NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN

Transkript

1 NORSK SKUESPILLERINSTITUTT STUDIEPLAN Method Acting, en ettårig fagskoleutdanning i karakter- og komedieskuespill Revidert

2 Innhold HOVEDDEL... 3 INNLEDNING... 3 MÅL MED UTDANNINGEN... 4 OPPTAKSKRAV... 4 YRKESKOMPETANSE... 5 FAG OG MÅLOMRÅDER... 5 TIMETALLSFORDELING... 6 HOVEDFAG... 7 METHOD ACTING... 7 FORDYPNINGSFAG... 8 STEMMEBRUK... 8 BEVEGELSE... 9 ORGANISERING OG ARBEIDSMETODER PROSJEKTARBEID BRANSJEUKE EVALUERING AVSLUTTENDE EKSAMEN LÆRER OG INSTRUKTØRKOMPETANSE PENSUMLISTE... 14

3 HOVEDDEL INNLEDNING Method Acting er skuespillerteknikken som alt arbeidet ved Norsk Skuespillerinstitutt baseres på. Metoden ble utviklet i New York på 1930 og 40-tallet av medlemmer av The Group Theatre deriblant Lee Strasberg, Sanford Meisner og Stella Adler. Metoden er basert på Stanislavskijs system og deretter videreutviklet ved institusjoner som The Actors Studio og The Lee Strasberg Theatre and Film Institute i New York. Dette var banebrytende arbeid for skuespillere på den tiden og metoden ble raskt meget godt kjent gjennom arbeidet til skuespillere som bla Marlon Brando og James Dean. I dag, over 50 år etter at de første spillefilmer og teateroppsetninger med Method Acting så dagens lys, har metoden gått igjennom mange utviklingsprosesser. Metoden er i dag annerledes enn den var i midten av femtiårene, og den har utviklet seg i flere retninger. Likevel er det en rekke fellesnevnere for det arbeidet vi kaller Method Acting. Før Stanislavskijs system ble kjent i USA og arbeidet med å utvikle Method Acting kom i gang, var det stort fokus på hvorvidt skuespilleren hadde det talentet og den inspirasjonen som var nødvendig. Dette ble vanskelig å leve opp til for mange skuespillere, og det å skulle gjenskape denne inspirasjonen om igjen og om igjen ble en stor utfordring både på scenen og foran kamera. Et av hovedmålene med Method Acting har derfor hele tiden vært å gi skuespillere et håndverk, et skuespillerteknisk verktøy som de kan bruke igjen og igjen, som skuespilleren vet han kan stole på når han trenger det. Method Acting er et håndverk for den tekniske, fysiske og emosjonelle delen av skuespillerarbeidet, og det legges stor vekt på å utvikle hele skuespillerens instrument. Det innebærer både skuespillerens kropp, stemme, livserfaringer og impulser. Slik kan skuespilleren gjennom sine egne erfaringer skape roller og situasjoner som oppleves som troverdige og ekte.

4 MÅL MED UTDANNINGEN Method Acting, en ettårig fagskoleutdanning i karakter- og komedieskuespill er en heltidsutdanning over ett år. Målet med utdanningen er å utdanne skuespillere innenfor metoden Method Acting, med spesialkompetanse innenfor karakter- og komediearbeid. Med karakterarbeid menes i denne sammenheng særegne karakterer som ligger langt unna skuespillerens egne karaktertrekk. Basis for alt skuespillerarbeid ved Norsk Skuespillerinstitutt (NSKI) er det grunnleggende skuespillerarbeidet fra Konstantin Stanislavskijs system, konkretisert og modernisert gjennom The Group Theatre og The Actors Studio. Gjennom å utvikle studentenes evne til å tro på de gitte omstendigheter, vil NSKI utdanne skuespillere som på bakgrunn av sin egen livserfaring samt observasjon og studie av andre mennesker skaper karakterer og komiske situasjoner som er så ekte at publikum tror på dem, kjenner seg igjen og ikke minst blir beveget av dem. Utdanningen legger stor vekt på at studentene utvikler et selvstendig håndverk, som gir dem den selvtillit og kunstneriske integritet som kreves i møte med dagens arbeidsmarked, enten det er for arbeid på film, tv eller teater. For å oppnå dette legger utdanningen vekt på følgende: Å gi studentene en mulighet til å arbeide kreativt i en prosess gjennom karakter- og komediearbeid. Å lære studentene å benytte sine livserfaringer i kreative prosesser. Å lære studentene å nyttiggjøre seg av studiet av andre mennesker i kreative prosesser. Å utfordre studentene til å utvikle seg til selvstendige, kreative kunstnere gjennom arbeidet med film og teaterroller. Å utfordre studentene til å finne et eget individuelt uttrykk. OPPTAKSKRAV Norsk Skuespillerinstitutt praktiserer en todelt opptaksordning: Alle søkere må ha fylt 18 år og ha fullført treårig videregående skole, utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama. Søkere som ikke oppfyller de formelle opptakskravene kan søke opptak til studiet på bakgrunn av realkompetanse, se egne retningslinjer for vurdering av realkompetanse.

5 I tillegg må alle søkere gjennomføre en opptaksprøve som legges til grunn for vurderingen av søkernes egnethet for utdanningen. Opptaksprøven er lagt opp slik at den gir et godt grunnlag for å vurdere søkerens: Kunstneriske potensial Modenhet Forståelse for faget Motivasjon Drama- og/eller teaterfaglig kompetanse På grunnlag av disse kriteriene gjør opptakskomiteen en samlet vurdering av søkerne og rangerer disse etter kvalifikasjoner. Søkere som får plass på utdanningen får tilbud om et heltidsstudie over ett år. YRKESKOMPETANSE Hovedfokus på NSKIs Method Acting, en ettårig fagskoleutdanning i karakter- og komedieskuespill er skuespillerarbeid inn mot karakter- og komediearbeid. Skuespillere som uteksamineres fra denne utdanningen vil derfor besitte en spesialkompetanse i indre og ytre karakterarbeid samt komedie som vil gjøre dem attraktive i teater-, standup-, underholdning-, film-, tv- og reklamefilmmarkedet. FAG OG MÅLOMRÅDER Undervisningen ved NSKI er strukturert i ett hovedfag Method Acting, og to fordypningsfag, Stemmebruk og Bevegelse. Sammen gir disse fagene studenten et fullstendig håndverk. Et håndverk der impulsene fra sansearbeidet finner sitt uttrykk gjennom stemmen inn i teksten, og likeledes gjennom bevegelsen inn i atferd (karakter) og arrangement. For å få maksimalt ut av et komisk materiale og for å kunne utvikle særegne karakterer, er det svært viktig å kunne utnytte stemmens og kroppens potensiale. Gjennom repetisjon og bevisstgjøring utvikler studenten sitt fag på en slik måte at han/hun kan skape karakterer og komiske situasjoner som oppleves ekte og troverdig. Hovedfaget Method Acting er i stor grad basert på sansearbeid (Affective Memory), og forståelsen av at sansene har hukommelse. Dette gir studenten et verktøy til å tro på de gitte omstendigheter (situasjonene) og evnen til å fordype seg i rollen. Studentene vil gjennom øvelser og improvisasjoner tilegne seg metoder hvor de benytter egne livserfaringer samt observasjon og studie av andre mennesker som gir dem en naturlig og troverdig atferd i situasjonen.

6 Fordypningsfaget Stemmebruk gir studenten opplæring og trening i hvordan benytte stemmen som instrument i arbeidet med film, tv og sceniske utrykk. Det å beherske stemmen og ta spesifikke karaktervalg i stemmearbeidet er avgjørende for arbeidet med Method Acting, og særlig inn i arbeidet med karakter og komediespill. Fordypningsfaget Bevegelse gir studentene variert opplæring og spesifikk trening slik at de oppnår kroppsbevissthet og teknikk, samt at de evner å fokusere sin energi inn i et filmatisk og et scenisk utrykk. Faget består av ulike former for bevegelsesimprovisasjon, som åpner studenten for inntrykk impuls og uttrykk, samt teknikktrening som bidrar til økt konsentrasjon og skuespillertekniske ferdigheter. Gjennom bevegelsesfaget styrkes også studentens tilgjengelighet ved sansearbeidet i Method Acting. TIMETALLSFORDELING Undervisningen ved NSKI er todelt; faste oppsatte undervisningstimer i Method Acting, Stemmebruk og Bevegelse, og arbeidsperioder som tar for seg et tema der alle fagområdene er representert. De faste oppsatte timene vil i stor grad brukes til å trene på og personliggjøre teknikker som er vesentlige for å mestre metoden Method Acting samt karakter- og komediearbeidet. Hovedfaget og fordypningsfagene legger grunnlaget for utviklingen av studentenes faglige forståelse og håndverksmessige ferdigheter inn i prosjekt- og praksisarbeidene. Timetallsfordelingen vil således ikke være absolutt da det en stor del av tiden arbeides i prosjekter hvor fagområdene vil gå over i hverandre. Method Acting Et heltids studie Undervisningstimer* Selvstudie 600 u-timer 600 timer Stemmebruk 150 u-timer 150 timer Bevegelse 150 u-timer 150 timer Totalt time antall 900 u-timer 900 timer (* Med u-timer menes lærerstyrte undervisningstimer)

7 HOVEDFAG METHOD ACTING De to grunnpillarene i Method Acting er avspenning/ konsentrasjon og sansearbeid. Avspenning/ konsentrasjon regnes som selve grunnmuren i Method Acting og oppnåes gjennom en rekke øvelser som gir skuespilleren større tilstedeværelse i rolle og scenearbeidet. Med avspenning/ konsentrasjon som grunnmuren i metoden, er det også vanlig å betegne sansearbeidet som reisverket. Sansearbeidet (Affective Memory) består av to hoveddeler; Sense Memory (sansehukommelse ) og Emotional Memory (følelseshukommelse ). Sense Memory er som navnet tilsier hukommelsen eller gjenkallelsen av de fem sansene, syn, hørsel, berøring, smak og lukt, og bruken av Sense Memory bidrar til å gjøre skuespillerarbeidet objekt- og romspesifikt. Emotional Memory er gjenkallelsen av følelser og erfaringer fra våre liv som ligger lagret i oss, som vi kan benytte oss av foran kameraet eller på scenen. Gjennom en rekke øvelser og ikke minst repetisjonen av disse, vil studenten skape seg et følelseskartotek basert på egne livserfaringer. Method Acting deler karakterarbeid i indre og ytre komponenter. Skuespilleren gjør grundig tekst- og karakteranalyse for å finne frem til de forskjellige komponentene. De indre komponentene sier noe om hva slags personlighetstype karakteren har, hva som former og driver karakteren. Særlig i arbeidet med komedier blir det lagt stor vekt på å finne den indre komponenten ofte kalt en Comic Flaw. En Comic Flaw er en karaktersvakhet hos karakteren som han/ hun ikke selv er klar over, men som bunner i karakterens frykt for å ikke få sitt behov tilfredsstilt. Dette er et altoverskyggende element som fargelegger karakterens atferd og hvordan han ser seg selv og verden rundt seg. I arbeidet med de indre komponentene er Affective Memory helt essensielt. De ytre komponentene handler om det fysiske aspektet: hvordan karakteren fremstår, fører seg og høres ut. De ytre komponentene er ofte en konsekvens av de indre behovene. Arbeidet med Affective Memory bidrar til å skape en konkret fysisk atferd. Skuespilleren har også andre verktøy å bruke i utviklingen av de ytre komponentene, f.eks. animal exercise der skuespilleren observerer og trekker inn elementer fra dyreverden i utvikling av en karakters kroppsspråk. Stemme- og kroppsbevissthet er helt essensielt for å forme og uttrykke de ytre komponentene. Arbeid med både ytre og indre komponenter gir skuespilleren et helhetlig uttrykk gjennom tekst, tale og kroppsspråk. Formål: Sansearbeidet setter i gang en kreativ prosess i oss som gjør at vi kan benytte sider ved oss selv som vi ikke en gang visste var der. Målet med hovedfaget er derfor å utvikle studentens håndverk slik at de kan benytte denne kreativiteten på en bevisst måte i utvikling av karakter- og komedieroller, som fremstår som fullstendig

8 troverdige til tross for at de ikke nødvendigvis har mye til felles med skuespilleren som tolker dem. Kompetansemål: At studenten gjennom research, studie av andre mennesker og egne erfaringer er i stand til å utvikle originale og særegne karakterer som vi kan tro på selv om de ligger langt unna skuespilleren som tolker dem. Studenten skal: kunne forstå og benytte seg av grunnprinsippene i Method Acting. kunne forstå og benytte seg av analyseverktøyet i Method Acting, deriblant De Fem Spørsmål og improvisasjon, samt å kunne bruke dette inn i en tekstog karakteranalyse. kunne forstå og benytte seg av Affective Memory i møte med en tekst, improvisasjon, og i utviklingen av en karakter- og komedieroller. kunne forstå forskjellen mellom indre og ytre komponenter i karakter- og komediearbeidet samt å benytte seg av dette i utviklingen av en karakter. kunne benytte seg av research, logg, observasjon og intervju som verktøy i den kreative prosessen for å skape en karakter. kunne stole på egne erfaringer og benytte seg av disse i arbeidet med karakterer, komiske situasjoner og tekster. FORDYPNINGSFAG STEMMEBRUK Stemmebruksarbeidet danner grunnlaget for å gjøre studentenes stemmeinstrument trent og fritt tilgjengelig i arbeidet med Method Acting. Gjennom gode stemmebruksvaner vil studenten erfare at stemmen og kroppen blir et helhetlig instrument som vil være tilgjengelig for dem i alle språkstiler, sjangre og format, og gi mulighet for store endringer i stemmebruksarbeidet i henhold til å skape ulike og klart definerte karakterer. Fundamentet i stemme- og språkarbeidet er styrke og fleksibilitet. Gjennom kunnskap om pust og støtte, stemmeproduksjonsstedene og artikulasjons- og resonansstedene utvikler studenten de verktøy som er nødvendige for skuespillerarbeidet. Gjennom fordypning og repetisjon av tekniske øvelser vil studentene lære å mestre det fysiske instrumentet, og forstå hvordan man arbeider profesjonelt med stemmebruk i karakter- og komediearbeid, improvisasjoner, sang og i tekstarbeid. Formål: Studenten skal lære å sette sammen stemmearbeidets tre hoveddeler: pust og støtte,

9 stemmeproduksjonsstedene og artikulasjons- og resonansstedene til et helhetlig og bevisst instrumentarbeid. Dette skal videreutvikles gjennom praktisk arbeid med stemmebruk og språkstil inn i utvikling av karakterer og arbeid med komedier. Kompetansemål: Studenten skal kunne produsere lyd under alle forhold og i alle format, slik at den tekniske kunnskap og studentens kontroll over eget instrument gir den trygghet som skal til for at skuespilleren fritt kan arbeide kunstnerisk. Studentene skal: kunne kjenne og benytte sitt eget instrument og sin egen stemme. kunne benytte stemmebruksarbeidet aktivt inn i arbeidet med Method Acting. kunne bruke kunnskap om stemmens oppbygging til å skape karakter- og komedieroller. kunne sette sammen en grundig oppvarming og beredskap av instrumentet spesielt tilpasset en gitt rolle og dens karakter, en bestemt språkstil og et gitt format. BEVEGELSE Bevegelsesarbeidet er en fordypning av arbeidet med Method Acting, og er grunnlaget for alt det fysiske arbeidet i skuespillerens uttrykk. Gjennom arbeidet utvikles den enkelte students evne til å arbeide med kroppens forskjellige bestanddeler, både hver enkelt kroppsdel, og med hele det fysiske instrumentet. Bevegelsesarbeidet gir studenten økt tillit til egne erfaringer, større kroppsbevissthet, bedre forståelse for komisk ekspressivitet og timing og bedre forutsetninger for å utvikle særegne karakterer. Bevegelsesarbeidet gir fokus til de forskjellige kroppsdelene og deretter til de ulike kvalitetene som kroppen kan uttrykke i bevegelse. Likeledes utvikles studentenes forhold til bevegelse i rom, tempo i bevegelsen og den enkelte bevegelsens kvalitet. Faget gir videre studentene den tekniske kunnskap og kroppskontroll som er nødvendig for å skape den trygghet som skal til for at skuespilleren fritt kan arbeide kunstnerisk. Formål: En av grunnpilarene i Method Acting er sansearbeidet (Affective Memory) hvor vi benytter våre sanselige erfaringer og følelser i kroppen bevisst inn i skuespillerarbeidet. Det samme er tilfellet i Bevegelsesarbeidet der en naturlig bevegelse gir rom for egne impulser som igjen gir liv og troverdighet til rollen og situasjonen. Bevegelsen åpner for inntrykk impuls og uttrykk.

10 Kompetansemål: Studenten skal kunne kjenne og benytte forbindelsene mellom delene og helheten i det fysiske instrumentet kroppen er, og videre kunne møte de spesifikke krav som karakter- og komediearbeidet setter. Studenten skal: kunne følge sine egne impulser og være i stand til å motta og gi impulser i samspill med andre. kunne følge kroppens bevegelser og impulser i ulike situasjoner slik at de blir fysisk i stand til å komme i kontakt med egne erfaringer som grunnlag for å jobbe med Method Acting. kunne bevege seg fra en tankekontrollert prosess til å la hele kroppen være med å skape en rolle. kunne jobbe med fokusering av energi gjennom hele kroppen inn i skuespillerarbeidet. ORGANISERING OG ARBEIDSMETODER Norsk Skuespillerinstitutt har lagt opp undervisningen med fokus på samspillet mellom de livserfaringer studentene har med seg, mennesker de observerer, de erfaringer de gjør underveis i studiet, samt gjennomgang av relevant teori. Undervisningen er organisert på en slik måte at studenten blir bevisst på og reflekterer rundt sine personlige erfaringer, observasjoner og studier av andre mennesker og samtidig lærer relevant teori som gjør ham/ henne i stand til å bruke disse erfaringene i skuespillerarbeidet. Arbeidsmetodene innenfor de ulike fagområdene fordeles på: Teoriundervisning som gir generelle kunnskaper om metoder og teknikker, som danner grunnlaget for de ulike fagene og prosjektarbeidene. Praktisk undervisning i de ulike fagene. Individuell opplæring som ivaretar oppfølgingen av den enkelte student, og gir rom for utvikling av studenten ut fra dennes evner og muligheter, og bidrar til å hjelpe studenten å finne fram til egne metoder og uttrykk. Selvstendig arbeid vil gi studenten stor grad av ansvaret for sin egen arbeidsprosess. Studentene vil derigjennom lære seg og strukturere sitt eget arbeid og bli mer selvstendig. Felles gjennomganger og oppsummeringer trener studentens evne til å gi og motta faglig tilbakemelding. Undervisningen i hovedfaget og fordypningsfagene er todelt, med faste oppsatte undervisningstimer på formiddagen og prosjektarbeid på ettermiddagen. På denne måten sikres studentenes utvikling og kompetanse i fagene.

11 Hovedfaget og fordypningsfagene er alle gjennomgående fag og inneholder både teoriundervisning og praktiske øvelser. De faste oppsatte undervisningstimene i fagene fortsetter gjennom hele utdanningsforløpet. Det er ved repetisjonen av arbeidet, ved å gjøre øvelser om igjen og om igjen, at en dypere innsikt i fagene oppnås. PROSJEKTARBEID Prosjektarbeidene er avgrensede perioder der studenten får benyttet og konkretisert innholdet i hoved- og fordypningsfag gjennom arbeid som leder til et sluttprodukt. Eksempler på slike prosjektarbeider er utviklingen av originale karakterer og bruk av disse i innstuderingen av filmscener, teaterscener, monologer osv. Det vektlegges i prosjektarbeidene at studentene får brukt den kunnskapen og de ferdighetene de har tilegnet seg, og at de erfaringene og den utviklingen studentene gjør i et prosjektarbeid får muligheten til å modnes og videreutvikles inn i neste prosjektarbeid. De erfaringene og den utviklingen studentene gjør i et prosjektarbeid vil også bli tatt opp igjen som en del av teoriundervisningen i hovedfag og fordypningsfag slik at studenten får forståelse av og innsikt i bruken av sine egne erfaringer. Prosjektarbeidenes omfang og vanskelighetsgrad er tilrettelagt slik at studentene til enhver tid får oppgaver tilpasset sitt faglige mestringsnivå og sin kunstneriske utvikling. BRANSJEUKE Bransjeuken gir studentene muligheten til å møte med ulike aktører i film-, tv- og teaterbransjen. Skolen arrangerer debatter og seminarer, inviterer gjestelærere og legger opp til møter mellom studenter og profesjonelle i større og mindre grupper. Målet med uken er at studentene skal få ta del i profesjonelle utøveres erfaringer, og få et innblikk i bransjen. Gjennom møtene i bransjeuken vil studentene kunne reflektere over hvilke krav som stilles til profesjonelle skuespilleres kompetanse i det praktiske arbeidet ved teatre, på film- eller tv-set.

12 EVALUERING Ved NSKI benyttes ulike evalueringsformer. I hvert av de tre fagområdene, Method Acting, Stemmebruk og Bevegelse, vil studentene bli gitt tilbakemelding på arbeidsprosess, og graden av måloppnåelse. Tilbakemeldingen blir gitt kontinuerlig som en del av undervisningen. Etter hvert prosjektarbeid foretas det en evaluering. Evalueringen gjøres av studentene og prosjektlærer. Dette skjer i en gruppesamtale hvor de faglige og kunstneriske erfaringene studentene har gjort gjennom prosjektarbeidet evalueres. Studentene vil her få muligheten til å reflektere muntlig over eget arbeid og dele de erfaringene som er gjort med gruppen. Prosjektlærer bidrar til å gi fokus og retning for studentenes videre arbeid. Studentene vil i tillegg bli gitt individuell tilbakemelding en gang pr. semester. Denne tilbakemeldingen er en samtale mellom student og faglærer/rektor som legger vekt på hvor studenten er i sin faglige utvikling og hvordan denne kan ivaretas og stimuleres videre fremover. Studenten vil i denne samtalen få konkrete arbeidsoppgaver, og sammen settes det opp mål for neste semester. Studenten blir også gitt en skriftlig tilbakemelding som en oppsummering av samtalen og graden av måloppnåelse i løpet av semesteret. Det er kun ved eksamen på slutten av skoleåret at karakteren Bestått /Ikke Bestått benyttes. AVSLUTTENDE EKSAMEN Som eksamen ved Norsk Skuespillerinstitutt regnes prosjektarbeidet som avslutter skoleåret. Prosjektet foregår over en periode på inntil 8 uker. Prosjektet er et scene- og/eller filmprosjekt som skal inneholde: Situasjon-, tekst- og karakteranalyse. Research på karakter og miljø. Observasjon og studie av karakterer i lignende yrker og miljø. Utvikling av en original karakter med indre og ytre komponenter, deriblant bruk av Comic Flaw. Prøveperiode som blant annet inneholder improvisasjoner. Opptaksperiode. Visning. Resultatet av prosjektet er en ferdig film eller forestilling som vises for eksamenssensorene. Hver enkelt student skal i tilegg gi en muntlig redegjørelse for sitt eget arbeid i prosjektet for sensorene.

13 Eksamen består således av to deler; Praktisk del (deltakelse i eksamensfilm) Muntlig del (muntlig høring). Ved avsluttende eksamen benyttes karaktergivningen Bestått/Ikke Bestått. Dette er det eneste tidspunkt hvor en slik karaktergivning vil bli gitt. En forutsetning for å gå opp til eksamen er at man er student ved Norsk Skuespillerinstitutt, har signert kontrakt og betalt forfalt studieavgift. I tillegg må man ha vært tilstede minst 75 % av den obligatoriske undervisningen. Kriterier som legges til grunn for evalueringen er: Studentens bruk av håndverket Method Acting (se Studieplanens kompetansemål) Studentens refleksjon i forhold til utviklingen av en karakter- og komedierolle. Studentens refleksjon over eget kunstnerisk arbeid Studentens kunstneriske resultat/ fremføring Studentens oppmøte og deltagelse i prosjektet For å oppnå karakteren Bestått på avsluttende eksamen må studenten i eksamensprosjektet vise et arbeid som er tilfredsstillende i henhold til Studieplanen ved NSKI. Han/hun må vise forståelse for faget, samt evne til selvstendighet og refleksjon i det metodiske arbeidet. En student som slutter før fullført utdanning, eller som har for mye fravær (over 25 % av den obligatoriske undervisningen), eller får karakteren Ikke bestått på avsluttende eksamen, vil ikke få utlevert vitnemål. Studenten kan likevel få et kompetansebevis med oversikt over hvilke prosjektarbeider studenten har gjennomført. For mer informasjon om eksamen, se eget eksamensreglement. LÆRER OG INSTRUKTØRKOMPETANSE Norsk Skuespillerinstitutt ønsker å opprettholde en høy kvalitet på sin undervisning. Dette oppnås ved at vi har små klasser og stiller høye krav til lærekreftenes kompetanse. Derfor baserer skolen seg på lærere som selv har bakgrunn som utøvende film-, tv- og teaterkunstnere. (Se vedlegg)

14 PENSUMLISTE Norsk skuespillerinstitutt gjør oppmerksom på at det teoretiske lærestoffet hovedsakelig er skrevet på engelsk. A Dream of Passion, av Lee Strasberg, ed. by E. Morphos. Penguin Books 1987 On Method Acting, av Edward Dwight Easty. Ivy Books 1981 The Method Manual, av Ed Kovens The Actor And The Text, av Cecily Berry Hva er kropp, Gunn Engelsrud. Universitetsforlaget 2006 Personality Types: Jung's Model of Typology. (Studies in Jungian Psychology By Jungian Analysts) av Daryl Sharp The Character Map, av Laurie Hutzler (Nettbok: The Eight Characters of Comedy: A Guide to Sitcom Acting And Writing av Scott Sedita The Art of Comedy: Getting Serious About Being Funny av Paul Ryan Kompendie: The Technique of Acting av Stella Adler. Character s Abantam Books 1990 Hvordan utvikle sitt uttrykkspotensiale i Method Acting. Hovedfagsoppgave fra NTNU av Vera Holte. s The Power of the Actor av Ivana Chubbuck. Kap. 22 Organically Realizing the Characters's Occupation, Profession or Career. s All About Method Acting av Ned Mandarino 1985.Animal Exercise, s A Challenge for the Actor av Uta Hagen Kap. 24 Scoring the Role s Grunnutdanning for skuespillere av Torill Øyen. Hvordan bygge opp en situasjon s Tell Forlag Filmateriale som benyttes i undervisningen: En Helt Vanlig Dag På Jobben, Terje Rangnes A Shot in the Dark Pink Panther, Blake Edwards Little miss Sunshine, Jonathan Dayton 2006 When Harry met Sally, Rob Reiner Four Weddings and a Funeral, Mike Newell 1994 Alle elsker Mary, Bobby Farrelly My Best Friends Girl, Howard Deutch Hangover, Todd Phillips Adam og Eva, Mons Herngren & Hannes Holm 1997 Svidd Neger, Erik Smith Meyer Fjols til fjells, Edith Carlmar Tv serier som benyttes i undervisningen: 30 Rock, sitcom Friends, sitcom Created by David Crane, Marta Kauffman Sex In the City, Michael Patrick King. TV-serie

15 Hotel i særklasse, BBC Black Adder Klovn, Dansk Sitcom Ut i vår hage, Norsk TV-serie The office, UK TV series ( ) Seinfeld, American television sitcom Filmklipp som benyttes i undervisningen: Helen Hunt i As Good as it Gets Philip Seymour Hoffman i The Talented Mr. Ripley og Magnolia 1999 Meryl Streep i Julie & Julia. 2009, The Bridges of Madison Country 1995 og The Devil Wears Prada Ane Dahl Torp i Kvinnen i Mitt Liv 2003, Svarte Penger - Hvite Løgner 2004, En god nummer to. TV-serie 2009 Trond Fausa Aurvåg i Den brysomme mannen og Tatt av kvinnen Dokumentarer som benyttes i undervisningen: Inside the Actors Studio: Helen Hunt m.fl. Uta Hagens Acting Class (dokumentar), 2002 Dokument: Humor (Svensk TVserie) 2005 Anbefalt litteratur: The Power of Reason av Laurie Hutzler 2009 (Nettbok: The Power of Love av Laurie Hutzler 2009 (Nettbok: The Power of Will av Laurie Hutzler 2009 (Nettbok: The Power of Ambition av Laurie Hutzler 2010 (Nettbok: The Power of Truth av Laurie Hutzler 2009 (Nettbok: The Power of Conscience av Laurie Hutzler 2009 (Nettbok: The Power of Imagination av Laurie Hutzler 2009 (Nettbok: Audition, Michael Shurtleff The Hero with a Thousand Faces av Joseph Campbell Stanislavskij An Introduction, Jean Benedetti Om dikterkunsten, Aristoteles. Norsk utgave Dreyers Forlag 1989