Plakater i Bergen. Rapport på oppdrag fra

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plakater i Bergen. Rapport på oppdrag fra"

Transkript

1 Plakater i Bergen Rapport på oppdrag fra Utført av M-A-P, november

2 Forord Bergen er en by som tilbyr et mangfoldig og levende kulturtilbud av høy kvalitet både innen musikk og scenekunst. Markedsføring av kulturarrangement er på den ene siden et fag og på den andre siden en forutsetning og livsgrunnlaget for kunsten. Hensikten med å utvikle kunstuttrykk er delvis å formidle dette til et publikum, og for at det skal være mulig må det potensielle publikummet informeres om arrangementet for så å ta stilling til om de ønsker å delta. Det er i dag en rekke mulige måter å markedsføre kulturarrangement, og dette er i stadig utvikling. Det finnes elektroniske løsninger som ikke nødvendigvis koster mer enn tiden man bruker på å utforme og legge ut informasjon, og kostbare alternativer knyttet til annonsering av ulike slag. Plakaten har lenge vært et viktig bidrag i arbeidet med markedsføring av kulturarrangement, og det har lokalt i Bergen vært en varm potet da det har vært et stort ønske om bedre tilrettelegging for plakatopphenging i Bergen sentrum. Dette er et uttalt ønske blant medlemmene i både musikkorganisasjonen Brak og scenekunstorganisasjonen Proscen. De har tatt utfordringen og igangsatt et arbeid som har som utgangspunkt å sette fokus på temaet og finne løsninger for medlemmene sine. Første skritt på veien er denne rapporten som bygger på en spørreundersøkelse blant medlemmene i de respektive organisasjonene og research både knyttet til offentlige og private løsninger. I tillegg omfatter den et kart med mulige steder å henge plakater i Bergen sentrum, både på offentlige og private arenaer. Rapporten er utarbeidet av M-A-P (Management Administration Production) ved undertegnede. Spørsmål og innspill kan rettes til En stor takk rettes til alle som har besvart spørreundersøkelsen, til Kulturstyret ved leder Charlotte Spurkeland for godt samarbeid, og til Ramona Horn og Live Øra Danielsen for viktige bidrag til plakatkartet. Bergen, Inga Moen Danielsen M-A-P 2

3 Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Bakgrunn Om oppdragsgiverne Målsetting for rapporten Kort historikk Kapittel 2: Status Muligheter for plakatopphenging Lovlige plakatoppsettingspunkt Private plakatoppsettingspunkt Private arenaer Egne arenaer Alternative løsninger Kartlegging av dagens situasjon Respondentene Bruk av plakater som markedsføring Betydningen av plakater og øvrige markedsføringskanaler Betydningen av kommunens politikk Hvor henger plakatene? Utforming av plakater Samarbeid mellom aktørene Kapittel 3: Veien videre Innspill til videre arbeid Plakatskap Plakatvegger på Høyden Flere offentlige plakatoppsettingspunkt Digitale løsninger Plakatbyrå Offentlige plakatvegger Rådhusveggen Referanser Vedlegg Vedlegg I: Oversikt over lovlige plakatoppsettingssteder (2010) Vedlegg II: Resultater spørreundersøkelse Vedlegg III: Plakater i Bergen (kart over mulige steder å henge opp plakater) 3

4 Kapittel 1: Bakgrunn Om oppdragsgiverne Brak er interesseorganisasjonen for det rytmiske musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Brak driver landets første regionale kompetansesenter for rytmisk musikk, og skal bidra til å bedre og tilrettelegge rammebetingelser for musikkmiljøet. Visjonen er at regionen skal være et attraktivt sted å etablere seg og virke i, som aktør i musikknæringen. Brak har siden opprettelsen i 1997 fungert som kontaktpunkt, kompetansehevende organ og en hjelpende hånd for aktørene innen det rytmiske musikkmiljøet i regionen. Medlemsskap i Brak er gratis, det samme er alle tjenestene. Organisasjonen har i skrivende stund 889 aktive brukere. Proscen produsentenhet for scenekunst ble etablert i 2008 og er en interesse-/ nettverksorganisasjon og kompetansesenter for scenekunstfeltet på Vestlandet, med fokus på produsentleddet. Formålet er å bedre betingelsene for fri scenekunst gjennom rådgiving, veiledning og ytelse av produsenttjenester, samt som representant for hele feltet i offentlige forum. Proscen er organisert som medlemsorganisasjon, og medlemmene kan registrere seg gratis på hjemmesiden. I november 2010 har organisasjonen 373 aktive brukere. Målsetting for rapporten Rapporten er bestilt som resultat av at medlemmer i Brak og Proscen har ytret ønske om å sette fokus på vilkårene for markedsføring med plakater i Bergen. Hovedmålet med rapporten er å kartlegge dagens situasjon og se på løsninger som kan bedre situasjonen både med tanke på å få synliggjort kulturarrangementene og å bevare Bergen som en ren by uten forsøpling knyttet til plakater. Kort historikk Sommeren 2005 avholdt Samferdselsetaten i Bergen kommune et møte med Brak angående plakatoppsettingsplasser og renhold. Samferdselsdirektøren oppfordret på bakgrunn av møtet Kulturetaten til å kartlegge behov og fremme forslag om nye plakatplasser. Det var da 7 definerte steder hvor det var tillatt med plakatoppsetting. Det bør være en klar målsetting at nye plasser for oppsetting av plakater må være på plass til våren skriver Samferdselsdirektøren i sitt notat til Kulturdirektøren. Det ble på grunnlag av dette gjort en bestilling av Kulturdirektøren på et kartleggingsprosjekt som skulle gi svar på hvor mange og hvilke typer aktører som har behov for å informere via plakater, hvor i byen det er behov og forslag til løsninger på dette, organisering av arbeidet og estetikk. 4

5 Utredning om kulturplakater i Bergen ble levert av Ivar Chelsom Vogt i oktober 2005, og han oppsummerte følgende: - Det henges opp plakater for gjennomsnittlig 50 kulturarrangement i Bergen hver uke. - Det henges opp gjennomsnittlig 180 plakater per arrangement. - Kommunens syv lovlige plakatvegger/søyler dekker ikke dagens behov. - Det er behov for om lag 45 nye steder, spesielt i sentrum. I mars 2006 ble følgende tiltak avtalt mellom Brak og Samferdselsetaten i Bergen kommune: - Alle plakatvegger blir rengjort hver mandag mellom kl Det settes ut bosskorger ved hver plakatsøyle. Disse tømmes hver dag. - Plakater på busskur, anleggsgjerder, bosskorger, tele- og el-installasjoner blir fjernet umiddelbart. - Brak kontakter UiB, NHH og HiB mtp å sette opp plakattavler på deres områder. I samarbeid med Kulturstyret og NSU-Bergen (Norsk Studentunion) gikk Brak i dialog med Universitetet i Bergen for å se på muligheter for å få opp plakattavler på Universitetets eiendom. Det ble gjennomført to befaringer med Universitetets eiendomsavdeling, og det ble definert 15 aktuelle steder for plakatvegger knyttet til Universitetets eiendom. Plasseringene var vurdert med hensyn til spredning på fakultetene og hvor studentene ferdes, samt at de ikke skulle hindre adkomst eller medføre sjenanse. Dialogen med Eiendomsavdelingen var positiv, men ved skifte av ledere i studentorganisasjonene Kulturstyret og NSU-Bergen ved utgangen av 2006 ble saken ikke ferdigstilt, og resultatet av arbeidet var plakattavler ved Muséhagen og Realfagsbygget. I september 2006 sendte Bergen kommune ut brev til en rekke kulturaktører med informasjon om ulovlig opphengte plakater med beskjed om å fjerne plakatene. Dersom plakatene ikke ble fjernet ville kommunen gjøre dette og sende regningen til oppsetter. De maner til solidaritet mellom arrangørene ved å ikke henge mange plakater for samme arrangement eller henge over andres plakater. I mars 2007 trådte Forskrift om vedtekt for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering - aktiv bekjempelse av forsøpling av offentlige uterom, Bergen kommune, Hordaland i kraft. Nå skal kommunen ilegge bøter pålydende 500 kr i tråd med forskriften som igjen henviser til Forskrift om politivedtekt. Forskrift om politivedtekt, Bergen kommune, Hordaland. 19. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å spytte, kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall, tyggegummi eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. 4. å urinere. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 5

6 Siden da har lite konkret skjedd for å bedre plakatsituasjonen i Bergen. I dag kan man lese følgende på Bergen kommune sin hjemmeside: Overfylte bosspann, tilgrisede fortauer, løsfotreklame og ulovlig opphengte plakater, ødelegger byidyllen i Norges vakreste by Men det er ting på gang. Kulturstyret har igjen tatt opp tråden og prosjektet Plakater i Bergen ønsker å få satt fokus på temaet igjen, med et ønske om å finne gode løsninger for å markedsføre kulturarrangementene i byen på en måte som både treffer et bredt publikum, ivaretar de begrensede økonomiske rammene som arrangører og kunstnere har, og samtidig bidra til en skinnende by. Kapittel 2: Status Muligheter for plakatopphenging I november 2010 er antallet lovlige plakatoppsettingssteder i Bergen sentrum uendret siden utgangspunktet i En oppsummering av muligheter for å henge plakater i Bergen sentrum per dags dato følger for å definere utgangspunktet for aktørene. Lovlige plakatoppsettingspunkt Kommunen tilbyr syv lovlige plakatoppsettingspunkt (oversikt med kart vedlagt): 1. Kulvertnedgang. Byparken mot Olav Kyrres gate 2. Kulvertnedgang. Krysset Strandgaten/Torgalmenningen 3. Undergang. Danmarksplass ( i senter av undergang) 4. Undergang. Bystasjonen/Byparken 5. Undergang. Bystasjonen/V. Strømkai (2 stk) 6. Plakatsøyle. Inngang til Marken Private plakatoppsettingspunkt Det er flere private plakatoppsettingspunkt tilgjengelig uten krav om avtale. Eksempler på dette: 1. Det Akademiske Kvarter 2. Vektertorget 3. USF Verftet 6

7 Private arenaer Kaféer, utesteder, butikker, frisører, hoteller og andre private aktører kan tilby plass for plakater som de mener er interessant for sine kunder. Det er utarbeidet et kart over mulige steder å henge opp plakater i Bergen sentrum, hvor mange av disse er kartlagt. Kartet er vedlagt rapporten og vil finnes digitalt på og med mulighet for endringer, oppdateringer og tillegg. Egne arenaer Noen arrangører har egne fasader og private arenaer som kun benyttes til markedsføring med plakater. Eksempler på dette kan være: 1. Studio Bergen/Carte Blanche 2. Den Nationale Scene 3. Hulen 4. Logen Teater Alternative løsninger Det viser seg at det finnes effektive alternative løsninger som noen arrangører benytter seg av. Dette vil vi komme tilbake til under Hvor henger plakatene? i kapittel 2. Kartlegging av dagens situasjon Vi gjennomførte en spørreundersøkelse blant medlemmene i Brak og Proscen for å få kartlagt dagens situasjon. Undersøkelsen tok utgangspunkt i en del av de samme spørsmålene som undersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med rapporten i 2005 for å kunne lese utvikling og endring i tidsrommet. I tillegg ble det inkludert spørsmål som ble vurdert som aktuelle og relevante. Vi benyttet verktøyet Google Dokumenter for å gjennomføre undersøkelsen. Det ble avgitt 119 svar. Oppsummering av alle svarene er vedlagt rapporten, og utvalgte resultater vil kommenteres. Når det gjelder sammenligning mellom de to undersøkelsene er det noen momenter som er viktig å påpeke. Undersøkelsen retter seg denne gang mot både konsertarrangører og scenekunstfeltet, i tillegg til at artister/kunstnere og management/produsenter er inkludert i motsetning til den tidligere hvor konsertarrangører og -festivaler utelukkende var målgruppen. Dette medfører også at antallet besvarelser er betydelig større (119 i 2010 mot 34 i 2005), og mindre aktører er i større grad representert. Vi har også valgt å gjøre undersøkelsen anonym denne gangen for å gi rom for å besvare alle spørsmål helt ærlig. Dette vil gjøre at utfallet naturlig vil bli noe endret da det er ulike metoder innen de to feltene, og da behovene vil variere med størrelse og omfang. 7

8 Respondentene Utvalget representerer den faktiske situasjonen i Bergen på en god måte både når man vurderer antall aktører og arrangementsfrekvens, og fordelingen mellom musikk og scenekunst viser at 71% av respondentene arbeider med musikk og 28% med scenekunst. I tillegg arrangerer 7% møter/debatter, 11% kurs/seminar og 7% annet. Total prosentandel overstiger 100% da det var mulig å velge mer enn én avmerkningsboks, og noen aktører gjør ulike typer arrangementer. 43% av respondentene er arrangører, 34% er artister/kunstnere, 11% er management/produsenter, 9% er festivaler og 3% er annet. Halvparten av respondentene har under ti arrangementer i året, hvor de resterende har en relativt jevn fordeling mellom 10 og over 100 arrangementer i året. Studenter, voksne og kulturinteresserte utgjør den største andelen målgrupper, mens barn og ungdom eller alle også er representert. Bruk av plakater som markedsføring 97% av respondentene oppgir at de henger opp plakater for sine arrangementer. Det var ikke et svaralternativ i forrige undersøkelse å henge opp ingen plakater, så dette er et nytt resultat. 3% oppgir at de ikke henger opp noen plakater til sine arrangementer, og dette er med det aktuelle utvalget respondenter en logisk andel med tanke på arrangører av kurs/seminarer og lignende. For de resterende 97% henger den definitive hovedvekten opp mellom 1 og 200 plakater per arrangement. De større aktørene henger opp et større antall, inntil 5000 plakater. Ingen oppgir å henge opp over 5000 plakater for et arrangement. Organisering og økonomi Plakater utgjør fra 0 til 100 prosent av markedsføringsbudsjettene til respondentene. 55% anslår at det utgjør mellom 0-25 prosent av budsjettet, mens henholdsvis 17% angir prosent, 15% angir prosent og 11% angir prosent. Den største andelen som oppgir 0-25 prosent omfatter mest sannsynlig både de store aktørene som benytter dyre annonseringer i trykte og digitale medier, men også en del mindre aktører som lager billige plakater og hvor en avisannonse eller et banner vil utgjøre en betydelig sum av budsjettet. Plakatopphengingen er i liten grad betalt av aktørene. 9% oppgir at de har egne, betalte plakatopphengere, mens ingen benytter frilans plakatopphengere eller kjøper tjenesten av et selskap. 48% har egne, frivillige plakatopphengere, mens de resterende oppgir at de ikke har faste plakatopphengere eller at de gjør det selv. Det vanligste er å henge opp plakater for et arrangement 1-2 ganger i uken. 18% oppgir at de henger opp 3-6 ganger i uken. Dette er svært høy frekvens med tanke på størrelsen av Bergen sentrum og målgruppen. 8

9 Betydningen av plakater og øvrige markedsføringskanaler Det er en forventet endring i betydningen av plakater og øvrige markedsføringskanaler siden undersøkelsen i Grunnen til dette er sannsynligvis at nye kanaler har kommet til, og at informasjonsstrømmen de siste årene har vært økende og skjerper konkurransen knyttet til markedsføring. 64,5% av arrangørene oppga i 2005 at plakater var svært viktig for deres virksomhet, mens 29% av utvalget i 2010 ga plakatene svært stor betydning. 51% vurderer fremdeles plakatene som viktig, og det er ingen tvil om at plakater fremdeles er et ønsket og nødvendig verktøy for formidling av kulturarrangementer og -uttrykk. En rekke markedsføringskanaler ble vurdert av respondentene i begge undersøkelsene. På grunn av en rask utvikling de siste årene ble det gjort noen endringer i alternativene. Tilbakemeldingen gir oss følgende resultat (oppsummert): - Viktigheten av plakater har gått noe ned. - Betydningen av redaksjonell omtale, annonser i trykte medier, hjemmesider og epostlister er på tilsvarende nivå. - Annonser på internett, SMS-lister og sosiale medier kom inn som nye kategorier. De to førstnevnte har begge en jevnt fordelt betydning for respondentene, mens sosiale medier seiler opp som den aller viktigste av alle markedsføringskanalene. 70% definerer dette som svært viktig, 24% som viktig, 5% som ganske viktig, 1% som mindre viktig og ingen mener det ikke er viktig i det hele tatt. - Undersøkelsen ga også respondentene mulighet til å definere andre markedsføringskanaler, og her fremkommer den muntlige formidlingen som betydelig. 23 personer har definert dette under ulike formuleringer; Jungeltelegrafen, Venners venner, Word of mouth, Ordet på gaten, Jungeltrommen, Folkemunne, Via venner, Rykte, Sosiale, Muntlig invitasjon til alle man snakker med, P2P. Betydningen av kommunens politikk i 2005 spådde 68% at kommunens plakatpolitikk skulle ha innvirkning på deres aktivitetsnivå. Fem år senere angir 31% at det er tilfelle, mens 39% er usikre. Graden av usikkerhet har en naturlig forklaring i stor utskiftning i mange organisasjoner som arrangerer kultur da det baserer seg på frivillighet. Begrunnelsene som oppgis knyttet til påvirkningen er i stor grad at det er få steder å henge opp plakater, og at mange har mottatt bøter for å henge på ulovlige steder. I dag mener 58% at en strengere plakatpolitikk vil føre til at det generelle kulturtilbudet i Bergen blir dårligere, mens 77,5% mente dette i Når det gjelder kommunens syv lovlige plakatoppsettingspunkter svarte 55% av respondentene i 2005 at de kjente til disse, mens 45% ikke gjorde det. I 2010 differensierte vi ytterligere, og 36% svarte at de kjenner til de, 42% kjenner til noen og 21% kjenner ikke til de. Det kan synes som at den generelle kunnskapen om dette er på omtrent samme nivå. 73% svarer at plakatoppsettingspunktene ikke tilfredsstiller behovet (mot 74% i 2005), og begrunnelsene for dette er i hovedsak knyttet til at de er for små, for få og lokalisering. 9

10 I tillegg peker flere på at aktørene selv henger over hverandres plakater, og at spilleregler bør utvilkes eller styrkes. 91% sier at Bergen trenger flere plakatoppsettingspunkt, og 40% mener at det er behov for over 15 nye punkter. De sentrale områdene blir prioritert i forhold til ønske om nye punkter, med Høyden som det høyest prioriterte området. Det har vært en positiv utvikling knyttet til plakater på ulovlige steder. I 2005 svarte 6,5% at de ikke hengte noen plakater ulovlig, mens i 2010 er denne andelen økt til 33%. For øvrig er det jevn nedgang i antall plakater som henges ulovlig. Videre ser vi at 28% tar en kalkulert risiko ved å henge plakater på ulovlige steder. Hvor henger plakatene? På grunn av den pressede situasjonen har det vært viktig å kartlegge hvor plakatene henges for å kunne ta utgangspunkt i dagens situasjon for å vurdere forbedringspotensiale. Vi ser at av de syv lovlige stedene benyttes de av 83% av aktørene, med jevn spredning over alle punktene bortsett fra undergangen på Danmarksplass som er mindre brukt. 21% disponerer egne plakatoppsettingspunkt. Slike punkter er i stor grad knyttet til eget lokale. Alle som bruker plakater for markedsføring benytter private arenaer for plakatopphenging, så som kaféer, butikker, fakulteter etc. Dette har blitt viktigere, og viser at kulturaktørene har gjort et aktivt grep om situasjonen på egen hånd. Det nye Studentsenteret har også blitt en viktig arena for plakater for studentkulturen. Her har de tavler med regelverk for oppheng, og Det Akademiske Kvarter har en egen vegg. Det blir holdt orden på tavlene av en ansatt i NSO, og utgåtte og/eller plakater uten tillatelse blir tatt ned med jevne mellomrom. I tillegg har de hyller for programhefter og tidsskrifter som er forbeholdt studentorganisasjonene. I tillegg til dette og kommer allerede nevnte alternative løsninger. For arrangementer som har studenter som målgruppe kan aktuelle plakater i bokollektiv ha en viss funksjon. Det har også vært gjort stunts med levende plakater hvor medarbeidere fester plakater på kroppen og beveger seg rundt i Bergen sentrum. Dette kombineres ofte med flyers. Ellers finnes det eksempler på plakater blir hengt ut mot gaten i private vinduer. Dette er også ofte knyttet til studentboliger og kollektiv, og for at det skal fungere må leiligheten ligge på gateplan. 10 Plakater for BIT Teatergarasjen i vindu på Møhlenpris.

11 Plakater på flyttbare konstruksjoner er en løsning som ikke er nevnt i lovverket, og som kan diskuteres om bidrar til forsøpling eller ikke. Eksempler på dette kan være paller som står utenfor butikker eller andre lokaler, og som i seg selv er skjemmende. Plakater for Ricks på paller i Vaskerelven. Utforming av plakater En del av debatten knyttet til kulturplakater handler om det estetiske da plakatene utgjør en del av bybildet. Vi har derfor i undersøkelsen også kartlagt hva aktørene fokuserer på når de utformer plakatene. Oppsummert er det helt tydelig at estetikk og informasjon er de viktigste faktorene, mens fastlagt profil og kostnad har lavere prioritet. I tillegg blir størrelse, riktig budskap til målgruppen og samleverdi pekt på som andre faktorer i prosessen. Samarbeid mellom aktørene Det har vært fokus på samarbeid mellom aktørene i en årrekke, og Brak har hatt dette på agendaen i sine faste arrangørmøter jevnlig. Det er et uttalt ønske om å få til samarbeid som stanser plakatkrigen med spilleregler som alle følger. Det har vært et viktig bidrag som har fungert i perioder, men som stadig må følges opp på grunn av utskiftning i både ledelse og stab hos arrangørene, samt at det er svært mange aktører og umulig å samkjøre alle til enhver tid. Undersøkelsen viser likevel at det i utgangspunktet er stor grad av solidaritet og vilje til samarbeid hos aktørene. 90% svarer at de ikke fjerner plakater for konkurrerende arrangement, mens 28% innrømmer at de kan henge over plakater for konkurrerende arrangment. 53% mener det er mulig å lage uformelle regler for plakatopphenging, og i all hovedsak er dette speisifisert som begrensninger i antall plakater per plakatopphengingssted, og kjøreregler mot å henge over arrangement som ikke er avholdt. Problemstillingen knyttet til antall lovlige plakatopphengingssteder er her svært relevant da de aktuelle stedene ikke tilfredsstiller behovet selv om slike uformelle regler blir overholdt av aktørene. Dermed står vi igjen med en utfordring som krever at både Bergen kommune og kulturmiljøene selv må bidra til for å løse på en best mulig måte. 11

12 Kapittel 3: Veien videre Innspill til videre arbeid I det følgende vil jeg presentere igangsatt arbeid som kan videreføres, ideer som har vært diskutert uten å komme i mål, innspill fra miljøet gjennom spørreundersøkelsen, eksempler fra andre byer og egne refleksjoner knyttet til utfordringen. Målet er at dette skal danne et utgangspunkt for å arbeide videre med problemstilligen, og finne løsninger som er gjennomførbare og som ivaretar de ulike parters behov på en best mulig måte. Plakatskap Bergen studentråd er i dialog med Bergen kommune om låsbare plakatskap i forbeholdt studentarrangørene. Kulturstyret og Kvarteret står i spissen for arbeidet, og det vil gjennomføres en utredning om dette tiltaket før det presenteres for kommunen og eventuelt iverksettes. Det står på agendaen i januar Plakatvegger på Høyden Kulturstyret har fulgt opp arbeidet fra 2006 og opprettet ny kontakt med Universitet i Bergen. De vil sammen med Kvarteret legge frem et nytt forslag til steder på Høyden hvor det er ønskelig og hensiktsmessig med plakattavler. Dette arbeidet vil bli videreført av ny leder i Kulturstyret i Flere offentlige plakatoppsettingspunkt Det er en unison tilbakemelding fra respondentene at det er ønske om flere offentlige plakatoppsettingspunkt i Bergen. Det ytres ønske om et stort antall uten å være særlig spesifikk i forhold til hvor disse bør være plassert, og dette vurderes som et resultat av en generell følelse av håpløshet og behov for bedring. Et relevant poeng i forhold til vedlikehold og det estetiske aspektet er at det er en fordel om plakatoppsettingspunktene er beskyttet for regnvær og lyssatt. Dette kan både bidra til mindre forsøpling, samt at det kan gi heldige resultater om publikum kan ta plakatene i nærmere øyesyn i ly for regnet. I tillegg bør det opplyses tydelig om når oppsettingspunktene rengjøres da dette kommer frem av undersøkelsen at ikke er godt nok per dags dato. Informasjonen ligger ikke lett tilgjengelig på Bergen kommune sin hjemmeside eller i tilknytning til oppsettingspunktene, og dermed opplever mange aktører at punktene blir rengjort like etter at de har hengt opp plakater. Dette bidrar til en ukorrrekt opplevelse av å bli motarbeidet av kommunen. 12

13 Trollhättan, Sverige. Foto: Adrian Mitchell 13

14 Digitale løsninger Som andre løsninger enn papirplakater er digitale løsninger et omtalt tema, men det understrekes at det ikke kan erstatte papirplakatene. På spørsmål om dette i spørreundersøkelsen blir ulike modeller presentert i korte trekk: - Elektroniske tavler med kveldens/ukens hendelser. - Arrangementsportal på internett som tillater mer enn bare tekst, og som kan kobles opp til digitale skjermer i bybildet. - Digitale plakater på skjermer. - Prosjektorer på nakne vegger. Gratis og med like lang visningstid for hver plakat. Plakatbyrå Spørsmålet om et plakatbyrå har vært aktuell i en årrekke, men det har ikke blitt presentert en konkret og praktisk løsning på dette lokalt i Bergen. Likevel har aktørene innen musikk og scenekunst en formening om at dette kan eller ikke kan være en løsning, og i 2005 sa 35,5% at det hadde vært mulig, 35,5% mente at det ikke var mulig og 29% visste ikke. I dag er andelen usikre økt til 42%, mens fordelingen mellom de som tror på det og ikke tror på det er fremdeles helt likestilt på 27%. Et plakatbyrå som skal ha en effekt på utfordringen med for få lovlige plakatoppsettingspunkt og overhenging av plakater fordrer nærmest monopol på plakatopphenging. Det kunne spart aktørene for kostnader knyttet til store opplag plakater og arbeidstid da det ikke ville vært nødvendig å henge opp plakater med hyppig frekvens, men det ville samtidig påløpt en ny kostnad for opphenging for de som ikke allerede betaler for dette. Det måtte også blitt lagt til rette for slik aktivitet, og dette vil henge tett sammen med andre mulige tiltak for å forbedre situasjonen. Et eksempel på plakatbyrå kan være ALIVE i Sveits som disponerer offentlige og private søyler, vegger, skap og søppelkasser til plakater i tillegg til løsninger for flyers og annen markedsføring. De tilbyr pakker for kulturaktører tilpasset behov og økonomi, og sørger for at alt til enhver tid er oppdatert og ryddig. I bybildet er dette de eneste kulturplakatene som presenteres, mens studentkulturen i stor grad er begrenset til universitetsområdene. Eksempler på plakater presentert av Alive Media i Zurich, Sveits. Til venstre og på neste side. 14

15 Zurich, Sveits Offentlige plakatvegger Et forslag til offentlig finansiert tiltak som ivaretar de ulike parters behov og publikums brukervennlighet kunne vært offentlige plakatvegger som administreres og oppdateres av kommunen. Med sentrale og godt tilpassede beliggenheter (eksempelvis ved togstasjonen, i forbindelse med Torgalmenningen og på Høyden), og uten tillatelse for å henge opp selv kunne det blitt både god opplysning og originale estetiske uttrykk som utgjør et mangfold av farger, fasonger og grafisk design samtidig som det ivaretar profilen til aktørene og gir publikum et visuelt inntrykk av det kunstneriske uttrykket. 15

16 Da kommunen allerede bruker ressurser på rengjøring av de eksisterende plakatoppsettingspunktene kunne dette vært en svært effektiv løsning som gir et godt tilbud til aktørene og forebygger plakatkrig på de aktuelle veggene. Løsningen forutsetter innlevering av plakater (et eksemplar per vegg) innen en gitt tid i forhold til regulerte tider for opphenging. Eksempelbilde fra Rådhusveggen I dag kan det søkes om tillatelse for å henge store bannere på rådhusveggen mot Festplassen. Dette er en helt fantastisk mulighet for profilering, men forutsetter godkjenning og finansiering av materialet. Det Akademiske Kvarter benyttet projeksjon på veggen som gjorde løsningen billigere, men som hadde utfordringer knyttet til dagslys og nedbør. Rådhusveggen er en arena mange aktører er opptatt av da den når et så stort publikum og gir en opplevelse av å være offisielt. Dette kan også være en aktuell arena å diskutere for løsninger som omfatter et større mangfold av byens kulturaktører. Bergen er en betydelig kulturby i Nordisk sammenheng, og vi har sett et godt samarbeid mellom både kulturaktørene selv og det offentlige de siste årene. Spørsmålet om plakater i offentlig rom handler i stor grad også om publikum, og det er et viktig skritt videre for å være et foregangseksempel for seriøse kulturbyer. 16

17 Referanser Utredning om kulturplakater i Bergen, Ivar Chelsom Vogt (oktober 2005) Bergen kommune: Alive Media: Vedlegg Vedlegg I: Oversikt over lovlige plakatoppsettingssteder (2010) Vedlegg II: Resultater spørreundersøkelse Vedlegg III: Plakater i Bergen (kart over mulige steder å henge opp plakater) 17

Det er mulig å velge mer enn én avmerkingsboks. Den totale prosenten kan derfor bli mer enn 100%.

Det er mulig å velge mer enn én avmerkingsboks. Den totale prosenten kan derfor bli mer enn 100%. Vedlegg til rapporten Plakater i Bergen Oppsummering av svar på spørreundersøkelse. Totalt 119 besvarelser. Type aktør Festival 11 9% Arrangør 51 43% Artist / Kunstner 40 34% Management / Produsent 13

Detaljer

Forskrift om politivedtekt for Åsnes kommune

Forskrift om politivedtekt for Åsnes kommune Forskrift om politivedtekt for Åsnes kommune Politidirektoratet har stadfestet politivedtekt for Åsnes kommune 01.07.2003 Vedtekten lyder: Kapittel I Alminnelige bestemmelser 1 Offentlig sted Med offentlig

Detaljer

Endringer med fet skrift, fjernet tekst markert med overstryking og grå skrift

Endringer med fet skrift, fjernet tekst markert med overstryking og grå skrift Utkast til nye politivedtekter, Skjervøy kommune Endringer med fet skrift, fjernet tekst markert med overstryking og grå skrift Fastsatt av Skjervøy kommunestyre DAG, MÅNED ÅR med hjemmel i lov av 4. august

Detaljer

Politivedtekt for Andebu kommune Forskrift hjemlet i Politiloven 14.

Politivedtekt for Andebu kommune Forskrift hjemlet i Politiloven 14. Politivedtekt for Andebu kommune Forskrift hjemlet i Politiloven 14. Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l.,

Detaljer

A3 50x70 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Husk tydelig info på plakaten, og bruk format A3 eller 50X70 Organiser det slik at plakatene blir hengt opp i alle aktuelle områder. Bruk plakatkartet til

Detaljer

POLITIVEDTEKT LARDAL KOMMUNE

POLITIVEDTEKT LARDAL KOMMUNE FORSLAG TIL POLITIVEDTEKT FOR LARDAL KOMMUNE INNHOLD KAPITTEL 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Offentlig sted 1-2 Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn KAPITTEL 2 Orden på offentlig sted

Detaljer

Steinkjer kommune Forskrift om politivedtekt. Gjeldende fra 30.06.2001

Steinkjer kommune Forskrift om politivedtekt. Gjeldende fra 30.06.2001 Steinkjer kommune Forskrift om politivedtekt Gjeldende fra 30.06.2001 Fastsatt av Steinkjer kommunestyre 10.01.2001 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet 14. Stadfestet av Justis- og politidepartementet

Detaljer

Forskrift om politivedtekt, Molde kommune, Møre og Romsdal. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser. Kapittel II. Orden på offentlig sted

Forskrift om politivedtekt, Molde kommune, Møre og Romsdal. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser. Kapittel II. Orden på offentlig sted Forskrift om politivedtekt, Molde kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Molde kommunestyre 6. februar 1997 Gitt med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet 14 og lov av 4. juli 2003 nr 74 om

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

POLITIVEDTEKTER FOR KONGSVINGER KOMMUNE

POLITIVEDTEKTER FOR KONGSVINGER KOMMUNE POLITIVEDTEKTER FOR KONGSVINGER KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 02.09.1999 Stadfestet av Justis- og politidepartementet 23.02.2000 Kapittel I, Alminnelige bestemmelser 2 1, Offentlig sted Med offentlig

Detaljer

FORSKRIFT OM POLITIVEDTEKT FOR FAUSKE KOMMUNE

FORSKRIFT OM POLITIVEDTEKT FOR FAUSKE KOMMUNE FORSKRIFT OM POLITIVEDTEKT FOR FAUSKE KOMMUNE Fastsatt av Fauske kommunestyre 10. desember 1997 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiets 14. Stadfestet av Justis- og politidepartementet

Detaljer

Politivedtekter. Valgfritt

Politivedtekter. Valgfritt Politivedtekter IHjemmel: lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet 14. Vedtatt dato: 16. juni 1998. Vedtaksorgan: Kongsberg kommunestyre. Endringsdato: 13. juni 2000. Stadfestet dato: 19. september 2000.

Detaljer

POLITIVEDTEKT FOR OPPDAL KOMMUNE

POLITIVEDTEKT FOR OPPDAL KOMMUNE POLITIVEDTEKT FOR OPPDAL KOMMUNE Godkjent av Oppdal kommunestyre den 3.februar 2010 med hjemmel i Lov av 4.august 1995 nr. 53 ( Politiloven ) 14. Stadfestet av Politidirektoratet den 31.08.2010. Kapittel

Detaljer

Forslag til endret. Politivedtekt for Sørum kommune i Akershus fylke

Forslag til endret. Politivedtekt for Sørum kommune i Akershus fylke Forslag til endret Politivedtekt for Sørum kommune i Akershus fylke 1 Vedtatt av Sørum kommunestyre 14.06.2000 i sak 0043/00. Stadfestet av Justis- og politidepartementet 22.09.2000. Erstatter tidligere

Detaljer

Forskrift om politivedtekt, Rennebu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om politivedtekt, Rennebu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om politivedtekt, Rennebu kommune, Sør-Trøndelag Kapitteloversikt: Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser Kapittel 2 Orden på offentlig sted Kapittel 3 Sikring av ferdselen Kapittel 4 Renhold på

Detaljer

KAPITTEL I. Alminnelige bestemmelser. KAPITTEL II. Orden på offentlig sted. Vedtekten lyder:

KAPITTEL I. Alminnelige bestemmelser. KAPITTEL II. Orden på offentlig sted. Vedtekten lyder: 1 Forskrift om politivedtekt for Porsgrunn kommune 2001 Politidirektoratet stadfester med noen endringer vedtak av Porsgrunn bystyre 21. juni 2001, jf. vedtak av 16. juni 1999 om ny politivedtekt for Porsgrunn

Detaljer

Modul 6 Organisering av PR-arbeidet

Modul 6 Organisering av PR-arbeidet Modul 6 Organisering av PR-arbeidet I modul 6 bruker vi et plandokument og arbeidet med dette som den røde tråden gjennom hele denne modulen. Hva, for hvem, hvorfor og hvordan. Profil, budskap og virkemidler.

Detaljer

Velkommen! Kulturarrangement og festivalar

Velkommen! Kulturarrangement og festivalar Velkommen! Kulturarrangement og festivalar 10:15 11:00 Ide og konseptutvikling 11:00 11:30 Pause med kaffi & frukt Utsjekk av rom 11:30 12:30 Arrangementsteknikk, gjennomføring og evaluering Stikkord for

Detaljer

Utkast til ny politivedtekt for Andebu kommune Forskrift hjemlet i Politiloven 14.

Utkast til ny politivedtekt for Andebu kommune Forskrift hjemlet i Politiloven 14. Andebu formannskaps forslag Utkast til ny politivedtekt for Andebu kommune Forskrift hjemlet i Politiloven 14. Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser 1-1 Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei,

Detaljer

Politivedtekter. y3ci. /(f/ s 4t. Forslag til nye. for. Flesberg kommune, Buskerud fylke. Kapittel I Alminnelige bestemmelser

Politivedtekter. y3ci. /(f/ s 4t. Forslag til nye. for. Flesberg kommune, Buskerud fylke. Kapittel I Alminnelige bestemmelser /(f/ s 4t y3ci P4O 1/j0t Forslag til nye Politivedtekter for Flesberg kommune, Buskerud fylke Kapittel I Alminnelige bestemmelser I Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunderfortau,

Detaljer

VEDTEKTER FOR BRAK. Oppdatert 30.04.2014

VEDTEKTER FOR BRAK. Oppdatert 30.04.2014 VEDTEKTER FOR BRAK Oppdatert 30.04.2014 Kap 1: Formål og innledning 1 Navn og stiftelse Organisasjonens navn er Brak. Brak ble konstituert 17.09.03. Organisasjonen ble opprinnelig startet 27.11.1996 under

Detaljer

Bymiljøetaten, Divisjon trafikk arbeider for at Oslo skal være en trafikksikker og miljøvennlig by.

Bymiljøetaten, Divisjon trafikk arbeider for at Oslo skal være en trafikksikker og miljøvennlig by. Bymiljøetaten, Divisjon trafikk arbeider for at Oslo skal være en trafikksikker og miljøvennlig by. Vi prioriterer. Økt fremkommelighet for prioriterte brukergrupper. Myke trafikanter Utrykningskjøretøy

Detaljer

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser. Kapittel II. Orden på offentlig sted

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser. Kapittel II. Orden på offentlig sted Forskrift om politivedtekt, Tromsø kommune, Troms. Fastsatt av Tromsø kommunestyre 26. november 1997 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet 14. Stadfestet av Justis- og politidepartementet

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT Vekterordningen. Gjennomføring og resultater i perioden 18. mai 2007-1. april 2008.

EVALUERINGSRAPPORT Vekterordningen. Gjennomføring og resultater i perioden 18. mai 2007-1. april 2008. EVALUERINGSRAPPORT Vekterordningen. Gjennomføring og resultater i perioden 18. mai 2007-1. april 2008. BAKGRUNN Bergen kommune ved Samferdselsetaten har som forsøksordning i perioden 1. mars 2007 til 31.

Detaljer

KVARTERSTYREMØTE SAKSPAPIRER

KVARTERSTYREMØTE SAKSPAPIRER KVARTERSTYREMØTE SAKSPAPIRER Møtenummer 34-11 Oppfølging fra forrige møte Internansvarlig Internfestopplegg PR-Ansvarlig Sommerkvarterets lønnskostnader Orienteringer 1. LEDER Levert svar på høring og

Detaljer

Politivedtekter for Sandnes tillegg av forskrift om hundehold

Politivedtekter for Sandnes tillegg av forskrift om hundehold Politivedtekter for Sandnes tillegg av forskrift om hundehold Politivedtektene er vedtatt av Sandnes bystyre 17.9.02, godkjent av politidirektoratet 14.5.03, i kraft 15.6.03, med endringene vedtatt av

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Vår dato 99/3488/she/327.1 01/03064 407 20.09.2001

Deres ref. Vår ref. Vår dato 99/3488/she/327.1 01/03064 407 20.09.2001 Fylkesmannen i Telemark Statens hus 3708 SKIEN Deres ref. Vår ref. Vår dato 99/3488/she/327.1 01/03064 407 20.09.2001 Forskrift om ny politivedtekt for Porsgrunn kommune Politidirektoratet stadfester med

Detaljer

POLITIVEDTEKT FOR OPPDAL KOMMUNE

POLITIVEDTEKT FOR OPPDAL KOMMUNE POLITIVEDTEKT FOR OPPDAL KOMMUNE Fastsatt av Oppdal kommunestyre... med hjemmel i Lov av 4.august 1995 nr. 53 ( Politiloven ) 14. Stadfestet av Politidirektoratet... Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Forslag til ny politivedtekt for Stavanger

Forslag til ny politivedtekt for Stavanger Fax 27 Feb 2009 11:21 POQ1/0OB Forslag til ny politivedtekt for Stavanger L " / _.^^ c^a^-- Kapittel I. Alminnelige bestemmelser 1 Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau»

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Forslag til endring av politivedtektene sendes ut på høring med høringsfrist 3 måneder fra utsending.

Forslag til endring av politivedtektene sendes ut på høring med høringsfrist 3 måneder fra utsending. Side 1 av 21 Tjøme kommune JournalpostID: 13/13267 Saksbehandler: Johnny Steinsvåg, telefon: 33 06 78 52 Helse og velferd Endring av forskrift om politivedtekt for Tjøme kommune Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

KVARTERSTYREMØTE SAKSPAPIRER

KVARTERSTYREMØTE SAKSPAPIRER KVARTERSTYREMØTE SAKSPAPIRER Møtenummer 32-11 Oppfølging fra forrige møte Eksternansvarlig Julekort Internansvarlig Årsfestinvitasjon Administrasjonen Mobildekning i Tivoli PR-Ansvarlig Sommerkvarterets

Detaljer

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid Studentliv - Kurs i Kommunikasjon

Detaljer

Barriere- og omdømmeundersøkelse. Gjennomført for Festspillene i Bergen April 2010

Barriere- og omdømmeundersøkelse. Gjennomført for Festspillene i Bergen April 2010 Barriere- og omdømmeundersøkelse Gjennomført for Festspillene i Bergen April 20 Bakgrunn Formål Kartlegge omdømmet til Festspillene i Bergen, samt barrierer for IKKE å delta, samt hva som skal til for

Detaljer

Politivedtekt for Oslo politidistrikt

Politivedtekt for Oslo politidistrikt Politivedtekt for Oslo politidistrikt Av 06.07.2007 Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Offentlig sted Med offentlig sted forstås ethvert sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig

Detaljer

UiOs regler for studentforeningers PR og markedsføringsarbeid

UiOs regler for studentforeningers PR og markedsføringsarbeid UiOs regler for studentforeningers PR og markedsføringsarbeid Artikkelen er skrevet av Christian Frey Dahl i Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Arrangementshåndbok for utendørsarrangementer i Skien kommune

Arrangementshåndbok for utendørsarrangementer i Skien kommune Arrangementshåndbok for utendørsarrangementer i Skien kommune 1 Innholdsfortegnelse Velkommen til Skien... 3 Beskrivelse... 3 Søknadsprosessen... 3 Små arrangementer... 3 Større arrangementer... 3 Arealer

Detaljer

STILLINGSBESKRIVELSER FOR VERVENE I LINJESTYRET FOR KULTUR OG LEDELSE. Sist revidert 30.03.11

STILLINGSBESKRIVELSER FOR VERVENE I LINJESTYRET FOR KULTUR OG LEDELSE. Sist revidert 30.03.11 STILLINGSBESKRIVELSER FOR VERVENE I LINJESTYRET FOR KULTUR OG LEDELSE. Sist revidert 30.03.11 LEDER Mål og planer Leder i linjeforeningen Kultur og ledelse har det overordnede ansvar for aktiviteter, fremdriftsplaner

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000521 : E: 223 C35 : Liv M.R. Pedersen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 24.01.2011 12/11 VEDR. SØKNAD

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Politivedtekter for Rælingen kommune Vedtatt av kommunestyret XX/XX.2014 i sak XX/14

Politivedtekter for Rælingen kommune Vedtatt av kommunestyret XX/XX.2014 i sak XX/14 Politivedtekter for Rælingen kommune Vedtatt av kommunestyret XX/XX.2014 i sak XX/14 Kapittel I Alminnelige bestemmelser. 1-1. Offentlig sted. Med offentlig sted forstås ett hvert sted som er alminnelig

Detaljer

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM POLITIVEDTEKT NEDRE EIKER KOMMUNE

FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM POLITIVEDTEKT NEDRE EIKER KOMMUNE FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM POLITIVEDTEKT NEDRE EIKER KOMMUNE KAPITTEL 1: ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg eller lignende,

Detaljer

Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo

Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo 1) Registrering av studentforeninger Studentforeninger ved Universitetet i Oslo (UiO) skal være registrert i henhold

Detaljer

BOLIGREGLEMENTET. Studentsamskipnaden i Bergen, SiB Bolig

BOLIGREGLEMENTET. Studentsamskipnaden i Bergen, SiB Bolig BOLIGREGLEMENTET, SiB Bolig KAPITTEL 1: INNLEDNING Dette reglement omhandler boliger eiet og drevet av (SiB), og regulerer forhold som ikke er omtalt i leieavtalen. Reglementet er et tillegg til leieavtalen.

Detaljer

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser Forskrift om politivedtekt, Bergen kommune, Hordaland. Fastsatt av Bergen kommunestyre 22. februar 1999 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet 14. Stadfestet av Justis- og politidepartementet

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Handlingsplan for Kvarteret HØSTSEMESTERET 2015

Handlingsplan for Kvarteret HØSTSEMESTERET 2015 Handlingsplan for Kvarteret HØSTSEMESTERET 2015 OM HANDLINGSPLANEN Generalforsamlingen vedtok høsten 2014 en langsiktig strategi for perioden 2015-2017. Denne ligger til grunn for alt arbeidet som foregår

Detaljer

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Kommunekonferansen Politikk og Plan Oppdal, 30. januar 2015 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og

Detaljer

Saksbehandler: Ann Magritt Bekink Arkivsaksnr.: 15/2136-4 Dato: 27.04.16 EVALUERING AV 2-ÅRS PRØVEPERIODE MED GRAFFITI OG GATEKUNST

Saksbehandler: Ann Magritt Bekink Arkivsaksnr.: 15/2136-4 Dato: 27.04.16 EVALUERING AV 2-ÅRS PRØVEPERIODE MED GRAFFITI OG GATEKUNST DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ann Magritt Bekink Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/2136-4 Dato: 27.04.16 EVALUERING AV 2-ÅRS PRØVEPERIODE MED GRAFFITI OG GATEKUNST â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR

Detaljer

Markedsføring og pressearbeid. Markedsføringen. Plandokument. Modul 2 Markedsføringsplan

Markedsføring og pressearbeid. Markedsføringen. Plandokument. Modul 2 Markedsføringsplan Markedsføring og pressearbeid Modul 2 Markedsføringsplan 1 Markedsføringen Hva er markedsføring for dere? Hva gjør dere? Hvordan forbereder dere markedsføringen? Suksesshistorier Katastrofehistorier 2

Detaljer

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i. Emballasje fra Foodgarage. Foto/design: Scandinavian Design Group. Valg av emballasje kan være avgjørende for om salget av nettopp ditt produkt blir en suksess eller ikke. Det er emballasjen som kommuniserer

Detaljer

Markedsføring av gullkjøp - orienteringsbrev til bransjen

Markedsføring av gullkjøp - orienteringsbrev til bransjen Etter adresseliste Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 12/1197-1 06.07.2012 Saksbehandler: Simen Grønn Kleveland Dir.tlf: 46 81 80 63 Markedsføring av gullkjøp - orienteringsbrev til bransjen 1. Innledning

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er:

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er: Forord Oppland fylkesbibliotek gjennomførte våren 2009 en spørreundersøkelse om kompetansebehovet blant fylkets bibliotekansatte. Det ble skrevet en kompetanseutviklingsplan og satt i gang kompetansehevende

Detaljer

Kravspesifikasjon. Telling /Registrering av tagging 2012-2014 74-BYM-2012

Kravspesifikasjon. Telling /Registrering av tagging 2012-2014 74-BYM-2012 Kravspesifikasjon Telling /Registrering av tagging 2012-2014 74-BYM-2012 Side 1 av 6 1. Historikk Tagging har siden midten på 1980-tallet vært en stor utfordring for Oslo kommune. Et av hovedproblemene

Detaljer

Handlingsplan for Kvarteret VÅRSEMESTERET 2015

Handlingsplan for Kvarteret VÅRSEMESTERET 2015 Handlingsplan for Kvarteret VÅRSEMESTERET 2015 OM HANDLINGSPLANEN Generalforsamlingen vedtok høsten 2011 en langsiktig strategi for perioden 2011-2015. For perioden 2015-2017 vedtar Generalforsamlingen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

ØSBL Ordensregler vedtatt på Generalforsamlingen 17.04.2013 ORDENSREGLER FOR ØVRE SOGN BORETTSLAG ( ØSBL )

ØSBL Ordensregler vedtatt på Generalforsamlingen 17.04.2013 ORDENSREGLER FOR ØVRE SOGN BORETTSLAG ( ØSBL ) ORDENSREGLER FOR ØVRE SOGN BORETTSLAG ( ØSBL ) Opprinnelig vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 21. november 1991 med senere endringer, senest endret på generalforsamling 17.04.2013. 1. ORDENSREGLENE

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner.

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner. Retningslinjer for tilskuddsordningen for tverrfaglige tiltak Del 1 Retningslinjer for søknad 1 Om ordningen / formål for ordningen Ordningen for Tverrfaglige tiltak har som formål å fange opp tiltak og

Detaljer

Enalyzer Norge. Nice to know - ESS

Enalyzer Norge. Nice to know - ESS Enalyzer Norge Nice to know - ESS Oversikt Generelle tanker omkring spørsmålsformulering Typiske utfordringer ved de forskjellige spørsmålstyper Typiske utfordringer i lanseringsdelen Husk at folk gjør

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet KARMØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 21.04.2009 Tid : Kl. 16.00 17.40 Funksjon Navn Parti Fremmøte Medlem Thorsen Bente FrP Medlem Rovik Eli M. FrP Medlem Endresen

Detaljer

SLUTTRAPPORT. AksjeNorge-dagen 2007. Prosjektnummer 178932. (0) Resultatsammendrag. Side 1

SLUTTRAPPORT. AksjeNorge-dagen 2007. Prosjektnummer 178932. (0) Resultatsammendrag. Side 1 SLUTTRAPPORT AksjeNorge-dagen 2007 Prosjektnummer 178932 (0) Resultatsammendrag AksjeNorge-dagen er stiftelsen AksjeNorges landsdekkende, årlige seminarer om aksjer, fond og aksjemarked. Det er arenaen

Detaljer

Gjeldende forskrift om politivedtekt, Kvalsund kommune, Finnmark. Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. Kapittel 2. Orden på offentlig sted

Gjeldende forskrift om politivedtekt, Kvalsund kommune, Finnmark. Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. Kapittel 2. Orden på offentlig sted Gjeldende forskrift om politivedtekt, Kvalsund kommune, Finnmark. Sist revidert i Kvalsund kommunestyre 16.02.1967. 1 Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser Med offentlig sted forstås i denne vedtekt gate,

Detaljer

I tillegg har Kulturstyrets leder Sigrid Mæhle Grimsrud vært med på en del møter etter invitasjon, for å orientere om Kulturstyrets bevillinger.

I tillegg har Kulturstyrets leder Sigrid Mæhle Grimsrud vært med på en del møter etter invitasjon, for å orientere om Kulturstyrets bevillinger. ÅRSRAPPORT Studenthovedstaden 2014 Studenthovedstaden Studenthovedstaden ble konstituert 19. september 2011. I utgangspunktet var det leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT), formand på Det Norske

Detaljer

Universitetets fadderordning 2015 Sponsorpakker

Universitetets fadderordning 2015 Sponsorpakker Universitetets fadderordning 2015 Sponsorpakker Om Fadderordningen Fadderuken er et årlig arrangement som tar imot både nye og eksisterende studenter ved Universitetet i Stavanger. I starten av august

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

STYRKING AV LÆRINGSMILJØET

STYRKING AV LÆRINGSMILJØET STYRKING AV LÆRINGSMILJØET HANDLINGSPLAN 2016 2019 // UNIVERSITETET I BERGEN STUDIEADMINISTRATIV AVDELING HANDLINGSPLAN FOR STYRKING AV LÆRINGSMILJØET 2016 2019 STUDIEADMINISTRATIV AVDELING 2 DET SKAL

Detaljer

Levanger sentrum 1999-2000. prosjektleder

Levanger sentrum 1999-2000. prosjektleder Levanger kommune prosjektrapport "Planlegging for alle" Levanger sentrum 1999-2000 Bente Nygård Rinnan prosjektleder Kartlegging og forslag til planløsning for Levanger sentrum 1999-2001 1. VISJON 2. HOVEDMÅL

Detaljer

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 1 Samstemt! spiller videre Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Facebookstrategi Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Innhold ønsker å nå med kommunikasjonen. Hvis vi skal få likes til Facebooksiden

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Forslagsstiller: Berit Hartveit Forslaget er utarbeidet i dialog med følgende kunstnere med atelier i Møllendalsveien 17: Arne Bakke, Hilde Skjeggestad,

Detaljer

Oppstart av Bondens marked i Drammen

Oppstart av Bondens marked i Drammen Oppstart av Bondens marked i Drammen Drammen, 13.10.2006 Bente Aksnes Kort om Bondens marked Bak Bondens marked i Norge står Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, OIKOS, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Detaljer