SAKSLISTE 1/14 13/563 BEHANDLINGSKRITERIER FOR NÆRINGSFOND I BERG REVISJON STRATEGISK NÆRINGSPLAN (SNP)-RULLERING 2013 MERKNADSBEHANDLING PLANPROGRAM

Transkript

1 Berg kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: Status kommunale bygg v/knut Vidar Olsen Avtale om fibertilgang Næringsprosjekter Vegnavnprosjektet Status Boligselskapet Administrativt råd/regionråd Organisering administrasjon Regnskap- Budsjett- Styringsverktøy, eller historie Beredskap spri sen Barnevern SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/563 BEHANDLINGSKRITERIER FOR NÆRINGSFOND I BERG REVISJON 2/14 13/574 3/14 13/650 4/14 13/114 5/14 09/70 STRATEGISK NÆRINGSPLAN (SNP)-RULLERING 2013 MERKNADSBEHANDLING PLANPROGRAM YTRE KYSTVEI BODØ -TROMSØ: OPPNEVNELSE A V REPRESENTANT TIL STYRINGSGRUPPE FERGESAMBANDET ANDØY -SENJA STYRKET KOMMUNAL KULTURMINNEKOMPETANSE INVITASJON TIL SAMARBEID UTTALELSE TIL PLANPROGRAM-KYSTSONEPLAN.

2 6/14 13/ / /14 14/38 l 0/14 13/776 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK-SKALAND DAGLIGVARE AS GNR 10 BNR 88 OG 145 ANG. ENDRINGER I SELSKAPSAVTALEN- INTERKOMMUNALT ARKIV TROMS KOMMUNENS REPRESENTANT I SAMARBEIDSUTVALGENE VED BERG SKOLE OG VED BERG MONTESSORISKOLE VALG A V MEDLEMMER OG VARAMEDLEMMER TIL STYRET I KOMREV NORD REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE -FOLKEVALGTE Skaland, Guttorm N ergård ordfører

3 Sak 1/14 FSK-Sak 1/14 BEHANDLINGSKRITERIER FOR NÆRINGSFOND I BERG- REVISJON Saksbehandler: Wenche Pedersen Arkivsaksnr.: 13/563 Arkiv: U01 Saksnr.: 68/13 1/13 40/13 1/14 Utvalg Kommunestyret Formannskapet Formannskapet Formannskapet Møtedato Innstilling: Formannskapet slutter seg til administrasjonens vurdering av høringsinnspill til forslag til behandlingskriterier for næringsfond i Berg, og ber om at forslaget blir forelagt kommunestyret til behandling. Skaland Bjørn Fredriksen rådmann Side 3 av 29

4 Sak 1114 Vedlegg: Korrigert forslag til behandlingskriterier for næringsfond i Berg (endringer merket med rødt) Innspill fra Troms fylkeskommune Saksopplysninger: Bakgrunn for saken er kommunestyrets vedtak i sak 68/13 om igangsettelse av prosess for revisjon av behandlingskriterier for næringsfond i Berg. Prosess har vært gjennomført som planlagt. Det har vært gjennomført møte med Berg næringsforum og utkast har vært tatt opp til drøfting ved to anledninger i formannskapet. Formannskapet vedtok i møte , sak 40113, å legge forslag til behandlingskriterier for næringsfond i Berg ut til offentlig ettersyn. Forslag til behandlingskriterier har ligget ute til offentlig ettersyn og på kommunens nettsted i perioden til Den har også vært sendt på høring til Troms fylkeskommune, næringsetaten. Det er kommet ett innspill innenfor høringsfristen fra Troms fylkeskommune. Forslag til behandlingskriterier forelegges kommunestyret for endelig behandling. Vurdering: I tillegg til skriftlig innspill fra Troms fylkeskommune er dokumentet gjennomgått av administrasjonen. Det er gjort en del presiseringer, og i tillegg lagt inn nummerering. Dette for at det skal kunne gå an å vise til punktnummer i forbindelse med saksbehandling. Ny forskrift med overordna retningslinjer fra KMD er tatt med under pkt l. Under pkt 2 er Regionalt utviklingsfond fjernet. Dette fordi det er høyst usikkert hvorvidt øremerkingen til regionale utviklingsprosjekt vil bestå. Øremerkingen ligger da inn under Berg nærings- og utviklingsfond. Det er føyd til at tildeling til næringsfond settes av på rentebærende konto og at rentene tilfaller fondet. Politikerne oppfordres spesielt til å vurdere hvorvidt det skal være mulig å ta opp søknader til behandling utenom annonserte møter og gitte frister som opprinnelig ment under pkt 3, med tanke på forvaltningslovens bestemmelser om likebehandling. Under pkt 5 er klageadgang tatt med. Troms fylkeskommune antyder at en også kan vurdere hvorvidt en skal lempe på øvre grense for søknadsbeløp som er satt til i pkt 10. Under pkt 14 er foreslått nytt kulepunkt om at det ikke skal behandles søknader fra personer med økonomiske vanskeligheter, eller forfalt skattegjeld eller kommunale avgifter. Det legges opp til innstramming av punkt vedrørende behandling av søknader til prosjekt som allerede er påbegynt jfr. Retningslinjer for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler pkt 2.2 (KMD). Skaland Wenche Pedersen Nærings- og utviklingsleder Side 4 av 29

5 - -- -=_-: n Næ rings e - _ Berg kommune 2 3 JAN Z SKALAND Vår ret: 13/ Løpenr.: 45329i13 Saksbehandler: Tore Østgård Tlf. dir.innvalg: Arkiv: 242 SAKSARKIV Deres ref.: Dato: SVAR PÅ REVISJON AV BEHANDLlNGSKRITERIER FOR NÆRINGSFOND l BERG KOMMUNE Vi viser til oversendt forslag til reviderte behandlingskriterier f(w næringsfond kommune, med svarfrist for næringsetaten berg Næringsetaten har følgende kommentarer til de reviderte behandlingskritcriene: Næringsetaten ser det som veldig positivt at kommunen benytter seg av regio.nalforvaltning.no til å behandle søknader. De årlige tilskuddene til næringsfond fra Troms fylkeskommune skal plasseres på en rentebærende konto, rentene fra denne kontoen skal tilfalle ordningen, jfi. retningslinjer for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler pkt På side fire skriver dere at støtte fi a kommuna1e utviklingsfond ikke skal gis til prosjekter som er avsluttet eller tilnæm1et avsluttet på søknadstidspunktet. I retningslinjene for distriktsog regionalpolitiske virkemidler pkt. 2.2 står det at tilskudd skal ha utløsende effekt, tilskudd skal derfor ikke gis til prosjekter som allerede er påbegynt. Kommunen legger opp til at søknader som overskrider kr som hovedregel ikke skal behandles av n.æringsfondsstyret. Næringsetaten mener at det kan være uheldig å begrense maksbeløpet for støtte dersom kommunen skulle få en søknad om et større prosjekt som den ønsker å prioritere. Dette er opp til kommunen selv å bestemme. Fra har ny forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler trådt i kraft, i tillegg har Kommunal- og modemiscringsdepartementet (KMD) laget nye retningslinjer distrikts- og regionalpolitiske virkemidler i Kommunen må ta hensyn til det nye regelverket når behandlingskriterienc for kot1m1unalt næringsfond skal revideres. Forskriften og retningslinjene er vedlagt. Besøksadresse Strandveien 13 Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Telefon Telefaks Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Bankgiro Org.nr NO Internettadresse

6 2 Med vennlig hilsen Atme Hjortdahl Ass. Næringssjef Tore Østgård rådgiver Dette dok11mentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

7 FORSLAG 27. januar 2014 Behandlingskriterier for næringsfond i Berg 1 Premisser Til grunn for behandling av saker i næringsfond i Berg ligger følgende: Retningslinjer for kommunale utviklingsfond i Troms Retningslinjer for kommunalt utviklingsfond i Berg Behandlingskriterier for næringsfond i Berg (revideres p.t.) Strategisk næringsplan for Berg (rulleres p.t.) Tilsagnsbrev ved tildeling av midler til kommunale utviklingsfond fra Troms fylkeskommune KM Ds overordna retningslinjer for bruk av midler over kap /61 (forskrift) 2 Fond til næring og utvikling Berg kommune har årlig til rådighet i O'lerkant av 1 million kroner som er søkbare midler til nærings- og utviklingsprosjekt i Berg, og samarbeidsprosjekt i Midt-Troms regionen. Fondet finansieres ved årlig tilskudd fra Troms fylkeskommune, samt avdrag og renter på lån gitt fra fondet. l tillegg kommer konsesjonsavgift til Kraftfondet. Midlene er satt av på egen rentebærende konto. Rentene fra kontoen tilfaller fondet. Berg kommune har følgende fond til næring og utvikling i Berg: Berg nærings- og utviklingsfond Kraftfondet Regionalt utviklingsfond Søker behøver ikke spesifisere hvilket fond det søkes fra. Saksbehandler vurderer dette. 3 Møteplan og annonsering Dato for næringsfondsmøter framgår av Berg kommunes politiske møtekalender som vedtas av kommunestyret i desember for kommende år. Det legges opp til minimum 4 møter i året, 2 på våren og 2 på høsten. l tillegg ønsker politikerne å gi rom for fleksibilitet for prosjel<t som kan komme opp mellom fastsatte møtedatoer og ha behov for rask avklaring. Slike søknader kan behandles uten forutgående annonsering. Praksis skal imidlertid være at Det skal annonseres i god tid før behandling i næringsfond de 4 fastsatte møtene i året. Annonsering skal skje i "Folkebladet" og på kommunens nettsted, samt ved oppslag aktuelle steder i Berg. Side l av 7

8 FORSLAG 27. januar Søknad Søknader til nærings- og utviklingsfond i Berg skal fremmes gjennom det elektroniske søknadssystemet på Behov for støtte fra næringsfond skal dokumenteres grundig. 5 Saksbehandling Søknader saksbehandles av nærings- og utviklingsleder. Alle søknader avgjøres av fondsstyre, dersom ikke annet er bestemt i behandlingskriteriene eller vedlagte retningslinjer om årlig avsetning fra næringsfond i Berg. Avgjørelser på søknader som oppfyller de krav som stilles ovenfor kan normalt påregnes innen 6 uker etter søknadsfrist. l henhold til forvaltningsloven 28 kan vedtak i næringsfondet påklages til Klagenemnda i Berg innen 3 uker fra mottak. Klage skal fremsettes skriftlig og sendes til Berg kommune, 9385 Skaland. Kommunens saksbehandler kan gi nærmere informasjon om rettigheter til innsyn i saksdokumenter og hjelp til utforming av klage. 6 Anmodning om utbetaling Anmodning om utbetaling skal fremmes gjennom det elektroniske søknadssystemet på 7 Fordeling tilskudd og lån Som hovedregel skal støtte over næringsfond i Berg gis i form av både lån og tilskudd. Søknader som gjelder såkalt "myk" støtte (konsulentbistand og kunnskapsformidling) kan imidlertid innvilges som tilskudd alene. Lån og tilskudd gis ellers som hovedregel med fordelingen 50/50. Tiltak der målgruppen er ungdom og kvinner gis som hovedregel med fordelingen 30/70 (lån/tilskudd). Minimum 40% av Berg nærings- og utviklingsfond skal gis i form av lån. 8 Lån i næringsfondet Nedbetalingstid for lån i næringsfondet: Side 2 av 7

9 FORSLAG 27. januar 2014 Lånebeløp: Nedbetalingstid: år år år år år år Det tas ikke pant for lån i nærings- og utviklingsfond. Berg kommune har avtale med Lindorff om innkreving av avdrag og renter i nærings- og utviklingsfondet. Rådmannen vurderer løpende eventuell annen modell for innkreving. Det kan søkes om reduksjon eller sletting av lån i nærings- og utviklingsfondet. Slik søknad skal vedlegges dokumentasjon på omstendighetene som gjør at søker ber om reduksjon eller sletting. Søknader legges fram for næringsfondsstyret. 9 Bagatellmessig støtte Tilskudd som gis over nærings- og utviklingsfondet i Berg er å anse som bagatellmessig støtte i henhold til statsstøtteregulativet. Dette vil fremgå av tilsagnsbrev og støttemottaker må før støtten utbetales levere signert erklæring om tidligere innvilget bagatellmessig støtte. 10 Øvre og nedre beløpsgrense Næringsfondsstyret i Berg kan behandle søknader hvor søknadsbeløpet som hovedregel ikke overstiger kroner Næringsfondsstyret kan i spesielle tilfeller, og etter nærmere vurdering, beslutte å behandle søknad som overstiger kroner Søknader hvor søknadsbeløpet er mindre enn behandles administrativt. Rapporteres fortløpende til næringsfondsstyret. 11 Støttesatser Støtte til: Investeringer (tilskudd og lån) 50% Investeringer der flere bedrifter samarbeider l nettverk 50% Investeringer som gagner flere enn søker 100% (samfunnsøkonomisk l allmennyttig) Konsulentbistand og kunnskapsformidling 50% Opplæring generell 75% Støttesats inntil: Side 3 av 7

10 FORSLAG 27. januar 2014 Opplæring spesifikk 40% FOU - industriell forskning og tekniske forstudier 65% FOU - utviklingsaktiviteter før konkurransestadiet 40% Egenkapital ved førstegangs investering 50% (Tilskudd/lån til egenkapital er ikke til bedrift, men til eier.) Kommunale utviklingsprosjekt 40% Bagatellmessig støtte 100% Bagatellmessig støtte kan gis med inntil 100 %. Det er imidlertid kun søknader om støtte til forprosjekt og enkle utredninger som kan oppnå 100% støtte. Ved etablering av.ny virksomhet kan det gis støtte til livsopphold med inntil kr pr måned i en oppstartfase på inntil 6 måneder. Slik støtte skal ikke gis dersom NAV har innvilget arbeidsavklaringspenger under etablering av egen virksomhet. Dersom det viser seg at en påbegynt etablering åpenbart ikke lar seg realisere, skal støtten stanses umiddelbart. For alle andre søknader gjelder støttesatsene i tabellen ovenfor. 12 Bruk av fond til annet enn bedriftsstøtte Årlig avsetning til: ordførerens disposisjon: kr Jfr. egne retningslinjer. stipend til ungdom i videregående skole: kr Jfr. egne retningslinjer. lærlingtilskudd: inntil kr Jfr. egne retningslinjer. administrasjon (annonsering m.v.): 5% av tildelt støtte fra Troms fylkeskommune. "Kulturkraft"- kulturprosjekt i Berg: inntil kr fra kraftfondet. Jfr. egne retningslinjer. Ordningen evalueres årlig. Bruk av fond til utviklingsprosjekt i kommunal regi: Ved behov kan næringsfondsmidler benyttes til utviklingsprosjekt i kommunal regi, i form av infrastrukturtiltak og andre tilretteleggende tiltak for næringsutvikling i Berg. Vedtak fattes av næringsfondsstyret, gjerne etter anbefaling fra kommunestyret. Midler avsatt til spesielle formål, som ikke er benyttet ved årsskifte tilbakeføres fondet. Midler det er gitt tilsagn om som ikke er anmodet utbetalt innen gitt frist tilbakeføres fondet. 13 Fondets prioriterte formål Formålet med fondet er å bidra til kompetanseheving, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i kommunen. Følgende type prosjekter prioriteres; Utviklingsprosjekter Samarbeidsprosjekter Side 4 av 7

11 FORSLAG 27. januar 2014 Tiltak der målgruppen er kvinner og ungdom. Prioritering av søknader i kommunale utviklingsfond skal være strategiske næringsplan (SNP) og vedtatte næringsfyrtårn. tråd med kommunes 14 Støtte fra kommunale utviklingsfond i Berg SKAL IKKE gis til følgende: Investeringer i og ordinær drift av statlig, fylkeskommunal eller kommunal tjenesteproduksjon og bedrifter. Kommunalt hel- eller deleide bedrifter kan ikke motta støtte. Fysiske investeringer som for eksempel veibygging (riks-, fylkes- og kommunale veier), generell energiutbygging, tomtekjøp og offentlige bygg. Unntak er kommunale næringsområder og havner/kaianlegg. Søknader fra søker med pensjon eller annen trygdeytelse med næringsinntekt via bijobb. Utskifting av slitte komponenter, maskiner og utstyr. Redskaper til fiske og landbruk. Etableringer som vil konkurrere med etablert virksomhet i kommunen på en uheldig måte. Kjøp av fiskefartøy eldre enn 15 år. Generell driftsstøtte. Gjeldsanering. Prosjekter som er avsii:jttet eller tilnærmet avsii:jttet påbegynt på søknadstidspunktet. Tilskudd fra næringsfondet skal ha utløsende effekt jfr. pkt 2.2 i Retningslinjer for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler (KMD). Personer med økonomiske vanskeligheter eller forfalt skattegjeld eller kommunale avgifter. 15 Andre forhold Tilskudd fra næringsfondet er skattefritt. Tilskudd fra kraftfond er skattepliktig. Side 5 av 7

12 FORSLAG 27. januar 2014 Vedlegg: Retningslinjer årlig avsetning fra næringsfond i Berg Retningslinjer for midler til ordførerens disposisjon: Årlig avsettes kr til ordførerens disposisjon fra kraftfondet. Ordningen er et omdømmebygningstiltak. Midlene skal brukes til omdømmebygging utad og innad i kommunen. Ordføreren avgjør om bruk av midlene i samråd med rådmannen. Det skal fattes delegert vedtak i hvert enkelt tilfelle. Retningslinjer for midler til stipend til ungdom i videregående skole: Årlig avsettes kr til stipend til ungdom i videregående skole. Ordningen er et omdømmebygningstiltak. Vilkår for å søke er følgende: 1. Elever inntil 20 år fra Berg kommune i videregående skole i alle studieretninger kan søke personlig stipend fra kommunens nærings- og utviklingsfond. Det ytes maks utbetaling for to skoleår pr elev. 2. Total ramme for ordningen hvert semester er kr Stipendet deles ut to ganger pr år, etterskuddsvis pr semester, og med halvparten hver gang. 4. Søknad sendes Berg kommune ved rådmannen. Søknad behandles administrativt. 5. Søknad skal vedlegges dokumentasjon fra skolen som bekrefter elevstatus og linje. 6. Forutsetning for å få utbetalt stipend er: a. at det søkes stipend ved oppstart av skoleåret b. at søker følger alle fag som fulltidselev c. at søker legger fram dokumentasjon fra skolen som bekrefter godkjent semester Midlene utlyses årlig med søknadsfrist 15. oktober. Retningslinjer for midler ti/lærlingtilskudd: Årlig avsettes inntil kr til lærlingtilskudd. Ordningen er et rekrutteringstiltak. l. Berg kommune gir tilskudd kr for lærling som gjennomfører lærlingtid i bedrift lokalisert i Berg. 2. Forenklet søknad sendes fra bedriften til næringsfondet, vedlagt godkjent lærlingkontrakt og opplysning om kontonummer tilskuddet skal utbetales til. 3. Søknader behandles administrativt. Tilskudd utbetales ved tilsagn. Side 6 av 7

13 FORSLAG 27. januar 2014 Retningslinjer for midler tii"kulturkraft"- kulturprosjekt i Berg: Årlig avsettes inntil kr fra kraftfondet til kulturprosjekt i Berg. Mål med midlene: Rekruttering og omdømmebygging Skape engasjement omkring kulturelle aktiviteter som trivselsfaktor i Bergsamfunnet Stimulere til kreativitet og øke mangfoldet av kulturtilbud i Berg Gi gode ideer en starthjelp Hvem kan søke: Lag og foreninger i Berg Ungdom i Berg mellom 13 og 18 år (flere kan gå sammen om å søke, men kun en person er ansvarlig for midlene) Arrangør fra Berg til kulturarrangement i Berg Det gis ikke støtte til elevbedrifter/ungdomsbedrifter Kulturnæringsprosjekt henvises til å søke næringsfondsmidler Kriterier: Det kan søkes om inntil kr ,- pr. tiltak. Ungdom mellom 13 og 18 år kan søke om inntil kr pr. tiltak. Tilskudd til kjøp av utstyr vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det kan søkes om inntil 50% av prosjektets totalkostnad. Resterende 50% skal utgjøres av egenkapital eller eget arbeid. Med eget arbeid regnes alt som gjøres for å få tiltaket i gang og drives. Beregn kr 150,- pr time. (Kr 75 pr time for ungdom mellom 13 og 18 år). Tiltaket må starte opp innen 2 måneder etter at tilsagnsbrevet er mottatt og akseptert av søker og eventuelt foresatte (ungdom mellom 13 og 18 år). Tilskuddet betales ut når enkel rapport og regnskap er levert Berg kommune i etterkant av tiltaket. lnntil75% av tilskuddet kan betales ut som forskudd ved dokumentert behov. Ordningen skal normalt ikke brukes til å gi støtte, der andre yter tilskudd til samme prosjekt. Dette punktet kan fravikes etter nærmere vurdering. Søknader som også gis støtte fra kommunens ordinære kulturmidler eller psykiatrimidler vil ikke bli prioritert. Utlysning og saksbehandling: Midlene utlyses på kommunens nettsted. Det kan søkes hele året. Det søkes på eget skjema. Saker behandles fortløpende og administrativt. Bruk av midlene rapporteres til næringsfondsstyret. Kulturpris: Kr av midlene settes av til årlig Kulturpris. Prisen skal gis til person eller organisasjon som gjennom sitt arbeid med kultur bidrar til å nå målene som er satt for kulturkraftmidlene. Prisen utlyses med anmodning om nominasjon av kandidater. En komite bestående av formannskapets medlemmer beslutter hvem av de nominerte som skal få prisen. Ordningen evalueres årlig. Side 7 av 7

14 TROMS fylkeskommune ROMSSA fjlkkasuohk n Næringsetaten Ber' kommune 9385 SKALAND l Vår ref.: 13/ Løpenr.: 45329/13 Saksbehandler: Tore Østgård Tlf. dir.innvalg: Arkiv: 242 SAKSARKlV Deres ref.: Dato: SVAR PÅ REVISJON AV BEHANDLlNGSKRlTERIER FOR NÆRINGSFOND I BERG KOMMUNE Vi viser til oversendt forslag til reviderte behandlingskriterier for næringsfond kommune, med svarfrist for næringsetaten berg t 'æringsetaten har t0lgende ku uu nt r r ild evir!ert hchandling. kriteriene: Næringsetaten ser det som veldig postt1vt at kommunen benytter seg av regionalforvaltning.no til å behandle søknader. De årlige tilskuddene til næringsfond fra Troms fylkeskommune skal plasseres på en rentebærende konto, rentene fra den11e kontoen skal tilfalle ordningen, jfr. retningslinjer for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler pkt På side fire skriver dere at støtte fra kommunale utviklingsfond ikke skal gis til prosjekter som er avsluttet eller tilnærmet avsluttet på søknadstidspunktet. I retningslinjene for distriktsog regionalpolitiske virkemidler pkt. 2.2 står det at tilskudd skal ha utløsende effekt, tilskudd skal derfor ikke gis til prosjekter som allerede er påbegynt. Kommunen legger opp til at søknader som overskrider kr som hovedregel ikke skal behandles av næringsfondsstyret. Næringsetaten mener at det kan være uheldig å begrense maksbeløpet for støtte dersom kommunen skulle få en søknad om et større prosjekt som den ønsker å prioritere. Dette er opp til kommunen selv å bestemme. Fra har ny forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler trådt i kraft, i tillegg har Kommunal- og moderniseringsdepariementet (KMD) laget nye retningslinjer distrikts- og regionalpolitiske virkemidler i Kommunen må ta hensyn til det nye regelverket når behandlingskriteriene tor kommunalt næringsfond skal revideres. Forskriften og retningslinjene er vedlagt. Besøksadresse Strandveien 13 Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Telefon Telefaks Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Bankgiro Org.nr NO Internettadresse

15 2 Med vennlig hilsen Anne Hjortdahl Ass. Næringssjef Tore Øst gård rådgiver Delte dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

16 Retningslinjer for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler Innledning Følgende retningslinjer, forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og det årlige oppdrags brevet til fylkeskommunene regulerer forvaltningen og bruken av Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) kapittel55 1: l. Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling 2. Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Det årlige statsbudsjettet og det årlige oppdragsbrevet til fylkeskommunene setter de overordnede politiske føringer og rammer for bruken av virkemidlene. Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler regulerer forholdet mellom forvalter og søker. Forskriften fastsetter hovedsakelig søkers rettigheter og plikter. Retningslinjene retter seg mot forvalterne og fastsetter bestemmelser for forvaltningen og bruken av midlene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tildeler øremerket ramme til fylkeskommunene gjennom årlig oppdragsbrev. Fylkeskommunen skal påse at forvaltningen organiseres på en effektiv, forsvarlig og hensiktsmessig måte. Fylkeskommunene er ansvarlig ovenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet for at midlene forvaltes og brukes i tråd med de overnevnte regelverkene og under enhver tid gjeldende lover og regler. Retningslinjene er vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og trer i kraft Side l

17 Innholdsfortegnelse l. Innledende bestemmelser... I.l Formål Geografisk virkeområde Regionalt samarbeid og partnerskap Fylkeskommunene Konsekvenser ved feil bruk av midlene Bruk av midlene Godtgjørelse for forvaltningsoppgaver Innovasjon Norge Ungt entreprenørskap Hvem som kan motta midler og hva de kan brukes til Avgrensning av virkemiddelbruken Skatteplikt- og fritak Delegasjon av forvaltningen... 3.l Delegering av forvaltningsoppgaver Stadfestelse av delegasjon Etablering av tilskuddsordninger Kunngjøring Søknadsbehandling Veiledningsplikt Saksbehandlingstid og foreløpig svar Habilitet Vedtak om avslag Vedtak om tildeling Registrering av tilsagn Utbetaling Innsyn Klage Oppfølging, kontroll og evaluering Oppfølging og kontroll Evaluering av tilskuddsordningene Innovasjon Norge Risikolån Garantier Tapsfond Krav til internkontroll Tilskudd etter EØS-avtalen Generelt Får reglene om offentlig støtte anvendelse? Foretaksbegrepet- økonomisk aktivitet Statsstøtteregelverket får anvendelse Bagatellmessig støtte Beregning av beløpsgrense Lån som bagatellmessig støtte Side 2 DOKUMENT!

18 7.4.4 Prosedyrer ved tildeling av bagatellmessig støtte Gruppeunntak De ulike gruppeunntakene Forenklet meldeplikt ved bruk av gruppeunntak Støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning Kompensasjonsberegninger og overkompensasjon N oti:fiserte ordninger Side 3 DOKUMENT!

19 l. INNLEDENDE BESTEMMELSER 1.1 Formål De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene skal bidra til å realisere nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling tilpasset regionale forutsetninger. 1.2 Geografisk virkeområde De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over post 60 skal hovedsaklig brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.! Midlene over post 61 skal hovedsakelig brukes innenfor de områdene som ikke fikk gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgiften, eller gjeninnført ordningen med en høyere sats enn i En del av midlene kan brukes utenfor virkeområdet for å skape verdier og utvikle attraktive regioner for befolkning og næringsliv i alle deler av landet. Dette gjelder for blant annet etablerertilskudd, støtte til Interreg-prosjekter og omstilling. 1.3 Regionalt samarbeid og partnerskap Fylkeskommunene tar som folkevalgt organ den endelige avgjørelsen om prioriteringen av virkemidlene. Fylkeskommunene skal legge til rette for prosesser som sikrer god dialog med regionale og lokale aktører om mål, utfordringer og strategier som bidrar til samarbeid om tiltak og bruk av ressurser og legge vekt på virkemidler som erfaringsmessig gir best resultat. Det skal sikres god forankring av fylkeskommunenes prioriteringer i regionale partnerskap hvor kommuner, næringsliv, virkemiddelaktører, private organisasjoner, FoU- og utdanningsinstitusjoner, Sametinget og samiske næringsorganisasjoner samt eventuelt andre aktører der dette er formålstjenlig, er representert. Roller og mandat innenfor de enkelte samarbeidsforumene må avklares, inkludert forståelsen av partnerskapsbegrepet i de konkrete situasjonene. Fylkeskommunene, kommunene og Innovasjon Norge må avklare en passende ansvarsfordeling og samordning i de tilfeller flere kan støtte samme tiltak i tråd med gjeldende regelverk. 1.4 Fylkeskommunene Fylkeskommunen har fullmakt til å: a) Bestemme i hvilket år tilsagnet skal gis. b) Avgjøre hvor lenge tilsagnet skal gjelde. c) Behandle søknader om forlengelse. d) Bevilge ubenyttede midler til nye tiltak i tråd med de målene som er satt for bevilgningene. 1 Forskrift av 15. desember 2006, nr. 1455, om geografisk virkeområde og bruk av dei regional- og distriktspolitiske verkemidla. Side 4 DOKUMENT!

20 Fylkeskommunene kan gjøre følgende med midlene: l. Forvalte midlene selv ved å utarbeide tilskuddsordninger.2 Unntaksvis kan fylkeskommunen tildele enkelttilskudd ved særskilt å navngi mottakeren i budsjettvedtak fattet av fylkestinget. 2. Delegere forvaltningen til kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet, andre offentlige forvaltere og unntaksvis til ikke offentlig heleide aktører.3 3. Finansiere utviklingsprosjekter/programmer i regi av fylkeskommunen. 4. Medfinansiere nasjonale programmer og satsinger. 5. Renteinntekter skal ikke brukes til andre formål. 1.5 Konsekvenser ved feil bruk av midlene Dersom departementet oppdager feil forvaltning eller bruk av midlene vil fylkeskommunen dette gjelder bli varslet i eget brev. Fylkeskommunen har mulighet til å komme med sin vurdering av saken før departementet konkluderer. Gjentatt feilbruk kan medføre krav om tilbakebetaling ved en reduksjon av bevilgningen på tilsvarende beløp det påfølgende budsjettår. Alle fylkeskommunene vil bli varslet ved feil bruk av midlene i andre fylkeskommuner, slik at de kan korrigere tilsvarende bruk av midler. Dersom departementet eller fylkeskommunene oppdager gal forvaltning eller feil bruk av midlene hos andre forvaltere gjelder punkt. 3.2 nr. 6 i retningslinjene eller bestemmelser fastsatt i kontrakten som regulerer delegasjonen. 2. BRUK AV MIDLENE 2.1 Godtgjørelse for forvaltningsoppgaver Alle4 forvaltere kan bruke inntil fem prosent av midlene de forvalter til å dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader. 5 For Technical Assistance i gjennomføringen av Interreg VA kan inntil seks prosent av administrasjons- og gjennomføringskostnadene dekkes. I tillegg kan midlene dekke kostnader ved eventuell evaluering av forvaltningen og tilskuddsordningene. 2 Se punkt 4 for etablering av tilskuddsordninger. 3 Se punkt 3 for delegasjon av forvaltningen. 4 Dette gjelder ikke for de nasjonale virkemiddelaktørene, Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Egenregi er tilfellene der for eksempel en fylkeskommune eller kommune selv er tilskuddsforvalter. I et slikt tilfelle foreligger det ingen anskaffelse, og regelverket kommer dermed heller ikke til anvendelse. Utvidet egenregi er tilfeller der et offentlig organ tildeler oppdrag til en enhet som ikke tilhører samme rettssubjekt, men der den enheten som tildeles oppdraget har så nær tilknytning til det offentlige organet, at det er naturlig å Iikestiiie det med egenregitildeling. Side 5 DOKUMENTl

21 Administrasjons- og gjennornføringskostnadene skal være tilknyttet de ansatte hos tilskuddsforvalteren som utfører følgende oppgaver: a) Fordeling av midler til innsatsområder, herunder tildeling og oppfølging av rammer til Innovasjon Norge, kommuner og regioner med videre rapportering. b) Forvaltning av tilskuddsordninger, herunder kunngjøring, registrering av faste data, søknadsbehandling, registrering av gitte tilsagn, utbetalinger, registrering i regnskapet, behandling av dokumentasjon, veiledning, prosjektoppfølgning, rapportering, kontroll og eventuell klagebehandling. Administrasjons- og gjennornføringskostnader er følgende: Personalkostnader: Overhead: Reisekostnader: Lønnsutgifter, pensjon, sosiale kostnader og lignende. Indirekte kostnader tilknyttet medarbeidere, IT, kontorutgifter og tilhørende administrative tjenester. Midlene kan brukes til å kompensere for utgifter hos aktører fra næringslivet, herunder tapt arbeidsfortjeneste, møtegodtgjørelse og reiseutgifter i forbindelse med deltakelse i partnerskapsarbeid ved forvaltningen av midlene, innenfor statens reiseregulativ Innovasjon Norge Fylkeskommunene skal dekke administrasjons- og gjennornføringskostnader for oppdrag de gir Innovasjon Norge og som blir finansiert over postene 60 og 61, dersom disse ikke er dekket av departementet Ungt entreprenørskap For Ungt Entreprenørskap i hvert fylke kan fylkeskommunen dekke samtlige kostnader tilknyttet drift og aktiviteter i programperioden. 2.2 Hvem som kan motta midler og hva de kan brukes til Fylkeskommunene og kommunene kan tildele tilskudd til prosjekt/tiltak med hjemmel i forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Tilskuddet skal ha utløsende effekt. Tilskudd kan tildeles til følgende typer prosjekt/tiltak: a) Prosjekt/tiltak hvor formålet er å utvikle tilbud og rammebetingelser som kan styrke og videreutvikle næringslivet og det regionale arbeidsmarkedet. b) Prosjekt/tiltak som bidrar til at regioner og lokalsamfunn blir mer attraktive å bo i og flytte til. 6 Godtgjørelsen kan også dekke utgifter hos aktører fra næringslivet innenfor rammene statens reiseregulativ fastsetter, se:.sj.<!ttl.s reiseregulativ Side 6 DOKUMENT!

22 Tilskudd under a) og b) over kan også tildeles til virksomheter, så framt tilskuddet er innenfor gruppeunntakene i lov om offentlig støtte og tjenestene ikke blir tilbudt av Innovasjon Norge. Med prosjekt og tiltak menes oppgaver og aktiviteter som: l. Er tidsbegrenset, tilskudd kan kun gis i inntil 5 år, selv om prosjektet har lenger varighet. 2. Har fokus på utprøving, initiering og oppstart. 3. Har organisering, kostnader og finansiering som er direkte tilknyttet prosjektets/tiltakets formål 4. Skal lede frem til et bestemt resultat. Tilskudd til nasjonale program for nærings- og samfunnsutvikling, som for eksempel NCE, ARENA, Næringshageprogrammet, VRI og Inkubatorprogrammet kan tildeles på de samme vilkårene som de notifiserte ordningene, og gå utover tids begrensingen på fem år. Fylkeskommunene skal ikke gi støtte til investerings- og utviklingsprosjekt i enkeltbedrifter eller til etablerere, men har et strategisk ansvar for bruk av midlene til dette formål. Fylkeskommunene skal bruke Innovasjon Norge som operatør. Kommunene kan med de kommunale og regionale næringsfondene gi tilskudd til bedrifter, næringshager og inkubatorer. Samtlige tilskudd/støtte må tildeles i samsvar med EØS-avtalen.lll Relevante lenker: S kjem a er for n o_tif!?.i.2n _f9i.t;_llkj.l.itl1:2l<;ljng_qg_kl g r Reglene om støt1 1il.tiW l L!:1Y. Reglene om baw Hill. Jg_. t_ti. Regelen om grupq!:!j.1dt<tls. lm Dm7Jk.Q1l9.mJ?_k.l2ty.4nJng (S_Q ll Innovasjon Norge forvalter følgende bedriftsrettede tilskudd: l. Distriktsrettede investeringstilskudd og utviklingstilskudd til enkeltbedrifter og til etablerere 2. Risikolån, herunder ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån 3. Garantier for investeringslån og driftskreditter 2.3 Avgrensning av virkemiddelbruken Fylkeskommunen eller andre forvaltere skal ikke bruke midlene til eller tildele midler til følgende: l. Drift av næringsvirksomhet eller organisasjoner. 2. Kausjon eller annen økonomisk garanti. 3. Direkte eller indirekte investeringer i virksomheters egenkapital. 4. Renter og avdrag på lån og refinansiering av gjennomførte prosjekter. [lj Jf. kap. 6. Side 7 DOKUMENT!

23 5. Drift av eller investeringer i statlige, fylkeskommunale og kommunale lovpålagte oppgaver utført av fylkeskommunen, kommunen eller andre. 6. A avsette midler til uspesifiserte fond. Delegerte midler til kommuner og regionråd, eventuelt andre forvaltere regnes ikke som fond. 7. Politikkforberedende aktiviteter internt hos forvalter eller i regi av forvalter, herunder kjøp av tjenester i samband med utforming av nye tiltak og lovpålagte eller egeninitierte plan- og strategiprosesser. Punkt l, 2 og 3 gjelder ikke for Innovasjon Norge. 2.4 Skatteplikt- og fritak Enkelte former for bedriftsstøtte er skattepliktige, jf. skatteloven Dette gjelder blant annet for transportstøtte, opplæringstilskudd og andre tilskudd som reduserer driftskostnadene. Investeringstilskudd som er gitt i tråd med forskrift om geografisk virkeområde og bruk av de regional- og distriktspolitiske virkemidlene, er ikke skattepliktige i det distriktspolitiske virkeområdet. Skattefritaket gjelder også for investeringstilskudd gitt gjennom kommunale og regionale næringsfond. Dersom en bedrift har mottatt investeringstilskudd og fått skattemessige fordeler av dette, og driftsmiddelet selges innen fem år, skal bedriften betale skatt av tilskuddet. 3. DELEGASJON AV FORVALTNINGEN 3.1 Delegering av forvaltningsoppgaver Fylkeskommunen er ansvarlig ovenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet for de midlene som er delegert til andre forvaltere og at forvaltningen skjer i henhold til forskrift for distrikts- og regionalpolitiske og disse retningslinjene. Fylkeskommunen kan delegere hele eller deler av forvaltningen til: l. Kommunene, regionråd og Innovasjon Norge. 2. Andre offentlig heleide forvaltere.7 3. Unntaksvis til ikke offentlig heleide forvaltere. s Det skal gis skriftlig beskjed til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om slik delegasjon.9 Delegasjonen skal skje i samsvar med reglene om offentlig anskaffelser. Godtgjørelse for forvaltningsoppgaver jf. punkt Ved delegasjon til offentlig heleide virksomheter skal fylkeskommunen og/eller kommunen å vurdere om tilskuddsforvaltningen kan delegeres direkte etter regelen om utvidet egenregi eller om delegasjonen er å anse som en anskaffelse. 8 Eksempelvis aksjeselskap, stiftelser, privat virksomhet, selvstendige rettssubjekt som staten eier delvis, mv. 9 Når det ikke er aktuelle offentlige instanser å overlate forvaltningsansvaret til kan fylkeskommunene og kommunene unntaksvis delegere hele eller deler av forvaltningen til ikke offentlig heleide forvaltere., jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt Side 8 DOKUMENT!

24 3.2 Stadfestelse av delegasjon Delegasjon skal fastsettes i oppdragsbrev eller kontrakt som: l. Fastsetter hvilke forvaltningsoppgaver som er delegert. Det er viktig at det fremgår tydelig hvem som har bevilgningsmyndighet, ansvar for kunngjøring, saksbehandling, oppfølging og kontroll. 2. Fastsetter hvilken del av midlene som skal dekke kostnader tilknyttet tilskuddsforvaltningen og hvilken del av midlene som det skal lages tilskuddsordning for. 3. Gir vilkår om at midlene skal forvaltes i samsvar med disse retningslinjene, forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og gjeldende lover/regelverk, herunder blant annet forvaltningsloven, offentlighetsloven og regelverk for offentlig anskaffelser. 4. Informerer om at Riksrevisjonen, Kommunal- og regionaldepartementet, fylkeskommunen eller kommunen kan føre kontroll med at midlene blir forvaltet og brukt etter angitte forutsetninger. 5. Vilkår om at tilskuddsforvaltningen ikke kan videredelegeres til andre. to 6. Fastsetter reaksjoner for feil forvaltning og/ eller bruk av midlene. Retningslinjene og forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler skal legges ved oppdragsbrevet eller kontrakten. Relevante lenker: Veileder til reglene om offentlig_i!_nskaffelsg_r Forskrift om offentlig ansk@elser Håndhevelse av offenllig_g_nskmfeler 4. ETABLERING AV TILSKUDDSORDNINGER Tilskuddsforvalterens oppgave er å ivareta formålet med tilskuddsordningen og å sørge for å følge opp at de konkrete mål som er fastsatt oppnås. Den som har forvaltningsansvaret for midler gitt over post 60 og 61 skal som hovedregel etablere tilskuddsordninger med hjemmel i forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Et regelverk for tilskuddsordning skal inneholde følgende hovedelementer: l. Mål for ordningen 2. Kriterier for måloppnåelse 3. Tildelingskriterier, herunder beregningsregler 4. Oppfølging og kontroll 5. Evaluering 10 Dette punktet gjelder ikke for kommunene. Side 9 DOKUMENT!

25 Punkt 1-3 skal uformes i samsvar med retningslinjene 2.2 og 2.3 og forskriftens 6-9. Relevante lenker: Reglementet og bestemmelser for økonomistyring i Staten Om etablering og forvaltning av tilskuddsordninger i staten", veileder utarbeidet av Direktoratet for Økonomistyring Sjekkliste for utvalgte prosesser i tilskuddsforvaltningen 4.1 Kunngjøring Alle tilskuddsordninger skal være søknads baserte og kunngjøres på regionalforvaltning.no,ll forvalterens nettside og på en slik måte at hele målgruppen nås. Kunngjøringen skal inneholde formål med tilskuddsordningen, tildelingskriterier, alle opplysninger og/ eller dokumentasjon søkeren må oppgi i søknaden og eventuell søknadsfrist. 4.2 Søknadsbehandling Veiledningsplikt Tilskuddsforvalterne har alminnelig veiledningsplikt ovenfor alle som ønsker å søke om tilskudd Saksbehandlingstid og foreløpig svar Forvalteren skal forbrede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Det skal gis foreløpig svar dersom en søknad ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt Habilitet I behandlingen av enkeltsøknader skal beslutningstakere og saksbehandlere vurdere sin habilitet Vedtak om avslag Vedtak om tildeling eller avslag skal sendes skriftlig til søker og inneholde følgende:15 l. En begrunnelse for vedtaket med en henvisning til hjemmelsgrunnlaget vedtaket bygger på. 2. Informasjon om søkerens rettigheter: a) rett til innsyn i sakens dokumenter b) klageadgang, hvor klagen skal sendes og klagefrist 11 Dette gjelder ikke for tilskuddsordninger som forvaltes av de nasjonale virkemiddelaktørene. 12 Jf. forvaltningsloven kap. Ill 11 og forvaltningsforskriften av kap Jf. forvaltningsloven 11 a. 14 Jf. forvaltningsloven kap. Il, etiske retningslinjer i staten og Bestemmelser for økonomistyring i staten punkt tredje ledd. 15 Jf. forvaltningsloven kap. V, gir utfyllende informasjon om krav til vedtakets innhold. Side 10 DOKUMENT!

26 4.2.5 Vedtak om tildeling Vedtak om innvilgelse av tilskudd skal stadfestes med et tilskuddsbrev. Tilskuddsbrevet skal sendes hver enkelt mottaker, eller den instans som er legitimert til å formidle opplysninger om tilsagn videre. Tilskuddsbrevet med eventuelle vedlegg skal inneholde: l. Formål med tilskuddet og hvilke kostnader tilskuddet skal dekke. 2. Tilskuddsbeløp og utbetalingsplan. 3. Eventuelt andre vilkår for bruken av midlene 4. Frist for at mottakeren aksepterer vilkårene. 5. Krav til rapportering 6. Informasjon om at kontrolltiltak kan bli iverksatt, med henvisning til bevilgningsreglementet 10 andre ledd og forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler Mulighet om krav om tilbakebetaling dersom mottakeren ikke bruker tilskuddet i samsvar med angitte forutsetninger. Tilskuddsbrev skal undertegnes av en person med budsjettdisponeringsmyndighet eller bemyndiget medarbeider for den aktuelle tilskuddsbevilgningen.16 Alle anmodninger om utbetalinger skal være attestert før utbetaling kan skje. Den som attesterer skal kontrollere at utbetalingsforslaget er i samsvar med vedtaket om tilskuddet17 og at tilskuddsmottaker har sendt inn dokumentasjon som fastsatt i tilskudds brevet. For tilskuddsordninger der det inngås kontrakt med den enkelte tilskuddsmottaker, kan hele eller deler av innholdet i et tilskuddsbrev omtalt ovenfor, i stedet tas inn i kontrakten Registrering av tilsagn Tilsagn om Tilskuddsbeløp skal registreres elektronisk slik at tilskuddsforvalteren til enhver tid har oversikt over alle inngåtte forpliktelser Utbetaling Utbetalingen skal i utgangspunktet skje etterskuddsvis.18 Minst 25 prosent av tilskuddet skal holdes tilbake til prosjektet/tiltaket er avsluttet og tilskuddsforvalteren har mottatt sluttrapport eller resultatskjema i regionalforvaltning.no og l eller rapport. Relevant lenke: Reglement og bestemmelser om øl5:.qj].omis_tyringj _taten Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler 16 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt andre avsnitt. 17 Tilskuddsbrevet. 18 Jf. Bestemmelser for økonomistyring i staten punkt Side 11 DOKUMENT!

27 4.2.8 Innsyn Tilskuddsforvalteren skal praktisere partsinnsyn 19 og stor grad av åpenhet. Reglene om innsynsrett gjelder for alle saksbehandlingens faser, også i oppfølging. Relevant lenke: RJJJ i r_ill_qft DJ:ligJ:L1h?_Yfl_(2Q19J Klage Tilskuddsforvalteren skal etablere rutiner for klagebehandling. Det skal gis klar og oppdatert informasjon om klageadgang- og behandling. Dette omfatter hvordan klagen skal leveres, hvilke opplysninger klager må gi og kontaktinformasjon til riktig klageorgan som klagen skal sendes til. Klager skal også få informasjon om forventet behandlingstid holdes informert om den videre behandlingen av klagen. Forvalteren må svare klager uten unødig opphold og redegjøre for avgjørelsen. Avgjørelsen må være skriftlig. Punkt gjelder ikke for Innovasjon Norge. 4.3 Oppfølging, kontroll og evaluering Oppfølging og kontroll Oppfølging og kontroll av alle tilskuddsordningene skal skje i samsvar med Bestemmelser om økonomistyring i staten. Departementet kan eventuelt fastsette ytterligere krav i tildelingsbrevet til fylkeskommunene, til forhåndsvurderinger og oppfølgings- og kontrollaktiviteter dersom departementet anser behov for dette. Den som har budsjettdisponeringsfullmakt er ansvarlig for at vurderinger knyttet til tilskuddets risiko og vesentlighet er dokumentert forut for beslutning og lagt til grunn for valg av oppfølgings- og kontrollaktiviteter for det enkelte tilskudd, samt at nødvendig kvalitetssikring er foretatt. Relevant lenke: Evaluering av tilskuddsordningene Departementet, fylkeskommunene og kommunene skal med visse mellomrom evaluere tilskuddsordningene de forvalter og/ eller andre forvalter på vegne av det offentlige. Relevant lenke: 19 Jf. forvaltningsloven kap. IV 18 og 19, Offentlighetsloven. Side 12 DOKUMENTl

28 5. INNOVASJON NORGE Risikolån Risikolån, herunder ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån, kan gis på vilkår. For risikolån kan det avtales rett til konvertering til aksjekapital. Renten på nye risikolån skal settes høyere enn renten på nye lavrisikolån med tilsvarende rentebindingsperiode. Tilsvarende gjelder renteregulering av allerede opprettede risikolån. Nye pantelån kan sikres med prioritet etter langsiktige pantelån fra andre kredittinstitusjoner. Rentemarginen på risikolånene skal dekke administrasjonskostnadene for forvaltningen. Det eventuelle gjenværende nettobeløpet skal tilbakeføres til fylkeskommunene. Det eventuelle negative nettobeløpet skal dekkes av tilsagnet fra fylkeskommunene eller ved overføring fra fylkeskommunene Garantier Garantiordningen skal sikre finansiering av prosjekt med høy risiko, med realistisk mål for å kunne oppnå lønnsomhet. Garanti stilles som simpel tapsgaranti der Innovasjon Norge og andre finansieringsinstitusjoner deler risikoen Tapsfond Innovasjon Norge skal opprette og forvalte et felles tapsfond for distriktsrettede risikolån og garantier for alle årganger innenfor tilskuddsordningen. Innovasjon Norge er ansvarlig for å fylle opp tapsfondet med midler fra fylkeskommunene. Tapsfondet skal reflektere den reelle risikoen for utlånsporteføljen til tilskuddsmottakeren og de samlede tapene som kan oppstå, ved at det blir satt av midler til forventede fremtidige tap. Midler som blir avsatt til tapsfond skal normalt svare til vurdert risiko i hver enkelt låne- og garantiordning. Innovasjon Norge skal årlig vurdere størrelsen på tapsfondet mot vurdert risiko i låne- og garantiporteføljen. Dersom det er et negativt avvik på 5 % skal fylkeskommunen og departementet varsles. Dersom det er et negativt avvik på over lo% fra porteføljerisikoen skal tapsfondet etterfylles. Dette skal skje etter en fordelingsnøkkel der den delen fylkeskommunene har av risikolån og garantiporteføljen per l. januar skal legges til grunn, uavhengig av hvor tapet har oppstått. 6. KRAV TIL INTERNKONTROLL20 Alle forvaltere skal etablere internkontroll. For å sikre korrekt saksbehandling ved tildeling og utbetaling av tilskudd, skal alle tilskuddsforvaltere etablere systemer, rutiner og tiltak som blant annet har som formål å forebygge, avdekke og korrigere feil og mangler. Tilskuddsforvalterens ledelse bør tilpasse internkontrollen til lokale forhold, virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Internkontrollen skal dokumenteres. Dokumentasjonskrav bør ikke føre til unødig byråkratisering. Den interne kontrollen har til formål å forhindre styringssvikt, feil og mangler slik at: 20 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt og punkt 2.4. Side 13 DOKUMENT!

29 a) Beløpsmessige rammer ikke overskrides b) Måloppnåelse og resultater står i et tilfredsstillende forhold til fastsatte mål og resultatkrav, og at eventuelle vesentlige avvik forebygges, avdekkes og korrigeres i nødvendig utstrekning c) Ressursbruken er effektiv d) Regnskap og informasjon om resultater er pålitelig og nøyaktig e) At midlene forvaltes på en forsvarlig måte :t) Økonomistyringen er organisert forsvarlig og utføres i samsvar med gjeldende lover og regler g) Misligheter og økonomisk kriminalitet forebygges og avdekkes Tiltakene skal bidra til å sikre korrekt: Registrering av faste data b) Søknadsbehandling c) Registrering av gitte tilsagn om tilskudd d) Utbetaling av tilskudd til rett mottaker til rett tid e) Registrering i regnskapet. a) :t) Behandling av dokumentasjon fra tilskuddsmottaker For å kunne utøve den nødvendige internkontrollen skal det rettes fokus mot følgende: Ledelsens og tilsattes kompetanse og holdninger til resultatoppfølgning og a) kontroll b) Identifisering av risikofaktorer som kan medvirke til at virkemidlenes mål ikke nås, og korrigerende tiltak som med rimelighet kan redusere sannsynligheten for manglende måloppnåelse. c) Sikring av kvaliteten av den interne styringen, herunder forsvarlig arbeidsdeling og effektivitet i arbeidsprosessene. d) Informasjonsrutiner som sikrer at relevant informasjon av betydning for måloppnåelse kommuniseres på en effektiv måte. e) Rutiner for behandling og lagring av vesentlig informasjon som sikrer konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Relevant veiledning/lenke: Eggk_mn_t t Qg_Q t mm_l - rjqr QD Qrnistyring i Staten R ult<:ltm_?llng_, MJJl _Qg_r_ultt!t iyrirud_ taten R giq.ngjjq_ry_ ltv.j_ng 7. TILSKUDD EITER EØS-AVfALEN 7.1 Generelt Alle tilskuddsforvaltere må vurdere konkret om reglene om offentlig støtte får anvendelse på tilskuddet før det fattes vedtak om tildeling. Offentlige foretak som driver Side 14 DOKUMENTl

30 økonomisk aktivitet kan i utgangspunktet ikke motta støtte i større utstrekning, eller på andre vilkår, enn private. Relevante lenker: Veileder; EØS-avtalens regler om offentlig støtte EØS-avtalen artikkel 61 FA Ds nettside; Forbudet mot offentlig støtte 7.2 Får reglene om offentlig støtte anvendelse? Det er seks vilkår som må være oppfylt for at forbudet mot offentlig støtte i EØS-avtalen artikkel 61 (l) får anvendelse. l. Støtten å innebære en økonomisk fordel for mottakeren Støtten må være gitt av staten eller av offentlige midler Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitet) 4. Støttemottaker må være et foretak. 5. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen 6. Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene 7.3 Foretaksbegrepet- økonomisk aktivitet For at regelverket kommer til anvendelse, må mottakeren av den offentlige støtten være et foretak.23 Foretaksbegrepet er ikke legaldefinert i EØS-avtalen, men er utviklet gjennom rettspraksis. Vurderingen av foretaksbegrepet er uavhengig av om den aktuelle enheten er offentlig eller privat og av hvilken juridisk status den har. Det er viktig å presisere at det offentlige foretak er underlagt reglene om offentlig støtte på lik linje med private foretak. Det avgjørende for vurderingen er hvorvidt virksomheten driver økonomisk aktivitet.24 Med økonomisk aktivitet menes en virksomhet som består i å tilby varer og tjenester i et marked. For eksempel vil støtte til det lokale næringslivet klart anses som støtte til foretak og reglene om offentlig støtte vil i utgangspunktet komme til anvendelse. Grensedragningen mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet kan være 2 1 Tilskudd er offentlig støtte og omfatter en hver økonomisk fordel og/eller fritak for økonomisk byrde, som begunstiger bestemte foretak eller bransjer. Også ytelser på vanlige kommersielle vilkår kan omfattes, f.eks. lån til markedsrente, dersom mottakeren har en så svak økonomisk stilling at han ikke ville oppnådd en slik ytelse i det vanlige markedet. 22 Enhver støtte som tildeles i henhold til retningslinjene er å anse som "offentlige midler". Uavhengig av om støtten tildeles av kommuner, fylkeskommuner, de nasjonale virkemiddelaktørene eller via ikke-offentlig heleide virksomheter. Det avgjørende er om støtten fra de offentlige midler er mottatt som resultat av en adferd som kan tilskrives det offentlige, jf. sak C-305/89, Italia mot Kommisjonen, 23 Foretakstbegrepet i stasstøtteretten har det samme innholdet som foretaktbegrepet under konkurransereglene. 24 Forbudet mot offentlig støtte retter seg ikke mot støtte som gis til for eksempel privatpersoner, til offentlige instanser som driver myndighetsutøvelse eller til offentlig administrasjon med mindre de opptrer som foretak. Side 15 DOKUMENT!

31 vanskelig. Det er i denne forbindelse viktig å huske på at markedsforholdene og gjeldende rett kan endre seg. 7.4 Statsstøtteregelverket får anvendelse Dersom statsstøtteregelverket får anvendelse må den ansvarlige tilskuddsforvalter vurdere konkret om støtten kan tildeles i medhold av unntaksreglene EØS-avtalen fastsetter.zs Det blir redegjort for de mest relevante unntakene i det følgende Bagatellmessig støtte26 Bagatellmessig støtte kan tildeles hvert enkelt foretak med inntil euro over en periode på tre regnskapsår.27 Det kan bare gis bagatellmessig støtte dersom det er mulig å omregne støtten til brutto tilskuddsekvivalent.28 Det er ikke adgang til å tildele bagatellmessig støtte utover de maksimalsatsene som følger av enten øvrige gruppeunntak eller andre godkjennelsesvedtak fra ESA. Dersom den maksimale støtteintensiteten ikke er utnyttet, kan det tildeles støtte inntil taket i gruppeunntaket eller ESAs vedtak er oppnådd. Støtte som er gitt under godkjente ordninger eller andre gruppeunntak skal ikke tas med i beregningen av om taket i reglene om bagatellmessig støtte er nådd Beregning av beløpsgrense Ved beregningen av beløpsgrensen er det bruttotal129 som skal legges til grunn. Dersom støtten gis på en annen måte enn ved kontanttilskudd skal støttens verdi omregnes til verdien i brutto kontanttilskudd. Dersom støtten utbetales i flere rater, skal støtten diskonteres30 til sin verdi på det tidspunktet støtten blir gitt. Det er ESAs referanserente som skal benyttes ved diskontering. Lenke til: ESAs referanserente Lån som bagatellmessig støtte Lån kan gis som bagatellmessig støtte dersom tilskuddsekvivalenten er beregnet med grunnlag i gjeldende markedsrente på det tidspunktet støtten tildeles. Avviket fra markedsrenten utgjør støtteelementet. 25 Jf. EØS-avtalen artikkel 61 (l) første setning. 26 Bagatellmessig støtte anses ikke å påvirke ikke samhandelen og/eller truer med å vri konkurransen og er følgelig ikke å anse som statsstøtte. 27 Den relevante treårsperioden er "flytende". Det innebærer at for hver tildeling av bagatellmessig støtte må det tas hensyn til støtte tildelt i de to foregående kalenderårene samt inneværende år. 28 Kompliserte støtteordninger hvor det ikke er mulig å beregne støttebeløpet på forhånd kan ikke gis som bagatellmessig støtte. 29 Det vil si før beregning av skatter og avgifter. 30 Å diskontere menes her å omregne en eller flere betalingers verdi til et annet tidspunkt enn betalingstidspunktet, for å beregne nåverdien av støtten/tilskuddet. Side 16 DOKUMENT!

32 7.4.4 Prosedyrer ved tildeling av bagatellmessig støtte Ved tildeling av tilskudd som utgjør bagatellmessig støtte, må tilskuddsforvalteren skriftlig i tildelingsbrevet: l. Informere mottakeren om det planlagte støttebeløpet 2. Opplyse om at det utgjør bagatellmessigstøtte med henvisning til forordningen for bagatellmessig støtte, med full referanse til forordningens tittel og publiseringsdato i EU-tidende Be om en skriftlig erklæring fra støttemottaker om all annen bagatellmessig støtte foretaket har mottatt inneværende året og de to foregående regnskapsår. Før støtten utbetales skal forvalteren beregne at støtten ikke vil medføre at den samlede mottatte bagatellmessige støtten siste året samt de to foregående år overskrider beløpsgrensen for bagatellmessig støtte. Tilskuddsforvalteren skal lagre denne informasjonen i ti år og ved anmodning kunne gi den nødvendige informasjonen til ESA innen 20 arbeidsdager. Tilskudd som gis som bagatellmessig støtte skal ikke meldes til ESA 7.5 Gruppeunntak Bestemte typer støtte anses for å være forenlig med EØS-avtalen dersom fastsatte vilkår er oppfylt, dette kalles gruppeunntak. Dersom det skal tildeles støtte etter gruppeunntak må alle vilkårene som følger av det aktuelle gruppeunntaket være oppfylt. Støtten er underlagt forenklet meldeplikt, men unntatt fra reglene om forhåndsmelding og forhåndsgodkjenning De ulike gruppeunntakene støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoU) miljøstøtte investeringsstøtte og utviklingsstøtte til små og mellomstore bedrifter (SMB) støtte i form av risikokapital støtte til opplæring støtte til sysselsetting støtte til regionale investeringer støtte til kvinnelige entreprenører Forenklet meldeplikt ved bruk av gruppeunntak Støtten som oppfyller vilkårene gruppeunntaket fastsetter skal meldes til EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) senest 20 dager etter at støtten er tildelt. Forvalteren som 31 Reglene om bagatellmessig støtte følger av Kommisjonens forordning nr. 1998/2006 av 15. desember 2006 tatt inn i forskrift av nr Side 17 DOKUMENT!

33 tildeler støtten har ansvar32 for at støtten meldes. Dette gjøres ved å innsende et elektronisk skjema til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Departementet vil foreta den direkte meldingen til ESA 33 Relevante lenker: E9.I J.gjfL<I1LH_,JlQY.?_mJ _r_2qqlnr!..12l _Q_ffiJJ1lD_mkJrE-_D_Qtlfikasjonsplikt for g_tf n_tlig_j3t121it_, KQmmi.iQilliiQtQr.dn_ip_g n_ief1jltjiqql Q08JJ}L6:_1nJ_gll 1- Q_08..SJii m_1qrj9rj nkj tm1d_ing_e-x_gr1!p-r -1!nn_mk En_ug_:ffl! _U_Q_Y I _tt L -5IY.._gr.JlPJ2.llnntqk?_ll 7.6 Støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning Tjenester av allmenn økonomisk34 (SGEI)35 betydning omfatter visse økonomiske tjenester som myndighetene anser som særlig viktige for innbyggerne og som ikke vil bli levert på en tilfredsstillende måte av markedet alene. For å kunne tilby slike tjenester, kan myndighetene pålegge foretak visse forpliktelser mot økonomisk kompensasjon. Følgende vilkår må være oppfylt: l. Tjenesten kan ikke leveres av markedet. 2. Det er ikke vedtatt sekundærlovgivning på området som begrenser skjønnet. 3. Virksomheten må være gitt oppdraget og forpliktelsene må være tydelig definert. 4. Beregningen av kompensasjonen må være fastsatt på forhånd på en objektiv og åpen måte. 5. Kompensasjonen kan ikke overstige det nødvendige for å dekke alle eller deler av kostnadene ved utførelsen av tjenesten. 6. Virksomheten må enten være valgt etter en offentlig anbudskonkurranse eller at kompensasjonen er beregnet etter en analyse av kostnadene som et typisk foretak ville ha hatt ved utførelsen av tjenesten. 32 EFTAs overvåkingsorgan foretar ingen kontroll av om den aktuelle støtten oppfyller vilkårene i gruppeunntaket. Det er derfor viktig at støttegiver sjekker at et støttetiltak i realiteten faller inn under et aktuelt gruppeunntak og at skjemaet er korrekt utfylt. 33 Et sammendrag av støtteordningen vil bli publisert i EØS-tillegget til EF-Tidende. I tillegg skal Fornyings- og administrasjonsdepartementet basert på informasjon fra støttegiver, rapportere årlig om bruken av gruppeunntakene. 34 Definisjonen av tjenester av allmenn økonomisk betydning er både uklar og dynamisk. Årsaken til at det ikke er oppstilt en legaldefinisjon er at det i utgangspunktet er opptil EØS-statene selv å definere hva en slik tjeneste er. Medlemslandene har en vesentlig skjønnsfrihet. ESA og EFTA-domstolen vil kun gripe inn dersom EFTAstatene foretar en åpenbar feiltolkning eller misbruker begrepet. 35 Services of General Economic Interest. Side 18 DOKUMENT!

34 Støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning skal ikke meldes til ESA. Den årlige kompensasjonen kan ikke overstige 15 millioner euro. Det finnes imidlertid en mulighet til å overstige denne beløpsgrensen for visse typer tjenester. Relevant lenke: Kommisjonsbeslutning 2012/21/EU av 20. desember Kompensasjonsberegninger og overkompensasjon Kompensasjonen kan ikke overstige det som er nødvendig for å dekke kostnaden i forbindelse med forpliktelsen til å yte tjenesten av allmenn økonomisk betydning. 36 Det må tas hensyn til følgende: l. En rimelig avkastning på utførelsen av tjenesten, som ikke overstiger den gjennomsnittlige. 2. Alle omkostninger ved utførelsen av tjenesten. 3. Hvis foretaket utøver andre aktiviteter kan bare kostnader som kan tilknyttes tjenesten kompenseres. Følgelig må faste kostnader deles forholdsmessig mellom den kommersielle driften og utøvelsen av tjenesten av allmenn økonomisk betydning. 4. Eventuelt overskudd/fordeler skal komme til fradrag N oti:fiserte ordninger Virkeområde for distriktsrettet investeringstilskudd Transportstøtte Distriktsrettede risikolån Ny Vekst NCE ogarena VRI -bedriftsrettede prosjekter 36 All informasjon om støtten må lagres i ti år og ESA kan be om å få utlevert informasjonen. Side 19 DOKUMENT!

35 Kapittel l. Innledende bestemmelser 1. FORMAL Denne forskriften regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over statsbudsjettets kapittel 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene skal forvaltes og brukes i samsvar med Stortingets budsjettvedtak, denne forskriften med retningslinjer og oppdragsbrevet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Forskriften regulerer forholdet mellom tilskuddsforvalter og tilskuddsmottaker og får anvendelse for alle tilskuddsforvaltere som forvalter midler over kapittel 551, postene 60 og GEOGRAFISK VIRKEOMRADE Midler til regional utvikling skal i hovedsak brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det vises for øvrig til enhver tid gjeldende virkeområder. Noen av midlene kan brukes utenfor virkeområdet for å utløse det regionale verdiskapingspotensialet og for å utvikle attraktive regioner og senter for folk og næringsliv i alle deler av landet. 3. DEFINISJONER Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 1. Kunngjøring 1 : En offentliggjøring av hovedelementene i en tilskuddsordning. 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. 3. Tilskudd: Er offentlig 2 og omfatter enhver fordel som har de samme økonomiske virkningene som rene pengeoverføringer. 4. Tilskuddsbrev: Tilsagn om tilskuddsbeløp på grunnlag av innvilget søknad skal bekreftes med et tilskuddsbrev. 3

36 5. Tilskuddsforvalter. Den som forvalter tilskudd i henhold til denne forskriften. 6. Tilskuddsordning 4 : Administrativt system der tilskudd kan tildeles et bestemt formål og som inneholder følgende hovedelementer: Målet med ordningen Kriterier for måloppnåelse Tildelingskriterier, herunder støtteandel og beregningsregler Oppfølging og kontroll Evaluering 1 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013,punkt Jf. lov 27. november 1992 nr 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-loven), kapittel 2 Statsstøtte. 3 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, punkt Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, Kapittel 11 Forvaltningsstruktur 4. FORVALTERE Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir øremerkede rammer til fylkeskommunene gjennom årlige oppdragsbrev.. Fylkeskommunene kan videredelegere 1 hele eller deler av forvaltningen til kommuner, region råd, de nasjonale virkemiddelaktørene og unntaksvis til andre rettssubjekte. Alle forvaltere skal kunngjøre tilskuddsordningene gjennom (det til enhver tid gjeldende systemet departementet bestemmer) og på en slik måte at målgruppen nås. 3 De nasjonale virkemiddelaktørene er ikke pålagt å bruke departementets forvaltningsportal. 1 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, punkt Jf. lov 1 O. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 1. siste setning. 3 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, punkt FORVALTNING AV BEDRIFTSRETTEDE VIRKEMIDLER Innovasjon Norge 1 forvalter følgende bedriftsrettede midler: a) Distriktsrettede investeringstilskudd og utviklingstilskudd til enkeltbedrifter og til etablerere. b) Risikolån, herunder ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån, garantier for investeringslån og driftskreditter. Fylkeskommunen eller andre tilskuddsforvaltere skal ikke gi støtte til tiltakene over. Kommuner og region råd kan gjennom kommunale og regionale næringsfond gi tilskudd i henhold til bokstav a. 1 Jf. lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge, kapittel 3. Selskapets virksomhet. Kapittel Ill. Om tildeling av tilskudd

37 6. HVEM KAN SØKE Alle offentlige og private aktører og virksomheter med konkrete prosjekter/tiltak kan søke dersom de faller innenfor målgruppen for tilskuddsordningen. 7. OVERORDNEDE TILDELINGSKRITERIER Det kan søkes om tilskudd til prosjekter/tiltak som oppfyller følgende kriterier: a) Er i tråd med fylkeskommunens mål og strategier for distrikts- og regionalpolitikk. b) Kan sannsynliggjøre distrikts- og regionalpolitisk virkning. c) Har god kvalitet og hvor søker har god gjennomføringsevne d) Tilskuddet har utløsende effekt. Det er ikke tilstrekkelig at tilskuddet medvirker til å opprettholde et tilbud. Fylkeskommunen og andre forvaltere er ansvarlig for at det fastsettes ytterligere tildelingskriterier i relevant omfang når det etableres konkrete tilskuddsordninger. 8. HVILKE KOSTNADER KAN TILSKUDDET DEKKE Tilskuddet kan dekke de deler av kostnadene som er direkte tilknyttet realiseringen av prosjektet/tiltaket. Tilskudd til prosjekt kan kun gis i inntil 5 år, selv om prosjektet har en lenger varighet. Unntak er tilskudd under programmer eller ordninger i regi av de nasjonale virkemiddelaktørene, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Ungt Entreprenørskap og Merkur der støtte kan gis i tråd med programmenes/tiltakenes varighet. 9. HVILKE KOSTNADER KAN TILSKUDDET IKKE DEKKE Tilskuddet kan ikke dekke: a) Drift av næringsvirksomhet eller organisasjoner. b) Kausjon eller annen økonomisk garanti. c) Direkte eller indirekte investeringer i virksomheters egenkapital. d) Renter og avdrag på lån og refinansiering av gjennomførte prosjekter. e) Drift av eller investeringer i statlige, fylkeskommunale og kommunale lovpålagte oppgaver utført av fylkeskommunen, kommunen eller andre. f) A avsette midler til uspesifiserte fond. Delegerte midler til kommuner og regionråd, eventuelt andre forvaltere regnes ikke som fond. g) Politikkforberedende aktiviteter internt hos forvalter eller i regi av forvalter, herunder kjøp av tjenester i samband med utforming av nye tiltak og lovpålagte eller egen initierte plan- og strategiprosesser. Bokstav a, b og c gjelder ikke for tilskudd Innovasjon Norge tildeler.

38 10. KRAV TIL SØKNADEN Søknaden skal sendes inn elektronisk gjennom Y.V.t:0.tU _gl9.mtlf.qiy?.ltolo_g_._[l_q. Dette gjelder ikke søknader til de nasjonale virkemiddelaktørene. Søknaden skal inneholde: a) En beskrivelse av tiltaket det søkes om tilskudd til, inkludert målsettinger for tiltaket og relevans for formålet med tilskuddsordningen. b) Plan for gjennomføring, herunder aktiviteter, tidsplan, organisering og samarbeidspartnere. c) Forventede resultater. d) Budsjett for prosjektet/tiltaket, herunder finansieringsplan. e) Søknadssum. f) Andre relevante opplysninger søkeren anser viktig for søknaden og andre opplysninger som er spesifisert i kunngjøringen. Søkeren skal opplyse til tilskuddsforvalter om foretaket har mottatt offentlig støtte og eventuelt etter hvilken bestmmelse, det inneværende året og de to siste regnskapsårene. 11. VEDTAK Vedtak 1 om tildeling av tilskudd eller avslag er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2 første ledd bokstav b. Unntaket er enkeltvedtak truffet av Innovasjon Norge 2. Melding om vedtak skal være skriftlig begrunnet og gis innen rimelig tid. Vedtak om tilskudd gis i et tilskuddsbrev 3. Vedtak om avslag på søknaden gis i et avslagsbrev. Avslag på søknaden gis dersom ett eller flere av vilkårene nedenfor er oppfylt: a) Søknaden tilfredsstiller ikke tildelingskriteriene eller formålet faller utenfor ordningen. b) Søkeren sender ikke inn nødvendige opplysningene etter anmodning. c) Søknaden rangeres ikke høyt nok ut fra tildelingskriteriene sett i forhold til andre søknader. d) Tidligere tildelinger er brukt i strid med forutsetningene. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), kapittel IV. 2 Forvaltningsloven gjelder ikke for selskapet, heller ikke når det treffer enkeltvedtak på vegne av staten. Jf. lov 10. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge, 6. 3 Jf. definisjonen 5 (4), Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, punkt AKSEPT AV VILKARENE FOR TILSKUDDET Tilskuddsmottaker skal gi skriftlig samtykke om at tilskuddet er akseptert på de vilkår tilskuddsbrevet angir. Kapittel IV. Om oppfølging og kontroll av tilskuddet

39 13. VILKAR FOR TILSKUDDET Tilskuddsmottakeren er ansvarlig ovenfor tilskuddsforvalteren og Kommunal- og moderniseringsdepartementet for at følgende vilkår for tilskuddet overholdes: 1 a) Tilskuddsmottaker skal føre separat prosjektregnskap for bruken av midlene. b) Prosjektregnskapet skal settes opp slik at det kan sammenlignes med budsjettet og inneholde en oversikt over alle inntekter og kostnader relatert til prosjektet. Tilskuddsmottakeren skal gi tilskuddsforvalteren melding dersom det inntrer forhold som innebærer endringer i forhold til de forutsetninger som fremgår av søknaden. Tilskuddsmottakeren kan bli gjort kjent med andre særskilte vilkår i forbindelse med kunngjøringen av midlene eller i tilskuddsbrevet. 1 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, punkt OPPFØLGING OG KONTROLL Tilskuddsforvalteren, Riksrevisjonen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har adgang til å iverksette kontroll med at midlene brukes etter forutsetningene 1. Tilskuddsmottaker og tilskuddsforvalter plikter å medvirke i kontrollen. 1 Jf. Stortingets vedtak av 19. november 1959 (Stortingets bevilgningsreglement) 10 (2) og lov av 7. mai 2004 nr. 21 Riksrevisjonsloven 12 (3) og Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013 punkt UTBETALING Tilskuddsbeløpet utbetales i hovedsak etterskuddsvis. Minst 25 prosent av tilskuddet skal holdes tilbake til prosjektet/tiltaket er avsluttet og tilskuddsforvalteren har mottatt sluttrapport eller resultatskjema i regionalforvaltning.no og /eller rapport. 1 For tilskudd over kr skal det i tillegg sendes inn revidert prosjektregnskap som er bekreftet av revisor, alternativt godkjent regnskapsfører dersom virksomheten ikke er revisjonspliktig. 1 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013 punkt OMGJØRING OG KRAV OM TILBAKEBETALING Vedtak om tilskudd kan helt eller delvis omgjøres før utbetaling dersom: a) Det fremkommer at tilskuddsmottaker har påbegynt arbeidet tilskuddet er ment å dekke før tilsagnet er innvilget. b) Søker har foretatt endringer av en slik karakter at forutsetningene for innvilgelsen ikke lenger er til stede. c) Søker ikke aksepterer eventuelle vilkår som settes for tilskuddet. d) Tildelingen bygger på uriktige opplysninger fra søker e) Tilskuddsmottaker unnlater å levere pliktig rapportering.

40 f) Tilskuddet helt eller delvis ikke er brukt etter forutsetningene. g) Prosjektet/tiltaket gjennomføres til en lavere kostnad enn forutsatt i budsjettet tildelingen bygger på. h) Departementet, fylkeskommunen eller andre tilskuddsforvaltere finner at tilskuddet er i strid med EØS-avtalen.1 Ved tilbakebetaling etter disse reglene skal det legges til renter og renters renter fastsatt av ESA, gjeldene fra den dagen støtten ble mottatt til tidspunktet for tilbakebetalingen. Den enkelte tilskuddsforvalter kan fastsette egne vilkår utover de overnevnte. Omgjøring av vedtak om tilskudd kan skje ved at tilskudd helt eller delvis ikke utbetales eller ved krav om tilbakebetaling. 1 Jf. forskrift 4. desember 1992 nr. 904 om offentlig støtte 5. Kapittel V. Øvrige Bestemmelser 17. KLAGEADGANG Vedtak truffet av fylkeskommunen kan påklages til fylkestinget eller den fylkestinget har gitt fullmakt til. Vedtak truffet av kommunen kan påklages til kommunestyret eller den kommunestyret har gitt fullmakt til. Vedtak truffet av andre tilskuddsforvaltere kan påklages til den som har delegert tilskuddsforvaltningen til denne 1. Vedtak truffet av Innovasjon Norge i medhold av denne forskriften kan ikke påklages 2. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Kapittel VI. Om klage og omgjøring. 2 Jf. lov 10. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge, FORHOLDET TIL SKATTELOVEN a) Tilskudd gitt til investeringer i distriktene regnes ikke som skattbar inntekt 1. b) Investeringstilskudd skal ikke trekkes fra kostpris ved beregningen av årlige og totale avskrivninger 2. c) Tilskudd som er gitt til investering i distriktene regnes som en del av vederlaget ved salg av driftsmiddelet før det har gått fem år etter at det ble ervervet 3. 1 Jf Lov 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 5-31 bokstav a. 2 Jf. skatteloven (2) siste punktum. 3 Jf. skatteloven (1) andre punktum. 19. DISPENSASJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskriften 1. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) IKRAFTTREDELSE Forskriften med tilhørende retningslinjer trer i kraft 1. januar 2014.

41 Sak 2/14 FSK-Sak 2/14 STRATEGISK NÆRINGSPLAN (SNP) - RULLERING 2013 MERKNADSBEHANDLING PLANPROGRAM Saksbehandler: Wenche Pedersen Arkivsaksnr.: 13/574 Arkiv: U01 Saksnr.: 67/13 39/13 2/14 Utvalg Kommunestyret Formannskapet Formannskapet Møtedato Innstilling: Planutvalget slutter seg til administrasjonens vurdering av høringsinnspill til forslag til planprogram for strategisk næringsplan, og ber om at forslaget blir forelagt kommunestyret til behandling. Skaland Bjørn Fredriksen Rådmann Side 5 av 29

42 Sak 2/14 Vedlegg: Liste høringsuttalelser med forslag til merknadsbehandling. Høringsuttalelser (6 stk). Korrigert forslag til planprogram. Saksopplysninger: Bakgrunnen for saken er at forslag til planprogam har vært sendt ut på høring og ligget ute til offentlig ettersyn i perioden til Saken behandles i medhold av plan- og bygningsloven 11-13, 2. ledd, jfr. pbl 4-1, 3. ledd. Formannskapet som planutvalg er delegert myndighet til å gjennomføre merknadsbehandlingen, jfr. delegasjonsreglementets 3 nr. 3 (pbl). Det kom inn 6 skriftlige innspill fra sektormyndighetene. Vurdering: Flere av sektormyndighetene har gitt innspill på bakgrunn av varsel om oppstart av planarbeid i september i fjor. Derfor er noen av innspillene datert før selve høringsperioden. Det er bekreftet at vedlagte innspill er deres endelige innspill til plan program for SNP. Flere av innspillene påpeker viktigheten av sammenheng i planprosess med kommuneplan og SNP. Dette må vi ta inn over oss, og sørge for god samhandling videre i prosessen. Det planlegges en mer detaljert prosess med tanke på medvirkning fra næringslivet enn det som fremgår av planprogrammet. Vi er avhengig av god medvirkning for å ende opp med en plan som sikrer en godt planlagt og målrettet næringsutvikling i Berg, hvor både næringsaktører, kommunen og andre bidrar og tar eierskap til gjennomføring av utviklingsprosjekt. Prosessen vil bli igangsatt straks planprogrammet er fastsatt av kommunestyret 19. februar. Forslag til planprogram foreslås endret i henhold til vedlagt forslag. Endringene er gjort med rød tekst for å synliggjøre konsekvensen av høringen/ ettersynet. Administrasjonen foreslår at planperioden endres til (fra ) ettersom planen vil bli vedtatt og gjøres gjeldende fra Skaland Wenche Pedersen Nærings- og utviklingsleder Side 6 av 29

43 Merknadsbehandling til planprogrammet. Strategisk næringsplan (SNP) l. Innledning Forslag til planprogram er utarbeidet på grunnlag av vedtak i kommunestyret om oppstart av arbeid med Strategisk næringsplan Planprogrammet har vært kunngjort i Troms Folkeblad den og på kommunens hjemmeside. 2. Høring Etter vedtak i formannskapet den har kommunen sendt forslag til planprogram ut på høring til myndigheter som vil ha interesse av planen. Høringen ble kunngjort på kommunens hjemmeside. Høringsfristen ble satt til 14. januar Offentlig ettersyn Forslag til plan program har samtidig vært utlagt til offentlig ettersyn, og på kommunens hjemmeside. 4. Planforum. Troms fylkeskommune organiserte den planforum der bl.a. Berg kommunes planarbeid (kommuneplanen, næringsplanen og reguleringsplaner) var tema. 5. Merknader. Innen fristens utløp forelå 6 merknader fra sektormyndighetene (HS). Høringsuttalelser fra sektormyndigheter (HS) : Nr. Dato: Avsender:/Oppsummert innspill: Konsekvenser for planprogramforslaget: HSl Reindriftsforvaltninga i Troms (ROT): Ivaretakelse av beitearealer og flyttveier To reinbeitedisktrikt har reinbeiteområder i vil bli behandlet i forbindelse med kommunen. RDT mener reindriftsnæringen må pågående prosess med kommuneplan gis mulighet til å utvikle seg. Viktige (arealdelen). beitearealer og flyttveier bør ikke forringes. Kommunen bør legge til rette for næring og industri som kan bidra til at reindrifta fortsatt vil eksistere i kommunen (for eksempel slaktog videreforedling av reinkjøtt, husflidsproduksjon og turismevirksomhet). ROT foreslår at kommunen setter opp reindrift som et aktuelt tema under punkt l.s i planprogrammet. Ettersom det ikke finnes aktive reindriftsutøvere i Berg kommune tas RDT's uttalelse til orientering hva gjelder potensial for næringsutvikling. Skulle det komme ønske om etablering av virksomhet i tilknytning til næringa vil det bli ivaretatt på lik linje med andre potensielle nyetableringer. Det synes ikke å være grunn til å ta inn reindrift som aktuelt tema under punkt 1.5 i planprogrammet.

44 HS2 Statens Vegvesen (SW): SVV sitt innspill tas til orientering. Nevnte SVV har ikke konkrete innspill til tema vil ha relevans for flere av planprogrammet, men orienterer om tema kommunens planer, først og fremst som kan være aktuelle å drøfte i kommuneplanen, men også planprosessen: trafikksikkerhetsplanen. Samordning vil Samordnet areal- og være viktig. transportplanlegging Kollektivtrafikk Trafikksikkerhet Vegforvaltning HS3 Riksantikvaren: Riksantikvarens uttalelse tas til Det er fylkeskommunen og Sametinget som representerer kulturminneforvaltningen i saker etter plan- og bygningsloven. Riksantikvaren vil kun uttale seg på forespørsel fra disse, og da direkte til disse instansene. orientering. HS4 Troms fylkeskommune (TFK): TFK synes det er positivt at kommunen rullerer SNP og at en følger prosesskravene i plan- og bygningsloven av Tas til orientering. Det henvises til utfyllende innspill til kommuneplanen. Viktigheten av å se planarbeidene i sammenheng understrekes. Tas til orientering. Føringer i kommuneplanen om Berg som utviklingskommune fordrer oppfølging i SNP. Dette går fram av planprogrammet. Tas til orientering. Arealdisponeringer i kommuneplanens arealdel vil være avgjørende for næringsutviklingen i kommunen. Samordning er viktig. Framdriftsplan for kommuneplanens arealdel bør vurderes jfr. TFK sitt innspill til kommuneplanen av Berg kommune deltar i Tas inn i planprogrammet under pkt "Småkommuneprogrammet". Sammenheng med næringsutvikling bør fremgå av planprogrammet. Samferdsel er avgjørende for muligheter for næringsutvikling. Regional transportplan og forslag til handlingsplan for fylkesvegene skal behandles våren Iløpet av våren vil TFK starte arbeidet med en fergestrategi for Troms. Tas til orientering. Regional plan for landbruk er under arbeid og vil komme på høring i løpet av våren. Tas til orientering. Det vises for øvrig til regional planstrategi. Tas til orientering. HSS Fylkesmannen i Troms: Fylkesmannen synes det er positivt at kommunen rullerer SNP og at en følger prosesskravene i plan- og bygningsloven av Tas til orientering.

45 Det er viktig at kommunen ser arbeidet med SNP og føringer lagt i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel i sammenheng. Tas til orientering. Fylkesmannen mener at utarbeidelse av en helhetlig ROS (risiko- og sårbarhetsanalyse) bør synliggjøres i planprogrammet, samt at dette knyttes opp mot plan programmet for rullering av areal- og samfunnsplan. En slik analyse vil tjene som del av grunnlagsinformasjonen for planarbeid og framtidig utvikling. Utarbeidelse av helhetlig ROS tas med under pkt. 5 i planprogrammet. HS6 Kystverket: Kystverkets innspill tas til orientering. Kystverket informerer om tilskuddsordninger under deres forvaltning: Statsbudsjettet kap Post 60- Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak. Det gis inntil 50% tilskudd til prosjekt. Statsbudsjettet kap Post 30- Nyanlegg. Kan med fordel ses i sammenheng med RUP. Dette i forbindelse med opparbeidelse av næringsarealer og annen infrastruktur på land.

46 -- Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamanni Berg kommune Skaland l(. ))i ELOZ AON ----=-= /N:tlrN\ UN E.c 1 ; NO'J 101'3 uauo[sejlsiuilllpv 3NnLNLNO>i 8tfl3 Horing og offentlig ettcrs e or wmmunedelplan - Strategisk næringsplan for Berg kommune Fylkesmannens innspill. u' Fylkesmannen viser til Deres epost av 16. oktober 2013 i forbindelse med horing av forslag ti l planprogram for rullering av strategisk næringsplan for Berg kommune. Fylkesmannen tar forslag til planprogram til etterretning og synes det er positivt at kommunen rullerer strategisk nærings- og utviklingsplan, h retter kalt strategisk næringsplan og at denne folger prosesskravcne etter plan- og bygningsloven av Prosess: Fylkesmannen er av den oppfatning at Berg kommune har lagt opp til en bred og tilth:tbstillende med\ irl-.ningsprosess. med en tydelig og god fremdriftsplan. Det er g d kobling mellom kommunal planstrategi og planprogrammet til strategisk næringsplan, noe som er bra. Fylkesmannen viser til plan program for kommuneplan for Berg kommune som nylig har vært sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. hvor Fylkesmannen har gitt innspill. Det er viktig at kommunen ser arbeidet m d strategisk næring plan og føringer lagt i kommuneplanens samfunnsdel i sammenheng. Dette vil være av særlig relevans ettersom kommunen bevisst har valgt å fokusere på temaet næring og utvikling i kommuneplanen. Fylkesmannen vil ogs uttrykke viktigheten av en tett kobling mellom slrategis1 næringsplan og kommuneplanens arealdel, ela konm1uneclelplanen med forankring i kommuneplanens samfunnsdel, vil kunne legge føringer for disponering av arealet i kommunen. Hensynet ti l Sam funnssikkerhet Vi har i vår merknad til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel gitt anbefaling om utarbeidelse av en helhetlig risiko- og sårbarhet analyse etter bestemmelsen i lov om konm1unal beredskaps plikt, Sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret av 25.juni 20 l O (Sivilbeskyttelsesloven). For å skape tilfi edsstillende arbeidsgrumtlag for gjennomføring av en strategisk næringsplan, samt å være en utviklingskommune for næringslivet i fremtiden, krever dette tilfredsstillende gmnnlagsinfonnasjon. Vi ser en sammenheng mellom strategisk næringsplan og kommuneplanens samfunns- og arealdel hvorett r kommende næringsutvikling vil kunne medføre etablering av bedrifter i "' l. f+,. l, l!1 ; ;.; ' Fylkeshuset, Strandvegen 13 Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon: Telefaks: Avdeling Plan, klima og samfunnssikkerhet fmtrpostmottak@fylkesmannen.no wwẉ fylkesmannen. no/troms

47 Side 2 av 3 både eksisterende og nye lokaliteter. Forskrift og veileder til sivilbeskyttelsesloven, gir anbefalinger om at arbeidet med en helhetlig ROS bør inkorporeres som en del av kommuneplanprosessen. Begrunnelsen fitmer vi i sivilbeskyttelseslovens 14 annet ledd som sier:«risiko- og siirbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med san finmssikkerhet og beredskap. herunder ved utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven av 2 7. juni 2008 nr. 7 l». Fylkesmannen mener derfor at utarbeidelsen av en helhetlig ROS bør synliggjøres i planprogrammet samt at dette knyttes opp mot planprogramrnet for rullering av areal- og samfunnsplan. Vi viser til pkt. 5. Behovetfor utredninger i planprogrammet og anbefaler en utarbeidelse av helhetlig ROS-analyse i forbindelse med planarbeidet. Fylkesmannen stiller seg til rådighet for kommunens videre planarbeid. Ta gjeme kontakt. Med hilsen Per Elvestad avdelingsdirektør Lill-Hege Nergård rådgiver

48 Side 3 av 3 Saksbehandlere: Landbruk: Bjørn Einan, tlf Samfunnssikkerhet: Stig Tore Rennemo, tlf Universell utforming: Lone Alien Høgda, tlf Barn og unge: Solveig Bjørn, tlf Folkehelse: Anders Aasheim, tlf Samfunnsplanlegging: Lill-Hege Nergård, tlf Kopi til: Troms fylkeskommune Postboks Tromsø

49 TROMS fylkeskommune R M A fylkkasuohkan Stabssjef Berg kommune h( ---. BERG KOM /1UNE 1\dministrasjon _: o _: n --i we -1 1Y JAN SKALAND Vår ref.: 13/1 l Løpenr.: 1489/14 S:il\sbcha nd ler: Anne Øvrejorclc Tlf. dir.innvalg: Arkiv: 140 SAKSARKIV Deres ref.: Dato: HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN, PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN - STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERG KOMMUNE INNSJ>JLL Vi viser til c-post sendt 4. desember 2013 i forbindelse med høring av t()l's]ag til planprogram for kommun..:dclplan «tratcgi k næringsplan for l erg I ommune ». Vi synes det er positivt at kommunen prioriterer en rullering av den strategiske næringsplanen og at denne følger prosesskravene i plan og bygningsloven av Det legges opp til et konkret og handlingsrettet planarbeid basert på forankring blant folkevalgte og med innspill fra berørte interesser. Dette er et godt grunnlag for at de tiltakene som tas inn i planen skal kunne følges opp og gjennomføres. Berg kommune har nylig vedtatt planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel hvor fylkeskommunen har gitt høringsuttaler. Vi vil derfor henvise til disse uttalelsene og understreke viktigheten av å se planarbeidene i sammenheng. Føringer i kommuneplanens samfunnsdel med «utviklingskommune» som et av satsingsområdene fordrer oppfølging i strategisk næringsplan. Samtidig kan arealdisponeringer kommuneplanens arealdel være avgjørende for næringsutviklingen i kommunen. Berg kommune har et svært viktig kulturlandskap av nasjonal verdi. noe som kan utgjøre et viktig grunnlag for næringsutvikling i kommunen. Tiltak rettet mot f-lere næringsnivå basert på kulturlandskapsverdier bør derfor komme fl em i planen. Berg kommune er en av fire kommuner i Troms som deltar i «småkommuneprogrammet». Hvilke sammenheng denne satsingen har med arbeidet med næringsutvikling i kommunen bør også komme frem av planprogrammet. Samferdsel er naturlig nok avgjørende for muligheter ror næringsutvikling i kommunene. Til orientering ble Regional transportplan f'or Troms lagt fram for behandling i siste Fylkestingssamling (des ). men saken ble vedtatt utsatt til mars l samme Fylkesting Besøksadresse Strandveien 13 Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Telefon Telefaks Epost mottak postrnottak@trornsfylke.no Bankgiro Org.nr NO Internettadresse www. tromsfylke. no

50 2 ble elet også vedtatt at forslag til n hanl lingsplan for f'ylk- v g 'ne c;l al b 'hand l 'c; i juni O 14. Vi kan ogsa orientere om at 'l roms f'yll eskommunc i løpet av v<'\ren 2014 vil starte opp arbeidet mecl en fcrgestratcgi for Troms. l egional plan for landbruk for Troms er under arbeid og vil komme på horing i løpet av våren. Vi viser for øvrig til regional planstrategi for Troms eler regionale planer og strategier som skal utarbeides i inneværende periode er listet opp (eksisterende, rulleringer og nye). Med vennlig hilsen Synnøve Lode plansjef Anne Øvrejorde LUK-koordinator /Jelte dolwmelllel er gudl(jenl eleklronisk o krever i/jw signa/ur. Kopi: Fylkesmannen i Troms, Postboks 61 05, 9291 postmottak@fmtr.no

51 KYSTVERKET Troms og Finnmark 5 NOV 2013 Berg kommune 9385 SKALAND Deres ref: Vår ref: 2013/ Arkiv nr: Saksbehandler: Jan Morten Hansen Dato: Svar fra Kystverket- Planprogram kommunedelplan -Strategisk næringsplan for Berg kommune -anmodning om innspill Kystverket viser til Deres brev av vedrørende overnevnte. l forbindelse med regionalt utviklingsprogram er det viktig at kommunen tar med seg følgende: Statsbudsjettets Kapittel1062 Post 60- Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak Kystverket forvalter denne tilskuddsordningen for kommunale fiskerihavnetiltak. Det gis inntil 50% tilskudd til prosjektene. Se for mer informasjon om ordningen. Statsbudsjettets Kapittel 1062 Post 30 - Nyanlegg l forbindelse med at Kystverket foretar nyanlegg i kommunene kan dette med fordel ses i sammenhengen med regionalt utviklingsprogram. Dette i forbindelse med opparbeidelse av næringsarealer og annen infrastruktur på land. Kystverkets har ingen ytterligere innspill til arbeidet med strategisk næringsplan for Berg kommune. ): Arve Andersen plan- og kystforvaltningssjef seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: Troms og Finnmark - Plan- og kystforvaltningsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: Bankgiro: Internett: E-post: Org.nr.: post@kystverket.no NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

52 Statens vegvesen Berg kommune v/ Wenche Pedersen Skaland 9385 SKALAND Behandlende enhet: Region nord, Avd. Troms Saksbehandler/innvalgsnr: Heidi Martens Vår referanse: 2013/ Deres referanse: Vår dato: Innspill - Planprogram kommunedelplan.. Strategisk næringsplan for Berg kommune.. Vi viser til utkast til planprogram for kommunedelplan «Strategisk næringsplan for Berg kommune», mottatt Statens vegvesen er sektormyndighet på flere ulike områder, og innenfor det ovemevnte planarbeidet er vår rolle å ivareta vårt sektoransvar. Foreløpig er planleggingen på et tidlig stadium, og det er vanskelig å komme med konkrete innspill. Innenfor våre sektorområder kan tema som kan bli aktuelle å drøfte i planprosessen være for eksempel: Samordnet areal- og transportplanlegging: Det er viktig at transportnettet er dimensjonert for å tåle en eventuell økt belastning som følge av ny/mer næringsvirksomhet i området. Flere arbeidsplasser i et område genererer trafikanter og også et økt behov for parkeringsplasser. Kollektivtrafikk: Arbeidsplasser med mange ansatte bør etableres i tilknytning til kollektivnett Trafikksikkerhet V egforvaltning Vi håper at dette var til nytte, og vi ser fram til et godt og konstruktivt samarbeid i det videre arbeidet med næringsplanen. Plan og forvaltning Med hilsen Heidi Martens Avdelingsingeniør Postadresse Statens vegvesen Telefon: Telefaks: Kontoradresse Mellomveien 40 Fakturaadresse Statens vegvesen Region nord Postboks Bodø firmapost-nord@vegvesen.no Org.nr: TROMSØ Regnskap Båtsfjordveien VADSØ Telefon: Telefaks:

53 BERG i/01\, fl?m1ni::trr1j0n ', ''E Statens vegvesen WP Berg kommune - 7 JAN 2014 Skaland lf'jt Mott 9385 SKALAND Saksr11, Ark k.: Behandlende enhet: Saksbehandler/in nvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse Vår dato: Region nord. Vegavcl. Troms Heidi Marlcns l/1212lJ Innspill - Forslag til planprogram kommunedelplan "Strategisk næringsplan for Berg kommune" Statens vegvesen melder med dette å ha mottatt forslag til planprogram for kommunedelplan Strategisk næringsplan Berg kommune i 7, for innspill. Vi viser til tidligere brev fra oss, datert O , med referanse 2013/ , hvor vi presenterte noen ulike Lcma som kan være aktuelle å drøfte i forbindelse med den planprosessen kommunen er inne i nå. Vi har ingen ytterligere innspill f1 komme med på nåværende tidspunkt. Plan og forvaltning Med hilsen Heidi Mattens Avdelingsingeniør Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Mellomveien 40 Statens vegvesen Region nord firmapost-norcl@vegvesen. no 9291 TROMSØ Regnskap Postboks 1403 Båtsfjordveien Bodø Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

54 Pagc l of l Wenche Håkonsen Fra: ojk@reindrift.no Sendt: 16. desember :30 Til: Postmottak- Berg kommune Emne: Berg Kommune - Strategisk næringsplan Vis r til oversendelse fra kommunen datert 4. desember 2013 angående overncvnte sak. Reindriftsforvaltningen i Troms viser til sin forrige uttalelse til "Utkast til: Planprogram for kommunedelplan'' sendt 30. oktober 2013: "Vi..,er til O\'ersendelsefru kommunen datert 16. oktober]() 13 angaende overm!1 nte sak. Innledningsvis 1 il reinclr{ft. agronomen papeke ar reindrijt ogsa er en næring i kommunen som har utviklingspotensial pa lik linje med.fiskeri og turisme. To reinheitedistrikt, Sor-S'enja og Nord-Senja, har reinbeiteområder i kommunen. En strategisk næringsplan skal tilrel!elegge.f(;r næringsutvikling, noe som \'i mener ogsa bor innebære utvikling av reindrift i kommunen. Reindr flsnæringen ma gis mulighet til a utvikle seg, noe som i hovedtrekk vil si al viktige beitearealer og.flyttveier ikke horfhrringes og at kommunen legger til reile fur næring og induslri som kan bidra til ar reindrifiafort.w/1 vil eksislere i kommunen (matproduksjon. videre.foredl ing m.m.). J11?f. Temaveileder: Reindr[fi og planlegging efter Plan og bygningsloven (p/andelen) punkl skal kommwit'/1 \'ll!'llere reindrifta \ mulige innnrkning pa kommunem sam(l lll/1\'lll l 'lklmg l ed denne hehandlingen er der 1 iktig a Pære hel'ist pa at uto1 er den aktil iteten som direkte knylfes til reindr!fta. hidrar reindri.fiu til el næringsmessig mang/i.jid red al en rekke akli, iteter knytres opp mol dri.fien. De/le kan hl ant annet være aktiviteter knyflel til slakt- og l'idere..foredling m reinkjo/1, hu. tlidproduhjon haser/ pa produkter av rein og ikke minst turismevirksumhet. Reindr{(lsagronomenforeslår al kommunen setfer opp reindr{/i som et akluelt tema under punkt "1.5 relningsgil ende for kommunes arbeid med næringsutvikling". Reindrtfl er helt klart en kulturbaserl næring, men har et stor/ potensiale hva gjelder næring utvikling. og kommunen bor de1.jor vise at reindrift er en del avfi amtiden i Berg kommune. Reindriftsagronomen ser.fi am til kommunens videre arbeid med planj(jr strategisk næringsutvikling. Ut/a/else gis i medhold Cl\' omradestyrets.firllmakt gi/l i sak S'T Ved henvendelse, vennligst oppgi Far referanse " Mvh Ole-Jakob Kvalshaug Forstekonsulenr Reindr[fts.fon altningen Trotns T!f.': Avd sa.u { DES 2013 Saks nr Ark k

55 Page l of l Wenche Håkonsen Fra: Traaholt, Anne [anne.traaholt@ra.no] Sendt: 21. oktober :35 il: Kopi: Wenche Pedersen, Postmottak- Berg kommune postmottak@tromsfylke.no; samediggi@samediggi.no Emne: 13/ Berg kommune - Strategisk næringsplan -Vedtak i kommunestyret -Anmodning om innspill HØRING AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BERG KOMMUNE Riksantikvaren viser til deres brev av , der dere ber om eventuelle synspunkter i forbindelse høring av Planprogram for kommunedelplan strategisk næringsplan i Berg kommune. Riksantikvaren gjør oppmerksom på at det er fylkeskommunen og Sametinget som representerer kulturminneforvaltningen i saker etter plan- og bygningsloven. Riksantikvaren vil kun uttale seg på forespørsel fra fylkeskommunen og Sametinget og da til disse instansene. Eventuelle merknader fra direktoratet i arealplansaker vil innarbeides i fylkeskommunen og Sametingets uttalelse. l saker som denne, ber vi derfor om at kommunen sender forespørsel til Tr ms fylkesk mm n g Samet in et og ikke til Riksantikvaren. Gjenpart: Troms fylkeskommune, Sametinget Vennlig hilsen Anne Traaholt Rådgiver Riksantikvaren, Planavdelingen Besøksadresse: Dronningensgt 13 Postadresse: Pb 8196 De p., 0034 Oslo Tlf: E-post: atr@ra. no /.?,: - / BER C:,\Cf q, tlui\je AdminiS{ :.:J.l>n'} 1 l vd/saksb WP r ---- / Z Z OKT Z013 ' t Kop1 Ark k OI

56 Berg kommune Planprogram for kommunedelplan: Strategisk næringsplan Forslag

57 Forord l kommunal planstrategi, vedtatt av kommunestyret , er rullering av SNUP (strategisk nærings- og utviklingsplan) besluttet gjennomført i Ett av satsingsområdene i planstrategien er Utvik/ingskommune. l forbindelse med utarbeidelse av planprogram til kommuneplanens samfunnsdel, som også er i prosess, er det bestemt at utviklingstemaet skal tas inn i og omtales nærmere i samfunnsdelen. Næringsplanen blir dermed en ren næringsplan, heretter benevnt strategisk næringsplan (SNP). Kommunestyret vedtok oppstart av arbeid med kommunedelplanen strategisk næringsplan (SNP) Arbeidet påbegynnes i 2013 og sluttføres første halvår Formålet med planarbeidet 1. 1 Imøtekomme krav fra statlig og regionalt nivå om planverk for næringsutvikling l retningslinjer for kommunale utviklingsfond står følgende: "Prinsipper for bruken av midlene. Tiltak som støttes over posten må være i tråd med mål og strategier i fylkesplanen og fylkesplanens handlingsprogram inklusive regionalt utviklingsprogram. Fylkeskommunen vil ved prioritering av tildeling av midler over Regionalt utviklingsprogram ta hensyn til om prosjekt er prioritert av kommunen over kommunalt utviklingsfond. Kommunen skal som styringsverktøy for bruken av midlene utarbeide egen utviklings/næringsplan som også tar hensyn til ovennevnte.... " Det er spesielt viktig at kommunen har en oppdatert strategisk næringsplan når kommunen opptrer som søker til Regionalt utviklingsprogram (RUP). 1.2 Sammenheng mellom planverk og forvaltning av kommunens næringsfond En oppdatert og aktuell strategisk næringsplan vil være et viktig styringsverktøy for politikere og administrasjon i Berg med tanke på prioritering og bruk av kommunens næringsfond. Det er viktig at kommunen har en oppdatert strategisk næringsplan når kommunen ivaretar sin rolle som forvalter av midler til kommunalt næringsfond. 1.3 Oppfølging av vedtatt planstrategi For å beholde den positive befolkningsutviklinga, sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge og nødvendig rekruttering til offentlige og private arbeidsplasser, samt ta ut potensialet som ligger i spesielt fiskeri- og reiselivsnæringa, har politikerne i Berg valgt følgende 5 satsingsområder for inneværende periode: o Boligbygging o Omdømmebygging o Samferdsel og infrastruktur o Utviklingskommune o Barn og unge l tillegg til å sette fokus på de nevnte satsingsområdene, vil man i kommuneplanen også belyse hvilke rammebetingelser, forutsetninger og muligheter kommunen faktisk har for næringsutvikling, samfunnsutvikling og utvikling av kommunen som organisasjon og tjenesteyter overfor både innbyggere og andre som måtte oppholde seg i kommunen.

58 1.4 Oppfølging av kommunens vedtatte næringsfyrtårn Berg kommune vedtok følgende næringsfyrtårn i 2011: 1. Senjahopen Fiskerihavn Ferdigstilling av Steinneset som industri- og serviceområde, fortsatt havneplanutvikling. 2. Tiltak for næringsutvikling langs Nasjonal Turistveg Senja Gjennomføring av tiltak i samarbeid med Nasjonal Turistveg og Senjatrollet. Utvidelse og oppgradering av parkeringsplass med tømmestasjon for bobil. Gjennomføres i Prosjektering og utvikling av næringsareal til reiselivsformål i tilknytning til molo på Skaland i samarbeid med grunneier og andre aktører. Gjennomføres i 2011/ BERGmuseum Prosjektering av museum og kulturnæring i Berg med fokus på geologi og industri, med perspektiv på fortid, nåtid og framtid (nikkel, grafitt, olje). Gjennomføres i 2011/2012: Konkret prosjektplan med framdriftsplan og finansieringsløsninger for utvikling av: Fjellet med bergverksmuseum - industrielt kulturmiljø med tilrettelegging for publikum Senjens nikkelverk - industrielt kulturmiljø med tilrettelegging for publikum Utstillingslokale og fagbygg på Skaland - renovering/ombygging til museumsbruk og etablering av permanent utstilling Punkt 1 og 3 er fortsatt like aktuelle. Under punkt 2 er første kulepunkt gjennomført. Her kan det være aktuelt å legge til nye konkrete tiltak. Allerede kan nevnes parkeringsplass og videre tilrettelegging på Ersfjordstranda hvor Nasjonal Turistveg skal bygge toalett, tiltak i Mefjordvær i tilknytning til prosjektet "Der veien slutter - begynner eventyret", og tilrettelegging for parkering i tilknytning til stranda og "Kråkeslottet" på Bøvær. 1.5 Retningsgivende for kommunens arbeid med næringsutvikling Aktuelle tema: Rammebetingelser for næringslivet Infrastruktur Samarbeidsavtaler om næringsutvikling med offentlige og private (Berg har i dag samarbeidsavtale med Innovasjon Norge og Senja Næringshage) Prosjektsamarbeid mellom det offentlige og det private (OPS) Regional samhandling på næringsområdet Sammenheng mellom stedsutvikling og næringsutvikling -jfr. kommunens deltakelse i "Småkommuneprogrammet" Arbeidskraft og kompetanse FoU Fiskeri og havbruk Bergverk Petro Reiseliv og opplevelser Kulturbaserte næringer

59 2 Planprosessen med frister og deltakere 2.1 Varsel l hht. plan- og bygningslovens 11-12, 2. ledd, skal kommunen varsle berørte offentlige myndigheter og andre interesserte om formål og viktige problemstillinger for planarbeidet. Dette skjer i uke 35 i form av skriv som utsendes på e-post. Adresselisten vedlegges som notat til saken. 2.2 Kunngjøring Kunngjøring skjer i hht. plan- og bygningslovens 11-12, 2. ledd. Kommunen legger ut informasjonen på kommunens hjemmeside og ved kunngjøring i Troms folkeblad. 2.3 Planprosess l framdriftsplan Oppgave Framdrift 1 Oppstartvedtak Varsel om oppstart kunngjøres Informasjon til berørte myndigheter Intern informasjon Invitasjon om innspill til utkast til planprogram Frist: Utkast til plan program behandles i formannskapet Vedtas som forslag. Sendes til høring/legges ut til offentlig ettersyn. 5 Varsel og kunngjøring om planprosessen (Pianprogram) Høring/offentlig ettersyn i 6 uker (Pianprogram) *) Frist: Administrasjonen går gjennom innkomne uttalelser til Uke 2/14 utkast til planprogram, og forelegger disse for planutvalget. 8 Planutvalget merknadsbehandler forslag til plan program. Uke 6/14 9 Kommunestyret behandler og fastsetter planprogrammet. Uke 8/14 10 Adm. følger opp planprogrammet med interne drøftinger Uke 9- og drøftinger med andre berørte. 12/14 11 Adm. utarbeider forslag til strategisk næringsplan og Uke 9- forbereder behandling i PU og KST. 12/14 12 Behandling i planutvalg. Uke 13/14 13 Behandling i kommunestyre. Uke 15/14 14 Forslag til strategisk næringsplan utsendes på høring og Uke 15/14 legges ut til offentlig ettersyn **) Frist: Administrasjonen går fortløpende gjennom Uke 21/14 høringsuttalelser og forelegger disse for planforum innen uke Planutvalget innstiller på godkjenning av kommunedelplan Uke 23/14 "Strategisk næringsplan" 17 Kommunestyret godkjenner kommunedelplan "Strategisk Uke 25/14 næringsplan" 18 Etterarbeid Uke 27/14 Utlegg på kommunens nettsted Utsendelse til berørte (wp =Wenche Pedersen, ba = Bjørn Abelsen, ++=ad-hoc-medvlrknmg fra andre 1 kommunen) (PU = planutvalg, FSK =formannskap, KST = kommunestyret) Ansvar KST ba wp wp ++ wp FSK wp, ba wp ++ wp, ba ++ PU KST wp ++ wp ++ PU KST wp ++ wp ++ PU KST wp Blå skrift: Utført.

60 *) I løpet av høringsperioden gjennomføres informasjons- og drøftingsmøter med representanter for næringsliv møter med representanter for organisasjonsliv interne møter i kommunen åpne møter i kommunen møter med representanter for eldre og funksjonshemmede møte med representanter for barn og unge På disse møtene inviteres til/avtales om individuelle oppfølgingsmøter. **) l løpet av høringsperioden gjennomføres informasjons- og drøftingsmøter etter samme mønster som redegjort for i pkt. 6 ovenfor. 3 Opplegg for medvirkning 3. 1 Berørte offentlige myndigheter Offentlige myndigheter som berøres mottar varsel om igangsettingen av prosessen. l forkant av dette får de tilsendt utkast til planprogram og inviteres til å komme med innspill til utkast til planprogram. Etter formannskapets behandling av forslag til planprogram, sendes dette på høring og legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Samtidig inviteres de berørte myndighetene til drøftings- og informasjonsmøter i høringsperioden. Etter nærmere avtale gjennomføres møte i planforum hvor det gjøres rede for uttalelser innkommet til utkast til plan program. Det er fylkeskommunen som inviterer til planforum. Møtet gjennomføres som et dialog møte der man først og fremst avklarer sektormyndighetenes interesser i kommunen, om sektorinteresser står mot hverandre eller mot kommunens eller andre lokale interesser. Det avtales individuelle møter med sektorinteressene med tanke på oppfølging i høringsperioden. Når det er utarbeidet et forslag til strategisk næringsplan, oversendes planforslaget til berørte myndigheter til uttalelse. Høringsperioden er 6 uker. Også i denne høringsperioden inviteres sektormyndighetene til drøftings- og informasjonsmøter om kommunen som plan myndighet eller sektormyndighet finner behov for det. Se vedlagt oversikt over berørte offentlige myndigheter. 3.2 Lokale interessenter På samme måte som for sektorinteressene, inviteres lokale interessenter til å medvirke i planprosessen enten med individuelle møter, gruppemøter eller ved åpne møter. Dette gjelder både i forhold til kunngjøring/ varsel, ved offentlig ettersyn i forbindelse med planprogram eller ved offentlig ettersyn i forbindelse med planforslag. Det framgår av planprosessen (pkt. 2.3) hvem som nevnes som lokale interessenter. Arbeidet med strategisk næringsplan for Berg må skje i tett samarbeid med næringslivet i kommunen. Her vil det være nødvendig å trekke inn formelle sammenslutninger for næringslivet. som Berg Næringsforum. Det vil også være naturlig å arrangere større møter der næringslivet inviteres bredt, samtidig som det kan være nødvendig å få innspill direkte på bedriftsnivå.

61 Gjennomføring av møter med lokale interessenter kan gjennomføres som framtidsverksteder eller andre former for kreative prosesser. Det er tidligere satt av kr i næringsfondet til gjennomføring av slike kreative prosesser. 3.3 Kommunens egen medvirkning Kommunen forutsettes å gjennomføre interne planleggingsmøter. Det vil være minst et møte i tilknytning til igangsettingen, høringsperioden for planprogrammet og høringsperioden for planforslaget. Andre møter kan organiseres etter behov. l likhet med lokale møter med eksterne deltakere, kan interne møter også foregå som kreative prosesser. 4 Beskrivelse av hvilke alternativer som vil bli vurdert Berg kommune har naturgitte fortrinn for næringsutvikling. Geologiske forhold gir grunnlag for bergverksdrift. Fiskeri og akvakultur er næringer med lange tradisjoner i Berg, og hvor det er rom for spennende nytenking. Og sist men ikke minst er reiseliv og opplevelsesindustri næringer med stort vekstpotensial på Senja - i Berg i særdeleshet. Valg mellom alternative strategier og tiltak vil avhenge av rammebetingelser fra storsamfunnet og andre sektorer/forvaltningsnivå: Fiskeripolitikk. Samferdselspolitikk (havner, veger, bredbånd). For vårt vedkommende er stabil og helårig fergeforbindelse over Malangen en sak av stor betydning. Konsekvensutredning om oljevirksomhet på Troms 11. Rammebetingelser for boligbygging. Dette er forhold som innvirker på våre muligheter for utvikling, og som vi må ta med i vurderinger underveis i planarbeidet. 5 Behovet for utredninger Forskrift og veileder til sivilbeskyttelsesloven gir anbefalinger om at arbeidet med en helhetlig ROS (risiko- og sårbarhetsanalyse) bør inkorporeres som en del av kommuneplanprosessen. Sivilbeskyttelsesloven 14 annet ledd sier: "Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr 71." l forbindelse med betydelig trykk på plansiden i Berg kommune (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, strategisk næringsplan og flere reguleringsplaner er under arbeid), skal det derfor også utarbeides en helhetlig ROS. Det vil underveis i planprosessen bli tatt stilling til eventuelle behov for å foreta ytterligere utredninger/gjennomføre undersøkelser relatert til planarbeidet.

62 Sak 3/14 FSK-Sak 3/14 YTRE KYSTVEI BODØ - TROMSØ: OPPNEVNELSE A V REPRESENTANT TIL STYRINGSGRUPPE FERGESAMBANDET ANDØY -SENJA Saksbehandler: Wenche Pedersen Arkivsaksnr.: 13/650 Arkiv: 223 Saksnr.: Utvalg 13/13 Næringsfondet 3/14 Formannskapet Møtedato Innstilling: Formannskapet i Berg stiller seg positiv til prosjektet og utnevner følgende representant til styringsgruppa fra Berg: Formannskapet har ikke i utgangspunktet innspill til foreliggende prosjektplan, men anmoder om at det gis rom for tilpasninger underveis i prosjektet dersom forholdene skulle tilsi det. Skaland Bjørn Fredriksen Rådmann Side 7 av 29

63 Sak 3/14 Vedlegg: Brev fra Fergesambandet Andøy-Senja av Prosjektplan: Ytre Kystriksvei Bodø-Tromsø - forprosjekt Saksopplysninger: Bakgrunn for saken er brev fra Fergesambandet Andøy-Senja med anmodning om utbetaling av tilskudd fra næringsfondet. Samtidig anmodes om at Berg kommune kommer med innspill til vedlagt prosjektplan, som er laget med støtte fra næringsfondet (n-sak 13/13), samt oppnevne representant til styringsgruppe for prosjektet. I henhold til kommunens delegasjonsreglement 2 punkt l, er det delegert til formannskapet å avgi uttalelse på kommunens vegne i alle saker kommunen skal eller blir bedt om å uttale seg til. Vurdering: Berg kommune har støttet prosjektet med kr lo 000 til å lage prosjektplan. Utviklingssenteret Finnsnes har prosjektledelsen. Dersom Berg kommune ønsker å delta aktivt i det videre arbeidet, bør det oppnevnes representant til styringsgruppa som forespurt. Det er også anledning til å gi innspill til prosjektplanen. Saka forelegges formannskapet til behandling. Skaland Wenche Pedersen Nærings- og utviklingsleder Side 9 av 29

64 Fra Fergesambandet Andøy-Senja Postboks Andenes Til Andøy kommune Berg kommune lenvik kommune Torsken kommune Tromsø kommune BERG KOMMUNE J\d:Tlinistrasjonen Avd. sc k.t,. (i"l INT Mnrt DES Z Saksnr: AJ}tc.J{.) 1-.J nr Ark k J.?kdS::. l<c p' \l(jfl 3l\!.a.)/f) Finnsnes, Ytre kystriksvei Bodø-Tromsø Vi viser til tidligere korrespondanse angående vårt prosjekt rundt Ytre Kystriksvei Bodø-Tromsø. Først av alt ønsker vi å takke for kommunens engasjement og tiltro til prosjektet gjennom å tildele midler i denne fasen. Prosjektledelsen ved Utviklingssenteret AS har nå gjennomført arbeidet skissert l søknaden om støtte. Utkast tilforprosjektplanen ligger vedlagt og det er åpnet for en liten høringsrunde for de aktører som anses å ha eierskap til prosjektet. Prosjektplanen vil videre bli brukt som grunnlagsdokument i arbeidet med finansiering av forprosjektet. l tillegg ønsker vi å invitere kommun n ti! å de>ita med en representant i styringsgruppa til prosjektet. Det er ønskelig at vedkommende har noe kjennskap til næringsutvikling generelt eller turistnæringen spesielt. Det antas at arbeidsmengden vil begrense seg til to møter med noe for- og etterarbeid i løpet av l. halvår Første møte estimeres gjennomført i løpet av mars Til slutt anmoder vi om at støtten tildelt gjennom det kommunale næringsfond nå utbetales til prosjekteier, Fergesambandet Andøy-Senja, på kontonummer do Det er flott hvis utbetaling, innspill pel prosjektplanen og innmelding av representant til styringsgruppa er gjennomført innen utgangen av Innspill og innmelding kan gjøres til prosjektleder Bjørge Blekkerud på bjorge@utvikllngssenteret.no. Med vennlig hilsen Kolbjørn Adolfsen Styreleder(sign) l

65 Utariletdet av BJørge Blekkerud og Hilde Johnsen Dato (,, t ;.. 'f" l\t1mune '._ N i"il J" '.' n1 3'itc3/( ([_; UTVIKliNGSSENTERET AS Ytre Kystriksvei Bodø-Tromsø Forprosjekt. - l -. -,J'.. '/,.,...,. - ;......

66 V UTVIKLINGSSENTERET AS Innhold 1. Bakgrunn Mål Effektmål Resultatmål i mulig hovedprosjekt 2.3. Resultatmål forprosjekt Rammer Prosjektorganisering Hovedaktiviteter HA 1: Vurdere effekten av et nytt konsept HA2: Vurdere sammenlignbare konsept HA3: Skape engasjement for konseptet langs aksen HA4: Sammenbinde tiltak og initiativ langs aksen. 4.5 HA5: Kartlegge og minimere mulige motstridende inter esser HA6: Etablere link til infrastrukturarbeid HA7: Analysere og anbefale veien videre HAS Definere og justere plan hovedprosjekt Milepælsplan Kostnader og finansiering Kostnader Finansiering

67 (._; UTVIKLINGSSENTERfT AS Bakgrunn Norsk turistnæring har mange naturgitte fortrinn og de fleste vil nok peke på kyststripa som vårt største trekkplaster. Noen velger båt for å ta seg langs vår langstrakte kyst, mens brorparten velger veien for å ta seg fram. Norge er i så måte et typisk rundreiseprodukt da det er dette som kjennetegner ferie- og fritidstrafikken om sommeren. Markedet har endret seg fra bussturisme til individuelle reisende på såkalt "fly&drive" hvor turistene flys inn, leier bil og legger ut på rundreise i regioner eller hele landet. Kommunikasjon og samferdsel i Norge er i mange sammenhenger en stor utfordring, kanskje størst innenfor vei og sammenbinding av disse. Dette merker man spesielt innenfor turistnæringen som er avhengig av at mange forflytter seg på vei for å kunne nå de ulike destinasjoner og attraksjoner. Kyststripen mellom Bodø og Tromsø er intet unntak i så måte. Tvert imot er Norges største øyer avhengig av et godt sammenbundet veinett for å kunne lede turister og andre reisende dit man ønsker. Statens vegvesen har i de senere årene gjennomført et storstilt prosjekt med å definere spesielle vegstrekninger som Nasjonale turistveger. Denne statusen medfører blant annet ekstra markedsføring og tilrettelegging. Veistrekningene kjennetegnes gjerne av spektakulære omgivelser og spesielle utsiktspunkt men som ikke nødvendigvis bringer deg raskest til ditt reisemål. Langs kysten mellom Bodø og Tromsø finner vi Nasjonale turistveger i Lofoten, på Andøya og på Senja. Disse har per i dag ingen robust sammenbundet kommunikasjon. Spesielt er fergesambandene over Andfjorden og Malangen utsatt for svingninger i turistmarkedet og transportmønsteret for øvrig. Reiselivsproduktet Kystriksveien startet som et offentlig utviklingsprosjekt 1991 etter initiativ fra Torghatten Reiseliv. Prosjektet var finansiert av Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommune, DU (nå Innovasjon Norge), trafikkselskap og kommunene langs strekningen. FormEllet var a skape et helhetlig konsept og markedsføring av RV17 som opplevelsesrute, og som et attraktivt alternativ til E6. De viktigste grepene som ble gjort var etablering av ordning med fergeverter og utarbeidelse av reisehandboka. Gjennom senere etablering av en interesseorganisasjon og reiselivsselskap etablerte man Kystriksveien som begrep og en sammenbinding av turistmål og attraksjoner langs ruten. Konseptet har fungert spesielt bra for de mindre aktørene langs ruta da reisehåndboka gir mange rundreisende for pengene. Eksemplet Helgeland ble brukt som et forbilde når Fergesambandet Andøy Senja AS engasjerte Utviklingssenteret AS til å utarbeide en forstudie rundt konseptet Kystriksvei Bodø-Tromsø. Forstudien ble overlevert vinteren 2013 og konkluderte med at konseptet både trenger og fortjener en helhetlig satsing. Vi har identifisert en rekke prosjekt i reiselivsnæringen langs aksen som alle vil kunne stå sterkere med forutsigbarhet og helhetlig arbeid som dette konseptet representerer. Derfor er destinasjonsselskapene positive til prosjektet og stiller seg bak initiativtakerne. En slik konseptsatsing ville også passe som hånd i hanske til Regjeringens reiselivsstrategi fra 2012, Destinasjon Norge, med følgende oppsummerte tiltak for opplevelses- og reisemålsutvikling: Økt samarbeid i reiselivsnæringen og mellom andre næringer..j Legge til rette for bruk av natur og kulturarven i reiselivssammenheng..j Bedre utvikling av reiselivsprodukter langs de nasjonale turistvegene..j Legge til rette for bedre utnyttelse av kystkulturen i reiselivssammenheng..j Legge til rette for å bruke pilegrimstradisjonene i reiselivssammenheng..j 4

68 (...; UTVIKLINGSSENTERET AS Initiativet.gjennom forstudien dannet grunnlag for et felles prosjekt mellom fylkene, regionene, Statens vegvesen/nasjonale turistveger og reiselivsnæringa. Et møte ble gjennomført mellom disse partene hvor resultatet fra forstudien ble presentert og beslutning om videre arbeid ble tatt. Basert på forstudiens konklusjoner og signaler gitt i møtet mellom partene har Fergesambandet Andøy Senja AS valgt å gå ett steg videre i prosessen og har engasjert Utviklingssenteret AS til å gjennomføre et forprosjekt på konseptet Prosjektleder vil være Bjørge Blekkerud med Hilde Johnsen som prosjektstøtte. 2.Mål 2.1. Effektmål Formålet med å etablere dette konseptet vil være å øke antall turister og andre reisende langs ytre kystvei Bodø-Tromsø med mål om å sikre utsatte fergesamband og utvikle Lofoten, Vesterålen, Senja og Kvaløya som attraktive reisemål Resultatmål i mulig hovedprosjekt Forprosjektet vil arbeide med utgangspunkt i et mål om: A etablere Ytre kystriksvei Bodø-Tromsø som reiselivskonsept innen utgangen av 2016 for å skape sammenheng mellom etablerte strekninger med status Nasjonal turistvei. Statens Vegvesen har en ambisjon om at de nasjonale turistveiene skal markedsføres som en samlet attraksjon fra 2012 og at alle strekningene skal holde et høyt internasjonalt kvalitetsnivå innen Vi mener at var satsing vil passe utmerket til slike malsetninger Resultatmål forprosjekt Forprosjektet har følgende konkrete målsetninger: Vurdere muligheten for etablering av turistkonseptet Ytre kystriksvei Bodø-Tromsø innen juli 2014, herunder: a. Skape entusiasme rundt konseptet langs hele veistrekningen. b. Avdekke mulige trusler og kritiske risikofaktorer i konseptet. c. Skape en felles plattform for kommunikasjon og samarbeid på tvers av ulike initiativ med lignende formål. d. Sikre finansiering for et mulig hovedprosjekt. Forprosjektet vil munne ut i en sluttrapport og fagdokumentasjon som vil underbygge prosjektets viktigste konklusjoner Rammer Forprosjektet har en tidsramme på 6 måneder og vil bli gjennomført fra desember 2013 til 1. juni Prosjektet har en budsjettramme på kroner som i hovedsak vil bli brukt i kartleggings- og analysearbeid. Det planlegges også åpne informasjonsmøter som vil kreve en del midler til reise og administrasjon. Se budsjett for øvrige detaljer.

69 6 UTVIKLINGSSENTERf.T AS Prosjektorganisering Forprosjektet er tenkt organisert som vist i følgende illustrasjon: Prosjekteiere f ergesamb ndet IOppdragsg ver) Fylkene Berørte k01nmunpr Tunstn:-pringen Prosjektanwarlig FergPsambandet Andøy SenJa lis Per Inge Søreng Prosjektleder Utviklmgssentt'ret AS BJilrg Blekkerud Styringsgruppe 56 repn'!st nti!nl! r fra Plr>rSkilpN L Prosjektstøtte Hilde Johnsen 4. Hovedaktiviteter 4.1. HA 1: Vurdere effekten av et nytt konsept. Forstudien anbefaler at også denne veistrekningen trenger og fortjener et turistkonsept som sikrer de mange interessene langs ruta. Studien drøftet i mindre grad de faktiske effektene av et slikt konsept. Prosjektet vil undersøke hvilke ringvirkninger det vil kunne ha på lokalt næringsliv innenfor turismen spesielt og service- og handelsnæringen generelt. Vi vil kartlegge om _det kan trygge eller sågar øke antall arbeidsplasser og om det kan ha en positiv effekt på fraflyttingsmønsteret i distriktet Vi ønsker å kartlegge det reiselivsmessige potensial, potensialet for trafikk- og produktutvikling og potensialet for helhetlige produktkonsept knyttet til kystkulturen. Disse aspektene vil være vesentlige i en totalvurdering av konseptet. Prosjektledelsen er kjent med at den såkalte "Fergekomiteen Senja" har startet et lignende analysearbeid finansiert av Troms fylke Vi ønsker å avvente resultatene av dette arbeidet for å kunne vurdere nytteverdien i vår helhetlige analyse HA2: Vurdere sammenlignbare konsept Forstudien pekte spesielt på konseptet Kystriksveien langs Helgelandskysten som et godt eksempel til etterfølgelse. Finnes det også andre sammenlignbare konsept som vi kan trekke lærdom av? Under denne hovedaktiviteten ønsker vi a kartlegge andre lignende konsept, analysere overføringsverdi og vurdere potensialet for mulige samarbeidsformer. 6

70 0 ' UTVIKLINGSSENTERET AS 4.3. HA3: Skape engasjement for konseptet langs aksen. Vi innser at et slikt konsept ikke kun kan basere seg på det engasjementet som i dag finnes blant enkelte aktører. Forprosjektet er derfor nødt til å være med pa a skape engasjement hos aktører som vil kunne ha en viktig rolle i. etableringen av dette konseptet. Vi ønsker derfor å samle disse enkeltaktørene fra turistnæringen og det politiske miljøet på utvalgte plasser i et informasjons- og kartleggingsseminar for å markedsføre konseptet. Vi ser for oss seminarer for de ulike destinasjonsselskapene, Visit Tromsø, Destinasjon Senja, Vesterålen reiseliv og Destination Lofoten. l tillegg ønsker NHO Reiseliv Nord-Norge svært gjerne a bidra i denne prosessen. Her kan vi framheve mulighetene, utviklingspotensialet og trekke paralleller til andre konsept. Vi ønsker a bruke ekstern kompetanse på etablering og drift av slike konsept i informasjonsøyemed. Her har vi gjort avtale med Frode Lindberg fra Kystriksveien Reiseliv AS som har erfaring med oppstart og drift av konseptet på Helgeland. Bruk av media i forbindelse med disse møtene vil også være et virkemiddel for å nå ut til alle med mulig interesse i prosjektet HA4: Sammenbinde tiltak og initiativ langs aksen. Ved å samle potensielle eierinteresser i prosjektet på seminar vil man relativt enkelt kunne identifisere de aktører som helt klart ønsker å involvere seg i det videre arbeid med prosjektet. Samtidig vil prosjektledelsen få en oversikt over de aktører som er usikker på sitt engasjement og man kan vurdere ytterligere tiltak i forankringen av eierskap langs hele ruten. Kartleggingsarbeidet vil munne ut i en liste over interessenter HAS: Kartlegge og minimere mulige motstridende interesser. l samme grad som det må identifiseres klare eierinteresser for prosjektet, ma alle motstridende interesser avdekkes i løpet av forprosjektfasen. Vi ønsker konkret å avdekke andre næringer med motstridende interesser, aktører med ønske om andre trasevalg og ønsker om andre strategivalg hos turistnæringen langs ruten. Allerede nå er det åpenbart at prosjektet vil møte motstand for trasevalg i Harstad og på Sør Senja der krefter jobber for styrking av fergesambandet Harstad-Skrolsvik. Hvis kartleggingen viser interesser som helt klart vil kunne stoppe arbeidet med konseptet, skal det vurderes å sette inn minimerende tiltak. Slike tiltak kan være oppklarende samtaler med partene det angår, justering av ambisjonsnivået, justering av retningen i prosjektet og endring av prosjektets målsetninger HA6: Etablere link til infrastrukturarbeid Til tross for at prosjektet i hovedsak skal jobbe med et konsept innenfor turistnæringen, er det åpenbart at man ikke kan utelate arbeid rettet mot samferdsels- og infrastrukturtiltak langs aksen. Noen av disse tiltakene er prosjektledelsen godt kjent med, men mye av innsatsen innenfor denne hovedaktiviteten vil dreie seg om å gjøre seg kjent med mulige andre initiativ som bygger oppunder. formålet. Blant kjente tiltak finner man det politiske regionvise samferdselsarbeidet (feks Midt-Tromspakken) og etableringen av en hurtigarbeidende fergekomite på Senja. Samtidig er det kjent at man langs Kystriksveien på Helgeland vurderer mulighetene for et bredere kollektivtilbud langs veien. Opprettelse og utvidelse av bussruter i offentlig eller privat regi kan være en måte å rute turistene mye bedre på. Rent konkret vil arbeidet rettet mot disse tiltakene handle om informasjonsutveksling, påvirkning og tilrettelegging for samarbeid på tvers av ulike initiativ HA7: Analysere og anbefale veien videre Arbeidet med HA 1-6 vil danne grunnlaget for de analyser og anbefalinger som er nødvendig for å sluttføre leveransen i forprosjektet. Dette arbeidet vil bestå av å sammenstille funn, vektlegge funn og lande på en anbefaling for videre arbeid. Anbefalingen kan være å fortsette prosjektet uten vesentlige endringer i målsetning, endre resultatmål for hovedprosjektet eller å avslutte prosjektet.

71 0' UTVIKliNGSSENHREl AS 4.8. HAS: Definere og justere plan hovedprosjekt Skulle man velge å fortsette med prosjektet inn i en hovedprosjektfase vil leveransen til forprosjektet inkludere en grovplanlegging av hovedprosjektet. Dette vil blant annet besta av a justere resultatmal, anbefale organisering, anbefale hovedaktiviteter og en milepælsplan. 5. Milepælsplan Oppstart med arbeidet i forprosjektet er i stor grad avhengig av at tilstrekkelig finansiering er på plass. Planen nedenfor vil derfor kun gi en pekepinn pa mulig oppstartstidspunkt mens planen for øvrig retter seg etter faktisk oppstart. DesernbPr 2013 HAl: Vurdere efrekten a"' et nytt konsept HA2: Vurdere lignende konsept MPJ: Oppstart prosjl'kt HAl Sraø eo;; J meot HA4 Kartlegge potensieh eierskap HAS: Kartlegge motstridende Interesser HA6: Etablere lrnk nfr41slruktu(arbejd 8

72 6 UTVIKLINGSSENTERET AS 6. Kostnader og finansiering 6.1. Kostnader Prosjektledelse, 450 timer a kr 1 000, Deltagelse møter, 900 timer kr 500, Reiseutgifter Møteutgifter Markedsføring. annonsering Totale kostnader kr kr kr kr kr kr 6.2. Finansiering Egeninnsats møter, turistnæringen Dekning reiser, turistnæringen Tilskudd, Innovasjon Norge Troms Tilskudd, Innovasjon Norge Nordland Tilskudd, Troms Fylkeskommune Tilskudd, Nordland Fylkeskommune Total finansiering kr kr kr kr kr kr kr 9

73 Sak 4/14 FSK-Sak 4/14 STYRKET KOMMUNAL KULTURMINNEKOMPETANSE - INVITASJON TIL SAMARBEID Saksbehandler: Bjørn Abelsen Arkivsaksnr.: Arkiv: C58 Saksnr.: Utvalg 4/14 Formannskapet Møtedato Innstilling: l. Berg kommune vedtar å søke deltakelse i Riksantikvarens prosjekt om styrking av kommunal kulturrninnekompetanse og slutter opp om innsendt søknad. 2. Med bakgrunn i kommunestyrets tidligere beslutninger om å utarbeide en kulturminneplan i form av en kommunedelplan etter plan- og bygningslovens kap. Il, finner formannskapet at saken er tilfredsstillende forankret i kommunestyret. Skaland, Bjørn Fredriksen Rådmann Side 10 av 29

74 Sak 4/14 Vedlegg: Henvendelse fra Riksantikvaren/ Fylkeskonservatoren av / Søknad til Riksantikvaren av Saksopplysninger: Bakgrunn for saken er henvendelse fra Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren med invitasjon om samarbeid for styrking av kommunal kulturminnekompetanse. Saken behandles i sammenheng med kommunens arbeid med kommuneplanen, jfr. plan- og bygningslovens kap. 11. I utgangspunktet er det kommunestyret som gjør vedtak om utarbeidelse av kommuneplanen, herunder kommunedelplaner. Imidlertid har kommunestyret allerede fastsatt i planprogrammet for kommuneplanen at kommunen skal utarbeide kommunedelplan for kulturminner. Vurdering: Allerede i april 20 l O under behandlingen av arealplanen, vedtok kommunestyret som et av underpunktene til oppfølging av arealplanvedtaket, at man sammen med Torsken kommune og fylkeskonservatoren, skulle utarbeide en kulturminneplan. Dette ble på nytt vedtatt da kommunestyret fastsatte planprogrammet for kommuneplanen, jfr. k-sak 97/13 av I denne saken forholder man seg til en ordning som kan gi gode muligheter til å få realisert et slikt planarbeid, herunder med det dette kan innebære av kompetanseutvikling om registrering, kartfesting av informasjon og anvendelse ved formidling. De kommunene som er med i prosjektet vil få inntil kr. l hver for å medvirke. På denne bakgrunn tilrås formannskapet om å beslutte at kommunen skal delta i Riksantikvarens utviklingsprosjekt for kulturminnekompetanse. Formannskapet bes likevel om å vurdere om saken skal forelegges kommunestyret til avgjørelse, dersom man ikke vil vurdere kommunestyrets tidligere vedtak som god nok dekning for en beslutning i saken av formannskapet. Deltakelse vil innebære at kommunen prioriterer bruk av arbeidstid i størrelsesorden 0,3 stillingsressurs. Det tas sikte på samarbeid med lokalt organisasjonsliv. Skaland, Bjørn Abelsen Plan- og byggesaksbehandler Side Il av 29

75 Berg kommune Teknisk avdeling Riksantikvaren Dronningens gt 13 Postboks 8176 Dep 0034 OSLO Saksnr. 13/114 Arkivkode ess Avd/Sek/Saksb ADM/TEK/BA Deres ref. Vår dato: Skaland, STYRKET KOMMUNAL KULTURMINNEKOMPETANSE -INVITASJON TIL SAMARBEID Det vises til informasjon om ovennevnte tema formidlet av fylkeskonservatoren i Troms. Berg kommune søker med dette om å få ta del i kompetanseprogrammet til Riksantikvaren om styrking av kommunal kulturminnekompetanse. I henhold til informasjonsskrivet søkes om støtte med kr Bakgrunnen for søknaden knyttes til kommunestyrets vedtak den sak om arealplanen i Berg, der et av oppfølgingspunktene er kommunedelplan for kulturminner i henhold til innspill fra fylkeskommunen (v/fylkeskonservatoren). Av forskjellige årsaker har arbeidet gått saktere enn først tenkt, men nylig har kommunestyret fastsatt planprogram for ny kommuneplan ( , sak 97/13). I dette planprogrammet er det bl.a. tatt med at det skal utarbeides en kommunedelplan for kulturminner. I utgangspunktet kan vi tenke oss at kommunedelplan for kulturminner kan ses i sammenheng med bl.a. følgende temaer: Arealplanen for Berg Gfr. vedtak l O i sak ). Arealplanen vil bli å oppdateres i henhold til plan- og bygningsloven av 2008, jfr. planstrategi vedtatt den Dette forventes å bli gjort i Den videre oppfølging av kulturminneplanens arealinformasjon vil kunne være å konkretisere hensynssoner i arealplanen. Nasjonal turistveg på Senja. Fylkeskonservatoren trekker dette temaet fram i sin uttalelse av til arealplanen for Berg kommune. Til dette kan anføres at ca 95% av fylkesvegstrekningene i kommunen angår nasjonal turistveg. Kulturminneregistrering vil bli å anse som et viktig virkemiddel i den videre utviklinga av opplevelsesaktiviteter i forhold til reiselivet, jfr. at å ta ut potensialet i reiselivsnæringa er bl.a. fokusert som noe av grunnlaget for utvelgelsen av satsingsområdene i vedtatt planstrategi. I et av kommunens "næringsfyrtårn" er det spesielt framhevet at man skal jobbe med tiltak i tilknytning til Nasjonal Turistveg. I utkast til verneplan for Kystverket (2009) er hele yttersida av Senja utpekt som et interessant område. I Berg kommune inngår flere fiskerihavner (Hamn, Bøvær, Ersfjord, Mefjordvær og Senjahopen) utbygd fra ca år 1900 og utover, samt de enda eldre støanleggene (Ersfjord, Mefjordvær og Senjahopen). Dette temaet er nylig spilt Besøksadresse: 9385 Skaland E-postadresse: Telefon: postmottak@berg.kommune.no Telefaks: Bankgiro:

76 Side 2 av 3 inn overfor prosjekt Kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms i en høringsuttalelse til planprogram Fra driften av Senjen Nikkelverk i Hamn ( ), og Skaland Grafitverk (1918-) samt kraftutbygginger (Bergsbotn), finnes betydelige tekniske industriminner i kommunen. Midt-Troms museum har i denne sammenheng interessante planer for utvikling av et Museum for geologi og industri. Fra 2. verdenskrig finnes en rekke krigsminner fra forlegning og kanonstillinger på Flatneset, Berg og Artnøya, motivert ut fra behovet for å vokte over produksjonen av grafitt under krigen. Det finnes også en rekke andre registreringer om kulturminner i kommunen, mange av disse er fra før-reformatorisk tid og derfor er å anse som automatisk fredet. Det siste registreringsarbeidet som er utført i kommunen, er registrering av kulturminner på Bergsøyan landskapsvernområde, utført av fylkeskonservatorens kontor. Videre framdrift: Foreløpig ser vi for oss at vi har et behov for å samordne både foretatte og evt. nye registreringer og satt dette inn i en planmessig sammenheng, for eksempel etter de råd som framgår av Riksantikvarens brev. I første omgang vil man i forbindelse med utarbeidelsen av planprogrammet for kommuneplanen kunne si noe om hvordan man vil gå videre fram med dette. Dernest kan det bli aktuelt å utarbeide et eget planprogram for en kommunedelplan for kulturminner. I innledningen av prosessen vil denne være knyttet til et internt samspill mellom kommunens avdelinger for oppvekst og kultur, nærings- og utviklingsarbeid og kommuneplanarbeidet. Vi regner derfor med å kunne sikre at arbeidet blir koblet mot frivillige organisasjoner og opplæring, næringslivet, særlig i tilknytning til reiselivet gjennom berikelse av opplevelser og kunnskap, og til arealplanarbeidet. Ut fra ovennevnte ser vi fram til å bli tatt med i programmet for styrking av kommunal kulturminnekompetanse. På nåværende tidspunkt ser vi særlig behov for å få styrket kommunens plankompetanse ved å bruke hensynssoner for kulturminner i arealplanleggingen. Dernest er vi opptatt av å få et bedre innblikk i metoder for verdisetting av steder og kulturminner. På lengre sikt ser vi også behov for å utvikle kompetanse på formidling av kulturminner, både for lokal bruk (opplæring og medvirkning (involvering) til registrering og sikring) og ved et nettbasert formidlingssystem overfor reiselivet, der informasjon om lokalhistorie og kulturminner kan bli servert på forskjellige språk. Politisk forankring: Kommunestyret har ved en rekke anledninger gjort vedtak som forankrer temaet til kommunens uttalte gjøremål. Det siste vedtaket er gjort i tilknytning til fastsettelse av planprogram for kommuneplan for Berg kommune, Likevel vil saken bli forelagt formannskapet til behandling i nærmeste framtid, jfr. forutsetning for kommunens medvirkning i prosjektet. Prinsipielle vedtak om medvirkning i prosjektet vil i neste omgang bli fulgt opp av kommunens administrasjon. I første omgang vil dette være å organisere et team med de funksjonene som er nevnt ovenfor (planlegger, nærings- og utviklingsleder og levekårssjef). Etterhvert vil man involvere lokalt organisasjonsliv i arbeidet, herunder å trekke veksler på

77 Side 3 av 3 personer som kan være med å utføre spesielle oppdrag som innleid hjelp. Dette bestemmes etter hvert. Kostnadene til prosjektet stipuleres til følgende: Eget arbeid (kommunen), tilsvarende 30% stilling Innleid hjelp, tilsvarende 20 % stilling Dugnad gjennom medvirkning fra lokale foreninger Diverse utgifter Sum kr. " " " kr Finansiering: Kommunens egen medvirkning Ekstern finansiering (tilskudd fra Riksantikvaren) Diverse frivillig innsats Sum kr. " " kr Vedlegg: Fylkeskonservatorens uttalelse til arealplanen for Berg kommune, datert Saksprotokoll fra kommunestyret den sak 20/10. Planstrategi, vedtatt i kommunestyret den Fastsatt planprogram for kommuneplan for Berg, vedtatt i kommunestyret den i sak 97/13. Med vennlig hilsen Berg kommune Bjørn Abelsen plan- og byggesaksbehandler Kopi til: Fylkeskonservatoren Oppvekst- og kulturleder Jorid Meyer Nærings- og utviklingsleder Wenche Pedersen

78 TROMS fylkeskommune ROMS SA fylkkasuohkan Kulturetaten «fl)) «f3» «f4» «f5)} «f6» 1 5 JAN 2014 Vår ref.: Sa ksbebandler: Arkiv: 13/ Anne-Karine Sandmo C50 SAKSARKfV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 42094/ l !3 KULTURMINNEPLANER I KOMMUNENE -lnvit AS.JON TIL SAMARBEID Gjennom den landsomfattende satsingen «Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen>> oppfordrer Riksantikvaren fylkeskommunene til å gå inn i tettere samarbeid med kommunene slik at de 11lr bedre kunnskap om egne kulturminner. Riksantikvaren skriver: God kulturminneforvaltning i kouununene krever kunnskap og oversikt over lokalhistorien og kulturminnene. Det er behov for styrket kulturminnekornpetansc i mange kommuner, og det mangler gode oversikter over l<ultmminnene. Miljøverndepartementet og Riksantikvaren arbeider med et mål om kunnskapsløft for kulturminneforvalhili gen og har en satsing på dette som skal gå fram til2017. Et viktig tiltak er å legge tilrette for, og stimulere kommunene til å utarbeide kulturminneplaner. Kommunedel planet for kulturminner er gode verktøy for forvaltning av kulturminnene og vil samtidig øke oppmerksomheten og ktmnskapen om dem. Riksantikvaren oppfordrer kmnmunene!:il å sette kulturmhmeplaner på dagsorden ved bl.a. registrering og planlegging. Mange kommum r har kulturminneplan i de nylig vedtatte planstrategiene, som kommunen i følge plan- og bygnit1.gsloven skal vedta innen et åt ette1' at kommunestyret er konstituert. Arbeidet med en kullurmitmeplan er som regel avhengig av registre1ing av kulturmilmer, både nye registreringer og gjennomgang av eksisterende registre og dat;tbaset'. Troms fylkeskommune ønsker å delta i denne satsingen i de neste tre årene, med start i januar Vi inviterer herved kommunene i Troms til å sende oss en søknad om å være med i samarbeidet. Vi ser for oss at målet med arbeidet vil være å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag om kulturminner og landskap i kommunen, og å finne gode metoder for å ta dette i bruk ved rullering av kommuneplanene. Vi vil ikke still.e krav om kommunene lager egne kommunedelplaner for kulturminnene, men kommunene må forplikte seg til å bruke kunnskapen om kulturminneverdiene i kommuneplanarbeidet Det er selvfølgelig ekstra gledelig dersom noen kommuner vi1 lage egne kulturminneplaner. Vi vil legge stor vekt på medvirkning fra kommunens innbyggere, både fra befolkningen generelt og fra politisk ledelse. Besøksadresse Strandveien 13 Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Telefon Telefaks Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Bankgiro Org.nr NO Internettadresse wwn.tromsfylke.no

79 2 Vi legger opp til at kommunene selv skal registrere sine egne kulturminner. I utgangspunktet er det de kulturminnene som ikke er fredet og som dermed ikke er dokumentert gjennom kulturminnedatabasen Askeladden, som vi ber dere om å registrere. Med forbehold om godkjenning i kommende statsbudsjett, vil hver kommune få et tilskudd på kr ,- til dette arbeidet Vi ønsker at dere selv skal verdisette de lokale kulturminnene og!andskapsrommene i kommunen, og avgjøre hvordan dette skal kunne brukes i kommuneplanleggingen. Folkemøter og samarbeid med frivillige lag og foreninger vil være en viktig del av arbeidet. Fylkeskommunen vil legge til rette for at også de fredete kulturminnene blir en del av datagrunnlaget, og gi dere tett oppfølging i arbeidet. Riksantikvaren har utarbeidet en håndbok f(}r registrering av lokale kulturminner, og vi vil tilby kurs før dere går i gang. Det er også laget en veilede r for utarbeidelse av kultunninneplan i kommunene, og metoder for landskapsanalyse og kulturhistorisk stedsanalyse. Alt dette kan dere finne på Riksantikvarens nettsider under temaet Kulturminner i kommunene. Arbeidet med å verdisette steder og kultunninner blir særlig spennende og utibrdrende, og vi ser frem til mange gode diskusjoner rundt dette temaet. Vi vil invitere til samlinger for erfaringsutveksling og faglig påfyll For at vi skal kunne gi dere tilstrekkelig støtte i arbeidet, vil vi ikke kunne sette i gang mer enn maksimum 8 kommuner hvert år. Kommunene med de beste søknadene vil bli prioritert. Det er en fordel om flere kommuner kan arbeide sammen (hver kommune vil likevel få thut tilskudd). Søknadene må inneholde en prosjektplan med opp!egg fix registreringsarbeidet og kobling til planarbeidet for øvrig. Registreringene skal f()!trinnsvis legges inn i Kulturminnesøk. Tilskuddet vil neppe kunne dekke alle kostnader for kommunene, så søknaden må også inneholde en finansieringsplan som viser kommunens egenandel, enten som arbeidsinnsats eller som direkte tilskudd. Frivillig arbeid teller også som egenandel. Det vil bli forutsatt at k ommunene har en politisk forankring for sin deltagelse i prosjektet. Siden tt isten fbr å søke om deltagelse i 2014 nødvendigvis må bli kort, kan søknadene i denne runden sendes inn med forbehold om politisk godkjenning i etterkant. Vi ser frem til et spennende og lærerikt samarbeid, og håper på mange søknader! Har dere spørsmål, så kontakt undertegnede, tlf eller Søknadsfrist er 15. januar Med vennlig hilsen Anne-Karine Sandmo Fylkeskonservator Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur

80 SAKSBEHANDLER Sissel Car!strøm VÅR REf. 13/ DERES REF. INNVALG.STELEFON DERES DATO TELEFAKS postmottak@ra.no no ARK Forvaltningsarl<ivet VÅR DATO Se mottakerliste Styrket kommunal kulturminnekompetanse invitasjon tu samarbeid Invitasjon Riksantikvaren inviterer fylkeskommunene til å søke midjer for å styrke samarbeidet med kommunene slik at de får bedre kunnskap om egne kurturminner. Vi viser til Iedersamlingen under Høstmøte i november og omtale i prioriteringsbrevene for Kmmskapsløft for kultu nninneforvaltningen God kulturminneforvaltning i kommunene krever kunnskap og oversikt over lokalhistorien og kulturminnene. Det er behov for styrket kulturminnekompetanse i mange kommuner, og det mangler gode oversikter over kulturminnene. Miljøverndepartementet og Riksa.rttikvaren arbeider med et mål om kurmskapsløft for kulturminneforvalfl1ingen og har en satsing på dette som skal gå fram til Et viktig tiltak er å legge til rette for, og stimulere konummene til å utarbeide kulturminneplaner. Kommunedelplaner for kulturminner er gode verktøy for forvaltning av kulturminnene og vil samtidig øke oppmerksonilieten og kunnskapen o:m dem. Riksantikvaren oppfordrer kommunene til å sette kulturminneplaner på dagsorden ved bl.a. registrering og planlegging. Mange kommuner har i planstrategien sin vedtatt å utarbeide kulturminneplan. Arbeidet med en kulturminneplan er som regel avhengig av registrering av kulturminner, både nye regisu eringer og gjem1omgang av eksisterende registre og databaser. Inntil kr til fylkeskommunene for slyrket satsing på konununesamarbeid - kompetansemodeuer Vi inviterer fylkeskommunene til å arbeide med kunnskapsoppbygging og kompetanseheving i kommunene, og hittil har ti fylkeskonununer blitt med i satsingen. Vi oppfol'drer alle fylkeskommunene til å prioritere dette og I<iksantikvaren vil bestille arbeid for hmtil kr pr. år fra de fylkeskommunene som søker om midler. Vi vil kunne gi midler for inntil to år. Arbeidet skal være langsiktig, ha en varighet ut over oppstartsåret og være et samarbeid mellom fylkeskommunen og to eller flere kommuner og andre lokale aktører. Opplæring, kurs, nettverksarbeid og ulike typer bistand til kommunene inngår i arbeidet. Riksantikvaren- Direktoratet for kull1trminneforvaltning Dronningensgate13 Pb.8196Dep, 00340slo Tlf:22940<HIO A:6677

81 2 Fylkeskommunene vil stå for bestillingene til kommunene for å få sa tt i gang arbei d med kulturminneregistreringer, kulturminneplaner o,a. Vi ber om at dere tar kontakt med aktue11e kommuner som har vedtatt eller ønsker å starte med slikt arbeid fra 2014, slik at midler til bestillinger til kommunene kan inngå i Riksantikvarens bestilling til fylkeskommunen. Inntil kr til hver kommune I Kunnskapsløftet er det sau av midler til kmmnuner som ønsker å sette i gang, ev. nylig har satt i gang registreringsarbeid og arbeid med kulturminneplaner eller rullere eksisterende planer. Dette gjeldet også arbeid med landskaps- og/ eller kulturhistorisk stedsanalyse som vil styrke kunnskapsgrunnlaget i kommunen. Riksantikvaren rar sikte på at hver kommune skal få innt i l kr Arbeidet vil ikke fullfinansieres fra oss, men med annen finansiering og godt samarbeid meuom fylkeskommune, kommune og frivillige, vil dette kunne gi gode resultater. Forutsetning for å få midler er at kommunene framlegger prosjektplan med opplegg og budsjett for arbeidet og at dette resulterer i en kommunedelplan for kulturminner. Arbeidet fylkeskommunen gjør skal bidra til at kommunene registrerer og skaffer seg bedre oversikt over kulturminnene. I tillegg skal de få faglig hjelp og veiledning til å utarbeidt kommunedelplaner for kulturminner, der de kulturminnene som vurderes som verneverdige skai innarbeides i det kommunale planverket Kommunene skal også føre et oppdater t register over kulturminnene i kommunene, enten i Kulturminnesøk eller andre baser som kan utveksle data med Askeladden/ Kulturmilmesøk. I tillegg er det en fordel om kommunene legger registrering,-,e inn i sine kartløsninger. Fylkeskommunen må invitere Sametinget med i arbeidet i kommuner innenfor Sametinget<> forvaltningsområde. Verktøy/hjelpemidler l. Regisb:eril1g av kulturminner og kommunedelplan for kulturminner - Håndbok fbr lokale registreringer finner du her: ltttp:f/unow.riksantikvaren.nojnorsk/prosjekterfkulturminne_i_komntunen/ Målet med håndboka er todelt, der det ene målet er å styrke kunnskapen om kulturmilmene. Det andre er å få oversikter over kulturminneverdiene for å gjøre riktige valg i forvaltningen av kulturarven. Vi håper håndboka vil være et godt verktøy slik at kommunene får god oversikt over kultum1innene. 2. Veileder for kommunenes arbeid med kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer kan lastes ned her: ww.riksantikvaren.no/?module=articles;action=article.publicshow;id= Riksantikvaren har laget metoder for landskapsanalyser sammen med Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet, og for kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE-metoden). Disse metodene ønsker vi at blir benyttet for å bedre kwmskapsgrunnlaget for plan vedtak i kommunene. Søknader og bestillinger Under forutsetning av videreføring i årlige budsjettild.elinger, vil det også i de kommende år avsettes midler til å støtte kommuner som vil registrere og utarbeide planer for kultum1ilmer. Vi anbefaler også samarbeid med andre deler av regionalforvalbungen om planleggingen og gjennomføringen av arbeidet. Langsiktige tiltak blir priotiterl Der fylkeskomtnunen ikke har Riksantikvaren- Direktoratet for kulturminneforvaltning A:6677 Dronningensgate 13 Ph Dep. OIJ:H Oslo TIL

82 J kapasitet cller av andre årsaker ikke prioriterer dette arbeidet i 2014, vil konununer kunne henvende seg ti1 Riksantikvaren, og vi vil da bestille dette arbeidet direkte fra konummen. Det er også mulig å søke om støtte til etablering av andre kompet:an.. <;emodeiler som styrker kommunenes kulturminnekompetanse. Dette gjelder samarbeid meuom kommuner, museer, Sametinget: og andre kompetanserniljøe:r. Vi oppfordrer konununer og andre relevante aktører til å finne egnede modeller for å styrke kompetansen lokalt. Vi ber om at ahe søknader eller andre henvendelser skjer elektronisk merket: med «kommunal kompetanse». Søknader må inneholde følgende: Organisering av arbeidet Navn på deltakende kommuner Budsjett og finansiering Kontaktperson i fylkeskommunen Riksantikvaren vil foreta bestilling av arbeid i fylkeskommunene fortløpende etter søknadsfristen. Vi ret,'iler med å kunne ha mye kontakt om arbeidet deres. Vi vil også delta på kurs og samlinge.r som dere arrangerer og vice versa. Dette blir et morsomt og spennende arbeid der vi håper på deres deltakelse. Søknadsfrist 15. februar 2013 For flere opplysninger, t.t gjerne kontakt med: Sissel Cadstrøm tlf.: epost: sca@ra.no Ole Christian Tollersrnd tlf.: epost: oct)ra.no Samling for fir!keskontaktcr Vi planlegger en samling for kontaktpersoner i fylkeskommunene TIRSDAG 25. FEBRUAR, bold av dagen! Vi kommer tilbake med program og nærmere opplysninger. Samlingen blir i Riksantikvarens lokaler i Oslo. Brevet er elektronisk godkjent uten underskrift Vennlig hilsen Marit Huuse (e.f.) Sissel Carlsh øm Kopi til : Sarnetinget Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A:6677 Dronningens gate 13 Pb De p Oslo Tlf:

83 Sak 5/14 FSK-Sak 5114 UTTALELSE TIL PLANPROGRAM- KYSTSONEPLAN. Saksbehandler: Bjørn Abelsen Arkivsaksnr.: 09/70 Arkiv: 143 Saksnr.: 25/13 48/13 5/14 Utvalg Kommunestyret Kommunestyret Formannskapet Møtedato Forslag til: ::: Sett inn innstillingen under denne linja..v Uttalelse til planprogrammet Kystplan Midt- og Sør-Troms fra Berg kommune. Planprogrammet for kystsonen i Midt- og Sør-Troms omfatter 13 av de 24 kommunene i Troms. Planprogrammet virker svært godt gjennomarbeidet og vil kunne gi grunnlag for en god og helhetlig forvaltningsplan av kystsonen i planområdet. Når det er sagt, vil vi likevel vise til at det er et tema som er nevnt i planprogrammet som vi mener bør vies større oppmerksomhet i planarbeidet. Kulturminner er som begrep nevnt 3 ganger i forslag til planprogram, uten noen form for kqnkretisering. Med henvisning til Kystverkets utkast til Landsverneplan for maritim infrastruktur (2009), framstilles Senjas ytre side fra Skrolsvik i sør til Hekkingen i nord for å ha stor kulturhistorisk verdi også i nasjonal målestokk. Særlig det store antall fiskevær, variasjonen av beliggenhet, øde fiskevær langt til havs og skjerma fiskerihavner på selve Senja, samt variasjonen i typer anlegg, gjør dette området særlig verdifullt. Som det framgår av utkast til landsverneplanen er det beskrevne området det eneste som berører planområdet med den beskrevne status. Desto ikke mindre bør dette temaet vies den oppmerksomhet som det bør fortjene. Kommunen ønsker derfor at andre berørte kommuner, fylkeskonservatoren og Kystverket gjøres kjent med denne uttalelsen. Konkret vil vi foreslå en tilføyelse på side l 7 i avsnittet om Hensynet til kulturminner og kulturmiljø i kystsonen som følger: Det vises også til utkast til Kystverkets Landsverneplan for maritim infrastruktur (2009), hvor Senjas ytterside er beskrevet som et område med stor kulturhistorisk verdi også i nasjonal målestokk ved siden av det fredete Hekkingen Fyr. For øvrig er en opptatt av sårbarheten for smoltproduksjonen dersom man får sykdomsinfisert oppdrettslaks i nærheten av slik produksjon, om det lar seg konsekvensutrede om aktuelle tiltak kan iverksettes evt. at det finnes beskrevne avstandskriterier som må forutsettes overholdt. Likeledes er man opptatt av å få utredet kriterier for anleggskonstruksjoners holdbarhet i forhold til værforhold som kan forekomme på yttersida av Senja. Skaland, Bjørn Fredriksen rådmann Side 12 av 29

84 Sak 5/14 Vedlegg: Utdrag fra utkast til Landsvemeplan for maritim infrastruktur. Saksopplysninger: Bakgrunnen for saken er høringsbrev vedr. planprogram for interkommunal kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms, et planområde som omfatter13 kommuner. Saken behandles etter planog bygningslovens 11-13, jfr. pbl 4-1 og pbl kap. 9. I henhold til kommunens delegasjonsreglement, skal formannskapet uttale seg på kommunens vegne så fremt annet ikke er uttrykkelig sagt, jfr. delegasjonsreglementets 2 nr. l. Uttalefristen er satt til 15.O Forslag til uttalelse er administrativt oversendt prosjektleder i kystplanprosjektet, med forbehold om kommunens behandling den Forslag til planprogram med utfyllende vedlegg kan leses på kommunens hjemmeside under Planer (->Kystsoneplan). Vurdering: Planprogrammet virker godt gjennomarbeidet og vil kunne gi et godt grunnlag for utarbeidelse av en god og helhetlig forvaltningsplan for kystsonen i planområdet. Det bør likevel være grunnlag for å etterspørre større oppmerksomhet mot kulturminner (maritim infrastruktur) i området, samt risikofaktorer i forhold sykdom (oppdrett) og lokalisering av anlegg ut fra værforhold. Med hensyn til kommunens eget planarbeid bør forhold til kommunens egen maritime infrastruktur tas inn i kommunens kommunedelplan for kulturminner. Skaland, Bjørn Abelsen Plan- og byggesaksbehandler Side 13 av 29

85

86 ),. Prosjekt Statens kulturhistoriske eiendommer Landsverneplan for Maritim Infrastruktur Senjas ytterside Områdenr.: Navn: Kommunenav n: Kommunenr.: Objekt/miljø: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Vernestatus: Beliggenhet: Koordinater: 5 Senjas ytterside Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik 1927, 1928, 1929 og 1931 Fiskevær, sjømerker, fyrlykter. Fiskevær for lokale og tilreisende fiskere. De fleste fiskeværene er nedlagt men noen få store fiskevær er fortsatt aktive. Hekkingen fyr er fredet. Flere landskapsvernområder vernet etter naturvernloven, også med anlegg knyttet til Kystverket. Senja ligger helt ut i havet, sørvest l Troms fylke, ca 30 nm sørvest for Tromsø og øst for Andøya i Nordland. N Ø N Ø Geografisk plassering Husøya med snaut 250 innbyggere og fem minutters gangavstand til alt og alle. Historie/bakgrunn: Senja er Norges nest største øy, 1583 km2 stor. l nord og nordvest er det åpent hav, Malangen er nærmeste nabo i nordøst, det trange Gisundet i øst skiller Senja fra fastlandet, Solbergfjorden og Vågsfjorden ligger i sør og det åpne havstykket Andfjorden i sørvest. Senja består av kommunene Berg, Tranøy, Torsken og Lenvik, sistnevnte kommune strekker seg også over på fastlandet i øst. l vest skjærer dype fjorder inn, og bosetningen ligger for det meste konsentrert i fiskevær eller på mindre steder hvor bosetning er mulig. l vest ligger de fire tettstedene Gryllefjord med 439 innb., Side 286 av 293 Kystverket

87 Statens kulturhistoriske eiendommer Landsverneplan for Maritim Infrastruktur Prosjekt Senjahopen med 315 innb., Fjordgard med 225 innb. og Husøy med 235 innb. (alt i 2005), samt tettbebyggelsene Skaland og Torsken. l øst ligger tettstedene Silsand med 1271 innb. og Gibostad med 377 innb. Senja er kjent for sitt varierte landskap og har blitt kalt et Norge i miniatyr. Yttersiden er preget av dramatiske fjell som stuper rett ned i havet, men også av idyllisk skjærgård og flotte sandstrender. Der er bosetningen for det meste konsentrert i fiskevær eller på mindre steder hvor bosetning er mulig. Høyeste punkt er Breitinden, 985 moh. På innsiden (i øst) finner man fruktbar jord og et vennlig landskap med bølgende åser og bjørkeskog. Inne i dalene ligger trivelige bygder og småbruk, mens Sør- Senja er berglendt med svaberg og furuskog. Geologien på Senja har mye interessant å by på som kan øke opplevelsen for den som skal ferdes der. Den varierer fra rullesteinsfjærer til store flyttblokker, og fra droppstein til sanddyner som er lagt opp av havet. Mange av fjellene bærer preg av å ha ligget under isen, med nunatakker som stakk opp over den. Senja har broforbindelse med fastlandet mellom Silsand og Finnsnes. Det går riksveier langs hele sør- og østsiden, og tvers over øya til Gryllefjord og Torsken. Alle tettstedene har fergefrie veiforbindelser. Det er sommerferje mellom Andenes på Andøya og Gryllefjord. l Mefjordvær finnes boplasser fra yngre steinalder, store fiskebedrifter holder liv i Senjahopen og Gryllefjord, mens grafittverket på Skaland er en av Norges største og siste bergverksindustrier. På den værbitte, lille Husøya har de arvet kultur fra spanjolene, og tar siesta midt på dagen. På sørvestre del av øya ligger Anderdalen nasjonalpark, mens flere av områdene i vest er sikret som landskapsvernområder. Fisket har en lang historie på Senja, og er også i dag en viktig næring, men fisket er også en viktig del av den levende kystkulturen på Senja. Havnevesenet har siden siste halvdel av tallet bygget flere anlegg langs yttersiden av Senja, og fiskerihavnene har alltid vært viktig for den verdiskapingen som fisket etter torsk, sei, sild, kveite med mer fører med seg. Det er stor variasjon i anleggene som er bygd, fra de større i Husøy, Hamn i berg, Senjahopen, Skrolsvik til de mindre Senjeværene på små ansamlinger av holmer på utsiden av Senja. Flere steder er det utført utdypinger for å tilgjengeliggjøre naturhavner, samt stø og vorrer for å sikre båtene den gang disse var lette nok til å bli dratt på land. "Ytre Senja er eit verhardt og barskt fjell-land med ein natur så vill og sundreven at det kan gå kaldt nedetter ryggen på ein som er vant med s/akkare linjer og rundare former i landskapet. Mellom Fjordane stikk det ut lange halvøyer med skarpe, taggete fjellryggar, sy/kvasse tindar og djupe kløfter og skar. Halvøyene går over i bratte, ofte loddrette stup mot Nordishavet." Artur Brox, Berg og Torsken bygdebok, 1965 Kystverket Side 287 av 293

88 Prosjekt Statens kulturhistoriske eiendommer Landsverneplan for Maritim Infrastruktur '....,.-... ' :'0- /...- r -"" ' / l. / / { i f f! l Kart hvor lykter (gult) og sjømerker (lilla) er markert. Området som vi ser nærmere på er hele utsiden av Senja fra Senjehesten i sørvest til Hekkingen i nordøst. Beskrivelse: Det er særlig fiskeværene og naturen som gjør hele yttersida av Senja så spesiell. Hekkingen fyrstasjon, som er en av de eldste fyrstasjonene i Nord- Norge, ligger helt i utkanten av området som det fokuseres på her, men den freda fyrstasjonen, sammen med et av Norges største sjø merker, Hekkingen varde, er en verdig markering som start eller sluttpunkt. Senja regnes som et av de store øyrikene i Norge, sammen med store øyer i Vesterålen og Lofoten, med et stort antall fjorder, sund og tilhørende øyer og skjær. Fiskeværene på utsiden av Senja lå nærme de store fiskefeltene, og det var derfor nødvendig å opparbeide sikker liggehavn og havn for utskiping av fisken. Hele området har ca 90 navigasjonsinstallasjoner med lys, et mindre antall varder og båker og et ukjent antall staker og stenger. Hekkingen fyrstasjon er fra 1859, og den eldste fyrlykta (Holmenvær fyrlykt) er fra Det er som tidligere nevnt det store antallet fiskerihavner som gjør yttersiden av Senja interessant for Kystverkets landsverneplan. Fra sør mot nord ligger de på rekke og rad. Noen av dem vil få en liten beskrivelse i det følgende avsnittet. Fiskerihavner, fiskevær og støer på yttersiden av Senja: Skrå/svik ligger lengst sør på Senjehesten. Moloen ble påbegynt i 1909 og fullført i Blyfjorden er en mindre fjord på Senjas sydvestside ved Senjehesten og Dova. l 19 1 O ble det oppført ei stø med dekningsmur. Dekningsmuren ble forlenget til 30 meter i Rødsand er et fiskevær på sørsida av Selfjorden i Tranøy kommune. Fra gammelt av et fiskeriavhengig småsamfunn og i middelalderen del av Bjarkøygodset. Sjø samisk bosetning helt fram mot slutten av tallet. Fra 1830-åra del av Torsken kommune og overført i 1964 til Tranøy kommune sammen med de nærliggende, og nå avfolka, bygdene Halvardsøya og Bunkan. Havna, med molo, ble anlagt midt på Side 288 av 293 Kystverket

89 Statens kulturhistoriske eiendommer Landsverneplan for Maritim Infrastruktur Prosjekt tallet. Havna er i ferd med å bli oppgradert, blant annet med ei ny fiskerikai. Steinavær ligger i Bjarkøy kommune, men tas likevel med her da de kan regnes som del av Senjaværene. Steinavær ligger i Andfjorden. Stedet hadde i vår- og sommerfiskeriene en meget heldig beliggenhet. Flere moloer, forstøtningsmurer og anlegg på land, bl.a. brønn. Stein herfra ble brukt i molo på Andenes. F/akstadvåg ligger i Selfjorden. Flak kommer fra et gammelnorsk ord som betyr flat. Det er et flatt nes som stikker ut i havet mot de rike fiskefeltene utenfor. Også Selfjorden er kjent for godt fiske. Bak selve bygda er det store myrområder, som delvis er dyrket opp. l disse myrene er det gjort funn som flytter jernvinnenes historie i Nord- Norge år tilbake i tiden, til omkring år 200 etter Kristus. l Flakstadvåg fikk man det første anlegget for lakseoppdrett i Troms, og anlegget og slakteriet er største arbeidsplassen i bygda. Flakstadvåg er den sørligste grunnkretsen i Torsken kommune, og omfatter hele nordsiden av Selfjorden, samt Leikvika, Leikneset og øygruppa Svellingan. Alle grunnkretsens rundt 40 innbyggere bor i selve bygda Flakstadvåg. Bygda har en fin molo med allmenningskai. De såkalte Senja værene er en rekke mindre vær og landingsplasser på den ca. 5 mil lange kyststrekning mellom Senjehesten og Teisten på Senjas vestside. Kontoen "Senja værene", omfatter havnearbeiderne i Ørjakjeilen, Svellingen, Langværene, Korsvik, Barbogen, Grunnfames, stengning av lnnerholmskjeilen i Holmen vær og stø anlegget i Ersfjord. Ho/menværvar det største fiskeværet i Troms i en periode på 1800-tallet og et av de største i landet. Opptil 1200 fiskere lå i buer og gammer her ute på denne tida. Det kunne ligge opptil 20 kjøpefartøyer samtidig i havna. Gryllefjord er et viktig fiskevær og ligger innenfor Svendsgrunnen og Malangsgrunnen. Stedet har de siste årene opplevd en sterk befolkningsnedgang. Hovedgrunnen til fraflyttingen er at stedet lever av fiske og at nedgangen i antall båter er markant Hamn i Senja ligger på Senjas utside, ca 1 mil øst for Teiste neset og 7 km nord for Gryllefjord. Stedet hadde sin største betydning som rorvær for fisket på Svendsgrunnen. l 1902 var belegget 20 store båter med 5 manns besetning. Hamn danner tilfluktssted for de forbifarende farkoster, da det på strekningen fra dette sted og nordover langs hele Senjas utside ikke finnes noen sikker havn. Til forbedring av vannforholdene er det for konto "Fiskeværs vannforsyning" anlagt en vannledning ned til havna. Dette er et godt eksempel på en molo som er harmonisk tilpasset en naturlig havn. Den gamle, pent opp murte og meget solide moloen har stått uten skader i mer enn 1 00 år, og er et fint eksempel på datidens byggemåte. Moloen i Hamn er bygget i årene Siden er det ikke utført større havnearbeider i Hamn. Moloen har derfor stor grad av autentisitet. For tettstedet Hamn i Berg har den utvilsomt også stor identitetsverdi. Havna er også et tydelig eksempel på hvordan næringsaktiviteter endres med tiden. Fra å være et gammelt handelssted med en aktiv fiskerihavn, er det nå tilnærmet slutt på fiske som næring, det er kun noen oppdrettsanlegg i nærheten. Den største næringsaktivitet som drives i dag er turisme, med et stort rorbuanlegg, samt bevertningssted. Bøvær ligger på nordsiden av Bergsfjorden på yttersiden av Senja. Kråkeslottet på Bø vær er et gammelt fiskebruk fra Huset står på pæler i havet så langt ut mot horisonten som det er mulig å komme. Det var rikt vårfiske etter taretorsk på de mange skallene rett utenfor. Fiskebruket ble nedlagt ca 1960 og sto så til forfalls i mer enn ti år, da det ble ombygd til å bli stedets kulturhus. Ersfjord er et lite fiskevær på utsiden av Senja, ved bunnen av Ersfjorden. Fra stedet ble det drevet et godt fiske, og det hadde betydning som nødhavn for båter fra de omliggende fiskevær, som Berg og Mefjordvær. Om vinteren kunne det, før støa ble bygd, ikke drives fiske på grunn av de vanskelige landingsforholdene. Disse forholdene ble bedre etter at det i ble anlagt ei dekket stø i havna. Mefjordvær ligger på nordsiden av kommunen, så vidt skjermet av en knaus ytterst i Mefjorden. l dag et sted med lite næringsvirksomhet, da det aller meste er flyttet til Senjahopen, men en plass med mange og rike spor etter fordums bosetting og aktivitet. Det er på Toften og Bedehusbakken at en finner de tidligste bevarte hustuftene her. Dateringer som er Kystverket Side 289 av 293

90 Prosjekt Statens kulturhistoriske eiendommer Landsverneplan for Maritim Infrastruktur gjort, viser at disse to boplassene - sammen med en boplass ved Kjerrgården - var i bruk gjennom hele yngre steinalder; sannsynligvis samtidig. Ut fra tuftene minner de mye om samiske gammer. l de tre tusen årene som følger etter yngre steinalder, finner en ikke sikre tegn etter bosetting. l middelalderen derimot, fra om lag år til 1500, er sporene etter mennesker mange. Nå er det et helt annet samfunn; et samfunn underlagt en felles konge- og kirkemakt, men som også viser sin egenart og nordnorske tilhørighet, og som ikke minst er blitt et fiskevær. Mefjordvær er utrors plass for tilreisende fiskere fra hele regionen. Det er ofte knyttet kraftige oppgangs- og nedgangstider til fiskeriene, og rundt 1740 skal plassen etter sigende ha vært øde. Ca tok virksomheten seg opp igjen, og rundt århundreskiftet opplevde Mefjordvær en blomstringstid som en kanskje må tilbake til middel- eller steinalderen for å finne maken til. Mefjordvær var blitt et sted som folk søkte til fra nær og fjern, og var en tid det nest største fiskeværet i amtet (fylket) - mellom mann og 230 båter på det meste. l dag står ingen fiskebruk fra glanstiden igjen. Men støene med vorrene- om enn noe stormhe et - "gjenskaper'' likevel noe av bebyggelsen og aktiviteten som var her på den tiden. Stedet var tett bebygd og var et viktig fiskevær; det hadde en heldig beliggenhet både for vinterfisket i Mefjorden, for bankfisket på Eggen, Svendsgrunnen og Malangsgrunnen. Mefjordvær lå imidlertid åpent og ubeskyttet mot havet for storm og sjøgang fra nordvest til nordøst. l ble det derfor foretatt anlegging og opprenskning av støer. Den moderne fiskerihavnen Senjahopen. Senjahopen (tidligere bare kalt Hopen)er et tettsted i Berg kommune nord på Senja, ca. 4 km. innenfor fiskeværet Mefjordvær, og er det viktigste fiskeværet på Senja. Sammen med nabobygda Mefjordvær, fikk Senjahopen veiforbindelse med kommunesenteret Skaland, da Geitskartunnelen åpnet i august 2004, noe som kortet ned reisestrekningen med hele 95 km. Ved Hopen er det et større basseng som danner sikker havn. Havna er noe utsatt for kastevind, da den ligger inne i ei gryte (sekkedal). Den fryser av og til delvis til. Havna var skilt fra havet ved en grunn banke tvers over innløpet, så det bare var ved høyvann at det var mulig å komme inn med båt. Det ble derfor i perioden foretatt oppmudring av ei renne inn i havna. l dag er Senjahopen ei moderne havn, med gode havnefasiliteter. Fjordgård er ei lita fiskebygd på vestsiden av Ørnfjorden, som er en forlengelse av Øyfjorden. Bygda ligger innenfor øyesyn, rett over fjorden fra Husøy. Fjord gård er omringet av høye og bratte fjell og er den eneste bygda på Senja som har veiforbindelse året rundt gjennom tunneler. Husøy er ei vel 1 kilometer lang og 500 meter bred øy på nordsiden av Senja. Øya er forbundet med omverdenen med en 300 meter lang molo og vei. Folk flyttet til øya rundt 1950, og de omkring 200 menneskene som bor der i dag er nesten like avhengig av fiske som man var for 50 år siden. Bebyggelsen er tett og husene står nesten vegg i vegg, noe som skaper en stor felleskapsfølelse - som kanskje trengs i et klima som til tider kan være så tøft at hustakene er bardunert til bakken! Alt er så nære på Husøy; butikken, fiskebruket, skolen, kafeen, alt ligger innenfor en 5 minutters gåtur, uansett hvor en måtte befinne seg på øya. Sjømerker på Senjas utside: Side 290 av 293 Kystverket

91 Sak 6/14 FSK-Sak 6/14 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - SKALAND DAGLIGVARE AS GNR 10 BNR 88 OG 145 Saksbehandler: Bjørn Abelsen 145 Arkivsaksnr.: 13/829 Saksnr.: Utvalg 6/14 Formannskapet Arkiv: GR/BR l 0/88 OG Møtedato Innstilling: Søknader fra Skaland Dagligvare AS om avvik fra kravene i og i medhold av p bl 31-2 imøtekommes som omsøkt, justert for endringene vedrørende universell utforming i henhold til Arbeidstilsynets uttalelse. Skaland, Bjørn Fredriksen rådmann Side 14 av 29

92 Sak 6/14 Vedlegg: Søknad om tillatelse til tiltak (utvidelse av butikklokalet og nytt varemottak) av med vedlegg (tegninger mv.). Søknader om dispensasjon fra TEK, henholdsvis og Uttalelse fra Arbeidstilsynet av Saksopplysninger: Bakgrunnen for saken er søknad om tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 datert (ansvarlig søker). Saken omfatter rammetillatelse etter pbl 20-1 ansvarsrett for ansvarlig søker (herunder prosjektering av arkitektur, brannkonsept, konstruksjonssikkerhet og bygningsfysikk samt gjennomføring (igangsettingstillatelse, midlertidig bruksendring og ferdigattest)) søknad om dispensasjon fra TEK for eksisterende bygg etter pbl 31-2, herunder tilgjengelighet til personalrom og varmeisolasjon/ bærekonstruksjon/ tilgjengelighet/ universell utforming (se vedlegg BOl og B02 datert ). I henhold til kommunens delegasjonsreglement er beslutningsmyndighet vedrørende pbl 31-2 tillagt formannskapet, jfr. delegasjonsreglementets 3 nr. 3 (pbl). For øvrig kan temaene avgjøres administrativt. Prosedyren er at avgjørelser som gjøres administrativt avventes til formannskapet har behandlet sin del av saken, da administrativ myndighetsutøvelse her vil avhenge av formannskapets behandling. Utvidelsen av butikken m.v. skjer innenfor et område som er regulert til forretningsformål og skjer innenfor rammen av planbestemmelser, herunder utnyttingsgrad. Det har ikke kommet inn merknader i forbindelse med utsendt nabovarsel. Vurdering: Vurdering av anvendelse av pbl 31-2 angår først og fremst bestemmelsens 4. ledd: Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. Departementet kan gi forskrifter som nærmere regulerer kommunens adgang til å gi tillatelse etter leddet her. Ifølge Statens byggtekniske etat kan en vurdering av kravene til tiltak i eksisterende byggverk vurderes i tre trinn: - berøres tiltaket i dette tilfellet av den nevnte bestemmelsen pbl hvilke materielle krav gjelder for tiltaket (TEK l O) - hvilke krav i bestemmelser gitt i eller i medhold av loven er relevante for tiltaket. For øvrig er det en viss adgang for kommunen som bygningsmyndighet til å fatte vedtak om unntak fra l tilpasning av unntak der oppfyllelse av kravene vil innebære "uforholdsmessige kostnader", og "bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk", for eksempel hvis det materielle kravet fremstår som urimelig/ Side 15 av 29

93 Sak 6/14 unødvendig vanskelig eller meningsløst. Eksisterende bygning er oppført i Dette betyr at konstruksjonene er beregnet for en snølast på 1,5 kn/m 2. Gapet mot nye krav kan til en viss grad kompenseres med kontrollrutiner for kontroll av snødybde og snømåking samt at byggeteknisk konsulent medvirker i detaljprosjektering. For små tilbygg som ikke er en egen enhet, særlig der eksisterende rom utvides, bør ikke utløse nye krav til isolasjon, siden effekten er liten sammenholdt med bygget for øvrig, og tilbygget kan ellers bli vanskelig å tilpasse den eksisterende delen. Ansvarlig søker har i søknadene redegjort for grunnlaget for unntak fra l tilpasning av unntak opp mot kostnadsbetraktninger, forsvarlighet og hensiktsmessighet. Etter uttalelse fra Arbeidstilsynet og konferering med kommunen og Arbeidstilsynet, er temaet om universell utforming likevel kompensert med at et eksisterende toilett i eksisterende bygg tilpasses med nye ikke-søknadspliktige lettvegger. Dette er ikke en fullgod løsning, men må betraktes som et hensiktsmessig kompromiss for en universell utforming både ut fra en kostnadsmessig betraktning og ut fra å være en praktisk løsning alle forhold tatt i betraktning. Ut fra ansvarlig søkers betraktning og Statens byggtekniske etats refererte generelle innspill til pbl 31-2, anses det for å være gode grunner for å slutte seg til disse betraktningene, herunder mulighetene for avvik som nevnt. Omsøkt tillatelse til avvik fra pbl 31-2 foreslås derfor å bli imøtekommet. Det vises ellers til Arbeidstilsynets uttalelse samt uttalelse fra personalet der alle har sluttet seg til de prosjekterte løsningene. Skaland, Bjørn Abelsen Plan- og byggesaksbehandler Side 16 av 29

94 Berg Kommune Byggesak v/ Bjørn /\beisen 9385 SKALAND SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK. FØLGEBREV Eiendom: Byggherre: Ansv. søker: gnr. l O, bnr. 88 og 145, Skaland i Berg kommune Skaland dagligvare AS Unicotec AS, Sørreisa Tiltaket det søkes om, er utvidelse av butikklokale og nytt varemottak. Tilbygget vil knytte sammen bygning på l 0/88 og bygning på l Det etableres branncellebegrensning mellom disse i henhold til bratmteknisk konsept og vedlagte plan for brannceller. Tiltaket endrer ikke eksisterende forhold for adkomst og tilkobling av vann og avløp. Det søkes om dispensasjon fra TEK l O for eksisterende bebyggelse. Reguleringsplan for Ytre Skaland av 5/8-86 vedtak K-sak 60/86 gjelder for eiendommene. Reguleringsformål er torretning med tillatt U-grad på 0.4. Nabovarsler ble utsendt Det er ingen merknader til dette. Søknad til arbeidsti lsynet blir sendt samtidig med søknad om rammetillatelse. Ranunetillatelse søkes tor hele prosjektet under ett, det vil si søknad som følger dette skriv. Søknad om igangsettingstillatelsc i egen sak, eventuelt oppdeling dersom behov tor det. Da håper jeg at innsendte dokumenter er av en slik kvalitet at det er tilstrekkelig grunnlag for behandling av rammesøknad, og ser frem til godt samarbeid. Med hilsen c& Monica SchultZ Vedlegg: Søknad om ranunetillatelse med tilhørende dokumentasjon Unicotec AS, Postboks 18, 9315 Sørreisa tlf , org.nr MVA, kontonr

95 Vedlegg 801 Søknad om dispensasjon Tiltak på gnr 10 bnr 88 og 145 i Berg kommune Reguleringsplaner som gjelder Ytre Skaland i Berg kommune. Vedtatt 5/8-86 k-sak 60/86 Beskrivelse dispensasjon Det søkes om fravik fra TEK for eksisterende byggverk (pbl 31-2) Eksisterende bygning er ppført i 1975, og det forut ettes at byggeforskrift av 1969 er fulgt. Fravikene gjelder for følgende: a) Varmeisolasjon i eksisterende bygning i henhold til byggeforskrift Ingen endring i eksisterende bygning b) Bærende konstruksjoner holder ikke for dagens krav til snø- og vind last. Gjeldende standard i 1975 tilsier at konstruksjoner er beregnet for 1,5 kn/m2. For å kompensere for dette skal det være rutine for kontroll av snødybde og snømåking. Konstruksjoner skal kontrolleres av byggeteknisk konsulent i detaljprosjektering. Det settes så krav til rutiner for når og hvordan det skal måkes. (Viser til H0-1/2001) c) Tilgjengelighet/ universell utforming. Gjelder generelt i hele eksisterende bygg. Begrunnelse a) Tiltak for å oppgradere varmeisolasjon vil være meget omfattende og kostbare. Dersom det kreves oppgradering av eksisterende bygningsdeler, vil det medføre kostnader som gjør at utvidelsen av butikkarealet ikke lar seg gjennomføre. b) Eksisterende bygg blir måket etter nærmere rutiner for å opprettholde konstruksjonssikkerhet. Rutiner skal minst følge anbefalinger i H0-1/2001 Snø på tak utgitt av Statens bygningstekniske etat. c) Eksisterende bygg skal ikke endres. Tiltaket består kun i utvidelse av butikkareal. Dersom krav om universell utforming gjøres gjeldende, vil det medføre kostnader som gjør at utvidelsen ikke lar seg gjennomføre. Utvidelse av butikkareal gjøres for å gi bedre arbeidsforhold for ansatte, og bedre forhold for kunder. Sørreisa, Unicotec AS, Monica Schultz Ansv. Søker

96 Verllegg 807 Søknad om dispensasjon Tiltak på gnr 10 bnr 88 og 145 i Berg kommune Reguleringsplaner som gjelder Ytre Skaland i Berg kommune. Vedtatt 5/8-86 k-sak 60/86 Beskrivelse dispensasjon Det søkes om fravik fra TEK for eksisterende byggverk (pbl 31-2) Eksisterende bygning er oppført i 1975, og det forutsettes at byggeforskrift av 1969 er fulgt. Søknad om dispensasjon i vedlegg B02 gjelder tilgjengelighet og personalrom. Begrunnelse Utvidelse av butikklokale og varemottak vil ikke medføre behov for økt bemanning ved butikken. Butikken er en liten arbeidsplass med tre fast ansatte. Alle ansatte må ta del i alle arbeidsoppgaver, da arbeidstida er innrettet slik at det veksles mellom å være fra en til tre arbeidstakere på jobb til enhver tid. Oppgavene varierer mellom ordinært kassaarbeid, mottak av varer, vareplassering, post- og pakkeutlevering, renhold, steking av brød og bakervarer, pressing av papp, returhåndtering av plast, annen søppelhåndtering, kontorarbeid, tomgodshåndtering m. v. Bedriften er alt for liten til at det er aktuelt med rene administrative stillinger. Arbeidsoppgavene er derfor svært uegnet for rullestolbrukere. Det skal ikke gjøres vesentlige bygningsmessige endringer på eksisterende arealer. Det vises ellers til at utbygginga av butikklokalet vil bedre arbeidsforholdene for de ansatte. Det blir bedre plass og mer lettvint mht. vareplassering og det blir bedre plass for kundene. Det bygges nytt varemottak, da dagens lagerløsning er for liten og for tungvint. Dersom det skal bygges WC beregnet for rullestolbrukere, vil dette medføre fordyrende ombygginger som beslaglegger arealer som det er bruk for til butikk eller lager. Alternativt må det bygges større enn det som er planlagt, noe som også vil fordyre prosjektet. Om investeringa blir vesentlig større enn det som er planlagt, vil ikke bedriften ha økonomisk evne til å gjennomføre utbygginga. Sørreisa, Unicotec AS, Monica Schultz Ansv. Søker

97 Arbeidstilsynet VAR DATO DERES DATO ) VAR SAKSBEHANDLER BERG KOrv1MU'NEt,. A_rJmin l s trasjon<::rj VAR REFERANSE 2013/ /2014 DERES REFERANSE Skaland Dagligvare AS 9385 SKALAND 2 O JAN 2014 Att. Morten Eriksen /NT Mutt Kop1 Vedtak om samtykke og gebyr 3(6 Behandling av søknad om samtykke etter arbeidsmiljøloven 18-9 Gnr l O Bnr 88 og 145- Berg- Skaland- Skaland Dagligvare AS- utvidelse av dagligværeforetning Vi viser til søknad av om samtykke etter arbeidsmiljøloven 18-9 mottatt fra Unicotec AS pb SØRREISA. Vi viser også til telefonsamtale med Monica Schultz i Unicotec AS , der behovet og muligheten for tilrettelegging for bevegelseshemmete ble diskutert. Vi har i dag mottatt c-post vedlagt nye tegninger av planløsning for HCWC med atkomst fra butikken. Arbeidstilsynet har i telefon i dag med byggesaksbehandler i Berg kommune blitt kjent med at eksisterende atkomst til butikken er ok for rullestolbrukere. Flg. dokumenter er brukt ved vår saksbehandling: l. Brev av l v3dla1t søknad om Arbeidstilsynets samtykke 2. Skjema- Søknad om Arbeidstilsynets samtykke, datert Notat datert med bekreftelse på deltakelse i planleggingen både fra ledelse og ansatte 4. Kopi av søknad til Berg kommune om tillatelse til tiltak, samt skjema for samme 5. e-post av l vedlagt tegninger av HCWC 6. Tegninger: a. AOO l -Situasjonskart, l :500, datert b. A l 05-Snitt, l: l 00, datert c. A 11 O-Fasader, l: l 00, datert d. X 1 O 1 -Plan eksisterende, l: l 00, datert e. AI01- Plan ny, 1:100, datert f. Al05-Snitt ny, 1:100,datert g. All O- Fasader ny, l :200, datert h. A 130-Plan frys og kjøl, l :50, datert A 150- Brannceller, l :200, datert J. A20-Plan HC-WC, 1:20, datet k. Luftmengdeberegninger At beidstilsynets vurdering Av søknaden framgår det at ikke vil være økning av antall ansatte. Vi ser at utvidelsen av butikken og byggingen av et varemottak, i tillegg til å være positivt for kundene, og vil være med å bedre arbeidsmiljøet for de ansatte, og ikke minst for vareleverandørene. At det også gjøres en tilpasning i butikken slik at også ansatte som er bevegelseshemmete kan jobbe i virksomheten POSTADRESSE Postboks 4720 Sluppen 7468 TRONDHEIM Norge - E-POST post@a rbeidstilsynet.no INTERNETT TELEFON TELEFAKS ORGANISASJONSNR B

98 VAR REFERANSE 7524/ anser vi som svært positivt, selv om den eldre delen av bygningen ikke blir med i denne utbyggingsprosessen. Arbeidstilsynets vedtak Arbeidstilsynet gir med hjemmel i arbeidsmiljøloven 18-9 samtykke til planene. Samtykke gis på bakgrunn av de opplysningene og planene som forelå på tidspunktet for vedtaket. Samtykket er ikke en godkjenning av lokalene eller arbeidsplassen. At Arbeidstilsynet gir samtykke til planene betyr ikke at tilsynet går god for at alle krav til fysisk arbeidsmiljø er ivaretatt. Det er tiltakshaver/arbeidsgiver som har ansvaret for at lov/forskriftskrav blir overholdt og at arbeidsmiljøet er tilfredsstillende under bruk. Innbetaling av gebyr l følge forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler 9-1 og forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område 14-l, skal det betales gebyr til Arbeidstilsynet ved behandling av søknad etter arbeidsmiljøloven l 8-9 første ledd. Gebyrsatsene avhenger av tiltakets type og byggets størrelse. For nærmere informasjon om gebyrordningen, se På bakgrunn av opplysninger i søknaden har vi plassert tiltaket i kategori 2b, og fastsatt gebyret til kr Faktura vil bli sendt i egen forsendelse til deg som tiltakshaver. I l vis gebyret ikke betales innen betalingsfristen, vil kravet bli tvangsinndrevet med tillegg av omkostningsgebyrer. Dere kan klage Dere kan klage på vedtak og gebyr fra Arbeidstilsynet etter reglene i forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller eller dere kan kontakte oss på telefon Vi ber om at det henvises til vår referanse 2013/40974 ved senere kontakt/korrespondanse i denne saken. Med hilsen Arbeidstilsynet Nord-Norge Angela W estphal tilsynsleder (sign.) Per Lind seniorrådgiver (sign.)

99 VAR REFERANSE 7524/ Dette hrevet er godkjent elektronisk i Arheidvtilsynef og har de1:/(jr ingen signatur. Kopi til: Unicotec AS Monica Schultz pb.18 Berg kommun, b) ggesakskontor t Bjørn beis n SØRRE1SA SK L O

100 Sak 8/14 FSK-Sak 7/14 ANG. ENDRINGER I SELSKAPSAVTALEN INTERKOMMUNALT ARKIV TROMS Saksbehandler: Hans A. Karoliussen Arkivsaksnr.: 13/816 Arkiv: C66 Saksnr.: 7 l 14 Utvalg Formannskapet Møtedato Innstilling: Berg kommune godkjenner nødvendige endringer i selskapsavtalen for Interkommunalt Arkiv Troms l og 5 etter at Bjarkøy kommune har gått ut av selskapet. Berg kommunes ekstra andel på kr ,13 dekkes over kto V ed taket er fattet ved bruk av kommunelovens 13 - hasteparagrafen. Skaland, Bjørn Fredriksen rådmann Side 19 av 29

101 Sak 8/14 Saksfremlegg - kommuneloven 13 Interkommunalt arkiv Troms (IKA T) hadde frem til januar 24 deltakere herunder Troms Fylkeskommune. De øvrige deltakerne var kommuner i Troms. Fordi Bjarkøy kommune gikk ut av ordningen den l. januar 2013 må selskapsavtalens l og 5 endres i samsvar med dette. Før Bjarkøy gikk ut av ordningen hadde Berg kommune 2,1 % eierandeler Innskuddet for 2013 var kr ,- selskapet. Den nye strukturen medfører at Berg kommune får 2,2 % eierandel. Interkommunalt Arkiv Troms har vært forespurt om hva endringen vil bety økonomisk for Berg kommune. I mail av opplyses: " Tilskuddet fra deltakende kommuner skal bestå av et grunnbeløp på kr og kr. 15 pr innbygger. Troms fylkeskommune betaler 20% av beløpet pr innbygger, dvs. kr. 3. Dette innebærer en økning av grunnbeløpet på kr og kr. 1,40 pr innbygger. Til sammen en økning på 5 % for å dekke inn tapt inntekt som følge av Bjarkøy kommunes uttreden og lønnsøkning fra " Riktig forstått øker således Berg kommunes andel med kr ,13 Vurdering: Bjarkøys uttreden skyldes at kommunen sammenslå med Harstad. Det er ikke kommet signaler om at andre kommuner går ut av IKA T, og det er vel heller ikke en aktuell problemstilling i Berg kommune. Det system som er etablert fungerer godt, og den endring som skjer i deltakerantall får små økonomiske konsekvenser for kommunen. Etter Lov om interkommunale selskaper 4 er det kommunestyret selv som må godkjenne endring i selskapsavtalen l og 5. (deltakerantall samt eierandel og innskuddsplikt). Interkommunalt arkiv Troms tok opp saken allerede tidlig i 2013 og det haster med å få sendt melding til Brønnøysundregistrene om endringen. Siste frist Brønnøysund har satt for innsending av endringsmelding, utløper før Berg kommune har sitt første kommunestyremøte i Av denne grunn tilrås at vedtak fattes etter kommunelovens 13. Både tidsaspektet og den minimale betydning endringen har for Berg kommune gjør at det ansees ubetenkelig å benytte hasteparagrafen. Skaland, Hans A Karoliussen kommuneadvokat Side 20 av 29

102 Sak 8/14 FSK-Sak 8/14 KOMMUNENS REPRESENTANT I SAMARBEIDSUTVALGENE VED BERG SKOLE OG VED BERG MONTESSORISKOLE Saksbehandler: Berit Skogland Arkivsaksnr.: Arkiv: 033 Saksnr.: 59/ Utvalg F orrnannskapet Kommunestyret F orrnannskapet Møtedato Innstilling: Som ny representant i stedet for Jan Harald Jansen i samarbeidsutvalget ved Berg skole velges Eli-Ann Jensen. Valget gjelder ut inneværende kommunestyreperiode. Skaland, Bjørn Fredriksen rådmann Side 21 av 29

103 Sak 8/14 Saksopplysninger: Det vises til kommunestyrets behandling i desember 2011 hvor det ble foretatt valg av representanter med vararepresentanter til samarbeidsutvalgene ved Berg skole og Berg Montessoriskole. Samarbeidsutvalg ved skolene er et lovpålagt utvalg. I en uttalelse fra departementet står det følgende: Samarbeidsutvalgene for den offentlige skole er ganske formelt organiserte organer som består av to representanter for undervisningspersonalet, en for andre tilsatte, to for foreldrerådet, to for elevene og to for kommunen. Den ene av representantene for kommunen skal være rektor ved skolen (opplæringslova 11-1} Samarbeidsutvalget har lovfestet rett til å uttale seg i alle saker som angår skole. Utvalget har i utgangspunktet ingen selvstendig beslutningsmyndighet, men kan tildeles styringsoppgaver av kommunen. l så fall kan kommunen oppnevne flere medlemmer i utvalget. Kommunestyret skal altså velge to representanter med vararepresentant for Berg skole. Den en av representantene skal, som det fremgår ovenfor, være rektor ved skolene. Privatskoleloven skiller seg fra opplæringsloven på noen punkter. Sentralt i privatskolene er et styre. Dette har klart definerte oppgaver. Privatskolens vertskommune skal velge l representant til styret (jfr. privatskolelovens 5-1. Foreldrerådet, som består av alle foreldre/foresatte til barna ved private skoler, kan velge et arbeidsutvalg. (jfr. privatskolelovens 5-4} Normalt gjøres dette, men det er ikke lovpålagt som i den offentlige skolen. Side 22 av 29

104 Sak 8/14 Det ble valgt følgende representanter i kommunestyremøte : Berg skole. Rektor, Jan Harald Jansen som medlemmer med Hildegunn Simonsen som vararepresentant. Berg Montessoriskole: Anita Sebulonsen representant med Kjell Egil Johansen som vararepresentant. Etter at dette valget ble gjort så er det tilsatt ny rektor ved Berg skole. Vedkommende er kona til den valgte representanten Jan Harald Jansen. Det er ikke ulovlig, men kanskje ikke helt heldig at det er så nære relasjoner i utvalget. Kommunestyret ga i desembermøte uttrykk for ønske om nyvalg. Rektor er medlem i utvalget, så det er dermed representant Jan Harald Jansen som da må skiftes ut. Det er Hildegunn Simonsen som er varamedlem til utvalget, men det er ikke automatikk i at varamedlem rykker opp som fast medlem. Hun har heller ikke ønske om å være fast medlem. Eli-Ann Jensen er forspurt og har sagt seg villig til å være kommunens representant sammen med rektor. Skaland, Berit Skogland formannskapssekretær Side 23 av 29

105 Sak 9/14 FSK-Sak 9/14 VALG A V MEDLEMMER OG VARAMEDLEMMER TIL STYRET I KOMREV NORD Saksbehandler: Berit Skogland Arkivsaksnr.: 14/38 Arkiv: 026 Saksnr.: Utvalg 9/14 Formannskapet Møtedato Innstilling: Fra Berg kommune forslås følgende medlemmer/varamedlemmer til styret i KomRev Nord: Gunvor Tobiassen, Senjahopen Hugo Reiertsaen medlem medlem Wenche Pedersen Bjørn Abelsen varamedlem varamedlem Skaland, Bjørn Fredriksen rådmann Side 24 av 29

106 Sak 9/14 Saksopplysninger: Fra KomRev Nord er det kommet anmodning om at medlemskommunene sender inn forslag på nye representanter for de som nå er på valg. Styret i selskapet består av 6 medlemmer med varamedlemmer, 5 styremedlemmer og 3 varamedlemmer i rekkefølge velges av representantskapet. Et styremedlem og en obeservatør velges av og blant de ansatte. Etter valg på representantskapsmøte i 2013 består styret av følgende: Styreleder Rolleiv O. Lind, Tromsø for Nestleder i styret Karin J. Johnsen, Sørreisa for Styremedlem Marita Pedersen, Kåfjord for Styremedlem Andreas Bergland, Harstad for Styremedlem Edgar Rasmussen, Fortland for Varamedlemmer til styret: l. Paul Rosenmeyer, Narvik kommune Per-Inge Søreng, Lenvik kommune Beth Jensen, Lødingen kommune Side 25 av 29

107 Sak 9/14 Følgende er på valg: Styreleder Rolleiv O. Lind, Tromsø for Styremedlem Marita Pedersen, Kåfjord for Styremedlem Edgar Rasmussen, Fortland for I lov om interkommunale selskaper l O er det bestemt at styremedlemmene velges for to år med mindre annet er avtalt. Valg perioden kan ikke settes lengre enn 4 år. Varamedlemmene velges også for to år og samtlige varamedlemmer er på valg i år. Fra Berg kommune foreslås: Som medlemmer til styret forslås: Gunvor Tobiassen, Senjahopen Hugo Reiertsen, Senjahopen Som varamedlemmer forslås: W ene he Pedersen, Skaland Bjørn Abelsen, Skaland Valgkomiteen ber om forslag innen 20. mars Møte i representantskapet avholde på Bardufoss 24. april Skaland, Berit Skogland formannskapssekretær Side 26 av 29

108 Sak 10/14 FSK-Sak 10/14 REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE - FOLKEVALGTE Saksbehandler: Berit Skogland Arkivsaksnr.: 13/776 Arkiv: 080 Saksnr.: l 0/14 l Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato Innstilling: Reglement for godtgjørelse- folkevalgte vedtas i henhold til saksutredningen. Skaland, Bjørn Fredriksen rådmann Side 27 av 29

109 Sak 10/14 Saksopplysninger: Reglementet for godtgjørelse/tapt arbeidsfortjeneste for politiske verv i Berg kommune ble vedtatt og er for lengst utgått på dato. For å sammenligne er det innhentet reglementer fra de omkringliggende kommunene. Reglementene vedlegges. Det vedlegges også en liste med kun oversikt over kommunenes møtegodtgjørelse og refusjon av tapt arbeidsfortjeneste. Forslag til reglement for godtgjørelser for folkevalgte i Berg kommune: l. Hvem reglementet gjelder for: Medlemmene og varamedlemmer i kommunestyret, formannskap, medlemmer i andre kommunale råd/utvalg som ikke får godtgjørelse av andre instanser, tilstås godtgjørelse etter dette reglement. 2. Godtgjørelse: Ordførers godtgjørelse følger den generelle lønnsøkninen fastsatt sentralt hvert år. Varaordførers godtgjørelse settes til 2,5% av ordførers godtgjørelse. Ettergodtgjørelse for ordfører: Det betales ettergodtgjørelse for ordfører tilsvarende lønn ut påfølgende måned etter fratredelse dersom vedkommende har jobb å gå tilbake til. Dersom han/hun ikke har jobb å gå tilbake til, innvilges 3 mnd. ettergodtgjøring. Pensjonsordning for folkevalgte. Folkevalgte innlemmes i ordinær TPO-ordning fra l. januar Side 28 av 29

110 Sak 10/14 3. Møtegodtgjørelse: Kommunestyre/formannskap/utvalg/råd. Kr. 400,- pr. møtedag. Ved særlig langvarige møter utover 8 timer tilleggsgodtgjørelse på kr. 50,- pr. time. Hva andre enn ordfører leder møte i ordførers fravær: kr. 800,-. Andre utvalg: kr. 400,- pr. møte. Leder kr. 600,-. Møter som varer mindre enn 3 timer, kr. 100,- pr. påbegynt time. Leder kr. 150, Telefonmøter: Kr. 50,- pr. påbegynt time. Leder kr. 150,-pr time 3. Tapt arbeidsfortjeneste: a. For folkevalgte som trekkes i lønn refunderes lønn i henhold til dokumentasjon/bekreftelse fra arbeidsgiver. b. Arbeidsgiver som krever refusjon for folkevalgte, kan bare kreve dekning for utgifter til lønn inkl. feriepenger og pensjonsforpliktelser til vedkommende arbeidstaker. c. For folkevalgte som er selvstendig næringsdrivende og registrert i foretaksregisteret og som ikke er lønnsmottaker refunderes i henhold til innsendt dokumentasjon, årsoppgave eller lignende. Det refunderes max ordførerens dagsgodtgjørelse som pr. dags dato er kr , d. For andre folkevalgte uten lønnsinntekt (for eksempel studenter, pensjonister, hjemmeværende) Dekkes ulegimitert krav på kr. 900,- pr. møtedag. Skaland, Berit Skogland formannskapssekretær Side 29 av 29

111 Berg Wi kommune Saksbehandler: Berit Skogland Arkivsaksnr.: 13/776 Arkiv: 080 REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE -FOLKEVALGTE Saksopplysninger: Reglementet for godtgjørelse/tapt arbeidsfortjeneste for politiske verv i Berg kommune ble vedtatt og er for lengst utgått på dato. For å sammenligne er det innhentet reglementer fra de omkringliggende kommunene. Reglementene vedlegges. Det vedlegges også en liste med kun oversikt over kommunenes møtegodtgjørelse og refusjon av tapt arbeidsfortjeneste. Forslag til reglement for godtgjørelser for folkevalgte i Berg kommune: l. Hvem reglementet gjelder for: Medlemmene og varamedlemmer i kommunestyret, formannskap, medlemmer i andre kommunale råd/utvalg som ikke får godtgjørelse av andre instanser, tilstås godtgjørelse etter dette reglement. 2. Godtgjørelse: Ordførers godtgjørelsefølger den generelle lønnsøkninen fastsatt sentralt hvert år. Varaordførers godtgjørelse settes til 2,5% av ordførers godtgjørelse. Ettergodtgjørelse for ordfører: Det betales ettergodtgjørelse for ordfører tilsvarende lønn ut påfølgende måned etter fratredelse dersom vedkommende har jobb å gå tilbake til. Dersom han/hun ikke har jobb å gå tilbake til, innvilges 3 mnd. ettergodtgjøring. Pensjonsordning for folkevalgte. Folkevalgte innlemmes i ordinær TPO-ordning fra l. jnauar 2014.

112 3. Møtegodtgjørelse: Kommunestyre/formannskap/utvalg/råd. Kr. 400,- pr. møtedag. Ved særlig langvarige møter utover 8 timer tilleggsgodtgjørelse på kr. 50,- pr. time. Hva andre enn ordfører leder møte i ordførers fravær: kr. 800,-. Andre utvalg: kr. 400,- pr. møte. Leder kr. 600,-. Møter som varer mindre enn 3 timer, kr. 100,- pr. påbegynt time. Leder kr. 150, Telefonmøter: Kr. 50,- pr. påbegynt time. Leder kr. 150,-pr time 3. Tapt arbeidsfortjeneste: a. For folkevalgte som trekkes i lønn refunderes lønn i henhold til dokumentasjon/bekreftelse fra arbeidsgiver. b. Arbeidsgiver som krever refusjon for folkevalgte, kan bare kreve dekning for utgifter til lønn inkl. feriepenger og pensjonsforpliktelser til vedkommende arbeidstaker. c. For folkevalgte som er selvstendig næringsdrivende og registrert i foretaksregisteret og som ikke er lønnsmottaker refunderes i henhold til innsendt dokumentasjon, årsoppgave eller lignende. Det refunderes max ordførerens dagsgodtgjørelse som pr. dags dato er kr , d. For andre folkevalgte uten lønnsinntekt (for eksempel studenter, pensjonister, hjemmeværende) Dekkes ulegimitert krav på kr. 900,- pr. møtedag. Skaland, Berit Skogland formannskapssekretær Innstilling til vedtak: Reglement for godtgjørelse - folkevalgte vedtas i henhold til saksutredningen. Skaland, l B j øm Fredriksen rådmann

113 Vedlegg Godtgjørelser for Berg samt nabokommunenes slik reglementene er i dag for møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste. MØTEGODTGJØRELSE; Berg: Kommunestyre/formannskap/utvalg/råd. Kr. 400,- pr. møtedag. Ved særlig langvarige møter utover 8 timer tilleggsgodtgjørelse på kr. 50,- pr. time. Hva andre enn ordfører leder møte i ordførers fravær: kr. 800,-. Andre utvalg: kr. 400,- pr. møte. Leder kr. 600,-. Møter som varer mindre enn 3 timer, kr. 100,- pr. påbegynt time. Leder kr. 150, Telefonmøter: Kr. 50,- pr. påbegynt time. Leder kr. 150,-pr time Torsken: Kommunestyre, formannskap, hovedutvalg, kr. 350,- pr. møte Dersom andre enn den faste lederen av hovedutvalg leder møte gis møteleder en ekstra møtegodtgjørelse. Utvalg og komiteer oppnevnt av kommunestyre, formannskap eller hovedutvalg: kr. 200,- for medlemmer og varamedlemmer. Leder kr. 400,-.. Telefonmøter: kr. 50,- pr. påbegynt time. Tranøy: Kommunestyre og formannskap: kr. 400,- Utvalg plan,næring, drift og utvalg for oppvekst, kultur og omsorg: kr. 300,-. Andre utvalg: kr Lenvik: Møtegodtgjørelse beregnes som en prosentvis andel av ordførerens årsgodtgjørelse, sats gjelder pr. møte: Kommunestyre og formannskap - medlemmer og varamedlemmer 0,2% pr.møte = kr. 1549,-. Andre komiteer, nemder, utvalg- medlemmer og varamedlemmer O, l 0% pr. møte = kr. 774,-. Leder 0, 15% For møter med varinghet under 3 timer gis halv møtegodtgjøring.

114 TAPT ARBEIDSFORTJENESTE: Berg: Kommunestyre/formannskap/utvalg/råd: Legitimert: Inntil kr ,- pr. møtedag. Selvstendig næringsdrivende- dokumentasjon (selvangivelse/lønns- og trekkoppgave) inntil kr ,- pr møtedag.. Uten dokumentasjon kr. 450,- pr. møtedag. Andre folkevalgte uten lønnsinntekt: Kr. 450,- pr. møtedag. Krav må sendes til kommunen. Utgifter til barnepass, stedfortreder etc. likestilles med tap av arbeidsinntekt (gjelder også barnepass etter arbeidstid). Torsken: Dekning av utgifter forbundet med kommunalt verv.. a. Medlemmer/varamedlemmer av kommunale utvalg som har lønnsinntekt og blir trukket i lønn, får utbetalt inntil kr ,- pr. møtedag dersom arbeidstakeren dokumenterer trekket. Alterntivt dekkes refusjonskrav fra arbeidsgiver. b. Selvstendig næringsdrivende får dekket tap av arbeidsinntekt inntil kr ,- pr. møtedag. Begrunnet krav må fremsettes skriftlig. c. Utgifter til barnepass, stedfortreder, husmorvikar, landbruksvikar eller lignende likestilles med tap av arbeidsinntekt. Faste godtgjøringer: a. Ordførens godtgjøring fastsettes til l 00% av rådmannens lønn. b. Varaordførers godtgjøring settes til 8% av ordførerens godtgjøring. c. Formannskapets medlmmer gis ei fast godtgjøring på 3% av ordførerens godtgjøring. d. Utvalgsledere gis godtgjøring slik: 3% av ordførers godtgjørelse hovedutvalg for oppvekst, hovedutvalg for helse- og sosial, hovedutvalg for teknisk. 2% gis kontrollutavlget. e Dersom ordfører også er utvalgsleder, faller godtgjørelse etter pkt. d bort. f Dersom folkevalgt med fast godtgjøring har fravær som overstilger 1/3 av antall møter pr. år, trekkes den faste godtgjørelsen tilsvarende.

115 Tranøy: l. Tapt arbeidsfortjeneste dekkes med inntil godtgjørelse pr dag inkl. feriepenger og pensjon, større tap må dokumenteres særskilt maks kr ,- 2. For folkevalgte som trekkes i lønn refunderes lønn i henhold til dokumentasjon/bekreftelse fra arbeidsgiver. 3. Arbeidsgiver som krever refusjon for folkevalgte, kan bare kreve dekning av utgifter til lønn inkl. feierpenger og pensjonsforpliktelser til vedkommende arbeidstaker. 4. For folkevalgte som er selvstendig næringsdrivende og registrert i fortaksregisteret og som ikke er lønnsmottakere, godtgjørelse med tilsvarende ordføreren godtgjørelse. 5. For andre gupper (eks. studenter, pensjonister, hjemmeværende, frilansere) dekkes et ulegitimert tap. Med kr. 900,-. 6. Møter som varer mindre enn 3 timer, inkl. reisetid, erstattes med 50% av gjeldende sats. Lenvik: a. Uten legitimasjon inntil 25% av ordførerens dagsgodtgjørelse b. Med legitimasjon inntil l 00% av ordførerens dagsgodtgjørelse. Skaland, l Berit Skogland formannskapssekretær

116 GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE 1. Omfang Folkevalgte medlemmer av kommunestyret og andre kommunale utvalg, styrer og råd, som ikke får godtgjøring av andre instanser i hht. lover og regler, tilstås godgjøring etter dette reglement. 2. Kontorhold Gruppeleder i kommunestyret, leder i hovedutvalg og medlemmer av formannskapet, gis en kontorholdsgodtgjørelse på kr. 500,- pr. år. Det gis kun godtgjøring for et av vervene. 3. Deknin g av ut g ifter forbundet med kommunalt verv a) Medlemmer/varamedlemmer av kommunale utvalg som har lønnsinntekt og blir trukket i lønn, får utbetalt inntill kr. l 000,- pr. møtedag dersom arbeidstakeren dokumenterer trekket. Alternativt dekkes refusjonskrav fra arbeidsgiver. b) Selvstendig næringsdrivende får dekket tap av arbeidsinntekt inntil kr. l 000,- pr. møtedag. Begrunnet krav må fremsettes skriftlig. c) Utgifter til barnepass, stedfortreder, husmorvikar, landbmksvikar e.l likestilles med tap av arbeidsinntekt. 4. Faste godt g jøringer a) Ordførers godtgjøring fastsettes til 100% av rådmannens lønn. b) Varaordførers godtgjøring settes til8% av ordførers godtgjøring. c) Formannskapets medlemmer gis ei fast godtgjøring på 3% av ordførers godtgjøring. d) Utvalgsledere gis godgjøring slik Hovedutvalg for oppvekst Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg for teknisk Kontrollutvalget Overformynder 3% av ordførers godtgjørelse 3% av ordførers godtgjørelse 3% av ordførers godtgjørelse 2% av ordførers godtgjørelse fast godtgøring på kr. lo 000,- Gjeldende fra O 1.0 l. 98 Ajour pr Side - l - av 2 sider

117 e) Dersom ordfører også er utvalgsleder, faller godtgjørelse etter pkt. d) bort. f) Deresom folkevalgt med fast godgjøring har fravær som overstiger 1/3 av antall møter pr. år, trekkes den faste godtgjørelsen tilsvarende. 5. Møtegodtgjørelse a) Medlemmer og møtende varamedlemmer av kommunestyret, hovedutvalg og møtende varamedlemmer av formannskap, gis en møtegodtgjørelse på kr. 350,- pr. møte. Dersom andre en den faste lederen av hovedutvalg leder møtet, gis møtelederen en ekstra møtegodtgjøring. b) Utvalg og komiteer oppnevnt av kommunestyret, formannskap eller hovedutvalg, gis ei godtgjøring på kr. 200,- for medlemmer og møtende varamedlemmer. Leder av utvalget/komiteen tilstås godtgjøring på kr. 400,-. c) Ordføreren, samt lovbestemte medlemmer og tjenestemenn som har rett eller plikt til å delta i møter i kommunale forvaltningsorganer, kan ikke tilstås godtgjøring etter pkt. a) og b). d) Telefonmøte godtgjøres med kr. 50,- pr påbegynte time. 6. Fortolkning/tvist Spørsmål om fortolkning av dette reglement behandles av formannskapet. Likeledes kan formannskapet komme med presisereinger til forståelsen av dette reglement. 7. Endringer Endringer av omfang og satser i dette reglement kan skje i forbindelse med de årlige. budsjettene, eller når kommunestyret finner det påkrevet. Gjeldende fra O 1.0 l. 98 Ajour pr Side- 2 - av 2 sider

118 ... TRANØY KOMMUNE Tranøy kommunestyre Politiske utvalgsmedlemmer Tranøy kommune Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 12/1155-3/LA MELDING OM VEDTAK Tranøy kommunestyre har i møte fattet følgende vedtak i sak 103/12. REGLEMENT FOR GODTGJØRELSER FOLKEVALGTE, REVISJON Følgende endringer gjøres i reglementet; Ordførers godtgjørelse settes til 83 %av stortingsrepresentanter lønn Ledere i OKO, PND og Kontrollutvalg får 3 % av ordførers godtgjørelse. Leder i forliksrådet får l % av ordførers godtgjørelse. Møtegodtgjørelse for Kommunestyre og Formannskap settes til kr 400, Møtegodtgjørelse for Utvalg for plan, næring og drift og utvalg for oppvekst, kultur og omsorg settes til kr 300,-. Møtegodtgjørelse for alle andre utvalg settes til kr 250,-. Tap av arbeidsinntekt: l. Tapt arbeidsfortjeneste dekkes med inntil ordførerens godtgjørelse pr dag inkl. feriepenger og pensjon, større tap må dokumenteres særskilt maks kr 5000,- 2. For folkevalgte som trekkes i lønn refunderes lønn i henhold til dokumentasjon/bekreftelse fra arbeidsgiver 3. Arbeidsgiver som krever refusjon for folkevalgte, kan bare kreve dekning av utgifter til lønn inkl feriepenger og pensjonsforpliktelser til vedkommende arbeidstaker 4. For folkevalgte som er selvstendig næringsdrivende og registrert i foretaksregisteret og som ikke er lønnsmottakere, godtgjørelse med tilsvarende ordførerens godtgjørelse 5. For andre grupper (eks. studenter, pensjonister, hjemmeværende, frilansere) dekkes et ulegitimert tap med kr 900,- 6. Møter som varer mindre enn 3 timer, inkl reisetid, erstattes med 50% av gjeldende sats. Med hilsen Tranøy kommune Linda Andreassen Infatmasjonsutvikler Kopi til: Postadresse: 9304 V ANG SVIK Telefon: Telefaks: O l

119 GODTGJØRELSER FOR KOMMUNALE TILLITSVALGTE - REGLEMENT GENERELT Alle folkevalgte- herunder også varamedlemmer, gjøres kjent med dette reglement og kommunens reiseregulativ. Som overordnet prinsipp gjelder at ingen skal motta dobbelt godtgjørelse for sitt politiske verv. Det påhviler derfor den folkevalgte et særlig ansvar for å fremlegge relevant og korrekt dokumentasjon for sine krav. Ved eventuell feil utbetaling av godtgjørelse plikter den folkevalgte å tilbakebetale dette. GODTGJØRELSE FOR ARBEID Ordfører/ formannskap/ kommunestyre Ordførers godtgjørelse skal til enhver tid settes lik rådmannens lønn, og reguleres i samsvar med endringer i rådmannens lønn. Ordføreren gis godtgjørelse under sykdom og ferie etter tilsvarende bestemmelser for kommunalt tilsatte. Ordfører meldes inn i kommunens pensjonsordning og er derved også dekket av kommunens gruppelivsforsikring med hensyn til ytelser etter dødsfall. Ordfører som fratrer vervet etter endt periode får utbetalt ettergodtgjøring i to måneder. Varaordføreren gis en fast årlig godtgjørelse like 6,5 % av ordførers godtgjørelse til enhver tid. Godtgjørelsen dekker også stedfortredelse under ordførers ferie og annet fravær. Formannskapets øvrige medlemmer gis en fast årlig godtgjørelse lik 2 % av ordførers godtgjørelse til enhver tid. Det utbetales ikke møtegodtgjørelse til formannskapets medlemmer. Formannskapets varamedlemmer utbetales møtegodtgjørelse med kr 300,- pr møte de deltar i. Kommunestyrets medlemmer, med unntak av ordfører, utbetales godtgjørelse med kr 300, pr møte de deltar i. Komiteer, kontrollutvalg, overformynderi, forliksråd Ledere av komiteer og kontrollutvalg gis en fast årlig godtgjørelse lik 2 % av ordførers godtgjørelse til enhver tid.

120 Leder av forliksrådet gis en fast årlig godtgjørelse på l % av ordførers godtgjørelse til enhver tid. Det utbetales ikke møtegodtgjørelse til disse. Øvrige medlemmer og varamedlemmer av komiteer, kontrollutvalg og forliksråd, utbetales godtgjørelse med kr 200,- pr møte de deltar i. Det samme gjelder til tjenestemann som møter med særskilt ansvar for barns interesser i utvalg for plansaker. Møtegodtgjørelse utbetales også ved befaringer og konferanser der utvalgsmedlem deltar i kraft av sitt ombud. Medlemmer av øvrige faste utvalg oppnevnt av kommunestyret utbetales møtegodtgjørelse med kr 200,- pr møte de deltar i. Reduksjon i godtgjøring ved fravær Dersom et medlem av formannskapet deltar i mindre enn 2/3 av det antall møter utvalget har i løpet av kalenderåret, reduseres den faste godtgjøringen med 50%, evtl ved trekk i fastgodtgjøring det påfølgende år. Dersom et varamedlem i deltar i minst 1/3 av formannskapets møter, har vedkommende rett til 50 % av den faste godtgjøringen. Et varamedlem som deltar i minst 2/3 av formannskapets møter, har rett til full godtgjøring. Tilsvarende gjelder for leder for komite/ annet utvalg som har fast godtgjøring, samt vedkommendes stedfortreder. GODTGJØRELSE FOR TAPT ARBEIDSFORTJENESTE Erstatning for tap av arbeidsinntekt betales medlemmer i alle kommunale utvalg, styrer og råd. I tråd med kommuneloven tar reglementet sikte på å gi erstatning for tap av arbeidsinntekt og ikke tap av fritid. Det gis derfor ikke erstatning for ulegitimert arbeidsinntekt for deltakelse på møter på feriedager og på øvrige fridager som er opparbeidet. Møter med inntil 3 timers varighet dekkes med 50 % av gjeldende sats. Erstatningen betales også alle folkevalgte som av ordfører er bedt om å representere kommunen i annet oppdrag (kurs, reiser, møter) dersom det organ som har innkalt ikke dekker godtgjørelse etter egen ordning. Tapt arbeidsfortjeneste uten legitimasjon og/ eller eventuelle utgifter i forbindelse med ivaretakelse av vervet, herunder utgifter til barnepass erstattes normalt med inntil kr 900,- pr dag. Tapt arbeidsfortjeneste med legitimasjon dekkes med inntil kr l 500,- pr dag inkl feriepenger. Som dokumentasjon kreves: l. For folkevalgte som trekkes i lønn, refunderes lønn i henhold til synliggjort trekk på lønnsslipp. 2. Arbeidsgiver krever refusjon i hht lønnsslipp for vedkommende folkevalgte. 3. Kommunestyret presiserer at det er personinntekt og ikke firmaets inntekt som skal være grunnlaget for å beregne tapt arbeidsinntekt. 2

121 SKYSS- OG KOSTGODTGJØRELSE Skyss- og kostgodtgjørelse tilstås etter bestemmelsene og satsene i det kommunale reiseregulativet. REGULERING AV GODTGJØRELSER Dette reglementet revideres ved utgangen av hver kommunestyreperiode. Første gang vedtatt av Tranøy kommunestyre som gjeldende fra l. januar 1992 Revidert av Tranøy kommunestyre , sak 8/96, gjeldende fra l. januar 1996 Revidert av Tranøy kommunestyre , sak 13/01, gjeldende fra l. april2001 Revidert av Tranøy kommunestyre , sak 48 /08 3

122 Q) c :J E E o..::.::: s: c Q)...J O! o LJ z w :Ew WI...J(!) C>..J W<( O!> tnw (!) Z..J -o Q!LL tg.., ø l- c o (!)

123 1. ORDFØRER 1.1. GODTGJØRING Ordførerens godtgjøring fastsettes lik rådmannens årslønn inkludert feriepengetillegget, eks. rådmannens åremålstillegg. Ordførerens dagsgodtgjørelse beregnes ut fra 240 dager i året. 1.2 ETTERLØNN: l 1,5 mnd. dersom avgått ordfører inntrer i ny stilling etter valgperiodens slutt. l 3 mnd. dersom avgått ordfører ikke inntrer i ny stilling etter valgperiodens slutt. 1.3 PENSJONSORDNING: Ordføreren meldes inn i den kommunale pensjonsordningen. Legitimert tap av offentlig eller private pensjonsordninger godtgjøres fullt ut. Ved sykdom får ordføreren utbetalt sin godtgjørelse like lenge som vanlige arbeidstakere. Ordføreren deltar i ordningen etter HTA kap.1 1 O og 11 ; Uføre-/gruppelivsforsikring og utvidet reiseforsikring. 1.4 VARAORDFØREREN: a) Godtgjørelsen fastsettes til 25 % av ordførerens godtgjøring: b) Dette er en godtgjøring for i ordførerens feriefravær å være stedfortreder, representasjon og annen løpende stedfortrederoppgaver for ordfører. c) Ved ordførerens fravær utover 65 dager godtgjøres inntil ordførerens dagsgodtgjøring. d) Andre kommunale møter godtgjøres i samsvar med reglementets pkt FAGUTVALGSLEDERE Fast godtgjørelse fastsettes til 5 % av ordførerens godtgjøring. Godtgjøringen skal kompensere for møter vedr. invitasjoner og representasjoner, ut over de sammenhenger som er nevnt i dette reglementet. 2.3 ANDRE KOMITEER, NEMNDER, RAD, UTVALG OG ANDRE VALGTE REPRESENTANTER (EKS. TIL KS OG AD.HOC UTVALG) a) Leder b) Medlemmer og varamedlemmer Hvis det ikke gis godtgjøring fra andre gjelder dette. 0,15% 0,10% 2.4. MØTETS LENGDE For møter som har varighet under 3 timer gis halv møtegodtgjøring. Som møtets lengde regnes også tid til gruppemøter/forberedelse til møtet OVERFORMYNDERIET a) Kontrollerende overformynder 2,5% 2.6. SPESIELLE BESTEMMELSER a) Fagutvalgslederne og leder av kontrollutvalget gis frikjøp inntil1 dag pr. utvalgsmøte. b) Når andre enn lederen er møteleder, godtgjøres som leder. c) Valgstyret fastsetter særskilt godtgjøring for stemmestyrene for det enkelte valg. d) Kommunalt oppnevnte (politisk valgte) medlemmer/representanter i diverse komiteer, styrer, råd og utvalg, tilstås godtgjøring etter pkt ERSTATNING FOR TAPT ARBEIDSFORTJENESTE: a) Uten legitimasjon inntil 25 %av ordførerens dagsgodtgjøring. b) Med legitimasjon inntil100% av ordførerens dagsgodtgjøring. 4. TELEFONGODTGJØRING: a) Kommunestyrets medlemmer - kr 500,- b) Utvalgslederne gis i tillegg - " 1 000,- c) Formannskapets medlemmer gis i tillegg - " 2 000,- d) Leder av kontrollutvalget - " 1 000,- e) Ordføreren fri telefon 2. MØTEGODTGJØRING Beregnes som en prosentvis andel av ordførerens årsgodtgjøring. Utvalg, styre, nemnd, råd, m.m. 2.1 KOMMUNESTYRET, FORMANNSKAPET a) Medlemmer og varamedlemmer. Pr. møte 0,2% 5. DEMOKRATISTØTTE: Denne støtten skal gå til å drive politisk arbeide. Beløpet knyttes opp mot størrelsen på offentlig gruppestøtte, stemmestøtte og representanttillegg, og skal utgjøre 1,5 ganger dette beløp, samt utbetales i samsvar med dette. Utbetalingen av demokratistøtten skal finne sted innen 1. mai. 2.2 FAGUTVALGENE FOR HELSE- OG OMSORG, MILJØ OG FORVALTNING, OPPVEKST OG KUL TUR OG KONTROLLUTVALGET a) Medlemmer og varamedlemmer. 0,2% Vedtatt av Lenvik kommunestyre i møte , sak 81/11. Side2 Vedtatt av Lenvik kommunestyre i møte , sak 81/11. Side 3

124 BESTEMMELSER OM BEREGNING OG UTBETALING AV MØTEGODTGJØRING, ERSTATNING FOR TAPT ARBEIDSFORTJENESTE M.V., SAMT SKYSS- OG KOSTGODTGJØRING 6. MØTEGODTGJØRING a) Medlemmer og varamedlemmer i kommunestyret, formannskap, utvalgene, administrasjonsutvalg og andre kommunale komiteer, utvalg og råd utbetales møtegodtgjøring i samsvar med det til enhver tid gjeldende regulativ. b) Møtegodtgjøring utbetales fra og med første møtedag i kalenderåret. c) Sekretariatet for det enkelte utvalg eller råd skal halvårsvis sørge for å få anvist møtegodtgjøring til utbetaling. 7. ERSTATNING FOR TAPT ARBEIDSFORTJENESTE ELLER FOR UTGIFTER TIL STEDFORTREDER OG OMSORGSARBEIDE a) Medlemmer og varamedlemmer i kommunale organer kan i medhold av kommunelovens 41 nr. 2., jf. Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-2097 utbetales erstatning for tapt arbeidsinntekt som påløper innenfor medlemmenes og varamedlemmenes ordinær arbeidstid, eventuelt utgifter til stedfortreder. b) Det kan uten legitimasjon kreves erstatning som nevnt i punkt 3a, med et maksimumsbeløp i samsvar med det til enhver tid gjeldende regulativ. c) Det kan med legitimasjon kreves erstatning som i punkt 3b, med maksimumsbeløp i samsvar med det til enhver tid gjeldende regulativ. Lønnsmottakere må legitimere tapet ved å legge frem skriftlig bekreftelse fra arbeidsgiver om at trekk i lønn er foretatt for det tidsrom møtet har vart, med tillegg for rimelig reisetid. Som møtetid anses også tid til gruppemøter/forberedelse med inntil 2 timer før møtet. For selvstendig næringsdrivende beregnes inntektstapet på grunnlag av pensjonsgivende inntekt ved siste ligning. Dagtaksten regnes lik pensjonsgivende inntekt dividert med 240 arbeidsdager. Dersom denne beregningsmåten slår uheldig ut for enkelte, kan medgått tid faktureres etter de satser som vedkommende normalt nytter for sitt arbeide. Timesatsene kan kreves legitimert av revisor eller ligningsmyndighet. d) Tapt arbeidsfortjeneste eller stedfortrederutgifter, utbetales kun etter fremsatt krav. ) ) \ ( e) Legitimerte utgifter til omsorgsarbeide dekkes med kr150,- pr. time begrenset oppad til kr.boo,- pr. møtedag ved deltakelse i kommunale møter. Sosiale utgifter er inkludert i beløpet. Reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med omsorgsarbeid, dekkes etter regulativet. Den enkelte representant kan gjøre kravet gjeldende vedlagt nødvendig dokumentasjon. Dette punktet gjelder både for de som får fast godtgjøring etter punkt 1. og de som får godgjøring etter punkt SKYSS- OG KOSTGODTGJØRING a) Hvor det ikke er mulig å nytte rutegående skyssmidler, og hvor det ikke er satt opp felles transport, gis medlemmer og varamedlemmer dekning av reiseutgifter i forbindelse med utøvelsen av kommunalt tillitsverv innenfor Midt Troms i samsvar med statens reiseregulativ, jf. Statens Personalhåndbok. Reiser utover dette avtales i hvert enkelt tilfelle med ordføreren i forkant av reisen, og det forutsettes at billigste transportalternativ benyttes. b) Når kommunen ikke holder felles bespisning, betales kostgodtgjøring i samsvar med kommunens reiseregulativ kap. 2 - reiser innenfor tjenestedistrikt. c) Medfører møter/befaringer overnatting innen kommunen, dekkes etter regning. ) d) Det enkelte medlem/varamedlem må selv fremsette krav om utbetaling etter.;;.., punkt 3 med angitte møtedatoe.! q L o le _ 1 :;; tx11 -!>c:on"l rt.pr. L.k: p v.tqnt.. ru.) o J" > ""4 sl '.::>CLI\- Bod:hti- UU.r pk,i;.;l.1 \. resg.rru.nlu.,.!o'vr 9. FORSKJa_LIGE BESTEMMELSER. a) Små AlS og selvstendig næringsdrivende som i praksis drives som enkeltmannsforetak kan gis økonomisk kompensasjon etter kommunelovens 41 og 42 som følge av økonomisk tap på bakgrunn av engasjement som folkevalgt i kommunen. Tapet må dokumenteres og synliggjøres ved fremleggelse av nødvendige dokumenter der tapet synliggjøres. Ved møter på dagtid hvor vedkommende folkevalgt har ordinært arbeide Ettermiddags-/kveldstid samme dag, gis erstatning for tapt arbeidsfortjeneste for den påfølgende vakt. Dette gjelder også for nattevakter i forkant av et møte. Som dokumentasjon kreves en godkjent skiftplan/turnus. l den utstrekning særlov ikke er til hinder, gjelder disse godtgjøringsbestemmelsene også for ombud som velges etter særlov. Vedtatt av Lenvik kommunestyre i møte , sak 81/11. Side4 Vedtatt av Lenvik kommunestyre i møte , sak 81/11. Side 5

125 b) Lovbestemte medlemmer av kommunale utvalg og råd, og kommunale arbeidstakere som har plikt til å være tilstede i disse organs møter, kan ikke tilstås godtgjørelse etter disse regler. c) Kommunale arbeidstakere som i h. h.t. Hovedavtalen er innvalgt i partssammensatt utvalg tilstås møtegodtgjørelse etter punkt 1 på lik linje med politisk valgte medlemmer. 1.1 FØRERENS godtgjøring pr Ordf c._s dagsgodtgjørelse- beregnes ut fra 240 dager i året r. møte d) Krav etter bestemmelsene i punkt 2 og 3 må fremsettes på fastsatt reiseregningsblankett som fås utlevert av sekretariatet eller administrasjonen. e) Krav etter bestemmelsene i punkt 2 og 3 anses foreldet 6 måneder etter at nytt budsjettår er påbegynt. f) lkrafttredelsem VARAORDFØREREN a) MØTEGODTGJØRING Formannskapet delegeres myndighet til fortløpende å utarbeide forslag til eventuelle justeringer og endringer av dette reglement overfor kommunestyret. 2.1 KOMMUNESTYRE, FORMANNSSKAB 2.2 a) ANDRE KOMITEER, MNDER, RAD, UTVALG OG 2.3 ANDRE VALGTE R PRESENTANTER (EKS. TIL KS OG D.HOC UTVALG) I _C)) e _r:, O,..!.?_! P. c.!'. I. L. edl ri)itl )/Clr'!ITlEl_ lemmer, O, 1 O_% pr,.m.øte; 2.5 OVERF a) Kontr rende overformynder, 2,5% pr. år ER'STATNING FOR TAPT ARBEIDSFORTJENESTE,_& l)tem lf!9ltim_a!lj<?n.i n l25_')'o av _or!øre! da_9sfi!od_tøjøring Med legitimasjon inntil 1 00 % av ordførerens ) d C)9 Q_Od! g )!<' n!) _3 037 Vedtatt av Lenvik kommunestyre i møte , sak 81/11. Side6 Vedtatt av Lenvik kommunestyre i møte , sak 81/11. Side 7

126 l lenvik k"mmune GODTGJØRELSESREGLEMENT POLITISK VIRKSOMHET, beregnede satser (Ved t att ik-sak 61/11 den ) Tekst Satser_lll'. d<g_ Satser_p_r. år Satser pr. møte 1.0 ORDFØRER 1.1 ORDFØRERENS god t gjøring pr kr r.9.f r. r... 9.a.ø..9.!l. ai. r. l -:.. 9..r sn..e... f:.a a.fJ.. r "i,_ _ r _e.t r....}..? VARAORDFØREREN :-.L... Y. r.<l.2. 9.! r.. r.n.-.s.!l. ai.,ri.a.. :..?... :'!'?..!".II.. C?.r!:l.f r.... s.o..d. t _al : ? FAGUTVALGSLEDERE...c:>.o.9.tsl@.f.E!I.E!..f<l. E!..ti a.\1.. 9.f.d.f..r r- _fj.c?. ai r ! MØTEGODTGJØRING Beregnes som en p r osentvis andel av ordførerens årsgod t gjøre l se, sats gje l der pr. _ møte \ 2.1 KOMMUNESTYRE, FORMANNSSKAP :-.L... 'Yl <,ll \l. r.<l.. -d.!.r...q,?:... P..r:..!e k.r FAGUTVALGENE FOR HELSE- OG OMSORG, MILJØ OG FORVALTNING, OPPVEKST OG KULTUR OG KONTROLLUTVALGET :-.L.... 'Y'.e.<.l! - - -E! Y.. <l.rll.e!.d.le..r... Q,?:.Y... P..r:. f:!t.e k.r ANDRE KOMITEER, NEMNDER, RÅD, UTVALG OG ANDRE VALGTE REPRESENTANTER (EKS. TIL KS OG AD. HOC UTVALG)!o.L... e.d..e.r.,.. Q... l.s..... P.f:.. r.n..ø. e. k.r U.6.?:. ':>)... 'Yl.e.<,li - E!E \I.'!E<l. E!.d.!e. e.:, & P.r.:...ø..te k.r !.?. l 2.5 OVERFORMYNDERIET :-.L... o..n.t.r9.iie!.re..d..e... O.\/.E!r.f9.r.rr1Y..d.e.r....?:, P.r:.. r ? ERSTATNING FOR TAPT ARBEIDSFORTJENESTE ;l::::::::: i:. i\;j;,g)w.giw:f.a ::;t i,;:i. ;;, ;.;J r. ii::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::ji::::::::::::::::i L::::::::::::::::::::::::::::::: ::::::::::::::::::::::::::::::::::::: C:\Documents and Settings\haje\lokale innstillinger\temporary Internet Files\Content.Outlook\HSMOKGTT\Godtgjørelsesreglement politikere 2013 l

127 l Lenvik kommune GODTGJØRELSESREGLEMENT POLITISK VIRKSOMHET, beregnede satser (Vedtatt ik-sak 81/11 den ) Tekst Satser pr. dag Satser pr. år Satser pr. møte 1.0 ORDFØRER 1.1 ORDFØRERENS godtgjøring pr kr \...9.r.2.frilr.e:r... - I 9.?. j_ø.r.e'.i E'.... EE'.9DE'... -f.r!'!. g E..i...r! )...! VARAORDFØREREN,!'!)..... Y -.c?- 9.frilr.E!EE'.. -l.l.!?. lli.ø..ri..9..:..? '!..?. 9.frilr.e.. --fl.c?9.t.i!l FAGUTVALGSLEDERE...Q 2.!l.ll!i!.r.e:!.e:.. f. t.s.. -e:.. t!1.... /..... r9,f.ø,_re'.r.s..9.?.d. lli MØTEGODTGJØRING Beregnes som en prosentvis andel av ordførerens årsgodtgjørelse, sats gjelder pr.. møte 2.1 KOMMUNESTYRE, FORMANNSSKAP ) !. - E Y ! r.j!!.! E!.. 9.!?.!... P.E:..!!.! FAGUTVALGENE FOR HELSE- OG OMSORG, MILJØ OG FORVALTNING, OPPVEKST OG KULTUR OG KONTROLLUTVALGET.'!!L....e: E!E..!?9...!.'!..e..!E'. E'.r,.. O.,?.. --P.E:.. ril!.e ! ANDRE KOMITEER, NEMNDER, RAD, UTVALG OG ANDRE VALGTE REPRESENTANTER (EKS. TIL KS OG AD. HOC UTVALG)!'!L... 2.e.r.,.. 0., PE...ø. e: !......?.. IJ.)....e:9.!"!. e..r..!?9.y.'!!.'!. "!.d.!e'. "!E,.. 0.,1g _%.. P.f.:...0..\E' r....?.!. 2.5 OVERFORMYNDERIET!)... n.tr.c?.ii"!.r - e... O.Y.E!r.fr..Y..d.E'.r....?.,.S..... I'..-...r r.... t }.! kr 3.0 ERSTATNING FOR TAPT ARBEIDSFORTJENESTE ll..... lj.te'...!e.s.i_ti - j..!l1..t!i_.2.? % '!Y.. r..fø._re.r.s..9.!3.9.s.ll.!?9.l. iril!.i.ll ṛ IJ.) siti_".'!!'!s.io.11_i_n..ti %.. '!Y..9.r.d.f.ø.r.E'.r.e:11s... d..a.ll.s.9.<?.!.1li r.i.s }...?..... l C:\Documents and Settings\haje\Lokale innstiliinger\temporary Internet Files\Content.Outiook\HSMOKGlT\Godtgjørelsesreglement politikere 2013

128 REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE/TAPT ARBEIDSFORTJENESTE FOR POLITISKE VERV I BERG KOMMUNE Vedtatt i kommunestyremøte l. Hvem reglementet gjelder for: Medlemmer av kommunestyret og folkevalgte medlemmer av andre kommunalt utvalg, nemder og råd, som ikke får godtgjørelse av andre instanser i h.h.t. lover og regler, tilstås en godtgjørelse etter dette reglement. 2. Telefongodtgjørelse: Ordfører Varaordfører Kr.300,- pr.. kvartal+ fri mobiltelefon. Kr. l 50.- pr. kvartal. 3. Tapt arbeidsfortjeneste: Ved legitimering av tapt arbeidsfortjeneste utbetales inntil kr ,- pr. møtedag. Selvstendig næringsdrivende får utbetalt inntil kr ,- ved skriftlig redegjørelse. Uten skriftlig redegjørelse betales det kr. 450,- pr. møtedag. Feriepenger av tapt arbeidsfortjeneste beregnes og utbetales i forbindelse med feriepengegrunnlaget ellers i kommunen. Andre folkevalgte uten lønnsinntekt kan få utbetalt kr. 450,- uten legitimering av tapets størrelse (krav må sendes til kommunen). Utgifter til barnepass, stedfortreder, husmorvikar etc. likestilles med tap av arbeidsinntekt. (Gjelder også for barnepass etter arbeidstid). 4. Fast godtgjørelse. l. Ordførerens godtgjørelse settes til l 00% av rådmannens lønn. 2. Varaordførerens godtgjørelse settes til 2,5% av ordførerens godtgjørelse+ l månedslønn i ordførerens ferie. 5. Møtegodtgjørelse. 5.l. Kommunestyret og formannskapet. Kommunestyrets og formannskapets medlemmer får møtegodtgjørelse på kr. 400,- for hver møtedag vedkommende møter. Unntatt er ordføreren. Dersom en annen enn ordføreren leder møtene i ordførerens fravær, settes møtegodtgjørelsen for denne til kr. 800,-. Ved særlige langvarige møter ut over 8 timer ytes en tilleggsgodtgjørelse på kr. 50 pr. time.

129 5.2 Andre utvalg. Lederen for og medlemmer av følgende andre utvalg får møtegodtgjørelse på h.h.v. kr. 600,- og kr. 400,- for hvert møte de deltar på: Klagenemnd, Klientutvalg, Kontrollutvalg, Eldreråd, Administrasjonsutvalg, Ad-hoc utvalg Spes. for administrasjonsutvalget. Formannskapets medlemmer som medlemmer av administrasjonsutvalget får utbetalt en møtegodtgjørelse hvis møtet holdes samme dag. 5.4 QQ.d!gjørelse til leder av utvalg/nemnd/råd. Utvalg-, nemnd-, og rådsleders godtgjørelse settes til kr. 600,- pr. møte. Dersom leder i tillegg ivaretar selve utredningsarbeidet settes godtgjørelsen til kr. 800,- pr. møte. 5.5 Redusert godtgjørelse. l. Telefonmøter. Dersom møtet avholdes som telefonmøte settes godtgjørelsen til kr. 50,- pr. påbegynte time. Leder betales med kr. 150,- pr. påbegynte time. 2. Andre møter av kort varighet. Møtegodtgjørelse for møter som varer mindre enn 3 timer settes til kr. l 00,- pr. påbegynte time. Leder betales med kr. 150,- pr. påbegynte time. 5.6 Bortfall av møtegodtgjørelse. Dersom det avvikles formannskapsmøte, administrasjonsutvalgsmøte eller ad hoc- utvalgsmøte samme dag som kommunestyremøte, faller møtegodtgjørelsen inn under godtgjørelse til kommunestyremedlemmen. 5.7 Spes. Godtgjørelser. l. Overformyndere Fast årlig godtgjørelse settes til kr.-3-:+h:w,-. 2. Forliksrådet. Forliksmedlemmenes godtgjørelse er i forhold til antall saker som behandles. Leder (også sekretær for rådet): kr. 150,- pr. sak. Medlemmer kr. 55,- pr. sak. Dersom en annen enn den faste lederen leder møtet er godtgjørelsen kr. 75,- pr. sak for møteledelse. Dersom lederen ivaretar sekretariatsarbeidet også for disse sakene er godtgjørelsen for dette arbeidet kr. 75,- pr. sak. 5.8 Spes. For arbeidsmiljøutvalget.