Rapport Juli Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Juli 2012. Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2011"

Transkript

1 Rapport Juli 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2011

2 Tittel: Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2011 Rapporten er utgitt av Mattilsynet og Bioforsk, juni 2012 Lise Gunn Skretteberg, Bioforsk Plantehelse, Seksjon Pesticidkjemi Børge Holen, Bioforsk Plantehelse, Seksjon Pesticidkjemi Marit Lilleby Kvarme, Mattilsynet, Tilsynsavdelingen, Seksjon for planter og vegetabilsk mat Birgitte Lyrån, Mattilsynet, Tilsynsavdelingen, Seksjon for planter og vegetabilsk mat Forsidefoto: Ragnar Våga Pedersen Illustrasjonsfoto: Lise Gunn Skretteberg Utførlige resultater og beskrivelse av overvåkingsprogrammet er gitt i tidligere publiserte rapporter (se SNT-rapportene; nr , nr , nr , nr , nr , nr , nr , nr , nr , og Mattilsynets rapporter; desember 2004, mai 2005, juni 2006, august 2007, juli 2008, juni 2009, juni 2010 og juni 2011). Rapportene fra og med 1996 er tilgjengelig på internett; Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

3 SAMMENDRAG Mattilsynet utfører årlig offentlig kontroll av plantevernmiddelrester i næringsmidler. I 2011 ble det analysert 1471 prøver av ferskt, fryst eller prosesserte matvarer i overvåkingsprogrammet, samt 152 prøver i forbindelse med grensekontroll. Prøveuttaket i overvåkingsprogrammet omfattet vareslag som er viktige i det daglige kostholdet, men også varer som konsumeres mer sporadisk. I alt ble 90 ulike vareslag av frukt, grønnsaker, barnemat, animalske produkter og korn/ris fra 59 forskjellige land analysert. Av de 1471 prøvene var 63 % importerte og 37 % norskproduserte næringsmidler. Alle prøver av vegetabilsk opprinnelse ble analysert ved to store multimetoder som i alt dekker 300 stoffer. I tillegg ble enkelte av prøvene analysert med metoder der det søkes kun etter ett eller noen få plantevernmidler. Det ble påvist rester av totalt 122 ulike plantevernmidler og nedbrytningsprodukter. Den største delen av prøvene var tilfeldige stikkprøver av frisk frukt, grønnsaker og animalske prøver (1291 prøver), der 36 % var norskprodusert, mens 64 % var importert; hvorav 55 % fra EU og 45 % fra tredjeland. 50 % av prøvene var uten påvisbare rester av plantevernmidler. Det ble påvist funn over gjeldende grenseverdier (= Maximum Residue Level) i 1,5 % av prøvene, og samtlige var importerte prøver. Dette er det fjerde året på rad at det ikke påvises funn over grenseverdi i norske produkter. Av 78 analyserte prøver av korn, hvetemel og ris var 76 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler, mens 24 % viste rester. Tre prøver av ris fra India var over gjeldende grenseverdi, to med bromid og en med isoprotiolan. Det ble analysert 113 prøver av økologiske produkter; 73 import og 40 norske. Det ble påvist rester av plantevernmidler i tre av de økologiske prøvene (alle importerte). I prøver av barnemat (44 prøver) og i prøver av animalsk opprinnelse (30 prøver) ble det ikke påvist rester av plantevernmidler. Tre prosjekter var inkludert i overvåkingsprogrammet i 2011: Appelsinjuice-prosjektet, Sørøst-Asia prosjektet (nordisk samarbeidsprosjekt) og industripotetprosjektet. Det var totalt 37 funn over grenseverdi i 30 prøver tatt ut i OK programmet. Alle prøver med påviste funn over grenseverdi var importerte prøver. Det ble påvist rester over grenseverdi i seks av 19 prøver i Sørøst-Asia prosjektet. En overskridelse er definert som et funn høyere enn grenseverdi etter fratrekk av analyseusikkerhet. Alle funn over grenseverdiene følges opp og Mattilsynet utfører toksikologisk vurdering av alle overskridelsene. Oppfølging av en overskridelse vil være at det tas en ny prøve på neste parti, at partiet blir stoppet for videre omsetting, partiet trekkes tilbake fra omsetningsleddet eller at det påpekes plikt til å følge regelverket, hvis varen allerede er konsumert. Det ble mistenkt ulovlig bruk av plantevernmidler i åtte norske prøver, men ved videre undersøkelser har ingen av disse bekreftet ulovlig bruk av plantevernmidler. I overvåkingsprogrammet ble det utført fem rettede kontroller i Det ble sendt 3 RASFF notifiseringer om overskridelse av plantevernmiddelrester med mulig helsefare av prøver tatt ut i overvåkingsprogrammet i Tabell 1 viser de åtte siste årenes resultater fra overvåkingen (funn over grenseverdiene i %). For fjerde året på rad ble det i 2011 ikke påvist rester i norskproduserte produkter over grenseverdi, mens det ble påvist rester over grenseverdi i 3,2 % av de importerte produktene. Tabell 1. Andel (pr. %) undersøkte prøver med for høyt innhold av plantevernmidler Innenlands 0,1 0,6 0,9 0, Import 1,9 4,2 6,8 3,2 4,6 1,2 2,2 3,2 Mattilsynet publiserer fortløpende overskridelser på Funn over grenseverdi i prøver fra grensekontrollen er ikke en del av overvåkingen og rapporteres separat, pga egne forskrifter. Av de 152 prøvene som ble tatt ut i forbindelse med grensekontrollen, ble det påvist 46 funn over grenseverdi fordelt på 16 prøver. Alle partier etter dette regelverket blir sperret til dokumentkontroll er ferdigstilt og til analysesvar foreligger. Resultatene fra 2011 viser generelt liten variasjon fra tidligere år. Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

4 SUMMARY The Norwegian Food Safety Authority is the responsible authority for the monitoring of pesticide residues in food. In 2011, a total of 1471 samples (63 % imported and 37 % domestic produced) of fresh, frozen or processed food were analysed in the pesticide residue monitoring programme. The sampling includes products which are important in the Norwegian diet, but more sporadic products are included as well. The samples came from 59 countries and included 90 different commodities. Beside the 1471 samples in the monitoring programme, a total number of 152 samples from border control were also analysed for pesticide residues. Every sample, except samples of animal origin, were analysed by two multimethods and covering 300 pesticides including some isomers and breakdown products (metabolites). Some samples were also analysed by single residue methods. A total of 122 different pesticides and metabolites were found in In the ordinary random sampling a total number of 1291 samples (64 % imported and 36 % domestically) were taken. Of the imported samples 55 % came from EU member states and 45 % from third countries. No residues were found in 50 % of the samples, and residues above the s were found in 1.5 %. In domestic products, residues above the s were not found in A total of 78 samples of cereals grains and rice were analysed. Most of the samples (76 %) contained no residues, but three samples of rice from India exceeded the s (two with bromidion and one with isoprothiolane). Organic produced samples (113 samples) were also analysed, 73 imported and 40 domestic samples. Three of the imported samples had findings. None of the samples of baby food (44 samples) or of animal origin (30 samples) contained detectable residues. In 2011 three projects were included in the monitoring: Orange juice, products from Southeast-Asia (Nordic project) and potatoes for industrial use. In domestically produced samples, eight samples were suspected illegal use of pesticides not allowed for use in Norway. But none of the samples were confirmed illegal. In total, 37 pesticides in 30 samples had findings above the s (all imported samples). 19 findings in six samples from Southeast-Asia project had findings above the s. Exceedings are defined as findings above EU harmonized maximum residue levels (s) after subtraction of the analytical uncertainty. Every sample that exceeded the EU harmonized maximum residue levels (s) were toxicological evaluated by the Norwegian Food Safety Authority. There were five follow-up samples in Norway sent three notifications to the European Commission according to the rapid alert system for food and feed (RASFF) concerning high amount of pesticide residues in fruits or vegetables. Table 2 gives the number above s in percentage from the last eight years. The table shows that there has been no exceedings for the last four years in domestic products. Norwegian Food Safety Authority publishes exceedings of on Internet: Table 2. Samples (in %) above the s Domestic Imported Border control samples are not included in monitoring statistic because border control is based on a different regulation than monitoring control. In a total of 152 samples, there were findings above s of 46 different pesticides in 16 samples. All samples under this regulation are stopped until documents and analyses results are accepted. Results from 2011 shows in general only small variations compared to previous years. Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

5 FORORD Denne rapporten presenterer resultater fra Mattilsynets overvåking og kartleggings program for rester av plantevernmidler i næringsmidler, Man vil ofte kunne påvise rester av plantevernmidler ved analyse dersom vegetabiler blir behandlet med plantevernmidler. Bønder, næringsdrivende og importører er ansvarlig for mattrygghet på deres produkter, noe som inkluderer at grenseverdiene for rester av plantevernmidler ikke skal overskrides. Mattilsynet utfører kontroll med at regelverket knyttet til plantevernmiddelrester i næringsmidler overholdes. Stikkprøver av næringsmidler blir analysert og kontrollert. Rester av plantevernmidler i næringsmidler er blitt kontrollert i Norge siden Det tas prøver av norsk og importert frukt og grønnsaker samt matkorn, ris, barnemat og enkelte animalske produkter. Resultatene fra rutineovervåkingen er et hjelpemiddel både for myndighetene og bransjen for å treffe effektive tiltak som kan redusere inntaket av plantevernmiddelrester i næringsmidler. Et utvalg av Mattilsynets distriktskontor tar årlig ut prøver fra ca varepartier av næringsmidler. Prøver av importert matkorn er tatt ut av Norwegian Cargosurvey AS. Bioforsk Plantehelse, seksjon Pesticidkjemi, er ansvarlig for analyser av prøvene, de veileder og koordinerer prøveuttaket og utarbeider i samarbeid med Mattilsynet uttaksplaner samt årsrapporter. Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

6 INNHOLD SAMMENDRAG 3 SUMMARY 4 Forord 5 Innhold 6 Ordliste 7 Innledning 8 Bakgrunn 8 Grenseverdi 8 Formål 9 Gjennomføring 9 Prøveuttak 9 Varespekter 9 Oppfølging ved funn 10 Analysemetoder, kvalitetssikring og søkespekter 10 Resultater 13 Resultater og Statistikk - overvåkingen Resultater av samtlige prøver tilknyttet overvåkingsprogrammet 13 Funn over grenseverdi i Mistanke om ulovlig bruk i Norge Resultater fra stikkprøver av fersk frukt, bær, grønnsaker og animalske produkter 17 Resultater fra analyser av frukt og bær 18 Resultater fra analyser av grønnsaker 19 Resultater fra analyser av matkorn og ris 19 Resultater fra analyser av animalske prøver 20 Resultater fra analyser av økologiske prøver 20 Resultater fra analyser av barnemat og barnegrøt 21 Resultater fra analyser fra prosjekter 21 Beredskapsanalyser 22 Importkontroll av ikke-animalske næringsmidler 23 OPPSUMMERING av resultatene 24 Vedlegg 1 Oversikt over deltakende distriktskontorer i Mattilsynet og antall prøveuttak Vedlegg 2 prøver av næringsmidler til analyse av rester av plantevernmidler fra forskjellige land 27 Vedlegg 3A: Søkespekter og funn rapportert for frukt og grønnsaker 28 Vedlegg 3B: Søkespekter for fjørfe 37 Vedlegg 3C: Søkespekter for lever av svin eller storfe 39 Vedlegg 3D: Søkespekter for barnemat 41 Vedlegg 4: Resultater fra undersøkelser av frukt, grønnsaker, te, animalske produkter, matkorn og ris sortert på vareslag 49 Vedlegg 5: Resultater fra undersøkelser av økologiske produkter 87 Vedlegg 6: Oversikt over type barnematprøver tatt ut i Vedlegg 7 Oversikt over funn av planteernmiddelrester over grenseverdi i forbindelse med forordning (EF) nr. 669/ Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

7 ORDLISTE Ord, navn, forkortelse ADI Akutt referansedose (ARfD) EFSA GAP Grenseverdi () Kvantifiseringsgrense (LOQ) Metabolitt Multimetode OK-program Overskridelse Plantevernmiddel Preparat RASFF Restdefinisjon Forklaring ADI = Akseptabelt daglig inntak. ADI er den mengden av et stoff som en person kan innta hver dag gjennom hele livet uten fare for helserisiko. ADI-verdien oppgis i milligram/kilo kroppsvekt/dag ARfD er en beregnet akutt referansedose for mennesker. ARfD er lik den høyeste mengden av ett stoff i mg/kg kroppsvekt som en konsument kan innta under en begrenset tidsperiode (normalt ett måltid eller opp til ett døgn) uten helserisiko. EFSA er EUs organ for mattrygghet. EFSA = European Food Safety Authority. Internasjonal standard som ivaretar krav til matvaresikkerhet, miljøvern, fiskevelferd og helse, samt sikkerhet og velferd for de ansatte. GAP = God landbrukspraksis (Good Agricultural Practices). Høyeste tillatte nivå av plantevernmiddelrester i næringsmidler. = Maximum residue level. Den laveste nivå som kan bestemmes ved en validert analysemetode med en bestemt nøyaktighet og presisjon. LOQ = Limit of quantification. Nedbrytningsstoffer. I denne rapport er omtalte metabolittene nedbrytningsprodukter av plantevernmidler. Metode der det analyseres for mange stoffer samtidig. Overvåkings- og kartleggingsprogram. Mattilsynet gjennomfører hvert år ulike overvåkings- og kartleggingsprogram. Hovedmålet med dette er å holde oversikt over utvalgte område som Mattilsynet har ansvar for. Overvåking av plantevernmiddelrester i mat er ett eksempel på et OK-program. Overskridelse er funn høyere enn grenseverdi etter fratrekk av analyseusikkerhet. Et plantevernmiddel er et stoff eller et preparat, herunder biologisk preparat eller organisme, som blir utgitt for å kunne verne mot, hemme eller forebygge angrep av planteskadegjørere. Med stoff eller preparat menes blant annet virksomme stoffer som har en spesifikk effekt mot skadegjørere Det ferdige salgsprodukt bestående av virksomme stoffer, organismer, løsningsmidler, fyllstoffer etc. EUs rapporteringssystem for helsefarlige funn i matvarer. RASFF = Rapid Alert System for Food and Feed. På enkelte stoffer settes grenseverdi på summen av flere nedbrytingsstoffer. Restdefinisjonen angir hvilke stoffer som inngår i en bestemt sum. Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

8 INNLEDNING Bakgrunn Plantevernmidler brukes for å begrense avlingstap og hindre forringet kvalitet på landbruksvarer. Godkjent bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske og animalske produkter, men restnivået skal ikke overskride de grenseverdier som er fastsatt i forskrift 18. august 2009 nr om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (plantevernmiddelrestforskriften). Det er produsenter/importører av næringsmidler som har ansvaret for at matvarer som selges tilfredsstiller de krav som er fastsatt i norsk regelverk. Det offentlige fører tilsyn med at regelverket etterleves, og at det omsettes helsemessig trygge matvarer. Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i næringsmidler som omsettes på det norske markedet, er organisert med et tilnærmet landsdekkende prøveuttak av norskproduserte og importerte produkter. Uttaket avspeiler forbruksmønsteret i norsk kosthold kombinert med et forholdsmessig høyere uttak av vareslag der det erfaringsmessig påvises høye rester og overskridelser. Denne dreiningen av prøveuttaket mot mulige problemområder, medfører at prøvene som inngår i overvåkingsprogrammet ikke er representative for norsk matvareforsyning. Dette, kombinert med at man hvert år i tillegg inkluderer spesielle varegrupper som prosjekter i overvåkingsprogrammet, gjør at man ikke kan sammenligne resultater direkte fra ulike år. Som EØS-land deltar Norge i og bidrar med analyseresultater på linje med EU-landene til EUs årlige koordinerte overvåkingsprogram. Etter en langsiktig og rullerende plan blir prøver av utvalgte vareslag tatt ut for analyse av restinnhold av bestemte plantevernmidler. Resultatene publiseres årlig og er tilgjengelig via internett på EUs hjemmeside: og fra EFSAs hjemmeside: Grenseverdi Grenseverdien er det høyeste nivået av plantevernmiddelrester som er tillatt i mat og fôr. Forskjellige grenseverdier settes for ulike plantevernmiddelrester og for ulike produkter. Dette innebærer at grenseverdien for samme plantevernmiddel kan være forskjellig for to ulike næringsmidler, for eksempel eple og appelsin. Ved fastsettelse av grenseverdier tas det utgangspunkt i rester som vil forekomme ved riktig bruk av plantevernmidlet. Riktig bruk av et plantevernmiddel og god landbrukspraksis (GAP) ved dyrking gir god effekt og langt lavere konsentrasjoner av rester i produktene enn det som kan gi helsefare. Grenseverdiene er ikke fastsatt med utgangspunkt i helsefare, men de må alltid være akseptable ut fra en samlet vurdering av helsefare for konsumentene, slik at konsum ikke gir overskridelse av ADI eller ARfD. Fordi grenseverdiene ikke bare er satt ut fra helsevurderinger, vil overskridelser ikke nødvendigvis medføre helsefare, men det kan avdekke feil bruk av plantevernmidlet i forhold til godkjenningsvilkårene. Dersom det ikke foreligger et tilstrekkelig antall restanalyseforsøk av god kvalitet, blir grenseverdien satt ved stoffenes analytiske kvantifiseringsgrense (0,01 til 0,05 mg/kg i produktene). Bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat skal ikke innholde rester av plantevernmidler som overstiger en grenseverdi på 0,01 mg/kg (kvantifiseringsgrensen for de fleste analysemetodene). Grenseverdien gjelder for hvert enkelt plantevernmiddel, med unntak av noen få plantevernmidler nevnt i vedlegg 6 til forskrift 18. oktober 2002 nr om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn. Ved fastsettelse av grenseverdier for rester av plantevernmidler for ulike produkter tas det også hensyn til kroniske effekter som følge av totaleksponering. Verdiene som fastsettes er basert på EFSAs vurderinger og det stilles omfattende krav til dokumentasjon når det skal fastsettes grenseverdier for plantevernmiddelrester i bestemte produkter. Det er svært viktig at grenseverdiene for rester av plantevernmidler respekteres i forhold til å forebygge risiko for at det kan oppstå akutte eller kroniske effekter. Norge har ikke egne nasjonale grenseverdier for rester av plantevernmidler i mat. I henhold til EØS-avtalen er det norske regelverket harmonisert med EUs grenseverdier. Grenseverdiene Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

9 til de forskjellige vareslag og plantevernmidler er derfor de samme i Norge som innen EU. Norsk nettside over grenseverdier: Det vil forekomme et etterslep i Norge når EU endrer sine grenseverdier, ettersom alle nye forskrifter skal godkjennes innen EØS før de trer i kraft i Norge. På nettsidene til EUkommisjonen er det et søkeverktøy for å finne EUs grenseverdier av plantevernmidler i næringsmidler: Formål Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler har følgende funksjoner: o å bidra til at forbrukere ikke utsettes for rester som kan medføre helsefare o å føre tilsyn med at gjeldende grenseverdier overholdes, og ved behov iverksette tiltak o å avdekke problemområder som krever økt oppmerksomhet fra tilsynsmyndighetene o å framskaffe resultater for å beregne inntak av plantevernmiddelrester o å framskaffe dokumentasjon til bruk ved utvikling av regelverk o å avdekke ulovlig bruk av plantevernmidler i Norge o å avdekke ulovlig bruk av plantevernmidler i økologisk produksjon GJENNOMFØRING Prøveuttak Prøvene til overvåkingsprogrammet ble tatt ut av inspektører ved 20 av Mattilsynets distriktskontor (jf. vedlegg 1). Prøvene er tatt ut i henhold til plantevernmiddelrestforskriften som henviser til EU-direktiv 2002/63/EF om prøvetaking ved offisiell kontroll av rester av plantevernmidler i og på produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse. Importerte prøver ble hovedsakelig tatt ut hos import- og engrosleddet, men også hos detaljister (torg- og butikksalg). Prøveuttaket av norske vegetabilske og animalske produkter var konsentrert til geografiske områder med betydelig lokal produksjon og omsetning. Norske produkter ble også tatt ut på lager, ved pakkerier og hos detaljhandel. Prøver av importert matkorn ble tatt ut av Norwegian Cargosurvey AS ved lossing. Animalske prøver ble tatt ut på slakteri (fjørfe samt lever av svin eller storfe). Den største delen av uttaket i overvåkingsprogrammet er stikkprøver. Stikkprøvene er basert på tilfeldig prøveuttak. Allikevel er ikke stikkprøveuttaket helt tilfeldig da det ofte tas flere prøver fra land eller varer hvor det tidligere har vært funn over grenseverdi. Beredskapsanalyser tas ut etter vurdering av Mattilsynet etter tidligere funn over grenseverdi. I tillegg tas det hvert år ut tilfeldige prøver til definerte prosjekter. Varespekter Årlig uttaksplan bygger på nasjonal treårsplan. Valg av vareslag er hovedsakelig konsentrert om vareslag som anses viktigst i det norske kostholdet, men stikkprøver av atypiske næringsmidler inkluderes også i overvåkingen. Videre deltar Norge hvert år i EUs koordinerte overvåkingsprogram hvor utvalgte produkter blir analysert for rester av bestemte plantevernmidler. Disse prøvene inngår som en del av den nasjonale overvåkingen. I 2011 ble prøvene tatt ut i henhold til EUs kommisjonsforordning (EF) nr. 915/2010 om et koordinert flerårig felles kontrollprogram for 2011, 2012 og Det planlegges i tillegg prøveuttak i forbindelse med prosjekter, både nasjonale og nordiske. Prosjektenes fokusområder vil være varierende. Det ble i 2011 totalt tatt ut 1471 prøver i overvåkingsprogrammet og ca. 90 ulike vareslag ble analysert. Norskproduserte produkter svarte for 36 % av prøveuttaket av fersk frukt, grønnsaker og animalske produkter (se fig. 6A). Av de importerte prøvene var 55 % dyrket i Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

10 EU-land, flest fra Spania. Når det gjelder land utenom EU var de fleste prøvene fra Sør-Afrika. Prøveuttak fordelt på opprinnelsesland for alle prøvene fra 2011 er gitt i vedlegg 2. Oppfølging ved funn Mattilsynet vurderer alle funn av rester av plantevernmidler over grenseverdiene i forhold til og om funnet kan være helsefare for forbruker etter inntak av produktet og i forhold til analyseusikkerheten. At et funn er vurdert å kunne medføre helsefare betyr ikke nødvendigvis at helseeffekter vil utløses hos forbruker, men at sikkerhetsmarginene for dette er redusert. De fleste overskridelser er små og skyldes som oftest at grenseverdien er satt til stoffenes analytiske kvantifiseringsgrense. Når grenseverdiene er satt lavt, skyldes dette ofte at stoffet ikke har dokumentert bruk og det mangler dermed restforsøk samt dokumentasjon fra produsentlandene. Disse overskridelsene representerer brudd på gjeldende regelverk, men vil som oftest ikke representere noen helsefare for forbrukerne. Ved høye overskridelser av grenseverdiene, ved funn der inntak kan medføre helsefare, ved gjentatte funn over grenseverdiene eller ved funn av forbudte stoffer blir importører / grossister / produsenter pålagt krav om at samme type vare fra en og samme produsent ikke må omsettes før det foreligger tilfredsstillende analyseresultater fra beredskapsanalyser. Som en del av EØS-avtalen er Norge forpliktet til å rapportere helsefarlige funn i importerte og eksporterte næringsmidler til EU via meldesystemet RASFF. RASFF utveksler informasjonsmeldinger om helsefarlig mat og fôr på det europeiske markedet mellom myndighetene i EU/EØS-landene. Systemet administreres av EU-kommisjonen og forutsetter rask oppfølging i de land som er involvert. Gjelder meldinger produkter fra land utenfor EU følger Kommisjonen saken opp i forhold til produsentland. Mattilsynet vurderer ukentlig informasjonsmeldingene, og ved behov tas det ut prøver for analyse av plantevernmidler, så kalte beredskapsanalyser. Ved funn av flere stoffer i samme prøve tas dette med i vurderingen av helsefaren der det er relevant, ettersom flere stoffer i samme stoffgruppe kan ha lik virkningsmekanisme (f.eks. organofosfater). Alle overskridelser blir fulgt opp av Mattilsynet og offentliggjøres fortløpende på Mattilsynets nettsider: Analysemetoder, kvalitetssikring og søkespekter Alle prøver av vegetabilsk opprinnelse ble analysert ved Bioforsk Plantehelse, seksjon Pesticidkjemi. De animalske prøvene ble analysert ved Norges Veterinærhøgskole (NVH). Begge laboratoriene er akkreditert. Søkespektrene angir hvilke plantevernmidler og nedbrytningsprodukter som kan bestemmes ved de anvendte analysemetodene. Stoffene som inngår i søkespektrene er prioritert i forhold til om stoffene som inngår i EUs koordinerte overvåkingsprogram, hvor mye de anvendes, giftighet og om de er påvist ved tilsvarende undersøkelser i andre land. Utvidelse og tilpasning av søkespekteret er en kontinuerlig prosess. Dette er påkrevd for å ha en effektiv overvåking av nye og ofte mer virksomme, men helse- og miljømessig tryggere stoffer. Samtidig må søkespekteret dekke tidligere brukte stoffer, da disse kan finnes i miljøet eller fortsatt kan bli brukt i deler av verden hvor det importeres vegetabilske produkter fra. Bioforsk Plantehelse, seksjon Pesticidkjemi er referanselaboratorium for analyser av plantevernmiddelrester i vegetabilske næringsmidler. Laboratoriet arbeider kontinuerlig med å kvalitetssikre sitt arbeid i overvåkingsprogrammet. Dette gjøres ved å utvikle, effektivisere og akkreditere metoder som benyttes til overvåkingen. Som ett ledd i kvalitetssikringen analyseres regelmessig prøver som er tilsatt kjent mengde plantevernmiddel. Laboratoriet deltar også årlig på flere sammenlignende laboratorieprøvinger (ringtester). Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

11 Siden 1997 er antall stoffer det har blitt søkt etter ca. tredoblet. Når en søker etter flere stoffer pr. prøve enn tidligere, økes muligheten for å påvise rester i hver prøve. Med forbedrede metoder blir kvantifiseringsgrensene lavere og gir økt mulighet til å påvise rester. prøver er halvert i samme tidsperioden (se figur 1). Ved sammenlikning av antall påviste rester fra år til år, er det vesentlig å ta hensyn til antall stoffer det er søkt etter og forbedrede kvantifiseringsgrenser. Figur 1: Utvikling i prøveantall og søkespekter i perioden fra 1997 til 2011 I overvåkingsprogrammet benyttes to store multimetoder som tilsammen bestemmer rester av 300 forskjellige plantevernmidler / nedbrytningsprodukter. Alle prøver av vegetabilsk opprinnelse analyseres ved disse to metodene. I tillegg benyttes spesialmetoder på noen av prøvene. I spesialmetodene søkes det kun etter ett eller noen få plantevernmidler / nedbrytningsprodukter som ikke er inkludert i multimetodene. Singelmetodene benyttes kun på utvalgte prøver. I 2011 ble i alt 332 virksomme stoffer og nedbrytningsstoffer av plantevernmidler analysert og kvantifisert med de anvendte analysemetoder (multi og singel metoder). NVH har i 2011 analysert prøver av fjørfe og lever (av storfe eller svin) for overvåkingsprogrammet. De har benyttet forskjellige metoder for analysene. På grunn av at ulikt prøvemateriale gir ulike kvantifiseringsgrenser, er metodene delt opp i forhold til dette, se tabell 3. Alle funn av plantevernmidler over stoffenes analytiske kvantifiseringsgrense (LOQ) er rapportert. Denne grensen ligger på 0,01 mg/kg for de fleste stoffer. Vedlegg 3 gir oversikt over søkespektrene, antall prøver som er analysert i rapporteringsperioden og hvor mange ganger stoffene er påvist. Søkespektrene er delt opp i fire grupper i forhold til prøvematerialene: A) Frukt og grønnsaker, B) Lever fra storfe/svin, C) fjørfe og D) Barnemat. Se vedlegg 3A-3D. Fra den homogeniserte samleprøven tas det ut to laboratorieprøver (Aog B-prøve). A-prøven benyttes til screening. Dersom det blir påvist rester over grenseverdi, analyseres ekstraktet av A-prøven på nytt og B- prøven analyseres sammen med en referanseprøve. Alle analyseresultater blir verifisert ved bruk av massespektrometer. I 2011-overvåkingen ble det utført i alt 3228 analyser. Tabell 3 gir oversikt over metoder som er benyttet i overvåkingsprogrammet. Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

12 Tabell 3: Metoder benyttet i overvåkingsprogrammet i 2011 Metode Navn 19 GC/MS POLARE HERBICIDER 39 LC/MS KLORMEKVAT 43 LC-MS/MS DIKVAT/PARAKVAT 49 GLYFOSAT/AMPA I VEGETABILSK MAT 52 LC/MS DITIANON 84 DITIOKARBAMATER 85 GC-MS MULTI VEGETABILER 85B GC-MS MULTI VEGETABILER BARNEMAT 85U GC-MS MULTI VEGETABILER 86 LC-MS/MS MULTI VEGETABILER 86B LC-MS/MS MULTI VEGETABILER 88 LC-MS/MS-MULTI VEGET. 2 86U LC-MS/MS-MULTI VEGETABILER 90 LC-MS/MS metode for sure herbicide BROM BROMID ION SPSB4 UNDERLEV. 86OPF LC-MS/MS OP - PESTICIDER FJØRFE NVH7 NVH-ORGANOFOSFOR-KLORERTE-FJØRFE NVH8 NVH-PYRETROIDER FJØRFE 86OPL LC-MS/MS OP - PESTICIDER LEVER NVH9 NVH-ORGANOFOSFOR-KLORERTE-LEVER NVH10 NVH-PYRETROIDER LEVER Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

13 RESULTATER RESULTATER OG STATISTIKK - OVERVÅKINGEN 2011 Resultatene oppgis i rester over grenseverdi, rester lik/under/uten grenseverdi og ingen påviste rester. Alle resultatene oppgis uten fratrekk av analyseusikkerhet. Diagrammer og utregninger er laget i forhold til dette. Ved forvaltningsmessige oppfølging legger Mattilsynet til en analyseusikkerhet til resultatene, unntatt for barnemat. Dette kan gi utfall for hvilken oppfølging funnet vil få videre. Dersom analyseresultatet fortsatt ligger over grenseverdien etter fratrekk for analyseusikkerheten, blir det en overskridelse og produktet trekkes fra markedet. Vedlegg 4 gir en oversikt over alle prøver og funn i Resultater av samtlige prøver tilknyttet overvåkingsprogrammet Av de totalt 1471 prøvene av friske, fryste eller bearbeidede næringsmidler av både vegetabilsk og animalsk opprinnelse som ble analysert i 2011, ble det påvist funn over grenseverdi i 2 % av prøvene (se figur 2). For fjerde året på rad ble det ikke påvist rester over grenseverdi i norske produkter. Totalt ble det påvist rester over analytisk kvantifiseringsgrense i 48 % av prøvene. Rester ble oftere påvist i prøver av importerte produkter enn i prøver av norske produkter I 2011 ble rester av plantevernmidler påvist 418 ganger i norske produkter, mens det i importerte produkter var 1272 påvisninger. Totalt var over halvparten av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler (52 %). Figur 2: Resultatoversikt fra undersøkelser av samtlige prøver tilknyttet overvåkingsprogrammet i Totalt, men også blant de importerte produktene, ble de virksomme stoffene boskalid og imazalil oftest påvist i overvåkingen i I norske produkter ble boskalid og pyraklostrobin oftest påvist. Hvilke produkter som tas ut påvirker selvsagt hvilke stoffer som blir påvist. Se figur 3 for mer informasjon om hvilke virksomme stoffer og nedbrytingsprodukter som oftest ble påvist i Av prøvemateriale med mer enn 30 prøveuttak per år er det oftest påvist funn i jordbær, tett etterfulgt av klementiner og appelsiner. Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

14 Figur 3: Virkestoffer fra plantevernmidler som hyppigst ble påvist i overvåkingen i Det er ikke uvanlig at det påvises flere enn ett virksomt stoff fra plantevernmidler i en prøve. Det største antall funn per prøve var elleve påviste virkestoffer i en prøve av spisedruer fra Chile. I 461 prøver ble det påvist rester av mer enn ett virkestoff. Analyser av en jordbærprøve fra Nederland viste ti forskjellige virkestoffer fra plantevernmidler, og en jordbærprøve fra Belgia viste rester av ni stoffer. Av norske produkter var det to prøver med rester av syv forskjellige virkestoffer i samme prøve, en prøve av jordbær og en av bringebær. I åtte norske prøver ble det påvist rester av seks forskjellige virkestoffer pr. prøve. Figur 4 viser en oversikt over antall prøver som har funn av ett eller flere virksomme stoffer fra plantevernmidler i samme prøve. Ved funn over grenseverdiene vurderer Mattilsynet også eventuelle kombinasjonseffekter. Figur 4: Fordeling av antall forskjellige stoffer påvist pr. prøve i overvåkingsprogrammet i Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

15 Funn over grenseverdi i 2011 I overvåkningsprogrammet ble det i 2011 påvist totalt 37 funn over grenseverdien, fordelt på 30 prøver. I den ordinære stikkprøvekontrollen ble det påvist 22 funn over grenseverdien. Etter fratrekk for analyseusikkerheten var 11 av de 22 påvisningene over gjeldende grenseverdier. Tabell 4 gir en oversikt over hvilke prøvematerialer og hvilke plantevernmiddelrester som ble påvist over grenseverdiene i overvåkingen i 2011 (prosjekter og beredskapsprøver er ikke inkludert i tabellen). Funn som ligger på eller under grenseverdien etter fratrekk for analyseusikkerheten er markert med stjerne. Tabell 4: Funn av rester over grenseverdi i ordinær stikkprøve overvåkingen av næringsmidler 2011 Funn prøver Vareslag Land Plantevernmiddel mg/kg mg/kg 1 Ananas Ghana Triadimefon og-menol 3,9* 3 1 Sør-Afrika Aldikarb 0,05 0,02 1 Banan Costa Rica Oksamyl 0,012* 0,01 1 Bringebær Polen Procymidon 0,044 0,02 1 Bønner med belg Kenya Dimetoat 0,08 0,02 1 Dimetoat 0,062 0,02 1 Dill Italia Klotianidin 0,025* 0,02 1 Erter med belg Guatamala Dimetoat 0,16 0,02 1 Kenya Dimetoat 0,04* 0,02 1 Dimetoat 0,13 0,02 1 Dimetoat 0,15 0,02 1 Dimetoat 0,06 0,02 1 Jordbær (friland) Spania Triadimefon og-menol 0,9* 0,5 1 Kirsebær USA Esfenvalerat 0,031* 0,02 1 Papaya Ecvador Procymidon 0,023* 0,02 1 Paprika Spania Cyprokonazol 0,12 0,05 1 Ris India Bromidion 78* 50 1 Isoprotiolan 0,017* 0,01 1 Vietnam Bromidion 57,5* 50 1 Salat Nederland Tolklofosmetyl 3,2* 2 1 Te Kina Buprofezin 0,4 0,05 1 Imidakloprid 0,1 0,05 * Analyseresultatet ligger over grenseverdien før fratrekk for analyseusikkerheten. I Sørøst-Asia prosjektet ble det påvist 13 funn av plantevernmiddelrester fordelt på seks prøver. Det ble påvist seks funn over grensen i en prøve av karriblader og tre funn over grenseverdi i en prøve av chilipepper (se tabell 5). Det ble tatt ut prøver av erter med belg fra Kenya som beredskapsanalyser etter funn av dimetoat. I begge de rettede kontrollene ble det påvist nye rester av dimetoat over grenseverdi (se tabell 5). Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

16 Tabell 5: Type prøvemateriale og hvilke plantevernmiddelrester som ble påvist over grenseverdiene i prosjekter og beredskapsanalyser i Vareslag Land Plantevernmiddel Funn prøver mg/kg mg/kg 1 Basilikum Vietnam Dimetoat 0,026* 0,02 1 Profenofos 0,13 0,05 1 Bønner med belg Vietnam Dimetoat 0,61 0,02 1 Chilipepper Vietnam Acetamiprid 0,042 0,01 Difenokonazol 0,12 0,05 Heksakonazol 0,069 0,02 1 Erter med belg Kenya Dimetoat** 0,056 0,02 1 Dimetoat** 0,19 0,02 1 Karriblader India Acefat 0,11 0,02 Etion 0,91 0,01 Klorpyrifos 0,064* 0,05 Metamidofos 0,03 0,01 Propargit 0,21 0,01 Triazofos 5,4 0,01 1 Mynte Vietnam Propikonazol 0,24 0,05 * Analyseresultatet ligger over grenseverdien før fratrekk for analyseusikkerheten. ** Funn over grenseverdi på beredskapsanalyser (rettet kontroll). I 2011 ble det sendt tre RASFF-meldinger fra Norge angående akutt helsefarlige funn av plantevernmidler i overvåkingsprogrammet. Dette gjaldt ananas fra Sør-Afrika med funn av aldikarb, bønner med belg fra Vietnam med funn av dimetoat, og karriblader fra India med helsefarlig funn av etion, acefat, metamidofos og triazofos. Mistanke om ulovlig bruk i Norge 2011 Et plantevernmiddel er kun tillat å bruke på de produkter det er godkjent for. Dersom et plantevernmiddel påvises i et produkt der midlet ikke er tillatt, anses dette som ulovlig bruk. Ved mistanke om ulovlig bruk av plantevernmidler i vegetabilske produkter i Norge vurderer Mattilsynet om det kan være aktuelt med uanmeldt inspeksjon. Det sendes alltid brev til produsenten hvor det informeres om ulovlig bruk samt at journaler og informasjon om hendelsen etterspørres. Mattilsynet vurderer videre tiltak i hvert enkelt tilfelle. Det ble påvist rester av plantevernmidler som gav grunnlag for mistanke om ulovlig bruk i Norge i åtte prøver i 2011 (se tabell 6). Etter oppfølging fra Mattilsynets distriktskontor er syv av åtte mistanker avkreftet. For det siste tilfellet avdekket ikke oppfølgingen hva som hadde skjedd, men plikten til å etterleve regelverket ble påpekt ovenfor produsenten. Tabell 6: Påviste funn som medførte mistanke om ulovlig bruk av plantevernmidler i Norge. Plantevernmiddel Prøvemateriale Oppfølging Karbendazim Kirsebær Mistanke avkreftet Karbendazim Eple Mistanke avkreftet Karbendazim Eple Mistanke avkreftet Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

17 Plantevernmiddel Prøvemateriale Oppfølging Karbendazim Eple Mistanke avkreftet Karbendazim Eple Mistanke avkreftet Cypermetrin Spinat Mistanke avkreftet Imidakloprid Kruspersille Imidakloprid Spinat Mistanke avkreftet Ikke mulig å bekrefte eller avkrefte. Mattilsynet påpekte plikten til å etterleve regelverket ovenfor produsent. I flere av tilfellene ble det funnet karbendazim. Ved oppfølging fremkom det at dyrkerne hadde brukt plantevernmiddelet Topsin som inneholder stoffet tiofanatmetyl. Dette stoffet er godkjent for bruk både på eple og kirsebær i Norge, og ved nedbryting blir tiofanatmetyl naturlig omdannet til karbendazim. Mistanken om cypermetrin i spinat viste seg å skyldes en feilmerking da spinaten var av utenlandsk opprinnelse, mens funnet av imidakloprid i spinat ble fulgt opp med en beredskapsanalyse og mistanken ble avkreftet. Resultater fra stikkprøver av fersk frukt, bær, grønnsaker og animalske produkter I den ordinære stikkprøveovervåkingen av næringsmidler (prosjekter, barnemat og korn er holdt utenfor) ble det tatt ut 1291 prøver. 36 % var norskprodusert, mens 64 % var importert. I disse ble det påvist rester av plantevernmidler i 50,3 % av prøvene i 2011 mot 53,9 % av prøvene i ,5 % av prøvene viste funn av rester av plantevernmidler over gjeldende grenseverdi (se fig. 5A). I norske produkter ble det ikke påvist rester over grenseverdi i Rester av plantevernmidler ble oftere påvist i importerte produkter enn i norske produkter. Figur 5A: Resultatoversikt fra undersøkelser av frisk frukt, grønnsaker og animalske produkter i Det ble tatt ut flere prøver av varer importert fra EU-land (55 %) enn varer importert fra tredjeland (45 %), se fordelingen i figur 5B. Det ble påvist flere funn over grenseverdiene i prøver fra tredjeland (3,7 %) enn prøver fra EU-land (1,1 %). Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

18 Figur 5B: Resultatoversikt og forskjeller mellom EU-land og 3.land for næringsmidler i Resultater fra analyser av frukt og bær Det ble i alt analysert 598 stikkprøver av frukt og bær i Det ble påvist rester av plantevernmidler i 73,7 % av frukt og bær prøvene, hvorav 1,2 % viste funn over grenseverdi (se figur 6). Det ble påvist rester i 68,1 % av de norske frukt- og bærprøvene, og i 75,4 % av de importerte. Det ble ikke påvist rester over grenseverdi i norskprodusert frukt og bær, mens det ble påvist funn over grenseverdi i 1,5 % av importerte prøver. Figur 6: Resultatoversikt over frisk frukt og bær for Figuren viser forskjell mellom norske og importerte produkter. Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

19 Resultater fra analyser av grønnsaker I 2011 ble det tatt ut 642 prøver av grønnsaker til overvåkingen. 69,3 % av prøvene var uten påvisbare rester av plantevernmidler, mens 30,7 % hadde påvisbare funn. 1,6 % av prøvene hadde rester over grenseverdi (se fig. 7). Som tidligere år er det langt færre rester i grønnsaker enn i frukt og bær, allikevel er det større andel av funn over grenseverdi i grønnsaker sammenliknet med frukt og bær. påvisninger i norske produkter var 19,9 %, mot dobbelt så mange i importerte produkter(39,9 % påvisning). Det ble ikke påvist overskridelser i norske varer, mens analyser av importerte varer påviste rester over grenseverdien i 2,9 % av prøvene. Figur 7: Resultatoversikt over grønnsaker for Figuren viser forskjell mellom norske og importerte produkter. Resultater fra analyser av matkorn og ris I 2011 ble det tatt ut prøver av totalt 78 partier av matkorn og ris. Det ble tatt ut færre importprøver (28 prøver) i 2011 enn tidligere. Tabell 7 gir oversikt over hvilke prøvemateriale av korn /ris som ble analysert i 2011 Tabell 7: Oversikt over prøveuttak av korn Vareslag Total antall Norsk Import Bygg Havre Hvete Hvetemel Hvetegrøpp Ris Rug Spelt Det ble totalt påvist rester i 24,3 % av prøvene av matkorn og ris, se figur 8. Rester over grenseverdi ble påvist i tre prøver av ris. Det ble ikke påvist rester over grenseverdi i norske kornprøver og 86 % var uten påvisbare rester. Risprøvene med funn over grenseverdi var to Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

20 prøver fra India med funn av soppmiddelet isoprotiolan og metabolitten bromid, og en prøve fra Vietnam med funn av bromid. Figur 8: Resultatoversikt fra overvåkingen av matkorn og ris. Resultater fra analyser av animalske prøver Av de 30 prøvene av animalsk opprinnelse var 15 fjørfekjøtt, syv av lever fra storfe og åtte av lever av svin. Alle animalske prøver var norsk produsert, og det ble ikke påvist rester i disse prøvene. Vedlegg 3B og 3C angir hvilke virkestoffer fra plantevernmidler samt metabolitter det ble søkt etter i de animalske prøvene. Resultater fra analyser av økologiske prøver Mattilsynet har delegert myndigheten til å føre tilsyn med økologiske landbruksprodukter og næringsmidler til Debio, etter økologiforskriften 17. Når det påvises funn av plantevernmidler i økologiske prøver som ikke overstiger fastsatte grenseverdier, er det derfor Debio som foretar sporingsarbeidet, både for importprøver og prøver av norske produkter. Det ble i 2011 tatt ut 113 prøver av økologiske produkter i dette overvåkingsprogrammet (tabell 8). Oversikten over alle analyser av økologiske prøver er vist i vedlegg 5. Tabell 8: Oversikt over antall økologiske prøver BARNEMAT VEGETABILER SUM %-FORDELING inkl. grøt IMPORT % NORSK % SUM % Det ble påvist rester av plantevernmidler i tre av de økologiske prøvene. To av funnene var av spinosad i prøver av cherrytomat fra henholdsvis Spania og Israel. Dette plantevernmiddelet er tillatt i økologisk landbruk, dersom det er framstilt av mikroorganismer. Ett funn var i en prøve av appelsin fra Sør-Afrika med bruk av imazalil. Funnet var lavt, men representerer brudd på økologiregelverket. Det ble tatt nye prøver av samme parti, som ble analysert ved laboratorier i Nederland og Norge. Begge de nye prøvene var negative. Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

21 Resultater fra analyser av barnemat og barnegrøt Det ble tatt ut 44 prøver av barnemat av grøt, middagsglass, frukt-/grønnsaks puréer, drikker og velling. Se vedlegg 6 for detaljert informasjon om type barnemat som ble prøvetatt i 2011, og vedlegg 3D for hvilke virkestoffer fra plantevernmidler det ble søkt etter i barnematprøvene. Samtlige prøver av barnemat var uten påvisbare rester av plantevernmidler. Resultater fra analyser fra prosjekter Sørøst-Asia prosjektet er et nordisk samarbeidsprosjekt. Flere produkter fra Thailand er oppført på listen for kontroll av plantevernmiddelrester, etter innføringen av regelverk om økt importkontroll på bestemte risikoprodukter høsten Hensikten med prosjektet er å undersøke om tilsvarende produkter fra Thailands naboland også har høye restnivåer. Det ble tatt ut 19 prøver fra Norge til dette prosjektet, hvorav 13 funn fordelt på 6 prøver var over gjeldende grenseverdi. Ti prøver hadde funn av plantevernmiddelrester over analytisk kvantifiseringsgrense. Tabell 9: Oversikt over prøver tilknyttet Sørøst-Asia prosjektet. Land Vareslag av vareslag prøver funn > LOQ prøver funn > India Bønner med belg Karriblader Sri Lanka Bønner med belg Vietnam Aubergine Basilikum Bønner med belg Chilipepper Grønnkål Koriander Mynte Totalsum I prøven av karriblader ble det påvist seks funn over grenseverdiene. Funnene var av etion, klorpyrifos, acefat, metamidofos, propargit og triazofos. I en prøve av chilipepper fra Vietnam ble det påvist tre funn over grenseverdi av acetamiprid, difenokonazol og heksakonazol. Dataene fra Norge vil bli sammenfattet med resultatene fra de andre nordiske land og vil senere bli presentert samlet. Appelsinjuiceprosjektet. Appelsiner blir ofte behandlet med soppmidler etter høsting, og det er bekymring for at appelsiner som presses med skallet på, skal inneholde forhøyede mengder av plantevernmiddel rester. Prosjektet bestod av 17 prøver av ferskpresset juice fra kafé, tatt ut ved fem distriktskontor, Oslo, Bergen, Asker og Bærum, Midt-Rogaland og Drammen. Ingen av appelsinene var oppgitt som økologiske, og med unntak av en prøve, ble appelsinene presset med skallet på. Det er oppgitt at to av uttaksstedene skylte appelsinene før pressing. Juicen ble presset til juice på cafe, med unntak av to prøver. Den ene er oppgitt «levert på café som ferskpresset», og i denne prøven var det ikke påvist funn. Den andre er oppgitt som «industriprodusert» og hadde ett påvist funn av imazalil. Det ble påvist rester i 16 av appelsinjuiceprøvene. Det er ikke grenseverdi for appelsinjuice, men regelverket sier at for bearbeidede produkter gjelder grenseverdien for råvaren, når en tar hensyn til prosess faktorer. Ved sammenlikning med grenseverdiene til appelsiner var alle påviste funn under grenseverdi. Rester av soppmidlet imazalil ble påvist i 16 av 17 prøver. Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

22 Soppmiddlene tiabendazol og «karbendazim og benomyl» ble påvist i ca. halvparten av prøvene. I vedlegg 4 fremkommer detaljer informasjon om funn i prøvene. Industripotet. På bakgrunn av forandret forbruk av potet i Norge var det ønskelig å analysere industripotet. Det konsumeres mer potetgull, pommes frites, potetmos og andre produkter basert på potet, enn tidligere år. Prøvene ble tatt ut rett før produksjon i fabrikk. Spesielt var det ønskelig å se etter vekstregulatoren kloprofam. 17 prøver ble prøvetatt. Det ble påvist to funn av kloprofam og ett funn av propamokarb. De tre funnene var langt under gjeldene grenseverdi. Beredskapsanalyser Det ble i 2011 tatt ut 5 prøver til beredskapsanalyser, se tabell 10. Beredskapsanalyser er oppfølgingsprøver etter overskridelse av grenseverdien for plantevernmiddelrester. Mattilsynet kontrollerer neste import av samme type produkt som importeres fra samme leverandør. Beredskapsanalyser benyttes også for å følge opp mistanker om ulovlig bruk av plantevernmidler i Norge. Det er ikke alltid Mattilsynet får tatt ut alle planlagte oppfølgingsprøver i overvåkingsprogrammet da importører ofte ikke ønsker å ta inn flere produkter fra samme leverandør. Tabell 10: Oversikt over prøver til beredskapsanalyser i 2011 Vareslag Land prøver Nye funn påvist Nye funn > Bønner med belg Kenya Vietnam Erter med belg Kenya Spinat Norge Prøver av bønner med belg og erter med belg var oppfølging av tidligere påviste rester over grenseverdi. I begge prøvene med erter er det påvist nye funn over grenseverdi av dimetoat. Prøven med spinat fra Norge var en oppfølgingsprøve i forbindelse med mistanke om ulovlig brukt middel i Norge. Tabell 11 gir en oversikt over påviste rester i prøvene fra beredskapsanalysene. Tabell 11: Oversikt over påviste rester i beredskapsanalyser i 2011 Vareslag Sort Land Plantevernmiddel Funn mg/kg mg/kg Bønner med belg Kenya Cypermetrin 0,11 0,5 Erter med belg Sugar Snaps Kenya Dimetoat 0,056 0,02 Kenya Dimetoat (delsum) 0,036 Kenya Ometoat 0,018 Kenya Karbendazim og benomyl 0,014 0,2 Erter med belg Snow peas Kenya Dimetoat 0,19 0,02 Kenya Dimetoat (delsum) 0,15 Kenya Ometoat 0,038 Kenya Tebukonazol 0,39 2 Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

23 IMPORTKONTROLL AV IKKE-ANIMALSKE NÆRINGSMIDLER Prøver i forbindelse med importkontroll er ikke inkludert i øvrig statistikk og tall i denne rapporten, da dette ikke er en del av overvåkingsprogrammet. Importkontrollprøvene oppsummeres allikevel kort i dette kapitelet. Høsten 2010 ble det innført strengere offentlig kontroll på produkter fra bestemte land (jfr. forskrift 22. desember 2008 nr 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr, Kontrollforskriften). Dette er produkter som det er knyttet forskjellige risikoer til, for eksempel økt innhold av mykotoksiner, tungmetaller og rester av plantevernmidler. For plantevernmiddelrester er risikoen at det ofte er blitt påvist høye konsentrasjoner av rester i bestemte produkter fra bestemte eksportland eller at det ofte er påvist rester av midler som ikke er godkjent til bruk i EU/EØS-land. Forordning (EF) nr. 669/2009 om strengere offentlig kontroll ved import av visse fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse gjennomføres i kontrollforskriften, hvor vedlegg 1 lister opp type produkt som skal ha særskilt kontroll ved import til EU/EØS. Det ble sendt inn 152 prøver for analyse av plantevernmiddelrester i 2011 i forbindelse med importkontrollen, se tabell 12. Det ble totalt påvist 127 funn av plantevernmiddelrester i 45 prøver. 44 påvisninger fordelt på 16 prøver var funn over gjeldende grenseverdi. To prøver av karriblader fra India bemerket seg med mange funn over grenseverdi i samme prøve. 13 prøver overskred fastsatte grenseverdier etter fratrekk for analyseusikkerheten. Syv av overskridelsene ble vurdert helsefarlige, og det ble sendt melding i RASFF-systemet. Alle produktene som kontrolleres etter dette regelverket blir sperret til dokumentkontroll er ferdigstilt og analysesvar foreligger. Om produktet ikke overholder regelverket blir det sendt i retur eller til destruksjon. Se vedlegg 7 for oversikt over funn av plantevernmidler over grenseverdi i forbindelse med forordning (EF) nr. 669/2009. Tabell 12: Oversikt over fordelingen av prøver mottatt i 2011 i forbindelse med forordning (EF) nr. 669/2009. Vareslag Land prøver Appelsiner Egypt 5 Aubergine Thailand 13 Basilikum Thailand 10 Bønner med belg Thailand 58 Curryblader India 3 Koriander Thailand 58 Okra India 2 Paprika Tyrkia 1 Te Kina 1 Young kale Thailand 1 Totalt 152 Bioforsk Mattilsynet 2012 Rester av plantevernmidler i næringsmidler

Rapport August 2015. Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

Rapport August 2015. Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014 Rapport August 2015 Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014 Tittel: Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014 Rapporten er utgitt av Mattilsynet og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),

Detaljer

Rapport Juni 2013. Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

Rapport Juni 2013. Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012 Rapport Juni 2013 Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012 Tittel: Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012 Rapporten er utgitt av Mattilsynet og Bioforsk, juni 2013 Lise Gunn Skretteberg,

Detaljer

Rapport Juni 2016. Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015

Rapport Juni 2016. Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015 Rapport Juni 2016 Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015 Tittel: Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2015 Rapporten er utgitt av Mattilsynet og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), juni

Detaljer

Rapport Juni 2010. Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2009

Rapport Juni 2010. Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2009 Rapport Juni 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2009 Rapporten er utgitt av Mattilsynet og Bioforsk, juni 2010 Lise Gunn Skretteberg, Bioforsk Plantehelse, Seksjon Pesticidkjemi Børge Holen,

Detaljer

Rapport Juni 2014. Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

Rapport Juni 2014. Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013 Rapport Juni 2014 Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013 Tittel: Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013 Rapporten er utgitt av Mattilsynet og Bioforsk, juni 2014 Randi Iren Bolli, Bioforsk

Detaljer

Faktaark om sprøytemidler

Faktaark om sprøytemidler Faktaark om sprøytemidler Av: Helene Skånland og Mekonnen Germiso 4. juli 2011 Det er rester av sprøytemidler i svært mye av maten som vi spiser i Norge. Jordbær utmerker seg spesielt negativt både norske

Detaljer

Nitrat i salat og spinat

Nitrat i salat og spinat Nitrat i salat og spinat Foto: Mattilsynet Resultater fra overvåkingsprogram 2012 Foto: Mattilsynet (Revidert versjon, 20.03.13) 1 Foto: Mattilsynet Oppsummering Resultatene fra overvåkingsprogrammet for

Detaljer

Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2005. Rapport Juni 2006

Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2005. Rapport Juni 2006 Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2005 Rapport Juni 2006 INNHOLD INNHOLD... 2 FORORD... 3 SAMMENDRAG... 4 SUMMARY... 6 INNLEDNING... 7 UNDERSØKELSER AV FRUKT, GRØNNSAKER, BARNEMAT

Detaljer

NOR/300R0645.00T OJ L 78/00, p. 7-9

NOR/300R0645.00T OJ L 78/00, p. 7-9 NOR/300R0645.00T OJ L 78/00, p. 7-9 Commission Regulation (EC) No 645/2000 of 28 March 2000 setting out detailed implementing rules necessary for the proper functioning of certain provisions of Article

Detaljer

Nitrat i salat og spinat

Nitrat i salat og spinat Nitrat i salat og spinat Foto: Mattilsynet Resultater fra overvåkingsprogram 2013 Oppsummering 1 Foto: Mattilsynet Resultatene fra overvåkingsprogrammet for nitrat i salat og spinat 2013 viser at kun én

Detaljer

Faktaark om sprøytemidler

Faktaark om sprøytemidler Faktaark om sprøytemidler Av: Helene Skånland og Liv Thoring November 2013 Norske matmyndigheter hever flere ganger årlig den tillatte mengden giftrester i maten. Derfor er mat som i fjor var forbudt tillatt

Detaljer

Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2003

Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2003 Rapport Desember 2004 Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2003 Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2003 Mattilsynet 2004 2 Innhold Forord 2 Sammendrag 3 Summary

Detaljer

2.6.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2002/97/EF. av 16. desember 2002

2.6.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2002/97/EF. av 16. desember 2002 2.6.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 27/131 KOMMISJONSDIREKTIV 2002/97/EF 2005/EØS/27/19 av 16. desember 2002 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/314R0400.ggr OJ L 119/14, p. 44-56 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 400/2014 of 22 April 2014 concerning a coordinated multiannual control programme of the Union for 2015, 2016 and 2017 to

Detaljer

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Hvordan jobber FHL for å sikre forutsigbarhet og lik risikoforståelse i alle markeder? Mattrygghet og global

Detaljer

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmidler Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmiddel: Kjemisk stoff eller organisme til bekjempelse av skadegjørere som sopp, insekter, virus, ugras som skader

Detaljer

NOR/311R0835.lbjo OJ L 215/11, p. 4-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 835/2011 of 19 August 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards

NOR/311R0835.lbjo OJ L 215/11, p. 4-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 835/2011 of 19 August 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards NOR/311R0835.lbjo OJ L 215/11, p. 4-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 835/2011 of 19 August 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards maximum levels for polycyclic aromatic hydrocarbons in foodstuffs

Detaljer

Nitrat i salat og spinat 2008.

Nitrat i salat og spinat 2008. Nitrat i salat og spinat 28. Resultatene fra overvåkningsprogrammet for nitrat i salat og spinat 28 viser at det er få som er over grenseverdien. Hvis vi legger inn +/- 15 % for analyseusikkerhet er det

Detaljer

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 856/2005. av 6. juni 2005

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 856/2005. av 6. juni 2005 19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 9/65 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 856/2005 2009/EØS/9/13 av 6. juni 2005 om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 med hensyn til Fusarium-toksiner*

Detaljer

25.01.2013. «Bringebærsaken» Kort om Mattilsynets oppbygging. Bakgrunn for prøveuttaket

25.01.2013. «Bringebærsaken» Kort om Mattilsynets oppbygging. Bakgrunn for prøveuttaket «Bringebærsaken» Nordisk tilsynskonferanse i Bergen 2013 Andreas Otlo Rådgiver hos Mattilsynet, regionkontoret for Trøndelag og Møre og Romsdal Kort om Mattilsynets oppbygging Har 54 distriktskontorer

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

COMMISSION REGULATION (EU) 2015/896 of 11 June 2015 amending Annex IV to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as

COMMISSION REGULATION (EU) 2015/896 of 11 June 2015 amending Annex IV to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as COMMISSION REGULATION (EU) 2015/896 of 11 June 2015 amending Annex IV to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for Trichoderma polysporum

Detaljer

Mykotoksiner i havre og importert korn 2012

Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Rapport 14 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Aksel Bernhoft Per Erik Clasen Veterinærinstituttets rapportserie

Detaljer

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen Plantevernmidler i Norge - godkjenning og bruk EØS avtalen unntak fra direktivet om markedsføring av plantevernmidler

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0597.fral COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 597/2012 of 5 July 2012 amending Implementing Regulation (EU) No 540/2011 as regards the conditions of approval of the active substances aluminium

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003 Nr. 23/47 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003 2008/EØS/23/02 av 14. august 2003 om videreføring av unntaket i artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 med hensyn til visse arter

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 96/32/EF. av 21. mai 1996

RÅDSDIREKTIV 96/32/EF. av 21. mai 1996 Nr. 48/2 RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HARunder henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, RÅDSDIREKTIV 96/32/EF av 21. mai 1996 om endring av vedlegg II til direktiv 76/895/EØF

Detaljer

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmidler Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmiddel: Kjemisk stoff eller organisme til bekjempelse av skadegjørere som sopp, insekter, virus, ugras som skader

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) 1 NOR/312R0307.irja OJ L 102/2012, p. 2-4 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 307/2012 of 11 April 2012 establishing implementing rules for the application of Article 8 of Regulation (EC) No 1925/2006

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0562.irja OJ L 168/12, p. 21-23 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 562/2012 of 27 June 2012 amending Commission Regulation (EU) No 234/2011 with regard to specific data required for risk

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0333.irja OJ L 108/12, p. 3-5 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 333/2012 of 19 April 2012 concerning the authorisation of a preparation of potassium diformate as a feed additive for all

Detaljer

NOR/311R1131.grbo OJ L 295 /11, p. 205-211 COMMISSION REGULATION (EU) No 1131/2011 of 11 November 2011 amending Annex II to Regulation (EC) No

NOR/311R1131.grbo OJ L 295 /11, p. 205-211 COMMISSION REGULATION (EU) No 1131/2011 of 11 November 2011 amending Annex II to Regulation (EC) No NOR/311R1131.grbo OJ L 295 /11, p. 205-211 COMMISSION REGULATION (EU) No 1131/2011 of 11 November 2011 amending Annex II to Regulation (EC) No 1333/2008 of the European Parliament and of the Council with

Detaljer

Nitrat i salat og spinat 2011.

Nitrat i salat og spinat 2011. Nitrat i salat og spinat. Nitrat i salat og spinat. Resultatene fra OK-programmet nitrat i salat og spinat viser at 7 av 5 prøver for salat og av 5 prøver for spinat ligger over grenseverdien. Hvis vi

Detaljer

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1397 of 14 August 2015 renewing the approval of the active substance florasulam in accordance with

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1397 of 14 August 2015 renewing the approval of the active substance florasulam in accordance with COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1397 of 14 August 2015 renewing the approval of the active substance florasulam in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European Parliament and

Detaljer

Nr. 37/24 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 178/2010. av 2. mars 2010

Nr. 37/24 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 178/2010. av 2. mars 2010 Nr. 37/24 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 25.6.2015 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 178/2010 2015/EØS/37/05 av 2. mars 2010 om endring av forordning (EF) nr. 401/2006 med hensyn til jordnøtter

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2013 SMITTESTOFFER I FRISKE, IMPORTERTE VEGETABILER

RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2013 SMITTESTOFFER I FRISKE, IMPORTERTE VEGETABILER RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2013 SMITTESTOFFER I FRISKE, IMPORTERTE VEGETABILER 10. februar 2014 Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter Et tilsynsprosjekt er et tidsavgrenset prosjekt hvor virksomhetenes

Detaljer

NOR/309R0041.00T OJ L 16/09, p. 3-5

NOR/309R0041.00T OJ L 16/09, p. 3-5 NOR/309R0041.00T OJ L 16/09, p. 3-5 COMMISSION REGULATION (EC) No 41/2009 of 20 January 2009 concerning the composition and labelling of foodstuffs suitable for people intolerant to gluten KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Regionalt pilotprosjekt OAØ

SLUTTRAPPORT. Regionalt pilotprosjekt OAØ SLUTTRAPPORT Regionalt pilotprosjekt OAØ TILSYN MED VIRKSOMHETER MED HENSYN TIL SAMMENSETNING OG MERKING AV NÆRINGSMIDLER TIL PERSONER MED GLUTENINTOLERANSE Kilde: google Mattilsynet Region OAØ Postadresse:

Detaljer

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.

Detaljer

Plantevernmidler i avfall fra produksjon og import av blomster

Plantevernmidler i avfall fra produksjon og import av blomster Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 67 2010 Plantevernmidler i avfall fra produksjon og import av blomster Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor Frederik

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 12.05.05 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima SAMMENDRAG

Detaljer

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder 5. Februar 2015 Mattilsynet ved seniorinspektør Merete Christiansen Dette skal jeg si noe om: Fokus på hvilke rutiner det er viktig

Detaljer

6.5.2010 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2006/59/EF. av 28. juni 2006

6.5.2010 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2006/59/EF. av 28. juni 2006 6.5.2010 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 23/201 KOMMISJONSDIREKTIV 2006/59/EF 2010/EØS/23/18 av 28. juni 2006 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF

Detaljer

Foto: Wenche E. Grønås NITRAT I SALAT OG SPINAT 2010.

Foto: Wenche E. Grønås NITRAT I SALAT OG SPINAT 2010. Foto: Wenche E. Grønås NITRAT I SALAT OG SPINAT 00. Nitrat i salat og spinat 00. Resultatene fra OK-programmet nitrat i salat og spinat 00 viser at 7 av 47 for salat og 3 av 9 for spinat ligger over grenseverdien.

Detaljer

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 14. november 2005 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix SAMMENDRAG

Detaljer

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010 Foredrag av Petter Stanghov Rygge 24.mars 2010 Organisasjonen Debio Sertifiserer for et mer bærekraftig samfunn DEBIO SITT Ø - MERKE Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra

Detaljer

Vedlegg 2: Oversikt over alle prøveuttak

Vedlegg 2: Oversikt over alle prøveuttak Vedlegg 2: Oversikt over alle prøveuttak Virksomhet Land Produkt Dato Salmonella Campylobacter e. coli (µg/kg) RASFF nr ABAH ABDALLA Kypros Koriander 10.04.13 - -

Detaljer

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd.

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. Agder Hva er Mattilsynet v Mattilsynet er Statens tilsynsmyndighet

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

VETERINÆR GRENSEKONTROLL

VETERINÆR GRENSEKONTROLL VETERINÆR GRENSEKONTROLL IMPORT AV ANIMALSKE PRODUKTER, NÆRINGSMIDLER, VEGETABILER OG LEVENDE DYR FRA TREDJELAND. Karin Eriksen Marit Forbord VETERINÆR GRENSEKONTROLL Praktisk byråkrati Offisielt navn:

Detaljer

Fortsatt lavt forbruk av legemidler i norsk akvakultur

Fortsatt lavt forbruk av legemidler i norsk akvakultur Fortsatt lavt forbruk av legemidler i norsk akvakultur Bjørn Tore Lunestad, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Bergen; Kari Grave, Norges veterinærhøgskole, Oslo; Reidun Agathe Medhus,

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

KOMMISJONSREKOMMANDASJON. av 3. mai 2007. om overvåking av akrylamidinnhold i næringsmidler(*) [meddelt under nummer K(2007) 1873] (2007/331/EF)

KOMMISJONSREKOMMANDASJON. av 3. mai 2007. om overvåking av akrylamidinnhold i næringsmidler(*) [meddelt under nummer K(2007) 1873] (2007/331/EF) 15.3.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 16/123 KOMMISJONSREKOMMANDASJON 2012/EØS/16/14 av 3. mai 2007 om overvåking av akrylamidinnhold i næringsmidler(*) [meddelt under nummer K(2007)

Detaljer

Justert utkast etter høring, forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften)

Justert utkast etter høring, forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften) Justert utkast etter høring, forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av XXXXXXXXXXXX (dato) med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

MIN STORKJØKKENLEVERANDØR:

MIN STORKJØKKENLEVERANDØR: Versjon 2, februar 2011 MIN STORKJØKKENLEVERANDØR: TEMAHEFTER Bransjeforening for Storkjøkkenleverandører i Norge BFSN har utarbeidet flere temahefter. Disse kan bestilles hos BFSN sine medlemsbedrifter.

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

NOR/311R0495.ggr OJ L 134/11, p. 6-8 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 495/2011 of 20 May 2011 amending Regulation (EC) No 109/2007 as

NOR/311R0495.ggr OJ L 134/11, p. 6-8 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 495/2011 of 20 May 2011 amending Regulation (EC) No 109/2007 as NOR/311R0495.ggr OJ L 134/11, p. 6-8 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 495/2011 of 20 May 2011 amending Regulation (EC) No 109/2007 as regards the composition of the feed additive monensin sodium

Detaljer

NOR/311R0026.cfo OJ L 11/12, p. 18-21 Commission Regulation (EU) No 26/2011 of 14 January 2011 concerning the authorisation of vitamin E as a feed

NOR/311R0026.cfo OJ L 11/12, p. 18-21 Commission Regulation (EU) No 26/2011 of 14 January 2011 concerning the authorisation of vitamin E as a feed NOR/311R0026.cfo OJ L 11/12, p. 18-21 Commission Regulation (EU) No 26/2011 of 14 January 2011 concerning the authorisation of vitamin E as a feed additive for all animal species KOMMISJONSFORORDNING (EU)

Detaljer

NOR/314R0632.ohfo OJ L 175/14, p. 1-5

NOR/314R0632.ohfo OJ L 175/14, p. 1-5 1 NOR/314R0632.ohfo OJ L 175/14, p. 1-5 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 632/2014 of 13 May 2014 approving the active substance flubendiamide, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009

Detaljer

RASFF 2013 RAPPORTERING FRA DET NORSKE KONTAKTPUNKTET

RASFF 2013 RAPPORTERING FRA DET NORSKE KONTAKTPUNKTET RASFF 2013 RAPPORTERING FRA DET NORSKE KONTAKTPUNKTET GENERELT OM RASFF RASFF (Rapid Alert System for Food and Feed) er et europeisk meldesystem der det utveksles informasjon om helsefarlig mat og fôr

Detaljer

Nr. 15/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/40/EF. av 16. mai 2003

Nr. 15/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/40/EF. av 16. mai 2003 Nr. 15/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 23.3.2006 KOMMISJONSDIREKTIV 2003/40/EF 2006/EØS/15/10 av 16. mai 2003 om fastsettelse av listen over, grenseverdier for konsentrasjon av og krav

Detaljer

Forventninger til industriens utslippskontroll

Forventninger til industriens utslippskontroll Forventninger til industriens utslippskontroll 2748 2010 Det er svært viktig med god kvalitet på utslippsdata fra industrien. Dataene brukes blant annet av myndighetene til å følge opp at bedriftene overholder

Detaljer

VEDTAK VEDRØRENDE BARNEGRØT MED PROBIOTIKA LACTOBACILLUS PARACASEI F-19

VEDTAK VEDRØRENDE BARNEGRØT MED PROBIOTIKA LACTOBACILLUS PARACASEI F-19 Ugradert - Semper AS Vollsveien 9 1366 Lysaker Att. Catharina Tennefors, Mette Bogen Deres ref: Vår ref: 2007/8370 Dato: 15.11.2011 Org.nr: 985 399 077 VEDTAK VEDRØRENDE BARNEGRØT MED PROBIOTIKA LACTOBACILLUS

Detaljer

Norsk Forening for Farlig Avfall

Norsk Forening for Farlig Avfall Norsk Forening for Farlig Avfall Farlig avfallskonferansen 2015 POP forordningen v/einar Bratteng www.nffa.no www.farligavfallskonferansen.no Først litt grunnleggende forståelse Det kommer i hovedsak to

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0781.fral OJ L 219/13, p. 22-25 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 781/2013 of 14 August 2013 amending Implementing Regulation (EU) No 540/2011, as regards the conditions of approval of

Detaljer

Nr. 23/304 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1073/2000. av 19. mai 2000

Nr. 23/304 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1073/2000. av 19. mai 2000 Nr. 23/304 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning

Detaljer

Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier

Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) Revidert 8. mai 2014 1.0 Innledning Forordning (EF)

Detaljer

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks Rapport 2014 Heksaklorbenzen i fôr og oppdrettslaks Rita Hannisdal, Anne-Katrine Lundebye, Ingvild Eide Graff og Heidi Amlund Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 02.09.2014 på

Detaljer

Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012

Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Fagmøte potet 16.02.2012 Anne Kari Kroken Seniorinspektør v/distriktskontoret i Vestfold Bakgrunn Formål: skaffe oversikt over utbredelsen av potetcystenematoder

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0568.fral COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 568/2013 of 18 June 2013 approving the active substance thymol, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European Parliament and

Detaljer

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) 2016/443).

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) 2016/443). Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 29. mars

Detaljer

Rett bruk av Nøkkelhullet

Rett bruk av Nøkkelhullet Rett bruk av Nøkkelhullet Oslo, 17. juni 2009 Atle Wold, Seksjonssjef Tilsynsavdelingen, Mattilsynet Innhold Forskrift Veileder Tilsynsplaner Forskriften Matloven 10.2 om merking, presentasjon og reklame

Detaljer

Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler (FG2) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Dato: 18.1.2012 Dok. nr.: 11-206-2 ISBN: 978-82-8259-046-4

Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler (FG2) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Dato: 18.1.2012 Dok. nr.: 11-206-2 ISBN: 978-82-8259-046-4 NeemAzal med virksomt stoff azadiraktin: Vurdering av gentoksisitet, foster- og reproduksjonsskadelig effekt og dokumentasjon (Hele tittelen på vurderingen) Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler

Detaljer

Vurdering av skade på myrflangre (Epipactis palustris)på Haugerudmyra i Lier

Vurdering av skade på myrflangre (Epipactis palustris)på Haugerudmyra i Lier Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 2 Nr. X 2010 Vurdering av skade på myrflangre (Epipactis palustris)på Haugerudmyra i Lier Foreløpig rapport Jan Netland Bioforsk Plantehelse Hovedkontor/Head office

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåking av overførbare spongiforme encefalopatier

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Lynkjapt tilbakeblikk på hvorfor vi har en biproduktforordning: Kugalskap, munn

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi)

Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi) Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi) 220911 Agenda Kort om påstandsforordningen Formål Hva er nytt med påstandsforordningen? Påstander

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelhygiene Innhold UTVIKLING AV REGELVERK...2 FORSKRIFT

Detaljer

Veileder til forskrift 18. okt. 2002 nr. 1185 om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn

Veileder til forskrift 18. okt. 2002 nr. 1185 om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn Veileder til forskrift 18. okt. 2002 nr. 1185 om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn Bakgrunn 0.1 Innledning Veileder til forskrift 18. okt. 2002 nr. 1185 om bearbeidet

Detaljer

NOR/311R0189.grbo OJ L 53/11, p. 56-60

NOR/311R0189.grbo OJ L 53/11, p. 56-60 NOR/311R0189.grbo OJ L 53/11, p. 56-60 COMMISSION REGULATION (EU) No 189/2011 of 25 February 2011 amending Annexes VII and IX to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council

Detaljer

Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27.

Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27. Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27. februar 2006 Vurdering av tilsetning av vitaminer og mineraler til 14 drikker og ulike

Detaljer

NOR/310R0939.ohfo OJ L 277/10, p. 4-7

NOR/310R0939.ohfo OJ L 277/10, p. 4-7 NOR/310R0939.ohfo OJ L 277/10, p. 4-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 939/2010 of 20 October 2010 amending Annex IV to Regulation (EC) No 767/2009 on permitted tolerances for the compositional labelling

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, onsdag 23. februar 2005 kl. 08-12.

Protokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, onsdag 23. februar 2005 kl. 08-12. Protokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, onsdag 23. februar 2005 kl. 08-12.45 Deltakere Fra Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje

Detaljer

NOR/309R1167.00T OJ L 314/år, p. 29-31

NOR/309R1167.00T OJ L 314/år, p. 29-31 NOR/309R1167.00T OJ L 314/år, p. 29-31 COMMISSION REGULATION (EC) No 1167/2009 of 30 November 2009 refusing to authorise certain health claims made on foods and referring to the reduction of disease risk

Detaljer

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Miljøgifter og miljøgiftspredning i akvatisk miljø Seminar Norsk Vannforening 09.10.2013

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0225.lbjo OJ L 77/12, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 225/2012 of 15 March 2012 amending Annex II to Regulation (EC) No 183/2005 of the European Parliament and of the Council as regards the

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003 av 10. juli 2003 om endring av vedlegg I, IV og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 og forordning (EF) nr. 1326/2001 med hensyn til overførbar

Detaljer

Regelverksutvikling kosttilskudd

Regelverksutvikling kosttilskudd Regelverksutvikling kosttilskudd Quality-dagen Legemiddelindustriforeningen 17. april 2012 Svanhild Vaskinn, Mattilsynet, Regelverksavdelingen Eksisterende regler for kosttilskudd Kosttilskuddforskriften

Detaljer

Work on storage diseases on apple by Bioforsk. Jorunn Børve

Work on storage diseases on apple by Bioforsk. Jorunn Børve Work on storage diseases on apple by Bioforsk Jorunn Børve Apple storage in Norway Short time storage (until December 1 or February for juice) Ordinary cold storage MA and CA? Aroma main cultivar, new

Detaljer

Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt. Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi

Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt. Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi Trygt og effektivt prøveuttak TRYGG MAT MED RIKTIG KVALITET Riktige og representative resultater (Prøvetakingsplan)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23. Nr. 49/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF 2003/EØS/49/01 av 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige

Detaljer

Referat fra møte i EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr (SCPAFF), seksjon import og kontroll. 16. desember 2014

Referat fra møte i EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr (SCPAFF), seksjon import og kontroll. 16. desember 2014 Referat fra møte i EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr (SCPAFF), seksjon import og kontroll 16. desember 2014 Forum: Referat fra møte i EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %

Detaljer