TILBAKESTRØMSSIKRING

Transkript

1 TILBAKESTRØMSSIKRING Pdel 2: praksis og tvilstilfeller, og spørsmål fra deltakerne Fredrik Ording Dagskurs tilbakestrømssikring, Norsk Vann. Fredrik Ording

2 Går vi «inn i bygningen»? Mange vil foreslå å sette «felles» sikring ved hovedstoppekran «På eksisterende bygning, er det tilstrekkelig å sette en kategori 4-ventil (BA) på hovedinntaket? Det er vanskelig å komme til og få oversikt og montere rundt omkring inne i bygningen.» Vannverkseier har Ikke «hjemmel» lenger enn til hovedstoppekran/vannmåler. NVs styringsgruppe for forsjektet ønsket ikke å fokusere på dette, men heller å legge vekt på generell informasjon. Manglende sikring i bygning utløser krav om strengere sikring ved hovedstoppekran. Slike tilfeller er håndtert i standardens kapittel 8

3 Boliger. Hvor strenge skal vi være? - Begynn gradvis, f.eks. ved å innføre krav for nye boliger men ikke for eksisterende. - Ettermontering i eksisterende boliger kan gjøres ifm. montering av vannmåler. - Må sikre mot ekspansjon i bereder. - Hva med risikoinstallasjoner (slangekran, basseng, boblebad )? Foredragsholderen har valgt å nedprioritere dette så lenge det finnes «nok å arbeide med» hos nærings- og institusjonsabonnenter.

4

5 Tilbakestrømssikring (og vannmåler) i tilkoblingskum? Hvis kommunen installerer tbss her, vil den bli kommunens ansvar Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

6 Kategori 5. omfatter alt fra kloakk til vann fra privat borebrønn! - Lempe på krav når sikring monteres utendørs, i kum e.l., ettersom sikringen da ikke vil være sikret mot forurensning i luft, mot frost og oversvømmelse osv. - Lempe på krav av «rimelighetsgrunner» (kost/nytte) - Differensiere mellom ny og eksisterende installasjon (typisk: avløpspumpestasjoner) - Prosjektets styringsgruppe ønsket ikke noen anbefalinger om generell senkning av kravene i forhold til NS-EN I praksis vil det likevel skje svært ofte at kommunen ser seg nødt til å lempe på kravene, særlig i kat. 5. Kommunen har rett til dette, standarden er ikke bindende.

7 Sprinkleranleggene er levert med en slags «ventil», og leverandøren mener at denne holder ved tilbakeslag. Stemmer dette? Eller er det behov for etablering av tilbakeslagssikring? Sprinklerventiler oppfyller ikke kravene til virkemåte m.m. som er angitt i NS-EN Sprinklerbransjen har ikke vært interessert i å sette seg inn i dette. Færre sprinkleranlegg og større bruk av lokale bassenger (med pumpe) gjør at denne problemstillingen er mindre interessant i mange andre land.

8 Eksempler på sertifisering, godkjenning eller egenerklæring av at produkt oppfyller standardens krav.

9

10 «For helseinstitusjon der vannforsyning til enhver tid er kritisk foreslo leverandøren å montere to parallelle BAventiler rett etter inntak (vannmåler). Er dette en grei løsning?» Parallelle sikringer ved inntak er en god ide for å oppnå sikkerhet. Men husk: det skal primært sikres ved de enkelte tappesteder (eller grupper av tappesteder) bygningen!

11 En landbrukskommune der alle landbrukseiendommene med drift har fått pålegg om installering av tilbakeslagsventil i kat. 4. Spørsmål som har dukket opp her er: «Hvorfor kan vi ikke ha ordning der vi monterer en ny tilbakeslagsventil i kat. 2 hvert år, (årlig utskifting m/montering ca. kr. 1200)? Dette vil være billigere enn kjøp av ventil i kat. 4 med krav om årlig kontroll, (ca for ventil og årlig kontroll kr. 1500).» - I prinsippet (dvs. i henhold til standarden) ikke aktuelt. - Samtidig kan det ikke nektes for at årlig kontroll er kostbart for små aktører/installasjoner - Landbruk kan for øvrig være inntil kat. 5

12 Kommunen har ca. 80 stk. landbrukseiendommer som har krav om montering av tilbakeslagsventil. Kommunen er liten og vi har avgrensede ressurser på VA-avdelingen. De fleste har inngått avtale med rørlegger om årlig kontroll men vi har ingen garanti for at vi får tilsendt årlige rapporter. Hvordan bør kommunen følge opp dersom vi ikke får tilbakemelding, rutiner/systemer?? Få kommuner engasjerer seg i dette. Bygningseier/abonnent er ansvarlig for kontroll og vedlikehold. Foredragsholderen mener at dette er parallelt til oljeavskillere o.l. hos avløpsabonnenter. (Viser også til diskusjon på kurset.)

13 Lurer litt på punkt 4.4 i revidert VA- miljøblad 61. Der det står at vannmåler med innebygd tilbakeslagsventil kan benyttes ved innvendig hovedstoppekran. Er da tilbakeslagssikringen kontrollerbar? Er ikke det et krav til en EA- modul? Er det noen spesielle momenter som gjør at man kan godkjenne en løsning med denne typen vannmålere? Gjelder dette på spesifikke anlegg bør dette kanskje tydeliggjøres? Innebygd tilbakeslagsventil i vannmåler er en teknisk sett svak. Men standarden sier (faktisk!) at det kan brukes ved hovedstoppekran. Fordelen er evt. at det gjør det plassmessig enkelt å installere tbss ved bytte av vannmåler. (Husk på ekspansjon!)

14 I veilederen kommer to ulike råd - som hovedregel anbefales det å registrere tilbakestrømssikring på abonnent, ikke på eiendom - installert tilbakeslagssikring registreres på eiendom ettersom lovverk og norsk standard først og fremst håndterer tilbakestrømssikring som et forhold knyttet til den enkelte eiendom Her har forfatteren hatt for dårlig oversikt. Ved kartlegging av risikoabonnenter er det abonneneten mer enn bygningen som er av interesse. Registrering av installerte sikringer må tilpasses kommunens register over eiendommer m.m.