Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) Sammendragsrapport

Transkript

1 Reguleringsplan Vassmarka Åsen Næringspark Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) Sammendragsrapport September 2009 RG-PROSJEKT AS E-post: Organisasjonsnr.: Dato Rev

2 Tittel: Levanger Næringsselskap AS Reguleringsplan Vassmarka Åsen Næringspark - Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) Sammendragsrapport Forfatter(e): Øyvind Nybakken, Finn-Åge Søråsen, Håvar Brøndbo Prosjektansvarlig RG: Øyvind Nybakken, Håvar Brøndbo Oppdragsgiver: Levanger Næringsselskap AS Sammendrag: RG-PROSJEKT AS E-post: firmapost@rg-prosjekt.no Organisasjonsnr.: Rapport nr: 1 Dato: Rev Ant. sider: 34 Prosjekt nr. RG: L08034 Formålet med planarbeidene er å legge til rette for næringsområder med tilhørende infrastruktur, samt et mindre boligområde som grenser opp i mot sørenden av næringsarealet. Planområdet på ca 680 daa har et samlet nærings-/ industriareal planlagt til ca 250daa. Innherred samkommune vil være ansvarlig myndighet under den videre planbehandlingen. Opplegget for planarbeidet er tilpasset bestemmelsene om konsekvensutredning for arealplaner, som trådte i kraft 1. april 2005, samt plandelen i ny plan- og bygningslov som trådte i kraft 1. Juli Revidert planprogram datert utarbeidet av er basert på vedtak i plan- og utviklingskomiteen (PUK) , og er lagt til grunn for innholdet i konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen er primært rettet inn mot følgende problemstillinger: 1 Miljø 2 Naturressurser 3 Samfunn Stikkord: Reguleringsplan, Konsekvensutredning, Industriområder Referanse: Brøndbo H, 2008: Levanger Næringsselskap AS, Åsen Næringspark, Konsekvensutredning(KU) Kvalitetskontroll: Prosjektansvarlig Håvar Brøndbo (sign.) Kongens gt. 27, 7713 STEINKJER Telefon: Telefax: Bank: Okkenhaugv. 4, 7601 LEVANGER Telefon: Telefax: Bank Sidemannskontroll Finn-Åge Søråsen (sign.) Neptunveien 6, 7650 Verdal Telefon: Telefax: Bank:

3 INNHOLD Side 3 av 34 1 INNLEDNING Bakgrunn og formål med planarbeidet Plan- og utredningsprogram Forslagstiller / Tiltakshaver Delutredninger Kunngjøring om igangsatt planarbeid PLANPROGRAM I TRÅD MED FORSKRIFT OM KU Krav om melding og konsekvensutredning Plan- og utredningsprogram Saksbehandling Planprosessen og fremdriftsplan INFORMASJON OG MEDVIRKNING Kunngjøring og høring Informasjonsmøter og kontakt med sektormyndigheter Arbeidsgruppe PLANOMRÅDE Avgrensing Planstatus Arealbruk Kartgrunnlag Grunnforhold Landskap, flora og fauna Kommunikasjon - avstander / reisetider Teknisk infrastruktur BEHOV FOR NÆRINGSAREAL / FØRINGER FOR PLANARBEIDENE Status ledig næringsareal Rammebetingelser for utvikling av næringslivet regionen Hvorfor legges Vassmarka fram som et mulig nytt industriområde? Bærekraftig utvikling Miljø og klima Nyskaping og utvikling PLANBESKRIVELSE Arealdisponering Industri... 23

4 Side 4 av 34 Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) for reguleringsplan Vassmarka Åsen Næringspark 6.3 Boliger Øvrig bebyggelse Infrastruktur Atkomst / transport Teknisk infrastruktur AKTUELLE KONSEKVENSER Generelt Miljø Naturresurser Samfunnsmessige forhold AVBØTENDE TILTAK Miljø / naturresurser / samfunn REFERANSER... 34

5 1 INNLEDNING Side 5 av Bakgrunn og formål med planarbeidet Levanger kommune ved Levanger Næringsselskap AS ønsker å legge fram forslag til reguleringsplan for etablering av industriområde i Vassmarka, Åsen. Det er videre planer om fortetting/utvidelse i eksisterende boligareal sør i planområdet. Planområdet er begrenset til de arealene som er satt av til industriformål i kommunedelplanen for Åsen/Åsenfjord, vedtatt av Levanger kommunestyre i tillegg til en del omkringliggende arealer øst for Trønderbanen. Planavgrensning er vist i kap. 4. Eventuelle øvrige utvidelse av industriområdet vil bli behandlet gjennom arbeidene med revisjon av kommuneplanen. Det er stor knapphet på næringsareal, spesielt sør i Innherredsregionen. Det er derfor en viktig prioritert oppgave å tilrettelegge nye næringsarealer for å dekke kommunens og markedets behov. Formålet er derfor å legge til rette for et næringsområde i Vassmarka med tilhørende infrastruktur samt et mindre område for boligformål i tilknytning til eksisterende bolig(er). Planområdet er ca 680 daa, og samlet nærings-/industriareal er planlagt til ca. 250 daa. Området ligger rett nord for Åsen sentrum i Levanger kommune, langs E6 og jernbane.

6 1.2 Plan- og utredningsprogram Side 6 av 34 Opplegget for planarbeidet er tilpasset bestemmelsene om konsekvensutredning for arealplaner, som trådte i kraft 1. april 2005, samt plandelen i ny plan- og bygningslov som trådte i kraft 1. Juli Utarbeidelse og fastsetting av planprogram var første fase i dette arbeidet. Hensikten med planprogrammet var å avklare premisser og vilkår for planarbeidet og kravene til konsekvensutredning. Revidert planprogram datert utarbeidet av er basert på vedtak i PUK , og er lagt til grunn for innholdet i konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen har fokus på 3 hovedtema: 1 Miljø 2 Naturressurser 3 Samfunn 1.3 Forslagstiller / Tiltakshaver Levanger Næringsselskap AS er forslagsstiller for reguleringsplanen. Levanger kommune vil være ansvarlig myndighet under den videre planbehandlingen. 1.4 Delutredninger Sammendragsrapporten (foreliggende rapport) er basert på en rekke delutredninger og notater, jf. kap Kunngjøring om igangsatt planarbeid Kunngjøring om igangsatt planarbeid for Vassmarka industriområde er annonsert i dagspressen og på næringsselskapets hjemmeside. Ved kunngjøring av oppstart av planarbeidene, kom det inn 8 innspill fra privatpersoner og offentlige organer. Disse ligger ute på hjemmesidene til Levanger Næringsselskap / Levanger kommune. Her føler et kort sammendrag av innspillene: John Anders Husby: Blir vesentlig berørt av reguleringen, og ønsker bla. Makeskifte med kommunen. Dullum m.fl.: Forslag til ny vegtrase til de østre delene av området enn det som var kunngjort. Lynum: Ønsker ikke industri på vestre side av jernbanen. Kjølen m.fl.: Mener at områdene er dårlig egnet til industriformål, og ber om at det gjennomføres konsekvensutredning.

7 Side 7 av 34 Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) for reguleringsplan Vassmarka Åsen Næringspark Guldberget Camping AS: Er skeptisk til større etableringer som vil være til sjenanse for driften av campingplassen. Ber om at det gjennomføres konsekvensutredning. Fylkesmannen i Nord Trøndelag: Diverse planfaglige innspill. Nord Trøndelag fylkeskommune: Gjør oppmerksom på at planarbeidene vil utløse krav om konsekvensutredning. Sannsynlig at det finnes automatisk fredete kulturminner i planområdet. Reindriftsforvaltningen i Nord Trøndelag: Har ingen interesser i planområdet Jernbaneverket: Diverse kommentarer, bla. krav om planfri kryssing til de østre områdene, byggegrenser og at planene ikke må påvirke kjørevegen negativt. Det har i tillegg vært egen kunngjøring av planprogrammet da forslaget ble lagt ut til høring.

8 Side 8 av 34 2 PLANPROGRAM I TRÅD MED FORSKRIFT OM KU 2.1 Krav om melding og konsekvensutredning Gjennom ny plandel av plan- og bygningsloven (LOV ) som trådte i kraft 1. Juli 2009 forutsettes det at KU- prosessen integreres i det øvrige planarbeidet. I 4-1 i loven heter det bla. at For alle regionale planer, kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varslig av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltaker, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varslig av planoppstart. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslag til planprogram. Lovens 4-2, Planbeskrivelse og konsekvensutredning, setter videre krav om at Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forholt til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Forskrift om konsekvensutredninger vedtatt gir bestemmelser for hvilke tiltak som skal behandles etter forskriften. I forskriften 2 1 ste ledd bokstav d er det satt krav om KU i samband med utarbeiding av reguleringsplaner for tiltak nevnt i forskriftens vedlegg I; Vedlegg I slår fast at industri, nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlig bygg og bygg till allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn m 2 alltid skal konsekvensutredes. Forenklet kan man si at bruksareal omfatter a) arealet innenfor bygningens omsluttede vegger samt b) andel av fellesareal som tilhører bygningen men som ligger utenfor bygningens omsluttende vegger. Foreslått reguleringsplanavgrensning for industriområdene for Vassmarka planområdet har et samlet areal på ca 250 daa. Min. og maks bebygd areal BYA ligger eksempelvis for ØRIN industriområde på %. 10 % BYA for Vassmarka representerer m 2. Reguleringsplanen for Vassmarka tar ikke opp regulering av konkrete tiltak innen næring og industri, men faller bl.a. inn under 3 Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriftens 4: Følgende planer og tiltak skal behandles etter forskriften kapittel III dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, jfr kriteriene i 4: 1 Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven dersom planen omfatter eller fastsetter rammer for senere vedtak om følgende tiltak eller virksomheter: a) nærings-, lager- og kontorbygg, samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål, med et bruksareal på mer enn m 2

9 Det er vurdert at planen kommer inn under følgende kriterier i 4; Side 9 av 34 er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder (pkt b) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder.(pkt f) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning eller støy, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann og sedimenter, eller medfører risiko for alvorlige ulykker, stråling og ras- og flomsituasjoner(pkt g) Forskriftene innebærer at planprogram skal tas i bruk som virkemiddel for tidlig avklaring av rammer og premisser i planarbeidet. Ettersom konsekvensutredningen, både som prosess og med hensyn til krav om dokumentasjon, vil bli en integrert del i planprosessen, vil utredning av konsekvenser av planforslaget være en del av det samlede plandokumentet som følger selve planforslaget til offentlig ettersyn og behandling. Alle reguleringsplaner som omfatter tiltak som gir vesentlige konsekvenser for miljø, kulturminner, kulturmiljø, naturressurser eller samfunn, skal konsekvensvurderes og behandles av regionale myndigheter. Planarbeidene ble startet opp før ny plandel i plan- og bygningsloven trådte i kraft, men prosessen og kravene til planmateriell følger bestemmelsene i loven. 2.2 Plan- og utredningsprogram Forskrift om konsekvensutredninger 5 har bestemmelser om at forslagstiller av plan som faller inn under forskriften, tidligst mulig under forberedelsen av planen, skal utarbeide et forslag til planprogram. Planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning. Ved utforming av forslag til program skal det tas hensyn til relevante rammer og krav til innhold og utforming av planforslag. Forslag til planprogram skal beskrive opplegg for informasjon og medvirkning spesielt i forhold til aktuelle sektormyndigheter samt grupper og interesser som antas å bli særlig berørt. Hensikten med planprogrammet er å definere omfanget av det aktuelle planarbeidet, og å sikre at alle aktuelle tiltak med relevans for planarbeidet tas med. 2.3 Saksbehandling Forslag til planprogram er utarbeidet og behandles i kommunen, sendt på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og har vært lagt ut til offentlig ettersyn. Ansvarlig myndighet dvs. Levanger kommune som planmyndighet etter plan- og bygningsloven, har på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette, fastsatt program for planog utredningsarbeidet. Fastsatt planprogram er lagt til grunn for videre arbeid med utforming av planforslag og konsekvensutredning.

10 Side 10 av Planprosessen og fremdriftsplan Nedenfor oppsummeres prosessen med selve planleggingen og vedtak. Planlegging Prosess 1 Planforslag med KU Tiltakshaver utarbeider planforslag 2 Planforslag 1.gangsvedtak i planutvalget 3 Offentlig ettersyn Minst 30 dager Innhold / samarbeid med Regional myndighet(rm) Forslag til plankart og reguleringsbestemmelser. Planbeskrivelse, evt. med KU. Kopi av varslingsannonse, adresseliste, innkomne merknader, evt. referat fra møter Planutvalget vedtar planforslaget lagt ut til offentlig ettersyn, evt. med endringer. Kommunens vurderinger framgår av plansaken Ved mulig innsigelse skal RM snarest varsle kommunen og forhandlinger skal vurderes. Kommunen vurderer politisk deltakelse på et evt. forhandlingsmøte med RM Kommunen bearbeider planforslaget og legger det fram for 2. gangs behandling. Vedtak Prosess Innhold / samarbeid med Regional myndighet (RM) 1 Reguleringsplan Dersom vedtaket ikke har tatt hensyn til innsigelser må 2.gangs politisk kommunen be fylkesmannen om mekling behandling 2 Evt. mekling Forhandling om kompromiss 3 Reguleringsplan Dersom kommunestyrets vedtak gjøres i strid med evt. Vedtak i kommunestyret, innsigelser, oversendes planen til MD for sluttbehandling. evt. godkjenning i MD 4 Kunngjøring av planen Maks 3 uker etter vedtak Vedtak med rapportskjema sendes RM. Planen legges ut på kommunens nettsider samt kunngjøring i aviser.

11 Side 11 av 34 3 INFORMASJON OG MEDVIRKNING 3.1 Kunngjøring og høring Forslag til reguleringsplan med bestemmelser og beskrivelse med KU vil bli sendt ut på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og lagt ut til offentlig ettersyn. Kunngjøringen vil skje i 3 aviser (Levanger - Avisa, Trønder - Avisa og Adresseavisa) og på kommunens hjemmeside. Det vil bli fastsatt frist på minst 6 uker for å komme med uttalelser til reguleringsplanen. Levanger kommune som ansvarlig myndighet og planmyndigheten etter plan- og bygningsloven, skal vurdere og ta stilling til eventuelle innsigelser og uttalelser til planforslaget, bestemme eventuelle endringer i forhold til planforslaget. Det vil bli redegjort for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i endelig reguleringsplan. Så fremt det er tatt hensyn til eventuelle innsigelser skal reguleringsplan med plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse og konsekvensutredning godkjennes av kommunestyret med endelig virkning. Dersom det ikke er tatt hensyn til innsigelsene skal det gjennomføres mekling hos fylkesmannen med sikte på å komme fram til løsning slik at innsigelsene kan frafalles og/eller imøtekommes. Dersom mekling ikke fører fram skal planen sendes departementet for endelig godkjenning. Endelig vedtatt og godkjent plan skal sendes berørte myndigheter, de som har gitt uttalelse og andre interessenter. Planvedtaket skal i tillegg kunngjøres på samme måte som planforslaget. 3.2 Informasjonsmøter og kontakt med sektormyndigheter Det har vært kontakt med sektormyndigheter som Reindriftsforvaltningen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Statens Vegvesen v/vegkontoret i Nord- Trøndelag og Jernbaneverket. I tillegg er det holdt åpne møter hvor enkeltpersoner og organisasjoner kunne komme med innspill under hele planprosessen. 3.3 Arbeidsgruppe Levanger Næringsselskap leder planarbeidet. I forbindelse med planarbeidet og konsekvensutredningen er det opprettet ei arbeidsgruppe med følgende representanter:

12 Side 12 av 34 Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) for reguleringsplan Vassmarka Åsen Næringspark Daglig leder Grete Ludvigsen, Levanger Næringsselskap AS, Næringssjef Levanger kommune Næringskonsulent John Helge Holmen, Levanger kommune Plansjef Johannes Bremer, Innherred Samkommune (delvis) Siviling. Håvar Brøndbo, Siviling. Øyvind Nybakken, (delvis) RG - prosjekt AS v/ Øyvind Nybakken og Håvar Brøndbo har vært sekretariat for arbeidsgruppa. Håvar Brøndbo (RG - prosjekt) har hatt ansvaret for selve reguleringsplanen. Arbeidsgruppa har hatt jevnlige møter etter behov under hele plan- og utredningsprosessen, og sikre at alle relevante forhold belyses.

13 Side 13 av 34 4 PLANOMRÅDE 4.1 Avgrensing Fig: Planområde Planområdet vises innenfor det stiplede området, i dag hovedsak skog og utmark. En del av planområdet lokalisert mellom E6 og jernbanen er i dag disponert til industriformål (jfr. kommunedelplan Åsen, 1991). Foreslått avgrensning omfatter også et område sør/øst for jernbanen. Planområdet er til sammen ca 680 daa, hvorav ca. 250 daa foreslås regulert til industriformål. Mellom Hammervatnet i vest og planområdet går E6 nordover mot Skogn / Levanger sentrum og sørover mot Åsen og videre mot Stjørdal. Jernbanen (Trønderbanen / Nordlandsbanen) går midt gjennom planområdet. Området har avrenning mot Hammervatnet, som ligger vest for E6. Det går en bekk langs nordenden (Dullumbekken) av området. Bekken har betydelig vannføring i flomperioder. Bekken er gjenlagt med rør, diameter 1.2 m, under den kommunale vegen og E6. For øvrig renner bekken åpent ut til Hammervatnet. Nordre del av området har avrenning mot bekken. Søndre del av området har fall mot et lite bekkefar som krysser den kommunale vegen og E6 ved sørenden.

14 4.2 Planstatus Side 14 av daa av planområdet er i kommunedelplan for Åsenfjord av disponert til industriformål. Følgende overordnete planer gjelder: Kommunedelplan for Åsen (1991) Kommuneplanens arealdel vedtatt Videre er Innherred samkommune i gang med revisjon av kommuneplanens arealdel for Fig: Kommunedelplan Åsen 1991; Avsatt 115 daa næringsareal Levanger Næringsselskap AS har iverksatt arbeidet med å utarbeide en reguleringsplan for området (denne sak). Foreliggende plan er en områdereguleringsplan som i det videre vil bli supplert med detaljreguleringsplaner. 4.3 Arealbruk Området grenser mot E6 i vest, og landbruk/skogbruk mot nord og øst. På motsatt side av E6 er det landbruk samt en campingplass ca meter fra planområdet. Videre ligger Hammervatnet ca. 100m fra plangrensen. Hammervatnet er et viktig hekkeområde for flere fuglearter. Det ble derfor opprettet et naturreservat her i Området er 465 daa. En er ikke kjent med at det har vært bebyggelse på området, og det vurderes ingen fare for forurensinger på arealet. Mot sør ligger en fritidsbolig og en klynge med eneboliger. Det er ingen reindriftsinteresser i det aktuelle området.

15 Side 15 av Kartgrunnlag Planen er utarbeidet på digitalt kartgrunnlag levert av Innherred samkommune. Store deler av kartet har 5m koter. For detaljering av planene er dette for grovt, og det forutsettes at nøyaktigere kartgrunnlag utarbeides før detaljregulering iverksettes. Ved revisjon 20. februar er kartet supplert med meterskoter. 4.5 Grunnforhold I følge kvartærgeologisk kart utarbeidet av NGU består massene mellom E6 og jernbanen av hav- og fjordavsetninger med varierende dybde. Lagtykkelsen avtar mot Nordlandsbanen, delvis fjell i dagen langs banen. Nordlandsbanen er fundamentert på fjell på store deler av strekningen gjennom planområdet. Langs E6 består grunnen av bløt siltig leire til stor dybde. I sørvestre del av området mindre dybde til fjell eller fast grunn. Dette basert på grunnundersøkelser langs E6 utført av statens vegvesen. Fundamenteringsforholdene nærmest E6 må karakteriseres som krevende, og det må her gjennomføres supplerende undersøkelser. Terrenget er slakt stigende fra eksisterende lokalveg i vest og ender mot en brattere fjellrygg langs jernbanen. Mot sør og nord faller terrenget av mot to bekkedaler. Tilrettelegging av planområdet vil kreve en god del terrengarbeider. 4.6 Landskap, flora og fauna Det meste av arealet vest for jernbanen er snauhogd skogsmark. Areal øst for jernbane er skogbevokst med yngre produktiv skog. Høg bonitet. Planområdet er en del av landskapsrommet og randsonen rundt Hammervatnet. Nordre del av Hammervatnet er vernet som naturreservat på grunn av områdets betydning for fugl. Registreringer av biologisk mangfold i planområdet viser at det er viktig som beiteområde for elg, samt at det er registrert forekomst av Dvergspett. Området er registrert som viltområde (elg/rådyr). Det er elg/rådyrtrekk (viltovergang) som går over E6 og jernbanen. Etablering av industri i området vil endre dette. Det er vanskelig å si hvordan dette vil påvirke påkjørselsmønsteret i området uten å gå dypere inn i problemstillingen. I areal øst for jernbanen er det tidligere varslet om en hønsehauklokalitet. Denne ble ikke funnet i forbindelse med forundersøkelser for hogst. Grønn-, natur- og friluftsområder

16 Området ligger i et område utenfor overordnet grønnstruktur eller aktivt friområde. Side 16 av 34 Dyrka mark Byggeområdene ligger ikke på dyrket mark. Det er noe dyrkbart areal innenfor skogarealet øst for jernbanen. En del av vegtraseen for de østre områdene vil legge beslag på noe dyrka mark. 4.7 Kommunikasjon - avstander / reisetider Avstanden fra Leangen i Trondheim er 55 km. Kjøretid fra Leangen er i overkant av 50 minutter. På Trønderbanen som går mellom Trondheim og Steinkjer kjører et tog for hver time i begge retninger fra tidlig morgen til utpå kvelden. Delvis 2 tog pr time på tidlig morgen og på ettermiddagen pga. stor pendlertrafikk. Nærmeste stoppested er Åsen stasjon, ca. 1,5 km fra planområdet. Tabellen under viser reisetider til Åsen stasjon fra et utvalg stasjoner i nærheten (hentet fra NSB rutetabell): Stasjon Reisetid Steinkjer min Verdal min Levanger min Stjørdal min Trondheim min Det går ekspressbuss på E6 mellom Namsos og Trondheim. 3 avganger daglig i begge retninger. Første buss sørgående passerer Åsen kl. 8. Første buss nordgående passerer Åsen kl. 9. Siste buss ca kl Teknisk infrastruktur Levanger kommune har et grunnvannsanlegg som leverer vann av god drikkevannskvalitet til Åsen sentrum. Grunnvannsanlegg ligger i en stor grusforekomst i kort avstand fra innsjøen Hoklingen. Anlegget har en kapasitet på m 3 /døgn. Anlegget kan utbygges til dobbel kapasitet. Det er lagt 150 mm vannledning ned til Åsen sentrum. Kommune kan levere tilstrekkelig med vann av drikkevannskvalitet. Levanger kommune har i dag kloakkanlegg som betjener Åsen sentrum, deler av Åsenfjorden og Hoplafjorden. Anlegget har overføringsledninger med pumpestasjoner og renseanlegg plassert ved Hopla og djuputslipp i Hoplafjorden. Det er satt av et område for vann- og avløpsanlegg i planområdet. Dette området kan benyttes til pumpestasjon for pumping av avløpsvann til Hoplafjorden, eventuelt for nytt rensanlegg. NTE Nett opplyser at eksisterende nett har tilstrekkelig kapasitet med behov eksempelvis kva. For senere utvidelse med behov for inntil kva vil det trolig være nødvendig å forsterke nettet. Dette vil gjelde ca. 5 km luftlinje til Åsen sentrum.

17 Side 17 av 34 NTE bredbånd AS har etablert fibernett i Åsen sentrum. Kan forlenges ned til industriområdet. Tilbyr høyhastighets bredbånd og telefontjenester. Legging av kabel sammen med f. eks vannledning vil gi reduserte anleggskostnader. Telenor kan levere høyhastighets bredbånd vederlagsfritt inn til tomtegrense.

18 Side 18 av 34 5 BEHOV FOR NÆRINGSAREAL / FØRINGER FOR PLANARBEIDENE 5.1 Status ledig næringsareal Dokumenter - Strategisk næringsplan(2001) Horisont Årsrapport 2006 Næringsareal i kommunal eie Samlet oversikt for ledig areal ved utgangen av 2006 (Kilde: Levanger Næringsselskap AS) Sted Areal Merknad (daa) Moan 0 Siste tomt solgt i Moan er nå utsolgt. Gråmyra 0 Siste rest av arealene solgt i januar En videre utvidelse av Gråmyra er kun godkjent som industriområde under forutsetning av etablering av varmekraftverket på Fiborgtangen og fremføring av vannbåren energi. Heir (grunn privat eie) 21 Ledig for bygsling. Ytterligere 15 daa ledig medio 2008 Ytterøy 13 Vurderes utnyttet til fritidsbebyggelse, friluftsområde, båtplasser etc. Åsenfjord 11 Vurderes utnyttet til fritidsbebyggelse, friluftsområde, båtplasser etc. Rinnleiret I 18 Søkt omgjort til næring Landbruksareal Rinnleiret II. 45 Delvis bebygget. Ledig 30 daa. Rinnleiret RITEK as. (46) Kan fortettes Ledig areal 93 Sum ledig / bebygget 154 Privat / statlig eid Ca 20 Ledig næringsareal ved Hint / Røstad (forbeholdt høgskolerelatert virksomhet) og tidligere Frol vg. skole Innherredsregionen har spesielt for de siste 5-10 årene hatt en betydelig arealknapphet på ledige næringsarealer i regionen, spesielt sør i Innherredsregionen. 5.2 Rammebetingelser for utvikling av næringslivet regionen Levanger Næringsselskap AS skriver i sin årsrapport 2006 når det gjelder utvikling av nye næringsarealer..at man erfaringsmessig vet at næringsareal må ligge ferdig regulert og med infrastruktur på plass, om en skal være med i konkurransen om nyetableringer i regionen.

19 Side 19 av 34 Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) for reguleringsplan Vassmarka Åsen Næringspark Bedrifter etterspør en velutviklet infrastruktur, langsiktig forutsigbarhet og dynamikk samt kvalitet, estetikk og omdømme. Vassmarka industriområde / Åsen Næringspark vil kunne representere et slikt framtidig industriareal med strategisk beliggenhet av regional betydning. Ønsker vi å skape de arbeidsplassene og det økonomiske overskuddet som kan bidra til velferd i Levanger kommune og i vår region, så må vi ha fokus på; et velfungerende næringsliv med gode rammebetingelser, og en serviceinnstilt og effektiv offentlig sektor Et velfungerende næringsliv gir i seg selv attraktive rammer for videre næringsutvikling, og bidrar direkte til å nå målene om arbeid for alle. Å legge til rette riktig plasserte og egnede arealer for utvikling av næringslivet er en av flere gode rammebetingelser vi mener planområdet i Vassmarka representerer. 5.3 Hvorfor legges Vassmarka fram som et mulig nytt industriområde? Det er mange faktorer som ligger til grunn for at Vassmarka som industriområde legges fram: Videreutvikle Innherred som næringsregion Innherred, inkl. Stjørdal, fremstår med regional tyngde med ca innbyggere og ca arbeidsplasser. Fram til 2020 ventes dette i følge SSBs framskriving å øke med 2-3 %. Veksten avtar raskt fra sør til nord i regionen. Stor-Trondheim, med innbyggere og arbeidsplasser, vokser raskt. Grensen for aksept på bolig (dvs. pendling) har gradvis vokst seg utover fra Trondheim, og var for ca 2 år siden på Åsen. Åsen er allerede attraktiv for trondhjemmere når det gjelder boligkjøp. o Det er mangel på næringsarealer i sørdelen av regionen (Levanger kommune/ Innherred Samkommune) o Nærhet til Stjørdals- og Trondheimsregionen. Gunstig arealbruk, bruker ikke dyrket mark o Planområdet representerer stort sett skog og utmark o Landbruksdirektøren(Fylkesmannen) er positiv; planområdet som industriområde representerer store samfunnsinteresser - innstilt på at skogarealet tas inn i reguleringsplanen Vassmarka har en gunstig transportøkonomisk lokalisering o Nær jernbanen o Nær E6 Nærhet til Skogn-terminalen v/ Norske Skog Skogn; Det er inngått samarbeid med North East Cargo Link som arbeider med logistikkløsninger i Sverige og Finland. Denne transportkorridoren med tilhørende transportløsninger har fått betegnelsen Midt-Link korridoren. Fordelene for næringslivet i regionen med Skogn-terminalen er bl.a.; Økt nærhet til markedene i Europa og verden for øvrig, reduserte totale transport- og distribusjonskostnader ved import / eksport (ca. 20 %) og større forutsigbarhet på varemottak og leveranser ved import / eksport. Totalt vil dette øke konkurranseevnen og verdiskapningen i hele Midt-Norden.

20 Side 20 av 34 Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) for reguleringsplan Vassmarka Åsen Næringspark Vassmarka som nytt industriområde vil kunne bli et godt tilbud overfor bedrifter/næringsliv i hele Midt-Norge. 5.4 Bærekraftig utvikling Reguleringsplanen og utbygging av industriområdet/næringsparken søkes sikret en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (jfr Brundtland-kommisjonen; Bærekraftig utvikling). Dette betyr at all virksomhet utøves i samsvar med prinsippene for en økonomisk, sosialt / kulturelt og økologisk bærekraftig utvikling. En overordnet målsetting er derfor å opparbeide og utvikle Vassmarka/Åsen Næringspark til et attraktivt industriområde med en miljømessig profil som ivaretar lokale verdier på en fremtidsrettet og bærekraftig måte. Det vil bli søkt å utarbeide et eget programområde for utvikling og konkretisering av en miljøprofil for Vassmarka/Åsen. Naturlige temaområder vil bl.a. være transport/logistikk, arealutnyttelse, grønnstruktur, materialvalg, nye ressursvennlige og rimelige løsninger innen teknologi, energi, enøk, avfallsminimering/ gjenvinning, prosessløsninger for innovasjon m.m. 5.5 Miljø og klima Det vil bli arbeidet målbevisst for å oppfylle Stortinget sine målsettinger om omlegging av energibruk og produksjon i tråd med energimeldingen. Kommunen vil legge til rette for en sikker og fleksibel energiforsyning basert på optimal utnyttelse av regionens energikilder med et minimum av forurensende utslipp og utslipp av klimagasser. Bruken av forurensende energi må begrenses. En større del av energien til oppvarming bør være fra fornybare energikilder og andre alternative energikilder som avfall og spillvarme. Dette vil bidra til en bærekraftig utvikling både miljømessig og økonomisk. Kommunen ønsker å legge til rette for at energiledelse og energiplanlegging innføres både blant kommunale og private byggforvalterne. I forhåndskonferanser etter plan- og bygningsloven skal utbyggere informeres om kommunen sine energimål, om hvordan man kan ta energihensyn og om aktuelle energiløsninger: - Etablere fjernvarmenett/nærvarmenett (vannbåren varme) i områder der det er tilstrekkelig varmegrunnlag - For nye utbyggingsområder bør det utredes minst ett alternativ utover oppvarming med elektrisk kraft - Anvendelse av bioenergi og varmepumper ved å legge forholdene til rette for prosjekter til oppvarming av boliger, næringsbygg, hytter mv For utbyggingsområder bør det som hovedregel legges til rette for bruk av vannbåren varme eventuelt i form av fjernvarme der dette er formålstjenlig. Bygninger og byggeområder bør plasseres slik at energiressursene utnyttes effektivt, og at det legges til rette for fleksible energiløsninger.

21 All energibruk har en miljøbelastning, og Levanger kommune ønsker å legge to hovedprinsipper til grunn for energibruk: Side 21 av 34 bruke minst mulig energi bruke lavest mulig energikvalitet (mindre el til oppvarming) Kommunen ønsker bl.a. å stimulere til miljøvennlige alternativer, også på energiløsninger. For å nå overordnede energimål og klimamål (energistrategi) må det bl.a. legges opp til å ivareta energihensyn i forbindelse med arealplanleggingen. Ved valg av energibærere er det viktig å skille mellom oppvarmingsbehov (60-80% til oppvarming) og behov for elektrisitet. Varme kan utvikles fra uttallige flere kilder (som ofte er billigere) enn elektrisitet. Et godt etablert energistyringssystem vil også gi et lavere energibruk og en bedre driftsøkonomi. Nye energikrav til nybygg er på plass fra 1. februar Dette innebærer en skjerping i forhold til dagens krav på ca 25 % når det gjelder energiforbruk. For øvrig vises til Levanger kommunes Klima- og energiplan som ble vedtatt i kommunestyret Nyskaping og utvikling Strategisk plan 2007 fra Innherred Vekst AS har fokus på strategiske satsingsområder: 1. Nyskapende industri Med utgangspunkt i den kompetanse, arbeidskraft og infrastruktur som i sum utgjør industrimiljøet i Verdal og Levanger skal det utvikles en konkurransedyktig og fremtidsrettet industri gjennom kompetanse- og teknologibaserte produkter og tjenester. 2. Energi og miljø energiteknologi på miljøets premisser Fokus på etablering av et industrielt miljø av bedrifter som driver energiproduksjon, energiintensiv virksomhet eller leveranser av produkter og tjenester til energisektoren. 3. Kulturbasert forretningsutvikling Fokus på kulturell produksjon i et næringsperspektiv. Innsatsen rettes mot private aktører som selger kulturelle produkter som en vare i et marked. 4. Landbruksbasert forretningsutvikling Offensiv satsing på nyskaping og utvikling i landbruket for å møte utfordringene denne næringa står ovenfor, og gjennom målrettet arbeid bidra til utvikling av et konkurransedyktig og fremtidsrettet landbruk i regionen. Å tilrettelegge for næringsareal i regionen er et viktig tiltak for å støtte opp om disse satsningsområdene.

22 6 PLANBESKRIVELSE Side 22 av Arealdisponering Planområdet er ca. 677 daa, hvorav ca. 249 daa planlegges utviklet som industriområde. Følgende arealbruk inngår i planområdet: Reguleringsformål Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur LNFR Hensynssoner (inngår i andre fomål) Sikringssoner Faresoner Båndleggingssoner 280 daa 79 daa 38 daa 280 daa 1 daa 9 daa 5 daa Planområdet vises bakenfor og til venstre for E6 Området er i hovedsaklig skogsmark, men også noe dyrka mark og bebyggelse inngår i planen.

23 Side 23 av 34 Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) for reguleringsplan Vassmarka Åsen Næringspark Levanger Næringsselskap, kommunalt aksjeselskap, har kjøpt et areal på 127daa. Gjennom reguleringsplanarbeidet søker en å legge til rette for samlet næringsareal på ca 250 daa. Det foreslås videre utviklet et boligfelt på ca. 20 daa, som blir liggende i kort avstand fra industriområdet. Det er svært gode trafikkforhold i planområdet, med etablert planfritt kryss på E6 samt av- og påkjøring uten kryssing av kjørefelter på E6. Det er bygd ei rampe som går parallelt med E6 langs planområdet. Nødvendige avkjørsler til området planlegges bygd fra rampa. Påkjørselsramper og kryss med E6 er dimensjonert for store kjøretøyer. Det ligger en campingplass på motsatt side av E6, ca m fra området. Skjerming mot veger og bebyggelse kan utføres med beplanting, jordvoller og profilering mot E Industri Det foreslås regulert inn ca. 249 daa med industriformål, fordelt på 86 daa vest for og 163 daa øst for Trønderbanen. Området vest for Trønderbanen er lett tilgjengelig, men det kreves en del terrengtilpasninger for å tilrettelegge attraktive industritomter. Områdene øst for Trønderbanen krever noe mer grunnlagsinvesteringer, da det blant annet skal bygges 800m veg med jernbaneundergang. Områdene er planlagt i tråd med anbefalingene fra delutredningene om landskapsmessige konsekvenser og konsekvenser for fugle- og dyreliv. Svært gode muligheter for eksponering mot hovedveg, E6. Området mellom jernbanen og E6 ligger litt høyere enn E6, området øst for jernbanen ligger litt høyere enn jernbanen. Kartgrunnlaget i området er noe tynt, og det forutsettes derfor at området detaljreguleres med nøyaktigere kartgrunnlag før opparbeiding inne på områdene gjennomføres. 6.3 Boliger Planen viser 2 områder for boliger. B1 er et område på ca. 20 daa som foreslås omdisponert til boliger. Området ligger nært inntil planlagte industriområder og rampe til E6. Det er i dag et skogsbevokst område som heller mot E6 i nordvest. Området har adkomst fra eksisterende gang-/sykkelveg via en bratt veg. Denne betjener en fritidseiendom og en bolig / landbrukseiendom. Dersom området skal videreutvikles, må det etableres ny adkomst. Det foreslås derfor en ny veg fra industriområdet (Veg 3) som dekker planlagte boligfelt og eksisterende eiendommer. Området foreslås utbygd med 20 boliger.

24 Side 24 av 34 Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) for reguleringsplan Vassmarka Åsen Næringspark Også her er kartgrunnlaget grovt, og det forutsettes at området detaljreguleres før det bygges ut. Området er utsatt for støy, så detaljreguleringen skal også omfatte beregninger for støy fra E6 og Trønderbanen. B2 er eksisterende bebyggelse. Her er det bygd 3 eneboliger. Det er ei tomt mot E6 som ikke er bebygd. Denne ligger innenfor byggegrenden til E6 så den er således ikke bebyggbar. Dersom planene for ny E6 utenom Åsen realiseres, vil tomta kunne bebygges. 6.4 Øvrig bebyggelse I planen inngår også tomt for eksisterende fritidsbebyggelse. Denne vil få ny adkomst fra Veg 3. Det er videre satt av tomt for vann- og avløpsanlegg. Denne tenkes benyttet til pumpestasjon for avløp til Hoplafjorden, eventuelt til renseanlegg. 6.5 Infrastruktur Atkomst / transport Det foreslås to veger fra arm ved E6 inn til industriområdene. En i sør (Veg 1) som vil betjene områdene vest for Trønderbanen og en i nord (Veg 2) som også vil betjene områdene øst for Trønderbanen. Ny jernbaneundergang må bygges, og eksisterende undergang forutsettes lagt ned. I den forbindelse foreslås også en omlegging av eksisterende vegnett: Eksisterende påkjørsel på rampe mot E6 stenges og eiendommene vest for jernbanen får adkomst inn på Veg 2. Denne adkomsten (Veg 4) vil bli privat veg. Eksisterende jernbaneundergang legges ned, og eiendommene på øst side av Nordlandsbanen får adkomst fra veg 2. Veg 5 opprettholdes som kommunal veg i dag, de øvrige (Veg 6 og 7) blir private. Det planlegges et omfattende gang-/sykkelvegnett som vil betjene de nye områdene samt eksisterende bebyggelse. Nye gang-/sykkelveger er regulert så brede at det vil kunne gi plass til sykkelveg med fortau etter Statens vegvesens håndbok 017. Sammen med eksisterende gang-/sykkelvegnett vil de nye vegene gi gode og trygge forbindelser fra Vassmarka til Åsen sentrum. I tillegg til å sikre eksisterende myke trafikkanter håper vi at slike attraktive løsninger føre til at flere velger å gå eller sykle til en framtidig arbeidsplass i Vassmarka. Etablering av sidespor fra Trønderbanen på vest side er uaktuelt på grunn av de store høydeforskjellene. Øst for Trønderbanen skal eventuelt sidespor vurderes i forbindelse med detaljreguleringen av disse områdene.

25 6.5.2 Teknisk infrastruktur Side 25 av 34 Levanger kommune har grunnvannsanlegg ved Hoklingen med god kapasitet. Kommunen har også renseanlegg for avløpsvann i Hoplafjorden. Det må påregnes noe investeringer i overføringsanlegg. Anlegg for strømforsyning og kommunikasjon er også lett tilgjengelig. Plassering av nettstasjoner og installasjoner over bakke vil bli vist i forbindelse med detaljregulering.

26 Side 26 av 34 7 AKTUELLE KONSEKVENSER 7.1 Generelt Det er utarbeidet egne rapporter for de ulike temaene i konsekvensutredningen. Dette kapittelet er et sammendrag av de ulike delrapportene. For mer utfyllende opplysninger, henvises det til de ulike delrapportene. På grunn av at vi ikke vet hvilke bedrifter som etablerer seg på området, vil konsekvensutredningen være grov og på et overordnet nivå for enkelte av de aktuelle temaene. 7.2 Miljø Landskapsmessige konsekvenser Fig: Landskapsvurdering

27 Side 27 av 34 Mulitconsult sin rapport om landskskapsmessige konsekvenser konkluderer med at industriområdet bør deles opp i ulike delområder med ulike krav til bygningsvolum og høyder. Videre vil det være viktig å ta vare på randsonene rundt industriområdet samt å ta vare på enkeltelementer i landskapsrommet. Hvordan tiltaket kan påvirke natur- og nærmiljøet Høyskolen i Nord Trøndelag (HINT) har laget en rapport som omhandler virkningene av reguleringsplanen for dyre- og fuglelivet i området. Rapporten beskriver også eventuelle virkninger på nærmiljøet. Her pekes det spesielt på mulige virkninger knyttet til Hammervatnet og naturreservatet i øst. Det er spesielt 2 forhold som trekkes fram: Eventuell økning i tilførsel av næring. Hammervatnet er allerede stresset i forhold til høye konsentrasjoner av næringsstoffer, med gjengroing og perioder med oksygenmangel som resultat. Dette medfører at en del fuglearter mistrives. Økt trafikkmengde og støy vil trolig ha en viss innvirkning på antallet av den del fuglearter. E6 går imidlertid mellom naturreservatet og industriområdet, og virkningen av økt støy og trafikk på grunn av industriområdet er usikker. Ut fra dette er det viktig å vurdere hvilke typer industri som etablerer seg på området, og at de underlegges strenge krav til utslipp og støy. Eventuelle kulturminner i området Nord-Trøndelag fylkeskommune har gjennomført en arkeologisk undersøkelse i området. Undersøkelsen er gjennomført med visuell befaring og maskinell graving av søkesjakter. Det er gravd i tre områder innenfor planområdet. Øvrige områder er befart visuelt. Under undersøkelsen ble det påvist to automatisk fredete kulturminner i form av kokegroper. Området hvor disse er registrert må reguleres til spesialområde bevaring. Området for øvrig er klarert for videre arbeid. Potensiell forurensning i anleggs- og driftsfasen En kan se for seg følgende potensielle forurensningstyper i anleggs- og driftsfasen: 1. Utslipp til vann og grunn Området ligger innenfor nedslagsfeltet til Hammervatnet, og eventuelle forurensninger vil kunne ha store negative konsekvenser for livet i nærmiljøet. Overflateavrenning etter nedbør og snøsmelting fra blant annet vegarealene vil inneholde forskjellige forurensninger. De viktigste er partikler (suspendert stoff), nærtingssalter, vegsalt, tungmetaller, oljerester og organiske mikroforurensinger (PAH etc.). I tillegg kan en se for seg enkeltutslipp ved uhell fra enkeltbedrifter. Anleggsarbeider vil føre til at avrenningen fra området innholder økt konsentrasjon av partikler. Anleggsmaskiner på området samt oppbevaring og behandling av drivstoff og ulike kjemikalier vil også utgjøre potensielle forurensningskilde.

28 Side 28 av 34 Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) for reguleringsplan Vassmarka Åsen Næringspark 2. Utslipp til luft Mye av utslippene til vil komme fra trafikken i området. Eksosen inneholder blant annet sot, ozon og nitrogenoksider (NOX). Videre vil det virvles opp partikler fra vegene (asfaltpartikler og støv) ved tørrvær. Fra industriområdene vil forurensningene komme fra utslipp fra eventuell interne oppvarmingsløsninger (for eksempel fyring for fjernvarme) og fra den enkelte bedrift. I anleggsfasen vil anleggstrafikk medføre økte utslipp. 3. Støy og vibrasjoner Det henvises til egen utredning om støy. I anleggsfasen vil en i tillegg ha økt støybelastning som følge av massetransport og annen anleggstrafikk. Spesielle anleggsarbeider så som spunting, pæling, boring og sprengning, vil i tillegg gi støy og rystelser. Utslippene fra de enkelte virksomhetene vil bli ivaretatt gjennom egne utslippstillatelser. Forslag til tiltak: Etablere anlegg for oppsamling og rensing av overflatevann fra veger og industriområder (jfr. Statens vegvesens håndbok 261 Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging). Begrense tidspunkt for anleggsarbeider generelt og spunting, pæling, boring og sprengning spesielt. Følge opp at entreprenører på anlegget gjennomfører systematisk HMS-arbeid etter gjeldende forskrifter. Det henvises for øvrig til utarbeidet Miljøoppfølging Vassmarka / Åsen Næringspark - Overordnet miljøoppfølgingsprogram miljøoppfølging i anleggsfasen (Øyvind Nybakken ENK). Denne identifiserer hvilke mulige miljøtrusler en kan se for seg i en anleggs- og driftsfase. Planen er ment som et overordnet styringsdokument som må utvikles videre gjennom prosjektet. Støyforhold på nærmiljøet Det er gjennomført støyberegninger som viser konsekvenser av økt trafikk. Støyforhold fra industriområdet er vanskelig å tallfeste, siden vi på det nåværende tidspunkt ikke har oversikt over hvilke virksomheter som etablerer seg på området. Basert på de beregningene som er gjort, kan en trekke følgende konklusjoner: For områdene vest for E6 vil vegen maskere det aller vesentligste av støy fra industriområdene. Campingplassen og områdene vest for E6 er i dag utsatt for høye støynivåer fra E6. Økning i trafikk pga. industriområdet på Vassmarka vil kun gi marginale økninger. Industriområdet vest for Trønderbanen bør skjermes mot støy fra E6. Slik skjerming vil også kunne skjerme områdene vest for E6 fra støy fra industriområdet. For å unngå uønskete refleksjoner bør en skjerm utføres som voll eventuelt i et ikkereflekterende materiale.

29 Side 29 av 34 Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) for reguleringsplan Vassmarka Åsen Næringspark Boligene øst for E6 vil være lite berørt av vegtrafikkstøy fra industrivegene. Støyverdiene i beregningspunktene ved disse boligene øker med i ca. 1,5 db på det meste. Verdiene er godt uansett godt innenfor grenseverdiene i T Nærmere beregninger må gjøres i forbindelse med hver enkelt etablering. Det vil være viktig å stille krav til dokumentasjon av støyforhold for den enkelte bedriften. 7.3 Naturresurser Vurdere hvordan tiltaket virker inn på områdets tidligere og nåværende bruk (landbruk) Områdene som foreslås disponert til industri og boliger er skogbevokst med til dels høg bonitet. Planlagt veg til de østre områdene vil beslaglegge en del dyrket mark. Direkte ved at veger legges over dyrket mark, men også indirekte ved at åkre gjøres utilgjengelige eller vanskelig tilgjengelig. Totalt utgjør dette ca. 18 daa, hvorav ca. 8 daa er vegareal. Omlegging av eksisterende vegnett vil berøre dyrket mark, men her vil eksisterende veger delvis kunne tilbakeføres til landbruksformål. Klarlegge virkninger på natur- og vegetasjonstyper Gjennomførte undersøkelser av flora i området, utført av HINT, har ikke avdekket arter av mose eller karplanter som står på den Norske Rødlista. Det er gjort registreringer av 34 arter av karplanter og 205 mosearter. Det er påvist to deler av planområdet som har såpass stor verdi at inngrep frarådes: Skråningene opp for Dullumvegen samt bergveggen ovenfor denne Området lengst sørvest i planområdet, ovenfor jernbanen I begge disse områdene er det gode forekomster av sjeldne mosearter: Klarlegge virkninger på fauna (fugle- og dyreliv) I planområdet er det registrert 105 fuglearter og 20 arter av pattedyr. Av fugleartene er det 16 som er registrert på rødlista, hvorav en er sterkt truet, fem er sårbar og ti er nær truet. To av de registrerte artene av pattedyr (gaupe og piggsvin) er på rødlista. Omdisponering av arealene vil utrydde det meste av fugle- og dyrelivet i disse områdene. Siden de mest sårbare av de rødlistede fugleartene allerede har gitt opp området som hekkeområde, eller kun er registrert på trekk eller i bevegelse mellom de ulike delene av Hoplavassdraget, er det ingen ornitologiske kvaliteter i planområdet som er tilhinder for omdisponering av arealene til industriformål. De to rødlistede artene av pattedyr er enten forsvunnet fra området (piggsvin), eller bruker området i svært liten grad (gaupe). Det således heller ingen kvaliteter innen pattedyrene som er til hinder for omdisponering. Effekter utover selve planområdet bør en ha spesielt fokus på. Dette gjelder spesielt eventuelle utslipp fra industriområdet som vil ha påvirkning på næringssituasjonen i

30 Side 30 av 34 Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) for reguleringsplan Vassmarka Åsen Næringspark Hammervatnet. Videre vil trolig en eventuell økning i støymengden ha negativ effekt på antall fugler av mange arter. Utredningen gir videre anbefalinger om enkelte landskapselementer som kan bevares. De viktigste elementene med tanke på fugl og pattedyr er: Dullumbekken og dens randsoner Store ospetrær helt inntil jernbanen der det hekker hakkespett. 7.4 Samfunnsmessige forhold Trøndelag Forskning og Utvikling AS (TFU) har gjennomført en analyse for å se på samfunnsmessige forhold Samfunnsanalyse av nytt næringsareal i Vassmarka i Åsen. Denne rapporten beskriver alle aktuelle samfunnsmessige konsekvenser med unntak vurdering av samfunnssikkerhet og beredskap. Videre har Multiconsult utarbeidet en egen rapport, Åsen næringspark, Levanger ras, flom, vind mm. innspill til konsekvensutredning som omhandler dette emnet. Konsekvenser for friluftsliv og nærutfartsområde I rapporten fra TFU heter det at Vassmarkaområdet i svært liten grad benyttes i forbindelse med friluftsliv og lokale utfarter. Eventuelle problemer for friluftslivet vil først og fremst gjelde ferdselen ved Hammervatnet, hvor en god del personer går turer i dag. Dette turmålet vil trolig fremdeles være attraktivt dersom det ikke skulle bli spesielle støy- eller luktproblemer fra utbyggingsområdet. I skogen innenfor naturreservatet er det ferdselsforbud om våren og høsten. Ferdselen i dette området vil derfor i svært liten grad bli påvirket av utbyggingen i Vassmarka. Om konsekvenser som trafikkbelastning og trafikksikkerhet og andre forhold som er viktige for barn og unges oppvekstvilkår TFU anslår at den daglige trafikkbelastningen til/fra næringsområdet vil utgjøre ca privatbiler pr. dag, eller ÅDT på I tillegg kommer tungtransport som vil variere etter hvilke virksomheter som etableres. Normal trafikkfordeling tilsier ca. 10% tunge kjøretøy. Dersom det blir mye etablering av arealkrevende industri med stort transportbehov, kan mengden tunge kjøretøy bli vesentlig større, inntil kjøretøy. Videre har TFU gjort overslag for hvordan lokalbefolkningen generelt og skolebarn spesielt vil bli påvirket av den økte trafikkmengden: Pr i dag er det om lag 238 elever ved Åsen barne- og ungdomsskole om lag 1,5 sør for planområdet. Ca 35 av disse elevene bor nord for avkjøringen til Vassmarka på E6. Videre er det slik at ¾ av elevene bor minst fire kilometer fra skolen og har derfor busstransport til og fra skole. I tillegg har alle elevene fra 1-7. Klasse fått innvilget busstransport til og fra skole på denne strekningen forbi Vassmarka pga. tokilomtergrense og trafikkfarlige enkeltstrekninger. Dette betyr at det pr i dag kun er 2-3 ungdomsskoleelever som går, sykler eller får privat skyss forbi Vassmarka og til skolen. Disse elevene er trolig gamle nok til å kunne håndtere økt trafikk i det planfrie krysset ved Vassmarka både til og fra skolen og i fritiden.