Kommunedelplan Bergen indre havn Innsigelse fra Fylkesmannen mht risiko og sårbarhet Notat fra Etat for plan og geodata

Transkript

1 22. okt 2010 Kommunedelplan Bergen indre havn Innsigelse fra Fylkesmannen mht risiko og sårbarhet Notat fra Etat for plan og geodata Innhold 0 Forord 1 Hovedtrekk i innsigelsen 2 Fagetatens generelle kommentar 3 Avholdt møte, gjennomgang av ROS og innsigelse 4 Generelt om overordnet ROS i kommunen 5 Generelt om ROS og sårbarhet i havnen 6 Nærmere om den utførte ROS-analysen 7 Nærmere om uavklarte punkter i ROS-analysen 8 Konsekvenser for plan 9 Konsekvenser for bestemmelser og retningslinjer 10 Videre arbeid med ROS i kommunen 11 Konklusjon 0. Forord Fylkesmannen i Hordaland har reist innsigelse til Kommunedelplan for Bergen indre havn. Vi beskriver i dette notatet hovedinnholdet i innsigelsen og kommunens syn på hvordan punktene som innsigelsen omhandler er utredet og vurdert. Deretter foreslår vi hva som kan gjøres for å imøtekomme eventuelle mangler slik at innsigelsen kan trekkes. Det foreslås noen justeringer av bestemmelsene i planen for å utfylle funnene i ROS-analysen. Det er kommunens forventning at kommunedelplanen kan sluttføres og vedtas med bakgrunn i ROS-analysen som er utført, samt de kommentarene som framgår av dette notatet. Kommunen har startet et arbeid med videreføring av ROS til kommuneplanens arealdel. Videre arbeid med ROS også for området som inngår i Kommunedelplan Bergen indre havn, koples opp mot det oppstartede prosjektet. 1

2 1. Innsigelse til kommunedelplan I brev av , mottatt , registrert som doknr i saken, har Fylkesmannens kommet med innsigelse til Kommunedelplanen for Bergen indre havn. Innsigelsen knytter seg i hovedsak til tre forhold, konkludert slik i brevet: 1. Uklare akseptkriterier og manglende beskrivelse av metodevalg a. Det går ikke klart frem av planen hvilke akseptkriterier som er lagt til grunn for risikovurderingen. b. Metodikken som er lagt til grunn for risikovurderingen er for dårlig beskrevet. Blant annet fremgår det ikke av planen hvilken inndeling/vekting man har lagt til grunn ved vurdering av sannsynlighet og konsekvens 2. Detaljeringsgraden i risikoanalysen er ikke god nok a. ROS-analysen må også ta for seg konsekvenser for tilstøtende områder når det er relevant. 3. Oppfølging a. Det står ingen ting i konsekvensutredningen om hvordan uakseptabel risiko skal følges opp, og hvilke krav som ligger til oppfølging av de foreslåtte tiltakene. Tilsvarende gjelder også for risikoforhold som ligger i gul sone i risikomatrisen ("alarp-sonen", alarp = as low as reasonable practicable). Det bør også gå klart frem hvilken risikoreduserende effekt disse tiltakene vil ha, og om de vil medføre at risikoen etter gjennomførte tiltak vil være innenfor akseptable grenser. b. Vi forutsetter også at krav til tiltak, herunder rekkefølgekrav blir gjengitt i bestemmelsene til kommunedelplanen på samme måte som det er gitt bestemmelser med hensyn til vannstandsøkning. Det nevnes i brevet at flere temaer bør vurderes bedre enn hva som er tilfelle i foreliggende konsekvensanalyse med ROS-analyse. Blant annet risiko knyttet til: Transport og lagring av farlig gods Trafikk-og trafikksikringsforhold generelt for både havnen og tilstøtende områder, og spesielt i forbindelse med ferjetrafikk Brann og terror 2. Fagetatens generelle kommentar Innsigelsen betyr at kommunen ikke kan vedta planen endelig så lenge innsigelsen står ved lag. Fylkesmannen henviser også til brev fra miljøvernavdelingen, datert , og det som der er skrevet om ROS. Der er ikke innsigelse nevnt. Direktoratet for sivilt beredskap har utformet retningslinjer for å kunne ivareta beredskapsmessige interesser i den kommunale planleggingen Retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven. Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i den kommunale arealplanleggingen (1997). 2

3 Retningslinjene inneholder bestemmelser om: 4.2 Kriterier for bruk av innsigelsesretten. For å benytte innsigelse i en kommunal plansak etter PBL knyttet til beredskapsområdet, må en av disse kriteriene ligge til grunn: 1) det er ikke gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse som viser de sikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser som areal-, regulerings- eller bebyggelsesplanen kan medføre. 2) kommunen har utført en risiko- og sårbarhetsanalyse og kommet til den konklusjon at området medfører en viss risiko som kommunen er villig til å leve med. Fylkesmannen kan likevel vurdere å reise innsigelse hvis man anser at planvedtaket i vesentlig grad strider mot sikkerhets- og beredskapsmessige interesser. I forbindelse med planarbeidet er det utført en risiko- og sårbarhetsanalyse for området som dekkes av kommunedelplanen. Noen problemstillinger, som ikke er spesifikt nevnt i ROSanalysen for kommunedelplanen, er omhandlet i ROS-analysen som er utarbeidet for den samlede kommuneplanens arealdel. Den utførte risikoanalysen for kommunedelplanen har etter kommunens syn ikke avdekket risikoforhold som medfører uakseptabel risiko når nødvendige hensyn som er innarbeidet i plan og bestemmelser iakttas. Det er således etter fagetatens vurdering ikke åpenbart at det finnes dekning i retningslinjene for å fremme innsigelse grunnet eventuelle mangler i ROS-analysen. I den videre gjennomgangen gjenomgås og drøftes de ulike momentene som er framholdt i innsigelsen, og det utdypes hvordan de påpekte manglende forhold kan ivaretas i planen. 3. Avholdt møte, gjennomgang av ROS og innsigelse Etter initiativ fra kommunen ble det avholdt et møte 30. juni 2009 hos Bergen og omland havnevesen der punktene i innsigelsen ble drøftet. På møtet deltok Arve Meidell og Inge Edvardsen fra fylkesmannen, Mette Svanes og Svein Steine fra Bergen kommune og Kari Engebretsen og Arild Hestetræet fra Bergen og omland havnevesen. Det er utført en egen ROS-analyse i forbindelse med planarbeidet, beskrevet i rapporten Kommunedelplan og KU Bergen indre havn. Risiko- og sårbarhetsanalyse (rev. 1), datert Denne rapporten var ikke vedlagt planmaterialet som er sendt på høring. Et utdrag fra ROS-rapporten er innarbeidet i konsekvensutredningen som følger planen som en del av planmaterialet, men det er ikke omtalt eller gjort rede for den fullstendige ROSanalysen i KU-rapporten. ROS-analysen var sendt ut til møtedeltakerne før møtet. Den ble derfor ikke gjennomgått fullstendig på møtet. I ROS-analysen er det gjort rede for valg av hendelser som inngår i vurderingen, sannsynligheten for at disse kan inntreffe og konsekvensene for mennesker (liv og helse), ytre miljø og byfunksjon. I fagnotatet som er utarbeidet ved oversendelse av planen fra fagetaten til byrådsavdelingen, er det i pkt. 10 ROS - Risiko og sårbarhetsvurdering omtalt klimaendringer og stigende havnivå. 3

4 Det er lagt inn i planbestemmelsene at kaier og byggverk skal ha høyde som kan stå mot en vannstand på minimum kote 2,75. Dette tallet bygger på beste kunnskap i dag. Det må gjøres en fortløpende vurdering av byggehøyden opp mot nyere, alminnelig anerkjent kunnskap på området. Møtet hadde form av et kontakt- eller dialogmøte. Det ble ikke trukket konklusjoner, og det er ikke utarbeidet noe formelt referat. Basert på punkter notert i møtet kom det fram slike syn fra partene Fylkesmannen: Det mangler en vurdering av hele området som kan påvirkes, også utenfor havnen. Kriterier er ikke forankret i vedtak. Fylkesmannen hadde ikke mottatt ROS-analysen og måtte vurdere planen ut fra tilsendt materiale. ROS er der omtalt som en del av konsekvensutredningen Kommunen: Kommunens representanter viser til at det er utarbeidet en ROS-analyse til kommunedelplanen. Kriterier og metodikk som er etterspurt, er beskrevet i ROS-analysen for KDP Bergen indre havn. Kommunen mener at KU (og ROS) etter forskrift om konsekvensutredninger skal avgrenses til nye byggeområder (områder som får ny arealbruk). Bergen indre havn er lokalisert i og nær opptil bysentrum. Havnen og byen lever sammen og vil gjensidig påvirke hverandre. Planforslaget viser ikke vesentlige endringer i arealbruken i de sentrumsnære havneområdene. I sentrumsnære områder vil det være et sammensatt risikobilde som gjenspeiler samlokalisering av byfunksjoner, der ikke bare bidrag fra havnen har betydning. I tillegg er det utarbeidet en mer overordnet ROS-analyse til kommuneplanens arealdel. ROSanalysen til kommuneplanens arealdel har en bred geografisk og temamessig dekning, der de fleste risikosituasjoner er vurdert. Kommunen innser at det som står om ROS i konsekvensutredningen kan være noe mangelfullt, for å få fram det fullstendige bildet av den utført ROS-analysen. Kommunen beklager at den utførte ROS-analysen for kommunedelplanen ikke ble vedlagt materialet som ble sendt på høring. Havnevesenet: I havnen er sikkerhetskravene formulert som krav til "security" (ISPS) og til "safety" (ROS/HMS). BOHs representanter viste til at det er utarbeidet sårbarhetsanalyse for havnen med bakgrunn i forskrift om sikring av havner og havneterminaler (skjermet dokument). Som følge av dette er den fysiske tilgangen til havnen underlagt inngjerding og kontroll. I KUen er det inntatt følgende om havnens ROS- og sårbarhetsvurdering: Forholdet mellom ROS-analysen og sårbarhetsvurderinger Sårbarhetsvurderinger (risikoanalyser) knyttet til tilsiktede hendelser ved havner og havneterminaler er av myndighetene forutsatt gjennomført av autoriserte virksomheter (Recognized Security Organization RSO). Slike analyser vil som hovedregel ikke være offentlige og kun tilgjengelig for autoriserte. 4

5 Havnevesenet og havnens brukere er omfattet av bestemmelser etter en rekke lover og regler som hver for seg og samlet setter store krav til kontroll og dokumentasjon. De mener at interne driftsrutiner og beredskap, forankret i et bredt regelverk, i praksis gjør at risikobildet i havnen er avdempet. Det ventes ikke ny, eller vesentlig endret, drift som følge av kommunedelplanen. Transport av farlig gods rapporteres til brannvesenet. Ofte ligger det supplybåter standby i havnen, som kan være til støtte i brannberedskap. Havnen kunne ønsket bedre rutiner mot brannvesenet. Avklarte punkter i ROS-analysen: Pkt 1 i innsigelsen Akseptkriterier er redegjort for i ROS-analysen til kommunedelplanen. Dette punktet anses i hovedsak å være løst. Basert på ROS-analysen og gjennomgang i møtet 30. juni anses metodikken som er brukt i arbeidet å være tilstrekkelig dokumentert. Det gjenstår å samordne med kriterier i ROS-analysen for kommuneplanens arealdel eller annen mer overordnet ROS-vurdering. Kriteriene i de ulike ROS-analysene drøftes i pkt. 6 og 7 i det etterfølgende. Gjenstående uavklarte punkter i ROS-analysen: Fylkesmannens representanter ga uttrykk for at det fortsatt var mangler - ROS-analyse av tilstøtende områder når det er relevant - konsekvenser av ROS-analysen - oppfølging/bestemmelser i planen Pkt 2 i innsigelsen Detaljeringsgrad av analysen. ROS-analysen må ta med seg konsekvenser for tilstøtende områder når det er relevant. Pkt 3 i innsigelsen Hvordan uakseptabel risiko skal følges opp og hvilke krav som ligger til oppfølging av de foreslåtte tiltakene. Forutsetter at krav til tiltak, herunder rekkefølgekrav, blir gjengitt i bestemmelsene til kommunedelplanen Kommunens representanter gjorde klart at kommunen ville gå gjennom de foreliggende utredningene og plandokumentene med sikte på å presisere og supplere arbeidet med risiko og sårbarhet, og hvordan dette tas hensyn til i planen. 4. Generelt om overordnet ROS i kommunen Kommunens overordnede beredskapsplanlegging, kriseforebyggende arbeid og krisehåndtering er underlagt den politiske ledelse. Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap er organisatorisk en underavdeling under byrådsleders avdeling. Morten Meibom er leder. Etaten bistår kommunens virksomheter med planlegging av beredskapstiltak og gjennomfører nødvendig opplæring. Dette gjelder også risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). I tillegg fører etaten tilsyn med kommunens samlede beredskapsoppgaver. 5

6 Flere avdelinger under Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima har oppgaver innenfor risiko- og sårbarhetsvurderinger: Etat for byggesak og private planer (reguleringsplaner utarbeidet av private forslagsstillere og behandling og godkjenning av byggesaker), Etat for plan og geodata (offentlige planer og kommuneplanlegging) og Klimaseksjonen (rådgivning og forvaltning). I 2009 har Fylkesmannen gjennomført tilsyn med Bergen kommunes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Det ble da gitt følgende merknader 1. Kommunen har i for stor grad ei hendingsbasert tilnærming til tryggleiksstyring når det gjeld arbeidet med samfunnstrygggleik og beredskap. 2. Kommunen bør få eit meir heilskapleg perspektiv på arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap. 3. Kommunen bør utarbeide kompetansekrav og opplæringsplanar (kompetansematriser) for området samfunnstryggleik og beredskap. Disse punktene er kommentert videre med råd om at kommunen legger mer vekt på en risikobasert tilnærming enn en hendelsesbasert. Fokuset på virksomhetsbasert risiko og spørsmål knyttet til samlokaliseringsproblematikk bør styrkes. Spørsmålet om hva som er akseptabel risiko og fastsetting av akseptkriterier bør i større grad diskuteres i styrende organer. ROS-analyse til kommuneplanens arealdel for Bergen kommune Det er i 2006 utarbeidet en ROS-analyse i forbindelse med arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel for Bergen. Denne analysen er ganske omfattende og omhandler naturrisiko, virksomhetsrisiko, beredskapstiltak, sårbare objekt og infrastruktur. Som en del av oppgaven er det i ROS-analysen forslag til en rekke bestemmelser og retningslinjer, og ROS-analysen var derfor utgangspunkt for gjeldende bestemmelse pkt 9 om risiko og sårbarhet i kommuneplanens arealdel med tilhørende retningslinjer. Under virksomhetsrisiko er også behandlet mulige hendelser som er relevante for havnefunksjoner (og kommunedelplanen for Bergen indre havn). Nærmere gjennomgang og utdrag av hendelser som dekkes, finnes i vedlegg 2 til dette notatet. Ut fra spesielle naturhendelser og rasulykker, som har ført til dødsfall og har fått stor oppmerksomhet, er det i Bergen kommune i årene etter 2005 særlig fokusert på vurdering av naturbasert risiko som ras og flomfare. Det er gjort et omfattende arbeid med kartlegging av skredfare. På nettsidene til kommunen er dette omtalt slik: Bergen kommune er en foregangskommune i skredfarekartlegging. Vi er den første kommunen i landet som gjør en så omfattende skredfarekartlegging. Skredfarekartleggingen gir en verdifull oversikt over skredfaren i kommunen slik at sikkerheten for kommunens innbyggere kan ivaretas. Dette gjelder både ved oppføring av nye boliger og for hjemmelshaver av eksisterende boliger. Prosjektet er delt i tre faser. Fase I: Grovkartlegging - påvisning av områder som kan være rasfarlige. Utført av Norges Geologiske Undersøkelser (NGU). Fase II: Detaljkartlegging og vurdering av farenivåe i utsatte områder. Fase III: Forvaltning av resultatene fra fase II. 6

7 På nettsidene ligger linker til en rekke skredfarerapporter. Det har ikke vært kapasitet til å arbeide nok med risiko og sårbarhet på et overordnet nivå, samtidig med at innsatsen har vært konsentrert om skredfarekartlegging. ROS-analyser i arealplanarbeid Det er utarbeidet flere ROS-analyser og rapporter i tilknytning til reguleringsplaner i Bergen, blant annet i tilknyting til planarbeid i Møllendal og på Fantoft. Slik analyser er forholdsvis nytt i arealplansammenheng, men ligger nå inne som et krav i den nye plan- og bygningsloven. Prosesser, metodikk og tema er noe ulikt bygget opp i de ulike arbeidene. Begreper og innhold varierer, herunder vurderingsskalaer for sannsynlighet og konsekvens av ulike hendelser, slik at analyser som er utført med tilnærmet samme metodiske tilnærming, kan gi forskjellige resultater eller tolkes på ulike måter. Det kan synes som ulik praksis mer er knyttet til hvilke konsulentmiljøer som har vært inne i arbeidet, enn at prosessene og problemstillingene er ulike. Etter hvert som det vinnes mer erfaring og mer overordnete ROS-vurderinger kommer på plass, ventes det at ROS-analysene og metodikken i disse vil finne en fastere form. Som eksempel bør akseptkriterier (sannsynligheter og konsekvenser) grupperes på samme måte for å gjøre analysene mer presise og sammenliknbare. 5. Generelt om ROS og sårbarhet i havnen Risiko i havnen kan knyttes til fysisk utbygging av havneanlegg og annen utbygging i havneområder og havnenære områder, og til forhold som hører sammen med driften av havnen. Dette kan gjelde trafikkforhold (avvikling, sikkerhet, utrygghet) og rent driftsmessige forhold (håndtering av gods, intern havnetransport, støypåvirkning, risiko ved behandling av farlige stoffer ). I de senere år har det blitt implementert et havnesikringsregime (ISPS-reglene) som begrenser allmennhetens tilgang til havneområdene. I en moderne godshavn må en også sikre at publikum ikke utsettes for risiko eller skade knyttet til trafikk og forflyting og lagring av gods. Det er derfor også i reguleringsplanen og bestemmelsene for Dokkenområdet (vedtatt 1998), forutsatt at godshavnen skal inngjerdes. I den daglige driften i havneområdene er det stor oppmerksomhet omkring sikkerhet og reduksjon av risiko. I årsmelding for BOH for 2009 er inntatt: "Det har ikke vært noen større hendelser eller uhell gjennom året. Sikkerhet og HMS i terminaler og havnen for øvrig, har vært ivaretatt på en god måte." De siste par årene er utført mye arbeid med å modernisere og forbedre de organisatoriske rammene for havnedriften. Det er utarbeidet ny strategiplan for Det pågår for tiden arbeid med endring av organisasjonsmodell for Bergen og omland havnevesen med det mål å forbedre kvalitet, effektivitet og styring av oppgavene. Innføring av nytt kvalitetssystem er på trappene. Disse tiltakene vil også bidra til mer oppmerksomhet omkring sikkerhet og sårbarhet og således ha generell risikoreduserende virkning. 7

8 6. Nærmere om den utførte ROS-analysen Kommunedelplan for Bergen indre havn er utarbeidet og behandles etter kravene i plan- og bygningslov av 1985 med senere endringer. Som en del av planarbeidet er det utarbeidet et planprogram, fastsatt av Byrådet 4. juli 2007, samt en konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredninger. I samsvar med planprogrammet er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Formålet med risiko- og sårbarhetsanalysen har vært å kartlegge og analysere uønskede og usikre forhold som kommuneplanens planlagte endringer kan medføre. Etter fagetatens vurdering er analysen av et omfang som står i et rimelig forhold til den risiko- og sårbarhetssituasjonen som er knyttet til arealdisponeringen i planen. ROS-analysen er utført av samme konsulentfirma som har utført planutredningen; Rambøll AS. Medarbeidere fra Rambøll sitt fagmiljø for ROS, lokalisert i Oslo og Drammen, har vært sentrale i arbeidet. De har bygget på erfaringer fra andre analyser, som ROS-analyse for Drammen havn. En arbeidsgruppe med 8 deltakere fra Bergen og omland havnevesen og Bergen kommune har deltatt i arbeidet sammen med representanter fra konsulenten. Arbeidet er utført i samsvar med den metodikken som er beskrevet i NS I analysen er det lagt spesielt vekt på å kartlegge risikoer vedrørende følgende temaer: Havnesikring Trafikkavvikling Havneutbygging Annen utbygging Ekstremvær Marinaer Risikomål De uønskede og usikre forholdene er konsekvensvurdert i forhold til 3 mål som er vurdert og fastsatt av en arbeidsgruppe med deltakere fra Bergen kommune, Bergen og omland havnevesen og Rambøll som konsulent. Disse målene (risiko for de ulike områdene) er i analysen kalt "risikomål" og er beskrevet slik: Liv og helse - risiko for mennesker, fysiske og/eller psykiske skader som direkte konsekvens av en uønsket hendelse. Ytre miljø - risiko for miljøet, skade på ytre miljø; eksempelvis utslipp til vann eller grunn og fysiske skader på kulturminner/kulturmiljøer - risiko for funksjonen til Bergen by; eksempelvis komplikasjoner og ulemper for Bergen som bysamfunn Klassifisering av sannsynlighet og konsekvenser Det er brukt noe forskjellige kriterier for plassering i sannsynlighetsklasse og konsekvensklasse for de ulike områder som konsekvensene er vurdert for (liv og helse, ytre miljø og byfunksjon). 8

9 Klassene i ROS-rapporten ser slik ut : Kolonnene betegner: K O N S E K V E N S Radene betegner: S A N N S Y N L I G H E T Konsekvensklassene er delt i fem mulige utfall av hendelser i stigende grad av alvorlighet: ufarlig, mindre alvorlig, alvorlig, svært alvorlig, katastrofalt Sannsynlighetene er delt i fem mulige utfall: svært sannsynlig/besluttet, meget sannsynlig, sannsynlig, sannsynlig, lite sannsynlig, svært lite sannsynlig Risiko oppfattes som produktet av sannsynlighet for at en hendelse inntreffer og skadekonsekvensen av hendelsen. Risiko uttrykkes da med en tallverdi, men vises gjerne med en fargeskala slik at risiko i rød sone er den alvorligste. Liv og helse Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Katastrofalt Svært sannsynlig/ Besluttet Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Svært lite sannsynlig Figur 1: Risikomål Liv og helse - tom risikomatrise til bruk i det videre arbeidet Ytre miljø Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Katastrofalt Svært sannsynlig/ Besluttet Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Svært lite sannsynlig Figur 2: Risikomål Ytre miljø - tom risikomatrise til bruk i det videre arbeidet Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Katastrofalt Svært sannsynlig/ Besluttet Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Svært lite sannsynlig Figur 3: Risikomål - tom risikomatrise til bruk i det videre arbeidet Det er benyttet noe ulike vurderinger av konsekvens for de ulike "risikomål". Terskelen for hva som regnes som en alvorlig, svært alvorlig og katastrofal konsekvens for samme sannsynlighet av hendelser er gjennomgående lavere når det gjelder konsekvens for "liv og helse" enn når det gjelder "ytre miljø" og" byfunksjon". 9

10 F.eks. er en hendelse som er gruppert som "meget sannsynlig" med konsekvens "alvorlig" vurdert som "rød" risiko når det gjelder "liv og helse", mens tilsvarende hendelse er vurdert som "gul risiko" når det gjelder "ytre miljø" og "byfunksjon". I ROS-rapporten for kommunedelplan indre havn er sannsynlighet og konsekvenser gradert slik: Vurdering av sannsynlighet og årsaker til hendelser Svært lite sannsynlig Mindre enn en gang hvert år Lite sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Mellom en gang hvert 100. år og en gang hvert år Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 100. år Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Svært sannsynlig/ Besluttet Mer enn en gang hvert år /Besluttet engangshendelse Vurdering av konsekvens Risikomål Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Katastrofalt Liv og helse Mindre personskader Alvorlige personskader Varig mén Dødsfall 1-5 personer Dødsfall > 5 personer (sykefravær < 2 uker) (sykefravær > 2 uker) Ytre miljø Forurenset grunn/vann Mindre miljøskade Moderat miljøskade Betydelig miljøskade Alvorlig miljøskade Svært alvorlig miljøskade Kulturminner Påvirkning på verneverdige kulturminner Mindre lokal komplikasjon Påvirkning på fredete kulturminner Moderat lokal komplikasjon Ødeleggelse av kulturminner/påvirkning på prioriterte kulturmiljøer Betydelig lokal komplikasjon/generell ulempe Ulovlig ødeleggelse av kulturminner. Vesentlig påvirkning på prioriterte kulturmiljøer Alvorlig generell ulempe Ulovlig ødeleggelse av særlig vikige kulturminner. Vesentlig påvirkning på særlig viktige kulturmiljøer Omfattende funksjonssvikt av lengre varighet Funn/konklusjoner i ROS-analysen for kdp Bergen indre havn Identifiserte hendelser med stor risiko (rød sone i ROS-analysen) Nr Hendelse Nivå/risikomål 15 Frigjøring av forurensede sedimenter ved godsterminalen på Ytre miljø Dokken/Nøstet 18 Frigjøring av forurensede sedimenter ved Laksevågneset Ytre Miljø 21 Nye, hittil ukjente restriksjoner på aktivitet, krav til sikring o.a. (ISPS, Schengen etc) - Skolten/Festningskaien Tre hendelser som er identifisert i analysen, faller innenfor høy risiko (rød sone), og krever risikoreduserende tiltak. 10

11 Det anbefales at følgende tiltak iverksettes for å redusere risiko i forbindelse med planlagte endringer: Hendelse (15 og 18) Forebygge spredning av forurensede sedimenter i Bergen indre havn - Gjennomføre tiltak ved utbygging for å hindre spredning av forurensede sedimenter. Faregraden må presiseres der denne er uklar. - Legge forurenset masse fra tilstøtende områder inn i utfyllinger der dette er et alternativ - Fange opp nye tilførsler fra landarealer - Utarbeide detaljert plan for design og utførsel Dette er ivaretatt slik i bestemmelser/retningslinjer Bestemmelser som har virkning som Risikoreduserende tiltak: Bestemmelser om plankrav med reguleringsplan for de nye områdene h3 (pir i Dokken) og i/l på Laksevågneset (pkt. 2.1 i bestemmelsene). Bestemmelser om at ROS-analyser skal inngå i alle arealplaner, ved søknad om tiltak og i all byggesaksbehandling. (pkt 4.1 i bestemmelsene). Bestemmelser om grunnundersøkelser og redegjørelse for hvordan eventuelle forurensede masser skal håndteres i forbindelse med alle plan- og byggetiltak (pkt 4.4 i bestemmelsene). Retningslinjer: for håndtering av forurensning vises til Tiltaksplan fase II, datert (retningslinjer pkt 4.4). Hendelse (21) Forebygge konsekvenser av nye, hittil ukjente restriksjoner på aktivitet, krav til sikring o.a. (ISPS, Schengen etc.) - særlig aktuelt på Skolten/Festningskaien - Design av løsninger som minimaliserer ulemper for bysamfunnet - Initiativ mot nasjonalt beslutningsnivå hvis særlig drastiske krav blir fremsatt. Dette er ivaretatt slik i bestemmelser/retningslinjer: Ingen spesielle bestemmelser om dette, men det er en underliggende forutsetning at internasjonal fergetrafikk skal flyttes til Dokken-Nøstet. I tillegg foreslås til 2. gangs behandling av planen å ta inn i bestemmelsene et rekkefølgekrav som sier at faste gjerder på Festningskaien skal fjernes eller reduseres når fergetrafikken er flyttet. Ytterligere kommentar: Det er startet et prosjekt med sikte på å redusere omfanget av faste gjerder i området Festningskaien-Skolten-Bontelabo. Dette er igjen avhengig av at internasjonale ferger flyttes til Dokken. Kommunen og havnevesenet forsøker her i fellesskap å gi bedre tilgang til sjøen og kaiarealene for allmenheten 11

12 Identifiserte hendelser med betydelig risiko (gul sone i ROS-analysen) Hendelser som er knyttet til delområder i plankartet: Nr Hendelse Nivå/risikomål 1 Frigjøring av forurensede sedimenter ved Hegreneset Ytre miljø 2 Økt fare for trafikkulykker i boligområdet på Hegreneset Liv og helse 3 Forringelse av kulturminner/kulturmiljø på Hegreneset Ytre miljø 4 Konflikt mellom godkjent helikopterflyving og rekreasjonsområde ved Kristiansholm 5 Frigjøring av forurensede sedimenter ved Kristiansholm Ytre miljø 6 Økt fare for trafikkulykker i tilknytning til området Kristiansholm Liv og helse 7 Forringelse av kulturminner/kulturmiljø på Kristiansholm Ytre miljø/ 8 Trafikale problemer på vegnettet rundt Skolten/Festningskaien (trafikkulykker ikke inkludert) Ytre miljø/ 9 Økt fare for trafikkulykker i tilknytning til området Skolten/Festningskaien Liv og helse 10 Frigjøring av forurensede sedimenter ved Skolten/Festningskaien Ytre miljø 11 Økt fare ulykker inne på publikumsområdet på Dokken/Nøstet Liv og helse 12 Trafikale problemer på vegnettet rundt havneområdet Dokken/Nøstet 13 Økt fare for påkjørsel av myke trafikanter ved inn/utkjøring til Dokken/Nøstet Liv og helse 14 Fare for større konsekvenser ved eksplosjoner på havnen godsterminalen Dokken/Nøstet Liv og helse 16 Komplikasjoner for annen båttrafikk til Dokken/Nøstet 17 Frigjøring av forurensede sedimenter ved Hurtigrutekaien på Dokken/Nøstet Ytre miljø 19 Forringelse av kulturminner/kulturmiljø på Tollbodkaien Ytre miljø 20 Trafikale komplikasjoner ved økt jernbanetrafikk til godsterminalen på Dokken/Nøstet 21 Nye, hittil ukjente restriksjoner på aktivitet, krav til sikring o.a. (ISPS, Schengen etc) - Skolten/Festningskaien 22 Nye, hittil ukjente restriksjoner på aktivitet, krav til sikring o.a. (ISPS, Schengen etc) - Laksevågneset 23 Etablering av bynær marina Ytre miljø/ 24 Gjentatte skader og ulemper av kraftig uvær Ytre miljø/ 25 Ekstremvær Ytre miljø 26 Støy - Dokken/Nøstet Liv og helse Ytre miljø/ Disse identifiserte hendelsene har betydelig risiko. Kravet i risikoanalysen er da at det skal gjøres kost-/nyttevurdering for å se om det lønner seg å utføre de. Risikoer som blir liggende i det gule området må overvåkes for å fange opp eventuelle endringer til det verre. 12

13 I risikoanalysen er listet opp følgende risikoreduserende tiltak: Risikoreduserende tiltak Under listes de tiltak som er identifisert og rekkefølgen gjenspeiler vår anbefalte prioritering. Fargen i høyre kolonne tilsier risikonivået på den tilknyttede risiko. Prosjektetes ramme har ikke tillatt en komplett identifikasjon av risikoreduserende tiltak, det kan derfor være ytterligere tiltak enn de som er nevnt som også bør vurderes. Tiltak nr 1 Hva Forebygge spredning av forurensede sedimenter i Bergen indre havn. Beskrivelse Ved utbygging må det gjennomføres tiltak for å hindre spredning av forurensede sedimenter. Få presisert faregraden der denne er uklar. Alternativt legge forurenset masse fra tilstøtende områder inn i utfyllinger. Fange opp nye tilførsler fra landarealer. Utarbeide detaljert plan for design og utførsel. Tilknyttet risiko 15,18 1, 5, 10, 17 2 Forebygge faren for klima- /værgenererte skader. Fortløpende oppfølging i arealplanlegging og ved godkjennelse av bygg og anlegg. Sikring av særlig viktige kulturminner. 24,25 3 Forebygge konsekvenser av nye, hittil ukjente restriksjoner på aktivitet, krav til sikring o. a. (ISPS, Schengen etc.) særlig problematisk på Skolten/ Festningskaien. Design av løsninger som minimaliserer ulemper for bysamfunnet. Initiativ mot nasjonalt beslutningsnivå hvis særlige drastiske krav blir fremsatt Forebygge forringelse av kulturminner/ kulturmiljø i Bergen indre havn. 5 Forebygge for trafikale komplikasjoner i Bergen sentrum. 6 Forebygge for økt fare for trafikkulykker. Utbygging på Hegreneset, Kristiansholm, Tollbodkaien som sikrer bevaring av kulturminner/kulturmiljø. Styre busstrafikken fra Cruiseanløp på Skolten/ Festningskaien utenom Bryggen. Styre busstrafikken fra Cruiseanløp på Skolten/ Festningskaien utenom Bryggen. Avvise jernbane som transportløsning til/fra godsterminalen på Dokken. Alternativt bygge planfri kryssing jernbane/veg. Fartsreduserende tiltak på Hegreneset, bygge tunnel. Lose fotgjengere/ turister fra cruisebåter på Skolten/ Festningskaien med positiv skilting ut mot nord og gjennom Festningsområdet. Sikring av gang/sykkelveg forbi havneområdet Skolten/Festningskaien. Fergepassasjerer uten bil på 3,7, 8, 19 8, 20 2, 9, 11, 13 13

14 7 Forebygge for konflikt mellom godkjent helikopterflyving og rekreasjonsområde på Kristiansholm. 8 Forebygge for større konsekvenser ved eksplosjoner på godsterminalen på Dokken/Nøstet når fergetrafikken øker samtidig med økt godshåndtering på havneterminalen. Dokken/Nøstet ledes gjennom terminalbygg til fotgjengerareal. Skille trafikk til/fra godsterminalen fra biloppstilling til bilfergene på Dokken/ Nøstet. Lysregulering av sykkel/gangveg i kombinasjon med inn/utkjøring til havneområdet Dokken/Nøstet. Streng bruksbegrensning av helikoptertrafikken. Håndtering av spesielt farlig gods mest mulig utenom tidspunkt for fergetrafikken. 9 Støy Dokken/Nøstet. Fysisk støyskjerming Driftsbegrensninger (tidspunkter) Teknisk utrustning i terminalen Hendelser med lav risiko (grønn sone i ROS-analysen) Nr Hendelse Nivå/risikomål 2 Økt fare for trafikkulykker i boligområdet på Hegreneset 6 Økt fare for trafikkulykker i tilknytning til området Kristiansholm 9 Økt fare for trafikkulykker i tilknytning til området Skolten/Festningskaien 13 Økt fare for påkjørsel av myke trafikanter ved inn/utkjøring til Dokken/Nøstet 14 Fare for større konsekvenser ved eksplosjon på havnen Dokken/Nøstet 25 Ekstremvær Disse identifiserte hendelsene har lav risiko og blir vurdert til ikke å kreve særskilte tiltak i plan eteller bestemmelser. Kommentar: Da analysen ble laget var det anløp av 4 internasjonale fergeruter hvorav en gikk fra Dokken og tre fra Skolten. I dag er dette redusert til en rute som går fra Skolten. Det arbeides for å flytte denne til Dokken i løpet av et par år. Det betyr at trafikk og konfliktpotensiale er mye redusert med hensyn til trafikken til og fra fergene, som tidligere for en stor del måtte gå gjennom bysentrum. 14

15 7. Nærmere om uavklarte punkter i ROS-analysen Vurdering av planområdet og tilstøtende områder (samlokaliseringsproblematikk) Sentralt i en ROS-vurdering er hvilke områder i planen som skal vurderes. Forskrift om konsekvensvurderinger stiller krav om vurdering av nye områder (ny/endret arealbruk). De områdene som foreslås som byggeområder/havneområder i kdp indre havn er i all hovedsak disponert til utbyggingsformål i eksisterende kommuneplanens arealdel, vedtatt Det meste er også regulert i reguleringsplan for Dokken-Nøstet, vedtatt 1998, og med reguleringsendring for vegsystemet, vedtatt Havneområdene i sentrum er også innarbeidet i kommunedelplan sentrum, vedtatt i Nye områder i kommunedelplanen er 1. en pir vest for Hurtigruteterminalen i det sentrale havneområdet i Jekteviken(h3 på kartet) 2. en utretting/flytting av kailinjen på Laksevågneset (i/l på kartet, i tilknytning til I/L2). De øvrige viste havne- og byggeområder i kommunedelplanen: Hegreneset Kristiansholm, Bontelabo Skoltegrunnskaien Festningskaien Tollbodkaiene havneområdet Nøstet-Dokken indre Laksevåg Kirkebukten Laksevågneset er alle disponert til havne- og byggeområder i den vedtatte kommuneplanens arealdel. Ut fra en tilnærming omendret arealbruk, er det virkningene av område h3 og i/l som er det nye i forhold til risiko og sårbarhet. I ROS-sammenheng er risikoen ved utbygging av piren, og av kaifronten på Laksevågneset, først og fremst knyttet til forurensede masser på sjøbunnen. Dersom piren skal etableres ved utfylling med steinmasser, vil et bunnområde bli berørt. Hvis piren bygges som en konstruksjon uten utfylling, vil påvirkning på bunnen bli mindre. Kommunedelplanen tar ikke stilling til hvilken byggemåte som kan være aktuell. Dette forutsettes utredet videre og behandles planmessig som reguleringsplan. Når det gjelder kaien på Laksevågneset, foreligger det ikke konkrete planer om utførelse eller metode for utførelse.det framgår av innsigelsen at Fylkesmannen ønsker en vurdering av risiko også for områder som ligger utenfor planområdet, men der risikoen er en følge av aktiviteter i havnen. Som eksempel på dette nevnes delområde 5: Havneterminalen Dokken/Nøstet. I vurderingene av konsekvensene av en hendelse med farlig gods vurderes kun konsekvensene for arealene 15

16 innenfor havneområdet, mens konsekvensene for tilstøtende arealer er holdt utenfor. En hendelse med farlig gods vil med stor sannsynlighet få konsekvenser langt utenfor havneområdet. Ut fra behovet for å avgrense ROS-vurderingen til områder som i planen får ny bruk, ser ikke fagetaten at det er behov for spesiell vurdering av eksisterende drift og eksisterende forhold. En havn nær inntil sentrum vil nødvendigvis ha kort avstand til mange andre funksjoner og til boligområder. Bufferproblematikk, der noen mener at det er for kort avstand mellom ulike funksjoner slik at de påføres ulemper eller begrensninger, er ugjenkallelig en del av byens vesen. Det kan være vanskelig å sette en fornuftig avstand for hva som kan aksepteres. I forbindelse med risikoanalyse av Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern er det utredet behovet for en hensynssone rundt basen, som ikke kan bebygges med boliger eller andre funksjoner. Grenser for en slik hensynssone, er foreslått strukket 400 m ut fra basens eiendomsområde til boliger, og 800 m til sykehus, skoler etc. Slike grenser vil ikke kunne praktiseres rundt en innebygget sentrumshavn. Det synes ikke mulig gjennom kommunedelplanen for Bergen indre havn å avveie eller styre i særlig grad hva som skjer i områdene som ligger utenfor. Gjennom fortetting og transformasjon er det hele tiden press for å etablere boliger og annen virksomhet nær havnen. Dette er områder med miljøbelastninger som havnevirksomheten medfører av utslipp til luft, støy etc. I en total fortettingsstrategi for byen kan det likevel være riktig med slike etableringer. Støy er med som hendelse nr 26 i ROS-analysen for Bergen indre havn. Hendelsen er beskrevet begrenset til det tilfellet at det etableres ny jernbaneterminal med godshåndtering inn mot boliger i Torborg Nedreaas gate. Etablering av jernbaneterminal her er ikke aktuelt. ROS-analysen for kommuneplanes arealdel (2006) har i kap 6.2 side 17-23, en gjennomgang av ulike former for virksomhetsrisiko. Denne analysen favner videre både geografisk og tematisk enn analysen til kommunedelplanen for indre havn. Det virker derfor naturlig å henvise til ROS-analysen for kommuneplanens arealdel som et supplement der analysen for kommunedelplanen ikke er omfattende nok. 16

17 Blant "havnerelaterte" risikoer som omhandles i ROS-analysen for kommuneplanens arealdel er: Sannsynlighet 5 Konsekv LH ØK miljø Støy Fra skip/havneaktivitet Risiko LH ØK miljø Sannsynlighet 2 Konsekv LH ØK miljø Farlig Lagring av farlig gods i havn Risiko LH ØK miljø gods i havn Sannsynlighet 2 Konsekv LH ØK miljø Risiko Terrorfare, støy, eksplosjonsfare Risiko LH ØK miljø fra havn m m Støy kommer her ut med rød risiko for liv og helse. I bestemmelsene til kommunedelplanen er det stilt krav til at støynivå skal dokumenteres, og behov for støydempende tiltak skal avklares. I retningslinjene til planen er sagt at retningslinje T-1442 (Støy i arealplanlegging) skal legges til grunn. Havstigning Konsekvenser av havstigning er ikke spesielt omtalt i ROS-rapporten for indre havn. Temaet er vurdert i fagnotat der det er foreslått innarbeidet bestemmelser om vannstandsøkning. Dette bygger på det materialet som var tilgjengelig i 2008, blant annet notat fra Meteorologisk Institutt. Det er innarbeidet bestemmelser om at det ved planlegging/prosjektering skal tas høyde for en vannstandsøkning på 0,5 meter. Dette tilsvarer at alle kaier og byggverk skal ha høyde som kan stå mot en vannstand på minimum kote 2,75. Det må gjøres en fortløpende vurdering av byggehøyden opp mot nyere, alminnelig kjent kunnskap på området. Det er senere kommet to nye rapporter, Prosjektrapport Regional Havstigning, som spesielt omhandler forholdene i og omkring Bergen, og Havnivåstigning i norske kystkommuner, og det ventes at kunnskapsgrunnlaget stadig blir utviklet videre. Det synes i dag ikke grunn til å endre de kravene som er innarbeidet i bestemmelsene. Bergen kommune er også deltaker i MARE-prosjektet, som utreder forebyggende vurderinger for å kunne takle klimatiske endringer og truende vannstandsøkning. 8. Konsekvenser for plan Det gjøres ikke endringer i plankartet basert på en ny gjennomgang av risiko og sårbarhet. Mht avgrensning av byggeområder/senterområder inn mot havneområder, spesielt tenkt på område S4 i Dokken, slik det framgår av kommuneplanens arealdel, vedtatt av bystyret i sak 162/07, forutsettes at kommunedelplanen her blir gjeldende foran kommuneplanens arealdel. Her gjelder også kommunedelplan Bergen Sentrum, som også viser havneområde. 17

18 Kystverket har bedt om at ankringsområde i Sandviken, vist som et punkt med påskrift på plankart som har vært på høring, inntas med en områdebegrensning. Dette er bare en annen måte å illustrere bruksformål slik det har vært tidligere, og en ser ikke at det utløser behov for ny risikovurdering. 9. Konsekvenser for bestemmelser og retningslinjer Det er allerede innarbeidet i bestemmelsene til planen at ROS-analyser i nødvendig utstrekning skal inngå i alle arealplaner, ved søknad om tiltak og i all byggesaksbehandling for områder som ligger innenfor kommunedelplanen. Tillegg i bestemmelsene: I bestemmelsene er det allerede stilt krav til at gjerder (havnegjerder) skal fjernes straks bruken som krevde inngjerding opphører. Det vil i forbindelse med 2. gangs behandling av planen bli foreslått å innføre en rekkefølgebestemmelse som sier at når fergene flytter fra Skolten til Dokken skal arealet på Festningskaien i størst mulig grad gjøres tilgjengelig for offentligheten. 10. Videre arbeid med ROS i kommunen Fylkesmannen har i brev av 26. mai 2009 til kommunene i Hordaland; Krav og forventningar til beredskapsmessige omsyn i samfunnsplanlegginga, herunder ROS-analysar, skissert et opplegg for hvordan kommmunen bør legge opp arbeidet med ROS-analyser. Det er utarbeidet en revidert fylkes-ros for Hordaland i Fylkesmannen har videre i brev av til kommunene i Hordaland; Akseptkrieteria til bruk i ROS-analysearbeidet i arealplanlegginga, og eventuelt anna planarbeid, minnet kommunene om de pliktene de er pålagt i lovgivningen ("generell beredskapsplikt"), herunder kravet i den nye planloven til å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeidelse av planer for utbygging. Akseptkriteriene skal fastsettes før risikovurderingen tar til. Fylkesmannen tilrår kommunene snarest å fremme sak om fastsetting av akseptkriterier og metodevalg i ROS-arbeidet. I forbindelse med rullering av arbeidet med kommuneplanens arealdel, og på bakgrunn av fylkesmannens brev, har etat for plan og geodata i notat av 27. april 2010 til byrådsavdelingen gått gjennom behovet for en oppdatering av kommunens ROS-analyse som ble utarbeidet i forbindelse med kommuneplanens arealdel i I notatet sies bl a: ROS-analysen fra 2006 ble utarbeidet i forbindelse med kommuneplanens arealdel og ansvaret lå derfor til Etat for plan og geodata. Det videre arbeidet med en ROS-analysen spenner imidlertid over flere av byrådsavdelingens fagfelt, og det vil være naturlig at dette ansvaret blir lagt til byrådsavdelingen. Arbeidet med en sårbarhetsanalyse og tiltaksliste bør for eksempel involvere kommunens beredskapsavdeling og nødetater (brannvesen, VA). Dersom Bergen kommunes ROS-analyse oppdateres som skissert bør resultatene av en sårbarhetsanalyse følges opp ved neste rullering av arealdelen. Spesielt synes temaet samlokalisering å være viktig å vurdere i en arealdel. Det må i det videre arbeidet diskuteres om vi skal velge å utarbeide egne risikokart, eller innarbeide hensynssoner i arealplankartet. 18

19 Notatet har følgende anbefaling fra etat for plan og geodata: 1. Kommunens ROS-analyse fra 2006 følges opp ved at: a. Bystyret vedtar metode og akseptkriterier b. Det gjennomføres en sårbarhetsanalyse for Bergen c. Det utarbeides en tiltaksliste med mulige risikoreduserende tiltak 2. ROS-analysen fra 2006 oppdateres på tema som nevnes i FylkesROS Hordaland Arbeidet med oppfølging og oppdatering av ROS-analysen må koordineres mot andre byrådsavdelinger og etater, blant annet beredskapsavdeligen og nødetatene 4. En oppdatert ROS-analyse bør foreligge til neste rullering av KPA Etat for plan og geodata har startet arbeidet med en oppfølging av en oppdatering av ROSanalysen til KPA, og har i den forbindelse bedt om et møte med fylkesmannen 11. Konklusjon Innsigelsen knytter seg i hovedsak til tre forhold: 1. Uklare akseptkriterier og manglende beskrivelse av metodevalg 2. Detaljeringsgraden i risikoanalysen er ikke god nok ROS-analysen må også ta for seg konsekvenser for tilstøtende områder når det er relevant. 3. Oppfølging Hvordan uakseptabel risiko skal følges opp, og hvilke krav som ligger til oppfølging av de foreslåtte tiltakene. Krav til tiltak, herunder rekkefølgekrav, forutsettes gjengitt i bestemmelsene til kommunedelplanen på samme måte som det er gitt bestemmelser med hensyn til vannstandsøkning. Manglene som fylkesmannen baserer innsigelsen på, er etter kommunens vurdering ikke av en slik art at det bør være til hinder for at innsigelsen trekkes og at kommunen kan egengodkjenne kommunedelplanen. I det overstående er gjort mer detaljert rede for utført ROS-analyse for kommunedelplanen og hvordan denne blir supplert av ROS-analyse for kommuneplanens arealdel. Det foreslås ikke gjort vesentlige endringer i plankartet basert på en ny gjennomgang av risko og sårbarhet. Det forutsettes at kommunedelplanen avgrenser områder for senterfunksjoner inn mot havneområder slik det framgår av område S4 i kommuneplanens arealdel, vedtatt av bystyret i sak 162/07. Det framgår av bestemmelsene at det skal gjøres vurdering av risiko og sårbarhet i forbindelse med reguleringsplaner og byggesaker i områder som ligger innenfor kommunedelplanen. Det forutsettes videre at arbeidet med kommunens ROS-analyse fra 2006 følges opp som egen sak, og at en revidert ROS-analyse behandles i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Fagetaten mener at det ligger til rette for å komme fram til enighet slik at innsigelsen kan trekkes og planen egenvedtas i Bergen kommune. Vi minner om at kommunedelplan for Bergen indre havn behandles og godkjennes i samsvar med den lovgivning som gjaldt da 19

20 planen ble sendt på høring, jfr rundskriv T-2/09 Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven, pkt 12 Overgangsbestemmelser: Forslag til arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan som var lagt ut til offentlig ettersyn ved lovens ikrafttreden, kan ferdigbehandles etter de reglene som gjaldt da de ble lagt ut. Fiskeri- og kystdepartementet orienterer i brev av til Bergen og omland havnevesen om vedtak - Bergen og omland havnevesen som utpekt havn etter havne- og farvannsloven. Loven gir departementet hjemmel til å utpeke havner som er særlig viktige for å utvikle effektiv og sikker sjøtransport for personer og gods, jf. 46. I vedtaket sies også: Bergen og omland havnevesen skal, i samsvar med 46 andre ledd utarbeide en plan som ivaretar krav til arealtilgang og effektivitet som er nødvendig som operativt transportknutepunkt. Planen skal følge kravene til rullering som kommuneplan. Risiko og sårbarhet i havnen, og i kommunedelplan for Bergen indre havn, må i hovedsak løses av kommunen som planmyndighet, men er også i stor grad avhengig av hvordan havnevesenet drifter området. Driftsmessige vilkår kan bare i begrenset grad styres av kommuneplanen. Gode rutiner og sikkerhetssystemer i havnen er avgjørende for å holde risikoen på et akseptabelt nivå. Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Utdrag av metodikk og innhold i ROS-analyse utført for kommuneplanenens arealdel i Bergen komune, 2006 Samlet oppstilling av metodikk og innhold i to ROS-analyser i Bergen, hhv ROS-analyse utført for kommuneplanenens arealdel i Bergen kommune, 2006 (COWI/OPUS) og ROS-analyse utført for kommunedelplan Bergen indre havn, 2007 (Rambøll). Materiale som er gjennomgått: Generelt DSBs Retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven. Samfunnssikkerhet i arelplanlegging: Kartlegging av risiko og sårbarhet, Veileder, DSB, 2008 Prosjektrapport fra prosjektet Regional havstigning, 2009 Havnivåstigning - Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Klimatilpasning Norge. Revidert utgave (2009) 20

21 Risikoakseptkriterier og akseptabel risiko i transportsektoren. En kunnskapsoversikt. Rapport RF 2003/072. Rogalandsforskning, 2003 Hordaland/Fylkes-ROS Fylkes-ROS Hordaland, Risiko- og sårbaranalyse for Hordaland fylke. Krav og forventningar til beredskapsmessige omsyn i samfunnsplanlegginga, herunder ROSanalysar. Brev av fra fylkesmannen til kommunene i Hordaland. Akseptkriteria til bruk i ROS-analysearbeidet i arealplanleginga, og eventuelt anna planarbeid. Brev av fra fylkesmannen til kommunene i Hordaland. Tilsyn med Bergen kommune Rapport fra fylkesmannen i Hordaland. Dokumentasjon fra Bergen kommune i forbindelse med Fylkesmannen i Hordalands tilsyn mandag 8. juni Bergen kommune/bergen havn Kommunedelplan og KU Bergen indre havn. Risiko- og sårbarhetsanalyse, rev 1., , Rambøll Kommunedelplan Bergen indre havn. Konsekvensutredning, rev 1., , Rambøll Kommunedelplan Bergen indre havn. Midtveisrapport, , Rambøll. Kommunedelplan Bergen indre havn. Midtveisrapport. Vedlegg 1 Bergen havn - funksjoner og arealbruk, , Rambøll. Reguleringsplan for Dokken-Nøstebukten. Konsekvensutredning, , Instanes Rapport Sikkerhetsvurdering Vågen, Beredskapsrådgivning AS, 26. januar 2009 Utredning ISPS-gjerder Festningskaien, utkast, 2010 Vedtak - Bergen og omland havnevesen som utpekt havn etter havne- og farvannsloven. Brev av fra Fiskeri og kystdepartenmentet. ROS-analyse til kommuneplanens arealdel for Bergen kommune, OPUS/COWI, 2006 ROS-analyse for Møllendal. Bergen kommune, COWI, oktober Risiko- og sårbarhetsanalyse av reguleringsplan Fantoft, , Scandpower Rapport fra arbeidet med risikoanalyse av Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern, Forsvarsbygg Futura, 2009 Andre kommuner/havner Risiko- og sårbarhetsanalyse av Ro-Ro-terminal og konteinerterminal i Risavika, Scandpower, 2006 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Risavika og omkringliggende arealer. Rapport til Sola kommune. Det Norske Veritas, 2009 Bestemmelser for kommunedelplan for Risavika og omkringliggende arealer Bilag til Kommunedelplan for Risavika med omkringliggende areler. Nye utbyggingsarelaer, konsekvenser, samt risiko- og sårbarhetsvurdering, Sola kommune,

22 Forslag til kommunedelplan for Risavika, Sola kommune, plankart alt. 3 og alt. 4, revidert 2009 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen, 2007, IRIS ROS-vurdering. Stavanger kommune. Bilag til kommuneplanen Kultur og byutvikling, kommuneplanavdelingen, 2005 Oslo Havn KF. Risiko- og sårbarhetsanalyse Dypvannsdeponi for forurensede sedimenter ved Malmøykalven, Rapport nr Det Norske Veritas. 22