Tabeller og diagrammer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tabeller og diagrammer"

Transkript

1 Tabeller og diagrammer 2.1 Læreplanmål for 2P-Y Frekvenstabeller Kumulative frekvenstabeller Digitale tabeller Kurvediagram (Linjediagram) Søylediagram (Stolpediagram) Sektordiagram Digitale diagrammer Symboler, formler og eksempler Læreplanmål for 2P-Y Planlegge, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkelser Beregne og gjøre rede for kumulativ og relativ frekvens, presentere data i tabeller og diagrammer og drøfte ulike datafremstillinger og hvilke inntrykk de kan gi Bruke regneark i statistiske beregninger og presentasjoner

2 2.1 Frekvenstabeller Oppgave 2.10 En dag teller læreren fraværet i matematikkgruppen 2P-Y-1. Timefraværet for elevene er: 0, 4, 1, 0, 5, 2, 0, 5, 1, 3, 6, 2, 0, 2, 3, 1, 0, 1, 4, 2, 0, 0, 2, 1, 4, 0, 2 a) Hvor mange observasjoner er det? Vi teller alle observasjonene og finner at det er 27 observasjoner ( N = 27 ). b) Lag en frekvenstabell som viser fraværet. Vi sortere de som har henholdsvis 0, 1, 2, 3, 4, 5 og 6 timer fravær. (Observasjonsverdiene er fra 0 til 6) Timer Frekvens (Hyppighet) Sum N = 27 c) Utvid tabellen slik at den også viser relativ frekvens og relative frekvenser i prosent. Timer Frekvens (Hyppighet) Relativ frekvens Relativ frekvens i prosent = 0,296 0, = 29,6 % = 0,185 0, = 18,5 % = 0,222 0, = 22,2 % = 0,074 0, = 7,4 % = 0,111 0, = 11,1 % = 0,074 0, = 7,4 % = 0,037 0, = 3,7 % Sum N = 27 0,999 99,9 % Relativ frekvens = Frekvens (Hyppighet) Antall observasjoner = Frekvens N Grunnen til at vi får 0,999 og 99,9 % er avrunding til tre sifre etter komma. 2

3 Oppgave 2.11 En vennegjeng er på fisketur. Her er antallet fisker som hver av dem fikk: 5, 0, 4, 2, 8, 2, 2, 1, 6, 0, 3, 0, 6, 1, 2, 0 a) Lag en frekvenstabell som viser antallet fisker. Vi sortere de som har henholdsvis 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 8 fisker. (Observasjonsverdiene er fra 0 til 8 unntatt 7, fordi ingen fikk 7 fisker) Fisker Frekvens (Hyppighet) Sum N = 16 b) Utvid tabellen slik at den også viser relativ frekvens og relative frekvenser i prosent. Fisker Frekvens (Hyppighet) Relativ frekvens Relativ frekvens i prosent = 0,2500 0, = 25,0 % = 0,1250 0, = 12,5 % = 0,2500 0, = 25,0 % = 0,0625 0, = 6,25 % = 0,0625 0, = 6,25 % = 0,0625 0, = 6,25 % = 0,1250 0, = 12,5 % = 0,0625 0, = 6,25 % Sum N = 16 1, ,0 % Relativ frekvens = Frekvens (Hyppighet) Antall observasjoner = Frekvens N c) Hvor mange prosent av vennene fikk ikke fisk? Leser av tabellen og ser at 25 % av vennene ikke fikk fisk. 3

4 Oppgave 2.12 I en fotballcup ble det spilt 15 kamper. Resultatene var: 1. runde: Kvartfinaler: Semifinaler: Finale: 3-2 a) Lag en frekvenstabell som viser tallet på mål i hver kamp. (Ingen av kampene endte 0-0, noe som ikke er mulig da det er cup og ett av lagene må vinne) Mål Frekvens (Hyppighet) Sum N = 15 b) Utvid tabellen slik at den også viser relative frekvenser og relative frekvenser i prosent. Mål Frekvens (Hyppighet) Relativ frekvens Relativ frekvens i prosent = 0,200 0, = 20,0 % = 0,067 0, = 6,7 % = 0,333 0, = 33,3 % = 0,133 0, = 13,3 % = 0,200 0, = 20,0 % = 0,067 0, = 6,7 % Sum N = 15 1, ,0 % Relativ frekvens = Frekvens (Hyppighet) Antall observasjoner = Frekvens N c) I hvor mange prosent av kampene ble det skåret 3 mål? Leser av tabellen og ser at i 33,3 % (1/3) av kampene ble det skåret 3 mål. 4

5 Oppgave 2.13 Stortingsvalget i 2013 ga dette resultatet: Parti Stemmer A SV MDG Sp KrF V H FrP Andre a) Hvor mange observasjoner er det gjort her? En stemme er en observasjon! Vi summerer antall stemmer og finner ut at det er observasjoner. (Her er ikke blanke og forkasta stemmer tatt med under kategorien andre. Antall gyldige stemmer utgjør 78,09 % av de som hadde stemmerett ved stortingsvalget i 2013) b) Utvid tabellen slik at den også viser relative frekvenser og relative frekvenser i prosent. Parti Stemmer Relativ frekvens Relativ frekvens i prosent A = 0,308 0, = 30,8 % SV = 0,041 0, = 4,1 % MDG = 0,028 0, = 2,8 % Sp = 0,055 0, = 5,5 % KrF = 0,056 0, = 5,6 % V = 0,052 0, = 5,2 % H = 0,267 0, = 26,7 % FrP = 0,163 0, = 16,3 % Andre = 0,031 0, = 3,1 % Sum Relativ frekvens = Frekvens (Hyppighet) Antall observasjoner = Frekvens N c) Hvor mange prosent av stemmene fikk H og FrP til sammen? Vi leser av tabellen: H fikk 26,7 % og FrP fikk 16,3 %, til sammen blir dette 43 %. Vi kan også si at H fikk stemmer og FrP fikk stemmer, til sammen blir dette stemmer = 0,43 som tilsvarer 43 % 5

6 2.2 Kumulative frekvenstabeller Oppgave 2.20 I en klasse ble det undersøkt hvor mange som hadde matpakke med seg hjemmefra de 10 siste skoledagene. Her er resultatet: 10, 8, 7, 1, 5, 9, 10, 10, 8, 7, 6, 10, 9, 2, 10, 9, 8, 7, 1, 5, 6, 9, 10, 10, 4, 10, 8 a) Lag en tabell som viser frekvensene, de kumulative frekvensene, de relative kumulative frekvensene og de relative kumulative frekvensene i prosent. Vi teller at det er til sammen 27 elever i klassen og da vet vi at den kumulative frekvensen er 27. Dager Frekvens Kumulativ frekvens Relativ kumulativ frekvens Relativ kumulativ frekvens i prosent = 0,074 0, = 7,4 % = 0,111 0, = 11,1 % = 0,148 0, = 14,8 % = 0,222 0, = 22,2 % = 0,296 0, = 29,6 % = 0,407 0, = 40,7 % = 0,556 0, = 55,6 % = 0,704 0, = 70,4 % = 1,000 1, = 100,0 % Sum 27 Relativ kumulativ frekvens = Kumulativ frekvens Frekvensen b) Hvor mange prosent av elevene hadde med seg matpakke høyst 7 dager? Høyst 7 dager betyr til og med 7 dager. Vi leser av i tabellen og ser at dette er 40,7 %. c) Hvor mange prosent av elevene hadde med seg matpakke minst 8 dager? Når 40,7% av eleven hadde med seg matpakke i 1, 2, 3, 4,5,6 eller 7 dager vil resten ha med seg matpakke 8 dager eller mer (det vil si 8, 9 eller 10 dager). 100,0 % 40,7 % = 59,3 % 59,3 % av eleven hadde med seg matpakke minst 8 dager. 6

7 Oppgave 2.21 I den samme klassen ble det undersøkt hvor mange dager elevene spiste den matpakken de hadde med seg. Elevene er her nevnt i samme rekkefølge som i oppgave , 6, 5, 0, 5, 7, 7, 10, 8, 7, 5, 8, 9, 0, 10, 9, 8, 5, 0, 5, 5, 8, 9, 10, 0, 10, 6 a) Lag en tabell som viser frekvensene, de kumulative frekvensene, de relative kumulative frekvensene og de relative kumulative frekvensene i prosent. Dager Frekvens Kumulativ frekvens Relativ kumulativ frekvens Relativ kumulativ frekvens i prosent = 0,148 0, = 14,8 % = 0,370 0, = 37,0 % = 0,444 0, = 44,4 % = 0,556 0, = 55,6 % = 0,704 0, = 70,4 % = 0,815 0, = 81,5 % = 1,000 1, = 100,0 % Sum 27 Relativ kumulativ frekvens = Kumulativ frekvens Frekvensen b) hvor mange prosent av elevene spiste matpakken sin høyst 6 dager? Høyst 6 dager betyr til og med 6 dager. Vi leser av i tabellen og ser at dette er 44,4 %. c) Hvor mange prosent av elevene spiste matpakken mer enn 2 dager? Det betyr alle eleven unntatt de som ikke spiste matpakken. 100 % 14,8 % = 85,2 % 7

8 Oppgave 2.22 a) Bruk tallene fra oppgave 2.20 og 2.21 til å finne ut hvor mange dager hver av de 27 elevene ikke spiste den matpakken de hadde med seg. Oppgave , 8, 7, 1, 5, 9, 10, 10, 8, 7, 6, 10, 9, 2, 10, 9, 8, 7, 1, 5, 6, 9, 10, 10, 4, 10, 8 Oppgave , 6, 5, 0, 5, 7, 7, 10, 8, 7, 5, 8, 9, 0, 10, 9, 8, 5, 0, 5, 5, 8, 9, 10, 0, 10, 6 Setter tallene inn i en tabell:.hadde med.matpakke.spiste.matpakke.spiste ikke.matpakke b) Lag en tabell ut fra tallene i oppgave a) som viser frekvensene, de kumulative frekvensene, de relative kumulative frekvensene og de relative kumulative frekvensene i prosent. Dager Frekvens Kumulativ frekvens Relativ kumulativ frekvens Relativ kumulativ frekvens i prosent = 0,444 0, = 44,4 % = 0,667 0, = 66,7 % = 0,926 0, = 92,6 % = 0,963 0, = 96,3 % = 1,000 1, = 100,0 % Sum 27 Relativ kumulativ frekvens = Kumulativ frekvens Frekvensen c) Hvor mange prosent av elevene spiste matpakken sin alle dagene? Vi teller de eleven som har 0 i raden: Spiste ikke matpakke. Det var i alt 12 personer og dette utgjør 44,4% av de 27 elevene. d) Hvor mange prosent av elevene spiste ikke matpakken sin mer enn én gang? Det er altså de eleven som ikke spiste matpakken sin 2, 3 eller 4 ganger. Det er: 100 % 66,7 % = 33,3 % Oppgave 2.23 Hvorfor kan vi ikke lage kumulative frekvenser i oppgave 2.13? Observasjonsverdiene er ikke tall, men navn på politiske partier. 8

9 2.3 Digitale tabeller Oppgave 2.30 Tabellen gir en oversikt over antallet barn under 18 år i norske barnefamilier 1. januar Barn Familier I denne oppgaven skal du lage tabellene digitalt. a) Lag en tabell med relative frekvenser og relative frekvenser i prosent. For å løse oppgaven kan du enten lage en tabell i en tekstbehandler (f.eks. Word) eller sette inn verdiene i et regneark (f.eks. Excel eller Calc). Tekstbehandler: Barn Frekvens (Hyppighet) Relativ frekvens Relativ frekvens i prosent , , , , , , ,0324 3, ,0064 0, ,0029 0,29 Sum N = , ,00 Velger du en tekstbehandler slik som vist over må du regne ut alle verdiene manuelt. 9

10 Regneark: Kommandoer i regnearket : Celleformateringer : B8 =SUMMER(B2:B7) C2 til C8: Tall, Antall desimaler = 4 C2 =SUMMER(B2/$B$8) D2 til D8: Tall, Antall desimaler = 2 C8 =SUMMER(C2:C7) D2 =SUMMER(B2/$B$8)*100 D8 =SUMMER(D2:D7) ($ brukes når man ønsker å beholde en celleverdi når cellen «kopieres»)! Kopier B3 ned til og med B7, C2 ned til og med C8 og D2 til og med D8 slik at regnearket blir fullstendig. b) I hvor stor del av familiene er det 3 barn? Leser av at det er 3 barn i 16,85 % av familiene. Avrundet blir dette 16,9 %. c) I hvor mange prosent av familiene er det mer enn ett barn? Mer enn ett barn betyr ALLE MINUS DE MED ETT BARN. 100% 36,34% = 63,66% 63,7% d) Lag en tabell med kumulative frekvenser, relative kumulative frekvenser og relative kumulative frekvenser i prosent. For å løse oppgaven kan du enten lage en tabell i en tekstbehandler (f.eks. Word) eller sette inn verdiene i et regneark (f.eks. Excel eller Calc). 10

11 Tekstbehandler: Barn Frekvens (Hyppighet) Kumulativ frekvens Relativ kumulativ frekvens Relativ kumulativ frekvens i prosent , , , , , , , , , , , ,00 Velger du en tekstbehandler slik som vist over må du regne ut alle verdiene manuelt. Regneark: Kommandoer i regnearket : Celleformateringer : B8 =SUMMER(B2:B7) D2 til D7: Tall, Antall desimaler = 4 C2 =B2 E2 til E7: Tall, Antall desimaler = 2 C3 =SUMMER($B$2:B3) D2 =SUMMER(C2/$B$8) E2 =SUMMER(D2*100) ($ brukes når man ønsker å beholde verdiene når cellen «kopieres»)! Kopier C3 ned til og med C7, D2 ned til og med D7 og E2 ned til og med E7 slik at regnearket blir fullstendig. e) I hvor mange prosent av familiene er det høyst 3 barn? Høyst 3 barn betyr til og med 3 barn. Vi leser av tabellen og ser at dette er 95,83% som tilnærmet lik er 95,8%. f) I hvor mange prosent av familiene er det minst 3 barn? Det er to barn i 78,98 % av familiene. Da er det minst tre barn i 100% 78,98% av familiene som da blir 21,02% som avrundet er 21,0%. 11

12 g) Hvor mange barn under 18 år er det i Norge ut fra denne tabellen? Antall barn i familien Antall familier Antall barn Det er totalt barn i Norge under 18 år per 1. januar Oppgave 2.31 Lag tabellene i oppgave 2.20 digitalt. Tekstbehandler: Dager Frekvens Kumulativ frekvens Relativ kumulativ frekvens Relativ kumulativ frekvens i prosent ,074 7,4 % ,111 11,1 % ,148 14,8 % ,222 22,2 % ,296 29,6 % ,407 40,7 % ,556 55,6 % ,704 70,4 % , ,0 % Velger du en tekstbehandler slik som vist over må du regne ut alle verdiene manuelt. 12

13 Regneark: Kommandoer i regnearket : Celleformateringer : B8 =SUMMER(B2:B10) D2 til D10: Tall, Antall desimaler = 3 C2 =B2 E2 til E10: Tall, Antall desimaler = 1 C3 =SUMMER($B$2:B3) D2 =SUMMER(C2/$B$11) E2 =SUMMER(D2*100) ($ brukes når man ønsker å beholde en celleverdi når cellen «kopieres»)! Kopier C3 ned til og med C10, D2 ned til og med D10 og E2 ned til og med E10 slik at regnearket blir fullstendig. Oppgave 2.32 Lag tabellene i oppgave 2.21 digitalt. Tekstbehandler: Dager Frekvens Kumulativ frekvens Relativ kumulativ frekvens Relativ kumulativ frekvens i prosent ,148 14,8 % ,370 37,0 % ,444 44,4 % ,556 55,6 % ,704 70,4 % ,815 81,5 % , ,0 % 13

14 Regneark: Kommandoer i regnearket : Celleformateringer : B8 =SUMMER(B2:B10) D2 til D8: Tall, Antall desimaler = 3 C2 =B2 E2 til E8: Tall, Antall desimaler = 1 C3 =SUMMER($B$2:B3) D2 =SUMMER(C2/$B$9) E2 =SUMMER(D2*100) ($ brukes når man ønsker å beholde en celleverdi når cellen «kopieres»)! Kopier C3 ned til og med C8, D2 ned til og med D8 og E2 ned til og med E8 slik at regnearket blir fullstendig. 14

15 2.4 Kurvediagram (Linjediagram) Oppgave 2.40 Tabellen viser hvor mange millioner mennesker på jorda som hadde hiv/aids. Årstall Personer (10 6 ) Lag et kurvediagram som viser utviklingen. Et annet navn på kurvediagram er linjediagram. Millioner Antall mennesker på jorda med hiv/aids År 15

16 Oppgave 2.41 Tabellen nedenfor viser hvor mange millioner tekstmeldinger (SMS) som ble sendt i Norge. Årstall SMS Lag et kurvediagram som viser utviklingen. Millioner År Antall tekstmeldinger (SMS) i Norge 16

17 Oppgave 2.42 Tabellen viser hvor mange millioner minutter det i Norge ble ringt fra mobiltelefon til andre mobiltelefoner og til fasttelefoner. Årstall Til mobil (millioner minutter) Til fasttelefon (millioner minutter) a) Lag et kurvediagram som viser utviklingen. Millioner minutter fra mobiltelefon til mobiltelefon til fasttelefon År 17

18 b) Omtrent hvor mange timer snakket hver nordmann i mobiltelefonen i 2003 og i 2012 etter å ha ringt selv? Finner først folketallet i Norge i 2003 og 2012 som er omtrent 4,5 millioner og 5 millioner. Det ble i 2003 ringt i 4500 millioner minutter som = 75 millioner timer. Det ble i 2012 ringt i millioner minutter som = 203 millioner timer. 2003: 2012: ,7 17 timer per innbygger 40,6 41 timer per innbygger c) Omtrent hvor mange timer snakket hver nordmann i mobiltelefonen i 2003 og i 2012 totalt? Når noen snakker med hverandre så sier vi i denne oppgaven for enkelhets skyld at det er to som snakker. Det betyr at når det ringes fra mobiltelefon, til mobiltelefon eller fasttelefon, kan vi benytte tallene fra oppgave b). Det vil si 17 timer i 2003 og 41 timer i I tillegg har vi de som satt i mobiltelefonen som det ble ringt til: Leser av kurvediagrammet. Det ble i 2003 ringt 3000 millioner minutter til annen mobiltelefon som = 50 millioner timer. Det ble i 2012 ringt millioner minutter til annen mobiltelefon som = 172 millioner timer. 2003: 2012: ,1 11 timer per innbygger 34,4 34 timer per innbygger Hver nordmann snakket i mobiltelefon: I 2003: 17 timer + 11 timer = 28 timer I 2012: 41 timer + 34 timer = 75 timer 18

19 Oppgave 2.43 Tabellen nedenfor viser folketallet i tusen i Stavanger og Kristiansund for noen år mellom 1950 og Årstall År etter Stavanger (tusen) 50,6 52,8 81,7 89,9 97,5 108,8 123,8 Kristiansund (tusen) 25,7 27,7 56,1 60,7 64,9 72,4 81,3 Vis utviklingen for de to byene i et kurvediagram. Innbyggere (1000) Stavanger Kristiansand År etter

20 2.5 Søylediagram (Stolpediagram) Oppgave 2.50 Tabellen nedenfor viser hvor mange personer som bor i leilighet i et stort borettslag. Personer Leiligheter a) Hvor mange leiligheter er det i borettslaget? Vi summerer raden..leiligheter.. og finner ut at det er 48 leiligheter i borettslaget. b) Lag et søylediagram som viser frekvensene. Frekvens (antall leiligheter) Personer i leiligheten c) Lag en tabell med de kumulative frekvensene. Personer i leiligheten Frekvens (antall leiligheter) Kumulativ frekvens

21 d) Framstill de kumulative frekvensene i et søylediagram. Kumulativ frekvens (antall personer) Personer i leiligheten Oppgave 2.51 To håndballspillere noterer hvor mange mål de skårer i hver kamp, og de setter opp tallene i en frekvenstabell. Mål Tonje Kamper Marit a) Hvor mange kamper har hver av dem spilt? Vi summerer kolonnene..kamper.. for de to håndballspillerne. Tonje har spilt 48 kamper. Marit har spilt 48 kamper. 21

22 b) Hvor mange mål har de skåret hver? Vi multipliserer kolonnen..mål.. med..kamper.. og summerer for de to håndballspillerne. Tonje har skåret 157 mål. Marit har skåret 106 mål. c) Framstill antallet mål i et felles søylediagram. Frekvens (antall kamper) Tonje Marit Antall skårede mål d) Lag en tabell med de kumulative frekvensene for hver av dem. Mål Kumulativ frekvens Tonje Marit

23 e) Framstill de kumulative frekvensene i et søylediagram. Kumulativ frekvens Tonje Marit Antall skårede mål Oppgave 2.52 Stortingsvalget i 2013 i Stavanger og Trondheim ga dette resultatet: A SV Sp KrF V H FrP MDG Andre Stavanger Trondheim a) Lag et søylediagram som viser fordelingen av stemmene. Antall stemmer Stavanger Trondheim A SV Sp KrF V H FrP MDG Andre 23

24 b) Hva er den store forskjellen på resultatet i disse to byene? Vi kan grovt dele inn de politiske partiene i Norge i to blokker, en borgelig (H, FrP, V, KrF) og en sosialistisk (A, SV, Sp). Den store forskjellen på resultatene i de to byene var at Arbeiderpartiet (A) har høy oppslutning i Trondheim og Høyre (H) har høy oppslutning i Stavanger. Det betyr at Trondheim tilsynelatende er sosialistisk og Stavanger er borgelig. For å få bedre oversikt av stemmeresultatene gjør vi om valgresultatene til prosent (%). A SV Sp KrF V H FrP MDG Andre Stavanger 26,2 % 5,3 % 1,6 % 6,3 % 6,5 % 33,7 % 15,9 % 3,2 % 1,3 % Trondheim 37,5 % 7,3 % 2,6 % 3,1 % 6,5 % 24,7 % 12,8 % 4,1 % 1,4 % Samler så disse resultatene i en ny samlet tabell. Borgelige Sosialistiske Resterende Stavanger 62,4 % 33,1 % 4,5 % Trondheim 47,1 % 47,4 % 5,5 % Tabellen viser at det ble et klart borgelig flertall i Stavanger mens det i Trondheim er meget jevnt mellom den borgelige og den sosialistiske siden, men ettersom både KrF og MDG gikk over til den sosialistiske siden ble det ett klart sosialistisk flertall i Trondheim slik som tabellen under viser. Borgelige Sosialistiske Resterende Trondheim 44,0 % 54,6 % 1,4 % Etter at KrF + MDG gikk til sosialistisk side 24

25 2.6 Sektordiagram Oppgave 2.60 Elevene på vg2 har idrettsdag. De kan velge mellom håndball, fotball, friidrett og orientering. Fordelingen var slik: Håndball Fotball Friidrett Orientering Elever Lag et sektordiagram som viser fordelingen. Hvis man benytter et regneark (Excel eller Calc) til å lage ett sektordiagram vil programmet regne ut hvor stor del hver av de oppgitte verdien vi skal benytte av i alt de 360 gradene som er tilgjengelig i et sektordiagram. Skal vi tegne sektordiagrammet manuelt for hånd må vi selv regne ut hvor stor hver del skal være. I tillegg bør vi også ha en gradskive som er 360 grader (helt rund). For å lage sektordiagrammet må vi vite hvor mange grader én elev tilsvarer. Vi legger sammen: Håndball + Fotball + Friidrett + Orientering = Antall elever = 120 elever Vi har 120 elever som skal fordeles på 360 grader: 360 grader 120 elever = 3 grader per elev Dette gir oss: Håndball = 32 3 = 196 grader Fotball = 52 3 = 156 grader Friidrett = 14 3 = 142 grader Orientering = 22 3 = 166 grader 32 Håndball 52 Fotball Friidrett Orientering 25

26 Oppgave 2.61 Tabellen viser barnetallene i hver leilighet i et stort borettslag. Barn Leiligheter Lag et sektordiagram som viser fordelingen. For å lage sektordiagrammet må vi vite hvor mange grader én leilighet tilsvarer. Vi legger sammen: = 60 leiligheter Vi har 60 leiligheter som skal fordeles på 360 grader: 360 grader 60 leiligheter = 6 grader per leilighet Dette gir oss: 0 Barn: 14 leiligheter = 14 6 = 184 grader 1 Barn: 12 leiligheter = 12 6 = 172 grader 2 Barn: 21 leiligheter = 21 6 = 126 grader 3 Barn: 08 leiligheter = 08 6 = 148 grader 4 Barn: 04 leiligheter = 04 6 = 124 grader 5 Barn: 01 leiligheter = 01 6 = 106 grader 0 Barn 1 barn 2 Barn 3 Barn 4 Barn 5 Barn 26

27 Oppgave 2.62 Tabellen viser stemmefordelingen i Oslo ved stortingsvalget i Parti A SV MPG Rødt Sp KrF V H FrP Andre Stemmer Lag et sektordiagram som viser fordelingen. For å lage sektordiagrammet må vi vite hvor mange grader én stemme tilsvarer. Vi legger sammen stemmene: = stemmer Vi har stemmer som skal fordeles på 360 grader: 360 grader = 0, grader per stemme stemmer Det største tallet vi har er sekssifret og da er det tilstrekkelig med seks sifre etter komma når vi skal beregne grader per stemme. Dette gir oss: A stemmer 0, grader SV MPG Rødt Sp KrF V H stemmer 0, grader stemmer 0, grader stemmer 0, grader stemmer 0, grader stemmer 0, grader stemmer 0, grader stemmer 0, grader FrP stemmer 0, grader Andre stemmer 0, grader A SV MPG Rødt Sp KrF V H FrP Andre 27

28 Oppgave 2.63 Hanne er kasserer i et idrettslag. Et år fikk idrettslaget inn kr i medlemsavgift, kr i aktivitetsavgift, kr fra sponsorer, kr i overskudd fra løpet «Først til toppen» og kr i offentlig støtte. Laget betalte kr i startkontingenter, for treningssamlinger, 4500 kr for transport og 1200 kr i kontorutgifter. Laget kjøpte videre tidtakerutstyr for 7400 kr. a) Lag et sektordiagram som viser fordelingen av inntektene. Inntektene er: Medlemsavgift, Aktivitetsavgift, Sponsorinntekter, Overskudd og Offentlig støtte = Vi har kroner som skal fordeles på 360 grader: 360 grader kr = 0,00610 grader per krone Det største tallet vi har er femsifret og da er det tilstrekkelig med fem sifre etter komma når vi finner grader per krone. Dette gir oss: Medlemsavgift: kroner 0, grader Aktivitetsavgift: Sponsorinntekter: Overskudd: Offentlig støtte: kroner 0, grader kroner 0, grader kroner 0, grader kroner 0, grader Her får vi én grad for lite når vi runder av alle gradene til nærmest hele tall. Én grad er omtrent som tykkelsen på en strek når du bruker en kulepenn eller en blyant. Dette er ikke noe som vi tar hensyn til når vi lager en håndtegning. I et regneark vil programmet kompensere for dette avviket. Medlemsavgift Aktivitesavgift Sponsorinntekter Overskudd Offentlig støtte 28

29 b) Lag et sektordiagram som viser fordelingen av utgiftene. Utgiftene er: Startkontingenter, Treningssamlinger, Transport, Kontorutgifter og Tidtakerutstyr = Vi har kroner som skal fordeles på 360 grader: 360 grader kr = 0,00686 grader per krone Det største tallet vi har er femsifret og da er det tilstrekkelig med fem sifre etter komma når vi finner grader per krone. Dette gir oss: Startkontingenter: kroner 0, grader Treningssamlinger: kroner 0, grader Transport: Kontorutgifter: Tidtakerutstyr: kroner 0, grader kroner 0, grader kroner 0, grader Her får vi én grad for mye når vi runder av alle gradene til nærmest hele tall. Én grad er omtrent som tykkelsen på en strek når du bruker en kulepenn eller en blyant. Dette er ikke noe som vi tar hensyn til når vi lager en håndtegning. I et regneark vil programmet justere dette avviket automatisk. Startkontingenter Treningssamlinger Transport Kontorutgifter Tidtakerutstyr 29

30 2.7 Digitale diagrammer Oppgave 2.70 Tabellen viser høyden til Ola Haugen i centimeter fra han var født og fram til han var 18 år. Alder (år) Høyde (cm) Lag et linjediagram som viser utviklingen. Et annet navn for linjediagram er kurvediagram. Når vi skal lage digitale diagrammer bruker vi regneark, slik som Excel eller Calc. Viser her i den første oppgaven ett forslag til løsning for begge disse regnearkene. Excel : Calc : Merk alle tallene for alder og høyde i tabellen Merk alle tallene for alder og høyde i tabellen Høyreklikk og velg kopier (Ctrl + C) Høyreklikk og velg kopier (Ctrl + C) Åpne Excel Åpne Calc Klikk på et felt (feltet får en ramme) Klikk på et felt (feltet får en ramme) Høyreklikk og velg : Lim inn utvalg... Høyreklikk og velg : Paste Velg Som: Tekst Excel : Merk området fra A2 til J2. Velg fanen Sett inn. Velg den type diagram du ønsker, f.eks. (linje). Calc : Merk området fra A2 til J2. Klikk på øverst i programmet og velg den type diagram du ønsker. Excel : Calc : 30

31 For å sette inn raden alder (0, 2, 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16, 18) istedenfor (1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10): Excel : Calc : Høyreklikk i diagrammet Dobbeltklikk på diagrammet Velg : Merk data Høyreklikk og velg : Data Ranges Til høyre under: Vannrette (kategorier) akseetiketter Merk det området du ønsker, her fra A1 til J1 Nede til høyre under Categories Merk det området du ønsker, her fra A1 til J1 31

32 Excel : Endre navnet Serie1 Calc : Endre navnet Row2 Høyreklikk i diagrammet Velg : Merk data I Calc må du lage ett felt i regnearket som inneholder det navnet du ønsker Til venstre under: Forklaringstekster (Serie) Dobbeltklikk på diagrammet Høyreklikk og velg : Data Ranges Skriv inn Ola Haugen under Serienavn: Nede til høyre under Range for Name Du får nå opp en boks Klikk på feltet som inneholder..ola Haugen.. Dataserien får nå navnet Ola Haugen Ønsker du også en topptekst må du : Dobbeltklikke og så høyreklikk Insert titles 32

33 Oppgave 2.71 Gunnar Gnier er glad i penger. Tabellen viser hvor mange tusen kroner han hadde i banken ved årsskiftene fra 2006 til Årstall Beløp (tusen kroner) Lag et linjediagram som viser utviklingen. Excel : Calc : Over har vi endret fargen og punktene til linjediagrammet for både Excel og Calc. Oppgave 2.72 Gunnar Gnier er gift med Sara Shopper. Tabellen viser årsinntekten i tusen kroner for hver av dem i perioden far 2007 til Årstall Gunnar (kr) Sara (kr) Lag et linjediagram som viser lønnsutviklingen for dem begge. Excel : Calc : Begge over er standard visning for de to regnearkene Excel og Calc. 33

34 Oppgave 2.73 Tabellen viser strømforbruket i kilowattimer for en enebolig for de fire kvartalene i 2012 og i (Et kvartal er tre måneder.) Kvartal Lag et digitalt stolpediagram som viser strømforbruket i perioden. Excel : Calc : Her har vi endret farger og bakgrunn for begge og i Calc lagt til topptekst. Oppgave 2.74 Løs oppgave 2.52 digitalt. Stortingsvalget i 2013 i Stavanger og Trondheim ga dette resultatet: A SV Sp KrF V H FrP MDG Andre Stavanger Trondheim Excel : Calc : Her har vi flyttet beskrivelsen til toppen for begge. 34

35 Oppgave 2.75 Tabellen viser de mest solgte bilmerkene i Volkswagen Toyota Volvo Ford 9997 Nissan 8202 Audi 7511 Skoda 6948 BMW 5155 Andre Lag digitalt et sektordiagram som viser denne fordelingen. Excel : Calc : Her er det brukt standard farger for både Excel og Calc. Legg merke til at de to sektordiagrammene er speilvendte og generelt kraftigere farger i Calc. 35

36 Oppgave 2.76 Løs oppgave 2.62 digitalt. Tabellen viser stemmefordelingen i Oslo ved stortingsvalget i Parti A SV MPG Rødt Sp KrF V H FrP Andre Stemmer Excel : Calc : Her er det brukt standard farger og fjernet beskrivelsen for både Excel og Calc. 36

37 Symboler, formler og eksempler Observasjon Relativ Kumulativ Kumulativ frekvens Frekvens (Hyppighet) Noe som kan telles Hvor høy hyppigheten er relativt til 1, der 1 er alt (det hele) En verdi som samles opp etter hvert, eskalerer, bygger seg opp Samme som over, men for frekvens Hvor ofte noe oppstår Relativ frekvens = Frekvens (Hyppighet) Antall observasjoner Relativ kumulativ frekvens = Kumulativ frekvens Frekvensen Eksempler på kommandoer i et regneark: =SUMMER(A1:A10) Legger sammen alle verdier i cellene fra og med A1 til og med A10 =SUMMER($A$1:A10) Beholder A1 selv om cellens innhold blir «kopiert» til en annen celle =SUMMER(B1+B2) Legger sammen verdiene i celle B1 og celle B2 =SUMMER(C1-C2) Trekker verdien i celle C2 fra verdien i celle C1 =SUMMER(D1*D2) Multipliserer verdien i celle D1 med verdien i celle D2 =SUMMER(E1/E2) Tar verdien i celle E1 og deler på verdien i celle E2 =F1 Kopierer verdien som står i celle F1 37

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål 3.1 Læreplanmål 1 3.1 Gjennomsnitt og typetall 2 3.2 Median 6 3.3 Variasjonsbredde og kvartilbredde 10 3.4 Varians og standardavvik 15 3.5 Digitale sentralmål og spredningsmål

Detaljer

Statistikk. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne. planlegge, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkelser

Statistikk. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne. planlegge, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkelser 48 3 Statistikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkelser beregne kumulativ hyppighet, finne og drøfte sentralmål og spredningsmål representere

Detaljer

13.03.2013 Manual til Excel. For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS

13.03.2013 Manual til Excel. For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS 13.03.2013 Manual til Excel 2010 For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS Innholdsfortegnelse Huskeliste... 3 Lage en formel... 3 Når du får noe uønsket som f.eks. en dato i en celle... 3

Detaljer

18.07.2013 Manual til Excel. For mellomtrinnet. Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS

18.07.2013 Manual til Excel. For mellomtrinnet. Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS 18.07.2013 Manual til Excel 2010 For mellomtrinnet Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS Innhold Husk... 2 1. Det kan bare være tall i cellene som skal brukes i formelen.... 2 2. En

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Microsoft Excel Innhold 1 Om Excel 4 2 Regning 4 2.1 Tallregning................................... 4 2.2

Detaljer

Skriv teksten «Ukelønn» i celle A1 (kolonne A, rad 1) og 60 i celle B1 (kolonne B, rad 1). Løsning

Skriv teksten «Ukelønn» i celle A1 (kolonne A, rad 1) og 60 i celle B1 (kolonne B, rad 1). Løsning Hva er et regneark? Vi bruker regneark til å sortere data, gjøre beregninger og lage diagrammer. I denne manualen finner du veiledning til hvordan du kan bruke regneark. Et regneark består av celler som

Detaljer

Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til?

Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til? Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til? 14 Vi starter med blanke regneark! Regneark MÅL I dette kapitlet skal du lære om hva et regneark er budsjett og regnskap hvordan du kan gjøre enkle utregninger

Detaljer

Bruk SUMMER-funksjonen i formelen i G9. Oppgave 14. H. Aschehoug & Co Side 1

Bruk SUMMER-funksjonen i formelen i G9. Oppgave 14. H. Aschehoug & Co  Side 1 Repetisjon fra kapittel 2: Summere mange tall, funksjonen SUMMER() Regnearket inneholder en mengde innebygde funksjoner. Vi skal her se på en av de funksjonene vi oftest bruker. Funksjonen SUMMER() legger

Detaljer

MATEMATIKK (MAT1005) Tabeller / Diagrammer

MATEMATIKK (MAT1005) Tabeller / Diagrammer 04.11.2016 MATEMATIKK (MAT1005) Tabeller / Diagrammer DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 45 minutter DEL 2 (MED HJELPEMIDLER) 45 minutter (Del 1 må leveres inn før hjelpemidlene kan benyttes) Total poengsum: 40

Detaljer

Karakter 2: 10p Karakter 3: 17p Karakter 4: 23p Karakter 5: 30p Karakter 6: 36p

Karakter 2: 10p Karakter 3: 17p Karakter 4: 23p Karakter 5: 30p Karakter 6: 36p 04.11.2016 MATEMATIKK (MAT1005) Tabeller / Diagrammer DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 45 minutter DEL 2 (MED HJELPEMIDLER) 45 minutter (Del 1 leveres inn etter nøyaktig 45 minutter og før hjelpemidlene kan benyttes)

Detaljer

Lørdag 16. mars Søndag 17. mars 12 18

Lørdag 16. mars Søndag 17. mars 12 18 REGNEARK 1 Tabellen viser et langtidsvarsel for Trondheim. Tirsdag 4. mars Onsdag 5. mars Torsdag 6. mars Fredag 15. mars Lørdag 16. mars Søndag 17. mars Mandag 18. mars Tirsdag 19. mars Onsdag 20. mars

Detaljer

Excel. Excel. Legge inn tall eller tekst i en celle. Merke enkeltceller

Excel. Excel. Legge inn tall eller tekst i en celle. Merke enkeltceller Excel Hva er et regneark? Vi bruker regneark til å sortere data, gjøre beregninger og lage diagrammer. I denne manualen finner du veiledning til hvordan du kan bruke regneark. Et regneark består av celler

Detaljer

Verdens korteste grunnkurs i Excel (2007-versjonen)

Verdens korteste grunnkurs i Excel (2007-versjonen) Verdens korteste grunnkurs i Excel (2007-versjonen) NB! Vær oppmerksom på at Excel kan se annerledes ut hos dere enn det gjør på bildene under. Her er det tatt utgangspunkt i programvaren fra 2007, mens

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Microsoft Excel Innhold 1 Om Excel 4 2 Regning 4 2.1 Tallregning................................... 4 2.2

Detaljer

2P kapittel 4 Statistikk Løsninger til oppgavene i læreboka

2P kapittel 4 Statistikk Løsninger til oppgavene i læreboka P kapittel 4 Statistikk Løsninger til oppgavene i læreoka 4.1 a Det er 5 + 8 = 13 elever som ruker inntil 119 minutter på sosiale medier. Da er det 5 13 = 1 elever som ruker 10 179 minutter på sosiale

Detaljer

Kapittel 4. Statistikk

Kapittel 4. Statistikk Kapittel 4. Statistikk Dette kapitlet handler blant annet om: Beregne gjennomsnitt og andre sentralmål. Framstille data i frekvenstabeller. Beregne standardavvik og andre spredningsmål. Framstille data

Detaljer

Radene har løpenummer nedover og kolonner navnes alfabetisk. Dermed får hver celle (rute) et eget "navn", eksempelvis A1, B7, D3 osv.

Radene har løpenummer nedover og kolonner navnes alfabetisk. Dermed får hver celle (rute) et eget navn, eksempelvis A1, B7, D3 osv. Excel grunnkurs Skjermbilde/oppbygging Radene har løpenummer nedover og kolonner navnes alfabetisk. Dermed får hver celle (rute) et eget "navn", eksempelvis A1, B7, D3 osv. I hver celle kan vi skrive Tekst

Detaljer

Innføring i OOcalc Side 1. OOcalc

Innføring i OOcalc Side 1. OOcalc Innføring i OOcalc Side 1 OOcalc Hva er et regneark? Et regneark kan sammenlignes med et vanlig ruteark, hvor tall skrives inn og beregninger utføres. På et vanlig ruteark må man selv utføre beregningen.

Detaljer

MATEMATIKK (MAT1005) Sentralmål / Spredningsmål

MATEMATIKK (MAT1005) Sentralmål / Spredningsmål ??.??.???? MATEMATIKK (MAT1005) Sentralmål / Spredningsmål DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 30 minutter DEL 2 (MED HJELPEMIDLER) 60 minutter (Del 1 leveres inn etter nøyaktig 30 minutter og før hjelpemidlene

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. Grunnleggende Excel-øvelser (2013-versjon) Av Peer Sverre Andersen

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. Grunnleggende Excel-øvelser (2013-versjon) Av Peer Sverre Andersen QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1 og 2 Grunnleggende Excel-øvelser (2013-versjon) Av Peer Sverre Andersen Innhold INNLEDNING... 3 KORT INNFØRING OM REGNEARK... 4 ØVELSE 1. PRESENTASJON

Detaljer

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. Grunnleggende Excel-øvelser (2010-versjon) Av Peer Sverre Andersen

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. Grunnleggende Excel-øvelser (2010-versjon) Av Peer Sverre Andersen QED 5 10 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1 og 2 Grunnleggende Excel-øvelser (2010-versjon) Av Peer Sverre Andersen Innhold INNLEDNING... 3 KORT INNFØRING OM REGNEARK... 4 ØVELSE 1. PRESENTASJON

Detaljer

2P kapittel 3 Statistikk Løsninger til innlæringsoppgavene

2P kapittel 3 Statistikk Løsninger til innlæringsoppgavene 2P kapittel 3 Statistikk Løsninger til innlæringsoppgavene 3.1 a 25 5 8 12 Det var 12 elever som rukte 40 59 minutter til skolen. For eksempel finner vi at den relative frekvensen for elever med reisetid

Detaljer

Simulering på regneark

Simulering på regneark Anne Berit Fuglestad Simulering på regneark Trille terninger eller kaste mynter er eksempler som går igjen i sannsynlighetsregningen. Ofte kunne vi trenge flere forsøk for å se en klar sammenheng og få

Detaljer

Kapittel 6. Statistikk

Kapittel 6. Statistikk Kapittel 6. Statistikk Dette kapitlet handler blant annet om: Beregne gjennomsnitt og andre sentralmål. Framstille data i frekvenstabeller. Beregne standardavvik og andre spredningsmål. Framstille data

Detaljer

Tabellar og diagram. MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne. bruke rekneark i statistiske utrekningar og presentasjonar

Tabellar og diagram. MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne. bruke rekneark i statistiske utrekningar og presentasjonar Tabellar og diagram MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkingar rekne ut og gjere greie for kumulativ og relativ, representere data i tabellar

Detaljer

QED Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. Grunnleggende Excel-øvelser (2013-versjon) Av Peer Sverre Andersen

QED Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1 og 2. Grunnleggende Excel-øvelser (2013-versjon) Av Peer Sverre Andersen QED 5 10 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1 og 2 Grunnleggende Excel-øvelser (2013-versjon) Av Peer Sverre Andersen Innhold INNLEDNING... 3 KORT INNFØRING OM REGNEARK... 4 ØVELSE 1. PRESENTASJON

Detaljer

Stolpediagragram og histogram med regneark

Stolpediagragram og histogram med regneark Stolpediagragram og histogram med regneark I underkapittel 4C i læreboka for Matematikk 2P forklarer vi hvordan du går fram når du skal tegne stolpediagram og histogram. Her viser vi hvordan du kan bruke

Detaljer

2P kapittel 3 Statistikk Løsninger til innlæringsoppgavene

2P kapittel 3 Statistikk Løsninger til innlæringsoppgavene P kapittel 3 Statistikk Løsninger til innlæringsoppgavene 3. Frekvensen av hybelboere er 15 % av 10 elever, altså 10 0,15 = 18 elever. 3.3 Sier vi at det er N elever i Arams klasse, har vi fra opplysningene

Detaljer

Excel. Kursopplegg for SKUP-skolen 2010

Excel. Kursopplegg for SKUP-skolen 2010 Excel Kursopplegg for SKUP-skolen 2010 1 Excel: Basisfunksjoner Konseptet bak Excel er referansepunkter bestående av ett tall og en bokstav. Et regneark består av loddrette kolonner (bokstav) og vannrette

Detaljer

INNHOLD. Matematikk for ungdomstrinnet

INNHOLD. Matematikk for ungdomstrinnet INNHOLD STATISTIKK... 2 FREKVENS... 2 RELATIV FREKVENS... 2 FREKVENSTABELL... 2 KLASSEDELING... 3 SØYLEDIAGRAM (STOLPEDIAGRAM)... 3 LINJEDIAGRAM... 4 SEKTORDIAGRAM... 4 HISTOGRAM... 4 FRAMSTILLING AV DATA...

Detaljer

FORELESING KVELD 12. IT For medisinsk sekretær Fredrikstad

FORELESING KVELD 12. IT For medisinsk sekretær Fredrikstad FORELESING KVELD 12 IT For medisinsk sekretær Fredrikstad Kai Hagali EXCEL FORMLER Summer Gjennomsnitt Tellenumre Maks Min Hvis Er de som må sitte ABSOLUTT REFERANSE Vil være med i eksamen Dvs. referansen

Detaljer

Kapittel 4. Statistikk

Kapittel 4. Statistikk Kapittel 4. Statistikk Dette kapitlet handler blant annet om: Beregne gjennomsnitt og andre sentralmål. Framstille data i frekvenstabeller. Beregne standardavvik og andre spredningsmål. Framstille data

Detaljer

Excel Dan S. Lagergren

Excel Dan S. Lagergren Excel 2007 Dan S. Lagergren 1 Temaer for dagen Automatiske lister Formatering av regneark Sortering og filtrering Formelbruk Grafer Utskrift 2 Har du hentet eksempelfila? Gå til: http://www.ntnu.no/lynkurs/09/excel

Detaljer

Påbygging kapittel 3 Statistikk Løsninger til oppgavene i boka

Påbygging kapittel 3 Statistikk Løsninger til oppgavene i boka Påygging kapittel 3 Statistikk Løsninger til oppgavene i oka 3.1 a Det er 5 + 8 = 13 elever som ruker inntil 119 minutter på sosiale medier. Da er det 5 13 = 1 elever som ruker 10 179 minutter på sosiale

Detaljer

Excel. Kursopplegg for SKUP-konferansen 2015. Laget av trond.sundnes@dn.no

Excel. Kursopplegg for SKUP-konferansen 2015. Laget av trond.sundnes@dn.no Excel Kursopplegg for SKUP-konferansen 2015 Laget av trond.sundnes@dn.no 1 Konseptet bak Excel er referansepunkter bestående av ett tall og en bokstav. Et regneark består av loddrette kolonner (bokstav)

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (3 poeng) Nedenfor ser du hvor mange snegler Astrid har plukket i hagen hver kveld de ti siste kveldene. 10 5 22 28 2 8 50 15 40 10 Bestem gjennomsnittet, medianen og

Detaljer

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Va ren 2014

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Va ren 2014 Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Va ren 2014 Oppgave 1 (2 poeng) Nedenfor ser du hvor mange snegler Astrid har plukket i hagen hver kveld de ti siste kveldene. 10 5 22 28 2 8 50 15 40 10 Bestem gjennomsnittet

Detaljer

Kommentarer til boka Regneark for barnetrinnet 1

Kommentarer til boka Regneark for barnetrinnet 1 Kommentarer til boka Regneark for barnetrinnet (Ideen er den samme, men skjermbildene noe forskjellige i ulike versjoner av Excel) Arket Om regneark Endre cellebredden Plasser markøren midt mellom to kolonner.

Detaljer

Løsningsforslag, kapittel 5

Løsningsforslag, kapittel 5 Løsningsforslag, kapittel 5 Innhold Oppgave 5.1... 3 Oppgave 5.2... 3 Oppgave 5.3... 4 Oppgave 5.4... 4 Oppgave 5.5... 5 Oppgave 5.6... 5 Oppgave 5.7... 5 Oppgave 5.8... 6 Oppgave 5.9... 6 Oppgave 5.10...

Detaljer

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Ved stortingsvalget i 2009 ble fordelingen av distriktsmandater og utjevningsmandater som vist i tabell 1

Detaljer

MATEMATIKK (MAT1005) Sentralmål / Spredningsmål

MATEMATIKK (MAT1005) Sentralmål / Spredningsmål ??.??.???? MATEMATIKK (MAT1005) Sentralmål / Spredningsmål DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 30 minutter DEL 2 (MED HJELPEMIDLER) 60 minutter (Del 1 må leveres inn før hjelpemidlene kan benyttes) Total poengsum:

Detaljer

Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer

Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer VEDLEGG Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer Følgende skal beregnes: A: Mulige konsekvenser for fordelingen av distriktsmandatene i hvert fylke Ettersom vi ikke vet hvilke

Detaljer

HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME?

HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME? HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME? Ungdommenes politiske mening Forskning i praksis Forsøk 3 våren 2016 Herman Brevik Helling Adrian Gran von Hall INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Grunnleggende. Excel

Grunnleggende. Excel Grunnleggende Excel Grunnleggende begreper Regneark: Basert på gamle bokføringsbilag, men med mange automatiske funksjoner som gjør utregninger enklere å utføre og oppdatere Rad: horisontal (overskrift

Detaljer

Potenser / Prosenter / Tabeller / Diagrammer / Sentralmål / Spredningsmål

Potenser / Prosenter / Tabeller / Diagrammer / Sentralmål / Spredningsmål 04.01.2017 MATEMATIKK (MAT1005) Potenser / Prosenter / Tabeller / Diagrammer / Sentralmål / Spredningsmål DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 2 timer DEL 2 (MED HJELPEMIDLER) 3 timer (Del 1 må leveres inn før hjelpemidlene

Detaljer

Formellinje. Nytt ark

Formellinje. Nytt ark 1 Bli kjent med regnearket Et regnearkdokument er bygd opp som ei arbeidsbok med flere ark. Du gir arbeidsboka navn når du lagrer filen. Du kan legge til flere ark og du kan gi arkene navn som sier noe

Detaljer

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget.

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget. Demokrati Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati er det valg, i Norge er det stortingsvalg hvert fjerde år. Da kan de som ha stemmerett være med å bestemme landets utvikling. I det norske systemet

Detaljer

Statistikk. Forkurs 2017

Statistikk. Forkurs 2017 Statistikk Forkurs 2017 Hva er statistikk? Undersøke Registrere Lage oversikt Presentasjon av informasjon Formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele inn i to hovedområder: Samle inn og ordne opplysninger

Detaljer

Løsning eksamen 2P våren 2010

Løsning eksamen 2P våren 2010 Løsning eksamen 2P våren 2010 Oppgave 1 a) Prisen for diesel er 10,91 kr. Hvis Liv hadde fylte diesel, hadde prisen for 41,5 l vært mindre enn 11 kr 42 = 462 kr Det stemmer ikke i det hun betalte 509,

Detaljer

Faktor terminprøve i matematikk for 10. trinn

Faktor terminprøve i matematikk for 10. trinn Faktor terminprøve i matematikk for 10. trinn Høst 007 bokmål Til noen av oppgavene skal du bruke opplysninger fra informasjonsheftet. Disse oppgavene er merket med dette symbolet: Navn: DELPRØVE 1 Maks.

Detaljer

42 elever sykler til skolen hver dag, mens 30 tar bussen. 26 går og 10 blir kjørt med bil. Da kan vi lage et diagram som gir en oversikt.

42 elever sykler til skolen hver dag, mens 30 tar bussen. 26 går og 10 blir kjørt med bil. Da kan vi lage et diagram som gir en oversikt. elever sykler til skolen hver dag, mens 0 tar bussen. går og 10 blir kjørt med bil. Da kan vi lage et diagram som gir en oversikt. 7 Hm, er det så mange satellitter over år?! Statistikk MÅL I dette kapitlet

Detaljer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer Bruk av OpenOffice.org 3 Writer OpenOffice.org 3 er et gratis og bra alternativ til Microsoft Office (Word, Excel, Power Point osv.). 1 Oppstart av OpenOffice.org Trykk på Start etterfulgt av Programmer

Detaljer

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44 1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile

Detaljer

Dette beskriver det du må kunne i Calc når du er ferdig med de ulike trinnene på Framnes. Nivå Tema Beskrivelse Merk! Celle er rutene i regnearket.

Dette beskriver det du må kunne i Calc når du er ferdig med de ulike trinnene på Framnes. Nivå Tema Beskrivelse Merk! Celle er rutene i regnearket. Kompetansemål Calc Dette beskriver det du må kunne i Calc når du er ferdig med de ulike trinnene på Framnes. Generelt 1 Celle Celleadresse Celle er rutene i regnearket. Forteller adressen til cella eller

Detaljer

GeoGebra 4.2 for Sinus 2P. av Sigbjørn Hals

GeoGebra 4.2 for Sinus 2P. av Sigbjørn Hals GeoGebra 4.2 for Sinus 2P av Sigbjørn Hals Innhold Litt om GeoGebra... 3 Linjediagram. Side 46 i læreboka... 3 Søylediagram. Side 57 i Læreboka... 5 Histogram. Side 81 i læreboka... 6 Lineær regresjon.

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (3 poeng) Dato Temperatur 01.03 2 02.03 0 03.03 4 04.03 6 05.03 2 06.03 6 Guro målte temperaturen utenfor hytta de seks første dagene i mars. Se tabellen ovenfor. Bestem

Detaljer

Matematikk for ungdomstrinnet

Matematikk for ungdomstrinnet Innhold Bli kjent med regnearket... 2 Rader, kolonner, celler... 2 Organisering av regnearkmodellen... 3 Regning i regneark... 4 Formler... 4 Vise formler, utskrift... 7 Utskrift av regnearket... 7 Kopiere

Detaljer

Potenser / Prosenter / Tabeller / Diagrammer / Sentralmål / Spredningsmål

Potenser / Prosenter / Tabeller / Diagrammer / Sentralmål / Spredningsmål 04.01.2017 MATEMATIKK (MAT1005) Potenser / Prosenter / Tabeller / Diagrammer / Sentralmål / Spredningsmål DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 2 timer DEL 2 (MED HJELPEMIDLER) 3 timer (Del 1 leveres inn etter nøyaktig

Detaljer

Matematikk for ungdomstrinnet

Matematikk for ungdomstrinnet Innhold Hva er regneark?... 4 Bli kjent med regnearket... 5 Rader, kolonner, celler... 5 Organisering av regnearkmodellen... 6 Regning i regneark... 7 Formler... 7 Vise formler, utskrift... 11 Utskrift

Detaljer

Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn

Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn Høst 2007 bokmål Til noen av oppgavene skal du bruke opplysninger fra informasjonsheftet. Disse oppgavene er merket med dette symbolet: Navn: DELPRØVE 1 Maks.

Detaljer

GeoGebra for Sinus 2T

GeoGebra for Sinus 2T GeoGebra for Sinus 2T Innhold Vektorer med GeoGebra Skalarproduktet med GeoGebra Parameterframstilling med GeoGebra Ordnede utvalg eksempelet på side 89 med GeoGebra Uordnede utvalg eksempelet på side

Detaljer

Oppgaver der du bruker regneark Forslag på oppgaver: 8.trinn

Oppgaver der du bruker regneark Forslag på oppgaver: 8.trinn Oppgave 1: Lotte har satt opp utstyr som hun kan måle nedbørsmengden med. Hun målte nedbøren hver dag en uke i april. Resultatet av målingene ser du nedenfor. Ukedag Nedbør (mm) Søndag 10 Mandag 15 Tirsdag

Detaljer

Eksamen 2P, Våren 2011

Eksamen 2P, Våren 2011 Eksamen 2P, Våren 2011 Del 1 Tid: 2 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (20 poeng) a) Skriv på standardform 1) 36 200 36200 3,62

Detaljer

Tema. Beskrivelse. Husk!

Tema. Beskrivelse. Husk! Dette er ment som en hjelpeoversikt når du bruker boka til å repetisjon. Bruk Sammendrag etter hvert kapittel som hjelp. Verktøykassen fra side 272 i boka er og til stor hjelp for repetisjon til terminprøve.

Detaljer

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET 2016-2017 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33 - UKE 39 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,

Detaljer

Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn

Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn Våren 2014 Bokmål Navn: Gruppe: Prøveinformasjon Prøvetid: Hjelpemidler på Del 1 og Del 2: Framgangsmåte og forklaring: 5 timer totalt. Del 1 og Del 2 blir

Detaljer

Etter å ha gjennomgått dette «kurset», bør du ha fått et innblikk i hva et regneark er, og

Etter å ha gjennomgått dette «kurset», bør du ha fått et innblikk i hva et regneark er, og Ei innføring i Calc 1 Innledning Etter å ha gjennomgått dette «kurset», bør du ha fått et innblikk i hva et regneark er, og noe av hva det kan brukes til. OpenOffice Calc er brukt som mønster her, men

Detaljer

FORELESING KVELD 10. IT For medisinsk sekretær Fredrikstad

FORELESING KVELD 10. IT For medisinsk sekretær Fredrikstad FORELESING KVELD 10 IT For medisinsk sekretær Fredrikstad Kai Hagali FØRST OG FREMST Litt repitisjon Relativ referanse? Absolutt referanse? DIAGRAM Grafisk fremstilling av to eller flere størrelser Merke

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Eksempelsett 2P, Høsten 2010

Eksempelsett 2P, Høsten 2010 Eksempelsett 2P, Høsten 2010 Del 1 Tid: 2 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (4 poeng) Grete og Per fyller etanol i et beger.

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (2 poeng) Nedenfor ser du hvor mange snegler Astrid har plukket i hagen hver kveld de ti siste kveldene. 10 5 22 28 2 8 50 15 40 10 Bestem gjennomsnittet og medianen for

Detaljer

GeoGebra-opplæring i 2P-Y

GeoGebra-opplæring i 2P-Y GeoGebra-opplæring i 2P-Y Emne Underkapittel Terningkast 2.1 Valgtre I 2.3 Valgtre II 2.7 Graftegning 3.2 Nullpunkter 3.3 Å finne y- og x-verdier 3.4 Andregradsfunksjoner 3.5 Grafisk løsning 3.5 Tredjegradsfunksjoner

Detaljer

1 p 1.1 Kryss av for hvilket av sifrene i tallet som står på tierplassen.

1 p 1.1 Kryss av for hvilket av sifrene i tallet som står på tierplassen. Faktor Terminprøve i matematikk for 8. trinn Våren 2008 bokmål Navn: Oppgavesettet består av tre deler som alle skal besvares. Bruk blyant på figurer og konstruksjoner - ellers bruker du sort eller blå

Detaljer

GeoGebra. brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals

GeoGebra. brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals GeoGebra brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals Innhold Hva er GeoGebra?... 2 Hvilken nytte har elevene av å bruke GeoGebra?... 2 Hvor finner vi GeoGebra?... 2 Oppbyggingen av programmet...

Detaljer

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2016/2017 Læreverk: Multi 5a og b Lærer: Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING - Finne verdien av et siffer HELE TALL Titallsystemet Tallinjer

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34 - UKE 37 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,

Detaljer

Fagstoff til eksamen. Matematikk Vg2P

Fagstoff til eksamen. Matematikk Vg2P Matematikk Vg2P Fagstoff til eksamen Innhold på ndla.no er nå tilgjengelig i PDF- eller epub-format som hjelpemidler til eksamen. Disse filene kan lagres på egen datamaskin og leses i digitalt format,

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

September 2003 MATEMATIKK IKT. Innføring i bruk av regneark i matematikk på ungdomstrinnet

September 2003 MATEMATIKK IKT. Innføring i bruk av regneark i matematikk på ungdomstrinnet September 2003 MATEMATIKK OG IKT Innføring i bruk av regneark i matematikk på ungdomstrinnet 1 Forord Heftet er utarbeidet av Benedikte Grongstad og Ketil Tveito, Sandgotna skole, Bergen på oppdrag fra

Detaljer

2P kapittel 3 Statistikk Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

2P kapittel 3 Statistikk Utvalgte løsninger oppgavesamlingen P kapittel 3 Statistikk Utvalgte løsninger oppgavesamlingen 303 a For eksempel finner vi at den relative frekvensen for jenter med høyde 155 159 cm er 0,067 6,7 % 30 = =. Høyde i cm Antall Relativ (frekvens)

Detaljer

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Va ren 2014

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Va ren 2014 Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Va ren 2014 Oppgave 1 (2 poeng) Nedenfor ser du hvor mange snegler Astrid har plukket i hagen hver kveld de ti siste kveldene. 10 5 22 28 2 8 50 15 40 10 Bestem gjennomsnittet

Detaljer

Prosent og eksponentiell vekst

Prosent og eksponentiell vekst 30 2 Prosent og eksponentiell vekst MÅL for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre suksessive renteberegninger og regne praktiske oppgaver med eksponentiell vekst 2.1 Prosentfaktorer Når vi skal regne

Detaljer

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2014

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2014 Eksamen MAT1005 Matematikk P-Y Høsten 014 Oppgave 1 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform 0,0003 500000000 0,00,0 10,0 4 8 3,0 10 5,0 10 3,0 5,0 4 8 ( 3) 7 3 10 7,5 10 Oppgave (1 poeng) Prisen

Detaljer

FORELESING KVELD 9. IT For medisinsk sekretær Fredrikstad

FORELESING KVELD 9. IT For medisinsk sekretær Fredrikstad FORELESING KVELD 9 IT For medisinsk sekretær Fredrikstad Kai Hagali FØRST OG FREMST Litt repitisjon Relativ referanse? Absolutt referanse? Brukes ved? HVA SKJER HER? GJØR HVA? HVA BLIR INNHOLDET I CELLEN

Detaljer

Eksamen 2P, Høsten 2011

Eksamen 2P, Høsten 2011 Eksamen P, Høsten 011 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (18 poeng) a) Skriv på standardform 1) 533 milliarder 9 11

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (3 poeng) Dato Temperatur 01.03 2 02.03 0 03.03 4 04.03 6 05.03 2 06.03 6 Guro målte temperaturen utenfor hytta de seks første dagene i mars. Se tabellen ovenfor. Bestem

Detaljer

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. Eksamensoppgavesettet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Avvik fra det originale eksamenssettet er eventuelle spesifiseringer og illustrasjoner. Løsningsforslagene i sin helhet er utarbeidet av matematikk.org.

Detaljer

Eksamen 13.05.2009. Stortinget. Arkimedes. MAT0010 Matematikk Elever (10. årstrinn) Del 2. Bokmål

Eksamen 13.05.2009. Stortinget. Arkimedes. MAT0010 Matematikk Elever (10. årstrinn) Del 2. Bokmål Eksamen 13.05.2009 MAT0010 Matematikk Elever (10. årstrinn) Del 2 Stortinget Bokmål Arkimedes Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 2: 5 timer totalt: Del 1 skal du levere innen 2

Detaljer

Karakter 2: 12p Karakter 3: 19p Karakter 4: 27p Karakter 5: 35p Karakter 6: 42p

Karakter 2: 12p Karakter 3: 19p Karakter 4: 27p Karakter 5: 35p Karakter 6: 42p 03.05.2017 MATEMATIKK (MAT1005) Potenser, Prosent, Mønster, Tid, Tabeller, Diagrammer, Sentralmål, Spredningsmål, Rette linjer, Lineære funksjoner, Funksjoner og vekst, Sannsynlighetsregning DEL 1 (UTEN

Detaljer

Statistikk og diagrammer

Statistikk og diagrammer Kapittel statistikk og sannsynlighet SE SIDE, 11, 1, 13 og 1 I grip Statistikk og diagrammer TOLKE og tegne DIAGRAMMER 1 Linjediagrammet viser temperaturforandringene i løpet av en dag. Hvor mange grader

Detaljer

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2013

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2013 Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2013 DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (2 poeng) I en klasse er det 20 elever. Nedenfor ser du hvor mange dager hver av elevene var borte fra skolen i løpet av et

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 9. trinn

Terminprøve i matematikk for 9. trinn Terminprøve i matematikk for 9. trinn Våren 2006 bokmål Til noen av oppgavene skal du bruke opplysninger fra informasjonsheftet. Disse oppgavene er merket med dette symbolet: Navn: DELPRØVE 1 Maks. poengsum:

Detaljer

Karakter 2: 12p Karakter 3: 19p Karakter 4: 27p Karakter 5: 35p Karakter 6: 42p

Karakter 2: 12p Karakter 3: 19p Karakter 4: 27p Karakter 5: 35p Karakter 6: 42p 03.05.2017 MATEMATIKK (MAT1005) Potenser, Prosent, Mønster, Tid, Tabeller, Diagrammer, Sentralmål, Spredningsmål, Rette linjer, Lineære funksjoner, Funksjoner og vekst, Sannsynlighetsregning DEL 1 (UTEN

Detaljer

2.1 Regnerekkefølge. 3.4 Rette linjer med digitale verktøy 2(3 + 1) (6+ 2):4+ 42

2.1 Regnerekkefølge. 3.4 Rette linjer med digitale verktøy 2(3 + 1) (6+ 2):4+ 42 Sinus T uten grafisk kalkulator Dette dokumentet oversetter kapittelet Lommeregnerstoff i Sinus T boka til Cappelen Damm til Excel- og GeoGebrastoff.. Regnerekkefølge ( + ) (6+ ):+ CTRL+J Bytter mellom

Detaljer

Komme i gang med programmet Norgeshelsa

Komme i gang med programmet Norgeshelsa Komme i gang med programmet Norgeshelsa Norgeshelsa er en database og et Windowsbasert presentasjonsprogram for helsestatistikk fra 1970 og framover. Programmet kan blant annet brukes til å framstille

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg 07.01.2014 Kapittel 13 Valg I dette kapitlet finnes tabeller som viser Resultat fra Kommune- og bydelsvalget 2011 Resultat fra Stortingsvalget 2013 Nøkkeltall

Detaljer

MEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden »

MEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden » MEDBORGERNOTAT # 5 «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden 2013-2017» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juni 2017 Norske velgeres tilfredshet

Detaljer

Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017 Av Johannes Bergh & Rune Karlsen, Institutt for samfunnsforskning

Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017 Av Johannes Bergh & Rune Karlsen, Institutt for samfunnsforskning Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017 Av Johannes Bergh & Rune Karlsen, Institutt for samfunnsforskning De sakene som velgerne er opptatt av har betydning for hvilke partier de

Detaljer

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Microsoft Excel

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 1P. Microsoft Excel Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Microsoft Excel Innhold 1 Om Excel 4 1.1 Utvide området kopiere celler....................... 4 1.2 Vise formler i regnearket...........................

Detaljer