HÅNDBOK FOR SKYTE- OG ØVINGSFELT 2016 / 2018

Transkript

1 HÅNDBOK FOR SKYTE- OG ØVINGSFELT 2016 / 2018

2

3 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 3 Forord Forsvarsbygg (FB) er et forvaltningsorgan for Forsvarets eiendom, bygg og anlegg, og Forsvarsbygg har nå hatt forvaltningsansvaret for skyte- og øvingsfelt i ti år. Dette er syvende utgave av håndboken, en håndbok som stadig utvikles og forbedres i takt med utviklingen på området. Håndboken omhandler alle temaer det er nødvendig å forholde seg til som forvalter av skyte- og øvingsfelt, gir en bred oversikt over regelverket knyttet til forvaltningen og skal følges av alle som jobber med skyte- og øvingsfelt (SØF) i Forsvarsbygg. All virksomhet fra FBs side når det gjelder forvaltning av skyte- og øvingsfelt, skal skje ut fra at sikkerheten skal holdes på høyest mulige nivå og i henhold til de bestemmelser som gjelder. Siden en av målsettingene med denne håndboken er en aktivitet som er fri for ulykker for alle som ferdes i og rundt våre skyte- og øvingsfelt, vil dette være et særlig satsingsområde. FB har nå, på oppfordring fra Forsvaret, tatt et ekstra grep rundt sikkerheten i skytefeltene. Dette innebærer at FB ikke bare sikkerhetskontrollerer baner og anlegg, men også foretar kontroller av Forsvarets bruk og aktivitet i skyte- og øvingsfeltene, og det tas grep dersom denne aktiviteten er i strid med de retningslinjer og instrukser som gjelder. FB arbeider med å utvikle og vedlikeholde forvaltningsplaner for alle skyte- og øvingsfelt, og miljø, kulturminner, friluftsliv, skogsdrift og sivile interesser vil være sentrale temaer i disse planene. Forvaltningsplanene, og prosessen med å etablere disse, gir FB et godt verktøy for å ivareta en forsvarlig forvaltning også innenfor disse områdene. Det er et mål at prioriterte skyte- og øvingsfelt skal ha utslippstillatelse (konsesjon) for å få forutsigbare rammer som både Forsvaret og omgivelsene kan forholde seg til. Arbeidet med å etablere utslippstillatelser og rammebetingelser vil fortsatt være en av de viktigste oppgavene fremover. FB har egne miljøretningslinjer for skyte- og øvingsfelt, og sammen med lovverket for utmarksforvaltning og skogsdrift har dette de siste årene gitt FB muligheten til å danne et godt og bærekraftig naturmiljø. Å ivareta kulturminner og etterleve kulturminnelovgivningen, enten det gjelder bygninger eller områder, vil fortsatt være viktig i tiden fremover for å sikre kulturskatter på en forsvarlig måte for ettertiden. Det er utslagsgivende at vi lykkes godt innen alle aspekter av det som man kan kalle forsvarlig forvaltning i våre skyte- og øvingsfelt, slik at FBs totale omdømme i samfunnet skal bli så positivt som mulig. Oslo, 1. november 2016 Thorbjørn Thoresen direktør Forsvarsbygg

4 4 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Bidragsytere til Håndbok for skyte- og øvingsfelt 2016/2018 Grete Rasmussen Senioringeniør og Dr Scient Forsvarsbygg futura Miljø Ove Dullum Sjefsforsker Forsvarets Forskningsinstitutt Sikkerhet og sikkerhetsmaler Vebjørn Hanssen Major Forsvarsbygg utleie Sikkerhet og sikkerhetskontroller Magnus Sparrevik Seniorrådgiver Forsvarsbygg futura Arbeidsmiljø og HMS Helge Harald Indset Senioringeniør Forsvarsbygg utvikling Baner og anlegg Ole Martin Nyberget Senioringeniør og forstkandidat Forsvarsbygg utleie Miljø, skog og utmarksforvaltning Ann Jeanette Kjæstad Rådgiver og forstkandidat Forsvarsbygg utleie Miljø, skog og utmarksforvaltning Thomas Getz Senioringeniør og jordskiftekandidat Forsvarsbygg utleie Eiendomsfag, avtaler, inn- og utleie Siri Jevnaker Overingeniør og jordskiftekandidat Forsvarsbygg utleie Eiendomsfag, avtaler, inn- og utleie Bjørn Bergesen Avdelingsleder Forsvarsbygg eiendom Planfaglige tema Jørn Ove Moen Senioringeniør Forsvarsbygg utleie Redaksjonsansvarlig Harry Hellebust Prosjektleder Forsvarsbygg Skifte eiendom Avhending, sanering og tilbakeføring

5 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 5 Innholdsfortegnelse FORORD INNLEDNING OVERORDNEDE DOKUMENTER ANSVAR OG ORGANISERING OVERORDNET ANSVAR Ansvarsområder Forsvarsbygg Ansvarsområder leietaker/bruker ANSVAR MILJØFORVALTNING HMS-ANSVAR OG ROLLER Markedsområdets eiendomssjef Ansatte i skyte- og øvingsfelt Samordning INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT KOMMUNIKASJONSMÅL TALSPERSONER VARSLINGSRUTINER UØNSKEDE HENDELSER OG ULYKKER PLANPROSESSER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FORSVARET OG FORHOLDET TIL SIVILE PLANER KOMMUNEPLANENS AREALDEL REGULERINGSPLAN RETNINGSLINJER FOR STØY I AREALPLANLEGGING PLANPROGRAM KONSEKVENSUTREDNING MILJØHENSYN I PLANPROSESSEN UTSLIPPSTILLATELSE (TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN) ØVINGSOMRÅDER TIL SJØS FLERBRUKSPLAN FORVALTNINGSPLAN SIKKERHET OG SIKKERHETSKONTROLLER SIKKERHET OG RISIKO Individuell risiko Kollektiv risiko Reduksjon av sikkerhetssone beregning av risiko Sikkerhet på standplass Miljømessige betingelser Flysikkerhet SIKKERHETSKONTROLLER årskontroll årskontroll årskontroll Daglige inspeksjon/sikkerhetskontroll Ekstraordinære sikkerhets- og miljøkontroller kontroll i bruken av SØF Sertifisering SIKKERHETSMALER DEFINISJON AV SENTRALE BEGREPER KNYTTET TIL SIKKERHETSMALER KONSTRUKSJON OG BRUK AV SIKKERHETSMALER... 34

6 6 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Sikkerhetsmaler Datagrunnlag Gyldighet for maler Beskrivelse av terrengforhold Prosedyre for valg og konstruksjon av sikkerhetsmal KOMPONENTER I SIKKERHETSMALEN Feilbudsjettet Nedslagsområdet Splintfareområdet Overskytningsområdet Rikosjettområdet Spesielle forhold for feltartilleri Flylevert ammunisjon Luftvern Skipsbaserte våpen Andre våpen Skuddsektor Skyting mot bevegelige mål Skyting fra bevegelig plattform Responsive mål Sikkerhetsmaler under feltmessige skyteøvelser Sikkerhetsmaler som overskrider skytefeltets grenser Skyting med utenlandske eller ukvalifiserte våpen/ammunisjon INNVIRKNING AV TOPOGRAFIEN ELEKTROMAGNETISK OG RADIOAKTIV STRÅLING ARBEIDSMILJØ (HMS) ARBEIDSMILJØ (HMS) Hensikt og omfang KARTLEGGING OG RISIKOVURDERINGER Generelt om risikoforhold i skyte- og øvingsfelt Risiko- og sårbarhetsanalyser HMS- og vernerunde Sikker jobb-analyse HELSEFARLIGE STOFFER YTRE PÅVIRKNINGER Trykkvirkninger Støy FOREBYGGENDE OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Kurs og opplæring eget personell Stoffkartotek Registrering av arbeidstakere Risikovurdering og helseundersøkelser av arbeidstakere Periodiske målinger av metaller og andre kjemikalier i luft RENHOLD OG HYGIENE PÅ SKYTEBANER Renhold og hygiene Spising, drikking og røyking Arbeidsklær PERSONLIG SIKKERHET OG VERNEUTSTYR Generelt Førstehjelp Aktiviteter og påkrevd verneutstyr Inn- og utpassering i SØF MILJØ GENERELT RETNINGSLINJER FOR MILJØ I SØF UTSLIPPSTILLATELSE (TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN) MILJØSTYRING I SKYTE- OG ØVINGSFELT Forvaltningsplaner for SØF... 68

7 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Naturforvaltning Kulturminner Forurensning til vann og grunn Avfallshåndtering Støyforurensning MILJØRAPPORTERING Markedsområdenes krav til rapportering Rapportering til Forsvarsdepartementet og Forsvarsbyggs ledelse Forsvarsbyggs årsrapport STYRENDE LOVER OG DOKUMENTER SKOG OG UTMARKSFORVALTNING AREALENE OG NØKKELTALL FORVALTNINGSMODELL SKOGSDRIFT Overordnet krav til skogsdriften Et omløp i skogen Miljøkrav til skogsdriften Ved og vedteiger VILT OG FISKE Overordnet krav til vilt og fiskeforvaltningen Hvem kan jakte og fiske på Forsvarets arealer? Priser for jakt og fiske FRILUFTSLIV Bakgrunn Miljøretningslinje for friluftsliv Tiltak/aktiviteter som gjennomføres for å nå målsettingene SENTRALE LOVER / STANDARDER BANER OG ANLEGG BASISSKYTEBANER Sikkerhet / fysisk utforming Alternative kulefang Støyproblematikk Miljø basisskytebaner Tekniske løsninger basisskytebaner Livsløpsvurderinger INNENDØRS SKYTEBANER OG SKYTEHUS Sikkerhet / fysisk utforming Kulefang Fjerning av kruttrester, metallstøv og løsfibre Ventilasjon Temperatur Støy Belysning FILMSKYTEBANER FELTBANER Sikkerhet feltbaner Støy feltbaner Miljø feltbaner Tekniske løsninger feltbaner Livsløpsvurderinger feltbaner SIBO-/OIBO-ANLEGG Sikkerhet SIBO Støy SIBO Miljø SIBO Tekniske løsninger SIBO Livsløpsvurderinger SIBO SPESIALANLEGG Sikkerhet spesialanlegg

8 8 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Støy spesialanlegg Miljø spesialanlegg Tekniske løsninger spesialanlegg Livsløpsvurderinger spesialanlegg ANLEGG/KJØRELØYPER Slitasje på terreng og vegetasjon i forbindelse med kjøring Kjøring fritt i terreng Kjøring på faste kjøretraseer Forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader Revegetering Erfaringer revegetering BRANNVERN HENSIKT OG OMFANG RELEVANT REGELVERK Offentlig regelverk Interne bestemmelser ORGANISERING OG ANSVAR Generelt Organisering Ansvar BRANNFOREBYGGENDE TILTAK Generelt Restriksjoner ammunisjon Tiltak for å hindre spredning av skogbrann BEREDSKAP OG BRANNSLOKKING Generelt Beredskap leietaker/bruker Kommunalt brannvesen Tiltak ved brann Krisehåndteringsplan Skytefeltinstruks MILJØPÅVIRKNINGER SPESIELLE FORHOLD Blindgjengerfelt Bråtebrenning Brannfarlige varer Eksplosjonsfarlige stoffer Transport av farlig gods ADR/RID MERKING OG SKILTING GENERELT MERKER OG SKILTTYPER Merking av yttergrenser, veier, bommer etc Merking av baner og anlegg GRENSESKILT OG GRENSEGATER INFORMASJONSTAVLER/-SKJERMER OG INNHOLD Skal være på tavler/skjermer Andre mulige opplysninger på tavler/skjermer INNLEIE AV SIVILE KAPASITETER OG UTLEIE TIL ANDRE ENN FORSVARET BAKGRUNN ANSVAR FOR INNLEIE AV GRUNNEIENDOM OG RETTIGHETER GENERELT OM LEIEAVTALER PROSESS ETABLERING OG REGISTERING AV LEIEAVTALER KONTRAKTSBESTEMMELSER Forholdet til tidligere avtaler Rettigheter og plikter Avtalens varighet Utbetaling av leie

9 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Vederlag/leiesum Engangserstatning for varige inngrep Oppsigelsesklausul Bestemmelser om opphør Ulemper og skader Tvistebestemmelser PROSESS VED ETABLERING AV NYE AVTALER Grunnlag Prosess Omkostninger til juridisk og sakkyndig bistand EIENDOMSREGISTRERING I HER OG GRUNNBOK HER Tinglysing Sletting av heftelser Matrikulering Oppmåling Forvaltning av leieavtaler Avslutning av leieavtaler INNLEIDE SIVILE SKYTEBANER OG SKYTTERHUS MIDLERTIDIGE FELTBANER OG ØVINGSAREAL UTLEIE AV BANER OG ANLEGG Utleie til sivile lag og foreninger Korttidsutleie industri, politi o.l Utleie baner og anlegg til militære formål (Internasjonale/allierte styrker) UTVIKLING OG ENDRING AV EKSISTERENDE ANLEGG AVHENDING OG TILBAKEFØRING NÅR OVERFØRES ET SKYTE-/ØVINGSFELT FRA LINJEN TIL SKIFTE EIENDOM? PROSJEKTGJENNOMFØRING HVA SKAL VÆRE AVKLART FØR SKIFTE EIENDOM OVERTAR ANSVARET? TIL HVILKET NIVÅ SKAL DET MILJØSANERES? EIENDOMSMESSIGE FORHOLD ERSTATNINGER BLINDGJENGERE/RYDDESTATUS KONSESJON/UTSLIPPSTILLATELSE PLANSTATUS OMKRINGLIGGENDE AREALER ØKONOMI TILBAKEFØRING TIL GRUNNEIER UTLEIE VIRKSOMHETSSTYRING GENERELT SMART REFERANSER/HENVISNINGER STIKKORDLISTE VEDLEGG: MALER FOR MERKING

10 10 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 1 Innledning Forsvarsbygg (FB) har fullt forvaltningsansvar for alle Forsvarets skyte- og øvingsfelt på land og begrenset forvaltningsansvar for skytefelt til sjøs. All virksomhet i sammenheng med bruken av de ulike skyte- og øvingsfelt skal skje med utgangspunkt i den høyeste grad av sikkerhet og forsvarlig utøvelse av aktivitet, og ut fra en mest mulig enhetlig og lik driftsmåte. På bakgrunn av dette er det nødvendig med et felles oppslagsverk, med bestemmelser og instruksjoner som gjør at forvaltningen av skyte- og øvingsfeltene skjer på en forsvarlig og god måte. Håndbok for skyte- og øvingsfelt ivaretar denne funksjonen, og det er av avgjørende betydning at den enkelte innen FB som involveres i aktiviteten, og de brukende avdelinger, nøye setter seg inn i håndbokens innhold og det øvrige regelverk. I forvaltningen av skyte- og øvingsfeltene er den miljømessige siden en av de mest viktige, og dette er nærmere beskrevet i FBs Retningslinjer for miljø i SØF. Kapitler som omhandler miljø spesifikt i skyte- og øvingsfeltene, har også derfor fått stor plass i denne håndboken. Dette er også viktig, fordi det utenfor Forsvaret alltid vil være det miljømessige som vil bli lagt merke til, det være seg for eksempel personsikkerhet eller hensynet til kulturminner og forurensningsproblematikk. Det har i de siste årene blitt etablert forvaltningsplaner for flere skyte- og øvingsfelt. I disse planene har miljø, kulturminner, friluftsliv og flere tilstøtende temaer blitt kartlagt for å etablere et verktøy for å utøve en forsvarlig forvaltning. I tillegg til at de resterende skyte- og øvingsfeltene vil få forvaltningsplaner, vil forvaltningsplanene bli utvidet til også å omfatte ytterligere temaer så som sivile rettigheter, skogbruksforhold m.m. I FBs kartinnsynsløsning, som inneholder de fleste opplysninger i og rundt skyte- og øvingsfeltene, vil alle opplysninger om natur, miljø- og kulturminner og andre temaer fra forvaltningsplanene legges løpende for å lette arbeidet med forvaltningen. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) for den enkelte person i skyte- og øvingsfeltene har hatt høy prioritet, og vil få en stadig økende prioritering fremover. Blant annet har tidligere dokumenterte problemer med inneklima på skytebaner vist at dette er et høyaktuelt tema. Dette er nå i ferd med å bli løst gjennom ettermontering av ventilasjon og overvåkning av CO-nivå. Skytefelthåndboken er ikke til erstatning for de eksisterende sikkerhetsreglementene for eksempel UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsreglement for landmilitær virksomhet, som er det overordnede dokumentet for all sikkerhetsutøvelse i regi av Forsvaret på land. Skytefelthåndboken er et supplement og utfyllende dokument for FB. Ved igangsetting og gjennomføring av tiltak vil det i tillegg være nødvendig å søke nærmere ekspertise. Skulle brukere av håndboken ha innspill til innholdet, eventuelt avdekke åpenbare feil i innholdet, bes det om at disse rettes til Forsvarsbygg utleie, avtale og eiendomsstyring, fag og prosjekt, SØF og miljø (FB SØF og miljø). Håndboken revideres samtidig med revisjon av UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsreglement for landmilitær virksomhet, såfremt dette anses nødvendig. Det gjøres oppmerksom på at det er den tilgjengelige versjonen av håndboken på FBs intranett som til enhver tid er den gyldige.

11 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 11 2 Overordnede dokumenter Rammeavtale FSJ/DFB Ansvarsmatrise for skyte- og øvingsfelt Iverksettingsbrev fra Forsvarsdepartementet for virksomhetsområdet Forsvarsdepartementets retningslinjer for tjenestefeltet eiendommer, bygninger og anlegg STANAG 2401 ARSP-1 Vol I STANAG 2240 ARSP-1 Vol II STANAG 2921 Samtlige dokumenter er tilgjengelige på Forsvarsbyggs intranett, og om man ikke har tilgang til dette, kan dokumentene bestilles hos Forsvarsbygg utleie, avtale og eiendomsstyring, fag og prosjekt, SØF og miljø (FB SØF og miljø).

12 12 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 3 Ansvar og organisering 3.1 Overordnet ansvar Ansvarsområder Forsvarsbygg Forsvarsbygg (FB) har ansvaret for at virksomheten skjer innenfor rammer og vilkår som er gitt for drift av anleggene. Dette omfatter kontakt med det sivile samfunn, overvåkning og kontroll, osv. FB skal sørge for at skyte- og øvingsfeltene er tilrettelagt slik at brukerne gis de rette forutsetninger for å nå de utdanningsmessige målene stå for utvikling og utbygging av skyte- og øvingsfeltene stå for avhending, sanering og tilbakeføring av utrangerte skyte- og øvingsfelt sørge for at anleggene er utformet i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser og forskrifter basert på innspill fra brukende avdelinger utarbeide og revidere nødvendige instrukser for bruk av anleggene, forestå nødvendige revisjoner av disse og sørge for godkjenning av disse hos rette myndighet/ansvarlig forestå vedlikehold og utbedringer av anleggene sammen med sjef for driftsenhet (DIF) godkjenne overordnet instruksverk ved det enkelte SØF ved sentralt forvaltningsledd godkjenne de enkelte baneinstrukser i de enkelte SØF Ansvarsområder leietaker/bruker Leietaker får tilgang til de enkelte skyte- og øvingsfelt gjennom leieavtale med FB og skal bruke anleggene i samsvar med instrukser som mottas fra FB. Leietaker skal sørge for en skytebaneforvaltning bestående av kompetent personell som kan bistå brukere ved behov. FB kan gjennom avtale med leietaker stå for skytefeltadministrasjon der dette er ønskelig. Skytebaneforvaltningen skal: utføre driftskontroll registrere bruk veilede brukere av anleggene motta og behandle avviksmeldinger ivareta brannvern, som nærmere beskrevet i kapittel 12 I dette inngår blant annet: Iverksette leting etter og uskadeliggjøre blindgjengere én gang pr. år (UD 2-1). Registrere blindgjengere og iverksette eksplosivrydding etter behov (UD 2-1). Koordinere bruk når flere avdelinger bruker anleggene samtidig. Varsle sivilt og militært personell om når og hvor skyting finner sted. Brukere av anleggene skal, dersom de følger instruksene for anlegget, kunne føle seg trygge på at øvelsene gjennomføres i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser og forskrifter. Brukere skal ved bestilling gi informasjon om hva slags øvelser, våpentyper og ammunisjon (type og antall) de har planlagt å bruke, og om dette medfører støyende virksomhet som krever varsling i forkant til det sivile samfunn. Øvingsleder er ansvarlig for at ammunisjon som brukes, er av riktig type, jf. UD 2-1.

13 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 13 Øvingsleder skal før øvingsstart gjøre seg kjent med relevante deler av UD 2-1 og FBs Håndbok for skyte- og øvingsfelt samt instruks for det aktuelle skyte- eller øvingsfeltet. Dersom bruker forårsaker eller avdekker feil/mangler i instruksverk eller i utforming av anlegget, skal dette umiddelbart tas opp med FB i form av en avviksrapport. Slik avviksrapportering skal sikre tilbakemelding på det produktet som eier stiller til disposisjon, og sikre at korrigerende tiltak iverksettes så raskt som mulig og før avvik fører til uhell eller ulykker. Bruker har ansvar for å overholde fastsatte rammer, dvs. skytemengder, skytetider, kjøring, opprydding, osv. Bruker skal etter avsluttet øvelse rapportere, gjennom blankett 750, eller gjennom virksomhetsstyringsverktøyet SMART, til skytefeltadministrasjonen om type øvelse som er gjennomført hvor øvelsen er gjennomført våpentyper som er benyttet ammunisjon som er brukt, dvs. type og antall Skytefeltadministrasjonen har ansvar for å innhente blankett 750, eller tilsvarende informasjon, fra bruker. Med bruker menes her alle som benytter feltet, militære som sivile. 3.2 Ansvar miljøforvaltning Miljøforvaltningen i Forsvarets skyte- og øvingsfelt tilligger FB. Styrende dokumenter og viktig lovverk for miljøforvaltningen er beskrevet i kapittel 9.6. I kapittel 9 omtales også miljøretningslinjer for SØF, som er utarbeidet av Forsvarsbygg utleie, avtale og eiendomsstyring, fag og prosjekt, SØF og miljø (FB SØF og miljø). FBs hovedansvar for miljøforvaltningen av hvert enkelt skyte- og øvingsfelt tilligger eiendomssjefen for det respektive markedsområde (MO), med miljøfaglig støtte fra øvrige deler av organisasjonen. En oversikt over ansvarsfordeling er gjengitt nedenfor. FB SØF og miljø (Sentral enhet): Setter rammer for forvaltningen av SØF, for å etterleve nasjonale og egne miljøkrav. Koordinerer oppfølging av miljøkrav i SØF, inkludert å forebygge forurensning og naturskader og å iverksette avbøtende/rehabiliterende tiltak etter at forurensning/skade er oppstått. Tar høyde for kulturminner i SØF og legger til rette for kartlegging av kulturminner ved videreutvikling av SØF og ved øvingsendringer i SØF. Utarbeider mal for instruks og forvaltningsplan, og godkjenner sammen med DIF-sjef den overordnede instruks for hvert enkelt SØF. Sertifiserer baner og anlegg. Vurderer behov for utslippstillatelse og sørger for gjennomføring av søknad. FB MO (Regional enhet): Har ansvar for at forvaltningen av skyte- og øvingsfeltet utføres innenfor de rammer som er satt, og at miljøkrav blir etterlevd. Dette inkluderer blant annet å forebygge forurensning og naturskader samt å iverksette avbøtende/rehabiliterende tiltak etter at forurensning/skade er oppstått. Har ansvar for at det tas hensyn til kulturminner ved forvaltningen av skyte- og øvingsfeltet.

14 14 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Skal sikre at igangsetting av miljøtiltak er koordinert med FB SØF og miljø, og søke myndighetene om tillatelse til gjennomføring av tiltaket der dette er påkrevd. Skal innarbeide miljøhensyn for bruker/leietaker i skytefeltinstruks for det enkelte felt. Har forvaltningsansvar av utslippstillatelse. Skal forholde seg til offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner og lokalsamfunn vedrørende lokale miljøsaker. Har ansvar for oppfølging av HMS- og miljøledelsessystemet. Skal rapportere på miljøoppnåelsen for skyte- og øvingsfeltet iht. kapittel 9.5. For skytefelt som krever utslippstillatelse etter 11 i forurensningsloven, har FB ansvar for å søke slik tillatelse for skytefeltet. Tillatelser for det enkelte skytefelt utstedes på det respektive MO, som vil ha et overordnet ansvar for at bruken av feltet skjer i henhold til gjeldende utslippstillatelse (konsesjon), uansett hvem som benytter feltet. MO utarbeider avtale med bruker for å avklare ulike ansvarsforhold forbundet med bruk og rapportering. MO skal innhente nødvendig informasjon fra bruker og sørge for årlig rapportering til forurensningsmyndighet via Altinn. MO er ansvarlig for at skytefeltinstruksen ivaretar kravene til utslippstillatelsen. For mer informasjon om utslippstillatelse, se kapittel 9.5. Skal rapportere uønskede hendelser gjennom FBs avvikssystem. Bruker/leietaker: Skal overholde miljøkrav satt i skytefeltinstruksen, inkludert krav satt i eventuell utslippstillatelse. For skytefelt med utslippstillatelse skal bruker levere nødvendig data til MO i forbindelse med årlig rapportering til forurensningsmyndighet. Skal rapportere alle uønskede hendelser iht. inngått samordningsavtale med MO. 3.3 HMS-ansvar og roller Markedsområdets eiendomssjef Markedsområdets eiendomssjef har det operasjonelle ansvaret for HMS i sitt markedsområde. Det betyr at helsemessig risiko identifiseres og følges opp med tiltak. Videre betyr det at rutiner og instrukser i HMS- og miljøledelsessystemet utarbeides, implementeres og følges opp innenfor eget ansvarsområde. Arbeidet skal utføres i samarbeid med egne ansatte, vernetjenesten og de tillitsvalgte. Eiendomssjefen skal sørge for at: HMS for ansvarsområdet blir ivaretatt. tiltak og forbedringer for eget ansvarsområde gjennomføres. det drives et planmessig vernearbeid. arbeidet organiseres og tilrettelegges med hensyn til den enkelte arbeidstakers alder, kyndighet, arbeidsevne og øvrige forutsetninger. arbeidstakerne gjøres kjent med ulykkes-, helse- og miljøfarer som kan være forbundet med arbeidet. de ansatte får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig. de ansatte gis kurs i førstehjelp. de ansatte har nødvendig verneutstyr og bekledning. årlig lovpålagt helseundersøkelse blir gjennomført for alle ansatte i skyte- og øvingsfelt.

15 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 15 det under planlegging av nye eller endrede arbeidsplasser, anskaffelse av tekniske innretninger og utstyr osv. blir undersøkt og vurdert om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med lovens krav, og iverksette de nødvendige tiltak. nødvendig dokumentasjon blir utarbeidet for dette området (utfylte sjekklister, vernerunder, risiko- og sårbarhetsanalyser for hvert enkelt SØF, gjennomført opplæring, osv.). Dokumentasjonen skal være en del av det lokale HMS- og miljøledelsessystemet i hvert enkelte MO Ansatte i skyte- og øvingsfelt De ansatte skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av det systematiske helse, miljø og sikkerhetsarbeidet. Delta aktivt i HMS-arbeidet gjennom å utføre arbeidet i henhold til de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Benytte påbudt verneutstyr. Vise aktsomhet og medvirke til at ulykker ikke inntreffer, og at helseskader som følge av arbeidssituasjonen ikke utvikles. Gjøre seg kjent med risikoforhold ved arbeid på de enkelte skyte- og øvingsfelt. Selv rette feil og mangler som kan medføre skade på liv og helse når man blir oppmerksom på forholdet, og straks underrette nærmeste leder, verneombud og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere dersom en selv ikke kan rette feilen. Avbryte arbeidet dersom det anses at fortsatt arbeid kan medføre fare for liv og helse. For nærmere opplysninger om ansvarsforholdet innen HMS, se lokalt HMS- og miljøledelsessystem for det enkelte MO Samordning Hensikten med samordning er å klargjøre ansvaret for HMS-/miljøledelse slik at det kan skapes trygge arbeidsforhold, sikre det ytre miljøet og forebygge brann og andre skader. Når flere arbeidsgivere slik som FB og Forsvaret og eventuelt andre utfører arbeid/aktivitet på samme arbeidsplass eller for hverandre, skal det avtales skriftlig hvem som skal ha ansvaret for å samordne HMS-/miljøledelsesarbeidet for deres felles aktiviteter eller område. Når det gjøres bruk av innleid personell som skal arbeide på skyte- og øvingsfeltet, har den som kjøper inn tjenesten, ansvar for å påse at det innleide firmaet kan dokumentere at det har et HMS- og miljøledelsessystem som tilfredsstiller de verne- og sikkerhetskrav som gjelder. Er det flere arbeidsgivere på samme arbeidsplass, må det inngås en avtale om hvem som har ansvar for å koordinere HMS-arbeidet. Se rutiner, brukerveiledning og maler for samordning i HMS- og miljøledelsessystemet i FB. Eksempelvis er det leietaker som skal ivareta den organisatoriske delen av brannsikkerheten i de bygg de leier av FB. FB skal sørge for å bygge, utstyre og vedlikeholde byggene slik at de til enhver tid tilfredsstiller brannlovgivningen. Som ledd i ansvaret om samordning gjennomfører/koordinerer FB befaringer sammen med samarbeidspartnere/kontraktører, jf. rammeavtalen. De respektive selskapers hovedverneombud inviteres til å delta.

16 16 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 4 Informasjon og samfunnskontakt 4.1 Kommunikasjonsmål Forsvarsbygg (FB) skal fremstå som en kompetent forvalter som tar sikkerhet og miljø på alvor. FB skal gjennom god dialog med berørte parter sikre forutsigbarhet og trygghet. FBs ansvar og rolle knyttet til skyte- og øvingsfeltene skal komme klart frem. FB skal ikke opptre på vegne av Forsvaret. I samarbeid med Forsvaret og Forsvarsdepartementet skal FB håndtere mediene på en profesjonell måte. 4.2 Talspersoner FB utleie: o om miljø og sikkerhet: leder SØF og Miljø o om lokale forhold: eiendomssjef FB utvikling: o regionsjef Skifte Eiendom: o seksjonssjef miljø Pressevakten i Forsvarsbygg skal kontaktes før talspersoner uttaler seg til media. Pressevakten kontaktes på telefon og er bemannet mellom kl og alle dager hele året. Ved nasjonal oppmerksomhet skal kommunikasjonsdirektør i FB informeres. 4.3 Varslingsrutiner Det skal være gode og forutsigbare varslingsrutiner for aktiviteter som direkte eller indirekte påvirker omgivelsene. Dette gjelder både støyende anleggsaktiviteter og konkrete militære aktiviteter i feltene, som for eksempel fly/jagerfly, sprengninger, store øvelser, skyting med tunge våpen, osv. Nyttige verktøy i dette arbeidet er eksempelvis annonsering i dagspresse/radio, informasjonstavler og ev. varslingsbrev/nyhetsbrev. Pålagt varsling skal gjennomføres som et minimum. 4.4 Uønskede hendelser og ulykker Hvis uønskede hendelser eller ulykker skulle inntreffe i forbindelse med bruk av skyte- og øvingsfeltene, er det Forsvaret som skal håndtere dette. FB skal imidlertid alltid informeres og aktivt søke å hjelpe Forsvaret i håndteringen, spesielt i saker som handler om ivaretakelse av miljø og sikkerhet. Hvis det oppstår uønskede hendelser eller ulykker når skyte- og øvingsfeltene ikke er i bruk, er det FBs ulike virksomhetsområders krise- og beredskapsrutiner som gjelder.

17 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 17 5 Planprosesser 5.1 Plan- og bygningsloven Byggetiltak og arealbruk styres gjennom plan- og bygningsloven (PBL). Kommunen er på vegne av samfunnet gitt plan- og bygningsmyndighet innenfor sine grenser og gir tillatelse til igangsetting av byggetiltak i medhold av loven. Gjeldende lov trådte i kraft henholdsvis i 2009 (plandel) og 2010 (bygningsdel). Hensikten med PBL er å styre arealbruken slik at arealbrukskonflikter unngås i størst mulig grad, samt å få til en mest mulig hensiktsmessig avveining mellom områder til vern, områder for byggetiltak, områder for private og områder for det offentlige. 5.2 Forsvaret og forholdet til sivile planer Forsvaret er som alle andre samfunnsaktører underlagt bestemmelsene i PBL. Det er dermed også kommunen som godkjenner Forsvarets arealbruk, og som gir tillatelse til bygging. Forsvarsdepartementet har i sine retningslinjer for eiendom, bygg og anlegg (EBA) gitt Forsvarsbygg (FB) ansvaret for å ivareta Forsvarets plikter og interesser når det gjelder eiendom, bygg og anlegg. For å få tillatelse til å bygge, og for å sikre etablert arealbruk, må FB gjennom kommunale myndigheter regulere Forsvarets arealer inn i det kommunale planverk. FB må også være kommunens høringspart og gi innspill til kommunen når andre arealbruksinteresser skal prøves i eller i tilknytning til Forsvarets arealer. 5.3 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel er en oversiktsplan for kommunen, som viser forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Forsvaret er etter 2009 eget hovedformål, og formålet kan benyttes der Forsvaret er hovedaktivitet. Områder som av og til benyttes av Forsvaret, kan angis som en hensynssone, hvor det legges føringer og begrensninger på underliggende formål som angir virkninger av Forsvarets virksomhet (eksempelvis faresoner, miljøulemper og lignende). I enkelte eldre planer er Forsvarets areal markert som båndlagt for Forsvaret. Slike båndlegginger kan være tidsbegrenset og må følges opp enten gjennom endring av formål i kommuneplanen eller detaljregulering. 5.4 Reguleringsplan Hensikten med reguleringsplan er å fastsette hvordan grunnen innenfor planens begrensningslinje skal nyttes eller vernes. Planen er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, herunder ved eventuell ekspropriasjon. En detaljplan er detaljert med byggegrenser, utnyttelse, plassering og høyder, mens en områdeplan i større grad kan være en flateregulering, da ofte med krav om senere detaljering. Reguleringsplanen består av plankart med tilhørende reguleringsbestemmelser. Som ved kommuneplanens arealdel kan Forsvaret være eget formål dersom kriterier som tidligere beskrevet er oppfylt. I reguleringsplan kan det også angis ulike typer underformål:

18 18 Håndbok for skyte- og øvingsfelt byggeområder for ulike formål (herunder forlegning, undervisning, forpleining, administrasjon, idrett, lager, verksted og garasjer) trafikkområder (herunder vei, rullebane, landingsplass, parkering, kaianlegg) øvingsområde (herunder skytebaneanlegg, nærøvingsområde med enkeltmannsøvelser og bivuakk) skytefelt og øvingsfelt (med standplasser, skytebaner, kjøreløyper og traseer mv.) Fareområder og bevarings- eller verneområder skal alltid vises med hensynssone i reguleringsplan. Det kan angis hensynssoner i reguleringsplan selv om det ikke er vist slike i kommuneplanens arealdel. Kun et fåtall av Forsvarets skyte- og øvingsanlegg er pr. i dag regulert gjennom reguleringsplaner ettersom anleggene i stor grad er etablert før plan- og bygningsloven trådte i kraft. Manglende regulering gjør ikke den etablerte virksomheten ulovlig, men risikoen for at annen arealbruk forringer Forsvarets bruksmuligheter, er større når den militære virksomheten ikke er formalisert gjennom reguleringsplan. Ved etablering av nye anlegg vil utarbeidelse og godkjennelse av reguleringsplan kunne være nødvendig. Tidsforbruk for planprosessen vil variere avhengig av størrelse og kompleksitet. Erfaringer fra gjennomførte reguleringsplanprosesser i Åmot og Bardu kommuner tilsier tidsforbruk på ett fem år. 5.5 Retningslinjer for støy i arealplanlegging Miljøverndepartementet har utgitt en egen retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder en rød og en gul sone. I den røde er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Formålet med retningslinjen er å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder. Det er Forsvarsbygg som anleggseier som har ansvar for utarbeidelse av støyrapporter og støykart, og kommunisering av disse til kommunene. Det vises for øvrig til kapittel Planprogram For tiltak eller planer som kan ha vesentlig innvirkning på miljø, naturressurser eller samfunn, skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Programmet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger. Hensikten med planprogrammet er å oppnå en forutsigbar og oversiktlig planprosess for alle berørte. En godt planlagt planprosess vil kunne gi raskere saksbehandling og dermed også spart tid for etablering av tiltaket. Planprogrammet sendes på høring, tilsvarende høring av planforslag.

19 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Konsekvensutredning Tiltak eller planer som kan ha vesentlige virkninger på naturressurser, miljø eller samfunn, skal konsekvensutredes før vedtak om etablering eller plan fattes. Utredningen skal skje integrert i planprosessen, og utredningstema og omfang skal beskrives i planprogrammet forut for planprosessen. I forskriftene til PBL er det angitt terskelverdier og bestemmelser for når et tiltak skal konsekvensutredes. Når det gjelder skyte- og øvingsfelt, anses følgende som utredningspliktig: etablering av større skyte- og øvingsfelt vesentlige utvidelser og endring av eksisterende skyte- og øvingsfelt (endring i bruk av våpentyper) Tidsforbruket ved gjennomføring av en konsekvensutredning (KU) vil avhenge av kompleksitet og størrelse. Utredningsprosesser som er gjennomført bl.a. for Regionfelt Østlandet og nærøvingsområder og skytebaner for Hæren på Romerike, har tatt fem åtte år. Forskriftene for KU, som ble oppdatert 1. april 2005, åpner for sterkere målretting av utredningstemaene og krever samkjøring av plan- og utredningsprosessen. Denne endringen i forskriftene vil kunne bety bedre og mer effektive prosesser for etablering av utredningspliktige tiltak. 5.8 Miljøhensyn i planprosessen Planprosessen skal med utgangspunkt i prosedyrereglene i plan- og bygningsloven være innrettet slik at alle vesentlige bruks- og miljøinteresser blir ivaretatt. Planprosessen skal være en arena for klarlegging av arealbruksinteressene. Når vedtaket fattes hos planmyndigheten etter gjennomført planprosess, skal saken være tilstrekkelig opplyst. FB har som en stor arealforvalter opparbeidet god kunnskap om hvordan miljø kan ivaretas i Forsvarets anlegg. For øvingsanleggene er det bl.a. gjort egne kartlegginger av biologisk mangfold (se kapittel 9.4.3). I planer etter plan- og bygningsloven vil arealene i hovedsak bli regulert etter hva som er hovedformålet i arealbruken. I et skyte- og øvingsfelt vil eksempelvis hovedformålet være Forsvarets virksomhet og/eller hensynssone med henblikk på sikring mot fare. Dersom områder innen skytefeltet eller øvingsanlegget må skjermes av miljømessige grunner, kan disse områdene reguleres som spesialområder og med utfyllende bestemmelser som ivaretar de særskilte forholdene. Alternativt kan de særskilte områdene inngå under hovedformålet Forsvarets virksomhet, men at det uavhengig av plan- og bygningsloven utarbeides driftsmessige retningslinjer som ivaretar vernet av områdene, som f.eks. egen forvaltningsplan for biologisk mangfold (se kapittel 5.12). 5.9 Utslippstillatelse (tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven) Forurensningsloven setter et generelt forbud mot forurensende utslipp, men åpner samtidig for at virksomheter kan søke miljøvernmyndighetene om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven (populært kalt utslippstillatelse). Utslippstillatelse etter forurensningsloven fastsetter rammene for hvor mye omgivelsene skal tåle av støy-, luft- og grunnforurensning. I regelen må det for all ny virksomhet som medfører forurensning, innhentes utslippstillatelse fra miljøvernmyndighetene. Vesentlige endringer i forurensende virksomhet er også underlagt kravet om utslippstillatelse.

20 20 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Mal for søknad, tillatelse og rapportering er under arbeid og forventes å ferdigstilles i løpet av Utslippstillatelsen kan inneholde bestemmelser om restriksjoner mht. skytetider, maksimale skuddmengder, tillatte maksimalgrenser for støy på natt og maksimalnivåer for tillatte metallkonsentrasjoner i bekker og elver. FB har som eiendomsforvalter ansvar for innhenting og oppfølging av utslippstillatelsen. Oppfølgingen krever etablering av måle-, kontroll- og rapporteringsrutiner både overfor de militære brukerne og til miljøvernmyndighetene. Utslippstillatelse er også omtalt i kapittel Øvingsområder til sjøs Øvingsområder til sjøs er planmessig sett spesielle, i den forstand at mange av feltene ligger utenfor grunnlinjen og dermed utenfor plan- og bygningslovens virkeområde. De fleste av feltene som ligger innenfor grunnlinjen, er i tillegg etablert før plan- og bygningsloven ble gjort gjeldende for sjøområdene. Dermed fremstår de fleste av øvingsområdene til sjøs i dag uten formell status etter plan- og bygningsloven og er følgelig uten arealbruksmessig vern dersom andre bruksinteresser søker etablering i de samme områdene. Unntakene i disse tilfellene er der hvor Forsvaret med hjemmel i lov om forsvarshemmeligheter har etablert forbudsområder med nærmere geografisk avgrensning og med angivelse av hvilke restriksjoner som gjelder innenfor området med hensyn til bruk og ferdsel. Forskriftsområder bør avmerkes i kommuneplanens arealdel Flerbruksplan Flerbruksplanen i et skyte- og øvingsfelt har til hensikt å koordinere ulike bruksinteresser innenfor områder der Forsvaret er grunneier og Forsvarets virksomhet er hovedformålet. Flerbruksplanen vil eksempelvis klarlegge hvilke dager og hvilke tidspunkter det er mulig å drive jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og friluftsliv innenfor øvingsområdet, uten at det oppstår konflikt med Forsvarets virksomhet. Ved utarbeidelse av flerbruksplanen vil man dessuten kunne klarlegge Forsvarets virksomhetsmønster i feltet, slik at man tar mest mulig hensyn til de stedlige naturverdiene. Som eksempel nevnes hensynet til vilt i hekke- og yngleperioder og begrensning av kjøreaktivitet i tidsrom som kan påvirke viktige lokaliteter for biologisk mangfold negativt. Kapittel 9 og 10 om miljø og skogforvaltning tar for seg temaer som har betydning for utvikling av flerbruksplaner. Flerbruksplanen er ikke hjemlet i plan- og bygningsloven eller annet lovverk, men har den rettslige virkning som partene gir de enkelte flerbruksavtalene Forvaltningsplan Det er besluttet at det skal utarbeides forvaltningsplaner for alle skyte- og øvingsfelt samt tilhørende leirområder. Hensikten med forvaltningsplaner er å være et hjelpemiddel for MO i den daglige driften av feltet. Basert på eksisterende planer og styringsdokumenter skal forvaltningsplaner sikre hensyn til miljø, kulturminner, friluftsliv og eventuelt skogsdrift og andre forhold i denne daglige driften. Planen er todelt, der første del gir en oversikt over status i feltet samt tabeller over tiltak som skal/bør gjennomføres i feltet. Tabellene vil fungere som sjekklister for MO og SØF-ansvarlig. Tabellene tar utgangspunkt i dagens situasjon og tre fem år frem i tid, slik at eventuelle vedtatte utviklingsplaner også blir hensyntatt. Målet er å revidere planen ca. hvert tredje år.

21 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 21 Del to av planen er en avklaring av arealhensyn, der potensielle interessekonflikter skal avklares og synliggjøres i eget kart. Områder som krever skjøtsel eller der det vil være begrensninger på bruk vil ligge inne som egne polygoner med tilhørende forklaringstekst. Denne informasjonen vil være tilgjengelig i Kartinnsyn og eventuelt SMART der Forsvarets øvingsinteresser involveres. Forvaltningsplan er ikke et juridisk bindende dokument, men tiltakstabellene vil inneholde oppfølgingspunkter som er knyttet til lovmessige krav og eventuelt krav etter utslippstillatelse og/eller reguleringsplan. Utarbeides forvaltningsplanen i et regulert felt vil reguleringsbestemmelsene ligge til grunn for forvaltningskartet. Malen for forvaltningsplaner finnes i Forsvarsbyggs kvalitetssystem, eventuelt ved henvendelse til Forsvarsbygg utleie, avtale og eiendomsstyring, fag og prosjekt, SØF og miljø (FB SØF og miljø).

22 22 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 6 Sikkerhet og sikkerhetskontroller 6.1 Sikkerhet og risiko I bokstavelig forstand er enhver aktivitet forbundet med en viss grad av risiko. Militær aktivitet selv i fredstid er i sin natur forbundet med en risiko som er høyere enn mange sivile aktiviteter. For å gi en vurdering av om en aktivitet har et akseptabelt risikonivå, må sannsynligheten for at en ulykke skal kunne inntreffe på en eller annen måte kvantifiseres. Sikkerhetssonen som blir utførlig beskrevet senere i dette kapittelet og i kapittel 7 definerer et område hvor risikoen for å bli skadet kan overskride det som er akseptabelt Individuell risiko Individuell risiko er den fare som et enkeltmenneske utsettes for. Det kan skilles mellom tre typer personell: 1. person: de som deltar i den aktuelle aktiviteten 2. person: de som er tilknyttet den institusjonen hvor aktiviteten finner sted 3. person: alt annet personell Det finnes ingen fastlagt norm for akseptabel individuell risiko i skytefelt. I forbindelse med ammunisjonslagring har man tidligere, i et skriv fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), etablert akseptable sannsynligheter for individuell risiko for de forskjellige kategorier av personell. Disse gjelder alvorlig skade på årsbasis: 1. person: pr. år 2. person: pr. år 3. person: pr. år Kollektiv risiko Kollektiv risiko er risiko sett fra samfunnets synspunkt. Den uttrykker sannsynligheten for at en eller annen kan bli skadet på grunn av en skytefeltaktivitet, uten hensyn til hvordan denne risikoen er fordelt i befolkningen. Kollektiv risiko er en konsekvens av individuell risiko. Noe forenklet kan den defineres som summen av alle individuelle risikoer som en skyting medfører. Dersom en viss individuell risiko utløses over store befolkningsgrupper, kan den kollektive risiko dermed bli uakseptabelt høy. Kollektiv risiko må ses i lys av en «normal» dødsrisiko i samfunnet som for mennesker i arbeidsfør alder er i størrelsesorden 0,001 pr. år. I Norge er det ca. 50 arbeidsulykker med dødelig utgang hvert år. Enhver aktivitet bør derfor ha som målsetting å ha en kollektiv risiko som er tre fire størrelsesordener under dette. Den kollektive risikoen forbundet med én enkelt skyting må også settes relativt til det årlige omfanget av alle aktiviteter i skytefeltene. En kollektiv risiko pr. skyting (øvelse) på kan være normgivende Reduksjon av sikkerhetssone beregning av risiko En sikkerhetssone kan innsnevres dersom det kan vises at så vel individuell som kollektiv risiko gir grunnlag for det.

23 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 23 Individuell risiko Dersom sikkerhetssonen blir liggende utenfor grensene for skytefeltet, må det foretas en vurdering av sannsynligheten for at personer som eventuelt oppholder seg utenfor skytefeltet, men innenfor sikkerhetssonen, kan bli skadet. En slik vurdering må baseres på følgende data: Sannsynligheten (p) for at ammunisjon havner utenfor feltets yttergrenser. Som regel vil en slik hendelse skyldes feilskyting eller en annen form for teknisk svikt i ammunisjonen (låsing av styresystem, tap av kommunikasjon, heiming mot falske mål, m.m.). En vurdering av sannsynligheten for hendelsen må baseres på grundige tekniske vurderinger av funksjonskjedene eller på data fra produsent eller leverandør. Arealet (AX) av det området som ligger utenfor skytefeltet, men innenfor sikkerhetssonen. Ammunisjonens skadeareal (AS). Virkningen av en ammunisjon kan beskrives ved hjelp av et skadeareal (sårbarhetsareal). Dette er det arealet som ammunisjonen «ødelegger» når den treffer målet. Eksempler på skadeareal mot personellmål er gitt i tabell 6.1. Antall skudd (n) som avfyres i løpet den aktuelle øvelsen. Den individuelle risiko kan da bestemmes ved følgende formel: A Risiko np A S X Risikoen bør ligge godt innenfor det som er akseptabelt som en årlig risiko overfor 3. person. Det må også tas i betraktning hvorvidt personer som oppholder seg innenfor sikkerhetssonen, også utsettes for en viss risiko fra annen virksomhet i skytefeltet i løpet av året. Tabell 6.1. Veiledende verdier for skadeareal overfor personell i oppreist stilling for forskjellig ammunisjon. Ammunisjon Skadeareal (m 2 ) 2000 punds GP-bombe punds GP-bombe mm artillerigranat, spreng mm BK-granat mm stridsvognsgranat, spreng mm stridsvognsgranat, spreng mm BK-granat 600 Stort panservernmissil (ERYX, Javelin) mm multipurpose ,7 mm multipurpose 75 kald ammunisjon kaliber over 100 mm 100 kald ammunisjon kaliber under 100 mm 20 Kollektiv risiko Beregningen av kollektiv risiko må baseres på den individuelle risiko og befolkningstallet innenfor sikkerhetsmalen. Befolkningstallet er ikke nødvendigvis dem som bor i området, men

24 24 Håndbok for skyte- og øvingsfelt det antall som forventes å oppholde seg i området ved det aktuelle tidspunkt. Den kollektive risiko kan beregnes ved: kollektiv risiko = individuell risiko x befolkningstall i området Ettersom grensene for årlig kollektiv risiko skal gjelde for all skytefeltaktivitet, må den verdien man får fra en enkelt kampanje, betraktes som et bidrag til den totale årlige risiko. Eventuell skade på infrastruktur, bygninger og andre objekter av verdi i området må også tas hensyn til Sikkerhet på standplass Det forutsettes at bestemmelsene i UD 2-1 følges på standplass Miljømessige betingelser Sikt Det må alltid kreves at det er fri sikt til målet fra standplass eller, ved indirekte skyting, fra observasjonspost/ildleder. Med fri sikt forstås sikt med de aktuelle sikte- eller observasjonsmidler. Vind Sidevind gir som regel større avvik enn vind langs skyteretningen. For indirekte ild, hvor banen når opp i en høyde på 5000 m eller mer, bør man gjøre spesielle analyser av vindpåvirkningen. Dersom det blåser mer enn 10 m/s på bakken, eller den ballistiske vinden (vind som er vektet over hele kulebanen) overstiger 20 m/s, bør dimensjonene av nedslagsområdene fordobles både på langs og på tvers. For direkteskytende våpen er avvikene på grunn av vind små i forhold til dimensjonene på sikkerhetsmalene. Man kan derfor neglisjere vind i disse malene. Temperatur og lufttrykk De maler som er gitt i FISBasis, forutsetter strengt tatt at standplassen ligger ved havets overflate og at atmosfæren er i henhold i ICAO standard atmosfære. ICAO-standarden innebærer bl.a. at temperaturen ved bakken er 15 ºC, lufttrykket er 1013 hpa og at det ikke er vind. Endring i temperatur eller lufttrykk gir endringer i luftens tetthet. Det vil virke på samme måte som endring av høyden over havet. Generelt kan man si at en økning i lufttemperatur på 10 ºC gir samme effekt som om standplassen lå ca. 350 m høyere enn den virkelig er. et lavtrykk på 25 hpa under normalen gir samme effekt som om standplassen lå 250 m høyere enn den virkelig er. Temperaturer som er lavere, eller lufttrykk som er høyere enn ICAO-standarden, gir ikke grunnlag for å utvide sikkerhetsmalene.

25 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 25 Vegetasjon Vegetasjon i nedslagsområdet kan føre til at rikosjetter kommer mer på avveie enn i et åpent terreng. På den annen side vil vegetasjonen også stanse eller bremse både rikosjetter og splinter. Tett vegetasjon mellom støykilde og mottaker gir lyddempende effekt, som er størst for lette våpen og nesten neglisjerbar for tunge våpen. Bakkens egenskaper har relativt stor betydning for lydutbredelse. Myke grunnforhold (gress, løs snø) gir en dempende effekt, mens hard bakke (asfalt, betong, grus, vann) gir et høyere nivå. Snødekke Snødekke vil generelt gi mer homogene grunnforhold og kan gjøre ammunisjonens oppførsel mer forutsigbar. Dersom snøen er dyp, marken er plan og anslagsvinkelen er lav, vil sideveis spredning av rikosjetter bli mindre. Effekten av splintammunisjon med anslagsbrannrør blir også mindre. Ved bruk av ammunisjon med nærhetsbrannrør vil snø påvirke detonasjonshøyden til ammunisjonen. Dette kan påvirke rikosjetthyppigheten, men vil ikke påvirke sikkerhetsmalen. Høyde over havet De aller fleste våpen når lenger dess høyere standplassen ligger over havet. Fra standplass som ligger mellom 500 og 1000 m over havet, bør dimensjonene økes med 4 %; ved skyting fra mer enn 1000 m over havet bør de økes med 8 % Flysikkerhet Dette er den høyden prosjektilet, splinter fra prosjektilet eller en rikosjett kan nå under regulære skytinger. Ved direkte skyting og ved indirekte skyting ved undergrader (mindre enn ca. 45º), og det ikke er noen fare for rikosjett, kan topphøyden tilnærmes med R QE/3000, der R er skyteavstanden og QE er elevasjonsvinkelen (i streker). Dersom det er rikosjettfare, bør høyden settes lik en tredjedel av den maksimale rekkevidden for ammunisjonen. Ved skyting med overgrader må de ballistiske tabellene legges til grunn. Fareområdet i høyde gjelder i utgangspunktet innenfor hele sikkerhetsmalen. Dette kan fravikes i ytterkantene av malen under strengt kontrollerte forhold.

26 26 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 6.2 Sikkerhetskontroller Sikkerhetskontroller av alle operative skyte- og øvingsfelt (SØF) skal gjennomføres årlig og skal sikre en god og forsvarlig forvaltning av skyte- og øvingsfelt. En skiller mellom lokal (1-års sikkerhetskontroller), sentral (2-års sikkerhetskontroller) og ekstern- (5-års sikkerhetskontroller) sikkerhetskontroll. Hensikten med sikkerhetskontrollene er å kontrollere at SØF holder en slik teknisk standard at risikoen for individuell og kollektiv risiko er innenfor det som er akseptabelt (ref. kap og 6.1.2) ved å forsikre seg om at anleggene er i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser og forskrifter. Forsvarsbygg (FB) sentral stab er ansvarlig for at sentral sikkerhetskontroll av skyte- og øvingsfelt utføres, og at kontrollene er iht. rutinebeskrivelsen og håndbok for skyte- og øvingsfelt. FB sentral stab er også ansvarlig for å inngå kontrakt med eksternt (sivil) sikkerhetsorgan for gjennomføring av 5-års sikkerhetskontroller. Ved behov gjennomfører Sikkerhetsinspektør SØF FB sentral stab kurs i gjennomføring av sikkerhetskontroller. FBs Markedsområders (MO Nord, MO Hålogaland, MO Trøndelag, MO Vestlandet, MO Østlandet og MO Viken) SØF ansvarlige er ansvarlig for at lokal 1-års sikkerhetskontroll gjennomføres (ref. kap ), og at kontrollene er iht. rutinebeskrivelsen og håndbok for skyteog øvingsfelt. Daglige sikkerhetskontroller er beskrevet i pkt Det henvises spesielt til rutinebeskrivelsen for gjeldende sikkerhetskontroll når det gjelder gjennomføring av sikkerhetskontroller, instrukser, sertifikater, stengning og åpning av baner, og hvilke kriterier som ligger til grunn for at et SØF er godkjent for bruk. Sikkerhetskontrollene er å betrakte som tilstandsanalyse for SØF årskontroll 1-års sikkerhetskontroll skal gjennomføres av markedsområdets SØF-ansvarlig (MO SØF) i de årene det ikke gjennomføres øvrige kontroller. Hensikten med 1-års sikkerhetskontroll er å kontrollere og forsikre at anleggene er i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser og forskrifter. Kontrollen skal gjennomføres kun for alle baner som tidligere har blitt godkjente. Rutinebeskrivelsen og skjemaer for kontroll ligger tilgjengelig på FBs intranett. Skjema oversendes FB SØF og miljø for gjennomgang og registrering samt oppfølging av tiltak årskontroll 2-årskontroll utføres av Sikkerhetsinspektør SØF i FB sentral stab. Hensikten med toårs sikkerhetskontroll er å kontrollere og forsikre seg om at anleggene er i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser og forskrifter. Etter at sikkerhetskontrollen er gjennomført og anlegget er i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser og forskrifter, sendes rapporten for gjennomført 2-års sikkerhetskontroll til MO SØF. MO SØF er ansvarlig for at de forhold som avdekkes under sikkerhetskontrollen, blir utbedret innen avtalt frist. Der hvor 2-års sikkerhetskontroll avdekker så store mangler at forsvarlig gjennomføring av skyting ved de aktuelle baner og anlegg ikke kan gjennomføres, stenges banen med øyeblikkelig virkning. MO SØF og skytebaneforvalter varsles omgående at banen stenges. Rutinebeskrivelsen og skjemaer for kontroll ligger tilgjengelig på FBs intranett.

27 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 27 Bilde 6.2 Kontroll av 30 o -vinkelen (MONO). (Foto: major Vebjørn Hanssen.) årskontroll 5-årskontroll utføres av en ekstern leverandør og ekspertise. Denne kontrollen sikrer at Forsvarsbygg får en uavhengig kontroll av anleggene Daglige inspeksjon/sikkerhetskontroll Daglige inspeksjoner/sikkerhetskontroller utføres av skytefeltansvarlig, som skal bl.a. påse at banen/feltet er i sikkerhetsmessig stand. Han/hun skal vurdere om banen/anlegget er trygt iht. instrukser og bestemmelser. Forhold til vurdering er eksempelvis at sikkerhetsvoll (kulefang og bakgrunnsvoll) er minimum 30 o, frost eller utvasking i sikkerhetsvoll, at brukerne har med seg lovlig ammunisjon iht. instruksene, og at skilt og merking er tilfredsstillende.

28 28 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Ekstraordinære sikkerhets- og miljøkontroller kontroll i bruken av SØF Kontroll i bruken av SØF gjennomføres av Sikkerhetsinspektør SØF FB, Leder SØF og miljø i de respektive MO, eller representanter fra skytefeltadministrasjon. Hensikten med denne type kontroll er å kontrollere at leietakere av SØF gjennomfører sine aktiviteter iht. instrukser og forskrifter for gjeldende SØF. Slike kontroller vil som oftest ikke være varslet på forhånd. Det skal skrives rapporter for gjennomførte ekstraordinære sikkerhets- og miljøkontroller, og alle typer avvik skal rapporteres direkte til Sikkerhetsinspektør SØF i FB og leder SØF og miljø i MO. Det er utarbeidet egne rapporteringsskjemaer for kontrollene. Ved slike kontroller hvor man avdekker avvik fra gjeldende instrukser og forskrifter, skal vedkommende avdeling, sivil etat eller annen leietaker vurderes bortvist. Avvik som oppdages i etterkant av aktiviteter i SØF, skal straks varsles på samme måte som nevnt over. Alle typer uønskede hendelser skal omgående rapporteres direkte til Sikkerhetsinspektør SØF FB. Bilde 6.3 Eksempel på brudd på instruks om liggende skyting. (Foto: major Vebjørn Hanssen.) Bilde 6.4 Eksempel. Brudd på plassering av skive på helfigur (for lav). (Foto: major Vebjørn Hanssen.)

29 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Sertifisering Sertifisering av baner og anlegg skal synliggjøre at objektet er godkjent og er sikkert å bruke iht. de godkjente instrukser for de enkelte baner og anlegg. Sertifiseringen gjennomføres ved at sertifikatet får en regodkjenning hvert år, ved at det påklistres et merke, se eksempel fig. 6.5 som angir det året banen er godkjent. Hver enkelt bane skal godkjennes ved et sertifikat fig 6.5. Forsvarsbygg skal sørge for at slik sertifisering skjer. Sertifiseringsorganet er SØF-ansvarlig i FB sentral stab. Figur 6.5 Eksempel på sertifikat. Figur 6.6 Merke for kontroll gjennomført 2016 og gyldig ut 2017.

30 30 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 7 Sikkerhetsmaler Dette kapittelet gir en generell oversikt over prinsippene for konstruksjon av sikkerhetsmaler. Selve malene er gitt i FISBasis. 7.1 Definisjon av sentrale begreper knyttet til sikkerhetsmaler Anslagsvinkel Vinkelen mellom prosjektilets bevegelsesretning og bakkeplanet, eventuelt målplanet, der prosjektilet treffer. Blindgjengere Blindgjengere er ammunisjon som etter å ha blitt skutt, kastet, sluppet eller forsøkt omsatt på annen måte, ikke har fungert som forutsatt. Begrepet kan også anvendes på ammunisjon som er skadet ved brann eller er kastet omkring av eksplosjon, eller annen skadet ammunisjon som kan representere en risiko. Brannrør En komponent av ammunisjonen som aktiverer dens funksjon ved anslag, ved nærhet, etter en viss tid eller på andre betingelser. Demolering Tilintetgjøring av ammunisjon ved sprengning eller brenning. Detonasjon Detonasjon innledes av en trykkbølge, et fortetningsstøt, forårsaket av et initieringsmiddel, f.eks. fenghette. Denne trykkbølgen forplanter seg gjennom mediet med overlydshastighet i mediet (dvs. ved en sjokkbølge) og etterfølges av en kjemisk omsetning. Detonasjonshastigheten varierer mellom ca og 9000 m/sek. Drivspeil Brukes i underkalibrert ammunisjon for å holde prosjektilet på plass i løpet under utskytning. Kalles ofte også sabot. Eksplosjon Den mekaniske virkning og varmevirkning fra den kjemiske reaksjonen i et medium under en detonasjon eller lavere ordens omsetting. Elevasjon Den vinkelen som gevær- eller kanonløpet danner med horisontalplanet ved avfyring. Endevinkel Vinkelen mellom prosjektilets bevegelsesretning og horisontalplanet idet prosjektilet treffer målet. Fareområde Det området hvor det finnes en mulighet for at stridsdeler eller andre objekter, dannet eller frigjort under en skyting, kan treffe eller falle ned og forvolde skade.

31 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 31 Feilbudsjett Et feilbudsjett er en liste av signifikante feilkilder som kan påvirke nøyaktigheten av en beskytning. Hvert bidrag må kvantifiseres. Funksjonshøyde Den høyde over bakken hvor brannrøret trer i funksjon. Høyeksplosiv Et sprengstoff som ved normal anvendelse gir de virkninger som er karakteristiske for en detonasjon. Ildsektor Ildsektoren (høyre og venstre begrensning) angir største tillatte overlegning i side, og angis enten direkte i lendet, med kompassretning eller med rettepunkt og overlegning fra dette. Ildstilling Den posisjon hvor det skytes fra. Inert ammunisjon Ammunisjon som ikke inneholder sprengstoff eller pyrotekniske satser. Sporlyssatser kan imidlertid brukes i inert ammunisjon. Maksimal høyde Det høyeste punkt over standplass som prosjektilet kan nå ved normal flukt. En rikosjett kan ha potensial til å nå høyere enn det prosjektilet normalt vil nå. Maksimal rekkevidde Prosjektilets rekkevidde når elevasjonsvinkelen er optimal (vanligvis mellom 30 og 45 ). Direkteskytende våpen (unntatt luftvern) skal normalt aldri brukes i en slik vinkel. Maksimal rikosjettrekkevidde (MRR) Den avstanden, målt fra standplass, som en rikosjett kan nå. Manglende brannrørsfunksjon En hendelse hvor brannrørsfunksjonen uteblir eller at brannrøret aktiveres for sent eller etter at prosjektilet eventuelt har rikosjettert. Minimal skyteavstand Flere våpen har en minimal skyteavstand som er gitt av brannrørets armeringstidspunkt eller ved at våpenvirkningen kan utgjøre en risiko for skytter. Missil Ammunisjon som direkte eller indirekte styres mot målet. Betegnelsen brukes primært om styrt ammunisjon. Målområde Det området som omfatter et begrenset areal hvor det kan finnes flere ulike punktmål.

32 32 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Nedslagsområde Det området hvor ammunisjonen eller eventuelle substridsdeler forventes å lande når man tar hensyn til naturlig usikkerhet i leveringsnøyaktigheten. Områder hvor nedslag kan finne sted på grunn av rikosjetter eller unormal oppførsel til ammunisjon, er ikke et nedslagsområde, men et fareområde. Overgrader Skyting ved at løpet rettes i en elevasjonsvinkel som er større enn den vinkel som gir maksimal rekkevidde (som regel mer enn ) Overskytningsområde Området mellom standplass og nedslagsområdet hvor prosjektilet aldri skal kunne treffe. Overskytningsområdet kan fjernes fra sikkerhetsmalen dersom brannrøret aldri skal kunne tre i funksjon over dette området. Prematur brannrørsfunksjon En brannrørsfunksjon er prematur dersom den aktiveres så tidlig at effekten av ammunisjon faller utenfor nedslagsområdet. Rikosjett Et prosjektil som preller av fra mål eller bakke, og som deretter går inn i en ny ballistisk bane med helt eller delvis bibehold av dets ballistiske egenskaper. Dersom prosjektilet etter rikosjett er aerodynamisk ustabilt, er det i denne sammenheng ikke en rikosjett, men et fragment. Rikosjettområde Ammunisjon som ikke detonerer eller ikke kan detonere ved anslag, kan gi rikosjett. Et område bortenfor eller til side for nedslagsområdet vil derfor være utsatt for nedslag av rikosjetter. Dette området er karakterisert som vist i kap Rikosjettvinkel Retningen til et rikosjetterende prosjektil umiddelbart etter rikosjetten. Horisontal rikosjettvinkel angir den horisontale retningsendringen til prosjektilet (dvs. i forhold til skyteretningen). Vertikal rikosjettvinkel angir den vertikale retningsendringen til prosjektilet (dvs. i forhold til skyteretningen i vertikalplanet). Det er generelt ikke mulig å forutsi størrelsen på rikosjettvinkler. Sidespredningsvinkel Sidespredningsvinkel () er den vinkelen utenfor våpenets siktelinje hvor nedslag kan forekomme på grunn av våpenets spredning og unøyaktigheter ved sikting, skyting og unøyaktigheter i ammunisjonen samt endringer i værets innflytelse. Sikkerhetsmal En generell figur, tegnet i en viss målestokk, for å vise utbredelsen av fareområdet i forbindelse med skyting med en viss kombinasjon av våpen og ammunisjon. Sikkerhetssone Det området på bakken hvor det er fare for at prosjektilet eller missilet, eller deler av dette, kan falle ned. Bestemmes ved at sikkerhetsmalen kobles til et kart i samme målestokk.

33 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 33 Sikkerhetsvinkel Sikkerhetsvinkel (M) er vinkelen utenfor ildsektorens begrensning i side. Vinkelen angir farlig område nærmest foran våpenet. Skadeareal Det arealet innenfor hvilket en viss type mål blir ødelagt ved bruk av en gitt ammunisjon. Arealet kan brukes til å beregne effekten ved bruk av den aktuelle ammunisjonen, eller som grunnlag til å beregne risiko ved bruk av den samme ammunisjonen. Skyteavstand Avstanden målt i rett linje fra standplass til ønsket treffpunkt. Skyteretning Den horisontale retningen fra standplass til ønsket treffpunkt. Skyting Med skyting menes i tillegg til konvensjonell skyting også skyting med løsammunisjon, håndgranatkasting, sprengning og tilsvarende øvelser. Splintfareområde Ved detonasjon eller eksplosjon av en ammunisjon vil splinter eller andre fremmedlegemer bli spredt ut over et stort område. Opphold innenfor splintfareområdet medfører fare for å bli truffet av skadelige splinter. Sprengstoff Et stoff som, dersom det utsettes for tilstrekkelig støt, friksjon eller varme, raskt går over fra fast eller flytende form til en gass med svært høy temperatur og trykk. Standplass Et begrenset område hvor man kan ha en eller flere ildstillinger. Subammunisjon/substridsdeler Stridsdeler som kastes ut fra en ammunisjon i en viss høyde over målet, og som faller ned over nedslagsområdet. Slike våpen er forbudt med mindre substridsdelene har visse avanserte egenskaper. Systematiske feil Feil i treffpunkt som gjentas fra skudd til skudd innenfor en salve, eller som gjentas innenfor en skytende enhet. Systematiske feil skyldes vanligvis meteorologiske påvirkninger, feil i siktemidlene og unøyaktigheter i innmåling av posisjon og retning til skyts og posisjon til mål. Tilfeldige feil Feil i treffpunkt som varierer fra skudd til skudd. Dette er feil som hovedsakelig skyldes variasjoner i prosjektilets vekt og fasong, størrelsen på kruttladningen og vibrasjoner i kanon- /geværløpet. Feilen er som regel større på langs av skyteretningen enn på tvers av skyteretningen.

34 34 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Totalenergisone Prosjektiler eller missiler har ved utskytning eller utkast en viss kinetisk energi og eventuelt medbrakt kjemisk energi i form av drivstoff, sprengstoff osv. Luftmotstanden, tyngdekraften og eventuelle kursendringer sørger for at denne energien tappes og rekkevidden blir begrenset. Totalenergisonen omfatter alle punkter som prosjektilet kan nå med den energien det har i utgangspunktet, inkludert eventuell energi fra drivmidler. Ustabile prosjektiler De fleste prosjektiler er aerodynamisk stabile ved hjelp av spinn eller finner. Etter rikosjett kan disse prosjektilene bli ustabile og få en mer skjenende bevegelse. Utkast fra rørmunning Visse våpen vil sammen med prosjektilet skyte ut større legemer sammen med hovedprosjektilet (f.eks. drivspeil, deksler, finnestropper osv.). Disse kan ha lang rekkevidde og vil ha en ustabil flukt. 7.2 Konstruksjon og bruk av sikkerhetsmaler Sikkerhetsmalene er basert på de prinsipper og begreper som er brukt i NATO STANAG 2401 og 2240 og i de henholdsvis tilhørende publikasjonene ARSP-1 Vol I og ARSP-1 Vol II 1. Disse to STANAG-ene gjelder kun for ustyrte våpen. For styrte våpen gjelder STANAG Dokumentene gir kun generelle metoder og prinsipper for generering av sikkerhetsmaler og ikke kvantitative mål for dem. For de fleste våpen har imidlertid tidligere utgaver av UD 2-1 vært normgivende for størrelsen av sikkerhetsmalene. En del parametere i disse beskrivelsene er ikke kvantifisert, bl.a. fordi de er miljøavhengige. Det er da opp til de ansvarlige for de enkelte felt å tallfeste disse parameterne. Dette kapittelet gir imidlertid veiledning for hvordan forskjellige faktorer påvirker parameterne. Sikkerhetsmalene er basert på et såkalt «worst case»-prinsipp som tar høyde for mange eventualiteter. Dersom det kan vises statistisk, basert på tester eller fysiske prinsipper, at farenivået innenfor en sikkerhetsmal er akseptabelt lavt, kan dette gi grunnlag for å snevre inn malen. Dette må imidlertid være godkjent av utleier Sikkerhetsmaler En sikkerhetsmal er en generell figur, tegnet i en viss målestokk, for å vise utbredelsen av fareområdet i forbindelse med skyting med en viss kombinasjon av våpen og ammunisjon. Malen gjelder for ett enkelt våpen som skyter mot et gitt mål. Ved skyting med flere våpen og mot forskjellige mål vil summen av de enkelte sikkerhetsmalene utspenne en sikkerhetssone. En sikkerhetssone eller sikkerhetsmal kan modifiseres dersom terrengmessige forhold tilsier dette. Effekter i våpenets umiddelbare omgivelser tas vanligvis ikke med i sikkerhetsmalen. Dette dekkes av UD 2-1. Dette gjelder bakblåst, trykkvirkning, støy og utkast av tomhylser e.l. Utkast av drivspeil skal tas med i sikkerhetsmalen. 1 ARSP Allied Range Safety Publication.

35 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 35 Sikkerhetsmaler kan også finnes i følgende dokumenter: UD 2-1 REOD-SØF, Reglement for eksplosivrydding i skyte- og øvingsfelt, med tilhørende håndbøker SDP-103 (G) STANAG 2401 ARSP-1 Vol I (ustyrte våpen) STANAG 2240 ARSP-1 Vol II (ustyrte våpen) STANAG 2921 (styrte våpen) STANAG 3606 (lasersikkerhet) Datagrunnlag De data som må være tilgjengelig for at utleier skal kunne konstruere en sikkerhetsmal, er gitt i tabellen nedenfor. Tabell 7.1 Datagrunnlag. Stedlige data skaffes av utleier Topografi (kart) Befolkning og infrastruktur i omegn Meteorologiske parametere Ammunisjonsdata skaffes av bruker Ammunisjonstype, virkemåte Ballistiske data Splintdata Data om styresystem mv. De fleste inngangsdata for konstruksjon av sikkerhetsmaler for direkte skytende våpen er gitt i UD 2-1 vedleggene Vedlegg 15 Håndvåpen (skarp ammunisjon) Vedlegg mm og mellomkaliber Vedlegg 17 PV-våpen (M72 og Javelin) Vedlegg mm Vedlegg 19 Blåplast Vedlegg 20 Stridsvognsammunisjon Vedlegg 21 Sektorvirkende ladninger Gyldighet for maler De sikkerhetsmaler som er gitt i det følgende, forutsetter at våpenet brukes på en reglementert måte. Man tar ikke høyde for bl.a. følgende forhold: vådeskudd uforutsette feil ved ammunisjon lading av feil ammunisjon eller feil drivladning feil på grunn av feilaktige, mangelfulle eller misforståtte ordrer Sikkerhetsmalen skal imidlertid ta hensyn til følgende forhold: utgangshastighet og skuddvidde spredning på grunn av skytterens ferdigheter, unøyaktige siktemidler og unøyaktigheter ved ammunisjonen faren for rikosjetter feil i styring, stabilisering, fremdrift og brannrørsfunksjon

36 36 Håndbok for skyte- og øvingsfelt faren for splinter m.m. fra prosjektiler, granater, ladninger, osv. unøyaktig beregning av skytedata meteorologisk påvirkning Beskrivelse av terrengforhold Terrengets struktur vil påvirke sannsynligheten for at det kan oppstå rikosjetter. Markens helningsvinkel der hvor prosjektilet treffer, vil også gi en annen anslagsvinkel enn det man får på flat mark. Mikrotopografi Mark som er steinet eller småkupert, kan gi svært uforutsigbare nedslagsvinkler. Dette vil øke sannsynligheten for rikosjett ved forholdsvis høye endevinkler. Spesielt vil den horisontale rikosjettvinkelen kunne øke betydelig. Malene skal imidlertid ta høyde for dette. Hellende terreng Anslagsvinkler må alltid måles i henhold til terrenget. Dersom terrenget heller nedover i forhold til skyteretningen, vil anslagsvinkelen bli mindre enn endevinkelen, og muligheten for rikosjett øker. Fallende eller stigende terreng vil derfor henholdsvis øke eller minske rikosjettenes rekkevidde Prosedyre for valg og konstruksjon av sikkerhetsmal De følgende beskrivelsene indikerer prosedyrer for konstruksjon av sikkerhetsmaler. Man skiller mellom direkte skyting, indirekte skyting og bombeslipp. Direkte skyting (skyting hvor skytteren ser målet i siktet) Tabell 7.2 Prosedyre for direkteskytende våpen. Punkt Handling / Spørsmål Aksjon hvis svaret er ja Aksjon hvis svaret er nei 1 Bestem standplass og skyteretning 2 Finn nedslagsområdet 3 Er ammunisjonen splintdannende? Legg splintfareområde rundt Neste punkt nedslagsområdet 4 Er ammunisjonen styrt? Finn mulige konsekvenser av svikt i Neste punkt styringen 5 Har ammunisjonen drivspeil? Bestem fareområdet foran Neste punkt munningen 6 Har ammunisjonen brannrør? Neste punkt Gå til punkt 9 7 Kan brannrøret gi prematur Overskytingsområdet er et Neste punkt omsetting? fareområde 8 Kan ammunisjonen gi Bestem rikosjettområdet (rekke- Neste punkt rikosjett? 9 Kan omsetting finne sted etter rikosjett? vidde, bredde og rikosjettvinkel) Legg splintfareområde rundt rikosjettområdet Ferdig

37 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 37 Direkteskytende våpen skytes nesten utelukkende mot mål som ligger godt innenfor maksimal rikosjettlengde. For ammunisjon som ikke er splintdannende, blir sikkerhetsmalen derfor vanligvis som vist nedenfor. Standplass Målskiver Første nedslagspunkt WR 45 MRR Figur 7.1 Generell form på malen (eventuelt splintfareområde er ikke med). Prosessen for å danne en slik mal er som følger: Bestem skyteretningen, eventuelt for flere parallelle skyteretninger. Trekk linjene for maksimal sidespredning i en vinkel (f.eks. 6º) til høyre og venstre for henholdsvis ytterste høyre og ytterste venstre skyteretning. Merk av avstanden MRR fra standplass. Finn nærmeste mulige nedslagspunkt. Trekk linjene for horisontal rikosjettvinkel (f.eks. 45º) utenfor sidespredningsvinklene. Disse linjene skal starte i nærmeste mulige nedslagspunkt. Regn ut maksimal sidespredning for rikosjett (WR), og trekk linjer parallelt med sidespredningslinjene i avstanden WR fra disse. Kutt av 45º i bakre rikosjettområdet som vist på figuren ovenfor. En mer detaljert prosedyre er beskrevet i UD 2-1 Vedlegg 1. Indirekte skyting (skyting hvor siktingen foregår indirekte) Dette avsnittet gjelder også for våpen som primært er direkteskytende, men som kan skyte indirekte (f.eks. stridsvogner). Tabell 7.3 Prosedyre for indirekte skytende våpen. Punkt Handling / Spørsmål Aksjon hvis svaret er ja Aksjon hvis svaret er nei 1 Bestem standplass og skyteretning 2 Finn nedslagsområdet 3 Er ammunisjonen splintdannende? Legg splintfareområde rundt nedslagsområdet Neste punkt

38 38 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 4 Har ammunisjonen fremdrift eller fremdriftsassistanse i banen? Finn mulige konsekvenser av svikt i fremdrift eller fremdriftsassistanse Neste punkt 5 Vil skytingen gi bakblåst? Bestem fareområdet bak våpenet Neste punkt 6 Vil ammunisjonen gi utkast ved Bestem fareområdet foran Neste punkt avfyring? munningen 7 Har ammunisjonen brannrør? Neste punkt Gå til punkt 13 8 Kan brannrøret gi prematur Overskytingsområdet er et fareområde Neste punkt omsetting? 9 Har ammunisjonen temperingsbrannrør? Neste punkt Gå til punkt Kan det tomme skallet gi Bestem rikosjettområdet for det Ferdig rikosjett? tomme skallet 11 Kan ammunisjonen gi rikosjett? Bestem rikosjettområdet (rekkevidde, Neste punkt bredde og rikosjettvinkel) 12 Kan omsetting finne sted etter rikosjett? Legg splintfareområde rundt rikosjettområdet Ferdig Feilbidrag fra tilfeldige feil er, som regel, gitt i skytetabell for den aktuelle kombinasjon av våpen og ammunisjon. Slike tabeller gir feil i form av sannsynlig feil. Dersom det ildtekniske grunnlaget er svakt, bør størrelsen på de systematiske bidragene (sannsynlig feil) settes lik 1 % av skyteavstanden for kanoner 2 % av skyteavstanden for bombekastere Disse verdiene gjelder både på langs og på tvers av skyteretningen. Avhengig av kvaliteten på det ildtekniske grunnlaget kan denne verdien gjøres mindre. Det kan gjøres på grunnlag av innskyting, ellers vil det vanligvis kreves spesialkompetanse eller spesiell software for å kunne gjøre dette. Dimensjonen av nedslagsområdet finnes som 8 ganger kvadratroten av kvadratsummen av de sannsynlige verdiene av de tilfeldige og systematiske feilbidragene (jf. ARSP-1 Vol II). Totalt kan denne verdien utgjøre inntil 100 streker til hver side for skyteretningen. Lengden av nedslagsområdet kan bli enda større. Bombeslipp Tabell 7.4 Prosedyre for bombeslipp. Handling / Spørsmål Aksjon hvis svaret er ja. Aksjon hvis svaret er nei. 1 Bestem flyets hastighet og posisjon ved slipp 2 Finn nedslagsområdet 3 Er bomben splintdannende? Legg splintfareområde rundt Neste punkt nedslagsområdet 4 Har bomben en styreenhet? Finn mulige konsekvenser av svikt i Neste punkt styresystemet 5 Har bomben tempereringsbrannrør? Bestem fareområdet ved svikt i Neste punkt brannrør 8 Kan bomben gi rikosjett? Bestem rikosjettområdet Ferdig

39 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Komponenter i sikkerhetsmalen Sikkerhetsmalen er sammensatt av forskjellige komponenter avhengig av hvilket våpen og hva slags ammunisjon som blir anvendt. De enkelte komponentene gjennomgås i det følgende Feilbudsjettet Feilbudsjettet angir naturlige unøyaktigheter og variasjoner som finner sted ved avfyring og under flukten. Et feilbudsjett består av flere komponenter, som f.eks.: unøyaktig sikting vindfeil kanting av våpenet variasjoner i atmosfæren variasjoner i prosjektilvekt variasjoner i utgangshastighet feil i avstandsbedømmelse For bombeslipp er feilbudsjettet som regel dominert av tilfeldige feil, hvor de største bidragene skyldes: unøyaktighet i posisjon (horisontalt og vertikalt) i slippøyeblikket unøyaktighet i hastighet i slippøyeblikket unøyaktighet i flyets orientering i slippøyeblikket unøyaktig slipptidspunkt Slike feilkilder er både av tilfeldig og systematisk art. Tilfeldige feil er tilfeldige fra skudd til skudd; systematiske feil gjentar seg fra skudd til skudd. F.eks. vil en feil i siktet gi en systematisk feil, mens feil pga. variasjoner i prosjektilvekt vanligvis vil være tilfeldig. Feilbudsjettet må beregnes hver for seg på tvers og på langs (eventuelt i høyde) i forhold til skyteretning. For å bestemme feilbudsjettet må alle feil konverteres til avvik i treffpunktet i form av avstand eller vinkel. Feilbudsjettet kan uttrykkes som et standardavvik () eller som en sannsynlig feil (PE Probable Error) Nedslagsområdet Størrelsen på nedslagsområdet er basert på feilbudsjettet. Basert på ARSP-1 Vol II bør størrelsen av nedslagsfeltet karakteriseres av lengder som skal strekke seg 5,4 ganger standardavviket, eller 8 ganger sannsynlig feil, til hver side for ønsket treffpunkt, og tilsvarende foran og bak ønsket treffpunkt. Når disse faktorene brukes, vil sannsynligheten for at et skudd havner utenfor nedslagsområdet, være mindre enn 1, For direkteskytende våpen vil feilbudsjettet virke mot et vertikalt plan som står normalt på skyteretningen (f.eks. en målskive). Feilbudsjettets komponenter i vertikalretningen må konverteres til feilbudsjett på langs av skyteretningen. Dette må gjøres på grunnlag av ballistiske beregninger, ev. ut fra ballistiske tabeller. Ved konverteringen bør terrengets helning langs skyteretningen tas hensyn til.

40 40 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Ved indirekte skyting er feilbudsjettet vanligvis gitt som avstander i bakkeplanet. Nedslagsområdet kan fremstilles på forskjellige vis. I ARSP-1 Vol II anbefales fire forskjellige former (se tabell 7.5) gjeldende for indirekte skytende våpen. I tillegg kan man inkludere et sektorformet område, hvor halve åpningsvinkelen reflekterer feilbudsjettet. Tabell 7.5 Geometrier for nedslagsområder. Rektangel enkel å konstruere tar stor plass passer best på stor avstand L C Ellipse vanskelig å konstruere tar minst plass passer best for indirekte våpen eller bomber Modifisert sektorsegment som for sektorsegment, men tar noe mer plass L C C L Sirkelsektor lett å konstruere passer best for direkteskytende våpen eller hvor overskytning ikke er tillatt L Generelt vil en ellipse være det minste arealet for nedslagsområdet. De andre fasongene danner skarpe hjørner hvis eneste funksjon er å lette tegningen. Disse hjørnene kan imidlertid avrundes noe. Et ellipseformet område er imidlertid vanskeligere å konstruere med manuelle midler Splintfareområdet Sikker splintavstand kan vanligvis regnes som 4000 ganger kaliberet av ammunisjon. F.eks. har en 105 mm granat en splintavstand på 420 m. For enkelte ammunisjonstyper kan det være nødvendig med en utvidet splintavstand. Dette gjelder bl.a. enkelte typer rettede ladninger som kan sende prosjektiler med ekstremt høy hastighet, eller granater som inneholder tungmetallkuler i skallet. Splintfareområdet konstrueres som et belte rundt nedslagsområdet, med en bredde lik splintavstanden.

41 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 41 Figur 7.2 Splintfareområdet (gult) rundt nedslagsområdet (oransje). Piler angir skyteretning Overskytningsområdet Overskytningsområdet er det området som prosjektilet går over før det kommer inn i nedslagsområdet. Dersom det er muligheter for at ammunisjonen kan detonere ved prematur omsetting over dette området, må området være inkludert i sikkerhetsmalen. I motsatt fall kan dette området betraktes som ufarlig. Vurderingen av overskytningsområdets status må baseres på en teknisk vurdering av brannrøret. Mekaniske temperingsbrannrør og visse typer nærhetsbrannrør er mest utsatt for prematur omsetting. Dersom en prematur brannrørsfunksjon medfører splintdannelse, må bredden av sikkerhetsmalen utvides i bredden i overskytningsområdet. Normalt vil denne bredden være lik den ordinære splintavstanden. Dette er kun nødvendig der hvor omsetningen kan skje i en høyde som er mindre enn splintavstanden Overskytningsområdet er i utgangspunktet et sektorformet område med spissen i standplass og med en åpningsvinkel lik nedslagsområdets åpningsvinkel sett fra standplass (se figur 7.3). Splinter fører til en utvidelse av bredden til begge sider med en avstand lik splintavstanden. Overskytningsområdet antas ikke å gi grunnlag for rikosjetter. Figur 7.3 Eksempel på overskytningsområde med splintfareområde Rikosjettområdet Rikosjetterområdet må tas med dersom det er muligheter for at et prosjektil kan forbli aerodynamisk stabilt etter at det har berørt bakken eller målet. Prosjektiler som man med

42 42 Håndbok for skyte- og øvingsfelt sikkerhet vet vil være aerodynamisk ustabile etter rikosjett, kan betraktes som splinter og ikke som rikosjetter. Rikosjettområdet konstrueres på grunnlag av nedslagsområdet. Ofte vil dette området være en meget stor del av det totale fareområdet. Området er karakterisert ved følgende parametere: Kritisk anslagsvinkel (IAcrit) Dersom anslagsvinkelen er mindre enn en viss kritisk vinkel, vil rikosjett kunne opptre. Rikosjett skal ikke kunne forekomme dersom anslagsvinkelen er større enn denne vinkelen (IAcrit). Den kritiske vinkelen skal normalt være 30. For ikke-spinnende ammunisjon kan en mindre vinkel brukes. Maksimal rikosjettrekkevidde (MRR) Maksimal rikosjettrekkevidde er den skyteavstand hvor prosjektilet ville ha truffet bakken med kritisk anslagsvinkel. En rikosjett er antatt aldri å kunne nå lenger enn MRR. Dette gjelder også prosjektiler som rikosjetterer flere ganger. Dette begrepet er sentralt for forståelsen av rikosjetter og er illustrert i figur 7.4. Maksimal rikosjettlengde må bestemmes ut fra ballistiske beregninger eller ballistiske tabeller. Terrengets høyde i forhold til standplass og helningsvinkel bør tas hensyn til. Virtuell bane Reell bane med mulig rikosjett IA IAcrit MRR Figur 7.4 Definisjon av MRR. Horisontal rikosjettvinkel () En rikosjett kan også endre retning horisontalt ved at den skjener sideveis ut fra skyteretningen. Den maksimale retningsendringen er karakterisert ved denne horisontale rikosjettvinkelen. Retningsendringen kan skje i flere steg (dvs. gjentatte treff mot bakken), men antas aldri å overstige denne vinkelen. Standardverdi på denne vinkelen er 45, men dette kan fravikes dersom det er tekniske årsaker til det, f.eks. hvis det er usannsynlig at prosjektilet vil overleve en slik retningsendring. Maksimalt sideavvik (WR) Sideavviket til en rikosjett er også begrenset til en viss avstand målt i forhold til prosjektilets opprinnelige retning. Størrelsen på sideavviket er avhengig av hvor lang distanse prosjektilet har gått før det tok bakken første gang. Rikosjettfareområdet Det området bortenfor og til side for nedslagsområdet hvor rikosjetter kan forekomme, og som utspennes av MRR, horisontal rikosjettvinkel og maksimalt sideavvik.

43 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 43 Maksimalt sideavvik pga. rikosjett (WR) er gitt som WR=(MRR-d)/6 der d er den avstanden til første mulige treffpunkt mot bakken. Eksempel: For en viss geværammunisjon er skyteavstanden normalt 300 m og MRR er 3300 m. WR ved skyting finnes da ved WR=( )/6 = 500 m. Den bortre enden av rikosjettområdet kan innsnevres ved at man lar grensen gå 45º bakover i forhold til linjen definert av sidespredningsvinkel. Konstruksjonen er illustrert i figur Figur 7.5 Rikosjettområdet (gult). Dersom maksimal rikosjettlengde (MRR) ligger innenfor yttergrensene for nedslagsområdet, vil kun den delen av nedslagsområdet som ligger innenfor MRR, gi rikosjett. Neste figur viser en fullstendig sikkerhetsmal for skyting med splintdannende ammunisjon med rikosjettfare og med fare i overskytningsområdet. Figur 7.6 Eksempel på fullstendig sikkerhetsmal.

44 44 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Spesielle forhold for feltartilleri Lysgranater I slik ammunisjon vil en lyssats kastes ut av granaten i en viss høyde over bakken (vanligvis flere hundre meter) og vil dale i fallskjerm mot siktepunktet. Denne lyssatsen kan, på grunn av vindforholdene, falle ned utenfor det ordinære nedslagsområdet. Dette kan for anledningen kalles spredningsområdet. Størrelsen av denne spredningen er gitt av utkasthøyde, fallvinkel og hastighet ved utkast. Størrelsen er vanligvis gitt i ballistiske tabeller eller kan beregnes ved hjelp av ballistisk programvare. Spredningen kan være forskjellig på langs og på tvers av skyteretningen. Nedslagsområdet må derfor utvides for å ta hensyn til dette. Figuren nedenfor viser et eksempel på dette. Figur 7.7 Lysammunisjon. Sammenstilling av nedslagsområde for bøssing (oransje) og spredningsområde for lyssats (gult). Svikt av fremdrift Prosjektiler med såkalt fremdriftsassistanse (f.eks. «Basebleed») har en funksjon som gir et bidrag til fremdrift under deler av flukten. Normalt aktiveres denne funksjonen ved avfyring. I fall denne aktiveringen, helt eller delvis, ikke finner sted, vil granaten følge en kortere bane og vil få et annet nedslagsområde enn forventet. Dette alternative nedslagsområdet vil også gi opphav til splintfareområde og rikosjettområde. Splintområde ved full svikt Mellomliggende splintområde Normalt splintområde Nedslagsområde ved full svikt Mellomliggende nedslagsområde Normalt nedslagsområde Figur 7.8 Alternativt nedslagsområde ved svikt i fremdrift. Svikt i brannrørsfunksjon Dersom et temperingsbrannrør svikter, vil det vanligvis fungere idet granaten når bakken. Slike granater vil gå lenger enn forventet og danne et nedslagsområde som delvis ligger bortenfor det forventede nedslagsområdet.

45 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 45 Ved brannrørsfunksjon ved anslag vil man kunne få utkast av splinter. Rikosjett vil kunne forekomme dersom også anslagsfunksjonen svikter. Eventuell svikt i et nærhetsbrannrør er ikke av praktisk betydning for sikkerhetsmalen. Figur 7.9 Nedslagsområde ved sviktende brannrørsfunksjon (temperingsrør). Flukt av tomme skall En granat som kaster ut lyssatser e.l. vil kunne fortsette i en ballistisk bane i form av et tomt skall. Dette vil kunne gå i en bane som til en viss grad er uforutsigbar. Dersom det tomme skallet har form av et rør med åpning i begge ender, samtidig som det har spinn, kan det gå lenger enn det som normal ballistikk skulle tilsi. Slike tilfeller krever spesialkompetanse for bestemmelse av malen. Rikosjett av tomme skall Det tomme skallet kan danne rikosjett under de samme betingelser som for det hele prosjektilet. Nedslagsområdet for det tomme skallet utgjør grunnlaget for rikosjettfareområdet. MRR for denne typen rikosjett kan settes til det samme som det som gjelder for den hele granaten. Detonasjon etter rikosjett For de aller fleste typer ammunisjon er det lite sannsynlig at detonasjon finner sted etter rikosjett. Dette betyr at det ikke er nødvendig å legge et belte tilsvarende splintavstanden på utsiden av rikosjettområdet. Muligheten for at detonasjon etter rikosjett kan forekomme, må baseres på en teknisk vurdering av brannrøret. Figur 7.10 Splintfareområde rundt rikosjettområdet. SFW-ammunisjon SFW står for «Sensor Fuzed Warhead» og er en type ammunisjon som passivt søker etter et mål på bakken og ved identifikasjon sender ut et massivt tungmetallprosjektil som trenger gjennom taket på målet. Søkemønstret er en innovergående spiral med diameter på m. Selve

46 46 Håndbok for skyte- og øvingsfelt søkeren er basert på ulike prinsipper. Dessuten er stridshodet utstyrt med sikkerhetsinnretninger som skal unngå at prosjektilet skal detonere på bakken dersom det ikke finner noen mål, og for å unngå at det blir liggende igjen som en potensielt farlig blindgjenger. Den dimensjonerende delen i sikkerhetsmalen er at det er fare for at stridsdelen, til tross for alle mekanismer for å unngå dette, skal detonere etter at den har truffet bakken, og at den, idet den detonerer, ligger i en stilling som gir lang rekkevidde på prosjektilet. Stridsdelen har som regel form av en tradisjonell en-liters hermetikkboks og kan derfor lett havne i en slik stilling. Prosjektilet har form som en gulrot, veier ca. 1 kg og har en hastighet på ca m/s. Spesifikt gjelder dette den svenske granaten BONUS som trolig vil bli anskaffet til Hæren. Inntil videre kan man her bruke den svenske sikkerhetsmalen slik den er gjengitt i de svenske sikkerhetsreglementene Flylevert ammunisjon Feilkildene ved et bombeslipp er hovedsakelig tilfeldige feil som skyldes flyets posisjon, vinkel og hastighet i slippøyeblikket. Fareområdet kan fremstilles som to halve ellipser med en felles akse på tvers av flyets retning ved slipp. Figuren er definert av tre størrelser kalt Long, Short og Cross. Long er fareområdets utstrekning fra siktepunktet i retning fremover i flyveretningen. Short er fareområdets utstrekning fra siktepunktet i retning bakover mot flyveretningen. Cross er fareområdets utstrekning fra siktepunktet og på tvers av flyveretningen. Figuren nedenfor illustrerer disse begrepene. Short Long Cross Figur 7.11 Fareområde ved bombeslipp. De tre størrelsene gitt ved forskjellige verdier for flyets hastighet, vinkel og høyde i slippøyeblikket. 2 Skjutning med artilleripjäser, granatkastere, kustrobot och close air support 2013, Försvarsmakten, Högkvarteret.

47 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 47 Rikosjetterende bomber Dersom anslagsvinkelen er lavere enn den kritiske anslagsvinkelen, må fareområdet for bomber utvides med et rikosjettområde. MRR-begrepet slik det er brukt for bakkebaserte våpen er imidlertid ikke direkte overførbart, men prinsippet blir parallelt. MRR kan da gis følgende definisjon: Ved flyslipp blir maksimal rikosjettrekkevidde avstanden frem dit hvor bomben ville ha truffet dersom den var blitt sluppet fra samme horisontale posisjon, men fra en annen høyde, med bibehold av hastighet og slippvinkel, og som ville ha gitt en anslagsvinkel lik den kritiske anslagsvinkel. Dette er en av flere mulige tolkninger av MRR-prinsippet. Figuren nedenfor viser prinsippet som beskrevet ovenfor. Slippunkter (reelt og virtuelt) Virtuell bane Mulig rikosjettbane Reell bane c Figur 7.12 MRR ved bombeslipp. Ustyrte bomber, som slippes med en vinkel som er større enn kritisk rikosjettvinkel, vil ikke kunne rikosjettere, med mindre de lander i nedoverbakke. Begrepene maksimalt sideavvik og horisontal rikosjettvinkel gjelder her på samme måte som for bakkebasert skyting. 30 skal brukes som kritisk anslagsvinkel. Figur 7.13 viser hvordan rikosjettfareområdet kan bli ved bombeslipp. Som for bakkebasert skyting kan nedslagsområdet i visse tilfeller strekke seg bortenfor rikosjettfareområdet.

48 48 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Figur 7.13 Rikosjettområde ved bombeslipp. Det kan også være aktuelt å legge et splintfareområde rundt rikosjettområdet. Styrte bomber For bomber med en styreenhet vil det være et faremoment ved at styresystemet kan låse seg i en ekstrem posisjon (hardover-feil). Bomben kan da få en kraft i en tilfeldig retning som kan føre den langt ut til siden, men den kan også gå altfor langt eller altfor kort i forhold til siktepunktet. Det kan medføre at bomben faller langt utenfor den malen som gjelder for den ustyrte bomben. Fareområdet kan i slike tilfeller bli flere hundre km 2 stort. Imidlertid er sannsynligheten for at styresystemet skal låse seg på moderne bomber, av størrelsesorden 1, Dette området får gjerne form av en avrundet mangekant, hvor slipposisjonen ligger nær den ene spissen. Figur 7.14 Eksempel på sikkerhetsmal ved hardover-feil; ordinært nedslagsområde i midten Luftvern Ustyrt luftvern dekkes av ARSP-1 Vol II. Styrt luftvern baseres på STANAG 2921 eller på tidligere godkjente maler. Sikkerhetsmalen for luftvernkanoner har generelt form av en sirkelsektor med en åpningsvinkel som reflekterer tillatt skuddsektor pluss unøyaktigheten i ildgivningen. Rikosjettområder må legges til dersom dette er en mulig fare. Vanligvis vil det ikke oppstå rikosjetter fra luftvern Skipsbaserte våpen Ustyrte skipsbaserte våpen kan bruke maler basert på ARSP-1 Vol II, mens styrte våpen kan bruke STANAG Etablerte sikkerhetsmaler kan fremdeles brukes.

49 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 49 For ustyrte våpen kan sikkerhetsmalen baseres på de samme prinsipper som for direkteskytende landbaserte våpen, eventuelt på prinsippene for feltartilleri Andre våpen Skyting fra helikopter Sikkerhetsmalen ved skyting fra helikopter er prinsipielt lik den for skyting fra standplass på bakken. Imidlertid må verdier for maksimalt avvik i høyde og side økes. Videre må det tas hensyn til at målet vanligvis ligger lavere enn skytset, noe som påvirker maksimal rekkevidde og MRR-verdien. Detaljer er beskrevet i ARSP-1 Vol II. Sektorladninger Dette gjelder M19 og M100, som opprinnelig ble anskaffet som miner, men som senere ble ombygd til såkalte sektorladninger med kontrollert avfyring. Ladningen kaster ut metallkuler noenlunde horisontalt utover en sektor. Siktemidlene er ikke spesielt nøyaktige, slik at man må ta høyde for en forholdsvis grov siktefeil. Metallkulene har lang rekkevidde og kan danne rikosjetter. Miner Fareområdet avhenger av mengden TNT-ekvivalenter i en mine. Følgende formel kan brukes: 1 R 150Q 3 der Q er TNT-ekvivalenten i kg og R er fareavstanden i meter. For små ladninger må avstanden være minimum 100 m. Dersom ladningen er en stridsvognmine som sender ut et stort, massivt fragment, må fareavstanden være minst 1000 m. Mineslanger Dette er sprengstoffylte slanger som trekkes ut ved hjelp av en rakett. Sikkerhetsmalen består av et fareområde ved detonasjon av slangen og en sektor som tar hensyn til unøyaktigheten i utgangsretningen til raketten. Demoleringssprengninger Sikkerhetsmaler for demoleringssprengninger er som regel sirkulære og er generelt dekket av Reglement for eksplosivrydding i skyte- og øvingsfelt, REOD-SØF. Sikkerhetsmalen er basert på summen av sprengstoffmengden i blindgjengeren og i demoleringsladningen samt hva slags fragmenter som dannes. Demoleringer som ikke er beskrevet i REOD-SØF, skal følge fareområdet til en mine med tilsvarende sprengstoffmengde. Håndgranater Håndgranater har et sirkulært fareområde rundt detonasjonspunktet. Ved kasting av slike granater må usikkerheten i detonasjonspunktet tas med i sikkerhetssonen Skuddsektor Dersom våpen kan fyres mot flere mål innenfor en sektor, eller innenfor et gitt område, må bredden av denne sektoren legges til sikkerhetsmalen. Dette er ekvivalent med å legge sammen sikkerhetsmalene for alle mulige skudd. Et eksempel er illustrert i figur 7.15.

50 50 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Skuddsektor b Nedslagsområde Målområde Målsektor Rikosjettområde Figur 7.15 Sikkerhetsmalen rundt en skuddsektor Skyting mot bevegelige mål Ved skyting på bevegelige mål må ildsektoren være klart definert. Sikkerhetsmalen må konstrueres med grunnlag i alle tillatte skyteretninger og skyteavstander. Sidespredningsvinkler må vanligvis økes i forhold til stillestående mål. Målets bevegelse vil i seg selv ikke påvirke sikkerhetsmalen Skyting fra bevegelig plattform I likhet med skyting mot bevegelige mål må sikkerhetsmalen lages på grunnlag av alle tillatte skyteretninger og skyteavstander. I tillegg må det eventuelle ekstra bidrag til feilbudsjettet på grunn av bevegelsen også tas hensyn til Responsive mål Med responsivt mål menes et mål som ved treff, eller umiddelbart før treff, sender ut splinter, prosjektiler eller missiler i den hensikt å avskjære, skade eller ødelegge den innkommende trusselen. Slike systemer har et fareområde som fortrinnsvis er rettet mot skyteretningen. Faresonen bør baseres på en energibetraktning, med eventuell supplerende risikovurdering Sikkerhetsmaler under feltmessige skyteøvelser Under skytinger hvor flere våpen skyter mot flere mål, vil sikkerhetsmalen utgjøre summen av alle individuelle maler. Det må påses at et våpen ikke kommer inn i sikkerhetsmalen til et nabovåpen. Denne betingelsen kan imidlertid fravikes dersom et våpen er pansret/beskyttet i tilstrekkelig grad i henhold til trusselen Sikkerhetsmaler som overskrider skytefeltets grenser Sikkerhetssonen kan tillates å overskride skytefeltets grenser dersom det kan godtgjøres at det ikke kommer i konflikt med farenivåene for verken kollektiv eller individuell risiko. (se kap. 6.1) En slik vurdering må baseres på en kvantitativ vurdering av sannsynligheten for at ammunisjon kan havne utenfor feltet, dens eventuelle skadepotensial og befolkningstettheten i området. Det vil vanligvis kreves spesialkompetanse for å gjøre slike vurderinger.

51 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Skyting med utenlandske eller ukvalifiserte våpen/ammunisjon Sikkerhetsmaler for utenlandske våpen, eller våpen som ikke er kvalifiserte, må bygge på pålitelige data fra produsent eller leverandør. Fortrinnsvis bør man kreve ballistiske data for prosjektilene. Alternativt må man ha skytetabell som også dekker de lengste rekkeviddene for ammunisjonen. Man må også kreve kjennskap til brannrørstype, sprengstoffmengde, splinttyper og størrelsen på kritiske feilkilder. For styrte våpen bør man også ha data om påliteligheten av styresystemet. Dersom primære data ikke er tilgjengelig om ammunisjonen, kan skriv fra godkjennende myndigheter i produsentland eller brukerland tjene som underlag for vurdering og godkjenning av sikkerhetsmal. Vurdering av sikkerheten omkring slik ammunisjon bør overlates til sentrale myndigheter. 7.4 Innvirkning av topografien Alle de maler som er vist så langt, er basert på at det ikke er noen topografi til stede, dvs. terrenget er fullkomment flatt. Dersom topografien avviker sterkt fra dette, eller hvis det er lokale strukturer som tenkes å ha påvirkning på sikkerhetsmalen, så bør dette tas hensyn til. Å utforme en mal på grunnlag av topografi er ingen triviell sak. Det krever spesialutviklet programvare og forholdsvis tunge beregninger for å gjøre dette. For å vurdere hvorvidt slike beregninger er nødvendige i et aktuelt skytefelt, bør man se om ett eller flere av følgende forhold er til stede: - høydeforskjellen mellom standplass og nedslagsområdet er mer enn 5 % av våpenets maksimale rekkevidde - helningen i nedslagsområdet er mer enn 10 % i en eller annen retning - helningen nær ytterkanten av rikosjettområdet er mer enn 30 % Man bør være oppmerksom på at dersom terrenget heller bort fra standplass, vil dette kunne øke rekkevidden til våpenet, øke sannsynligheten for at rikosjett kan inntreffe, og øke rekkevidden for rikosjetter. I slike tilfeller bør man derfor vurdere å lage mal som er topografisk basert. Imidlertid, dersom terrenget heller mot standplass, vil den opprinnelige malen være konservativ, og man kan gjøre en topografisk beregning i den hensikt å snevre inn på malen i ytterkantene. FFI har utviklet programvare, kalt WDA-tools, som gjør slike beregninger. 7.5 Elektromagnetisk og radioaktiv stråling Det henvises her til UD 2-1 (2016/17), kapittel 5.2 og samt vedlegg 13.

52 52 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 8 Arbeidsmiljø (HMS) 8.1 Arbeidsmiljø (HMS) Hensikt og omfang Hensikten med dette kapittelet er å ivareta arbeidsmiljøet og sikkerheten til Forsvarsbyggs ansatte ved den daglige driften og under øvelse/operasjoner i skyte- og øvingsfelt. HMS-arbeidet skal være høyt prioritert og målrettet. Alle aktiviteter i forbindelse med Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt skal systematisk planlegges og følges opp for å unngå skader på mennesker og miljø, og for å sikre et godt arbeidsmiljø. I Forsvarsbygg er det nulltoleranse med hensyn til skader og ulykker på mennesker. Det skal drives et kontinuerlig arbeid for å forebygge ulykker, skader og andre helsemessige belastninger. Det vil blant annet skje gjennom opplæring, informasjon og bruk av prosedyrer. Ansvar for HMS er beskrevet i kapittel Kartlegging og risikovurderinger Generelt om risikoforhold i skyte- og øvingsfelt For å kunne iverksette tiltak og utarbeide gode rutiner for arbeid i skyte- og øvingsfelt er det viktig å kjenne til de farer som ansatte i Forsvarsbygg er utsatt for. Det finnes flere forskjellige metoder for kartlegging og risikovurdering som Forsvarsbygg benytter seg av. Disse er beskrevet senere i kapittelet. Kartlegginger og risikovurderinger må gjennomføres på hvert enkelt skyte- og øvingsfelt for å ivareta de lokale variasjonene. Eiendomssjef i markedsområde (MO) er ansvarlig for at kartlegging, risikovurdering og eventuelle andre kartlegginger (sikker jobb-analyse) av arbeidsmiljøet gjennomføres. HMSkoordinatoren i det enkelte markedsområde eller rådgivere fra Futura miljø kan bistå med arbeidet. Prosedyrer, sjekklister, skjema for kartlegging og vurdering av risiko i skyte- og øvingsfelt foreligger i HMS- og miljøledelsessystemet i Forsvarsbygg. Bruk den lokale delen av HMS- og miljøledelsessystemet, som finnes for alle MO-ene. Høy risiko Lav risiko Få ansatte Mange ansatte Figur 8.1: Illustrerer at det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet må tilpasses forholdene for hver enkelt enhet.

53 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Risiko- og sårbarhetsanalyser Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er en systematisk fremgangsmåte for å vurdere risiko for uønskede hendelser. Risiko er et uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risiko er en kombinasjon av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer, og omfanget (konsekvensen) av hendelsen dersom den skulle inntreffe. En uønsket hendelse kan for eksempel være at en ansatt blir skadet som følge av en trafikkulykke på et skytefelt. Konsekvens og sannsynlighet vurderes, og dersom risikoen overstiger hva man kan akseptere, må tiltak iverksettes. Risikoreduserende tiltak prioriteres i følgende rekkefølge: Man vurderer først om risikoen kan unngås, for eksempel gjennom å forby motorisert ferdsel. Hvis ikke det er mulig, prøver man å redusere sannsynligheten for hendelsen, for eksempel gjennom å sørge for god trafikkskilting og fartskontroll. Man kan også prøve å redusere konsekvensen av en hendelse for eksempel gjennom å kun bruke sikrest mulige kjøretøy. Man kan også velge å dele risikoen med andre, noe som er svært aktuelt for eksempel i forsikringsbransjen eller i samhandlingsavtaler. Til slutt må man velge å akseptere en viss restrisiko. For eksempel vil håndtering av ammunisjon og skyteøvelser være forbundet med risiko selv om risikoreduserende tiltak er iverksatt. FB SØF og miljø har bestemt at ROS-analyser skal gjennomføres jevnlig for alle skyte- og øvingsfelt for å få med de lokale variasjonene. Eksempelvis bør det gjennomføres ROS-analyse i forbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplaner (hvert tredje år) og der sivile brukere skal foreta nye aktiviteter. For øvrig bør det gjennomføres ROS-analyser i forbindelse med større endringer. Metodikk for ROS-analyser er gitt i kvalitetssystemet. Figur 8.2: Kvaliteten på risikoreduserende tiltak (barrierer) er viktig for å unngå at potensielle farer utvikler seg til uønskede hendelser.

54 54 Håndbok for skyte- og øvingsfelt HMS- og vernerunde For å følge opp arbeidsmiljøet på skyte- og øvingsfelt skal det gjennomføres HMS- og vernerunder. Vernerunder skal gjennomføres etter behov, men minimum hvert år og vanligvis av verneombud og HMS/IK-leder i MO. Ved en vernerunde kan det avdekkes forhold som krever at det blir foretatt inneklimamålinger av helsefarlige stoffer som metaller og andre kjemikalier og/eller måling av støy. Alt som fanges opp på vernerunden, skal dokumenteres. Om en risiko eller et avvik ikke kan utbedres straks, skal det overføres til virksomhetsplaner, handlingsplaner og budsjetter. Avdekkende forhold skal også formidles til brukerne hvis det kan ha betydning for deres aktiviteter og deres helse. Dette bør gjennomføres under den rutinemessige informasjonsutvekslingen mellom brukere og forvaltere i forkant av øvinger Sikker jobb-analyse Hensikten med sikker jobb-analyse (SJA) er å klargjøre hvilke risikoer man kan stå overfor i en bestemt arbeidsoperasjon. Formålet med SJA er å identifisere tiltak for å fjerne eller redusere risikoen. For arbeidsoperasjoner med lite erfaringsgrunnlag eller arbeidsoperasjoner som krever spesiell aktsomhet / medfører spesiell risiko, skal det utføres en SJA. Dette kan f.eks. være arbeidsoperasjoner som skal gjennomføres i områder hvor det er fare for blindgjengere. Analysen skal omfatte gjennomgang av arbeidsoperasjonen, vurdering av risikofaktorer, krav til verneutstyr og sikringstiltak. Personell som skal utføre den risikofylte arbeidsoperasjonen, skal delta i SJA sammen med eiendomssjef MO og verneombud. Det skal dokumenteres at analysen er foretatt, hvem som har vært med på gjennomgangen, samt dato for utarbeidelse av dokumentasjonen. 8.3 Helsefarlige stoffer Eiendomssjef i MO er ansvarlig for at helserisikoen vurderes for arbeidstakere som arbeider med helsefarlige stoffer. Arbeidstakere som deltar på aktiviteter på skytebaner og skyte- og øvingsfelt, kan eksponeres for ulike kjemiske stoffer og forbindelser fra ammunisjon og sprengstoff, eksempelvis metallstøv (bly, kobber, sink, tinn, antimon og vismut), kruttgasser (CO, CO2, N2, NOx, og SO2). I tillegg kan bruk av pesticider (plantevernmidler) på skytebaner medføre eksponering fra disse. For vurdering av helsefare fra ulike plantevernmidler, metaller og enkelte sprengstoffrester henvises til Forsvarsbyggs stoffkartotek. For gravide arbeidstakere gjelder langt strengere normer ved eksponering for ulike helsefarlige stoffer. Gravide arbeidstakere bør ikke utsettes for bly, karbonmonoksid (CO), kvikksølv, enkelte plantevernmidler og stoffer merket kreftfremkallende (K), reproduksjonsskadelige (R), arvestoffskadelige (A) eller mutagene (M). Den faktiske helserisikoen til disse stoffene kan bare fastslås etter en risikovurdering av hvert enkelt stoff på arbeidsplassen. For å unngå for høy eksponering for kruttgasser og metallstøv er det viktig å sørge for god utlufting og eventuell ventilasjon på alle typer baner, også utendørsbaner med standplassbygg eller annen type skjerming. Kontakt Forsvarsbygg Futura miljø for mer informasjon. For aktiviteter på utendørsbaner med og uten overbygd standplass og innendørsbaner kan man bli utsatt for flere forskjellige helsefarlige og miljøskadelige stoffer avhengig av type og mengde ammunisjon som benyttes. Fra håndvåpen er det bly fra blyholdig ammunisjon som anses som

55 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 55 den største helserisikoen. Fra blyfri ammunisjon er det sink og kobber som kan gi akutte plager ved høye konsentrasjoner. I tillegg kan karbonmonoksid (CO) gi helseplager ved høy eksponering. I forskrift om tiltaks- og grenseverdi er det angitt verdier som ikke skal overskrides i løpet av en åttetimersperiode. Grenseverdien for bly er absolutt, og arbeid skal opphøre dersom verdien overskrides. For de andre metallene og kruttgassene er oppgitt en tiltaksverdi, det vil si at det skal gjennomføres tiltak for å redusere eksponering dersom disse verdiene overskrides i løpet av en arbeidsdag. Verdiene har til hensikt å beskytte arbeidstakerne mot farer på grunn av fysiske, kjemiske og biologiske faktorer i virksomheten. Liste over tiltaks- og grenseverdier for aktuelle forurensninger i arbeidsatmosfæren på skytebaner er gitt i tabell 8.1: Tabell 8.1: Tiltaks og grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfære på en skytebane: Helseskadelige stoffer Tiltaks- og Kommentar grenseverdi (8 timer) Metaller Bly (Pb) 0,05 mg/m 3 Grenseverdi, verdien skal ikke overskrides i løpet av 8 timer Kobber (Cu) 0,1 mg/m 3 Korttidsverdi på 0,3 mg/m 3 skal ikke overskrides i løpet av 15 minutter Sink (Zn) 10 mg/m 3 Korttidsverdi på 5 mg/m 3 skal ikke overskrides i løpet av 15 minutter Tinn (Sn) 2 mg/m 3 Antimon (Sb) 0,5 mg/m 3 Vismut (Bi) Ingen tiltaksverdi Wolfram (W) 5 mg/m 3 Kruttgasser Karbonmonoksid (CO) 25 ppm Korttidsverdi på 100 ppm skal ikke overskrides i løpet av (29 mg/m 3 ) 15 minutter Nitrogenmonoksid (NO) 0,6 ppm (1,1 mg/m 3 ) Nitrogendioksid (NO2) 25 ppm (30 mg/m 3 ) Sprengstoff 0,1 µg/l Drikkevannsnorm Hvitt fosfor Akutt dødelig dose (min.verdi) for mennesker er 1 1,4 mg/kg kroppsvekt (ref. FFI-rapport 2002/04042) TNT 0,1 mg/m 3 (2,4,6-trinitrotoluen) RDX (Royal Demolition 1,5 mg/m 3 Explosive syklonitt) HMX Ingen tiltaksverdi

56 56 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 8.4 Ytre påvirkninger Trykkvirkninger Trykkvirkninger på mennesker avhenger av avstanden til eksplosivet og eksplosivmengden (trykkets varighet). I tillegg vil eksplosivtype, personens vekt, om personen ligger eller står, personens plassering mht. bygninger/terreng (reflektert trykk og impuls med vinkel), om personen er innendørs eller utendørs, samt værforhold ha betydning. For informasjon om ammunisjon og sikkerhet henvises til UD 2-1. Ved 5 kg ladning utsettes man for en trykkvirkning på ca. 1 atmosfære = 194 db = 100 kpa, som er på grensen av hva et menneske kan tåle. Forsvarsbyggs ansatte skal normalt ikke være utsatt for slike belastninger under arbeid i skyteog øvingsfelt. Dersom en forsvarsbyggansatt skal delta under en militær øvelse eller lignende, skal man følge alle sikkerhetsinstrukser fra øvelsesleder.

57 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 57 Grenseverdier for sjokktrykk på mennesker Trykk [kpa] kg kg % sannsynlighet for dødelig lungeskade 1 kg kg 350 Nedre grense for lungeskade kg 1 % sannsynlighet for brudd på kranium som følge av kast av menneske 1000 kg % sannsynlighet for brudd på trommehinne (ca. 105 kpa) Midlertidig hørselstap (ca. 1,5 kpa) 10 6 kg 1000 kg 10 6 kg Nedre grense for brudd på trommehinne (ca. 35 kpa) Figur 8.5: Nedre grenseverdier for øre-, lunge- og hodeskader for mennesker i frifelt på grunn av sjokktrykk. For lunge- og hodeskader varierer grenseverdiene mht. varigheten til trykket, dvs. mengde eksplosiver (i diagrammet brukt TNT). Referanse Biomedical effects of impulse noise, fortifikatorisk notat nr. 209/93, Donald R. Richmond og Edward G. Damon, Forsvarets bygningstjeneste ved Forsøkskontoret AT Planner (Antiterrorist Planner), computer program version 2.1, Defence Threat Reduction Agency (DTRA) Loss prevention in the process industries - volume 2, 2 nd edition, Frank P. Lees, Department of Chemical Engineering UK Utviklet av Forsvarsbygg futura FoU.

58 58 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Støy Forskrift om tiltaks- og grenseverdier viser hvor stor støyeksponering en arbeidstaker kan ha pr. arbeidsdag. Tiltaksverdiene sier når arbeidsgiver skal iverksette tiltak, og grensverdien skal aldri overskrides. Støyeksponeringen avhenger av hvilken type arbeid man utfører, og støygrensene deles derfor inn i tre grupper (se tabell 8.3 nedenfor). Tabell 8.2: Arbeidstilsynets støygrenser. Gruppe Arbeidsforhold Nedre tiltaksverdi (normert ekvivalentnivå) Eksempler på arbeid for Forsvarsbyggs ansatte ute i SØF I Store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale LEX,1h = 55 db i snitt for den mest støybelastende timen i løpet av arbeidsdagen II Viktig å føre samtaler eller vedvarende, store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet LEX,1h = 70 db i snitt for den mest støybelastende timen i løpet av arbeidsdagen Renhold Driftsoppgaver Operatør målmateriell Befaring i felt III Støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under punkt I og II LEX,8h = 80 db I snitt for en 8-timers arbeidsdag Bruk av støyende anleggsmaskiner, arbeidsverktøy og terrengkjøretøy Arbeidsgiver er pliktig til å iverksette tiltak dersom støyen overgår disse tiltaksgrensene. Egnet hørselsvern er påbudt når arbeidstaker utsettes for en gjennomsnittlig støybelastning (normert ekvivalentnivå) høyere enn 85 db, eller maksimalt lydnivå høyere enn 130 db (C) Peak. Det skal være satt opp varselskilt ved inngang til rom, sone eller operatørplass hvor det er påbudt å bruke hørselsvern. Grenseverdier for støyeksponering er: a) Daglig støyeksponeringsnivå, LEX,8h : 85 db b) Toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak : 130 db Ved fastleggingen av arbeidstakerens faktiske eksponering skal det tas hensyn til den effektive dempingsvirkningen av påbudt personlig hørselsvern som arbeidstakeren skal bruke. Ved behov for å kartlegge støynivået, kontakt bedriftshelsetjenesten. Se også forskriften eller informasjon fra Arbeidstilsynet for ytterligere opplysninger om krav og tiltaksverdier samt grenseverdier.

59 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 59 Hørselvern Ved å utsette seg for støy med et lydtrykk over 85 db kan det gi varig skade av hørselen. Arbeidsgiver skal stille hørselsvern til disposisjon når gjennomsnittlig støybelastning overstiger 80 db eller arbeidstakeren opplever støynivået sjenerende. Egnet hørselsvern er påbudt når arbeidstaker utsettes for en gjennomsnittlig støybelastning (normert ekvivalentnivå) høyere enn 85 db, eller maksimalt lydnivå høyere enn 130 db (C) Peak. Hørselsvern vil normalt bare kunne benyttes som et midlertidig hjelpemiddel til å beskytte arbeidstakere mot støy. Der det er mulig skal støyen reduseres, slik at hørselsvern blir unødvendig. For nærmere opplysninger om støykilder som våpen, kjøretøy, fly og maskinrom, se UD Forebyggende og risikoreduserende tiltak Kurs og opplæring eget personell Alle ansatte i Forsvarsbygg skal ha kjennskap til og kunnskap om det lokale HMS- og miljøledelsessystemet. Ved arbeid i skyte- og øvingsfelt må ansatte spesielt gjøres kjent med risikoforhold, rutiner og instrukser for dette arbeidet. Det er eiendomssjef MO som har ansvar for at de ansatte får tilstrekkelig opplæring og informasjon. Se for øvrig i Forsvarsbyggs Kvalitetssystem for prosedyrer og instrukser. Se også oversikt over typer opplæring i LUR, på Nettopp Stoffkartotek Forsvarsbyggs stoffkartotek inneholder produktinformasjon og sikkerhetsdatablader på samtlige helse- og miljøfarlige stoffer og produkter som er i bruk eller som man kan bli eksponert for, bl.a. i skyte- og øvingsfelt, i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid. Både Forsvaret og Forsvarsbygg benytter det elektroniske stoffkartoteket Eco-online for registrering av kjemikalier, men det er to separate systemer. Pålogging på Forsvarsbyggs stoffkartotek kan gjøres både via Nettopp+ og Internett. I tillegg til å være registrert elektronisk skal sikkerhetsdatablader også finnes i en oppdatert papirversjon på den enkelte arbeidsplass (REACH-forskriften). Hvert virksomhetsområde i Forsvarsbygg skal ha personell som skal sikre at dette kravet oppfylles. I de enkelte avdelingene/lokalene trengs imidlertid bare de sikkerhetsdatabladene som er aktuelle for den bestemte arbeidsplassen. Informasjon om konfidensielle stoffer og produkter skal legges i en egen database. Berørte ansatte og verneombud skal ha tilgang til databasen, slik at nødvendige opplysninger kan hentes ut ved behov. Der hvor sikkerhetsgradering hindrer tilgang til sikkerhetsdatabladene, skal det som et minimum utarbeides et eget informasjonsblad / instrukser for de enkelte stoffer og produkter, med opplysninger om risiko og påkrevd verneutstyr og hvordan man skal håndtere og transportere produktene. Se for øvrig prosedyrer og instrukser om håndtering av kjemikalier og bruk av stoffkartotek i Forsvarsbyggs kvalitetssystem.

60 60 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Registrering av arbeidstakere I henhold til Forskrift om utførelse av arbeid skal det føres register over arbeidstakere som utsettes for visse helsefarlige forhold. Alle arbeidstakere som i henhold til risikovurdering er eksponert for kreftfremkallende- eller arvestoffskadelige kjemikalier, bly og blyforbindelser eller asbest, skal registreres i Forsvarsbyggs eksponeringsregister i Eco-online. Tilsvarende skal personer som utsettes for enkelteksponeringer over grense- eller tiltaksverdi, ev. ved mistanke om dette, registreres. Grense- og tiltaksverdier finnes i sikkerhetsdatabladenes pkt. 8 og i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Personer som regelmessig befinner seg på skytebaner og øvingsfelt, f.eks. SØF-ansvarlige, rengjøringspersonell og driftspersonell, kan være aktuelle å registrere for blyeksponering. Eiendomssjef MO, eller tilsvarende nivå i andre avdelinger, er ansvarlig for at eksponerte arbeidstakere blir registrert. Registeret skal inneholde navn, fødselsnummer, stilling og arbeidssted samt opplysninger om hvilke farlige kjemiske stoffer arbeidstakeren eksponeres for. Resultater fra målinger i forbindelse med blyeksponeringer skal føres i registeret. Opplysningene skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet. HMS-koordinator og AMU kan være behjelpelig med å samle informasjon. Sentral stoffkartotekansvarlig i Futura fører opplysningene inn i registeret. Registreringer er kun synlige for dem som har tilgang til registret Risikovurdering og helseundersøkelser av arbeidstakere Eiendomssjef MO er ansvarlig for at det gjennomføres en kartlegging der risikoen for skade eller fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet vurderes for alle ansatte som jobber i skyte- og øvingsfelt. Dersom en risikovurdering tilsier at den ansatte kan utsettes for farlige kjemikalier på arbeidsplassen, kan det være aktuelt å gjennomføre helsekontroller med spesiell oppmerksomhet på lungefunksjon samt opptak av bly og kullos i kroppen. For utsatte grupper bør det i tillegg vurderes om det er behov for undersøkelse av hørselskader. Lege vil gjøre en spesifikk vurdering av om den aktuelle ansatte skal følges opp med jevnlige helseundersøkelser. Krav til kartlegging, risikovurdering og krav til helseundersøkelser er gitt i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning samt i Forskrift om utførelse av arbeid Periodiske målinger av metaller og andre kjemikalier i luft På innendørs skytebaner og standplasshus på utendørs skytebaner skal det gjennomføres regelmessige målinger av luftkvaliteten under skyteaktivitet dersom det ikke kan dokumenteres på annen måte at forurensningen er på et fullt forsvarlig nivå (Forskrift om utførelse av arbeid). Forurensningen skal ikke overskride de verdier som er fastsatt i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier i arbeidsatmosfære. Målingene skal utføres under en normal skytesituasjon med den ammunisjonen som normalt brukes på banen. Dersom det avdekkes forhold der tiltaks- og grenseverdier overskrides, skal det straks iverksettes forebyggende tiltak for å bedre situasjonen. Etter tiltak skal nye målinger gjennomføres. Ved prosessendring må det foretas nye målinger.

61 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Renhold og hygiene på skytebaner Renhold og hygiene Godt renhold og god hygiene er avgjørende for et godt miljø på innendørs skytebaner og standplasshus. Oppvirvling av blystøv og støv fra andre metaller kan være en vesentlig kilde til eksponering av metallstøv, for eksempel bly, sink og kobber, der renholdet er mangelfullt. Banene må rengjøres med jevne mellomrom for å holde konsentrasjonen av metallstøv så lav som mulig. Fjerning av kruttstøv etter skyting er også vesentlig for å unngå brannfare. Det ser ut til at blyfri ammunisjon avgir mer støv enn blyholdig ammunisjon Spising, drikking og røyking For å unngå unødvendig inntak av helsefarlig støv må man unngå spising, drikking eller røyking ved arbeid på eller opphold på skytebaner. Når man forlater skytebanen/feltet, bør hender og hud vaskes ved første mulighet. Se «Prosedyre for renhold og hygiene på skytebaner og skytehus» i kvalitetssystemet Arbeidsklær For dem som driver renhold, vedlikehold eller lignende aktiviteter på innendørs skytebane/skytehus og standplasshus, skal det være arbeidsklær og annet verneutstyr tilgjengelig. Arbeidsklærne bør oppbevares i egne garderobeskap som er merket. 8.7 Personlig sikkerhet og verneutstyr Generelt Alle ansatte skal ha tilgang til personlig verneutstyr. Utstyret skal benyttes der forholdene tilsier det. De ansatte skal ha opplæring i bruk av personlig verneutstyr. Eiendomssjef MO har ansvar for at verneutstyr er anskaffet, at det gjennomføres opplæring i bruk av verneutstyr, og at utstyret blir vedlikeholdt. Det må videre sørges for at det er tilgjengelig nødvendig verneutstyr for gjester. Ved alt arbeid i skyte- og øvingsfelt gjelder følgende krav: det skal unngås å utføre arbeid på en bane samtidig som det pågår skyteaktivitet o.l. de ansatte skal til enhver tid ha med seg sambandsutstyr det skal alltid benyttes bekledning med sterke farger (rød/oransje) og refleksband, ev. refleksvest de ansatte skal ha hørselsvern tilgjengelig kjøretøy skal være av sivil karakter, synlig i terrenget og merket Se oversikt over anbefalt personlig verneutstyr ved forskjellige typer arbeid i SØF, tabell 8.4. Se også aktuelle prosedyrer i Forsvarsbyggs kvalitetssystem: KS Bruk av personlig verneutstyr KS Personlig hygiene og verneutstyr på skytebaner og skytehus KS Renhold på skytebaner og skytehus KS Arbeid i strålingsfarlig atmosfære

62 62 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Førstehjelp Førstehjelpsutstyr skal være lett tilgjengelig på arbeidsplassen. I skyte- og øvingsfelt hvor de ansatte arbeider spredt over store områder, bør det i tillegg være tilgjengelig førstehjelpsutstyr i kjøretøy. Dette førstehjelpsutstyret skal brukes når ulykke/skade skjer i større avstand fra den stasjonære enheten. Ved arbeid på risikofylte områder (blindgjengerfelt osv.) skal de ansatte alltid ha nødvendig førstehjelpsutstyr med seg (enkeltmannspakke i lomme) og være mer enn én person (dobbelbemanning). Gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) vil tilsi hvor mange førstehjelpere som bør være til stede ved de forskjellige typer aktiviteter. Førstehjelperne skal ha inngående opplæring/utdannelse/instruksjon i førstehjelp. Kunnskapen skal spesielt dreie seg om ulykker, helseskader og sykdommer som kan være relevante for skyte- og øvingsfelt. Eiendomssjef MO har ansvaret for at førstehjelpsutstyret er på plass og er komplett til enhver tid. Se Prosedyre om førstehjelp og førstehjelpsutstyr i Forsvarsbyggs kvalitetssystem Aktiviteter og påkrevd verneutstyr Generelt arbeid Ved generelt arbeid, som f.eks. vedlikehold av anlegg og merking, skal de ansatte benytte det verneutstyret som er nødvendig for det arbeidet som skal gjennomføres. Nedenfor følger en tabell som gir en oversikt over anbefalt og påbudt verneutstyr ved forskjellige arbeidsoperasjoner/aktiviteter. Det påpekes at der det står «ved behov», må man vurdere risikoen for eksponering og eksponeringens omfang for å finne det mest egnede verneutstyret.

63 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 63 Tabell 8.3: Oversikt over verneutstyr ved ulike arbeidsprosesser. NØDVENDIG VERNEUTSTYR VED ULIKE ARBEIDSPROSESSER TYPE ARBEIDSPROSESS/ VERNEUTSTYR Generelle arbeider Graving/ prøvetaking i blindgjengerfelt Arbeid med kulefangere Prøvetaking hvitt fosfor *Prøvetaking i skytebane/ skytefelt Arbeid i nærheten av laser Samband sambandsutstyr sambandsutstyr sambandsutstyr sambandsutstyr sambandsutstyr sambandsutstyr Synlig bekledning/refleksvest rødorange eller refleksvest rødorange eller refleksvest rødorange eller refleksvest rødorange eller refleksvest synlig bekledning iht. egen risikovurering synlig bekledning iht. egen risikovurering Skilting skilting skilting skilting skilting skilting ved behov skilting Hansker Vernebriller Åndedrettsvern Vernesko hansketype iht. egen risikovurdering vernebriller iht. egen risikovurdering ved behov hansketype iht. egen risikovurdering vernebriller iht. egen risikovurdering åndedrettsvern alltid tilgjengelig vernesko ved graving hansketype iht. egen risikovurdering vernebriller iht. egen risikovurdering åndedrettsvern med støvfilter P3 iht. EN 407/374 iht. EN 166 ved behov hansketype iht. egen risikovurdering vernebriller åndedrettsvern med støvfilter P3 alltid hansker ved kl. 3B og 4 lasere alltid ved bruk av øyeskadelige lasere Splintvest ved behov splintvest splintvest iht. egen risikovurdering splintvest iht. egen risikovurdering splintvest iht. egen risikovurdering Kniv (Leatherman) ved behov ved behov ved behov alltid ved behov ved behov Hjelm ved behov splintsikker hjelm Hørselsvern hørselvern alltid tilgjengelig hørselvern alltid tilgjengelig hjelm iht. egen risikovurdering hørselvern alltid tilgjengelig hjelm iht. egen risikovurdering hørselvern alltid tilgjengelig hjelm iht. egen risikovurdering hørselvern alltid tilgjengelig, (dobbelt høreselvern ved skyting) hjelm iht. egen risikovurdering hørselvern alltid tilgjengelig Lykt ved behov ved behov ved behov ved behov ved behov ved behov Vannflaske ved behov ved behov ved behov alltid ved behov ved behov Førstehjelpspakke førstehjelpspakke førstehjelpspakke førstehjelpspakke førstehjelpspakke førstehjelpspakke førstehjelpspakke **kontakt EODrådgivere i FB SE burn free 4 hydrogel/waterjel/ brannsikre klær kl. Andre krav/behov *Arbeidet kan også dreie seg om vedlikehold av ventilasjonsfilter **EOD-personell Explosive Ordnance Disposal For nærmere opplysninger om type verneutstyr ved de forskjellige arbeidsprosesser, se de aktuelle sikkerhetsdatablader for det enkelte kjemikalie. En mer detaljert oppgavebeskrivelse er gitt under med henvisninger til relevante instrukser: Aktiviteter i blindgjengerfelt Ved arbeid i områder med fare for blindgjengere eller annen stor risiko gjelder følgende: Relevante punkter i UD2-1 Forsvarets bestemmelser for landmilitær virksomhet. Det skal brukes splintvest (under bekledning) og hjelm. De ansatte skal alltid ha nødvendig førstehjelpsutstyr med seg (enkeltmannspakke i lomme), inkl. hydrogel/water-jel/burnfree der det kan finnes hvitt fosfor-granater. De ansatte så langt det er mulig skal være mer enn én person (dobbelbemanning). Den som leder arbeidet, skal ha gjennomført kurset Kjentmann skyte- og øvingsfelt arrangert av Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole. Det skal være utarbeidet nødvendige rutiner og instrukser for å sikre at arbeidet blir gjennomført på en forsvarlig måte, ref. UD2-1 Forsvarets bestemmelser for landmilitær virksomhet.

64 64 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Vedlikehold/arbeid med kulefang Ved vedlikehold/arbeid med kulefang med mulighet for eksponering av blystøv gjelder følgende: Det skal benyttes støvmaske, filterklasse P3, og hansker. Klær og støvler som benyttes, skiftes og vaskes, samt hender rengjøres etter endt arbeid. Prøvetaking av jord, vann og sedimenter med mulig innhold av hvitt fosfor Ved prøvetaking av jord, vann og sedimenter med formål å påvise mulig innhold av hvitt fosfor gjelder følgende: Det skal brukes hansker og vernebriller som beskytter mot mulig sprut fra forurenset væske. De ansatte skal alltid ha med seg førstehjelpsutstyr, inkl. hydrogel/water-jel/burnfree. De ansatte skal alltid ha med seg kniv for raskt å kunne fjerne brennende klær (hvitt fosfor er selvantennelig). De ansatte skal ha med seg en flaske vann for å skylle av i tilfelle sprut av hvitt fosfor. Skifting av ventilasjonsfilter (innendørs skytebane) Ved skifting av ventilasjonsfilter tilknyttet skytebaner gjelder følgende: Det skal brukes filtermaske, filterklasse P3, for å hindre innånding av støvpartikler med mulig innhold av bly og andre metaller. De ansatte skal benytte engangshansker og vernebriller. Arbeid tilknyttet eller i nærheten av laser Det henvises her til UD 2-1, og dennes vedlegg, samt STANAG 3604 ARSP 4 og Strålevernleder i Forsvaret. Ved arbeid nært en laserinstallasjon gjelder følgende: Det skal brukes vernebriller ved bruk av alle typer øyeskadelige lasere. Verneklær skal benyttes når de ansatte eksponeres for stråling over grenseverdi. Det skal benyttes spesielle flamme- og varmeresistente verneklær for beskyttelse mot klasse 4-lasere Inn- og utpassering i SØF Personell (militært, sivilt, sivile etater og innleide aktører) som i sin profesjon skal inn i et SØF, skal være registrert hos skytebane- eller skytefeltansvarlig/skytefeltadministrasjon eller tilsvarende ved inn- og utpassering ved: navn, avdeling, kontaktperson, type oppdrag, oppdragets varighet (fra dato/kl. til dato/kl.). Personell som ikke har en militær profesjon, sivile og sivile etater uten kjentmannskurs SØF har ikke adgang til SØF uten følge av kvalifisert kjentmann SØF eller tilsvarende. Oppdrag utenfor arbeidstid skal være avtalt iht. overnevnte og skal være tydelig annonsert/varslet for annet personell/brukere av SØF. Ethvert SØF skal innarbeide lokale rutiner for inn- og utpassering av personell og kjøretøy i SØF. Kvalifisert personell som i sin profesjon har en kontrolloppgave i SØF-sikkerhet, er unntatt fra bestemmelsene i kap 8.7.4

65 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 65 9 Miljø 9.1 Generelt Forsvarsbygg og Forsvaret har i mange år lagt ned mye arbeid for at vår aktivitet skal gjøre minst mulig skade på miljøet. Flere lover og regler (kapittel 9.6), Retningslinjer for Forsvarssektorens miljøstyring samt Forsvarets og Forsvarsbyggs (FB) egne miljøstrategier medfører at FB må drive en miljøvennlig forvaltning av skyte- og øvingsfelt. FBs miljøstrategi finnes blant annet på FB skal i tillegg leve opp til sine egne retningslinjer for miljø for skyte- og øvingsfelt (kapittel 9.2). Forsvarssektoren har implementert miljøledelse og skal følge krav satt i standarden ISO Retningslinjer for miljø i SØF Forsvarsbygg skal forvalte skyte- og øvingsfelt etter gode forvaltningsmessige prinsipper iht. ISO 14001, slik at gjeldende krav og mål for HMS og ytre miljø blir ivaretatt. Miljøhensyn skal tas av alle ansatte på alle nivåer, med spesielt søkelys på følgende områder: HMS I FBs skyte- og øvingsfelt skal HMS være høyt prioritert og målrettet. Alle aktiviteter i forbindelse med FBs skyte- og øvingsfelt skal systematisk planlegges, risikovurderes og følges opp for å unngå skader på mennesker og miljø, og for å sikre et godt arbeidsmiljø. Det skal kontinuerlig arbeides med å forebygge ulykker, skader og belastninger. I FBs skyte- og øvingsfelt er det innført nulltoleranse med hensyn til menneskelige skader og dødsfall. Sikkerhetsrutiner gitt i skytefelthåndboken og i UD 2-1 skal alltid følges. Støy I den grad det er mulig, skal det vurderes tiltak for å redusere og forebygge støy fra Forsvarets aktiviteter slik at hensyn til menneskers helse og trivsel samt spesielt støysensitivt dyreliv (både vilt og domestisert) ivaretas. Samtlige skytebaner skal ha oppdaterte støysonekart etter T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) som skal gjøres offentlig tilgjengelig. Skyte- og øvingsfelt kartlegges for støy etter prinsippene i T-1442 der dette er hensiktsmessig, det vil si der det er ingen eller svært begrenset aktivitet med tunge våpen. For skyte- og øvingsfelt med større andel tung aktivitet og andre støykilder som retningslinjen ikke omtaler, arbeides det med å utarbeide hensynssoner for disse kildene. Hensynssoner og støysoner iht. T angir områder hvor det ikke bør etableres ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Kommunene er ansvarlig for å innarbeide støysonene fra Forsvarets virksomhet i overordnede arealplaner for å sikre buffersoner rundt Forsvarets støykilder. Forurenset grunn Forurensning til grunn skal forebygges og minimaliseres ved at forvalter tilrettelegger for drift og bruk som forebygger forurensning. Baner, nedslagsfelt (f.eks. sur myr), drift og bruk som øker forurensning, skal om mulig unngås. Områder som forurenses, skal minimaliseres ved å bruke egnede konstruksjoner for oppsamling av prosjektiler der dette er praktisk og økonomisk mulig. Ved anlegg av nye skytefelt og skytebaner skal beste tilgjengelige teknologi benyttes for å unngå fremtidig forurensning. Innen 2020 skal det ikke forekomme nye utslipp av bly, kobber og antimon fra (basis)skytebaner. FB skal ha en oversikt over potensielt forurenset grunn i SØF i FBs kartinnsynsløsning. Graving i forurenset jord skal ikke forekomme uten tillatelse fra forurensningsmyndighet. Dersom

66 66 Håndbok for skyte- og øvingsfelt forurenset jord påtreffes i forbindelse med graving, skal aktiviteten stoppes og tiltak iverksettes for å stoppe en eventuell utlekking av forurensning. Utslipp til vannforekomster FB skal bidra til å sikre en vannkvalitet i viktige vannforekomster, som ivaretar biologisk mangfold og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel. Utenfor skyte- og øvingsfelt skal det være et overordnet miljømål at vannkvaliteten ikke skal forringes ytterligere i forhold til referansetilstanden utenfor skytefeltet, men det skal tilstrebes en kvalitet som er i samsvar med Norges helhetlige vannforvaltningsregime, gitt i vannforskriften (god tilstand). Inne i feltet er det spesielt viktig å unngå forurensning i sårbare resipienter samt områder definert som viktige gjennom kartlegging av biologisk mangfold (naturtyper og ferskvannslokaliteter). Helse- og miljøfarlige kjemikalier FB skal sørge for at innkjøp, utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier minimaliseres, slik at man unngår helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Helse- og miljøfarlige kjemikalier skal byttes ut med mindre farlige kjemikalier der det er mulig. Forbruk av kjemikalier skal kartlegges og substitusjonsvurdering foretas i forbindelse med ROSanalyser. Oversikt over kjemikalier med produktdatablad samt gjennomførte substitusjonsvurderinger skal inngå i interkontrolldokumentasjonen. Det skal foreligge en kontroll av benyttede kjemikalier i forhold til myndighetenes prioriteringsliste. All bruk av hvitt fosfor-granater på snødekket mark, i myr og på våtmarksområder, i vann og i forbindelse med vannveier er forbudt. Det skal etableres egne målområder på tørr morenegrunn eller fjell-/berggrunn til bruk under skyting med hvitt fosfor-granater. Hvitt fosfor-granater (inkl. haleparti) som ved uhell havner i vannforekomster, skal fjernes. Akutt forurensning Risiko (sannsynlighet x konsekvens) av forurensende stoffer i naturlandskapet fra ev. akutte utslipp skal holdes på et akseptabelt nivå. Det skal gjennomføres risikoanalyser som danner grunnlag for beredskapsplaner for hvert skyte- og øvingsfelt. FB skal kontrollere at skyte- og øvingsfeltene har etablert beredskap for akutte utslipp. Beredskapsmateriellet skal være tilgjengelig, spesielt i nærheten av sårbare resipienter. Biologisk mangfold Det biologiske mangfoldet i skyte- og øvingsfelt skal ivaretas, i tråd med Forsvarsektorens retningslinjer for miljøstyring. Dette innebærer at oppdatert informasjon om forekomster og effekter på biologisk mangfold (både utvalgte naturverdier og fremmede arter) skal brukes aktivt inn i alle beslutningsprosesser knyttet til forvaltning, drift og utvikling av arealbruken. Forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader skal så langt det er mulig basere seg på å vedlikeholde/gjenopprette en naturlik tilstand der de økologiske funksjonene er ivaretatt. FB skal sørge for at kunnskapsgrunnlaget om det biologiske mangfoldet i SØF holdes løpende oppdatert gjennom nødvendige kartleggings- og overvåkningsaktiviteter, og at informasjonen er allment tilgjengelig gjennom kartinnsyn og offentlige databaser og nettbaserte innsynsløsninger som og naturbase.no. Avfall og gjenvinning FB skal også i skyte- og øvingsfelt bidra til at Forsvarsektoren når målsettinger om og økt sortering- og gjennvinningsgrad. I FBs skyte- og øvingsfelt skal system for enhetlig kildesortering, med tilhørende merkesystem, være etablert.

67 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 67 Prosedyrer for håndtering av avfall med fremmede arter og håndtering av masser med frø eller plantedeler av fremmede arter skal følges. Friluftsliv Forvaltning og bruk av skyte- og øvingsfelt skal utføres slik at man sikrer allmennhetens muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet der dette ikke er til hinder i forhold til Forsvarets behov. Flerbrukshensyn må ivaretas i arealforvaltningen i SØF. Kulturminner FB ivaretar sektoransvaret for kulturminner og skal legge til rette for at kulturminner og kulturmiljøer bevares og ivaretas som bruksressurser, og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Skader eller tap av kulturminner som følge av øvingsvirksomhet skal forebygges gjennom kartfesting og fysisk sikring/merking. Ved terrenginngrep skal FB ha oversikt over kulturminner/-miljøer i FBs skyte- og øvingsfelt, med spesiell oppmerksomhet på automatisk fredede kulturminner (jf. kulturminnelovens 9 om undersøkelsesplikt). 9.3 Utslippstillatelse (tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven) Tillatelse til virksomhet etter 11 i forurensningsloven er gjerne kalt «utslippstillatelse», eller er omtalt som «konsesjon». I dette dokumentet brukes begge deler om hverandre. Utslippstillatelse er også omtalt i kapittel 5.9. Forsvarsdepartementet ønsker at prioriterte skyte- og øvingsfelt skal ha utslippstillatelse, for å få forutsigbare rammer som både Forsvaret og omgivelsene kan forholde seg til. Mal for søknad, tillatelse og rapportering er under arbeid og forventes å ferdigstilles i løpet av Søknad for flere SØF er under utarbeidelse. Utslippstillatelsen angir rammer for virksomheten i SØF med hensyn til utslipp av tungmetaller og støy. Grenseverdier angitt i tillatelsene er absolutte øvre grenser som skal overholdes. I henhold til sektorens retningslinjer for miljøstyring og FBs egne miljømål skal det arbeides målrettet med å redusere utslipp og forebygge akutte utslipp. FB plikter å ha et internkontrollsystem som sikrer og dokumenterer at vilkårene overholdes. Forsvaret plikter å overholde vilkårene gjennom etablering og egen oppfølging av prosedyrer for bruk av feltet. Forsvaret skal videre bistå FB med bl.a. rapportering av forbruksdata, klager og avvik. Forurensningsloven av 13. mars 1981 stadfester at blant annet tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, og støy og rystelser som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet, ikke er tillatt uten en særskilt tillatelse. Praksis blant forurensningsmyndighet er at skytefelt som var etablert før forurensningsloven trådte i kraft (1981), kan drives uten konsesjon. Dette gjelder såfremt ikke et av følgende forhold foreligger: Vesentlig endring i støynivå som følge av nye våpen, store økninger i skuddmengder, flytting av baner/nedslagsfelt, osv. Ny etablering/virksomhet. Ved nyetablering av skytefelt er det nødvendig å søke om en særskilt tillatelse til forurensning etter 11 i forurensningsloven, siden dette er en nyetablering / ny virksomhet. Det kan også være aktuelt å søke ved etablering av nye skytebaner. Å utarbeide en utslippssøknad for et

68 68 Håndbok for skyte- og øvingsfelt skytefelt og få denne godkjent er en omfattende og tidkrevende prosess som involverer mange fagområder. Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet for skyte- og øvingsfelt, mens Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for skytebaner (kaliber < 20 mm) som ikke ligger i SØF. Miljødirektoratet har delegert forurensningsmyndighet til Fylkesmannen for feltene Blåtind, Mauken, Setermoen, Sørlimarka, Ramnesodden og Leksdal. Kommunen har ansvar for tiltak knyttet opp mot plan- og bygningsloven. 9.4 Miljøstyring i skyte- og øvingsfelt Forvaltningsplaner for SØF For å sikre implementering av aktiviteter og tiltak som ivaretar miljøhensyn i den daglige driften, skal det foreligge en forvaltningsplan for miljø i hvert skyte- og øvingsfelt (se kapittel 5.12). Planen skal beskrive miljøoppgaver og retningslinjer innenfor feltet i planperioden basert på en sammenstilling av informasjon om ulike miljøforhold. Planen skal i tillegg omfatte en arealdel som avgrenser områder med avklarte behov for skjøtsel eller hensyn ved ulike aktiviteter. Forvaltningsplanene utarbeides i et samarbeid mellom markedsområdene og FB Futura Naturforvaltning Nedenfor følger de vesentligste punktene å være klar over når man planlegger og gjennomfører tiltak. En dypere gjennomgang av temaene følger i etterkant. Kunnskap om viktige naturverdier i området eller faren for å kunne spre fremmede arter må være med inn i planleggingen helt fra start. Det er både mest kostnadseffektivt og best for miljøet å tilpasse tiltaket for å unngå skade enn å lappe på en eventuell skade i etterkant. Et godt utgangspunkt er å sjekke allmenn tilgjengelig informasjon som offentlige databaser. Ved tiltak som medfører gravearbeider, vil det oftest være behov for en befaring for å avklare om det er fremmede arter i området, eller andre viktige hensyn som må tas for å minimere skade. For søknadspliktige tiltak etter planog bygningsloven / aktuell sektorlov skal vurderingen av tiltakets påvirkning på naturmangfoldet følge søknaden. Det er i dag forbud mot å plante/så flere arter; andre er søknadspliktige. I forbindelse med anleggsarbeid må naturlig gjenvekst fra stedlige masser og vegetasjon tilstrebes. Dette med tanke på både risiko for spredning av fremmede arter, artenes tilpasningsevne på sikt og for å oppnå en visuelt vellykket restaurering. Der det er behov for å så eller plante, skal det benyttes mest mulig stedegne arter. Artene man ønsker å benytte, må risikovurderes. Bruken av plantevernmidler skal begrenses. Det er krav om at alternative metoder alltid skal etterstrebes så lagt dette er praktisk mulig og forsvarlig i henhold til sikkerhetshensyn. En vurdering av alternative metoder må med i sprøytejournal eller søknad om tillatelse til sprøyting. På skytebaner kan bruk av plantevernmidler gi økt risiko for utlekking av tungmetaller som er bundet til vegetasjon og det øvre jordlaget.

69 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 69 Bilde 9.1 Biologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden: variasjonen av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og levestedene med samspillet mellom hverandre og miljøet som de er en del av der. Forsvarsbygg har som mål at det biologiske mangfoldet i skyte- og øvingsfelt skal ivaretas og utvikles innenfor rammene av Forsvarets behov. Det innebærer at vår aktivitet ikke reduserer dette mangfoldet av variasjoner. Kunnskap om naturmangfoldet må tidlig inn i planprosessen Enhver planlegging av tiltak som berører natur, skal vurderes med tanke på mulig påvirkning på naturmangfoldet og hvorvidt det må tas hensyn for å minimere negativ virkning. Vurderingen skal bidra på vektskålen for avveining av hensyn. For søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven / aktuell sektorlov skal vurderingen følge søknaden. For å sikre at eventuelle hensyn ivaretas, er det viktig at vurderingen gjøres tidlig i planarbeidet. Tiltak som kan påvirke natur, er: enhver arealbruksendring (reguleringsplaner, etablering av anlegg, skogsdrift) forurensende aktivitet (f.eks. tungmetallavrenning og drivstofflekkasje) skjøtsel og grøntstell (f.eks. spredning av fremmede arter gjennom beplanting og tilsåing og håndtering av masser/planteavfall) slitasje og bruk av områder (f.eks. kjøreaktivitet og stress av flora og fauna i sårbare perioder En ny aktivitet eller et nytt tiltak som planlegges skal ikke bare vurderes for seg, men ses i lys av de totale aktiviteters samlede belastning på arealene (figur 9.2). Vil for eksempel etablering av en vei være den ekstra belastningen for et biologisk viktig område som medfører at verdiene i området går tapt? Eller vil veien medføre sannsynlighet for fremtidig økt belastning på til nå skjermede naturverdier? Vil tiltaket ødelegge en naturverdi som det allerede fra før av er få av? Dette er spørsmål man må utrede i løpet av planleggingsprosessen for eventuelt å justere tiltaket eller følge opp med avbøtende tiltak som kan minimalisere omfanget av inngrepet.

70 70 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Bilde 9.2 Angrepsfelt sør, Regionfelt Østlandet (RØ), henholdsvis før (venstre) og etter (høyre) etablering av anlegg og infrastruktur. Bildene visualiserer nødvendigheten av å foreta vurderinger knyttet til samlet belastning i arealforvaltningen i SØF. Det presiseres at det for RØ er laget en kommunedelplan, og det er avsatt vernede områder som er viktige for biologisk mangfold. Hvor finnes kunnskap om biologisk mangfold? Kilder til relevant informasjon om biologisk mangfold er å finne her: Rapporter fra kartlegginger utført i regi av Forsvarsbygg ligger tilgjengelig under publikasjoner og rapporter på Forsvarsbyggs nettsider Dersom kartleggingen ikke er fra det siste året, må også noen databaser sjekkes for å være sikre på at siste oppdaterte informasjon er med. Alt som kartlegges i regi av Forsvarsbygg, legges i dag tilgjengelig i offentlige databaser. Merk imidlertid at registreringer av enkelte sensitive arter er unntatt offentlighet. Informasjon om disse fås ved direkte henvendelse til Artsdatabanken eller Futura miljø. I tillegg er det mange entusiaster der ute som legger inn sine registreringer av både planter, fugl og insekter når de er på tur. De viktigste databasene med siste oppdaterte informasjon om arter, naturtyper og verneområder er: Artskart ( nettbasert innsynsløsning som viser artsobservasjoner innmeldt i Artsdatabankens database Naturbase ( database fra Direktoratet for naturforvaltning som viser verneområder, prioriterte naturtyper, viltområder og friluftsområder

71 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 71 På nettet kan det også ligge rapporter med informasjon som ikke er lagt ut i databasene. Utenom dette sitter gjerne enkeltpersoner og foreninger med en del kunnskap som ikke er registrert noe sted: Lokale foreninger ornitologiske, botaniske og zoologiske foreninger, lokallag av Norges jeger- og fiskerforbund, Naturvernforbundet med flere Naturfaglige utredninger gjennomført i skyte- og øvingsfelt undersøkelser og utredninger som supplerer datagrunnlaget generert gjennom kartleggingene Ressurspersoner i Forsvaret/Forsvarsbygg personer med lokal kunnskap om biologisk viktige forekomster eller kunnskap om tidligere utredninger som for eksempel konsekvensutredninger Biologisk mangfold som krever spesielle hensyn Kartlegging av biologisk mangfold identifiserer både verdier og uønskede elementer som man skal vie spesiell oppmerksomhet i forvaltningssammenheng. Her gis en kort gjennomgang av hvilke elementer som man må konsentrere seg spesielt om: Verneområder nasjonalparker og andre naturvernområder skal sikre sårbare og truede naturtyper, og bevare områder av internasjonal, nasjonal og regional verdi. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for verneområdene. Det betyr at fylkesmannen (og Statens naturoppsyn) har ansvar for oppmåling, merking og eventuell skjøtsel i verneområdene. Hvert enkelt verneområde har sin egen forskrift (se Lovdata.no) der det står hva som er tillatt, samt hva som eventuelt er søknadspliktig. Arter av særlig stor forvaltningsinteresse arter som er ansvarsarter for Norge, truet eller spesielt hensynskrevende. I tillegg kommer arter som er fredet, og prioriterte arter. Prioriterte arter er spesielt sårbare arter som er omfattet av forskrift. Forskriften regulerer aktiviteter og inngrep som kan skade og ødelegge arten eller dens økologiske funksjonsområde. Det må søkes Fylkesmannen om dispensasjon for tiltak som antas å påvirke prioriterte arter negativt. Utvalgte naturtyper spesielt sårbare naturtyper som er omfattet av forskrift. De skal tas særskilt hensyn til i forvaltningen, men er ikke vernet. Tiltak som berører utvalgte naturtyper negativt, krever særskilt meldeplikt til kommunen hvis ikke tiltaket behandles etter annen lov. Utvalgte naturtyper forvaltes gjennom sektorlovene. Prioriterte naturtyper naturtyper ansett som mer spesielle enn «hverdagsnaturen» på grunn av sjeldenhet, artsrikdom og lignende. Naturtypene kategoriseres som A = svært/nasjonalt viktige, B = regionalt viktige eller C = lokalt viktige. Prioriterte naturtyper er ikke omfattet av spesifikke reguleringer, men FB er gjennom sin miljøpolicy svært opptatt av å unngå ødeleggelse. Fylkesmennene benytter gjerne innsigelsesmuligheten sin når det er det snakk om ødeleggelse av A- og B-lokaliteter. Se kartlegging av naturtyper fra Miljødirektoratet og Norsk rødliste for naturtyper første utgave kom i Rødlistede arter arter gruppert etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur. Spesielt for arter i de høyeste kategoriene (sårbar, truet og kritisk truet) skal det tas strenge hensyn. Se Norsk rødliste for sjeldne og truede arter oppdateres hvert fjerde år, siste er fra 2015.

72 72 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Fremmede uønskede arter / svartelistede arter Norsk svarteliste er en oversikt over fremmede arter i Norge, med økologiske risikovurderinger for et utvalg av artene. Dette er arter (planter eller dyr) som fortrenger de artene som naturlig hører til på stedet, og dermed forringer det biologiske mangfoldet. Det er viktig at disse artene ikke spres. Svartelisten over fremmede arter oppdateres hvert fjerde år; siste utgave er fra Det kom en ny forskrift om fremmede organismer i Oppdaterte prosedyrer basert på denne forskriften er å finne i kvalitetssystemet. Prosedyrene dekker forhold knyttet til graving og massehåndtering (FBKS ), beplanting og tilsåing (FBKS ), bekjempelse (FBKS ) og håndtering av planteavfall (FBKS ). Også en veileder som tar opp utfordringer knyttet til de enkelte artene og hvordan vi i Forsvarsbygg kan forebygge spredning og gjennomføre bekjempelse, er utarbeidet (FBKS ). Forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader Skade og slitasje på terrenget vil nødvendigvis forekomme, fra tid til annen, der Forsvaret øver. Noen områder er mer sårbare for forstyrrelser og skader enn andre. F.eks. er våtmarkssystemer spesielt sårbare for kjøreskader som kan føre til at vannstanden endres og områder oversvømmes eller tørker ut, noe som kan gi uopprettelige skader. Naturmangfoldloven setter krav til restaurering av natur etter inngrep, og til kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for tiltakene og valg av metoder. For å redusere skadeomfanget er det svært viktig å forebygge gjennom god planlegging og informasjonsflyt. I skytefeltene skal vi tilrettelegge for aktivitet utenom viktige naturverdier og gjerne i fastsatte områder/traseer med forsterkninger etter behov. Frem til det foreligger en egen forvaltningsplan for det spesifikke feltet, er det naturlig at forvaltningsrådene som angis i biomangfoldrapporten for feltet, etterleves så langt som mulig. Forvaltningsrådene omhandler aktiviteter i spesielt viktige områder for biologisk mangfold. Rapportene finnes på Forsvarsbyggs internettsider ( Når det gjelder verneområder (landskapsvernområder, naturreservater osv.), er disse i en særstilling, idet de også skal være fysisk merket ute i terrenget. Dersom de ikke er skikkelig merket i felt, er det vårt ansvar å be Fylkesmannens miljøvernavdeling om bedre merking. Håndbok for forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader (Forsvarsbygg 2010, tilgjengelig på gir FB mulighet til å håndtere forebygging og rehabilitering gjennom bruk av økologisk prinsipper. Dette vil si at valg av metoder, i alle faser av prosessen, tar utgangspunkt i de økologiske forholdene på stedet. Håndboken bidrar til å identifisere situasjoner som kan forårsake natur- og terrengskader, og beskriver fremgangsmåter og kostnader knyttet til gjennomføring av egnede tiltak. Eksempler på situasjoner der håndboken bør benyttes, er: anleggelse og vedlikehold av kjøretraseer, etablering eller fjerning av bygg og andre faste anlegg, vedlikeholdstiltak ved terreng- og vegetasjonsslitasje med mer. Håndboken skisserer en helhetstenkning i gjennomføringen av tiltakene med nyttige prinsipper allerede fra tidlig planfase.

73 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 73 Økologisk restaurering I Forsvarsbygg har spesielt Futura miljø og Skifte eiendom (SE) jobbet med prosjekter der det har vært behov for revegetering. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har vært leid inn på en del oppdrag, blant annet på Hjerkinn. I Forsvaret er det flere miljøoffiserer som har mye erfaring på området. Når en skade først er skjedd, er det viktig å få oversikt over alle relevant forhold før man tar stilling til om og eventuelt hvordan tilbakeføring skal skje. I forbindelse med anleggsarbeid og revegetering skal naturlig gjenvekst fra stedegne masser og vegetasjon tilstrebes. Dette med tanke på risiko både for spredning av fremmede arter, artenes tilpasningsevne på sikt samt å oppnå en visuelt vellykket restaurering. Et hovedhinder for bruk av lokalt/stedegent materiale er tilgangen på frø/planter/masser. Dersom man ikke kan bruke toppjord eller planter fra området, skal prosedyre for beplanting/tilsåing følges (FBKS ). FB Futura miljø kan bistå med å velge ut de frøene som er best egnet og mest stedegne for det området som skal revegeteres. Det er også viktig å være klar over at begrepet «norske sorter» ikke er entydig definert. Kommersielle sorter av arter som finnes i Norge, kan komme fra helt andre land selv om de er oppformert i Norge og kalles norske. Bilde 9.3 Etablering av kjøreløyper/traseer må legges til områder med stor slitestyrke. Kjøring i fuktige områder, som dette bildet viser, kan gi store kjøreskader som er ressurskrevende å rehabilitere. Vegetasjonsrydding og bruk av plantevernmidler Plantevernmidler kan ha uavklarte langsiktige konsekvenser på det biologiske mangfoldet, og bruken av slike stoffer må derfor begrenses. Revidert forskrift fra 2015 har derfor skjerpet inn kravene. Det er nå krav om å vurdere alternative skjøtselsmetoder, og denne vurderingen skal med i sprøytejournal eller søknad om tillatelse til sprøyting.

74 74 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Forsvarsbygg har utarbeidet en veileder som omhandler alternative metoder for vegetasjonskontroll og viktige forhold å være klar over ved slikt arbeid. Vegetasjonskontroll. Veileder i skjøtsel i skytefelt (Forsvarsbygg 2013, oppdatert 2016) er tilgjengelig i Forsvarsbyggs kvalitetssystem (FBKS ). Mekaniske metoder for å hindre oppslag av uønsket vegetasjon må etterstrebes så lagt dette er praktisk mulig og forsvarlig i henhold til sikkerhetshensyn. Dersom bruk av plantevernmidler ikke kan unngås, må bruken skje i henhold til forskrift om plantevernmidler, prosedyre om plantevernmidler og aktuelle sikkerhetsdatablad. Alle som ønsker å kjøpe og bruke plantevernmidler (også hobbypreparater) i yrkesmessig sammenheng, må ha gyldig autorisasjonsbevis, såkalt sprøytesertifikat. Det må tas hensyn til eventuelle naturverdier, fare for avrenning til vassdrag og fare for negativ påvirkning på viktige akvatiske økosystemer. På skytebaner kan bruk av plantevernmidler gi økt risiko for utlekking av tungmetaller som er bundet til vegetasjon og det øvre jordlaget. Forurensningsmyndigheter skal varsles i hvert enkelt tilfelle, spesielt der det foreligger en utslippstillatelse eller behov for utstrakt bruk av plantevernmidler. Det henvises for øvrig til PEFC standard for bruk av plantevernmidler til bruk i skogbruket og forskrift om spredning av plantevernmidler i skog ( Kulturminner Bakgrunn Definisjoner Kulturminner Ifølge kulturminneloven av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner med endringer, sist ved lov av 10. juni 2005 nr. 52 (trådte i kraft 1. januar 2007), defineres alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knyttes historiske hendelser, tro eller tradisjon til, som kulturminner. Kulturmiljøer Områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Automatisk fredede kulturminner Arkeologiske kulturminner eldre enn fra 1537 (reformasjonen), stående kulturminner dvs. bygninger og anlegg fra før 1650 samt samiske kulturminner som er eldre enn 100 år, er automatisk fredet. Undersøkelsesplikt Undersøkelsesplikten er knyttet til de automatisk fredede kulturminnene. Dette innebærer at Forsvaret/FB som tiltakshaver må ta høyde for kostnader knyttet til oppfyllelse av undersøkelsesplikten ved planlegging av tiltak i FBs faste skyte- og øvingsfelt. Det er den regionale kulturminnemyndigheten som avgjør hvilket faglig nivå og omfang undersøkelsen skal ha, mens forsvarssektoren som tiltakshaver plikter å melde fra om sine planer. Kulturminnemyndighetene avgjør hvor stort omfang den arkeologiske registreringen skal ha, sett i forhold til tiltakets størrelse og det som anses å være områdets potensial for funn.

75 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 75 Også gjennomføring av øvingsvirksomhet knyttet til større militære øvelser kan defineres som tiltak etter kulturminneloven. Dette innebærer at slike øvelser også vil kunne utløse krav om dekning av kostnader knyttet til oppfylling av undersøkelsesplikten. Det er derfor avgjørende at øvelsesaktiviteten beskrives så detaljert at regional kulturminnemyndighet dvs. Fylkeskommunen og/eller Sametinget kan avgjøre hvorvidt øvelsen utløser undersøkelsesplikt eller ikke. Nyere tids kulturminner Kulturminner som er yngre enn de automatisk fredede kulturminnene, har ikke den samme beskyttelse etter kulturminneloven, såfremt de ikke er fredet gjennom særskilte fredningsvedtak. Nyere historisk bygningsmasse, som f.eks. seteranlegg, gårdstun eller annen bygningsmasse knyttet til eksempelvis kystkultur eller jordbrukskultur, kan imidlertid være vernet gjennom reguleringsplaner etter plan- og bygningslovens Aktive skyte- og øvingsfelt Enkelttiltak Utbyggingstiltak knyttet til videreutvikling av eksisterende skyte- og øvingsfelt betinger at området undersøkes eller utsjekkes av kulturminnemyndighetene så tidlig som mulig i planprosessen. Regional kulturminnemyndighet tar stilling til hvorvidt området er tilstrekkelig registrert, eller om det er nødvendig å gjennomføre ny arkeologisk registrering (kartlegging) i området. Området som skal undersøkes, avgrenses til stedet hvor utbyggingen skal etableres. Dersom det påvises automatisk fredede kulturminner i tiltaksområdet, bør man først undersøke mulighetene for å flytte tiltaket slik at det ikke skader kulturminnet. Dersom dette ikke er mulig, må det vurderes å søke Riksantikvaren om dispensasjon fra den automatiske fredningen. Man søker da om dispensasjon etter kulturminnelovens 8, første ledd (frigiving etter enkeltvedtak). Søknaden stiles til Riksantikvaren, men sendes via Fylkeskommunen/Sametinget for uttalelse. Riksantikvaren stiller krav om arkeologiske utgravninger som vilkår for dispensasjonen. Arkeologiske undersøkelser knyttet til enkelttiltak er ofte forbundet med mindre kostnader enn dispensasjon gjennom reguleringsplan. Dette fordi både registreringen og eventuell dispensasjon er knyttet direkte opp mot tiltaket og det enkelte kulturminnet. Dispensasjon gjennom reguleringsplan er likevel å anbefale på sikt, fordi arkeologiske registreringer knyttet til arealplanlegging sikrer at FB som tiltakshaver får bedre kontroll over større områder både med hensyn til kostnadsbildet ved planlegging av nye tiltak i fremtiden og ikke minst med hensyn til mulighetene for å gjennomføre god miljøoppfølging. Dispensasjon fra fredningsbestemmelsene gjennom reguleringsplanvedtak Ved utarbeidelse av reguleringsplaner bør regionale kulturminnemyndigheter varsles tidlig i planprosessen. Fylkeskommunen og Sametinget kan som regionale kulturminnemyndigheter fremme innsigelse til arealplanen dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner. Eksempelvis kan det fremmes innsigelse dersom området ikke er tilstrekkelig registrert og undersøkelsesplikten ikke er oppfylt i planområdet, fordi et gyldig reguleringsplanvedtak samtidig innebærer en dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for alle automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet, med mindre kulturminnene er regulert som spesialområde bevaring. Dispensasjon fra

76 76 Håndbok for skyte- og øvingsfelt fredningsbestemmelsene gjennom reguleringsplan gis av Riksantikvaren. Vedtaket fattes på bakgrunn av Fylkeskommunens eller Sametingets uttalelse til planen. Dispensasjon gjennom reguleringsplanvedtak gis etter kulturminnelovens 8, fjerde ledd (frigiving gjennom reguleringsplan). Dersom man på forhånd vet at området har et stort potensial for automatisk fredede kulturminner, er det også hensiktsmessig å varsle nærmeste landsdelsmuseum tidlig, slik at de ulike parters fremdriftsbehov ivaretas på best mulig måte. Ved å regulere inn kulturminner som spesialområde bevaring reduseres tidsbruk og kostnader knyttet til arkeologiske utgravninger. Endring i bruk Ved større endringer i bruken av feltet kan kulturminnemyndighetene kreve at området registreres på nytt, eventuelt at det utarbeides en konsekvensutredning for området. Dersom en eldre reguleringsplan endres, kan kulturminnemyndighetene kreve at det registreres på nytt. I denne forbindelse vurderes også behovet for dispensasjon fra fredningsbestemmelsene på nytt i lys av det nye tiltaket. Områdereguleringsplaner for aktive skyte- og øvingsfelt Fullstendige undersøkelser i hele skyte- og øvingsfelt blir ikke iverksatt, med mindre det er aktuelt å utarbeide reguleringsplan/områdereguleringsplan for eksisterende felt. I skyte- og øvingsfeltene vil man i prinsippet både ha kulturminner som er frigitte, og kulturminner som ikke er frigitte. Kulturminner som det ikke er gitt dispensasjon for, er fortsatt fredet og må derfor ikke utsettes for skadeverk. Frigitte kulturminner For kulturminner som er frigitt, er det gitt dispensasjon fra fredningsbestemmelsene i kulturminneloven. Det gjelder ingen forbud mot beskadigelse av disse kulturminnene, så lenge beskadigelsen skjer på en måte som er innenfor Riksantikvarens vilkår for dispensasjon. Dette er fordi dispensasjonen er knyttet til den beskrivelsen av enkelttiltaket eller reguleringsplanens formål som tiltakshaverne la til grunn i sin søknad eller plan. Ikke frigitte kulturminner Dersom et øvingsområde er tilstrekkelig undersøkt, utarbeider kulturminnemyndighetene kart og lister over ikke frigitte kulturminner eller kulturmiljøer. På denne måten er det ingen tvil om hvilke objekter eller kulturmiljøer det gjelder. FB vurderer i samråd med kulturminnemyndighetene om det er behov for merking i terrenget. Lister og kart bør gjøres tilgjengelige for skytefeltadministrasjonen og hos FBs miljøforvaltning. Dersom registreringen er knyttet til enkelttiltak og dispensasjon er gitt som enkeltvedtak, begrenses muligheten til å utarbeide gode lister og kart. Registrering av større arealer i forbindelse med arealplanlegging er avgjørende for å ivareta Forsvarets sektoransvar for kulturminner i FBs skyte- og øvingsfelt.

77 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Forurensning til vann og grunn Drift og bruk av SØF som kan redusere faren for metallavrenning Utlekkingen av metaller skjer både fra gamle ammunisjonsrester og fra nye ammunisjon. Målområder i aktiv bruk utsettes i tillegg for fysisk påvirkning som bl.a. kan forårsake erosjon. For å redusere utlekking av tungmetaller fra de aktive banene bør det være oppmerksomhet på både forbyggende tiltak og et riktig vedlikehold. Det som er klart mest kostnadsbesparende og det beste for miljøet, er forebyggende tiltak. Nedenfor er det gitt noen eksempler på tiltak. Feltbaner på myr Prosjektiler som ligger i sur myr, korroderer gjerne raskere enn prosjektiler som ligger i kalkrik jord. Dersom myra er intakt, vil den allikevel til en viss grad holde på metallene. Dersom myras overflate ødelegges, vil myra miste denne evnen, og metallutlekking fra slike myrer kan være betydelig. Unngå aktiviteter som ødelegger myroverflaten (kortholdskyting, tråkk, kjøring, grøfting). Etablere kulefang eller terrengforsterkning der det benyttes faste målområder. Spre belastningene til flere områder på banen og unngå områder med myr hvor dette er mulig. Legge ut terrengforsterkninger eller gangbroer der hvor man skal gå eller kjøre. Der det allerede er synlige skader, bør man unngå å skyte på disse områdene og eventuelt tildekke eller revegetere disse. Fragmentering av prosjektiler Metaller fra knuste prosjektiler korroderer raskere enn metaller i intakte prosjektiler, og faren for spredning med vann og luft er større. Banene bør derfor tilrettelegges slik at prosjektiler knuses i minst mulig grad. Brukerne skal prøve å unngå å skyte på harde flater, som berg, steinrik jord, selvanvisere i massivt stål, o.l. Voller skal ikke ha stein i overflaten. Dette gjelder også voller på feltbaner. Masser av knust fjell (såkalt subus) anbefales ikke brukt i målområder. Høyt finstoffinnhold gjør at massene komprimeres godt og kan bli svært faste og uegnet i et målområde. Det er strengt forbudt å bruke selvanvisere i massivt stål uten godkjent oppsamling av prosjektilene, mens selvanvisere som ikke knuser prosjektilene, er tillatt. Bruk av frangible ammunisjon på stålmål skal kun skje på baner som er godkjent til dette. Bruken av stålmål skal godkjennes av FB SØF og miljø. Jevnlig vedlikehold av kulefang der slike finnes. Vedlikeholdet vil også redusere faren for rikosjetter. Stein og fjellblotninger på feltskytebaner bør tildekkes med sandig jord (<10mm) for å gjøre terrenget robust og for å redusere fragmentering. Bruk masser som har tilstrekkelig stabilitet og ikke raser ut. Metallspredning via overflateavrenning Slagregn mot sand- og grusflater, og myr uten vegetasjon, medfører erosjon og utlekking av særlig partikkelbundet metall fra forurensede arealer. Når materialet først er i bevegelse, er det vanskelig å stanse spredning dersom det er kort avstand til sig, bekk, elv eller tjern. Spredning forebygges best ved å forhindre erosjon.

78 78 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Forebyggende tiltak: Forlenge avstand fra målområde til åpne vannveier ved å lukke grøfter m.m. Bruke infiltrerende sand ved skivestativ og i forkant av kulefang slik at vannet heller infiltreres enn å renne av på overflaten. Etablere gressdekke i sone mellom skytebane og bekk/elv som kan fange og redusere utvasking av partikler/metaller. Seksjonere dreneringen i baneløpet slik at vannet ikke renner frem mot det forurensede målområdet. Dersom grunnforholdene medfører dannelse av overvann ved skivestativ og kulefang, bør konkrete tiltak for å unngå dette vurderes. Legge til rette for at det ikke skytes mot kantsoner eller direkte i bekker o.l. F.eks. kan det etableres voller eller gjøres andre justeringer for hindre direkte skyting mot bekkeløp. Vedlikeholde: Løpende vedlikehold av kulefang mht. sikkerhet og miljø. Lukke sår i terrenget og tilløp til erosjon fortløpende før skadene får utvikle seg. Pleie vegetasjon som reduserer erosjon og partikkeltransport. Graving Skytebaner for håndvåpen inneholder som regel forurenset jord. Graving i forurenset jord kan medføre risiko for spredning av metaller, og det er derfor forbudt å grave uten først å innhente tillatelse fra forurensningsmyndighet. Se prosedyre «terrenginngrep i områder med forurenset grunn» i FBs kvalitetssystem. Dette inkluderer graving/flytting av brukte vollmasser, graving i feltbaner osv. Det er godtatt å flytte massene tilbake i vollen dersom de har sklidd ut. I forbindelse med massehåndtering er det også viktig å vurdere hensyn for å unngå spredning av eventuelle fremmede arter (se kap ). FBs kartinnsynløsning på Nettopp + gir en oversikt over hvor det kan finnes forurenset grunn i SØF. Ikke grav på skytebanen uten først å ha undersøkt for forurensning og gjennomført risikovurdering. Ved behov må det utarbeides en tiltaksplan som sendes kommunen til godkjenning. Snøbrøyting Vær oppmerksom på at brøytet snø fra baneløp kan inneholde forurenset jord, og skal da ikke spres til områder utenfor baneområdet. Snøen må plasseres slik at forurenset smeltevann ikke renner direkte ut i bekker, men i stedet blir infiltrert i grunnen. En dedikert område for dette må om nødvendig opparbeides. Bilde 9.4. Snø fra skytebaner kan inneholde hylser, prosjektiler og forurenset jord. Her er snøen lagt i grøfta ved siden av banen, og ved snøsmeltning renner metallene ut i bekken.

79 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 79 Metaller i ammunisjon, forekomst og spredning. Ammunisjon inneholder en rekke ulike komponenter som er helse- og miljøskadelige dersom de blir liggende igjen i naturen og er tilgjengelige for dyr og mennesker. For mer informasjon om helse, se kapittel 8. Se også kap Ammunisjon fra håndvåpen inneholder tradisjonelt metallene bly, kobber, antimon og sink, mens ny ammunisjon inneholder stål, kobber og sink. Både vannlevende organismer og sau kan være følsomme ovenfor kobber, og den nye ammunisjonstypen kan dermed ikke betegnes som miljøammunisjon. Prosjektilene forurenser grunnen når de havner i jord, voller og ellers i naturen, fordi prosjektilrestene korroderer over tid og metallene frigjøres. Figur 9.4 illustrerer hva som skjer når vann siver gjennom et kulefang. Vann som siver gjennom de forurensede massene, transporterer disse metallene til jord og grunnvann under vollen eller til overflatevann. Utlekkingen øker i nedbørsperioder (FFI 2003a). Metaller kan også tas opp av planter. Metallene kan til en viss grad også spres med luft, f.eks. ved sandflukt, støvdannelse ved skyting eller ved vedlikeholdsarbeid på vollen. På basisskytebaner er forurensningen hovedsakelig konsentrert i kulefanget, hvor det kan forekomme svært høye konsentrasjoner av metallene bly og kobber, og forhøyede konsentrasjoner av sink og antimon i området like bak målskivene. Det vil også kunne avsettes noe metall i forkant av standplasser, i skivevoll og i baneløp, men i langt lavere konsentrasjoner. På feltskytebaner for håndvåpen kan både skytter og målskivene ha ulike posisjoner innenfor banens avgrensninger. Dermed blir forurensningen spredt over et større areal, men konsentrasjonene er lavere enn i et kulefang. Ved bruk av ammunisjon med større kaliber, som bomber og granater, havner større mengder av jern, stål og aluminium i terrenget. Dette er fordelt på store arealer, restene består gjerne av større fragmenter metaller enn på håndvåpenbanene. Man unngår derfor en oppkonsentrering av metaller på banene, og det er mulig å fjerne større metallfragmenter. Forsvaret gjennomfører en årlig blindgjengerrydding og rydding av prosjektiler, metallrester og annet ammunisjonsrelatert skrot som ligger i målområder med ammunisjon med større kaliber, og dette fjerner potensiell forurensning. Det kan finnes forhøyede konsentrasjoner av metaller enkelte steder, f.eks. kobber i målområde for panservern og i demoleringsfelt.

80 80 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Bilde 9.5 Illustrasjon av de viktigste spredningsveier for tungmetallforbindelser fra kulefang til overflatevann og grunnvann, i nær tilknytning til skytebaner (figur fra FFI-rapport 2002/03877). Mengder metaller som korroderer og spres til bekker og elver, er avhengig av både naturgitte forhold og av skytefeltets bruk og drift. Prosjektiler som er fragmentert eller knust, korroderer mye raskere enn hele prosjektiler, fordi metallets samlede overflate er større (bilde 9.6). I tillegg blir blykjernen eksponert i mye større grad. Det er derfor ugunstig å skyte på berg, jord med større stein og på selvanvisere i stål. Prosjektiler som ligger i sur jord, f.eks. i myr, korroderer raskere enn prosjektiler som ligger i kalkrik jord. I tillegg løses metallene lett opp med vann og transporteres ut av banen. Det er derfor lite gunstig å bruke feltbaner anlagt på myr (bilde 9.7) (FB/NIVA 2005).

81 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 81 Bilde 9.6 Prosjektiler fra håndvåpenammunisjon medfører metallforurensning i skyte- og øvingsfelt. Fragmenterte prosjektiler korroderer raskere enn hele prosjektiler og medfører økte konsentrasjoner av metaller i jord og vann. Bilde 9.7: I Avgrunnsdalen er feltskytebanen anlagt på myr som gjennomskjæres av en bekk. Det er i tillegg skutt på berg langs myra. Dette har medført en høy utlekking av tungmetaller fra banen.

82 82 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Transporten av tungmetallene kan bremses på sin vei gjennom grunnen, fordi metallene kan bindes til organisk materiale og leirpartikler. Dersom avstanden til åpent vann er stor, kan man derfor unngå spredning av tungmetaller. Ligger banen like ved bekker og elver, er det derimot mye større sannsynlighet for at tungmetallene havner i vannet. Tungmetaller beveger seg raskere og lenger gjennom sandig jord enn i jord med mye organisk innhold. Det betyr at dersom skytebanene ligger på sandig grunn, kan tungmetallene transporteres ned til grunnvannet (FFI 2000). Bilde 9.8: Der kulefang ligger like ved bekk eller drenskum, vil nedbør raskt transportere metaller til bekken. Forsvarsbygg har overvåket metallavrenning ved å ta prøver i bekker og elver i SØF siden tidlig på nittitallet. Rapportene legges ut på Generelt viser resultatene at det kan finnes forhøyede konsentrasjoner inne i feltene, spesielt av bly og kobber, men at konsentrasjonene generelt er lave ved skytefeltgrensen. Det er stor variasjon i utslippene fra feltene målt i mengder tungmetaller. Kobber er tungmetallet som gjenfinnes i størst mengde, men også til en viss grad bly og sink. Det er gjennomført en del undersøkelser av innhold og effekt av bly, kobber og antimon i fisk fra SØF. Undersøkelsene viser at fisk gjerne tåler betydelig høyere konsentrasjoner av metaller enn grenseverdiene vil tilsi, og fisken ser ut til å være lite påvirket av forurensningen (FFI, 2009; Akvaplan-niva 2010a og b). Av de fire metallene som er vanlige i håndvåpenammunisjon, er det kobber som ser ut til å ha størst effekt på fisk. Kobber er en hovedbestanddel i Forsvarets nåværende ammunisjonstyper. Et metalls giftighet er avhengig av vannkjemien. Kobber kan f.eks. være giftig ved lave konsentrasjoner dersom det er lite partikler i vannet og det har lav ph. Dersom det er partikler i vannet, og vannet er mindre surt, vil kobber binde seg til partiklene og ikke lenger være biotilgjengelige. Forsvarsbygg benytter nå en modell, «Biotic Ligand Model» (BLM), som beregner hvor mye av den totale konsentrasjonen av metaller som faktisk er tilgjengelig, og som gir akutte, biologiske effekter ved vannkjemien som er i den spesifikke vannforekomsten. Metaller nasjonale mål og tilstandsklasser Det er et nasjonalt mål å redusere utslipp av bly. I tillegg er det, i Stortingsmelding nr. 14 ( ) Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid, satt som mål å stanse nye utslipp av bly, kobber og antimon fra skytebaner innen år Miljøverndepartementet (MD 2915) har utdypet målsettingen og sier miljøgifter. «Det kan også være særlige tekniske og

83 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 83 samfunnsøkonomiske grunner som tilsier fortsatt, begrenset bruk og utslipp av miljøgifter etter Målet er likevel klart retningsgivende i å stanse utslipp der det er mulig. Målet tilsier at vi må ha en god begrunnelse for å akseptere fortsatte utslipp.» I Vannforskriften er blant annet bly en prioritert miljøgift. Vannforskriften skal sørge for helhetlig vannforvaltning i Norge og gjelder for ferskvann, grunnvann og kystvann. Generelt miljømål er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå «god tilstand» i tråd med nærmere angitte kriterier. I skyte- og øvingsfeltene med vannforekomster er ikke dette nødvendigvis mulig. Dersom arbeidet skulle vise at det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand eller godt potensial, gir forskriften anledning til å utsette måloppnåelsen i seks eller tolv år, eller å unntaksvis vedta mindre strenge miljømål. Mer informasjon finnes på vannportalen.no samt i Forsvarsbyggs temarom «Vannforskriften i Forsvarsbygg». Tabell 9.1 gir en oversikt over grenseverdier gitt i drikkevannsforskriften (Lovdata) og veiledende tilstandsklasser for vannkvalitet i ferskvann (SFT, 1997) som FB bruker i forbindelse med rapportering av metallovervåkning i SØF. For miljøgifter i vann vil det i klasse IV og V vanligvis være kjente effekter av stoffene på ett eller flere elementer i økosystemet. Ferskvann kan betegnes som meget sterkt forurenset fordi det kan gi effekter på noen akvatiske organismer, men det kan allikevel drikkes av mennesker. Det er pr. i dag ikke utarbeidet tilstandsklasser for antimon. I forbindelse med vannforskriften er det utarbeidet grenseverdier for utvalgte miljøgifter som kalles miljøkvalitetsstandarder (EQS Environmental Quality Standard), deriblant for bly (Tabell 9.2). Norge har utarbeidet EQS for blant annet kobber og sink, men disse er ikke endelig vedtatt. For å oppnå god tilstand i vannforekomster skal konsentrasjoner av metallene ligge i klasse II (AA-EQS) eller lavere. Tabell 9.1: Drikkevannsnormer samt tilstandsklasser for ferskvann (SFT 1997) for metallene som er mest vanlig å finne i skytefelt. Alle konsentrasjoner oppgis i µg/l og gjelder for ufiltrerte prøver. Drikkevannsnorm (mennesker) Tilstandsklasser for ferskvann (akvatiske organismer) Bly Kobber Sink Antimon Ingen norm 5 I Ubetydelig forurenset <0,5 <0,6 <5 Ingen norm II Moderat forurenset 0,5 1,2 0,6 1, Ingen norm III Markert forurenset 1,2 2,5 1, Ingen norm IV Sterkt forurenset 2, Ingen norm V Meget sterkt forurenset >5 >6 >100 Ingen norm

84 84 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Tabell 9.2: Forslag til tilstandsklasser for ferskvann (Miljødirektoratet, 2014). AA-EQS er årlig gjennomsnitt miljøkvalitetsstandard. MAC-EQS er maksimal verdi miljøkvalitetsstandard. Verdiene gjelder for filtrert prøve. Klasse I Klasse II AA-EQS Klasse III MAC-EQS Klasse IV Klasse V (omfattende akutt tox effekt Bly 0,02 1,2* >57 Kobber 0,3 7,8 7,8 15,6 >15,6 Sink 1, >60 *Miljøkvalitetsstandarden gjelder den biotilgjengelige konsentrasjonen av stoffet Sprengstoff i ammunisjon Det finnes sprengstoff i en rekke ulike typer ammunisjon, som f.eks. granater, miner, raketter og missiler. Også kruttet i håndvåpenammunisjon inneholder små kvanta av sprengstoff (nitroglyserin, nitrocellulose og dinitrotoluen) som spres åtte ti meter foran våpenets munning. Uforbrent krutt og drivladninger, og andre komponenter som spres fra våpen ved skyting, kan utgjøre en forurensningskilde. I FFI 2005 og FFI 2008b gis en oversikt over giftighet og risiko for de ulike komponentene. Flere av stoffene er giftige (se kapittel 8) og kan utgjøre en risiko for mennesker og dyr ved eksponering (inntak). Under fullstendig detonasjon vil eksplosivene omdannes til ufarlige stoffer. Ved ufullstendig detonasjon eller ved demolering kan det ligge sprengstoffrester igjen i naturen, og stoffer som RDX og HMX kan spre seg til vann (Hewitt et al., 2005; FFI 2008a). I Norge er det funnet forhøyede konsentrasjoner av sprengstoff i målområder i flere skyte- og øvingsfelt, både i jord og i vann i krater (FFI, 2008a). De høyeste konsentrasjonene er funnet på demoleringsplasser og målområder på panservernbaner. Her er det påvist både perklorat og tungmetaller. På panservernbaner kan det være høye konsentrasjoner av HMX, rester av HMX foran standplass og en viss avrenning av HMX fra målområdet (FFI, 2010b). I tillegg kan det finnes rester av DNT (dinitrotoluen) på standplass for artilleri, der det er brent overskuddskrutt. FFI fant mye rester av krutt som ikke var blitt destruert ved forbrenning (FFI, 2008a). Det står mer om dette under kap avfallshåndtering. Det er funnet spor av sprengstoff i enkelte bekker, men konsentrasjonene er lave (FFI 2008b; FB/Sweco Norge, 2009). Helse- og miljørisiko vil avhenge av bruken av disse områdene. Metoder for prøvetaking, risikovurdering og tiltak står beskrevet i FFI 2010a. Pyrotekniske stoff, inkludert rødt og hvitt fosfor Eksempler på pyrotekniske stoff er hvitt fosfor og heksakloretan (HCE), som brukes i røykammunisjon. Hvitt fosfor er brukt i bombekaster- og artillerigranater siden krigens dager. Det er et hvitt voksaktig stoff, som er veldig giftig (se kapittel 8). Vitenskapskomiteen for mattrygghet har anbefalt drikkevannsnormen for hvitt fosfor til å være 0,1 µg/l (VKM, 2006). I Stortingsmelding nr. 14 ( ) står det at regjeringen ønsker å stramme inn reguleringen av Forsvarets bruk av hvitt fosfor ved kun å tillate bruken i områder hvor man er sikret fullstendig forbrenning av fosforet. Hvitt fosfor omdannes til ufarlige stoffer når det kommer i kontakt med luft. Dersom rester av hvitt fosfor havner i vann eller snø, vil det ikke omdannes like raskt. Det kan ligge uforandret i fra flere dager til mange tiår. Hvitt fosfor ligger igjen på bunnen av fuktige kratre i

85 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 85 nedslagsområder for hvitt fosfor-granater, selv om disse granatene ikke har vært brukt på to tre år. Nedbrytningen går spesielt sakte i kaldt klima. FB har sørget for å gjennomføre en rekke undersøkelser for å avklare om det ligger hvitt fosfor i skytefeltene, og for å beregne risiko for mennesker og dyr. Hovedkonklusjonene er at det hvite fosforet som ligger igjen fra tidligere tids bruk, ikke utgjør helserisiko, og at det ikke spres hvitt fosfor ut fra skytefeltene der hvitt fosfor er benyttet. Risiko for dyr anses som liten. Rapporter som er utarbeidet i prosjektet, ligger på forsvarsbygg.no (Forsvarsbygg Futura 2010; FFI, 2006; Asplan Viak 2007; Forsvarsbygg/Sweco Norge, 2009a; NINA, 2008; Akvaplan-niva 2008, 2010a, 2010b). All bruk av hvitt fosfor-granater på snødekket mark, i myr og på våtmarksområder, i vann og i forbindelse med vannveier er forbudt i Norge. Målområder som er tillatt for ammunisjon som inneholder hvitt fosfor, skal være regulert i skytefeltets instruks. I forbindelse med Regionfelt Østlandet har Miljødirektoratet gitt tillatelse til et forbruk på inntil 3,5 tonn hvitt fosfor pr. år, i målområder som er egnet til dette. Målområdene skal være tørre og snøfrie under skyting. Målene for artilleri defineres som en sirkel med diameter på ca. 500 m. De målområdene som er valgt, trenger liten grad av opparbeiding før de kan tas i bruk. Slik bruken av fosforgranater vil være i RØ, er det vurdert at det ikke er noen miljø- eller helserisiko forbundet med transport av hvitt fosfor med bekker ut av feltet. Dersom det blir behov for bruk av hvitt fosfor-granater i andre SØF, må arealet tilpasses denne bruken, og FB må søke forurensningsmyndighet om tillatelse. FFI har utarbeidet retningslinjer for hvor store nedslagsfelt for henholdsvis BK og artilleri må være, samt retningslinjer for miljøoppfølging av skyting med hvitt fosfor-granater (FFI, 2004; FFI 2009b). For å unngå at bruk av granater med hvitt fosfor forårsaker unødvendige miljøkonsekvenser, har FFI utarbeidet retningslinjer for skyting av røykammunisjon som inneholder hvitt fosfor. Disse retningslinjene er beskrevet i FFI 2009b som ligger på ffi.no. Rapporten gir også forslag til hvordan forurensning kan reduseres. Rødt fosfor har vært testet som alternativ til hvitt fosfor og brukes gjerne av allierte. Det krever derimot høyere temperatur for å få fullstendig omsetning. Etter å ha testet rødt fosfor i Setermoen SØF er konklusjonen at det ikke egner seg under norske vinterforhold. Ifølge erfaringer fra Setermoen er det heller ikke brukbart i noen få plussgrader Løsammunisjon Tennhettesatsen i løsammunisjon inneholder noe bly og antimon, og tennhetten inneholder kobber og sink. Endestykkene kan inneholde enten kobber og sink eller stål, eller aluminiumslegeringer. Drivladning består av nitrocellulose. Mengdene er små, og dermed utgjør ikke bruk av løsammunisjon en forurensningsfare. Oljeforurensning I forbindelse med bilvelt, vedlikehold av kjøretøy, skader på transformator og lignende kan det skje utslipp av diesel eller andre oljeforbindelser. Forurensningen kan unngås ved å bruke absorbenter (matter, puter, løst absorbent) for å forebygge eller fange opp søl. MO skal sørge for at det er absorbenter tilgjengelig for mindre søl i SØF. Merk at akutt utslipp skal meldes til brannvesen samt i Forsvarsbyggs avvikssystem.

86 86 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Forurensning i marine skyte- og øvingsfelt I henhold til forurensningsloven er det ikke lov å forurense, verken til lands eller til vanns. I Vannforskriften, som bygger på EUs vannrammedirektiv, inngår kystvann. Forskriftene gjelder til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. For prioriterte miljøgifter gjelder direktivet til 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen (ytre grensen for territorialfarvann). På samme måte som for skytefelt på land skal Forsvaret, i forbindelse med marine skytefelt, rapportere om ammunisjonsforbruk mv. på blankett 750. FBs miljøforvaltning i SØF Forsvarsbygg har overvåket avrenning av metaller i SØF siden 1991 og har i tillegg gjennomført en kartlegging som har skaffet oss en oversikt over hvor mye forurensning som forlater skytefeltene, og hvor høye konsentrasjonene er i bekker ved skytefeltgrensen (SWECO Norge/FB, 2009). Vannet er analysert for både metaller, hvitt fosfor og sprengstoff. Metallavrenning fra SØF overvåkes nå for å registrere om det er endringer i hvor mye metaller som lekker ut fra skytebanene, samt å skaffe kunnskap om hvilke påvirkninger som øker eller reduserer utlekkingen. I SØF hvor metallutlekkingen øker eller er uakseptabel høy, gjennomføres en mer omfattende kartlegging for å finne kilder og årsaker til dette, og en vurdering av om det faktisk er behov for tiltak. Det kan iverksettes avbøtende tiltak, endringer i drift og bruk (se innledningen til tema forurenset grunn og vann i kap. 9), eller banen kan bygges om eller flyttes (se kap. 11) Avfallshåndtering Avfall fra SØF skal håndteres i henhold til de retningslinjer som ellers gjelder for MO. Prosedyrer m/vedlegg for avfallshåndtering finnes på Kvalitetssystemet under avfallshåndtering: Avfallshåndtering næringsavfall (driftsavfall). FBKS Avfallshåndtering bygg- og anleggsavfall. FBKS Når en bane tas ut av bruk, skal det gjennomføres en kartlegging av forurensning og en risikovurdering for å bestemme hvilke oppryddingstiltak som skal gjennomføres. Tiltaksplanen skal godkjennes av forurensningsmyndighet. Avfallsforskriftens kapittel 9 setter krav til hva avfallsprodusent skal dokumentere ved levering av forurenset jord til deponi, blant annet utlekkingspotensial av metaller fra avfallet. Testene vil avgjøre hvilken type deponi som kan motta avfallet, og hvorvidt det er behov for behandling for å redusere utlekking av metaller. FB har fra 2014 en rammeavtale for levering av tungmetallforurenset jord fra skytebaner. Avtalen gir fast pris inkl. Transport, men det differensieres mellom ordinært og farlig avfall samt TOCinnhold (totalt organisk innhold). Avtalen ligger under «finn rammeavtale» på Nettopp+, og der er det også oppgitt en prosess for hvordan man gjør et avrop. Det er også mulig å søke om tillatelse til å benytte forurensede masser i konstruksjoner som støyvoller, parkeringsplasser osv. Dersom dette blir aktuelt, ta kontakt med FB Futura miljø. Brenning av avfall er ulovlig uten tillatelse fra forurensningsmyndighetene. Brenning av ammunisjon reguleres for øvrig av Forsvarets «Retningslinjer for ammunisjonstjenesten i Forsvaret» samt gjeldende direktiver og bestemmelser for den aktuelle ammunisjonskategorien. Brenning skal tilstrebes å foregå på en miljømessig forsvarlig måte. Brenning av drivladningskrutt i forbindelse med bruk av BK og artilleri er beskrevet i UD 2-1, kap Forsvarsbygg må påse at skytefeltadministrasjonen sørger for at brenning foregår slik at alt krutt omsettes, og slik at avrenning til vannveier som sig, bekker og tjern ikke finner sted. Merk at brenning på snø ofte medfører at mye kruttrester blir liggende igjen i naturen.

87 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 87 FBs system for enhetlig kildesortering med tilhørende merkesystem skal ligge til grunn for avfallshåndteringen i SØF. Systemet legger vekt på material- og energigjenvinning som sluttbehandlingsmetode fremfor deponering. Det skal utarbeides avfallsplan for alle skyte- og øvingsfelt. Planen skal beskrive type avfall som forventes å oppstå, og hvordan dette skal håndteres forsvarlig. Videre skal avfallsplanen beskrive hvilket farlig avfall som kan oppstå i SØF, samt hvordan dette avfallet skal håndteres forsvarlig. Avfallsplanen må utarbeides i samarbeid med skytefeltadministrasjonen og MO avfallskontakt. Kun nødvendig emballasje skal fraktes inn i feltet. All annen emballasje skal sorteres og samles opp ved ammunisjonslageret. Emballasje som er tatt med inn i feltet, skal sorteres ved ammunisjonslageret etter endt øvelse. Forsvaret skal plukke opp hylser fra håndvåpenammunisjon etter hver øvelse. Hovedrydding skal skje årlig, der både blindgjengere og annet metallskrap skal samles inn av Forsvaret. FB har ansvar for å kontrollere at dette blir gjort. Både CCA-impregnert trevirke (kobber, krom, arsen), kobberimpregnert trevirke og eldre kreosotimpregnert trevirke (jernbanesviller og telefonstolper) skal håndteres som farlig avfall. Impregnert trevirke kan lekke kjemiske stoffer til jord og vann, og det er derfor viktig å fjerne sviller/stolper som ikke er i bruk. Materialet må sende til godkjent mottak Støyforurensning Støy fra skytefelt berører store områder utenfor selve skytefeltet. Sammenlignet med sivile kilder som vei og jernbane har ofte støykilder relatert til skytefelt en betydelig andel av lavfrekvent støy og i tillegg svært høye lydnivåer. Støy er pr. definisjon uønsket lyd og er derfor subjektivt. Hvordan støy oppleves, vil variere fra person til person og kan gi både fysiske og psykiske plager. Det er derfor en viktig nasjonal målsetting å redusere støyen som omgir oss til daglig, og sikre stille områder for friluftsliv. Støygrenser settes generelt på bakgrunn av risiko for støyplage og helseeffekter. Selv om støy er en subjektiv opplevelse, kan større befolkningsundersøkelser si noe om hvilke støynivåer som i gjennomsnitt fører til ulike grader av støyplage. I 2014 ble det gjennomført en større undersøkelse om plagegrad knyttet til støy fra lette våpen i feltene Evjemoen, Vatne/Svartemyr, Madlatua og Setnesmoen. Resultatet viste at støygrensene gitt i T-1442 er strenge, sammenlignet med støyplagen som er akseptert fra de andre støykildene som retningslinjen omtaler. Det vil si at vi kan forvente mindre støyplage i støysoner fra skytebaner enn i tilsvarende støysoner fra for eksempel veitrafikk. I tillegg er det i en slik sammenligning tatt hensyn til at skytestøy er mer plagsomt på grunn av de høye maksimalnivåene og den impulsive karakteren i lyden. Når det gjennomføres større endringer i Forsvarets aktiviteter i skyte- og øvingsfelt, og når informasjonen generelt blir for mangelfull, kan dette føre til økt støyplage. Ved øvelser og hendelser som går utover den normale daglige driften, er informasjon til berørte naboer et viktig tiltak for å forhindre klager knyttet til støy.

88 88 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Forvaltning av støy i SØF I forkant av enhver endring av aktivitetsnivå og/eller bruksmønster i skytefeltet bør det gjennomføres en vurdering av om dette vil endre lydnivået ved nærmeste bebyggelse. For å ivareta støy i SØF bør det eksistere et internkontrollsystem som tar for seg rutiner og dokumentasjon av: varsling i forbindelse med øvelser og andre spesielt støyende hendelser mottak og registrering av klager og henvendelser rutiner for bruker og løpende dialog om tilpasninger til gjeldende øvingsbehov for å redusere støybelastningen på nærområder Meteorologi og lydutbredelse Lydutbredelsen fra en støykilde til en mottaker kan variere betydelig fra dag til dag, og fra årstid til årstid. Denne variasjonen skyldes hovedsakelig endringer i de meteorologiske forholdene. De viktigste meteorologiske parameterne som påvirker variasjonen i lydutbredelsen, er vind og temperatur. I medvind (fra støykilde til mottaker) vil en kunne oppleve høyere lydnivåer enn i motvind. Spesielt høye støynivåer kan oppstå under inversjonsforhold, det vil si når lufttemperaturen øker med høyden over bakken. Slike forhold er svært vanlig i Norge om vinteren og inntrer oftest morgen og kveld. Lydkilder på bakkenivå vil under inversjonsforhold få en lydutbredelse som vil avbøyes tilbake til bakkenivå, og ved slike forhold kan det forekomme fokusering av lyden. Under slike forhold er det målt ekstreme endringer i lydnivå over korte tidsrom som følge av endrede meteorologiske forhold. Det bør vurderes hvorvidt det er inversjonsforhold eller ikke før skyting med tunge våpen eller sprengninger foretas. I områder der det er bebyggelse med støyømfintlig bruk, så anbefales det at skytingen/sprengningen utsettes til senere på dagen dersom det er inversjonsforhold. Inversjonsforhold blir vanligvis brutt opp i løpet av dagen som følge av oppvarming fra solstråling eller vind. Støykilder som skyting med tunge våpen og sprengninger har ofte stor lydutbredelse på grunn av betydelig andel av lavfrekvent støy samt høye lydtrykknivåer. Fordi lydutbredelsen er stor, betyr også de meteorologiske forholdene svært mye for denne lydutbredelsen, og variasjonene i lydnivå kan være store.

89 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 89 Bilde 9.9: Et av de mest støyende våpen i Forsvaret er artillerikanonen på M109. Bilde 9.10: Bildet viser skyting med håndvåpen. Disse støyer generelt mindre enn aktivitet med tunge våpen, men på den andre siden skytes det normalt oftere med håndvåpen enn med tunge våpen. Støyberegninger Dokumentasjon av støy fra SØF gjennomføres hovedsakelig ved beregninger i henhold til godkjent beregningsmetode. Dette er forankret i støyretningslinje T-1442 med tilhørende veileder M-128. Gjeldende beregningsmetode for skytebanestøy er Nordtest-metoden 3. Metoden legger til grunn meteorologiske forhold som fører til lang utbredelse av støyen, i alle retninger. Det tas ikke hensyn til støydemping fra skog eller annen vegetasjon i støykartlegginger. Dette er fordi beregningene skal være konservative og vegetasjonen kan endres over tid. Støyberegning gjennomføres av FB Futura med beregningsverktøyet Milnoise. Programmet er utviklet spesielt for å beregne støy fra SØF. Beregningsprogrammet har mulighet til å beregne støy fra ulike kilder og kan angi maksimalt og ekvivalent lydnivå i enkeltpunkter og som støysoner. 3 Shooting ranges. Prediction of Noise. NT Acou 099. Edition 2 (2002).

90 90 Håndbok for skyte- og øvingsfelt For å gjennomføre støyberegninger er det viktig å ha så korrekt informasjon om aktiviteten som mulig. Typisk informasjon som er nødvendig er: driftsmønster tid på døgnet det er aktivitet ammunisjonsforbruk plassering av standplass og skyteretning eventuelle overbygde standplasser og utforming bafler, voller og skjermer Støymålinger Som et supplement til støyberegninger kan det gjennomføres støymålinger dersom det er mistanke om store refleksjonsbidrag som ikke ivaretas i beregningene, eller ved innføring av ny aktivitet. Målinger gjøres hovedsakelig etter målestandarden som er beskrevet i veilederen M Støymålinger i felt på lange avstander frarådes generelt, da det vil være store variasjoner i lydnivå selv om man holder seg innenfor målestandarden. Dette skyldes hovedsakelig meteorologiske forhold. Bilde : Bildet til venstre viser en av de faste støyovervåkningsstasjonene i Regionfelt Østlandet. Bildet til høyre viser en av FB Futuras mobile støymålere, NOR 140, som brukes ved orienterende feltmålinger av lette og tunge våpen. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 kom i 2005 og ble revidert i Miljødirektoratet har oversendt forslag til endring av grensene til Klima- og miljødepartementet (KLD), 21. januar Det er derfor forventet at grenseverdiene for skytebaner kommer til å bli endret i nær fremtid.

91 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 91 Anbefalte grenseverdier for støy fra skytebaner som angitt i retningslinjen kommer til anvendelse ved etablering av ny skytebane eller vesentlig endring av skytebane eller ved ny støysensitiv bebyggelse inn i støysonene. Støyretningslinjen gjelder bare skytebaner og lette våpen. Skyte- og øvingsfelt som har feltaktivitet utenom baner og/eller aktivitet med tunge våpen, er ikke omfattet av retningslinjen. I støyretningslinjen heter det: Denne retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. (..) Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjen definerer skytebaner som faste sivile og militære anlegg for skyting med våpen med kaliber mindre enn 20 mm samt jegerbaner (leirduebaner og lignende). Det er i tabell 9.3 gjengitt aktuelle grenseverdier fra tabell 1 i retningslinjen. Tabell 9.3: Kriterier for soneinndeling for skytebaner. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå («frittfeltverdier») utdrag fra tabell 1 i T Disse grensene kan bli endret i løpet av kort tid. Støykilde Skytebaner Støysone Gul sone Utendørs støynivå 30 L den 60 L AImax Utendørs støynivå i nattperioden kl Aktivitet bør ikke foregå Rød sone Utendørs støynivå 35 L den 70 L AImax Utendørs støynivå i natteperioden kl Aktivitet bør ikke foregå For skytebaner med begrenset aktivitet kan grenseverdiene for maksimalstøy i gul og rød sone heves som følgende: o Aktivitet inntil 3 dager eller kvelder pr. uke og mindre enn skudd pr. år Grenseverdien for maksimalstøy kan heves med 5 db til 65 db LAImax i gul sone og 75 db LAImax i rød sone. o Aktivitet inntil 2 dager eller kvelder pr. uke og mindre enn skudd pr. år Grenseverdien for maksimalstøy kan heves med 10 db til 70 db LAImax i gul sone og 80 db LAImax i rød sone. Definisjonen av bebyggelse med støyfølsom bruksformål i T-1442 er boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Ved etablering av ny virksomhet (en nyetablering av skytebane) eller ny etablering av bebyggelse med støyfølsomt bruksformål anbefales det at inngangsverdiene for gul sone benyttes (30 Lden, 60 LAImax). Oversikt over tiltak mot støy er beskrevet for de enkelte konstruksjoner skoleskytebane, feltskytebane osv. i kapittel 11.

92 92 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 9.5 Miljørapportering Miljørapportering gjennomføres for å dokumentere miljøoppnåelse i forhold til styrende dokumenter (se kapittel 9.2) samt for å gi styringsinformasjon som grunnlag for å vurdere behovet for justering av aktiviteter. En viktig utfordring med miljørapportering er å gjøre denne så enkel og hensiktsmessig som mulig, ved at ulike rapporter kan forholde seg til samme resultatgrunnlag. Nedenfor nevnes ulike rapporteringsrutiner, der rapportering på miljøaspekter fra forvaltning av skyte- og øvingsfelt inngår som en viktig del Markedsområdenes krav til rapportering Avviksrapportering Forsvarsbygg har en målsetting om «Ingen akutte utslipp til hav, vann, grunn eller luft fra produkter som kan gi forurensning eller skade. Avvik skal registreres og rapporteres med beskrivelse av status, årsak, gjennomførte tiltak og effekt». Til dette benyttes Avviksmodul i Kvalitetssystemet på Nettopp + samt inngår som punkt i ordinær månedsrapport. Også avvik av betydning som er brudd på konsesjonsvilkår, reguleringsbestemmelser o.l. rapporteres i avviksmodul. Det presiseres at hensikten med avviksrapportering er å kunne iverksette tiltak for å unngå lignende hendelser i fremtiden. Egenrapportering i henhold til tillatelse fra forurensningsmyndighet For skyte- og øvingsfelt som er konsesjonsbehandlet, krever forurensningsmyndighetene Miljødirektoratet eller Fylkesmannen en årlig rapportering på status og program for overvåkning og forvaltning i det enkelte felt. Hvilke punkter det skal rapporteres på, følger av den enkelte utslippstillatelsen. Dette fremgår av «Ansvarsmatrisen» som skal inngå i det enkelte MOs internkontrollsystem. Egenrapportering foregår nå elektronisk via internettportalen altinn.no, med frist Man må søke direktør i Forsvarsbygg om tillatelse til å bli registrert bruker i altinn.no. Praktisk hjelp til utfylling av egenrapportering finnes på Miljødirektoratets hjemmesider. For enkelte utslippstillatelser skal det i tillegg sendes inn en årsrapport som redegjør nærmere for hvordan vilkårene er oppfylt, samt eventuelle avvik Rapportering til Forsvarsdepartementet og Forsvarsbyggs ledelse Resultat- og kontrollrapport og rapportering på miljøhandlingsplan Iverksettingsbrevet fra Forsvarsdepartementet (FD) kan inneholde miljømål som etatene skal legge vekt på. Utleie iverksetter prosjekter/tiltak i henhold til tildelte mål og styringsparametere i Oppdragsskriv fra direktør i FB. MO vil motta oppdrag om gjennomføring av ulike tiltak gjennom «Virksomhetsplan SØF». Status rapporteres gjennom månedsrapporter eller i LIS (Ledelsens informasjonssystem). Fremdriften på hvert enkelt mål rapporteres til FD tre ganger pr. år i en Resultat- og kontrollrapport (RKR). MO kan ved behov bli spurt om å bistå ved rapporteringen. Rapportering på miljøhandlingsplan foregår samtidig som RKR og skjer i januar, mai og september. FBs og Forsvarssektorens miljøredegjørelse FB skal rapportere sitt arbeid innen miljøområdet i en årlig miljøredegjørelse til FD. Miljøredegjørelsen angir måloppnåelse i henhold til handlingsplanene for miljøvern ved innkjøp

93 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 93 av materiell, forbruk (strøm, drivstoff, kjemikalier, osv.), utslipp av forurensende stoffer, støyproblematikk, påvirkning av biologisk mangfold og kulturminner m.m. Miljøredegjørelsen baserer seg på data som er rapportert inn i Miljødatabasen (MDB) av MO-ene og miljøvernoffiserer. Dette gjelder ammunisjonsforbruk (i henhold til blankett 750), avfallshåndtering, akutt forurensning samt forbruk av drivstoff, vann, energi og helse- /miljøfarlige kjemikalier. Det rapporteres også på øvrige miljødata om biologisk mangfold, kulturminner, støyforurensning og forurensning til vann og grunn. Frist for FBs miljøredegjørelse er medio februar hvert år. På bakgrunn av miljørapportering fra alle etater i forsvarssektoren sammenstiller FD en miljøredegjørelse og oversender denne til Miljøverndepartementet (MD). Redegjørelsen skal også inkludere oversikt over de økonomiske midlene som forsvarssektoren hvert år har brukt på miljørelaterte prosjekter Forsvarsbyggs årsrapport Rapporteringen i RKR og miljøredegjørelsen vil danne grunnlag for beretning fra FBs styre og FBs egne årsrapporter. Rapporteringsfrist er medio februar. 9.6 Styrende lover og dokumenter Viktige miljødokumenter i Forsvarssektoren som gjelder for FB, er Forsvarsdepartementets retningslinjer for forsvarssektorens miljøstyring fra 2015, Forsvarsbyggs miljøvernpolitikk og Forsvarsbyggs miljøstrategi ( Det utarbeides årlige miljøhandlingsplaner som skal følges opp i alle FBs virksomhetsområder. Nedenfor følger sentrale lovverk og forskrifter som har betydning for miljøforvaltningen i SØF: Lov/forskrift Formål/stikkord Henvisning til Lovdata Forurensningslov Verne det ytre miljø mot forurensning og redusere eksisterende forurensning LOV Sist endret og avfall. Hjemmel for tillatelse til miljøtiltak og definerer forurensers plikter. Plan og bygningslov Regulerer arealbruk, terrenginngrep og LOV Naturmangfoldlov Kulturminnelov Miljøinformasjonslov bygging av faste installasjoner. Ta vare på naturen ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel. Gir nye rettslige prinsipper for forvaltning av naturmangfold. Sikre at kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon bevares både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon, og dermed gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og Sist endret LOV Sist endret 2014 LOV Sist endret i LOV Sist endret i 2009.

94 94 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Vannressurslov Forurensningsforskriftens kap 2. Opprydding i forurenset grunn ved byggeog gravearbeider Forurensningsforskriftens del 4, kap. 15. Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann. Forurensningsforskriftens kap. 36. Behandling av tillatelser etter forurensningsloven Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (forankret i PBL) Avfallsforskriften Vannforskriften Plantevernmiddelforskriften Forskrift om fredning av truede arter Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven Forskrifter om (.) som prioritert art Forskrift om fremmede organismer miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Unngå spredning av forurensning. Stikkord: Terrenginngrep i grunn med mistanke om forurensning. Unngå graving uten tillatelse. Gjenbruk av forurenset jord mulig. Krav til maksutslipp på 50 mg/l olje fra bl.a. vaskehaller for kjøretøy, verksteder for anleggsmaskiner or andre kjøretøy, smørehall o.l. Omhandler søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Eksisterende skytebaner/ SØF: - Oppfordring til å kartlegge støy (dokumentere støybelastning) overfor planmyndigheten Nye eller vesentlig endring: - dokumentere overholdelse av anbefalte grenseverdier for støy - ved behov gjennomføres støyreduserende tiltak Omhandler blant annet deponering (kap. 9) og farlig avfall (kap. 11). Avfallsprodusentens krav til dokumentasjon. Forurenset jord. Gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Gir rammer for bruk av plantevernmidler. Vedlegg med artsliste over fredede arter. Gir oversikt over gjeldende utvalgte naturtyper. Egne forskrifter for enkelte prioriterte arter. Regulerer forhold knyttet til innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som kan medføre uheldige følger for naturmangfoldet. LOV Sist endret i FOR FOR FOR FOR FOR FOR FOR FOR o/for/sf/sf html under 23 FOR

95 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 95 REACH-forskriften Internkontrollforskriften (forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter) Forskrift om varsling av akuttforurensning Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier. Inneholder bl.a. krav om samordning, risikovurderinger, tiltak og dokumentasjon i forbindelse med krav fastsatt i helse, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Plikt til å varsle akutt forurensning og fare for akutt forurensning. Varsling til brannvesen. FOR FOR FOR

96 96 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 10 Skog og utmarksforvaltning Bilde 10.1 Utsnitt skogbruksplan. Forsvarsbygg (FB) skal opptre som en profesjonell skog- og utmarksforvalter på alle Forsvarets eiendommer. Skogforvaltningen skal: ivareta Forsvarets behov for hogst og skjøtsel av skogen for å gi et godt «klasserom» gjennom aktiv skjøtsel av skogen sørge for oppbygging av skogressursene ivareta mulighetene for utnyttelse av bioenergi ivareta skogens betydning for støyskjerming ivareta registrerte og kjente miljøverdier ivareta registrerte og kjente kulturminner gi størst mulig økonomisk avkastning til eieren innenfor rammebetingelsene Videre må skogforvaltningen forholde seg til offentlige lover og forskrifter. Vilt- og fiskeressursene på Forsvarets areal skal forvaltes på en bærekraftig måte og i henhold til gjeldende norske lover og forskrifter. Jakt og fiske på Forsvarets arealer skal i utgangspunktet gjøres tilgjengelig for allmennheten dersom ikke særskilte forhold, eksempelvis hensyn til sikkerhet, medfører spesielle krav til kjennskap til skytefeltet og dets aktivitet. Forvaltning og bruk av skyte- og øvingsfelt skal utføres slik at allmennhetens muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet tilrettelegges der dette er praktisk mulig i henhold til Forsvarets behov. Skog- og utmarksforvaltning i skytefelt krever god planlegging og samordning mellom ulike brukergrupper og interesser.

97 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Arealene og nøkkeltall Forsvarsbygg forvalter på vegne av Forsvarsdepartementet ca dekar utmarksareal i eget eie, herav ca dekar produktiv skog. Stående kubikkmasse er ca. 2 millioner kubikkmeter. Tilveksten på arealene ble ved siste takst i 2013 beregnet til ca kubikkmeter, og et langsiktig stabilt kvantum (balansekvantum) er beregnet til ca kubikkmeter. Årlig avvirkning ligger på ca kubikkmeter. Militære ønsker til skogbilde, en god del høyereliggende skog som ikke er økonomisk drivverdig, samt relativt sett store områder avsatt til miljøformål er noen av grunnene til at hogstkvantumet er lavere enn potensialet. Det investeres årlig betydelige midler i skjøtsel og planting/forynging av ny skog. Investeringene finansieres gjennom skogfond. Skogfond er en tvungen fondsavsetning ved avvirkning av tømmer på mellom 4 og 40 % av tømmerets bruttoverdi. Skogeier velger selv avsetningsprosent ut fra fremtidig investeringsbehov. Bruk av skogfondsmidlene er regulert i egen forskrift. Årlig investerer FB ca. 2 2,5 millioner i Forsvarets skoger over skogfondskontoen. De siste årene er det felt ca. 100 elger og solgt ca. 250 jaktkort (småvilt/rådyr/bever) på Forsvarets arealer. All jakt som er tilgjengelig for allmenheten, selges gjennom internettportalen INATUR som driftes av Statskog. Gjennom lokale jakt- og fiskeforeninger selges det også et betydelig antall fiskekort. Tilrettelegging for jakt og fiske er i mange av feltene det viktigste flerbrukstiltaket Forvaltningsmodell FB har siden 2008 fulgt opp og planlagt all skogforvaltningen med egne ressurser. FB inngikk avtale med Glommen skog AS om praktisk utførelse av hogst, skogkulturarbeider og tømmeromsetning. Avtalen gjelder ut Avtalen er en landsdekkende avtale for alle virksomhetsområder og markedsområder i Forsvarsbygg. Det blir i 2016 lyst ut og inngått en ny kontrakt. Deler av utmarksforvaltningen ble gjennom en anbudskonkurranse i 2015 satt bort til Statskog. Avtalens varighet er for med opsjon på årlig forlengelse til og med Statskog bidrar med faglig ekspertise samt organisering, utlysning og fakturering av jakttilbud på INATUR.no.

98 98 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 10.3 Skogsdrift Overordnet krav til skogsdriften Bilde 10.2 Skogsdrift Regionfelt Østlandet vinter Skogforvaltningen på FBs arealer skal ivareta de ulike militære behov, tilfredsstille gjeldende miljøkrav og skoglovens krav til bærekraftig forvaltning av ressursene. Skogloven gjelder så langt den kan anvendes innenfor skytefeltene. Forsvarets militære behov skal prioriteres foran hensynet til økonomisk resultat. Innenfor disse rammene skal eiendommene drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper med sikte på å gi et best mulig økonomisk resultat for FB. Skogsdriften skal være sertifisert. Balansekvantum, en teoretisk beregning for lik årlig avvirkning, er øvre ramme for hogstkvantum i en femårsperiode. Kvantumet kan avvikes dersom spesielle forhold, eksempelvis markedsmessige forhold eller sunnhet på skogen, tilsier det. Det skal drives en aktiv skogkulturinnsats og tynningsaktivitet på eiendommene for å sikre en fremtidig kvalitetsskog i god produksjon. En skog i god produksjon binder mest CO2 og er i tråd med myndighetenes ønske om å benytte skogen som et bidrag for å dempe drivhuseffekten. Trevirke som erstatning for andre mer energikrevende byggematerialer eller fossil energi har høy substitusjonseffekt. Bioenergi i form av grot (greiner og topper) og heltre har de senere årene blitt tatt ut fra flere av Forsvarets felt.

99 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 99 Forvaltningsplanene for SØF vil avklare ulike hensyn som må vektlegges i de enkelte feltene for å sikre en best mulig skogforvaltning innenfor rammene som den militære aktiviteten og miljøhensyn gir Et omløp i skogen Bilde 10.3 Etter hogst plikter vi å sørge for ny skog. Her plantes gran i hogstfelt. Et omløp (en generasjon) i skogbruket kan grovt deles inn i tiltak i henhold til alder på skogen: skogkulturtiltak i yngre skog og tynning/slutthogst i middelaldrene eller eldre skog. Planting utføres på snauflater etter hogst eller på områder der vi ikke har fått tilstrekkelig tetthet på foryngelse fra frø. Ungskogpleie vil si regulering av tetthet eller sammensetningen av treslag og påvirkning av kvalitet. Ungskogpleie foregår når høyden på trærne ligger mellom 2 og 8 meter. Tynning er et tiltak som iverksettes når vi kan høste salgbart virke fra skogen. Tynning har som formål å påvirke tilvekst og kvalitet. Tynning foregår som regel i skog som er kortere enn 20 meter og alder mellom 30 og 60 år. Sluttavvirkning er hovedhøstingen av skogverdien. Tidspunktet er avhengig av jordens produksjonsevne (bonitet), trærnes alder, størrelse og sunnhet. Ofte hogges det snauflater som plantes, eller det settes igjen frøtrær eller en tettere skjermstilling som skal gi frø til foryngelse av ny skog. Slike frøtrær eller skjermer tas da ut når foryngelsen er tilfredsstillende.

100 100 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Alle skogbrukstiltak i SØF utføres gjennom vår rammeavtale med Glommen Skog AS, og det er etablert rutiner for å informere MO og Forsvaret på best mulig måte før skogsdrift settes i gang Miljøkrav til skogsdriften Skogforvaltningen på FBs arealer forholder seg til Norsk PEFC Skogstandard og gjeldende lovverk. Skogsdriften er sertifisert gjennom sertifikatholder Glommen skog AS. Det skal foreligge en signert miljøavtale mellom den leverandøren som benyttes til utførelse av skogbrukstiltak, og FB som sikrer at skogsdriften til enhver tid er sertifisert etter gjeldende bestemmelser. Norsk PEFC skogstandard for et bærekraftig norsk skogbruk har 27 kravpunkter som til sammen dekker områder og tiltak som har miljøpåvirkning eller er av betydning ved utøvelse av skogbruk. Kontroll av utførte tiltak skjer både gjennom interne revisjoner fra sertifikatholder og eksterne revisjoner utført av godkjente revisorer. Forvaltning av biologisk viktige områder og øvrige skogområder i skytefeltene vil bli kartfestet og beskrevet gjennom forvaltningsplaner for de enkelte felt. For hvert tiltak som utføres i skogen, er det laget en intern kvalitetssikringsrutine som sikrer at alle interne (BM-rapporter, vernesoner og øvingsområder) og eksterne kilder sjekkes i henhold til kjente miljøregistreringer og kjente kulturminneregistreringer. Kjente registreringer skal legges inn på driftskartene som oversendes entreprenør Ved og vedteiger Det skal så langt mulig utvises vedteiger til dem som ønsker å hogge ved på Forsvarets eiendommer. Der det er mulig i forbindelse med pågående tømmerdrifter, kan det også selges langved. Det er en forutsetning at vedhogsten skal være et positivt bidrag til skogskjøtselen. Vedteiger må derfor utvises og instruks for utførelse gis før oppstart. Det skal ikke utvises vedhogst i områder som er utpekt som biologisk viktig område (BVO) eller vernet på annen måte, dersom ikke hogsten er en del av skjøtselen av områdene. Det må settes krav til at vedhoggere benytter godkjent verneutstyr (minimum vernestøvler, vernebukse og hjelm m/ hørselvern og visir). Det må også gjøres klart at FB fraskriver seg ethvert ansvar for uhell og skader som måtte oppstå. Vedhogger påtar seg dette ansvaret ved å underskrive på eget skjema (finnes i kvalitetssystemet). I de områdene utvisning av vedteiger gjøres av MO lokalt, tilfaller inntektene det enkelte MO. Mulighetene til vedhogst i militære områder er ikke ment å være noe «frynsegode» for ansatte i Forsvaret eller Forsvarsbygg. Allmennheten tilbys vedteiger på lik linje med egne ansatte i Forsvaret eller Forsvarsbygg dersom ikke sikkerhetsmessige forhold tilsier noe annet Vilt og fiske Overordnet krav til vilt og fiskeforvaltningen Vilt- og fiskeressursene på Forsvarets arealer skal forvaltes på en bærekraftig måte og i henhold til gjeldende norske lover og regler. Sentrale lover er naturmangfoldloven, spesielt 15-18, viltloven og lov om laksefisk og innlandsfisk. Hjemmel for høstingsvedtak ligger i særlovene, mens forvaltningsmål og kriterier ligger i naturmangfoldloven. Det er et mål å fremme vilt- og

101 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 101 fiskeforekomstene og vilt- og fiskeproduksjonen med sikte på økte jakt og fiskemuligheter. Det skal realiseres et størst mulig økonomisk resultat til eieren innenfor rammene som lover og Forsvarets aktivitet setter. Bilde 10.4 Tiur på spillplassen. (Foto: Håkon Gregersen.) Det skal utvikles en systematikk i overvåkning av vilt- og fiskebestandene med tilhørende informasjonsopplegg overfor Forsvaret og brukergruppene. Det er et mål at de fleste jakt- og fiskemulighetene på Forsvarets arealer legges ut på internettsidene INATUR og dermed er åpne for allmenheten. Det jobbes kontinuerlig med å tilrettelegge for at flere eiendommer med jakt- og fiskemuligheter legges ut nettsidene. Nettbaserte løsninger sikrer en effektiv og rasjonell informasjon til jegere og fiskere om muligheter og begrensninger for jakt i de enkelte skytefeltene. Videre gir nettbaserte løsninger muligheter for rask informasjon til FB og Forsvaret om hvem som til enhver tid har kjøpt jakt/fiske i feltene. Nettbaserte løsninger sørger også for rasjonell fakturering av kortsalget. Der det er hensiktsmessig, skal det utarbeides flerårige driftsplaner for forvaltningen av vilt- og fiskeressursene, tilpasset eiendommens størrelse og driftsomfang. Der det er naturlig, skal det søkes samarbeid med andre grunneiere, grunneierorganisasjoner og jakt- og fiskeforeninger når det gjelder forvaltning, utvikling og utnytting av vilt- og fiskeressurser på Forsvarets arealer Hvem kan jakte og fiske på Forsvarets arealer? Jakt og fiske på Forsvarets eiendommer skal i prinsippet gjøres tilgjengelig for allmennheten. Spesielle forhold, eksempelvis hensyn til sikkerhet, kan nødvendiggjøre at jakt eller fiskeutøvelsen på enkelte arealer eller områder forbeholdes personer med sikkerhetsklarering eller kunnskaper om feltets sikkerhetsmessige forhold.

102 102 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Priser for jakt og fiske Prisene for jakt og fiske på Forsvarets eiendommer skal ligge nær markedsprisene i de enkelte områdene. FB skal ikke være prisledende. Statskogs priser i de enkelte områdene er et utgangspunkt for prisfastsettingen Friluftsliv Bakgrunn Friluftslivet er et gode og en aktivitet som stimulerer til god både psykisk og fysisk helse. Samtidig kan slik aktivitet også gi økt miljøkunnskap og oppslutning om miljøvern. FB ser det derfor som viktig å synliggjøre sin positive holdning til utøvelse av friluftsliv på sine områder. Sektoren forvalter betydelige arealer, eiendommer og øvingsfelt over hele landet, og vil gjennom sin virksomhet kunne berøre områder som er attraktive for friluftsliv og rekreasjon for allmennheten. Gjennom eget initiativ, samt gjennom aktivt samarbeid med representanter for friluftsinteressene, vil FB søke å bidra til at virksomheten i SØF i størst mulig grad kan samordnes med friluftslivet Miljøretningslinje for friluftsliv FBs vilje til å tilrettelegge for friluftsliv fremgår av miljøretningslinjens tema friluftsliv: «Forvaltning og bruk av skyte- og øvingsfelt skal utføres slik at man sikrer allmennhetens muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet der dette er praktisk mulig i forhold til Forsvarets behov.» Bilde 10.5 Noen ganger er det mulig å kombinere friluftsaktiviteter Tiltak/aktiviteter som gjennomføres for å nå målsettingene For å nå målsettingene i miljøretningslinjen for friluftsliv i forvaltningen av skyte- og øvingsfelt, er det flere tiltak/aktiviteter som skal gjennomføres:

103 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 103 Etablering av oversikt over allmennhetens bruk av og tilgjengelighet til skyte- og øvingsfelt Kartlegging av allmennhetens bruksmønster og tilgjengelighet til å utøve friluftsliv i skyte- og øvingsfelt er viktige kunnskaper for å tilrettelegge for friluftsliv. Gjøres i forbindelse med forvaltningsplanene. Fjerning av unødige ferdselsrestriksjoner I etterkant av en kartlegging gjennomført under det første punktet vil man bestrebe å fjerne unødige ferdselsrestriksjoner der dette er mulig og hensiktsmessig sett i henhold til Forsvarets egne behov. Ved etablering av eiendom, bygg og anlegg (EBA) skal det så langt det er mulig tas hensyn til friluftslivsinteressene i området Ved planlegging og etablering av EBA gjennomføres det rutinemessig vurdering av områders viktighet for friluftsliv. Å sørge for at disse vurderingene kommer tidlig inn i planleggingen, er spesielt viktig. Etablering av forvaltningsplaner og rutiner for samkjøring av militære og sivile aktiviteter For ytterligere å øke mulighetene for friluftsliv skal temaet inngå i styrende dokumenter og rutiner for utvikling og drift av skyte- og øvingsfelt. Eksempelvis skal det ved utforming av forvaltningsplaner for et felt rutinemessig inngå vurdering av temaet friluftsliv i henhold til andre flerbruksinteresser (se også kapittel 5.11) Sentrale lover / standarder - Lov nr. 100 Naturmangfoldloven - Lov Skogbruksloven - Lov Viltloven - Lov Friluftsloven - Lov Lakse- og innlandsfiskeloven - Lov Kulturminneloven med endring av lov Norsk PEFC-skogstandard

104 104 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 11 Baner og anlegg Hensikt Dette kapittelet omhandler normale konstruksjoner og anlegg i skyte- og øvingsfelt, og skal være en veileder for de vanligste problemstillinger knyttet til fysiske anlegg i skytefeltene. Kapittelet er delt opp i seks delområder, der hvert delområde omhandler en bestemt type baner/anlegg. I den grad det er relevant, blir delområdene diskutert gjennom fem diskusjonstemaer: sikkerhet støyproblematikk tiltak mot spredning av tungmetaller tekniske løsninger livsløpsforhold Det vil være innbyrdes variasjoner i mengden informasjon for hvert delområde, basert på hvilken informasjon som er tilgjengelig, og i hvilken grad den er relevant. FB Futura arbeider også med en veileder for planlegging og bygging av basiskytebaner. Denne vil også etter hvert bli utvidet til å omfatte feltskytebaner. Veilederen går dypere inne i deler av prosessene som særlig er av betydning for helse, miljø og sikkerhet (HMS) og gir mer detaljerte råd enn i kapittel 9 og 11 i denne håndboken. Veilederen og håndboken skal utfylle hverandre. Mal for hvordan skytebaner og skytefelt skal skiltes/merkes, finnes i håndbokens vedlegg. Delområder Kapittelet er delt opp i delområder, der ulike typer av anlegg er drøftet hver for seg. Delområdene er som følger: Basisskytebaner Herunder kortholdsbaner, metersbaner, osv. Innendørs skytebaner Alle typer innendørs skytebaner. Feltbaner Herunder relevante anlegg for håndvåpen, sprengning, håndgranat, stridsvogn, målarrangementer, osv. SIBO/OIBO/OIBG-anlegg (Strid i bebygd område, Opptreden i bebygd område, Opptreden i bebygd gate) Herunder anlegg for skarpskyting, tørrøving, scenariotrening, ulike størrelser, osv. Spesialanlegg Herunder testskytebaner, kulverter, anlegg for prøver og forsøk osv. Anlegg Herunder kjøretraseer/kjøring i terreng/revegetering.

105 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Basisskytebaner Definisjon En basisskytebane er en bane hvor både skytters og målets posisjon er fastsatt før skytingen starter. Generelt Basisskytebanene er den delen av skytefeltene med størst innslag av bygde strukturer, konstruksjoner og anlegg. Det vil derfor være disse banene som gir størst mulighet for å påvirke støyforhold, sikkerhet, miljøforhold, tekniske løsninger og livsløpsforhold gjennom de fysiske konstruksjonene. Med skjerpede sikkerhetskrav og vesentlig økt oppmerksomhet på miljøvern og kulturminner knyttet til banene, vil nødvendigheten av å velge de riktige løsningene bli vesentlig økende i tiden som kommer. Samtidig har det blitt behov for andre typer baner for at brukere skal få oppfylt sine treningsbehov. Eksempler er baner med skyting i sektor 180 eller 360 grader og baner med kulisser og realistiske oppdukkende mål (f.eks. bane for trening på opptreden i bebygd område). Det er i drøftingen lagt vekt på følgende temaer: prinsipper som har betydning for begrensning av farlig område og sikkerhet generelt prinsipper som bidrar til reduksjon av støy prinsipper som bidrar til begrensning av grunnforurensning prinsipper som har betydning for drift av anleggene prinsipper knyttet til bruk av elektronisk målmateriell prinsipper som letter eventuell fremtidig avhending og endring av banene LCC-vurderinger

106 106 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Sikkerhet / fysisk utforming Basisskytebaner har en rekke bestanddeler, som i varierende grad påvirker banens sikkerhetsmessige forhold. Dette avsnittet inneholder krav til banens tekniske bestanddeler. Dette er krav som påvirker sikkerheten, og som er avgjørende for hvor stort farlig område banen krever. Basisskytebaner er ofte lokalisert i nærheten av eller i tilknytning til militærleirene, der man ikke har mulighet til å beslaglegge store arealer til farlig område. Derfor er det som oftest en forutsetning at banene utformes slik at farlig område begrenses til å kun omfatte selve baneanlegget. E D F G C B A Figur 11.1: Bestanddeler ved en basisskytebane. Basisskytebanens bestanddeler er som følger: A Standplass B Baneløpet (området mellom standplass og målområde) C Skivevoll/blendering D Kulefang (her bygd som voll) E Bakgrunnsvoll/topografi F Målskive/målarrangement G Anvisergrav Grunnprinsipp Det sentrale for dimensjonering av basisskytebanens ulike bestanddeler er inngangsverdiene på skytterens egenspredning. Skytterspredningen angis med en fastsatt vinkel ut fra våpenets siktelinje mot senter av målskiven. Inngangsverdiene for ulike våpentyper fremgår av vedlegg i UD 2-1. Ved dimensjonering av en bane må våpenet med størst spredning henholdsvis opp, ned og i side legges til grunn. Prinsippskissene nedenfor viser hvordan siktelinjen defineres, og hvordan spredningsvinkel opp, ned og i side måles i henhold til denne.

107 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 107 α opp Siktelinje Standplass Figur Høydespredningsvinkel. Sidespredning α side Siktelinje Skiver α side Siktelinje Sidespredning Figur Figuren viser maksimal sidespredning (α). Det sentrale for å dimensjonere en basisskytebane er å påse at alle direkteskudd innenfor rommet som dannes av disse angitte spredningsvinklene eller rikosjetter av disse, fanges opp av banens konstruksjonsmessige bestanddeler. Ved dimensjonering av baner med skytesektor på 180 eller 360 grader er det viktig at utforming av banen, plassering av målarrangement og definering av standplassområder blir sett i sammenheng, slik at alle direkteskudd i alle tillatte skytekombinasjoner fanges opp av banens konstruksjonsmessige bestanddeler. Planlegging og utarbeidelse av instruks må foregå parallelt slik at man kan være sikker på at baneanlegget vil tilfredsstille brukers forventning på denne type baner.

108 108 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Generelt kan man si at oppbygde voller som er dimensjonert i høyde og bredde ut fra de dimensjonerende spredningsvinklene og den maksimale skyteavstanden banen skal bygges for, vil fange opp prosjektilene fra banen og bidra til at farlig område reduseres. Dersom dette ikke lar seg gjøre, er man avhengig av et stort farlig område, som bestemmes av sikkerhetsmalen for den enkelte våpen- og ammunisjonstype. Vollene må ha rikosjettfrie masser og helling på minimum 30 grader. Som et alternativ til voller kan vertikale bafler/kulefangskjermer/kulefangkassetter fange opp disse prosjektilene og bidra til at farlig område reduseres. Alternative konstruksjoner for å fange opp prosjektiler innenfor skytters egenspredningsområde er nærmere belyst i dette kapittelet. A Standplass Standplassen for en basisskytebane skal være tydelig merket på banen. For baner med overbygde standplasser gjøres dette ved å merke opp en plass pr. skytter og nummerere denne med skilt. For standplasser som ikke er overbygd, gjøres dette ved å sette opp et skilt i hver ende av standplassbredden (ca. 25 x 25 cm) hvor skyteavstanden blir angitt. Etablering av standplassbygg er fra brukers ståsted et tiltak som bidrar til å bedre skytterens forhold på standplass. I sammenheng med elektronisk anvisning er overbygd standplass en fordel slik at monitorer er beskyttet og kan stå permanent montert. Imidlertid er det viktig at andre forhold også blir ivaretatt i forbindelse med etablering av standplassbygg. Et standplassbygg vil kunne bidra til redusert støy til omgivelsene. Ulik utforming av standplassbygget med fremstikk og begrensning av åpningsarealet i front vil kunne begrense støybelastningen. Tiltak i form av fremstikk og begrenset åpningsareal vil kunne øke støybelastningen på skytter/skyteleder, og det er derfor viktig at de innvendige flatene kles med lydabsorberende materiale som demper lydnivået og «klangen» inne i standplassbygget. Nærmere beskrivelse vedr. utforming og effekt er vist i kap Det vises også til kap og krav til materialvalg for å ivareta kravet til lydabsorbsjon i overbygde standplassbygg. Det er viktig å legge til rette for god luftutskiftning rundt standplass, både utendørs og i standplassbygget. Det kan være uheldig å skjerme standplass for mye, og ved støydempende tiltak bør luftutskiftning rundt skytterne vurderes for å hindre økt eksponering av helsefarlige stoffer som frigis under skyting. Se kap. 8.3 for mer detaljer rundt helseskadelige stoffer som frigis under skyteaktivitet. Forsvarssjefen har besluttet at alle Forsvarets overbygde standplasser på geværskytebaner skal ha installert ventilasjons-/tilluftsanlegg for å redusere skytterens eksponering for helsefarlige stoffer. Det skal i tillegg monteres stasjonære karbonmonoksidmålere (CO) for å sikre forsvarlig arbeidsmiljø på banene. Kravspesifikasjon for ventilasjons-/tilluftsanlegg på overbygd standplass kan innhentes hos FB SØF og miljø.

109 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 109 Bilde 11.4: Standplassoverbygg Bane 3 Rena leir med montert tilluftsanlegg. (Foto: Anders Martinsen.) Ved nyetableringer av standplassoverbygg skal dekker etableres i betong. Dekker som grus og sand skal ikke lenger brukes ved nyetablering av overbygde standplasser på grunn av faren for oppkonsentrering av forurensninger over tid samt oppvirvling av støv/forurensninger under bruk. Helsefarlige stoffer som oppstår under skyting, er nærmere beskrevet i kapittel 8.3. Materialvalg og konstruksjon vurderes i henhold til mulighet for renhold. Glatte, antistatiske materialer er å foretrekke så langt dette lar seg gjøre. For standplassoverbygg gjelder prosedyren FBKS Renhold på skytebaner og skytehus. Det er viktig at alle disse forholdene blir belyst i forbindelse med planlegging av et standplassbygg. FB Futura vil kunne bistå med råd. Det vises for øvrig til kapittel 11.2 Innendørs skytebaner og kapittel Støyproblematikk. Hver skytter skal på standplass ha minimum 1,5 m bredde tilgjengelig. På pistolbaner med oppbygde båser for hver skytter skal hver bås være minimum 1,0 m bred. Standplassens plassering i høyde har betydning for å unngå at det oppstår rikosjetter fra baneløpet. Rikosjettfare i området mellom standplass og målområde vil først og fremst resultere i at man har behov for et definert farlig område langt bakenfor selve baneanlegget. Derfor må standplassen løftes opp fra bakken, slik at det ved skyting ikke vil være mulig å treffe bakken med skudd som har et avvik nedad tilsvarende maksimal nedre spredningsvinkel, α ned (iht. figur 11.4 nedenfor). Et tilleggskrav er at det på standplasser tilrettelagt for liggende skyting skal være minimum 0,5 m avstand i høyde fra siktelinjen til terrengnivået i baneløpet. Ovennevnte

110 110 Håndbok for skyte- og øvingsfelt krav til terreng innenfor sektorens nedre begrensning gjelder i en bredde definert av sidespredningsvinkelen iht. figur Figur 11.5: Figuren viser krav for å hindre rikosjetter foran skivene. B Baneløpet Dersom det vanskelig lar seg gjøre å oppnå kravene iht. figuren ovenfor (enten plassering av standplass høyt nok eller problematiske terrenginngrep i baneløpet), kan det gjøres andre fysiske tiltak i baneløpet, som å bygge en vertikal kulefangskjerm som skjermer rikosjettskapende terreng. Figur 11.6: Figuren viser bruk av bafler/kulefangskjerm på bakken. Dersom det velges å bygge baffel/kulefangskjerm i baneløpet som vist ovenfor, skal disse bygges etter retningslinjene som er angitt nedenfor. Skjermens høyde må ikke være høyere enn siktelinjen fra enhver skytestilling over skjermens øvre kant til vollkronen/topp blendering. Kulefangskjerm for å fange opp skudd innenfor sektorens nedre begrensning er etablert på noen 200-meters geværskytebaner for å hindre rikosjetter fra baneløpet. Ved nyetableringer er det enkleste normalt å legge standplassen/siktepunktet høyt nok og/eller senke terrenget tilstrekkelig i baneløpet. Kulefangskjermer vil i tillegg medføre vedlikeholdskostnader som man ellers ville kunne unngått. Treverk med kulefragmenter må behandles som farlig avfall, og det vil oppstå nye konsentrasjoner av tungmetaller.

111 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 111 Bilde 11.7: Kulefangskjermer innenfor sektorens nedre begrensning Bane 4 Rena leir. (Foto: Anders Martinsen.) Krav til utforming av kulefangskjermer: Skjermen støpes i armert betong med minimum tykkelse på 30 cm og kles med minimum 2 plank i front. Skjermens øvre kant/hjørne kles med minimum 4 plank. Kledning av skjermens visflate er ikke nødvendig dersom det ikke er fare for tilbakesprut (dvs. at skjermen er plassert mer enn 15 meter fra skytteren). Eventuelt kan skjermen bygges i tre med minimum tykkelse på 20 cm med 1 cm stålplate lektet ut på baksiden. Ved bruk av annet materiale og/eller andre tykkelser, må dette avklares med FB SØF og miljø. Skjermens trekledning mot standplass skal være festet på en slik måte at den ikke gir rikosjetter. Skjermen bør plasseres minst 15 m fra standplass for å unngå fare for tilbakesprut. Kulefangskjermer kan ha negativ innvirkning på støyutbredelsen fordi man innfører en reflekterende flate som kan øke støybelastningen bak standplass. Konsekvenser for lydutbredelsen og ev. støysensitiv bebyggelse må alltid vurderes før denne type tiltak innføres. Reflektert lyd kan reduseres ved tiltak/utforming av skjermen (se pkt ). Ved planlegging av denne type sikringstiltak må FB SØF og miljø involveres. Når baneløpet er etablert i samsvar med ovennevnte krav, må man sørge for å holde vegetasjonen nede. Busker og trær innenfor hele sidespredningssektoren iht. figur 11.3 skal være ryddet. I tillegg skal en sektor på to meter fra ytterste standplass på høyre/venstre side være ryddet for vegetasjon. Anbefalt metode for vegetasjonsrydding avhenger av området. Se anbefalinger i veileder vegetasjonskontroll i KS. Dersom plantevernmidler skal brukes, er det kun stubbebehandling. Ref. forskrift og prosedyre. Det skal ikke brukes tungt maskinelt utstyr som setter kjørespor, gir setningsskader eller på annen måte gir risiko for økt utlekking fra tungmetallforurensede arealer. Ofte bygges det opp sidevoller langs baneløpet på basisskytebaner for å avgrense baneanlegget mot omgivelsene, men også for å redusere støy fra banen til omgivelsene. Ved bygging av slike sidevoller er det viktig at disse legges på utsiden av sidespredningsvinkelen vist på figur 11.3.

112 112 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Dersom disse vollene ligger innenfor sidespredningsvinkelen og tilnærmet parallelt med skyteretningen, vil disse pga. ugunstig retning mot skyteretningen utgjøre en fare for at rikosjetter oppstår. Dette vil igjen bidra til at man får et farlig område bakenfor selve baneanlegget. Baner der det skal skytes på stålmål plassert i baneløpet, må godkjennes for dette. Det brukes vanligvis fragmenterende ammunisjon bestående hovedsakelig av kobber. Prosjektilene knuses fullstendig og spres minst seks åtte meter ut til sidene. Det er betydelig risiko for at metallstøv og småpartikler spres ut av baneløpet pga. vind, eller at metallene korroderer og spres til grunnvannet. Dersom blinkene plasseres nærmere enn åtte m fra banens ytterkant, vil metallpartikler spres ut i terreng og grøfter. Dette kan avbøtes ved å bygge sidevegger eller voller. Det har siden 2014 vært gjennomført forsøk med avbøtende tiltak som skal forbygge spredning av metaller fra banedekket til grunnen. Analyser tyder på at banedekkets ph er den viktigste faktoren med hensyn til utlekking. Banene må også sikres for overflateavrenning. Når fragmenterende ammunisjon brukes om vinteren, vil dette forurense snøen i baneløpet. All forurenset snø som fjernes, må deponeres på et egnet sted for nedsmelting der smeltevannet renses/filtreres for metaller. C Skivevoll/blendering og målarrangement 200-metersbaner bygges i dag med elektronisk anvisersystem. Disse banene stiller ikke så strenge krav til utførelse av skivevoll/blendering som baner utstyrt med anvisergrav gjør. Selv om tendensen går i retning av elektronisk målanvisning og elektroniske skiver, er graven ofte med som en reserveløsning. Sikkerhet omkring personellet som utfører anvisertjeneste er styrende når det gjelder denne typen anleggskonstruktive prinsipper. Det er derfor valgt å skille på kravene til skivevoll/blendering avhengig av om det er anvisergrav eller ikke. Nedenfor redegjøres for krav for denne typen konstruksjoner. Skytebaner med anvisergrav Krav til skivevoll mv. når det nyttes anvisere: Skivevollen skal være mest mulig horisontal i lengderetningen og mest mulig parallell med høyeste siktelinje. Forstøtningsmuren skal bygges i betong eller mures av stein. Forstøtningsmur av stein skal være dobbeltmurt. Fugene, som ikke må være gjennomgående, skal være tettet med sement. Forstøtningsmuren skal være minimum 2,1 m høy og nå 25 cm under toppen av vollkronen, trevirket eller torven som støtter vollkronen 10 cm under. Vollkronen skal være minst 1 m bred når forstøtningsmurens tykkelse i overkant er minimum 50 cm. Ved mindre tykkelser dog minimum 15 cm må vollkronen være minst 1,5 m. De øverste 25 cm av vollkronen skal bare bestå av sand som ikke inneholder større stein enn 10 mm diameter. Vollens ytre skråning skal ha en stigning på minimum 30 grader. Den skal dekkes med 50 cm sand og jord som ikke inneholder større stein enn 10 mm diameter. Vollen skal nå minst 2 m utenfor fløyskivene. Når beskyttelsestak bygges for anvisere, skal det være minimum 90 cm bredt. Det skal ikke nå høyere enn 10 cm under øvre kant av forstøtningsmuren. Når tak er bygd i betong og er en del av forstøtningsmuren, kan taket være i plan med øvre kant av denne. Beskyttelsestak er ikke noe sikkerhetskrav, unntatt når rikosjettvinkelen (Q) beregnes fra et punkt mellom skivevoll og standplass eller fra standplass. Taket skal ikke dekkes med sand. Anvisergraven skal ha to rømningsveier ved eventuell brann.

113 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 113 Skiverammer og nummerskilt Alle deler av nedre skives øvre kant og metalldeler fra skivestativ skal være minimum 25 cm under vollkronen. Nedre kant av øvre skive skal ses klart fra alle standplasser i liggende stilling når skivene er fremme. I skiverammer og nummerskilt skal det om mulig ikke finnes deler av jern (spiker, skruer o.l.). Finnes slikt, skal det dekkes med trelister av 6 mm tykkelse festet med trenagler, kobber- eller aluminiumsstifter. Nummerskilt skal plasseres minimum 0,5 m over og 1 m bak skivene i øvre stilling. Bakgrunn/kulefang Bak anvisergraven skal terreng som ligger nærmere enn 20 m, bearbeides slik at sprut fra kulefang ikke sjenerer eller skader personellet. Det kan anvendes forskriftsmessig kulefang, eller terrenget kan ryddes for stein o.l. eller dekkes med sand og jord. Det kan også bygges en vegg mellom skivene og bakgrunn/kulefang. Denne må ikke være høyere enn siktelinje for skytter toppen av forstøtningsmuren i graven og må være utført i tre med en tykkelse på minimum 22 mm. Sikkerhetsmerke I hver anvisergrav skal det være sikkerhetsmerke, utformet iht. Vedlegg E. Når sikkerhetsmerket vises på banen, skal all skyting være forbudt og våpen som er ladd tømmes. Sikkerhetsmerket skal være oppe over vollkronens høyre eller venstre del. 1,5 m 10 cm Skivestativ/Skive 0,5 m 0,25 m 2,1 m < 50 cm Figur 11.8: Figuren viser spesifikasjoner for grav og skivevoll når forstøtningsmurens tykkelse er under 50 cm. Skytebaner uten anvisergrav Når basisskytebaner har anvisersystem som erstatter personellet i anvisergraven, stilles det ikke krav om anvisergrav og skivevoll. Tvert imot anbefales det å ikke bygge skivevoll i det hele tatt. En skivevoll vil kreve vedlikehold både med tanke på å opprettholde 30 graders helling og å ha et 50 cm tykt lag med rikosjettfri masse i front. Forsømmes dette vedlikeholdet, vil dette kunne skade skivemateriellet samtidig som det går ut over den ytre sikkerheten. Det anbefales derfor å bygge armerte betongkonstruksjoner som skivemateriellet festes på, og som i tillegg beskytter utsatte deler av materiellet. Fronten av betongkonstruksjonen kles med 2 (5 cm) treverk.

114 114 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Der hvor anlegg for manuell anvisning blir byttet ut med elektroniske skiver, blir de elektroniske skivene vanligvis montert på den eksisterende betongkonstruksjonen for anvisergraven. I stedet for å beholde skivevollen kan denne fjernes i sin helhet dersom en kler fronten av den blottlagte betongkonstruksjonen med 2 (5 cm) treverk. 5 cm Skivestativ/Skive Figur 11.9: Eksempel på blendering av skivearrangement. Kan brukes i stedet for tradisjonell blenderingsvoll. For å beskytte elektronisk målmateriell kan en stålplate eller annen hensiktsmessig anordning settes i bakken på den siden av skivene som vender mot standplass, og skråstilles slik at steinsprut og rikosjetter oppfanges og ikke skader skivemateriellet. Erfaring viser imidlertid at denne stålplatens øvre kant gir rikosjetter. Det frarådes derfor å bruke slik blendering. Det optimale er derfor at skivemateriellet monteres slik at det er beskyttet av en betongblendering kledd med treverk i front. Da har man beskyttet målmateriellet for direkteskudd samt at faren for sprut, ev. rikosjetter fra skivevollen og skråstilt stålplate er eliminert. D Kulefang Kulefanget skal konstrueres og driftes slik at det i minst mulig grad forekommer spredning av tungmetaller til omgivelsene. For alle basisskytebaner skal det bygges kulefang. Valg og bruk av kulefang har stor betydning for ivaretakelse av sikkerhet for rikosjetter og for å hindre spredning av tungmetaller utenfor banen. Kulefanget er den delen av banen som mottar størst antall ammunisjonsnedslag, og er derfor spesielt utsatt for å produsere rikosjetter dersom den er feil eller mangelfullt konstruert, eller vedlikeholdt. Siden kulefang er i umiddelbar nærhet av personellet der det er anvisersystem, er dens beskaffenhet særlig viktig for personellets sikkerhet. I forbindelse med etablering av nye kulefang skal alltid prosjektleder involvere FB SØF og miljø for vurdering av valg av løsning. Følgende krav gjelder for kulefang: Kulefanget skal plasseres nært inntil skivene. Det skal settes av tilstrekkelig plass til snørydding og ev. snølagring. Også topp skivevoll skal ryddes. Det skal nå minimum 2 m over siktelinje (ev. i kombinasjon med annen sikring, vegg e.l.).

115 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 115 Det skal nå minimum 2 m ut til hver side til ytterkant av fløyskivene, sett fra standplass på høyre/venstre fløy (ev. i kombinasjon med annen sikring, vegg e.l.). Det skal være konstruert eller sikret slik at det ikke oppstår rikosjetter. Vedlikehold skal skje slik at ammunisjonen i minst mulig grad fragmenteres. Det kan støttes av en forstøtningsmur, som ikke må nå høyere enn 10 cm under toppen av kulefanget. Det kan inngå som en del av bakgrunnshøyden. Det kan inngå som en del av oppdekking av sidespredning, høydespredning eller dybdespredning Flere typer energidempende materialer og typer kulefang er vurdert eller er under uttesting. FB SØF og miljø kan bistå i valg av materialer og systemløsninger. Rikosjettfare fra kulefang Å ha et bevisst forhold til rikosjettfare fra kulefang og sikringsvoll er spesielt viktig av hensyn til sikkerhet, men også av betydning for spredning av forurensning. Dersom kulefangets overflate endres over tid som følge av frysing, isdannelse eller opphopning av prosjektiler, vil antallet rikosjetter øke dramatisk. Det må løpende vurderes om det er nødvendig å stenge en bane når sandvollen fryser, eller om den kan holdes åpen etter at nødvendige tiltak er gjennomført (ikke spesifisert ennå). Dette er ikke nødvendig i lukkede kulefang. Bruk av riktig type sand kan redusere rikosjettfaren og vil i tillegg gjøre det enklere å gjenvinne kulene i etterkant. Selv om minstekravene til kulefangmasse er oppfylt, kan rikosjetter forekomme. Krav til kulefang med energidempende materiale av sand: Toppen skal i påbudt høyde ha en minimumstykkelse på 1 m. Den skal ha en stigning på minimum 30 grader. Den skal dekkes av et 50 cm lag sand som ikke inneholder større stein enn 10 mm diameter. Sanden skal ha en skarp siktekurve, slik at materialet hovedsakelig består av sand mellom 2 og 4 mm. Stein i vollen kan deformere prosjektilene og bør unngås for å redusere fare for forurensning (kapittel 9.4.2). Den kan støttes av en forstøtningsmur, som ikke må nå høyere enn 10 cm under toppen av kulefanget. Vedlikehold av sandvoller Eldre sandvoller vil det ennå ta noe tid å få skiftet ut. Som kravene over spesifiserer, skal kulefanget ha en stigning på minimum 30 grader. Dersom det er et sandkulefang, innebærer dette et behov for fortløpende vedlikehold for å hindre erosjonsskader, nedsiging av masser osv. Skyteskader, erosjon og nedsiging i kulefanget kan medføre at det ikke opprettholder kravet på 30 grader, og dermed kan produsere rikosjetter.

116 116 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Siktelinje Figur 11.10: Figuren viser konstruksjonsmessige krav til et kulefang. Bildemontasje 11.11: Bildene og illustrasjonen viser hvordan skuddskader og erosjon i kulefanget på Sessvollmoen kan representere et brudd på de kravene som stilles til kulefangets egenskaper, og forårsake rikosjetter.

117 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 117 E Bakgrunnsvoll/topografi Det mest åpenbare tiltaket for å redusere en basisskytebanes farlige område er bruk av voll eller topografi/bakgrunnshøyde som har en høyde og bredde slik at den kan stoppe et prosjektil innenfor maksimal side-/høydespredning. Imidlertid må det uansett bygges et kulefang, enten i form av voll eller andre konstruksjoner som tilfredsstiller kravene under pkt. D. Følgende prinsipptegninger gjelder for dimensjonering av bakgrunnsvoll/bakgrunnsterreng, forutsatt at banen er rikosjettfri f.o.m. standplass t.o.m. skivevoll/blendering/målmateriell: Alternativ 1 Dimensjonering av bakgrunnsvoll i høyde: Figur 11.12: Bakgrunnsvoll. Prinsipp dimensjonering. Dimensjonering av bakgrunnsvoll i høyde, minimumskrav: For kortere skyteavstander vil minimumskravet for høyde til bakgrunnsvoll være dimensjonerende: Figur 11.13: Bakgrunnsvoll. Minimumskrav. Alternativ 2 Bruk av naturlige terrengformasjoner, høydedrag og lignende: α opp Terrenglinje Standplass Siktelinje Figur 11.14: Naturlig bakgrunn.

118 118 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Her stilles det ikke bare krav til selve høyden, men også spesielle krav til overflate, krumning og helling på bakgrunnen. Før man velger å benytte dette alternativet til avgrensning av farlig område, bør FB SØF og miljø ha vurdert bakgrunnen nærmere. Som prinsipp bør alle basisskytebaner bygges rikosjettfrie. Dersom det likevel er rikosjettfare i baneløpet og/eller skivevoll/blendering, skal FB SØF og miljø kontaktes for å vurdere utstrekning av farlig område. Det er ikke tillatt å beregne et redusert farlig område for baner dedikert til fragmenterende ammunisjon selv om denne ammunisjonen i prinsippet ikke gir rikosjetter. Utvidet farlig område for basisskytebaner I de tilfeller hvor man ikke klarer å avgrense farlig område i samsvar med de prinsippene som er beskrevet under pkt. A, B, C, D eller E, beregnes det farlige området ut fra sikkerhetsmalen til den enkelte våpen- og ammunisjonstypen. Sikkerhetsmaler konstrueres for FB av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Sikkerhetsmaler ligger tilgjengelige i Vedlegg A til Skytefelthåndboken. Malene skal også publiseres på Fis Basis. Prinsipp for konstruksjon av sikkerhetsmaler er beskrevet i kapittel Alternative kulefang Det er en målsetting å velge løsninger som er optimale med tanke på sikkerhet, økonomi (investering, drift og vedlikehold) og miljøpåvirkning. For leirskytebane kan det være aktuelt å særlig vektlegge rikosjettfare. Ved enkelte basisskytebaner er det mer naturlig at det tilstrebes å etablere løsninger som gir nullutslipp av forurensning (miljøkulefang). Flere typer løsninger gir tilnærmet nullutslipp (store stålkulefang, STAPP og overbygde kulefang (figur 11). Alle disse utgjør kostbare investeringer. De andre aktuelle alternativene har mulighet til å rense sigevann før utslipp. Uttesting av flere filtermaterialer har vist gode effekter. I noen særlige tilfeller er grunnforholdene slik at direkte innfiltrering fra kulefanget til grunnen er akseptabelt. FB Futura miljø har vurdert både løsninger som er operative i Norge og brukes i utlandet. Noen kulefangløsninger er allerede prøvd ut i fullskala i Norge, f.eks. overbygde kulefang i Rena leir, stålsjalusi-kulefang på Trondenes, STAPP-løsningen på basisskytebanene på Frigård og kassettløsningen på kortholdsbanen i Hangar 5 på Værnes. Det er også gjort oppgraderinger av eksisterende sandkulefang ved å installere oppsamlingssystem for sigevann og ved bruk av kjemisk binding av tungmetallene i kulefanget. Ved valg av løsning i forbindelse med fornying av eksisterende kulefang eller ved etablering av nye, må FB Futura miljø kontaktes. Prosjektilene stoppes av et energidempende materiale med faktorer som investeringskostnad, sikkerhet, fare for isdannelse, brannfare, gjenvinning av metaller, vedlikeholdsbehov og avfallsproduksjon. Flere materialer er vurdert. Sand av riktig kvalitet er gunstig i anskaffelse, men vedlikeholdsnivået skal være svært høyt for å unngå spredning ut av kulefanget. Følgende tekniske løsninger anbefales: Sandvoll med nedsenket kulefang og oppsamling av sigevann Sikringsvollen brukes som bærende konstruksjon, men kulefanget kan også stå fritt plassert. Kulefanget monteres i vollen og kan bestå av en treramme med indre ribber som støtte mot jordsig, eller ved at hele vollen kles med energidempende materiale. Anlegges kulefanget i en nedsenket ramme, bør rammen være 0,5 m dyp, og den kan fylles med et energidempende materiale egnet for den lokale situasjonen. Dette kan være gummigranulat, dekklipp*, treflis*, sand m.m. Under kulefanget installeres membran for oppsamling av sigevannet (figur 11.23).

119 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 119 Sand har tradisjonelt vært brukt, men medfører for stor spredning av prosjektilrester til områdene bak vollen når vedlikeholdet ikke er godt nok. For at miljøprofilen skal være tilfredsstillende, må kulefanget vedlikeholdes ukentlig heller enn to ganger pr. år. Brukes sand, må denne skiftes ut / siktes jevnlig for å fjerne prosjektiler og finpartikulære ammunisjonsrester. Dette er en prosess som har gitt blandede resultater, og som derfor blir relativt kostbar over tid. Bruk av granulater er etablert i flere land, og det er utviklet sikteapparater for separering av granulat og ammunisjonsrester. Dette kan også gjøres ved faste sorteringsanlegg. Ved å felle ned kulefanget i vollen kan innholdet skiftes eller graves i uten at omliggende masser raser ned. En trekarm gjør det også enkelt å lekte fast en duk over kulefanget. Denne har kun som funksjon å holde granulatet på plass. Alt sigevann gjennom kulefanget fanges opp av underliggende membran. Det kan forventes lite utlekking fra relativt hele prosjektiler som ligger i granulatet. Bilde Kulefang med gummigranulat felt ned i sandvoll (Regen, Tyskland). (Foto: Magne Bolstad.)

120 120 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Figur Prinsippskisse for kulefang nedfelt i løsmassevoll. Figur Kulefang nedfelt i løsmassevoll. Dette gir fleksibilitet mht. valg av materiale og vedlikehold. Følgende løsninger kan brukes: Overbygde kulefang Ved å bygge tak over et kulefang forhindres det at regnvann sprer forurensning til grunnen. Løsningen åpner for bruk av flere typer energidempende materiale i kulefanget. Både sand og kunststoff som f.eks. granulert gummi og dekklipp kan benyttes. Støvflukt og rikosjetter kan opptre og kan skade konstruksjonen. Stor brannfare kan oppstå i brennbare materiale som ligger løst lagret med god tilgang til luft. Slitasje og dannelse av spon og trevler som følge av skyting vil øke brannfaren. Sporlysammunisjon bør derfor ikke brukes i kombinasjon med brennbare materialer i et kulefang.

121 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 121 Bilde 11.18: Kulefang med overbygg på Bane 4 i Rena leir. Kulefang kan bestå av dekklipp som på dette bildet eller f.eks. sand. (Foto: Anders Martinsen.) Lukket kulefang Ved å plassere kulefanget i en lukket konstruksjon kan den beskyttes mot ytre klimapåvirkning, og all avrenning kan forebygges. Støvflukt kan hindres ved at prosjektilene slippes inn gjennom en selvlukkende frontplate eller membran. Ulike typer energidempende materialer kan benyttes (granulater eller stål). Dersom f.eks. stållameller brukes, kan prosjektilrestene fjernes automatisk og transporteres til lukket container ved hjelp av en transportskrue. Bilde : Lukket kulefang med overbygg på Bane 9 i Trondenes leir. Kassett inneholder stållameller og transportskrue som transporterer prosjektilrester ut til container. (Foto: Eigil Høgmo.)

122 122 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Bilde 11.21: Innebygd kulefang på innendørs skytebane KH-2 Setermoen leir med stålkassetter og transportskrue. (Foto: Leif Haugland, Obsima.) Målkassetter Utskiftbare målkassetter kan stilles opp enkeltvis eller danne hele vegger. Kassetten har en selvlukkende frontplate, og prosjektilene stoppes av stållameller eller gummi- eller plastgranulat. Typisk kassettstørrelse er 1,5 x 1,5 m. Kassettene kan vedlikeholdes (bl.a. tømmes for kuler) på stedet eller skiftes ut. Bilde : Målkassett fylt med gummigranulat, tidligere installert ved innendørs skytebane. STAPP-kulefang Dette kulefanget erstatter den vanlige sandvollen ved at vollen dekkes med et 0,5 m tykt lag med gummigranulat. Gummigranulatet beskyttes av en overduk av selvforseglende gummimateriale. Når gummiduken slites, vil noe vann trenge gjennom, men dette samles opp

123 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 123 av kulefangets bunntetning og ledes til oppsamlingskum. Vedlikeholdet består hovedsakelig av lapping og utskifting av overduk samt fjerning av prosjektiler fra gummigranulatet. Bilde 11.24: Bildet av STAPP kulefang ved 200-meters skoleskytebane ved Frigård skyte- og øvingsfelt. Alle materialene kan resirkuleres. Gummigranulatet ligger i en binge laget av resirkulert plast (Rioplank ). Sandvoller med avrenningskontroll Ved å legge inn en membran i bunnen av en vanlig kulefangvoll i sand kan alt tungmetallholdig sigevann ledes til et filter og renses før det ledes videre til infiltrasjon. Filteret må tilpasses den lokale vannkjemien. Det vil stilles krav til vedlikehold av sandvollen mht. forebygging av rikosjetter og utrensking av prosjektiler. Figur 11.25: Sandvoll med avrenningskontroll. Sigevann inne i vollen og overflatevann fra vollfronten samles opp på en underliggende membran eller annen tett flate, før det blir ledet til et sandfang og et filter. Filteret må tilpasses lokal jordkjemi.

124 124 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Støyproblematikk Basisskytebaner er ofte en kilde til uheldig støyproduksjon, siden skytebanene som oftest ligger i tilknytning til leir og mer bebygde omgivelser enn øvrige anlegg i skytefeltene. Disse er også en fasilitet som i lys av Forsvarets kraftsamling forventes å få en økt bruksfrekvens. Det er derfor viktig å være oppmerksom på støyproblematikk i planlegging, bygging og drift av skytebanene. Ved nyetablering av skytebaner stilles det strenge krav til støynivå ved omkringliggende støysensitiv bebyggelse (boliger, fritidsbebyggelse, skoler og helseinstitusjoner), blant annet gjennom Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Den enkelte skytebanes utforming: skyteretning, banens plassering og omliggende topografi, voll/ skjerm og utforming av standplassbygg, vil være avgjørende for hvilke støynivåer man påfører omgivelsene og nærliggende bebyggelse. Det bør derfor være et driftsmessig insentiv, med hensyn til fleksibilitet og brukervennlighet, å tilstrebe best mulig støydemping ved planlegging av skytebaner. Dette kapittelet gir en kort beskrivelse av følgende forhold med sikte på å begrense støybelastningen fra skytebaner: 1. skyteretning 2. skytebaneplassering og omkringliggende topografi 3. voller/ skjermer 4. utforming av standplassbygg Det eksisterer flere velprøvde og godt dokumenterte tiltak for å redusere støy fra basisskytebaner. Et av de beste og mest kostnadseffektive tiltakene er imidlertid riktig lokalisering og skyteretning ved etablering av banen. For brukeren er det et poeng at basisskytebanen ligger så nært opptil leirområdet som mulig, siden nærheten sterkt bidrar til å forenkle transportbehov, øke den effektive tiden på skytebanen osv. Lokalisering av banen slik at den har en fornuftig skyteretning og utnytter lokalt terreng/vegetasjon til støyskjerming mot bebygd område og leirområde er svært viktig og bør ha høy prioritet. I dette kapittelet redegjøres det for de vanligste tiltakene mot støy fra basisskytebaner. FB Futura har ekspertise på støy og kan gjennomføre vurderinger og støyberegninger av ulike alternative løsninger, for å vurdere konsekvensen av ulike skyteretninger, baneplassering i terrenget, mulige voller og skjermer med mer. Skyteretning Støyen som produseres ved en skytebane, medfører ulik støybelastning i ulike retninger. Lette våpen emitterer mest lydenergi i skyteretningen (0 grader), og minst i motsatt retning (180 grader). Optimal skyteretning med tanke på å redusere støybelastningen for omkringliggende bebyggelse må avklares på et tidlig tidspunkt i prosjektet. Enkelte munningsbremser, slik som den på Barret M82 (12.7 mm MØR), fører imidlertid til at våpenet støyer mest i motsatt retning.

125 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 125 Dif Dif dB 15-20dB Figur 11.26: Illustrasjonen viser retningsdirektiviteten på lyd fra lette håndvåpen. Høyest lydnivå er i skuddretningen, mens nivået til siden og bak er betydelig lavere. Skytebaneplassering og omkringliggende topografi Vurdering av beliggenhet og skyteretning i henhold til omliggende topografi og nabobebyggelse er vesentlige vurderingskriterier for støy ved planlegging av nye skytebaner. Dette er de tiltakene som ofte gir best effekt for å redusere støybelastningen på omliggende bebyggelse. Det kan være en fordel å få senket skytebanens plassering i terrenget slik at omkringliggende topografi kan utnyttes som støyskjerm mot omkringliggende bebyggelse. For å lykkes med slike tiltak kreves det at støyvurderinger kommer inn i en tidlig fase i planleggingen av en nyetablering. Det er imidlertid viktig å sørge for god luftutskiftning rundt skytterne for å hindre opphoping av kruttgasser og støv under skyteaktivitet ved slike tiltak. Voller Nedsenking av banen eller oppbygging av voller omkring deler eller hele banen kan gi bra effekt på støy fra skytebaner for lette våpen med kaliber mindre enn 12,7 mm. Den støyreduserende effekten er imidlertid avhengig av hvordan omkringliggende bebyggelse ligger plassert i forhold til standplass. Videre vil det variere med skytterens plassering på standplass. En støyvoll gir bedre effekt jo nærmere støykilden den er plassert og kan derfor gi god effekt for nærmeste standplass, men dårlig eller ingen effekt for standplass på motsatt side. Dette er fordi lyden går i krum bane og kan bøyes over vollen om den ikke er tilstrekkelig høy.

126 126 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Plassering av voller langs skyteretning må ligge utenfor skytterens sidespredning (se figur 11.3). Voller har begrenset effekt på lave frekvenser og egner seg følgelig ikke til våpen av større kaliber eller sprengninger. Bilde 11.27: Bane 4 i Rena Leir. Banen og resten av komplekset er omgitt av 20 m høye voller. (Foto: Jens Levi Moldstad.)

127 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 127 Standplassoverbygg Standplassoverbygg er et velprøvd og godt dokumentert støyreduserende tiltak. Best effekt er det i motsatt retning av skyteretningen. For å oppnå støydempende effekt i skyteretningen kan det etableres fremstikk, eller standplassåpningen i front av standplass kan reduseres. Tiltakene som er vist nedenfor, vurderes å gi en effekt fra ± 30 grader re. skyteretningen, men denne typen tiltak må vurderes fra sak til sak. Generelt ser det ut til at økt lengde på fremstikk gir noe bedre effekt enn redusert åpning i standplassbygg. Fremstikk kan imidlertid gi utfordringer med å få ventilert luften tilstrekkelig, slik at konsentrasjon av kruttgasser blir høyere enn anbefalt. Ventilasjonsløsninger må vurderes i hvert enkelt tilfelle for standplassbygg med fremstikk for å finne den beste løsningen. Kruttgasseksponering under skyteaktivitet skal alltid være under anbefalte grense- og tiltaksverdier. Fremstikk og redusert åpningsareal vil øke støybelastningen på skytter, på grunn av refleksjoner av lyden. Ved bruk av standplassbygg er det derfor vesentlig at innvendige flater kles med lydabsorberende materiale. Videre er det viktig å kle det lydabsorberende materialet med en duk som puster, samtidig som det bør være mulig med enkel rengjøring (støvsuging) for å kunne fjerne deponert metallstøv etter skyting. For valg av materialer (lydabsorberende og duk) kan FB SØF og miljø kontaktes. Eksemplene nedenfor viser tiltak på standplassbygg testet ut på Råvatn skytebaner: Redusert «åpning» i front av standplassbygg (ca. 50 cm sider samt over- og underkant) Bilde 11.28: Redusert «åpning» standplassbygg. (Foto: Thor Eirik Bakken.)

128 128 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 4 meter fremstikk mellom hver standplassposisjon Bilde 11.29: 4 meter fremstikk mellom hver standplass. (Foto: Thor Eirik Bakken.) 6 meter fremstikk mellom hver andre skytter Bilde 11.30: 6 meter fremstikk mellom hver andre skytter (både for vegger og tak). (Foto: Thor Eirik Bakken.)

129 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 129 Det finnes lite dokumentasjon på den støyreduserende effekten for skytebanehus for våpen i kaliber 12,7 mm. Generelt gjelder at planer om etablering av standplassbygg må kvalitetssikres hos FB Futura miljø. Bilde 11.31: Eksempel på et støydempende skytebanehus med god effekt både bakover og til sidene. Skilleveggene mellom hver skytter er bygd slik at dørene utgjør en del av veggen når de er i åpen posisjon. Fremtrekket er 4 m fra standplass. Andre tiltak Brukstidsbegrensninger Støyplage er subjektivt og vil svært ofte gi forskjellig reaksjon avhengig av tidspunkt, både tid på døgnet og årstid. Støy som forekommer utenom normal arbeidstid (kvelder, ferier og helger), gir erfaringsmessig større reaksjon og plage enn støy som forekommer innenfor vanlig arbeidstid. Skyting om natten kan forårsake søvnforstyrrelser og bør begrenses mest mulig Informasjon God informasjon er et viktig administrativt tiltak. Å informere klart, tydelig og ofte om hva som skjer og når det skjer, er ikke et tiltak som reduserer støynivået, men det har god effekt på naboers reaksjoner og opplevelse av støyplage. Klagebehandling Det er svært viktig å håndtere klager på støy på en god måte. Å informere om e-postadresse/telefonnummer osv. hvor befolkningen kan henvende seg for klager/spørsmål, er viktig. Klagene må tas imot på en objektiv og sindig måte. Klager bør registreres, slik at man over tid kan danne seg et bilde av hvilke aktiviteter som kan forårsake støyplager.

130 130 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Flere av Forsvarets skytebaner/skytefelt er underlagt tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven (utslippstillatelse). Tillatelsene regulerer hva Forsvaret kan slippe ut av støy og forurensning til vann og grunn. Det er igangsatt et arbeid i Forsvarsbygg med å få etablert utslippstillatelser for flere av Forsvarets prioriterte skyte- og øvingsfelt, samt gi rammebetingelser gjennom reguleringsplaner og hensynssoner. Dette gir Forsvarsbygg et særlig ansvar for oppfølging og rapportering på utslipp/aktivitet fra skytebaner/skytefelt Miljø basisskytebaner Utover de aspekter som er omtalt under kapittelet om støy, er det i all hovedsak tungmetallforurensning knyttet til utlekking til grunn og vann, forurenset jord som avfall, bruk av masser med fremmede arter og til dels spredning av metallstøv ved skyting mot harde flater som er sentrale miljøperspektiver. Det skal gjøres livsløpsvurderinger ved bygging av nye anlegg. For å ta hensyn til biologisk mangfold er i tillegg selve plasseringen av basisskytebaner og medfølgende infrastruktur (veier m.m.) viktig. Det henvises til kapittel 9 for mer detaljert informasjon om miljø. Plassering av banene Plassering av basisskytebaner er viktig både med hensyn til biologisk mangfold og for å redusere potensialet for spredning av tungmetaller. Som beskrevet i kapittel 9 vil det ofte være en sammenheng mellom utlekking av tungmetaller fra en skytebane og avstanden til vannveier (grøfter, bekker og elver). God avstand til grøfter og bekker er viktig for å oppnå en viss grad av bufferkapasitet og tilbakeholdelse av tungmetaller. Alternativt må vann avskjære før det kommer i kontakt med forurenset jord. Bekker kan eventuelt legges i rør forbi en bane. Skytebaner bør om mulig ikke ligge på myr. Dersom skytebanen har avrenningssikkert kulefang, er derimot plassering mindre viktig med tanke på spredning av forurensning til grunn og vann. Spesielle hensyn vedrørende bruk og drift av banene Det vil kunne være aktuelt å begrense aktivitet på basisskytebaner i hekke- og ynglesesongen for spesielt sårbart vilt (fugl og pattedyr). Et slikt behov vil fremkomme av forvaltningsplan, flerbruksplan eller reguleringsplanbestemmelsene for feltet. Når det gjelder vegetasjonskontroll på banene, er det utarbeidet en veileder for aktuelle metoder (se kap. 9). Bruk av plantevernmidler skal begrenses i størst mulig grad. Både brenning av vegetasjon og bruk av plantevernmiddel kan medføre økt spredning av metaller fra jordsmonnet. Som nevnt i kapittel 9 vil drift og vedlikehold av SØF berøres av flere regelverk, blant annet forurensningsloven, avfallsforskriften, forskrift om plantevernmidler og forurensningsforskriftens kap. 2 (graveforskriften). Når arbeid som medfører graving i forurenset jord planlegges, skal det søkes tillatelse i henhold til graveforskriften som er delegert til kommunen. FB Futura miljø kan gi veiledning om dette. Forventet vedlikehold som f.eks. å flytte tilbake masser som har rast ut av vollen, er tillatt uten søknad. Forflytning av masser som inneholder formeringsdeler fra fremmede skadelige arter (f.eks. frø eller stengelfragmenter og røtter som setter rotskudd), må ikke forekomme, da dette vil etablere nye forekomster av de fremmede artene. F.eks. må det vises forsiktighet ved bruk av masser fra kompost og planteavfallsdeponier (se kap. 9 for mer informasjon om dette eller kontakt FB Futura miljø). Bruk av fragmenterende ammunisjon Bruk av selvanvisere ble for en del år siden forbudt på grunn av at prosjektilene fragmenterer, og at dette gir økt spredning til omgivelsene. En introduksjon de siste årene av fragmenterende

131 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 131 ammunisjon som egnet treningsammunisjon ved både innendørs og utendørs trening gir utfordringer. Den vanligste ammunisjonen av denne typen er kobberbasert og knuses ned til svært små fragmenter som raskt vil kunne forvitre og potensielt kunne spres til bekker. Ved bane 3 i Rena leir og bane A3 på Haakonsvern er baneløpet opparbeidet slik at utlekkingen av kobber skal bindes kjemisk i banedekket eller samles opp av en tett membran. Erfaringene fra disse banene i 2016 vil legge grunnlag for praksis fremover. Det er registrert en økning i utlekking fra en av de første banene der denne typen ammunisjon ble tatt i bruk. Snø fra baner der det brukes frangible, vil kunne innholdet betydelige mengder kobberstøv og må håndteres som nevnt nedenfor. Redusere avrenning av tungmetaller fra kulefang Som beskrevet i kapittel 9 kan det være deponert betydelige mengder bly, kobber, antimon og sink i kulefang, noe som kan danne et utgangspunkt for forurensning av grunnen og dermed forurensning av nærliggende bekker, vann og vassdrag. Om Forsvaret i fremtiden går over til blyfri ammunisjon for håndvåpen, vil faren for forurensning av bly og antimon til vassdrag reduseres på lengre sikt. Imidlertid vil kobber fortsatt utgjøre en stor utfordring med hensyn til avrenning. Iht. Stortingsmelding nr. 14 ( ) Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid vil det komme krav om oppsamling av ammunisjon der dette er mulig, og innen 2020 skal nye utslipp av bly, kobber og antimon fra skytebaner stanses. Miljøverndepartementet (MD 2915) har utdypet målsettingen og sier miljøgifter. «Det kan også være særlige tekniske og samfunnsøkonomiske grunner som tilsier fortsatt, begrenset bruk og utslipp av miljøgifter etter Målet er likevel klart retningsgivende i å stanse utslipp der det er mulig.» Når nye baner etableres, eller baner endres, må FB ta hensyn til dette. På sikt må alle kulefang erstattes med avrenningsfrie kulefang. Den mest brukte kulefangtypen i Norge i dag er en voll av jord eller andre masser, «kledd» med sand. Når denne etter hvert inneholder større mengder ammunisjonsrester, vil regn ukontrollert kunne spre tungmetaller til grunnvann og til overflatevann. For å redusere spredning av tungmetaller fra kulefang kan man følge ulike prinsipper: Unngå vann i kulefanget Det er på flere baner blitt bygd tak over sandkulefang for å skjerme dem fra nedbør og dermed unngå avrenning. Dette kan medføre fare for uttørking med påfølgende støvproblem og forringelse av siktforholdene. Bruk av gummigranulat/dekklipp har vist seg å være et godt alternativ til sand. Dekklipp som fangmateriale er prøvd ut med gode resultater bl.a. på leirskytebaner i Rena leir. Det tillates foreløpig ikke å bruke dekklipp på åpne kulefang. Kjemisk binde metallene til vollen Det er gjennomført forsøk både i inn- og utland med å blande reaktive materialer inn i fangvoller for å binde metallene til vollen slik at de ikke lekker ut med regnvann. Ved Steinsjøen er det gjort forsøk med 0,5 og 2 % innblanding av kjemiske stoff i en gammel forurenset voll. Konsentrasjonen av metaller i sigevannet har blitt redusert. Ved aktive skytebaner på Ulven, HOS, Sessvoll og Rena er det tilsatt kjemiske stoff til rene masser i kulefang og banedekke. Skytingen på disse behandlede banene har foreløpig ikke medført utlekking som har trengt gjennom verken behandlet eller ubehandlet sand. Samlet sett er resultatene gode, men viser samtidig at metoden bl.a. er svært følsom for ph og derfor må tilpasses hver enkelt kulefang. Metoden kan det også være interessant å bruke på forurensede områder på feltbaner, og da særlig nær bekker. Metoden er ikke prøvd ut i myrjord.

132 132 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Minimere knusing/deformering av prosjektilene Når prosjektilene deformeres eller knuses, øker korrosjonshastigheten og utlekking av metaller. Ved nybygging, ombygging og vedlikehold skal det benyttes sand av en slik kvalitet i kulefanget at kuler ikke knuses (kapittel ). I kapittel er det listet opp flere alternative kulefang, som enten har et nullutslipp av forurensning eller en kontrollert avrenning. Samle sigevann fra kulefang Ved å skille kulefanget fra grunnen ved bruk av membraner, betong o.l. kan man effektivt samle opp vann fra kulefang og kontrollert drenere dette gjennom målestasjoner, slik at man kan skaffe seg en oversikt over hvilke forurensningsrisikoer kulefanget til enhver tid utgjør (se figur i kapittel ) Dette gir mulighet for å rense vannet gjennom filter eller sedimentasjonskum. FB bruker store ressurser på å forebygge forurensning til vann og grunn, og har investert betydelige midler i forskning og utvikling. Før man iverksetter tiltak for å hindre tungmetallforurensning, bør derfor FB Futura miljø kontaktes for rådgivning. Snøbrøyting snødeponi Brøyting av områdene i forkant av voll og ved skytemålene kan dra med seg forurenset jord fra bakken. Snø som inneholder jord, må deponeres slik at denne kan gjenfinnes, og sigevannet må ikke dra med seg partikkelforurensning ut i vannveiene. Det er viktig at dette ikke dumpes nedi f.eks. grøfter og bekkesig. På baner der det skytes med fragmenterende ammunisjon om vinteren, må all snø deponeres på et opparbeidet areal med nødvendige barrierer for å hindre spredning. Snøen vil kunne inneholde store mengder kobberstøv som ikke må spres til vannveiene Tekniske løsninger basisskytebaner Elektroniske skiver har etter hvert fått sitt inntog på skytebaner i Norge. Nye baner med skyteavstand på 200 m bygges nå med elektroniske skiver. Forsvarsbygg har ansvar for anskaffelse av målmateriell i forbindelse med EBA-prosjekter på SØF. Ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av målmateriell ligger fortsatt hos FLO. Dette materiellet stiller en del krav til oppbyggingen av banen. Både skivemateriellet og monitorene stiller krav til beskyttelse, og det er ikke hensiktsmessig å demontere utstyret for å oppbevare det på et annet sted. Disse aspektene medfører at både skivegraver og standplassbygg må bygges slik at de i tilstrekkelig grad kan ivareta det materiellet som skal brukes der.

133 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 133 Grav Standplass Figur 11.32: Illustrasjonene viser elektroniske skiver og monitor fra Kongsberg Mikroelektronikk AS. Bilde 11.33: Bildene viser standplass på den elektroniske 200-metersbanen i Rena leir (bane 4). Standplasshuset er bygd som et tett bygg, med dører som åpnes for hver skytter. Til venstre ses monitorene, som står beskyttet inne under tak. (Foto: Jens Levi Moldstad.) Nedenfor ser man et eksempel fra en skytebane på Terningmoen, der skivene står i prefabrikkerte kassetter med lokk og kan løftes opp og ned ved skyting. På Sessvollmoen har man bygd et helt tak over skivene. Skivene står på samme måte som på Terningmoen nedsenket i kassetter med lokk, og løftes opp og ned under skytingen. Taket hindrer imidlertid oppsamling av snø oppe på skivelokkene og er således vedlikeholdsbesparende.

134 134 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Bilde 11.34: Bildene viser løftesystem for elektroniske skiver på Terningmoen. (Foto: Jens Levi Moldstad.) Bilde 11.35: Bildene viser overbygget ved skivegrav for elektroniske skiver på 200-metersbanen på Sessvollmoen. (Foto: Jens Levi Moldstad.) Livsløpsvurderinger Vurderinger av livsløp i denne sammenheng er relevant for de stadig pågående endringene i Forsvarets struktur. For at Forsvarets anlegg skal kunne betjene en slik dynamisk struktur, bør de planlegges med retrettmuligheter. I praksis baserer dette seg på prinsippet om at man allerede ved planlegging av et anlegg bør vurdere på hvilken måte anlegget kan fjernes på et senere tidspunkt. De tunge anleggene på en basisskytebane er ofte knyttet til store terrengendringer (voller) samt plasstøpte konstruksjoner i forbindelse med grav og standplass. Dersom man kan tilstrebe tiltak ved disse anleggene som gjør at de lettere kan fjernes, vil man kunne oppnå en kostnadseffekt i banens livsløp. Slike tiltak kan eksempelvis være bruk av modulbaserte løsninger som lett kan flyttes. Kulefang er å definere som forurenset masse og må behandles og leveres som farlig avfall. Det ytre laget av kulefanget (ca. 50 cm) inneholder ekstreme konsentrasjoner av bly, kobber og antimon, og kun få avfallsmottak kan ta imot denne massen. Både transport og håndtering er kostbart. Ved utendørsbaner vil metaller ofte ha spredt seg til områder under og foran vollen, og

135 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 135 disse massene må fjernes i tillegg. Denne jobben vil være enklere dersom kulefanget er forsvarlig atskilt fra omgivelsene. Avfallsforskriften setter krav til at avfallsprodusent skal karakterisere avfallet før det sendes til deponi, og det må gjennomføre utlekkingstester på forurenset avfall for å avgjøre hvordan avfallet skal sluttbehandles. FB har inngått rammeavtale for levering av forurenset jord fra SØF med fast pris for ulike kategorier og regioner. Kostnadene forbundet med avhending av forurenset jord kan reduseres ved å følge rådene gitt i kapittel 9.4.5, som for eksempel gjenbruk av mindre forurenset jord. Det finnes muligheter for gjenbruk av forurenset masse, så dersom dette er aktuelt, ta kontakt med FB Futura miljø for bistand. En del av de alternative kulefangløsningene beskrevet i kapittel er kostbare ved innkjøp, men kan vise seg å være rimeligere enn tradisjonelle sandkulefang i et livsløpsperspektiv. Vurdering av økonomi i tiltakene kan ikke alene være basert på investeringskostnaden, men må være vurdert på økonomien i banens livsløp. FB Utvikling vil kunne bidra med bistand på beregning av livsløpskostnader. Ved valg av løsninger må det gjøres en helhetsvurdering av økonomien i et livsløpsperspektiv. I fremtiden vil denne type løsninger uansett være prioritert pga. miljøkrav fra myndighetene Innendørs skytebaner og skytehus Definisjon Innendørs skytebaner er å betrakte som basisskytebaner. Krav til fysisk utforming av anleggene med hensyn til sikkerhet er de samme som gjelder for basisskytebaner for øvrig. Imidlertid er innemiljø og støy spesielle problemstillinger som det må tas særlig hensyn til i forbindelse med planlegging og gjennomføring av denne type bane. Skytehus er anlegg av et større omfang enn en enkeltstående skytebane innendørs og kjennetegnes ved at det ofte er etablert flere baner samlet i ett bygg, og som er tilrettelagt for flere og mer kompliserte skyteøvelser enn basisskyting. Det er knyttet store utfordringer til planlegging og bygging av skytehus. Skytehus er ikke omtalt utover dette i Skytefelthåndboken. Ved oppstart av nye prosjekter bør det nedsettes arbeidsgruppe som er sammensatt av de viktige kompetansekategorier. FB SØF og miljø kan bistå med dette. Generelt Innendørs baner kan anlegges for våpen med kaliber mindre enn eller lik 12,7 mm. Det er mange spesielle hensyn som må tas når det gjelder utforming av innendørs skytebaner (sikkerhet, innemiljø). FB Futura miljø må involveres i forbindelse med vurdering av løsninger på denne type baner Sikkerhet / fysisk utforming Ved innendørs skytebaner er varslingstiltak med tanke på omgivelsene veldig viktig. Det finnes ingen mal for hvordan dette skal gjøres, men generelt må det være slik at dører som fører inn til skytebanen, merkes med skiltet «Skyting pågår». Det må absolutt tilstrebes at inngang til banen skjer bak standplass. I tillegg til skilting kan en rød lampe bidra til å gi et tydelig signal om at skyting pågår. Varslingstiltakene må være beskrevet i baneinstruksen som legges til grunn for godkjenning av banen.

136 136 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Standplasser på innendørs skytebaner har samme krav til utforming som basisskytebaner beskrevet i kapittel Det er vanlig at det etableres båser på standplass på innendørs skytebaner for pistolskyting. Der det etableres båser, er kravet til bredde på disse 1,0 m. Innslag av prosjektiler i gulv er sjelden et problem på innendørs skytebaner, siden det stort sett er stående skyting og liten fare for innslag i gulv. For å lette rengjøring bør innendørs skytebaner etableres med hardbetong eller epoksybehandlet betong. Kulefangløsninger er beskrevet i eget avsnitt nedenfor. I forbindelse med vurdering og valg av kulefangløsning er det viktig at leverandørene kan dokumentere egenskapene til kulefangmaterialet. Dette gjelder særlig ved brann. Vegger og tak beskyttes med ulike materialer, slik at skudd ikke kan trenge gjennom konstruksjonene. Stål eller betong brukes primært til å hindre inntrengning. Flatene kan i tillegg kles med treverk, gummiprodukter, HDPE-profiler eller lettbetongelementer for å hindre rikosjetter. Det må settes særlige krav til materialvalg pga. støv og renhold Kulefang De samme prinsippene som for bygging av kulefang utendørs kan også brukes ved innendørsbaner. Bruk og plassbehov kan imidlertid være annerledes, slik at valgene blir noe forskjellige. Innendørs er det også en nulltoleranse med hensyn til spredning av metallstøv fra kulefanget. Valg av kulefang må også nøye vurderes opp mot ressursbehovene knyttet til drift og vedlikehold. Med vanskelig adgang kan utskiftbare moduler som ikke krever vedlikehold inne i lokalene, være et gunstig valg. Det er en målsetting å velge løsninger som er optimale med hensyn til økonomi (investering, drift og vedlikehold) og miljøpåvirkning. FB Futura miljø ser på bruk av ulike alternative kulefangløsninger mht. kostnader og krav til drift og vedlikehold for å komme frem til anbefalte løsninger. Ved valg av løsning i forbindelse med fornying av eksisterende kulefang eller ved etablering av nye må FB Futura miljø kontaktes. På bakgrunn av erfaringer med nyere installasjoner av kulefang kan følgende systemer anbefales: Målkassetter Utskiftbare eller integrerte målkassetter kan stilles opp enkeltvis eller danne hele vegger. Kassetten har en selvlukkende frontplate, og prosjektilene stoppes inni kassetten av skråstilte stållameller eller i fyllmateriale av gummi- eller plastgranulat. Typisk kassettstørrelse er 1,5 x 1,5 m. Stålsjalusi lar seg kombinere med oppsamlingstrau og transportskrue som transporterer avfallet til en lukket container. Denne løsningen tåler stor skuddbelastning. Granulert gummi kan brukes som energidempende materiale. Det er relativt krevende å tømme kassetten for kuler når største belastning er nådd, og granulat egner seg derfor best ved baner med lav belastning. Kassettene kan også byttes ut. Prosjektiler som knuses mot stål, gir en mindre energiutladning/trykkstøt som kan gi støvlekkasje fra kassettløsninger. Dette kan forbygges ved f.eks. å sette kassetten under et svakt vakuum eller ved å etablere åpninger med filter der overtrykket kan slippes ut.

137 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 137 Bilde 11.36: Innendørs skytebane med lukket kulefang med stålsjalusi ved Sjøkrigsskolen. Transportskrue under kulefanget frakter avfallet til container utenfor bygget. (Foto: Magne Bolstad.) STAPP-kulefang Dette kulefanget bygges som en voll med et 0,5 m tykt lag med gummigranulat. Gummigranulatet beskyttes av en overduk / selvforseglende gummimembran, som hindrer at støv fra fragmenterte prosjektiler spres i lokalet. Vedlikeholdet består hovedsakelig av lapping og utskifting av overduk samt fjerning av prosjektiler fra gummigranulatet. Løsningen er plasskrevende. Bilde : Bildene viser innendørsskytebanen på Huseby, med nytt kulefang av gummigranulat. (Foto: Jens Levi Moldstad.)

138 138 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Fjerning av kruttrester, metallstøv og løsfibre Ved alle typer skyting blir det i tillegg til utslipp av gasser også avsatt uforbrente og forbrente kruttrester. Skytes det på stålmål, spres metallstøv rundt i lokalet både som partikler og svevestøv. Det vil være slitasje på gummimaterialer og andre stoff som brukes til å kle kulefang og inventar. Alle slike fremmedstoffer skal fjernes fra innendørsbaner av hensyn til brannfare, hygiene og belasting på filtersystemer. Trevler fra gummi, treverk og ansamling av uforbrent krutt o.l. avsatt i spalter mellom vegg og utlektet kledning har vært kilde til brann i skytehus. Slike spalter må derfor lukkes for å hindre luftgjennomstrømning. Kombinasjonen av lettantennelige fibre og god luftgjennomstrømning gir eksplosiv brannutvikling. Det vises til renholdsprosedyre FBKS Ventilasjon For å sikre tilstrekkelig god luftkvalitet som overholder forskrift om tiltaks- og grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfære, er det nødvendig med tilstrekkelig frisklufttilførsel i skytternes nærsone. Ventilasjonsanleggets utførelse og luftmengder må beregnes etter dette. Antall standplasser, bruken av skytebanen, bevegelig skyting osv. vil også påvirke ventilasjonsbehovet. Valg av kulefang vil kunne påvirke støvinnholdet i luften, spesielt ved skivene. Forskriftskrav om ventilasjon og luftskifte er hjemlet i våpenloven for sivile baner, men disse kravene er i utgangspunktet meget lave. Kravene nedenfor er hentet fra forskriften; det største av kravene velges: Geværbaner: m 3 /h pr. våpen - 4 luftskifter pr. time - Avtrekk plasseres minimum 15 m foran standplass Pistolbaner: m 3 /h pr. våpen - 3 luftskifter pr. time Miniatyrbaner: m 3 /h pr. våpen - 3 luftskifter pr. time Ventilasjonsanlegget skal ha kapasitet til å gi en lufthastighet rundt skytteren på 0,3 m/s. Dette vil gjelde både for stående og liggende skyting. Lufttilførsel bør være i vegg bak standplass, alternativt i tilluftsbelter over standplass ev. en kombinasjon av disse. Avtrekk plasseres foran standplass ved gulvnivå samt oppe og nede i målområdet. Avtrekk foran skytteren skal sikre jevn luftstrøm av ren luft forbi skytteren. Avtrekk ved målskivene oppe og nede sikrer at både tunge og lette komponenter samles opp. Dersom flere avtrekk ikke er mulig, plasseres dette nede ved skivene. Da skytterne går til målskivene like etter skyting, er det viktig å ha ventilasjon som sørger for at metallkonsentrasjon i luft går raskt ned i dette området.

139 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Temperatur Krav til operativ temperatur er avhengig av aktivitetsnivå og påkledning. Den vil derfor ofte være ulik for skyttere og instruktører/standplassledere. Et kompromiss må derfor velges. Temperaturnivå mellom 16 og 21 C, med mulighet for lokal regulering, vil derfor normalt være ønskelig. Konsentrasjonsevnen synker ved høyere temperaturer, mens finmotoriske evner (fingerferdighet) reduseres ved lavere temperaturer. Under skyting vil begge disse faktorene ha betydning Støy Skyting innendørs kan gi svært høye støynivåer. Maksimalnivåer (LAImax) på over 100 db er normalt. Det er derfor viktig at hallen er godt dempet akustisk, slik at man kan begrense støynivået så mye som mulig. For å oppnå god akustisk demping i hallen bør det som et minimum monteres lydabsorberende materialer i hele himlingsarealet. Tunge mineralullplater med platetykkelser 50 mm gir best effekt. Tilsvarende materialer kan med fordel også monteres på sideveggene, gjerne fordelt på felt. Hvis det er båser/vegger mellom skytterne, anbefales det å montere absorbenter også på skilleveggene mellom disse. Absorbentene kan begrenses til området 1,0 2,0 m over gulvet. Det anbefales å dekke alle lydabsorbenter montert på vegg med åpent spaltepanel eller perforerte plater for å sikre tilstrekkelig mekanisk beskyttelse Belysning Innendørs skytebaner skal ha to lyskretser. Disse skal kunne operere uavhengig av hverandre. I tabellen under er det oppgitt krav til belysningsstyrke fra Norsk Standard NS-EN og fra Lyskulturs Luxtabell. Til nattskyting skal det installeres røde lamper. Standplass (bak) for gevær Standplass (bak) for pistol Skiver, 50 m bane Skiver, 25 m bane NS-EN lux (vertikal belysningsstyrke) 1000 lux (vertikal belysningsstyrke) Lyskulturs Luxtabell lux lux lux lux Forskjellen i krav til belysningsstyrke på standplass for gevær og pistol skyldes forskjell i siktemidler. Kontraster og blending er viktig å unngå. På standplass må belysningen være indirekte for å unngå uheldige skygge- og kontrastvirkninger. Det er viktig å bruke lysarmatur som i minst mulig grad samler støv.

140 140 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 11.3 Filmskytebaner Filmskytebaner er å betrakte som basisskytebaner og er en relativt ny variant av skytebaner i Norge. Prinsippet for en filmskytebane er at det arrangeres en markørøvelse i nærheten av skytebanen. Markørøvelsen blir filmet og vist på et lerret. Lerretet utgjør skytterens målskive. Heimevernet har investert i materiell til mange filmskytebaner, og baner for disse er oppført i flere HV-distrikter. Bl.a. er det oppført en filmskytebane innendørs i Hangar 5 på Værnes. Krav til fysisk utforming av anleggene med tanke på sikkerhet er de samme som gjelder for basisskytebaner for øvrig. Det skytes som regel med skarp ammunisjon, og skyteavstanden er kort. Pga. fare for tilbakesprut skal det i brukerinstruksen for banen aldri tillates skyting med skarp ammunisjon på avstander kortere enn fem m Feltbaner Bilde 11.39: Fra Rødsmoen skytefelt. (Foto: Jens Levi Moldstad.) Definisjon En feltbane er en bane hvor skytters og målets posisjon kan variere innenfor banens/feltets begrensninger. Det er i drøftingen lagt vekt på følgende temaer: prinsipper og krav vedrørende arealbruk og konstruksjoner i forhold til sikkerhet omkring feltbaner prinsipper for reduksjon av støyproblemer ved feltbaner prinsipper for reduksjon av grunnforurensning fra feltbaner

141 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Sikkerhet feltbaner De fleste feltbaner stiller større krav til fleksibel bruk sammenlignet med basisskytebanene. Dette knytter seg i hovedsak til behov for bruk av flere ulike våpentyper på samme bane og behov for forflytning av våpenplattformene. Dette medfører større behov for arealer til farlig område (se kapittel 7 om sikkerhet for utfyllende informasjon om sikkerhetsmaler mv.). På bakgrunn av det ovennevnte er det svært begrenset mulighet for å påvirke størrelsen på farlig område på de fleste feltbaner gjennom anlegg og konstruksjoner. Prinsippet for definering av farlig område for en feltbane er å legge sikkerhetsmal for den enkelte våpentype og ammunisjonstype som er planlagt benyttet på banen/feltet til grunn. For spesielle typer av feltbaner, slik som sprengningsfelt og håndgranatbaner, finnes det eksempler på tiltak som både skjermer de ytre omgivelser og deltakere under skyting. Håndgranatbaner og sprengningsfelt er spesielt omtalt i dette kapittelet. Det er derimot store gevinster å hente gjennom aktiv bruk av topografi/terrengformasjoner ved planlegging og lokalisering av banene. De fleste feltbaner ligger lokalisert slik at høydedrag eller fjellformasjoner reduserer muligheten for uønsket spredning av ammunisjon utover det kontrollerte området. Definering av farlig område For å bestemme farlig område for en feltbane må man legge sikkerhetsmal for alle planlagt brukte våpen-/ammunisjonstyper til grunn. Oppdaterte maler ligger tilgjengelig digitalt i FOBID på FIS Basis. Ved å ta utgangspunkt i alle punkter/arealer som det skal skytes fra, og alle mål (punkter/arealer) det skal skytes mot, vil man ved å legge sikkerhetsmaler på kart kunne definere det farlige området. Denne metoden å definere farlig område på er todimensjonal, dvs. at man ikke får synliggjort om topografi/terrengformasjoner kan bidra til reduksjon av farlig område. Imidlertid er det utarbeidet et digitalt tredimensjonalt verktøy der det blir beregnet hva topografi/terreng kan bidra med for reduksjon, eventuelt økning av farlig område. Verktøyet heter WDA-tools og er utviklet av FFI på oppdrag fra FB. Planlegging og kontroll av feltbaner må i fremtiden være basert på bruk av det tredimensjonale verktøyet. Ved å ta utgangspunkt i skytefeltets instruks kartlegges alle mulige skytekombinasjoner (posisjoner standplass, posisjoner mål, våpentyper, ammunisjonstyper). Disse dataene legges inn i beregningsverktøyet og danner grunnlaget for beregning av det farlige området. Bistand i forbindelse med en slik beregning gis av FB SØF og miljø. Enkelte ganger kan terrengmodifikasjoner, med utgangspunkt i støybegrensende tiltak (ringvoller, osv.), også gi en viss effekt på utbredelsen av farlig område på feltbaner. Dette vil imidlertid ha størst effekt på relativt statisk og forutsigbar bruk av banene, med faste standplasser og våpentyper. Håndgranatbane (grunnleggende og videregående kasteøvinger) Kasteøvinger med splint og sjokkgranater deles inn i to kategorier: grunnleggende kasteøvinger og videregående kasteøvinger. Grunnleggende kasteøvinger stiller strengere krav til permanent opparbeidede anlegg/konstruksjoner enn videregående kasteøvinger. Videregående kasteøvinger er kun tillatt når kasteren har oppnådd tilstrekkelig ferdighet. Bestemmelser for grunnleggende og videregående kasteøvinger er gitt i UD 2-1. Håndgranatbane for grunnleggende kasteøvinger med tilhørende farlig område består av:

142 142 Håndbok for skyte- og øvingsfelt nedslagsområde kastegrop(er) venteplass hvileplass Håndgranatbane med flere kastegroper skal i tillegg ha en kontrollgrop eller et kontrolltårn for øvingslederen. Nedslagsområde Nedslagsområdet skal være mest mulig flatt og ikke skråne nedover mot kastegropen/kastestedet. Det skal velges på fast bakke, fritt for høyt gress, lyng, busker, trær, grøfter, osv., og det skal være dekket av sandseng. Det bør velges en sand som sikrer infiltrasjon av regnvann slik at overflateavrenning reduseres til et minimum. Dersom sanden består av sure bergarter, bør arealet kalkes for å sikre en optimal nedbryting av sprengstoffrester. Nedslagsområdet skal gjerdes inn, som fastsatt for blindgjengere. Merk at inngjerding ikke gjelder ved etablering av nye baner. Nedslagsområdets minste lengde i kasteretningen skal være 50 m og minste bredde 30 m. Nedslagsområdets størrelse må økes dersom det bygges flere kastegroper. Kastegrop Kastegropen skal bygges etter standardtegning (utarbeidet av FBT, se figur 11.39) eller som angitt nedenfor. Bunnen i kastegropen skal vinterstid være sandstrødd. Kastegropen skal være åpen bak, slik at kaster og sikkerhetskontrollør (instruktør) kan løpe i dekning dersom en granat faller ned i kastegropen og det ikke er tid til å kaste den ut. I standardgropen er dekningsgropene ment å tjene som dekning i slike tilfeller. Kastegropen skal gi sikker dekning for kaster og sikkerhetskontrollør (instruktør). Dekningen skal bestå av minst 50 cm sand i en høyde av minst 1,4 m. Dekningstykkelser for andre materialer er angitt i UD 9-12, pkt Dekningen skal skråne nedover, slik at håndgranater ikke kan rulle tilbake i gropen. På håndgranatbane med flere kastegroper skal gropene bygges på linje med minst ti m mellomrom mellom hver grop. Venteplass Venteplassen kan enten være innenfor eller utenfor det farlige området. Innenfor det farlige området kreves det sikker dekning mot splinter. Venteplassen velges bak naturlig dekning som vender fra kastegropen. På en permanent håndgranatbane bør venteplassen ha overbygd tak og lages etter standardtegning (utarbeidet av FBT, se figur 11-40). Venteplassen må gi nødvendig plass for ventende personell. Hvileområde Hvileområdet bør helst ligge utenfor det farlige området. Når hvileområdet ligger innenfor det farlige området, skal det velges på et sted som gir sikker dekning mot splinter.

143 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 143 Kontrollgrop, kontrolltårn Kontrollgropen/-tårnet skal plasseres bak kastegropene og gi full oversikt over gropene og nedslagsfeltet og full beskyttelse mot splinter. Kontrollgropen/-tårnet kan bygges opp av sandsekker, stein mv. eller graves ned i bakken. I kontrollgropen/-tårnet bør det være et skyttergravspeil for observasjon. Kontrollgrop bygges etter samme retningslinjer som kastegrop. Kontrolltårn bygges av armert betong eller armert materiale som vist på figur Figur : Figuren til venstre viser krav til henholdsvis kastegrop (fig. 112) og standard kastegrop (fig. 111). Figuren til høyre viser krav til venteplasser for håndgranatbaner, henholdsvis venteplass bak utbedret naturlig dekning (fig. 113) og standard overdekket venteplass (fig. 114). Figur 11.42: Figuren viser eksempel på kontrolltårn ved håndgranatbane, bygd i armert betong. Håndgranatbane for videregående kasteøvinger stiller ikke samme krav til permanent opparbeidede anlegg/konstruksjoner som for grunnleggende kasteøvinger. Granatkasting kan iht. UD 2-1 foregå fra naturlige dekninger som gir sikker dekning. For videregående kasteøvinger er det krav om nedslagsområde som vist på figur Nedslagsområdet skal ikke skråne nedover mot kastegropen/kastestedet og skal være ryddet for gress og vegetasjon høyere enn ti cm innenfor et område tilsvarende figur Øvingsleder (skyteleder) har ansvaret for å klarere området etter øving og at det ikke ligger igjen blindgjengere i nedslagsområdet.

144 144 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Figur Nedslagsområde som skal være ryddet for gress og vegetasjon høyere enn ti cm.

145 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 145 Sprengningsfelt På et sprengningsfelt defineres det farlige området av en sirkel med ladningen i sentrum. Ved sprengning oppstår følgende virkninger: splintvirkning lufttrykkvirkning markvibrasjoner Utstrekningen av det farlige området avgjøres derfor av materialet i sprengningsobjektet, fordemning, markens beskaffenhet og det omliggende lendet. Farlig område pga. de ulike virkningene fremgår av UD 2-1. Ved etablering av sprengningsfelt bør det innhentes bistand fra FB Futura i forbindelse med å bestemme fysisk utforming av anleggene. Dette gjelder særlig vedrørende dimensjonering av dekningsrom for personellet. Demolering av objekter av metall som inneholder sprengstoff, vil potensielt medføre spredning og utlekking av disse metallene, og bør begrenses. Miljø ved håndgranatbaner og sprengningsfelt På begge typer bane vil det finnes rester av sprengstoff i jorden, og på noen baner er det påvist så høye konsentrasjoner at forebyggende tiltak er ønskelig. Sprengstoffrester brytes ned over tid, men ved noen baner er det behov for å øke nedbrytningshastigheten ved for eksempel å kalke banen som en del av et årlig vedlikehold. Det prøves også ut andre metoder. Hver bane må vurderes separat ut fra lokale grunnforhold og belastninger Støy feltbaner På grunn av fleksibel bruk og forflytning av våpenplattformer er det svært begrensede muligheter for reduksjon av støy fra feltbaner gjennom anlegg og konstruksjoner. Den avgjort viktigste faktoren er planlegging og lokalisering av banene. Når det gjelder støy, er det særlig topografi, skyteretning og avstand til bebodde områder som er virkemidler for begrensende tiltak. Vegetasjon, som tett skog, vil også begrense støyen. For å dempe støy fra håndvåpen ved bruk av naturlige hindre (topografi) eller etablering av hindre (voll eller annen skjermkonstruksjon), må lydbanen brytes. Lydbanen er en krum linje som spenner seg fra støykilden (våpenet) og til mottakerpunktet der støyen skal måles. Mottakerpunktet for støyen vil ofte være et bebygd område som blir berørt av støyen. Som illustrasjonen nedenfor viser, er det av svært stor betydning hvor mottakerne av støyen befinner seg for vurdering av den effekten de ulike hindre/skjermer kan ha. Mottakerpunkter som ligger lavere i terrenget enn feltskytebanen, vil lett kunne bli skjermet mot støy ved hjelp av voller eller kupert terreng, mens mottakerpunkter som ligger høyere i terrenget enn feltskytebanen, i liten grad vil bli skjermet av voller og terreng. Det er viktig å vurdere lydbaner i henhold til omliggende bebyggelse ved planlegging av nye anlegg. Forhold mellom høyde på støykilde og høyde ved mottaker kan være utslagsgivende for støysituasjonen man får, og for hvilke muligheter man i ettertid har til utbedringer og avbøtende tiltak.

146 146 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Gunstig plassering av støykilde ift. mottaker Ugunstig plassering av støykilde ift. mottaker Figur 11.44: Illustrasjon av støykilde (skytter) og mottakerpunkt (hus) hvor mottakerpunktet ligger henholdsvis lavere og høyere enn støykilden. Lydbanen er krum, og det er mye enklere å få en skjermingseffekt når mottakerpunktet ligger lavere enn støykilden, enn omvendt. Vegetasjon kan gi en viss demping av støyen fra feltskytebaner. Et tett skogsområde med en dybde på ca. 200 m mellom mottaker og støykilde vil kunne gi en reduksjon av direktestøyen fra våpenet (se figur 11.45). Reduksjon ca. 5 db Reduksjon ca. 20 db Figur 11.45: Illustrasjonen viser forskjellen i støydemping for vegetasjon og topografi. Reduksjon i db er kun veiledende.

147 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 147 Kupert terreng med høydedrag vil kunne ha større støyreduserende effekt enn vegetasjon. Et høydedrag kan imidlertid gi ganske store refleksjoner av støyen og påføre områder som i utgangspunktet ligger gunstig til i forhold til skyteretningen, store støymengder. I enkelte tilfeller har man eksempler på at refleksjonsstøyen er langt høyere hos en mottaker enn direktestøyen fra våpenet. Avstanden mellom støykilde og mottaker vil i de fleste tilfeller være den mest utslagsgivende faktoren for støysituasjonen rundt en feltskytebane. Dette gjelder for alle typer støy, uavhengig av våpentyper. Ved endret bruk av feltbanene må nye støyberegninger gjennomføres. Alle henvendelser angående støyvurderinger skal rettes mot FB SØF og miljø Miljø feltbaner Utlekking av tungmetaller fra feltbaner Feltbaner som har vært i bruk i noen år, kan inneholde flere tonn metaller som bly, kobber, sink og antimon. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har i regi av FB overvåket utlekking av tungmetaller fra skyte- og øvingsfelt i opptil 15 år. Resultatene tyder på at utlekking av tungmetaller er høyest fra feltbaner som ligger på sur myr som inneholder mye humus, som vist i bilde (FB/NIVA 2005). Overvåkning gjennomført de senere år har i tillegg vist at utlekkingen er spesielt høy der myra er oppskutt, og der det er skutt på stein og knauser (bilde 11.45), og der avstanden til bekk i tillegg er kort (Forsvarsbygg/Sweco Norge, 2009). Bilde 11.46: Eksempel på dårlig plassering av målområde. Skyting i myr medfører ofte høy utlekking av tungmetaller. (Foto: Grete Rasmussen.)

148 148 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Avbøtende tiltak på feltbaner Pr. i dag finnes det ingen fullgode miljøtiltak for å forhindre utlekking av metaller fra feltbaner både fordi det ikke anbefales å grave i myr for å fjerne metallene, og fordi det er vanskelig å lage kostnadseffektive rensetiltak for vann som drenerer feltskytebaner (FFI 2008c). I tillegg til forurensningsproblematikk vil graving i myr også kunne endre vannbalansen og med det ødelegge dette som habitat for ulike arter, dvs. være negativt for biologisk mangfold. Det synes som om det skytes mer på kort hold også på feltbaner. Dette gir mange steder en markert terrengslitasje med blottlegging av stein og fjell eller store skader i myr. Det er i mange tilfeller ikke nok å rehabilitere terrengskader, terrenget bør i tillegg forsterkes for fremtidig slitasje. Eventuelt må det bygges kulefang for å redusere utlekkingen. Selv om metall korroderer forholdsvis raskt i myr, betyr det ikke at alle baner på myr lekker like mye, bl.a. fordi prosjektilene i varierende grad er fragmentert. Metaller som ligger i en myr der vegetasjonsdekket er ødelagt av skyting og tråkk, eller drenert av utgravde grøfter, vil lekke ut i langt større grad enn fra en intakt myr der vegetasjonsdekket ikke er ødelagt. Dersom et prosjektil ligger ti cm under myroverflaten, vil korrosjonsproduktene lekke ut svært sakte fordi myrjorden er nokså tett. Ødelegges vegetasjonen, eksponeres prosjektilresten, og utlekkingen øker. Manglende vegetasjon fører også raskt til erosjon slik at store mengder myrjord og tungmetaller vaskes bort. Vi har også sett at grøfting og kjøreskader fører til økt utlekking. Terrengskadene som er nevnt ovenfor, kan forebygges ved at skadeutviklingen stoppes i tide. Forebyggingen må innarbeides både i bruk og drift av banene. Eksempler på avbøtende tiltak kan være: Unngå konsentrert skyting mot terrengoverflater som ikke tåler slitasjen, ev. endre bruken av banen. Forsterke baneområder med stor belastning ved å tilføre terrenget økt løsmassetykkelse (ikke voller). Flytte skytemål når slitasjen blir åpenbar. Bedre rotasjon mellom eksisterende baner. Forebygge tråkkskader ved å legge ut kavlebruer o.l. Revegetere vegetasjonsløse områder, om nødvendig ved å tilføre jord og så til. Rådfør med Futura miljø. Etablere målområder i baneløpet som tåler påkjenningen. Lukke grøfter som drenerer forurensede områder av banen. Utbedre kjøreskader. Kalking av myrholdige feltbaner har tradisjonelt vært brukt for å redusere korrosjonen av prosjektilene og dermed redusere utlekking av tungmetaller. Både tungmetallovervåkningsprogrammet (FB/NIVA 2005) og andre studier (Lydersen et al. 2002) viser derimot at kalking av slike områder faktisk kan øke utlekking av tungmetaller som sitter bundet til partikler. I tillegg vil kalking kunne endre fysiokjemiske forhold i myra og endre forutsetningene for arter som lever der. Metoden anbefales derfor ikke uten en nøye vurdering av mulige effekter av kalking, både med hensyn til avrenning og biologisk mangfold. Risiko for økt utlekking medfører plikt til å undersøke og ev. søke om tillatelse etter forurensningsloven. FFI har fått i oppdrag å vurdere andre kjemiske innsatser som kan binde tungmetallene bedre i myrjord. Vi ønsker også å se på andre miljøtiltak på myr som for eksempel tildekking. Vi har ikke sett på graving og fjerning av forurenset myrjord fordi dette medfører stor risiko, og det vil generere et avfall det vil være svært kostbart å bli kvitt.

149 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 149 FFI har som oppdrag, i samarbeid med FB, å utvikle og teste ut miljøtiltak som kan benyttes for å redusere utlekking av tungmetaller fra feltskytebaner. FB har etablert Miljølab i Østerdalen garnison, Basert på resultatene fra disse forsøkene skal FB utarbeide veiledere som gir anbefalinger til hvilke metoder som kan brukes. Forebyggende tiltak gjennom miljøvennlig forvaltning av skytebaner er den beste måten å redusere kostnader forbundet med miljøtiltak i fremtiden (se kapittel 9). I tillegg anbefales det å unngå bruk av myrområder og andre fuktige områder til feltskytebaner der dette er mulig. Feltbanen bør ikke ligge nær bekk, elv eller annet åpent vann. Det er mest gunstig å plassere feltskytebaner på tørre, kalkrike områder, men dette må vurderes sammen med slike områders verdi for biologisk mangfold. I tillegg skal skyting i fjell ikke forekomme. Bruk av selvanvisere i massivt stål er nå strengt regulert. Ved bruk av 12,7 mm Multi-Purpose skal man derimot skyte mot harde flater. Nedslagsområdene som brukes, skal ligge med god avstand fra bekker, elver og vann, slik at man unngår avrenning fra målområdet direkte til åpne vannveier. Alternativt kan bekker legges i tett kulvert slik at avstanden til åpen bekk blir større (dette er søknadspliktig for bekker med årssikker vannføring). I fremtiden vil Forsvaret hovedsakelig bruke blyfri ammunisjon. Det er viktig å være klar over at ammunisjonen inneholder kobber, og at ammunisjonen dermed ikke kan kalles miljøvennlig. En screening av alle aktive skyte- og øvingsfelt i Norge viser at bly finnes i forhøyede konsentrasjoner nær banene, mens det ved skytefeltgrensen som regel er lite bly, men forhøyede konsentrasjoner av kobber (FB/SWECO Grøner, 2007). Ammunisjonen er allikevel gunstig, i og med at både antimon og bly er fjernet. Dette er spesielt gunstig for menneskers og de fleste dyrs helse, men kobber kan ha en ugunstig effekt på vannlevende organismer, noe som kan gi ringvirkninger videre opp i næringskjeden. FB vet ikke pr. i dag hvilke effekter bruk av blyfri ammunisjon i feltbaner som tidligere har vært benyttet til blyholdig ammunisjon, vil ha for utlekking av tungmetaller. Hensyn til biologisk mangfold og kulturminner Spesielt viktige områder for biologisk mangfold er identifisert gjennom Forsvarsbyggs kartlegginger av disse naturverdiene. Områdene er beskrevet og kartfestet i egne biomangfoldrapporter som bl.a. finnes på FBs internettsider ( samt FBs intranett og FIS/BASIS (Miljøreferanser). Hensyn til biologisk mangfold (se også kapittel 9) skal tas både når feltbaner planlegges og utvikles, samt i ordinær drift. I planfasen gjelder dette både ved plasseringen av feltbanen med påfølgende infrastruktur (bygninger, veier, osv.) og ved utformingen av anlegg og veier for å minimere inngrepene i natur og terreng. Hensynet til områdets verdi for biologisk mangfold skal inngå som ett av utvelgelseskriteriene for plassering, jf. naturmangfoldlovens krav til vurdering av tiltaket i forhold til innvirkning på naturmangfoldet. Eksempelvis vil det være mer gunstig å anlegge en bane på et område med ungskog enn i et område med gammel skog / urskogpreg. Utforming av skjæringer og fyllinger langs ny vei samt marksikring og revegetering av anlegg og veier skal også tilpasses områdets vegetasjon og terrengformer. Naturlig revegetering skal tilstrebes så langt dette er hensiktsmessig. Vurderingen etter naturmangfoldloven skal alltid følge en eventuell søknad om tiltaket til aktuelle sektor-/planmyndighet. I driftsfasen kan også miljøvennlig bevisste valg gjøres i henhold til biologisk mangfold. Viltarter er f.eks. spesielt sårbare i forplantningssesongen (hekke-/yngleperioder). Ved å inkludere hensyn til dette i virksomhetsplanlegging på baner nær viktige lokaliteter for vilt kan

150 150 Håndbok for skyte- og øvingsfelt driften gjøres mer miljøvennlig. Når det gjelder vegetasjonskontroll på banene, er det utarbeidet en veileder for aktuelle metoder (se kap. 9). Bruk av plantevernmidler skal begrenses i størst mulig grad Tekniske løsninger feltbaner I dette avsnittet vil vi se nærmere på ulike typer målarrangementer og teknisk infrastruktur som finnes på ulike feltbaner. De fleste feltskytebaner i Norge er utrustet med mekaniske målsystemer, som enten er drevet av batterier eller koblet til et fast strømnett. Felles for alle er at det kreves beskyttelse av de mekaniske og elektriske delene i målarrangementet. Nedenfor vises noen eksempler på målarrangement fra ulike feltbaner i Rødsmoen skyte- og øvingsfelt. I og med at mange eldre feltbaner ligger på myr, blir det også etablert nye målarrangementer der. Det er under slike forhold viktig å ta hensyn til myras hydrologi og bygge anleggsveier og fundamenter på en slik måte at det ikke etableres nye dreneringsveier. Bilde 11.47: Bildene viser feltbane med bevegelig målarrangement, sett fra standplass (venstre) og bak blenderingen ved målarrangementet (høyre). (Foto: Jens Levi Moldstad.)

151 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 151 Bilde 11.48: Bildet viser målløftere med figurskiver plassert i terrenget på Rødsmoen nærstridsbane. Som det fremgår av bildet, er løftemekanismen montert på baksiden av plasstøpte betongvegger som er gravd ned i terrenget. (Foto: Jens Levi Moldstad.) Bilde 11.49: Bildene viser målløftere bak betongvegg og terreng samt tilhørende el-skap beskyttet av betongrør innfelt i terrenget. Bildene er fra angrepsbanen på Rødsmoen. (Foto: Jens Levi Moldstad.) Bilde 11.50: Bildet viser sleiden på målbanen i Rødsmoen skyte- og øvingsfelt, med vei på venstre side og beskyttelsesvoll/blendering mot skyteretning til høyre. (Foto: Jens Levi Moldstad.)

152 152 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Bilde : Bildeserien viser tilbakeføring av en veistrekning i Hjerkinn skyte- og øvingsfelt (bildene er manipulerte). (Foto: Feste landskapsarkitekter.) Livsløpsvurderinger feltbaner Dette temaet refererer seg til bevisstgjøringen av de forholdene som er omtalt under miljø. Det er i denne sammenhengen interessant å hente noen erfaringer fra det tilbakeføringsarbeidet som er utredet og igangsatt i Hjerkinn skyte- og øvingsfelt. For livsløpsvurdering av feltskytebaner bør det inngå vurdering av plasseringen av banene, siden dette vil ha stor betydning for forurensningsproblematikk, landskapsbilde og biologisk mangfold (se over). I og med at feltbaner dekker store arealer, vil det være kostnadskrevende å fjerne forurensning og innretninger fra disse områdene. Det anbefales ikke å fjerne forurensede masser fra feltbaner på myr, fordi dette kan medføre økt utlekking av metaller i tiltaksperioden, og vil samtidig føre til store inngrep i naturen med større negativ innvirkning på biologisk mangfold. Pr. i dag er det heller ikke lov å deponere masser med høyt innhold av organisk materiale på deponi. For å bli kvitt forurenset myrjord, må man først avvanne jorden og så sende den til godkjent forbrenningsanlegg. Forbrenning er atskillig mer kostbart enn deponering. Dette betyr at det vil ligge deponier med metallforurensning i disse områdene i antakelig flere hundre år dersom man ikke finner bedre tiltaksmetoder i fremtiden. Det betyr arealbruksrestriksjoner og behov for overvåkning av avrenning av tungmetaller. Man må ev. iverksette tiltak for å redusere utlekkingen. Kontroll og dokumentasjon av hvilken spredning som har funnet sted av ammunisjon og andre potensielt forurensende stoffer, vil her være sentralt. Dette for å vurdere tiltak på tidlige stadier som muliggjør begrensning av fremtidige miljøproblemer. Her må det gjøres bruk av den kunnskapen som er ervervet i forbindelse med de undersøkelsene som har vært gjort av NIVA og FB på dette området. Det arbeides med prøving av nye materialer og metoder for å kunne plassere og kontrollere forurensningen i feltbanene på en mest mulig miljøvennlig måte.

153 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 153 Etablering av veier, fremrykningstraseer, blenderinger og målvoller er ofte av et vesentlig omfang i feltanlegg. Slike elementer kan være ressurskrevende å fjerne ved en eventuell fremtidig tilbakeføring, avhengig av lokale forhold. Det er tenkt noen tanker om måter å lage veier på slik at de lett kan fjernes, noe som ville være en vesentlig tilførsel av fleksibilitet og bærekraft i en rekke anlegg. Bilde : Bildene viser tilbakeføring og revegetering av fremrykningstrasé for stridsvogn i tidligere Hjerkinn skytefelt. Av hensyn til blindgjengerfare er arbeidene utført med fjernstyrt anleggsmaskin. (Foto: Dagmar Hagen, NINA.)

154 154 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 11.5 SIBO-/OIBO-anlegg Bilde : Bildene viser to ytterpunkter vedrørende fasiliteter for trening i bebygd miljø. Til venstre ses SIBOanlegget på Rena og til høyre en enkel kulisse av et hus i BT-banen, Rødsmoen skyte- og øvingsfelt. (Foto: Jens Levi Moldstad.) Trening på strid i bebygd område (SIBO) / opptreden i bebygd område (OIBO) / militær opptreden i bebygd område (MOBO) er en sentral del av Forsvarets øvingsvirksomhet, særlig i forbindelse med trening til deltakelse i internasjonale operasjoner. Det finnes en rekke fasiliteter tilpasset denne formen for øving i ulike skyte- og øvingsfelt i Norge. Dette spenner fra sammensatte anlegg med små «bysamfunn», bygd opp som plasstøpte betonghus, til helt enkle brakker eller kulisser. Heimevernet har innført OIBO (opptreden i bebygd område) som et nytt banebegrep. Dette er i realiteten et SIBOanlegg, men navnet er mer tilpasset Heimevernets øvingsmønster i et slikt anlegg. Om bruken av anleggene SIBO er strid i et miljø som setter svært store krav til alt fra den enkelte soldats stridsteknikk til avdelingens planer og evne til å utføre kommando og kontroll. Det overordnede målet for trening i SIBO-miljø er å skape avdelinger med evne og vilje til å utnytte sine kapasiteter maksimalt for å overvinne en motstander, samtidig som avdelingen holder egne tap på et minimum. SIBO karakteriseres av at striden kan foregå på tre plan samtidig under, på og over bakken og videre av at det er svært vanskelig å ha nøyaktig kontroll både på fienden og på egne underavdelinger, noe som lett kan føre til at en veltrent fiende kan påføre våre styrker store tap, i tillegg til at vi risikerer egne tap på grunn av utilsiktet beskytning av egne. Trening i SIBO gjennomføres på alle nivåer til og med bataljonsstridsgruppe. Brigader søkes også trent i SIBO for å sikre at planleggere, ordregivere, støtte- og forsyningsavdelinger er fortrolig med hvilke krav, muligheter og begrensninger bebygd område gir. Også en rekke sivile organisasjoner politi, brannvesen, osv. vil kunne ha behov for å trene på håndtering av krisesituasjoner i SIBO-anlegg.

155 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Sikkerhet SIBO De aller fleste SIBO-anlegg er ikke dimensjonert for skyting med skarp ammunisjon. Det vil i de fleste tilfeller være aktuelt med bruk av løsammunisjon og ulike markeringsmidler. SIBOlandsbyen som er bygd på Rena, er med noen få unntak ikke dimensjonert for å kunne skytes på og i med skarp ammunisjon. Ved angrep og inntrengning i husene her vil det bli benyttet løsammunisjon. Håndgranater og lignende vil markeres med knallskudd og «flash-bang». SIBOanlegg som benyttes uten bruk av skarp ammunisjon, gir meget stor fleksibilitet med hensyn til å sette opp ulike scenarioer, antall personer til stede samtidig osv. Fra et brukerståsted er det imidlertid positivt å ha mulighet til å skyte skarpt med forskjellige typer våpen, både fra og i anlegget. Det finnes metoder for å bygge opp deler av SIBO-anlegget f.eks. en av bygningene slik at det kan skytes med skarp ammunisjon inne. Hovedprinsippet baserer seg da på etablering av en rikosjettfri overflate inne i bygningen. Det kan også være aktuelt å sette opp deler av en bygning f.eks. løse vegger eller hushjørner i enden av et anlegg slik at man kan skyte med skarpt mot disse og ut i terreng bak. Enkelte anlegg er bygd opp på en slik måte at kulissene eller det bebygde miljøet er eller inngår som del av standplass eller målområde/målarrangement. I disse tilfellene vil bruken være begrenset av de samme sikkerhetsmessige retningslinjene som på ordinære basis- og feltskytebaner, og aktivitetene vil bli av en mer stedsspesifikk og forutsigbar art. Eksempelvis kan plassering av SIBO-anlegg som del av en nærstridsløype være hensiktsmessig, siden det gir gode muligheter for realistisk trening. Anlegget bør da ligge enten i midten eller mot slutten av løypen. I disse tilfellene kan metoder som nevnt under delområde basis- og feltskytebaner anvendes i den grad det er aktuelt for å begrense farlig område i forbindelse med skytingen Støy SIBO For SIBO-anlegg gjelder i hovedsak de samme prinsippene vedrørende støydempende tiltak som for feltbaner. SIBO-anleggene har som regel en relativt forutsigbar bruk hva gjelder standplass/målområde, og vil som oftest ha støyemisjon fra et begrenset område. Dette vil i mange tilfeller gjøre det mulig å plassere og organisere anleggene som helhet, i henhold til de retningslinjene vedrørende støybegrensende terrengtilpasninger som det er redegjort for tidligere i håndboken Miljø SIBO De fleste SIBO-anlegg er beregnet for trening med løsammunisjon eller markeringsammunisjon. De anlegg som åpner for bruk av skarp ammunisjon, må i lys av den antatt høye bruksintensiteten tilrettelegges for i størst mulig grad å kontrollere deponering av prosjektiler. I de fleste tilfeller vil dette være ivaretatt ved at denne typen SIBO-anlegg er en del av en skytebane, med de innretninger som betjener disse formålene. I forbindelse med en del treningsaktivitet som er naturlig å gjennomføre i SIBO-anleggene, vil det være aktuelt å benytte pyrotekniske hjelpemidler for å simulere branner og røyk osv. I disse tilfellene er det nødvendig å tilrettelegge utstyr eller installasjoner som muliggjør en kontroll med de miljøskadelige stoffene som eventuelt benyttes. Eksempler på dette kan være mobile kar mv. som muliggjør brenning uten at brennmidlene (bensin osv.) er i kontakt med omgivelsene.

156 156 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Sett ovenifra Sett fra siden Karmer rundt platting Oppsamlingstank Sluk Figur 11.58: Ved det nye SIBO-anlegget i Østerdalen er det etablert et mobilt oppsamlingssystem for bruk til øving med pyrotekniske hjelpemidler og andre øvingsmidler som kan avgi uønsket avrenning. Denne er utformet slik at den enten kan settes på henger eller ha en egen hjulløsning for transportering til aktuelt bruksområde. Ved lokalisering av SIBO-anlegg og medfølgende infrastruktur skal områdets verdi for biologisk mangfold inngå som ett av utvelgelseskriteriene for plassering Tekniske løsninger SIBO Som nevnt innledningsvis finnes det mange ulike varianter av SIBO-anlegg. Det vanligste er hus, kulverter mv. i uisolert betong uten oppvarming, men med nødvendig belysning. Noen av husene på Rødsmoen er etablert også helt eller delvis som trekonstruksjoner. Kulissene er vanligvis utført i tre, men diverse markeringsgjenstander er også i andre materialer, slik som gamle biler mv. Avhengig av anleggets størrelse og fleksibilitet kan det være aktuelt med mer eller mindre omfattende målarrangementer. Målarrangementer i SIBO-anlegg bør imidlertid behandles som et høyst endringsdyktig element, siden endringer av scenario og målspill er vesentlige for at anlegget skal være fleksibelt nok for variert bruk. Det bør i større anlegg være egne bygg, eller deler av bygg, som kan håndtere styring av målarrangementene og øvrige forhold som påvirker scenarioet i anlegget. Dette kan f.eks. dreie seg om lyd, lys og røyk, osv. I SIBO-anlegget som er bygd i Østerdalen, er et av byggene (skysstasjon) bygd slik at det utgjør en kombinasjon av et øvingsmoment og et elektrobygg, hvor halvdelen er delt inn i tre rom som blant annet inneholder en trafo, et tavlerom og et rom for lysstyring. Det enkelte SIBO-anlegg kan også utrustes med egne rekvisitter/forbrukssatser. Dette består av øvingsmidler som skal brukes til å skape de scenarioer som øvende avdeling ønsker. Dette vil være sandsekker, sand og piggtråd, gamle bilvrak osv. I lys av den harde bruken som må påregnes i et SIBO-anlegg, er det en del forhold som med enkelhet kan gjøres mer levedyktig. Dette kan f.eks. være bruk av dører som kan åpnes begge veier, slik at de ikke går i stykker når man sparker dem opp, mv.

157 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 157 Bilde 11.59: Bildet viser SIBO-anlegget i Mauken skyte- og øvingsfelt. (Foto: Torgeir Haugaard.) I Leksdal SØF er det bygd et SIBO-anlegg satt sammen av containere med innebygde mål. Bilde 11.60: SIBO Leksdal.

158 158 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Livsløpsvurderinger SIBO Det finnes eksempler på SIBO-anlegg som er svært enkle og mer å regne som en forbruksinstallasjon, og anlegg som er av mer varig art. Anlegget i Østerdalen er i all hovedsak utført i plasstøpt betong. Materialvalget er her begrunnet med en ambisjon om å holde vedlikeholdskostnader på et lavt nivå, i lys av den harde bruken et SIBO-anlegg vil få. Man må imidlertid ta i betraktning at denne type anlegg har behov for en høy grad av fleksibilitet, og relevante scenarioer for øving kan endre seg med korte intervaller. Betraktninger om anleggets endringsdyktighet blir i så måte et viktig aspekt ved valg av byggemåte, materialer, osv. Anleggene kan også være sammensatt av noen permanente elementer og noen fleksible elementer, slik at det lar seg endre uten at anlegget som helhet blir «utdatert». Valg av materialer og konstruksjonsformer vil være bestemmende for mobilitet, mulighet for senere revegetering av terreng osv. i forbindelse med nyetableringer av anlegg, eventuelt ombygginger av eksisterende anlegg.

159 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Spesialanlegg Spesialanlegg bygges for å møte helt spesielle krav til spesielle test- og øvingsvirksomheter. Dette kan være alt fra kvalifisering av ammunisjon til prøveskyting med særlig krevende våpensystemer, f.eks. panserbrytende ammunisjon fra stridsvogn. Stort sett er spesialanleggene lagt opp som rene «skytebaner» med definerte standplasser og nedslagsfelt, og det blir i liten eller ingen grad utøvet taktisk trening i slike anlegg Sikkerhet spesialanlegg Ved en rekke spesialanlegg blir det gjennomført testskyting av ikke-kvalifiserte våpen, noe som medfører at det må etableres særlig skjerpede sikkerhetstiltak. Eksempler på dette er de betydelige terrengmodifikasjonene og skyteveggene som bl.a. finnes på spesialbanen på Rødsmoen (bane C/E, se bilde 11.61). Skytevegg for skyting med spesiell ammunisjon i RØ er etablert. Bilde : Bildene viser opparbeidet spesialbane (C/E) og skytevegg i Deifjellet i Regionfelt Østlandet. Skyteveggen skal brukes som innskytingsvegg for pilammunisjon. (Foto: Sjur Krogstie.)

160 160 Håndbok for skyte- og øvingsfelt PFA-sletta i Regionfelt Østlandet er et annet eksempel på spesialanlegg som stiller særskilte krav til sikkerhet. Dette er et anlegg for utviklings- og kvalifiseringsskyting med alle typer ammunisjon og eksplosiver som anskaffes til Hæren. For å kunne gjennomføre dette kontrollert og med tilstrekkelig mulighet for innhenting av data og evaluering, er det opparbeidet en slett flate på 900 x 400 m planert med grus, og med både optiske og akustiske sensorer. Av sikkerhetsmessige årsaker er hele området gjerdet inn. PFA-anlegget består i tillegg av observasjonsog koblingsbunker på 90 m2 i den nord-østre delen av sletta og en terminalhytte på 140 m2 på Fagerfjellet. PFA-sletta med tilhørende anlegg ble ferdigstilt i 2010 og erstatter PFA-sletta på Hjerkinn. Bilde 11.63: Bildet viser PFA-sletta i Regionfelt Østlandet. (Foto: Anders Martinsen.) Støy spesialanlegg De aktivitetene som finner sted i spesialanleggene, er som nevnt under betraktningen av sikkerhetsmessige forhold oftest av stedsspesifikk og forutsigbar karakter. Dette innebærer at det i hovedsak etableres helt faste standplasser og nedslagsområder, noe som til en viss grad muliggjør lokal skjerming av støyemisjon både fra våpenplattform og detonasjoner. På bane C/E i Rødsmoen skyte- og øvingsfelt er dette gjort ved etablering av støydempende voller omkring standplass samt skjerming av nedslagsområdet ved både innskjæring i terrenget og etablering av kulverten i fjellet. Denne kulverten er utformet slik at tverrsnittet endrer seg i ulike sektorer inne i fjellet, og den utgjør således en lydfelle.

161 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 161 Figur 11.64: Kulvert i fjellet (rødt) ved nedslagsområdet på bane C/E i Rødsmoen skyte- og øvingsfelt Miljø spesialanlegg Aktiviteten i spesialanlegg vil som nevnt ofte være stedsspesifikk og forholdsvis forutsigbar. Dette muliggjør tiltak for å begrense bl.a. avrenning av forurensende materialer fra anleggene. Et eksempel på dette er dreneringssystemet fra målområdet/bakveggen på bane C/E i Rødsmoen skyte- og øvingsfelt. Ved lokalisering av spesialanlegg og tilhørende infrastruktur skal områdets verdi for biologisk mangfold inngå som ett av utvelgelseskriteriene for plassering. Generelt skal man unngå å plassere målområder i eller nær bekker, elver og vann. Ved valg av nedslagsfelt for hvitt fosfor skal man spesielt unngå myr, fuktige områder og områder med overflatevann. Dette er nærmere beskrevet i kapittel Tekniske løsninger spesialanlegg Siden virksomheten i spesialanleggene oftest er av en teknisk art som innebærer testing og evaluering av såkalt ikke-kvalifisert ammunisjon, vil det være et vesentlig større behov for teknisk instrumentering i spesialanleggene enn for mange andre typer anlegg. Dette kan dreie seg om alt fra innbygging av sensorer i markplan til oppføring av høye master og andre installasjoner for oppstilling av måleutstyr for innsamling av data fra testene. Ved PFA-sletta i RØ er det installert optiske sensorer høyt over bakken for å kunne overvåke testene som skal gjennomføres her. Dette innebærer at det er satt opp 3 stk. 60 m høye master for å gi tilstrekkelig oversikt i terrenget. På det tilsvarende anlegget på Hjerkinn (PFA-sletta) oppnådde man samme oversikt ved å bruke fjellsidene på begge sider av anlegget Livsløpsvurderinger spesialanlegg De fleste av spesialanleggene vil medføre vesentlige inngrep og ofte store terrengendringer. Krav til skyting over store avstander genererer samtidig ofte behov for mye infrastruktur i form av veier, fremføring av strøm osv. Her gjelder stort sett de samme prinsippene som for øvrige

162 162 Håndbok for skyte- og øvingsfelt delområder. Betraktninger når det gjelder anleggenes fleksibilitet er her sentralt for å oppnå størst mulig nytteverdi, og dermed en mer «bærekraftig» bruk av anleggene. Det dreier seg i hovedsak om å ha et bevisst forhold til de enkelte tiltakenes behov, for å imøtekomme eventuelle endringer i bruksmønstre og derav planlegge med tilstrekkelige retrettmuligheter.

163 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Anlegg/kjøreløyper Slitasje på terreng og vegetasjon i forbindelse med kjøring Bruk av militære kjøretøyer i skyte- og øvingsfelt utgjør en miljømessig utfordring med tanke på slitasje og skader på terreng og vegetasjon. Samtidig kan slik slitasje medføre at områdets verdi for øving reduseres på sikt. Generelt vil opparbeidede kjøretraseer muliggjøre mindre slitasje og skade enn arealer som avsattes til fri kjøring. Robusthet for terrengslitasje skal tas tidlig inn i vurderingene av nye traseer eller arealer. For eksisterende skal regelsett for kjøreaktivitet, behov og muligheter for markforsterkning samt gjennomføring av rehabiliteringstiltak vurderes. For å oppnå gode løsninger som holder over tid både i forbindelse med anleggelse av nye traseer, vedlikehold av eksisterende og ved opphørt bruk, vises det for øvrig til Håndbok for forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader (se kap. 9) Kjøring fritt i terreng Skadevirkninger ved kjøring fritt i terreng avhenger av flere faktorer: vegetasjonens slitestyrke, løsmassetype, fuktighetsgrad, terrengets helningsgrad, evne til revegetering ved skade av markdekket osv. I tillegg vil solid snødekke og teleforhold sterkt kunne redusere skadevirkninger vinterstid. Generelt skal omfanget av kjøring fritt i terreng minimeres. Særlig myr og sandrike områder (for eksempel lavdominert skog- og fjellvegetasjon) er sårbare i så måte og bør derfor unngås Kjøring på faste kjøretraseer Ved å definere faste kjøretraseer i terrenget vil man få begrenset arealene som blir utsatt for slitasje og skader, og mulighetene for markforsterkning er større. Geonett og kavlematter kan være gode metoder for slik forsterkning i slitasjesvake områder. Dersom kjøretraseene opparbeides som veier dvs. at man legger vanlige veibyggingsprinsipper til grunn unngår man problemet med slitasje på terreng. Selve opparbeidelsen kan imidlertid være et relativt tungt naturinngrep, og innvirkningen på naturmangfoldet må inkluderes i planlegging og opparbeiding av også slike traseer. Totalt sett er oftest anleggelse av slike veitraseer kostnadskrevende, siden dette er et alternativ som krever en større investering, samt på grunn av vedlikehold i ettertid. F.eks. vil beltegående kjøretøy utløse behov for at traseene jevnlig må høvles, for at man skal kunne opprettholde nødvendig kjørestandard. Imidlertid slipper man utgifter til revegetering i ettertid. Prinsippet med anleggelse av traseer på vei er benyttet i Regionfelt Østlandet. Her er det bygd ca. 50 km med kjøretraseer, med en bredde på 5,5 m. Traseene er bygd opp av knuste fjellmasser med en tykkelse på i gjennomsnitt 50 cm. Over myrer er det benyttet alternativ byggemetode: Man har lagt veien oppå myra ved å legge ut armeringsduk og armeringsnett under overbygningsmassene. På denne måten har man unngått tradisjonell masseutskifting, som ofte fører til negative miljøvirkninger som drenering av myr med påfølgende endring av levevilkår for planter og dyr Forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader Inngrep i terrenget gir sår i naturen dersom de bare blir liggende. Naturmangfoldloven setter krav til restaurering av natur i forbindelse med inngrep. Forsvarsbygg har derfor utgitt Håndbok for forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader (Forsvarsbygg 2010). Denne gir råd om hvordan man håndterer utfordringer knyttet til forebygging og rehabilitering av naturskader i

164 164 Håndbok for skyte- og øvingsfelt forbindelse med forskjellige typer naturinngrep. Håndboken skal være førende for planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av slike forebyggende og avbøtende tiltak i SØF. Sentrale temaer i håndboken er: Forebygging av natur- og terrengskader gjennom planlegging og tilrettelegging (forebyggende tiltak). Karakterisering av ulike typer natur- og terrengskader med hensyn på tiltak der de oppstår. Aktuelle metoder og fremgangsmåter for rehabilitering av ulike typer skader (avbøtende tiltak) Revegetering Revegetering utføres for å oppnå hensiktsmessig bruk av terrenget i fremtiden. Det viktigste da er å ha et tydelig og godt kommunisert mål for tiltaket. Hva er hensikten/hvordan skal området brukes? For å finne rette metode må deretter miljømessige forhold, økonomi og andre hensyn vurderes. Når man skal velge rehabiliteringsmetode, må man huske på at de stedlige forholdene avgjør hvilke metoder som bør velges. Dette gjelder særlig grunnforhold, vegetasjon og klimatiske forhold. Eksempelvis vil man måtte velge andre rehabiliteringsmetoder på Hjerkinn, som ligger i høyfjellet, enn det man kan velge f.eks. på Rødsmoen i Åmot, som ligger i lavere strøk. Revegetering er kostnadskrevende og kan være vanskelig å få gjennomført med godt resultat. For å sikre en stadig bedre og mer kostnadseffektiv rehabilitering av naturskader vil det derfor i fremtidig forvaltning av skyte- og øvingsfelt arbeides med ulike elementer for å oppnå stadig mer hensiktsmessige og kostnadseffektive tiltak (se kapittel 9). Sjekkliste for saksbehandling av terrengskade finnes i kvalitetssystemet til Forsvarsbygg Erfaringer revegetering Det pågår et forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU) som tar for seg revegetering på myr i regi av Futura miljø. De foreløpige erfaringene fra dette prosjektet sier at dersom det er behov for revegetering på feltbaner på myr, vil det være mer gunstig å så til med gress enn å revegetere på annen måte i tilfeller der området fortsatt skal brukes til øvingsaktivitet. Dette fordi gresset gir et raskt dekke og er svært hardført sammenlignet med andre alternativer. Generelt for områder der den intensive aktiviteten skal fortsette, er det viktig at vegetasjonen som sås til, er såpass hardfør at den tåler aktiviteten, da vegetasjonen er med på å minske utlekking av tungmetaller. Man må samtidig passe på at de artene som plantes ut, ikke er fremmede arter som kan spres i nærområdet og utkonkurrere den naturlige vegetasjonen. For revegetering på nedlagte arealer bør man finne alternative metoder til gress for å få et mer naturlig inntrykk i forbindelse med vegetasjonen i omkringliggende områder. Det mest ideelle på områder som skal tilbakeføres til tilnærmet opprinnelig tilstand, er å bruke masser, frø og planter fra nærområdet. Dette er ikke alltid mulig på grunn av forurensning f.eks. Dersom det skal sås til eller plantes ut noe på Forsvarets arealer skal alltid prosedyre for innplanting og tilsåing følges. Denne er tilgjengelig i kvalitetssystemet og er oppdatert etter gjeldende forskrifter.

165 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Brannvern 12.1 Hensikt og omfang Kapittelet tar for seg en del typiske problemstillinger innen brann- og eksplosjonsvern i skyte- og øvingsfelt. Her kommenteres ansvar og organisering, brannforebyggende tiltak samt beredskap for brannslokking, men også kriseberedskapsplan Relevant regelverk Både offentlig regelverk og interne bestemmelser i Forsvaret/Forsvarsbygg vil være nødvendig å henvise til Offentlig regelverk Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) Forskrift om brannforebygging med veiledning Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff med veiledning Forskrift om håndtering av farlig stoff med veiledning og temaveiledninger Forskrift om landtransport av farlig gods (ADR/RID er en integrert del av forskriften, merk unntak for militær transport) Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) Internkontrollforskriften (IK-forskriften) Interne bestemmelser FDs retningslinjer for eiendom, bygg og anlegg (EBA) med eget punkt om brannvern Rammeavtalen (RA) for EBA mellom Forsvarssjefen (FSJ) og direktør Forsvarsbygg (DFB) med vedlegg L3 Retningslinjer for ammunisjonstjenesten i Forsvaret med eget avsnitt om brannvern FBs KS-dokumenter på brann 12.3 Organisering og ansvar Generelt Det forutsettes at FB MO med branningeniører/brannvernledere har et nært samarbeid med leietaker/skytefeltadministrasjonen og utnevnte brannvernkontakt i det aktuelle skyte- og øvingsfelt Organisering I forbindelse med aktivitet/øvinger i skyte- og øvingsfelt vil det være en ansvarlig øvingsleder. Ved brann vil øvingsleder ta de nødvendige beslutninger og varsle skytefeltadministrasjonen som igjen treffer nødvendige tiltak, og er ansvarlig for slokking av branner inntil eventuelt brannvesenet ankommer. Dette skal gjøres i henhold til branninstrukser og rutiner, og om nødvendig ved varsling av brannvesen, jf. lokal sikkerhetsinstruks Ansvar Hvem som har ansvar for ulike oppgaver og gjøremål på brannvern i skyte- og øvingsfelt, vil fremgå av L3.

166 166 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Forvalter/utleier FB har i henhold til FDs direktiv ansvar for å tilrettelegge for tilstrekkelig skogbrannberedskap i skyte- og øvingsfelt. Leietaker/bruker Forsvaret ved skytefeltadministrasjonen er den enheten i Forsvaret som koordinerer bruken av skyte- og øvingsfeltet, og skal utnevne en brannvernkontakt Brannforebyggende tiltak Generelt Brannforebyggende tiltak legges opp i samsvar med både Forsvarets og FBs KS-system. I dette kapittelet beskrives brannforebyggende tiltak på generelt grunnlag. Hvilke tiltak som er best egnet i ulike skytefelt, vil variere ut fra forholdene og bruk. De fleste av Forsvarets skyte- og øvingsfelt inneholder til dels store arealer produktiv skog, som i høyeste grad kan bli utsatt for skogbrann. Forsvaret har til hensikt via forsvarlig forvaltning og drift av skyte- og øvingsfeltene å satse mye på forebyggende tiltak for å unngå skogbrann. Ved planlegging av brannverntiltak bør det gjøres en vurdering av tiltakets miljømessige betydning, f.eks. innvirkning på viktige områder for biologisk mangfold Restriksjoner ammunisjon Det viktigste forebyggende tiltaket mot skogbrann er å ha innarbeidede rutiner for å stoppe virksomheten når det er fare for at skogbrann lett kan oppstå. Dette kan for eksempel innebære at det legges restriksjoner på bruk av ulike typer ammunisjon, basert på lokal kunnskap og sesongavhengig skogbrannfare Tiltak for å hindre spredning av skogbrann En viktig strategi for å hindre spredning av skogbrann er å isolere det brennbare materialet. Flere tiltak har vært og er i bruk for å få dette til. Nedenfor nevnes et utvalg av de vanligste metodene som kan være relevante. Tiltakene kan deles i to grupper: (A) de som isolerer, og (B) de som fjerner brennstoffet. Å kombinere ulike tiltak kan være et aktuelt alternativ. For begge disse tiltaksgruppene bør det gjøres vurdering av påvirkning på viktige områder for biologisk mangfold der slike tiltak planlegges, for å minimere negativ innvirkning på slike områder. Når det gjelder B1 og B2, se Forskrift om brannforebygging 3. A1 Opprettelse av vegetasjonsfrie soner Dette prinsippet innebærer etablering av en stripe eller en sti som er rensket ned til mineraljorden for å hindre skogbranner i å spre seg. Fordelen med denne typen tiltak er at de kan konsentreres til ganske små arealer, slik at etableringskostnadene blir relativt små. Vedlikeholdskostnadene kan derimot bli meget høye, siden områdene må renskes minst én gang årlig. I USA er det forsøkt å bøte på dette ved å asfaltere og ved å bruke jordsteriliserende kjemikalier samt plantevernmidler av hormontypen. Disse forsøkene har ikke vist seg økonomisk regningssvarende. En annen ulempe ved denne metoden er at det kun er de minst intense brannene som blir stoppet.

167 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 167 A2 Opprettelse av soner med lav brennbarhet Prinsippet ved denne tiltakstypen er å få til en permanent endring over til en markvegetasjon som inneholder mindre brennstoff pr. areal, og/eller der vegetasjonstypen er mindre brennbar. I praksis vil dette bety innplanting av enten gress- eller buskarter. Formålet med disse sonene er ikke å stoppe brannen, men at de tjener som steder der brannmannskaper kan komme inn og bekjempe brannen. Sonene må derfor være bredere enn de tidligere nevnte vegetasjonsfrie sonene for at brannmannskapene kan oppholde seg trygt der og unngå brann- og stråleskader. Dessuten har man ønsket sonene bredere for å unngå økologiske sideeffekter. Denne tiltakstypen anses å være et stort fremskritt i forhold til de vegetasjonsfrie sonene, men har også egne ulemper. Foruten at etableringskostnadene er mye større pr. kilometer, er sonene ikke totalt vedlikeholdsfrie og må periodevis renskes for brennstoff som gradvis hoper seg opp i marksjiktet. B1 Brenning under stående bestand Formålet med dette tiltaket er å begrense tilgjengelig brennstoff for mulige skogbranner, og dermed begrense skogbrannfaren både med hensyn til sannsynlighet og omfang. Tiltaket gjøres lettest og med størst suksess i eldre bestander; i yngre bestander kan brannen lett spre seg til trærne og forårsake skade. Det anbefales at brannintensiteten og hardheten ikke er så heftig at man brenner opp for mye humus, eller i verste fall brenner helt ned til mineralsålen. Dette innebærer at metoden bør utføres noen få dager etter regn, eller i områder med snø tidlig om våren, slik at humusen er beskyttet mot å brenne av frost eller fuktighet, mens overflateavfallet er tørt nok til å ta fyr. Eventuelt kan man begrense brannintensiteten hvis man har branndammer og slokkeutstyr i nærheten. B2 Flatebrenning Som brannforebyggende tiltak er prinsippet basert på å fjerne brennbart materiale fra marken. Slik flatebrenning må utføres meget varsomt og kontrollert for å hindre at brenningen utvikler seg til en utilsiktet skogbrann. Tiltaket er særlig aktuelt rundt definerte målområder der det er stor fare for at brann kan oppstå. Bilde 12.4: Brannberedskapsvei ned til Yglevann, Rødsmoen i Østerdalen. (Foto: Jens Levi Moldstad.)

168 168 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 12.5 Beredskap og brannslokking Generelt Dette punktet vil omfatte brannvernforhold med henblikk på både intern og ekstern beredskap samt krisehåndteringsplan og skytefeltinstruks Beredskap leietaker/bruker Leietaker/bruker av skyte- og øvingsfelt må ha en slokkeberedskap tilpasset lokale forhold med nødvendig brannslokkingsutstyr samt opplæring av nødvendig antall slokkemannskaper. Brannslokkingsutstyr kan være alt fra brannsmekkere, hagekanner, slokkeapparater, små bærbare brannsprøyter til brannbiler. Bilde : Brannsmekkere. (Foto: Haakon Rasmussen, 3RW.) Om det er tilstrekkelig vannressurser, må også vurderes på utsatte steder. Her finnes det eksempler på utgraving av branndammer og utplassering av større vanntanker, men dette kan også vurderes dekket av brannbiler, brannvesenets tankbiler, eventuelt annet egnet utstyr for brannslokking. Bilde : Bildene viser opparbeidet branndam i lokal bekk og branndam i myrområde på Rødsmoen. (Foto: Jens Levi Moldstad.) Opparbeidede branndammer kan inneholder ofte forurenset vann som kan skape problemer for slokkeutstyret. Slokkemunnstykker som tåler forurenset vann med humusinnhold, bør derfor vurderes Kommunalt brannvesen Planlegging av brannberedskap bør alltid skje i samarbeid med det kommunale brannvesen som har et generelt ansvar for slokking av brann, også på Forsvarets områder. Imidlertid er ressursene

169 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 169 sjelden dimensjonert ut fra Forsvarets behov, selv om Dimensjoneringsforskriften er fulgt. Forsvaret bør derfor vurdere å pålegge seg selv ansvar utover det brannvesenet krever. Kommunalt brannvesen kan også tilkalle nasjonal ressurs via brannhelikopter (DSB), eventuelt be om bistand fra annen relevant ressurs Tiltak ved brann Øvingsleder avgjør om en eventuell brann er av en slik karakter at pågående øvelsesskyting må stanses. Er det fare for skade på eiendom, bør øvingen uansett stanses og slokking iverksettes. Øvingsleder varsler skytefeltadministrasjonen som igjen treffer nødvendige tiltak og er ansvarlig for slokking av branner inntil eventuelt brannvesen ankommer. Dette skal gjøres i henhold til branninstrukser og rutiner, og om nødvendig ved varsling av brannvesen, jf. lokal sikkerhetsinstruks. Indirekte bekjempelse Ved indirekte bekjempelse tilstrebes det en begrensning av skogbrannen. Ved å utnytte og opparbeide naturlige begrensningslinjer i terrenget går innsatsen ut på å få skogbrannen ned på bakken og så nedkjempe den langs naturlige og etablerte begrensningslinjer. Indirekte bekjempelse kommer til anvendelse i de tilfellene der brannvernledelsen vurderer skogbrannens omfang til å være så stor at brannen ikke kan bekjempes ved direkte innsats. Det er da viktig å analysere skogbrannens sannsynlige videreutvikling, f.eks. i de neste par timene. Videre er det avgjørende at man raskt, ved hjelp av kart, finner frem til de naturlige begrensningslinjene, som f.eks. elver og bekker, myrer, veier og kraftgater, samt «bakkant» av høydedrag. Andre tiltak Bilde : Ryddet viltgate langs skogsbilvei (t.v.). Nedfukting av viltgaten, som sammen med veien utgjør en branngate. (Foto: Gulbrand Melby.) I enkelte tilfeller må de naturlige begrensningslinjene forsterkes, f.eks. ved at det legges et vått belte langs en skogsbilvei, eller at vegetasjonen langs en elv eller bekk dynkes. I tillegg kan det hende at man må se seg nødt til å opparbeide nye forsvarslinjer ved at skogen felles og trærne transporteres inn mot der varmen vil komme. I tillegg ryddes undervegetasjonen. Slike nyetablerte forsvarslinjer kalles branngater, og disse bør også fuktes hvis mulig. Vernebrenning er viktig for å forsterke effekten av branngater, når dette ikke kan skje ved å fukte. Man foretar

170 170 Håndbok for skyte- og øvingsfelt her en kontrollert avbrenning av de opparbeidede branngatene og fjerner på denne måten brennbart materiale. Det er viktig at vernebrenningen avsluttes og slokkes før skogbrannen når frem. Branngatene kan variere i bredde, fra opptil 50 m for kronebranner og ned til 3 m for å stoppe lave løpebranner i skogbunnen. Et relevant eksempel i denne sammenheng er viltgateryddingen som Vegvesenet har gjort langs mange riksveier. Disse viltgatene ligger sammen med veien som en ferdig branngate, hvor brannvesenets tankbil ved hjelp av en dusjstråle kan fukte ned begge sider av veien, og på denne måten skape en effektiv branngate. Denne praksisen er direkte overførbar til skogsbilveiene. Det bør da ryddes på begge sider av skogsbilveien. Ryddingen bør omfatte kapping og kvisting av alt smått i en bredde av m på begge sider av veien. Eksplosiver Eksplosiver har i skogbrannsammenheng vært mest brukt i indirekte bekjempelse i forbindelse med å lage branngater. Bruken er utbredt i USA og Russland, og prinsippet kan sammenlignes med grøftesprengning. I tillegg har man tatt i bruk eksplosiver til å sprenge brønner for å skaffe vann til slokkingen. En ny teknikk som benyttes i Tyskland, innebærer bruk av eksplosiver i den direkte bekjempelsen av skogbrann. Denne kombinerer bruk av en vannfylt slange med en lengdekjerne av eksplosiver. Slangen plasseres på et strategisk sted i forhold til flammeutviklingen, og ved detoneringen av eksplosivene bidrar vannet til slokking av ilden, eventuelt at skogen fuktes ned og bremser brannutviklingen Krisehåndteringsplan Brannvern vil være en del av FB MOs krisehåndteringsplaner og skal synliggjøres der, både når det gjelder: samlingsplasser i forbindelse med branntilløp, i henhold til skytefeltinstruks oversikt egen beredskap (brannutstyr og slokkemuligheter) innsats fra lokalt brannvesen ivaretakelse av personsikkerhet handlingsplan ved brann varslingsplakat «Akutt melding av brann og ulykker» (også på oppslagstavle i skyte- og øvingsfelt) Skytefeltinstruks Skytefeltinstruksen skal gi informasjon om hvilke møteplasser som gjelder for det enkelte skyteog øvingsfelt. Lokalt brannvesen skal varsles om dette på forhånd Miljøpåvirkninger Når det gjelder miljøpåvirkninger av skogbranner, står Forsvaret med hensyn til sine skyte- og øvelsesfelt overfor de samme problemene som skogbruket. For eksempel kan avbrenning av død vegetasjon falle sammen med hekketiden for en del fugler. Man må derfor avveie å foreta brenninger mens det ennå er lovlig før hekke- og yngleperioden tar til og etter at det er passe opptørket på bakken. Gjennomføringen må foretas i samråd med brannvesenet.

171 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 171 Spesielt i de feltene der man er mer eller mindre provosert til regelmessig å la det brenne, har man vært klar over skogbrannenes økologiske betydning. For flere typer organismer er skogbrann viktig og naturlig for deres eksistens. I naturlig skogsdynamikk er skogbrann en viktig del av skogssuksesjonen, og mange arter er tilpasset livsforhold i brente skogsområder. I dagens skogbilde der skogbranner stort sett slukkes vil arter med en slik tilpasning ha problemer med å overleve fordi brannpåvirkede områder ikke finnes. For eksempel er en rekke rødlistearter av sopp og insekter avhengig av skogbrann for å overleve. Slike positive brannpåvirkninger er bl.a. observert i Forsvarets skytefelt på Terningmoen. Dette er det feltet i Forsvaret som lengst har vært i kontinuerlig bruk. Feltet inneholder et mindre område der man nesten årlig har større eller mindre branntilløp. Det er ikke foretatt noen undersøkelse eller registrering av spesielt brannadapterte organismer, men generelt har man her observert et rikt og sammensatt dyreliv, spesielt et stort ornitologisk mangfold. Også i skytefeltet Hengsvann ved Kongsberg og i Steinsjøfeltet på Totenåsen har man hatt skogbranner. Kartlegging av biologisk mangfold i Hengsvann har vist at rødlistede, branntilpassede insekter har tilhold i områder med hyppig brannfrekvens. Man kan se på anlegg av branndammer som sekundære miljøtiltak. En rekke dyr får her nye og alternative vannkilder, og det er observert at fugler har slått seg til her. På sikt vil disse kunne bli biotoper for amfibier og vannlevende insekter. Dammene vil ofte være av temporær karakter med tørrlagte perioder. Dette gjør at det primært er biologisk mangfold tilpasset slike forhold som trives i dammene. Etablerte branngater skaper økologiske kanteffekter, som for enkelte arter av pattedyr og fugl kan gi fordelaktige beitesoner og kantbiotoper. Bl.a. vil dette bedre beiteforholdene for elg og rådyr samt bedre jaktmuligheter for rødrev. Man skal imidlertid være klar over at slike kantsoner reduserer habitatkvaliteten for et flertall av sårbare arter i skog ved at fysiokjemiske forhold endres (fuktighetsforhold, lysforhold, vindforhold, temperatur osv.). I tillegg vil økt predasjon og endrede konkurranseforhold mellom arter være av negativ karakter for mer sårbare arter i skog. Ved etablering av branngater er det derfor viktig at vurderingen av betydningen for biologisk mangfold inngår i planleggingen, slik at man om mulig kan lokalisere branngatene utenom viktige områder for disse naturverdiene Spesielle forhold Blindgjengerfelt All bruk av åpen flamme eller bålbrenning er forbudt i blindgjengerfelt. Unntak er vedlikehold og reparasjoner av målmateriell og infrastruktur, f.eks. sveisearbeider. Oppstår det brann i et blindgjengerområde, skal alt personell straks trekkes ut. Det er under ingen omstendighet tillatt å utføre brannslokking med bakkepersonell i et slikt område. Blindgjengerområdet skal sperres av ved brann, og øvingsleder skal vurdere om ilden kan brenne ut. Eventuell slokking må i så fall skje fra luften, minimum 1000 m over bakkenivå Bråtebrenning I og ved militære etablissementer er det forbudt å brenne bråte, foreta gress- og lyngavsviing o.l. uten særskilt tillatelse fra FB MO. Forbudet gjelder uansett årstid og kommer i tillegg til det generelle forbudet i Forskrift om brannforebygging 3 om å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark

172 172 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Brannfarlige varer Brannfarlige varer og varer som kan gi fare for forurensning i skyte- og øvingsfeltene skal håndteres og oppbevares på en slik måte at risikoen for brann, eksplosjon, uhell og ulykker er redusert til et akseptabelt nivå Eksplosjonsfarlige stoffer Eksplosjonsfarlige stoffer i skyte- og øvingsfelt skal håndteres på en slik måte at risikoen for brann, eksplosjon, uhell og ulykker er redusert til et akseptabelt nivå. Med håndtering menes tilvirkning, markedsføring og kontroll oppbevaring transport, lasting og lossing erverv og handel overføring, innførsel og utførsel bruk og tilintetgjøring Eksplosjonsfarlige stoffer som tilhører eller er bestemt for Forsvaret, f.eks. i forbindelse med skyte- og øvingsfelt, er imidlertid unntatt fra Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff, men ivaretas via Forsvarets interne regelverk med Retningslinjer for ammunisjonstjeneste i Forsvaret Transport av farlig gods ADR/RID Dersom det i skyte- og øvingsfelt er aktuelt å transportere eller behandle farlig gods som ikke omfattes av pkt Brannfarlige varer og Eksplosjonsfarlig stoff, skal dette skje på en slik måte at risikoen for skade på liv, helse, miljø og materielle verdier er redusert til et akseptabelt nivå, jf. Forskrift om transport av farlig gods. Farlig gods kan her også være giftstoff eller eksplosive varer som eies av andre enn Forsvaret, mv.

173 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Merking og skilting 13.1 Generelt Et av våre viktigste tiltak for å ivareta sikkerhet i våre skyte- og øvingsfelt er merking av feltene. Alle våre skyte- og øvingsfelt er merket, men med tiden har det utviklet seg mange systemer for merking. Det vil for fremtiden være hensiktsmessig at alle våre felt følger en og samme mal for merking. Dette vil ha både sikkerhetsmessige og økonomiske gevinster. Ved felles merkesystem vil brukere kunne gjenkjenne de samme merkene og etter hvert innarbeide en forståelse av hva de ulike merkene/fargene betyr. Gjennom kartlegging av de merkesystemene som finnes, har man kommet frem til en felles merkestandard. I merkestandarden har man likevel lagt inn to varianter av merking av yttergrense av skytefelt dette grunnet den godt innarbeidede standarden for merking i indre Troms. Når sentral rammeavtale for innkjøp av merker er inngått, skal denne brukes. Gjeldende maler for merking og skilting synliggjøres i vedlegg bak i denne håndboken. Ved oppsetting av skilter som ikke er spesielt tilpasset SØF-virksomheten (f.eks. grenseskilting), bør Forsvarsbyggs skiltprogram, utarbeidet i forbindelse med Arena-konseptet, benyttes. Dette er spesielt viktig der SØF er direkte tilknyttet definerte arenaer Merker og skilttyper Merking av yttergrenser, veier, bommer etc. stor infotavle på hovedinnfartsårer inn i feltet stor infotavle på andre veier inn i feltet infotavle til bruk på andre veier inn i feltet skilt langs grense inn til skytefelt skilt langs grense inn til øvingsfelt skilt langs grense inn til blindgjengerfelt skilt inn til restriksjonsområder veibom til skytefelt veibom til blindgjengerfelt veibom til de enkelte baner veiskilt til baner/anlegg veiskilt stedsnavn møteskilt HMS/brann krysningspunkt for traseer over vei etc. kjøring forbudt for beltegående kjøretøy Merking av baner og anlegg varslingsanordning for baner med innlagt strøm varslingsanordning for baner uten innlagt strøm skilt for sikkerhetspost sikkerhetsmerke standplassmerke ildsektormerke spesiell ildsektormerke ildsektormerke for panservernvåpen målområde for tyngre våpen målområde for bombekaster/artilleri skytestriper

174 174 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 13.3 Grenseskilt og grensegater Som nevnt i skal det skiltes langs grense inn til skytefelt, øvingsfelt og blindgjengerfelt. For at denne merkingen skal kunne være synlig for personell, er det viktig at det i terrenget er god sikt til skiltene. I utgangspunktet bør man ved krysningen av en slik grense kunne se minst to skilt fra ethvert sted langs grensen. Avstandsmessig betyr dette ca. 50 meter mellom hvert skilt, men det er ikke noe i veien for at dette kan avvikes i begge retninger, dersom dette virker tilfredsstillende i den enkelte situasjon. Det bør i tillegg ryddes en gate i vegetasjonen langs grensen slik at sikt opprettholdes. Ved rydding av slik gate er det viktig å ha god dialog med grunneier i de tilfellene hvor eiendommene ikke er eid. I tillegg skal det avklares med Futura miljø om hvorvidt det finnes andre spesielle miljøhensyn. I terreng hvor man kan anta at det ikke ferdes personell, for eksempel i svært bratt og ulendt terreng, kan man etter vurdering unnlate å skilte og rydde grensen Informasjonstavler/-skjermer og innhold Informasjonstavler har tradisjonelt sett vært utformet som varianter av trykk på metallplater, og dette er en bestandig og god måte å utforme informasjonstavler på. Ved flere skyte- og øvingsfelt har man begynt å montere skjermer med tilsvarende informasjon. Dette kan være en god løsning, særlig i skyte- og øvingsfelt hvor informasjonen som skal publiseres, ofte endrer seg. Tradisjonelle informasjonstavler vil nok uansett være den beste løsningen ved mindre innfartsårer til skyte- og øvingsfeltene. Forsvarsbygg har ikke ansvar for etablering av informasjonsskjermer og infrastrukturen rundt disse, men det bør etterstrebes at slikt utstyr legges inn i prosjekter ved etablering av nye anlegg der dette faller naturlig Skal være på tavler/skjermer skyte- og øvingsfeltets navn Forsvarsbyggs logo kart over skyte- og øvingsfeltet med inntegning av baner og anlegg opplysning om betydning av grenseskiltene opplysning og håndtering av eventuelle blindgjengere og annet uidentifisert materiell kontaktopplysninger Forsvarsbygg og skytefeltadministrasjon opplysning og advarsel om at laserlys kan være i bruk teksten: «Innenfor skytefeltet kan forurenset grunn og vann påtreffes» Andre mulige opplysninger på tavler/skjermer rekreasjonsmuligheter, herunder jakt og fiske henvisning til eventuell flerbruksplan opplysning om eventuelle virksomhetsfrie perioder manuell eller automatisk opplysning om hvor og når aktivitet gjennomføres

175 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Innleie av sivile kapasiteter og utleie til andre enn Forsvaret 14.1 Bakgrunn Forsvarsbygg leier grunn og rettigheter fra private grunneiere for bruk og drift av flere skyte- og øvingsfelt. Dette omfatter bl.a. bruksrett til arealer, infrastruktur, klausuleringssoner for fareområder med mer. Dette kapittelet beskriver prosedyrer for etablering, vedlikehold og avslutning av leieavtaler. I tillegg behandles kontraktsbestemmelser ved utleie av grunn og skytebaner til sivile skytterlag, industri e.l Ansvar for innleie av grunneiendom og rettigheter Ansvaret for innleie av EBA tilligger FB, iht. Rammeavtale EBA pkt FB har ansvaret for inngåelse av permanente leieavtaler. Før avtale om innleie underskrives, skal avtale om fremleie (intensjonsavtale) med aktuell DIF være inngått. Forsvaret kan selv inngå avtaler med varighet inntil tre måneder i forbindelse med øvelser samt iht. lov om militære rekvisisjoner. Hovedansvaret for forvaltningen av grunneiendom tilligger sjef for det respektive markedsområdet hvor eiendommene ligger. Sentral fagansvarlig tilrettelegger for utøvelse av forvaltningen og yter støtte etter behov. MO: Ansvar for å ajourholde inn- og utleieporteføljen i sitt område. Dette omfatter oppfølging av kontraktsforpliktelser og kommunikasjon med utleier. Ansvar for å initiere fornyelse av kontrakter som løper ut, i god tid før dette inntreffer. Fremforhandle nye eller endrede leieavtaler, besørge matrikulering og tinglysing samt sletting av opphørte heftelser. Innarbeide eventuelle restriksjoner iht. leieavtale i instruksverk for det aktuelle skyte- og øvingsområdet. Innrapportere endringer for oppdatering av helhetlig eiendomsregister (HER). Fagansvarlig: Har ansvar for tilrettelegging, rådgivning, kvalitetssikring og koordinering av prosesser for å oppnå en landsdekkende lik praksis. Bistå MO med faglige råd og tekniske tjenester som for eksempel oppdaterte eierlister, kart, prising, forhandlingsutspill med mer. Sørge for kvalitetssikring av vilkår/ytelser for nye og reviderte leieavtaler mellom Forsvarsbygg og sivile aktører. Sørge for at det foreligger oppdatert malverk for inn- og utleiekontrakter og rutiner for arkivering og ajourhold av HER. Ansvar for å behandle saker og ivareta Forsvarsbyggs eierinteresser ved ekspropriasjon og jordskifte, erstatningskrav mv.

176 176 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 14.3 Generelt om leieavtaler Et generelt avtalerettslig utgangspunkt er at avtalene skal være balanserte når det gjelder partenes ytelser, og skal være så klare og konkrete at misforståelser og tvister unngås. Det skal derfor tilstrebes at FBs avtaler er identiske mht. administrative bestemmelser mv., gjennom bruk av kontraktsmaler ved inngåelse av nye eller fornyelse av leieavtaler. Oppdaterte maler finnes i kvalitetssystemet. Eventuelle endringer/tilpasninger i malen eller bruk av andre maler skal godkjennes av utleie utleietjenester SØF eller Futura-advokatene. Det skal utarbeides kart som tydelig viser eiendommens/rettighetens utstrekning som vedheftes avtalen. Kartet signeres av avtalepartene. Når avtalen er undertegnet av partene, oversendes originaldokumentet til Eiendomsinformasjon som besørger registrering i HER Prosess etablering og registering av leieavtaler Kontraktsforhandling Signert avtale med kartvedlegg Opprette matrikkelenhet Tinglysing/sletting tidligere avtaler Registering/oppdatering HER For vedlikehold og fornyelse av eksisterende avtaler for inn- og utleie av grunneiendom og rettigheter er det utarbeidet prosedyrer som finnes i kvalitetssytement. Dersom det foreligger uklarheter omkring tolkning av eksisterende avtaler eller utarbeidelse av nye, henvises spørsmålet til FB SØF og miljø. Kostnader ved inngåelse av kontrakter Hovedregelen er at partene selv dekker sine egne omkostninger. FB bør imidlertid dekke grunneieres nødvendige utgifter til juridisk og/eller sakkyndig bistand i forbindelse med inngåelse av nye avtaler, og når endring/revisjon kreves av FB. Ved behov for slik bistand skal dette avtales på forhånd med en angitt honorarramme. Dersom avtalen omfatter flere parter, bør disse representeres av felles advokat/sakkyndig om ikke det foreligger særlige forhold Kontraktsbestemmelser Forholdet til tidligere avtaler Ved fornyelse av avtaler skal det angis hvilke avtaler (referanse/dato/dagboknr.) som erstattes av den nye. Det bør fremgå at avlyste avtaler ikke kan påberopes etter at ny avtale er undertegnet.

177 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Rettigheter og plikter A) Eksklusiv bruksrett Dersom FB skal ha full bruksrett alene til eiendommen, f.eks. rett til etablering av faste innretninger, bygninger, veier, baner og anlegg, skal dette angis. Ansvar for forvaltning og fordeling av inntekter/utgifter av eiendommens ressurser, som tømmer, vilt, grus etc. skal klart fremgå av avtalen. Fordeling av eventuelle offentlige avgifter knyttet til leieobjektet avtalefestes. Rettigheter og plikter ved opphør/utløp av leieforholdet beskrives i eget punkt. B) Begrenset bruksrett Dersom avtalen kun gjelder begrensede rettigheter eller tidsrom, skal dette beskrives uttømmende, herunder eventuelle vilkår knyttet til selve etableringsfasen og senere drift. Dersom utleier forbeholder seg visse rettigheter i leieperioden, for eksempel vei- og jaktrett, skal dette angis, samt på hvilke vilkår rettigheten kan utøves. C) Rett til merking av grenser, avvirkning for grensegater mv. Areal/bredde og beliggenhet skal beskrives og kartfestes. Ved behov for adkomst over privat grunn for vedlikehold etc. skal en slik rettighet beskrives og kartfestes, eventuelle vilkår angis i avtalen. Ved etablering av grensegater som medfører avvirkning av tømmer, avtales erstatning for det volum som avvirkes (slakteverdi/venteverdi). Avtalen skal omfatte rett for FB til å holde vegetasjon nede i grensegaten i leieperioden Avtalens varighet Avtalens varighet tilpasses foreliggende behov, men skal være oppsigelig for FB med inntil ett års oppsigelsesfrist. Leieperioden skal angis med dato fra til. Ved leietidens utløp opphører avtalen normalt uten forutgående oppsigelse om ikke annet er angitt, for eksempel rett til forlengelse etter forutgående varsel. Avtaler ut over ti år, inkludert rett til forlengelse, faller inn under krav om oppmåling og matrikulering. Se pkt Utbetaling av leie Av hensyn til eventuell oppsigelse, eller endringer i leieperioden, bør leien utbetales som et årlig beløp. Leien betales normalt etterskuddsvis etter faktura fra grunneier Vederlag/leiesum Ved revisjoner uten endringer i avtalens omfang skal vederlaget justeres iht. bestemmelser i den opprinnelige avtalen.

178 178 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Dersom bestemmelser om justering av leien ved fornyelse ikke er angitt, eller avtalens omfang er endret, skal vederlaget ta utgangspunkt i det tap eier lider ved ikke å kunne drive aktuell eller påregnelig alternativ utnyttelse av arealet. Dette kan for eksempel være skogsdrift eller utleie til konkurrerende formål. Leien må tilpasses omfanget av rettigheter og plikter, og harmoniseres med øvrige etablerte avtaler i området. For nyetablerte avtaler skal det fremgå når første regulering kan skje. Leiesum bør justeres årlig iht. endringer i konsumprisindeks Engangserstatning for varige inngrep Dersom det skal etableres faste innretninger som for eksempel grensegater, veier, plasser, bygg etc., kan dette innebære utbetaling av engangserstatning i tillegg til løpende grunnleie. FB SØF og miljø kan bistå med vurdering ved slike spørsmål Oppsigelsesklausul Avtalen skal ha en oppsigelsesklausul for FB, standard oppsigelsesfrist bør være fra seks måneder til ett år og skal være skriftlig. Normalt gis ikke utleier rett til oppsigelse av hensyn til forutsigbarhet for Forsvarets drift Bestemmelser om opphør Avtalen skal beskrive ansvar og vilkår ved kontraktens opphør, enten ved oppsigelse eller utløp. Dette skal omfatte ansvar for opprydning og miljømessige tiltak (forurensningsansvar), oppførte bygninger og anlegg mv. Som hovedregel skal eiendommen ryddes ved opphør av leieforholdet. I enkelte tilfeller kan det innebære en fordel for grunneier å overta oppførte bygg, veier osv. Det skal i slike tilfeller fremgå av avtalen på hvilke vilkår slik overtakelse skal skje, normalt til takst iht. «Instruks om avhending av statlig eiendom mv.» Det er ikke anledning til å inngå avtaler om forkjøpsrettigheter i strid med avhendingsinstruksen. Se også kapittel 16. FB er ansvarlig for opprydning av forurensning som er forårsaket av Forsvaret, jf. forurensingsloven. For å unngå tvister vedr. omfanget av denne plikten bør avtalene avgrense plikten til opprydning til et nivå som tilfredsstiller gjeldende krav for den arealbruk som er påregnelig på opphørstidspunktet Ulemper og skader Forsvarets bruksrett kan innebære ulemper for bortleier som for eksempel vanskeliggjort drift av eiendommen, begrenset tilgang i perioder, omkjøring og lignende. Dersom det skal betales vederlag for slike ulemper, skal dette beskrives og inngå som en del av den årlige leien. Erstatning for ulemper som ikke knytter seg direkte til leieavtalen, men som følger av bruken, som f.eks. støy på tilgrensende arealer, skal som hovedregel ikke inngå i leieavtalen, da dette reguleres av blant annet tillatelse til virksomhet iht. forurensningsloven og naborettslige bestemmelser. Sporadiske skader som utløser erstatningsansvar, bør håndteres særskilt når dette måtte finne sted. Avtalen kan imidlertid omhandle bestemmelser om meldeplikt og hvordan slike forhold skal løses, f.eks. ved utbedring eller økonomisk oppgjør basert på faktisk tap.

179 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Tvistebestemmelser Avtalen skal ha bestemmelser for løsning av tvister. Dette bør som hovedregel være ved forhandling, men med henvisning til alminnelige domstoler om en ikke oppnår enighet. Voldgiftsløsninger bør unngås, da disse kan være vanskelige å gjennomføre og kan gi svært uforutsigbare/uheldige konsekvenser som ikke er overprøvbare for staten Prosess ved etablering av nye avtaler Etablering av nye og endring av eksisterende anlegg som medfører endret arealbehov Grunnlag Opprettelse og utvidelse (endring) av skyte- og øvingsfelt følger «normalprosedyre for investeringsprosjekter», jf. FDREBA/RAEBA. Dette innebærer at avdeling hvor behovet oppstår, melder dette inn til MO gjennom en behovs- og funksjonsbeskrivelse. Eie/leie vurderes i løsningsdokumentet og avklares i godkjent prosjektgrunnlag (forprosjekt). Før det igangsettes forhandlinger og inngåelse av kjøp/leiekontrakter som innebærer en økonomisk forpliktelse, forutsettes det at tillatelse til igangsetting er gitt i IVB/PET eller gjennomføringsoppdrag for enkeltprosjekter Prosess Skal grunn eller rettigheter erverves til eie, kan det være behov for et tvangsgrunnlag gjennom ekspropriasjonsvedtak. Slikt vedtak kan fremskaffes på bakgrunn av reguleringsplan (kommunalt vedtak) eller oreigningslova (vedtak ved kgl.res.). Dersom området ikke allerede er regulert til Forsvarsformål, bør arealplanprosess være påbegynt og kommunisert med aktuelle grunneiere før forhandlinger påbegynnes. Det kan imidlertid være en fordel å opprette en dialog med aktuell grunneier i en tidlig fase, gjerne samtidig med oppstart av planprosess. I forhandlinger om vilkår og vederlag bør forhandlingsteamet bestå av en forhandlingsleder med støtte fra aktuelt fagpersonell og brukerrepresentant. For øvrig følges samme prosess som for fornyelse av leiekontrakter. Det skal benyttes standard kontraktsformular, ved behov for justeringer skal dette godkjennes av FB SØF og miljø / Futura-advokatene. Ved erverv til eie benyttes Kjøpekontrakt Omkostninger til juridisk og sakkyndig bistand Ansvaret for gjennomføring og bekostning av disse prosessene bør tilfalle FB ved opprettelse eller vesentlig endring av denne type avtaler, på samme måte som ved erverv gjennom ekspropriasjon (jf. skjønnsprosesslovens bestemmelser).

180 180 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 14.7 Eiendomsregistrering i HER og grunnbok HER Alle innleieavtaler uavhengig av varighet skal registreres i «helhetlig eiendomsregister» (HER). Eiendomsinformasjon (EI) er ansvarlige for at informasjon om kontrakten er oppdatert i Xpand og Kartinnsyn. Nye og endrede kontrakter skal derfor oversendes EI for ajourhold av HER og arkivering/skanning. Det skal følge kart over grenser eller rettighetenes utstrekning ved registering av nye eller endrede leieforhold Tinglysing Tinglysing innebærer at et dokument registreres i «Grunnboken», som en heftelse på det aktuelle gårds- og bruksnr. Formålet med tinglysing er å skaffe rettsvern og publisitet for våre rettigheter. Dette innebærer at tinglyste rettserverv har prioritet foran ikke tinglyste eller senere etablerte avtaler for konkurrerende formål. I tillegg skal tredjemenn kunne bli kjent med at avtalen eksisterer, for eksempel dersom eiendommen selges eller det igangsettes planprosesser som kan påvirke bruken av eiendommen. Det er kun hjemmelshaver som kan fremsette begjæring om tinglysing eller sletting. I avtalen må det derfor gis rett for FB til å tinglyse avtalen på eiendommens grunnboksblad. Tinglysing gjøres ved oversendelse av «Begjæring om tinglysing» til: Kartverket Tinglysing Postboks 600 Sentrum 3507 Hønefoss Originalavtale med kartvedlegg samt bekreftet kopi av «fullmaktsmatrise for hjemmelsdokumenter» skal følge begjæringen. Gjelder avtalen en rettighet, for eksempel bruk av vei, ledningstrase e.l., benyttes skjemaet «Erklæring om rettighet i fast eiendom» ( Den som sender dokumentene inn til tinglysing, får tilsendt en faktura etter at tinglysingen er gjennomført. Betalingsfristen er 14 dager Sletting av heftelser Det er viktig at tidligere tinglyste avtaler som utgår eller erstattes, slettes fra grunnboken. Dette for å unngå senere problemer for grunneier ved deling, avhending og pantsetting. Ved sletting bør det kontrolleres om heftelsen gjelder flere matrikkelenheter. Tidligere avtaler som erstattes av ny, skal slettes fra grunnboken, gjennom «begjæring om sletting av heftelse» til Kartverket hvor referanse til gnr/bnr og dagboknummer oppgis. Originaldokumentet bør vedlegges for påføring av avlysningsstempel om dette er tilgjengelig. Kontakt Eiendomsinformasjon vedr. originaldokumenter.

181 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Matrikulering Ulike avtaler innebærer ulike krav om registrering av grunneiendommen i det offentlige eiendomsregisteret, grunnbok og matrikkelkart. I enkelte tilfeller kan det være krav om offentlig oppmåling og matrikulering (opprettelse av grunneiendom eller festegrunn med matrikkelbrev) i forbindelse med nye eller fornyelse av avtaler. Dersom rettigheten gjelder feste eller annen eksklusiv bruksrett til en bestemt del av en eiendom som skal gjelde i mer enn ti år (inkludert eventuell rett til forlengelse), må arealet måles opp og gis et eget matrikkelnummer (gnr/bnr/fnr). Dette gjelder de fleste avtaler om leierett og bruksrett i grunnen på et område som er større enn åtte m2. Før ny enhet som leies for mer enn ti år kan opprettes (matrikuleres), er hovedregelen at det må foreligge delingstillatelse etter plan- og bygningsloven 20-2 og ev. jordloven 12. Det er eier (den som har grunnbokshjemmel) av eiendom som leies bort, som skal søke om slik tillatelse. FB bør bistå utleier med utarbeidelse av søknad og vedlegg ved behov Oppmåling I enkelte tilfeller kan det være krav om offentlig oppmåling i forbindelse med inngåelse av nye eller fornyelse av avtaler. Iht. lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) kan også fornyelse av leie-/festeavtaler utløse krav om oppmåling. Grensene for grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn skal være klarlagt i oppmålingsforretning, før dokument som gir grunnbokshjemmel til eiendommen eller festegrunnen, kan tinglyses. Krav om oppmålingsforretning fremsettes for kommunen av den som er hjemmelshaver til den eiendommen som den nye enheten blir utskilt fra eller opprettet på Forvaltning av leieavtaler Avtalte restriksjoner for FB/Forsvaret skal inngå i instruks for feltet. Grunneieres rettigheter som påvirker bruken av feltet, bør det også opplyses om i feltinstruksen. Eventuelle plikter for FB som for eksempel brøyting og veivedlikehold beskrives i forvaltningsplan for feltet Avslutning av leieavtaler Ved opphør av bruk av skytefelt overføres etablissement/inventar og tilhørende avtaler til Skifte eiendom som besørger avvikling i tråd med avtalens bestemmelser. Leieavtalen skal følge som vedlegg til utrangeringsprotokollen. Som hovedregel skal avtalen sies opp når forpliktelser for opprydning, sikring og eller miljøtiltak er gjennomført. Jf. kapittel 16. Grunneier varsles senest iht. avtalens bestemmelser.

182 182 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 14.8 Innleide sivile skytebaner og skytterhus Forsvaret har behov for å leie sivile skyte- og øvingsfelt. Dette gjelder særlig Heimevernet. Det er FB som inngår avtale om bruksrett med skytterlaget hvor Forsvaret har behov for å benytte skytterlagets baneanlegg og skytter-/idrettshus. Avtale for innleie/bruksrett til sivile skytterlags baneanlegg og skytter-/idrettshus skal registreres i helhetlig eiendomsregister (HER). Det er MOs ansvar å registrere avtalen i HER Midlertidige feltbaner og øvingsareal Ved militære øvelser er det til tider behov for å benytte områder utenfor militært område. For å unngå skader og ulemper skal bruk av privat grunn i øvingsøyemed i størst mulig grad søkes begrenset til utmark. Dette skal imidlertid i størst mulig utstrekning unngås og reduseres til et minimum. Kunde/bruker må i god tid før øvelsen begynner, henvende seg til FB ved MO (ref. UD 2-1, ). Unntak: Bruk av sivil grunn i forbindelse med større øvelser iht. Forskrift om militære rekvisisjoner 1 b) jf. kap. XIII om bruk av rekvisisjonsloven i fred. Det skal inngås avtale om øving i utmark med grunneier(e). Kart over området, merket med hvor øvelsen/skyting skal finne sted, må foreligge og vedlegges avtalen. Sikkerhets- og brukerinstruks må utarbeides iht. de krav som sivilt regelverk stiller. Godkjenning fra politimester/lensmann skal innhentes ved skarpskyting. Dersom innleid område for øving i utmark brukes kun én gang, skal avtalen ikke registreres i HER. Avtale for innleid område om øving i utmark som brukes flere ganger, f.eks. årlig, skal inngås i henhold til RAEBA og registreres i HER Utleie av baner og anlegg MO har ansvar for inngåelse av avtale med leietaker. Mal for standardavtaler finnes i FBs kvalitetssystem Utleie til sivile lag og foreninger Leietid: Langsiktige utleiekontrakter kan inngås forutsatt at leieforholdet kan sies opp av FB med maksimalt ett års oppsigelsesfrist. Dette av hensyn til behov for å imøtekomme krav om tilpasningsdyktig EBA samt at heftelser i leieforhold kan ha negativ innvirkning på eiendommens markedsverdi ved eventuell avhending. Husleie: Prinsippet om kostnadsdekkende husleie, og at forurenser betaler, gjelder ved utleie også til sivile skytterlag. Husleien skal omfatte: A) Grunnleie for areal (administrasjonskostnader). B) Andel av felles driftsutgifter (vedlikehold veier, plasser, strøm, avfall, miljøovervåkning etc.). C) Eventuelle spesielle drifts- og vedlikeholdskostnader til bygninger, baner, kulefang, skivemateriell mv. D) Miljøkostnader. Iht. avklaring mellom FD og DFS overføres ansvar for miljøsanering ved

183 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 183 avtalens opphør til FB. Miljøavgiften skal tilsvare beregnet saneringskostnad for miljøgifter fordelt pr. år. Opphørsbestemmelser Når leieperioden opphører, plikter leietaker å rydde eiendommen gjennom fjerning av oppførte bygninger og tekniske installasjoner. FB skal ikke avtale forpliktelser til å overta bygg/anlegg mot vederlag. Ved oppsigelse før leietiden utløper, plikter leietaker normalt å rydde eiendommen på samme måte som ved ordinært opphør. Ved inngåelse av langtidskontrakter med rettigheter til oppføring av bygg/anlegg kan det være aktuelt å avtale klausuler om overtakelse av slike anlegg mot vederlag. Dette vil kun gjelde dersom kontrakten sies opp av FB før leietiden er utløpt, og krav om riving vil medføre tap av verdier. Slike bestemmelser skal avklares med fagleder eller advokatene. Forholdet til konsesjon/utslippstillatelser Tildeling av skytetider og baner skjer normalt på bakgrunn av aktivitetsplan godkjent av skytefeltadministrasjonen. Ved slik tildeling skal det tas hensyn til eventuell utslippstillatelse slik at det ikke tildeles skytetider som kommer i konflikt med denne. For eksempel kan aktiviteter på kveld og helger være underlagt spesielle restriksjoner. I slike tilfeller pålegges leietaker å fremskaffe egen tillatelse fra aktuelle myndigheter. Rapportering av ammunisjonsforbruk Sivil leietaker plikter å rapportere ammunisjonsforbruk, bane og tidspunkt på lik linje med militær bruker. Denne plikt gjelder også for aktiviteter på skytterlagets egne baner. Rapporteringsrutiner bestemmes i samråd med lokal skytefeltadministrasjon. Landsskytterstevner Utleie i forbindelse med landsskytterstevner reguleres av egen avtale for det aktuelle arrangement. Før skytterlaget kan søke om tildeling landsskytterstevner, skal det foreligge en intensjonsavtale mellom skytterlaget og FB v/mo. Når stevnet er tildelt, koordineres eventuelle byggetiltak i regi av skytterlaget gjennom FBs SØF-kontakt. For avvikling av stevnet inngås en særskilt avtale om leie av SØF og ansvar for avvikling av arrangementet Korttidsutleie industri, politi o.l. Utleie av baner og anlegg til sivile formål kan gjøres etter koordinering av ledig tid med lokal skytefeltadministrasjon. For slik utleie faktureres leie pr. dag inkludert et administrasjonsgebyr Utleie baner og anlegg til militære formål (Internasjonale/allierte styrker) FSJ inngår avtale med internasjonale/allierte styrker om bruk av baner og anlegg. Basert på dette økes leiebeløpet som Forsvarsbygg fakturerer FSJ. Økningen i leiebeløp vil normalt basere seg på leiens grunnbeløp. Den internasjonale/allierte virksomheten sammenlignes med den opprinnelige/normale virksomheten, og leien økes relativt til denne. Det er videre et vilkår for utleie at støybelastning er innenfor gjeldende tillatelser til virksomhet, og at våpentyper og ammunisjon er innenfor banenes godkjenning. Ved behov for dispensasjoner eller særskilte tiltak besørger FB innhenting av slike tillatelser.

184 184 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 15 Utvikling og endring av eksisterende anlegg Det er kontinuerlig behov for å etablere nye øvingsanlegg og skytebaner etter hvert som Forsvarets behov endres eller nye behov oppstår, samtidig som det vil være behov for å utvikle eller endre eksisterende anlegg. Dette kan være som følge av utvikling i materiell, endringer i øvingsopplegg, endringer i bruksfrekvens, nye krav til miljø eller som følge av endringer i omgivelsenes arealbruk. Utvikling av nye anlegg eller endring av eksisterende anlegg vil vanligvis skje gjennom egne prosjekter som følger Normalprosedyren i Forsvarsbygg. I forbindelse med prosjekter som omhandler SØF, vil det oftest være en del temaer som må tas spesielt hensyn til. Disse er omtalt i ulike kapitler i Skytefelthåndboken, men er oppsummert i dette kapittelet med videre henvisninger til kapitler hvor temaene er nærmere belyst. Kapittelet er ment som prosjektleders «huskeliste» i forbindelse med planlegging og gjennomføring av SØF-prosjekter. I kapittelet er det forsøkt synliggjort i hvilke faser ulike temaer må belyses. I enkelte tilfeller vil enkelte temaer ikke være relevante, eller de kan være raske å ta en avsjekk på. I andre tilfeller kan temaene være tidkrevende å få sjekket ut samtidig som de kan ha avgjørende betydning for hvordan et prosjekt kan gjennomføres. Prosjektleders leveregel bør være å involvere nødvendige rådgivere i en tidlig fase for å sikre at alle temaer blir vurdert og ivaretatt til rett tid i prosjektet. Forsvarsbygg besitter rådgivere på alle temaer i virksomhetsområdenene Futura, nasjonale festningsverk, utleie og utvikling. Kontakt til rådgivermiljøet i Forsvarsbygg kan formidles gjennom utvikling stab eller FB SØF og miljø. Temaer som må vurderes/belyses når det iverksettes planer for utvikling av nye eller endring av eksisterende SØF (kapittelhenvisninger til mer utfyllende informasjon i håndboken): plan- og bygningsloven, (konsekvensutredning, arealplan, byggesak) kapittel 5 utslippstillatelse iht. forurensningsloven kapittel 5 og 9 støy (støyberegning av endret situasjon, støybegrensende tiltak) kapittel 9 og 11 sikkerhet (beregning av farlig område, valg av løsninger) kapittel 11 forurensning av vann og grunn (kartlegge forurensning, godkjent tiltaksplan, valg av tekniske løsninger) kapittel 9 og 11 kulturminner (undersøke behov for kulturminneundersøkelser, ivareta undersøkelsesplikten) kapittel 9 og kapittel 11 naturmangfold (innhente eksisterende datagrunnlag inkludert fremmede arter, vurdere behov for kartlegging, vurdere konsekvenser av tiltaket) kapittel 9 og 11 HMS for bruker (minimere helsepåvirkninger ved valgt løsning) kapittel 8 og 11 Kartinnsynsløsningen på Nettopp inneholder temakart om hvor det er registrert forurenset grunn, hvor det forekommer viktig biologisk mangfold, støysoner og kulturminner ( 03/kartinnsynFB/). Alle nye data om forurensning og biologisk mangfold som innhentes, skal registreres i Forsvarsbyggs kartweb via Forsvarsbygg Futura. Alle endringer som fører til fysiske tiltak i marken, eller endret påvirkning av omgivelsene (støyforurensning mv.), må være godkjent av vedkommende plan- og/eller miljømyndighet. Dersom arealbruken for det eksisterende anlegget er hjemlet med reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, og planen også gir rom for den tiltenkte endringen, skal tiltaket meldes som

185 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 185 byggesak til kommunen. Dersom endringen krever planendring, eller dersom det i utgangspunktet ikke finnes plan etter plan- og bygningsloven for virksomheten, vil kommunen kunne kreve dette utarbeidet før tiltaket tas opp til behandling som byggesak. Selv i SØF med eksisterende utslippstillatelse skal man dokumentere hvilke konsekvenser eventuelle nye skytebaner har for støy og utslipp til grunn og vann, og søke om tillatelse til å anlegge banen. Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet for SØF, og Fylkesmannen for skytebaner. Miljødirektoratet har delegert myndighet for enkelte SØF til Fylkesmannens miljøvernavdeling. Godkjenning i henhold til temaet automatisk fredede kulturminner er tillagt regional kulturminnemyndighet (Fylkeskommune og Sametinget) (se kapittel 9.4.4). Når det gjelder naturmangfold, skal det alltid gjøres en vurdering av hvordan tiltaket vil påvirke dette (kap ). For søknadspliktige tiltak etter sektorlov eller plan- og bygningsloven skal denne vurderingen følge søknaden. Innvirkninger på forekomster omfattet av vern (gjelder også prioriterte arter) omsøkes Fylkesmannen. Tiltak som ikke er underlagt søknadsplikt, men som vil virke negativt på utvalgte naturtyper, skal meldes kommunen. For øvrige tiltak er det opp til vedkommende planmyndighet (kommunen) å vurdere plan- og utredningsbehovet knyttet til tiltaket. Forsvarsdepartementet har et ønske om at rammebetingelser skal sikres ved utvikling av SØF. Dette innebærer å utarbeide arealplaner, herunder kartlegge kulturminner og naturmangfold samt søke om utslippstillatelse (støy og forurensning til vann og grunn). Alle investeringsprosjekter i Forsvarsbygg følger normalprosedyren. For SØFinvesteringsprosjekter er det utarbeidet en «huskeliste» som gir oversikt over spesielle hensyn som må tas i de ulike fasene i Normalprosedyren. Sjekklisten er ment som et hjelpemiddel for å sikre at de rette vurderingene kommer inn i rett fase i Normalprosedyren. Behovsbeskrivelse I dialog med bruker/utarbeidelse av behovsbeskrivelse: FB informerer brukerne om at inngrep i gamle skytebaner, eller anlegning av nye skytebaner, vil det kunne gi betydelige kostnader til sikring av rammebetingelser som reguleringsplan, kartlegging av kulturminner, skaffe utslippstillatelse og oppdatere kartlegging av biologisk mangfold. FB informerer om at det kan koste flere millioner å fjerne forurenset masse fra gamle skytebaner, grave ut kulturminner samt iverksette tiltak til å redusere støy og utslipp av metaller fra nye skytebaner. Synliggjør at det kan være store kostnader knyttet til faktorene nevnt over, i behovsbeskrivelsen. Merk at flere av de samme kravene gjelder ved bygging av innendørs skytebaner. Løsningsdokument og forprosjekt Så snart det er mulig, må prosjektleder ta kontakt med FB Futura miljø og Forsvarsbygg nasjonale festningsverk (NFV) for å sjekke hvilke undersøkelser og dokumentasjon som er gjennomført mht. miljø og kulturminner. Resultatene fra undersøkelsene kan bli avgjørende både for kostnader og for plassering av baner. Alle undersøkelser, bortsett fra støy, må gjennomføres i barmarkssesongen. Det er en fordel om følgende informasjon er innhentet før arbeidet med løsningsdokumentet, for å synliggjøre oppgaver/arbeidsmengde og behov for bistand fra andre i FB samt konsulenter:

186 186 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Hva foreligger av arealplaner for skytefeltet? Hva foreligger av eksisterende kunnskap om biologisk mangfold (inkludert fremmede arter i databaser, rapporter mm.)? Hvilke kulturminneregistreringer er gjennomført, og hva finnes av informasjon i databasen Askeladden? Ev. gjennomføre en synfaring/«førbefaring» med Fylkeskommune (og ev. Sameting), for å avklare behov og omfang av lovpålagt 9- undersøkelse. Støyberegning av nåværende aktivitet, ih.t retningslinje T Gjennomføre støyberegning på plassering av ev. nye baner eller ombygging av eksisterende baner. Oversikt over hvor det er forurenset grunn og miljøtilstand for resipientene. Kravdokument Bruker må definere behovet for nye SØF-kapasiteter (ikke løsningen på behovet). FB informer brukerne om at nye skytebaner påvirker både miljø og omgivelsene, slik at brukerne gjør en grundig vurdering av sine reelle behov. Få frem de spesielle miljøhensyn som må tas i et SØF-prosjekt. Få frem vernebestemmelser/restriksjoner dersom det er fredede/vernede kulturminner. Løsningsdokument og forprosjektfasen Hvor mye undersøkelser som gjennomføres i løsningsdokumentfasen og forprosjektfasen, og omfanget av myndighetsavklaringer vil kunne variere fra prosjekt til prosjekt. Generelt kan man si at det må gjøres så detaljerte undersøkelser i løsningsdokumentfasen at man har tilstrekkelig trygghet for at grunnlaget for vurderingen av løsningsalternativene er godt nok med tanke på en anbefaling av løsningsalternativ overfor Forsvarsdepartementet. Det må derfor gjøres en konkret vurdering av hvilke undersøkelser og avklaringer som må gjøres i løsningsdokumentfasen, og hvilke som ev. kan avventes til forprosjektfasen. Dersom det blir vurdert at det er behov for å sikre rammebetingelsene for skytefeltet (arealplan og ev. utslippstillatelse) for å få gjennomført tiltakene som prosjektet vil innebære, kan det være aktuelt å skille ut prosessen med rammebetingelser som et eget prosjekt. Vurdering av dette forholdet må prosjektleder ta med ledelsen i utviklingsregion og utviklingsstab. Behovet for nye kartlegginger og undersøkelser er avhengig av hva som foreligger fra tidligere. Generelt kan man si at det må foreligge eller gjennomføres undersøkelser av følgende: For hvert tiltak/planlagte bane, inkludert innendørsbaner, gjøres vurderinger av naturmangfold, kulturminner, støy og forurenset grunn og vann med hensyn til om plasseringen kan aksepteres, nødvendige forebyggende og avbøtende tiltak samt kostnader knyttet til dette. Slike oppgaver omfatter: Sjekk ut om biologisk mangfold kan gi restriksjoner på bruk av banen (f.eks. i forbindelse med hekkeperioder), og om viktige naturverdier vil påvirkes. Behov for tiltak for å hindre spredning av fremmede arter. Behov for tiltak for å forhindre spredning av forurensning under tiltak. Vurder behov for inngrep i og ev. fjerning av forurenset grunn og kostnader knyttet til dette. Vurder muligheter for gjenbruk av forurenset masse. Nye basisskytebaner skal ha avrenningsfrie kulefang. Ved endring/forlengelse/ombygging av kulefang/fangvoll på eksisterende skytebaner skal det også etableres avrenningskontroll.

187 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 187 For innendørsbaner og baner med overbygd standplass gjøres i tillegg vurderinger mht. ventilasjon og plassering av denne (kap ), materialvalg i forbindelses med renhold og støydemping (kap ) samt type kulefang (kap ). Gjennomføringsfase Premissene for hva som må gjennomføres av tiltak i gjennomføringsfase (dvs. etter ferdig behandlet forprosjekt / godkjenning fra Forsvarsdepartementet) med hensyn til temaene nevnt innledningsvis i dette kapittelet (arealplan, utslippstillatelse, støy, sikkerhet m.m.), vil være gitt i løsningsdokumentet og forprosjektdokumentet. Uansett bør prosjektleder involvere nødvendig ekspertise i Forsvarsbygg på de ulike teamene for å sikre forsvarlig gjennomføring av prosjektet helt frem til prosjektet er ferdigstilt. Målsettingen med dette kapittelet er å avklare ansvarsforholdet mellom forvaltning, ivaretatt av MO/Utleie SØF, og avhending ivaretatt av Skifte eiendom (SE). Videre er det ønskelig å få frem hovedmomentene i en avhendingsprosess for et skyte- og øvingsfelt, slik at forvaltningen er klar over den informasjon SE vil etterspørre.

188 188 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 16 Avhending og tilbakeføring 16.1 Når overføres et skyte-/øvingsfelt fra linjen til Skifte eiendom? SE har ansvaret for all avhending/overdragelse av hjemmelsdokument fra FB til ny eier eller sletting av leieavtale og tilbakeføring til grunneier av SØF på vegne av Forsvarsdepartementet (FD). Ved utrangering av SØF skal SE Miljø kontaktes. Det er SE Miljø som har alt ansvar for selve rydding og miljøsanering av SØF i SE. I henhold til leieavtale for SØF skal oppsigelse avtales spesielt for det enkelte SØF. I utgangspunktet skal nedleggelse av ethvert SØF være behandlet i Helhetlig gjennomføringsplan SØF, deretter formelt besluttet utrangert av FST. Det vises til NOU 2004: 27 Forsvarets skyte- og øvingsfelt for hvilke felt som betraktes som et SØF. Før SE tar over et SØF, må alle brukere (sivile og militære) være ute av feltet, herunder må alle ev. fremtidige bruksforhold være avklart. Videre er utgangspunktet at SE overtar hele SØF, slik at SE kan foreta avhending av hele feltet. SE kan også ta over enkeltinventar (bygg og anlegg) for riving/sanering i aktive felt, forutsatt at dette ikke er del av en oppgradering. Enkeltbaner i aktive skytefelt skal som hovedregel ikke overføres SE. Unntakstilfeller i forbindelse med enkeltbaner avtales kun særskilt mellom SE og Utleie SØF. SE skal varsles straks FB har mottatt oppsigelse, slik at planlegging for avhending eller utrangering kan iverksettes så raskt som mulig. SE overtar ansvaret fra MO/Utleie SØF når formell overtakelsesforretning er avholdt. Kostnader som MO/Utleie SØF har eller som måtte påløpe i forbindelse med avhending av et SØF, og som de mener er SEs ansvar, skal avklares og være godkjent av SE før overtakelse Prosjektgjennomføring FD ønsker at rydding av skytefelt skal foregå bevilgningsfinansiert, dvs. at gjennomføringen ikke finansieres av SEs avhendingskapittel. SØF Fase I og II er etablerte prosjekter med gjennomføring av miljøsanering av SØF i perioden Det er fortsatt utrangerte SØF i porteføljen som det pr. dags dato ikke er omsøkt midler til å rydde. Nye felt som utrangeres, må som hovedregel bli plassert på venteliste, til SØF Fase III (eller senere prosess) fremmes Hva skal være avklart før Skifte eiendom overtar ansvaret? I tillegg til ovennevnte må følgende avklares før overtakelsesforretning kan gjennomføres: dokumentasjon på blindgjengerfelt i området (16.7) all tilgjengelig dokumentasjon om SØF-en (skytefeltinstrukser, inventaroversikt, kart o.l.) miljøstatus (se punkt 16.8)

189 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Til hvilket nivå skal det miljøsaneres? Det er fremtidig arealdisponering som avgjør til hvilket nivå det skal miljøsaneres. I avhendingssammenheng må det vurderes hva som er samfunnsøkonomisk riktig nivå, og om det er mulig å regulere feltet til respektive arealbruk. I tillegg er mange av skyte- og øvingsfeltene anlagt på leid grunn. Det kan derfor hefte kontraktsmessige forhold til standard for sanering/rydding. På et generelt grunnlag kan det sies at feltene skal ryddes for kassabelt inventar, samt miljøsaneres slik at de ikke fremstår som helsefarlige for mennesker eller påvirker miljøet på en negativ måte. Total tilbakeføring og revegetering er i utgangspunktet ikke tiltenkt Eiendomsmessige forhold Tidlig i avhendingsprosessen avklares de eiendomsmessige forholdene: Eid er det konsesjonsmessige forhold som skal oppfylles ved nedleggelse? Leid er det kontraktsfestet/konsesjonsbestemt hvorledes feltet skal være ved tilbakeføring til grunneier? Er det tinglyst servitutter eller rettigheter på eiendommen? Har de betydning i forbindelse med avhendingen? Kan de slettes? Utleieforhold til skytterlag, jeger- og fiskerforeninger, politi og lignende må avklares og avvikles. Finnes det områder hvor det kan være aktuelt med fremtidig klauslering? For eksempel flybombefelt, mål- og nedlagsområder etc. SE ber om at all relevant informasjon som finnes, må gjøres kjent Erstatninger Det vil ofte være inngått erstatningsavtaler som skal dekke tap andre enn grunneier har, f.eks. utmarkslag o.l.: Finnes det kontraktsfestede årlige erstatningsutbetalinger (ikke leie)? Hvilke økonomiske tap erstattes, og når opphører den erstatningspliktige handlingen/virksomheten? Kan det reises krav om erstatning for varig tap eller skade, f.eks. for områder klausulert som spesialområde/deponi? 16.7 Blindgjengere/ryddestatus Ansvar for rydding av blindgjengere og eksplosivrester påhviler FSJ (fagmyndighet og «forurenser»). Forsvarsbygg har fått ansvar for å lede prosessen med blindgjengerrydding i forbindelse med SØF-prosjekter. Ved utrangering er det derfor viktig at det: skaffes oversikt over feltets status med hensyn til bruk av ammunisjonstyper nå og historisk. skaffes kopier av gjeldende og tidligere skytefeltinstrukser. Disse sier hvordan feltene har vært brukt. etableres hva som er status med hensyn til tidligere rydding. finnes ut om risikonivået er akseptabelt. sjekkes om det finnes et områder som må klausuleres som spesialområde og eventuelt skiltes/inngjerdes.

190 190 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Blindgjengerfelt som ikke kan ryddes, skal etter Forsvarets anvising gjerdes inn og reguleres som spesialområde, ev. registreres og klausuleres med bruksbegrensninger (se punkt 16.6) Konsesjon/utslippstillatelse Forsvarets virksomhet er som utgangspunkt lovlig, også der det ikke foreligger konsesjon. For felt som er etablert etter 1981, er det gitt konsesjon. Konsesjonen vil kunne inneholde bestemmelser vedrørende nedleggelse/tilbakeføring, jf. forurensningsloven 20, annet ledd. Skyte-/øvingsfelt etablert før 1981 er ikke konsesjonsbelagt, dvs. ikke gitt spesifikke utslippstillatelser. Det kan pålegges miljøtiltak også for disse med hjemmel i forurensningsloven 86, første ledd. Miljømessige forhold som må avklares: Det er ikke intensjonen at MO/Utleie SØF skal kartlegge miljømessige forhold før overdragelse til SE. Dette er SEs ansvar i forbindelse med avhendingsprosessen. Derimot må SE få tilgang til og bli informert om all den informasjonen som er tilgjengelig ved overtakelse, deriblant hvis det finnes historisk informasjon på for eksempel: forurensning (organisk og uorganisk) av grunn og vann forurensning av/til vann deponier, inklusive skytevoller og feltbaner sprengningsplasser terrengslitasje som krever tiltak for å hindre erosjon sikring bygg og anlegg kartlegging av biologisk mangfold kartlegging av fornminner. SE vil på bakgrunn av den informasjonen som foreligger, ta stilling til videre prosess, herunder videre miljøkartlegging og tiltaksplan for rydding av feltet. Noe av den viktigste informasjonen SE kan motta, er kjennskap til hvorvidt feltet har vært ombygd, det være seg både baneløp så vel som målområder, voller m.m Planstatus omkringliggende arealer Skytefeltene er i dag i det alt vesentligste lagt ut som landbruks-, natur- og friluftsområder (LNFområder) eller båndlagte områder for Forsvaret i kommuneplanenes arealdel. Disse arealene vil etter all sannsynlighet endres til det nye formålet i forslag til ny plan- og bygningslov, Areal for særlige behov i Forsvaret (skyte- og øvingsfelt). Skal feltet avhendes, er det en fordel å få det regulert til et annet/salgbart formål. Ved reguleringen må det tas hensyn til hva omkringliggende eiendommer er regulert til, hva det er etterspørsel etter i markedet, samt hvilke akseptkriterier med hensyn til forurensning det er samfunnsøkonomisk riktig å rydde til. En veileder for vurdering av akseptkriterier knyttet til ulik arealbruk er ferdigstilt av FFI. I tillegg utføres dette etter gjeldende lov- og regelverk, bl.a. etter krav i forurensningsloven/forurensningsforskriften. Opprydding av forurenset grunn i LNFområder er ikke godt ivaretatt i det sivile regelverket. Det foregår derfor avklaringer mellom SE og Miljødirektoratet om hvorledes dette skal håndteres.

191 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Økonomi Alle kostnader til avhending, herav ordinær miljøopprydding, riving og sikring, planleggingskostnader, prosjektering, blindgjengerrydding, erstatninger, gebyrer osv., inngår i det bevilgede prosjektbudsjettet. Ekstraordinær opprydding, ev. ekstraordinære prosjekter med tanke på eksplosivrydding, kan tenkes belastes særskilt. Dette må avklares felt for felt Tilbakeføring til grunneier Tilbakeføring til grunneier avviker arbeidsmessig lite fra avhending. Som ved avhending er ny arealbruk dimensjonerende for hvilket nivå det skal miljøsaneres til. Dersom det er sikkert at grunneier vil få omregulert til en følsom arealbruk f.eks. boligformål men at det er samfunnsøkonomisk uforsvarlig å rydde til dette nivået, vil verditapet grunneier har måttet lide, bli erstattet. Grunneier har dog en tilpasningsplikt dersom det kun er mindre deler av eiendommen som er forurenset til et nivå over det som er tillatt for den nye arealbruken Utleie Sivile organisasjoner som skytterlag og lignende, samt offentlige etater som justissektoren, vil ofte være leietakere til en eller flere av skytebanene i et skyte- og øvingsfelt. Når Forsvarets virksomhet i feltet opphører, er hovedregel at alle avtaler skal sies opp.

192 192 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 17 Virksomhetsstyring 17.1 Generelt En moderne forvaltning av skyte- og øvingsfelt krever at det er mulig å planlegge virksomhet i feltet (øving, drift/vedlikehold og sivil ferdsel) i henhold til ønsker/behov og gjeldende virksomhetsrestriksjoner (miljø og sikkerhet). For å dekke informasjonsbehovet eksternt og internt på ulike detaljnivåer er det behov for å kunne produsere virksomhetsplaner og ivareta krav om varslingsrutiner. For å ivareta krav om internkontroll er det spesielt viktig å holde orden på de til enhver tid gjeldende virksomhetsrestriksjoner for miljø og sikkerhet. Det skal dokumenteres og registreres at virksomheten har foregått iht. krav, samt kunne dokumenteres eventuelle avvik og tiltak. Virksomhetsstyringen tilligger den lokale skytefeltadministrasjon, og det er helt opp til denne hvordan virksomhetsstyring og rapportering gjennomføres, bare dette er i henhold til de krav som er satt, enten i overordnet regelverk eller i de tillatelser som er gitt iht. forurensningslovgivningen SMART SMART er et verktøy for virksomhetsstyring. Systemet ble i utgangspunktet utviklet for virksomheten ved Regionfelt Østlandet i Østerdalen. SMART ble tatt i bruk i 2006 og ble samtidig også implementert ved Terningmoen og Rødsmoen. I 2010 tok de største skytefeltene i Troms i bruk systemet. Siden er flere større felt implementert. SMART skal implementeres på alle prioriterte skyte- og øvingsfelt i Forsvaret. SMART har følgende funksjoner: Innsynsløsning. Oversikt over kapasiteter, kart, instrukser og andre dokumenter. Tilgang til ukerapporter og dagsprogram. Bestilling. All skyte- og øvingsaktivitet skal bestilles gjennom SMART. Det er mulig å definere sitt eget areal for øving. Bestiller oppgir baner og tid, våpen/ammunisjon. Bruker får beskjed om eventuelle konflikter. Både om banen er opptatt, miljøkonflikter eller sikkerhetskonflikter. Administrator. Håndterer innkomne bestillinger. Ingen aktivitet kan iverksettes uten tildeling i SMART. Kan legge inn langtidsplaner. Styre virksomhetsfrie perioder. Publisere midlertidige meldinger som gjelder skytefeltet. Sluttbehandle aktivitet. Dette sender link til dbl750 til øvingsleder. Mulighet til å følge opp med å sende påminnelser om aktivitet som ikke er rapportert. Legger også inn når baner er under vedlikehold. I 2015 ble SMART oppgradert. Dette ga brukeren bedre kart og oversikt over mulighetene i SØF og hurtigere rapporter. I tillegg ble det lettere å følge opp dem som ikke rapporterer. Det vil også være muligheter for å stenge baner som ikke er godkjent sikkerhetsmessig eller av andre årsaker. Erfaringene så langt viser at rapporteringsgraden har en klar økning etter at den nye versjonen ble implementert.

193 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Referanser/henvisninger Akvaplan-niva Kartlegging av hvitt fosfor i fisk i militære skyte- og øvingsfelt i Troms Akvaplan-niva. 2010a. Kartlegging av hvitt fosfor, sprengstoff og metaller i fisk og sediment i Porsangmoen/Halkavarre skyte- og øvingsfelt, Finnmark 2008 og Akvaplan-niva på oppdrag av Forsvarsbygg. Akvaplan-niva. 2010b. Kartlegging av hvitt fosfor, sprengstoff og metaller i fisk og sediment i Hengsvann skyte- og øvingsfelt Akvaplan-niva på oppdrag av Forsvarsbygg. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2005, Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), Asplan Viak Kartlegging av hvitt fosfor i jord og vann i Forsvarets skytefelt, Troms. O. Nordal og P. Kraft. Direktoratet for arbeidstilsynet, 2006, Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler, best.nr. 529, &button=s%f8k&pros=02 Direktoratet for arbeidstilsynet, jan. 2010, Forskrift om støy på arbeidsplassen, best.nr. 398, idsplassen&button=s%f8k&pros=02 Direktoratet for arbeidstilsynet, okt. 1995, Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen, best.nr 524, wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/ad/ad html&emne=forskrift*%20om*%20bruk*%20av*%20personlig*%20verneutstyr* && Direktoratet for arbeidstilsynet, feb. 2005, Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), best.nr. 544, html&emne=forskrift*%20om*%20systematisk*%20helse*%20,%20miljø*%20og *%20sikkerhetsarbeid*%20i*%20virksomhet*&& Direktoratet for arbeidstilsynet, juni 2005, Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften), best.nr. 566, html&emne=forskrift*%20om*%20vern*%20mot*%20eksponering*%20for*%20 kjemikali*%20på*%20arbeidsplass*&& Direktoratet for arbeidstilsynet, okt. 2009, Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære, best.nr. 361, 13. utgave, Direktoratet for arbeidstilsynet, mai 2007, Orientering om førstehjelpsutstyr, best.nr Direktoratet for arbeidstilsynet, nov. 2007, Orientering om åndedrettsvern, best.nr. 539, Environmental Health Perspectives, June 2005, volume 113, nr. 6, Embedded Weapons- Grade Tungsten Alloy Shrapnel Rapidly Induces Metastatic High-Grade Rhabdomyosarcomas in F344 Rats.

194 194 Håndbok for skyte- og øvingsfelt FD Retningslinjer for Forsvarssektorens miljøvernarbeid. FD 15. des FFI, Strømseng A.E. og Ljønes M. Vertikal transport av tungmetaller i sandjord mobilitet, transport og fordeling av bly, kobber, antimon og sink i jordsmonn tilknyttet en 30 m utendørs skytebane på Sessvollmoen. FFI-rapport 2000/ FFI, Strømseng A.E. og Ljønes M. Miljøkartlegging av åtte skytebaner vurdering av potensialet for mobilisering av tungmetaller. FFI-rapport 2002/ FFI, 2003 a. Strømseng A.E. og Ljønes M. Periodisk avrenning av tungmetaller en feltundersøkelse gjort ved Steinsjøen skytefelt. FFI-rapport 2003/ FFI, 2003 b. Johnsen A., Longva K.S., Ringnes H., Strømseng A. Helse- og miljømessige konsekvenser ved Forsvarets bruk av røykammunisjon med hvitt fosfor. FFI-rapport 2002/ FFI, 2003 c. Søbye E., Johnsen A., Strømseng A. Kartlegging av hvitt fosforforurensning i Hjerkinn skytefelt. FFI-rapport 2003/ FFI, Søbye E., Johnsen A., Longva K.S., Strømseng A., Ljønes M., Oddan A. Spredning av hvitt fosfor ved detonasjon av røykgranater med hvitt fosfor: Sluttrapport. FFI-rapport 2004/ FFI Voie Ø.A. Toksikologiske og kjemiske egenskaper av sprengstoff og komponenter i ammunisjon. FFI-rapport 2005/ FFI, Strømseng A., Voie Ø.A., Johnsen A., Longva K.S. Risikovurdering av Forsvarets bruk av hvitt fosfor i Troms med tilleggsnotat FFI NOTAT : Analysetekniske problemer ved bestemmelse av konsentrasjonen til hvitt fosfor i vann. FFI-rapport 2005/ FFI 2009b. Longva K.S., A.E. Strømseng, Ø.A. Voie og A. Johnsen. Miljøoppfølging av skyting med granater som inneholder hvitt fosfor i Regionfelt Østlandet anbefaling om retningslinjerforskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) FFI Risikovurdering av Forsvarets bruk av hvitt fosfor i Troms. A. Strømseng, A. Johnsen, Ø.A. Voie, K.S. Longva. FFI rapport 2006/ FFI 2008a. Forurensninger av eksplosiver i Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Forundersøkelse av ulike baner med vekt på prøvetakingsmetoder. A. Johnsen, T.E. Karsrud, H.K. Rossland, A. Larsen, A. Myran og K. Longva. FFI rapport 2008/ FFI 2008b. Effekter av eksplosiver på vannlevende organismer. Ø. Voie. FFI rapport 2008/ FFI 2008c. Avhending av skytebaner og øvingsfelt lokalisert på myr. E. Mariussen, Ø.A. Voie og A.E. Strømseng. FFI rapport 2008/ FFI Undersøkelse av bly og kobber i abbor hentet fra Steinssjøen skytefelt. E. Mariussen, M. Ljønes, B. Nazari, M. Løkke og Ø. Voie. FFI rapport 2009/ FFI Veileder for undersøkelse, risikovurdering, opprydding og avhending av skytebaner og øvingsfelt. Ø. Voie, A. Strømseng, A. Johnsen, H. K. Rossland, T. Karsrud og K. Longva. FFI rapport 2010/ FFI, 2010a. A. Johnsen, T. Engen Karsrud, M. P. Parmer, H. K. Rossland. Forekomster av forurensninger fra ammunisjon anbefalinger av områder med behov for videre kartlegging. FFI-rapport 2010/ Forsvarets mediasenter, , Kjetil Eide, Irak-styrken forberedt på stråling.

195 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 195 Forsvarsbygg/NIVA Overvåkning av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser. Resultater fra 14 års overvåkning. Forsvarsbygg/NIVA-rapport LNR Forsvarsbygg 2008a. Forsvarsbygg og Miljøet. Miljøpolitikk. Ligger under Forsvarsbygg og samfunnet Forsvaret og miljøet. Forsvarsbygg 2008b. Miljøhandlingsplan. Ligger under Forsvarsbygg og samfunnet Forsvaret og miljøet dokumenter. Forsvarsbygg Futura Undersøkelser etter hvitt fosfor i tre skyte- og øvingsfelt i Troms. Oppsummering av undersøkelser og anbefalinger. Litteraturstudie av undersøkelser og tiltak i Alaska. G. Rasmussen og F. Engelstad. Forsvarsbygg/Sweco Norge. 2009a. Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt. Sluttrapport Program Grunnforurensning Forsvarsbygg/Sweco Norge. 2009b. Avrenning fra Forsvarets skyte og øvingsfelt. Overvåking av vannforurensing. Program Tungmetallovervåkning Forsvarsbygg Kartlegging av hvitt fosfor i pattedyr: Analyser av vevsprøver fra rein med beite i GP/Halkavarre, Porsanger kommune. Notat okt Forsvarsbygg Futura miljø. Health Physics, April 1998, volume 74, nr. 4, International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection, Guidelines for limiting exposure to time-varying electric, magnetic, and electromagnetic fields (up to 300 GHz). Hewitt A.D., T.F. Jenkins, M.E. Walsh, M.R. Walsh, S. Taylor RDX and TNT residues from live-fire and blow in place detonations. Chemosphere 61: Lyskultur, 2007, Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysning Løvik, J.E. og S. Rognerud. Vurdering av miljørisiko ved Forsvarets bruk av hvitt fosfor i skytefeltene i Troms. NIVA-rapport LNR MD Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Miljødirektoratet, Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder. Rapport M- 241/2014. Ministry of Defence, UK, Nov. 2003, Sonar 2087 and the Environment. NINA Gjershaug, J.O., G. Rusch, F. Hanssen, L. Døsen. Biotilgjengelighet av hvitt fosfor i skytefeltene i Midt-Troms. NINA rapport 381. Norsk Standard NS-EN 12193, 1999, 1. utg., Lys og belysning Idrettsbelysning. Rasmussen, G. og R. Søyland Resultater fra historisk kartlegging av bruk av hvitt fosfor i skytefelt, Troms fylke, september Forsvarsbygg, Divisjon Rådgivning. Rasmussen, G., T. Bye. og R. Søyland Vurdering av absorbenter for oljesøl for bruk Rasmussen, G. og Å. Slåttå Watn Kartlegging av hvitt fosfor i skytefeltene i Troms, desember Forsvarsbygg Utvikling Nord. Januar SFT, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Rapport 97:04, TA-nummer 1468/1997. SFT, Risikovurdering av forurenset grunn. Rapport 99:01A, TA-nummer 1629/99. Stortingsmelding nr. 25 ( ), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. U.S. Army Corps of Engineers Interim remedial action report. Operable unit C Eagle River Flats. U.S. Army Fort Richardson, Alaska. International standard, IEC , 2001, Safety of laser products. UD 2-1, 2008/09, Forsvarets Sikkerhetsreglement for landmilitær virksomhet.

196 196 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Risk Assessment of White Phosphorus. Opinion of the Head Committee of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety. SFT Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Veileder til Forurensningsforskriften kapittel 2. TA Tilgjengelig på SFT Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. TA-2115.

197 Håndbok for skyte- og øvingsfelt Stikkordliste A Anslagsvinkel Avrenningsfrie kulefang B Bafler ; 110 Ballistikk Biomangfoldrapport Blindgjengere Bombeslipp Brannrør... 30; 36 Brannrørsfunksjon D Deflagrasjon Demolering Detonasjon Direkte skyting Drikkevannsnorm Drivspeil... 34; 36 E Eksplosjon Elektromagnestisk stråling Ellipse Endevinkel F Fallvinkel Fareområde Feilbudsjett Framdrift Fremdriftsassistanse Funksjonshøyde Førstehjelp...61; 62; 64 G Gravide Grenseverdi Grunnforhold...25; 36; 164 H Hastighet Helikopter Hellende terreng HMS-datablad Horisontal rikosjettvinkel Hvitt fosfor... 63; 64; 84; 85; 86; 161 Høyeksplosiv I Ildsektor Ildstilling Individuell risiko Inert ammunisjon K Kartlegging og risikovurderinger Kobber... 79; 83; 131; 134; 147; 149; 194 Kobberstifter Kollektiv risiko Konsesjon Kritisk anslagsvinkel Kulturminner L Laser Lufttrykk Luftvern M Maksimal ordinat Maksimal rikosjettrekkevidde... 31; 42 Maksimalt sideavvik Mikrotopografi Miljøledelse Miljøretningslinje - friluftsliv Miner Missil MRR... 31; 42 N Nedslagsområde... 32

198 198 Håndbok for skyte- og øvingsfelt O Oljeforurensning Ordinat Overskytningsområde P Pesticider Plantevernmidler Plantevernmidler Prematur omsetting Prosjektil Pyrotekniske stoff R Radioaktiv stråling Rehabilitering Rektangel Rikosjett Rikosjettfare-område Risiko Risikovurdering S Samiske kulturminner Sektorladninger Selvanviser... 77; 80; 149 Sertifisering Sidespredningvinkel Sikkerhetsmal... 32; 34 Sikkerhetssone Sikkerhetsvinkel Sikt Sink Sirkelsektor Skadeareal Skyteavstand Skytefeltinstruks Skyteretning Skyting Snødybde Splintfareavstand Sprengstoff STANAG... 34; 35; 38 Standplass Subammunisjon Substridsdeler Systematiske feil T Temperatur Tempering Temperingsbrannrør Tilfeldige feil Topografi Totalenergisone Trykkvirkninger Tungmetaller U Undersøkelsesplikt Ustabile prosjektiler Utkast Utkasthøyde Utslippstillatelse... 67; 190 V Vegetasjon Verneutstyr... 61; 63 Vind Vådeskudd... 35

199 Håndbok for skyte- og øvingsfelt 199 Vedlegg: Maler for merking

200 200 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg

201 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg 201 Type 1 Str: 200x100cm

202 202 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg Type 2

203 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg 203 Type 3

204 204 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg Type 4

205 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg 205 Type 5

206 206 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg Type 6 a og b a b

207 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg 207 Type 7 Str: 50x50cm

208 208 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg Type 8 Str: 50x50cm

209 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg 209 Type 9 SPRENGNING Str: 50x50cm

210 210 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg Type 10 Høyde: 25cm

211 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg 211 Type 11 Høyde: 25cm

212 212 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg Type 12 a og b a b Str: 50x50cm Str: 15x50cm

213 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg 213 Type 13 Str: ca 25 x 60cm

214 214 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg Type 14 a og b a b

215 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg 215 Type 15

216 216 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg Type 16

217 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg 217 Type 17 a og b a b 50x50cm og oppover

218 218 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg Type 18

219 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg 219 Type 19

220 220 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg Type 20

221 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg 221 Type 21

222 222 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg Type 22

223 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg 223 Type 23 SKILT, LIVSFARE BLINDGJENGERE (Tegningen er ikke i målestokk) 1-sidig tekst. Mål alle sider = 300 mm. Teksthøyde LIVSFARE B... = 20 mm Teksthøyde UNEXPLODED E...= 15 mm Bunnfarge rød med sort tekst Det skal bores 2 hull (Ø3,5mm) vertikalt, midt på skiltet. Avstand mellom hull ca 160mm (tilpasses tekst) LIVSFARE BLINDGJENGERE UNEXPLODED EXPLOSIVE ORDNANCE 300 mm

224 224 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg Type 24 SKILT YTTERGRENSE SKYTEFELT. (Tegninger er ikke i målestokk) 400 mm 200 mm 250 mm FARE SKYTEFELT DANGER FIELD FIRING RANGE Skiltet skal være med 2-sidig tekst (folie) Ferdig boret 4stk hull Ø 5,0mm gjennom skilt og feste, første hull 50mm fra topp skilt og 20mm fra bakkant. Deretter 50mm mellom hvert hull. Teksthøyde: Norsk tekst = 50 mm Engelsk tekst = 25 mm

225 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg 225 Type 25 a 3000MM SKILTFESTE OG SKILTRØR, YTTERGRENSE SKYTEFELT. (Tegninger er ikke i målestokk) 500MM Skiltrøret lakkeres rødt og påføres 2 stk gule reflex (b=500mm) iht tegning Det skal leveres feste som beskrevet med 2 klaver rundt skiltrør og ferdig boret 4stk hull Ø 5,0mm gjennom skilt og feste, første hull 50mm fra topp skilt og 20mm fra bakkant. Deretter 50mm mellom hvert hull. 1000MM T=4,0mm Utv.Ø60mm b 40mm Ø60mm

226 226 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg Type 26 FARE Laserlys kan være i bruk Str 30x14cm

227 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg 227 Type 27 SKILT, ØVINGSFELT/ØVINGSOMRÅDER (Tegningen er ikke i målestokk) 1-sidig tekst. Mål alle sider = 300 mm. Teksthøyde tilpasset skiltets størrelse Bunnfarge gul med sort tekst Det skal bores 2 hull (Ø3,5mm) vertikalt, midt på skiltet. Avstand mellom hull ca 160mm (tilpasses tekst) MILITÆRT ØVINGSFELT MILITARY EXERCISE AREA 300 mm

228 228 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg Type 28 SKILT, ØVINGSFELT/ØVINGSOMRÅDER (Tegninger er ikke i målestokk) 400 mm 200 mm 250 mm MILITÆRT ØVINGSFELT MILITARY EXERCISE AREA Skiltet skal være med 2-sidig tekst (folie) Ferdig boret 4stk hull Ø 5,0mm gjennom skilt og feste, første hull 50mm fra topp skilt og 20mm fra bakkant. Deretter 50mm mellom hvert hull. Bunnfarge gul med sort tekst

229 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg 229 Type 29 10,5 cm 7 cm VERNET BYGG 7 cm Merke for kulturminner m/ev. underskilt

230 230 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg Type 30a Informasjonsskilt, med grave- og bålforbud 30cm x 40cm

231 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg 231 Type 30b Informasjonsskilt samisk, med grave- og bålforbud 30cm x 40cm

232 232 Håndbok for skyte- og øvingsfelt - vedlegg Type 31 Informasjonsskilt, uten grave- og bålforbud 30cm x 40cm

233

234 VI BYGGER FORSVARSEVNE HVER DAG