Disposisjon for forelesningen

Transkript

1 «Hjelp meg å bli forstått og sette ord på det jeg vil» Etablering av en «snakkepad» for å fremme og utvikle kommunikasjonsferdigheter Ragnhild Øines Frøseth Disposisjon for forelesningen Presentasjon av meg og min arbeidsplass Casepresentasjon av Isabell Pecs - Teori fra de ulike fasene i pecs med hovedvekt på de 3 første - egne erfaringer i praksis og utfordringer Nytenkning og digitalisering fra «snakkebok» til «snakkepad» - Etablering av snakkepad i skolen - Etablering av snakkepad i avlastningen - Erfaringer og utfordringer Oppsummering Spørsmål til slutt 1

2 Ragnhild Øines Frøseth, Spesialpedagog ved Saltvern skole Avdeling Fellesskapet. En tilrettelagt avdeling for 10 elever med ulike sammensatte behov fra 1-10 klasse. 15 ansatte og egen avdelingsleder Delt i to fløyer. Alle elever har klassetilhørighet og egen klasselærer i tillegg til sin pedagogisk ansvarlige på avdelingen og har et team rundt seg på ca 4 personer. Elevene har et tilpasset skole og Sfo-tilbud som strekker seg over hele dagen og det er variert hvor stor klassetilhøringhet de har ut fra sine forutsetninger. Isabell har sitt skole og sfo tilbud her. Casepresentasjon Isabell, 14 år - Skoletilbud på Saltvern Fellesskap med stor grad av skjerming og har ingen klassetilhørighet. - 2:1 bemannet og et team rundt seg på 7 personer. - Diagnoser; Autisme, ADHD, epilepsi og uspesifisert psykisk utviklingshemming - Kommunikasjon: Ikke funksjonelt talespråk, sier noen enkeltord og bruker egenlagde tegn for å kommunisere grunnleggende behov - Sosial fungering - Styrker - Utfordringer - Bor hos mor annen hver uke og avlastningstilbud 50% hvor hun i perioder har vært bemannet med 3:1. 2

3 Behov for ny metode i fht kommunikasjon Da Isabell var 10 år viste hun mye frustrasjon knyttet til kommunikasjon og misforståelser - Enormt behov for et Alternativt kommunikasjonssystem. Grunnet mye utfordrende atferd, kaos og personal som var slitne Fagenhet for Autisme i Norland Midler til å søke veiledning og kontaktet SPISS Eli Marte Rusten PECS var et verktøy for å hjelpe barn uten funksjonelt talespråk til å kommunisere Dette ville vi prøve!!! Hvorfor PECS? (Charlop-Christy, 2002) 1. Systemet krever ingen komplekse motoriske ferdigheter for den som kommuniserer eller at lytter skal være kjent med et spesifikt kommunikasjonssystem. 2. Relativt lav kostnad på systemet og det er mulig og transportere det med seg og bruke i ulike situasjoner 3. Systemet kan læres relativt raskt Resultatet fra studien viser: Reduksjon i utfordrende atferd Økning i sosial kommunisering i lek og andre situasjoner 3

4 PECS (Picture Exchange Communication system) Utviklet av Lori Frost og Andrew Bondy 1994 PECS ble opprinnelig utviklet for førskolebarn med autismespekterforstyrrelser og andre sosiale og kommunikasjonsforstyrrelser En form for alternativ og supplerende kommunikasjon En av de mest brukbare metodene for utvikling av spontan kommunikasjon for mennesker som må lære seg å kommunisere Fortsettelse PECS I begynnelsen er det utvekslingsrutinen som er det vesentlige Fokus på barnets spontane kommunikasjon Hva retter barnet oppmerksomhet mot og hva bidrar til å igangsetter handlingen til barnet? PECS er basert på prinsipper fra anvendt atferdsanalyse i utvikling av funksjonelle kommunikasjonsferdigheter. Programmet er detaljert beskrevet i en opplæringsmanual 4

5 Forberedelser Kartlegge hvilke ting barnet har interesse for (forsterkerkartlegging) Deretter lages det bilder av objektene og en perm til å ha bildene i (A5 størrelse) Hvilke symboler som velges må tilpasses barnets funksjonsnivå Samkjøring av ulike arenaer(jma Sørensen,2010) Ved oppstart av PECS er det anbefalt at nærpersoner fra ulike arenaer som barnehage/skole, hjem og avlastning møtes for å diskutere: Fasene i PECS Framdrift og samkjøring i opplæringen Kartlegging av ting barnet liker, og fordeling av ansvar for å lage bilder av tingene Involvering av nærpersoner i opplæringen Hvordan kommunikasjonspermen skal overføres til ulike arenaer 5

6 Treningsfasene i PECS Fase 1 Hvordan kommunisere Fase 2 avstand og opprettholdelse Fase 3 Bilde diskriminasjon Fase 4 Setningsstruktur Fase 5 Svare på hva vil du ha? Fase 6 Kommentering Treningsfase 1: Hvordan kommunisere Ved at barnet ser et høyt foretrukket objekt, vil barnet ta opp bildet av objektet, strekke seg mot trener og slippe bildet i hånden til trener. MÅL: Ta opp bildet Strekke bildet mot trener Slippe bildet i hånden til trener 6

7 Treningssetting Treningsstrategier Ikke bruk verbal hjelp i fase 1 2 trenere er nødvendig for å trene selvinitiativ Presenter ett bilde av gangen Ikke presenter all treningen i løpet av en treningsøkt arranger muligheter som barnet kan velge/spørre, gjennom hele dagen Bruke mange og ulike typer attraktive ting mat, leker osv. 7

8 Viktig i oppstart Barnet skal vise selvinitiativ Barnet blir ikke spurt om hva det vil ha Barnet blir ikke bedt om å ta opp bildet Barnet blir ikke håndledet til å ta opp bildet hvis det ikke strekker hånden mot forsterkeren Den voksne sier ingenting før barnet legger bildet i den åpne hånden NB: Når barnet gjør riktig respons, vis entusiasme og ros barnet for riktig respons Forsterkere fase 1 8

9 Oppstart Isabell: Gikk rett på med et arsenal av potensielle spiselige forsterkere. Det hun viste interesse for ble det jobbet med i situasjonen. Treningssituasjon med teamet på skolen tilstede, klart definert trener 1 og 2 Promptfading Fokus på variasjon av forsterkere Rask progresjon Erfaringer fra fase 1 Det ble brukt kun spiselige forsterkere Isabell ble overrasket over det som skjedde Trener 2 forstyrret Isabell, og det fungerte bedre når denne stod i bakgrunnen på siden og kom frem når Isabell viste initiativ mot ønsket gjenstand. Prompt: Håndledelse, promptfading Isabell forstod raskt systemet, men etablerte også raskt egne måter å avlevere bilde på. Nødvendig med kontinuerlig evaluering. 2-3 dagers trening de fleste på teamet var nr 1 9

10 Treningsfase 2: Avstand og opprettholdelse MÅL:Barnet skal opprettholde forståelsen om at et bilde kan byttes inn i et objekt/aktivitet, selv om det er avstand mellom bilde, nærperson og objekt/aktiviteten. Plukke opp ett bilde Går til nærperson Får nærpersons oppmerksomhet Legger bildet i hånden til nærperson. Treningssetting: Sett ett bilde av en høyt foretrukket ting på framsiden av kommunikasjonspermen (borrelås). Barnet og trener sitter ved bordet/ evt andre steder. Ulike objekter og bilder er lett tilgjengelig. Trener flytter seg gradvis vekk fra treningsposisjonen hvor barnet sitter - Ca 0,5 meter per riktig respons fra barnet Permen med bildene ligger i fast posisjon 10

11 Erfaringer fra fase 2 Motstand mot å bevege seg vekk fra stolen og bordet. Alle på teamet/avdelingen var lyttere Viktig med entusiasme og «ja ja ja» Vår strategi: - Fase med å flytte forsterkere ut av syne, det var mulig å be om noe hun ikke så foran seg. - Gjorde oss litt utilgjengelig - En ukes trening i denne fasen Permen 11

12 FASE 3: Diskriminering (Skille mellom bilder) MÅL: Barnet skal kunne diskriminere, ta valg av hvilket symbol hun vil bruke for å oppnå det hun ønsker. Velger mellom mange ulike bilder i permen, finner nærperson og veksler inn bildet. Framgangsmåte: Skille mellom en høyt foretrukket ting vs ikke foretrukket ting: Skille mellom 2 bilder av ting som er høyt foretrukket m/korrespondansesjekk: Skille mellom et foretrukket versus ikke foretrukket gjenstand: Sett to bilder på kommunikasjonspermen et foretrukket og et ikke foretrukket gjenstand Barnet velger et bilde og gir trener Barnet får det den ber om Pause med gjenstand Ved feil: Korrigering - Peke på bildet/åpen hånd ved siden av bildet/fysisk hjelp til håndledelse 12

13 Korrenspondansesjekk av to foretrukkede gjenstander Bilder av to foretrukkede gjenstander på kommunikasjonspermen Veksler inn bildet Gjenstandene ligger på et brett Barnet velger riktig ting ved å strekke seg til riktig gjenstand Ved feil at barnet tar feil gjenstand utfra bilde Blokker Håndlede/pek og prøv på nytt Treningsstrategier fase 3: Ikke verbal hjelp i denne fasen Varier de attraktive tingene Varier trenerne Skift posisjon på bildene i/på permen inntil barnet mestrer å skiller mellom bildene. I tillegg til strukturerte treningssettinger, arranger muligheter for barnet til å spontant kunne be om noe i aktiviteter som skjer på avdeling eller i klasserom. 13

14 Erfaringer fra fase 3 Isabell skilte raskt mellom ulike bilder Det ble ikke gjennomført treningsøkter med en høyt foretrukket ting vs ikke foretrukket ting, eller det å skille mellom 2 bilder av ting som er høyt foretrukket m/korrespondansesjekk. Fokus på at Isabell forstod bruken av permen i alle settinger Hun fikk faktisk ALT hun ba om, bildene som var i permen fikk hun i en ja-fase. Det skulle lønne seg!!! Erfaringer fase 3 fortsatt Mistet interessen, for få aktuelle bilder Fotograferte alt hun viste interesse for Ny runde med prompt og promptfading Vår strategi; Fortsatt ja - Be om noe når hun var i aktivitet - Avstand til boka/ta den med 14

15 Snakke om bilder - Utsettelsesfasen/vente (etter ca 3 mnd) Overføring av kommunikasjonspermen til andre arenaer Når barnet klarer å skille mellom bildene, må permen introduseres på andre arenaer som hjemmet og avlastning. Når permen skal etableres på en ny arena, bør det først og fremst være bilder av attraktive ting i den. Barnet bør i en overføringsfase få alt det ber om på den nye arenaen, slik at det får en forståelse av det også kan påvirke omgivelsene sine her. 15

16 Våre faser i overføringen av perm Fasene 1,2 og 3 i skolen Hospitering Fagdag med alle arenaer Enighet om å begynne i avlastning Veiledning i oppstart avlastning Startet på nytt med fase 1 Ja Utsettelse Erfaringer overføring av perm Litt utfordrende å få en felles forståelse for hvor viktig introduksjonen og treningen var med PECS også i avlastningen. Kan oppleves ressurskrevende trening Egen perm i avlastning Isabell hadde ulike strategier for å sjekke hvordan bildene fungerte i avlastningen. Lengere Ja fase/ avventet utsettelse lengere men Isabell begynte å vise mindre interesse av snakkeboka. Både avlastning og på skola 16

17 Nytenkning og digitalisering fra «snakkebok» til «snakkepad» Hensikt og formål: - Medbestemmelse og kommunikasjon - Øke interessen for noe nytt - dette verktøyet mer praktisk og lettere å tilrettelegge for enn snakkeboka - Isabell opprettholder sitt språk i stedet for at hun velger andre ufunksjonelle metoder for å bli forstått på. Men noen fallgruver er det - Fare for ødeleggelse - Fri for strøm - Kreves en god plan - kjøreregler/regler Widgit go Egen app Viktig at den låses helt av (trippellås) Programmet består av symboler(lik boardmakerbilder). Hente bilder fra nettet / ta bilder selv. Mulighet for talesyntese Den består av ulike hovedmiljøer med ulike undertavler som skiller seg ut ved ulike fargekoder Dropboks konto i tillegg for lagring av miljøer og bilder 17

18 Innføring snakkepad på skolen Ulike hovedmiljøer på snakkepaden: Snakkepaden ble strukturert med lik oppbygging som snakkeboka i forhold til kategorier og fargekoder slik at den skulle være tilnærmet lik snakkeboken. Eksempler på noen undermiljøer: 18

19 Miljøet: Snakke om Fortsettelse innføring snakkepad på skolen Hadde med de bildene hun brukte mest fra snakkeboka og utvidet snacks Den første uken hadde Isabell både snakkeboka og snakkepaden tilgjengelig overalt Når hun gikk steder, ble den alltid tatt medikke si Pek/håndled Letet hun i snakkeboka, håndledet vi ho til å trykke på snakkepaden hvis bildet var der. 19

20 Fortsettelse innføring snakkepad på skolen Hun ble ikke spurt, bedt eller håndledet til å trykke. Korrigere trykking Ja fase Utsettelse Utsettelse ventet vi en ukes tid med og litt relasjonsbasert, de hun var mest trygg på kunne utsette tidligere Eksempel på utsettelse av ønsker på dagsplan 20

21 Ufunksjonell bruk og behov for kjøreregler Stimming og ødelegge Kjøreregler snakkepad: IKKE stimme med snakkepaden. Den skal brukes funksjonelt. Ikke ødelegge snakkepade n. Ved frustrasjon legg den unna innen Isabells synsvinkel Hold snakkepaden litt på avstand Bærer den med seg hvor hun ferdes Kjørereglene skal og må følges og implementeres i personalgruppen 21

22 Felles regler Alltid trippellåst i programmet under bruk Sørg for at alle unntatt isabell vet koden Lades alltid om natten ulåst Velg noen få administratorer som får nødvendig opplæring til å administrere snakkepaden Snakkepaden redigeres uten Isabell Screenshotte snakkepaden - pekebok Lagre alle miljø når det har blitt gjort endringer Oppdateres jevnlig/sikkerhetskopiere Overføring snakkepad til avlastningsbolig Avventet til snakkepaden var godt etablert på skolen (3-4 måneder) Kurs med de ansvarlige for å sikre god opplæring i administrering av snakkepad Fagdag med alle ansatte i avlastningsboligen og mor med fokus på kjøreregler og felles regler før den ble innført 22

23 Fortsettelse overf. Snakkepad til avl.bolig Lik etablering som på skola med noen unntak: - Legge til flere og aktuelle bilder som også befant seg i avlastningsboligen - Skilte ut mat helt - Sikre trygghet og positivitet - Lengere ja fase og sikre at alle personalet har vært der - avventet utsettelse lengere Utfordringer ved overføring snakkepad Utfordrende å få så mange til å følge felles regler og kjøreregler manglende felles forståelse Stor personalgruppe med mange småstillinger utfordrende å sikre samkjøring Tilbakemeldinger om at den er lite i bruk og det blir mye «styr når den er der» - Stimmer og ødelegger - «Ber bare om snop» Etter noen måneder måtte ha et opphold med snakkepaden og avlastningen har fortsatt ikke ønsket å få den tilbake kanskje neste steg: å overføre snakkepad hjem 23

24 Oppsummering og veien videre Hva har vi oppnådd? - Isabell har medbestemmelse og kommuniserer i mye større grad enn tidligere - Redusert personal fra 2:1 til 1:1 innendørs i mange situasjoner. - Isabel kan gjøre seg bedre forstått og vi unngår stadige misforståelser - Bedre rustet når Isabell har sine utfordrende perioder og kan i større grad selv kommunisere seg ut av de Tolerer utsettelser og krav bedre Personalet har blitt mer samkjørte og strukturerte i sin kommunikasjon med Isabell Mindre «moralisme» blant personalgruppa og både isabell og personalgruppa har lavere skuldre enn tidligere Veien videre. Spørsmål/eventuelt? 24

25 Referanser Frost, L. A., & Bondy, A. S. (2002). The Picture Exchange Communication System Training Manual. Garfield Way, Newark: Pyramid Ed Products, Inc Løvaas, O. I., (2003). Opplæring av mennesker med forsinket utvikling. Grunnleggende prinsipper og programmer. Gjøvik: Gyldendal Norsk Forlag AS. Sørensen, J M,A (2010) Picture Exchange Communication System (PECS), og erfaringer med dette. Dialog nr 1 s 4-11 Tillegg: - Et eksemplar av en godt brukt snakkebok - Pekebok (screenshot av miljøene i snakkepad) 25