Digital eksamen veien videre i Høgskolen i Hedmark. Hvor står vi, og hvor bør vi gå videre med bruk av digitale medier ved eksamen

Transkript

1 Digital eksamen veien videre i Høgskolen i Hedmark Hvor står vi, og hvor bør vi gå videre med bruk av digitale medier ved eksamen

2 Forord Denne rapporten er resultat av et utredningsarbeid vinteren Prosjektet ble igangsatt etter følgende vedtak i høgskolens utdanningsutvalg : Utdanningsutvalget setter ned en arbeidsgruppe til å utrede saken (Digital eksamen) nærmere. Gruppen utarbeider før påske et notat som: - Beskriver problemkomplekset og utfordringene i dette feltet - Beskriver ulike retninger en kan gå for å finne løsninger - Gir anbefalinger til tiltak høgskolen bør iverksette Prosjektgruppe utpekt av utdanningsutvalget: Svein Foss, rådgiver i høgskoleadministrasjonen, leder for prosjektet Anna Løken, leder for høgskolebiblioteket Kristin Stevik, prodekan for utdanning ved Avdeling for økonomi- og ledelsesfag Stian Bjørgeengen, student ved Avdeling for Folkehelsefag Studentenes representant har i praksis ikke deltatt i gruppas arbeid. Denne utredningsrapporten oversendes høgskolens prorektor for utdanning i april

3 Innhold: 1 Innledning Problemstilling og rammebetingelser Teknologi- og samfunnsutviklingen Signaler fra studentmiljøer Andre høgskoler og universiteter Nasjonale tiltak - ecampus Videregående skoler Både problemer og utviklingsmuligheter Status i høgskolen Vurderingsformer i høgskolen PC ved eksamen i høgskolen i dag eksempler og erfaringer Sentrale IT-systemer som brukes Digital eksamen nye muligheter Nye typer kilder Kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring som ny innfallsvinkel til bruk av PC Digital eksamen nye utfordringer Begrense tilgang til hjelpemidler Begrense kommunikasjon Autentisere kandidat og besvarelse Plagiatkontroll Like vilkår for alle Driftssikkerhet Sensurering Administrasjon og arbeidsflyt Kontroll, fristelser, tillit og egenerklæringer Høgskolens videre arbeid med digital eksamen Referanser

4 1 Innledning 1.1 Problemstilling og rammebetingelser Begrepet Digital eksamen brukes i rapportens tittel og i mandatet fra utdanningsutvalget. Dette er ikke et entydig begrep, men har i den siste tiden blir stadig mer brukt. Det handler da om studenters bruk av PC eller andre digitale medier til gjennomføring og innlevering av eksamen. Full bruk av PC på eksamen har blitt mer og mer aktuelt og ønsket, men medfører en del utfordringer som det ikke umiddelbart er enkelt å finne løsninger på. I tillegg til å medføre utfordringer eller problemer, ser vi imidlertid også at bruk av PC til eksamen åpner en del nye muligheter. I denne rapporten ønsker vi å ta med begge disse perspektivene. I tillegg gir også økende bruk av PC til eksamensgjennomføring og innlevering konsekvenser for administrasjon av eksamen. Dette vil vi også berøre i rapporten. PC har blitt brukt til gjennomføring og innlevering av eksamen i mange år i høgskolen, men innenfor avgrensede områder: - Eksamen på særskilte vilkår, som gjelder for studenter med spesielle behov dokumentert med legeerklæring. Dette er en liten gruppe studenter, og alle avdelingene i høgskolen har ordninger for å tilfredsstille kravene som følger av dette. - Bruk av PC til eksamen der faginnholdet krever dette eller forholdene ellers ligger til rette for det. For eksempel der det er små studentgrupper. - Bruk av PC til gjennomføring og innlevering av gruppeeksamen, prosjektoppgaver og hjemmeeksamen. Det som gjør at saken nå aktualiseres, er først og fremst stadig bedre begrunnede ønsker og krav om at alle må kunne få bruke PC til alle skriftlige eksamener. Det er da særlig ved tradisjonell skriftlig skoleeksamen utfordringene kommer, og de utfordringene handler da særlig om å kunne begrense studentenes tilgang til hjelpemidler og kommunikasjon med andre samtidig som de kan bruke PC og helst skulle ha tilgang til internett. Men også ved andre eksamensformer er det utfordringer knyttet til bruk av digitale medier. Det formelle og juridiske grunnlaget for høgskolens arbeid med eksamen finnes i Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark. I tillegg til forskriften finnes en del ulike retningslinjer for studenter, eksamensvakter og sensorer. Alle disse dokumentene kan enkelt finnes på nettsiden Student-Eksamen under 1. Både i forskriften og i andre sammenhenger brukes begrepene eksamen og vurdering til en viss grad om hverandre. I høgskolenes studie- og fagplaner er eksamen beskrevet under punktet Vurderingsformer. I eksamensforskriftens 2.7 står det at som eksamen regnes: - skriftlig prøve 1 4

5 - muntlig prøve - praktiske prøver og arbeider - vurdering av veiledet praksis - framvisninger og framføringer - mappevurdering (de deler av mappen som inngår i sluttevalueringen for et emne og/eller som gir grunnlag for fastsettelse av endelig karakter på vitnemål eller karakterutskrift) - bedømmelse av utført laboratoriearbeid, prosjektarbeid, praksisrapport, seminararbeid, rapporter eller annen dokumentasjon som inngår i sluttevalueringen for et emne, og/eller som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemål eller karakterutskrift. 1.2 Teknologi- og samfunnsutviklingen Det er som nevnt flere grunner til at bruk av digitale medier til alle skriftlige eksamener i høgskolene blir mer og mer aktuelt, og at ønsket og behovet må tas stadig mer alvorlig. I alle studier i dag er bruk av digitale medier helt naturlig gjennom hele studieløpet. Det er forventet at alle studenter har tilgang til PC og internett, og behersker dette forholdvis godt. Disse mediene brukes av studentene på mange ulike måter gjennom hele studiet, både til individuelt læringsarbeid, gruppearbeid og til utforming og innlevering av obligatoriske arbeider. Informasjonskilder finnes også i stor grad på nettet. I praksis ser vi også at de aller fleste har sin personlige bærbare PC fra starten av studiet. Når en som student i et slikt studium skal dokumentere sine kvalifikasjoner, oppleves det derfor mer og mer unaturlig at dette skal gjøres med penn og papir. Samfunnet som omgir høgskolen reflekterer den samme utbredte bruken av stadig ny digital teknologi. Dette gjelder både det yrkeslivet studenter møter under og etter studiene og studenters og læreres fritid. Det virker urimelig at studenter skal vise sine kvalifikasjoner med medier og uttrykksformer som stadig mindre brukes i yrkeslivet de utdannes for. Eksamen bør oppleves som relevant for yrkeslivet vi utdanner for og samfunnet en skal operere i. Som en følge av denne samfunnsutviklingen skriver vi alle også mindre og mindre for hånd, og er mindre og mindre trent i å skrive for hånd. Gjennom studiene får heller ikke studentene trening i håndskrift. Dette gjør at studenter i økende grad opplever det som et handikap å skulle uttrykke seg med håndskrift til eksamen. Den håndskrevne besvarelsen skal også i ettertid leses og bedømmes av en eller flere sensorer. Håndskrift fra våre dagers studenter blir av naturlige grunner stadig vanskeligere å lese, og dermed også bedømme innholdet i og sammenligne med andre. Høgskolen har også stadig flere studenter på fleksible studier i tillegg til at mange av de såkalt ordinære studiene også organiseres mer fleksibelt. I praksis vil denne fleksibiliseringen i stor grad handle om avhengighet av PC-teknologi og internett. I slike studier blir det enda mer unaturlig og til dels umulig, om en ikke kan bruke disse mediene på en naturlig og god måte til eksamen. 5

6 1.3 Signaler fra studentmiljøer Nasjonale studentaksjoner - Høsten 2010 arrangerte studentene ved universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og NTNU en postkortaksjon for mer moderne undervisning. Muligheten til å gjennomføre skriftlig skoleeksamen på PC var ett av ønskene/kravene. - På nettstedet Student.no leser vi høsten 2011: Studentparlamentene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og Studenttinget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet lanserer kampanjen PC på eksamen fredag 11.november ( Omtalen på nettstedet innledes slik: Studentparlamentene og Studenttinget ønsker å sette fokus på digitalisering ved universitetene, og den ulempen det er for studentene å ikke benytte samme arbeidsverktøy på eksamen som de bruker til vanlig. Ledelsen på samtlige universiteter er svært positive, og flere har alt satt i gang pilotprosjekter. Skal PC på eksamen bli en realitet for alle studenter, må studentene være med å påvirke. Si ifra til din lokale ledelse ved institutt eller fakultet at det er på tide å oppdatere en utdatert eksamensform. Si ifra at det er på tide å gi studentene muligheten til å redigere teksten og gjøre endringer i strukturen på oppgaven. Ved å skrive eksamenen på PC kan tiden på eksamen brukes til å drøfte fremfor å bli kvitt skrivekrampe. 1.4 Andre høgskoler og universiteter Vi har inntrykk av at temaet digital eksamen er tatt opp på de fleste høgskoler og universiteter den siste tiden. Vi gir her en enkel oversikt med noe av det som skjer andre steder. Seminar om temaet i Oslo desember 2011 En del av UH-institusjonene ble enige om å samles for å utveksle erfaringer og tanker om problematikken digital eksamen i november Informasjonen og referansene i punktene som følger, er stort sett hentet fra oppsummeringer fra seminaret. Nettside med informasjon om seminaret og tilgang til presentasjoner finnes på: De følgende glimtene fra andre institusjoner er hentet fra presentasjoner på seminaret. Universitetet i Oslo Hva som er gjort på fellesnivå på UiO er ikke kjent. Ved Juridisk fakultet er det prøvd ut tekniske løsninger for å kunne gjennomføre skoleeksamen på PC uten hjelpemidler og kommunikasjon. Det har vært noen utfordringer knyttet til dette, men utviklingsarbeidet fortsetter. På medisinstudiet har en utviklet enkelte nye eksamensformer, både med utgangspunkt i ønske om PC på skoleeksamen, men også etter en vurdering av svak reliabilitet og validitet ved eksisterende eksamensformer. Universitetet i Agder Universitetet har gjennomført et utredningsprosjekt som la fram sin rapport hosten De har ambisjoner om å være ledende i sektoren på dette feltet, og har våren 2012 lyst ut en prosjektlederstilling for 2 år for å jobbe med digital eksamen. Rapporten kan leses her: 6

7 amen.pdf Universitetet i Bergen Universitetet har arbeidet med å utvikle en teknisk/praktisk løsning for digital skoleeksamen. Løsningen fremstår som en samlet pakke som dekker alle sider ved gjennomføring av eksamen. Presentasjon på seminaret i Oslo: Ved institutt for data- og realfag er det også utviklet og testet en løsning med minnepinne som brukes til skoleeksamen på private bærbare PC-er. Omtalt på UiBs nettsider: Universitetet i Tromsø Her har det også vært prøvd tekniske løsninger med skoleeksamen uten hjelpemidler på høgskoles PC-er, og med oppgavehenting og innlevering i Fronter. De har også utviklet løsning for at universitetstrykkeriet kan hente ut besvarelser og skrev ut disse. Det later til at det er en del utfordringer. Presentasjon på seminaret i Oslo: Aarhus universitet Her utgjør størstedelen av eksamensmengden hjemmeeksamen, og det er utviklet en samlet nettbasert løsning for å administrere hele arbeidsflyten som innbefatter forberedelse, gjennomføring, sensurering, administrering og arkivering. Presentasjoner på seminaret i Oslo: f73744b11b38d84d9 1.5 Nasjonale tiltak - ecampus Det nasjonale utviklingsprogrammet ecampus som drives av UNINETT, har vinteren 2012 satt i gang en arbeidsgruppe for studentpc på eksamen. Gruppens mandat er utformet slik: Det er et sterkt ønske om at studenter skal kunne ta eksamen med de tekstbehandlingsverktøy som de normalt bruker, i stedet for å bruke penn og papir. Mange ulike prosjektaktiviteter ser på de teknologiske utfordringene knyttet til digital eksamen, og spesielt da digital skoleeksamen. Arbeidsgruppen har som mål å samle informasjon fra ulike piloter for å styrke kvaliteten på videre piloteringsarbeid og utredningsarbeid for å arbeide fram felles tekniske anbefalinger for digital skoleeksamen på student-pc. Denne arbeidsgruppen skal - være en møteplass for prosjekter knyttet til studentpc på eksamen - sørge for erfaringsutveksling knyttet både til institusjonseid datautstyr og studenteid datautstyr brukt i eksamenssituasjon o vurdere om pilotene gir erfaringer som kan brukes i stor skala - diskutere ulike teknologiske løsninger og hente inn kunnskap om hva som finnes tilgjengelig o kontrollrutiner for utstyr/programvare 7

8 o o USB/virtuell desktop/domenekontrollering mulig spenn i utstyr (PC/Mac/iPad/lesebrett) Arbeidet skal knyttes opp til arbeid med IKT-arkitektur i UH-sektoren, og arbeidsgruppen har ansvar for å peke på problemstillinger til arkitekturarbeidet. Innspill som fremkommer og som ikke faller inn under mandatet, må fanges opp og videreformidles til andre i UH-sektoren som jobber med problemstillinger knyttet til digital eksamen, slik at det sikres god dialog og framdrift. Arbeidsgruppen er avhengig av videre diskusjon i sektoren for å avklare rammer for digital eksamen utenfor arbeidsgruppens mandatområde: - eksamensformer, hjelpemidler mm - behov for digitalisering av sensurprosesser og hele verdikjeden knyttet til eksamen - overordnede sikkerhetvurderinger knyttet til juks, plagiat og behov for dokumentasjon av eksamenssituasjonen - kostnadsrammer - skal eksamen avholdes på campus, i eksamenslokaler eller hjemme - koblinger knyttet til FS, LMSer og andre fellessystemer i sektoren og eventuelt behov for felleskomponenter 1.6 Videregående skoler Ved videregående skoler er IKT-basert eksamen normalordning i de fleste fag fra våren Man benytter eksamensgjennomføringssystemet PGS. Videregående skoler har i de fleste fylker i noen år utstyrt alle elever med bærbar PC. Derfor har de også lagt opp gjennomføring av eksamen ut fra det. Vi tar med oss noen hovedtrekk fra denne praksisen. IKT-basert eksamen i PGS gjennomføres digitalt, fra nedlasting av eksamensoppgave til ferdig sensur. Juks forebygges ved at eksamensansvarlige bruker skjermbildet i PGS for å følge kandidatene under eksamen. I tillegg brukes plagiatkontrollprogram og ulike loggføringsprogrammer der man både kan følge elevenes aktivitet (loggvakter) under eksamen og kontrollere det i etterkant. Videregående skoler har to hovedmodeller for tillatte hjelpemidler Modell 1 - Eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Unntak er Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon (f.eks mobil). For norsk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Modell 2 Todelt eksamen Del 1 Skrivesaker, passer, linjal og vinkelmåler er tillatt. Del 2 Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett eller andre verktøy som tillater kommunikasjon. Tillatte hjelpemidler skal være formålstjenlige, relevante og ikke svekke grunnlaget for å vurdere elevens egen kompetanse. 1.7 Både problemer og utviklingsmuligheter Vi nevner ovenfor mange gode argumenter for å innføre bruk av PC ved eksamen mer konsekvent, men peker samtidig på problemer som oppstår ved å praktisere dette i de 8

9 tradisjonelle eksamensformene. Det er gjerne disse problemene som kommer i fokus, og vi har beskrevet og drøftet disse i kapittel 4. I denne rapporten ønsker vi imidlertid også å legge vekt på de nye positive mulighetene som kan åpne seg for eksamen hvis en kan ta utgangspunkt i at det skal brukes PC. Vi ønsker i hvert fall å skissere en del åpninger og muligheter, og tar opp dette i kapittel 3, før problemene. Men aller først gir vi i kapittel 2 en kort beskrivelse av status i høgskolen vår på en del områder som er aktuelle for saken. 9

10 2 Status i høgskolen 2.1 Vurderingsformer i høgskolen Vi har samlet data fra høgskolens studieadministrative system FS om eksamen, og mener dette kan bidra til å belyse hvilke vurderinger vi bør gjøre for veien videre. Dette er tall som viser fordeling på ulike typer eksamen, uavhengig av PC eller andre digitale medier. Den første grafen viser en oversikt over fordelingen av ulike typer eksamen gjennomført på høgskolen høsten Vi ser her at ca. 37 % av eksamenene dette semesteret var skriftlig skoleeksamen, mens de andre typene er vesentlig mindre brukt. 40% 30% 20% 10% 0% Vurderingsformer HH høst 2011 I den andre grafen har vi slått sammen noen av vurderingsformene til større hovedtyper. Vi ser da at skriftlig skoleeksamen og ulike typer skriftlige innleveringer er i underkant av 40 % hver. Muntlig eksamen og ulike typer praktiske eksamensformer er på 11 % hver. Netteksamen brukes foreløpig bare i ett fagmiljø og utgjør ca. 1 %. Hovedgrupper av vurderingsformer HH høst % 30 % 20 % 10 % 0 % Netteksamen Muntlig eksamen Praksis, praktisk prøve, deltakelse Skriftlig eksamen Hjemmeeksamen, oppgave, mappe 10

11 2.2 PC ved eksamen i høgskolen i dag eksempler og erfaringer Hjemmeeksamen, mappevurdering og prosjektoppgaver med bruk av PC På alle avdelinger er det vanlig at studiene har emner med hjemmeeksamen, mappevurdering og prosjektoppgaver som eksamensform. Disse forekommer både som individuelle og gruppebaserte arbeider. Alle skriftlige dokumenter leveres da inn i Fronter. Med hensyn til bacheloroppgaver varierer det litt mellom avdelingene hvordan man bruker Fronter til innlevering. På emner hvor man skal lage tidkrevende medieproduksjoner (gjelder OPIM, Digital medieproduksjon og Musikkproduksjon) er det vanlig med hjemmeeksamener hvor man leverer det ferdige produktet på CD. På Musikkproduksjon har man hatt en hjemmeeksamen hvor innleveringen skjer ved at innhold fra egen PC overføres til en ekstern harddisk i eksamensadministrasjonen. Bruk av PC på skoleeksamen På OPIM har man ett emne hvor studentene har individuell skoleeksamen og bruker egen PC under tilsyn. Eksamensoppgaven består i å lage et produkt. Det ferdige produktet leveres på CD. På Evenstad gjennomføres eksamen i statistikk som skoleeksamen på PC. Der brukes skolens PCer og nettverket blir slått av under eksamen. IT-drift har personell tilgjengelig på Evenstad i forbindelse med denne eksamenen. Studentene får utdelt en minnepenn hver og besvarelsen leveres på denne. Besvarelsen lastes så fra minnepennen og opp i Fronter. Muntlig eksamen via nettkommunikasjon På Årsstudium i organisasjon og ledelse (Studiesenteret) gjennomføres muntlig eksamen ved bruk av videokonferansesystem. Studentene bruker da videokonferanseutstyr som er tilgjengelig på sitt lokale studiesenter. Nettbasert eksamener Det er flere avdelinger som bruker flervalgstest i Fronter som et obligatorisk arbeidskrav, men bruk av elektroniske flervalgstester er lite brukt til eksamen. Det finnes likevel noen eksempler på dette. På Blæstad har flervalgstester vært brukt som en del av en mappe. Testen har vært åpen på spesifikke dager i et nærmere angitt tidsrom. På Rena brukes imidlertid flervalgstest i Fronter som deleksamen i tre emner. Disse prøvene er i praksis hjemmeeksamener, da man kan gjennomføre prøven fra valgfritt sted. I det ene tilfellet ligger flervalgstesten åpen i ett døgn, men man har en tidsbegrensning på hvor lenge testen er åpen etter at man åpner den. Flervalgstesten kombineres med ordinær skriftlig skoleeksamen. I de to andre tilfellene er flervalgstesten åpen i en halv time fra et spesifisert tidspunkt. Så snart denne er ferdig åpnes en neste del av eksamen. Del to lastes så ned fra Fronter og studenten jobber med oppgaven i programmet Excel på egen PC og laster den ferdige besvarelsen opp igjen i Fronter før fristens utløp. I vurderingen brukes automatiserte rettefunksjoner i tillegg manuell vurdering. 11

12 2.3 Sentrale IT-systemer som brukes Høgskolen har noen sentrale IT-systemer som i dag brukes i forbindelse med eksamen. Disse hører også med i det samlede bildet av hva digitale eksamen dreier seg om. FS Felles studentsystem FS er høgskolens sentrale og autorative system for all administrasjon av studenter og studier, og dermed også eksamen. Alle eksamenselementer ved alle studier registreres i FS, og alle studenter som skal ta en eksamen er knyttet til disse. Alle oppmeldinger og avmeldinger er registrert her. Karakterer og utskrift av vitnemål skjer også herfra. Fronter Fronter er høgskolens LMS/nettbaserte læringsplattform. All nettbasert kommunikasjon og utveksling av dokumenter og annet innhold mellom studenter og lærere skjer i utgangpunktet her. Informasjon fra studieadministrasjon til studentgrupper skjer også her. Til eksamensformål er det først og fremst funksjonen med Innlevering som brukes i Fronter. Her kan oppgaver publiseres til studentene. Studentene kan levere sine besvarelser, fagpersonalet kan kommentere, gi veiledning og formidle karakterer her, og studenter og fagpersonale kan holde oversikt over flere innleveringer. Dette brukes både ved individuell eksamen og gruppeeksamen, i tillegg til obligatoriske arbeidskrav. Sensor og studieadministrasjon kan også få tilgang til besvarelser fra systemet. Ephorus Ved innlevering i Fronter eller på andre måter, kan fagpersonalet gjennomføre plagiatkontroll ved hjelp av systemet Ephorus. På denne måten kan en raskt få sjekket innleverte tekster fra studentene opp mot tekster på internett og tidligere innleverte besvarelser i vår egen og andre høgskoler. Systemet vil vise tilslag der deler av den sjekkede teksten gjenfinnes i andre tekster. Det er så opp til sensor hvordan en tolker disse funnene opp mot regler for sitat og fusk. 12

13 3 Digital eksamen nye muligheter Økende bruk av digitale medier ved eksamen åpner for en del muligheter som er viktige for oss som høgskole. Her ser vi nærmere temaet fra denne vinkelen. 3.1 Nye typer kilder Kilder studentene bruker blir i økende grad nettbaserte. Nye plattformer som smarttelefoner og nettbrett bidrar til utviklingen. De fleste faglige og vitenskapelige tidsskrifter har allerede det digitale som primær plattform for tilgang. Elektroniske bøker vil bli vanlige i nær framtid. Kopinor arbeider med digital kompendietjeneste. Samtidig er faglige elektroniske kilder, som studentene bruker i sine studier, til dels de samme kildene som studenter senere trenger og gjør nytte av i arbeidslivet. Et eksempel på dette er Helsebiblioteket, som gir tilgang til helsefaglige kilder både ved høgskolen og ved sykehusene og andre helseinstitusjoner der våre studenter finner sin arbeidsplass etter utdanning. En del av studiet er å lære å arbeide kunnskapsbasert og holde seg faglig orientert. Studentenes primære faglige kilder også i arbeidslivet er elektronisk, nettbasert. Høgskolebiblioteket merker utviklingen mot nettbaserte kilder godt, og bruker stadig større andel av sitt budsjett til ulike fulltekstdatabaser, elektroniske oppslagsverk og e-tidsskrifter. I tillegg til kilder biblioteket betaler for, finnes det mye relevant informasjon fritt tilgjengelig på nettet. Det meste av informasjon fra det offentlige (utredninger, statistikk, regelverk) publiseres elektronisk. Nyhetsmedier, som er relevante kilder i flere studier, publiseres elektronisk på nettet. Når kilder og verktøy som brukes aktivt som en del av undervisningsopplegget og studentens læringsprosess (både for informasjonssøk, informasjonsbehandling og skriving) er elektroniske, vil det i mange tilfeller være viktig at vi også har vurderingsformer som gir samme mulighet til å bruke elektroniske kilder og verktøy i eksamenssammenheng. 3.2 Kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring som ny innfallsvinkel til bruk av PC Valg av vurderingsform og undervisningsform avhenger igjen av hvilket læringsutbytte studentene skal oppnå i emnet og studiet. Kvalifikasjonsrammeverket vil i løpet av 2012 være innført på alle høgskolens studier. Et kvalifikasjonsrammeverk er en samlet, systematisk, og nivådelt beskrivelse av formelle kvalifikasjoner som kan oppnås innenfor et utdanningssystem og skal vise nivå, progresjon og sammenheng til arbeidsliv og samfunnsliv (Kunnskapsdepartementet, 2011). Kvalifikasjonsrammeverket inneholder generelle beskrivelser av læringsutbyttet på de ulike nivåene i rammeverket, fra grunnskolen og opp til phd-nivå. De ulike nivåene skal representere en progresjon. Læringsutbyttebeskrivelsene som brukes er oppsummert slik: Kunnskaper: Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter: Evnen til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. 13

14 Generell kompetanse: Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. Det finnes mer nyanserte, men fremdeles generelle, beskrivelser for de ulike nivåene i kvalifikasjonsrammeverket. Studiene ved høgskolen er bygd opp slik at de emnene som inngår i studiet til sammen skal tilfredsstille de generelle kravene. Skal man kunne teste om studentene har de forventede kvalifikasjoner, må det være en sammenheng mellom læringsutbytte og vurderingsform. Når man ser på de generelle læringsutbyttebeskrivelsene blir det også klart at man må ha varierte eksamensformer for å kunne teste i hvilken grad studentene har oppnådd ulike typer læringsutbytte. I noen tilfeller vil man måtte kombinere ulike eksamensformer for å kunne teste både kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse. Det gis nedenfor noen eksempler på hvordan tilgang til PC, både med og uten kommunikasjonsmuligheter, gir muligheter til å skape en eksamenssituasjon som kan gi en valid testing av studentene læringsutbytte. PC som skriveredskap Den åpenbare fordelen er at studentene kan jobbe på PC, slik de er vant til å gjøre ellers. Skrivehastigheten kan da som regel økes og man kan dra fordel av rettefunksjonen i tekstbehandlingsprogrammet. Ennå viktigere er det sannsynligvis at tekstbehandlingsprogrammer gjør det lettere å redigere tekst. Det å skrive eksamensbesvarelsen på PC kan derfor bidra til å gjøre det lettere for studentene å vise sitt læringsutbytte i eksamensoppgaver som legger vekt på forståelse, drøfting, analyse og vurdering, dvs. at det kan bidra til en mer valid testing av på disse nivåene. Dette gjelder uavhengig av om det er snakk om en skoleeksamen eller en hjemmeeksamen av kortere eller lengre varighet. Digitale mapper I dag praktiserer man i en del emner at det er lov til å ha med seg ett eller flere ark med egne notater på skriftlige skoleeksamener. I en digital verden kan man tenke seg undervisningsformer hvor studentene gjennom semesteret samler litteratur, egne notater og refleksjoner i digitale mapper som man kan bruke på eksamen. Digitale mapper kan være et virkemiddel for å stimulere studentene til å jobbe målrettet med faglitteratur gjennom semesteret og ta i bruk flere ulike læringsstrategier (memorering blir da for eksempel en mindre lønnsom strategi, mens refleksjonsnotater kan fremstå som en mer lønnsom strategi). Samtidig vil en vurderingsform hvor hjelpemidler er tillatt, gjøre det naturlig og nødvendig å gi eksamensoppgaver som krever refleksjon, analyse, drøfting, vurdering og kunnskap om kildebruk. Bruk av analyseverktøy på PC Innenfor en del fagområder vil det være ønskelig at studentene tilegner seg ferdigheter i bruk av analyseverktøy, som for eksempel Excel, statistikkprogrammer eller programmer for tekstanalyse. Bruk av PC på eksamen vil sannsynligvis være nødvendig for å kunne vurdere studentenes læringsutbytte i form av ferdigheter. I videregående emner vil det kunne være ønskelig å bruke ferdigheter i analyseverktøy som studentene allerede har tilegnet seg i grunnleggende emner. Bruk av PC på eksamen vil her kunne frigjøre ressurser for studentene til 14

15 å jobbe med for eksempel analyse, problemløsning og presentasjon og gi et bedre grunnlag for vurdering av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse på et høyere nivå. Bruk av PC som redskap til samarbeid I emner hvor læringsutbyttet skal være handlingskompetanse og kommunikasjonsferdigheter, kan for eksempel rollespill være aktuell som eksamensform. Mange rollespill er i dag basert på spesialutviklede programmer. Det er også mulig å bruke for eksempel chat-funksjonen i Fronter til kommunikasjon mellom rollespilldeltakerne i mer tradisjonelle rollespill og bruke loggen som dokumentasjon i kommunikasjonen. Rollespill eller diskusjoner kan alternativt gjøres over videokonferanse og lyd- og bildefestes. Man kan også tenke at blogging eller annen form for digital interaksjon kan spille en viktig rolle i en eksamen. Fronter og Google har for eksempel verktøy for samskriving. Nettbaserte prøver I Fronter ligger det en prøvefunksjon som gir mulighet for å lage oppgaver som skal løses online. Dette er i stor grad flervalgsoppgaver, men har også funksjoner for at man kan legge inn eksakte svar (for eksempel tall) eller fritekst. Dette finnes også andre programmer som kan brukes til dette. Selvvalgsoppgaver kan for eksempel være hensiktsmessig til å teste begrepsforståelse, prinsipper og prosedyrer. I den grad man ønske å benytte selvvalgsoppgaver som eksamensform, så er det ressursbesparende å automatisere rettingen av disse. Med en stor base av ulike flervalgsoppgaver kan også prøvene gjøres ulike for studentene ved at Fronter trekker for eksempel 50 tilfeldig valgte oppgaver fra en base på 500 oppgaver. Prøvefunksjonen åpner også for at man kan kombinere flervalgsoppgaver med fritekstbesvarelse. 15

16 4 Digital eksamen nye utfordringer Ett av utgangspunktene for å drøfte temaet digital eksamen nå, er at det oppstår en del utfordringer når vår tids forventninger om teknologibruk møter de tradisjonelle eksamensformene. Det er hovedsakelig ved skriftlig skoleeksamen det oppstår utfordringer, men det gjelder også i enkelte andre sammenhenger, og fusk-problematikk er en sentral del av utfordringene. Fuskproblematikk er ikke noe nytt ved eksamen, men når ny teknologi tas i bruk oppstår det nye utfordringer. Fusk kan handle om fire forhold vi går mer inn på nedenfor: - Ureglementerte bruk av hjelpemidler. - Ureglementert kommunikasjon med andre. - Autentisering, ved at andre enn studenten har utformet innhold i oppgaven eller opptrådt i studentens sted. - Plagiat, ved at innhold i teksten er kopiert fra andre kilder uten at reglene for dette er fulgt. I tillegg til fuskutfordringene, tar vi opp forhold knyttet til sensur, driftsmessig gjennomføring av eksamen og den administrative arbeidsflyten. 4.1 Begrense tilgang til hjelpemidler Ved skriftlig skoleeksamen kan det være viktig å begrense hvilke hjelpemidler eller kilder studentene skal ha tilgang til. Dersom studentene skal kunne bruke PC ved en slik eksamen vil det være vanskelig å begrense tilgang til hjelpemidler. Å hindre tilgang til hjelpemidler forutsetter at innhold på PC-er som skal brukes er slettet og at de er reinstallert med standardisert oppsett. Oppsettet må også ha blokkert muligheter for bruk av alle typer eksterne lagringsmedier, dataimport og kommunikasjon. Det må likevel være mulig å få levert besvarelsen på en eller annen måte. Alt dette kan i praksis ikke gjøres på private PCer, og forutsetter dermed at høgskolen stiller PC-er til disposisjon. For små grupper til et utvalg av eksamener kan dette la seg gjøre, men ikke som en standard løsning for hvilke som helst grupper av hvilken som helst størrelse når som helst og hvor som helst. Ansvaret for tekniske problemer som oppstår må være tydelig avklart, men høgskolens IT-tjeneste kan stille personell i beredskap på dager og steder med eksamen. Det kan utredes hvor billig og enkelt det kan gjøres å ha sett av enkle bærbare PC-er ved studiestedene våre, både for dette formålet og for bruk i undervisning. Slike løsninger er allerede i bruk enkelte steder. 4.2 Begrense kommunikasjon Ved skoleeksamen er det også viktig å begrense studentenes kommunikasjon med medstudenter eller utenforstående. Besvarelsen skal som oftest utformes uten hjelp fra andre, og en skal heller ikke kunne se andres arbeid under eksamen. Å hindre kommunikasjon kan oppnås på et sett av PC-er høgskolen eier og setter opp. I praksis er det ikke mulig å hindre alle kommunikasjonsmuligheter ved bruk av private PC-er. Trådløsnett kan slås av, men dette vil være til ulempe for andre. Bluetooth kan i praksis ikke slås av eller hindres. Mobilnettbasert kommunikasjon på PC kan i praksis heller ikke slås av eller hindres. Det tradisjonelle tiltaket med vakter i eksamenslokalet kan ikke regnes som 16

17 tilfredsstillende for å hindre verken bruk av hjelpemidler eller kommunikasjon. Selv for skolerte personer vil det i praksis være svært vanskelig ved visuell kontroll å ha oversikt over disse forholdene på mange PCer samtidig. I forbindelse med det vi tar opp i dette og forrige punkt skal vi også være oppmerksom på at det er i gang flere utviklingsprosjekter for tekniske løsninger av disse utfordringene. Vi henviser også til praksis fra videregående skole med muligheten for logging og nettbasert skjermovervåking. 4.3 Autentisere kandidat og besvarelse Når en student leverer en eksamensbesvarelse skal høgskolen være sikker på at vedkommende er den han/hun utgir seg for å være, og at det er studenten og ikke andre som har utformet besvarelsen. Høgskolen må også være sikker på at det hele tiden bare finnes én versjon av besvarelsen, og at den forblir uendret gjennom hele prosessen fra den leveres til den sensureres og arkiveres. Autentisering av studenten skjer ved en del eksamener ved legitimering. Ved nettbasert innlevering skjer det ved at innleveringen knyttes til et brukernavn/passord som tidligere er delt ut i tilknytning til legitimering. Autentisering av besvarelsen ved skoleeksamen skjer ved ulike kontrolltiltak, mens det ved hjemmeeksamen og nettbaserte innleveringer skjer ved en egenerklæring der studenten har signert på at reglementet for eksamen er lest og godtatt, og at det er studenten selv som har utformet besvarelsen. 4.4 Plagiatkontroll Med utvidet bruk av PC på eksamen er det lettere å hente innhold fra andre kilder og innlemme dette i en besvarelse uten at dette vises. Gode besvarelser skal som regel ha innhold fra andre kilder, men både gjengivelsen og kildereferansene skal da gjøres i henhold til klare regler. Hvis ikke er dette fusk. Ureglementert bruk av andres innhold i en besvarelse er både enklere å gjøre og oppdage ved bruk av PC og internett. I tillegg til den grunnleggende kontrollen som ligger i sensors gjennomgang av besvarelsen og eventuelle mistanke om plagiat, bruker vi som beskrevet ovenfor IT-systemet Ephorus for å avdekke dette. Plagiat utgjør i dag den store mengden av fusksaker som behandles i høgskolen. Enten fordi det er lett å gjøre eller fordi det er lett å oppdage, eller kanskje helst en kombinasjon. 4.5 Like vilkår for alle Under en eksamen skal det være mest mulig like arbeidsforhold for alle studentene. Ved bruk av PC kan det oppstå nye utfordringer på dette feltet: alle skal ha like godt utstyr og nettilgang. Grunnleggende kompetanse i bruk av PC og nett må en imidlertid forvente at studentene har, eller at de har fått tilbud om opplæring i dette gjennom studiet. 17

18 4.6 Driftssikkerhet Når en gjør en eksamensavvikling mer avhengig av teknologi hos alle involverte, vil faren for driftsforstyrrelser øke. Det kan være risiko for kritiske situasjoner på både skoleeksamen, hjemmeeksamen og ved innlevering. Det kan være problemer med PC og nettverkstilgang som kan gjøre at en ikke får skrevet, lagret, og levert innen riktig tid. 4.7 Sensurering Det blir fremmet som en fordel for sensor at en slipper å lese besvarelser skrevet for hånd, men det kan også følge noen utfordringer med sensureringen av digitale innleveringer. De riktige personene, men bare de, skal få tilgang til besvarelsen. De skal være sikker på at det er en uendret versjon og den skal være anonymisert når det kreves. I tillegg ønsker fortsatt mange sensorer å lese lengre tekster på papir, og ved store mengder besvarelser kan dette være et praktisk problem. Dette forholdet er nok i utvikling, men har fortsatt noen utfordringer. 4.8 Administrasjon og arbeidsflyt Eksamensavvikling er en lang kjede av aktiviteter med flere involverte personer i ulike roller, og denne kjeden må være godt kvalitetssikret. Ved bruk av digitale medier gjennom hele kjeden kan det både være enklere og vanskeligere enn når besvarelsene gis på papir. Det er tatt initiativ nasjonalt for at FS kan brukes som et som sentralt administrativt system for hele eksamensprosessen, også utlevering av oppgave, innlevering av besvarelse og sensur. Tanken er at det kan lages en egen eksamensmodul som fyller disse funksjonene og knytter seg til FS som autorativt system for all studie- og studentadministrasjon. Full nettbasert digitalisering av hele prosessen bør kunne gi grunnlag for bedre oversikt og kvalitetssikring. 4.9 Kontroll, fristelser, tillit og egenerklæringer Drøftingen av problemer som kan oppstå ved bruk av PC på eksamen aktualiserer enkelte klassiske dilemmaer ved eksamen. Ett av dilemmaene vi ser som sentralt er balansen mellom tillit, kontroll og konsekvenser. Det må være en viss balanse mellom hvor stor tillit en gir studentene ved eksamensgjennomføring, hvor strenge kontrolltiltak vi organiserer og hvilke konsekvenser det får om en bryter reglene. Vi kan ikke ha eksamensordninger som gir studentene store muligheter for regelbrudd, hvis det er svake kontrolltiltak og det får små konsekvenser å bryte reglene. Hvis man derimot øker konsekvensene ved regelbrudd, kan kanskje kontrollen være forholdsvis svak selv om mulighetene for fusk er store. Innføring av PC ved skriftlig skoleeksamen vil øke mulighetene for regelbrudd, og hvor langt vi vil gå her henger sammen med de to andre forholdene. Hjemmeeksamen og andre typer innleveringseksamener utgjør en stor del av våre eksamener, og disse bygger på en stor grad av tillit til studentene i forhold til både autentisering og plagiat. Det kan være grunn til å vurdere om det i disse eksamensformene har en god balanse mellom de tre nevnte forholdene. 18

19 5 Høgskolens videre arbeid med digital eksamen På bakgrunn av det vi har utredet i de foregående kapitlene vil vi her til slutt fremme våre forslag til hvordan høgskolen bør arbeide videre med temaet digital eksamen. På noen områder kan vi avvente eller delta i nasjonale tiltak, og på andre områder kan det være aktuelt med egne kortsiktige eller langsiktige tiltak. - Nye muligheter og sammenhenger Det er viktig å holde fast i sammenhengen mellom læringsutbytte arbeidsformer vurderingsformer i lys av mulighetene med digitale medier og kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Forslag: Utdanningsutvalget nedsetter en gruppe som leder et utviklingsarbeid for nye muligheter ved digital eksamen i høgskolen. - Tekniske løsninger for skriftlig skoleeksamen Høgskolen bør ikke starte egne store utviklingsprosjekter, men følge med og påvirke nasjonalt arbeid via IT-tjenesten. Vi bør også følge med på utviklingen i videregående skole. Forslag: Det bør sikres at en person i høgskolen (helst IT-tjenesten) holder kontakt med arbeidsgruppen for studentpc på eksamen i ecampus-programmet. - Sentrale felles nettløsninger for administrasjon og arbeidsflyt Høgskolen bør følge med på og påvirke eventuelt nasjonalt arbeid på dette området. I tillegg kan vi vurdere om vi utnytter de mulighetene som finnes innenfor dagens rammer, eller om vi bør utvikle egne rutiner bedre. - Bruk av Fronter i eksamenssammenheng Det bør utvikles felles rutiner for optimal bruk av Fronter til eksamenssammenheng. Om nødvendig bør det også lages et opplæringsprogram. Grunnlaget for dette hentes i avdelingenes erfaringer og tidligere rutiner. - Eksamensforskriften Ved hver revisjon av eksamensforskriften bør det sikres at perspektiver knyttet til digital eksamen inngår. Løpende teknisk utvikling kan gjøre at enkelte forhold må uttrykkes på nye måter for å være dekkene for alle muligheter. 19

20 6 Referanser ecampus, UNINETT. URL: Helsebiblioteket, URL: Høgskolen i Hedmark. Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark. URL: html&emne=eksamen*%20hedmark*& Høgskolen i Hedmark. Diverse dokumenter om eksamen. URL: Kunnskapsdepartementet. Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. URL: Kunnskapsdepartementet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. URL: Kopinor, Kompendier. URL: Student.no, Norsk Studentorganisasjon. Omtale av kampanjen «PC på eksamen». URL: Universitetet i Agder. Anbefalinger til UIA sitt videre arbeid med digital eksamen. URL: amen.pdf Universitetet i Oslo, Seminar om digital eksamen i universiteter og høgskoler. URL: Utdanningsdirektoratet, Eksamen videregående, bl.a. om PGS Prøvegjennomføringssystem. URL: 20

21