trafikkrus Politiet forlot posten Fant ett tonn kokain i lasten Må jeg bry meg? Spyttprøver gir nye muligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "trafikkrus Politiet forlot posten Fant ett tonn kokain i lasten Må jeg bry meg? Spyttprøver gir nye muligheter"

Transkript

1 T E M A U T G A V E Kreative smuglere side 23 Nr. 3b årgang trafikkrus Må jeg bry meg? Spyttprøver gir nye muligheter Både legalt og illegalt i containertrafikken: Fant ett tonn kokain i lasten Politiet forlot posten Foto: Jørgen Steen

2 annonser Iper Direkte er din partner på aktiviteter innen alle typer direkte kommunikasjon og dialog. Vi hjelper deg fra markedsplan til salgsresultat. Tlf

3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Likegyldighet er farlig! side 5 Bry deg - bli med du også! side 6 12 UP i førersetet side 8 Nye muligheter med spyttprøver..... side 9 Ta riktig valg- bevar livet! side 10 Ny sjef for Utrykningspolitiet side Både legalt og illegalt i containertrafikken side 14 OSL mot nye høyder side 18 Politiet forlot posten side 20 En toller har ferie side Kreative smuglere side 23 Narkotika - hva er det? side 25 Opplevet noe? Ansatte i transportbransjen møter mange ulike situasjoner og mennesker. Har du en historie fra din arbeidshverdag som kan passe i Motgift? Send oss en mail på 25 3b-2010

4 lederen Betyr det noe at dine ansatte ruser seg? Kokablader har vært kjent i uminnelige tider, og det er grunn til å tro at cannabis har vært brukt i Kina så langt tilbake som år f.kr. Opiumsvalmuen stammer trolig fra Midtøsten, og utgravninger kan tyde på at i enkelte kulturer var fremstilling og bruk av opium kjent ca 2000 år f.kr. Alkohol har vært anvendt så langt tilbake som historien går. Så lenge rusmidler har vært i bruk er det grunn til å tro at man fra samfunnets side har forsøkt å få kontroll over bruken av dem en uformell kontroll gjennom hva som er sosialt akseptert og gjennom en formell, lovregulert kontroll. Norsk Narkotikapolitiforening består av mer enn engasjerte medlemmer som har en grunnleggende tro på individet, en tro på at det nytter å bry seg, og en tro på at vi kan bidra til å skape en hverdag som vil gjøre det tryggere for alle som befinner seg i den. Våre medlemmer er ansatte i politiet og tollvesenet, noen er i kriminalomsorgen og andre hører til forsvaret eller påtalemyndigheten. I hverdagen jobber vi for å redusere tilbud og etterspørsel av alle former for rusmidler. Vi jobber forebyggende blant barn og unge, vi befinner oss på veien, ved tolloverganger og blant våre mest belastede rusmisbrukere. I dette temanummeret kan du lese om ansvaret du som leder har for dine arbeidstagere og for bedriften din. Betyr det noe at noen av dine kanskje drikker litt mye i helgene eller prøver andre rusmidler? Jeg har hatt gleden av å bli kjent med Martin. Det gjør inntrykk å møte et menneske som har erfart hva kjøring i ruspåvirket tilstand kan føre til, og det gjør inntrykk å se hvordan Bente og Martin sammen formidler et budskap på en måte som gjør at du både ler og gråter. UP er i førersetet de har som mål å redusere antall drepte og skadde på norske veier. I dette arbeidet tenker de helhetlig ved å jobbe med kriminalitetsbekjempelse og ved å bistå det ordinære politiet. UP er ikke lenger hva det var! Tollvesenet har en sentral oppgave i kontrollfunksjonen. Her kan du lese om hvordan seriøse firmaer blir lurt til å smugle store mengder narkotika, eller hvordan toll tjenestemennene på Gardermoen sørger for at store mengder med narkotika, valuta og andre smuglervarer blir beslaglagt. Jeg håper du finner dette bladet interessant og at det bidrar til økt kunnskap på et viktig fagområde. God lesing! Anette Glende Gultvedt Vi takker våre annonsører for velvillig støtte! Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening ISSN Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Anette Glende Gultvedt Redaktør: Jørgen Steen Redaksjon: Svend Arne Eriksen Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Aslak Berge Torgeir von Essen Kjetil Vilkensen Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien Oslo Telefon: Epost: Design: Per Frederiksen - Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: Epost: Bankkonto: Zoom Gratisk er miljøsertifisert og har rett til å benytte svanemerket. Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten 4 3b-2010

5 arbeidsliv Likegyldighet er farlig! Frustrasjonen er til å ta og føle på hos bedriftslederen som ringer. Han er leder for over 40 mann i et firma på Østlandet. Forrige uke ble han klar over at noen av hans ansatte både solgte og brukte amfetamin på jobb. Sykmeldingene ble flere, folk var ukonsentrert, produktiviteten gikk ned... og som han så treffende sa: - Dessverre ser vi at det er andre måter å ruse seg på enn det vi har vært vant til, enten på jobb eller i fritiden. Vi kan alt for lite om dette, vi trenger hjelp! Norsk Narkotikapolitiforening har gjennom en rekke år markert seg som en helt sentral aktør i å undervise om hvordan rusmisbruk kan avdekkes. Samtidig har vi merket at det har vært behov for et mer omfattende program enn det som fanges opp av kursene i Tegn og symptomer på narkotikamisbruk.. Spesielt har dette vist seg når målgruppen for kursene har vært næringslivet. Sammenhengene mellom ledelsens holdninger til rus, intern kompetanse og ikke minst deres formidlings - og gjennomføringsevne av egen ruspolicy, har stor innvirkning på hvordan bedriften er i stand til å takle oppståtte situasjoner. Videre må en velfungerende ruspolicy være tuftet på en reell involvering fra alle parter i arbeidslivet. Rusmisbruk er i ikke lenger en privat sak når du befinner deg i arbeidslivet. Til det påvirker dine valg alt for mange andre. Det er trolig fordi vi har hatt en for stor RUS I ARBEIDSLIVET. driften svekkes betraktelig ved rusrelaterte grad av likegyldighet til temaet rus/narkotika Mange rekreasjonsmisbrukere tar med seg uhell og ulykker. En persons rusbruk kan at det i alt for mange år har vært trendy å sitt rusmønster også når de tar veien over til med andre ord få fatale konsekvenser for be- misbruke narkotika. De fleste som er i sin arbeidslivet, og det er ofte slik at enkeltmisbrukere driftens utviklingsmuligheter og eksistens. innledende karriere med narkotika, opplever som ansettes i en bedrift står for et Exxon Valdes ulykken ved Alaska for noen ikke å være avhengig, føle de negative stort spredningspotensiale for misbruk til år siden burde være en grei påminnelse om konsekvensene eller eksponering av problemer andre ansatte i bedriften. Dette er en av at utfordringene med ansattes rusbruk må som tårner seg opp. De føler at de har grunnene til at NNPF har utarbeidet et eget tas alvorlig. Ofte er det også tredjeperson kontroll, kan styre misbruket og avslutte så kursprogram for bedrifter som ønsker å bli som rammes både direkte og indirekte av snart det måtte passe akkurat dem. En ungdom bedre på rus og skadeforebygging internt. rusrelaterte arbeidsulykker. som betegner seg selv som en rekrea- Bry Deg- arbeidsliv tar høyde for at den Betydningen av å involvere alle parter i sjonsmisbruker, vil etter all sannsynlighet enkeltes rusmisbruk ikke lenger kan være en arbeidslivet er helt sentralt for å få tiltakene føle at han har god kontroll over narkotikabruken. privat sak for den enkelte. Derfor involverer til å fungere. Det er viktig at hver bedrift larer Han eller hun vil mene at de funge- vi alt fra bedriftens toppledere til de ansattes ger sin egen ruspolicy som er tilpasset egne greit på skolen selv om de røyker hasj eller familier i det forebyggende arbeidet i bedrif- forhold, og at de ansatte ikke får følelsen av tar kokain i helgene. De fleste av oss har ten. Uttrykket 24-timers medarbeideren er at den blir tredd ned over hodet på dem. En et bilde av hva en kjent narkotikamisbrukere sentralt når NNPF hjelper bedrifter med å ruspolicy er heller aldri ment å være en statisk er, feks. gatenarkomane. Men narkotikamisbruket, lage og implementere en fungerende ruspokamiljøer plan, men må alltid leve og utvikle seg i trender og utvikling i ulike narkotilicy. organisasjonen for å fylle sin hensikt. har forandret seg i løpet av de siste årene Hva er forresten en rekreasjonsmisbruker I mange bransjer har det kommet, og vil For mer informasjon om muligheten for? En rekreasjonsmisbruker komme krav om at underleverandører og din bedrift til å bli med på arbeidet med ruser seg når dette passer han/hun i forbindelse speditører har en fungerende ruspolicy å Bry Deg arbeidsliv, ta kontakt med med en sosial samling eller fest. I star- vise til når anbud skal inngis. Bekymringen NNPFs prosjektkoordinator på mail bry- ten litt om litt, men etterhvert som hjernen om en betydelig avkortning i forsikringsutbetaling venner seg til følelsen, har frekvensen på ved evt skader og ulykker er en side misbruket en lei tendens til å øke. av saken. Noe annet er at omdømmet til be- 3b

6 bry deg Bry deg - bli med du også! Det nyfødte barnet trilles ut av fødestuen sammen med sine stolte foreldre, like etter kommer jordmoren løpende gjennom korridoren med noe hun har glemt å gi dem AV LARS HOLMEN, PROSJEKTKOORDINATOR «BRY DEG - SI NEI TIL NARKOTIKA» Garantibeviset! Adferdsforsikringen for det lille barnet, garantien for at den lille vil holde seg borte fra narkotika, kriminalitet og dårlige miljøer gjennom hele livet. Garantien for lykkelige barneår, mot et overdrevet ungdomsopprør, og mot at barnet skal bli rusmisbruker etter vill og utagerende festing i tidlige ungdomsår. En vakker og besnærende tanke, men neppe særlig sannsynlig innenfor de neste par tusen årene. Like fullt har foreldre i alle tider vært bekymret for hvordan det vil gå med avkommet videre i livet. Grublet, vært engstelige, ligget våken om natten og fryktet det verste. Frykten og engstelsen har ofte sammenheng med følelsen av utilstrekkelighet, følelsen av å ikke kunne gjøre noe, eller enda verre, for sent forstå at det var noe du kunne forsøkt, og som kunne ha endret utviklingen, men at du ikke gjorde det, - fordi du ikke tok deg tid til å delta i oppveksten til ungen! Mange vil sikkert kjenne seg igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen. Følelsen av ikke å strekke til alene er til å ta og føle på. I perioder med stort press på jobben, og mange andre aktiviteter som du forventes å stille opp på blir det kanskje mer kvalitetstid med barna enn faktisk deltagelse på deres vilkår. Transportbransjen er for mange preget av lange og hyppige fravær fra hjemmet, til dels liten forutsigbarhet for når du er hjemme, og oppdukkende hendelser som fordrer at jobben må komme foran livet sammen med familien. et godt oppvekstmiljø for ungene. I Bry Deg Bry deg viser NNPF vei for de som har det I barnas oppvekst tar de mange valg som kaller vi dette for foreldrenettverk. Vi erkjenner lille ekstra. De som har det som skal til for å får betydning for deres senere liv. Noen av at vi alle trolig ikke klarer å være til- ta gode ønsker og håp, videre til gode for- valgene tar de sammen med venner, noen etter stede i tilstrekkelig grad til enhver tid alle søk, og etter hvert til gode gjennomtenkte påvirkning fra lærere og trenere, og atter sammen, så ved å etablere nettverk i nær- tiltak for å skape gode oppvekstvilkår i lostede andre etter eget forgodtbefinnende. Likevel miljøet mellom voksne vil vi kunne være kalmiljøer landet rundt. vil de viktigste og mest skjellsettende valgene med å avhjelpe situasjonen for hverandre barna gjør i oppveksten tas utfra den til barnas beste. Bry Deg si nei til narkotika er å være påvirkningen den enkelte har fått hjemmefra. med på å forhindre at barn og ungdom be- Med andre ord, foreldrene er og blir de Tankene bak Bry Deg-si nei til narkotigynner med narkotika. De valgene barna tar viktigste forebyggerne i barnas liv når det ka er ingen garanti for at det vil gå barna bra i oppveksten får konsekvenser for deres senere kommer til de viktigste tingene i livet. Tenk resten av livet, men vår gryende folkebevegelse liv. I jungelen av utfordringer som fin- om vi som foreldre hadde blitt mer bevisst inneholder store mengder inspirasjon nes i det å vokse opp, er det et gjennomgå- vår viktige rolle som støttespillere for barna. og starthjelp til foreldre og andre voksne ende trekk at det er ønsket om ikke å skille Vi kunne hjulpet hverandre med felles rammer, som ønsker å gjøre en forskjell for barnas seg ut som påvirker mange av valgene. innetider, grenser og oppfølgning av det fremtid. Det er som kjent dagens unge som Frykten for å bli stående alene er trolig helt vi i grenda synes er det viktigste for å skape vil være morgendagens voksne, og gjennom Fortsetter på side 7 6 3b-2010

7 bry deg Fra side 6: avgjørende for hvilket standpunkt unge mennesker i dag velger i sitt forhold til alt fra mobbing, motepress og nasking til narkotika og kriminalitet. Et viktig fokus i denne kampanjen er å bevisstgjøre voksenpersoner som har daglig kontakt med barn og unge, om viktigheten av å delta aktivt i deres oppvekst. Ved å bry seg kan vi hindre at barn begynner med narkotika. Personlig engasjement i nærmiljøet er viktig for å gjøre narkotikamisbruk uttrendy. Gjennom Brydeg prosjektet vil Norsk Narkotikapolitiforening bidra til med å skape et levende engasjement om temaet. HVA ER BRY DEG? Bry Deg er en langvarig prosess der den overordnede målsetningen er å forhindre at barn og unge begynner med narkotika og annen kriminalitet. Dette gjøres i første rekke ved å påvirke voksenpersoner til å være rollemodeller, sette grenser og hjelpe barn og unge til å ta flere riktige valg i oppveksten. Voksenpersoner er NNPFs satsningsområde, slik sett kunne vi kalt prosessen Bry Deg sett av tid til å følge opp egne barn. Målgruppen er valgt utfra hva forskning sier vil gi størst utbytte i det forebyggende arbeidet, da det er foreldrene som er, har vært og kommer til å bli den viktigste primærforebyggeren i samfunnet i uoverskuelig fremtid. Bry Deg retter seg derfor ikke direkte til ungdommen som andre holdningskampanjer, men Bry deg setter foreldre i stand til å gjøre noe for barna sine uansett hvilke miljø de måtte like å vanke i. Å vektlegge betydningen av foreldregrupper og tett kontakt mellom voksne i de enkelte nærmiljøene, der hensynet til barnas beste står i høysetet, er NNPFs og Bry Deg - prosjektets bidrag til et tryggere samfunn i dag og i fremtiden. NOE FOR DEG? Det er en rekke ulike måter vi som foreldre kan bry oss på. For å få litt drahjelp i dette har du mulighet til å ta kontakt med NNPFs lokallag. De fleste lokallagene har nå utdannet sine egne Bry Deg instruktører/foredragsholdere som f.eks kan besøke dine barns skole i forbindelse med foreldremøter m.v. og stimulere alle foreldrene til å delta. Vi ser ingen begrensninger i hvilke arenaer som er aktuelle å etablere et Bry Deg nettverk i, men de mest vanlige er gjennom FAU på skoler, gjennom idrettslag, foreninger og bedrifter som ønsker å gjøre en forskjell. Å bry seg skal ikke koste noe, derfor gjennomfører vi foredragene på frivillig basis og uten vederlag. Mange ønsker likevel å støtte opp om arbeidet vi gjør ved å hjelpe lokallagene til NNPF videre i prosessen. For dette er et lokalt prosjekt, det skapes ikke engasjerte voksne uten en lokal forankring. Med ditt personlige engasjement blir det lettere å engasjere andre, og folkebevegelsen Bry Deg- si nei til narkotika blir en realitet! Bry Deg bli med du også! Vis hva du står for! I effektbutikken på kan du bestille meningsfulle effekter som viser at du har tatt et standpunkt i debatten om narkotika. Bry-deg armbånd, jakker, gensere, sekker, smykker, reflekser, merker, treningstøy og t-shirts er bare noe av det du kan bidra med for å vise at majoriteten av Norges befolkning har tatt tydelig avstand fra narkotikamisbruk. 3b

8 rus i trafikken UP i førersetet Du tror det ikke før du ser det. Utrykningspolitiet er i føringen både med teknikk og initiativ. Med politiets etterretningssystemer i fanget og narkotikahund i baksetet er det sjelden rolige dager for UP patrulje 335. TEKST LARS KOSTVEIT FOTO JØRGEN STEEN Det er en stund siden Utrykningspolitiet bestemte seg for å ha med narkotikahunder i enkelte av bilene sine. Dette førte til en stor økning i antall pågrepne. Når flere patruljer i tillegg har med seg de fleste dataysystemer ut i bilen gir dette gode tall. Patruljen med kallesignal UP-335 har pågrepet flere for brudd på narkotikalovgivningen enn de fleste andre uniformerte politipatruljer. 8 I januar 2008 startet politibetjent Linda Medalen i Utrykningspolitiet sammen med politibetjent Ole Christian Bere. De hadde begge flere år bak seg på operativ avdeling ved Bærum politistasjon, og Medalen har i flere år hatt godkjent narkotikahund. UP- 335 har siden den gang kjørt rundt på norske landeveier og sørget for at de med urent mel i bilen ikke har kunnet føle seg helt trygge. Med uvurderlig hjelp av Roxy, en ivrig liten retriever, og bærbar PC i bilen har de sørget for at UP-distriktet de jobber i har gode statistikker. SELVSTENDIGHET Førsteinntrykket av tjenesten i UP var at en må produsere alle saker selv, være kreativ og følge med i trafikkbildet. I tillegg må man i utgangspunktet være selvstendig i denne jobben da det kun er makkerparet i bilen, sier Medalen som er godt fornøyd med tjenesten. Etter en slags innkjøring ble alt mye bedre. I begynnelsen var det en del prøving og feiling og vi så at det ikke nytter å alltid stå på kontroll, men heller være aktiv mot det rette klientellet. Det ble foretatt en gjennomgang av tjenesten og etter denne ble vi mer fristilt til å avdekke narkotikakriminalitet, forteller den ivrige hundeføreren, som ønsker å presisere at de også er med på de fleste stasjonære kontroller. Mottagelsen fra andre betjenter i UP har vært udelt positive. Patruljen har oppnådd gode resultater den tiden de har vært i UP. I løpet av 2008 hadde de 72 pågrepne, de aller fleste for brudd på narkotikalovgivningen og noen få for brudd på Utlendingsloven. ROXY MÅ UT AV BILEN For at UP-patruljen skal oppnå best mulig resultater er det viktig at de får brukt hunden i størst mulig grad. Det blir håpløst hvis pelsen bare skal sitte bak i buret. Han jeg kjører sammen med bruker i tillegg Tegn & symptomer (red: Test for å avdekke misbruk av narkotika) mest mulig. Jeg bruker hunden så ofte jeg kan for å få indikasjoner som tilsier at vi kan ransake og det er nok Roxy som skaffer dette i prosent av sakene våre. Hunder finner den narkotikaen som vi mennesker ikke er i nærheten av å finne frem til uten å måtte demontere hele bilen. Det er viktig at våre kollegaer får folk ut av bilene og har god kontroll på stedet. I mellomtiden jobber hunden fritt rundt personene og bilen og skaffer oss adgang til å gå videre med ransaking der ingenting annet virker, sier Medalen som sammen med Bere tjenestegjorde i UP ut år Hun mener det er essensielt at tjenesten med narkotikahund i UP bør videreføres og kanskje også utvides. DATA MÅ INN I BILEN Utrykningspolitiet har gjennomført en prøveperiode med tilgang til politiets datasystemer, og etter en utvidelse på 10 nye enheter i 2009, er det nå over 50 patruljebiler som har data med seg ute på veien. Det blir benyttet ordinære datamaskiner med 3Ginternett tilgang. Vi har nesten daglige rapporter til hovedkontoret i UP om at bruk av datamaskinene har ført til pågripelser og beslag av nar- 3b-2010

9 Det er nå over 50 UP- biler som har data online på veien. rus i trafikken Nye muligheter med spyttprøver I 1936 ble det innført promillegrenser i Norge. I løpet av 2011 er målet at politiet skal få mulighet til å undersøke om trafikanter har legale eller illegale stoffer i kroppen ved hjelp av spyttprøver. kotika eller ulovlig gods. Et av delmålene med tilgang til dataløsninger i våre kjøretøy har vært å gi Operasjonssentralene i politidistriktene rundt omkring i landet færre henvendelser, sier Roar Skjeldbred Larsen, nestkommanderende i Utrykningspolitiet. Med muligheter for søk på de fleste aktuelle dataregistre ser ledelsen i UP flere fordeler. En av de viktigste er at mannskapene kontinuerlig kan sjekke kjøretøy, noe som fører til flere søk og derved flere treff på aktuelle kjøretøy og personer. SVART TIL FORVENTNINGENE Utstyret blir kjøpt inn sentralt i henhold til politiet sine innkjøpsavtaler. En viktig forutsetning for at vi opplever å ha lykkes med dataløsninger i bilene, er at Kripos har vært meget imøtekommende ved tildeling av tilganger til de mest aktuelle dataregistre. Når det gjelder videre planer for dette prosjektet sier Larsen at det foregår en fortløpende 3b-2010 vurdering sett opp mot kost nytte, men at ordningen så langt har svart til forventningene. Leder for IKT-avdelingen ved Politiets data- og materielltjeneste, Per Håvard Pedersen, sier at de leverer mobile løsninger med bærbar datamaskin og at det er opp til UP-sjefene hvor denne brukes. Det blir benyttet en standard datamaskin med mobil aksess. Vi legger oss ikke opp i hvor eller hvordan denne benyttes, men av sikkerhetshensyn skal kjøretøyet stå stille, sier Pedersen. UP-patrulje 335 har bærbar datamaskin i bilen og har hatt god nytte av denne. Det gir gode indikasjoner på hvem vi stanser og hvor aktuell bil og person er. Dette redskapet bruker vi effektivt og det har gitt oss mye glede, opplyser en fornøyd Medalen. TEKST LARS KOSTVEIT. Mange av ulykkene på norske veier har en direkte årsakssammenheng med rusmidler og målet er å avdekke bruk av mer enn bare alkohol. Polititjenestemenn i Norge er på verdenstoppen når det gjelder avdekking av dette ved hjelp av Tegn & symptomer. De aller fleste tjenestemenn- og kvinner har gjennomført kurs som viser hvordan kroppen reagerer etter inntak av ulike rusmidler. Nå ligger det et utkast til endring av Veitrafikkloven til behandling hos Samferdselsdepartementet. Dersom dette blir godkjent i Stortinget vil politiet kunne ta spyttprøver av alle førere uten at de trenger skjellig grunn til mistanke om påvirkning. TILSVARENDE ALKOHOL Det jobbes parallelt med å lage et nivå på straffeutmålingsgrenser som tilsvarer promillegrensene på alkohol. Man ser her for seg å lage konkrete grenser som sier hvor mye av et legalt etter illegalt rusmiddel som tilsvarer 0,2 i promille. I tillegg vil det bli laget samme oversikt som tilsvarer 0,5 og 1,2 i promille. Dette vil lette arbeidet vesentlig i forbindelse med iretteføring av sakene. REDUSERE ANTALL DREPTE Målet med lovendringen er å redusere antall drepte og skadde på norske veier. Det bør være god kontroll på veiene slik at vi får vekk de som kjører med rusmidler i blodet. Antall førere som har brukt narkotika eller legemidler, som tilsier at de ikke skal være bak rattet, stiger, og hvis man ser på ulykkene er det mange som kunne vært unngått dersom disse hadde blitt luket ut av trafikkbildet, sier kommunikasjonsrådgiver i NAF, Nils Sødal. Nestleder i Utrykningspolitiet, Roar Skjelbred Larsen, mener man også må se på mulighetene som ligger i lovverket til å få bort fra trafikken de som er straffet flere ganger for bruk av narkotika. Når man ser på kravet om god vandel og edruelighet bør påtalemyndigheten i flere tilfeller benytte seg av muligheten til å beslaglegge førerkort eller gi utsettelse på å få førerkort. Bruk av spyttprøver vil åpenbart føre til at politiet på en effektiv og lite inngripende måte vil avdekke flere sjåfører som kjører påvirket av legemidler eller illegal narkotika, noe som igjen vil bedre trafikksikkerheten, sier Larsen. 9

10 rus i trafikken Ta riktig valg- Martin syntes det gikk for fort og ble redd, men fikk ikke kommunisert dette til sjåføren. Han husker at de slet litt med å forstå hverandre når de var ruset. Midtveis mellom Fetsund og Aurskog gikk det fryktelig galt. TEKST OG FOTO: SVEND ARNE ERIKSEN I en omsorgsbolig for yngre i Aurskog Høland, sitter Martin Hasle (30) og venter på besøk. I de siste 10 årene har han vært lenket til rullestolen og trenger hjelp til alt. En av de han omgåes, er den pensjonerte politikvinnen Bente Hauger. Sammen reiser de to rundt og holder foredrag i Norge om rus og villmannskjøring i trafikken, noe Martin selv smertelig har erfart. SOLSTRÅLE Som en solstråle kommer Bente inn i rommet og ansiktet til Martin lyser opp. Det er tydelig at de to har noe fint sammen. Martin kommuniserer gjennom en datamaskin, en Roll Talker, ved hjelp av tommelen og setter igang med å skrive noe til Bente. Det tar litt tid, men etter hvert kommer ord og setninger fram på skjermen til Martin. De kommuniserer også ved hjelp av blikket ved at Martin blinker med øynene til svar. Gjensynsgleden er stor mellom de to, selv om det bare er noen dager siden de sammen var i Bergen, og holdt foredrag for mange hundre politifolk og tollere under Norsk Narkotikapolitiforenings utdanningskonferanse. Martins mor,irene, har allerede satt inn bilder fra Bergen i minneboken som Bente tar fram og leser litt i. De kjørte bil fram og tilbake til Bergen og Martin satt foran i bilen i sin rullestol. Det er slik de kommer seg rundt på fordrag rundt i landet også. Vi reiser mye og har ca 60 foredrag i året, sier Bente men Martin har lyst til å fortelle Om Martin og Bente Martin Engesvoll Hasle, 30 år, bor Omsorgsbolig for yngre funksjonshemmede i Aurskog Hørland. Sittet i rullestol i snart 10 år etter en trafikkulykke i år Bente Hauger, pensjonert politikvinne, nå frivillig og en populær foredragsholder sammen med Martin rundt temaet «Rus og villmannskjøring i trafikken». Å reise rundt og holde foredrag, treffe ungdommer og forhindre trafikkulykker er det beste jeg vet! litt om bakgrunnen for at han sitter i rullestol, og slik blir det. DENNIS OG EMIL I LØNNEBERGET Som åring i Aurskog, likte Martin at det skjedde ting rundt ham. Han var en vilter og aktiv gutt, ja gjerne en slags blanding av Dennis og Emil i Lønneberget. Han var veldig populær blant de andre ungdommene i Aurskog. I års alderen begynte han å røyke og drikke litt i helgene. 16 år gammel ble han tatt av politiet for promillekjøring på moped. Dette førte til utsettelse i 2 år på førerkort samt en bot. Martin brydde seg ikke så mye om dette, for det var mye verre at hans far låste inn mopeden i skuret. Marley. Dette formet han som ungdom, og en joint var helt ok. Dessuten var det alltid noen i vennekretsen som hadde bil og førerkort. Selv skulle Martin aldri få sjansen til å ta lappen. ULYKKEN 21. juni 2000 var en varm sommerkveld på Aurskog. Skolen hadde tatt ferie og det var mange grunner for å feire for ungdommen. Martins bestekompis hadde førerkort og en Audi 80. Sammen dro de ned til Fetsund for å feste litt. På Fetsund ble det drukket alkohol, røykt litt hasj og sniffet litt kokain, også Martins kamerat fikk i seg en del. Ut på natten ble det snakk om å kjøre et par hjem til Aurskog, og Martin og kompisen tok på seg jobben. Med ganske «alminnelig» kjøring dro de fra Fetsund, men det skulle ikke gå lenge før en krangling i baksetet opprørte Martins kompis og sjåfør så mye at han satte opp far- BOB MARLEY Livet gikk jo videre mente Martin, det var ingen grunn til bekymringer. Han digget Bob Marleys musikk og også personen Bob 10 3b-2010

11 rus i trafikken - bevar livet! ten. Han ville få de i baksetet til å tenke på noe annet enn å sitte der å krangle, og kjørte det Audien klarte. Martin syntes det gikk for fort og ble redd, men fikk ikke kommunisert dette til sjåføren. Han husker at de slet litt med å forstå hverandre når de var ruset. Midtveis mellom Fetsund og Aurskog, på et sted som heter Krogstadbakkene gikk det fryktelig galt. Bilen gikk rett ut i en slak sving og rett inn i en lyktestolpe. DØD OG KOMA Bestekameraten døde på stedet, mens Martin svevde mellom liv og død i mange måneder. Han lå i koma i et helt svangerskap, som han selv «sier», det vil si i hele ni måneder. Kl den natten fikk Martins foreldre den telefonen som ingen foreldre ønsker å få. Sønnen lå på Ullevål sykehus og svevde mellom liv og død. Paret i baksetet slapp unna ulykken med småskader. 3b-2010 SMERTER Etter 9 måneder kom Martin ut av komaen med store smerter. Han hadde spasmer som gjorde så vondt at svetten sprutet ut av kroppen hans. Det var på denne tiden mange tunge stunder i familien Hasle. Det ble noe bedre for Martin da han fikk operert inn smertepumpe, men han tar fortsatt mange medisiner, og han har fortsatt store smerter. KOMMUNIKASJON Det å kommunisere med utenom verden var et stort problem for Martin. Han kunne ikke snakke, og man visste ikke hvor store skader han hadde i hjernen. I 2 år fikk han ikke kommunisert med noen, men etter hvert fikk man kontakt med ham gjennom blikket, og i dag har han en datamaskin, en Rolltalk, hvor han bruker tommelen til å skrive ord på maskinen. Det går sakte å skrive på denne måten, men Martin har laget seg en mengde ord og uttrykk som han kan bruke ved å peke på disse. Han har til og med en egen samling med banneord. Det hender jo at han blir sint noen ganger. FOREDRAG For 3 år siden begynte Bente og Martin et samarbeid, og sammen reiser de rundt og holder foredrag rundt på ungdomsskoler, videregående skoler og foreninger. De kaller foredraget: «Ta riktig valg-bevar livet!». De er ikke alene når de reiser rundt, for Martin er avhengig av stell hele døgnet. Derfor er det ofte to pleiere med, samt en sjåfør hvis ikke en av pleierne er sjåfør. MARTIN På spørsmål til Martin om hva han nå synes er det beste i sitt liv, svarer han uten å tenke seg om: «Det å reise rundt og holde foredrag, treffe ungdommer og forhindre trafikkulykker er det beste!». BENTE Martin er en tøff gutt som tør å stå fram foran masse ungdommer og si at han har dummet seg ut, avslutter mer enn engasjerte Bente. 11

12 rus i trafikken Ny sjef for Utrykningspolitiet: Høy tillit og kvalite Ingen politioppgave kan være mer meningsfull enn å hindre tap av menneskeliv. I juni i år ble det drept en person hver dag i trafikken. Den nye UP-sjefen Runar Karlsen har en særdeles viktig og meningsfylt jobb. TEKST: UP/LARS KOSTVEIT FOTO: UP Hvert år drepes det over 200 personer på norske veier. Dette tallet har vært jevnt synkende siden 1970-årene da langt over 500 ble drept. Men i juni i år omkom det en person nesten hver eneste dag. Hele 31 ble drept. Til sammenligning er tallet for antall drap etter straffeloven i Norge i hele 2009 kun 29. Og hele 30 prosent av de drepte i trafikken er barn og unge under 25 år. MENINGSFULL POLITIOPPGAVE Den nye sjefen for Utrykningspolitiet (UP), Runar Karlsen, mener dette er et altfor høyt tall. - Tenk hvilken oppmerksomhet dette hadde fått om det var tilsvarende økning i antall drap i landet. Det å få anledning til være med å redde liv på norske veier er noe av det mest meningsfulle politioppdraget man kan ha i Norge. Jeg er stolt av å lede en organisasjon som har dette som prioritert hovedoppgave, forteller UP-sjefen. Telemark, er valget av ny UP-sjef tatt vel i mot i politi-norge. - Jeg er svært glad og fornøyd med utnevnelsen, sier Karlsen til «Norsk politi», og er rask med å fremheve at UP i dag fremstår som en profesjonell politiorganisasjon som leverer gode resultater. - Og vi ser at stadig flere vil arbeide noen år i UP. Hos oss kan man få en meget allsidig tjeneste med trafikksikkerhet som hovedfokusområdet, men også muligheter til å utføre generell kriminalitetsbekjempelse knyttet til trafikken. Vi kaller vår helhetlige tjeneste «Polititjeneste på vei» og jobber aktivt med å bistå politidistriktene i å løse felles oppgaver. ENKEL OG INKLUDERENDE LEDERSTIL Runar Karlsen sier selv at han har en enkel lederfilosofi som bygger på at UP må ha medarbeidere med god og riktig kompetanse. De skal trives på jobb og med arbeidsoppgavene, og kjenne godt til hva de skal gjøre (strategi og prioriteringer). - UP har sine mannskaper spredd ut over hele landet, og kontakt med alle vil være viktig for meg. Vi har dyktige og engasjerte medarbeidere, under ledelse av 10 svært dyktige distriktsledere. Selv om UP i dag er en moderne og profesjonell organisasjon, er jeg opptatt av at vi allikevel må investere i utvikling og definere forbedringsområder. Morgendagens utfordringer kan ikke løses med gårsdagens metoder. Og som leder må jeg være tydelig på hvilke mål UP har, sier den engasjerte sjefen. HELHETLIG TJENESTE Det var i vår at Runar Karlsen ble utnevnt til sjef for UP. Med en meget allsidig og tung utdannelse og praksis, bl.a. som visepolitimester og fungerende politimester i UPs tre ansvarsområder: Trafikksikkerhet. Høyeste prioritet også i de kommende 6 år. Fokus på fører særlig rettet mot risikofaktorer og -grupper. LANGT BEDRE RUSTET Staten legger ambisiøse mål i «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg», med bl.a. en klar reduksjon i antall drepte og hardt skadde. En rekke aktører arbeider sammen for å få til dette. UP arbeider kontinuerlig med å ha fokus på forbedrings- og effektivitetsmetoder knyttet til sin kontrollvirksomhet. Hvordan skal vi bruke ressursene mest mulig fornuftig? Hvilke trafikkteknisk utstyr kan hjelpe oss til stadig å bli bedre? UP-sjefen snakker seg fort varm når det gjelder å spare liv i trafikken. Kriminalitetsbekjempelse. Vi vet at det er høy fart, rus, aggressiv Trafikksikkerhet og kriminalitetsbekjempelse er to sider av samme sak. kjøreatferd og manglende bruk av bilbelte Kriminelle bruker den offentlige veien som tar flest liv. Derfor er det klokt å holde som sin arbeidsplass, og er langt fast ved dagens operative innsatsområder oftere innblandet i alvorlige ulykker. mot disse høyrisikofaktorene. Vi må også være med på å påvirke lovgivende myndighet bl.a. for å få fortgang i muligheten til å Bistand og beredskap. UP er en naturlig del av det ordinære teste sjåfører for annen ruspåvirkning enn politiet, og yter operativ bistand ved hendelser som krever ekstra politiinnsatsøvrig i år som langt bedre rustet til å bedre alkohol, opplyser Karlsen. UP fremstår for- trafikksikkerheten gjennom bl.a. automatisk nummergjenkjenningsutstyr(anpr), nye la- 12 3b-2010 sere og mobil evidenser (ruskontroll) (se egen faktaboks). FORBEDRING GJENNOM FORANDRINGER - Underveis mot 2012 er et strategidokument UP kan være stolte over. Her er våre prioriteringer og tiltak de neste år tydelig kommunisert. Strategien har en god forankring i UP, og den skal gjennomføres. Videre har jeg tanker om å gjennomføre en grundig driftsanalyse for å avdekke om vi utnytter våre ressurser optimalt, eller om det er behov for endringer av struktur, fordeling av ressurser eller ny kompetanse. Dernest vil jeg forsøke i større grad å samle hele UP laget for å skape sterkere samhold og bedre

13 rus i trafikken t i alle ledd DU BLIR SJELDEN TATT En TØI-raport fra forsker Rune Elvig sier at hvis man kjører for fort kan det kan gå opp mot 11 år før man blir stoppet av politiet. ( I parentes bemerket også Elvig at man må øke politistyrken betydelig for å få bedre resultater). Som en kommentar til dette sier Runar Karlsen: - UP har et strengt volumkrav på hele kontrollerte hvert år. På den ene side sier Elvig sin rapport blant annet noe om at det generelt er mindre risiko for å bli tatt av politiet for trafikkovertredelser nå enn tidligere. Da ligger samtlige overtredelser inne i regnestykket. Også fartsovertredelser mellom 1-3 km/t. På den andre side fastslår rapporten at politiet er best til å avdekke de alvorligste overtredelsene som høy hastighet og høy alkoholrus. For egen regning kan vi legge til at UP de siste årene har levert bedre resultat for hvert eneste år både når det gjelder antall førerkortbeslag, antall forenklede forelegg, antall narkotikabeslag og antall pågrepne. Med andre ord så har UP lykkes med strategien om å kontrollere de riktige og de farligste førerne. Selv om dette går noe på bekostning av volummålet. OMDØMME OG TILLIT - Høy tillit er UP sin viktigste kapital. Da nytter det ikke å jukse. Vår innsats må virke i forhold til hovedmålet om å redusere antall drepte og hardt skadde. Dessuten må publikum oppfatte våre tiltak og innsats som fornuftige og meningsfulle. Vi må ha høyeste kvalitet i alle ledd og vår opptreden overfor publikum og billister må være korrekt og tillitsvekkende. God kommunikasjon, også i media, bidrar til å forebygge lovbrudd og derigjennom god resultatoppnåelse. Så må vi forvalte fellesskapets ressurser på en fornuftig måte slik at vi kan nå vårt hovedmål: Som er å bidra til å forebygge alvorlige trafikklovbrudd for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken, avslutter en meget engasjert sjef for UP, Runar Karlsen. organisasjonsidentitet. Dette er nødvendig når vi har en struktur med distriktsledelse, mannskaper og hovedkontor spredt over det ganske land, utdyper Karlsen. TILTAK MOT UNGDOM UP-sjefen fortsetter med at UP, i sin strategiplan, har fokusert mye på at ungdom opptil 25 år er en prioritert gruppe for vårt arbeid. Ungdom er dessverre betydelig overrepresentert i dødsulykkene. Jeg tror det derfor er nødvendig å styrke innsatsen mot denne høyrisikogruppen med klare og gjennomførbare tiltak rettet mot ungdom. UP har også blitt tildelt 10 ekstra stillinger til kriminalitetsbekjempelse på vei, og dette forplikter. Vi må profesjonalisere kriminalitetsbekjem- 3b-2010 pelsen gjennom styrket kontrollaktivitet mot kriminelle som benytter veiene, bla gjennom økt kapasitet på våre etterretningspatruljer, samt økt samarbeid med politidistriktene og Kripos. LIKHET FOR LOVEN UP vil også løfte frem forventingene om straks-etterforskning som et operativt innsatsområde - et tiltak som vil være med på å minske saksbehandlingstiden og øke kvaliteten i trafikksaker. Og ikke minst følge opp veiledningsansvaret som er gitt UP i riksadvokatens rundskriv om trafikkovertredelser. - Det må bli likhet for loven i hele landet knyttet til trafikken, sier sjefen til alle polititjenestemenn med gullsnor. ANPR (Automatic Number Plate Recognition) Kameraer som leser bilskilt og som svært raskt varsler hvis kjøretøyet er etterlyst eller mangler forsikringer, veiavgift eller EU-kontroll. Over kjøretøy i Norge er i «målgruppen». Laser UP har anskaffet flere og bedre lasere som bl.a. har et større minne for å kunne arkivere målinger med tanke på uenigheter knyttet til målinger. Mobile evidenzer Til nå har førere som er mistenkt for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand måtte være med inn til politistasjoner for utvidet pusteprøver. UP utprøver i disse dager en mobil løsning slik at man kan foreta en fullverdig rustest ute på veien og slippe lange og ofte kostbare transporter. 13

14 gods Både legalt og illegalt i containertrafikken Målrettet kontrollarbeid Det er enorme mengder gods som fraktes med containere på verdensbasis. Dette vet de kriminelle å utnytte ved å smugle narkotika og andre varer i den legale varestrømmen. For myndighetene er det en utfordring å plukke den rette containeren ut til kontroll ofte kan det være som å lete etter den berømte nåla i høystakken. AV: ROAR SELLEVOLL FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) anslår at det er mer enn 420 millioner bevegelser av containere på fartøy hvert år på verdens basis. Men mindre enn 2 % blir kontrollert av myndighetene. Dette gir de kriminelle syndikatene er god mulighet til å smugle sine illegale varer blant den legale lasten som flyttes mellom land og kontinenter. ENORME CONTAINERSKIP Det er en stor utfordring for tollmyndighetene i ulike land å plukke ut de rette containerne til kontroll når et skip med over TEU (en TEU tilsvarer en 20 fots container) legger til kai. Skipet Maersk Emma var det største containerskipet da det ble sjøsatt i 2006 med en lengde på nesten 400 meter og over 50 meter i bredde. Hadde man tatt alle containerne fra dette skipet når det var fullastet og plassert de på et godstog hadde toget blitt over 84 kilometer langt - nesten like langt som Birkebeinerittet på sykkel om du vil. enklere, bedre og mer målrettet. Det er slutt på den tiden da manifester ble gjennomgått manuelt med lupe og blyant. Nå blir de vasket dertil egnede dataprogrammer, der utvelgelse skjer etter programmerte risikoindikatorer. NASJONAL TRANSPORTPLAN I planen for er det et mål for regjeringen å flytte mer av transporten fra veitransport til sjøverts transport og jernbane. Dette er i takt med den globale satsningen på mer miljøvennlig transport av gods, og det er derfor trolig at containertrafikken vil øke kraftig i årene som kommer. UNODC har etablert et stort treningsprogram for containerkontroll, som har blitt en stor suksess. Ideen med dette programmet er å lære opp tjenestemenn i avsenderland som Ecuador, Panama, Ghana, Pakistan med flere i hvordan selektere og kontrollere containere. Som instruktører blir eksperter fra Europa benyttet. Programmet har gjort at nettverket mellom tollmyndighetene stadig blir større og bedre. RIP-OFF En kjent metode for smugling i container er rip-off. Det er normalt i forbindelse med smugling av kokain fra Sør-Amerika til Europa at metoden blir benyttet. Metoden går ut på at noen sekker eller bager med kokain blir lagt innenfor døren på containeren før den forlater Sør-Amerika. Dette gjøres av noen som har tilgang til havnen og skjer uten at skipper, avsender eller mottaker vet om det. Ved ankomst til Europa blir containeren åpnet av en person som har tilgang til havnen og som vet hvor stoffet er plassert. Metoden krever at narkotika syndikatene har medhjelpere i både avgangs- og ankomsthavnen. Enkelte containere innholder ett kolli, som en bil eller en traktor, mens andre er full av stykkgods. Det er ikke få stearinlys eller blyanter du får inn i en container som er over 6 meter lang og 2,5 meter bred og det er ikke lett å finne frem til den kassen som ikke inneholder det som står på manifestet. SELEKTERING Til havnen i Rotterdam kommer det hver dag et sted mellom og containere til sammen over 10 millioner pr. år. I Norden er det mindre forhold, med Gøteborg som den største havnen. Her ankommer det ca containere hver dag, ca. det dobbelte av hva som håndteres i Oslo havn. narkotika som blir forsøkt smuglet i container. Selekteringsarbeidet er ulikt fra land til land, men felles for de fleste er et utstrakt samarbeid med transportbransjen. Skal tollvesenet lykkes med å finne frem til den rette containeren er de ofte avhengig av tips og innspill fra agentene og speditørene som tar seg av papirarbeidet. Det er fra myndighetene sin side et ønske om at den legale trafikken skal flyte rasket gjennom papir- og kontrollmølla, slik at kontrollinnsatsen kan rettes mot de som ikke har rent mel i posen. I havner med stor trafikk, som i Rotterdam, skjer vanligvis selekteringen I 2008 ble det avdekket saker i Europa som førte til beslag av over 2,5 tonn kokain på denne måten. MISBRUK AV ANERKJENTE FIRMA En annen klassisk metode ved smugling i container er å misbruke et anerkjent firma sin identitet. Store firma i mange land har opplevd at kriminelle har lånt deres firmanavn for å innføre en container med i utgangspunktet lovlige varer. Ved hjelp av personer et eller annet sted i logistikkjeden blir containeren tatt hånd om av de som står bak smuglingsforsøket. Denne formen for smugling er vanskelig å avdekke for myndighetene og kan være et firmas store mareritt. Mange opplever at deres gode navn og rykte får et kraftig skudd for baugen. Tillitt tar lang tid å bygge opp, men rives raskt ned igjen. De ulike tollmyndighetene verden over elektronisk. Noen land har både et lovverk beslaglegger hvert år tonnevis av narkotika, og dataverktøy som gjør selekteringsjobben 14 3b-2010

15 gods Her er historien om en tysk toller som skrev «susp.» på en papirlapp og noen svenske tollere som fant over 1 tonn kokain... 3b

16 gods Det er en kald og mørk onsdagsmorgen i begynnelsen av desember Folk strener av gårde, innpakket i sine tykke jakker, rundt i Gøteborgs gater og tenker på julestria. Inne i tollen sine lokaler vet man lite om at man snart skulle måtte kaste jakkene, brette opp ermene og svette i mange dager. Et av verdens største kokainbeslag som noensinne er gjort, ligger rett foran nesen deres... TEKST GRETHE LARSSEN FOTO GRETHE LARSSEN OG TULLVERKET Dokumentet hadde ligget der i noen dager. Tullinspektör Hans S. ser på det, etter at en annen pågående operasjon nærmer seg slutten. Med i underkant av to årsverk fordelt på 1 million ankomster pr. år er det skjønt ingen dødtid for de som jobber med underretning i containergruppen. På pulten ligger deepsea-manifestet på en container hvor et par punkter er anmerket. Ingenting uvanlig da det hver uke kommer faxer fra kollegaene i Hamburg på gods de har reagert på. Ved siden står det håndskrevede ordet «susp?». Hans begynner å gjøre underretningsjobben han pleier, med en mengde papirer som skal gjennomgås hver dag på en av Nord- Europas største containerhavner. Tre containere lastet med keramisk leire er på vei fra Venezuela med transitt i Hamburg. Og av en eller annen grunn skal det videre til Gøteborg, med endestasjon Polen. Med god erfarenhet og lang fartstid fatter Hans fort interessen for containerne, da en del indikatorer som benyttes i internasjonale operasjoner begynner å vise seg. En speditør er oppført som mottaker i Sverige. Hans slår nummeret. «Hej, det är Stina», svarer det i andre enden. Men sine gode kontakter i bransjen oppnår Hans den kommunikasjonen han vil ha og får imøtekommende svar på sine spørsmål. Det blir bekreftet at containeren er ventet og hun lover å komme tilbake med ankomsttid. Underretning forsetter så på tullverkets hovedkontor. Flere i andre avdelinger blir involvert. Det spiller på hverandres kompetanse. Ved nærmere oppsjekk på importsiden viser det seg at speditøren et par uker tidligere har mottatt samme type last, og igjen ringer Hans til Stina. «Jaha.. redan omlastad..» De polske trailerne er allerede langt på vei, og med antagelig mangfoldig kilo dyrebar last, kan man ikke regne med at sjåførene har overholdt hviletiden akkurat. Hans sukker og legger på røret, men kun et øyeblikk senere lyser han opp og fortsetter iherdig, da han forstår at et stort beslag kan være like rundt hjørnet. En julegave ut enklere sak, men kanskje noe lettere, og bedt en kollega om hjelp til underretningsjobben på denne saken. Tullverket fikk det nemlig for seg at siden de største beslagene uteble en god stund, nei - da kom det vel heller ingen narkotika inn. Brutalt jafset de av container- gruppen og tilbake sitter nå 1,6 årsverk. Skammelig biter de seg kanskje litt i leppen når de nå ser at de største beslagene naturligvis blir gjort på de største transportmidlene. Hans sitter med et tonn papirer, uvitende om at han snart sitter med et tonn av noe helt annet. Han kunne sendt sin kollega i containergruppen Helena et oppgitt blikk grunnet ressursmangel, men blikket er forventningsfullt og spent. Han har nettopp fått ennå flere indikasjoner på at noe er galt. Ved å grave dypt og med de underretningsverktøyene tullen bruker, stusser han blant annet på et telefonnummer. «Har du möjlighet..?» sier Hans. Helena sitter utover fredagskvelden til tross for sin 60% stilling. Ved oppsjekk på avsender har dette eksistert i 10 år. Kuriositeten er at leire ikke finnes i sortimentet deres. Hun lager så et oppdrag til gränsskyddgruppen om skanning av 3 aktuelle containere. Hun vet at det vil bli mottatt med ymse reaksjoner. Jobben er beintung. Nesten sekker med leire skal kontrolleres. Prosjekt Colorado er i gang. Gøteborgs største havn Skandiahamnen, er denne kvelden full av fargefulle containere som ikke synes i vintermørket. De aktuelle blir plukket og transportert til kontrollokalene. Skanningen viser ingenting unormalt. Små sukk høres. Motivasjonen daler bitte litt. Narkotikahund rekvireres. Ingen markering overhodet. Motivasjonen daler ennå litt mer. Med den opprinnelig containergruppen på 10 tjenestemenn hadde det ikke vært en 16 3b-2010

17 gods ten like 2 hjelpemidler viser ingenting. Mer sukking. Det knirker i det de massive dørene i metall dras opp på den første containeren. Store hvite big bags skimtes inne i den mørke containeren. Trucken hentes. Aktiviteten forsetter utover i lange timer. Neste dag er det på igjen. Tjenestemennene fortsetter. Og forsetter. En ukes kontinuerlig jobb må til før den første containeren er losset og sjekket. Ingen indikasjoner for dedikerte og erfarne tjenestemenn på at noe er uvanlig. Motivasjonen nærmer seg under middels. Høyere sukk høres. One down, two to go.. Midtveis i den andre containeren er de hvite big bagsene falmet og preget av en svak gulfarge. I sin støvete uniform og med munnbind våkner en tjenestemann fra noe som fort kan bli et monotont arbeid. De andre kommer raskt til. Snart står trucken stille og mumlingen snur seg sakte til entusiastiske stemmer og motivasjonen er i fred med 3b-2010 å stige raskt. Ingen sukk høres lenger. Endelig en fysisk indikasjon. Én til dukker opp. De gulfargede bagene har forsterkede sømmer. De åpner en sekk og tester den tørre grå leiren på hurtigtester. Den gjør utslag på kokain. Motivasjonen er i taket nå. Med en helt ny iver losses big bagene ut. Én til misfarget. Ennå én til. Leieren blir transportert til tollaben for analyse. Men tilbakemeldingen er nedslående. Analysen viser ingen utslag på kokain eller andre narkotiske stoffer. Hans og Helena ser på hverandre, mens de fortløpende veksler på løpende kontakt med de operative tjenestemennene og laboratoriet. Har vi tatt så feil? Etter å ha summert indikasjoner, hurtigtester og magefølelse insisterer de på ny test hos laben. Og denne gangen får de svaret de ønsker. Leiren gjør positivt utslag på kokain. Renhetsgrad på 37 %! Det blir nesten slåsskamp om hvem som skal kontrollere container nr 3. Den beintunge jobben blir plutselig lekende lett. Etter 3 uker foreligger det en god del sekker som tester positivt på kokain. Ved kontrollveiing stanser vekten på kg. Tullverket gjør sin egen etterforskning og alt hva det innebærer. Transporten til Polen går med trailere og ved tilslag blir 7-8 personer pågrepet av polsk politi. Hemmeligheten om rekordbeslaget forblir i en snau måned, så lenge saken arbeides med av tullverket i Sverige. I det øyeblikket tilslaget blir gjort i Polen er informasjonen lekket til pressen. Ved spørsmål fra svenske myndigheter til polakkene om hvordan dette kunne skje, svares det likegyldig; «Råtne egg finnes jo overalt, så hva kan man gjøre?» Pressedekningen var deretter overveldende. Hans og Helena sitter og ser ut av vinduet. Den grålilla røyken legger seg som et møkket teppe over deler av byen. Det lukter litt rart. I radioen høres en bekymret stemme av en innringer; «hva skjer, hva er det som brenner? Med beroligende stemme sier radioverten; «Jo, i dag blir ett av verdens største kokainbeslag gjort av tullen i Gøteborg destruert og brent». Tilbake sitter to meget fornøyde tjenestemenn med knappe ressurser, men som nektet å gi opp, og som aldri tvilte på at de store beslagene kommer med container. En rekke andre operative tjenestemenn som ikke betvilte containergruppens underretningsjobb og magefølelse, og som med tungt fysisk arbeid og en viss risiko med ukevis jobbing i kokainstøv, også fått sin belønning i form av et gigant beslag. Tilbake sitter også en polakk, en meksikaner og en svenskpolakk fengslet i Polen hvor den meget trege etterforskning ser ut til å ha fastnet i leiren. Og så tullverket. 3 ukers lossing av tørr leire med kokain setter støvete spor. Et innhugg av ,- kroner måtte til for å rengjøre kontrollokalene. Et innhugg som igjen kunne vært spedd på med et par hundrelapper ekstra til en grattis-tårta fra ledelsen kanskje, som en motivasjon videre og en onsdag utenom det vanlige - istemmer en samstemt underretningsavdeling.. Kokainet var aldri ment for Sverige. I tillegg er det ingen bonde som sitter på sin låve og utvinner kg kokain fra keramisk leire. Et stort apparat kreves og det mistenkes at det skulle videre til Holland for utvinning og videre distribusjon. Etterforskningen pågår i Sverige og i Polen, dog frustrerende tregt i sistnevnte land. Å avdekke et slikt beslag krever stor innsatsvilje, mye ressurser og tid. Godset er svært ofte vanskelig å kontrollere. Og når en slik sending ankommer rett ned i gata i vårt naboland, er det vel ingen grunn til at det ikke også kan ankomme Oslo. Stadig nye modus avdekkes. Og med kreativiteten og apparatet til produsenter, avsendere, transportører og kurérer er det vel bare å la vår egen fantasi jobbe på. Hans og Helena setter fra seg kaffekoppen og mens det tykke lilla røykteppe sakte blir tynnere og svinner hen, tar de fatt på nye manifester. Telefonene ringer. Vakthavende befal informerer om at han har mottatt en telefon. En mottaker sier de ikke vil vedkjenne seg en containersending fra Peru. De ser på hverandre og gliser. Er det mulig... En god ting kommer sjelden alene den heller. Utvinning av råkokain Den kjemiske prosessen for å utvinne råkokainet foregår trolig ved at materialet blandes med et organisk løsningsmiddel (f.eks. dietyleter). Deretter filtreres det for å skille ut uløselige emner. Under omrøring blandes organfasen (dietyletern) med aceton inneholdende saltsyre. Saltsyren reagerer med kokainbasen slik at kokainhydroklorid lages. Kokainet faller ut som krystaller. Etter at krystallene er laget kan kokainet skilles ut gjennom filtrering, deretter tørkes kokainet. Før det når misbrukerleddet kommer kokainet til å blandes opp 5-8 ggr. (middel som anvendes er for eksempel citronsyra, fenazetin) Når det gjelder impregnering/utrekking kan klær/tekstiler dynkes i kar inneholdende kokain hydroklorid og organisk løsemiddel, og kan deretter lufttørkes. Kokain hydroklorid sitter da igjen i tøyet. Man kan trekke ut kokain hydroklorid ved å løse det i organisk løsemiddel og deretter fjerne løsemiddel ved lufttørking. Kilde: Tolllaboratoriet, Tullverket og Tollog Avgiftsdirektoratet 17

18 gardermoen OSL mot n Da Oslo lufthavn Gardermoen åpnet i 1998 var antall reisende over utlandsterminalen ca. 6 millioner. Transportøkonomisk institutt (TØI) har beregnet at det i 2040 vil være mellom millioner utenlandsreisende. Det betyr at den flyplassen de fleste av oss kjenner i dag, vil være totalt forandret allerede om få år. TEKST OG FOTO: OLE MARTIN BERG Tor Fredriksen BESTE TREFF- PROSENT I NORDEN Det er vanskelig å gi estimater på total mengde. Men sammenlignet med andre lufthavner i Norden ligger vi godt an på Gardermoen. Vi er den lufthavnen som tar mest heroin, kokain og khat i hele Norden. Det er vi selvsagt fornøyde med. Årets trafikk lander på ca. 10,4 millioner passasjerer, eller mellom daglige reisende. 300 fly inn og ut av Norge over Gardermoen er hva kontorsjef Tor Fredriksen i dag må ta høyde for med sine ansatte i tollvesenet. Vi dekker alle deler av virksomheten på Gardermoen, ikke bare persontrafikken. Vi har om lag 65 årsverk knyttet til Gardermoen og mange går i turnus. Vi følger med på godstrafikk, persontrafikk og lufthavnens indre liv, og vårt mål er å avdekke personer og organisasjoner som driver med ulovlig inn-, og utførsel av varer og valuta. Ved å ta profitten fra den kriminelle handlingen, rammes nettverkene hardere enn at enkelte kurérer tas ut. Våre prioriteringer har ligget fast lenge, og narkotika og doping har vår høyeste oppmerksomhet. Valutasmugling er også et felt der vi den senere tid har oppsiktsvekkende resultater å vise til, ikke minst takket være bruken av valutahund, noe vi begynte med i februar i år. Våre narkotikahunder er vel kjent og har i mange år bidratt til å lette vårt arbeide med å stanse narkotika på vei inn i landet. Hundene holder høy standard. Det nye er vår valutahund Ben, som skal bidra med å avdekke både ut-, og innførsel av penger. I hele 2009 beslagla vi NOK 3,9 mill. Hittil i 2010 har Ben bidratt til at det er beslaglagt NOK 6,9 mill. og vi venter at den økende trenden vil fortsette. I flere av valuta-sakene har vi avdekket vestafrikanske kriminelle nettverk. Ved å ta profitten fra den kriminelle handlingen, rammes nettverkene hardere enn at enkelte kurérer tas ut, det er tilfredsstillende. NESTEN FIRE TONN MED KHAT, ER FORMIDABELT Vi har nesten daglige beslag av khat. Ofte er det personer med opprinnelse fra Sentral- Afrika, som er overrepresentert i brukermiljøene, som også er kurérer, men vi tar også norske og andre vestlige personer som er vervet til å transportere varene. MOR OG DATTER PÅGREPET MED KOFFERTENE FULLE AV KHAT Motgift kunne med selvsyn konstatere dagens fangst, to kofferter proppfulle med den afrikanske grønnsaken som var pakket i bananblader for å holde seg fersk. En mor og datter med opprinnelse i Afrika ble stanset med hver sin verdifulle last, men også disse ble tatt, og overlatt til politiet Vi er spesielt fornøyd med tallene med bakgrunn i at vi ikke er høyest bemannet sammenlignet med de øvrige lufthavnene i Norden. Det må bety at vi har dyktige tjenestemenn-, og kvinner, og gode systemer. Et vesentlig verktøy i vår jobb er objektsutvelgelse eller profilering. Vi får bedre og bedre resultat av vår profilering, bl.a. er 9 av 10 av våre store pulverbeslag et resultat av dette. Det betyr ikke at stikkprøver ikke gir resultater, men det viser at samarbeid og utveksling av informasjon er ekstremt viktig. Vi samarbeider med etater i inn-, og utland og vi utveksler informasjon om mistenkelige personer og godssendinger. På den måten kan vi velge ut objekter med høyere grad av sikkerhet enn rene stikkprøvekontroller. DOBLING I ANTALL SAKER PÅ SMUGLING I KROPPENS HULROM Våre tall når det gjelder innvendige kontroller bekrefter at vi har en økende tendens. I dette inngår smugling av narkotika og valuta i kroppens hulrom. Når pengene tas, må vi gå ut fra at narkotikaen allerede er omsatt i misbruksmiljøene I 2006 var antallet 5, det økte til 12 i rundt om i landet. Men hvor mye av narkotikaen 2009, mens vi hittil i 2010 (pr. 8.9) har 21 tar dere på grensen? positive saker, nær en fordobling fra i fjor. 18 3b-2010

19 gardermoen ye høyder Beslag, 3 første kvartaler i år (ca. tall): kilo khat gram kokain gram heroin gram hasj stk beroligende tabletter I tillegg kommer noen mindre beslag av andre narkotiske stoffer, og varer som ikke regnes som narkotika. Valutahunden «Ben» - populært kalt «spenn» på jobb, i aksjon. Saker med smugling av narkotika eller penger skjult i kroppen er svært ressurskrevende, ikke bare for tollvesenet. Politiet må bruke personell til å fremstille vedkommende på sykehus for røntgenkontroll, de må ha vakthold på den mistenkte inntil varene har kommet ut, dette kan ta lang tid. I tillegg bruker helsevesenet ressurser, som de eller kunne brukt på helsetrengende. NY RØNTGENMASKIN LØSNING PÅ ET RESSURSKREVENDE PROBLEM Det er på trappene en teknisk løsning på dette problemet, nemlig en ny type røntgenmaskin som kan avdekke sakene direkte på flyplassen, ikke på sykehuset. Når disse maskinen tas i bruk vil det være svært besparende for de involverte etatene. Beslag: Ca 4 kg marihuana Beslag: EURO De nye maskinene har så lave stråledoser at de ikke utgjør noen helserisiko. De trenger derfor ikke betjenes av helsepersonell, men kan for eksempel opereres av våre ansatte. Vi ser fram til å ta slike maskiner i bruk, avslutter Tor Fredriksen, som foruten å lede sine tolltjenestemenn og tjenestekvinner i daglig kamp mot kriminalitet, også må planlegge for en betydelig utvidelse av etatens virksomhet på lufthavnen i årene som kommer. 3b-2010 Beslag: EURO Beslag: Khat 19

20 posten Politiet for Ansvaret for å kontrollere innlandspost med tanke på omsetning av narkotika ligger hos politiet. Politiet prioriterer ikke denne oppgaven til tross for at posten er en yndet metode til å distribuere narkotika rundt om i landet. TEKST: OLE MARTIN BERG FOTO: LARS KOSTVEIT Tollvesenet har ansvar for kontroll av all post som kommer inn i Norge, og denne distribusjonen er i dag sentralisert til postterminalen på Alna i Oslo. Denne organiseringen gjør at tollvesenet kan drive en effektiv og planmessig kontroll, og bruk av narkotikahund inngår regelmessig i denne kontrollen. Kontroll av innlandspost er derimot en mer fragmentert affære. Innlandspost distribueres etter andre linjer enn utlandsposten, og tollvesenets hunder er ikke en gang i nærheten av denne. Politiet har mulighet til å kontrollere slik post rutinemessig ved bl.a. bruk av narkotikahund, men i praksis skjer det sjelden eller aldri. Kontrollen av innlandspost er regulert i Postloven, og Justisdepartementet ga i 1987 ut et rundskriv som regulerer samarbeidet med Posten. Dette kan gjøres ved bruk av tekniske hjelpemidler eller med narkotikahund med fører. Har ikke det lokale politidistrikt tekniske hjelpemidler for å utføre kontroll, har Justisdepartementet inngått avtale med Toll og avgiftsdirektoratet som disponerer slikt utstyr. Justisdepartementet ser det som ønskelig at det enkelte politidistrikt innleder et samarbeid med aktuelle poststeder, heter det bl.a. i rundskrivet. Postloven pålegger de postansatte å legge til rette for at politiet kan gjennomføre kontrollen. Det er med andre ord ingen formelle hindringer i veien for at politiet kan få ferten av narkotika som spres utover landet via posten. Når politiet har avdekket saken, er stoffet for lengst brukt, og pengene har funnet veien til avsenderen. Det ligger dog ikke i lovverket noen forpliktelse om å drive en slik narkotikakontroll, og etter å ha sondert situasjonen ved noen tjenestesteder, kan vi konstatere at statusen fra tidligere er uendret. All statistikk tilsier at narkotikaomsetningen i Norge har økt i omfang de senere årene. Gjennom etterforskning og i dommer har det i en lang rekke saker kommet frem at narkotikaen er sendt via posten. Når politiet omsider via andre måter har avdekket saken, er stoffet for lengst brukt, og pengene har funnet veien til avsenderen. Motgift har snakket med en håndfull hundeførere i politiet, og de bekrefter at de sjelden eller aldri er innom den lokale postterminalen på jakt etter narkotika. Posten må derfor regnes fremdeles regnes som et meget sikkert og billig alternativ for å drive landsdekkende distribusjon av narkotika på. KONTROLL LIK NULL Fagleder ved hundetjenesten i Sør Trøndelag politidistrikt, Jostein Moan, bekrefter dette inntrykket. Vi drev en del søk på postesendinger den gang da postterminalen hadde tollpost, og da gjerne sammen med Tollvesenet. Etter at 20 3b-2010

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september 2011 Lars Holmen Narkotikasituasjonen Hvilket Perspektiv? Verden - Europa - Norden - Norge - Landsdel - By - Bygd - Grend - Gate - Naboer - Familie - Individ

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015 STRATEGIPLAN for politiets trafikktjeneste 2012 2015 Innledning trafikksikkerhetsarbeid er viktig for å sikre trygghet og trivsel for alle som ferdes i trafikken. Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Positiv foreldrekultur

Positiv foreldrekultur Positiv foreldrekultur Slik etablerer du en foreldrenettverksgruppe Idéen ved foreldrenettverksgruppe er å styrke oppvekstmiljøet for barna på skolen og i nærmiljøet der de bor. Et forebyggende arbeid

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN

Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 13/2185 2013/00187-2 008 9.9.2013 HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN Innledning Utrykningspolitiet (UP) viser til NOU 2013:9

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Foreldrenettverksgrupper. fordi nærmiljøet betyr mest

Foreldrenettverksgrupper. fordi nærmiljøet betyr mest Foreldrenettverksgrupper fordi nærmiljøet betyr mest VILLE DU VOKST OPP I DAG? Tradisjonelt sett har ungdomsskolene en tradisjon i forhold til å holde foreldremøter. En utfordring man ofte støter på, er

Detaljer

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt TØI-rapport 142/29 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 29, 81 sider Sammendrag: Høyrisikogruppers eksponering og risiko i trafikk I Statens vegvesens etatsprogram om høyrisikogrupper er følgende fem grupper

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT. Uskikkede sjåfører hvordan. hindre at de ferdes på. vegen? Trafikk-koordinator Henning Skau

SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT. Uskikkede sjåfører hvordan. hindre at de ferdes på. vegen? Trafikk-koordinator Henning Skau Uskikkede sjåfører hvordan hindre at de ferdes på vegen? Trafikk-koordinator Henning Skau TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET 0-visjonen Vi har en visjon om null drepte og hardt skadde i Norge. Dette oppnås ved:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016 Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig.

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Ungdom og rusmidler Foreldrene er de beste Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Dette gjelder både barna og foreldrene deres. Mange foreldre er engstelige for rusmidler,

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Velkommen hjem, valp!

Velkommen hjem, valp! Velkommen hjem, valp! 60 H&F 08/2010 Mye lek Oppvakt liten kar Det er veldig koselig å få en liten valp hjem. Vi gir deg gode råd om den første tiden. Tekst: Nina Østli Første kvelden sammen med valpen

Detaljer

Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens vegvesen Kjellbjørn Riise Johansen politispesialist. Sola 12.mars 2014

Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens vegvesen Kjellbjørn Riise Johansen politispesialist. Sola 12.mars 2014 Møre og Romsdals-modellen Aktiv bruk av Vegtrafikkloven 34 Samarbeid mellom Statens vegvesen, Fylkesmannen og politiet. FTU og Trygg trafikk er viktige bidragsytere Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens

Detaljer

Tjøme kommune EN VEILEDER OM TENÅRINGSTID OG FORELDREROLLEN MED FOKUS PÅ RUSFOREBYGGING.

Tjøme kommune EN VEILEDER OM TENÅRINGSTID OG FORELDREROLLEN MED FOKUS PÅ RUSFOREBYGGING. Tjøme kommune EN VEILEDER OM TENÅRINGSTID OG FORELDREROLLEN MED FOKUS PÅ RUSFOREBYGGING. Innledning: Ungdommer drikker og røyker mindre, men stresser mer, sier Helsedirektør Bjørn Guldvog 3. mars 2015.

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen.

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. Side 1 av 5 Av Gøril Huse 19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13 17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. TV 2 Nettavisen følger

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004 KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 24 Sammendrag Statistikken for 24 må ses i sammenheng med at det til enhver tid var nær 3 innsatte. Totalt

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

Saga: Skolehund, terapihund og redningshund

Saga: Skolehund, terapihund og redningshund Saga: Skolehund, terapihund og redningshund Skrevet av Thea Cassel-Holm Saga er en 4 år gammel rottweilertispe. Hun er en del av Haugjordet ungdomsskole i rollen som skolehund. Saga er også utdannet redningshund

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Kan legen

Detaljer

Risikokurs for ungdom mellom 18-25 år med tilhørighet i Agder Gratis kurs med varighet 4,5 timer Ingen teori, kun praktiske øvelser Kursbeviset gir

Risikokurs for ungdom mellom 18-25 år med tilhørighet i Agder Gratis kurs med varighet 4,5 timer Ingen teori, kun praktiske øvelser Kursbeviset gir Risikokurs for ungdom mellom 18-25 år med tilhørighet i Agder Gratis kurs med varighet 4,5 timer Ingen teori, kun praktiske øvelser Kursbeviset gir deg billigere forsikring Målsetningen er å øke forståelsen

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

trygt hjem kriminelle på veien skulder ved skulder Kursen for de neste årene er satt. Klare mål og nye tiltak skal trygge veiene.

trygt hjem kriminelle på veien skulder ved skulder Kursen for de neste årene er satt. Klare mål og nye tiltak skal trygge veiene. 2012 / Strategimagasin fra Utrykningspolitiet Trafikksikkerhet side 6 trygt hjem Kriminalitetsbekjempelse side 18 kriminelle på veien Bistand og beredskap side 24 skulder ved skulder Kursen for de neste

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen 1 Akan kompetansesenter 2013 400 oppdrag 30 åpne kurs 800 veiledningssamtaler 4 400 besøkende/mnd 85 mediesaker Alkohol Illegale rusmidler

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Promillekjøring med tunge kjøretøy Omfang, ulykkesrisiko og mulige tiltak

Promillekjøring med tunge kjøretøy Omfang, ulykkesrisiko og mulige tiltak TØI-rapport 1021/2009 Forfatter(e): Terje Assum og Alena Erke Oslo 2009, 56 sider Sammendrag: Promillekjøring med tunge kjøretøy Omfang, ulykkesrisiko og mulige tiltak Forekomsten av promillekjøring blant

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering 1. Historikk RUStelefonen skal inngå avtale om kjøp av kommunikasjons-, og markedsføringstjenester

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Profilering og kunnskap. side 36. Nr. 3-2007 - 16. årgang. Snuser for UP MET -sterkere og farligere. Fant. ett tonn kokain.

Profilering og kunnskap. side 36. Nr. 3-2007 - 16. årgang. Snuser for UP MET -sterkere og farligere. Fant. ett tonn kokain. Profilering og kunnskap side 36 Nr. 3-2007 - 16. årgang Snuser for UP MET -sterkere og farligere Fant ett tonn kokain i container Foto: Grethe Larssen annonser Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening.

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer