Bindingar, oppbygging og eigenskapar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bindingar, oppbygging og eigenskapar"

Transkript

1 3 Bindingar, oppbygging og eigenskapar OPPGÅVER 3.1 Ulike typar kjemiske bindingar Kva er skilnaden på a) ei kjemisk binding og ei kjemisk sambinding? b) ei sterk og ei svak binding? Kva for nokre av desse er sterke bindingar? a) ionebindingar b) kovalente bindingar c) dipolbindingar d) hydrogenbindingar e) metallbindingar 3.2 Metallbinding og eigenskapar hos metall a) Kvar i periodesystemet til grunnstoffa finn vi metalla? b) Korleis oppgir vi formelen for eit metall? c) Kva meiner vi med ei legering? d) Kvifor er det vanleg å bruke ei legering som materiale og ikkje eit reint metall? a) Korleis kan vi beskrive metallbinding? b) Kva meiner vi med at ytterelektrona i eit metall er felleseige (sameige)? c) Korleis kan metallbindinga forklare den elektriske leiingsevna som metalla har? d) Korleis kan metallbindinga forklare at metall kan formast (at vi kan valse, trekkje eller smi dei)? 3.3 Ionebinding og eigenskapar hos salt Kva for nokre utsegner er rette? a) Bindinga mellom positive og negative ion kallar vi ionebinding. b) Metall dannar positive ion. c) I gruppe 3 12 i periodesystemet er det ikkjemetall. d) Metallet står sist i formelen for ei ionesambinding. e) Ikkje-metalla i gruppe dannar negative ion. 30 OPPGÅVER Bindingar, oppbygging og eigenskapar

2 3.3.2 Kva for nokre utsegner er rette om eigenskapane til ionesambindingar? a) Dei leier straum når dei er løyste i vatn. b) Dei leier straum i fast form. c) Dei leier straum i smelta form. d) Dei har høge smeltepunkt. e) Dei kan lett knusast Forklar kvifor ei ionesambinding a) kan knusast b) ikkje leier straum som fast stoff, men når ho er løyst i vatn c) har høgt smeltepunkt Bruk løysingsevnetabellen på side 48 i grunnboka og avgjer i kva grad stoffa a f er løyselege i vatn. Skriv òg formlar for stoffa. a) kaliumsulfat b) ammoniumkarbonat c) kopar(ii)nitrat d) sølvklorid e) bly(ii)klorid f) bariumsulfat Eitt av dei negative iona dannar berre løyselege salt. Kva for eit er det? a) Cl b) CO 3 2 c) SO 4 2 d) NO Kovalent binding i molekyl Teikn elektronprikkmodell og strukturformel for a) Cl 2 b) HCl c) O 2 d) N I elektronprikkmodellen av ammoniakkmolekylet nedanfor har elektronpara ulik farge. H N H a) N-atomet har i alt 7 elektron og kvart H-atom 1 elektron, dvs. 10 elektron i alt. Kvifor er det berre teikna 8 elektron i modellen? b) Kva heiter det elektronparet som er farga raudt? c) Kva kallar vi dei tre andre elektronpara? d) Elektronegativitetsverdien for N er 3,0 og for H 2,1. Kva meiner vi med elektronegativitet? Er N H-bindinga ei polar eller upolar kovalent binding? e) Ammoniakkmolekylet ovanfor er teikna i eitt plan, men er eigenleg tredimensjonalt. Er molekylet då ein dipol eller ikkje? Grunngi svaret a) Bygg kulepinnemodellar og teikn elektronprikkmodellar for molekyla Cl 2, H 2 O, CH 4, CO 2 og H 2 S. b) Oppgi for kvart molekyl kor mange par bindingselektron og ledige elektronpar det er Sjå på elektronegativitetsverdiane til grunnstoff på side 51 i grunnboka. a) Korleis endrar verdiane seg oppover i ei gruppe? b) Korleis endrar verdiane seg bortover mot høgre i ein periode? c) Kva for ei binding mellom atoma i kvart av bindingspara nedanfor er mest polar? (Prøv no å bruke eit vanleg periodesystem utan elektronegativitetsverdiar.) i) N O eller C O iii) H O eller H S ii) N H eller H F iv) S Cl eller S Br H OPPGÅVER Bindingar, oppbygging og eigenskapar 31

3 3.4.5 SO 2 -molekylet er ein dipol. Kva kan du då seie om: a) elektronegativitetsverdiane til svovel og oksygen b) bindingane mellom svovel og oksygen c) forma på molekylet Kombiner tal og bokstav slik at bindingstypen passar til den kjemiske sambindinga. a) Cl 2 1. ionebinding b) PCl 3 2. upolar kovalent binding c) CuCl 3. polar kovalent binding Kva for ei utsegn om bindingar er rett? a) Eit molekyl med berre upolare bindingar kan vere ein dipol. b) Eit molekyl med berre polare bindingar kan vere eit upolart molekyl. c) Det er to bindingselektron i ei dobbelbinding. d) I NaCl har natrium (gruppe 1) to bindingselektron felles med klor (gruppe 17) Forklar kvifor CO 2 -molekylet ikkje er ein dipol sjølv om bindingane i molekylet er polare. 3.5 Svake bindingar mellom molekyl Set inn dei kursiverte orda og formlane i teksten om dipolbindingar nedanfor: dipolar, elektronegativitets, mellom, kortvarig, negativ, polare, sterkare, svake, ulike, Cl 2, H 2, HCl, H 2 S, CO, CO 2, SO 2, CCl 4 Dipolbindingar er bindingar molekyl. Dipolbindingar opptrer mellom molekyl eller det vi kallar. Dipolbindingar kan òg opptre mellom upolare molekyl som verkar som dipolar. Polare molekyl er alltid oppbygde av atom. Døme er molekyl med to atom som har ulik -verdi slik som og. Andre døme er dei med tre atom i vinkla molekyl slik som og. Upolare molekyl kan ha like atom, og døme er og. Dei kan òg ha ulike atom bundne saman med polare kovalente bindingar, men sentrum for positiv og ladning fell då saman slik som i og. Dipolbindingane mellom polare molekyl er enn dipolbindingar mellom upolare molekyl Oppgi kva slags binding H-atomet dannar a) i H 2 -molekylet b) i HCl-molekylet c) mellom H 2 O-molekyl a) Kva er det maksimale talet på hydrogenbindingar eitt vassmolekyl kan danne til andre vassmolekyl? I kva for ein tilstand av vatn kan alle desse bli danna? b) Kor mange bindingar totalt (kovalente bindingar og hydrogenbindingar) kan kvart O-atom i eit vassmolekyl danne? Hydrogenbinding kan finnast mellom forskjellige molekyl i ei blanding av stoff. Lag ei teikning som viser korleis hydrogenbindingar blir danna mellom NH 3 og H 2 O. 32 OPPGÅVER Bindingar, oppbygging og eigenskapar

4 3.5.5 Kva for eit av desse molekyla kan danne hydrogenbinding(ar) med nabomolekyl(a)? a) C 3 H 8 b) HCl c) H 2 S d) C 2 H Eigenskapar hos stoff som er oppbygde av molekyl a) Forklar samanhengen mellom styrken på bindingane mellom molekyla i eit stoff og smeltepunktet til stoffet. b) Forklar kvifor H 2 O er ei væske ved romtemperatur, medan H 2 S er ein gass a) Kva meiner vi med regelen «likt løyser likt»? b) Forklar kvifor det faste stoffet I 2 er svært lite løyseleg i vatn, men kan løysast i bensin, som er ei blanding av hydrokarbon Dei to molekyla Br 2 og ICl (jodklorid) har like mange elektron og er omtrent like store. a) I kva for eit av stoffa finst den sterkaste bindinga mellom molekyla? b) Kva for eit av stoffa trur du har det lågaste kokepunktet? Det er kjent at ved romtemperatur er eitt av stoffa CF 4, CBr 4 og CCl 4 ein gass, eitt er ei væske og eitt er eit fast stoff. Kan du avgjere kva for ein tilstand kvart stoff har? 3.7 Oppbygging og eigenskapar hos nettverksstoff Både diamant og grafitt er oppbygde av karbonatom. a) Kvifor er diamant så mykje hardare enn grafitt? b) Kvifor leier grafitt straum, medan diamant ikkje gjer det? c) Kvifor har diamant eit høgt smeltepunkt (3550 C)? d) Kommenter skilnaden i tettleik: grafitt 2,3 g/cm 3 og diamant 3,5 g/cm Skulelaboratoriet i fysikk ved Universitetet i Oslo har ein presentasjon om bruk av silisium i transistorar, integrerte krinsar o.a. Gå inn på kapittel 3. Før du går inn, kan du repetere: 1) Kor mange ytterelektron har a) silisium (Si), b) fosfor (P) og c) bor (B)? 2) Kva står det engelske ordet silicon for? Etter at du har vore inne på nettstaden, kan du svare på dette: a) Kor mange enkeltbindingar er det frå eitt silisiumatom i silisiumkrystallen (lysbilete 5)? Dette nettverksstoffet har den same oppbygginga som diamant. Kva kan du då seie om vinklar mellom Si-atoma i lysbiletet og i ein verkeleg diamant? b) Kvifor er fullstedig reint silisium ein halvleiar, ja omtrent ein isolator? c) I kva slags form finst silisium i jordskorpa? Gi formel og namn. d) Å dope vil seie å gi ein ulovleg stimulans. Kva oppnår vi ved å dope silisium? e) Kva står n for i n-doping av silisium? Kva skjer i n-dopinga? f) Kva står p for i p-doping av silisium? Kva skjer i p-dopinga? OPPGÅVER Bindingar, oppbygging og eigenskapar 33

5 3.8 Oppsummering om bindingar og eigenskapar Kvar i periodesystemet står dei grunnstoffa som a) gjerne dannar sambindingar med kovalent binding? b) har metallbinding? c) har kovalent binding mellom atoma i molekylet? Klassifiser bindingane i desse stoffa som anten upolar kovalent binding, polar kovalent binding eller ionebinding: a) K 2 O b) CS 2 c) NH 3 d) KCl e) N 2 f) BeO Kva type sterk binding reknar du med å finne i a) H 2 b) NaH c) Na Kva slags binding(ar) blir brotne når a) KBr blir løyst i vatn b) jern smeltar c) vatn blir spalta til hydrogen og oksygen ved elektrolyse d) vatn fordampar Tabellen viser nokre eigenskapar hos fem stoff 1 5: a) Kva for nokre av stoffa er metall? b) Kva for eit stoff kan vere natrium? c) Kva for eit stoff kan vere natriumklorid? d) Kva for ei sambinding kan vere sukker? e) Kva for ei sambinding kan vere heksan? Stoff Smeltepunkt Løysingsevne i vatn Leier elektrisk straum som fast stoff 1 lågt løyseleg ikkje ikkje 2 lågt uløyseleg ikkje ikkje 3 høgt uløyseleg godt godt 4 høgt løyseleg ikkje godt 5 lågt reagerer godt godt Leier elektrisk straum som fast væske 34 OPPGÅVER Bindingar, oppbygging og eigenskapar

6 3.8.6 Illustrasjonane A E nedanfor viser strukturen i fem faste stoff. A C D B For kvart fast stoff (a d) skal du velje ein eller fleire typiske eigenskapar (1 6). a) metall b) nettverksstoff c) ionesambinding d) stoff oppbygt opp av små molekyl 1. har lågt smeltepunkt 2. har høgt smeltepunkt 3. leier elektrisitet når det er smelta 4. er sprøtt 5. er hardt 6. kan smiast E a) Kva for stoff av A E er grunnstoff, og kva for stoff er kjemisk sambinding? b) Bruk bokstaven X for det første grunnstoffet og eventuelt Y for det andre grunnstoffet og skriv formlar for stoffa B, C og D. c) Kva for eit stoff er eit metall? d) Kva for nokre stoff er nettverksstoff? e) Kva for eit stoff har lågast smeltepunkt? f) Kva for stoff leier straum i smelta tilstand? g) Kva for stoff er harde og sprø? h) Kva for stoff er løyselege i vatn? OPPGÅVER Bindingar, oppbygging og eigenskapar 35

7 AKTIVITETAR 3.1 Å lage «Slime» Slime er namnet på eit materiale som kjennest fast, men som likevel er flytande. Du skal lage Slime ved å bruke ei vassløysning av polyetenol og tilsetje ei vassløysning av boraks. I aktiviteteten skal du studere eigenskapar hos Slime og vurdere dei mot oppbygginga av materialet. Problemstilling Korleis kan vi forklare eigenskapane til Slime ut frå strukturen? UTSTYR Fellesutstyr konditorfargar Utstyr for kvar elev 1 plastbeger (med lokk) med 4 5 ml av 4 % polyetenolløysning* 1 rørepinne 1 dropeteljar med ca. 1 ml av 4 % boraksløysning* * Oppskriftene står på side 120. TRYGGLEIK ingen spesielle tiltak Framgangsmåte og observasjonar 1) Merk deg konsistensen til kvar av dei utleverte løysningane. 2) Tilset 1 drope konditorfarge til løysninga i plastbegeret. 3) Tøm boraksløysninga i begeret og rør godt med rørepinnen. Ta opp klumpen og kna han heilt til materialet er fast og seigt. Du har no laga Slime. 4) Undersøk eigenskapane til Slime. Du kan til dømes trekkje i materialet først sakte og så fort. Du kan trykkje på det, forme det som ein ball eller prøve å helle det ut. Resultat og spørsmål a) Beskriv konsistensen til dei to løysningane du begynte med, og konsistensen og eigenskapane til Slime. b) Korleis liknar det nye materialet på ei væske eller på eit fast stoff? c) Sjå på figuren og forklar kvifor den opphavlege polyetenolen er løyseleg i vatn. CH 2 CH CH 2 CH CH 2 CH CH 2 CH d) Lag ei skisse som viser tre polyetenolkjeder. Teikn borakspartiklar (sjå figuren) mellom kjedene. Du har no laga ein enkel modell av Slime. utsnitt av ein polyetenolkjede forenkla modell av ein «borakspartikkel» e) Forklar kva slags bindingar som lagar seg mellom polyetenol og boraks. f) Kva slags erfaringar har du gjort med Slime som tilseier at bindingane mellom kjedene berre er kortvarige (mellombels)? g) Kvar vart det av vassmolekyla i løysningane då Slime vart danna? 36 AKTIVITETAR Bindingar, oppbygging og eigenskapar

8 3.2 Likt løyser likt Ordet løysemiddel bruker vi til vanleg om ei væske som løyser eit anna stoff anten dette stoffet er i væskeform, gassform eller som fast stoff. Det stoffet det er mest av i ei løysning, kallar vi løysemiddel. I denne aktiviteten skal vi bruke vatn og heksan som løysemiddel. Problemstilling Stemmer det i praksis at «likt løyser likt»? UTSTYR Fellesutstyr KI(s), kaliumjodid parafinolje CuSO 4 5H 2 O(s), kopar(ii)sulfat-pentahydrat I 2 (s), jod vaskeflaske heksan i ein dropeteljar Utstyr for gruppa reaksjonsbrett, mikroplate eller klare eppendorfrøyr TRYGGLEIK bruk briller Framgangsmåte og observasjonar 1) Overfør noko (ein spatelspiss) av kvart av dei fire stoffa kaliumjodid, parafinolje, kopar(ii)sulfat og jod til kvar sin vesle behaldar. Dryp i litt vatn og rør. Noter om stoffa løyser seg eller ikkje, og kva for nokre fargar løysningane eventuelt får. 2) Gjer det same som i 1, men no med løysemiddelet heksan i staden for vatn. 3) Fyll litt vatn og heksan i den same behaldaren og rør. Noter om væskene blandar seg eller ikkje. Resultat og spørsmål a) Fyll ut tabellen for om dei fire stoffa er løyselege eller uløyselege i løysemidla vatn og heksan. Noter òg i tabellen eventuelle fargar du observerte. b) Teikn strukturformelen for eit molekyl av vatn og av heksan. Avgjer kva for eit løysemiddel som er polart, og kva for eit som er upolart. Stryk det som ikkje passar () i tabellen i rubrikkane for vatn og for heksan. c) Kva for nokre av dei fire stoffa er ionesambindingar? Kvifor kan vi sjå på ionesambindingane som polare stoff? d) Merk av kvart stoff i tabellen som polart eller upolart. e) Kva meiner vi med at «likt løyser likt»? Stemmer dine resultat med påstanden? f) I nokre av røyra blir plasten farga. Korleis vil du forklare det? Tabell Løyseleg/uløyseleg? KI parafinolje CuSO 4 5H 2 O I 2 vatn heksan AKTIVITETAR Bindingar, oppbygging og eigenskapar 37

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper Figur s. 43 + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. 9 8 7 6 5 4 1

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 43 Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Modeller av metallkrystall

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Grunnstoffa og periodesystemet

Grunnstoffa og periodesystemet Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Bindinger, oppbygning og egenskaper

Bindinger, oppbygning og egenskaper 3 Bindinger, oppbygning og egenskaper Mål for opplæringen er at du skal kunne forklare, illustrere og vurdere stoffers sammensetning ved hjelp av periodesystemet gjøre rede for vann som løsemiddel for

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen:

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen: Sensurveiledning Emnekode: LGU52005 Emnenavn: Naturfag 1 5-10 Emne 2 kjemi Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: Individuelle skriftlig, 4 timer Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med

Detaljer

Alkohol med mange OH-grupper

Alkohol med mange OH-grupper 12. årstrinn Alkohol med mange OH-grupper Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol. Polyetenol er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert

Detaljer

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

Alkohol med mange OH-grupper

Alkohol med mange OH-grupper Alkohol med mange OH-grupper Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol. Polyvinylakohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert

Detaljer

2 Formlar og namn. på uorganiske sambindingar OPPGÅVER. 2.1 Felles formlar og einsarta namn i alle land

2 Formlar og namn. på uorganiske sambindingar OPPGÅVER. 2.1 Felles formlar og einsarta namn i alle land 2 Formlar og namn på uorganiske sambindingar OPPGÅVER 2.1 Felles formlar og einsarta namn i alle land 2.1.1 a) Kva er ein indeks i ein kjemisk formel? b) Kvifor er det vill-leiande å snakke om «eit molekyl

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 12. desember 2008. Sensur faller innen 9. januar 2009.

ORDINÆR EKSAMEN 12. desember 2008. Sensur faller innen 9. januar 2009. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 130-D 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 12. desember 2008. Sensur faller innen 9. januar 2009.

Detaljer

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton)

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding. Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

Materiallære for romteknologi

Materiallære for romteknologi Side 1 av 7 Materiallære for romteknologi Materialteknologi er i seg selv et omfattende fagområde. Det foreliggende kurset er ment å dekke design aspektet for elektroniske innretninger som gis kortere

Detaljer

REDOKS- SPENNINGSREKKA

REDOKS- SPENNINGSREKKA REDOKS- SPENNINGSREKKA 01.01.2014 Innholdsfortegnelse OKSIDASJON OG REDUKSJON SPENNINGSREKKA... 1 Innleiing... 1 Utstyr og reagenser:... 2 Praktisk utførelse... 2 Identifikasjonsreaksjonar... 3 Innledende

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Bufferar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1

Bufferar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1 2 Bufferar OPPGÅVER Repetisjon frå kjemi 1 2.0.1 a) Kva vil det seie at HNO3(aq) er ei sterk syre? Vis det med ei likning. b) Kva for eit ion er karakteristisk for sure løysningar? Kva heiter ionet? c)

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Cappelens kjemikurs. Tradisjonelle kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr i utradisjonelle lokaler. Egenaktivitet for kursdeltakerne

Cappelens kjemikurs. Tradisjonelle kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr i utradisjonelle lokaler. Egenaktivitet for kursdeltakerne Cappelens kjemikurs Tradisjonelle kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr i utradisjonelle lokaler. Egenaktivitet for kursdeltakerne Utstyr Store plastbegere Små plastbegere Reaksjonsbrett Pipetter Rør Stativer

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI. BOKMÅL (Nynorsk s. 5 7) Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI. BOKMÅL (Nynorsk s. 5 7) Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00 Side 1 av 7 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for Materialteknologi, Gløshaugen Professor Kjell Wiik, tlf.: 73 59 40

Detaljer

Naturfag 1, 4NA1 5-10 E2 - A

Naturfag 1, 4NA1 5-10 E2 - A Individuell skriftlig semesterprøve i Naturfag 1, 4NA1 5-10 E2 - A 7,5 studiepoeng ORDINÆR prøve 15. desember. Sensur faller innen 06.januar 2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første

Detaljer

Redoksreaksjonar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1

Redoksreaksjonar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1 3 Redoksreaksjonar OPPGÅVER Repetisjon frå kjemi 1 3.0.1 I elektronprikkmodellen av ammoniakkmolekylet nedanfor er ytterelektrona teikna med ulik farge. H N H a) Kva heiter det elektronparet som er farga

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den Figur s. 9 Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMESOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Fredag 16.desember 2016 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Teorifagbygget hus 1,

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen Skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 27.05.0. Sensur faller innen 7.06.0. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs. 8.06.0

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst) og kalottmodeller

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006 NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi Seksjon uorganisk kjemi TMT KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 006 OPPGAVE

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Bufferar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1

Bufferar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1 2 Bufferar OPPGÅVER Repetisjon frå kjemi 1 2.0.1 a) Kva vil det seie at HNO3(aq) er ei sterk syre? Vis det med ei likning. b) Kva for eit ion er karakteristisk for sure løysningar? Kva heiter ionet? c)

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland

1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 28.08.2017 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 28.08.2017 2 Biologiske makromolekyler

Detaljer

Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon

Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon 1 13.11.03 1. Molekylstruktur VSEPR modellen Elektronparene (bindende eller ikke-bindende) vil prøve å være så lang

Detaljer

Redoksreaksjoner OPPGAVER. Repetisjon fra kjemi 1

Redoksreaksjoner OPPGAVER. Repetisjon fra kjemi 1 3 Redoksreaksjoner PPGAVER Repetisjon fra kjemi 1 3.0.1 I elektronprikkmodellen av ammoniakkmolekylet nedenfor er ytterelektronene tegnet med ulik farge. H N H a) Hva kalles det elektronparet som er farget

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE.

1. UTTAKSPRØVE. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 3. Nordiske kjemiolympiaden 2018 i Oslo og den 50. Internasjonale kjemiolympiaden 2018 i Bratislava, Slovakia & Praha, Tsjekkia Tidspunkt: En dag i ukene 40-42 Varighet:

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

Lærlinghefte Elektrisitet Namn:

Lærlinghefte Elektrisitet Namn: Lærlinghefte Elektrisitet Namn: Ill.: Nina Myklebust Nøkkelsetningar System 1. Funksjon er kva noko gjer eller kva det vert brukt til. 2. Eit system er sett saman av delar som jobbar saman. 3. Alle delane

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Tirsdag 15. desember 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Teorifagbygget, Hus 1, plan 2 og plan 3 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen 423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt

Detaljer

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007 Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda Loen 27. og 29. november 2007 Påvisning av nikkelioner... 2 Bruspulver... 4 Fem hvite stoffer... 6 Knokkelpulver... 8 Make-up fjerner... 10 Brennende seddel... 12

Detaljer

Eksamensoppgive FYSIKK. Nynorsk. 6. august 2002. Eksamenstid: 5 timar. Hielpemiddel: Lommereknar

Eksamensoppgive FYSIKK. Nynorsk. 6. august 2002. Eksamenstid: 5 timar. Hielpemiddel: Lommereknar UNIVERSITETS. OG HOGSKOLERADEI Eksamensoppgive FYSIKK Nynorsk 6. august 2002 Forkurs for ingeniorutdanning og maritim hogskoleutdanning Eksamenstid: 5 timar Hielpemiddel: Lommereknar Tabellar i fysikk

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 26.08.2016 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 26.08.2016 2 Biologiske makromolekyler

Detaljer

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM.

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM. KAPITEL 2. PLARE BIDIGER G KSEKVESE AV DEM. 1. PLARE KVALETE BIDIGER G ELEKTREGATIVITET T12 Elektronegativitet oen kjemiske bindinger er fullstendig ioniske og noen kovalente, men de fleste er polar kovalente.

Detaljer

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden 1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden Dato: En dag i ukene 39-41, 2002 Varighet: 100 minutter jelpemidler: Kalkulator og tabeller i kjemi (RVO/Gyldendal) Oppgave 1 og 2 er flervalgsoppgaver

Detaljer

DEL 2 med lommereknar, passar og gradskive

DEL 2 med lommereknar, passar og gradskive Alt du gjer, skal du skrive i dette heftet. Når det står kladderute, kan du velje om du vil skrive noko i ruta. Alle andre rekneruter er det meininga at du skal skrive noko i. LYKKE TIL! DEL 2 med lommereknar,

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

Kartleggingsprøve K1, nynorsk. Del 1

Kartleggingsprøve K1, nynorsk. Del 1 Kartleggingsprøve K1, nynorsk. Del 1 Namn: Oppgåve 1 a) 2 3 = b) 4 = c) 1 0 = d) 3 = e) 4 7 = f) 9 = Oppgåve 2 a) 6 9 = b) 7 = c) 6 6 = d) 9 = e) 7 9 = f) 6 = 1 Oppgåve 3 a) 493 10 = b) 32 100 = c) 3000

Detaljer

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS 4 % alkohol Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol.. Polyvinylalkohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert molekyl. Løsningen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 7 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Tirsdag 13.desember 2011 Tid : 09:00-15:00 Sted : Adm.bygget B154 og aud.max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp"

Detaljer

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2016/17. FAG: Naturfag. Trinn: 9

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2016/17. FAG: Naturfag. Trinn: 9 ÅRSPLAN 2016/17 Bryne ungdomsskule FAG: Naturfag Trinn: 9 Periode 1: veke 3 3-39 Tema: Kap 1 - Grunnleggende kjemi Kompetansemål Bison, Les og sei noko. Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT1 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 007 OPPGAVE 1 a) - ph defineres

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energiband i krystallar Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energibandstrukturen til eit material avgjer om det er ein leiar (metall), halvleiar, eller isolator Energiband

Detaljer

Viktige begreper fra fysikk og kjemi

Viktige begreper fra fysikk og kjemi Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske

Detaljer

Redoksreaksjonar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1

Redoksreaksjonar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1 3 Redoksreaksjonar OPPGÅVER Repetisjon frå kjemi 1 3.0.1 I elektronprikkmodellen av ammoniakkmolekylet nedanfor er ytterelektrona teikna med ulik farge. H N H a) Kva heiter det elektronparet som er farga

Detaljer

Refleksjon og skriving

Refleksjon og skriving Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere

Detaljer

Håndbok om. undersøkelser. Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper

Håndbok om. undersøkelser. Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper Håndbok om Elektrisitet Kjemiske undersøkelser Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper Innhald Elektrisitet i det daglege... 4 Ei lyspære lyser fordi det går straum gjennom ho... 6 Straumen må gå

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 46. Internasjonale Kjemiolympiaden 2014. i Hanoi, Vietnam

1. UTTAKSPRØVE. til den 46. Internasjonale Kjemiolympiaden 2014. i Hanoi, Vietnam Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 46. Internasjonale Kjemiolympiaden 2014 i Hanoi, Vietnam Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E UTSATT EKSAMEN 23.05.2011. Sensur faller innen 15.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 7 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Tirsdag 11.desember 2012 Tid : 09:00-15:00 Sted : Teorifagbygget, hus 1, plan 2 og 3 Tillatte hjelpemidler : Kalkulator

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

Truls Gr0nneberg Merete Hannisdal Vivi Ringnes Brit Skaugrud. Kjemien stemmer KJEMI 1 STUDIEBOK. BO KMAL CAPPELEN

Truls Gr0nneberg Merete Hannisdal Vivi Ringnes Brit Skaugrud. Kjemien stemmer KJEMI 1 STUDIEBOK. BO KMAL CAPPELEN - Truls Gr0nneberg Merete Hannisdal Vivi Ringnes Brit Skaugrud Kjemien stemmer KJEMI 1 STUDIEBOK. BO KMAL CAPPELEN Grunnstoffenes periodesystem - Is 2s 3s 4s I. 3 Li 6,94 1 litium 11 Na 22,99 1

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6001 Generell kjemi for lærere Dato: Mandag 14. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6001 Generell kjemi for lærere Dato: Mandag 14. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-6001 Generell kjemi for lærere Dato: Mandag 14. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på

Detaljer

BINGO - Kapittel 6. Når et stoff går fra. Når et stoff går fra fast stoff til væske (smelte) To eller flere atomer som henger sammen (molekyl)

BINGO - Kapittel 6. Når et stoff går fra. Når et stoff går fra fast stoff til væske (smelte) To eller flere atomer som henger sammen (molekyl) BINGO - Kapittel 6 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 6 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om koordinatsystem og rette linjer

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om koordinatsystem og rette linjer Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om koordinatsystem og rette linjer Kjelde: www.clipart.com 1 Funksjoner. Læraren sitt ark Kva seier læreplanen? Funksjonar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Detaljer

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall?

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Bindinger Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Finnes det elever som lurer på dette? To klipp fra nettet: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=457448 http://www.fysikk.no/fysikkforum/viewtopic.php?f=2&t=183

Detaljer

Energiband i krystallar

Energiband i krystallar Energiband i krystallar YF 42.4 Energibandstrukturen avgjer om krystallen er ein leiar (metall), halvleiar, eller isolator Diskrete degenererte energinivå for individuelle atom splittar opp når atoma blir

Detaljer

Å løyse kvadratiske likningar

Å løyse kvadratiske likningar Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit

Detaljer

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 9. trinn

Terminprøve i matematikk for 9. trinn Terminprøve i matematikk for 9. trinn Våren 2007 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: DELPRØVE 1 Maks. poengsum:

Detaljer