Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2009/2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2009/2010"

Transkript

1 Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2009/2010 1

2 Forord Året kvalitetsrapport vil være preget av de store prosessene HiNe har vært- og fortsatt er inne i: SAK-samarbeid og implementeringen av FS. Parallelt med dette har innføringen et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og av ny grunnskolelærerutdanning krevd mye tid og krefter, kanskje spesielt av de som har ansvaret for å lede disse prosessene. Av denne grunn har det vært vanskelig å ha fokus på det interne kvalitetsarbeidet, selv om kvalitetsutvalget har igangsatt noen viktige tiltak for å opprettholde det løpende arbeidet. Kvalitetsutvalget er klar over at rapporten har forbedringspotensial slik at den kan bli et enda tydeligere styringsverktøy for institusjonens styre. Utvalget har først og fremst påpekt overfor styret at HiNes styringsdokumenter bør styrkes for å kunne vurdere kvaliteten i de ulike strategiske satsningene, og for å kunne rapportere virksomheten på en god måte. Utvalget mener at årets rapport er mangelfull på enkelte områder: Det er nødvendig å standardisere avdelingsrapportene i større grad Sammenhengen mellom de forskjellige kvalitetsdimensjonene bør drøftes, for eksempel: Inntakskvalitet og resultatkvalitet, og programkvalitet og relevans De definerte kvalitetskategoriene med kvalitetsindikatorer bør formuleres slik at de er overens med de siste kvalitetskriteriene fra NOKUT Det foreligger heller ikke noen dokumentasjon av sammenhengen mellom infrastruktur/det administrative servicenivå og studiekvalitet Dette er områder som kvalitetsutvalget vil arbeide videre med i kommende år. Høy akademisk kompetanse er et viktig redskap for å oppnå høy studiekvalitet. Kvalitetsutvalget er opptatt av hvordan både undervisning og forskning skal verdsettes, og ønsker å ha fokus på stimuleringstiltak rundt både undervisning og forskning. I rapporteringen fra avdelingene pekes det på at kompetanseheving må være en kontinuerlig prosess. Det blir derfor gjort mye for å heve den formelle akademiske kompetansen. Mange faglig ansatte er under førstekompetansekvalifisering, og utdannings- og rekrutteringstakten av høyeste kompetanse er positiv. For fremtiden forventes det at samarbeidet i avdelingene fortsatt fokuserer på faglig utvikling og FoUsamarbeid, samtidig som de tverrfaglige samarbeidsarenaene stimuleres og utvikles. De store eksterne og interne prosessene HiNe har vært en del av i denne rapportperioden har krevd stor arbeidsinnsats både fra de faglige og de administrativt tilsatte. Arbeidet med implementering av departementets krav i forbindelse med SAK og ved innføring av nye systemer og rammeverk fordeles på relativt få aktører. Fordi HiNe er en liten institusjon blir organisasjonen ekstra sårbar for avvik og rutinesvikt. Likevel klarer de tilsatte å oppfylle de forventningene som stilles til dem om å takle utfordringene i hverdagen, og de tar på alvor både oppgavene og ansvaret de blir pålagt. I tiden framover bør institusjonen ha stor fokus på kvalitet for å kunne stå sterkt i kampen om utdanningstilbudene i regionen. I SAK-prosessen er utvikling av sterke kvalitetsverktøy ved Nordlandsinstitusjonene et prioritert område i kommende år. Et kvalitetssystem med gode styringsverktøy som fanger opp og dokumenterer virksomheten på en relevant måte, vil gi bedre grunnlag for å igangsette gode og veloverveide tiltak som styrker virksomheten ved HiNe. 2

3 Gjennomtenkte utdanningstilbud av beste faglige kvalitet bør være HiNes sterkeste målsetting og prioritet i tiden som kommer. Kvalitetsutvalget vil i året som kommer arbeide for å gi et grunnlag for styrking av framtidig institusjonsstatus for Høgskolen i Nesna. Høgskole i Nesna Margrete Norheim Prorektor 3

4 Innhold 1. KVALITETSOMRÅDER Målsettinger i Kvalitetssystemet... 5 Programkvalitet... 5 Undervisnings- og læringskvalitet... 5 Rammekvalitet... 6 Resultatkvalitet... 6 Systemkvalitet KVALITET I OMRÅDET UTDANNING Kvalitet i området utdanning Avdeling for pedagogikk og sykepleie Avdeling for natur- og realfag Avdeling for kultur og samfunn KVALITET I OMRÅDET ADMINISTRASJON Studieadministrasjonen Økonomi og personal, Direktørens stab KONKLUSJON

5 1. Kvalitetsområder Høgskolen i Nesna har i Kvalitetssystemet valgt ut seks dimensjoner ved utdanningskvaliteten som skal være førende for kvalitetsarbeidet: - Inntakskvalitet - Programkvalitet - Undervisnings- og læringskvalitet - Rammekvalitet - Resultatkvalitet - Systemkvalitet I rapporten er kvalitetsområdene fordelt etter naturlig tilhørighet til områdene Utdanning og Administrasjon. Hvert av områdene evalueres i henhold til målsettingene for de aktuelle kvalitetsområdene og til spesifiserte delområder Målsettinger i Kvalitetssystemet Inntakskvalitet - Høgskolen i Nesna skal legge til rette for livslang læring gjennom studier tilpasset for studenter i ulike faser av livet. - Høgskolen i Nesna ønsker å utdanne kandidater med høy faglig og/eller kunstnerisk kompetanse med relevans for samfunnets behov. Programkvalitet - Høgskolen i Nesna ønsker å utdanne kandidater med høy faglig og/eller kunstnerisk kompetanse med relevans for samfunnets behov. - Høgskolen i Nesna skal føre en aktiv arbeidsgiverpolitikk slik at vi til enhver tid rekrutterer godt kvalifiserte personale i tråd med institusjonens oppgaver og ansvarsområder. - Fagkompetansen hos alle grupper av tilsatte må videreutvikles. - Høgskolen i Nesna skal ha engasjerte tilsatte som aktivt bidrar til utvikling av fagmiljøene og av høgskolen som organisasjon. - Avdelingene skal sikre at studentene får faglærere med høy formell kompetanse og at faglærere får mulighet til å oppnå førstekompetanse. - Avdelingene skal sikre at alle studier har relevante og oppdaterte fagplaner og pensumlister. - Avdelingene skal videreutvikle masterstudiene i tråd med NOKUTs krav og godkjenning. - Høgskolens mål for studentenes læringsutbytte etter gjennomført bachelor- eller mastergradsutdanning. Undervisnings- og læringskvalitet - Høgskolens undervisning skal bygge på relevant forskning, samt faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. - Høgskolen i Nesna skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. - Høgskolen i Nesna skal både ha nasjonalt og internasjonalt perspektiv i sine utdanninger. 5

6 - Høgskolen i Nesna skal føre en aktiv arbeidsgiverpolitikk slik at vi til enhver tid rekrutterer godt kvalifiserte personale i tråd med institusjonens oppgaver og ansvarsområder. - Fagkompetansen hos alle grupper av tilsatte må videreutvikles. - Høgskolen i Nesna skal ha engasjerte tilsatte som aktivt bidrar til utvikling av fagmiljøene og av høgskolen som organisasjon. - Avdelingene skal sikre at alle studier har relevante og oppdaterte fagplaner og pensumlister. - Avdelingene skal sikre at ny og internasjonal forskning presenteres innenfor avdelingens aktuelle fagområder. Rammekvalitet - Bibliotek, IKT-ressurser og annen infrastruktur skal være tilpasset organisering og undervisning og relateres til studienes mål. - Høgskolen i Nesna skal legge vekt på å utvikle et godt og helhetlig læringsmiljø gjennom planmessig samarbeid om studiekvalitet og studentvelferd. Studentsamskipnaden i Nesna og Studentsamfunnet ved HiNe skal sammen med høgskolens egne organer bidra til at studentene lykkes i studiesituasjonen. - Etter gjennomført studium ved høgskolen skal kandidatene sitte igjen med en positiv opplevelse av sin studietid. Det betyr at Høgskolen i Nesna legger vekt på at den enkelte student skal være synlig, få brukt og utviklet sine ressurser, ta ansvar for seg selv og medstudenter i faglige, pedagogiske og kunstneriske sammenhenger i studiesituasjonen, studentmiljø, lokalmiljø/region. Resultatkvalitet - Etter gjennomført studium ved høgskolen skal kandidatene sitte igjen med en positiv opplevelse av sin studietid. Det betyr at Høgskolen i Nesna legger vekt på at den enkelte student skal være synlig, få brukt og utviklet sine ressurser, ta ansvar for seg selv og medstudenter i faglige, pedagogiske og kunstneriske sammenhenger i studiesituasjonen, studentmiljø, lokalmiljø/region. - Høgskolens mål for studentenes læringsutbytte etter gjennomført bachelor- eller mastergradsutdanning. Systemkvalitet - Høgskolen i Nesna skal gjennom evalueringer og tilbakemelding fra studenter og ansatte sikre en god studiekvalitet i tråd med nasjonale og lokale målsettinger. Et velfungerende kvalitetssystem skal sikres og videreutvikles gjennom kontinuerlig kvalitetsarbeid. 2. Kvalitet i området Utdanning 2.1. Kvalitet i området utdanning Kvalitetsrapporten fra de 3 fagavdelinger APS, ANR og AKS har en generell felles innledning og en felles avrunding med forslag til tiltak som i stor utstrekning er felles for alle avdelingene. Det vil være enkelte tiltak som kun gjelder for en eller to avdelinger, disse blir også kommentert under forslag til felles tiltak. Begrunnelsen for en slik organisering av kvalitetsrapporten er å fremstille høgskolens og avdelingenes utfordringer, svakheter og styrker på en tydeligere måte for høgskolens styre. Vi har 6

7 også valgt å redusere forslag til tiltak på avdelingene slik at det blir lettere å følge opp tiltakene, og det vil gjøre kvalitetsarbeidet mer overkommelig og effektivt. Evalueringen tar i hovedsak for seg kvalitetsområdene programkvalitet, undervisningsog læringskvalitet og resultatkvalitet. Vi kan ennå ikke i tilstrekkelig grad bruke nøkkeltall som indikatorer for å måle kvalitet, i varierende grad og i noen tilfeller fins det tallmateriale som kan brukes. Kvalitetssystemet skal sikre at vi identifiserer kvalitetssvikt og samtidig gir oss mulighet til å se velfungerende komponenter i studier og positive kontaktpunkter mellom studenter og faglærere. Høgskolen og avdelingene har brukt mye tid på SAK- region 6 (Grunnskolelærerutdanning i Nord-Norge) og SAK Nordland. Det har ført til at andre oppgaver har blitt nedprioritert, og det har vært nødvendig å utsette en del tiltak fra forrige år. Innføring av ny grunnskolelærerutdanningen (GLU) og NOKUTs evaluering av førskole-lærerutdanningen (NOKUT - FU) har hatt høy prioritet det forrige året. Det har preget alle avdelingene. Et tiltak som har blitt fulgt opp dette året har vært satsning på økt forskning og kompetanseheving. Avdelingene har gått sammen om å tilby et skrivekurs (våren 2010) og et kurs i forskning og prosjektdesign (høsten 2010) for faglig ansatte. Professor May Britt Postholm fra NTNU har bidratt i begge disse kursene. Kort om gjennomføring av evalueringen Utdanningsledere og faglærerne har gjennomført underveisevaluering, fagutvalgsmøter, klassens time, sluttevaluering (elektronisk evaluering og diskusjon med klassen), og til slutt en oppsummerende diskusjon i seksjonen. Oppsummeringer fra seksjonene blir lagt ut på avdelingens Moodle-side ved slutten av skoleåret. Faglærerne kommenterer spesielt nytteverdien av diskusjoner med klassen etter den elektroniske evalueringen, men ikke alle studier har gjennomført denne delen. I noen studier har antall studenter som har gjennomført evaluering blitt betraktelig færre enn i fjor. Samtidig har studentene blitt flinkere til å beskrive det de har fått utbytte av og det de ønsker å endre. De er gode til å gi konstruktive tilbakemeldinger i forhold til studiekvalitet og sin faglærerens rolle Avdeling for pedagogikk og sykepleie Programkvalitet AU-DALU Det er fortsatt vanskelig å trekke noen entydige konklusjoner fra programevalueringene. Fortsatt er det for få studenter som gir tilbakemeldinger. DALU 07 hadde en viss prosent tilbakemeldinger, ellers er det for lite materiale til å gjøre noen reelle analyser. Faglærere får gjennomgående gode tilbakemeldinger fra studentene på DALU 07, det gjelder i særlig grad RLE. Ellers får også pedagogikk og matematikk gode tilbakemeldinger. En del av klassene har likevel klagd en del på organisering av undervisningsopplegg og oppfølging av studenter. Utdanningsleder og dekan har derfor hatt noen møter med noen av klassene (DALU 07, DALU 08). 7

8 Karakterfordelingen på pedagogikk i Allmennlærerutdanningene og Praktisk-estetisk faglærerutdanning er for øvrig god. Karakterene ligger høyt. Ellers er strykprosenten lav på de fleste eksamener i pedagogikk. FU-DEFU Høgskolen har ikke tilstrekkelig med tilbakemeldinger fra studentenes evalueringer til å gjøre gode analyser. Vi har fått generelt sett fått svært positive tilbakemeldinger fra DEFU-Oppdal. Studentene er også gjennomgående fornøyd med tilbudene FU/ DEFU. Studentene er svært godt fornøyd med sisteårspraksis hvor de får prøvd seg som ledere. NOKUT har evaluert førskolelærerutdanningen nasjonalt, og i den forbindelse også våre førskolelærerutdanninger (Evaluering av førskolelærerutdanningen i Norge 2010). Ved siden av NOKUTs hovedrapport følger en egen institusjonsrapport. Våre studenter er litt eldre enn landsgjennomsnittet 28,9 år (gjennomsnitt 25,6), og de har litt mindre karakterpoeng enn gjennomsnittet. Gjennomstrømningen er også litt dårligere enn gjennomsnittet, og vi har høyere strykprosent i praksis enn gjennomsnittet. Vi ligger imidlertid godt an når det gjelder formell faglig kompetanse. Førskolelærerutdanningene nasjonalt har problemer når det gjelder forholdet faglærere og kompetanse. Det er krav om 20 % førstestillingskompetanse. Høgskolen i Nesna ligger på %. Våre studenter er godt fornøyd med høgskolen, og gir også gode tilbakemeldinger i rapporten fra NOKUT. NOKUT gir noen klare og noen uklare tilbakemeldinger i rapporten. Det påpekes blant annet følgende: Høgskolen gir en definisjon på forskningsbasert undervisning som tilsier at faglærerne har lite grunnlag for å drive forskningsbasert undervisning. Det bør være forsvarlig å nedtone ambisjonene til det som er mulig, for eksempel at lærerne skal undervise på grunnlag av nyere forskning som de holder seg orientert om ved hjelp av oppdatert litteratur. Tilbakemeldingen bygger etter alt å dømme på feilkilder, fordi høgskolens notat om forskningsbasert undervisning sier at på bachelornivå er det tilstrekkelig med kjennskap til nyere forskning NOKUT sier også at vi tilbyr en IKT- og samlingsbaserte deltidsutdanningen og at planene for dette tilbudet er uklare. Høgskolen i Nesna tilbyr imidlertid ingen slik utdanning, og har heller ikke tidligere gjort det. Ellers gis det en del konkrete tilbakemeldinger, og flere av disse har allerede blitt fulgt opp: 1) Hvert år vurderer antall utdanninger som skal utlyses og leveringsformen i forhold til rekrutteringsgrunnlaget og faglige ressurser samt mulighetene for kvalitetssikring av tilbudene og for å skape et godt læringsmiljø for studentene. Status: Høgskolen i Nesna tilbyr kun en ordinær førskolelærerutdanning 2) Utvikler en realistisk definisjon på forskningsbasert undervisning og gir faglærerne bedre mulighet for å oppfylle de krav den stiller, Status: Høgskolen har allerede gitt en realistisk definisjon av forskningsbasert undervisning som er i tråd med nasjonale standarder. Det må likevel fokuseres mer på praksisnær og relevant forskning. Jf. Tiltak med professor May Britt Postholm. 3) Overveier om samfunnsfaget kan styrkes på natur- og friluftslinjen Status: Høgskolen tilbyr ikke lenger den linjen. 8

9 4) Sørger for å øke de faglig tilsattes kunnskap om praksisfeltet, blant annet ved å stimulere til relevant FoU, Status: Følges opp, jf. punkt 2 over. 5) Tar initiativ til et samarbeid med øvingslærerne for å klargjøre rammene for veiledning av studentene i praksis Status: Det er litt uklart som ligger i dette punktet ettersom øvingslærere har klare rammer for oppfølging. Sakens følges opp av utdanningsleder. SYKEPLEIEUTDANNINGEN Søkningen til Sykepleieutdanningen har falt litt de siste to årene ( tatt opp/ tatt opp). Vi bør ta opp nærmere 30 studenter, og særlig ettersom det er et betydelig frafall fra noen av kullene. Evalueringer viser at studentene er godt fornøyd med programmet og studiekvaliteten. Studentene opplever sykepleieutdanningen som helhetlig og relevant for profesjonen, og studentene har særlig fremhevet kvalitetene og styrken ved den praksisnære undervisningen. Tilbakemeldinger viser imidlertid at studentene føler liten tilknytning til Høgskolen i Nesna. Tillitsvalgte studenter har også ytret ønske om at noe av undervisningen bør legges til Nesna (På grunn av ombygging i Sandnessjøen har forholdene vært mindre tilfredsstillende). Fagplanene i Sykepleie har vært mangelfulle, og det har blitt enda mer tydelig med innføring av FS. Det har skapt et behov for å gjennomgå fagplanene, og det kreves ressurser for å få alt på plass. Det bør gjøres samtidig med innføring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Vi har fortsatt utfordringer når det kommer til gjennomføringsgrad/ gjennomstrømning. Gjennomgående er strykprosenten på noen av emnene i sykepleieutdanningen altfor høy (jf. Resultatkvalitet under). SPESIALPEDAGOGIKK Evalueringene av spesialpedagogikk viser at studentene er godt fornøyd med studiekvaliteten og organiseringen av studiene. Studentenes tilbakemeldinger på i hvilken grad de er fornøyd ligger gjennomgående på fra middels til stor grad (3,5). En utfordring som gjelder særlig for Grunnstudiet er et lite robust fagmiljø i kombinasjon med mange studenter. Når fagpersoner ikke møter til undervisning, eller blir borte på grunn av sykdom uten å gi beskjed, går det utover undervisningskvaliteten. Fordelingen av karakterer viser at det er mange som får karakteren B (46 %). Det er 11 % stryk for studenter på grunnstudiet. Vi hadde i utgangspunktet totalt 79 studenter på grunnstudiet. Den 19/10 var antallet studenter redusert til 64 studenter, av disse var 28 studenter campus-studenter og 36 studiesenter-studenter. Av 36 studenter fra studiesenteret var det kun 24 studenter som fullførte (33 % frafall), og fra campus var det bare 8 studenter som fullførte (70 % frafall). Det er overraskende at så mange faller fra på Campus. Studiesenterstudentene kostet høgskolen forrige vår ,- (refusjon tilbyderavgift 2*15.000). Inneværende år koster studentene i tråd med avtalen 3000 per. semester. Det betyr at vi betaler til sammen 6000 for hver student, og høgskolen får tilbake ca per student som fullfører. Ved siden av gjennomføres studiet med 300 timer i tillegg til normavtalens beregninger. Til tross for dette er studiet likevel bærekraftig i et økonomisk perspektiv. 9

10 Studenter på Spesialpedagogikk 2 og 3 er også gjennomgående godt fornøyd (3,9/ 3,6). Studentene er godt fornøyd med organisering av studiet og med forelesere og undervisning. Fordelingen av karakter lå forrige år litt over normalkurven, våren 2010 var det er ingen karakterer under C, og ingen studenter som strøk. Det er ikke noe betydelig frafall fra disse studiene. Resultatkvalitet Våren 2010 meldte 905 studenter seg opp til eksamen, og 864 studenter møtte til eksamen. Det er en økning av antall oppmøtte studenter fra forrige år på over 35 % (571). Disse tallene må behandles realistisk, og neste år vil antallet studenter minke. Høgskolen har totalt sett hatt en økning på studenter, selv om antall primærsøkere totalt sett bare er på 0,8 (jf. Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner, 2010). Strykprosenten ligger totalt på 6 % på avdelingen, og det er en utvikling i riktig retning (forrige år 9,6 %). Fordeling av karakterer følger relativt sett fordelingskurven ved andre statlige høyskoler (jf. Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner, 2010). Forrige år fikk flere karakteren B enn karakteren C (33 % mot 29 %). Det har endret seg dette året og fordelingen er mer i tråd med ECTS- standardene. 14 % av studentmassen får A og 6 % stryker. Vi ligger noe høyt når det gjelder karakteren A. Antall Stryk Karakterfordeling (ca.) Oppmeldte Møtt Antall % A B C D E ECTS 10% 25% 30% 25% 10% På emnenivå er det høy strykprosent på enkelte emner i sykepleie. Farmakologi (DSYK ) V %. Generell patologi (DSYK ) V %. Medikamentregning (DSYK ) V %. Anatomi, fysiologi og biokjemi (SPL101) V %. Det er også stor strykprosent for studenter som tar disse emnene opp igjen Avdeling for natur- og realfag Nøkkeltall for sensur våren 2010 Etter å ha gjennomgått karakterstatistikken for 2010-VÅR er det tydelig at de små talls lov er gjeldende. I noen emner er det kun en student, som så stryker, altså 100 % stryk. Jeg er sterkt i tvil om disse tallene gir noe særlig nyttig informasjon, annet enn at rent generelt ser ut for at naturfag har en rimelig lav strykprosent i sine moduler, mens informatikk/informasjonssystemer har noe høyere strykprosent i emner som videregående database og operativsystemer. I forhold til søkertall hadde ANR totalt 213 nye studenter i 2010 mot 161 i 2009, og en studiepoengproduksjon på 179,7 i Studiepoengproduksjon for våren 2010 ligger på 127,8. Matematikk For matematikk benyttes superlativer om faglærerne som at de har en suveren måte å undervise på som motiverer hver enkelt på sitt vis, har også brakt inn en muntlig matematikk, som ingen av oss var vant med fra før, men som vi har hatt stort 10

11 læringsutbytte av, Foreleser gav seg ikke i undervisningen før vedkommende var sikker på at alle forsto emnet!, og Gode forelesere med god faglig dybde. Naturfag Naturfag får skryt for god studentoppfølging og god naturfaglig bredde. Foreleserne er meget positive og bidrar til økt læring, de bryr seg om deg som student er en av kommentarene og en annen gir et krystallklart råd til HiNe; La naturfagen bestå, da dette er en utrolig bra seksjon. Idrett Idrettsseksjonen bestod, i den perioden som denne rapporten omhandler, av fire høgskolelektorer og en høgskolelærer. I forhold til studentene som er stasjonert på Nesna er det ingen negative kommentarer, mens for Idrett Mo i Rana var det missnøye med både undervisning og at de måtte til Nesna for en del av sin undervisning. Idrett Mo er avviklet for studieåret og fokuset er på Bali Nesna. Informatikk Vår informatikkseksjon på campus Mo i Rana får skryt for sin gode kontakt med studentene og deres mer eller mindre konstante tilgjengelighet for studentspørsmål. Bra miljø med god kontakt mellom lærer og elever samt elever oss imellom er en av studentkommentarene. Videre roses muligheten seksjonens fagfolk har gitt for tilrettelagte samlinger. Også seksjonens arbeide med det nettbaserte studiet IKT og Læring 1 og 2 høster godord, og en av de mange positive utenlandske studentene sa det slik; Portfolio formula is sensational way of work and learning. I am enchanted. og en av de Norske studentene som deltok i informatikkseksjonens første engelskspråklige tilbud uttalte at Det har vert både krevende og interessant. Dette har ført til økt motivasjon hos meg for å klare å få det til.. De ansatte I utgangspunktet vil mye av det dekanatet gjør i forhold til de ansatte være preget av enkelttiltak og derfor vanskelig å beskrive uten at det kan foretas identifisering av enkeltpersoner. Samtlige ansatte har fått individuelle arbeidsplaner basert på de felles planene som er utviklet av den enkelte seksjon. De individuelle planene underskrives av både den fagansatte og dekan. Avdelingsråd avholdes en gang pr semester, men dekan er i jevnlig kontakt med sine seksjonsledere og benytter også eget Moodlerom for å informere samtlige av avdelingens ansatte. Resultatkvalitet Antall Stryk Karakterfordeling (ca.) Oppmeldte Møtt Antall % A B C D E % 28% 28% 14% 7% ECTS 10% 25% 30% 25% 10% 2.4. Avdeling for kultur og samfunn 11

12 Studentenes kunnskap om læringsmål har økt fra i fjor. Studentene er fornøyde med bruk av varierte læringsformer i år. Studentene er fornøyde med obligatorisk arbeid/oppgaver som oppleves meningsfylt og som bidrar til bedre læring i faget. Studentenes tilbakemeldinger viser at de er fornøyde med litteraturvalg i de fleste studier. Det viser seg at det er fortsatt viktig at faglæreren setter i gang valg av studentenes representant for fagutvalg og er bevisst i sin bruk av tid til klassens time. Gjennomgående i studentenes evalueringer og seksjonenes rapporter er at studenter og faglærere opplever at de har god kontakt med hverandre og at studenter har mulighet til å påvirke undervisningen. Det vil si at det mest sentrale virkemiddelet er underveisvurdering som skjer i undervisningsøyemed. Vi må fortsatt arbeide med at studentene øker sin innsats i studiene. Faglærerens forslag til tiltak basert på avsluttende evaluering viser at videre planlegging av studier tar hensyn til studentenes vurderinger. Dette kan illustreres med at forslag til tiltak er Bedre veiledning forbundet med praksis. Dette er i tråd med faglærerens tilbakemelding at studentene etterlyser mer veiledning fra høgskolens fagpersonale i praksisdelen. Vi jobber fortsatt med å knytte høgskolens personale tettere til praksisfeltet og styrke faglærernes rolle i forhold til profesjonsretta undervisning. Vi har forsøkt å koble faglærerne tettere sammen med relevante fagmiljøer i de videregående skolene. Det er mye kompetanse og erfaring som kan komme begge arenaer til gode. Ett introduksjonsmøte har vært gjennomført til nå, og det planlegges flere. Gjennom seminarer med Professor May Britt Postholm har vi forsøkt å koble FoU tettere til praksisfeltet. Vi har gjennomført 2 seminarer og det tredje er planlagt i vårsemesteret. 15 faglærere fra høgskolen har gjennomført begge av de først seminarene. Seminarene er ment til å styrke vår kompetanse i prosjektdesign og prosjektutvikling. Vi inviterte ansatte i grunnskolen og i barnehagen, primært fra våre partnerskapsskoler og barnehager, til et seminar der flere koblinger mellom forskere og praksisfeltet ble gjort. Det å finne interesseområder som stammer fra behov i grunnskolen og barnehage også da definere utviklingsarbeid og et konkret forskerblikk er et omfattende, krevende og nyttig arbeid for høgskolen. Kvaliteten på forskning og profesjonsretta undervisning vil øke med et tettere samarbeid med praksisfeltet. Det er derfor viktig at FoU-ressurser prioriteres til dette formål. Resultatkvalitet Våren 2010 meldte 801 studenter seg opp til eksamen, og 785 studenter møtte til eksamen. Det vil si at oppmøte ligger på 98%. Det er en økning av antall oppmøtte studenter fra forrige år på 1% fra våren 2009 (97%). Strykeprosenten ligger totalt på 2 % på avdelingen fra våren Dette viser en reduksjon i styrkeprosent på 5,3% fra våren 2009 (7,3%). Karakterfordeling viser en skift mot flere A og C. Antall Stryk Karakterfordeling våren 2010 (% fra våren 2009) Oppmeldte Møtt Antall % A B C D E (12) 29 (33) 35 (31) 16 (15) 6 (3) ECTS 10% 25% 30% 25% 10% Tiltak

13 1) Legge til rette for å øke de faglige ansattes formelle kompetanse, styrke og prioritere prosjekter hvor flere samarbeider om forskning rettet mot praksisfeltet. (videreføre tiltak fra forrige år, skrivekurs, forskerkurs etc.) 2) Øke studentenes egeninnsats. Dette er et arbeid som bør styrkes og videreføres. Høgskolen har allerede lagd emneplaner hvor innsats fremheves. 3) Fokuseres på forskningsbasert undervisning, og dessuten å trekke studentene med i konkrete og relevante forskningsprosjekter. 4) Økt fokus på gjennomstrømning: faglærere og utdanningsledere får et større ansvar med å følge opp studentene. Studenter som sliter med gjennomføring bør tidlig få tilbakemelding om status, og eventuelt på tilbud om tilpasset opplegg hvis det er mulig. Det er ønskelig å få til varsling i samarbeid med utdanningslederne/fagansvarlige, hvor vi får melding om studenter som står i faresonen. 5) Legge til rette for å øke den digitale kompetanse i fagstaben. Stimulere til økt bruk av Web 2.0 applikasjoner 3. Kvalitet i området Administrasjon I kapittelet om Kvalitet i administrasjonen beskrives hva administrasjonen har gjort på kvalitetsområdene, om kvalitetsbrist og tiltak til forbedring. Administrasjonen har konsentrert seg om å beskrive disse kvalitetsområdene; Inntakskvalitet, Rammekvalitet og Systemkvalitet Studieadministrasjonen Inntakskvalitet Inntakskvalitet omfatter rekrutteringsarbeid, markedsføring og markedsstrategi, søkning, opptaksprosessen samt mottak av studenter. Rekrutteringsarbeid/Markedsføring Rekrutteringsundersøkelse De siste syv årene har Høgskolen i Nesna gjennomført en rekrutteringsundersøkelse blant nye studenter der til sammen 1107 studenter har svart. Dette studieåret har HiNe 1162 studenter som har betalt semesteravgift og ca 700 av disse er nye studenter. 157 studenter svart på rekrutteringsundersøkelsen. Antall Totalt svar Studier Studenter Alder og geografisk tilhørighet? Gjennomsnittsalderen på de som har svart er 31,7 år med yngste student på 19 år og eldste på 62 år. Når det gjelder geografisk tilhørighet viser rekrutteringsundersøkelsen følgende: Hovedtyngden av de som har svart, ca 75 % kommer fra Helgeland mens 20 % kommer 13

14 fra Trøndelag og 5 % fra resten av landet. I tillegg har vi klassen i Lofoten som kommer utenom. På Helgeland er fordelingen slik: 41 % av studentene kommer fra Rana og kommunene rundt, 45 % kommer fra Alstahaug og kommunene rundt, 12 % fra Vefsn og nabokommunene og bare 1,7 % kommer fra Sør-Helgeland. Ut i fra folkemengden burde antallet både fra Rana og Vefsn vært høgere og hvis tallene stemmer er det interessant å observere at det HiNe har langt flere studenter fra Nord-Trøndelag enn fra Sør-Helgeland. Hvordan har de nye studentene fått kjennskap til Høgskolen i Nesna? Svarene fordeler seg slik: I denne tabellen ser vi at ordet som går om oss er svært viktig der 57% har fått oss anbefalt og de fleste av disse er venner eller tidligere studenter. Samtidig ser vi at 42% av de som har svart sier at de har fått kjennskap til oss gjennom høgskolen sitt nettsted. 16 % har nevnt Studiemagasinet som kilde. Til slutt ser vi at både søkerhåndboka, restetorget og besøk på høgskolen, Facebook ikke er uvesentlige faktorer. Sammenligner vi tallene fra i fjor ser vi at andelen som har fått oss anbefalt har økt, mens både HiNe sitt nettsted og Studiemagasin har gått noe ned. På spørsmålet om hva som var viktig informasjon for valg av studiested får vi følgende svar: 14

15 Dette gjenspeiler det samme som første spørsmål. Anbefalinger er viktige, høgskolen sitt nettsted er helt sentralt og Studiemagasinet er også viktig. Av mindre viktighet er besøk på høgskolen, besøk på videregående skoler og messer. En kan også merke seg at få studenter kommer hit etter anbefaling fra rådgiver, men at relativt mange har fått vite om oss gjennom andre informasjonskanaler. Dette kan være sosiale media, eller anbefaling fra arbeidsgiver. Dette gir ikke datamaterialet svar på. Hvorfor valgte studentene å studere på Høgskolen i Nesna? 15

16 73 % mot 63 % i fjor svarer at samlingsbaserte studier er årsaken til at de velger oss, 64 % mot 52 % i fjor peker på nærhet til heimsted som viktig mens 55 % trekker frem interessante studier og 39 % trekker frem yrkesrelaterte studier som viktig. Ikke så avgjørende men påpekt av mange er gode lærekrefter med god oppfølging og veiledning samt godt studentmiljø. Andelen som trekker frem at det er enkelt å få et sted å bo har sunket. Dette henger kanskje sammen med knapphet på boliger for studenter i høst. Hvor fornøyd er du med kontakten du har hatt med høgskolen på forhånd? 61 % av de som har vært i kontakt med oss på telefon er fornøyd med den servicen de har fått, 2,6 % synes det er var grei informasjon. Ingen av studentene er direkte misfornøyd mot 25% som var misfornøyd i fjor. Dette er en markant positiv forbedring. Halvparten av de spurte har vært i kontakt med oss på e-post. Av disse er ca 80 % fornøyd med tilbakemeldingen fra oss, 13 % syntes det var greit, mens ca 2 % mot 30 % i fjor er misfornøyd. Dette er også en svært gledelig forbedring. Ca 40 % av de som har svart har besøkt høgskolen på forhånd og alle var fornøyd med måten de har blitt møtt på. Flere har gitt rosende kommentarer på sitt forhåndsmøte med Høgskolen i Nesna. Søking og opptak Opptaket til studieåret ble for første gang gjennomført i sin helhet via FS/SøknadsWeb. Dette har fungert rimelig bra. Til neste år skal vi prøve å få en bedre kategorisering av studiene, slik at de blir noe enklere å finne. Ved årets opptak lå alle studietilbudene i en lang liste. Opptaksgrunnlag Opptaksgrunnlaget for de som takket JA til studieplass har de siste tre årene utviklet seg slik: Generell studiekomp. Realkompetanse ,9 % 6,1 % 16

17 2010 SO 80,2 % 19,8 % Lokalt 96,5 % 3,5 % % 4 % % 6 % Vurderingen av realkompetansesøkerne ble, som ved de to foregående opptak, foretatt av opptaksnemnden. Geografi Opptatte og nye studenter fordelt på hjemstedsfylke Fylke Nye Nye Opptatt Opptatt Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Troms Rogaland Hordaland Akershus Finn mark Oslo Møre og Romsdal Oppland Aust-Agder Vestfold Telemark Sogn og Fjordane Østfold Buskerud Vest-Agder Hedmark Utland Uspesifisert Sum Geografi Opptatte og nye studenter fra Nordland fordelt på hjemkommune Kommune Nye Nye Opptatt Opptatt Rana Vefsn Alstahaug Nesna Brønnøy Vestvågøy Vågan

18 Dønna Bodø Leirfjord Hemnes Meløy Narvik Træna Lurøy Hattfjelldal Saltdal Grane Moskenes Herøy (n.) Sømna Andøy Ballangen Flakstad Rødøy Sørfold Sortland Øksnes Gildeskål Hadsel Tysfjord Bø (n.) Evenes Steigen Tjeldsund Bindal Fauske Vega Værøy Beiarn Lødingen Vevelstad Sum Mottak og oppstart Høsten 2009 ble rutinene for semesterregistrering endret som en følge av overgangen til FS. Nytt av året var at studentene måtte logge seg på StudentWeb og selv ta ut faktura for semesteravgift. Når denne var betalt måtte studentene igjen gå inn i StudentWeb for å semesterregistrere seg. 18

19 Høsten 2009 fikk vi en del tilbakemeldinger på at studentene ikke hadde fått med seg de nye rutinene. Høsten 2010 fikk vi ingen tilbakemeldinger som skulle tilsi usikkerhet rundt de nye rutinene. For å få bedre kontroll over registrerte studenter skulle FS og Klasserom på nett synkroniseres. Så snart studentene betalte semesteravgiften skulle de automatisk på tilgang til sine Klasserom på nett, og dersom de ikke betalte påfølgende avgift innen fristen skulle de miste tilgangen. Dette fungerte ikke som ønsket. Det er primært to problemer som må løses før høsten Det ene er bedre informasjon om nødvendigheten av å registrere seg i Klasserom på nett med fødselsnummer. Det andre er at vi må få et datauttrekk fra FS på emnenivå. Dette er noe vi vil få bistand fra Universitetet i Agder på. Informasjon om opptak Søkere via SO og lokalt opptak får ett opptaksbrev med nødvendig oppstartsinformasjon fra høgskolen. Dette har ikke vært tilfelle for fagvalgssøkerne. Noe av dette skyldes at mange studenter gjør om fagvalgene flere ganger i løpet av sommeren, og at det dermed har vært svært ressurskrevende å følge opp denne studentgruppen. Fra og med høsten 2010 skal studentene foreta sine fagvalg i forbindelse med at de godkjenner sin utdanningsplan i StudentWeb. Dette kan gjøres fra og med medio juli måned. Nødvendig informasjon om oppstart for de studietilbud de velger finner de på høgskolens internettsider. Selv om studentene må vente til slutten av sommeren før de formelt velger hvilke valgemner de skal ha fra høsten av, får de informasjon om hva de kan velge rundt mai måned. Slik sett er ikke tidspunktet for fagvalg nødvendigvis et problem for studentene. Før beslutning om hvilke studietilbud som kommer i gang eller ikke blir studentene også spurt som hva de mest trolig kommer til å velge. Slik sett er deres ønsker inkludert i beslutningsgrunnlaget. Studentenes fagvalgsønsker kommer imidlertid ikke med i søkerstatistikkene som tas ut flere ganger i løpet av våren. De må føyes til manuelt i et regneark for at de skal fremkomme. Dette kan løses ved å åpne for godkjenning av utdanningsplanen for høstsemesteret allerede i vårsemesteret. Vi vil da få et mer komplett bilde over søkningen i de statistikkene som tas ut. Dette krever imidlertid at utdanningsplanene er klare så tidlig på året. Vi ønsker å ta i bruk utdanningsplaner for samtlige studier, også de som ikke er lovpålagte. Av kapasitetsmessige årsaker er det noe usikkert hvorvidt vi dermed kan åpne for godkjenning av utdanningsplanene på et så tidlig tidspunkt. Rammekvalitet Rammekvalitet omfatter rom og fasiliteter, utstyr og materiell (IT, AV), bibliotek, service og informasjon til studenter, forvaltning og velferdstiltak for studenter. Bibliotek Målsetting (jf. Nokuts kriterier for høgere utdanning) Bibliotektjenesten skal være lett tilgjengelig og i samsvar med studienes faglige innhold og nivå Biblioteket skal ha formålstjenlige lokaler med arbeidsplasser, moderne teknologi og kompetent personale Biblioteket skal ha lett tilgjengelige og relevante analoge og digitale samlinger/tjenester Lokaler Campus Nesna oppfyller målsetting Campus Sandnessjøen oppfyller målsetting 19

20 Campus Mo oppfyller målsetting Andre studiesteder - oppfyller målsetting gjennom samarbeidsavtaler med lokale folkebibliotek Utstyr Campus Nesna oppfyller målsetting Campus Sandnessjøen oppfyller målsetting Campus Mo oppfyller målsetting Andre studiesteder - oppfyller målsetting gjennom samarbeidsavtaler med lokale folkebibliotek Service Campus Nesna - oppfyller målsetting Campus Sandnessjøen - oppfyller målsetting. Studiestedet har selvbetjent bibliotek med pensumlitteratur og annen relevant litteratur. Studenter har tilgang på bibliotekets tjenester via Klasserom på nett (Moodle). Campus Mo - oppfyller delvis målsetting. Studiestedet har pensumsamling plassert på rom med begrenset tilgjengelighet. Ombygging av lokalene i 2008 førte ikke til en forbedring, det planlegges derfor flytting av samling til åpent lokale og utplassering av selvbetjent utlånsstasjon. Studenter har tilgang på bibliotekets tjenester via Klasserom på nett (Moodle) Andre studiesteder - oppfyller målsetting gjennom samarbeidsavtaler med lokale folkebibliotek og tjenester via Klasserom på nett (Moodle) Forvaltning Ikke relevant for biblioteket Informasjon Informasjon om biblioteket og bibliotekets tjenester gis gjennom våre nettsider og Klasserom på nett (Moodle) Velferdstiltak Ikke relevant for biblioteket Kvalitetsbrist Bibliotek Avviksmelding om åpningstid er mottatt. Tilgjengeligheten til pensumsamling er for dårlig ved studiested Mo Tiltak 2011 Biblioteket Forbedre tilgjengelighet ved Studiested Mo Vurdere utvidet åpningstid Service Høgskolen har i dag et Servicesenter som har en fast bemanning på to stillinger. 1,5 årsverk er lønnet av høgskolen, mens det siste halve årsverket er lønnet av Studentsamskipnaden (SiNe). Foruten sentralbordet er det to arbeidsstasjoner i Servicetorget. Den ene tilhører høgskolen, mens den andre tilhører SiNE. For å bedre servicen overfor studentene har det vært et ønske både fra høgskolen og fra SiNe om at sentrale datasystemer kan nås fra begge arbeidsstasjonene. Grunnet ulike serverløsninger mellom høgskolen og SiNe lar dette seg dessverre ikke gjøre. 20

21 Det har også vært et ønske om felles sentralbord, noe som ville gitt økt fleksibiliteten og økt servicenivå i Servicetorget. Også her er ulike løsninger mellom institusjonene et hinder for å få dette til. Forvaltning Som kjent har datakvaliteten i det studieadministrative datasystemet M-stas vært av en noe dårlig kvalitet. Før overgangen til FS startet Studieadministrasjonen et stort oppryddingsarbeid i databasen, og har de siste to årene lagt ned veldig mye arbeid for å en god datakvaliteten i FS. Kunnskapsdepartementet har engasjert Universitetet i Agder (UiA), som har lang erfaring med FS, til å kvalitetssikre våre data og se på våre rutiner. UiA har stort sett funnet mangler/feil i databasen som har vært i samsvar med vår kunnskap mangler/feil i databasen. UiA har i tillegg kommet med anbefalinger angående rutiner og prosesser, og har sagt seg villig til å bistå oss i arbeidet med å justere våre rutiner og prosesser. Dette innebærer økt arbeidsbelastning i Studieadministrasjonen. I disse dager utlyses imidlertid en ny stilling knyttet opp mot studieforvaltningen i FS. Det kan her nevnes at stillingsressursene knyttet opp mot arbeidsområdet ble redusert med ett årsverk ved overgangen til FS. Gevinsten ved å gå over til FS ligger etter vår erfaring ikke i ressursbesparing, men ved økt kvalitet i studieforvaltningen. Med den nye stillingen og den hjelpen vi får fra UiA til å gjennomgå rutiner og prosesser tilknyttet arbeidsområdet ligger det godt til rette for god kvalitet i våre studiedata fremover. Datakvaliteten i FS er ikke bare avhenging av gode rutiner i administrasjonen. Økt kvaliteten i studiedataene innebærer reduserte frihetsgrader for faglærerne når det gjelder administrative forhold; frister må overholdes, riktige maler må benyttes, rutiner må følges etc.. Noe av dette har vi begynt å stramme inn på, resten vil Studieadministrasjonen komme tilbake til etter gjennomgangen av rutiner og prosesser sammen med UiA. Systemkvalitet Systemkvalitet omfatter kvalitetssikringssystem, avvikssystem, evalueringer, prosedyrer og rutiner, rapporter og kvalitetsforbedring. Kvalitetssystem Flere områder ved Kvalitetssikringssystemet er i dag mangelfull eller ikke oppdatert. Årsaken til dette er mangel på ressurser, og dels svak forankring i organisasjonen. En annen svakhet ved kvalitetssystemet er at det i dag mangler gode rutiner for dokumentstyring. Med dokumentstyring menes; hvem har myndighet til å godkjenne endringer i de ulike dokumentene i kvalitetssystemet, hvordan skal slike endringsforslag fremmes, godkjennes og publiseres. Dette kan medføre at vi får et statisk system som ikke fanger opp en dynamisk organisasjon som er i kontinuerlig utvikling. Det viser seg også at Kvalitetssikringssystemet er vanskelig å rapportere oppnådd kvalitet etter. Kvalitetssikringssystemet har delvis diffuse kvalitetsmål og dermed også upresise indikatorer. Rapportering blir dermed vanskelig. Kvalitetsutvalget har tatt tak i dette og vil lage et notat vedrørende dette til høgskolestyret. Kvalitetsarbeid Høsten 2009 ble stillingen som kvalitetskoordinator gjenopprettet etter å ha ligget vakant i ett år. Kvalitetsutvalget ble samtidig aktivisert som oppfølgingsinstans for høgskolens kvalitetsarbeid. utvidet til også å omhandle godkjenning av nye program-/emneplaner. 21

22 Kvalitetsutvalget har avholdt følgende antall møter: Høst 2009: 3 møter hvor 7 saker ble behandlet Vår 2010: 6 møter hvor 11 saker ble behandlet Utvalget har i 2009/2010 hatt hovedfokus på videreutvikling og revisjon av kvalitetssystemet. Intensjonen bør være å synliggjøre på en bedre måte hvordan utdanningene utvikles og følges opp. Utvalget ser på dette som en nødvendighet foran neste gang NOKUT kommer på besøk for oppfølging av kvalitetssystemet. I denne forbindelse arbeider utvalget også med å sikre at kvalitetsrapportering tilpasses de nye kvalitetskriteriene fra NOKUT. Videre har utvalget igangsatt arbeidet med revisjon av retningslinjer for skriftlig arbeid. Avvikssystem Det er registrert 9 innkomne avvikssaker i høstsemesteret 2009 og 8 avvikssaker i vårsemesteret Meldingene fordeler seg på følgende områder: Arbeidsmiljø: 5 Læringsmiljø: 10 Saksbehandlingsrutiner: 2 Skriftlig dokumentasjon av behandling foreligger til alle avvikssakene. I noen av disse sakene framkommer det ikke hvilke konkrete tiltak som faktisk er foretatt. Prosedyrer og rutiner Studieadministrasjonen er nå inne i en prosess med Universitet i Agder mht. å gjennomgå alle prosesser og rutiner knyttet opp mot studieforvaltningen. Så snart denne prosessen er ferdig vil Studieadministrasjonen oppdatere de fleste av prosessbeskrivelsene og rutinebeskrivelsene knyttet opp mot studieforvaltningen. Ettersom flere av prosessene nødvendiggjør endringer også for avdelingene vil de bli lagt vekt på god informasjon (personalmøter og e-post) om endringene internt i organisasjonen. Kvalitetsrapport Årets kvalitetsrapport følger hovedsakelig samme struktur som forrige års kvalitetsrapport. Strukturen på kvalitetsrapporten er under revisjon av kvalitetsutvalget. Forslag til ny struktur legges frem for høgskolestyret våren Tiltak 2011 Bedre synkronisering mellom FS og Klasserom på nett Bedre, mer oversiktlig, registrering av nye brukere i Klasserom på nett Tidligere og bedre oversikt over fagvalg i FS Ny struktur på kvalitetsrapporteringen Gjennomgang/revisjon av alle rutiner knyttet opp mot arbeidet i Studieadministrasjonen. Handlings-/tiltaksplan for revisjon av HiNes kvalitetssystem Revisjon av evalueringer og oppfølgingsrutiner ved høgskolen Revisjon av kvalitetsrapporten Utarbeide rutiner for oppfølgings/utkvittering og dokumentasjon av innmeldte avvik. 22

23 3.2. Økonomi og personal, Direktørens stab Området omfatter Økonomi- og personalseksjonen, IT-drift, Renhold, Arkiv, Informasjon, BOA-enheten og sekretærfunksjoner for høgskolestyre, klagenemnd og FoU-utvalg. Rammekvalitet Lokaler Vernerunder og læringsmiljøundersøkelser er fulgt opp i forhold til Statsbygg og andre som kan iverksette tiltak. Temperatursituasjonen på biblioteket og A-bygget er forbedret. Det er installert nytt ventilasjonsanlegg i D-bygget. Det arbeides for tiden med nytt kjemilaboratorium i samme bygg. Kunst er utplassert ved sykepleierutdanningen i Sandnessjøen. Det er vesentlige mangler med skilting av bygningsmassen på hovedcampus. Utstyr Utstyr satt opp under svineinfluensaen er fortsatt utplassert. Prosjektør, kjøleskap og TV er montert ved sykepleierutdanningen. Høgskolen har tatt i bruk PipeOnline, et hjelpemiddel for personer som har vansker med å les trykt tekst på nettet. Høgskolen har tatt i bruk stoffkartoteket EcoOnline, et internettbasert stoffkartotek over kjemikalier. Service TV-monitor i vrimleområdet/ G-bygget fungerer som en viktig informasjonskanal for beskjeder, oversikt over aktiviteter og frister. Forvaltning Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne er revidert for perioden Den fins både i nettversjon og papirversjon. Det er utarbeidet en handlingsplan for FoU-virksomheten for perioden Avvikssystemet for studentenes læringsmiljø og for de ansattes arbeidsmiljø er i drift og benyttes. Det er gjennomført en elektronisk kundetilfredsundersøkelse for studenter. Undersøkelsen viste at studentene er fornøyd med servicetorg og opptak/ eksamen/ praksis. Kantina fikk brukbar vurdering, men treghet i kasse og manglende middagstilbud trekker noe ned. Høgskolen har tatt i bruk en ny modul i arkivsystemet ephorte for utvalgsbehandling. Det er gjennomført nynorskkurs for administrasjonen, og nynorskprosenten er forbedret. Informasjon Det har vært arbeidet løpende med forbedring av nettsidene. 23

24 Samarbeid om avis under Forskningsdagene er videreført. Høgskolens tilstedeværelse på sosiale medier må avklares. Velferdstiltak Høgskolen har sammen med studentsamskipnaden og Nesna kommune laget en felles handlingsplan for studentvelferd. Oppsummering Rammekvaliteten er under løpende forbedring. Det stiller store krav til både utstyr, teknologi, personell og økonomi. Direktørens stab kjøres på sparebluss både personellmessig og økonomisk. Ressurssituasjonen er krevende i forhold til utfordringene. Tiltak Planlegging av renovering i B-bygg - Skilting av bygningsmassen ved hovedcampus - Kombinert vernerunde for studenter og ansatte ved studiested Mo i Rana - Brukerundersøkelse om læringsmiljø og studentvelferd - Oppfølging av tidligere vernerunder/ læringsmiljøundersøkelser - Videreutvikling av webløsninger og universell utforming av nettsider - Avklaring av tilstedeværelse på sosiale medier 4. Konklusjon Kvalitetsrapporten viser at kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Nesna følges opp, men at det foreligger betydelige utfordringer. Utfordringene gjelder særlig: - Bedre datagrunnlag når det gjelder evalueringer - Bedre oppfølging av kvalitetssystemet - Bedre oppfølging av studenter, herunder gjennomstrømming Det må arbeides mer målbevisst for å få studentene til å svare på evalueringer og undersøkelser. Uten et skikkelig datagrunnlag blir det meste synsing og av liten verdi. Det er bra at det har blitt tatt tak i kvalitetssystemet igjen, men det er et alvorlig faresignal at høgskolen har latt det forfalle en tid. Dersom høgskolen ikke har ressurser til slikt arbeid, kan heller ikke institusjonen forsvare sin plass som statlig høgskole. Flere av utdanningen gjør det bra, spesielt førskolelærerutdanningen. Det at programplanene i sykepleierutdanningen er mangelfulle, kan institusjonen ikke leve særlig lenger med. Enten må dette komme på plass, eller så bør utdanningen legges ned. Det går ikke an å være bekjent av dette. Generelt trengs det tettere oppfølging av svake studenter. Strykprosentene i en del emner er for høy og gjennomstrømmingen er for svak. Da høgskolen i stor grad lever av at studentene består eksamen, burde institusjonen ha en egeninteresse av at studentene lykkes. Innføringen av kvalifikasjonsrammeverket vil kunne rette opp en del av 24

25 studieinnhold og organisering, og synliggjøre forventningene til studentenes læring og arbeidsinnsats på en bedre måte enn før. Mange faglærere gjør et godt arbeid, og den formelle kompetansen har økt. Det er imidlertid behov for å heve den digitale kompetansen. Selv om HiNe liker å framstille seg som god på desentralisert utdanning, så er det nettstøttet utdanning som i dag etterspørres, og her er ikke HiNe spesielt god. Det er behov for et digitalt løft blant våre fagansatte. I administrasjonen har innføring av FS felles studentsystem hjulpet oss videre. System og struktur er forbedret, og det vil på sikt gi bedre kvalitet i studentforvaltningen. En god del gjenstår imidlertid for hele systemet er tatt i bruk og fungerer optimalt. Det trengs økt bevissthet og forståelse for kvalitetsarbeid ved HiNe fra hele organisasjonen. Som en liten og sårbar institusjon, har ikke HiNe råd til særlig kvalitetsbrist. Kvalitet er alfa og omega for institusjonen. Hvis vi ikke er minst like god som andre statlige høgskoler, vil vi ikke kunne overleve. Her ligger hovedutfordringen. 25

Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2008/2009

Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2008/2009 Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2008/2009 1. INNLEDNING... 3 2. KVALITETSOMRÅDER... 6 2.1. MÅLSETTINGER I KVALITETSSYSTEMET... 6 Inntakskvalitet... 6 Programkvalitet... 6 Undervisnings- og læringskvalitet...

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske forskjeller mellom kommunene? Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet

Detaljer

Kvalitetsrapport 2010/2011

Kvalitetsrapport 2010/2011 Kvalitetsrapport 2010/2011 1 Innhold 1. KVALITETSOMRÅDER... 3 1.1. MÅLSETTINGER I KVALITETSARBEID... 3 2. KVALITET I OMRÅDET UTDANNING... 4 2.1. PROFESJONSUTDANNINGENE... 6 2.2. MASTERUTDANNINGENE... 11

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Kvalitetsrapport 2007/2008

Kvalitetsrapport 2007/2008 Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 27/28 1 Forord Høgskolens kvalitetsrapport er fortsatt gjenstand for forbedring og utvikling. Derfor har årets rapport fått en annen oppbygging og struktur enn fjorårets

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009 é Fylkesmannen i ~ Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Ingfrid Albrethson, 75 53 16 16 ial~fmno.no Vår dato 08.10.2008 Deres dato Vår referanse 2008/4242 Deres referanse Vår arkivkode 331.2

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014 Statistikk fra rapporterte hendelser i Innhold Generelt side Oversikt over hele -sentralens dekningsområde side 6 Alle Håndtert av -sentralen side 6 Antall utrykninger for hele -distriktet side 7 Fordeling

Detaljer

Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014.

Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014. Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014. 1. Virkeområde 1. Reglementet gjelder for studenter ved bachelorstudiene i sykepleie ved Universitet i Nordland. 2. Reglementet

Detaljer

Fleksibel utdanning og kvalitetssikring

Fleksibel utdanning og kvalitetssikring Fleksibel utdanning og kvalitetssikring Noen refleksjoner knyttet til en pågående undersøkelse av opplegget i seks fleksibelt organiserte profesjonsutdanninger i statlige utdanninginstitusjoner Seniorrådgiver

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.05.12 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2012/287 SØKERTALL 2012 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser en økning

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

2. fordeling skjønnsmidler 2014

2. fordeling skjønnsmidler 2014 Kommunene i Nordland Saksb.: Jan-Günter Myrvang e-post: fmnojmy@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2013/4734 Deres ref: Vår dato: 16.12.2013 Deres dato: Arkivkode: 331.2 2. fordeling skjønnsmidler 2014 Det

Detaljer

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland Todelt opplegg Noen mer generelle refleksjoner

Detaljer

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Institusjonene og deres organisering å ha oppmerksomheten rettet mot førskolelærerutdanningens

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Mal for Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2010/2011 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet...3

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

Styringsdokument Politisk dokument

Styringsdokument Politisk dokument Styringsdokument Politisk dokument Sist vedtatt 23. oktober 2013. 1 Automatisk begrunnelse ved karaktersetting. En karakter sier lite om hva studenten har gjort bra/dårlig i løpet av et semester. StorHk

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 VEDLEGG 3 Høgskolen i Telemark RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 STATUS FOR OPPFØLGINGSTILTAK FOR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLE I

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Inntakskvalitet 2012. Inntakskvalitet 2012

Inntakskvalitet 2012. Inntakskvalitet 2012 Tabell 1 % Mann -------------------------------------- 41 Kvinne ------------------------------------ 59 Totalt -------------------------------------- 100 Utvalgets størrelse ------------------- 990 Tabell

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012)

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) (Tallene for 2012 vil sannsynligvis bli justert etter opptaket i juli, og må derfor sees på som foreløpige

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST. Foto: June Eva Wennberg

ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST. Foto: June Eva Wennberg ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST Foto: June Eva Wennberg Årmøtet, FDV-avtalen pkt 3 3. ORGANISERING OG ÅRLIG REVISJON Arbeidet koordineres av Statens kartverk (med Statens kartverk menes i FDV-avtalen det lokale

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011.

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Steinkjer fagskole jobber aktivt med å forbedre og utvikle skolens kvalitetsrutiner Skolen har hatt ulike former for kvalitetssystem. Frem til 2010 var

Detaljer

Utkast Kravspesifikasjon sensurregistrering

Utkast Kravspesifikasjon sensurregistrering Utkast Kravspesifikasjon sensurregistrering versjon 2.9.15 Richard Edvin Borge, Adelheid Mortensen Huuse 1 1 Introduksjon Som et ledd i digitaliseringen av eksamensprosessen er det ønskelig å få en løsning

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER HøgskoleniSør-Trøndelag Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER Indikatorer inntakskvalitet Indikator 1-7: tallene er på programnivå Indikator Program for bygg og miljø

Detaljer

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Høgskolens strategiske plan er utgangspunkt for det arbeidet Læingsmiljøutvalget

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Hvem skal overta gårdene?

Hvem skal overta gårdene? Hvem skal overta gårdene? Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Lettere å opprettholde arbeidsplasser

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2012/2013 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet (rekruttering)...

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2011/2012

Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2011/2012 - Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2011/2012 Innhold 1. Innledning...3 2. Kvalitet i området utdanning...3 2.1. Oppfølging av Kvalitetsrapporten 2010-2011...3 2.2. Mål og tiltak for kvalitetsforbedring

Detaljer

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport 11. AUGUST 2015 Veiledning til programrapport Beskrivelse: programrapport, instituttrapport og fakultetsrapport Programrapport: I programrapporten skal det oppsummeres og analyseres funn som gjelder programmet,

Detaljer

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp Kick-off VUVF - Ungdata 26. august 2015 Sita Grepp Ungdata kunnskap om ungdom lokalt Hva? Hvorfor? Hvem? Spørreskjemaundersøkelser Ungdomstrinnet og videregående Kommune/ fylkeskommune er oppdragsgiver

Detaljer

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Elektronisk utveksling av helseopplysninger Elektronisk utveksling av helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord 2010-14 www.telemed.no/funnke Eirin Rødseth, prosjektmedarbeider Samhandlingskonferanse Sandessjøen 25.04.2013

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt.

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt. Referat fra møtet 29.-30. september Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf Mikkelsen, Kevin Johansen, Marianne

Detaljer

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007 Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende Kvalitetssystem Høsten 2007 Versjon 30.06.2008 1.0 Undervisningskvalitet og studieprogramkvalitet 1.1 Studiekvalitet Avdelingsledelsen, på et overordnet

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten PLATTFORM Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013 Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen. Det vil være det viktigste for meg hvis jeg blir valgt til universitetsstyret.

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune Ungdata: Resultater fra Meløy kommune 22.05.2015 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent i Meløy Deltakelse: Tidspunkt: Uke 12-13 Klassetrinn: 8.-10. Antall elever deltok: 226 = Svarprosent: 87 Viser resultater

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

02.06.2008 23:18 QuestBack export - Oppstartsevaluering. Published from 11.10.2007 to 10.12.2007 34 responses (34 unique)

02.06.2008 23:18 QuestBack export - Oppstartsevaluering. Published from 11.10.2007 to 10.12.2007 34 responses (34 unique) Oppstartsevaluering Published from 11.10.2007 to 10.12.2007 34 responses (34 unique) 1. Velg klasse/studie (alfabetisk liste) 1 AU 2006 3,2 % 1 2 AU 2007 0,0 % 0 3 Barn og unge i bevegelse 0,0 % 0 4 DALU

Detaljer

FAGLIG FORUM NORDLAND

FAGLIG FORUM NORDLAND FAGLIG FORUM NORDLAND LYNGENGÅRDEN HOTELL MOSJØEN 23. og 24. april 2013 Gunnar Langmo Region Nord-Norge 1 Agenda Brannutredningsgrupper DLE Tilsyn 2012 og 2013 Resultatrapport DLE 2012 Spørsmål fra DLE

Detaljer

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009.

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. 10.05. 2009 Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. Dette dokumentet gir en oversikt over endringer i rapporteringskravene for 2009 i forhold til 2008. Det gjøres oppmerksom på at det kan komme

Detaljer

Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi. Siri Westgård, KS

Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi. Siri Westgård, KS Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi Siri Westgård, KS 2 Barnehagesektoren har blitt stor 120 100 80 60 40 20 53,9 90,6 92,8 94,4 95,5 96,2 74,7 77,1 69,3 61,8 0 2005 2006 2007 2008 2009

Detaljer

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE Kode: LTBA2SPRÅK Studiepoeng: 180 Vedtatt: Vedtatt av Høgskolestyret i møte 22. mars 2006 (sak 027/06)

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer