Sekretær/referent for ledergruppen: Ludwika Osiak. 1 av 6

Transkript

1 1 av 6 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Ledergruppen ved fakultet for naturvitenskap og teknologi Referat møte i ledergruppen torsdag , kl Sted: møterom E1-118 i fakultetsadministrasjonens lokaler Deltakere (12) med vararepresentanter og forfallsliste: Representerer Navn Forfallsliste Fakultetet X Dekanus Bjørn Hafskjold Instituttleder Marie-Laure Fakultetet X Prodekanus forskning Åse Krøkje Olivier Fakultetet X Prodekanus utdanning Anne Borg Vara 1: Instituttnestleder Øyvind Mikkelsen Institutt for kjemi (IKJ) Instituttleder Marie-Laure Olivier Vara 2:Kontorsjef Gunhild Vara 1: Instituttnestleder Øyvind Mikkelsen Meistad Vara 2:Kontorsjef Gunhild Meistad Institutt for biologi (IBI) X Instituttleder Bjørn Munro Jenssen Vara 1: Kontorsjef Hans Jakob Jakobsen Vara 2: Professor Claus Bech Institutt for fysikk (IFY) X Instituttleder Asle Sudbø Vara 1: Instituttnestleder Jon Andreas Støvneng Vara 2: Kontorsjef Aud Lise Kulseth Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP) Institutt for materialteknologi (IMT) Institutt for bioteknologi (IBT) Studentene på Realfag Studentene på Sivilingeniør De midlertidige vitenskapelige ansatte X Instituttleder Øyvind W. Gregersen Vara 1: Instituttnestleder Jens Petter Andreassen/Instituttnestleder Sigurd Skogestad Vara 2: Kontorsjef Tom Helmersen X Instituttleder Arne Petter Ratvik Vara 1: Instituttnestleder Gabriella Tranell Vara 2: Kontorsjef Trond Einar Hagen X Instituttleder: Kjetil Rasmussen Vara 1: Instituttnestleder Kjell Morten Vårum Vara 2: Professor Olav Vadstein X Jone Valen Trovåg Vara: Martin Eide Lien X Axel Lødemel Holene Vara: Venke Bonander X Marit Takla Vara: Henrik Enoksen Sekretær/referent for ledergruppen: Ludwika Osiak Andre deltakere på møtet Eksempelvis foredragsholdere eller saksbehandlere Seksjonssjef Lillian Hanssen Førstekonsulent Britt-Iren Tiseth HMS-rådgiver Espen Fjærvik Professor Hans Jørgen Roven

2 2 av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet FASTE POSTER Godkjenning av referat Godkjenning av referatet fra møtet utsettes til neste møte Oppfølging av tidligere saker Nyheter fra dekanatet, instituttene, NT-administrasjonen Professor Olav Erga var en av tre prisvinnere under Technoport Awards Førsteamanuensis Bård Helge Hoff og hans forskningsgruppe vant TTOs idékonkurranse Gullegget. Implementering av ny rammeplan for lektorutdanning begynner høsten Frist for å melde inn SFI-søknadene til NFR er satt til Den foreløpige tidsplanen legger opp til at fristen for obligatoriske skisser kan bli i første halvdel av oktober i år. Frist for endelige søknader kan da bli 12. februar SAKSKART NTL-sak 35/13 - NTs melding om utdanningskvalitet for 2012 Orientering ved prodekanus Anne Borg Saksvedlegg Viktige momenter: Fakultetet har valgt å lage en utfyllende rapport til internt bruk. Kommentarer til punkter som kan være av interesse for nivå 1 er ført inn i rapporteringsskjemaet for utdanningskvalitet. Skjemaet skal oversendes rektor. Dekanus Bjørn Hafskjold er fornøyd med årets melding. Den er konsis og inneholder på samme tid viktig informasjon. Det bør skrives et sammendrag innledningsvis som vil peke på hovedutfordringer: stort frafall og dynamikken i dette, pedagogisk utrusting, kvalitet i eksperimentelle fag og emneporteføljen ifm. SAK-tiltak. IKP påpeker at fakultetet må være oppmerksom på at det viktigste momentet i denne konteksten er kvalitet i/profesjonelt inntrykk av undervisningen. IMT ønsker at informasjon om strykprosent ved instituttet tas ut fra rapporteringsskjemaet. Dekanus etterspør oversikt over årsverkene knyttet til eksperimentell virksomhet i undervisningen ved IBI, IKP og IMT. Ang. statistikk knyttet til antall overganger er det en gjennomgående tendens at det er flere studenter som søker overgang fra framfor til våre studieprogrammer. Nye regler for overgang fra årsstudium vil ha innvirkning på siv.ing.-programmene Konklusjon: Innspillene tas i betraktning. Eventuelle endringer føres inn i tabellen før den oversendes til rektor.

3 3 av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTL-sak 36/13 - NTs forslag til endringer i studieprogramporteføljen for og videre utvikling på lengre sikt Orientering ved prodekanus Anne Borg Saksvedlegg Viktige momenter: Det er kommet et ønske fra fakultetsstyret om å få studieprogramporteføljen i et format som er mer forankret i strategisk tenkning og som viser prognose for videre utvikling av studietilbudet. Setningen om videreutdanningstilbud (under punktet Andre studietilbud) bør reformuleres. Det er andre hovedmomenter som ligger til grunn for at fakultetet deltar i KOMPiS enn kun videreutdanning av lærere. MKJ nedlegges og erstattes med et 2-årig internasjonalt program, MSc in Chemistry (MSCHEM) f.o.m. studieåret 2014/2015. Faglig overlapp med MSENVITOX er også vurdert i denne sammenhengen, og fagmiljøene vil gi et omarbeidet mastertilbud innenfor naturmiljø- og analytisk kjemi slik at dette kun tilbys innenfor MSENVITOX. Rektor har etablert en arbeidsgruppe som skal evaluere ell virksomhet innenfor marin vitenskap og havbruk. Organisering av MSMACODEV vil evalueres våren 2013 som en del av dette arbeidet. Programmet bør også vurderes opp mot MSAQFOOD. MSMEDTEK skal evalueres i samarbeid med IME. Ifm. dette blir det ikke noe opptak til programmet i studieåret 2014/2015. NT og IVT har satt i gang et felles 2-årig evalueringsprosjekt av utdanningstilbudet innenfor materialteknologi «Fremtidens materialteknologistudium». Ambisjonen er at dette samarbeidet skal vært klart for oppstart fra studieåret 2015/2016. Fagmiljøet ved IMT er i dialog med Chongqing University i Kina og Shanghai Jiaotong University om et mulig utdanningssamarbeid med en dobbel-gradsordning. Fakultetet ønsker å avvente med å opprette et nytt 2-årig internasjonalt program for å ivareta denne samarbeidsmuligheten. Dette ønsker er forbundet med det pågående prosjektet «Framtidens materialteknologistudium» og det faktum at IVT allerede måtte utsette opprettelse av et nytt studium i lys av dette. Det foreslås en midlertidig løsning på denne problemstillingen, nemlig opprettelse av en ny studieretning innenfor MSLISIFER som vil passe for studentene fra Kina. Omleggingen vil da gjelde f.o.m. studieåret 2014/2015. Dekanus påpeker at så lenge omleggingen kan realiseres i 2014, bør det ikke stå noe i veien for den midlertidige løsningen. Professor Hans Jørgen Roven er enig i at det å justere fag og studieprogrammet er helt oppnåelig. Det er egentlig et politisk spørsmål om utdanningssamarbeidet med Kina kan fungere best mulig på denne måten. Prodekanus Anne Borg understreker at det ikke er hensiktsmessig å ta diskusjonen og MTMT og MIMT i denne sammenhengen. MIMT er et tilbud for ingeniører som ønsker videreutdanning og en siv.ing.grad. Så lenge det ikke kommer sterke føringer fra NTNU om å revurdere dette tilbudet til ingeniører, er det ikke lurt å diskutere dette, spesielt hvis det kan ha en negativ innvirkning på prosjektet «Framtidens materialteknologistudium». Det er usikkert om NT i det hele tatt kan opprette et nytt studieprogram i lys av NOKUTs kritikk av NTNUs kvalitetssikringssystem.

4 4 av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Konklusjon: Innspillene tas i betraktning. Ledergruppen går for den midlertidige løsningen ifm. Kina-samarbeidet. NTL-sak 37/13 - NOKUT-evalueringen og NTNUs svar på denne Orientering ved prodekanus Anne Borg Saksvedlegg Viktige momenter: NOKUT har underkjent NTNUs kvalitetssikringssystem for utdanning. NTNU har nå 6 måneder for å rette opp manglene. Etter denne perioden blir det et nytt innsyn. Det er usikkert om dette tilsynet skal omfatte de samme fagmiljøene, så det er viktig å gå ut i fra at dette blir tilfelle. Dekanus påpeker at 6 måneder er lite tid til å få et nytt system operasjonalisert. Ledergruppen mener at NTNUs uttalelse til rapporten er i stor grad tomt snakk uten konkret informasjon om videre arbeid med videreutvikling av kvalitetssikringssystemet. Diskusjon om roller, prosesser og veien videre i kjølvannet av NOKUT-evalueringen diskuteres sentralt. Instituttlederne vil ha en sentral rolle når det gjelder formidling av informasjon til fagmiljøene, oppfølging av tiltak og avvik, rolleavklaring og systematisk evaluering. Prodekanus Anne Borg mener at det allerede nå er viktig å sette i gang med prosessene i stedet for å vente på en konkret bestilling fra NTNU sentralt. Prosessene på NT bør foregå i et tett samarbeid med studentene. NTL-sak 38/13 Søkertall for 2013 Orientering ved prodekanus Anne Borg Ingen saksvedlegg Presentasjon i møtet presentasjonen vedlagt Ingen kommentarer. Opptakstall for 2013 tas opp på et senere tidspunkt. NTL-sak 39/13 - Orientering om økonomistatus: IBT Orientering ved instituttleder Kjetil Rasmussen Ingen saksvedlegg Presentasjon i møtet presentasjon vedlagt Viktige momenter: Ang. IBTs økonomitiltak, jf. presentasjonen. Det er i gang et prosjekt som fokuserer på leiestedsøkonomi og utarbeidelse av felles rutiner for behandling av denne på NTNU. Det er usikkert hvordan dette vil slå ut for NTs budsjett, men foreløpig ser det ut at fakultetet får romsligere økonomi enn budsjettert. Timeføringen på EU- prosjekter, samt overhead- og egeninnsatsføringen blir gjort manuelt fra sentral EU-hjelp. Dette fører til hele bildet blir uoversiktlig og lite forutsigbart. Dette er et stort problem som gjentatte ganger er blitt tatt med NTNU sentralt. Noe bør gjøres i så måte.

5 5 av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTL-sak 40/13 - Bemanningsplan gruppearbeid Orientering ved alle instituttene Saksvedlegg Presentasjoner i møtet presentasjoner vedlagt Viktige momenter: Ang. høydepunktene i instituttenes strategi som har betydning for bemanningsplanarbeidet, jf. presentasjonene. IBI: o Rektor har bedt om en vurdering av IBIs virksomhet innen det marine området (akvakultur og marinbiologi). Dette har betydning for IBI og NTs strategi og vitenskapelige stillinger, spesielt hvis det blir bestemt at den marine virksomheten skal flyttes til Institutt for marin teknikk. Hvis dette skjer, kan IBI ikke tilsette flere medarbeidere innen akvakultur og marinbiologi, men overføre ansvaret for dette til IVT. Pga. denne problemstillingen ble 2 alternative bemanningsplaner presentert. o Flyttingen av miljøet til IVT vil også innebære at ansvaret for undervisningen flyttes dit. Dette vil imidlertid ikke gå på bekostning av undervisningskvaliteten o IBI ønsker at det marine fagmiljøet blir en del av instituttet. o IBI ønsker å identifisere minst 3 av fagområdene som skal være internasjonalt ledende (CBD og Miljøtoksikologi). Det marine fagmiljøet er ikke like sterk per dags dato, men alt avhenger av eventuelle tilsettinger. o Det marine fagmiljøet ønsker å satse mer på anvendt forskning, men dette trenger ikke å gå på bekostning av excellence. IBT: o Bioteknologi er et viktig satsingsområde for NFR og NTNU. (jf. presentasjonen). o Alder og kritisk masse er de faktorene som gjør det meget vanskelig å opprette robuste grupper på instituttet. IFY: o Instituttets viktige satsing er å styrke de faggruppene som allerede er gode. o IFY anbefaler instituttene å ta utgangspunktet i organisasjonsstruktur under bemanningsplanarbeidet. o Vitenskapelig publisering i fremragende tidsskrifter er meget viktig for alle fagmiljøene ved instituttet. o NT består av institutter som i ulik grad går inn for basal eller teknologirettet forskning. Ifm. dette ønsker dekanus en diskusjon om excellence og hva ledergruppen vil legge inn i begrepet. o IKP påpeker at antall publikasjoner og samarbeid med næringslivet ikke utelukker hverandre når det gjelder excellence. Det er også viktig å styrke de faggruppene som allerede er excellent, men det bør også diskuteres hvordan NT bør forholde seg til de andre gruppene fase dem ut? Hjelpe dem til å bli fremragende? IKJ: Det er ønskelig at instituttet holder sin presentasjon på neste ledermøtet IKP: o IKP har som mål å ha den høyeste undervisningskvaliteten på NT o Behovet for laboratorieingeniører er sterkt økende. Dette er noe instituttet jobber med.

6 6 av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet o All forskning skal ligge på internasjonalt nivå, og skal være fremragende innen enkelte områder. IMT: o Instituttets strategi skal revideres på neste strategiseminaret, dvs. i januar o Instituttet har høy undervisningsbelastning pga. manglende personellressurser. o Det trengs en diskusjon om utfordringene knyttet til området myke materialer. Denne diskusjonen bør ses i sammenheng med området kondenserte mediers fysikk på IFY. o Det trengs kanskje også en diskusjon om hvilke materialer som skal dekkes av IMT og hvilke evt. av andre institutter. Konklusjon: Alle innspillene og presentasjonene vil ligge til grunn for en samlet prioritering (+ begrunnelse for denne) dekanatet vil foreta til neste ledermøtet NTL-sak 41/13 Status på og kartlegging av avtrekkskap Orientering ved HMS-rådgiver Espen Fjærvik/ dekanus Bjørn Hafskjold Jf. epost + alle vedlegg sent av Espen Fjærvik Ingen saksvedlegg Viktige momenter: NTNUs kartlegging av tilstanden på universitetets avtrekksskap er i gang. Det er avdekket en del feil ved NTs avtrekkskap. Skap som ikke tilfredsstiller kravet til sikkerhet, vil bli tatt ut av drift eller oppgradert til ny standard HMS-rådgiver Espen Fjærvik ønsker en tilbakemelding fra ledergruppen om hva som er hensiktsmessig å gjøre: gjennomføre nødvendige tiltak nå eller avvente til kartleggingen er ferdig i juni Ledergruppen foreslår at det avventes med eventuelle tiltak til alle avtrekkskapene er kontrollert. Det er imidlertid tilrådelig å forespørre en pris på en helhetlig utbedring allerede nå. Fordelingen av kostnadene skal også avklares. Det er viktig å holde alle som vil bli berørt av utskiftingen/utbedringen (ansatte + studenter) informert om prosessen. Konklusjon: NT avventer med tiltak til kartleggingen er ferdig og en samlet plan over behov er på plass. EVENTUELT Dekanus Bjørn Hafskjold har orientert om rettsmekling knyttet til påstand om feilaktig oppsigelse ved NT. Gode historier om dårlige eksamener ble tatt opp av studenttinget på dekanmøtet. Kvalitetssikring av eksamensoppgaver (gjenbruk av gamle oppgaver, samsvar med pensum etc.) er også et viktig moment for NT.

7 Tiltak 2013 Opprettet internprosjekter for belastning av kostnader knyttet til felles utstyr/kjemikalier Kun utstyr som utelukkende er knyttet til undervisning dekkes av RD (unntak: PC til tekn./adm ansatte samt utvalgte skrivere) Oppdatert fagbestiller mht hva som dekkes av RD/BOA Redusert egeninnsats på BOA fra 16% til 12%, 0% på ph.d. 45% OH på oppdrag Oppstartsmøter og regelmessige regnskapsmøter med prosjektledere

8 Regnskap per RD IBT Ramme drift - gule kolonner oppdateres med tall Art Budsjett 2013 Budsjett hittil i år Regnska p hittil i år Avvik hittil i år % Avvik Bud. vs. regn. Prognose 2013 Avvik budsjett % Avvik budsjett Institutt for bioteknologi 2982 Overført Bev.innt ,0 % ,0 % 3902 Bev.innt fordelt Annen innt (eks.spes.arter over) ,0 % ,0 % Sum Inntekt ,8 % ,1 % 4000 Invest Lønn ,0 % ,0 % Driftskost ,6 % ,0 % 90XX Interne innt.(eks.spesif.arter under) ,4 % ,0 % 9012/9013 Overhead (godskriving) ,6 % ,0 % 905X Egenandel/Egeninnsats (godskriving) artene: 9051/9052/9053/9054/9055/ XX Interne Kost.(eks.spesif.arter under) ,0 % ,0 % 9112/9113 Overhead (belastning) Egenandel/Egeninnsats (belastning) art: 915X 9151/9152/9153/9154/9155/ ,3 % ,0 % Overføringer o.a Sum Kostnader ,6 % ,4 % Resultat ,5 % ,6 %

9 1 Institutt for biologi (IBI) NTNU Visjon: Forstå livet, bevar miljøet Grunnlaget for bevaringsbiologi er å forstå biologiske systemer, fra subcellulære systemer til populasjoner og økosystemer 1

10 2 Ny strategiplan i 2013 Føringer: Knytte strategien tettere opp mot NTs strategiplan Satse på områder der IBI er sterke Endringer i økonomiske rammer fra høsten 2012 SFF: Centre for Biodiversity Dynamics Rektor har bedt om en vurdering av IBIs virksomhet innen det marine området (akvakultur og marinbiologi): Dette har betydning for IBI og NTs strategi og vitenskapelige stillinger Rapport leveres denne uka Alternativer: Marin virksomhet (pt 4 vitenskapelige tilsatte og 4 teknikere) flyttes til Institutt for Marin teknikk, IVT. Marin virksomhet skal være en del av IBI sin virksomhet Strategiseminar April

11 3 Konklusjoner fra Strategimøtet Overordnet fokus på miljøbiologi/biologisk mangfold Minst 3 av fagområdene skal være internasjonalt ledende (CBD og Miljøtoksikologi identifisert foreløpig som spesielt sterke gruppe,) Akvakultur og marinbiologi skal være en del av IBIs strategi og virksomhet Stillinger i området er innarbeidet i IBIs bemanningsplan og støttes De tilsatte i akvakultur og marinbiologi er fortsatt usikre. Dersom Rektor bestemmer flytting av den marine virksomheten, så kan ikke IBI og NT tilsette flere innen akvakultur og marinbiologi. IMT ved IVT må overta dette ansvaret. Siden plasseringen av akvakultur og marinbiologi ikke er bestemt enda, så må IBI ha to strategier og to ulike bemanningsplaner: 3

12 4 Alternativ 1: Akvakultur og marinbiologi blir værende ved IBI Year Position Year paid by NT 2014 Population genetics (CBD) Aquaculture Aquaculture, gift professorship, FHL, 5yrs Marine Ecology, SO position, 2 yrs Evolutionary Zoophysiology (CBD) Theoretical Ecology (CBD) ? Molecular zoophysiology Ecosystem biology 4

13 5 Alternativ 1: Akvakultur og marinbiologi blir værende ved IBI Year Position Faculty staff size Population genetics (CBD) 29 (+2 externally paid) Aquaculture (Marin) 30 (+2 externally paid) Evolutionary Zoophysiology* (CBD) 31 (+2 externally paid) Marine ecology SO position (Marin) 31 (+1 externally paid), one retirement Theoretical ecology (CBD) 32 (+1) ? Molecular zoophysiology Aquaculture, gift professorship, FHL * For å oppfylle IBIs bemanningsplan så må denne besettes i 2015 eller i 2016: 5

14 6 Alternativ 2: Akvakultur og marinbiologi overflyttes til Institutt for Marin teknikk ved IVT Year Position Faculty staff size Population genetics (CBD) Evolutionary Zoophysiology (CBD) Theoretical ecology (CBD) Molecular zoophysiology ? Student produksjon fra Akvakultur og marinbiologi i 2012 (5 tilsatte ink vikar, 7 emner): 592,5 stp; ca 10 student årsverk, ca 2 studentårsverk per ansatt. Ca. 12 MSc studenter per år som veiledes: ca. 2,4 studentårsverk per ansatt Vitenskapelig produksjon: lavere enn i andre sterkere grupper. 6

15 7 Institutt for biologi (IBI) NTNU Visjon: Forstå livet, bevar miljøet Grunnlaget for bevaringsbiologi er å forstå biologiske systemer, fra subcellulære systemer til populasjoner og økosystemer 7

16 NTL sak 40/13 Bemanningsplan gruppearbeid Høydepunkter i instituttets strategi

17 4 integrerte fagområder: Mikrobiell Bioteknologi molekylærgenetikk, systembiologi, syntetisk biologi, bioprospektering, bioreaktorkultivering Biopolymerer og Biomaterialer marine biopolymerer, design, mikrobiell produksjon, strukturoppklaring, material celle vekselvirkninger, drug delivery, tissue engineering Analyse og Styring av Mikrobielle Samfunn miljøbioteknologi, biogass, naturlige planktonsamfunn, mikrobemiljøer i akvakultur Næringsmiddelkjemi fisk, marine lipider, proteinkjemi, biprodukter

18 Evaluering og andre strategier Evaluering av forskning innen biologi, medisin og helsefag (2011) 2 evalueringsenheter: 1. Microbial Biotechnology Mikrobiell bioteknologi, Analyse og Styring av Mikrobielle Samfunn, Sintef Bioteknologi 2. Biopolymers Biopolymerer og Biomaterialer

19 Kommentarer fra panelet «Excellent» synergi med Sintef synergi mellom systembiologi og syntetisk biologi Recombinant genekspresjon til fullskala produksjon Avansert infrastruktur, kultivering, screening og analyse Kobling mellom de to enhetene: alginatforskningen God kombinasjon av anvendt forskning og grunnforskning NB! Alder og kritisk masse

20 Nasjonal strategi for bioteknologi

21 NFR: BIOTEK2021 Marin bioteknologi Bioteknologi i landbruket Industriell bioteknologi Medisinsk bioteknologi

22 NTNUs satsing innen bioteknologi «NTNU Biotechnology the Confluence of Life Sciences, Physical Sciences and Engineering» Tema med forankring til IBT: NTNU Synthetic Biology Engineering NTNU Biopolymer Engineering (NOBIPOL) NTNU Analysis, design and control of microbial systems Andre: NTNU Bioprocess Engineering Nasjonalt fortrinn som teknologisk universitet Ønskelig med samarbeid på undervisnings og forskningssiden Møte med Gunnar Kleppe (tidl direktør Norferm), IKP, IBT, Sintef

23 NORFERM Nitrogen Diameter 2 m Length 90 m Liquid speed 1m/s Prod. Volume ca 300 m3 Pump Static mixers Harvest O2/CH4 Static mixers

24 Råstoffpriser

25 Forskningsoppgaver Gassbasert fermentering Mikrobiologisk FoU Genetisk modifisering (protein expression veichle) System biologi Skreddersy bakterie for produksjon av fôrkomponenter Andre bakterier som utnytter gass (bakteriell prospektering) Prosess og produktutvikling Prosess styring Prosess optimalisering og optimale gassråvarer Oppskalering og reaktordesign Opplæring Dr.gradsutdannelse Fermentordesign Pilot produksjon av nye produkter Anvendelser Ernæring og metabolisme Industrielle produkter/fin og spesialprodukter Orale vaksiner

26 Bemanning ved IBT Mikrobiell Bioteknologi Biopolymerer og Biomaterialer Analyse og Styring av Mikrobielle Samfunn Næringsmiddelkjemi Svein Valla Gudmund S. Bræk Olav Vadstein Turid Rustad Sergey Zotchev Bjørn E. Christensen Kjetill Østgaard PII Marit Aursand Per Bruheim Kjell M. Vårum NN Martin H. Mariott Alex Dikiy Eivind Almaas PII Trond Ellingsen PII Kurt I Draget PII Berit L. Strand

27 IMT Strategiens fokus på faglig utvikling (vitenskapelige ansatte) 2 Innhold Presentasjonen er basert på eksisterende strategidokument Fokus er lagt forskningsdelen for vitenskapelige ansatte og ansettelser i planperioden Dokumentet peker ikke eksplisitt på alle behov, men setter krav til at leseren har noe innsikt i betingelsene og de vitenskapelige ressursene som kreves for å oppfylle forutsetningene i strategien (forskning og utdanning) 1

28 Hovedområder Instituttet dekker et svært bredt område innenfor materialvitenskap En svært grov inndeling gir tre hovedområder: Metall framstilling Metall egenskaper Uorganiske materialer I tillegg har instituttet en omfattende karakteriseringsvirksomhet Flere forskningsfelt overlapper flere hovedområder og inndeling er ikke absolutt 4 Fagområder De viktigste fagfeltene ved instituttet er Prosessmetallurgi Elektrokjemi Støpning Bearbeiding og forming av metaller Egenskaper og anvendelser av metaller Korrosjon og korrosjonsbeskyttelse Keramisk materialvitenskap produksjon, struktur, kjemiske og fysiske egenskaper Materialer og prosesser for energiomvandling Karakterisering (røntgen, elektronmikroskopi, mm) 2

29 Andre føringer Instituttet vektlegger forskningsbasert utdanning innen grunnleggende og anvendt materialteknologi og materialkjemi Instituttet ønsker å opprettholde en omfattende eksperimentell forskningsaktivitet innenfor instituttets hovedområder Instituttet ønsker å utvikle eksisterende og nye forskningsområder, bidra til høy kvalitet og utvikling av utdanningen og dekke samfunnets behov materialvitenskapelig forskning 6 Virksomhetsbilde Forskningen skal dekke samfunnets behov for materialkompetanse innenfor etablerte områder og nye, muliggjørende teknologier Instituttet ønsker å øke aktiviteten innenfor noen vekstområder som nanoteknologi og fornybar energiteknologi Instituttet vil vurdere en oppbygging innenfor myke, funksjonelle materialer som benyttes i kombinasjon med metaller og uorganiske materialer Innenfor hovedområdene er det ikke trender som tilsier at det er behov for større faglige justeringer av de etablerte områdene (dagens vitenskapelige ansatte) 3

30 Forskningsområder Instituttet har en høy andel industrielt orienterte forskningsområder, områder som er i kontinuerlig utvikling i forhold til nye og bedre prosesser med mindre miljøbelastning og mer effektiv energiutnyttelse Instituttet er pådriver innenfor grunnleggende forskning mot nye materialer og materialer innenfor nye anvendelser og prosesser som fornybare energiløsninger Instituttet har et godt fundament for utvikling av eksisterende og nye områder, men ser behov for styrking av omfanget innenfor noen eksisterende og noen nye områder Innenfor noen områder er det ønskelig å få en bedre balanse mellom grunnleggende, generisk forskning og anvendt forskning 8 Forskningsfinansiering Instituttet har prosjekter innenfor mange av de tilgjengelige virkemidlene (Norges Forskningsråd og EU) De fleste prosjektene er rettet mot grunnleggende og kompetansebyggende områder, noe instituttet ønsker å videreføre Det er en målsetning å øke andelen internasjonale prosjekter, spesielt innenfor EU Instituttet ønsker å etablere større sentre knyttet opp mot de beste forskningsmiljøene (senter for forskningsdrevet innovasjon - SFI, senter for framragende forskning - SFF, etc) Dagens forskningsnivå stiller store vitenskapelige krav til kvalitet i forskningen, god idegenerering og kvalitet i søknadsprosesser samt godt nasjonalt og internasjonalt nettverk 4

31 Forskningstermin For å opprettholde en god forskningsbasert undervisning er det nødvendig at det vitenskapelige personalet får anledning til å gjennomføre regelmessige forskningsterminer i andre internasjonalt anerkjente miljøer Dette for å holde tritt med internasjonale trender og opprettholde et høyt internasjonalt nivå i egen forskning I tillegg vil dette bidra til å gi oss førstehånds kjennskap til utviklingstrender innenfor internasjonal undervisning Instituttet ønsker å nå en målsetning om at alle vitenskapelig ansatte i snitt blir tilbudt forskertermin hvert 7 år Målsetningen tilsvarer 4 vitenskapelige årsverk med forskningstermin til enhver tid (typisk 1-2 årsverk i dag) 12 Vitenskapelige ansatte I planperioden vil det være flere vitenskapelig ansatte som når pensjonsalder (metallers mikrostruktur, støpning og korrosjon) Disse områdene har et stort forskningsomfang som må videreføres Instituttet vil vektlegge utlysninger som møter framtidige faglige og utdanningsmessige utfordringer Instituttet har etterspørsel og vekstpotensial, men mangler kapasitet, innenfor: Materialkorrosjon og hydrometallurgi Nanoteknologi og funksjonelle materialer Myke materialer i kombinasjon med metaller og uorganiske materialer Det er også viktig at støtte til forskningsaktivitetene utvikles for å sikre god teknisk standard, godt arbeidsmiljø og opprettholde høy sikkerhet på laboratoriene 5

32 Bemanningsplan Justert mai 2014 Støpemetallurgi Al - erstatning med overlapp (LA 2017). Stilling er framskyndet gjennom gaveprofessorat fra Hydro, ansettelse medio 2013 Overflate og korrosjonskjemi 2015 erstatter med overlapp (KN 2016), hovedsakelig innrettet mot aluminium Overflate og korrosjonskjemi - Nyetablering 2014 hovedsakelig for å styrke fagområdet korrosjon, spesielt mot stål Ny utlysning gaveprofessorat primæraluminium (Hydro) 2014 Nanomaterialer. Nyetablering Forventet vekst innenfor nanomaterialer Funksjonelle myke materialer. Vurderes 2014/17. Instituttet må avklare om myke materialer bør være en del av virksomhetsområdet Hydrometallurgi. Vurderes 2014/17. Bør uorganisk vannkjemi inn som en del av virksomhetsområdet videreføring av scalingvirksomheten 23 Instituttets innmeldte behov for vit. stillinger, med status Nivå Fagområde Erstatning eller Ønsket Kommentar Status nyetablering besatt Prof/1.am Støpemetallurgi Al Gaveprofessorat Hydro 2013 Vil overta over fagområdet til LA. I prosess, ansettelse medio 2013 Prof/1.am Konvertering av gaveprofessorat Nyetablering/ 2013/14Primæraluminium/aluminiumelektroly Lyses ut høst Al (Hydro) Gaveprofessorat se/materialkjemi. Midler for 3 år finansiering gjennom gave Ansettelse medio 2014 Prof/1.am Fys.met./stålmetallurgi struktur Erstatning 2012 JKS går av januar Han har en Utlyses mai 2013 og egenskaper omfattende forskningsaktivitet som instituttet ønsker å videreføre. Prof/1.am Overflate og korrosjonskjemi Erstatning 2015 Erstatning for KN. Instituttet ønsker god overlapp da dette er et område med omfattende forskningsaktivitet Prof/1.am Overflate og korrosjonskjemi Nyetablering 2014 Styrking av fagområdet mot stål og aluminium Prof/1.am Myke materialer Nyetablering 2014 Myke materialer mot metaller og uorganiske materialer, (biomaterialer) Prof/1.am Nanomaterialer Nyetablering 2014 Forventet økning innenfor nanomaterialer Prof/1.am Hydrometallurgi/korrosjon/scaling Vurderes 2014/17Instituttet vil vurdere om vannkjemi bør være en del av virksomhetsområdet 6

33 1 Strategiplan Institutt for kjemisk prosessteknologi Ved Øyvind Gregersen Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

34 2 Prosess Strategiseminar ved IKP i desember 2009 med utgangspunkt i anbefalingene i Hey-Hawkinsrapporten. Vi hadde fokus på Forskning Undervisning Arbeidsmiljø Faggruppene utarbeidet på dette grunnlag hver sin strategi Instituttleder utarbeidet et første utkast som ble lagt frem for instituttstyret 1/3 Etter råd fra instituttstyret ble noen endringer gjort, deretter ble planen sent til faggruppene på høring. Frist 1/5. Instituttstyret vedtar planen 1/6 Strategiplanen ble revidert etter to år og ny revidert plan vedtatt av instituttstyret i desember 2012.

35 3 Innhold - Mål Undervisning: Føre studenter frem til internasjonalt mastergradsnivå i fagområdet Chemical Engineering, og legge forholdene til rette slik at kandidatene er attraktive på arbeidsmarkedet. Forskning: All forskning skal ligge på internasjonalt nivå, og skal være fremragende innen enkelte områder. Det faglige miljøet skal være attraktivt og bidra til at instituttet tiltrekker seg de dyktigste kandidatene, både når det gjelder vitenskapelig ansatte, stipendiater og studenter. Det sosiale miljøet skal være slik at alle trives.

36 4 Strategier - forskning Energirelatert industriell forskning (produksjon og konvertering av olje, gass og bioenergi) Miljøforskning (reduserte utslipp av f.eks. CO2, emulgert olje i produsert vann, sure gasser) Vedlikeholde og styrke våre gode faggrupper Styrke internt samarbeid og samarbeid med sterke eksterne fagmiljø

37 5 Strategier - Stillinger Polymerkjemi Fagfeltet er sentralt innen vår forskning på overflate og kolloidkjemi samt membraner. Undervisningen innen polymerkjemi er en hoveddel av kompetansen til studenter som spesaliserer seg innen overflate og kolloidkjemi samt katalyse og til dels miljø og reaktorteknologi. Tidligere stillinginneahver (Wilhelm Glomm) sa opp sin stilling 31/3. En ny person er sterkt ønsket med forskningsområde rettet mot Polymer og kolloidkjemi med anvendelser mot «flow assurance».

38 6 Strategier - stillinger Biokjemiteknikk, med innretning mot biorafineri og kjemiteknisk prosessering av biologiske råvarer. Motivasjonen er en forventet dreining av den kjemiske industrien fra fossile råvarer til fornybare råvarer. Dette professoratet vil også naturlig ha et særlig ansvar for samarbeidsprosjekter i grensesjiktet mellom Kjemisk prosessteknologi (IKP) og Bioteknologi (IBI). Opprettholdelse av undervisnings og forskningskompetanse og kapasitet innen Miljø og reaktorteknologi (Separasjon)

39 7 Forskningsstøtte (Ingeniører) Instituttet har i de senere årene hatt en sterk økning i forskningsinnsatsen. Samtidig er lengden på PhD studiet kuttet ned fra tidligere ca 4.5 år til nå ned mot 3 år. I sum gjør dette at behovet for laboratorieingeniører er sterkt økende. Vi ønsker en økning på to ingeniørstillinger Ingeniør innen katalyse Ingeniør innen miljø og reaktorteknologi Samtidig mener vi at gassdistribusjon og kjemikalielager kan samordnes og at IBT og IKP bør se om felles kjemikalielager/fagbestillerfunksjon kan etableres

40 8 Undervisning IKP har som mål å ha den høyeste undervisningskvaliteten på NT Tiltak Faglærergrupper med medansvar (vikar++) i alle fag fra 1-4. årskurs (etablert 2012) Undervisningsrotasjon (Ikke etablert) Omlegging av system for bruk av stipendiater til undervisningsstøtte (etablert 2011) Systematisk bruk og gjennomgang av fagevalueringer (etablert 2012) Fokus på rekruttering av studenter (kontinuerlig arbeid) Fagfelleevaluering (Ikke etablert) Vektlegging av kjernekompetanse innen kjemiteknikk ved nyansettelser.

41 9 HMS og arbeidsmiljø Instituttet ønsker å styrke HMS og arbeidsmiljø ved å iverksette følgende tiltak: Obligatorisk risikovurdering av alle diplom og prosjektoppgaver. Dette gjennomføres av den enkelte student og veileder i samarbeid ved oppstart av oppgaven. Hensikten er hovedsakelig å trene studentene i risikovurdering. Oppfølging av det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet til den enkelte i medarbeidersamtalene Oppfølging av kurs og videreutdanningsbehov i medarbeidersamtalene. Alle nyansatte skal få en kontaktperson/fadder som hjelper den nye med praktiske spørsmål og tar den med i de sosiale arenaene vi har.