Harlan Coben. Den uskyldige. Oversatt av Sissel Busk

Transkript

1

2 Harlan Coben Den uskyldige Oversatt av Sissel Busk

3 Til minne om Steven Z. Miller Til oss som var så heldige å ha ham som venn vi prøver å være takknemlige for den tiden vi hadde, men det er så forbasket vanskelig. Og til Stevens familie, særlig Jesse, Maya T og Nico når vi er sterke nok, skal vi snakke om faren deres, for han var den beste mannen vi noen gang har kjent.

4 Prolog Du hadde aldri til hensikt å drepe ham. Du heter Matt Hunter. Du er tjue år gammel. Du vokste opp i en forstad blant øvre middelklassefolk i den nordlige delen av New Jersey, ikke langt fra Manhattan. Du bor i den mindre rike delen av byen, men det er en ganske velstående by. Foreldrene din jobber mye, og de elsker deg betingelsesløst. Du er den midterste av tre søsken. Du har en eldre bror, som du forguder, og en yngre søster, som du tolererer. Som alle andre ungdommer i byen bekymrer du deg for framtiden og for hvilket college du kommer inn på. Du jobber hardt nok og får gode, for ikke å si imponerende, karakterer. Gjennomsnittet ditt er A minus. Du klarer ikke å nå opp til ti-prosenten på toppen, men du er nær ved. Du har respektable verv og aktiviteter utenom de faglige, blant annet en periode som skolekasserer. Du hører med til eliten både på fotball- og basketballaget god nok til å spille i Divisjon III, men ikke god nok til å få stipend til college. Du er litt høy på pæra og har naturlig sjarm. Når det gjelder popularitet, svever du like under toppen. På de nasjonale prøvene scorer du så høyt at rådgiveren din blir overrasket. Du tar sikte på et av universitetene innenfor Ivy League, men de er så vidt utenfor din rekkevidde. Fra Harvard og Yale får du blankt avslag. Penn og Columbia setter deg på venteliste. Det ender med at du går på Bowdoin, et mindre elitecollege i Brunswick, Maine. Der trives du kjempegodt. Klassene er små. Du får venner.

5 Du har ikke fast følge, men det har du sannsynligvis ikke lyst til heller. Det andre studieåret begynner du på universitetets fotballag som defensive back. Du blir med på JV basketball uten videre, og nå da den beste guarden tar avsluttende eksamen, får du virkelig sjansen til å være aktiv spiller. Det er da, mens du er på vei tilbake til universitetet mellom første og andre semester i ditt andre studieår, at du dreper et menneske. Du har hatt en herlig og hektisk ferie sammen med familien, men basketballtreningen lokker. Du gir mor og far en god klem og kjører tilbake til universitetet sammen med din beste venn og romkamerat, Duff. Duff er fra Westchester, New York. Han er firskåren med tykke ben. Han spiller høyre tackle på fotballaget og sliter benken på basketballlaget. Han er den største drukkenbolten på universitetet Duff taper aldri en drikkekonkurranse. Det er du som kjører. Duff har lyst til å stoppe ved UMass i Amherst, Massachusetts, på veien opp. En av kameratene hans fra videregående er medlem av en ganske vill studentgjeng der, og de skal ha stor fest. Du er ikke overbegeistret, men du er ingen gledesdreper heller. Du liker heller mindre samlinger der du kjenner de fleste. Bowdoin har omtrent 1600 studenter. UMass har nesten Det er januar og bitende kaldt. Snøen ligger på bakken. Du kan se pusten din da du går inn i hybelhuset. Du og Duff kaster jakkene deres bortpå haugen med klær. Det kommer du til å

6 tenke mye på i årene som kommer, den tilfeldige kastingen av jakker. Hvis du hadde beholdt jakken på, hvis du hadde latt den ligge i bilen, hvis du hadde lagt den et annet sted Men ikke noe av det skjedde. Festen er ålreit. Jo da, den er vill, men på deg virker den litt tilgjort vill. Vennen til Duff vil at begge skal overnatte på rommet hans. Du går med på det. Du drikker tett dette er jo en studentfest, når alt kommer til alt men ikke på langt nær så mye som Duff. Festen dabber av. På et tidspunkt går dere begge for å hente jakkene deres. Duff holder en øl i hånden. Han tar jakken sin og slenger den over skuldrene. Det er da han søler noe av ølet. Ikke mye. Bare en sprut. Men det er nok. Ølet havner på en rød vindjakke. Det er en av de tingene du husker. Det var iskaldt ute, rundt minus ti grader, og likevel var det noen som gikk rundt i bare vindjakke. Det andre du aldri kommer til å få ut av hodet, er at en vindjakke er vannavstøtende. Så liten som den ølspruten var, ville den ikke ødelegge vindjakken. Den kom ikke til å lage noen flekk. Den kunne bare skylles av. Men noen roper: «Hei, du der!» Han, eieren av den røde vindjakken, er en svær kar, men ikke enorm. Duff trekker på skuldrene. Han ber ikke om unnskyldning. Fyren, Herr Røde Vindjakke, går opp i ansiktet på Duff. Dette er en tabbe. Du vet at Duff er en stor slåsskjempe med kort lunte. Alle skoler har en Duff han som aldri taper en slåsskamp. Det er det som er problemet, selvfølgelig. Alle skoler

7 har en Duff. Og av og til dumper din Duff borti deres Duff. Du prøver å få avsluttet det der og da, prøver å le det bort, men foran deg har du to ølmarinerte hodeskaller med røde fjes og knyttede never. Noen ropte ut en utfordring. Du husker ikke hvem som kom med den. Alle går utenfor i kulden, og det går opp for deg at dere er i alvorlige vansker. Den svære karen med den røde vindjakken har med seg vennene sine. Det er åtte eller ni av dem. Du og Duff er alene. Du ser etter skolekameraten til Duff Mark eller Mike eller noe men han er forduftet. Slåsskampen begynner raskt. Duff senker hodet som en okse og går mot Røde Vindjakke. Røde Vindjakke spretter til siden og låser hodet til Duff. Han bokser Duff i nesen. Han holder fortsatt Duffs hode fastlåst og slår igjen. Og igjen. Og igjen. Duff henger med hodet. Han slår rundt seg med armene, men det har ingen virkning. Omtrent ved det sjuende eller åttende slaget slutter Duffs armslag. Røde Vindjakkes venner begynner å heie. Armene til Duff henger slapt langs siden. Du vil stanse dem, men du vet ikke helt hvordan. Røde Vindjakke gjør det metodisk, bruker god tid på slagene, tar stor armsving. Kameratene hans hisser ham opp nå. De heier for hvert klask. Du er vettskremt. Kameraten din får juling, men du er mest redd for din

8 egen del. Det skjems du over. Du har lyst til å gjøre noe, men du er redd, alvorlig redd. Du klarer ikke å røre deg. Bena kjennes som gelé. Armene dirrer. Og du hater deg selv av den grunn. Røde Vindjakke setter av enda et slag midt i fjeset på Duff. Han slipper taket rundt hodet hans. Duff faller på bakken som en sekk med skittentøy. Røde Vindjakke sparker Duff i ribbena. Du er verdens verste venn. Du er altfor redd til å være til noen hjelp. Du kommer aldri til å glemme den følelsen. Kujon. Det er verre enn juling, tenker du. Tausheten din. Denne fryktelige følelsen av vanære. Et spark til. Duff stønner og ruller seg rundt på ryggen. Ansiktet hans har røde striper. Senere får du vite at Duff bare fikk mindre skader. Duff kommer til å få to blåveiser og flere blåmerker. Og det er omtrent det. Men akkurat nå ser han ille ut. Du vet at han aldri ville stått og sett på at du fikk en sånn omgang med juling. Du holder det ikke ut lenger. Du hopper ut av flokken. Alle snur seg mot deg. Et øyeblikk er det ingen som rører seg. Ingen sier noe. Røde Vindjakke puster tungt. Du ser pusten hans i kulden. Du skjelver. Du prøver å høres fornuftig ut. Hør her, sier du, nå har han fått nok. Du slår ut med armene. Du prøver deg med det vinnende smilet. Han har tapt kampen, sier du. Det er over. Du har vunnet, sier du til Røde Vindjakke. Noen hopper på deg bakfra. Armene slynger seg rundt deg og pakker deg inn i en bjørneklem. Du er fastlåst.

9 Nå kommer Røde Vindjakke mot deg. Hjertet ditt slår mot brystkassen som en fugl i et for trangt bur. Du slenger hodet bakover. Skallen din smeller inn i nesen på en eller annen. Røde Vindjakke er nærmere nå. Du dukker unna. Enda en kommer ut fra flokken. Han har blondt hår og rødlig hud. Du regner med at han også er en av kameratene til Røde Vindjakke. Han heter Stephen McGrath. Han griper etter deg. Du vrir deg unna som en fisk på kroken. Flere kommer mot deg. Du får panikk. Stephen McGrath legger hendene på skuldrene dine. Du prøver å komme fri. Du vrir deg sanseløst. Det er da du tar tak rundt nakken hans. Kastet du deg over ham? Dro han deg, eller skjøv du ham? Det vet du ikke. Mistet en av dere balansen på fortauet? Var det på grunn av isen? Du kommer tilbake til dette øyeblikket igjen og igjen, men svaret blir aldri klart. Men uansett, begge faller. Du holder fortsatt begge hendene dine om nakken hans. Rundt halsen. Du slipper ikke taket. Dere lander med et dunk. Bakhodet til Stephen McGrath treffer fortauskanten. En lyd høres, et uhyggelig smell, hult og vått og ulikt alt annet du noen gang har hørt. Lyden markerer slutten på livet slik du har kjent det til nå. Du kommer alltid til å huske det. Den forferdelige lyden. Den slipper aldri taket i deg. Alt stopper opp. Du stirrer ned. Øynene til Stephen

10 McGrath er åpne og blunker ikke. Men du vet det allerede. Du vet det av måten kroppen falt sammen på. Du vet det på grunn av det grufulle smellet. Folk sprer seg. Du rører deg ikke. Du rører deg ikke på svært lenge. Alt skjer fort etter det. Sikkerhetsvakten kommer. Deretter politiet. Du forteller dem hva som skjedde. Foreldrene dine engasjerer en toppadvokat fra New York City. Hun sier at du skal hevde at det var selvforsvar. Du gjør det. Og du fortsetter å høre den grufulle lyden. Aktor er hånlig. Mine damer og herrer i juryen, sier han, tiltalte gled tilfeldigvis med hendene rundt halsen på Stephen McGrath. Venter han virkelig at vi skal tro ham på det? Rettssaken går ikke så bra. Ingenting spiller noen rolle for deg. En gang i tiden brydde du deg om karakterer og spilletid. Så patetisk. Venner, jenter, rangstige, fester, være først, alt det der. Det er forduftet. Det er blitt erstattet av den uhyggelige lyden av hodeskallen som smalt mot steinen. Under rettssaken hører du foreldrene dine gråte. Men det er ansiktene til Sonya og Clark McGrath, offerets foreldre, som kommer til å jage deg. Sonya McGrath stirrer på deg gjennom hele rettsforhandlingen. Hun utfordrer deg til å møte blikket hennes. Det klarer du ikke. Du prøver å høre etter da juryen avsier kjennelsen, men alle de andre lydene kommer i veien. Lydene avtar aldri, slutter aldri, selv ikke da dommeren ser alvorlig på