Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 2. Forelesning ECON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 2. Forelesning ECON 1310 20.1.2009"

Transkript

1 Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter 2. Forelesning ECON

2 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider: Erling Joar Fløttum: Nasjonalregnskapet - Systemet og utformingen i Norge (Universitetsforlaget, 2006)

3 Oversikt Del 1 Norsk økonomi (1. forelesning) Nasjonalregnskapet - formål og definisjon Beregning av samlet produksjon (BNP) Arbeidsmarkedet Utenriksregnskapet Inntekt og Sparing Prisindekser Er BNP et mål på velstand?

4 Nasjonalregnskapet - Formål Tallfeste produksjon, tilgang, anvendelse og utvikling Felles internasjonal standard sammenligning med andre land Redskap/hjelpemiddel for beslutningstagere Ragnar Frisch 1895, nobelprisvinner i økonomi 1969

5 Definisjon Nasjonalregnskap - et regnskapssystem som gir en systematisk og detaljert beskrivelse av en totaløkonomi med komponenter og forbindelser til andre totaløkonomier. Komponenter: Eks. konsum til husholdningene og sammensetningen av konsumet

6 Begrepsforklaring: BNP Inneholder: Markedsrettet produksjon - Private næringslivet innen jordbruk, industri, varehandel, kraftforsyning, osv. Noe offentlig virksomhet, f.eks. et offentlig eid transportselskap. Produksjon som ikke omsettes på markedet politi, undervisning, forskning, osv. Lønnet produksjon til eget bruk F.eks. avkastning på husholdningenes boligkapital. Inneholder ikke: Svart arbeid lønnede og uregisterte håndverkstjenester eller barnepass. Ulønnet arbeid i hjemmet. I prinsippet kunne en ha beregnet verdien av slikt arbeid, ved f.eks. fastsette timesatser for ulike typer arbeid. 2. hånds kjøp og salg av formuesgjenstander F.eks bruktboliger NB! Eierskap norsk eller utenlandsk er ikke viktig, bare lokalisering av bedriften. Tall for bruttoproduktet i ulike næringer i Norge finnes på

7 Begrepsforklaring: BNP, fortsetter Uttrykker den samlede produksjonen eller verdiskapingen i et land Måleenhet er for Norge kroner Verdsetting av all produksjon/verdiskapning: Varer som omsettes i markedet salgsverdi / markedspris Ikke omstettelige varer produksjonskostnadene Eks. biler, melk og maling Eks. skole og sykehus

8 Tre beregningsmåter Produksjonsmetoden Utgiftsmetoden Inntektsmetoden

9 BNP produksjonsmetoden Beregning Produksjon (salgsverdi av produksjonen) - produktinnsats (utgifter til varer og tjenester i produksjonen) = Bruttoprodukt Definisjon av bruttonasjonalproduktet (BNP): summen av bruttoproduktet (verdiskapingen) i alle landets bedrifter, i en gitt periode (år eller kvartal)

10 Tre beregningsmåter Produksjonsmetoden Utgiftsmetoden Inntektsmetoden

11 Begrepsforklaring: Tilgang og Anvendelse Tilgang: BNP som er det vi produserer i landet og Import som er de varer og tjenester vi kjøper fra andre land Anvendelse konsum (forbruk) for å dekke de behov vi har nå, som mat, klær, helsetjenester, transport, undervisning, o.l., bruttorealinvestering, eller eksport, dvs. salg til utlandet

12 Begrepsforklaring: Generalbudsjettligningen BNP + Import = Samlet konsum + Bruttoinvestering + Eksport Kalles også Økosirk-relasjon

13 Begrepsforklaring: Privat og offentlig konsum Privat konsum Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner dvs. mat til en husholdning eller varige konsumgoder som møbler og biler Offentlig konsum bruk av varer og tjenester i stat og kommune, som for eksempel lønninger til de ansatte i staten og kommunene eller elektrisk strøm og kontormateriell

14 Generalbudsjettligningen med offentlig og privat konsum BNP + Import = Privat konsum + Offentlig konsum + Bruttoinvestering + Eksport Kalles også Økosirk-relasjon

15 3000 Generalbudsjettligningen Norge Import Eksport mill.kr Bruttoinvestering, offentlig Bruttoinvestering, ptivat 1000 BNP Offentlig konsum 500 Privat konsum 0

16 BNP - utgiftsmetoden Beregning: BNP = Privat konsum + Offentlig konsum + Bruttoinvestering + Eksportoverskudd Eksportoverskudd = Eksport Import Definisjon: Som tidligere

17 BNP - utgiftsmetoden Figuren illustrer underkomponenter til BNP i nasjonalregnskapet Kilde:

18 Generalbudsjettligningen og BNP 1) Generalbudsjettligningen: Y + Q = C + I + G + X Y-BNP, Q-import, C-konsum, I-bruttoinvestering, G-offentlig konsum, X-eksport 2) BNP: Y = C + I + G + NX hvor NX=X-Q 3) Generalbudsjettligningen med offentlig og privat sektor: Y + Q = C + I + C off + I off + X G = C off + I off,, hvor C off - offentlig konsum I off - offentlig investering

19 Noen flere definisjoner Realkapital produksjonsfaktor Kapitalslit - verdiforringelse av realkapital Bruttorealinvestering nyinvestering av realkapital Nettoinvestering - endring i realkapitalbeholdning Beregning: Bruttorealinvestering - Kapitalslit = Nettorealinvestering

20 NNP (Netto nasjonalprodukt) - beregning og definisjon Beregning Bruttoprodukt - kapitalslit = Netto nasjonalprodukt Definisjon av netto nasjonalproduktet: Nettonasjonalproduktet er bruttonasjonalproduktet minus det samlede kapitalslitet i alle landets bedrifter

21 Tre beregningsmåter Produksjonsmetoden Utgiftsmetoden Inntektsmetoden

22 BNP inntektsmetoden Beregning: BNP = Lønnskostnader (lønn + arbeidsgiveravgift) + brutto driftsresultat + netto produktskatter Definisjon: Som tidligere

23 Eks. økonomi med bare to bedrifter, uten produktskatter Bedrift 1: Tømmerhogst uten produktinnsats Tømmer produsert = bruttoprodukt lønnskostnader = Driftsresultat Bedrift 2: Sagbruk med produktinnsats Materialer produsert tømmer brukt opp i produksjon = bruttoprodukt lønnskostnader = Driftsresultat BNP etter produksjonsmetoden Bruttoprodukt i tømmerhogst bruttoprodukt sagbruk = bruttonasjonalprodukt BNP etter inntektsmetoden Samlede lønnskostnader brutto driftsresultat = Inntekt til produksjonsfaktorene BNP etter inntektskomponenter 1). Millioner kroner 2004* Bruttonasjonalprodukt Kapitalslit = Nettonasjonalprodukt Næringsskatter Merverdi- og investeringsavgift Andre produktskatter netto Næringssubsidier Lønnskostnader = Driftsresultat )Finnes på

24 ÅRLIG NASJONALREGNSKAP Tabell 1. Makroøkonomiske hovedstørrelser. Millioner kroner * Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Bruttoinvestering i alt Eksport i alt Tradisjonelle varer Råolje og naturgass Skip, plattformer og fly Tjenester Import i alt Tradisjonelle varer Råolje og naturgass Skip, plattformer og fly Tjenester Bruttonasjonalprodukt(1) Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge(1) Oljevirksomhet og utenriks sjøfart Fastlands-Norge(basisverdi) Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning Korreksjonsposter (1) Bruttonasjonalprodukt er målt imarkedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi

25 SSB og begreper BNP er en indikator for samlet verdiskaping i et land, og gir samtidig uttrykk for opptjent bruttoinntekt fra innenlandsk produksjonsaktivitet. BNP tilsvarer den engelske forkortelsen GDP (Gross Domestic Product). BNP er målt i markedsverdi, og kan defineres og bestemmes ut fra tre ulike hovedmetoder (se de tre definisjonsblokkene nedenfor): henholdsvis produksjonsmetoden (I), utgiftsmetoden (II) og inntektsmetoden (III). (I) = Produksjon (basisverdi) - Produktinnsats (kjøperverdi) + Produktskatter - Produktsubsidier = Produksjon (produsentverdi) - Produktinnsats (kjøperverdi) + Importskatter + Merverdiavgift + Toll = Bruttoprodukt i alt (basisverdi) + Produktskatter - Produktsubsidier = Bruttoprodukt i alt (produsentverdi) + Importskatter + Merverdiavgift + Toll (II) = Konsum i alt + Bruttoinvestering i fast realkapital + Lagerendring + Eksport - Import = Sluttanvendelse i alt - Import = Innenlandsk sluttanvendelse i alt + Eksport - Import (III) = Lønnskostnader + Driftsresultat + Kapitalslit + Produksjonsskatter - Produksjonssubsidier

26 Hva skaper BNP? Tre grunnleggende produksjonsfaktorer: Arbeidskraft Realkapital Naturkapital

27 Arbeidsmarked Statistikk kilde: Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) - Sysselsatte dersom de utførte inntektsgivende arbeid i minst en time i løpet av undersøkelsesuken, eller var fraværende pga sykdom, ferie eller verneplikt - Arbeidsledige dersom de var helt uten inntektsgivende arbeid, har søkt arbeid de siste fire uker, og kan påta seg arbeid innen to uker etter intervjutidspunktet NAV (Arbeids og velferdsforvaltningen tidligere Arbeidsdirektoratet) lager statistikk basert på egne registre: - Registrert helt ledige er arbeidsføre personer som er uten inntektsgivende arbeid, som søker arbeid ved arbeidskontorene, og som er disponible for det arbeid som søkes Nasjonalregnskapet, tilnærmet lik AKU Definisjoner Arbeidsstyrken defineres som summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige Arbeidsledighetsprosenten er antall arbeidsledige som prosent av arbeidsstyrken Yrkesprosenten er andelen av alle personer fra 15 til 74 år, som er i arbeidsstyrken. Utenfor er for eksempel uføre, hjemmeværende

28 Begrepsforklaring: AKU Nøkkeltall 3. kvartal 2008: Arbeidsledige: Sysselsatte: Arbeidsstyrken: 2,5 prosent 72,4 prosent 74,3 prosent Sykefraværet 3. kvartal 2008: Totalt: Egenmeldt: Legemeldt: 6,9 prosent 0,8 prosent 6,1 prosent

29 Begrepsforklaring: Nasjonalregnskapet og arbeidsmarkedet Sysselsatte personer (gjennomsnittlig over året), Utførte timeverk (antall over hele året, inklusiv overtid), og Normalårsverk (antall sysselsatte omregnet til heltidssysselsatte) Jobber, «jobber» (arbeidsforhold), ny variabel fra , viktig rolle i sammenkoblingen av tall for sysselsatte personer, normalårsverk og utførte timeverk. Kilde:

30 BNP fordelt på næringer

31 BNP fordelt på næringer tre Primærnæring: hovedgrupper Jobber direkte med tradisjonelle råvarer (Eks. jordbruk, skogbruk og fiske) Sekundærnæring eller vareproduserende næringer: Eks. industri, oljeutvinning, elektrisitetsforsyning, bygg og anlegg. Tertiærnæring eller tjenesteytende næring: varehandel, finanssektor, undervisning, helsetjenester, offentlig osv.

32 Utvikling over tid Sysselsetting fordelt på næringer Prosent Primær Sekundær Tertiær

33 Utenriksregnskapet Driftsregnskapet Kapitalregnskapet Finansregnskapet Sammenheng: Overskudd på drifts- og kapitalregnskapet = Overskudd på finansregnskapet Kilde:

34 Drifts- og kapitalregnskapet Driftsregnskapet Norges eksport og import av varer lønn og avkastning på investeringer overføring (gaver, uhjelp etc) Kapitalregnskapet kjøp og salg av patenter, lisenser mv.

35 1 Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Løpende priser. Millioner kroner :1 08:2 08:3 Driftsregnskap, varer og tjenester Eksport i alt Varer Råolje og naturgass Skip Oljevirksomhet, diverse varer Andre varer Tjenester mport i alt Varer Tjenester are- og tjenestebalansen arebalansen jenestebalansen ente- og stønadsbalansen Lønn og formuesinntekter, netto Løpende overføringer, netto Driftsbalansen overfor utlandet Kapitalregnskap Kapitaloverføringer til utlandet, netto Anskaffelse av patenter, lisenser mv, netto

36 Finansregnskapet direkte investeringer porteføljeinvesteringer andre finansinvesteringer endringer i Norges Banks internasjonale reserver

37 2 Finansregnskap. Millioner kroner :1 08:2 08:3 Norske investeringer i utlandet Direkte investeringer i utlandet Aksjer og andeler Reinvestert fortjeneste Annen kapital Porteføljeinvesteringer i utlandet Aksjer og andeler Banker Andre sektorer Andre verdipapirer Banker Andre sektorer Andre finansinvesteringer i utlandet Varekreditter Lån til utlandet Banker Andre sektorer Kontanter og innskudd Banker Andre sektorer Annen kapital nternasjonale reserver tenlandske investeringer i Norge Direkte investeringer i Norge Porteføljeinvesteringer i Norge Andre finansinvesteringer i Norge fordelte finanstransaksjoner og statistiske vvik, netto etto finansinvestering mvurderinger, netto ndring i Norges nettofordringer

38 Hvor mye Norge eier og skylder overfor utlandet finnes det tall for i beholdningsregnskapet overfor utlandet, kalt nettofordringer overfor utlandet eller Norges internasjonale investeringsposisjon (IIP).

39 Begrepsforklaring: Nettoformuen for et land Ikke finansiell kapital (realkapital) Netto finanskapital overfor utlandet (fordringer - gjeld)

40 Legg merke til at vi kan se på Norges nasjonalformue i bredere perspektiv Kilde:

41 Inntekter og sparing for et land

42 Begrepsforklaring: Inntekter for Norge BNP er samlet produksjon i landet Brutto nasjonalinntekt (BNI) Samlet inntekt for landet BNI = BNP + netto formuesinntekter + netto lønn fra utlandet Netto nasjonalinntekt (NNI) - Netto inntekt for landet - NNI = BNI kapitalslit Disponibel inntekt for landet - Den inntekten som landet kan bruke uten å bli fattigere - Disponibel inntekt = NNI - stønader og løpende overføringer til utlandet

43 1 Produksjon og inntekt. Hovedrelasjoner. Millioner kroner * Bruttonasjonalprodukt Formuesinntekt og lønn til utlandet, netto = Bruttonasjonalinntekt Kapitalslit = Nasjonalinntekt Stønader og løpende overfør. til utl., netto = Disponibel inntekt for Norge Konsum i alt = Sparing for Norge Kapitaloverføringer, netto Anskaffelse av patenter, lisenser mv, netto Netto anskaffelse av ikke-finansiell kapital = Nettofinansinvestering for Norge MEMO Disponibel realinntekt i 2000-priser Sparing i 2000-priser

44 Inntekt og sparing Norge Nettofinansinvestering Realinvestering Disponibel inntekt 600 Konsum Alle tall i milliarder kroner. Enkelte poster er slått sammen

45 Begrepsforklaring: Privat og offentlig sparing Offentlig sparing Offentlig sparing S off = T C off Budsjettbalansen B = T G, hvor G = C off + I off Privat sparing - S p = R T C Samlet sparing for landet S t = S off + S p Offentlig sparing uttrykt ved budsjettbalansen: S off = B + C off + I off C off = B + I off

46 Forenkling S t = S off + S p Dersom R = Y, dvs. vi ser bort fra kapital slit og at rente- og stønadsbalansen er null. Dette er en forenkling S t = T C off + Y T C = Y C off - C

47 Til hit

Nasjonalregnskapet. Introduksjon: Litteraturreferanser

Nasjonalregnskapet. Introduksjon: Litteraturreferanser Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 18.8.2009 Introduksjon: Litteraturreferanser Kjernepensum: Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider: http://www.ssb.no/regnskap/,

Detaljer

Introduksjon: Litteraturreferanser

Introduksjon: Litteraturreferanser Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 22.01.2010 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider: http://www.ssb.no/regnskap/,

Detaljer

Nasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapet

Nasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 23.08.2011 Nasjonalregnskapet Hva er verdien av all varer og tjenester som produseres i Norge? Hva er bidraget fra de ulike sektorene? Hvor stor er den samlede

Detaljer

Litteratur Makro. Mer vekst siste 250 år enn de foregående år? ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister. Makro-økonomi ECON1500

Litteratur Makro. Mer vekst siste 250 år enn de foregående år? ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister. Makro-økonomi ECON1500 ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister Makro-økonomi ECON1500 Litteratur Makro Kjernepensum: Holden: Makroøkonomi Alt pensum Hovedvekt på Kap 2 + 5-9 + 13 Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås

Detaljer

Norsk økonomi og litt om nasjonalregnskapet. 17. Januar 2008

Norsk økonomi og litt om nasjonalregnskapet. 17. Januar 2008 Norsk økonomi og litt om nasjonalregnskapet 17. Januar 2008 Norsk økonomi Du vet selvsagt hva vi lever av: oljevirksomheten, skipsfart, oppdrettsfisk og mye annet Men vet du hvor viktig er disse sektorene?

Detaljer

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet Hva er verdien av alle varer og tjenester som produseres i Norge? Hvor stor er inntekten til et land, og hvordan fordeles den på arbeidskraft og kapital?

Detaljer

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 Nasjonalregnskapet Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 BNP per innbygger i 2014 målt i internasjonale dollar, kjøpekraftkorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 80000 70000 60000

Detaljer

Nasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapet

Nasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 21. januar 2015 Nasjonalregnskapet Hva er verdien av all varer og tjenester som produseres i Norge? Hva er bidraget fra de ulike sektorene? Hvor stor er den

Detaljer

Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 3. Forelesning ECON

Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 3. Forelesning ECON Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter 3. Forelesning ECON 1310 27.1.2009 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider:

Detaljer

Kurset består av to deler

Kurset består av to deler ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister 1. Forelesning ECON1500 19.1.2011 Introduksjon Kurset består av to deler Makroøkonomi Første del av kurset ++ Vekst og konjunkturer Ser på aggregerte

Detaljer

Nasjonalregnskapet 23.08.2010. Norsk økonomi. Nasjonalregnskapet - formål og definisjon. Utenriksregnskapet Sparing. Er BNP et mål på velstand?

Nasjonalregnskapet 23.08.2010. Norsk økonomi. Nasjonalregnskapet - formål og definisjon. Utenriksregnskapet Sparing. Er BNP et mål på velstand? Norsk økonomi Du vet selvsagt hva vi lever av: Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 23.08.2010 oljevirksomheten, skipsfart, oppdrettsfisk og mye annet Men vet du hvor viktig er disse sektorene?

Detaljer

Nasjonalregnskapet 1. Forelesningsnotat nr 2, januar 2009, Steinar Holden

Nasjonalregnskapet 1. Forelesningsnotat nr 2, januar 2009, Steinar Holden Forelesningsnotat nr 2, januar 2009, Steinar Holden Nasjonalregnskapet 1 Innledning... 2 1 Bruttonasjonalproduktet (BNP)... 2 Hvilken produksjon kommer med i BNP?... 4 Hvordan BNP anvendes... 7 2 BNP som

Detaljer

Forelesning # 1 i ECON 1310:

Forelesning # 1 i ECON 1310: Forelesning # 1 i ECON 1310: Nasjonalregnskap Anders Grøn Kjelsrud 19.8.2013 Praktisk informasjon I Har forelesning 1 6 og de to første oppgaveverkstedene Epost: a.g.kjelsrud@econ.uio.no Treffetid: Tirsdager,

Detaljer

Forelesning # 1 i ECON 1310:

Forelesning # 1 i ECON 1310: Forelesning # 1 i ECON 1310: Nasjonalregnskap 22. august 2012 Praktisk informasjon I Hvem er jeg? (Stipendiat) Min epost adresse: a.k.anundsen@econ.uio.no Kontor: 1143 Treffetid: Tirsdag, kl. 11.00-12.00

Detaljer

Forelesning 1 i ECON 1310:

Forelesning 1 i ECON 1310: Forelesning 1 i ECON 1310: Nasjonalregnskap Anders Grøn Kjelsrud 22.8.2014 Plan Forelesning Tema Byggeklosser: 1. Nasjonalregnskap 2. Produksjon og etterspørsel Modell: 3. Keynes-modeller 4. Keynes-modeller,

Detaljer

Spesiell utgave/184 23 6 2001 NORSK utgave 8 01 8 02 8 03 8 04 KAPITTEL 8 KONTOSYSTEM OG SALDOPOSTER ENS registrerer strømmer og beholdninger i et ordnet kontosystem som beskriver den økonomiske syklusen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Nr. 10/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1161/2005. av 6.

Nr. 10/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1161/2005. av 6. Nr. 10/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1161/2005 2009/EØS/10/27 av 6. juli 2005 om utarbeiding av ikke-finansielle kvartalsregnskaper etter

Detaljer

Nr. 10/694 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1267/2003. av 16.

Nr. 10/694 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1267/2003. av 16. Nr. 10/694 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 21.2.2008 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) 1267/2003 2008/EØS/10/28 av 16. juni 2003 om endring av rådsforordning (EF) 2223/96 med hensyn

Detaljer

10. Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge

10. Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/8 1. Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge 1.1. Utenriksøkonomi i 7 Norge hadde et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 391 milliarder kroner

Detaljer

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017 Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. januar 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005 Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt

Detaljer

Nasjonalregnskapet 1. Kapittel 2, september 2015

Nasjonalregnskapet 1. Kapittel 2, september 2015 Kapittel 2, september 2015 Nasjonalregnskapet 1 Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet. Vi ønsker å forstå hva som skjer i økonomien, slik at vi kan ta fornuftige valg, og gjerne påvirke utviklingen

Detaljer

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/24 Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Utenriksøkonomi i 23 Foreløpige beregninger viser et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 22,7 milliarder

Detaljer

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid MAKROØKONOMI Statiske modeller: Toner ned tidsaspekter Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid Finanspolitikk: Størrelsen på offentlige utigfter, skatter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 7. Forelesning ECON

Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 7. Forelesning ECON Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet 7. Forelesning ECON 1310 24.2.2009 Del 1: Litteraturreferanse prisindekser Kjernepensum: H 2 Øvrig pensum: http://www.ssb.no/priser/

Detaljer

10. Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge

10. Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/9 1. Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge 1.1. Utenriksøkonomi i 8 Norge hadde et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 449 milliarder kroner

Detaljer

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Økonomiske analyser 1/27 Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Utenriksøkonomi i 26 Norge hadde et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 366 milliarder kroner i 26 viser foreløpige

Detaljer

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:

Detaljer

Speciell utgave/388 23 6 2001 NORSK utgave 00 II 1 2: Konto for allokering av primære inntekter Anvendelse Tilgang D 4 Formuesinntekt 145 B 2 Driftsre

Speciell utgave/388 23 6 2001 NORSK utgave 00 II 1 2: Konto for allokering av primære inntekter Anvendelse Tilgang D 4 Formuesinntekt 145 B 2 Driftsre 23 6 2001 Spesiell utgave/387 Tabell A IV 3 - Fullstendig kontooversikt for ikke-finansielle foretak I: Produksjonskonto Anvendelse Tilgang P 2 Produktinnsats 881 P 1 Produksjon 1 753 P 11 Markedsrettet

Detaljer

9. Utenriksøkonomi. Økonomiske analyser 1/2010. Økonomisk utsyn. Tabell 9.1. Driftsbalansen Prosentvis endring fra Milliarder kroner

9. Utenriksøkonomi. Økonomiske analyser 1/2010. Økonomisk utsyn. Tabell 9.1. Driftsbalansen Prosentvis endring fra Milliarder kroner 9. Utenriksøkonomi Dette kapittelet gir en oversikt over utenriksøkonomien i form av driftstransaksjoner, finanstransaksjoner og internasjonal investeringsposisjon for Norge i 2009. Utenriksøkonomien bestemmes

Detaljer

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/26 Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Utenriksøkonomi i 25 Norge hadde et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 32 milliarder kroner i 25 viser

Detaljer

Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv

Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv Norsk økonomi Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv Anne Karin Linderud Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv Det har over lang tid vært

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Husholdninger. Sparing. Kapital - marked. Profitt, rente, og utbytte. Bedrifter

Husholdninger. Sparing. Kapital - marked. Profitt, rente, og utbytte. Bedrifter Husholdninger Kjøp av produkter Betaling for produkter Sparing Profitt, rente, og utbytte Lønnsinntekter Arbeids -tilbud Kapital - marked Produktmarked Arbeidsmarked Produksjon Salgsinntekter Finansiering

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Definisjonskatalog. Avskrivninger

Definisjonskatalog. Avskrivninger Vedlegg 9 Definisjonskatalog Aktivitetsutvikling For å måle utviklingen i den samlede aktiviteten i kommuneforvaltningen bruker utvalget der endringer i sysselsetting målt i timeverk, produktinnsats i

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Kapittel 2. Sparing og kapitaldannelse

Kapittel 2. Sparing og kapitaldannelse Norges Banks skriftserie nr. 34 Kapittel 2. Sparing og kapitaldannelse 2. Innledning inntekt og formue En nasjons inntekter avhenger i all hovedsak av verdien av den samlede produksjonen av varer og tjenester.

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

Nasjonalregnskapsstatistikk

Nasjonalregnskapsstatistikk Norges offisielle statistikk D 425 Nasjonalregnskapsstatistikk 1970-2008 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk,

Detaljer

Nasjonalregnskapsstatistikk Institusjonelt sektorregnskap

Nasjonalregnskapsstatistikk Institusjonelt sektorregnskap C 613 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Nasjonalregnskapsstatistikk 1992-1999 Institusjonelt sektorregnskap Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Finansdepartementets tallfesting av Norges nasjonalformue

Finansdepartementets tallfesting av Norges nasjonalformue s tallfesting av Norges nasjonalformue Underdirektør Kyrre Stensnes Oslo, 31. mars 2014 1 Netto nasjonalformue per innbygger Fra Perspektivmeldingen 2013 Finanskapital Realkapital 11 % Petroleumsformue

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14 UNVERSTETET OSLO ØKONOMSK NSTTUTT Sensorveiledning 30, H4 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge

Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/25 Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Utenriksøkonomi i 24 Foreløpige beregninger viser et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 231,2 milliarder

Detaljer

Forelesningsnotat 2, Januar 2015

Forelesningsnotat 2, Januar 2015 Forelesningsnotat 2, Januar 2015 Innhold Nasjonalregnskapet og økonomisk statistikk... 2 Bruttonasjonalproduktet... 3 Hvilken produksjon kommer med i BNP?... 5 Kapitalslit og nettonasjonalprodukt... 6

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Aksjekurser i USA, Japan, Tyskland og Norge. januar = Japan nikkei Tyskland dax USA wilshire

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

3. Utenriksøkonomi og disponibel realinntekt for Norge

3. Utenriksøkonomi og disponibel realinntekt for Norge Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/2011 3. Utenriksøkonomi og disponibel realinntekt for Norge Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet økte i 2010. Eksportoverskuddet i handelen med varer og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 30, v6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave 2 vekt 2/3, og oppgave 3 vekt /6. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

Reviderte nasjonalregnskapstall: Sterkere vekst på 1990-tallet 1 Erling Joar Fløttum, Tore Halvorsen og Tor Skoglund

Reviderte nasjonalregnskapstall: Sterkere vekst på 1990-tallet 1 Erling Joar Fløttum, Tore Halvorsen og Tor Skoglund Økonomiske analyser 3/2002 : Sterkere vekst på 1990-tallet 1 Erling Joar Fløttum, Tore Halvorsen og Tor Skoglund Reviderte tall fra nasjonalregnskapet viser sterkere volumvekst i bruttonasjonalproduktet

Detaljer

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:

Detaljer

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl 24.11.2007 PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal Av

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Norges offentlige utredninger 9: 12 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 9 Rapport nr 1, 9 fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene Avgitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON august/6. september 2016

Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON august/6. september 2016 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum Forelesning ECON 1310 30. august/6. september 2016 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved + + BNP = privat konsum +

Detaljer

Makroøkonomi. planlegging, styring & politikk. Hvordan planlegge og styre økonomien i et land gjennom bruk av økonomisk politikk?

Makroøkonomi. planlegging, styring & politikk. Hvordan planlegge og styre økonomien i et land gjennom bruk av økonomisk politikk? Makroøkonomi konomi: planlegging, styring & politikk Hvordan planlegge og styre økonomien i et land gjennom bruk av økonomisk politikk? En innføring i det økonomiske system, prinsipper for organisering

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Norges offentlige utredninger 2000: 4 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2000 Rapport nr 1, 2000 fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene Avgitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse

BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse Økonomiske analyser 3/99 BNP og husholdningenes inntekter BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse Hege Marie Edvardsen Er det slik at verdiskapingen finner sted i distriktene, mens inntektene

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Introduksjon: Litteraturreferanser

Introduksjon: Litteraturreferanser Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 22.01.10 Introduksjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Verdiskaping i Buskerud

Verdiskaping i Buskerud Kunnskapsgrunnlag til næringsplanarbeidet Notat oversendt styringsgruppen mai 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2013 Innhold 1. HVA MENES MED VERDISKAPING?... 4 1.1 Hva legger man i

Detaljer

Statsbudsjettet

Statsbudsjettet 1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 10. februar 1997

KOMMISJONSVEDTAK. av 10. februar 1997 11.5.2000 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.21/91 KOMMISJONSVEDTAK av 10. februar 1997 om fastsettelse av en metodikk for overgangen mellom det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem

Detaljer

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001 Arbeidsmarkedet Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en vekst i samlet sysselsetting på 0,4 prosent i fjor, om lag det samme som i 1999. Ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse

Detaljer

Om inntektsoppgjørene

Om inntektsoppgjørene Norges offentlige utredninger 2001: 26 Om inntektsoppgjørene 2000-2001 Rapport nr. 2, 2001 fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene Avgitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

Nasjonalregnskap Makroøkonomi

Nasjonalregnskap Makroøkonomi HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 15.11.2009 Nasjonalregnskap Makroøkonomi Forord I perioden 1986 2008 har utvikling

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes De økonomiske utsiktene Foredrag for Abelia 15.4.2016 Dag Aarnes Sterke krefter virker på norsk økonomi Oljeinvesteringer i pst av BNPFN. Prognose: NHO Nedgang i oljeinvesteringer flater ut 10,0 9,0 Internasjonale

Detaljer

Trude Nygård Evensen og Knut 0. Sørensen

Trude Nygård Evensen og Knut 0. Sørensen 97/22 Rapporter Reports Trude Nygård Evensen og Knut. Sørensen Turismens økonomiske betydning for Norge Belyst ved nasjonalregnskapets satelittregnskap for turisme Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet Tabeller 1. Norges Bank. Balanse 2. Norges Bank. Plasseringer for Statens pensjonsfond - utland 3. Banker. Balanse 4. Banker. Utlån og innskudd fordelt på publikumssektorer 5. Banker. Resultat og kapitaldekning

Detaljer

Hovedstyremøte 29. oktober 2003

Hovedstyremøte 29. oktober 2003 Hovedstyremøte 9. oktober Hovedstyret oktober. Foliorenten og importvektet valutakurs (I-) ) Dagstall.. jan. okt. 8 8 Foliorenten (venstre akse) I- (høyre akse) 9 9 ) Stigende kurve betyr styrking av kronekursen

Detaljer

Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013

Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, høsten 203 Ved sensuren skal oppgave og 3 telle 25 prosent, og oppgave 2 telle 50 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Det er lov å samarbeide når

Detaljer