Skal alle tilbys dialyse?
|
|
- Bo Fosse
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skal alle tilbys dialyse? Ingjerd W. Manner Vårmøte, Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt.
2
3
4 De eldste i dialyse Ingjerd W. Manner Foredrag Kvalitetsdagen
5 Aldersfordeling blant dialysepasienter. Pr. år, % 80 % 60 % 40 % <50 20 % 0 % TL 11 /16
6 En vei med få varder
7 Forløp vanskelig å forutsi 2 Liang Li et al., AJKD 2012
8 Eldre har mer langsom progresjon av CKD O Hare AM et al., JASN 2007
9 Tre ulike hovedforløp mot livets slutt CANCER FRAILTY OG DEMENS ORGANSVIKT Murray SA et al., BMJ 2005
10
11
12
13
14 Alternativer HD PD APD CAPD Assistert APD eller CAPD Tilpasset PalliaRv KonservaRv behandling
15 Hva er konservativ behandling? Davison S et al., Kidney Int 2015
16 Dilemmaer Fordel dialyse Bedret overlevelse Bedring uremiske symptomer Bedret livskvalitet? Sosialt Medpasienter og behandlere Ulempe dialyse Behandlingsbyrde Tid Rlbragt på sykehus Komplikasjonsrisiko Tiden det tar Transport PD-ski[ Aksess Symptomer relatert Rl HD Kramper Postdialyse-faRgue Hypotensjon Funksjonstap e]er oppstart
17 Raskt funksjonstap og høy mortalitet etter oppstart dialyse hos svekkede eldre n=3702 in nursing home Gj sn alder 73 år 95% startet HD Kurella Tamura M et al., N Engl J Med 2009
18 Livskvalitet i dialyse bedre hos de som har ta5 et informert valg
19 Clin J Am Soc Nephrol 2016
20 Prognostisk verktøy konservativ behandling Finnes ikke
21 Prognose etter oppstart dialyse
22 Forventet levetid i dialyse, USA Gen pop, US Tamura M et al., Kidney Int 2012
23
24 Prognostiske studier ved dialyse, oversikt Couchaud C et al., CJASN 2016
25 Thamer M et al., AKJD 2015
26 Mortalitet 3mnd Thamer M et al., AKJD 2015
27 6 mnd mortalitet for eldre etablert i HD Ville jeg være overrasket om denne pasienten døde i løpet av det kommende året? Alder Se-albumin Demens Perifer vaskulær sykdom N=513, HD, alder 61 ± 17 år, New England, USA Smart telefon app: QxMD Cohen LM et al., CJASN 2010
28 Eighty-nine studies published between 1976 and elderly end-stage kidney disease Data for supporrve care: 724 parents or 0.2% of the total parents
29 Meta-analyse for mortalitet, ulik modalitet 1-års overlevelse: Ingen forskjell SupporDve care Dialysis 70.6% (95% CI) % 73.0% (95% CI) % 2-års overlevelse: Bedre overlevelse ved dialyse 44.4% (95% CI ) for konservarv behandling, 62.2% (95% CI ) for dialyse Residual heterogeneity within all groups Foote C et al., Nephrology 2016
30 Meta-analyse 1-års overlevelse, konservativ behandling vs. dialyse Lavere overlevelse ved konservarv behandling 72.7% (95% CI %) vs. 84.2% (95% CI %) Foote C et al., Nephrology 2016
31 Overlevelse ingen forskjell ved høy alder N=282, alder > 70år, konservarv beh n=107 Hussein HA et al., PalliaRve Medicine 2013
32 Overlevelse ingen forskjell ved høy komorbiditet N=250, alder > 75 år, konservarv beh n=158 Chandna SM, Nephron 2016
33 Overlevelse ingen forskjell ved lavt funksjonsnivå Alder > 70 år Hussein HA et al., PalliaRve Medicine 2013
34 Pasientene bevarer sin livskvalitet ved konservarv behandling -tross dårligere utgangspunkt (alder, komorbiditet, funksjonsnivå) Clin J Am Soc Nephrol 2012
35 Quo vadis?
36 Er dialyse aktuelt for pasienten min? Indikasjon? Uremi med symptomer? Komorbiditet? Hjerte-kar? Hjertesvikt? Kreft/ redusert forventet levetid? Geriatrisk syndrom? Frailty Kognitivt svekket Falltendens Funksjonsnivå Assistansebehov Hva ønsker pasienten / pårørende?
37
38 Ingen gevinst av tidlig vs. sen start n=828 Alder > 18 år Tidlig vs. sen start: egfr vs. 5-7 ml/min
39 Er dialyse aktuelt for pasienten min? Indikasjon? Uremi med symptomer? Komorbiditet? Hjerte-kar? Hjertesvikt? Kreft/ redusert forventet levetid? Geriatrisk syndrom? Frailty Kognitivt svekket Falltendens Funksjonsnivå Assistansebehov Hva ønsker pasienten / pårørende?
40 Er dialyse aktuelt for pasienten min? Indikasjon? Uremi med symptomer? Komorbiditet? Hjerte-kar? Hjertesvikt? Kreft/ redusert forventet levetid? Geriatrisk syndrom? Frailty Kognitivt svekket Falltendens Funksjonsnivå Assistansebehov Hva ønsker pasienten / pårørende?
41 Frailty Vek]ap Ernæringssvikt Redusert utholdenhet Langsom gange Svakt håndgrep KogniRv reduksjon Depresjon Lav fysisk akrvitet
42 Frailty ulike grader Rockwood K et al., CMAJ 2005
43 Frailty sjelden alene
44 Frailty øker ved uremi Uremi CKD assosiert med økt forekomst av frailty, økende forekomst med økende stadium
45 Frailty kan mistolkes som uremi Johansen KL et al., Semin Dial 2013
46 Frailty og prognose ved dialyse Økt risiko for mortalitet Økt risiko for hospitalisering Johansen KL et al., JASN 2007 McAdams-Demarco MA t al., J Am Geratr Soc 2013 Kallenberg MH, CJASN 2016
47 Er dialyse aktuelt for pasienten min? Indikasjon? Uremi med symptomer? Komorbiditet? Hjerte-kar? Hjertesvikt? Kreft/ redusert forventet levetid? Geriatrisk syndrom? Frailty Kognitivt svekket Falltendens Funksjonsnivå Assistansebehov Hva ønsker pasienten / pårørende?
48 Funksjonstester Short Physical Performance Ba]ery (SPPB) Balanse, ganghasrghet 4m, reise/se]e seg x5 ADL i-adl Instrumentelle akrviteter i dagliglivet MMS Karnofsky performance scale WHO Performance Scale Edmonton FuncRonal Assessment Tool (EFAT) Oversa] Rl norsk, sensirv for pas med lavt funksjonsnivå
49 Er dialyse aktuelt for pasienten min? Indikasjon? Uremi med symptomer? Komorbiditet? Hjerte-kar? Hjertesvikt? Kreft/ redusert forventet levetid? Geriatrisk syndrom? Frailty Kognitivt svekket Falltendens Funksjonsnivå Assistansebehov Hva ønsker pasienten / pårørende?
50 Er dialyse aktuelt for pasienten min? Indikasjon? Uremi med symptomer? Komorbiditet? Hjerte-kar? Hjertesvikt? Kreft/ redusert forventet levetid? Geriatrisk syndrom? Frailty Kognitivt svekket Falltendens Funksjonsnivå Assistansebehov Hva ønsker pasienten / pårørende?
51 Er dialyse aktuelt for pasienten min? Indikasjon? Uremi med symptomer? Komorbiditet? Hjerte-kar? Hjertesvikt? Kreft/ redusert forventet levetid? Geriatrisk syndrom? Frailty Kognitivt svekket Falltendens Funksjonsnivå Assistansebehov Hva ønsker pasienten / pårørende?
52 Pasientens fokus Symptombyrde Selvstendighet Verdighet Livskvalitet Nok hjelp Åndelige aspekter Familie Ikke være Rl byrde LEVE
53 Paradigmeskifte -tradisjonelt syn GOD HELSE AKTIV MEDISINSK BEHANDLING PALLIATIV OMSORG TERMINAL PLEIE Murray SA et al., BMJ 2005
54 Paradigmeskifte GOD HELSE AKTIV MEDISINSK BEHANDLING TERMINAL PLEIE PALLIATIV OMSORG Murray SA et al., BMJ 2005
55 Palliativ omsorg for de sårbare eldste med CKD 5 Dialyse Transplantasjon Aksess Kirurgi Medikasjon AnSbioSka AGGRESSIV MEDISINSK BEHANDLING TERMINAL PLEIE PALLIATIV OMSORG Smertelindring Symptomlindring Psykososial stø5e Funksjonsnivå Pasientens fokus Unngå overbehandling Advanced care planning
56 Verktøy for økt palliativ omsorg Tverrfaglig team Symptomlindring Felles beslutningstaking PalliaRv dialyse
57 Felles beslutningstaking Doktor PaternalisRsk Mening Pasient InformaRv Nøytral informasjon Felles Informasjon og meningsutveksling
58 Felles beslutningstaking -prognose Samtale om prognose Sjeldent samtaleemne i følge li]eratur Hva med oss? Ønsket av pasientene Ønsket av pårørende Gode valg for fremrden Davison SN CJASN 2010 Singh P NDT 2014 Wachterman MW JAMA Intern Med 2013
59 Felles beslutningstaking -prognose Hva er målet? Livslengde Livskvalitet Dager Rl livet gir ikke nødvendigvis liv Rl dagene
60 Felles beslutningstaking -Foreberedende samtale, omsorgsplan Behandlingsnivå Advanced care planning HLR Livssyn Hvem vil best kunne ivareta din vilje hvis du blir for svekket Rl å u]rykke det? Ønsket sted for pleie og død mm Davison SN CJASN 2010 Singh P NDT 2014 Wachterman MW JAMA Intern Med 2013
61 Høy symptombyrde FaRgue Søvnvansker Smerter Kløe Anorexi Kvalme Dyspne
62 Symptomer, kartleggingsverktøy Flere validerte kartleggingsverktøy, selvrapportering Renal IPOS and POS-S renal (PalliaRve Care Outcome Scale-Renal) Edmonton Symptom Assessment System Revised: Renal (ESAS-r: Renal) Dialysis Symptom Index Murtagh FE et al., CJASN 2016
63 Palliativt medisinsk fokus ved konservativ behandling PragmaRsk med fokus på livskvalitet ProakRvt symptomfokus Blodprøver når nødvendig Tall teller ikke.. Medikament-gjennomgang Symptomkontroll Forbygge komplikasjoner i korsdsperspekrv
64 Palliativ dialyse Symptomlindring eneste mål Væsketrekk Korte sesjoner hvis HD, få hvis mulig Få ski[ i PD (1-2 (-3)) med Rlpasset glukosekonsentrasjon
65 Tverrfaglig samarbeid
66 Tverrfaglig oppfølging Fysisk funksjon Psykososiale aspekter Ernæring Åndelige spørsmål Geriatrisk kartlegging MMS, ADL/iADL GanghasRghet, chair rise ECOG/Karnofsky score (funksjonsnivå) PalliaRv kartlegging Selvrapportering av funksjon og symptomer Renal ipos ESAS-r
67 Care for the individual parent more than the disease from which he appears to be suffering Sir William Osler
Eldre i dialyse. Ingjerd W. Manner. Vårkurs nyresykepleiere
Eldre i dialyse Ingjerd W. Manner Vårkurs nyresykepleiere 19.04.18 - Utfordringer hos de eldste Sansesvikt Kognisjon og mental kapasitet Polyfarmasi Funksjonstap Komorbiditet Organsvikt Ensomhet Utfordringer
DetaljerUtvikling av nyresvikt
Utvikling av nyresvikt Stein Hallan, MD PhD St. Olavs Hospital, Trondheim Definisjon Nyresvikt = Chronic renal failure = Chronic kidney failure = Chronic kidney disease stage 5 S-Creatinine >200 umol/l?
DetaljerNår er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling
Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å avstå fra kreftrettet
DetaljerNyresvikt Emnekurs i Geriatri
Nyresvikt Emnekurs i Geriatri Harald Bergrem Seksjonsoverlege dr. med. Nyreseksjonen SUS Tema Hva er nyresvikt? Akutt Kronisk Akutt på kronisk Vanligste årsaker Pre renal Renal Post renal Dialyse hos
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerBred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus
Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike modeller. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus CGA Plan Hva er CGA? Fellestrekk for alle modeller Ulike modeller: 1. Hjemme/førstelinje
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus
Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerPrehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?
Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen? Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva
DetaljerForundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege
Forundringspakken..eller Twistposen i akuttmotaket Kasus 1 85 år gammel aleneboende kvinne, glemsk og går med rullator. Hjemmesykepleie x 1, og hjelp av datter til handling, men ellers klarer hun seg selv.
DetaljerPrehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling
Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
DetaljerNår er nok, nok? Ellinor Haukland Avdelingsoverlege Avdeling for Kreft og lindrende behandling
Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdelingsoverlege Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerPasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem
Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
DetaljerÅ gjenkjenne den døende fasen
Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,
DetaljerBehandling når livet nærmer seg slutten
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerHåndtering av nyresvikt i sykehjem. Forum i sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS
Håndtering av nyresvikt i sykehjem Forum i sykehjemsmedisin 09.04.2019 overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS Aldersforandringer Beregning av GFR The Cockcroft and Gault formula (1973) C Cr =(140
DetaljerNyresvikt og proteinuri som risikofaktorer for hjerte/karsykdom og mortalitet
Nyresvikt og proteinuri som risikofaktorer for hjerte/karsykdom og mortalitet Thomas Knoop Prøveforelesning Bergen 17.03.2017 Oversikt UNIVERSITY OF BERGEN Introduksjon og definisjoner Nyresvikt, proteinuri,
DetaljerFarmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?
Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus Lysbildene
DetaljerHVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
DetaljerEvaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU
Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommuner og sykehus i Helse Stavanger HF om kompetanseheving, individuell plan, samhandling og interkommunalt
DetaljerPALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM
PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM FAGDAG «NETTVERK FOR SYKEPLEIERE I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING ONSDAG 8. MAI 2019 ALS MS Duchenne Lungefibrose HVILKE DIAGNOSER? KOLS
DetaljerKreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ
Kreft hos eldre Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Innlandets helseforskningskonferanse 2012 Oversikt Kreftseksjonen, Hamar Kreftforekomst
DetaljerFastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden
DetaljerLivshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerGrunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon?
Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon? Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink Hva er
DetaljerNår er pasienten døende?
Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerOm å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri
Om å avstå fra livsforlengende behandling Pål Friis Overlege i geriatri Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG
DetaljerSamtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite
Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose
DetaljerDemensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?
DetaljerProgram. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo
Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid
DetaljerPalliativ Plan - å være to skritt foran..
Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon
DetaljerPalliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer
Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerSymptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»
Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig
DetaljerPALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Definisjon palliasjon : -Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg
DetaljerPALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS. HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg
PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS En kartlegging av dagens situasjon: Basert på forskning
DetaljerHvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12
Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming ( an approach ) Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og
DetaljerFigure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:
Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.
DetaljerLivets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase
Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Overgangsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Liverpool Care Pathway ( LCP) Hva gikk galt????? Evidensbasert veiledende
DetaljerInnføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team
Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerOm å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet
Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Stavanger 2017 Pål Friis Overlege i geriatri Leder i klinisk etikk-komité Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+
DetaljerBred geriatrisk utredning og behandling
Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital 1 Comprehensive geriatric assessment (CGA) LZ Rubenstein in Geriatric
DetaljerFørste Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites
Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Frode Reier-Nilsen Overlege Avdeling for Kar/Thorax kirurgi Malign pleuravæske Pasienter
DetaljerHverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring
SESAM KONFERANSEN 2018 Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring Orientering fra Stavanger kommune Ved Åse Wick, avdelingsleder HRH Leve hele livet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt
DetaljerLVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet
LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet Teknisk utvikling LVAD Pulsatile LVAD Store Mye lyd Kirurgisk traume Infeksjon Fysisk
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerDeath and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre
Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som
DetaljerPalliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
DetaljerSAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde
SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,
DetaljerBeslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Døende får ikke god nok omsorg Han har mistet to koner av kreft
DetaljerDe sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22
De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerLindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
DetaljerNyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem. 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS
Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS «Være spissfindig om kuriøse nyresykdommer hos unge og spreke pasienter og hvordan disse skal følges»
DetaljerOrtogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU
Ortogeriatri Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Kunnskap for en bedre verden 50 000 lavenergibrudd pr
DetaljerGeriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt
DetaljerOrtogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital
Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
DetaljerFAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
DetaljerPalliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
DetaljerNår diabetes ikke er det eneste...
Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerLevende nyregivere. nasjonalt og internasjonalt. Anders Hartmann overlege nyreseksjonen, avdeling for transplantasjon OUS-Rikshospitalet
Levende nyregivere nasjonalt og internasjonalt Anders Hartmann overlege nyreseksjonen, avdeling for transplantasjon OUS-Rikshospitalet Den norske modellen for organtransplantasjon Offisielt nyretx program
DetaljerKreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv. Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo
Kreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo srostoft@gmail.com Siri Rostoft 2016 Disposisjon Hvem er gammel? Hva er spesielt
DetaljerMitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme
Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerFremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune
Fremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune Sykehjem før, nå og i framtida Egenerfarte endringer siste 15 år Hva venter oss i framtida? Hva er «bestillinga»?
DetaljerHindre fall blant eldre på sykehus
Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet
DetaljerGenerelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter
Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon
DetaljerRØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»
RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES 3. -4. oktober 2019 «- men alle andre dager skal vi leve» Avd.spl. Lovisenberg Livshjelpsenter, Rigmor Vinskei Lindahl Disposisjon Litt om Hospice Lovisenberg
DetaljerVanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg
Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerGeriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus. Når er nok - nok? TBW2018. Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege. Oslo universitetssykehus
Når er nok - nok? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Sagt av voksne om gamle: Balansen Ikke forlenge dødsprosessen Ikke forsømme muligheter til bedring Skjer det overbehandling?
DetaljerForebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv
Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Srdan Alaburic Med avd Diakonhjemmet Sykehus Levetiden i Norge øker med 5 timer per dag Kirkwood Nature 2008 Kan vi bruke etablerte retningslinjer i forebyggende
DetaljerNye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål
Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål Hva hadde vi? SIRS: Systemic Inflammatory Respons Syndrome 2 av følgende: Temp > 38
DetaljerGeriatri. Jurek 2016
Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter
DetaljerPalliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11
Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002
DetaljerLindrende behandling
Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle
DetaljerBorte bra, men hjemme best?
Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i
DetaljerEtterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus
Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i
DetaljerModerne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin
Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?
DetaljerLindrende behandling i sykehjem forberedelser og avklaringer
Lindrende behandling i sykehjem forberedelser og avklaringer Aart Huurnink, Overlege Lindrende enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Overlege palliasjon, Stavanger kommune aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
DetaljerSenter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB
Senter for lindrende behandling 2018 v/fagspl Astrid Helene Blomqvist Åpnet 2005 SLB 3 senger på Kreftavdelingen Poliklinisk arbeid Ambulant tjeneste innad i SØ-HF Ambulant tjeneste til sykehjem og pasientens
Detaljer