Skal alle tilbys dialyse?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skal alle tilbys dialyse?"

Transkript

1 Skal alle tilbys dialyse? Ingjerd W. Manner Vårmøte, Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt.

2

3

4 De eldste i dialyse Ingjerd W. Manner Foredrag Kvalitetsdagen

5 Aldersfordeling blant dialysepasienter. Pr. år, % 80 % 60 % 40 % <50 20 % 0 % TL 11 /16

6 En vei med få varder

7 Forløp vanskelig å forutsi 2 Liang Li et al., AJKD 2012

8 Eldre har mer langsom progresjon av CKD O Hare AM et al., JASN 2007

9 Tre ulike hovedforløp mot livets slutt CANCER FRAILTY OG DEMENS ORGANSVIKT Murray SA et al., BMJ 2005

10

11

12

13

14 Alternativer HD PD APD CAPD Assistert APD eller CAPD Tilpasset PalliaRv KonservaRv behandling

15 Hva er konservativ behandling? Davison S et al., Kidney Int 2015

16 Dilemmaer Fordel dialyse Bedret overlevelse Bedring uremiske symptomer Bedret livskvalitet? Sosialt Medpasienter og behandlere Ulempe dialyse Behandlingsbyrde Tid Rlbragt på sykehus Komplikasjonsrisiko Tiden det tar Transport PD-ski[ Aksess Symptomer relatert Rl HD Kramper Postdialyse-faRgue Hypotensjon Funksjonstap e]er oppstart

17 Raskt funksjonstap og høy mortalitet etter oppstart dialyse hos svekkede eldre n=3702 in nursing home Gj sn alder 73 år 95% startet HD Kurella Tamura M et al., N Engl J Med 2009

18 Livskvalitet i dialyse bedre hos de som har ta5 et informert valg

19 Clin J Am Soc Nephrol 2016

20 Prognostisk verktøy konservativ behandling Finnes ikke

21 Prognose etter oppstart dialyse

22 Forventet levetid i dialyse, USA Gen pop, US Tamura M et al., Kidney Int 2012

23

24 Prognostiske studier ved dialyse, oversikt Couchaud C et al., CJASN 2016

25 Thamer M et al., AKJD 2015

26 Mortalitet 3mnd Thamer M et al., AKJD 2015

27 6 mnd mortalitet for eldre etablert i HD Ville jeg være overrasket om denne pasienten døde i løpet av det kommende året? Alder Se-albumin Demens Perifer vaskulær sykdom N=513, HD, alder 61 ± 17 år, New England, USA Smart telefon app: QxMD Cohen LM et al., CJASN 2010

28 Eighty-nine studies published between 1976 and elderly end-stage kidney disease Data for supporrve care: 724 parents or 0.2% of the total parents

29 Meta-analyse for mortalitet, ulik modalitet 1-års overlevelse: Ingen forskjell SupporDve care Dialysis 70.6% (95% CI) % 73.0% (95% CI) % 2-års overlevelse: Bedre overlevelse ved dialyse 44.4% (95% CI ) for konservarv behandling, 62.2% (95% CI ) for dialyse Residual heterogeneity within all groups Foote C et al., Nephrology 2016

30 Meta-analyse 1-års overlevelse, konservativ behandling vs. dialyse Lavere overlevelse ved konservarv behandling 72.7% (95% CI %) vs. 84.2% (95% CI %) Foote C et al., Nephrology 2016

31 Overlevelse ingen forskjell ved høy alder N=282, alder > 70år, konservarv beh n=107 Hussein HA et al., PalliaRve Medicine 2013

32 Overlevelse ingen forskjell ved høy komorbiditet N=250, alder > 75 år, konservarv beh n=158 Chandna SM, Nephron 2016

33 Overlevelse ingen forskjell ved lavt funksjonsnivå Alder > 70 år Hussein HA et al., PalliaRve Medicine 2013

34 Pasientene bevarer sin livskvalitet ved konservarv behandling -tross dårligere utgangspunkt (alder, komorbiditet, funksjonsnivå) Clin J Am Soc Nephrol 2012

35 Quo vadis?

36 Er dialyse aktuelt for pasienten min? Indikasjon? Uremi med symptomer? Komorbiditet? Hjerte-kar? Hjertesvikt? Kreft/ redusert forventet levetid? Geriatrisk syndrom? Frailty Kognitivt svekket Falltendens Funksjonsnivå Assistansebehov Hva ønsker pasienten / pårørende?

37

38 Ingen gevinst av tidlig vs. sen start n=828 Alder > 18 år Tidlig vs. sen start: egfr vs. 5-7 ml/min

39 Er dialyse aktuelt for pasienten min? Indikasjon? Uremi med symptomer? Komorbiditet? Hjerte-kar? Hjertesvikt? Kreft/ redusert forventet levetid? Geriatrisk syndrom? Frailty Kognitivt svekket Falltendens Funksjonsnivå Assistansebehov Hva ønsker pasienten / pårørende?

40 Er dialyse aktuelt for pasienten min? Indikasjon? Uremi med symptomer? Komorbiditet? Hjerte-kar? Hjertesvikt? Kreft/ redusert forventet levetid? Geriatrisk syndrom? Frailty Kognitivt svekket Falltendens Funksjonsnivå Assistansebehov Hva ønsker pasienten / pårørende?

41 Frailty Vek]ap Ernæringssvikt Redusert utholdenhet Langsom gange Svakt håndgrep KogniRv reduksjon Depresjon Lav fysisk akrvitet

42 Frailty ulike grader Rockwood K et al., CMAJ 2005

43 Frailty sjelden alene

44 Frailty øker ved uremi Uremi CKD assosiert med økt forekomst av frailty, økende forekomst med økende stadium

45 Frailty kan mistolkes som uremi Johansen KL et al., Semin Dial 2013

46 Frailty og prognose ved dialyse Økt risiko for mortalitet Økt risiko for hospitalisering Johansen KL et al., JASN 2007 McAdams-Demarco MA t al., J Am Geratr Soc 2013 Kallenberg MH, CJASN 2016

47 Er dialyse aktuelt for pasienten min? Indikasjon? Uremi med symptomer? Komorbiditet? Hjerte-kar? Hjertesvikt? Kreft/ redusert forventet levetid? Geriatrisk syndrom? Frailty Kognitivt svekket Falltendens Funksjonsnivå Assistansebehov Hva ønsker pasienten / pårørende?

48 Funksjonstester Short Physical Performance Ba]ery (SPPB) Balanse, ganghasrghet 4m, reise/se]e seg x5 ADL i-adl Instrumentelle akrviteter i dagliglivet MMS Karnofsky performance scale WHO Performance Scale Edmonton FuncRonal Assessment Tool (EFAT) Oversa] Rl norsk, sensirv for pas med lavt funksjonsnivå

49 Er dialyse aktuelt for pasienten min? Indikasjon? Uremi med symptomer? Komorbiditet? Hjerte-kar? Hjertesvikt? Kreft/ redusert forventet levetid? Geriatrisk syndrom? Frailty Kognitivt svekket Falltendens Funksjonsnivå Assistansebehov Hva ønsker pasienten / pårørende?

50 Er dialyse aktuelt for pasienten min? Indikasjon? Uremi med symptomer? Komorbiditet? Hjerte-kar? Hjertesvikt? Kreft/ redusert forventet levetid? Geriatrisk syndrom? Frailty Kognitivt svekket Falltendens Funksjonsnivå Assistansebehov Hva ønsker pasienten / pårørende?

51 Er dialyse aktuelt for pasienten min? Indikasjon? Uremi med symptomer? Komorbiditet? Hjerte-kar? Hjertesvikt? Kreft/ redusert forventet levetid? Geriatrisk syndrom? Frailty Kognitivt svekket Falltendens Funksjonsnivå Assistansebehov Hva ønsker pasienten / pårørende?

52 Pasientens fokus Symptombyrde Selvstendighet Verdighet Livskvalitet Nok hjelp Åndelige aspekter Familie Ikke være Rl byrde LEVE

53 Paradigmeskifte -tradisjonelt syn GOD HELSE AKTIV MEDISINSK BEHANDLING PALLIATIV OMSORG TERMINAL PLEIE Murray SA et al., BMJ 2005

54 Paradigmeskifte GOD HELSE AKTIV MEDISINSK BEHANDLING TERMINAL PLEIE PALLIATIV OMSORG Murray SA et al., BMJ 2005

55 Palliativ omsorg for de sårbare eldste med CKD 5 Dialyse Transplantasjon Aksess Kirurgi Medikasjon AnSbioSka AGGRESSIV MEDISINSK BEHANDLING TERMINAL PLEIE PALLIATIV OMSORG Smertelindring Symptomlindring Psykososial stø5e Funksjonsnivå Pasientens fokus Unngå overbehandling Advanced care planning

56 Verktøy for økt palliativ omsorg Tverrfaglig team Symptomlindring Felles beslutningstaking PalliaRv dialyse

57 Felles beslutningstaking Doktor PaternalisRsk Mening Pasient InformaRv Nøytral informasjon Felles Informasjon og meningsutveksling

58 Felles beslutningstaking -prognose Samtale om prognose Sjeldent samtaleemne i følge li]eratur Hva med oss? Ønsket av pasientene Ønsket av pårørende Gode valg for fremrden Davison SN CJASN 2010 Singh P NDT 2014 Wachterman MW JAMA Intern Med 2013

59 Felles beslutningstaking -prognose Hva er målet? Livslengde Livskvalitet Dager Rl livet gir ikke nødvendigvis liv Rl dagene

60 Felles beslutningstaking -Foreberedende samtale, omsorgsplan Behandlingsnivå Advanced care planning HLR Livssyn Hvem vil best kunne ivareta din vilje hvis du blir for svekket Rl å u]rykke det? Ønsket sted for pleie og død mm Davison SN CJASN 2010 Singh P NDT 2014 Wachterman MW JAMA Intern Med 2013

61 Høy symptombyrde FaRgue Søvnvansker Smerter Kløe Anorexi Kvalme Dyspne

62 Symptomer, kartleggingsverktøy Flere validerte kartleggingsverktøy, selvrapportering Renal IPOS and POS-S renal (PalliaRve Care Outcome Scale-Renal) Edmonton Symptom Assessment System Revised: Renal (ESAS-r: Renal) Dialysis Symptom Index Murtagh FE et al., CJASN 2016

63 Palliativt medisinsk fokus ved konservativ behandling PragmaRsk med fokus på livskvalitet ProakRvt symptomfokus Blodprøver når nødvendig Tall teller ikke.. Medikament-gjennomgang Symptomkontroll Forbygge komplikasjoner i korsdsperspekrv

64 Palliativ dialyse Symptomlindring eneste mål Væsketrekk Korte sesjoner hvis HD, få hvis mulig Få ski[ i PD (1-2 (-3)) med Rlpasset glukosekonsentrasjon

65 Tverrfaglig samarbeid

66 Tverrfaglig oppfølging Fysisk funksjon Psykososiale aspekter Ernæring Åndelige spørsmål Geriatrisk kartlegging MMS, ADL/iADL GanghasRghet, chair rise ECOG/Karnofsky score (funksjonsnivå) PalliaRv kartlegging Selvrapportering av funksjon og symptomer Renal ipos ESAS-r

67 Care for the individual parent more than the disease from which he appears to be suffering Sir William Osler

Eldre i dialyse. Ingjerd W. Manner. Vårkurs nyresykepleiere

Eldre i dialyse. Ingjerd W. Manner. Vårkurs nyresykepleiere Eldre i dialyse Ingjerd W. Manner Vårkurs nyresykepleiere 19.04.18 - Utfordringer hos de eldste Sansesvikt Kognisjon og mental kapasitet Polyfarmasi Funksjonstap Komorbiditet Organsvikt Ensomhet Utfordringer

Detaljer

Utvikling av nyresvikt

Utvikling av nyresvikt Utvikling av nyresvikt Stein Hallan, MD PhD St. Olavs Hospital, Trondheim Definisjon Nyresvikt = Chronic renal failure = Chronic kidney failure = Chronic kidney disease stage 5 S-Creatinine >200 umol/l?

Detaljer

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å avstå fra kreftrettet

Detaljer

Nyresvikt Emnekurs i Geriatri

Nyresvikt Emnekurs i Geriatri Nyresvikt Emnekurs i Geriatri Harald Bergrem Seksjonsoverlege dr. med. Nyreseksjonen SUS Tema Hva er nyresvikt? Akutt Kronisk Akutt på kronisk Vanligste årsaker Pre renal Renal Post renal Dialyse hos

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år

Detaljer

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike modeller. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus CGA Plan Hva er CGA? Fellestrekk for alle modeller Ulike modeller: 1. Hjemme/førstelinje

Detaljer

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen? Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen? Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva

Detaljer

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege Forundringspakken..eller Twistposen i akuttmotaket Kasus 1 85 år gammel aleneboende kvinne, glemsk og går med rullator. Hjemmesykepleie x 1, og hjelp av datter til handling, men ellers klarer hun seg selv.

Detaljer

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Forhåndsamtaler. Pål Friis Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1

Detaljer

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdelingsoverlege Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdelingsoverlege Avdeling for Kreft og lindrende behandling Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdelingsoverlege Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å

Detaljer

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med

Detaljer

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Å gjenkjenne den døende fasen

Å gjenkjenne den døende fasen Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon

Detaljer

Håndtering av nyresvikt i sykehjem. Forum i sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS

Håndtering av nyresvikt i sykehjem. Forum i sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS Håndtering av nyresvikt i sykehjem Forum i sykehjemsmedisin 09.04.2019 overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS Aldersforandringer Beregning av GFR The Cockcroft and Gault formula (1973) C Cr =(140

Detaljer

Nyresvikt og proteinuri som risikofaktorer for hjerte/karsykdom og mortalitet

Nyresvikt og proteinuri som risikofaktorer for hjerte/karsykdom og mortalitet Nyresvikt og proteinuri som risikofaktorer for hjerte/karsykdom og mortalitet Thomas Knoop Prøveforelesning Bergen 17.03.2017 Oversikt UNIVERSITY OF BERGEN Introduksjon og definisjoner Nyresvikt, proteinuri,

Detaljer

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus Lysbildene

Detaljer

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE

Detaljer

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommuner og sykehus i Helse Stavanger HF om kompetanseheving, individuell plan, samhandling og interkommunalt

Detaljer

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM FAGDAG «NETTVERK FOR SYKEPLEIERE I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING ONSDAG 8. MAI 2019 ALS MS Duchenne Lungefibrose HVILKE DIAGNOSER? KOLS

Detaljer

Kreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ

Kreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreft hos eldre Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Innlandets helseforskningskonferanse 2012 Oversikt Kreftseksjonen, Hamar Kreftforekomst

Detaljer

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon?

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon? Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon? Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink Hva er

Detaljer

Når er pasienten døende?

Når er pasienten døende? Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri Om å avstå fra livsforlengende behandling Pål Friis Overlege i geriatri Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG

Detaljer

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon

Detaljer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig

Detaljer

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Definisjon palliasjon : -Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS. HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg

PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS. HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS En kartlegging av dagens situasjon: Basert på forskning

Detaljer

Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12

Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12 Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming ( an approach ) Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og

Detaljer

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336: Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.

Detaljer

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Overgangsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Liverpool Care Pathway ( LCP) Hva gikk galt????? Evidensbasert veiledende

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes

Detaljer

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Stavanger 2017 Pål Friis Overlege i geriatri Leder i klinisk etikk-komité Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+

Detaljer

Bred geriatrisk utredning og behandling

Bred geriatrisk utredning og behandling Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital 1 Comprehensive geriatric assessment (CGA) LZ Rubenstein in Geriatric

Detaljer

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Frode Reier-Nilsen Overlege Avdeling for Kar/Thorax kirurgi Malign pleuravæske Pasienter

Detaljer

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring SESAM KONFERANSEN 2018 Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring Orientering fra Stavanger kommune Ved Åse Wick, avdelingsleder HRH Leve hele livet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt

Detaljer

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet Teknisk utvikling LVAD Pulsatile LVAD Store Mye lyd Kirurgisk traume Infeksjon Fysisk

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som

Detaljer

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og

Detaljer

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Døende får ikke god nok omsorg Han har mistet to koner av kreft

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem. 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS

Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem. 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS «Være spissfindig om kuriøse nyresykdommer hos unge og spreke pasienter og hvordan disse skal følges»

Detaljer

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Ortogeriatri Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Kunnskap for en bedre verden 50 000 lavenergibrudd pr

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

smertekartlegging blant

smertekartlegging blant Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis

Detaljer

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Når diabetes ikke er det eneste...

Når diabetes ikke er det eneste... Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Levende nyregivere. nasjonalt og internasjonalt. Anders Hartmann overlege nyreseksjonen, avdeling for transplantasjon OUS-Rikshospitalet

Levende nyregivere. nasjonalt og internasjonalt. Anders Hartmann overlege nyreseksjonen, avdeling for transplantasjon OUS-Rikshospitalet Levende nyregivere nasjonalt og internasjonalt Anders Hartmann overlege nyreseksjonen, avdeling for transplantasjon OUS-Rikshospitalet Den norske modellen for organtransplantasjon Offisielt nyretx program

Detaljer

Kreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv. Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo

Kreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv. Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo Kreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo srostoft@gmail.com Siri Rostoft 2016 Disposisjon Hvem er gammel? Hva er spesielt

Detaljer

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune

Fremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune Fremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune Sykehjem før, nå og i framtida Egenerfarte endringer siste 15 år Hva venter oss i framtida? Hva er «bestillinga»?

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon

Detaljer

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve» RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES 3. -4. oktober 2019 «- men alle andre dager skal vi leve» Avd.spl. Lovisenberg Livshjelpsenter, Rigmor Vinskei Lindahl Disposisjon Litt om Hospice Lovisenberg

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus. Når er nok - nok? TBW2018. Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege. Oslo universitetssykehus

Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus. Når er nok - nok? TBW2018. Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege. Oslo universitetssykehus Når er nok - nok? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Sagt av voksne om gamle: Balansen Ikke forlenge dødsprosessen Ikke forsømme muligheter til bedring Skjer det overbehandling?

Detaljer

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Srdan Alaburic Med avd Diakonhjemmet Sykehus Levetiden i Norge øker med 5 timer per dag Kirkwood Nature 2008 Kan vi bruke etablerte retningslinjer i forebyggende

Detaljer

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål Hva hadde vi? SIRS: Systemic Inflammatory Respons Syndrome 2 av følgende: Temp > 38

Detaljer

Geriatri. Jurek 2016

Geriatri. Jurek 2016 Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Lindrende behandling

Lindrende behandling Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle

Detaljer

Borte bra, men hjemme best?

Borte bra, men hjemme best? Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?

Detaljer

Lindrende behandling i sykehjem forberedelser og avklaringer

Lindrende behandling i sykehjem forberedelser og avklaringer Lindrende behandling i sykehjem forberedelser og avklaringer Aart Huurnink, Overlege Lindrende enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Overlege palliasjon, Stavanger kommune aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Detaljer

Senter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB

Senter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB Senter for lindrende behandling 2018 v/fagspl Astrid Helene Blomqvist Åpnet 2005 SLB 3 senger på Kreftavdelingen Poliklinisk arbeid Ambulant tjeneste innad i SØ-HF Ambulant tjeneste til sykehjem og pasientens

Detaljer