Q-39/ / september Iverksetting av obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Transkript

1 Rundskriv Kommunene Fylkesmennene Vox IMDi UDI UNE Nr. Vår ref Dato Q-39/ / september 2013 Iverksetting av obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Stortinget vedtok 15. juni 2011 å innføre obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Vi viser til Prop. 79 L ( ) Endringer i introduksjonsloven og statsborgerloven, Innst. 370 L ( ) og Lovvedtak 60 ( ). Lovendringene trer i kraft 1. september Fra og med 1. september 2013 har introduksjonsloven 19 et nytt annet ledd: Utlending med rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter 17 første ledd har plikt til å ta en avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap. Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i og gjennomføringen av en slik prøve. Forslag til forskriftsbestemmelser om utvikling av obligatoriske prøver, om oppmelding til prøver, om gjennomføring, om vurdering og kontinuasjon, om klage og om registrering av opplysninger i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) ble sendt på en bred høring 1. mars Forskriftsbestemmelsene ble fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) 11. juli 2013, og trer i kraft 1. september Forskriftsbestemmelsene om avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap inngår i forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere som et nytt kapittel 7. I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) er det vilkår for statsborgerskap at søker mellom 18 og 55 år må ha gjennomført 300 timer godkjent Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo Telefon: E-post: postmottak@bld.dep.no

2 norskopplæring eller dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. For søkere mellom 18 og 55 år som er omfattet av plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, er det et krav at de må ha oppfylt sin plikt etter loven, opplæring i 300 eller 600 timer. Forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) 4-2 definerer hva som skal anses som tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk ved søknad om statsborgerskap hvis søker ikke har gjennomført norskopplæring. Ett av alternativene er bestått språkprøve. Som følge av innføring av obligatorisk avsluttende prøve i norsk ble formuleringen av statsborgerforskriften endret fra samme dato, det vil si 1. september For en ytterligere omtale av dette, se punkt 4. Dette rundskrivet omhandler innføringen av obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Rundskrivet gir utfyllende merknader til lov- og forskriftsbestemmelsene som er endret med innføring av obligatoriske avsluttende prøver. Det er gitt som et særskilt rundskriv for å nå ut med informasjonen ved ikrafttredelsen av endringene i lov- og forskrift. Rundskrivet her gjelder i tillegg til rundskriv Q-20/2012 som gir merknader til introduksjonsloven og tilhørende forskrifter. Rundskrivet ligger på BLDs nettsider nsloven.pdf På sikt vil BLD innarbeide merknadene i rundskrivet her i en revidert versjon av rundskriv Q-20/2012 med merknader til hele introduksjonsloven og tilhørende forskrifter. 1. HVEM VIL LOVENDRINGEN GJELDE FOR? 1.1 Tidspunkt for vedtak om oppholdstillatelse avgjør om en person har plikt til å gå opp til avsluttende prøve eller ikke Vedtakstidspunktet for vedkommendes oppholdstillatelse vil være avgjørende for om hun eller han har plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap eller ikke. Dette innebærer at de som får et vedtak om oppholdstillatelse 1. september 2013 eller senere vil være omfattet av endringen i introduksjonsloven 19, dersom vedtaket gjør at de kommer inn i personkretsen for rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Dette vil gjelde personer mellom 16 og 55 år med oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, dvs. personer som får innvilget asyl, er overføringsflyktninger, får opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforente med disse, eller er familiegjenforent med norsk eller nordisk borger, eller personer som har fått kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven 34. De som har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, får en plikt til gå opp til obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. For en beskrivelse av hvem som har plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap, se forskriftens 18 og punkt 2.2 i dette rundskrivet. Personer mellom 55 og 67 som har rett til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven 17 annet ledd, har ikke plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. 2

3 Personer med plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf, introduksjonsloven 17 tredje ledd, har heller ikke plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Personer med rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan gå opp til gratis prøve én gang. Det kan også de som kun har rett til opplæring. Personer med plikt til opplæring har ikke rett til gratis prøve. Personer som har fått innvilget en oppholdstillatelse som gjør at de kommer inn i personkretsen for rett og plikt til opplæring iht. introduksjonsloven før 1. september 2013, vil ikke ha en plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. De kan selv velge å melde seg opp til avsluttende prøver i hhv. norsk og samfunnskunnskap som privatister. Deltakere med rett og plikt til opplæring som er i opplæring pr. 1. september 2013 og som ikke har tatt prøve tidligere, vil ha rett til gratis prøve, men ingen plikt. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-/EFTA-området har ikke rett til gratis opplæring etter introduksjonsloven, og har heller ikke plikt til å avlegge prøver i norsk og samfunnskunnskap. Personer som kommer hit etter EØS-/EFTA-regelverket, vil ikke være omfattet av obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Det samme gjelder personer med oppholdstillatelse som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Disse gruppene har ikke rett til gratis norskopplæring etter introduksjonsloven, og de har heller ikke rett til gratis prøve. 1.2 Hva skjer dersom deltaker ikke oppfyller plikten til å gå opp til prøve? Ikke bestått prøve eller unnlatelse av å gå opp til obligatoriske avsluttende prøver for de som har plikt til dette etter introduksjonsloven 19 annet ledd, vil ikke medføre noen sanksjoner, jf. forarbeidene til lovbestemmelsen i Prop.79 L ( ) Endringer i introduksjonsloven og statsborgerloven. Den enkelte vil, på samme måte som ellers i opplæringssystemet, ved å unnlate å gå opp til avsluttende prøve, ikke få noen dokumentasjon på de kunnskapene hun eller han har opparbeidet seg. Vilkåret om dokumentasjon av gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven for å ha rett til permanent oppholdstillatelse, jf. lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) 62 første ledd bokstav d), endres ikke som følge av innføringen av plikt til å gå opp til avsluttende prøve. Gjennomført avsluttende prøve vil ikke være vilkår for permanent oppholdstillatelse. En gjennomført avsluttende prøve i norsk med ferdigheter på minimum nivå A2 på skriftlig og muntlig prøve kan gi fritak fra plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. forskriftens 3. Personer som er fritatt fra plikt til opplæring etter introduksjonsloven, vil også være fritatt fra vilkåret om dokumentasjon av gjennomført opplæring ved søknad om permanent oppholdstillatelse. 3

4 Det samme gjelder vilkåret om dokumentasjon av gjennomført norskopplæring eller dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper som vilkår for statsborgerskap, jf. lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) 7 første ledd bokstav f), jf. 8. Om vilkåret om dokumentasjon av gjennomført opplæring ved søknad om statsborgerskap, se punkt 4. i dette rundskrivet. 2. ENDRINGER I FORSKRIFT 20. APRIL 2005 NR. 341 OM OPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 2.1 Definisjoner Forskriftens 17 gir definisjoner av to sentrale begreper som benyttes i de nye forskriftsbestemmelsene, avsluttende prøve i norsk og avsluttende prøve i samfunnskunnskap. Bestemmelsen fastslår hva som skal prøves. Prøvene tar utgangspunkt i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Prøven i norsk består av en skriftlig og en muntlig del. Skriftlig prøve består av delprøver i ferdighetene lese, lytte og skriftlig produksjon. Den muntlige prøven består av oppgaver som måler ferdighetene snakke og samtale. Prøven i samfunnskunnskap måler kunnskap om det norske samfunnet i henhold til målbeskrivelsene i læreplanen. 2.2 Generelle regler Forskriftens 18 omtaler hvem som har plikt til å gå opp til obligatoriske avsluttende prøver. Deltakere som er omfattet av rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven 17 første ledd, har plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og i samfunnskunnskap. Deltakere som har rett, men ikke plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven 17 andre ledd, kan gå opp til avsluttende prøver, men har ikke plikt til å gå opp til avsluttende prøver. Deltakere som har plikt til å delta i opplæring etter introduksjonsloven 17 tredje ledd, kan gå opp til avsluttende prøver. Det samme gjelder personer som ønsker å gå opp til avsluttende prøve på nytt, for eksempel for å forbedre resultatet. Personer som ikke er omfattet av introduksjonslovens bestemmelser om opplæring i norsk og samfunnskunnskap og/eller om obligatoriske avsluttende prøver, kan også gå opp til avsluttende prøver, men har ikke rett til gratis prøve. Plikten til å gå opp til obligatoriske avsluttende prøver er knyttet til den enkeltes rett og plikt etter introduksjonsloven 17 første ledd, og plikten gjelder uavhengig av hvor vedkommende har deltatt i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, i kommunen, i nabokommunen eller hos en privat tilbyder. Forskriften bruker kommunen i flere av bestemmelsene. Begrepet brukes på samme måte som i introduksjonsloven og i forskriften for øvrig. I de aller fleste tilfeller vil kommunen være den kommunen hvor vedkommende er bosatt, og hvor hun eller han også deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommuner kan inngå interkommunalt samarbeid om opplæring i norsk og samfunnskunnskap, eller de kan inngå samarbeid med private tilbydere. Ved interkommunalt samarbeid må kommunene avtale seg i mellom om det skal 4

5 være den kommunen hvor vedkommende er bosatt, eller den kommunen hvor vedkommende har deltatt i opplæring som skal fatte vedtak i henhold til forskriftens kapittel 7 om avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Dette gjelder for eksempel myndighet til å fatte vedtak om fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve, jf. 20, og myndighet til å melde opp deltaker til prøve, jf. 22. Der kommunen inngår samarbeid med en privat aktør, vil det fortsatt være kommunen som har ansvaret for oppgavene i forskriften, den private aktøren kan gi en anbefaling til kommunen før vedtak fattes, men kommunen kan ikke delegere myndigheten til å fatte enkeltvedtak til en privat tilbyder. 2.3 Utvikling av prøver Forskriftens 19 legger ansvaret for å utvikle og vedlikeholde avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap til Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Vox har ansvaret for faglig og pedagogisk utvikling av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Gjennom et årlig oppdragsbrev fra BLD får Vox oppgaver for å ivareta faglige og pedagogiske forhold i opplæringen. Vox avgjør om de selv vil utvikle og vedlikeholde prøvene, eller om de vil sette hele eller deler av oppdraget ut til en ekstern tilbyder eller et særlig kompetansemiljø. Det forutsettes at ordinære anskaffelsesregler gjelder dersom hele eller deler av dette oppdraget settes ut. Alt prøvemateriell skal foreligge i begge målformer, det vil si bokmål og nynorsk. Prøve i samfunnskunnskap skal i tillegg foreligge på en rekke språk. Dette har sammenheng med at opplæringen i samfunnskunnskap gjennomføres tidlig i opplæringen og på et språk deltakeren forstår (morsmålet eller et annet språk). Spørsmålene i prøven i samfunnskunnskap vil ta utgangspunkt i målene for opplæringen som beskrives i forskrift 19. april 2012 nr. 358 om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (læreplanen) og læringsressursen for 50 timer samfunnskunnskap som finnes på Ved innføring av avsluttende prøve i samfunnskunnskap vil prøven være oversatt til ca. 20 språk. Basert på data i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) om statsborgerskap til deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap vil ca. 90 prosent av deltakerne kunne avlegge prøven på et språk den er oversatt til. Den enkelte har ikke noen rett til å avlegge prøve i samfunnskunnskap på et spesifikt språk. I forskriften uttrykkes dette med formuleringen... på et språk kandidaten forstår i den grad det er praktisk mulig. Der prøven ikke finnes oversatt til et språk kandidaten forstår, kan prøven avlegges muntlig med en eksaminator og en sensor som snakker et språk kandidaten forstår. Hvis dette ikke er praktisk mulig, skal kommunen sørge for kvalifisert tolk. Se punkt 2.7 for en nærmere omtale av spørsmålet om muntlig gjennomføring av prøve i særskilte tilfeller og punkt 2.10 om vurdering av muntlig gjennomført prøve. Digitale prøver i norsk er under utvikling, informasjon om disse prøvene gis av Vox på deres nettsider Plikten til å gå opp til avsluttende prøver gjelder uavhengig av utviklingen av nye prøver innføring av digitale prøver er ingen forutsetning for at enkeltpersoner skal kunne oppfylle lovens krav. I praksis innebærer dette at dersom det skulle oppstå en feil eller forsinkelse i 5

6 utviklingen av de digitale prøvene i norsk, kan lovens krav oppfylles ved at deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som har plikt til å gå opp til prøve, tar en av de gamle prøvene, Norskprøve 2 og Fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøver Deltaker kan etter forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere fritas fra plikten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk (jf. 3) eller av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker (jf. 4). Fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøver er regulert i forskriftens 20. Det er en tett sammenheng mellom fritak fra plikten til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap og fritak fra plikten til å avlegge obligatoriske avsluttende prøver. Dersom en deltaker søker og får innvilget fritak fra plikt til å delta i opplæring pga. tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, eller av helsemessige eller andre tungtveiende grunner, fører dette også til fritak fra plikten til å avlegge avsluttende prøver både i norsk og samfunnskunnskap, jf. 20. Kriterier for vurdering og innvilgelse av fritak fra plikt til opplæring framgår av merknader til forskriftsbestemmelsene i rundskriv Q-20/2012 pkt og Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap skal tilpasses den enkelte deltaker, også dem som av helsemessige årsaker har begrenset mulighet til å delta i opplæringen. Regelen om fritak på grunn av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker gjelder bare for dem som overhodet ikke kan delta i opplæringen, og som ikke vil kunne gjennomføre den pliktige opplæringen i løpet av tre år. Kommunen må vurdere dette konkret i hvert enkelt tilfelle, og det fremgår av merknadene til forskriftsbestemmelsen at det i alminnelighet skal svært mye til før vilkåret skal anses oppfylt. At en person ikke har tidligere skolegang, er analfabet eller har lærevansker, gir ikke grunnlag for fritak fra plikt til opplæring eller fritak fra plikt til å gå opp til obligatoriske avsluttende prøver. Man kan søke om fritak fra plikt til å delta i opplæring og plikt til å avlegge obligatoriske avsluttende prøver på samme tidspunkt, og fritak fra plikt til både opplæring og plikt til å avlegge prøver kan innvilges i det samme vedtaket. Det er også mulig å søke om fritak fra plikt til å avlegge obligatoriske avsluttende prøver selv om hele eller deler av opplæringen er gjennomført. Den enkelte må selv søke kommunen om fritak fra plikt til å delta i opplæring og/eller fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve. Kommunen fatter vedtak om fritak fra plikt til å delta i opplæring og/eller fritak fra plikt til å avlegge obligatoriske avsluttende prøver. Kommunen kan ikke på eget initiativ fatte vedtak om fritak fra plikt der kommunen ensidig vurderer at en person har så god språklig kompetanse at hun eller han hadde fått fritak fra plikt til å delta i opplæring og/eller fått fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve. Kommunens vedtak i sak om fritak fra plikt til å delta i opplæring og/eller fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. 6

7 2.5 Informasjon om prøver og gjennomføring av disse Vox har iht. forskriftens 21 ansvaret for å utarbeide informasjon om prøvene og gjennomføringen av disse. Vox kan delegere dette ansvaret til eventuell ekstern aktør som gjennomfører prøven på vegne av Vox. Informasjonen skal publiseres på nettsidene til Vox i god tid før avvikling av prøvene, senest to måneder før avvikling av neste prøve. Informasjon i god tid er med på å understøtte kommunenes arbeid med informasjon og veiledning til deltakerne i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det skaper også forutsigbarhet både for deltakere som skal vurdere om de vil gå opp til prøve, og for kommunene som skal avvikle prøvene. Vox er ikke pålagt å sørge for utsendelse av skriftlig informasjon til alle landets kommuner. Begrunnelsen for dette er at informasjon på nettet lettere kan oppdateres enn papirbasert informasjon. Hva som skal inngå i informasjonen, er regulert i en uttømmende opplisting i forskriften. Vox vil legge informasjonen ut på sin nettside, Her vil også informasjon om den praktiske gjennomføringen av prøven (prøvereglement) bli lagt ut. Kommunen har i henhold til lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 11 en generell veiledningsplikt innenfor sitt forvaltningsområde og i tillegg etter forvaltningsloven 17 en plikt til å påse at enkeltsaker er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dette innebærer i praksis at kommunene må veilede deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap om deres rettigheter og plikter etter introduksjonsloven med tilhørende forskrifter. I dette inngår informasjon om den enkeltes rettigheter og plikter med hensyn til avsluttende prøver. Den generelle veiledningsplikten innebærer også at kommunen må kunne gi generell informasjon om opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og om avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap til sine innbyggere. Som i all kommunikasjon med nyankomne innvandrere er det viktig at kommunen vurderer om informasjon og veiledning er gitt i en form og et slikt omfang at den enkelte faktisk forstår innholdet i og omfanget av sine rettigheter og plikter. Kommunen må sørge for at informasjonen også blir tilgjengelig for personer som ikke har tilgang til internett, eller som mangler digitale ferdigheter. 2.6 Oppmelding og kontinuasjon Forskriftens 22 regulerer at oppmelding til avsluttende prøve i norsk avgjøres i samråd med lærer. Dette er en videreføring av praksis med Norskprøve 2 og 3. For deltakere i introduksjonsprogrammet avgjøres oppmeldingen i samråd med både lærer og programrådgiver. Bestemmelsen i 22 første ledd forutsetter at deltaker og lærer/programrådgiver vurderer sammen når deltaker skal ta den avsluttende prøven, og at de i vurderingen tar utgangspunkt i målene som er satt i deltakerens individuelle plan og i læringsmålene som er beskrevet i læreplanen, og gjør en vurdering av i hvilken grad deltakerne har nådd disse målene og opplæringen kan avsluttes. Der det er uenighet, er det deltaker selv som beslutter når hun eller han vil melde seg opp til avsluttende prøve i norsk. Deltakere i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap som har plikt til opplæring, men ikke rett, jf. introduksjonsloven 17 tredje ledd, må selv melde seg opp til avsluttende prøve. Informasjon om oppmelding til prøve gis på Vox nettside, 7

8 Forskriften fastsetter en tidsfrist for å avlegge prøve i norsk og prøve i samfunnskunnskap. Dette innebærer at kommunen som har gitt opplæring, må legge til rette for at kandidatene kan avlegge avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap innen denne fristen. Prøver skal avlegges uten ugrunnet opphold etter avsluttet opplæring, og som hovedregel innen seks måneder etter avsluttet opplæring. Begrunnelsen for dette er at deltaker bør få en mulighet til å få prøvd sine kunnskaper og ferdigheter så raskt som mulig etter at opplæringen er avsluttet. Det kan kun gjøres unntak fra fristen på seks måneder etter avsluttet opplæring der det pga. sykdom eller ferieavvikling ikke er mulig å avlegge prøve innen denne fristen. Introduksjonsloven 18 annet ledd endres ikke med innføringen av obligatoriske avsluttende prøver. Kommunens plikt til å sørge for opplæring gjelder i fem år fra det tidspunktet rett eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap inntrer, jf. 17 femte ledd. Dette innebærer at deltaker som ønsker å fortsette i opplæring så lenge som mulig, må melde seg opp til avsluttende prøve før fristen på fem år utløper. Deltaker kan velge å melde seg opp til skriftlig og muntlig prøve på ulike prøvetidspunkter, eller på samme tidspunkt. Første gang deltaker melder seg opp til avsluttende skriftlig prøve i norsk, må vedkommende imidlertid avlegge hele den skriftlige prøven. Personer med rett og plikt, eller rett, til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan gå opp til avsluttende prøve både i norsk og i samfunnskunnskap gratis én gang. De meldes opp til prøve av den kommunen der de sist deltok i opplæring. Begrunnelsen er at det vil være den kommunen som best kan vurdere deltakernes norskferdigheter. Dette gjelder også ved interkommunalt samarbeid, og der kommunen har etablert et samarbeid med en privat tilbyder. Deltakere som har tatt opplæring hos en godkjent privat tilbyder, har selv ansvar for å melde seg opp til avsluttende prøve. Hvis deltakeren er omfattet av rett og plikt til opplæring, men har valgt ikke å delta i opplæring i regi av kommunen, må vedkommende selv ta kontakt med den kommunen der hun eller han er bosatt, og be om å bli meldt opp til avsluttende prøve. Personer som har plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan gå opp til avsluttende prøve, men har ingen rett eller plikt til dette og må betale en prøveavgift. Det samme gjelder personer som ikke er omfattet av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, for eksempel fordi de fikk oppholdstillatelse før introduksjonsloven kapittel 4 trådte i kraft 1. september Deltakere som går opp til prøve på nytt, må også betale prøveavgift. Dette gjelder uavhengig av om de har rett og/eller plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og uavhengig av om de har vært oppe til avsluttende prøve som innføres 1. september 2013, eller om de har avlagt Norskprøve 2 eller 3 tidligere. Disse har selv ansvaret for å melde seg opp til avsluttende prøve. Prøveavgiften for kandidater som selv må betale fastsettes av den enkelte kommune. Prøveavgiften skal gå til dekning av kommunens utgifter til avvikling av prøven (selvkost). 8

9 Avgiften for privatister kreves inn av og tilfaller den kommunen der den enkelte melder seg opp til prøve. Nærmere informasjon om dette vil bli lagt ut på Vox nettside, Oppmelding til avsluttende prøve er bindende. Dersom kandidaten ikke kan møte til avsluttende prøve, plikter hun eller han å melde fra på forhånd. Dersom kandidaten har dokumentert gyldig fravær, kan vedkommende meldes opp til avsluttende prøve på nytt uten å betale prøveavgift. Forskriften sier klart hva som defineres som gyldig fravær, og hvordan dette skal dokumenteres. Annet fravær enn det som er angitt i forskriften, kan ikke sies å være gyldig fravær. De som har ugyldig fravær, må betale en prøveavgift når de går opp til ny prøve. De som ønsker å ta prøve eller delprøve på nytt, kan melde seg opp til en ny prøve (kontinuasjon). I slike tilfeller må kandidaten betale prøveavgift. Det er ingen begrensninger for hvor mange ganger den enkelte kan ta opp igjen hele prøven eller delprøvene, men kommunens plikt til å sørge for opplæring gjelder i fem år fra det tidspunktet rett eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap inntrer, jf. 17 femte ledd. 2.7 Gjennomføring av prøver Prøver både i norsk og samfunnskunnskap er under utvikling. Skriftlig prøve i norsk vil være delvis digital, og prøven i samfunnskunnskap avlegges som hovedregel digitalt. Læreplanen beskriver digitale ferdigheter, og det forutsettes at deltakere gjennom opplæringen skal ha fått nødvendig digital kompetanse til å kunne avlegge en digital prøve. Informasjon om den praktiske gjennomføringen av prøvene (prøvereglement) vil være tilgjengelig på Vox nettside, Prøve i norsk Ansvaret for å legge til rette for avvikling av prøver i norsk er i forskriftens 23 lagt til Vox. På samme måte som med utviklingen av prøvene, kan Vox selv bestemme om de selv vil avvikle prøvene, eller om de vil sette ut oppdraget til en ekstern tilbyder. Prøver i norsk skal som hovedregel avvikles i hver kommune, på opplæringsstedet eller et annet sted kommunen finner hensiktsmessig. Kommunen kan selv vurdere om det er hensiktsmessig å samarbeide med andre kommuner om å arrangere prøver i norsk. Dette kan særlig være aktuelt der kommunene allerede inngår i et interkommunalt samarbeid om opplæring i norsk og samfunnskunnskap, eller der kommunene har få kandidater som skal gå opp til avsluttende prøver. Prøver i norsk skal avvikles minimum to ganger i året. Tidspunktene fastsettes av Vox, og Vox vurderer selv om det er behov, for eller ønskelig med, avvikling mer enn to ganger per år. Tidspunkter for prøveavvikling og oppmeldingsfrister gis det informasjon om på Vox nettside jf. forskriftens 21 og punkt 2.5. Tidspunktene for avvikling av prøver i norsk kan fastsettes av Vox på den måten de finner hensiktsmessig, som dager eller som uker eller perioder. 9

10 Prøve i samfunnskunnskap Prøven i samfunnskunnskap avlegges digitalt, og ansvaret for å avvikle denne prøven legges til den enkelte kommune. Prøvene kan tas når kommunene finner det hensiktsmessig, gjennom hele året. Begrunnelsen for dette er at det vil være naturlig å gjennomføre prøven så raskt som mulig etter at opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap er gjennomført. Vox skal tilrettelegge for avvikling av prøver i samfunnskunnskap. Oppgavene i prøven vil være basert på målene for opplæringen som er beskrevet i læreplanen og den digitale læringsressursen som finnes på nettsiden Læringsressursen er oversatt til flere språk, og prøven vil også kunne avlegges på flere språk, ettersom opplæringen i samfunnskunnskap skal skje tidlig i opplæringsløpet og på et språk vedkommende forstår. I særskilte tilfeller kan prøve i samfunnskunnskap avlegges muntlig. Den enkelte kommune avgjør hvem som skal få mulighet til å avlegge prøven muntlig. Kommunens beslutning er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen, se også forskriftens 25 og pkt. 2.9 om tilrettelegging. Adgangen til å avlegge prøve i samfunnskunnskap muntlig, gjelder deltakere som vurderes til ikke å kunne dokumentere sine kunnskaper på en fullgod måte gjennom en skriftlig prøve. For eksempel vil dette kunne gjelde deltakere som mangler grunnleggende leseferdigheter. Dette kan også være aktuelt for deltakere som ikke behersker ett av de språkene som prøvene i samfunnskunnskap er oversatt til. Ved innføring av avsluttende prøver i samfunnskunnskap vil prøven være oversatt til ca. 20 språk. Det antas at ca. 90 prosent av deltakerne i opplæring i samfunnskunnskap da vil kunne avlegge prøven på et språk de forstår. Hvis prøven avlegges muntlig, bør kommunen etterstrebe å finne eksaminator og ekstern sensor som snakker det språket opplæringen er gitt på. Hvis det ikke er mulig, må kommunen benytte tolk. I en slik sammenheng må det stilles krav om at tolken er kvalifisert, som et minimum bør tolken være registrert i Nasjonalt tolkeregister. Utgift til tolk må dekkes av kommunen der deltaker er bosatt. Se også pkt i dette rundskrivet. Tidsrammen for prøvene i betydningen den tiden kandidaten får til å avlegge prøven reguleres ikke i forskriften. Tidsrammen inngår i den informasjonen som publiseres på nett i god tid før avvikling av prøver, jf. forskriftens Hjelpemidler Det er iht. forskriftens 24 ikke adgang til å bruke hjelpemidler i gjennomføring av prøvene. Begge prøvene skal være en test av kandidatens kunnskap og ferdigheter, og adgang til å bruke hjelpemidler som for eksempel ordbok vil kunne gi et feilaktig bilde av hvilken kompetanse kandidaten har oppnådd gjennom opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Eventuelle hjelpemidler som er nødvendige i forbindelse med særskilt tilrettelegging, reguleres ikke av denne bestemmelsen, se punktet nedenfor. 2.9 Tilrettelegging Forskriftens 25 regulerer at deltakere som har behov for tilrettelegging og/eller utvidet tid for gjennomføring av prøve, kan søke kommunen om å få forholdene lagt til rette. Behovet for 10

11 særskilt tilrettelegging skal være dokumentert med uttalelse fra lege, psykolog, pp-tjeneste eller logoped. Tilrettelegging kan her også være bruk av hjelpemidler i tradisjonell forstand eller fysisk tilrettelegging som følger av lov 20. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 9 og 12 og veileder til denne loven på departementets nettside Det er kommunen som vurderer søknad om særskilt tilrettelegging, og som har plikt til rimelig individuell tilrettelegging. Begrepet rimelig individuell tilrettelegging brukes i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 12. Kommunens plikt til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 12 annet ledd supplerer kravet til generell tilrettelegging etter 9. Med kommunen menes her den kommunen hvor vedkommende har fått opplæring. Tilretteleggingen skal utføres for hvert enkelt individ, og det må foretas en konkret vurdering av hva som er rimelig, og hva som imøtekommer individets konkrete behov. Forskriftens 25 angir at en form for tilrettelegging kan være utvidet tid. Dette kan for eksempel være aktuelt for deltakere som har dokumenterte lese- og skrivevansker, nedsatt syn, pollenallergi, og andre typer helsemessige plager eller nedsatt funksjonsevne. En annen form for tilrettelegging kan være at deltaker plasseres i et eget rom eller avskjermet fra de andre som avlegger prøve. Vox utvikler en egen prøve i tegnspråk for døve kandidater. Informasjon om prøven vil bli lagt ut på Vox nettside Kommunens avgjørelse om særskilt tilrettelegging av prøve er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen Vurdering Sensur Forskriftens 26 viderefører ordningen fra Norskprøve 2 og 3 med tre sensorer ved vurdering av delprøven i skriftlig produksjon. To sensorer vurderer prøven, og den tredje benyttes ved uenighet mellom sensorene. Ved muntlig prøve opprettholdes dagens ordning med én ekstern sensor og én eksaminator. Med ekstern menes her en lærer som ikke har undervist vedkommende. Ferdighetene lytte og lese blir vurdert digitalt, og det vil ikke være behov for sensor. Dersom det i unntakstilfeller blir avlagt muntlig prøve i samfunnskunnskap, jf. 23 fjerde ledd, skal det benyttes en eksaminator og en ekstern sensor som snakker kandidatens språk. Med ekstern menes også her en lærer som ikke har undervist vedkommende. Hvis det ikke er mulig å finne en eksaminator og/eller sensor som snakker kandidatens språk, skal det benyttes en norsktalende eksaminator og en kvalifisert tolk. Tolking til og fra et annet talespråk er et fag som krever modenhet, bred kunnskap, spesifikke språkferdigheter og kunnskap om tolking og tolkens rolle. Som et minimum bør tolken være registrert i Nasjonalt tolkeregister. Tolkens rolle er å formidle budskapet mellom kandidaten og eksaminator. 11

12 Tidspunkt for tilbakemelding av prøveresultatene vil bli omtalt i prøvereglement som legges ut på Vox nettside Det samme gjelder retningslinjer for gjennomføring av muntlig prøve i samfunnskunnskap Vurdering av norskferdigheter Forskriftens 26 fastsetter et nytt vurderingssystem med en angivelse av den enkeltes kompetanse i henhold til ferdighetsbeskrivelsene i læreplanen. Læreplanen bygger på Det felles europeiske rammeverket for språk som er utarbeidet av Europarådet. Rammeverket inneholder beskrivelser av ferdighetene lytte, snakke, samtale, lese og skrive på tre overordnende nivåer: elementært (A), selvstendig (B) og avansert nivå (C). Innenfor dette systemet gir læreplanen konkrete beskrivelser av hvilke språklige handlinger den enkelte kan utføre på fire nivåer: A1, A2, B1 og B2. De fire språknivåene skal benyttes som vurderingskala: A1, A2, B1 og B2. Kjennetegn ved språket på de ulike nivåene er inngående beskrevet i læreplanen. Vurderingen under A1 benyttes dersom kandidaten er på et nivå under A1 i én eller flere av ferdighetene som er beskrevet i læreplanen. Vurderingssystemet har ingen angivelse av ikke bestått for å beskrive ferdigheter i norsk. Vurderingssystemet avspeiler at den enkeltes språklige kompetanse er sammensatt. Læreplanen beskriver flere ferdigheter som til sammen utgjør den enkeltes språklige kompetanse eller språkprofil : lytte, lese, skrive, snakke og samtale. En kandidat kan være på ulikt nivå i hver av disse ferdighetene. Det skal gis en vurdering for hver av ferdighetene lytte, lese og skrive, og en samlet vurdering for de muntlige ferdighetene snakke og samtale. Vurderingen i hver av ferdighetene skal framgå av den enkeltes prøvebevis, se nedenfor i dette punktet i rundskrivet. Det gis ingen samlet vurdering av den skriftlige prøven. Prøven i samfunnskunnskap er annerledes i utformingen. Deltaker vil enten kjenne eller ikke kjenne svaret på konkrete spørsmål. Vurderingen bestått og ikke bestått benyttes for å vurdere kandidatens kunnskaper i samfunnskunnskap. Etter gjennomført prøve i norsk og i samfunnskunnskap skal kandidatene motta et prøvebevis. Prøvebeviset skal vise kandidatens ferdighetsnivå i norsk, og om kandidaten har bestått prøve i samfunnskunnskap. Kandidater som avlegger muntlig og skriftlig norskprøve hver for seg, kan få et prøvebevis selv om bare den ene prøven er gjennomført. Det skal da framgå tydelig av prøvebeviset at vedkommende ikke har vært oppe til den andre prøven. Hvis en kandidat går opp til en ny prøve eller delprøve etter at det er utstedt prøvebevis, skal det utstedes et nytt prøvebevis med den nye vurderingen. Prøvebeviset er standardisert og utvikles av Vox. Prøvebeviset utstedes av den enkelte kommune/det enkelte lærested. 12

13 Kommunen har ikke anledning til å utstede en offisiell bekreftelse på eller vurdering av oppnådd kompetanse for deltakere som ikke har avlagt prøve Klage Forskriftens 27 regulerer adgangen til å klage. Bestemmelsen er i hovedsak i tråd med det som var etablert praksis når det gjelder Norskprøve 2 og 3, og det som er regulert i forskrift til opplæringsloven. Det er bare for delprøve i ferdigheten skriftlig produksjon i norsk at det er adgang til å klage på resultatet. Det kan også klages på formelle feil ved gjennomføring av prøve eller delprøve. Med formelle feil menes her feil ved gjennomføringen fra kommunens side. For muntlig prøve i norsk, det vil si delprøver i ferdighetene snakke og samtale, eller prøve i samfunnskunnskap, kan det kun klages på formelle feil ved gjennomføringen som kan ha noe å si for resultatet. Kandidatene skal få informasjon fra kommunen om retten til å klage, om klagefrist og om formkravene. Formkravene er at en klage må framsettes skriftlig, og den må være begrunnet. For å sikre reell klagerett i praksis, og at terskelen for å klage ikke skal være høy, er det adgang til å framsette klagen muntlig. Klagen skal deretter skriftliggjøres. Det kan gjøres av personen selv, eller av noen som handler som fullmektig for den som vil fremsette klagen. Ved bruk av fullmektig er forutsetningen at dette skjer i samråd med vedkommende. Dette vil særlig gjelde kandidater med svake norskferdigheter, Klagefristen på formelle feil ved gjennomføringen er tre uker etter at prøven er avlagt. Klagefristen på resultatet på skriftlig produksjon er tre uker etter at sensur har falt. Behandlingen av en klage på resultatet kan føre til at vurderingen blir stående eller endret til gunst eller ugunst for kandidaten. Avgjørelsen skal begrunnes skriftlig, den er endelig og kan ikke påklages. Dersom klager får medhold i klage på formelle feil ved gjennomføringen av prøve eller delprøve, eller prøve i samfunnskunnskap, skal vurderingen annulleres, og kandidaten har rett til å gå opp til ny prøve eller delprøve gratis. Vox har ansvar for å organisere klagebehandlingen med på forhånd utvalgte sensorer. Som ved ordinær sensur benyttes to sensorer ved vurdering av en klage, den tredje benyttes ved uenighet mellom sensorene Bortvisning og annullering Det er iht. forskriftens 28 adgang til å vise bort kandidater som hindrer eller forstyrrer gjennomføringen av prøver, og det er adgang til å annullere prøve eller delprøve i noen særskilte tilfeller. Reglene er i hovedsak i tråd med forskrift til opplæringslovens kapittel om eksamen. 13

14 Dersom atferden til en kandidat er slik at den hindrer eller forstyrrer gjennomføringen av prøve eller delprøve, kan vedkommende etter en advarsel vises bort fra prøvelokalet. Kandidater som ikke retter seg etter regler om hjelpemidler, eller som forsøker å fuske kan vises bort umiddelbart, det vil si uten advarsel. Beslutning om bortvisning tas av leder for prøvestedet. Kandidaten skal gis adgang til å uttale seg muntlig før det fattes vedtak om bortvisning. Beslutningen om bortvisning skal etterfølges av en skriftlig begrunnelse. Beslutningen er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Dersom kandidaten får medhold i klage på bortvisningsvedtaket, har hun eller han rett til å gå opp til ny gratis prøve ved første mulighet. Kandidat som blir bortvist fra prøvelokalet på grunnlag av fusk eller forsøk på fusk, får en karantenetid. Hun eller han kan gå opp til ny prøve som privatist tidligst ett år etter den annullerte prøven, og må betale en prøveavgift. Det er også adgang til å annullere prøven i visse angitte tilfeller. Dette er der det fra kommunens side er gjort formelle feil ved avviklingen av prøven, eller der prøven ikke er avviklet i samsvar med forskriften. Kandidater kan klage på kommunens gjennomføring til Vox. Klagen skal være skriftlig, og den skal være begrunnet. Kommunen skal gis adgang til å uttale seg før det fattes vedtak om annullering. Beslutning om annullering tas av Vox, og beslutningen er et enkeltvedtak dersom den gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Enkeltvedtak kan påklages til Fylkesmannen i det fylket kandidaten er bosatt. Dersom kandidaten får medhold i klage, har hun eller han rett til å gå opp til ny prøve ved første etterfølgende prøve uten kostnad for kandidaten. 3. LAGRING OG OVERFØRING AV OPPLYSNINGER TIL NIR Opplysninger om gjennomføring av avsluttende prøver eller fritak fra plikt til å avlegge prøver, er nødvendige for gjennomføringen av opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Opplysningene faller dermed inn under formålet med Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) slik det er hjemlet i introduksjonsloven 25 tredje ledd, og opplysningene skal registreres i NIR. I henhold til forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap (Nasjonalt introduksjonsregister) 7 har kommunen ansvaret for at opplysninger vedrørende prøver skal registreres i NIR. Som følge av innføring av obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap, er kommunens registreringsplikt endret noe. Kommunen skal registrere følgende opplysninger om prøvene, både første gang kandidaten går opp til prøve og ved en eventuell kontinuasjon: tidspunktet for når avsluttende prøve i norsk og avsluttende prøve i samfunnskunnskap ble avlagt, resultat av delprøver i norsk og prøve i samfunnskunnskap, vedtaksdato for eventuelt fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap, og hjemmelen for fritaket. 14

15 Opplysninger om gjennomføring av pliktig opplæring, om fritak fra plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap og om fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap er av relevans for utlendingsmyndighetene ved søknader om permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap. Opplysningene skal følgelig overføres til Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF), jf. NIR forskriften 10. Også formuleringen av denne bestemmelsen er endret noe som følge av innføringen av obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. 4. BESTÅTT NORSKPRØVE SOM DOKUMENTASJON PÅ TILSTREKKELIGE KUNNSKAPER I NORSK VED SØKNAD OM STATSBORGERSKAP I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) er det vilkår for statsborgerskap at søkere mellom 18 og 55 år må dokumentere at de har gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring eller dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, se statsborgerloven 7 første ledd bokstav f) jf. 8. For søkere mellom 18 og 55 år som er omfattet av plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, er det et krav at de må ha oppfylt sin plikt etter loven. Avhengig av om de fikk sin første oppholdstillatelse som dannet grunnlag for permanent oppholdstillatelse før eller etter 1. januar 2012, og hvilke rettigheter og/eller plikter oppholdstillatelsen gir etter introduksjonsloven, er plikten til opplæring enten 600 eller 300 timer. For en ytterligere beskrivelse av rettigheter og/eller plikter etter introduksjonsloven, se rundskriv Q-20/2012 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) pkt. 17. Hovedregelen for språkkravet ved søknad om statsborgerskap, er dokumentasjon av gjennomført opplæring. Alternativt kan vilkåret oppfylles dersom søker kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper. Hva som her skal anses som tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, er på det samme nivået som kunnskapene som gir fritak fra plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Unntak fra vilkåret om gjennomført norskopplæring ved dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, er regulert i forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) kapittel 4. Kompetansen som gir unntak på grunn av tilstrekkelige kunnskaper, jf. statsborgerforskriften 4-2 er på et høyere nivå enn det majoriteten av deltakere vil kunne opparbeide seg gjennom å delta i 300 eller 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. At søker har bestått norskprøve 2 eller 3, eller at søker kan dokumentere ferdigheter på minimum nivå A2 på skriftlig og muntlig prøve, jf. introduksjonsloven 19 annet ledd, er ett alternativ for å dokumentere at hun eller han har tilstrekkelige kunnskaper selv om hun eller han kanskje ikke kan dokumentere å ha gjennomført 300 eller 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er ikke noe vilkår for søknad om statsborgerskap at søker må ha bestått en norskprøve. Dette endres heller ikke ved innføring av obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) 4-2 definerer hva som skal anses som tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk ved søknad om statsborgerskap. Forskriften beskriver alternativer for dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper, og disse alternativene er på ulike nivåer. 15

16 Formuleringen i alternativ nr. 1 er endret som følge av innføring av obligatoriske avsluttende prøver. Formuleringen var tidligere bestått språkprøve, og denne er fra 1. september 2013 endret til bestått språkprøve eller bestått avsluttende prøve i norsk med ferdigheter på minimum nivå A2 på skriftlig og muntlig prøve, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) 19 annet ledd. Ved søknader om statsborgerskap vil det i årene fremover være flere ulike prøver som vil bli brukt som dokumentasjon der søker hevder at hun eller han kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. Prøvene vil også ha ulike vurderingssystemer. Mange søkere vil de første årene ha vært oppe til Norskprøve 2 eller 3, og de vil oppfylle vilkåret dersom Norskprøve 2 eller 3 er «bestått». For informasjon om når Norskprøve 2 og 3 avvikles for siste gang og de nye digitale prøvene vil være fullt innfaset, se Vox nettside, Søkere med en oppholdstillatelse som gjør at de kommer inn i personkretsen for rett og plikt til i opplæring i norsk og samfunnskunnskap innvilget etter 1. september 2013, vil ha en plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. De vil kunne oppfylle vilkåret om dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper i norsk ved søknad om statsborgerskap dersom det av prøvebeviset framkommer at de har fått vurderingen «A2» eller høyere på alle ferdighetene i hhv. skriftlig og muntlig prøve. Skriftlig prøve består av ferdighetene lese, lytte og skriftlig produksjon. Muntlig prøve består av ferdighetene snakke og samtale. Det gis en vurdering for hver av ferdighetene lytte, lese og skrive, og en samlet vurdering for de muntlige ferdighetene snakke og samtale. Nivåene «B1» og «B2» er høyere enn nivå «A2». For omtale av vurderingskalaen for de avsluttende prøvene i norsk, se pkt foran. Også søkere som ikke har plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap, antas i årene framover å ville avlegge de nye digitale prøvene som privatister. Disse vil ha et prøvebevis som gir en vurdering av deres norskferdigheter, jf. 26 De vil også kunne oppfylle vilkåret om dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper i norsk ved søknad om statsborgerskap dersom det av prøvebeviset framkommer at de har fått vurderingen «A2» eller høyere på alle ferdighetene i hhv. skriftlig og muntlig prøve. Med hilsen Erik Skedsmo (e.f.) avdelingsdirektør Hege Hov Eggen seniorrådgiver 16