PwC. Kostnadsanalyse barnehagesektoren - beregning av innsparingspotensial. Bergen kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PwC. Kostnadsanalyse barnehagesektoren - beregning av innsparingspotensial. Bergen kommune"

Transkript

1 PwC Kostnadsanalyse barnehagesektoren - beregning av innsparingspotensial Tønsberg, 15. august 2008

2 pwc Side 2 av 25 Innhold 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET BAKGRUNN PROSJEKTETS MANDAT TIDSPERIODE FOR OPPDRAGET INNLEDENDE SAMTALER DOKUMENTER OG ANDRE KILDER KOSTRA-ANALYSE REGNSKAPSGJENNOMGANG STRUKTURERTE INTERVJUER RAPPORTEN BEMANNING INNLEDNING TIL KOSTNADSANALYSEN HOVEDÅRSAKER TIL KOSTNADSFORSKJELLENE LAV PRODUKTIVITET HØYE PERSONALKOSTNADER HØYE HUSLEIEKOSTNADER HØYE PENSJONSKOSTNADER HØYE KOSTNADER VEDRØRENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV HØYT NIVÅ PÅ TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER... 23

3 pwc Side 3 av 25 1 Sammendrag Prosjektets mandat: identifisere hovedårsaker til kostnadsforskjellene mellom og andre byer det er relevant å sammenligne seg med. og med dette utgangspunkt å foreta en beregning/vurdering av mulig innsparingspotensial for dersom man hadde benyttet de samme bemanningsnormer og lignende som andre kommuner ( - - ) legger til grunn ("beste praksis"). Hovedårsakene til kostnadsforskjellene Hovedårsakene til kostnadsforskjellene ser ut til å være: 1. Lav produktivitet 2. Høye personalkostnader 3. Høye husleiekostnader 4. Høye pensjonskostnader 5. Høye kostnader til barn med spesielle behov 6. Høyt nivå på tilskudd til private barnehager Av disse seks hovedårsakene viser våre beregninger at de fire viktigste er (i prioritert rekkefølge): 1. Høyt nivå på tilskudd til private barnehager 2. Lav produktivitet 3. Høye personalkostnader 4. Høye kostnader til barn med spesielle behov Lav produktivitet (kap. 4.1) Dersom hadde endret sin bemanningsnorm fra 1 pedagog og 2 assistenter pr 9,5 barn under 3 år, og 1 pedagog og 2 assistenter pr 18,5 barn over 3 år, til henholdsvis 10 barn og 19 barn, viser våre beregninger at dette ville redusert bemanningen med ca. 39 årsverk. Dette er kun et regneeksempel. En konkret endring må avstemmes med barnehageloven, slik at man sikrer at endringen ligger innenfor lovens minimumskrav. Her har vi tatt utgangspunkt i kommunens egne tall for antall plasser i kommunale barnehagene. (Jf. tabellen til høyre.) Endringer i bemanningsnormer Forutsetninger Antall plasser under 3 år Antall plasser over 3 år Samlet Dagens Simulering Bemanningsnorm Ped Ass Antall barn Antall barn Under 3 år 1 2 9,5 10,0 Over 3 år ,5 19,0 Antall pedagoger - under 3 år Antall pedagoger - over 3 år Antall assistenter - under 3 år Antall assistenter - over 3 år Sum antall stillinger Differanse: 39 Estimert besparelse En økt produktivitet for eksempel fra til korrigerte årstimer pr. årsverk i kommunale barnehager ville redusert bemanningsbehovet med 43 årsverk. En gjennomsnittlig lønnskostnad på kr pr. årsverk gir da et innsparingspotensial på 17 millioner kroner på årsbasis.

4 pwc Side 4 av 25 Høye personalkostnader (kap. 4.2) De ansattes kompetanse er sentral for å utvikle og styrke barnehagen. har god tilgang på søkere med godkjent førskolelærerutdanning, og kompetansen til de ansatte i barnehagen er derfor høy sammenlignet med andre kommuner når det gjelder andel årsverk med godkjent utdanning. Den gode tilgangen har vært naturlig med bakgrunn i at Høgskolen i tilbyr denne utdanningen. Barnehagepersonalets kompetanse er den viktigste forutsetningen for at barnehagen kan være en god arena for omsorg, lek og læring og har nesten full dekning av styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning, og har også en høy andel ansatte med annen pedagogisk eller fagutdanning. Det vil trolig være en politisk kontroversiell vurdering og prioritering for om man skal utvikle tjenesten i retning av å redusere utdanningsnivået på sikt. Det vil politisk sett være lettere å oppnå en innsparingseffekt ved å redusere lønnsansienniteten gjennom en rekrutteringspolitikk som bidrar til å redusere gjennomsnittsalderen til de ansatte etter hvert som eldre arbeidstakere pensjoneres. Innsparingspotensialet vil kunne beregnes ut fra et antall årsverk multiplisert med en eller annen reduksjon i gjennomsnittlig årslønn. Dersom gjennomsnittslønnen ligger kr lavere i en sammenlignbar kommune, tilsvarer det 10 millioner kroner i innsparingspotensial. Høye husleiekostnader (kap. 4.3) I er det dyre tomter og dyrt å bygge både for kommunen og for de private. opererer med en gjennomsnittskostnad for nybygg på kr pr m2 i skole og barnehage. I andre prosjekter PricewaterhouseCoopers har utført i samarbeid med Multiconsult AS, har man operert med en gjennomsnittlig kvadratemeterpris på kroner sentralt på Østlandet i Det er åpenbart at høye husleiekostnader bidrar til høye kostnader i sektoren. Det er imidlertid vanskeligere å vise til hvordan kommunen skal klare å redusere husleiekostnadene sine, og sannsynliggjøre en beregning av et innsparingspotensial. De høye husleiekostnadene i kommunale barnehager i legges direkte til grunn for beregning av kapitalelementet i beregningsmodellen for kommunale tilskudd til private barnehager, og fører dermed til at kostnadsnivået i sektoren øker ytterligere. Dette er imidlertid en effekt av tilskuddsberegningsmodellen som omtales særskilt nedenfor. Høye pensjonskostnader (kap. 4.4) Formålet med egen pensjonskasse er å oppnå lavere kostnader enn om man skulle kjøpe tjenesten i KLP eller et forsikringsselskap. Vi undres over at pensjonspremien ligger på et så vidt høyt nivå i sammenlignet med de andre kommunene. Det kan være aktuelt for å evaluere pensjonskassen og pensjonsordningene særskilt. Pensjonskostnadene i var 62,2 mill i og 59,5 mill i. Satsen i var 17,9 %. Hvert pensjonsprosentpoeng i reduksjon utgjør da ca 3,3 millioner kroner i besparelse. I tillegg kommer besparelsen i arbeidsgiveravgift som vil utgjøre ca ½ million kroner i dette regneksemplet. Høye kostnader til barn med spesielle behov (kap. 4.5) En eventuell reduksjon i det gjennomsnittlige innsatsnivået på dette området innebærer politiske prioriteringer og juridiske rettighetsvurderinger. PricewaterhouseCoopers tar ikke stilling til disse, men

5 pwc Side 5 av 25 ønsker med det følgende å få opp en beskrivelse som er relevant for s framtidige vurderinger med hensyn til et økonomisk innsparingspotensial. En tenkt reduksjon i den gjennomsnittlige bruttokostnaden på kr vil også kunne medføre bortfall av inntekter. Forsiktig anslått vil derfor en slik reduksjon kunne gi ca. 10 millioner kroner i netto innsparingspotensial for. bør imidlertid ta stilling til hva som er årsaken til at kommunen har havnet så høyt i totalkostnader på dette området. Skyldes dette politiske vedtak / prioriteringer, sakkyndig vurderinger / administrativ saksbehandling, eller har det andre årsaker? Videre bør ta stilling til konkrete målsettinger for kostnadsreduksjon, og hvilke virkemidler man vil bruke. Høyt nivå på tilskudd til private barnehager (kap. 4.6) Alt i alt viser beskrivelsen og vurderingen av s beregningsmodell for kommunale tilskudd til private barnehager at denne modellen i seg selv er kostnadsdrivende for kommunen. KOSTRA-tallene viser tydelig at ligger desidert høyest i kommunalt tilskudd til de private barnehagene av de valgte sammenligningskommunene. En reduksjon i tilskuddet til private barnehager fra dagens nivå på 10 kroner til 9 kroner som er det nivået har hatt stabilt de tre siste årene, og som og la seg på i, vil utgjøre en kostnadsreduksjon på 26,1 millioner for. Hver krone i tilskudd utgjør 26,1 millioner kroner i kostnader. I rapporten har vi utdypet og begrunnet det som går fram av oppsummeringen.

6 pwc Side 6 av 25 2 Bakgrunn og gjennomføring av prosjektet 2.1 Bakgrunn s Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBS) skriver i sin konkurranseutlysning at KOSTRA-tall viser at ligger høyere - og til dels vesentlig høyere - enn andre sammenlignbare kommuner når det gjelder o prioritering: Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til barnehager pr. innbygger 1-5 år o produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime at s utgifter på de samme variablene har økt betydelig fra til Mens på den ene side har høye barnehageutgifter, ligger kommunen på skoleområdet med lavere kostnader enn andre sammenlignbare kommuner. Samtidig har kommunen startet en betydelig skoleutbygging, hvor driftskonsekvensene av investeringene vil gi store utfordringer i forhold til tilgjengelige driftsrammer de kommende år. Sektoren har derfor et behov for friske midler. 2.2 Prosjektets mandat På denne bakgrunnen ønsker byrådet i at det gjøres et arbeid for å identifisere hovedårsaker til kostnadsforskjellene mellom og andre byer det er relevant å sammenligne seg med. og med dette utgangspunkt å foreta en beregning/vurdering av mulig innsparingspotensial for dersom man hadde benyttet de samme bemanningsnormer og lignende som andre kommuner ( - - ) legger til grunn ("beste praksis"). 2.3 Tidsperiode for oppdraget Kontrakt ble undertegnet 4. juni, og sluttrapport foreligger pr. 15. august Diagrammet nedenfor viser hvilke uker de ulike aktivitetene i oppdraget ble gjennomført: Hovedaktivitetens Tidsplan (ukenr.) navn / beskrivelse Kontraktinngåelse 4 Dokumentstudier Innledende samtaler i Regnskapsanalyse KOSTRA-analyse Intervjuer med andre kommuner Ferie Helhetlig vurdering og beregninger Rapportskriving Overlevering og gjennomgang av rapport 15

7 pwc Side 7 av Innledende samtaler PricewaterhouseCoopers (PwC) gjennomførte 4 innledende samtaler for raskt å få en forståelse av hva som er sentralt i oppdraget: 1. med økonomisjef Torbjørn Opedal 2. med Trine Horn Amundsen (barnehagestyrer), Janne Hovi (barnehagestyrer) og Marianne Boge (seksjonsleder barnehage BBS) 3. med Anne Marit Presterud (kommunaldirektør BBS) og Merete Bogen (seksjonsleder BBS) 4. med Kjellaug Hodnekvam (økonomimedarbeider BBS) 2.5 Dokumenter og andre kilder PricewaterhouseCoopers gjennomgikk de dokumentene som identifiserte som relevante for prosjektet. Underveis i prosjektet ble dokumentgjennomgangen noe utvidet. Enkelte dokumenter er grundig gjennomgått, mens andre bare er delvis gjennomgått. Oversikt over dokumenter / kilder: Hovedrapport ASSS-nettverket. Rapporteringsåret. Kommunerapport ASSS-nettverket. Rapporteringsåret. ASSS-nettverk. Utfordringsnotat barnehage, basert på KOSTRA-tall pr Excel-fil med regnskapene for årene og for barnehagetjenesten Diverse tilleggsdokumentasjon til regnskapene for årene og for barnehagetjenesten Tjenestekontoplan for år 2008 (fra s økonomihåndbok) Artskontoplan drift for år 2008 (fra s økonomihåndbok) Årsmelding Byrådets forslag til Budsjett 2008 Økonomiplan Byrådets forslag til Budsjett 2008 Økonomiplan Vedleggsdel Kvalitetsmelding for barnehager og grunnskolen i. / Byrådssak 106/05: Kvalitetssikrings- og kompetanseutviklingsplan for kommunale og private barnehager Byrådssak 262/04: Barnehageplan for PowerPoint-presentasjon fra 2004 om tildelingsmodell for private barnehager PowerPoint-presentasjon fra 2005 om tildelingsmodell for private barnehager Budsjettmodell barnehager 2008 Diverse tilleggsdokumentasjon til budsjettmodellen Excel-ark med oversikt over mottatte skjønnsmidler Svar til PBL på klage på utmåling av kommunalt driftstilskudd datert Revisjonsrapport. Forvaltningsprosjektet. Benchmarking av de kommunale barnehagene i 2003/04 Kontrollutvalgssak om Forvaltningsrevisjonsprosjektet Benchmarking av de kommunale barnehagene i 2003/ KOSTRA-analyse Oppdaterte KOSTRA-tall har vært sentrale i denne kostnadsanalysen. er en av ASSS-kommunene og i rapportene som er utarbeidet for disse er også barnehageområdet tatt med. Innholdet i ASSS-rapportene er relativt begrenset, og enkelte parametere som er relevante for dette oppdraget mangler i ASSS-rapportene. Disse rapportene har også et deskriptivt preg, og er ikke tilstrekkelig analytiske til å kunne gi svar på de problemstillingene som er aktuelle for nå.

8 pwc Side 8 av 25 Det var derfor behov for å gå dypere inn i KOSTRA-materialet for barnehageområdet, og vi har sett nærmere på disse tallene, samt oppdatert analysegrunnlaget med endelige KOSTRA-tall for som ble frigitt av SSB 16. juni I samråd med valgte vi å innlemme alle kommunene i ASSS-nettverket i vår KOSTRA-analyse. Vi valgte bort sammenligningen mot KOSTRA-gruppen som SSB har plassert i fordi gruppen bare har to kommuner i tillegg til, og begge disse kommunene er ASSS-kommuner. Siden disse kommunene allerede er med i utvalget av kommuner i vår benchmarking, ville ikke en sammenligning mot KOSTRA-gruppen gi oss noe tilleggsinformasjon. I tillegg til ASSS-kommunene er også kommune med i sammenligningen. Dette er fordi vi kjenner barnehagesektoren i denne kommunen svært godt fra tidligere oppdrag, og vi benytter den å lette vår sammenligning av kommuner. Analysen ble gjennomført med 3-årige tidsserier: 2005, og ble valgt bort fordi departementets forskrift om likeverdig behandling trådte i kraft i dette året. Normalt er også en tidsserie på tre år tilstrekkelig i slike analyser. KOSTRA-analysen ble hovedsaklig gjennomført i forkant av intervjuene og funnene har derfor dannet grunnlag for spørsmål i intervjuene. De innledende samtalene ble imidlertid holdt 16. juni før vi hadde rukket å gjennomføre KOSTRA-analysen med oppdaterte tall for. KOSTRA-analysen har i utgangspunktet omfattet hele barnehageområdet, men i kap 4 er kun hovedårsaker tatt med. Basert på vår erfaring har vi tatt utgangspunkt i de momentene / parametrene som vi vet vil være med på å avgjøre kostnadsprofilen til kommunen innen dette tjenesteområdet. 2.7 Regnskapsgjennomgang PwC har fått tilgang til detaljerte regnskapstall fra barnehageområdet i for og. Regnskapstallene har blitt gjennomgått blant annet for å verifisere KOSTRA-dataene, og for å kunne spesifisere og detaljere den informasjonen som vi får via KOSTRA-analysen. Regnskapstallene har til en viss grad blitt benyttet til å bekrefte og kvalitetssikre hvilket innsparingspotensial kommune har. En KOSTRA-analyse kan gi en indikasjon på innsparingspotensialet, mens regnskapsdata benyttes til å kvalitetssikre nivåanslagene for innsparingsmulighetene. Vi har ikke gjennomført en full regnskapsanalyse av de kommunale barnehagene. Vi viser også til forvaltningsrapport fra revisjonen, som bl.a. viser at det er betydelige ulikheter i effektivitet og produktivitet i de kommunale barnehagene (Forvaltningsrapport 04/05 fra Kommunerevisjonen i (februar 06) Benchmarking av de kommunale barnehagene i 2003/04 ). Rapporten viser blant annet at barnehagenes kostnadsnivå først og fremst påvirkes av personalkostnader per årsverk og korrigerte oppholdstimer per årsverk. I tillegg viser rapporten at strukturelle faktorer som størrelsen på barnehagen (antall korrigerte oppholdstimer) og andel barn i barnehagen som har deltidsplass synes å ha en liten forklaringsverdi på kostnadsvariasjoner i de kommunale barnehagene. 2.8 Strukturerte intervjuer Kommunaldirektøren for BBS i konkluderte under samtalen med at de 3 av ASSS-kommunene som skulle følges opp i telefonintervjuer skulle være, og. Intervjuene ble gjennomført etter PwCs egenutviklede metodikk for strukturerte intervjuer og intersubjektiv tolkning. Metodikken omfatter bl.a. en intervjuguide med innhold som er tilpasset oppdraget og til den hver enkelt intervjugruppes rolle i sin kommune.

9 pwc Side 9 av 25 Sammen med inntrykkene fra de innledende samtalene, dannet dokumentgjennomgangen og foreløpig KOSTRA-analyse grunnlaget for PwCs arbeid med utarbeiding av intervjuguiden. Opplegget med innhold i intervjuene ble avstemt med oppdragsgiver på forhånd. PricewaterhouseCoopers har gjennomført 5 av 6 planlagte intervjuer: Fagsjef barnehage i kommune Økonomikonsulent barnehage i kommune Rådgiver i rådmannens fagstab i kommune Økonomikonsulent i økonomitjenesten i kommune Rådgiver økonomi i kommune Barnehagefaglig rådgiver i kommune ble ikke intervjuet pga dødsfall i nær familie. 2.9 Rapporten Resultatene fra intervjuene og de innledende samtalene danner sammen med dokumentstudiene, regnskapsgjennomgangen og KOSTRA-analysen bakgrunnsteppet for PricewaterhouseCoopers skriftlige rapport til BBS. Vurderingene og konklusjonene i rapporten er PricewaterhouseCoopers egne Bemanning Oppdragsteamet fra PricewaterhouseCoopers har bestått av senior manager Dag Langfjæran (prosjektleder) senior manager Geir Årset Den løpende kontakten mellom PwC og har gått mellom Dag Langfjæran i PwC, og økonomisjef Torbjørn Opedal i fram til sommerferien og seksjonsleder økonomi Willy Torgrimsen i etter sommerferien.

10 pwc Side 10 av 25 3 Innledning til kostnadsanalysen BBS skriver følgende i forkant av PricewaterhouseCoopers kostnadsanalyse: Det er ikke noen ny situasjon at har høye kostnader på barnehageområdet sammenlignet med andre kommuner. Bemanningsnormen for kommunale barnehager er fra 1987, og innebærer at det er en pedagog og to assistenter / fagarbeidere for 9 barn under tre år eller 18 barn over tre år. Dette er en fastsatt norm for den pedagogiske bemanningen (Forskrift om pedagogisk bemanning). Når det gjelder andre ansatte, heter det i barnehageloven at "bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet". Flere kommuner har lagt seg på en lavere bemanningsnorm for assistenter / fagarbeidere enn. Det har hittil ikke vært politisk flertall i bystyret for å endre bemanningsnormen. har også høye pensjonskostnader sammenlignet med mange andre. Kostnadsøkningen fra til mener BBS dels kan forklares ut fra at i etablerte flere midlertidige kommunale barnehager, hvor kostnadene ved tomteopparbeidelse på grunn av sin midlertidige karakter ikke kunne belastes investeringsbudsjettet, men måtte tas over driftsbudsjettet. I tillegg ble det på grunn av arbeidsmarkedssituasjonen tilsatt personale i barnehagene før disse var ferdigstilt. Videre i denne rapporten omtaler vi resultatene av våre analyser. I kapittel 4 beskriver vi fakta, våre vurderinger og konklusjoner for hver av hovedårsakene til kostnadsforskjellene. Konklusjonene omfatter en beregning / vurdering av mulig innsparingspotensial for dersom man hadde lagt seg på tilsvarende praksis som den av sammenligningskommunene som har lavest kostnader, eller dersom man hadde valgt en gitt endring i standard. Momenter som kan være interessante, men som ikke har betydning for å forstå situasjonen eller besvare oppdragets mandat, er utelatt fra rapporten. I rapporten bruker vi betegnelsen private barnehager som betegnelse på alle ikke-kommunale barnehager.

11 pwc Side 11 av 25 4 Hovedårsaker til kostnadsforskjellene KOSTRA-analysen, intervjuene, dokumentgjennomgangen og de innledende samtalene ble brukt til å identifisere hva som kan være hovedårsakene til kostnadsforskjellene mellom og de andre byene som er med i benchmarkingen. Disse hovedårsakene mener vi kan være: 1. Lav produktivitet 2. Høye personalkostnader 3. Høye husleiekostnader 4. Høye pensjonskostnader 5. Høye kostnader til barn med spesielle behov 6. Høyt nivå på tilskudd til private barnehager Av disse seks hovedårsakene viser våre beregninger at de fire viktigste er (i prioritert rekkefølge): 1. Høyt nivå på tilskudd til private barnehager 2. Lav produktivitet 3. Høye personalkostnader 4. Høye kostnader til barn med spesielle behov Alle de seks hovedårsakene omhandles nedenfor i dette kapitlet med en faktabeskrivelse, våre vurderinger og en konklusjon som også omfatter en beregning av et innsparingspotensial der dette er mulig å beregne. Innsparingspotensialene er imidlertid ikke nødvendigvis uavhengige av hverandre, slik at om man velger et bestemt effektiviseringsnivå på en av de omtalte hovedårsakene så kan det påvirke beregningsgrunnlaget for noen av de andre. Dessuten vil det ligge en stor grad av skjønn og politiske prioriteringer til grunn for vurderingene av hvilke effektiviseringstiltak man vil velge og hvilket nivå man vil legge seg på. Derfor har vi valgt å beskrive og beregne innsparingspotensialet for ett eller flere effektiviseringsnivåer for hver av hovedårsakene. må selv foreta de endelige beregningene av forventede innsparinger etter at de administrative og politiske avveiningene og prioriteringene er foretatt. Om ønskelig kan PricewaterhouseCoopers bistå med detaljerte kalkuleringer.

12 pwc Side 12 av Lav produktivitet Grafen til høyre viser kommune mot et utvalg sammenligningskommuner med hensyn til status vedrørende korrigerte oppholdstimer per årsverk (alle stillingskategorier) i kommunale barnehager. Reviderte tall pr 16. juni Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 2005 Jo flere oppholdstimer, desto høyere produktivitet. Vi presiserer at dette er ikke et mål på kvalitet. Andel har rundt timer per årsverk i. Det er bare og kommuner som har færre oppholdstimer per årsverk enn. Landet u/ Det er også verdt å legge merke til at,, og kommuner har en utviklingstrend med økning i produktiviteten med hensyn til korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager. En annen indikator som sier noe av det samme er Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager se grafen til høyre (årsverk til basisvirksomhet = styrer, styrerassistent, pedagogiske ledere og assistenter). Vær obs på at den vertikale aksen har en skala som starter på 4. På denne indikatoren ligger kommune lavest i antall barn i. Reviderte tall pr 16. juni Antall 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Forskjellene mellom disse to grafene synes å henge sammen med om kommunen har en stor andel av barn som har en oppholdstid på 32 timer eller mindre i kommunale barnehager. Hvis kommunen har mange barn med kort oppholdstid, kommer de noe bedre ut på statistikken vedrørende antall barn. Derfor mener vi at parameteren korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager den beste av disse to som produktivitetsindikator. Mange deltidsplasser gir økt produktivitet i indikatoren Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager, men i virkeligheten kan dette heller bety dårligere utnyttelse av personalet i barnehagen og høyere administrative kostnader som igjen betyr lavere produktivitet. har en lavere andel av barn som har en oppholdstid på 32 timer eller mindre i sine kommunale barnehager enn det for eksempel kommune har. Dette er årsaken til at kommer bedre ut enn på statistikken vedrørende antall barn pr. årsverk. Landet u/ 2005

13 pwc Side 13 av 25 Grafen til høyre viser at og kommuner har lavest andel barn i kommunale barnehager av sammenligningskommunene, og ofte er det de kommunale barnehagene som tar inn barn med særskilte behov. Reviderte tall pr 16. juni Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 2005 Kommuner med lav andel kommunale barnehager ser ut til å ha lav produktivitet. En av årsakene til dette kan være at det blir færre plasser å fordele ekstrakostnadene til barn med spesielle behov på. er i denne kommunekategorien. Andel Landet u/ I Intervjuene oppgir kommunene følgende om sine bemanningsnormer: har 1 pedagog og 2 assistenter pr 9,5 barn under 3 år, og 1 pedagog og 2 assistenter pr 18,5 barn over 3 år. kommune: I snakker man ikke lenger om avdelinger, men om antall plasser. En plass defineres som 1 barn over 3 år på full tid, eller 2 barn under 3 år full tid. Bemanningsnormen er 0,157 årsverk pr. plass. For eksempel gir 18 barn over 3 år på hel tid en uttelling på 2,82 stillinger, hvorav 1 pedagog. kommune oppgir av de har 1 pedagog og 2 assistenter pr 9,5 barn under 3 år, og tilsvarende pr. 19 barn over 3 år. kommune har 1 pedagog og 2 assistenter pr 9 barn under 3 år, og 1 pedagog og 2 assistenter pr 18 barn over 3 år. De har også etablert noen avdelinger med 2 pedagoger, 1 fagarbeider og 1 assistent pr. 14 barn ( Askermodellen ). Dette siste er en mer kostnadseffektiv organisering. Bemanningsnormen i er svært lik den i, mens ligger lavere enn, og praktiserer to normer en som er tilnærmet lik og en som er lavere enn s norm. Forskjellene i bemanningsnormer kan se ut til å være i samsvar med forskjellene mellom disse kommunene på indikatoren Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager på forrige side. Det er vanskelig å beregne nøyaktig hvor store utslag disse forskjellene kan gi i kostnader for kommune fordi vi ikke kjenner til fordelingen av antall barn under og over 3 år. Vi har statistikk over antall plasser, men ikke antall barn. Videre kan antall dispensasjoner fra utdanningskravene gjøre bildet uoversiktlig en ting er hvilken norm man har, men i hvilken grad klarer man å etterleve denne normen? Det vi imidlertid har gjort med utgangspunkt denne statistikken over antall plasser, er å beregne hva en endring i bemanningsnormen vil kunne medføre av besparelser se nedenfor.

14 pwc Side 14 av 25 Forutsetninger Antall korrigerte oppholdstimer (k) i (fra kommunen) Antall timer pr årsverk (KOSTRA ) Antall årsverk (avledet) Samlet lønnskostnader kommunale barnehager i Lønn pr årsverk i snitt (avrundet) Reduserte lønnskostnader ved økning antall timer pr årsverk Årsverk Kostnad - fra til (ca 1,7% økt produktivitet) fra til (ca 3% økt produktivitet) fra til (ca 4,2% økt produktivitet) fra til (best practise - ca 8,2% økt produktivitet) Tabellen ovenfor tar som forutsetning det antall korrigerte oppholdstimer i som er oppgitt i kommunens eget tallmateriale og antall timer pr. årsverk hentet fra KOSTRA, og beregner antall årsverk til ut fra dette. Videre bruker vi kommunens egne tall for samlede lønnskostnader i kommunale barnehager og beregner gjennomsnittlig lønn pr årsverk til kr Ut fra disse forutsetningene har vi i tabellen ovenfor beregnet antall innsparte årsverk og tilhørende kostnadsreduksjon for fire nivåer av produktivitetsforbedring fra dagens nivå på korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager. Dersom hadde endret sin bemanningsnorm fra 1 pedagog og 2 assistenter pr 9,5 barn under 3 år, og 1 pedagog og 2 assistenter pr 18,5 barn over 3 år, til henholdsvis 10 barn og 19 barn, viser våre beregninger at dette ville redusert bemanningen med ca. 39 årsverk. Dette er kun et regneeksempel. En konkret endring må avstemmes med barnehageloven, slik at man sikrer at endringen ligger innenfor lovens minimumskrav. Her har vi tatt utgangspunkt i kommunens egne tall for antall plasser i kommunale barnehagene. (Jf. tabellen til høyre.) Endringer i bemanningsnormer Forutsetninger Antall plasser under 3 år Antall plasser over 3 år Samlet Dagens Simulering Bemanningsnorm Ped Ass Antall barn Antall barn Under 3 år 1 2 9,5 10,0 Over 3 år ,5 19,0 Antall pedagoger - under 3 år Antall pedagoger - over 3 år Antall assistenter - under 3 år Antall assistenter - over 3 år Sum antall stillinger Differanse: 39 Estimert besparelse Konklusjon En økt produktivitet for eksempel fra til korrigerte årstimer pr. årsverk i kommunale barnehager ville redusert bemanningsbehovet med 43 årsverk. (Se utregning i tabell ovenfor.) En gjennomsnittlig lønnskostnad på kr pr. årsverk gir da et innsparingspotensial på 17 millioner kroner på årsbasis.

15 pwc Side 15 av Høye personalkostnader Generelt sett viser KOSTRA-tallene at har høye brutto driftsutgifter per barn i de kommunale barnehagene. Denne parameteren indikerer bare at kommunen har et høyt kostnadsnivå, men ikke hva som er årsaken. Kap. 4.1 viser at dette skyldes at kommunen har få oppholdstimer (eller barn) pr ansatt, men det er også grunn til å analysere det generelle kostnadsnivået pr ansatt. I KOSTRA finnes ingen konkret indikator på lønn pr ansatt i kommunale barnehager, slik at vi ikke kan benchmarke på dette. Det vi derimot har grunn til å anta er at høyt utdanningsnivå og høy andel ansatte med førskoleutdanning vil gi et høyere kostnadsnivå enn om kommunen scorer lavere på disse to indikatorene. Grafen til høyre viser at og har høyere andel ansatte med førskolelærerutdanning enn de øvrige kommunene. Følgelig er dette en faktor som bidrar til det høye kostnadsnivået i kommune. KOSTRA-indikatoren Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning viser det samme bildet som indikatoren Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning. har også relativt høyt utdanningsnivå på sine assistenter, men,, og ligger høyere enn (se grafen til høyre). Reviderte tall pr 16. juni kroner pr barn i kommunal barnehage Reviderte tall pr 16. juni Andel Reviderte tall pr 16. juni Andel Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Andel ansatte med førskolelærerutdanning Landet u/ Landet u/ Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning Landet u/

16 pwc Side 16 av 25 Sykefravær er en faktor som innvirker på stabiliteten i barnehagen og kan i tillegg til å redusere kvaliteten på barnehagetilbudet, også øke kostnadsnivået. I ASSS-nettverket er sykefravær registrert manuelt fra. Grafen til høyre er hentet fra ASSSnettverksrapporten, og viser at sammen med og ligger høyt i sykefravær innen barnehagene. PricewaterhouseCoopers har ikke hatt tilgang på tilsvarende data for. Alle kommuner i Norge forskutterer lønn til ansatte ved sykefravær utover 16 dager. Denne lønnen får kommunen helt eller delvis refundert fra NAV. Kommunen må fremme krav overfor NAV og får kun refundert det som det blir sendt krav på. Denne refusjonsprosessen involverer mange i kommunen, både i den enkelte enhet og ved sentraladministrative enheter. Vår erfaring fra effektiviseringsoppdrag innen sykepengerefusjoner er at de aller fleste kommuner (og større statlige virksomheter) i Norge har store utfordringer knyttet til å få tak i all berettiget refusjon, og at innsparingspotensialet knyttet til intern prosessforbedring utgjør overraskende store beløp for alle de virksomhetene der vi har foretatt beregninger og påfølgende prosessforbedring. Dette er imidlertid en noe større oppgave, og faller utenfor dette oppdraget. I kommune foretok de i en gjennomgang av virkningene av andelen arbeidstakere med høy alder. Deres konklusjon var at høy alder slår ut i høyere lønnskostnader og i høyere sykefravær. Det viste seg å være store forskjeller barnehagene imellom. 3 barnehager hadde en høy andel arbeidstakere med høy alder, og hadde problemer med å holde budsjettene, mens de øvrige barnehagene opplevde å ha noe mer handlingsrom i sine budsjetter. I kommune oppgir de at de ikke kan påvise tilsvarende utslag av høy andel arbeidstakere med høy alder i deres kommune. I kommune oppgav de en sammenheng med høyere sykefravær. Med hensyn til virkninger av høy andel arbeidstakere med høy alder, ser det ut til at det vil være nødvendig med ytterligere undersøkelser i for å finne ut hvilke virkninger dette eventuelt kan ha. Konklusjon De ansattes kompetanse er sentral for å utvikle og styrke barnehagen. har god tilgang på søkere med godkjent førskolelærerutdanning, og kompetansen til de ansatte i barnehagen er derfor høy sammenlignet med andre kommuner når det gjelder andel årsverk med godkjent utdanning. Den gode tilgangen har vært naturlig med bakgrunn i at Høgskolen i tilbyr denne utdanningen. Barnehagepersonalets kompetanse er den viktigste forutsetningen for at barnehagen kan være en god arena for omsorg, lek og læring og har nesten full dekning av styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning, og har også en høy andel ansatte med annen pedagogisk eller fagutdanning. Det vil trolig være en politisk kontroversiell vurdering og prioritering for om man skal utvikle tjenesten i retning av å redusere utdanningsnivået på sikt. Det vil politisk sett være lettere å oppnå en innsparingseffekt ved å redusere lønnsansienniteten gjennom en rekrutteringspolitikk som bidrar til å redusere gjennomsnittsalderen til de ansatte etter hvert som eldre arbeidstakere pensjoneres.

17 pwc Side 17 av 25 Innsparingspotensialet vil kunne beregnes ut fra et antall årsverk multiplisert med en eller annen reduksjon i gjennomsnittlig årslønn. Dersom gjennomsnittslønnen ligger kr lavere i en sammenlignbar kommune, tilsvarer det 10 millioner kroner i innsparingspotensial.

18 pwc Side 18 av Høye husleiekostnader Husleiekostnadene i er iflg. KOSTRA betydelige og har økt de siste årene. For indikatoren utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (se grafen til høyre) er det store variasjoner mellom årene og ujevn og ulik utvikling over tid, noe som erfaringsmessig er relativt vanlig i benchmarkinger på kostnader til kommunale lokaler. Reviderte tall pr 16. juni Kroner pr. barn Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) 2005 For å nå målet om full dekning etablerte i flere - midlertidige kommunale barnehager, hvor kostnadene ved tomteopparbeidelse på grunn av sin midlertidige karakter ikke kunne belastes investeringsbudsjettet, men måtte tas over driftsbudsjettet. Dette er hovedforklaringen på den kraftige økningen kommunen hadde fra til i indikatoren utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage. Grafen til høyre viser leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2). I ligger bare, og høyere enn. Store arealer pr barn bidrar til høyere kostnader til kommunale lokaler. I finansieringsmodellen til kompenseres det for dette ved at barnehagene trekkes i tilskudd / budsjettildeling dersom man ikke utnytter arealene effektivt. Relativt store arealer pr barn bidrar derfor trolig ikke i nevneverdig grad til Reviderte tall pr 16. juni Kroner pr. barn en forklaring på at ligger høyt i utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage. Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) Landet u/ Landet u/ 2005 Konklusjon I er det dyre tomter og dyrt å bygge både for kommunen og for de private. opererer med en gjennomsnittskostnad for nybygg på kr pr m2 i skole og barnehage. I andre prosjekter PricewaterhouseCoopers har utført i samarbeid med Multiconsult AS, har man operert med en gjennomsnittlig kvadratemeterpris på kroner sentralt på Østlandet i Det er åpenbart at høye husleiekostnader bidrar til høye kostnader i sektoren. Det er imidlertid vanskeligere å vise til hvordan kommunen skal klare å redusere husleiekostnadene sine, og sannsynliggjøre en beregning av et innsparingspotensial.

19 pwc Side 19 av 25 De høye husleiekostnadene i kommunale barnehager legges direkte til grunn for beregning av kapitalelementet i beregningsmodellen for kommunale tilskudd til private barnehager, og fører dermed til at kostnadsnivået i sektoren øker ytterligere. Dette er imidlertid en effekt av tilskuddsberegningsmodellen, som omtales i avsnitt 4.6 nedenfor.

20 pwc Side 20 av Høye pensjonskostnader er en av de få kommunene i Norge som har egen pensjonskasse. En av ulempene med egen pensjonskasse er at man gjerne får større svingninger i pensjonspremien fra år til år. Det foreligger ikke relevante KOSTRA-data som kan brukes i benchmarking på dette området. Pensjonssatser i og de tre sammenligningskommune de siste årene iflg. opplysninger gitt i telefonintervjuene: Egen Egen KLP ,0 % 10,75 % 12,8? 17,9 %? 14,85? 20,6 %? 16,35? ,0 %? 15,35? Tallene i tabellen ovenfor viser at ligger vesentlige høyere i pensjonskostnader for de kommunale barnehagene enn sammenligningskommunene. har diskutert om de private barnehagene også må ha like god pensjonsordning som i kommunen dvs om de skal stille vilkår om dette i forbindelse med kommunalt tilskudd. kommune stiller krav om dette, men følger ikke opp kravet. De er også usikre på om de private barnehagene faktisk kan klare å innfri dette kravet. kommune stiller også slikt krav, men oppgir at de ikke greier å kontrollere om kravet innfris. kommune stiller ikke krav om lik pensjonsordning, men bare krav om at de skal ha pensjonsordning. Konklusjon Formålet med egen pensjonskasse er å oppnå lavere kostnader enn om man skulle kjøpe tjenesten i KLP eller et forsikringsselskap. Vi undres over at pensjonspremien ligger på et så vidt høyt nivå i sammenlignet med de andre kommunene. Det kan være aktuelt for å evaluere pensjonskassen og pensjonsordningene særskilt. Pensjonskostnadene i var 62,2 mill i og 59,5 mill i. Satsen i var 17,9 %. Hvert pensjonsprosentpoeng i reduksjon utgjør da ca 3,3 millioner kroner i besparelse. I tillegg kommer besparelsen i arbeidsgiveravgift som vil utgjøre ca ½ million kroner i dette regneksemplet.

21 pwc Side 21 av Høye kostnader vedrørende barn med spesielle behov I brukte netto ca 52,9 millioner kroner på funksjon 211. I var det tilsvarende tallet 43,9 millioner. Tjenesten Spesialtiltak i barnehage som omhandler spesialpedagogisk hjelp (inkl. tidligere språkbasetilbud) til barn under opplæringspliktig alder, ble fra fordelt og organisert under bydelsvise Pedagogiske fagsentre. har i de innledende samtalene stilt spørsmål om dette gir feil utslag i KOSTRAtallene. KOSTRA er i utgangspunktet organisasjonsnøytralt, noe som innebærer at en omorganisering ikke skal slå ut i tallene. Ut fra vår regnskapsgjennomgang kan vi heller ikke se at det skulle være noe grunnlag for at denne omorganiseringen fører til feil utslag i KOSTRA-tallene. Kostnadene pr barn øker 37 % fra til (fra kr i til kr i ), mens andel barn går ned 8,7 % fra til (fra 5,6 % i til 4,2 % i ). Dette går fram av de to grafene nedenfor. Kommunens egne regnskapstall viser en netto kostnadsøkning på 9 millioner; fra 44 millioner i til 53 millioner i. Reviderte tall pr 16. juni Utg. per barn som får ekstra ressurser (f211) i kommunale barnehager At kostnadene pr barn øker 37 % fra til, mens andel barn samtidig går ned 8,7 % indikerer en omlegging av tildelingsprofilen der færre barn får spesialpedagogisk hjelp, men de som får dette får i gjennomsnitt større omfang enn tidligere. Kroner pr. barn Landet u/ Den økonomiske nettoeffekten er økte kostnader på ca 9 millioner, siden kostnadene pr barn øker mer enn reduksjonen i andel barn. Reviderte tall pr 16. juni Andel barn som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager 2005 Det er 152 barn i kommune som får spesialpedagogisk hjelp, og de koster gjennomsnittlig brutto kr i. Andel barn En eventuell reduksjon i det - gjennomsnittlige innsatsnivået på dette området innebærer politiske prioriteringer og juridiske rettighetsvurderinger. PricewaterhouseCoopers tar ikke stilling til disse, men ønsker med det følgende å få opp en beskrivelse som er relevant for s framtidige vurderinger med hensyn til et økonomisk innsparingspotensial. Landet u/

22 pwc Side 22 av 25 Konklusjon En tenkt reduksjon i den gjennomsnittlige bruttokostnaden på kr vil også kunne medføre bortfall av inntekter. Forsiktig anslått vil derfor en slik reduksjon kunne gi ca. 10 millioner kroner i netto innsparingspotensial for. bør imidlertid ta stilling til hva som er årsaken til at kommunen har havnet så høyt i totalkostnader på dette området. Skyldes dette politiske vedtak / prioriteringer, sakkyndig vurderinger / administrativ saksbehandling, eller har det andre årsaker? Videre bør ta stilling til konkrete målsettinger for kostnadsreduksjon, og hvilke virkemidler man vil bruke.

23 pwc Side 23 av Høyt nivå på tilskudd til private barnehager KOSTRA-tallene viser tydelig at ligger desidert høyest i kommunalt tilskudd til de private barnehagene. Grafen til høyre illustrerer dette. Totalt hadde de private barnehagene i en samlet produksjon på korrigerte oppholdstimer i dette fremgår av kommunens beregningsdokumentasjon. Ved å multiplisere dette timetallet med kronesatsen pr. time, får man totalbeløpet for det kommunale tilskuddet til de private barnehagene. har utviklet en egen beregningsmodell for kommunale tilskudd til private barnehager. Samme modell brukes også til å beregne driftsbudsjettet for de kommunale barnehagene. Dette gjøres for å sikre likeverdig behandling i tråd med departementets forskrift. har høy andel private barnehager (jf grafen til høyre). En liten økning i det kommunale tilskuddet pr. korrigerte oppholdstime gir et stort utslag i økte totalkostnader for kommunen. 1 krone i økning gir 26 millioner kroner i økte totalkostnader, basert på - tallene. Reviderte tall pr 16. juni Kroner 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Reviderte tall pr 16. juni Andel Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 0 har drøftet internt administrativt om man skal innføre vilkår i tilknytning til det kommunale tilskuddet om at de private barnehagene skal ha like gode pensjonsordninger som kommunen. Kostnadsnivået for den kommunale pensjonsordningen ligger til grunn for beregningen av kommunalt tilskudd til de private barnehagene. Når de private barnehagene har pensjonsordninger med dårligere ytelser og lavere premie, medfører det at de private barnehagene overkompenseres på dette området. I forbindelse med innføring av prinsippet om likeverdig behandling av kommunale og private barnehager har Staten har utarbeidet en tilskuddsmodell ( regnearkmodellen ). Regnearkmodellen er basert på Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Regnearkmodellen ble laget for å være til hjelp for kommunene. Det er også utarbeidet en veileder som kommunene kan bruke som grunnlag for å utmåle det kommunale tilskuddet til private barnehager i egen kommune. har valgt å ikke benytte denne regnearkmodellen, og isteden utvikle sin egen beregningsmodell som både benyttes til å beregne det kommunale tilskuddet til private barnehager og til å beregne budsjettildelingen for hver enkelt kommunal barnehage. Siden samme modell benyttes for både kommunale og private barnehager, oppleves dette trolig av de private barnehagene som en likeverdig behandling. Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Landet u/ Landet u/

24 pwc Side 24 av 25 En privat barnehage har ifølge forskriften krav på minst 85 % av det kommunale barnehager får i offentlig (både statlig, fylkeskommunal og kommunal) finansiering. Dersom kostnadsdekning ligger mellom 85 og 100 %, har barnehagen krav på kostnadsdekning. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd som overstiger det en tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. Vi gjør oppmerksom på at det kommunale tilskuddet er en toppfinansiering som kommer i tillegg til statstilskudd og foreldrebetaling. Hvis tilskuddet reduseres fra 100 % til 85 % kompensasjon av det samlede offentlige tilskuddet til kommunale barnehager, så kan dette bety en betydelig større reduksjon enn 15 % i det kommunale tilskuddet til private barnehager. Basert på s tall ser det ut til at en slik reduksjon fra 100 % til 85 % kan utgjøre ca 50 % av det kommunale tilskuddet til private barnehager. Videre gjør vi oppmerksom på at 100 % kompensasjon i en kommune kan være noe helt annet enn 100 % kompensasjon i en annen kommune. Tabellen nedenfor oppsummerer hovedtrekkene ved beregningsmodellene for tilskudd til private barnehager i,, og ut fra de opplysningene PwC har fått i intervjuene. Beregningsmodell for tilskudd til private barnehager Egenutviklet 100 % kostnadsdekning Egenutviklet Basert på kriterier og på det enkelte barns alder og oppholdstid Dep's regnearkmodell 85 % av offentlig tilskudd til kommunale barnehager Dep's regnearkmodell Ikke oppgitt gir tilskudd til private barnehager ut fra et prinsipp om 100 % kostnadsdekning, men med et tak på gjennomsnittet av kostnadene i de kommunale barnehagene. Kapitalelementet beregnes ut fra internhusleien. I er det dyre tomter og dyrt å bygge både for kommunen og for de private. opererer med en gjennomsnittskostnad for nybygg på kr pr m2 i skole og barnehage. I andre prosjekter PricewaterhouseCoopers har utført i samarbeid med Multiconsult AS, har man operert med en gjennomsnittlig kvadratemeterpris på kroner sentralt på Østlandet i har som de fleste andre norske kommuner manglet småbarnsplasser. Disse er dyrere å drive lavere foreldrebetaling som ikke kompenseres fullt ut med høyere statstilskudd. I s modell for beregning av tilskudd til private barnehager kompenseres det for bortfall i foreldrebetaling ved overgang fra plasser for store til små barn for å stimulere private til å etablere småbarnsplasser. Fordeling på indirekte og direkte kostnader har PwC erfaring med at er et stridstema i mange kommuner. Beregningsgrunnlaget for indirekte kostnader skal inkludere kostnader kommunen har som er direkte henførbart til produksjon av en ordinær barnehagetjeneste, men som ikke inngår i kjernetjenesten. Selv om kommunen har en ren barnehageadministrasjon, vil det være kostnader knyttet til barnehageadministrasjonen som ikke er å regne som direkte relaterte kostnader til barnehagetjenesten. Blant annet vil kostnader knyttet til myndighetsutøvelsen være kostnader som ligger utenfor tjenesteproduksjonen og grunnlaget for direkte kostnader. Et skille mellom eier- og myndighetsrollen vil kunne klargjøre hvilke kostnader som skal inngå i de direkte kostnadene. Alt som føres opp som direkte kostnader gir full uttelling i tilskuddsberegningen, mens det som føres som indirekte kostnader bare gir delvis uttelling. Skillet mellom indirekte og direkte kostnader er derfor viktig for størrelsen på beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd til de private barnehagene. I fører man alle administrasjonskostnader som indirekte kostnader i sin tildelingsmodell. Kommunen yter betydelig administrativ bistand også til de private barnehagene uten økonomisk vederlag, og de stiller for eksempel administrativ programvare til fri disposisjon for de private barnehagene. I er det en risiko for at de private barnehagene får mer enn det de strengt tatt skulle hatt ved at de deler ut utmålt tilskudd forskuddsvis. De private barnehagene får beholde det som er for mye i

25 pwc Side 25 av 25 forhold til innrapporterte regnskapstall. Kommunen har heller ikke gjort endringer i tildelingen for neste år der de har sett at tilskuddet har vært vesentlig høyere enn det regnskapet i ettertid tilsier at var de reelle kostnadene. praktiserer at barnehager som ikke utnytter arealene sine 100 % trekkes forholdsvis i tilskudd til Funksjon 221 Førskolearealer. Renhold regnes også etter utnyttelsesgrad i tilskuddsberegningsmodellen. Grafen til høyre viser at de private barnehagene i kommune har lavere antall barn enn de øvrige sammenligningskommunene. (Vær obs på at den vertikale aksen har skala som starter på 5 dette er valgt for å tydeliggjøre forskjellene bedre.) Siden kommune yter så høye kommunale tilskudd til de private barnehagene, har disse handlingsrom til å drive med lavere antall barn pr. årsverk. Dette er også karakteristisk for de kommunale barnehagene i. Reviderte tall pr 16. juni Antall 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager Landet u/ 2005 Konklusjon Alt i alt viser beskrivelsen og vurderingen av s beregningsmodell for kommunale tilskudd til private barnehager at denne modellen i seg selv er kostnadsdrivende for kommunen. KOSTRA-tallene viser da også tydelig at ligger desidert høyest i kommunalt tilskudd til de private barnehagene. En reduksjon i tilskuddet til private barnehager fra dagens nivå på 10 kroner til 9 kroner som er det nivået har hatt stabilt de tre siste årene, og som og la seg på i, vil utgjøre en kostnadsreduksjon på 26,1 millioner for. (Hver krone i tilskudd utgjør 26,1 millioner i kostnader.)

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Nord- og Sør-Trøndelag 16.1.2013 Trond Erik Lunder sitt arbeid med

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Til: Kommunestyret i Stjørdal v/ ordfører Fra: KomRev Trøndelag IKS Utarbeidet av: Mali K.H. Østerås og Rikke Haave Dato: 01.07.11 NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Oppsummering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bergen Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: laila.samset@bergen.kommune.no Innsendt av: Laila Samset Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Randaberg kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ajbl@randaberg.kommune.no Innsendt av: Anne-Jorunn Bjørkum

Detaljer

Lokale retningslinjer

Lokale retningslinjer Lokale retningslinjer for likeverdig behandling og finansiering av ikke-kommunale barnehager i Midtre Gauldal kommune Vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre sak 20/11, 11.04.11. Gjeldende fra 11.04.11.

Detaljer

Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager

Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Oslo og Akershus 22.1.2013 Trond

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Ålesund kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: astrid.ous.larsen@alesund.kommune.no Innsendt av: Astrid

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Vedlegg: Søknad av 15.12.2012 fra foreldre i Rognsund om opprettelse av barnehagetilbud i området.

SAKSFREMLEGG. Vedlegg: Søknad av 15.12.2012 fra foreldre i Rognsund om opprettelse av barnehagetilbud i området. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/267-3 Arkiv: A10 Sakbeh.: Kariann Hætta Sakstittel: BARNEHAGETILBUD I KVALFJORD Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Søknad av

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/267-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: SØKNAD OM BARNEHAGETILBUD I ROGNSUND

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/267-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: SØKNAD OM BARNEHAGETILBUD I ROGNSUND SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/267-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: SØKNAD OM BARNEHAGETILBUD I ROGNSUND Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 06.04.2016 Formannskapet Kommunestyret RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

Finansiering av private barnehager 2016. Barnehagesamling Son spa 18.november 2015

Finansiering av private barnehager 2016. Barnehagesamling Son spa 18.november 2015 Finansiering av private barnehager 2016 Barnehagesamling Son spa 18.november 2015 Om forskriften - innhold Bygger i hovedsak på samme premisser som tidligere forskrift to år gamle kommuneregnskap En del

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sarpsborg kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: egl@sarpsborg.com Innsendt av: Elisabeth Grønberg Langvik

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fauske kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: inger.lise.evenstrom@fauske.kommune.no Innsendt av: Inger-Lise

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER I NES KOMMUNE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER I NES KOMMUNE LOKALE RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER I NES KOMMUNE Vedtatt første gang av Opplæringsutvalget den 5.4.2011, sist vedtatt i Utvalg for oppvekst, helse og omsorg

Detaljer

Budsjett 2011 - tildeling, justering og rapportering - avregning 2010 - regler for avregning 2011

Budsjett 2011 - tildeling, justering og rapportering - avregning 2010 - regler for avregning 2011 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: Dato: 8. mars 2011 Saksnr.: 201100004-16 Saksbehandler: KJHO Emnekode: SARK-20 Til kommunale barnehager Kopi: Områdeleder Økonomirådgiver

Detaljer

j,,(-anne Dorothea Bergh

j,,(-anne Dorothea Bergh Hamar kommune KE) o9 JULI 2010 LZPj_00195---_ HAMAR KOMMUNE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor Oversender

Detaljer

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Prosjektrapport nr. 14/2003 ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Rapport Prosjektrapport

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-1 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte Relevant

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 48/14 Behandling: Innstillingen enstemmig

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

Høring om finansiering av private barnehager

Høring om finansiering av private barnehager Fylkesinfo 10/2015 Vår dato Avdeling Vår referanse 08.06.2015 Seksjon for samfunn og analyse 15/01007-2 Vår saksbehandler Arkivkode Nicolai Christian Stensig 62 Mottaker Høring om finansiering av private

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar

Detaljer

Stadfesting av vedtak om etterjustering av tilskudd for 2011 til Varden, Eigerøy, Lykkeliten og Raketten barnehager

Stadfesting av vedtak om etterjustering av tilskudd for 2011 til Varden, Eigerøy, Lykkeliten og Raketten barnehager Deres ref.: Vår dato: 26.09.2012 Vår ref.: 2012/6747 Arkivnr.: 611 Private Barnehagers Landsforbund Postboks 23 Stormyra 8088 BODØ Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Formannskapet behandlet saken den 26.01.2015, saksnr. 3/15 Behandling: Nilsen (Ap) og Alsaker (KrF) stilte

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2014. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2015 Rune Natrud 15/829-2

Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2015 Rune Natrud 15/829-2 Page 1 of 5 Utdanningsdirektoratet Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. Rune Natrud 15/829-2 Høring - finansiering av private barnehager Høringssvar fra Trøgstad kommune Vedlagt følger vedtak. Vennlig

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 12/932 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2013. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Unio Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ao@unio.no Innsendt av: Åshild Olaussen Innsenders e-post: ao@unio.no

Detaljer

Kostnadsutvikling for pasientreiseområdet 2010 til 2012 samt forventet utvikling i 2013

Kostnadsutvikling for pasientreiseområdet 2010 til 2012 samt forventet utvikling i 2013 Møtedato: 27. mars 214 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Nils Bie Normann, 75 51 29 81 Bodø, 14.3.214 Styresak 38-214 Kostnadsutvikling for pasientreiseområdet 21 til 212 samt forventet utvikling i 213

Detaljer

Privatisering av barnehager - Oslo

Privatisering av barnehager - Oslo Rapport 4: 2013 Stein Stugu Privatisering av barnehager - Oslo Lønner det seg? Forord 2 RAPPORT 4:2013 PRIVATISERING AV BARNEHAGER - OSLO 1 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER... 4 2 REGLENE FOR STØTTE TIL PRIVATE

Detaljer

Klæbu kommune Rådmannen

Klæbu kommune Rådmannen Klæbu kommune Rådmannen KonSek Midt-Norge IKS v/eva Bekkavik Pb 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 14/16-36-033 OBE/RÅD 12.09.2014 Tilbakemelding på Klæbu kommune

Detaljer

Status barnehagesektoren 2014 - økonomi/drift

Status barnehagesektoren 2014 - økonomi/drift Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.05.2014 33009/2014 2014/3180 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 03.06.2014 14/8 Komitè for levekår 05.06.2014 14/80 Bystyret

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Aurskog-Høland kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: anne.flaen@ahk.no Innsendt av: Anne Flaen Innsenders

Detaljer

Svar på spørsmålene i høringen

Svar på spørsmålene i høringen Svar på spørsmålene i høringen Generell kommentar fra Stavanger kommune Stavanger kommune stiller seg kritisk til at en kompleks og tidkrevende høring som dette publiseres så tett på sommerferien og med

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sandefjord kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kerstin.skofteland@sandefjord.kommune.no Innsendt av: Kerstin

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Stokke Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: elisabeth.joranlid@stokke.kommune.no Innsendt av: Elisabeth Jøranlid

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Tilskudd til private barnehager

Tilskudd til private barnehager Tilskudd til private barnehager Tromsø 19.november 2014 økonomirådgiver Asle Tjeldflåt, juridisk rådgiver Remi A. Møller og fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø Kort om barnehagesektoren i Troms Per 15.12.13

Detaljer

Faglig veiledning Årsmelding for barnehager per 15.12.2009

Faglig veiledning Årsmelding for barnehager per 15.12.2009 BASIL Barnehage-Statistikk-InnrapporteringsLøsning Faglig veiledning Årsmelding for barnehager per 15.12.2009 1.Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Navn på skjemaansvarlig i kommunen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune -

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune - Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV - Sauherad kommune - Forprosjekt nr: 722012 2013 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 KOSTRA... 1 1.3 Kommunegrupper i KOSTRA...

Detaljer

Oslo kommune Bystyret

Oslo kommune Bystyret Oslo kommune Bystyret [15/01577-2] Sak 240 Oslo kommunes høringssvar på Utdanningsdirektoratets to forslag til finansieringsmodell for private barnehager - Byrådssak 170 av 06.08.2015 Sendt til byrådet.

Detaljer

HØRING finansiering av private barnehager fra Askim kommune

HØRING finansiering av private barnehager fra Askim kommune HØRING finansiering av private barnehager fra Askim kommune Spørsmål 1 6 er behandlet politisk og bystyret vedtok enstemmig Askim kommunes uttalelse på disse spørsmålene i sak 55/15. Øvrige spørsmål er

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Villa Snøringsmoen Montessoribarnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: astrid.schmidt@ulna.no Innsendt

Detaljer

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 1. Fakta om tjenesten Eiendomsforvaltningen er organisert som en av tre avdelinger i enheten Teknisk Drift og Eiendom, og ledes av avdelingsleder Eiendom. Avdelingens

Detaljer

Høringsutkast: Lokale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og ikkekommunale barnehager i Hurdal kommune tilskuddsåret 2015

Høringsutkast: Lokale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og ikkekommunale barnehager i Hurdal kommune tilskuddsåret 2015 Høringsutkast: Lokale retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og ikkekommunale barnehager i Hurdal kommune tilskuddsåret 2015 Endringer fra 2014 er markert i kursiv. Tillegg fra 2014 er markert med

Detaljer

KOSTRA-ANALYSE I BARNEHAGER HAMAR KOMMUNE OG GJØVIK KOMMUNE

KOSTRA-ANALYSE I BARNEHAGER HAMAR KOMMUNE OG GJØVIK KOMMUNE KOSTRA-ANALYSE I BARNEHAGER HAMAR KOMMUNE OG GJØVIK KOMMUNE Et samarbeidsprosjekt mellom Innlandet Revisjon IKS og Hedmark Revisjon IKS Hedmark Revisjon IKS Kildevn. 14 2340 LØTEN Tlf.: 62 43 58 00 Innlandet

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Ski kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: ketil.aldrin@ski.kommune.no Innsendt av: Ketil Aldrin Innsenders

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT

Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT Søndre Land kommune Barnehagekostnader RAPPORT 20.12.2013 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Rapportnr.: 8389 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Barnehagekostnader Bjørn Brox Finn

Detaljer

Fylkesmanneni østfold

Fylkesmanneni østfold 1 /' Fylkesmanneni østfold Sarpsborg kommune, Postboks 237 1702 SARPSBORG Bamehage- og utdanningsavdelingen Deres ref.: Vår ref.:201315604 610 KSM Vår dato:22.012014 Sarpsborg kommune - Baneveien barnehage

Detaljer

ANALYSE AV SKOLEFRITIDSORDNINGEN I ALTA KOMMUNE

ANALYSE AV SKOLEFRITIDSORDNINGEN I ALTA KOMMUNE ANALYSE AV SKOLEFRITIDSORDNINGEN I ALTA KOMMUNE Om SFO generelt I hht. Opplæringslovas 13-7 skal alle kommuner ha SFO før og etter skoletid for 1-4 trinn. For barn med særskilte behov skal det også tilbys

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Melhus kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: monica.bjornbeth@melhus.kommune.no Innsendt av: Monica Bjørnbeth

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Høring - finansiering av private barnehager

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Høring - finansiering av private barnehager Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.08.2015 Sak: 185/15 Tittel: Saksprotokoll - Høring - finansiering av private barnehager Resultat: Behandlet Arkivsak: 15/25573 Vedtak: Formannskapet avgir

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010

Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010 Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks 59 4001 STAVANGER Sandnes, 20.10.2010 Deres ref: Vår ref: 201000830-8 Saksbehandler HBG Arkiv: E: A16 &58 Erklæring til Fylkesmannen

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

For Sandefjord kommune, 2009

For Sandefjord kommune, 2009 Gjennomgang av beregningsgrunnlaget for direkte og indirekte kostnader i kommunale barnehager For Sandefjord kommune, 2009 Trond Erik Lunder og Audun Thorstensen TF-notat nr. 23/09 TF-notat Tittel: Gjennomgang

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 LOKAL RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT TILSKUDD TIL IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER Rådmannens innstilling: Følgende lokale

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fylkesmannen i Oslo og Akershus Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: fmoafbu@fylkesmannen.no Innsendt av: Fakra

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Overordnede premisser for prosjektet

Overordnede premisser for prosjektet Overordnede premisser for prosjektet Oppdragsgiver: Utdanningsdirektoratet (Kunnskapsdepartementet) Bakgrunn: Gjennomgang av Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til

Detaljer

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4 Søk SØK SØK MENY Du er her: Forside Regelverk og tilsyn Barnehage Tilskudd til private barnehager Regneeksempel - tilskudd til private barne... Regneeksempel - tilskudd til private barnehager 2015 Vi har

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Steinerbarnehagene i Norge Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: styreleder@steinerbarnehage.no Innsendt

Detaljer

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR Arbeidsutkast 1. til komite 1 Dato: 03.12.14 1. Bakgrunn og forutsetninger I forbindelse med kommunestyrets behandling av strategiplan 2014-2015

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Arendal Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: tone.trydal@arendal.kommune.no Innsendt av: Tone Fjeldstrøm Trydal

Detaljer

Leka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 10.11.2015 Tidspunkt: 10:30

Leka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 10.11.2015 Tidspunkt: 10:30 Leka kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 10.11.2015 Tidspunkt: 10:30 Administrasjonsutvalg Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Haugesund kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: maren.elise.monclair.pedersen@haugesund.kommune.no Innsendt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/381 223 A10 &00 Grete Oshaug

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/381 223 A10 &00 Grete Oshaug SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/381 223 A10 &00 Grete Oshaug KOMMUNAL FORSKRIFT OM OFFENTLIG TILSKUDD TIL IKKE- KOMMUNALE BANREHAGER RÅDMANNENS FORSLAG: Lokal forskrift for

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT

Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT Søndre Land kommune Barnehagekostnader RAPPORT 20. desember 2013 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Søndre Land kommune R8389 Barnehagekostnader Bjørn

Detaljer

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Undervisning og barnehage Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Stolt av barnehagetilbudet! Kostnad og tilskudd til private Utbygging av plasser

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN Kopi: Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 NOTAT VEDR. LØNNSUTGIFTER

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: A10 Arkivsaksnr: 2015/2117-0 Saksbehandler: Trond Are Anti. Svar på høring - Finansiering av private barnehager

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: A10 Arkivsaksnr: 2015/2117-0 Saksbehandler: Trond Are Anti. Svar på høring - Finansiering av private barnehager Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: A10 Arkivsaksnr: 2015/2117-0 Saksbehandler: Trond Are Anti Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 20.08.2015 Svar på høring - Finansiering

Detaljer

Faglig veiledning Årsmelding for barnehager per 15.12.2012

Faglig veiledning Årsmelding for barnehager per 15.12.2012 BASIL Barnehage-Statistikk-InnrapporteringsLøsning Faglig veiledning Årsmelding for barnehager per 15.12.2012 1. Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Navn og kontaktinformasjon til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER REVISJON 2009/2010

SAKSFRAMLEGG SAK: SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER REVISJON 2009/2010 Saksbehandler: Oddrun Rønning SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja x Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja x Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Rapport fra tilskuddskontroll. Sandefjord kommune

Rapport fra tilskuddskontroll. Sandefjord kommune Rapport fra tilskuddskontroll Sandefjord kommune Tidsrom: 5. mars-28. august 2013 Arkivnr. 2013/1355 Fylkesmannens representanter: rådgiver Tone Øhrbom (leder av kontrollen) rådgiver Selma Hadžić Kontaktperson

Detaljer