Finnmarkseiendommen under lupen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finnmarkseiendommen under lupen"

Transkript

1 Rapport 2010:4 Finnmarkseiendommen under lupen Vigdis Nygaard Eva Josefsen

2 Forsidefoto Garnfiske under isen Foto: NJJF, Alta Vuorasjavrre hytterforening lager bru til tursti Foto: Vuorasjavrre hytterforening Kvartsittbrudd Austertana Foto: Nils Henrik Måsø, NRK FeFo er hovedsponsor for Team Finnmark, Foto: Team Finnmark

3 Tittel : Forfatter : Finnmarkseiendommen under lupen Vigdis Nygaard og Eva Josefsen Norut Alta - Áltá rapport : 2010:4 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Finnmarkseiendommen Vigdis Nygaard Oppsummering : Denne evalueringen tar for seg Finnmarkseiendommens etablering i 2006, interimsperioden og ordinær virkesomhet fram til januar Formålet er å undersøke om FeFo har utført sitt samfunnsoppdrag slik det var gitt i Finnmarksloven og hvordan dette er fulgt opp i den første strategiperioden Konklusjonen på rapporten er at FeFo i det store og hele har utført sitt samfunnsoppdrag på en bra måte. Loven og dens intensjon er fulgt, og det er lagt et godt grunnlag for gode interne rutiner og prosesser. Den delen av samfunnsoppdraget som er rettet mot FeFo sine omgivelser, har et forbedringspotensial. Dette gjelder i særdeleshet for holdet til ett av oppnevningsorganene fylkeskommunen, og kommunikasjonen ut til media og allmenheten. FeFo er ikke helt i mål med å skape legitimitet for sitt virke og tillitt i forhold til sine omgivelser. Emneord : Finnmarkseiendommen, grunneier, strategiplan, Finnmarksloven, brukergrupper, oppnevningsorganene, Sametinget, Finnmark fylkeskommune Dato : 25. mai 2010 Antall sider : 97 Utgiver : Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: Trykk : Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2010

4

5 Forord Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat FeFo ble etablert som en følge av vedtaket av Finnmarksloven, og førte til at 95 % av grunnen i Finnmark ble overført fra Staten til lokalt eierskap. Denne evalueringen tar for seg etableringen og virksomheten til FeFo fra styret ble oppnevnt i desember 2005 og fram til 1. januar Arbeidet med rapporten er utført av forsker Vigdis Nygaard og forsker/stipendiat Eva Josefsen. Nygaard har vært prosjektleder. Prosjektet er utført i perioden januar mai Vi vil takke FeFo for et svært interessant oppdrag, og alle i Finnmarkseiendommen som har stilt opp som våre informanter og delt sin kunnskap med oss. Videre vil vi takke informanter fra oppnevningsorganene Finnmark fylkeskommune og Sametinget, og representanter for FeFos viktigste brukergrupper som gjennom sitt samarbeid med FeFo sitter på verdifull kunnskap om hvordan FeFo forholder seg til omgivelsene. Alta, 25. mai 2010 Sveinung Eikeland Direktør Norut Alta Àltà Vigdis Nygaard Prosjektleder

6

7 Innhold Forord... 1 Sammendrag Innledning Evalueringens formål Evalueringens mandat Problemstilling Metode Historien bak Finnmarkseiendommen Forarbeidet og prosessen Om Finnmarksloven Hva betydde vedtaket om Finnmarksloven? En introduksjon til Finnmarkseiendommen FeFo s forhistorie og tilblivelse FeFos oppgaver FeFo styret FeFo s administrasjon FeFo s kontrollkomité Om oppstarten interimsperioden FeFo styret Interimsadministrasjonens rolle De ansattes rolle i interimsperioden En konfliktfylt start Vurdering Styret i ordinær virksomhet Oppfølging av Finnmarkslovens formålsparagraf... 28

8 3.1.1 Vurdering Styrets arbeidsform Vurdering Ansattes representant i styret Representantens rettigheter og plikter Valg av ansattes representant og dennes rolle i styret Styrets måte å jobbe på ansattes representant sitt syn Vurderinger av ansattes representasjon i styret Kontrollkomiteen Vurdering Oppnevningsorganene og FeFo Finnmark fylkeskommune Sametinget Kontaktmøter og samarbeid Vurdering En oppsummering Strategisk plan Arbeidet med den strategiske planen Temamøter Høringsutkast Planens hovedstruktur Oppfølging av den strategiske planen Utmarksavdelingen Eiendomsavdelingen Nærings og utviklingsavdelingen Midtveisevaluering av strategisk plan Vurderinger av planens oppfølging Brukergrupper sitt syn Vurdering av suksessfaktorer Finnmarkeiendommens administrasjon Lokalisering En desentralisert avdelingsstruktur Kompetanseoppbygging og rekruttering Likestillingsdimensjonen i rekrutteringen... 67

9 5.3.2 Kapasitet Vurdering Finnmarkseiendommens utadrettede virksomhet kontakt med brukere Kommunene er FeFos viktigste brukergruppe FeFo stiller plankrav Utmarkssaker Markedsorienterte priser Prinsipper for regulering av festeavgift for hyttetomter FeFo som utviklingsaktør Utmarksbrukere Jakt og fiske Friluftsliv Næringsgrupper Landbruk Reindrift Kommunikasjon Har FeFo utført sitt samfunnsoppdrag? Vurdering Konklusjon og anbefalinger... 84

10

11 1 Sammendrag Da Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat FeFo ble etablert i 2006 medførte det en betydelig endring for mange Finnmarkinger da statens rolle som grunneier ble overført til lokal forvaltning. 1. juli ble 95 % av grunnen i Finnmark overført fra Statskog til FeFo, og samtidig ble de fleste ansatte overført til den nye virksomheten. Denne rapporten gir en evaluering av FeFos etablering og virksomhet gjennom den første strategiperioden Vi ønsker i denne rapporten å finne ut hvordan FeFo gjennom etableringen og virksomheten fram til januar 2010 har utført sitt samfunnsoppdrag. Enkelt sagt dreier dette seg om de har utført de oppgavene de var pålagt gjennom Finnmarksloven og dens forarbeider, og om dette er gjort i henhold til forventningene. Her er det snakk om forventninger fra to ulike grupper; fra FeFo selv, dets styre og administrasjon, og fra de viktigste samarbeidspartene og brukergruppene. Vi gjør altså en analyse av interne og eksterne synspunkter på om FeFo har løst sitt samfunnsoppdrag. Historien bak Finnmarkeiendommen Kapittel to gir en analyse av forarbeidet og prosessen bak opprettelsen av Finnmarkeiendommen, en kort beskrivelse av innholdet i Finnmarksloven, og hva vedtaket av Finnmarksloven har betydd for Finnmarks befolkning. Videre gis en introduksjon i Finnmarkeiendommen, FeFos oppgaver og hvordan styret velges ut av de to oppnevningsorganene Finnmark fylkeskommune og Sametinget, samt Kontrollkomiteens oppgaver. Den andre delen av dette kapittelet tar for seg interimsperioden fra hvor FeFos styret var i virksomhet for å forberede den reelle virksomhetsoverdragelsen hvor grunn og ansatte ble overført fra Statskog i juli. Dette var en periode preget av mye usikkerhet og hvor styret måtte etablere interne administrative ordninger fra grunnen av. Styret hadde blant annet ingen egen administrasjon, men fikk etter hvert på plass en interimadministrasjon med nøkkelpersoner fra Statskog. Samtidig skulle styret sikre at Statskogansatte med rett til overgang fikk sine rettigheter og ønsker ivaretatt og at det ble utviklet et godt tillitsforhold mellom styret og de ansatte. Lokalisering av kontorer var et usikkerhetsmoment som skapte mye frustrasjon, men hvor de ansatte etter hvert fikk avklart at alle skulle få beholde sine daværende kontorsteder mens en del nye funksjoner skulle legger til hovedkontoret i Lakselv. Konstitueringen av styret og valget av den første lederen fra Sametinget var også omstridt, og synliggjorde for første gang utfordringen med lojalitet i forhold til oppnevningsorganene versus politisk parti. Norut Northern Research Institute, Alta

12 2 Styret vurderte det som nødvendig å lukke møtene sine for innsyn da de hadde behov for å bli kjent med hverandre og den oppgaven de hadde tatt på seg. Dette skapte mye debatt i media som ikke fikk tilgang til informasjon. Det kan være mange gode grunner til at styret ønsket å holde de første møtene lukket, men i ettertid vil de fleste hevde at de forble lukkede for lenge da dette fortsatte ut hele året. Styrets ordinære virksomhet Kapittel tre tar for seg styret i ordinær virksomhet og omfatter både konkrete saker styret har behandlet og styrets arbeidsform. Videre vurderes oppnevningsorganenes forhold til styret og Kontrollkomiteens funksjon. I oppfølgingen av Finnmarkslovens formålsparagraf, FeFo s strategiske plan og konkretisering av strategiene gjennom for eksempel markedsorientering av tomtepriser og etablering av Finnmark Kraft, har det funnet sted et styringsmessig taktskifte når det gjaldt forvaltningen av ressurser og arealer i Finnmark. Dette skiftet i ideologi rundt forvaltningen har også vist seg å utfordre politiske aktører i Finnmark, fordi FeFo med sitt aktive eierskap etter få år har synliggjort et potensial og en vilje til å bli en maktfaktor i fylket. Det er uenighet om FeFo s status. Særlig fra fylkeskommunalt hold har statusen som selvstendig rettssubjekt og privatrettslig selskap blitt utfordret. Fylkeskommunen har også sett på seg selv som eier av FeFo, et begrep som loven ikke benytter. Denne uklarheten, kombinert med bredden i oppgaver og ansvar, kan sannsynligvis bidra til å forklare det høye konfliktnivået som har vært rundt FeFo siden starten. Et annet element er at endringer ofte medfører konflikt. FeFo s forhistorie, med den samiske rettighetskampen i bunnen, var sterkt konfliktpreget. I evalueringsperioden har samarbeidet mellom styret og Kontrollkomiteen vært preget av veiledning på lovanvendelse, saksbehandling, og om ulike interne regelverk er fulgt. Komiteen har fått alle saker tilsendt og kan ta opp de sakene som de selv ønsker å se nærmere på og også be om tilleggsinformasjon. Oppnevningsorganenes viktigste oppgave er å peke ut styrerepresentanter til FeFo. De har ikke myndighet til å instruere FeFo styret eller på annen måte gi pålegg. Forholdet mellom FeFo og oppnevningsorganene er derfor ikke hierarkisk ordnet i et styringshierarki. Likevel har oppnevningsorganene et annet forhold til FeFo enn andre offentlige og private institusjoner, formelt sett fordi fylkestinget og Sametinget har et medlem hver i Kontrollkomiteen og fordi styret i FeFo kan vedta at et eventuelt overskudd FeFo s drift skal utbetales disse to institusjonene. Vår analyse har

13 3 vist at de to oppnevningsorganene har inntatt veldig ulike holdninger til å utøve innflytelse over FeFos virksomhet. Mens Sametinget var aktiv i å påvirke utformingen av Finnmarksloven, har de hatt en passiv rolle etter at FeFo ble etablert. Representantene oppnevnt av Sametinget er gitt stor frihet til å fatte beslutninger på selvstendig grunnlag. Finnmark fylkeskommune har inntatt en annen mer aktiv holdning ved at utformingen av et policydokument og styringsdokument forsøker å legge premisser for hvordan fylkeskommunens oppnevnte styrerepresentanter skal opptre. Etter at FeFo ble opprettet har det vært jevnlig kontakt mellom FeFo, Finnmark fylkeskommune og Sametinget men det var først i desember 2008 at kontaktmøter mellom partene kom inn i en mer ordnet form med en forberedt dagsorden og et referat fra møtene. Siden har det vært avholdt halvårige kontaktmøter mellom FeFo, Finnmark fylkesting og Sametinget. I kontaktmøtene deltar både politisk og administrativt nivå. Likevel har fylkesordføreren i enkelte situasjoner valgt å bruke media for å kanalisere kritikk av FeFo som egenrådig. Vår vurdering er at de etablerte kontaktmøtene er de arenaene som bør benyttes til å drøfte strategiske valg. Disse kontaktmøtene bør utvikles videre slik at FeFo får omforente signaler om veivalg fra oppnevningsorganene. Dette vil også være et viktig bidrag til å etablere en bred legitimitetsbase for FeFo. Dette betyr ikke at kritikk av FeFo ikke skal framkomme i det offentlige rom. Som et framtidig maktorgan i Finnmark både bør og vil FeFo måtte akseptere at det er en sterk offentlig interesse for virksomheten. Det vil være både viktig og riktig at oppnevningsorganene framfører saklig begrunnet kritikk av FeFo, fordi konstruktive innspill også bidrar til å underbygge FeFo s legitimitet og troverdighet som virksomhet. Strategisk plan FeFo satte i gang en grundig prosess i forbindelse med utarbeidelse av sin første strategiplan. Gjennom åpne folkemøter hadde ulike brukergrupper og interessenter mulighet til å komme med innspill og disse ble utgangspunkt for administrasjonens videre arbeid med å utforme planen. I tillegg ble det avholdt møter med kommunene gjennom regionrådene, og med oppnevningsorganene Finnmark fylkeskommune og Sametinget. De siste fikk også mulighet til å kommentere et høringsutkast. FeFo har vært tro mot sin plan og administrasjonen har lagt mye energi i å følge opp hvert eneste punkt. De ansatte ser ut til å ha et sterkt eierforhold til planen da det ble arbeidet grundig i hele organisasjonen med å skrive planen og gjennomføre gode interne prosesser. Det har også vært gode rutiner for oppfølging av planen ved at det ble foretatt en intern midtveisevaluering. Det er svært få punker i planen som ikke på en eller annen måte er fulgt opp av FeFo. Norut Northern Research Institute, Alta

14 4 Vi har et inntrykk at brukergruppene i begrenset grad forholder seg til og kjenner til detaljene i strategiplanen, noe som understreker at dette nok primært er et internt dokument. Når de uttaler som om FeFos oppfølging av planen er det kanskje mer farget av hva de er fornøyde eller misfornøyde med, og i mindre grad basert på en vurdering av om FeFo faktisk har fulgt sin plan. I sin strategiplan har FeFo skissert sju suksessfaktorer som bør være på plass for at iverksettelsen av strategien skal lykkes. Vi har vurdert at vel halvparten av disse er oppfylt. FeFo har i mye større grad lykkes med sine strategier knyttet til interne forhold i virksomheten enn strategiene som går på de eksterne forholdene. Når det gjelder strategiene knyttet til FeFos samhandling med omgivelsene, det vil si befolkningen, politikere og media, er det en del som gjenstår før vi vil kan kalle det en suksess. Finnmarkseiendommens administrasjon I kapittel fem ser vi på oppbyggingen av FeFos administrasjon. Ved virksomhetsoverdragelsen fra Statskog var det 15 personer som hadde vært i fjelltjenesten og ikke ble med over til FeFo. Disse ble overført til Statens naturoppsyn, og denne kompetansen måtte erstattes med nye folk i FeFo. Det har vært en utfordring å rekruttere nye folk og få disse på plass på de ønskede lokalitetene. Dette gjelder særlig lokaliseringen i Lakselv. I tillegg til de politiske føringene som lå med å legge hovedkontoret og nye funksjoner til Lakselv, har de ansattes ønsker om å forbli på sine respektive kontorer i Alta og Vadsø ved virksomhetsoverdragelsen fra Statskog vært avgjørende for lokaliseringen. Den tredje faktoren som har påvirket lokaliseringen er ønsket om å være plassert på flere steder nær brukerne og ressursene. Dette har resultert i små lokalkontor i Kirkenes, Karasjok og, Varangerbotn. FeFo har tre fagavdelinger. Eiendomsavdelingen er plasser ti Vadsø, mens utmarksavdelingen og nærings og utviklingsavdelingen har en spredt lokalisering. Vår vurdering er at FeFos forholdsvis desentaliserte avdelingsstruktur og spredte lokalisering har skapt mange utfordringer, men at dette er noe de ansatte og ledelsen har lagt mye innsats i for å få til å fungere godt. Ut i fra de forutsetningene og rammebetingelsene som lå til grunn for organiseringen, har FeFo klart å balansere ulike organisasjonsløsningers negative og positive sider, og etablere en velfungerende administrasjon. Finnmarkseiendommens utadrettede virksomhet I kapittel fem har vi sett på Finnmarkseiendommens utadrettede virksomhet, det vil si kontakten med ulike brukergrupper. Gjennom intervjuer med de viktigste brukergruppene har vi fått innblikk i hvordan de oppfatter FeFo, hvilke saker som har vært vanskelig å håndtere og hvilke oppgaver FeFo har utført bra. Hovedkonklusjonen er at brukergrupper knyttet til utmarksbruk er mer fornøyd med

15 5 FeFo enn de som har hatt kontakt i forbindelse med eiendomsutvikling og næringsutvikling. Dette henger trolig sammen med at det har vært flere vanskelige saker som har hatt et høyt konfliktnivå innenfor kjøp og salg av eiendom/jordbruksjord, prisfastsettelse, festeavgift og utvikling av energistrategier. Utmarksbrukere innenfor jakt/fiske og friluftsliv har ikke i samme grad hatt konfliktsaker med FeFo, og heller ikke opplevd at forvaltning av ressursene er blitt vesentlig endret fra Statskogs tid. På bakgrunn av våre intervjuer ser det ut til at representantene for brukergrupper som har mye kontakt med FeFo også har et positivt helhetsinntrykk av virksomheten. Disse opplever å få fram sine synspunkter, bli lyttet til og tatt hensyn til. Det å ha faste kontaktpunkter, formaliserte møter og møteplasser, bidrar til å skape rutiner og forutsigbarhet i kontakten. Konklusjon Hovedspørsmålet for denne evalueringen har vært om FeFo har utført sitt samfunnsoppdrag, og vår konklusjon er, ja, FeFo har i det store og hele utført sitt samfunnsoppdrag på en bra måte. FeFo har vært spesielt god på den delen av oppdraget som går på å følge opp loven og dens intensjon, og har lagt et godt grunnlag for gode interne rutiner og prosesser. Den delen av samfunnsoppdraget som er rettet mot FeFos omgivelser, det å nå ut med sitt budskap og ha gode relasjoner til omverden, har etter vår mening et forbedringspotensial. Dette gjelder i særdeleshet forholdet til ett av oppnevningsorganene fylkeskommunen, og kommunikasjonen ut til media og allmennheten. I noen grad gjelder det også enkelte brukergrupper, men her mener vi å se en utvikling i positiv retning. FeFo er ikke helt i mål med å skape legitimitet for sitt virke og tillit i forhold til alle sine omgivelser. Norut Northern Research Institute, Alta

16 6 1 Innledning Etter mange år med usikkerhet omkring rettsforholdene i Finnmark ble den nye Finnmarksloven vedtatt i Stortinget i mai/juni Sametinget og Finnmark fylkesting var med på å utforme loven gjennom konsultasjoner med Stortinget. Med loven ble 95 % av grunnen i Finnmark overført til lokalt eierskap gjennom Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat FeFo. Finnmarkseiendommen er en privat grunneier av sitt eget slag 1 som ledes av et styre oppnevnt av Finnmark fylkesting og Sametinget. Finnmarkseiendommen FeFo har vært i virksomhet i fem år, og i mars 2007 ble den første strategiske planen vedtatt av styret. Den første strategiperioden ( ) nærmer seg slutten, og forberedelsene til arbeidet med en ny strategiplan er så vidt kommet i gang. Det er da naturlig at FeFo tar et tilbakeblikk på sin virksomhet i den strategperioden som er gått. Styret i FeFo har vært bevist på at Finnmarkseiendommens virksomhet skal evalueres, og at denne skulle gjøres eksternt. Norut Alta Áltá fikk oppdraget med å utføre evalueringen. 1.1 Evalueringens formål Evalueringens formål er å gi styret i FeFo og administrasjonen en vurdering av etableringsfasen og den første strategiperioden. Dette vil både være en gjennomgang av hva som har skjedd i det aktuelle tidsrommet, men også en analyse av hvordan oppgaven er løst og hvilken erfaring som er høstet. Videre vil evalueringen bidra til å gi innspill til arbeidet med en ny strategiplan. Evalueringen vil foreligge på et tidspunkt hvor arbeidet med en ny strategiplan starter opp, og det vil være naturlig å ta med seg erfaringene fra den første strategiplanen inn i dette arbeidet. Vi vil avslutningsvis i dette arbeidet også gi FeFo vår vurdering av hva de bør vektlegge i arbeidet framover. Evalueringen er primært ment for internt bruk. Det vil si at resultatene og anbefalingene som kommer fram i rapporten hovedsaklig er rettet mot FeFos styre og administrasjon. Like fullt er det et 1 Denne formuleringen er hentet fra Kontrollkomiteens leder Kristin Normann fra Styreseminaret i januar 2010.

17 7 mål at rapporten også skal være til nytte for FeFos omgivelser og gi samarbeidsparter og andre med interesse for FeFos virksomhet kunnskap om FeFos rammebetingelser og plass i Finnmarkssamfunnet. Videre er det et mål for oss å gi innsikt i hva som ligger bak FeFos beslutninger og handlingsmåter og hvordan disse henger sammen med omgivelsenes posisjoner og reaksjoner Evalueringens mandat Evalueringen skal ta for seg perioden fra FeFos styremedlemmer ble oppnevnt på slutten av desember 2005 og fram til utgangen av Vi er spesielt blitt bedt om å se på interimsperioden (1. januar 1. juli 2006) fram til den faktiske virksomhetsoverdragelsen fra Statskog til Finnmarkseiendommen fant sted sommeren Videre skal vi se på perioden som fulgte hvor Finnmarkseiendommen kom i ordinære virksomhet. Innledningsvis gir vi en kort gjennomgang av historien forut for vedtaket av Finnmarksloven og etableringen av FeFo for å ha et bakteppet for å vurdere de siste fire fem års aktivitet. En evaluering av denne type vil alltid ha en rekke begrensinger i hva det er mulig å undersøke ut i fra det datatilfang som er tilgjengelig, samt tid, ressurser og kompetanse hos forskerne. Blant annet har vi ikke juridisk kompetanse til å gå inn i lovarbeidet eller vurdere FeFos rettslige stilling 2. Dette er en evaluering av virksomheten Finnmarkseiendommen, og ikke en evaluering av Finnmarksloven. Det er videre kapitler i Finnmarksloven som ikke berører vårt mandat. Dette gjelder kapitlene om Finnmarkskommisjonen og forvaltningen av Neiden og Tanavassdraget. 1.2 Problemstilling Hovedproblemstillingen for denne evalueringen er å finne ut hvordan FeFo gjennom etableringen og virksomheten fram til januar 2010 har utført sitt samfunnsoppdrag. Enkelt sagt dreier dette seg om de har utført de oppgavene de var pålagt gjennom Finnmarksloven og dens forarbeider, og om dette er gjort i henhold til forventningene. Hvem sine forventninger vil det være naturlig på spørre her. Vi vil bare kunne uttale oss om de forventningene som er kommet fram i intervjuene med våre informanter i denne evalueringen og de skriftlige dokumentene som ligger til grunn. Dette dreier seg i hovedsak om forventingene som kommer til uttrykk blant medlemmene i FeFo sitt styre, ledelse og ansatte i FeFo, oppnevningsorganene Finnmark fylkeskommune og Sametinget (både politisk og administrativt nivå), samt representanter for viktige brukergrupper. Dette dreier seg altså om å kartlegge og analysere 2 Dette er blant annet nylig gjort av advokatfirmaet Hjort. Norut Northern Research Institute, Alta

18 8 1. FeFos eget syn (styret og administrasjonen) på hvordan de har utført samfunnsoppdraget 2. Viktige samarbeidspartnere/brukergrupper sitt syn på hvordan FeFo har utført samfunnsoppdraget Vi skal altså vurdere om FeFo har utført sitt samfunnsoppdrag i henhold til Finnmarksloven. Loven vil imidlertid bare gi rammene for hvordan FeFo skal opptre, og det er derfor nødvendig å operasjonalisere dette i mer håndgripelige undersøkelsesområder. De viktigste vil etter vår oppfatning være: Hvordan loven følges opp gjennom Strategisk plan Hvordan loven og strategiplanen følges opp gjennom utarbeidelse av andre strategier, og retningslinjer Praksis Samhandling med omgivelsene Finnmarkseiendommen har virket i et svært politisert felt hvor det har vært mange meninger om hva FeFo er og hvordan FeFo bør opptre. Vår oppgave har blant annet vært å prøve å formidle ulike synspunkter som kommer til uttrykk, vise bredden i holdninger og oppfatninger. Vi vil prøve å finne ut hva som ligger bak de ulike synspunktene og holdningene og hvordan forskjellige konflikter og gode samhandlingsmønstre har oppstått. Vi har videre sett at det er svært viktig å kjenne til kronologien i FeFos aktivitet da ulike saker og konflikter ofte oppstår som en reaksjon på FeFos eller andres handlinger. 1.3 Metode De metodiske grep som er valgt for denne evalueringen er gjort ut i fra evalueringens formål og tilgjengelige data. Datagrunnlaget for denne evalueringen består av tre hovedelementer: Skriftlig materiale, intervjuer og observasjoner. Det skriftlige materialet vi har hatt til disposisjon er hovedsaklig styrepapirer (saksframlegg og protokoller). Videre Kontrollkomiteens protokoller, utarbeidede strategier og notater, ulike referater fra møter og korrespondanse mellom FeFo og andre. Vi har også brukt Finnmarksloven og ulike dokumenter som tar for seg forarbeidet. Videre har vi brukt metodisk og teoretisk litteratur som kan

19 9 gjøre oss i stand til å vurdere FeFo og deres omgivelsers roller ut i fra erfaring med andre mulig sammenlignbare virksomheter. Det er foretatt en rekke intervjuer med informanter som sitter på mye kunnskap om FeFo. Våre informanter har vært åtte av styrerepresentantene fra oppstarten i 2006 til Dette er til sammen 9 personer, pluss at vi har snakket med de to som har hatt vervet som ansattes representant i styret. Vi har snakket med oppnevningsorganene Sametinget og Finnmark fylkeskommune representert med to administrativt ansatt fra hver, pluss den øverste politiske ledelse (fylkesordfører, Sametingspresident). Vi har intervjuet hele FeFos ledergruppe på fem personer, og i alt åtte representanter for ulike brukergrupper. I alt er det gjennomført i overkant av 30 intervjuer. Det var et ønske fra oppdragsgivers side at brukeres synspunkter på FeFo måtte komme fram i evalueringen. Ideelt sett kunne det vært interessant å gjøre en generell omdømmeundersøkelse blant Finnmarks befolkning eller en spørreundersøkelse til viktige brukergrupper. Vi kom likevel fram til at det ikke var verken økonomisk eller tidsmessig rom for en stor undersøkelse og at verdien av denne typen kvantifiserbar informasjon ikke ville være det som best kan belyse de aktive brukernes synspunkter. Vi valgte derfor å gå for en løsning der vi gjorde dybdeintervjuer med noen representanter for sentrale brukergrupper, og at ledelsen i deres interesseorganisasjoner ble våre informanter. Det er gjennomført intervjuer med fem organisasjoner. I tillegg har vi foretatt intervjuer med 3 kommuner da kommunesektoren må anses for å være den kanskje viktigste samarbeidsparten til FeFo. Kunnskapen vi har fått gjennom å gjennomføre intervjuer brukes på litt ulike måter. De gir oss en samling med en rekke fakta om hva som faktisk har skjedd i løpet av FeFos virkeperiode. Men de gir oss også en rekke gode og kanskje av og til mindre gode analyser av det som har skjedd. Dette tar vi med oss i arbeidet både indirekte men også direkte ved å bruke konkrete sitater i teksten. Våre informanter har om de selv ønsker det fått mulighet til å lese gjennom sine sitater og gi sin godkjennelse. De har også hatt mulighet til å trekke sitatene tilbake eller modifisere dem i etterkant. Vi har valgt en praksis med å gjøre identifisering av informanter mulig, men uten å gjøre dette eksplisitt. Vi har valgt litt ulik måte å gjøre dette på. Ved styreinformantenes sitater og oppnevningsorganenes politikere har vi valgt å bruke fullt navn da disse på mange måter kun representere seg selv og uttaler seg ikke på vegne av andre. Når det gjelder informantene fra Sametingets og Finnmark fylkestings administrasjon, FeFos ledergruppe og de ansattes representant i styret, er disse identifisert med tittel/stilling da vi mener de uttaler seg i kraft av sin stilling. Våre Norut Northern Research Institute, Alta

20 10 brukerinformanter er identifisert med den organisasjonen de representerer. Alle våre informanter vil indirekte la seg identifisere ved at vi har en liste bak i rapporten med alle navn. Vi har også fått kunnskap om FeFo og dets virke gjennom deltakende observasjon. Vi har deltatt på FeFos styremøte i januar 2010 og en styresamling som ble gjennomført i forbindelse med dette. Vi har også deltatt på et møte i Kontrollkomiteen i februar Å kunne observere hvordan styret kommuniserer seg i mellom og i forhold til administrasjonen og Kontrollkomiteen, har gitt oss innsikt i virksomhetens interne liv og samarbeidsklima. Vi har i den perioden vi har jobbet med evalueringen fulgt nøye med i media på de debatter som har gått om og rundt FeFo. Det har gitt oss mange ulike perspektiver på hvilke bilder som skapes av virksomheten. Vi har imidlertid ikke gjort noen grundig analyse av medias omtale av FeFo da dette ikke er en del av denne evalueringens mandat.

21 11 2 Historien bak Finnmarkseiendommen 2.1 Forarbeidet og prosessen Fram til 2005 var Finnmark i en spesiell stilling når det gjelder arealforvaltning. Finnmarks arealer var det eneste fylket som hadde en egen jordsalgslov allerede fra Denne loven bygde på forutsetningen om at staten eide grunnen i Finnmark og staten relativt fritt kunne disponere denne. Innbyggernes bruk var i lang tid en tålt bruk, det vil si at innbyggernes bruk av grunn og ressurser var betraktet som en rettighet gitt dem av staten. Dette innebar at innbyggerne i Finnmark ikke ble ansett å ha selvstendige landrettigheter opparbeidet gjennom alders tids bruk slik befolkningen lengre sør i landet hadde. I Sør og midt Norge ble det gjennomført identifisering av landrettigheter gjennom Høyfjellskommisjonen fra 1908 til 1953, noe som ledet fram til etableringen av statsallmenninger og bygdeallmenninger. Dette er eier og forvaltningsordninger som er nedfelt i Fjelloven, Lov om statsallmenninger og Lov om bygdeallmenninger. Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms ble opprettet for å ordne rettsforholdene mellom staten og private utmarksområder fra 1985 til 2004 og det ble foretatt en gjennomgang for disse fylkene. I 1994 ble forvaltningen av statens grunn i Norge, også i Finnmark, overdratt til statsforetaket Statskog SF. Finnmarkseiendommen og Finnmarksloven har sin bakgrunn i spørsmålet om samiske landrettigheter som ble satt på den nasjonale dagsorden gjennom konflikten på 70 og tidlig 80 tall rundt neddemmingen av Alta Kautokeinovassdraget. Det ble satt ned to utvalg, Samekulturutvalget og Samerettsutvalget. Med grunnlag i Samerettsutvalgets innstillinger ble Sameloven vedtatt i 1987 og gjennom loven ble Sametinget opprettet fra Videre ble grunnlovparagraf 110 a om samenes rettsstilling vedtatt i 1988, og Stortinget ratifiserte ILO konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i 1991 (ILO k 169). Samerettsutvalget fortsatte sitt arbeid gjennom hele 1990 tallet. På grunnlag av dette arbeidet la regjeringen i 2003 fram et forslag om en ny finnmarkslov. Lovforslaget var til behandling i Stortingets justiskomité i to år, fra 2003 til 2005 i en unik prosess hvor både Sametinget og Finnmark fylkesting deltok gjennom konsultasjoner. Finnmarksloven ble endelig vedtatt av Stortinget 8. juni 2005 og Finnmarkseiendommen ble formelt etablert 1. juli Regjeringens opprinnelige lovforslag la opp til at staten skulle beholde eiendomsretten over arealene og ressursene i Finnmark, og at forvaltningen fortsatt skulle være en blanding av offentlig forvaltningsorgan og eierorgan ledet av et styre satt sammen av Sametinget, Finnmark fylkesting og staten. En uavhengig folkerettslig vurdering bestilt av justisdepartementet konkluderte i forkant av justiskomiteens behandling med at deler av lovforslaget ikke var i tråd med statens folkerettslige Norut Northern Research Institute, Alta

22 12 forpliktelser etter ILO k 169. Det var blant annet ikke lagt opp til en aktiv identifisering av samers eier og bruksrettigheter. Stortingets endelige vedtak av Finnmarksloven kom derfor etter et mangeårig arbeid med å styrke samiske rettigheter. Samtidig er loven en etnisk nøytral lov i den forstand at den ikke fordeler rettigheter utfra etnisk tilhørighet. Videre framgår det av referatene fra justiskomiteens konsultasjoner med Finnmark fylkesting og Sametinget at skillet mellom offentlig forvaltning og eierforvaltning skal tydeliggjøres. Denne grensegangen har imidlertid vist seg å fortsatt være relativt uavklart (Sivilombudsmannen 2009, Advokatfirmaet Hjort 2010). 2.2 Om Finnmarksloven Finnmarkslovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Loven er delt inn i seks kapitler. I kapittel én er de alminnelige bestemmelsene samlet. I tillegg til formålsparagrafen gjelder dette lovens virkeområde, forholdet til folkeretten, Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark og forholdet til bestående rettigheter. I kapittel én har urfolksdimensjonen fått en tydeligere plass blant annet gjennom en begrenset inkorporering av ILO k 169 ( 3, Inst. O. nr. 80 ( ):33) og presiseringen av at samene har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark ( 5). Her gir lovgiver en prinsipiell og politisk anerkjennelse av at også samene har slike opparbeidede rettigheter. Den faktiske identifiseringen av rettigheter skal skje gjennom en kartleggingsprosess med utgangspunkt i at allerede opparbeidede rettigheter og uavhengig av etnisk bakgrunn (Inst. O. nr. 80 ( ):15). Kapittel to regulerer Finnmarkseiendommens status, virksomhet og formelle saksbehandling, herunder oppnevning og sammensetning, avstemningsregler, ansattes rettsstilling, behandling av saker om endret bruk av utmark og forholdet til offentlighetsloven og forvaltningsloven. Sametinget og Finnmark fylkesting oppnevner tre medlemmer hver til FeFo styret. Et av medlemmene oppnevnt av Sametinget skal være representanter for reindrifta. Styrets oppgaver framkommer i 9 og omfatter fastsetting av planer, budsjett, retningslinjer og instrukser for virksomheten. Styremedlemmene står personlig ansvarlige for virksomheten etter 17 i loven. Kapittel tre gir regler for forvaltning av fornybare ressurser på FeFo grunn og fastsetter hvilke rettigheter innbyggere i kommunen og fylket har. Personer bosatt i kommunen har blant annet rett til fiske etter innlandsfisk med garn, sjølaksefiske, sanking av egg og dun, vedhogst og stikking av torv ( 22). Personer bosatt i Finnmark har blant annet rett til jakt på storvilt, jakt og fangst av småvilt,

23 13 fiske i vassdrag med stand og håndsnøre, plukking av multebær og uttak av trevirke til duodji. Til jordbrukseiendom ligger rett til beite for så stor buskap som kan vinterføs på eiendommen ( 23). I tillegg kan enkeltpersoner eller grupper av personer i tilknytning til en bygd og som helt eller delvis har sitt livsgrunnlag knyttet til utnyttelsen av fornybare ressurser, få særskilt rett til lokal utnyttelse ( 24). Loven slår videre fast at også andre enn finnmarkinger har adgang til Finnmarkseiendommens grunn for jakt og fangst av småvilt og fiske i vassdrag med stang og håndsnøre samt plukking av multebær til egen husholdning. Lokal organisasjoner kan få tildelt områder for forvaltning av jakt, fangst og fiske for inntil ti år ( 26). Kapittel fire omhandler Tanaelva og Neidenelva hvor lokalbefolkningen har særskilte rettigheter. Kapittel fem gjelder kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter gjennom opprettelsen av en finnmarkskommisjon og en finnmarksdomstol. Dette kapitlet er helt nytt i loven og kom med som et resultat av justiskomiteens konsultasjoner med Finnmark fylkesting og Sametinget. Finnmarkskommisjonen skal utrede bruks og eierrettigheter til den grunnen som FeFo i dag forvalter, og skal skje med utgangspunkt i gjeldende nasjonal rett. Som gjennomgangen viser er loven relativt detaljert på enkelte områder. Hele kapittel tre omhandler forvaltning av fornybare ressurser. Loven regulerer imidlertid ikke eierforvaltningen av grunnen utover bestemmelsene om endret bruk av utmark utover 4 og 10 hvor spørsmål knyttet til endret bruk av utmark og avhendelse av eiendom reguleres. Loven omfatter heller ikke bestemmelser om FeFo som næringsaktør og eierdisponering av arealer og ressurser i forretningsøyemed. I og med at det skjedde relativt store tilføyelser og endringer i komitébehandlingen er det begrenset med forarbeider til deler loven. Hele kapittel fem om Finnmarkskommisjonen kom til i denne fasen. Men det ble også gjort endringer i andre deler av loven som angår FeFo, blant annet forholdet til offentlighetsloven og forvaltningsloven. Etter at Finnmarksloven var vedtatt ble det igangsatt et informasjonsprosjekt i oktober Prosjektet var eid i fellesskap av Sametinget, Finnmark fylkeskommune, Justis og politidepartementet og Arbeids og inkluderingsdepartementet. 3 Det ble blant annet sendt en informasjonshefte med tittelen Mest ditt til alle husstander i Finnmark. Prosjektet ble avsluttet i desember Se: Norut Northern Research Institute, Alta

24 Hva betydde vedtaket om Finnmarksloven? FeFo s formål er omfattende, hvor både hensynet til Finnmarks befolkning, samisk kultur og økologisk bærekraft skal ivaretas i forvaltningen av naturressurser og arealer i Finnmark. Virksomheten er derfor ikke avgrenset til én eller noen få veldefinerte oppgaver. Tvert om favner virksomheten vidt og de aller fleste i Finnmark vil en eller annen gang komme i kontakt med FeFo. I det tidligere forvaltningsregime opptrådte Statskog som grunneier på vegne av staten, og jordsalgsstyret hadde begrensede muligheter til å bruke grunneierretten til å regulere forhold som dekkes av offentlige myndigheter med hjemmel i eget lovverk. Statskog hadde innenfor Jordsalgsloven små muligheter til å føre en offensiv forvaltning av fylkets ressurser og arealer. Statens rolle som forvaltningsorgan ble ivaretatt av Fylkesmannen. Skillet mellom staten som grunneier og offentlig forvaltningsorgan var derimot uklart ved at Fylkesmannen hadde en dobbeltrolle, også som leder av jordsalgsstyret. Etableringen av FeFo utgjorde en stor endring i forvaltningen av Finnmarks arealer og ressurser som de færreste klarte å se rekkevidden av. Slike dyptgripende endringer med stor symbolsk kraft vil utløse usikkerhet og dermed ha potensialet for konflikter (Jacobsen & Thorsvik 1997). Åpenhet, informasjon og kommunikasjon med omgivelsene i endringsprosesser er derfor nødvendig for å etablere tillit og troverdighet. Kunnskapen om både Finnmarksloven og FeFo var lav, ikke bare i befolkningen generelt men også i offentlige organer, blant politikere og i media. De endringene som skjedde gjennom etableringen av FeFo gjorde at behovet for informasjon og kunnskap var stort. Og ikke minst, slike endringsprosesser må forankres i befolkningen for å få legitimitet og oppslutning om veivalgene som gjøres. Samtidig handler ikke FeFo s omdømme og legitimitet bare om tillit. Det handler også om historie. Vedtaket av Finnmarksloven er forankret i kampen om samiske rettigheter, et spørsmål som har vært på dagsorden siden Altasaken kom opp for over tretti år siden. 2.4 En introduksjon til Finnmarkseiendommen FeFo s forhistorie og tilblivelse FeFo ble født i et klima av motsetninger og konflikt. I justiskomiteens lovprosess utøvde Sametinget innflytelse gjennom en målrettet innsats mens Finnmark fylkesting inntok en passiv rolle. På den ene siden ble motstanden mot lovfesting av samiske landrettigheter og Sametingets innflytelse som var i deler av befolkningen, med stor sannsynlighet overført til en mistro til FeFo. Dette kommer blant annet til uttrykk i debatter hvor FeFo, Sametinget og reindriftsspørsmål blir blandet sammen. På den andre siden var det også forventninger til at forvaltningen av ressursene skulle endres, hvor mange nok også så for seg en langt sterkere finnmarkslinje, i kombinasjon med mindre reguleringer og lavere priser for fylkets befolkning. I dette klimaet av både motsetninger og

25 15 forventninger skulle FeFo styret i januar 2006 starte opp et halvårig arbeid med å forberede overtakelsen av forvaltningen av Finnmarks arealer fra Statskog. Styret for Finnmarkseiendommen leder en institusjon som i henhold til lovgiver er et selvstendig rettssubjekt (Innst. O. nr. 80 ( ), Ot.prp. nr. 53 ( )). Både aksjeselskaper, stiftelser og interkommunale selskaper er selvstendige rettssubjekter, det vil si selskapsformer som benyttes også i offentlige institusjoner (Ringkjøb, Aars & Vabo 2008). Når folkevalgte institusjoner bruker slike organisasjonsformer for oppgaveløsning avgrenses den politiske styringsretten over selskapets virksomhet, det overlates til et selvstendig styre. Stiftelser er forskjellig fra aksjeselskap og interkommunale selskaper, ved at de er selveiende selskaper som ikke kan instrueres (Carlenius & Fagerli 2005). Dette er derfor en selskapsform som ikke er mye benyttet av kommuner og fylkeskommuner. Finnmarkseiendommen kan sammenlignes med en stiftelse ved at FeFo ikke har noen formelle eiere. Forklaringen på hvorfor en slik form for organisering ble valgt kan søkes i prosessen i forkant av lovvedtaket. Et av Sametingets hovedargumenter mot regjeringens opprinnelige lovforslag var nemlig at eier og bruksrettighetene ikke var identifisert, et krav som ble imøtekommet under konsultasjonene og innarbeidet i loven. Dette identifiseringsarbeidet hadde også konsekvenser for valg av organisasjonsform. Så lenge denne prosessen pågår og ingen vet hvem som er rettmessige eiere til arealene i Finnmark så kunne verken Finnmark fylkeskommune eller Sametinget stå som eiere av Finnmarkseiendommen. Det er derfor FeFo styret som forvalter eierrettighetene inntil eventuelle rettmessige eiere er identifisert. Vår rapport vil imidlertid ikke komme nærmere inn på FeFo s status ettersom den er under utredning (se Sivilombudsmannen 2009, Advokatfirmaet Hjort 2010), men vil likevel søke å belyse hvilke utfordringer denne uklare statusen gir FeFos oppgaver FeFo styrets oppgaver kan sies å være tredelt: forvaltning av de fornybare ressursene, eiendomsforvaltning og næringsvirksomhet. Forvaltningen av de fornybare ressursene er viet et helt kapittel i Finnmarksloven og loven definerer relativt detaljert hvem som har rett til hva når det gjelder høsting av disse ressursene. Dette er også et ansvarsområde hvor det var etablerte ordninger, blant annet for rypejakt, elgjakt og vedhogst. Også når det gjelder eiendomsforvaltningen så fantes det etablerte ordninger ved overtakelsestidspunktet. Det var inngått langsiktige avtaler, ikke bare om feste av hus og hyttetomter, men også om for eksempel uttak av grus og sand og andre mineraler som tilligger grunneier 4. Dette betyr at selv om Finnmarkseiendommen er et selvstendig rettssubjekt 4 Mineraler kan deles i to grupper: grunneiers mineraler og statens mineraler. For en nærmere presentasjon av dette skillet, se:http://www.dirmin.no/bergrettigheter/default.aspx Norut Northern Research Institute, Alta

26 16 så kan verken FeFo styret eller administrasjonen fritt fatte vedtak eller foreta disposisjoner. Både for de fornybare ressursene og for arealdisponeringen må styret i tillegg forholde seg til en rekke andre lover som griper inn i og regulerer grunneiers handlingsrom for disponering av egne ressurser, slik denne modellen viser: Kilde: Finnmarkseiendommen FeFo styret Finnmarkseiendommens styre ble oppnevnt av henholdsvis Sametinget og Finnmark fylkesting før jul i FeFo styret har i evalueringsperioden hatt utskiftinger av styremedlemmer, og ved inngangen til 2010 var det bare et styremedlem igjen som hadde vært med siden starten. Finnmark fylkesting foretok en ny oppnevning av styremedlemmer våren 2009, mens Sametinget oppnevnte nye

27 17 styremedlemmer både høsten 2007 og høsten Sametingets oppnevninger i 2009 hadde virkning fra 1. januar 2010 (se Sametingets plenumssak 46/09). Nedenfor følger en oppstilling av de oppnevnte styremedlemmene i perioden Finnmark fylkesting oppnevnte sine styremedlemmer i møte desember 2005, sak nr. 32/05: Medlemmer: Erling Fløtten Inga Manndal Tormod Bartholdsen Personlige varamedlemmer: Inger Anne Dokken Knut Mortensen Randi Tennefoss En ny oppnevning av Finnmark fylkesting skjedde i møte mars 2009, sak nr. 09/9, Medlemmer: Harald Larssen Inga Mandal Lise Svenning Personlige varamedlemmer: Lisbeth Sandtrøen Knut Mortensen Svein Iversen Sametinget oppnevnte sine medlemmer i plenumsmøte desember 2005, sak 56/05 Medlemmer: Berit Ranveig Nilssen Egil Olli Per A. Bæhr Personlige varamedlemmer: Lemet Jon Ivvár (Odd Ivar Solbakk) Kristine Jørstad Boch Inger Anita Smuk Høsten 2007 ble det et parlamentarisk skifte på Sametinget hvor Ap dannet et sametingsråd i mindretall. Som et resultat av dette ble det under konstitueringen i plenum 28. september 2007 oppnevnt nye styremedlemmer til FeFo, jf sak 53/07: Medlemmer: Berit Ranveig Nilssen Josef Vedhugnes Personlige varamedlemmer: Lemet Jon Ivvár (Odd Ivar Solbakk) Ingrid Smuk Rollstad Norut Northern Research Institute, Alta

28 18 Per A. Bæhr Inger Anita Smuk Sametinget oppnevnte nye styremedlemmer under Sametingets konstituering etter valget i Disse medlemmenes valgperiode startet 1. januar Alle styremedlemmene i FeFo styret har hatt en bred og langvarig politisk erfaring fra kommunepolitikk, fylkestingspolitikk og/eller Samepolitikk. I tillegg har flere av medlemmene både erfaring fra styrer i både offentlige institusjoner og private selskap, og også erfaring som selvstendig næringsdrivende. Noen har også kurs i styreverv. Flere av styremedlemmene som ble valgt i 2005 sier at de i utgangspunktet takket nei til vervet av ulike årsaker, men at de på bakgrunn av sterke oppfordringer fra egne partier og det utfordrende i å være med på oppstarten av FeFo valgte å takke ja. I henhold til Finnmarkslovens 11 Saker som angår de ansattes arbeidssituasjon og rettsstilling skal det av og blant de ansatte i Finnmarkseiendommen velges en representant som møter i Finnmarkseiendommens styre ved behandling av saker som angår de ansattes arbeidssituasjon eller rettsstilling. Representanten for de ansatte har tale og forslagsrett, men ikke stemmerett. De ansatte har i perioden vært representert ved følgende personer: Medlemmer: Gaute Henriksen Erik Sundland Personlige varamedlemmer: Erik Sundland Beate Søvsø FeFo styret har i løpet av de fire årene de har vært i virksomhet hatt totalt 371 saksnummer, inkludert godkjenning av møteinnkalling, møteprotokoll fra forrige møte og valg av protokollfører fordelt på til sammen 34 styremøter: 2006 *) Antall saksnummer pr år Antall styremøter *) Fra til behandlet styret 78 saker fordelt på syv styremøter. Fra til behandlet styret 43 saker fordelt på fem styremøter.

29 19 Som tallene viser var det høy aktivitet i 2006, men også de påfølgende årene har styret hatt hyppige møter og mange saker til behandling. Styret har i løpet av de fire første årene vedtatt en hel rekke prinsipper og retningslinjer for forvaltning av ressurser og arealer, herunder prissetting. Noen få av disse har fått stor oppmerksomhet, skapt engasjement og dels også vært belastende for FeFo. Av saker som kan nevne som eksempler er bestemmelsen om å innføre et saksbehandlingsgebyr for vedutvisning (sak 91/06, 114/06), prisfastsetting ved salg og feste av tomter (09/07, 19/08, 62/08, 08/09, 61/09) og salg av jordbruksarealer (47/07, 28/08), vindkraftstrategi og etablering av Finnmark Kraft (06/08) og disponering av overskudd og etablering av to fond (80/08). Allerede på styremøtet mars hadde styret en sak om Politikkutvikling strategiutvikling prosess (sak ). Når det gjaldt informasjonsarbeidet så har styret hatt til behandling kommunikasjon som et strategisk spørsmål kun en gang siden 2006 (sak 61/08) 5. Noen av disse konkrete sakene vil bli fulgt opp i senere kapitler FeFo s administrasjon FeFo s administrasjon besto pr. 1. juli 2006 av til sammen 19 ansatte. Da var 15 av Statskog Finnmarks tidligere ansatte blitt overført til Statens Naturoppsyn. Pr. 31. Desember 2009 besto administrasjonen av 34 ansatte. FeFo s administrasjon er bygd opp slik: Direktør Fellesfunksjoner: Serviceenhet Fellesfunksjoner: Stab, økonomi Utmarksavdeling Lakselv Eiendomsavdeling Vadsø Nærings og utviklingsavdeling Alta 5 Temaet informasjon har vært behandlet uformelt ved en rekke anledninger, men altså ikke som egen sak. Norut Northern Research Institute, Alta

30 20 FeFo s hovedkontor er i Lakselv, mens avdelingene er desentalisert med avdelingskontorer i henholdsvis Lakselv, Vadsø og Alta. I tillegg har FeFo ansatte i Kirkenes, Varangerbotn og Karasjok FeFo s kontrollkomité Det skal føres tilsyn med FeFo styrets virksomhet. Det oppnevnes derfor etter Finnmarkslovens 16 en kontrollkomité med medlemmer oppnevnt av Kongen, Sametinget og Finnmark fylkesting. Lederen av Kontrollkomiteen oppnevnes av staten. Medlemmer: Personlige varamedlemmer: Kristin Normann, leder (2006 ) Hans Petter Graver Ole Henrik Magga, Sametinget ( ) Wiebke Slåttsveen Jan Erik Henriksen, Sametinget ( ) Eva Danielsen Husby, Finnmark fylkesting (2006 ) Einar Johansen Kontrollkomiteens oppgaver framkommer i Finnmarkslovens 16: a) kontrollere at virksomheten i Finnmarkseiendommen drives i samsvar med Finnmarksloven og annen lovgivning, b) velge en eller flere statsautoriserte revisorer til å revidere Finnmarkseiendommens regnskap, c) godkjenne Finnmarkseiendommens årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning, d) godkjenne styrets godtgjørelse, e) godkjenne låneopptak og garantistillelser og f) godkjenne utdeling av overskudd. Kontrollkomiteen hadde sitt første møte 28. mars 2006, hvor arbeidsformen var en av sakene som ble behandlet. Komiteen var enig om at de ønsket å få oversendt FeFo styrets signerte protokoller og også dokumentasjon av beslutningsunderlag i utvalgte saker. Kontrollkomiteen har gjennomgått en rekke saker med underlagsdokumentasjon, blant annet alle saker som har vært unndratt offentlighet. Også saker som har fått stor medieomtale har vært gjennomgått. Komiteen har årlig møte med revisor. Kontrollkomiteen avgir også hvert år en rapport til Finnmark fylkesting, Sametinget og departementet hvor det blant annet redegjøres for egen virksomhet, styrets årsberetning og gis en vurdering av hvordan loven virker og behovet for eventuelle endringer i loven. I rapporten skal det blant annet framgå om det er områder hvor virkningen av loven er utilsiktet og eventuelt foreslå endringer i loven. Det er foreløpig ikke fremmet slike endringsforslag. I årsrapporten for 2008 peker imidlertid komiteen på behovet for en avklaring av spørsmålet om FeFos virksomhet faller inn under Sivilombudsmannens arbeidsområde.

MØTEINNKALLING Kommunestyret

MØTEINNKALLING Kommunestyret Møte nr. 4/2005 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 13.05.2005 kl. 10.00 på Rådhuset. Medlemmene innkalles til møte pr. telefon. Forfallsgrunn må oppgis.

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn

Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn Høringsmøte på Værnes 3. november 2008 v/advokat ved Høyesterett Caroline Lund, Sekretær i Utmarkskommunenes Sammenslutning USS Medlem i SRUII Hvem skal

Detaljer

Høring innlandsfiske 2015

Høring innlandsfiske 2015 Høring innlandsfiske 2015 Forslag til kunnskapsinnhenting og reguleringer Åpen folkemøte i Alta 05.02.2015 Ved Einar J. Asbjørnsen, leder utmark FeFo 1 Innhold: Del 1: Finnmarksloven, FeFo sin strategiplan

Detaljer

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF Originaltekst: Norsk Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF 1. Innledning Statskog SF og Sametinget: Inngår denne Samarbeidsavtalen uten at dette kan forstås å innebære en

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Godkjenning av protokoll fra møte 28.04.2005 (sendt pr. E-post 03.05.059 Referatsaker Ref.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Godkjenning av protokoll fra møte 28.04.2005 (sendt pr. E-post 03.05.059 Referatsaker Ref. VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 19.05.2005 Klokkeslett: 0900-1100 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

Protokoll fra styreseminar og styremøte i Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 27.-onsdag 29. april 2009, Alta rica hotell

Protokoll fra styreseminar og styremøte i Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 27.-onsdag 29. april 2009, Alta rica hotell Protokoll fra styreseminar og styremøte i Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 27.-onsdag 29. april 2009, Alta rica hotell Møtested og møtetid: Styreseminar 27.04 kl. 15.00-18.40 og 28.04

Detaljer

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på hotell Torsdag 27.nov 2014 Møtested: hotell Møtetid: 27.november kl. 16.00 28.nov. kl.

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer

Detaljer

Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009

Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009 Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009 NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling Sametinget Etablering av ordninger som ivaretar politiske og kulturelle rettigheter

Detaljer

Innst. O. nr. 80. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen

Innst. O. nr. 80. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i

Detaljer

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget

Susann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret

HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret MØTE NR. 4/2005 HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 13.05.2005 Tid: Fra kl.: 10.00 - til kl. 12.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Ragnar Olsen AP, ordfører Magne Medlie

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

Høringsdokument. Strategisk plan 2011-

Høringsdokument. Strategisk plan 2011- Høringsdokument Strategisk plan 2011- INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 VISJON 3 3 FEFOS HOVEDMÅL 3 4 FEFOS KJERNEVERDIER 4 5 STRATEGI 4 5.1 Strategisk grunnprinsipp 4 5.2 Forvaltning av grunn og rettigheter 4

Detaljer

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Brukerstyringen er et overordnet prinsipp.

Detaljer

Eieravtale vedtatt i representantskapsmøtet 26.10.2011. Eieravtale for IKA Finnmark IKS

Eieravtale vedtatt i representantskapsmøtet 26.10.2011. Eieravtale for IKA Finnmark IKS Eieravtale for IKA Finnmark IKS Innhold 1. Avtalens formål... 3 2. Formålet med IKA Finnmark IKS... 3 3. Styringsdokumenter... 3 4. Styringsorganer i selskapet... 4 4.1. Organer etter loven... 5 4.1.1.

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon.

PROSJEKT NORDLAND REVISJON - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Stein Langmo Tlf: 75 10 11 60 Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/1986-2 PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

LOV 2005-06-17 nr 85: Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark

LOV 2005-06-17 nr 85: Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark LOV 2005-06-17 nr 85: Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven). DATO: LOV-2005-06-17-85 DEPARTEMENT: JD (Justis- og politidepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering Roy Gundersen (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering BIBSYS fikk 28. mars 2007 nye vedtekter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Historie 11. februar 1972:

Detaljer

Framlagt på møte 25.01.2011 Styresak 06-2011 Saksnr. 11/00049 Arknr. 752

Framlagt på møte 25.01.2011 Styresak 06-2011 Saksnr. 11/00049 Arknr. 752 Uttalelse til prosjekt barmarkskjøring i Finnmark 2010 1. Innledning Direktoratet for naturforvaltning (DN) fikk i januar 2010 i oppdrag fra MD å etablere et prosjekt med formål å redusere den skadelige

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 083/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 004/14 Administrasjonsutvalget PS 26.11.2014 055/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 029/14 Eldrerådet PS 24.11.2014

Detaljer

Statsallmenning. Alle får noe ingen får alt

Statsallmenning. Alle får noe ingen får alt Statsallmenning Alle får noe ingen får alt 1. Fjellstyrene og forvaltningen av statsallmenningene 2. Fjellstyrene og SRUII Norges Fjellstyresamband - NFS Fellesorganisasjon for norske fjellstyrer Mål:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1237-2 Arkiv: 013 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: FEFO - INNSPILL TIL NYTT STYRINGSDOKUMENT

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1237-2 Arkiv: 013 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: FEFO - INNSPILL TIL NYTT STYRINGSDOKUMENT Saksfremlegg Saksnr.: 08/1237-2 Arkiv: 013 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: FEFO - INNSPILL TIL NYTT STYRINGSDOKUMENT Planlagt behandling: Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål.

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål. Vedtekter Vedtekter for Norges forskningsråd Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ.

Detaljer

SIDE 1 FORDELINGSUTVALGET INSTRUKS FOR FORDELINGSUTVALGET

SIDE 1 FORDELINGSUTVALGET INSTRUKS FOR FORDELINGSUTVALGET FORDELINGSUTVALGET SIDE 1 INSTRUKS FOR FORDELINGSUTVALGET Barne- og likestillingsdepartementet 17. november 2009 FORDELINGSUTVALGET SIDE 2 INNHOLD 1 Barne- og likestillingsdepartementets styring av og

Detaljer

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915.

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk Vedtekter 1 Navn og formål Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. NIMA en en frittstående

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

FeFos strategiplan fra 2011 gir overordnede føringer for FeFos forvaltning av land og ressurser.

FeFos strategiplan fra 2011 gir overordnede føringer for FeFos forvaltning av land og ressurser. Fremlagt på møte 22.05.2015 Styresak 36/2015 Saksnr 15/830- Mineralstrategi for Finnmark 2015-2019 - høringssvar Innledning Finnmark fylkeskommune har sendt ut forslag til mineralstrategier for Finnmark

Detaljer

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til orientering.

Saksfremlegg. 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til orientering. Saksfremlegg Arkivsak: 07/3818 Sakstittel: SØRUMSAND ASVO AS: EIERSKAPSKONTROLL K-kode: 037 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Innstilling: 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til

Detaljer

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Styreinstruks Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for en ensrettet utvikling av HBFK. Styrets oppgaver: Styret

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok

SPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok SPØRREUNDERSØKELSE om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok Undersøkelsen er en del av en utredning som gjennomføres av Norsk

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON

KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Kommunal- og regionaldepartementet Statsråd: Sylvia Brustad KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 98/521 Dato: 28.4.2000 U. off. 5, 1. ledd. GJENNOMFØRING AV SAMMENSLUTNINGEN AV RAMNES KOMMUNE

Detaljer

REGLEMENT FOR FYLKESRÅD

REGLEMENT FOR FYLKESRÅD REGLEMENT FOR FYLKESRÅD Vedatt av fylkestinget 26.2.2013, sak 9/13 Kilde: Arkiv i Nordland REGLEMENT FOR FYLKESRÅD Vedtatt av fylkestinget 26.februar 2013, sak 9/13 1 Reglement for fylkesråd 1 Fylkesråd

Detaljer

Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen

Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen Utarbeidet av Riksrevisjonen mars 2010 Forord Riksrevisjonen må som uavhengig revisjons- og kontrollorgan

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT (Tidligere Stiftelsen Eikholt Senter for Døvblinde) Endret 1.1.2001 og 13.6.2006 1 Navn Stiftelsens navn er Stiftelsen Eikholt. 2 Opprettet Stiftelsen ble opprettet 2.

Detaljer

Hardangerrådet 13.02.15. Fjellrettane i kommunereforma dagleg leiar Jan Borgnes Norges Fjellstyresamband

Hardangerrådet 13.02.15. Fjellrettane i kommunereforma dagleg leiar Jan Borgnes Norges Fjellstyresamband Hardangerrådet 13.02.15 Fjellrettane i kommunereforma dagleg leiar Jan Borgnes Norges Fjellstyresamband Hva er et fjellstyre? Fjellstyrenes virksomhet er hjemlet i fjelloven. I hver kommune der det er

Detaljer

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Blå Grønn Kommentar til endring: Svart Overskrift: Endring: Ingen. 1. Selskapsform Endring: Navn. Musikerordningen for

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID Oslo, 20. februar 2015 LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID 1 SAMMENDRAG Den 11. februar 2015 var det høring i energi- og miljøkomiteen om endringer i lov 10. juni

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune Utviklingsavdelingen

Deanu gielda Tana kommune Utviklingsavdelingen Deanu gielda Tana kommune Utviklingsavdelingen Referanse Dato Notat 2013/2319-0 10.11.2014 Tilleggsdokumentasjon til kommunestyrets behandling av sak 69/2014, 13.11.2014 (søknad om endring i gjeldende

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner 7.1 Innledning Kapitlet inneholder bestemmelser om etablering og forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner. Formålet med bestemmelsene

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 02.04.2009 82/09

Detaljer

Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag

Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag Revidert og vedtatt av kretstinget 31.03.2009, stadfestet av Norsk Bridgeforbund 27.03.2009 og gjort gjeldende fra 31.03.2009 KAPITTEL 1... 2 BASISVEDTEKTER SOM SKAL VÆRE

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) Vardø Hotell, 11. 12. juni 2008.

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) Vardø Hotell, 11. 12. juni 2008. Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) Vardø Hotell, 11. 12. juni 2008. Møtested og møtetid: Vardø hotell, onsdag 11. juni kl. 10.00 torsdag 12. juni kl. 13.00. I tillegg

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann

Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann NOTAT Til Fra Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann Ingvild Bråthen og Johan Fredrik Remmen Dato 3. juni 2013 Ansvarlig advokat Remmen Johan

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN KONGSBERG JAZZFESTIVAL

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN KONGSBERG JAZZFESTIVAL VEDTEKTER FOR STIFTELSEN KONGSBERG JAZZFESTIVAL KAP I NAVN OG FORMÅL 1 Bakgrunn Stiftelsen Kongsberg Jazzfestival er dannet ved at enkeltpersoner har overført pengetilskudd til Stiftelsen. 2 Grunnkapital

Detaljer

Saksfremlegg. Alta kommune har behandlet NOU 2007: Den nye sameretten. Formannskapet avgir flg. uttalelse til denne:

Saksfremlegg. Alta kommune har behandlet NOU 2007: Den nye sameretten. Formannskapet avgir flg. uttalelse til denne: Saksfremlegg Saksnr.: 08/2932-2 Arkiv: K50 &71 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: DEN NYE SAMERETTEN - HØRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for kultur og næring Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

Referanse til kapittel 6

Referanse til kapittel 6 Referanse til kapittel 6 Det finnes ingen fastlagt standard for styreinstruks, men noen momenter skal og bør være med i en slik instruks. Det viktige er at virksomhetens styre ut fra dette og ut fra virksomhetens

Detaljer

Daglig leder er ansvarlig for drift av stiftelsen, koordinering av de ulike prosjekter og stiftelsens kontaktperson. Daglig leder utpekes av styret.

Daglig leder er ansvarlig for drift av stiftelsen, koordinering av de ulike prosjekter og stiftelsens kontaktperson. Daglig leder utpekes av styret. Forslag til Grunnlagsdokument: 1: VISION MISSION & VALUES. Visjon Vi vil at alle skal gis mulighet til å realisere eget potensial! Arbeidsfilosofi Utdanning er nøkkelen til livet. Vi formidler utdanningsstøtte

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013 VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN Gjeldende fra 21. mai 2013 1. Alminnelige bestemmelser 1-1 Foretaksnavn og forretningskontor Stiftelsens navn er Sparebankstiftelsen SMN. Stiftelsens forretningskontor

Detaljer

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Flertallets forslag: - Forslag om opprettelse av universiteter og høgskoler som selvstendige rettsubjekter reguleres i særlov,

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK Vedtatt 11.09.2014 KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Odal Sparebank skal ha sitt hovedsete

Detaljer

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) 5.-6. desember 2014 på Ivalo hotel

Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) 5.-6. desember 2014 på Ivalo hotel Protokoll fra møte i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) 5.-6. desember 2014 på Ivalo hotel Møtetid: 5. desember kl. 11.30 20.00, 6. desember kl.09.30 15.50 Møteleder: TF leder Helge Samuelsen Møtende

Detaljer

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015.

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. 1 1. Innledning... 2 2. Hattfjelldal Kommune skal være en aktiv eier... 3 3. Hattfjelldal Kommune skal være en tydelig eier... 4 4. Hattfjelldal

Detaljer

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015)

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) 1 Navn og Formål 1.1 Artistorganisasjonen GramArt er en landsomfattende partipolitisk uavhengig interesse-

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/524 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - KOMMUNESTRUKTUR - FREMDRIFT OG INVOLVERING Saksbehandler: Gisle Dahn Arkiv: 026 Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/14 Formannskapet

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

II Forslag og merknader

II Forslag og merknader Originalspråk: Norsk Sak 17/05 Ansvar og myndighet for økonomiforvaltning i Sametinget Arkiv Arkivsaksnr. Saken påbegynt onsdag 23. februar 2005 kl. 17.00. SF-121 2004005585 I Vedlegg Nr Dok. dato Avsender/Mottaker

Detaljer

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark Fastsatt av Sametinget 24. mai 2007 og godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 11. juni

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009

Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009 SAK NR 069-2009 KARTLEGGING AV HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL STIFTELSER. RAPPORTERING TIL HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

Detaljer

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkivsaksnr.: 12/15090-1 Dato: 17.10.12 VERGEMÅLSREFORMEN OG LEGATER SOM FORVALTES AV DRAMMEN OVERFORMYNDERI

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkivsaksnr.: 12/15090-1 Dato: 17.10.12 VERGEMÅLSREFORMEN OG LEGATER SOM FORVALTES AV DRAMMEN OVERFORMYNDERI SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/15090-1 Dato: 17.10.12 VERGEMÅLSREFORMEN OG LEGATER SOM FORVALTES AV DRAMMEN OVERFORMYNDERI â INNSTILLING TIL KOMITÉ FOR BYUTVIKLING

Detaljer

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 Il Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

fastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra 1. januar 2008.

fastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra 1. januar 2008. UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI Sak 05-13 Til: Universitetsstyret Møtedato: 15. februar 2013 Arkivref.: 2013/855 VNY000/ Sak S 05-13 Mål for Universitetet i Tromsøs eierskap i aksjeselskaper

Detaljer

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Fastsatt av generalforsamlingen 23. april 2010 endret 23. juni 2010, 11. mai 2012 og 3. mai 2013 1 Navn og kontorsted Stiftelsens navn er Gjensidigestiftelsen (heretter

Detaljer

2. INSTRUKS FOR UTVALGENE Styret drøftet utkast til instruks for utvalgene. Disse ble vedtatt, og følger vedlagt protokollen.

2. INSTRUKS FOR UTVALGENE Styret drøftet utkast til instruks for utvalgene. Disse ble vedtatt, og følger vedlagt protokollen. ENDELIG PROTOKOLL FRA STYREMØTE 1 2009, DEN 5.3.2009 Tid: 5.3.2009 kl 19.00. Sted: Drammen Travbane. Til stede: Ulf Johansen, Trygve Bjørge, Harald Martinsen. Fra utvalgene: Siri Myhre Haug (ponni) og

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

1.2 CP-foreningens fylkesavdeling betegnes CP-foreningen i.. (fylkets, regionens navn).

1.2 CP-foreningens fylkesavdeling betegnes CP-foreningen i.. (fylkets, regionens navn). VEDTEKTER 1 Navn 1.1 Organisasjonens offisielle navn er Cerebral Parese-foreningen som forkortes CPforeningen. CP-foreningens engelske navn er The Norwegian Cerebral Palsy Assosiation. 1.2 CP-foreningens

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 20.06.2013 Tid: 08:30

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 20.06.2013 Tid: 08:30 Porsanger kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 20.06.2013 Tid: 08:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Knut Roger Hanssen Leder HØYRE/FRP Reidunn

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND REVIDERT siste gang 14. mars 2015 Opprinnelig vedtatt av landsmøtet i september 1927 omredigert i samsvar med vedtak i påfølgende landsmøter. INNHOLDSFORTEGNELSE Vedtekter

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

v/ Rune Jacobsen (leder), Anders Myhre, Nils Hole, Jan Hjellestad, Thomas Nilsson

v/ Rune Jacobsen (leder), Anders Myhre, Nils Hole, Jan Hjellestad, Thomas Nilsson Notat: Til Styret i Norges Seilforbund Fra: NSF tingnedsatte utvalg for Strategi og Organisasjon v/ Rune Jacobsen (leder), Anders Myhre, Nils Hole, Jan Hjellestad, Thomas Nilsson Oslo, 19. september 2012

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Departementet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 6. desember tirsdag 7. desember 2010 på Lakselv hotell.

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 6. desember tirsdag 7. desember 2010 på Lakselv hotell. Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) mandag 6. desember tirsdag 7. desember 2010 på Lakselv hotell. Møtested : Lakselv hotell Møtetid: 6.desember kl.12.00 7.desember 2010

Detaljer

Strategiplan for FeFo FeFos strategiplan vedtatt 1.04.2011, gir følgende føringer for FeFos engasjement i næringsvirksomhet:

Strategiplan for FeFo FeFos strategiplan vedtatt 1.04.2011, gir følgende føringer for FeFos engasjement i næringsvirksomhet: STYRESAK EIERSKAPSSTRATEGI FOR FEFO Innledning Ved styrets behandling av retningslinjer for overskuddsanvendelse og forretningsmessig engasjement fra 6. desember 2006, ble det vedtatt at FeFo skal ha en

Detaljer

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING"

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 32/15 Arkivsaksnr.: 15/8-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING" Vedlegg: Rapport fra

Detaljer

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering.

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering. Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: / Sak nr. Møte:.0. Om opplegg for styreevaluering Bakgrunn I styremøtet 9.. ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble

Detaljer

Instruks for styret. Sørlandet sykehus HF. Vedtatt 26. mai 2011

Instruks for styret. Sørlandet sykehus HF. Vedtatt 26. mai 2011 Instruks for styret i Sørlandet sykehus HF Vedtatt 26. mai 2011 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDMÅL FOR STYREARBEIDET... 3 3. STYREMEDLEMMENES RETTIGHETER OG PLIKTER... 3 3.1 HABILITET... 3 4. STYRETS

Detaljer

Reglement for Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF)

Reglement for Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) Reglement for Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) Behandlet på møte 17.09.2012, TF sak 61/2012, supplert ved TF sak 4/2013, TF sak 47/2013 og TF sak 25/2015. Forskrift om lokal forvaltning av fisk og

Detaljer

Vedlegg 1 til protokoll. VEDTEKTER FOR Norsk Vann BA

Vedlegg 1 til protokoll. VEDTEKTER FOR Norsk Vann BA VEDTEKTER FOR Norsk Vann BA VEDTEKTER FOR Norsk Vann BA Vedtatt på stiftelsesmøtet på Gardermoen 17.09.2003 Revidert 3 og 15 etter vedtak i årsmøtet 14.09.05. Revidert 15 etter vedtak i årsmøtet 4.09.06.

Detaljer