MØTEREFERAT SIDE 1 AV 5

Transkript

1 MØTEREFERAT SIDE 1 AV 5 PROSJEKT /P.NR.: OPPDRAGSGIVER: ITEKTKONTOR AS Regulering Marvika barnehage og Lund Bydelshus Kristiansand Eiendom TYPE MØTE: Førstekontaktmøte DATO: MØTESTED: Kristiansand Eiendom, Kristiansand NESTE MØTE: REFERENT: H. Johansen Firma Fork Navn/saksbehandler innk. tilst. Send e-post Plan og bygningsetaten RH Ragnhild Haslestad X X X Raghild.Haslestad@Kristiansand.Kom mune.no Byantikvaren HS Helge Solli X X helge.solli@kristiansand.kommune.no Kristiansand Eiendom MS Morten Stensrud X X X Morten.stensrud@kristiansand.komm une.no Pir II Arkitektkontor () HS Håvard Skarstein X X X haavard.skarstein@pir2.no Pir II Arkitektkontor () HJ Heidi Johansen X X X heidi.johansen@pir2.no 1.1 Generelt / orientering Introduksjon Pir II Arkitektkontor er engasjert som reguleringsarkitekt for regulering av ny barnehage og Lund bydelshus i Marviksveien. Agenda for førstekontaktmøte var å avklare premisser for reguleringsarbeidet. Det er tidligere avholdt et tilsvarende møte mellom representant for barnehagesektoren og PBE ( ), men det ble nå vurdert som hensiktsmessig å avholde et nytt møte med førstekontakt-status, ettersom at reguleringsarkitekt nå er valgt. 1.2 Overordnet plan Kommunedelplanen for Lund (KDP) I kommunedelplanen for Lund er det aktuelle arealet (PBE s ønsket planavgrensing, se under) regulert til offentlig bebyggelse, senterområde (del av S1) og friområde. Vedtaksdato for kommunedelplanen er S1 (Marviksletta) er ett av to fortettingsområder i bydelen Lund og er markert som fremtidig senterområde i KDP. Det er gjennom bestemmelsene (KDP) stilt krav til at det skal utarbeides en samlet reguleringsplan for S1. Krf 4.1.

2 MØTEREFERAT SIDE 2 AV Planforslaget Områdeavgrensing PBEs forutsetninger. PBE har presentert en ønsket planavgrensing som i tillegg til det naturlige arealet for ny barnehage og bydelshus inkluderer den sørligste delen av område S1 i KDP (vest for barnehagetomt), og eiendommene der musikkens hus (øst for barnehagetomt) ligger. Eiendommene tilhører henholdsvis Studentsamskipnaden i Agder og KNAS. Begrunnelsen for at det stilles krav om en samlet regulering av et større areal enn det som vil behøves til barnehageformål, er ønsket om en overordnet og helhetlig planlegging, med synliggjøring av konsekvenser for de nærmeste områdene. Bl.a. er det en viktig premiss fra PBE at planen fremmer vurderinger på overordnet nivå mht formål, formålsgrenser og trafikale problemstillinger etc, sett i sammenheng med ønsket om offentlig bebyggelse for barnehage og bydelshus. Det er PBEs oppfatning at den sørligste delen av område S1 i KDP, som skilles fra resten av S1 av Marviksveien, byplanmessig er nærmere knyttet til eiendommene sør for Marviksveien enn resten av S1, og at en planmessig helhet best ivaretas ved at dette arealet innlemmes i reguleringsplanen for Roligheden gård Forenklet avgrensing Kristiansand Eiendom ønsker en vurdering av om områdeavgrensingen kan innsnevres noe for å forenkle plansaken med tanke på arbeidsomfang og fremdrift. Det er knyttet en streng fremdriftsplan til etablering av barnehage i området. Ettertekst: PBE har vurdert områdeavgrensingen på nytt etter møtet, og melder tilbake at kravet om opprinnelig områdeavgrensing opprettholdes Varsling av grunneiere innenfor avgrensingen Når endelig avgrensing er definert må de grunneierene som berøres direkte varsles om dette. Det beste for planen er om grunneierene kan gå sammen om utviklingen av planforslaget. Pir II Formål Endelig bestemmelse av formål og formålsgrenselinjer blir et viktig tema i planprosessen. I møtet ble følgende momenter drøftet: Den sentrale delen av planområdet ønskes av Kristiansand Eiendom disponert til offentlig barnehage og bydelshus. Prosjektet skal utvikles med tanke på en samlokalisering med Våningshuset på Roligheden gård, og en nyetablering av låvebygningen. info

3 MØTEREFERAT SIDE 3 AV Eiendommen som i dag disponeres av KNAS, er tidligere vurdert brukt til Steinerskole. Det er PBEs oppfatning at dette ikke lenger er aktuelt, og ønsker en debatt om dette området kan disponeres til offentlig friområde Eiendommen som i dag disponeres av SiA er i kommunedelplanen regulert til del av fremtidig senterområde. Store deler av denne eiendommen er i dag i bruk for studentboliger. Fremtidig formål og føringer for dette arealet må drøftes som del av planarbeidet Marviksveien ønskes medtatt i planområdet. Dette for å vurdere evt. etablering av fortau langs en av sidene av denne. PBE vurderer om det vil være aktuelt å endre veistatus for noe trafikkareal innenfor planområdet, og melder i så fall tilbake om dette Balløkka disponeres av parkvesenet. I Kristiansand er vanligvis alle kvartalslekeplasser regulert til offentlig friområde. Det kan være aktuelt å vurdere en sambruk av dette arealet sammen med barnehageformål. Det informeres om at opparbeiding av balløkka var et rekkefølge krav knyttet til boligutbygging i nord. PBE Innen neste møte Funksjonene barnehage og bydelshus En premiss for prosjektet er at det etableres en bydelssal sammen med barnehagen, som kan brukes i sammenheng med bydelshus-funksjon i våningshuset på Roligheden gård. KEs prosjektleder presiserer at sambruk av bydelssal mellom barnehage og bydelshus er et pilotprosjekt og at det er viktig at planleggingen gir en vellykket løsning Programareal Ny barnehage skal gi 120 barnehageplasser og med ny bydelssal utgjør dette 1247 m2. PBE stiller spørsmål ved om programmet er for stort for tomta og lufter tanken om å ta i bruk frigitt areal når Fylkesmuseet flyttes. Arealet reserveres til offentlig formål og friområde (KDP) Utendørs leke- og oppholdsareal PBE er positive til et sambruk av område vest for Roligheden Gård (inkl balløkka) for å få tilstrekkelig uteareal til barnehagen Parkringsbehov Parkering er en viktig premiss ved arealfordeling. PBE har ikke kjennskap til virksomheter/kommunale enheter som er egnet for sambruk av parkering. PBE anbefaler 0,6 p-plasser per ansatt, men legger vekt på at hente- og bringeparkering er viktigere enn ansatteparkering. Det presiseres at parkering for ny barnehage og parkering for Roligheden Barnehage bør sees i sammenheng. Regulant fremskaffer informasjon om parkeringsforhold for Roligheden Gård og ser videre på muligheten for sambruk i nærområde.

4 MØTEREFERAT SIDE 4 AV Andre myndigheter Byantikvar Bydelen Lund ble etablert rundt 1920 og ble planlagt med et klassisistisk plangrep. Roligheden Gård har vært og er en sentral eiendom i området. Info Byantikvaren informerer om at det etter befaring ble tillatt riving av låven, men legger vekt på at låveformen (proporsjoner/takform) må/bør bevares. Reguleringsarkitektene påpeker at ny barnehage (120 plasser) med bydelssal utgjør et areal som i en nytt låvebygg på to etasjer vil gi en grunnflate som er tilnærmet dobbelt så stor som grunnflate til eksisterende låve. Dette vil være svært negativt for bygningsmiljøet på Roligheden Gård og også by på store utfordringer mht organisering av selve barnehagen, samt arealbehov utendørs. Byantikvaren er åpen for at arealet kan fordeles på to volum, men bemerker at plasseringen bør ligge i tilknytning til våningshuset. Det foreslås at det ene volumet kan gis en friere form. Deler av dagens låve kan med fordel bevares, for eksempel deler av grunnmur, men dette er ikke noe krav. Byantikvaren avslutter med å understreke at han med utgangspunkt i hva som er sagt i møte er åpen for nye løsninger, men at en bedre vurdering av problemstillingen kan gis når det foreligger et konkret forslag. 1.5 Planprosess Kunngjøring Pir II avventer med kunngjøring til planavgrensning er avklart Innspill fra offentlige myndigheter Vanlig saksgang i Kristiansand Kommune er at innspill fra offentlige myndigheter kommer først når komplett planforslag foreligger. Reguleringsarkitekt har positiv erfaring fra Kommune der man avholder samrådsmøte med offentlige myndigheter og andre berørte parter. Et slikt møte avholdes på et stadium i planprosessen der det foreligger tilstrekkelig materiale som grunnlag for å kunne komme med innspill til planen. Fordelen er at det på et tidlig tidspunkt blir avklart spesielle ønsker/krav og/eller uoverensstemmelser og man får muligheten for bearbeiding underveis uten stor påvirkning av fremdrift. PBE stiller seg positive til en slik løsning og innspillet tas med i videre planlegging av fremdrift.

5 MØTEREFERAT SIDE 5 AV Materiale til komplett planforslag Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å si eksakt hva som vil kreves av materiale til et komplett planforslag, da dette avhenger mye av problemstillinger som kommer opp i løpet av prosessen. I denne sammenheng nevnes muligheten for at naboeiendommer til barnehagen reguleres som flateplan, med detaljregulering kun av ny barnehage med bydelssal. Dette kan vurderes av PBE tidlig i prosessen. 1.6 Utredninger og analyser Veg og trafikk Utredning av vei og trafikk skal foreligge ved innsending av komplett planforslag Støy Det stilles krav om støydokumentasjon dersom ÅDT overstiger 1000 på tilgrensende veier Grunnforhold Geoteknisk rapport for hele planområde skal foreligge ved innsending av komplett planforslag. Prosjektleder fremskaffer rapport om forurenset grunn. PL 1.7 Fremdrift PBE oversender forslag til fremdriftsplan. Fremdriftsavtale inngås etter evt innspill ved kunngjøring. Nytt møte med PBE og regulant avholdes etter evt innspill ved kunngjøring. PBE Snarest