Marginaliserende praksiser for elever som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i skolen
|
|
- Nils Olafsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Marginaliserende praksiser for elever som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i skolen Jørn Østvik, Seniorrådgiver Statped FoU / PhD stipendiat NTNU
2 Inkluderende opplæring for alle elever Nasjonale og internasjonale føringer Elever med spesialundervisning har en plass i det ordinære opplæringssystemet (UNESCO 1994; Utdanningsdirektoratet 2006) Mål for individet + mål for samfunnet 2
3 Inkluderende opplæring er krevende Teoretiske utfordringer Mangler omforent forståelse av inkludering (Ainscow et al. 2006; Mitchell 2005) Praktiske utfordringer Hvordan operasjonalisere inkludering? (Fasting 2013; Haug 2014) Uønskede konsekvenser Elever med funksjonsnedsettelser tilbringer mindre tid i klassen, tendensen øker med stigende alder (Wendelborg og Tøssebro 2008) 3
4 Hva er inkludering? Meningsfull deltakelse i et fellesskap for alle elever? Ainscow (2005) Qvortrup (2012) Haug (2014) Kontinuerlig prosess Identifisering og eliminering av barrierer Tilstedeværelse, deltakelse og utbytte Oppmerksomhet på sårbare grupper Fysisk inkludering (tilstedeværelse) Sosial inkludering (deltakelse) Opplevd inkludering Økt fellesskap Deltakelse Demokratisering Utbytte for elevene Formelle, organisert av voksne For barn og voksne Andre fellesskap, organisert av voksne Selv-organiserende, organisert av barn Bare for barn 4
5 Noen konsekvenser av lav deltakelse Begrenset deltakelse i aktiviteter i den ordinære opplæringen har negativ påvirkning på deltakelse i klassen (Wendelborg og Tøssebro, 2011) Begrenset deltakelse på skolen har negativ påvirkning på deltakelse i fritiden blant elever med særskilte behov (Wendelborg og Kvello 2010) Hvilken sammenheng er det mellom inkluderende opplæring og utviklingen av sosiale relasjoner til medelever? Skolen: viktig arena for utvikling av vennskap 5
6 Sosialt liv på skolen til elever som bruker ASK Hva vet vi? Liten kunnskap om det sosiale livet på skolen til elever som bruker ASK (Chung med flere 2012; Østvik med flere 2016) Delte erfaringer viktig for sosial samhandling og vennskap (Anderson med flere 2011) Deltar i færre aktiviteter og sjeldnere i aktiviteter enn medelever uten funksjonsnedsettelser (Raghavendra med flere 2012; Thirumanickam med flere 2011) Mangler støtte til selv å velge kommunikasjonspartnere (Fisher og Shogren 2012) Tilbringer betydelig tid utenfor klassen/klasserommet (Chung med flere 2012; Batorowicz med flere 2014) 6
7 Norsk studie Østvik, J., Balandin, S., Ytterhus, B. (2017). A Visitor in the Class : Marginalization of Students Using AAC in Mainstream Education Classes, Journal of Developmental and Physical Disabilities, doi: /s Problemstillinger Hvilke typer aktiviteter samhandler elever med ASK og andre elever i? Hvilke perspektiver på inkludering av elever med ASK har medelever, foreldre, og ansatte i skolen? Hvilken rolle har ansatte i skolen i inkludering av elever med ASK? 7
8 Doktorgradsstudie om vennskap blant elever som benytter ASK Barn som helt eller delvis mangler funksjonelt talespråk kan ha behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Studien omfatter 7 elever i trinn som benytter ASK 10 medelever 6 foreldre 18 ansatte i skolen Dybdeintervju Deltakende observasjon 8
9 Funn fra studien Besøkende i egen klasse Ambivalens og motsetninger Mangel på omforente rammer 9
10 Besøkende i egen klasse Marginalisering av elever som brukte ASK Begrensninger i samvær med elever i klassen 10
11 Tilskrevet rollen som gjest Annerledes gjesterolle Primært fysisk tilstedeværelse Liten deltakelse og samhandling med medelever I praksis personer som kommer på besøk mer enn ventede og ønskede gjester? Besøkende i egen klasse 11
12 Marginalisering av elever som brukte ASK Ute av klassen i mer enn 50 % av tiden Flerdelt tilhørighet Indikatorer for tilhørighet til klassen Ekskluderende praksiser 12
13 Besøkende i egen klasse Marginalisering av elever som brukte ASK Begrensninger i samvær med elever i klassen 13
14 Deltakelse i avgrensede typer aktiviteter Aktivitetstyper Praktiske aktiviteter Mindre teoriladede fag (kunst og håndverk, kroppsøving, musikk) Lek Sosiale aktiviteter (turer utendørs, konserter, museumsbesøk) Morgensamlinger Friminutt Måltider SFO Aktiviteter de selv ønsket Medelever tilpasset lekaktivitetene 14
15 Deltakelse i klassen under visse betingelser Begrenset samværstid med elever i klassen Deltakelse i deler av enkelttimer eller på enkelte dager Avgrenset til: Fag med mindre teoretisk innhold (kunst og håndverk, kroppsøving, musikk) Sosiale aktiviteter (turer utendørs, konserter, museumsbesøk) Morgensamlinger Kun 2 av 18 ansatte stilte spørsmål om slik praksis 15
16 Endring i klassedeltakelse over tid Positive erfaringer med klassedeltakelse (naturfag, samfunnsfag, Zippys venner) Utvikling av kommunikasjonsferdigheter Økte forskjeller i skoleprestasjoner Reduserte initiativ til kontakt fra medelever Færre morgensamlinger Økt oppmerksomhet på fagene Færre lekaktiviteter 16
17 Individuelle aktiviteter reduserer samværstid i klassen Betydelige tidsressurser på individuelle aktiviteter Gjennomført alene eller med voksen Reduserte disponibel tid til samvær med elever i klassen Ansett som nødvendige av skolepersonalet og foreldrene etterspurte ikke alternativ praksis Individuelle aktiviteter Spesialundervisning Fysisk trening Individuelt tilpassede måltid (sondeernæring m.m.) Personlig hygiene (toalett, intimstell m.m.) Hviletid Egen transport til/fra skolen 17
18 Friminutt Samtlige elever med ASK brukte mindre tid i friminutt enn medelever, vanligvis ett friminutt pr dag, i tre til fem dager i uken, med varighet min Årsaker til fravær i friminutt Individuelle aktiviteter Tidkrevende påkledning Motstand fra elevene (dårlig vær, ensomhet) 18
19 Begrenset samhandling mellom elevene Hovedsakelig initiert av medelever Stort behov for støtte fra ansatte Samtaler av «enkel» karakter Begrensede tema Spørsmål/svar Samhandling av kort varighet 19
20 I friminutt På spesialavdelingen På SFO Alenetid på skolen 20
21 Tilstedeværelse og deltakelse Møteplasser Ambivalens og motsetninger 21
22 Initiativ til inkluderende opplæring Forventninger om nytte viktigere enn prinsipper for inkluderende opplæring? Inviterte elever med ASK til deltakelse i aktiviteter de mente elevene kunne ha interesse av dra fordeler av Intensjoner ha forutsetninger for Foretok endringer i klassens timeplan Mål om størst mulig tilstedeværelse i klassen Manglende konkretisering av begrepet «inkludering» Praksis 22
23 Sårbare møteplasser Tap eller reduksjon av møteplasser med andre elever Begrenset elevenes samvær med elever i klassen Årsaker Fravær fra klasseromsaktiviteter reduserte samhandlingsmuligheter i påfølgende friminutt Ansatte la ikke til rette for tilgang til aktiviteter Organisering av klasserommet begrenset tilfeldige møteplasser Måltider og friminutt lagt til ulike tidspunkt (spesialavdeling vs klasse) Lekeplasser kun tilgjengelig for elever på spesialavdeling 23
24 Kontekstuelle faktorer som svekket samhandling Endringer i fysiske omgivelser (tilgjengelighet) og sosiale strukturer (bortfall av møteplasser) Støyende omgivelser Manglende vokseninitiativ til å legge til rette for samhandling mellom elever Manglende samordning av aktiviteter på spesialavdelingen og i klassen Kjønnsdelte grupper (stor konkurranse/selvhevdelse mellom gutter svekket mulighetene for samhandling) 24
25 Kontekstuelle faktorer som fremmet samhandling Praktiske aktiviteter Lek med få regler, lek/aktiviteter med små motoriske krav Aktiv medvirkning fra skolepersonalet Organisering av aktiviteter, støtte i samhandling og kommunikasjon, støtte i sosiale relasjoner Deltakelse i mindre grupper med elever Godt vær Flere initiativ fra skolepersonalet til å være ute Styrket elevenes motivasjon til å være ute 25
26 Mangel på omforente rammer Tilslørte mål for sosial utvikling Uenigheter om opplæringstilbudet Behov for opplæring og veiledning Lite samarbeid mellom kolleger 26
27 Tilslørte mål for sosial utvikling Manglende samsvar i beskrivelser av elevenes mål Ansatte til hver av elevene beskrev mål for sosial utvikling Fire av sju kontaktlærere kjente ikke til elevens mål for sosial utvikling Avviser eksistensen av mål Bekrefter eksistensen av mål Mål for sosial utvikling Beskriver mål 27
28 Eksempler på mål om sosial utvikling Bli mer uavhengig av voksne i samvær med medelever Være alene med medelever i friminuttet Være del av og samhandle med elever i klassen Tilbringe tid med klassen hver dag og så ofte som mulig Ta initiativ overfor medelever Initiere og delta i lek Delta i aktiviteter med medelever i klassen Lære og delta i spill og leker (rolleleker, regelleker) Utvikle sosiale relasjoner til medelever Etablere minst èn sosial relasjon til en elev i klassen 28
29 Uenigheter om opplæringstilbudet Tilstedeværelse på spesialavdeling fremfor deltakelse i klassen Bruk av tid til å utvikle ordforråd på talemaskin 29
30 Behov for opplæring og veiledning Manglende erfaring og kompetanse i ASK 3 av 18 ansatte rapporterte tilstrekkelig kompetanse i arbeidet med eleven Flertallet hadde noe erfaring, men manglet kunnskap om ASK 30
31 Lite samarbeid mellom kolleger Kun 4 av 18 ansatte rapporterte samarbeid om elevens opplæringstilbud Møter mellom spesialpedagog og kolleger på spesialavdelingen Møter mellom spesialpedagog og kontaktlærer Sporadiske møter: Deling av ukeplaner og halvårsplaner Ukentlige møter: planlegging av opplæringen og utarbeidelse av kommunikasjonsmateriell 31
32 Konklusjoner Inkluderende opplæring Praksis Segregerende opplæring Intensjoner om inkluderende opplæring «Forhandling» Ansatte sin løsning på å ivareta elevens definerte behov 32
33 Konklusjon Manglende samsvar mellom intensjoner om inkluderende opplæring og praksis Dilemma mellom intensjoner om inkluderende opplæring og ivaretakelse av elevens definerte behov må løses ad hoc Å være «på besøk i klassen» samsvarer med funn i andre studier bryter med praksis som fremmer vennskap i noen studier bryter med nasjonale og internasjonale prinsipper Inkludering må forstås som mer enn fysisk tilstedeværelse samhandling må prioriteres dersom vennskap skal fremmes Arbeid med mål om sosial utvikling må prioriteres 33
34 Konsekvenser for praksis Redusere tiden eleven tilbringer ute av klassen Hvilke aktiviteter kan legges til klasserommet? Styrke deltakelsen og samhandlingen med medelever Legge til rette for frekvente og stabile møteplasser med medelever i klassen, i og utenfor klasserommet Prioritere muligheter for lek, friminutt Forankre ansvaret for elevens opplæring til kontaktlærer Styrke samarbeidet mellom ansatte med ansvar for eleven Etablere, prioritere, følge og evaluere mål for sosial utvikling Gi ansatte økt kompetanse og veiledning i ASK og vennskap 34
35 Handlingsrom for inkluderende praksis Marginaliserende praksis 35
36 Takk for meg! 36
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerGjestende elever i egen klasse
Gjestende elever i egen klasse Premisser for utvikling av vennskap blant elever uten funksjonell tale PhD stipendiat Jørn Østvik, NTNU Professor Borgunn Ytterhus, NTNU Professor Susan Balandin, Deakin
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16
ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 1.TRINN
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 1.TRINN Saksliste: - presentasjon av lærere - rektor har ordet - helsesøster har ordet - informasjon fra SFO - generell informasjon, forventninger og rutiner - evt. - Vi deler
DetaljerÅrsplan Hjelteryggen sfo
Årsplan Hjelteryggen sfo 2016-2017 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et
DetaljerAktivt inkluderende eller passivt ekskluderende utfordringer i det tverrfaglige samarbeidet
Aktivt inkluderende eller passivt ekskluderende utfordringer i det tverrfaglige samarbeidet. SLT seminar 10.-11. januar 2017 Tema: Felles ansvar og tverrfaglig samordning for utsatte barn og unge Ved Mimi
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert - 8. - 9. - 10. Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"
DetaljerINDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)
Unntatt offentlighet INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Personalia: Navn: Adresse: Født dato: Skole: Trinn: Individuell opplæringsplan utarbeides for elever som mottar spesialundervisning. De foresatte skal
DetaljerÅrsplan Hjelteryggen sfo
Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et
Detaljer«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte. Landsdelssamlinga
«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte Landsdelssamlinga 13.10.2016 Disposisjon Kort om oppdraget «Vi sprenger grenser» Glimt fra barnehagepiloten i Statped nord Glimt
DetaljerKjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl
Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår
DetaljerElevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.
Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerVelkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019
Brynseng skole 03.08.2018 Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg å
DetaljerFrivoll skoles plan VURDERING FOR LÆRING
Frivoll skoles plan VURDERING FOR LÆRING Skoleåret 2017-2018 1 Hva er vurdering for læring? Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Begrepet
DetaljerParadokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09
Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
DetaljerTILTAKSMODELLEN SKOLE
TILTAKSMODELLEN SKOLE Samarbeidsrutiner skole og PPT PPT Orkdal, Agdenes og Meldal INNHOLDS- FORTEGNELSE Lovverk...1 Hva er tiltaksmodellen og når brukes den?...1 Mål for opplæringa...1 FNS Barnekonvensjon...2
DetaljerHalvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune
1 av 7 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan høsten 2011 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan 2 av 7 Barnehagens
DetaljerSkolevegring. -skolens rolle, utfordringer og muligheter. Skolevegringskonferansen Trude Havik postdoktor
Skolevegring -skolens rolle, utfordringer og muligheter Skolevegringskonferansen 25.11.16 Trude Havik postdoktor Aktuell problematikk Hva skal vi gjøre med de som ikke vil gå på skolen? «Skjerp deg! Du
DetaljerPlan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei!
Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Kilde: stortingsmelding 41 Hva sier loven? Både i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det
DetaljerSpesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015
Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til
DetaljerJeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL
Inkludere og ta ansvar for å bli inkludert: Jeg inviterer andre med i leken. Jeg kan selv spørre andre om å få være med i leken. Jeg klarer å si stopp hvis noen ødelegger leken. Jeg gjør mitt beste for
DetaljerPlan for et trygt og godt skolemiljø ved Malmheim skole.
Plan for et trygt og godt skolemiljø ved Malmheim skole. I opplæringsloven er det vedtatt et nytt kapittel, 9A, som gjelder fra 1. august 2017. Regelverket slår fast at alle elevene har rett til et trygt
DetaljerÅrsplan Hjelteryggen sfo
Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et
DetaljerASK saman med kompisar. Statpedkonferansen 2018
ASK saman med kompisar Statpedkonferansen 2018 Anne-merete.kleppenes@statped.no Hvordan er det når du snakker med andre? Vanlig. Topp. Er det noe spesielt de voksne må hjelpe til med? Nei, fordi voksne
DetaljerUKEPLAN FOR 4A UKE 37: SEPTEMBER
UKEPLAN FOR 4A UKE 37: 11. 15. SEPTEMBER Engelsk 09.45: 09.45: 09.45: 09.45: 09.45: Matte Matte Svømming Musikk Ann Kunst og håndverk 12.45: 12.45: Slutt 12.45: 12.45: 12.45: Naturfag Engelsk Renate Engelsk
DetaljerSkole og utdanning PP 4
Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene
DetaljerSpesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen. Statpedkonferansen 2016
Spesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen Statpedkonferansen 2016 Spesialpedagogisk hjelp: en annerledes barnehagehverdag B Spesialpedagog Assistent/
DetaljerMobbing: Hva kan foreldre gjøre?
Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?
DetaljerUteskole og fysisk aktiv læring
19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper
DetaljerHELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.
HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 1.TRINN
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 1.TRINN Saksliste: - Presentasjon av lærere - Rektor har ordet - Helsesøster har ordet - Informasjon fra SFO - Generell informasjon, forventninger og rutiner - evt. Fra barnehagebarn
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte
VEDLEGG TIL HENVISNING PEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte Rapporten må baseres på systematisk kartlegging og observasjon, og gi konkrete beskrivelser. Oppsummering og vurdering
DetaljerLikeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning
Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen
DetaljerVirksomhetsplan for Varden SFO
Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for
DetaljerPlan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei!
Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Kilde: stortingsmelding 41 Hva sier loven? Både i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Tabellene viser kun resultater for obligatoriske spørsmål, dvs spørsmål som er stilt til alle elevene. Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2010 Vår 2010 405996
DetaljerEvaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05
Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning
DetaljerVelkommen til Osloskolen
Oslo kommune Utdanningsetaten Ellingsrudåsen skole 06.09.2016 Velkommen til Osloskolen Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes
DetaljerVELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE
VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetaling Noen familier innfrir kriterier for gratis kjernetid 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig
DetaljerAlle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
DetaljerSkolebilde for Solvang skole skoleåret 2014 2015
Del I Side 1 Skolebilde for Solvang skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 163 2013 161 2014 163 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerElevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Sagvåg skule Vår 2008 63 61 96,83 06.05.2008 Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn Gutt Jente Er du gutt eller jente? 27 34 Trivsel
DetaljerOnga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for
Onga i Trysil tør, vil og kan Oppvekstmodell for Innledning Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende perspektiv på barne-
DetaljerSosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre
DetaljerVelkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019
Bekkelaget skole 29.05.2018 Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg å samarbeide,
DetaljerDen systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
DetaljerHandlingsplan for Siggerud område 2013-2014
Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt
DetaljerKvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016
Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert
DetaljerVelkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 7. Desember 2015
Løren skole Velkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 7. Desember 2015 Agenda Skolen slik den er nå, og hvordan den blir i fremtiden Pedagogikk - skolens satsningsområder Aktivitetsskolen
DetaljerPERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS
November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel
DetaljerFORELDREMØTE 23. MAI SKOLESTARTERE KRINGSJÅ SKOLE Mye å lære et godt sted å være
FORELDREMØTE 23. MAI SKOLESTARTERE 2017 KRINGSJÅ SKOLE Mye å lære et godt sted å være Innhold Informasjon om tverrfaglig team Rask bokstavinnlæring på 1. trinn Praktisk informasjon Et trygt og godt skolemiljø
DetaljerHva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet
Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Opplæringsloven slår fast: 1-1a. Rett til fysisk aktivitet Elevar på 5.-7. årstrinn
DetaljerTilrettelegging for et godt og trygt skolemiljø Grønnåsen skole. Skoleåret 2017/2018
Tilrettelegging for et godt og trygt skolemiljø Grønnåsen skole Skoleåret 2017/2018 Hva Hvorfor Hvordan Når Ansvarlig Oppstart av skoleåret: Skape relasjoner mellom voksne - barn, barn barn og voksen voksen,
DetaljerVelkommen til Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2009 Vår 2009 398761 333310 83,58 02.05.2009 02:24:06 Vår 2008 Vår 2008 392078 319712 81,54 15.05.2008 06:39:27 Elevundersøkelsen
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerRAMMEPLAN FOR SFO Versjon
RAMMEPLAN FOR SFO 2018-2022 Versjon 010318 INNHOLD 1. Formål... 3 1.1 Overordnede mål og verdigrunnlag... 3 1.2 Bakgrunnsdokumenter... 3 2. Innhold i skolefritidsordningen... 4 2.1 Omsorg... 4 2.2 Sosial
DetaljerHva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
DetaljerPlan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole
Plan for trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole 2019-2022 PLAN FOR TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ VED VARDENES SKOLE Fra 1. august 2017 er det vedtatt et nytt regelverk om skolemiljø. Alle elever har rett
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Tabellene viser kun resultater for obligatoriske spørsmål, dvs spørsmål som er stilt til alle elevene. Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2010 Vår 2010 405996
DetaljerÅRSPLAN 2012-2013. 2. trinn. Læring i fellesskapet; faglige utfordringer, daglige gleder. Dalgård skole
ÅRSPLAN 2012-2013 Dalgård skole 2. trinn Læring i fellesskapet; faglige utfordringer, daglige gleder Generell del Personale i respektive klasser Kontaktlærer Klasse Kontaktinfo Gunn- Elin Burchard 2A Gunn-elin.burchard@trondheim.kommune.no
DetaljerRessursteam skole VEILEDER
Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...
Detaljerå fange inn og fange opp elever som enten tar dårlige valg, eller som ikke får til det som er ønsket og forventet.
Den gode læreren Voksne i skolen er både ansvarlige for, og samtidig de eneste som er i posisjon til, å sikre at absolutt alle elever har en trygg hverdag i skolen, i et godt læringsmiljø. Enkelteleven
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 288020 236090 81,97 26.04.2012 Kristiansand kommune Vår 2012 5875 4939 84,07 26.04.2012 Vardåsen skole Vår
DetaljerRolf Øistein Barman-Jenssen PPT Tromsø kommune Fra individ og analyse til system og inkludering
Rolf Øistein Barman-Jenssen PPT Tromsø kommune 17.10.18 Fra individ og analyse til system og inkludering Perspektiver F A R PPT Barnehage Spesialpedagog Kontakt- Lærer R e k t o r Fådelt skole Faglærer
DetaljerRammeplan for SFO i Enebakk
Rammeplan for SFO i Enebakk Et sted der barna gjerne vil være 2016-2020 Innhold 1. FORMÅLET...3 2. OVERORDNEDE MÅL OG VERDIGRUNNLAG...3 SFO skal:...3 Verdigrunnlag...3 SFO kjennetegnes:...3 På SFO arbeider
DetaljerAlternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.
Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver Svein Nergaard Lillestrøm 17.November 2011 Disposisjon Definisjon Historikk Forekomst av tiltak Perspektiver på
DetaljerELVERUM UNGDOMSSKOLE
ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På
DetaljerVi håper alle foreldrene deltar på foreldreundersøkelse. Undersøkelsen er digital og anonym.
Ukeplan 6B Uke 47-48 INFO: Vi håper alle foreldrene deltar på foreldreundersøkelse. Undersøkelsen er digital og anonym. Vi har hatt god tilbakemelding på mat og helseleksa. En del elever hadde glemt og
Detaljer«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!
Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. «FRISKUS» Friske barn
DetaljerTRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE
TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE 1. Bakgrunn Lovgrunnlaget slår tydelig fast at alle barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø. leksehjelp og skolefritidsordningen.
DetaljerKost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2009 Vår 2009 544 415 76,29 02.05.2009 02:24:06 Vår 2008 Vår 2008 501 439 87,62 15.05.2008 06:39:27 Vår 2007 Vår 2007 509
DetaljerVelkommen til Osloskolen
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2016/2017 Klar for skolestart, snart? Dette skal vi snakke om Vi er Grefsen skole Skole-hjem samarbeid Hva skal elevene lære? Oppfølging av elevene Grefsen Aktivitetsskole
DetaljerNordseter skole. Velkommen til Osloskolen!
Nordseter skole Velkommen til Osloskolen! Skolehelsetjeneste Helsesykepleier Inger Christine Krath Hansen E-post: inger.hansen@bns.oslo.kommune.no Tlf: 971 12 364 Trivsel, trygghet, lek og læring! Aktivitetsskolen
DetaljerEn kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon
Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk
DetaljerKvalitetsplan
Kvalitetsplan 2011-2015 Kvalitetsplan 2011-15 1 Kvalitetsplan 2011-15! Innledning Denne kvalitetsplanen er utarbeidet for, og den skal være et forpliktende dokument og styringsredskap for hele n, det vil
DetaljerRammeplan. for. skolefritidsordning ved Lyngdal Kristne grunnskole
Rammeplan for skolefritidsordning ved Lyngdal Kristne grunnskole Innledning Lyngdal Kristne Grunnskole sin visjon er å fostre unge mennesker med sunne, bibelske karaktertrekk i deres liv, samt utruste
DetaljerÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!
ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2009 Vår 2009 398761 333310 83,58 02.05.2009 02:24:06 Vår 2008 Vår 2008 392078 319712 81,54 15.05.2008 06:39:27 Elevundersøkelsen
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2009 Vår 2009 398761 333310 83,58 02.05.2009 02:24:06 Vår 2008 Vår 2008 392078 319712 81,54 15.05.2008 06:39:27 Elevundersøkelsen
DetaljerKvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski
Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe
DetaljerInnledning. Prosjektgruppe:
Innledning Son skole deltar som en av skolene i Vestby kommunes satsing på bedre barnehage og skolemiljø. Son skole er en skole i Vestby syd, og har gode resultater både faglig og sosialt. Likevel ser
DetaljerBakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3
ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er
DetaljerElevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente
Bakgrunnsopplysninger Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Kryss av for hvilken klasse du går i: Kartleggingsundersøkelse Elevskjema Klassetrinn A B C D E F G H 5. klasse 6. klasse 8. klasse
DetaljerPraktisk bruk av Social Networks
Praktisk bruk av Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere kan kartleggingen si noe om tiltaksutforming? En spire til kommunikasjon
DetaljerGRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009
GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.
DetaljerLOKAL RAMMEPLAN Aktivitetsskolen Rødtvet
LOKAL RAMMEPLAN Aktivitetsskolen Rødtvet 2016-2017 MÅLOMRÅDE: Natur, teknikk og miljø MÅL: Gjennom aktiviteter og lek skal elevene gis mulighet for undring, refleksjon og utforskning av ulike fenome teknikk
DetaljerLOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2017/2018
Abildsø Skole Aktivitetsskolen LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2017/2018 INNLEDNING Det er Rammeplanen som skal gi retning for innhold og organisering av Aktivitetsskolen. Rammeplanen forutsettes at
DetaljerOmråder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:
Eksempel på sosial læreplan for barnetrinnet Kompetansemål etter 2. trinn. Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene mine, i garderoben og klasserommet
DetaljerOnga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE
Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE INNLEDNING Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende
DetaljerUtdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov
Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov Oversikt Grunnleggende regler og prinsipper Tidlig innsats Inkludering i barnehage og skole Tilpasset tilbud og tilpasset opplæring
DetaljerElevundersøkelsen ( ) Obligatoriske spørsmål 2011
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Nasjonalt - Vår 2011 Vår 2011 434223 371574 85,57 06.05.2011 00:25:05 Nasjonalt - Vår 2010 Vår 2010 405996 342100 84,26 22.09.2010
Detaljer