En tydelig kontrolletat. Tollernes første erfaring med bruk av blålys er at man har blitt er mer synlig og tydelig kontrolletat.

Transkript

1 et magasin fra tollvesenet En tydelig kontrolletat Tollernes første erfaring med bruk av blålys er at man har blitt er mer synlig og tydelig kontrolletat. NYHET: INNTEKTENE VOKSTE Tollvesenets inntekter til statskassen fortsatte å vokse i JOBBEN MIN: LEGEMIDDELINSPEKTØR Line Saxegaard er bekymret for at netthandelen med legemidler øker. AKTUELT: NY KONTROLLHALL Tirsdag 20. august overleverte Statsbygg nybygget på Ørje til Tollvesenet.

2 et magasin fra tollvesenet NR leder Samarbeid med næringslivet Et blad fra Toll og avgiftsdirektoratet Postboks 8122 Dep., 0032 Oslo Tlf.: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Robert Haast Redaktør: Tore Skår Design og redaksjonell rådgivning: Millimeterpress Trykk: Grøset Opplag: 3500 eksemplarer Forsidefoto: Nyebilder.no Nynorsk bearbeiding: Språkverkstaden Korrektur: Slett og rett korrektur og språkvask ISSN Innspill eller spørsmål kan sendes til: Henvendelser om abonnement og adresse endring kan sendes til Dette magasinet er Svanemerket, som innebærer at trykksaken oppfyller kriteriene i henhold til en fellesnordisk miljømerking. Et Svanemerke betyr at denne trykksaken medfører mindre miljøproblemer enn andre produkter for bruk i samme hensikt. Det stilles også miljøkrav til emballasjen. Kriteriene revideres fortløpende etter hvert som ny kunnskap kommer til. Se for mer informasjon. Abonnenter mottar bladet i miljøvennlig innpakning fremstilt av nedbrytbar bioplast. Visjonen for Verdens Tollorganisasjon er «Borders divide, Customs connects». Dette er et godt målbilde for alle lands tollmyndigheters funksjon som vareførselsadministrator, der godt samarbeid mellom næringsliv og tollmyndighet er helt avgjørende for å oppnå god logistikk, rask vareflyt og effektiv ressursbruk. Nytt av året i det norske samarbeidet er det at Toll- og avgiftsdirektoratet, NHO Logistikk og Transport samt Logistikkforeningen går sammen om en egen tolldag, som blir arrangert 26. september. På dagsorden står temaer som bruken av frihandelsavtaler, utfordringer ved økt e-handel, konsekvensene ved ikke å stoppe på grensen, hvordan vi kan få bedre kvalitet i deklarasjonsfasen og framtidas Tollvesen. Temaene blir belyst både fra næringslivets og Tollvesenets side. Fra varebehandling til vareinformasjon Helt fram til sekstitallet måtte vareeierne møte opp på tollboden, hvor varene ble pakket ut, kontrollert og veid før avgiftene ble regnet ut. Køene vokste og varene hopet seg opp på tollpakkhusene. Noe måtte gjøres! Tollvesenet rasjonaliserte, gikk over fra å behandle varer til å behandle vareinformasjon, og ga næringslivet muligheten til selv å deklarere varer og etablere egne tollagre. Elektroniske deklarasjons og transitteringssystemer ble tatt i bruk, og senere videreutviklet. Tollvesenets rolle Tollvesenets rolle er todelt. Etaten skal beskytte samfunnet ved å motvirke at farlige og forbudte varer ulovlig kommer inn i Norge ved å kontrollere varer, transportmidler og reisende. Kampen mot den organiserte kriminaliteten har førsteprioritet. Samtidig skal Tollvesenet sørge for effektiv vareførsel og enkel grensepassering og beskytte det seriøse næringslivet mot illojal konkurranse fra avgiftsjuksere og regelbrytere. For å møte utfordringene ønsker Tollvesenet å motta nødvendige opplysninger tidligere, slik at risikovurderinger, kontroll, fastsetting av avgifter og fristilling av varer kan gjøres så effektivt som mulig. Samarbeid på grensen Samarbeid på grensen går i to retninger. På den ene siden samarbeider Tollvesenet med andre myndighetsorganer slik at næringslivet får en myndighet å forholde seg til på grensen. På den andre siden samarbeider Tollvesenet med næringslivet. Tollvesenet må forstå næringslivets behov, og næringslivet må forstå Tollvesenets retningslinjer og krav. Er dette på plass kan partene hjelpe hverandre. Et eksempel er etatens kontroller av piratvarer ved hjelp av et godt samarbeid kan flere varer stoppes. På den første tolldagen som arrangeres ser vi fram til spennende diskusjoner med næringslivet om vi gjør jobben godt nok. Bjørn Røse toll- og avgiftsdirektør 2 På Grensen

3 innhold INNTEKTENE VOKSTE Tollvesenets inntekter til statskassen fortsatte å vokse i første halvår TOLLDAG FOR NÆRINGSLIVET I slutten av september blir det for første gang arrangert en egen tolldag for næringslivet. 15 AVSKILTINGSAKSJON En helg i august ble det gjennomført en avskiltingsaksjon på flere grenseoverganger mot Sverige EN TYDELIG KONTROLLETAT Siden slutten av juli har Tollvesenet vært i gang med prøveprosjektet med utrykningsstatus på etatens tjenestebiler. FORNØYDE INNBYGGERE Resultatene fra innbyggerundersøkelsen 2013 viser at innbyggerne er mer fornøyde med Tollvesenets tjenester nå enn i T/K SVINØR DØPT I august ble tollkrysseren Svinør døpt i Kristiansand NY KONTROLLPLASS Nå bygges en ny kontrollplass ved Svinesund som vil gjøre det lettere å kontrollere trafikken ut av Norge. PÅ VAKT FOR FOLKEHELSA Line Saxegaard er legemiddelinspektør i Statens legemiddelverk og opptatt av handel med medisiner på nett. I profil Karianne Løken leder seksjon for økonomisk kontroll i Toll- og avgiftsdirektoratet. 12 NY KONTROLLHALL ÅPNET I august overleverte Statsbygg nybygget på Ørje til Tollvesene. 24 Tett på Statens landbruksforvaltning jobber blant annet for å sikre en stabil pris på landbruksprodukter. På Grensen

4 KORT OM ALT køyretøy vraka første halvår 2013 KORT OM ALT Dette er ein auke på 8800 køyretøy samanlikna med den same perioden i Auken kom i første kvartal. Vi trur det heng saman med at vrakpanten blei auka ved årsskiftet, opplyser avdelingssjef Eirik Sannes i Tollregion Midt-Noreg. n VERDA RUNDT Store summar: Ti av dei grove, alvorlege lovbrota dei seks første månadene i år involverer lystbåtar og båtmotorar. (Foto: Terje Heiestad) Avslørte avgiftsunndraging for nær ein halv milliard kroner I første halvår 2013 avdekte Tollvesenet avgiftsunndraging for 474 millionar kroner. Det blir svindla med alkoholavgifter, båtar, dyrefôr, gull, køyretøy og blomster, seier toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse. Tollrevisorane gjennomfører stadig fleire rekneskapskontrollar i toll- og avgiftspliktige firma. 73 saker blei vurderte som grovt aktlause, og 14 av dei blei melde til politiet. Auka beslag av heroin, amfetamin og marihuana Tollvesenet beslagla meir amfetamin, heroin, marihuana og khat i første halvår 2013 enn i same perioden i fjor. Det var ein nedgang i beslaglagd mengd hasj og kokain. Det var totalt 1997 narkotikabeslag, mot 1460 beslag i første halvår Det er til dels store variasjonar i narkotikabeslaga frå år til år, både i Noreg og i andre land, påpeiker toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse. n Rekneskaps- og deklarasjonskontrollane avdekte i første halvår 2013 i alt 14 grovt aktlause saker i samband med import av køyretøy. Tre av sakene blei melde til politiet. Ti av dei grove, alvorlege lovbrota dei seks første månadene i år involverer lystbåtar og båtmotorar. Tollvesenet fann to saker der det var innbetalt minst 10 millionar kroner for lite. I 30 saker var beløpet over éin million kroner. n Høyring om turistsalsordninga Skatteetaten har hatt på høyring eit forslag til endring i turistsalsordninga. Forslaget inneber mellom anna at det kan gjennomførast kontroll med at vara blir ført ut av landet, ved innførsel i eit anna land, som alternativ til at Tollvesenet attesterer ved utførsel. Høyringa blei gjennomført i juni. Turistsalsordninga gjeld for personar som er busette i andre land enn Danmark, Finland og Sverige. n Mot ulovleg handel Verdas tollorganisasjon (WCO) skjerpar kampen mot den ulovlege varehandelen. Dei siste åra har tollorganisasjonane til dei ulike landa i stadig større grad valt å rette søkjelyset mot den aukande illegale varehandelen på verdsbasis. Mens verda blir knytt nærmare saman gjennom globaliseringa, skaper ulovleg handel og svart økonomi problem for den lovlege økonomien. Det gjer det vanskeleg for nasjonalstatar å sikre seg statsinntekter, noko som hindrar utvikling, gir meir kriminalitet og sørgjer for at land som er prega av fattigdom og ustabilitet ikkje får bukt med problema sine. I år har WCO gitt ut den første rapporten sin om illegal handel. Den prøver å gi eit breiare bilete av den illegale varehandelen fordelt på ulike varetypar. Tema som blir tekne opp er handel med narkotika, handel med piratvarer, handel med varer som er ein fare for miljøet, varer som truar tryggleiken (særleg med tanke på våpen og kjemikalium som kan nyttast til å lage eksplosiv) og korleis ulovleg varehandel går ut over statsinntektene. I rapporten gir WCO dessutan ein del råd om korleis internasjonal informasjons- og kompetanseutvikling kan bidra til å stanse den ulovlege varehandelen. Du kan lese ein kortversjon av rapporten på nettsidene til WCO. n 4 På Grensen

5 NYHET ØKTE INNTEKTER: Avdelingsdirektør Esben Wølner konstaterer at Tollvesenets inntekter til statskassen vokser. MER IMPORT: Merverdiavgift ved innførsel er blant avgiftene som bidrar til inntektsøkningen. Inntektene vokste Tollvesenets inntekter til statskassen fortsatte å øke i første halvår TEKST Tore Skår FOTO Bård Gudim/Terje Heiestad. Etter årets seks første måneder hadde inntektene gått opp til 108,2 milliarder kroner, mot 106,7 milliarder på samme tid i fjor. Som tidligere er merverdiavgift ved innførsel blant avgiftene som bidrar til økningen. I første halvår krevde Tollvesenet inn 58,2 milliarder kroner i merverdiavgift, en økning på nesten 0,4 milliarder kroner sammenlignet med første halvår Dette innebærer i første rekke at importen av varer til landet fortsatt stiger, sier avdelingsdirektør Esben Wølner, som leder avdelingen for innkreving og regnskap i Toll- og avgiftsdirektoratet. Nøkkeltall for toll og avgifter Med dette utgjør også merverdiavgiften godt over halvparten av de samlede inntektene. Tollinntektene er en forholdsvis beskjeden inntektspost, og var med sine 1,3 milliarder kroner i inntekter på samme nivå som i fjor. Første halvår 2013 Første halvår 2012 Merverdiavgift ved innførsel Tollinntekter Motorvognavgifter Særavgifter Sum Mindre endringer i motorvognavgifter Også for motorvognavgiftene samlet var det en liten inntektsøkning. Til sammen ble det krevd inn 21,1 milliarder kroner i motorvognavgifter. Inntektene fra årsavgiften økte med fire prosent til 9,3 milliarder kroner, årsaken til det var at det var flere kjøretøy som fikk årsavgiftskrav enn året før. Inntektene fra omregistreringsavgiften ble redusert med 12 prosent til 1 milliard kroner. Denne avgiften har vært gjenstand for en del endringer de siste årene, blant annet har satsene for enkelte grupper blitt betydelig redusert, forklarer Wølner. For engangsavgiften og vektårsavgiften er det bare mindre endringer. Mer særavgifter Også for særavgiftenes del var det samlet en inntektsøkning. Til sammen ble det krevd inn 27,6 milliarder kroner i særavgifter, en økning på nesten en milliard fra samme tid i fjor. Det er særlig blant avgiftene på energi og avgiftene på drikkevareemballasje vi kan se større endringer. Blant energiavgiftene ser vi for eksempel at veibruksavgiften på diesel fortsatt stiger, en trend vi har sett helt siden engangsavgiften ble lagt om for en del år tilbake. Det er likevel verd å merke seg at inntekstveksten på denne avgiften er synkende, sier Wølner. n På Grensen

6 TEMA BLÅLYS En tydelig kontrolletat 6 På Grensen

7 BLÅLYS TEMA Med blålys på taket I slutten av juli kunne Tollvesenet for første gang kjøre biler med blålys på taket og utrykningsstatus. TEKST Tore Skår FOTO nyebilder.no Dette er en betydelig forbedring av virkemidlene vi har til rådighet for å utføre effektive og sikre kontroller, sier Asle Farberg som er avdelingssjef for grensekontrollen i Tollregion Øst-Norge. 80 tjenestemenn Nå sender han 80 tjenestemenn ut i aksjon for å ta i bruk de nye virkemidlene. Alle har fullført opplæringen for å bli godkjente utrykningssjåfører. Om lag 20 tjenestebiler i tollregionen har fått utrykningsstatus, og ved alle kontrollkontorene i tollregionen kan man kjøre utrykning. Først ut var Kongsvinger og Svinesund, hvor de satte i gang 30. juli. I løpet av høsten vil også Ørje, Åsnes og Østby være i gang, sier Farberg. Mindre enn et år Det var i august i fjor at Tollvesenet fikk klarsignal fra regjeringen til å sette i gang et prøveprosjekt med utrykningsstatus for Tollvesenets tjenestebiler. Det ble besluttet at prøveprosjektet skulle gjennomføres i Tollregion Øst-Norge langs grensen mot Sverige. Siden den gang har det blitt jobbet med å fastsette en instruks for bruk av kjøretøy med utrykningsstatus, det har blitt jobbet med å få på plass og gjennomføre opplæring for personellet og nødvendig utstyr er anskaffet og montert. Fra regjeringen tok sin beslutning til de første utrykningskjøretøyene var i bruk, tok det mindre enn et år. Flere fordeler Asle Farberg og tjenestemennene i hans tollregion har likevel ikke kunnet komme i gang fort nok. MER SIKKER STANS: Avdelingssjef Asle Farberg mener at blålys bidrar til å kunne foreta en tryggere og mer effektiv stans av trafikken. Først og fremst betyr dette at vi får en mer effektiv mulighet til å foreta en stans i trafikken på en sikker måte. Men det gir også noen andre fordeler. Tidligere har tollerne eksempelvis aldri hatt lov til å stanse noen på en busslomme. Når kjøretøyet har utrykningsstatus, kan vi gjøre nettopp det. Tollerne kan også krysse sperrelinjer og fravike trafikkreglene i forbindelse med kontrollvirksomheten, sier han. Tryggere På Kongsvinger har tollerne brukt blålys siden 30. juli. Allerede 31. juli gjorde de et større beslag som førte til politianmeldelse. To personer kom over grensen fra Sverige med til sammen sigaretter og 22 kilo tobakk. Tollerne satte på både blålys og sirene for å stoppe bilen til tollkontroll. Dette er det første større tollbeslaget i Norge hvor tollerne har benyttet lys- og lydsignaler for å stoppe mistenkte smuglere. Kontorsjef Morten Nystuen på Kongsvinger forteller at de har gjort seg mange erfaringer med bruk av blålys. Vi er i en startfase nå og lærer nye ting hele tiden. Men samtlige 10 tjenestemenn hos oss som er godkjente utrykningssjåfører mener at dette er en mye tryggere og sikrere måte å stanse kjøretøy på enn tidligere, da vi hang ut vinduet og viftet med en rød tut, sier Nystuen. Han legger til at lokalbefolkningen har vært veldig positive de synes at tollerne ser mer ordentlige og profesjonelle ut. Noen utfordringer Vi har også hatt noen utfordringer. Blant annet er det ikke alltid så enkelt å vite når man skal slå på lyset. Man kan for eksempel befinne seg i et område hvor det ikke er så enkelt å få stoppet. Da kan det være lurt å vente med å slå på lyset. En annen utfordring er at mange forbinder blålys og sirener med På Grensen

8 TEMA BLÅLYS TRYGGERE Å STANSE KJØRETØY: De første tilbakemeldingene fra tollere som har tatt i bruk blålys, er at man blir mer tydelig som et myndighetsorgan og at det er tryggere og sikrere å stanse kjøretøy. at man skal lage fri bane for utrykningskjøretøyet. Nå stopper de aller fleste når vi gir signal, men vi har også opplevd at biler ikke har stoppet; de har bare kjørt inn til siden og senket farten for å slippe oss forbi. Dette er det heldigvis enkelt å finne løsninger på, sier Nystuen. Han forteller at de i tillegg til det nevnte beslaget har hatt to større smuglingssaker som har blitt meldt til politiet. Han mener at de tre sakene neppe ville blitt avdekket dersom man ikke hadde hatt blålys til hjelp for å stoppe kjøretøyene. Tjenestemennene på Kongsvinger er i alle fall godt fornøyd. Når vi etter hvert blir ferdig med denne øvingsfasen, vil nok kontrollvirksomheten gå tilbake til vanlig drift, sier Nystuen. Mer tydelig På Ørje kom de i gang i august. Vi har gledet oss veldig til å komme i gang. Våre første erfaringer er at dette er et veldig godt hjelpemiddel, særlig med tanke på sikkerhet. Vi har mange mørke småveier som vi kontrollerer på, og med dette hjelpemiddelet blir vi veldig tydelige som et myndighetsorgan. Folk skjønner at det er en offentlig etat som gir stoppsignal. Ikke som tidligere, da vi benyttet en rød stoppspake som nesten ingen så og som mange hadde vanskelig for å forbinde med en tollkontroll, sier kontorsjef Gro Lene Gundelsby på Ørje. Hun påpeker at tidspunktet for innføringen av utrykningsstatus på kjøretøyene passer veldig bra for deres del. I midten av august åpnet den nye kontrollhallen på Ørje. Vi synes at alt har blitt profesjonalisert. Vi har fått en ny tollstasjon og mye nytt utstyr, og nå kan vi legitimere oss selv som kontrolletat på veien på en helt annen måte enn tidligere, sier Gundelsby. Ikke biljakt Biljakter med Tollvesenet involvert vil det imidlertid ikke bli snakk om. Tollvesenets instruks går ut på at politiet skal kontaktes dersom noen stikker av. Prøveprosjektet med blålys i Tollvesenet skal gå i tre år. Etter den tid skal det evalueres. Det som er viktig nå, er at vi bygger en sunn og god utrykningskultur i Tollvesenet, avslutter Asle Farberg. n Fakta Det var finansminister Sigbjørn Johnsen som i august i fjor kunngjorde at en samlet regjering hadde stilt seg bak forslaget om et prøveprosjekt med utrykningsstatus på Tollvesenets tjenestebiler. Jeg er glad for at vi nå får prøvd ut om blålys vil være et nyttig og effektivt verktøy for Toll- og avgiftsetaten. Jeg håper det også vil øke sikkerheten til både tolltjenestemenn og trafikanter, sa Johnsen da. 8 På Grensen

9 NYHET SERVICE: Innbyggjerundersøkinga viser at brukarane er godt nøgde med servicen dei blir møtt med i Tollvesenet. Nøgde innbyggjarar Resultata frå innbyggjarundersøkinga 2013 viser at dei som bruker tenestene til Tollvesenet er meir nøgde med etaten no enn i TEKST: Tore Skår FOTO: nyebilder.no Brukarane er altså godt nøgde med Tollvesenet, som skårar nest høgast av dei sju myndigheitsorgana som er vurderte. Undersøkinga viser at brukarane er nøgde med den servicen dei blir møtte med og at dei har høg grad av tillit til etaten. Mellom anna skårar Tollvesenet 78 prosent på området «Å behandle deg med respekt». Men også på andre spørsmål som måler service, får etaten gode resultat. På spørsmål om kor imøtekommande etaten er overfor brukarane og kva evne den har til å lytte til brukarane, får Tollvesenet ein skår på 75 prosent eller betre. Innbyggjarane sine vurderingar blir viste i ein gjennomsnittsskår på ein skala frå 0 til 100. Tilrådd tolking av skår er som følgjer: 0 50: nøytral eller misnøgd; 51 70: delvis nøgd; 71 80: nøgd; : svært nøgd. Det er hyggjeleg å sjå at vi har framgang på område som er viktige for Tollvesenet. Vi ønskjer ikkje berre å bli oppfatta som ein kontrolletat, men har òg som mål at brukarane skal vurdere Tollvesenet som ein serviceetat, seier kommunikasjonsdirektør Robert Haast. På Grensen

10 NYHET Fakta Kva er innbyggjarundersøkinga? Innbyggjarundersøkinga seier noko om kor nøgde innbyggjarane og brukarane er med kommunen sin og med dei store tenestene/verksemdene i forvaltinga. Undersøkinga skal gi politikarar, regjering, departement og etatar, fylkeskommunar og kommunar oversikt og kunnskap som dei kan bruke både i planlegging og prioritering av kvalitetsog utviklingsarbeid i verksemdene. Undersøkinga i er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag frå Direktoratet for forvalting og IKT (Difi). Målgruppa for undersøkinga er den norske befolkninga frå 18 år og oppover tilfeldig utvalde nordmenn trekte ut frå folkeregisteret fekk tilsendt spørjeskjema. Datainnsamlinga er gjennomført med postalt spørjeskjema med høve til å svare elektronisk på Internett. Feltarbeidet blei utført i perioden frå september 2012 til april n TILLIT: Tollvesenet er eit av myndighetsorgana som får best skår på tillit i innbyggjerundersøkinga. Myndigheitsorgan skårar lågast På området «Brukernes tilfredshet totalt» får Tollvesenet ein snittskår på 69 prosent. Blant myndigheitsorgana som er med i undersøkinga, er det berre Statens lånekasse som får ei betre vurdering med sine 72 prosent. Tollvesenet blir med det rangert framfor andre myndigheitsorgan som mellom anna politiet, Statens vegvesen og Nav. Folkebiblioteket kjem best ut av heile undersøkinga med 85 prosent, men det er ei offentleg teneste som utfører ein annan type oppgåver enn myndigheitsorgana. Direktoratet for forvalting og IKT (Difi) forklarer: «Fortsatt er det slik at myndighetsorganene er den kategorien virksomheter som har de svakeste resultatene. Mye kan nok forklares med at myndighetsorganene krever noe av oss innbyggere og brukere. Vi mottar ikke bare en tjeneste, men kontrolleres, må levere opplysninger, tilbakebetale lån, innbetale skatt osv. Dermed er det ikke like naturlig å sammenligne mellom ulike virksomhetstjenester på tvers av alle temaer.» Likevel påpeiker Difi at det er myndigheitsorgana som har mest framgang samanlikna med den førre undersøkinga frå Høg tillit Under kategorien «Totalvurderinger» blir det stilt spørsmål om kor stor tillit befolkninga har til tenesta. Tollvesenet får her det same resultatet som Statens lånekasse, med ein skår på 74 prosent. Det er best blant myndigheitsorgana. På spørsmålet om korvidt tenesta bruker å innfri forventingane til brukarane, får Tollvesenet ein skår på 69. Det er tredje best blant myndigheitsorgana, men eit stykke bak Statens lånekasse som får ein skår på 74. I kategorien «Tilgjengelighet» kjem det tydeleg fram at brukarane har større forventingar til etaten. På opningstider får Tollvesenet ein skår på 66 og på ventetid på telefon ein skår på 61. Dette er nok noko lågare enn vi hadde håpt på, og det viser at det er rom for forbetring på dette området, seier Haast. Vil løyse fleire oppgåver sjølv På området «Digitale løsninger» er biletet meir blanda. Blant myndigheitsorgana er det særleg skatteetaten og Statens lånekasse som skil seg positivt ut, mens Tollvesenet skårar generelt lågare. Vi jobbar for fullt med å fornye nettsidene våre og utvikle digitale tenester slik at brukarane i stadig større grad kan utføre oppgåver på Internett. Vi trur at brukarane gjennom denne satsinga vil oppleve oss som meir tilgjengelege og nettsidene våre som meir brukarvennlege, seier Haast. n 10 På Grensen

11 NYHET I AKSJON: Tollkrysseren Svinør har vært i drift i sommer. Tollkrysseren Svinør døpt Mandag 12. august ble tollkrysseren Svinør døpt av finansminister Sigbjørn Johnsen. TEKST Tore Skår FOTO Per Emil Wikøren/Tollvesenet Svinør er en godt synlig uniformert tollbåt som forhåpentligvis vil ha en preventiv effekt, sa Sigbjørn Johnsen i sin tale. Viktig tilstedeværelse Han understreket at det er viktig at Tollvesenet er til stede på sjøen både gjennom båtene som etaten disponerer og gjennom samarbeidet med Kystvakten. Med T/K Svinør blir grensekontrollen ytterligere styrket. Fire fartøyer Tollkrysserne benyttes til ordinært tolloppsyn, spaning og til kontrollformål, sa toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse under dåpsseremonien. Med tollkrysseren Svinør disponerer Tollvesenet fire fartøyer som er stasjonert i Fredrikstad (Havørn), Oslo (Snøgg) og Kristiansand (Svinør og Hauk). Fartøyene skal i første rekke dekke Oslofjorden og Agderkysten. Kristiansand hjemmehavn T/K Svinør vil ha Kristiansand som hjemmehavn, men skal ha hele Tollregion Sør- Norge som sitt arbeidsområde. Båten ble levert i fjor høst og har vært i drift i sommer. Ti tjenestemenn fra Kristiansand, Sandefjord, Grenland og Drammen har fått den utfordrende båtføreroppgaven, og disse er/ blir grundig kurset i båtbruk, navigering og annet som er aktuelt for at tjenesten skal bli så trygg og effektiv som mulig. Båten er av typen TP Marine K13 og er produsert i Nederland. Skroget baserer seg på en konstruksjon av den meget anerkjente norske konstruktøren Birger Kullmann. Båten er 13 meter lang og 4 meter bred. n DÅP: Tollregion Sør-Norge får en robust, havgående båt med et bredt bruksområde, sa Sigbjørn Johnsen i sin tale. På Grensen

12 UTENLANDSKE SKILTER: Nå er det mulig å kjøre med de utenlandske skiltene i inntil 30 dager ved import av bil. aktuelt Fakta ØRJE TOLLSTED I 2012 var Ørje den tredje mest trafikkerte grenseovergangen mellom Sverige og Norge etter Svinesund og Magnor ved Kongsvinger. Når det gjelder kommersiell trafikk, er Ørje imidlertid nest størst, etter Svinesund. Ørje tollsted er døgnåpent og håndterer all trafikk til Norge som kommer via E18 fra Sverige. Arbeidet med å utvide Ørje tollsted startet i Det er bygget en ny visitasjonshall med tilhørende administrasjonsfløy i to etasjer. Tjenestehundene ved Ørje tollsted har fått et eget rom med hvile- og vaskemuligheter samt en utvidet luftegård. Ørje tollsted har fått 40 oppstillingsplasser for vogntog, skanning av kjøretøy og en kontrollhall med tilhørende administrasjonsbygg. I tillegg er det etablert et veisystem for kontroll på grønn sone. Utendørsarealet er på kvadratmeter. Det er dessuten etablert et eget inngjerdet område for hensetting av kjøretøy. Travelt på Ørje Sommeren har vært begivenhetsrik på flere måter for oss som jobber ved Ørje tollkontor, sier kontorsjef Gro Lene Gundelsby. Etter at tollerne flyttet inn i nye lokaler har det blitt gjort tre større narkotikabeslag. - Vi håper at dette blir trenden videre, sier Gundelsby. MODERNE LOKALER: Med den nye kontrollhallen vil kontroller av store kjøretøy bli gjort under tak. Ny kontrollhall åpnet Tirsdag 20. august overleverte Statsbygg nybygget på Ørje til Tollvesenet. Tekst: Simen Narjord Foto: nyebilder.no Overleveringen skjedde gjennom en tradisjonell nøkkelseremoni, der Statsbygg ved administrerende direktør Harald Nikolaisen overleverte en symbolsk nøkkel til finansminister Sigbjørn Johnsen. Tollvesenet gjør en viktig jobb for å sikre finansiering til det store fellesskapet. Dere har mange dyktige folk på jobb langs grensen, og jeg vil takke dem for at de har vært tålmodige frem til vi har fått dette bygget på plass, sa Johnsen før han ga nøkkelen videre til Tollvesenet ved toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse. Stor dag Dette er en stor dag for Tollvesenet. For å kunne yte en god innsats her på grensen, må vi ha tre komponenter på plass: en god ekspedisjon, gode kontrollfasiliteter og god parkeringsløsning. Med dette nybygget på 2000 kvadratmeter med tilhørende uteområde og oppstillingsplasser har vi fått et topp moderne tollsted. Jeg vil takke alle involverte i Finansdepartementet, Tollvesenet og Marker kommune for at vi nå kan markere at vi har nye Ørje tollsted ferdig, sa Bjørn Røse. Grundigere kontroll Regiondirektør Øystein Haraldsen mottok nøkkelen på vegne av Tollregion Øst-Norge, som er bruker av bygget. Våre tjenestemenn har i mange år hatt dårlige arbeidsforhold her på Ørje. Derfor er det ekstra gledelig at vi nå kan ta i bruk disse flotte fasilitetene. Nå har vi mulighet til å gjennomføre grundigere kontroller innendørs av store kjøretøy og samtidig få en trygg og effektiv trafikkavvikling på E18, sa Øystein Haraldsen. n 12 På Grensen

13 TOLLDAG FOR NÆRINGSLIVET: Deltakerne på tolldagen kommer fra ulike bransjer, som tollagerhold, transport, spedisjon, import og eksport. Tolldag for næringslivet 26. september arrangeres den første tolldagen for næringslivet her til lands. TEKST Tore Skår FOTO Shutterstock I Sverige har det i flere år blitt arrangert en tolldag for næringslivet. Nå skal konseptet prøves ut i Norge. I Sverige har de et omfattende arrangement som går over flere dager og med parallelle sesjoner. Siden det er første gang vi arrangerer dette i Norge, har vi valgt å begrense omfanget noe både i varighet og i antall innslag, sier underdirektør Liv Rundberget i vareførselseksjonen i Toll- og avgiftsdirektoratet. Arrangementet går av stabelen på Park Inn på Gardermoen og er et samarbeid mellom Tollvesenet, NHO Logistikk og Transport og Logistikkforeningen. Alle parter deltar i planlegging og gjennomføring. Næringslivet interessert Vi har fått mange henvendelser fra næringslivsorganisasjoner om å få til et slikt arrangement. Siden 2008 har Tollvesenet arrangert et næringslivsforum, hvor Tollvesenet og representanter fra næringslivet har møttes for å utveksle informasjon og diskutere aktuelle saker. I tillegg har våre tollregioner både møter med og kurs for interesseorganisasjoner og virksomheter. Nå er tiden inne for å prøve med en tolldag, sier Rundberget. Målet for Tollvesenet er å komme i kontakt med hele spekteret av aktører innenfor vareførsel, lage en møteplass og skape oppmerksomhet rundt toll og tollrelaterte spørsmål. Deltakerne kommer fra ulike bransjer, som transport, spedisjon, import, eksport og tollagerhold. Det var satt av 120 plasser til deltakere, og arrangementet er fulltegnet. Variert program På programmet står ulike temaer, som frihandelsavtaler, e-handel og kvalitet i deklarasjonsfasen. Toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse og avdelingsdirektør Pål Hellesylt i Toll- og avgiftsdirektoratet vil fortelle om hvor Tollvesenet står nå og framtidsutsikter. Vi har satt sammen et variert program hvor vi håper alle vil finne noe nyttig. Programmet er satt sammen av en programkomité bestående av representanter fra alle arrangørene slik at de fleste behov skal være ivaretatt, sier Rundberget. På grensen kommer tilbake med stoff fra arrangementet. n På Grensen

14 AKTUELT Avskiltingsaksjon Fredag 9. august og lørdag 10. august ble det gjennomført en avskiltingsaksjon rettet mot manglende innbetalt årsavgift på flere grenseoverganger mot Sverige. TEKST Tore Skår FOTOS nyebilder.no NY KONTROLLPLASS: Kontrolletatene får nå bedre arbeidsforhold for å kontrollere trafikken ut av Norge. Plassen ligger på oversiden av E6. Nå skal kriminelle stoppes på veg ut av Norge Arbeidene med den nye kontrollplassen på Svinesund har startet opp. TEKST Thore Simenstad FOTO Tollvesenet Plassen ligger på oversiden av E6 og vil gjøre det mulig for politiet, Statens vegvesen og Tollvesenet å kontrollere biler på veg ut av landet. Spleiselag De tre etatene spleiser på utgiftene til opparbeidelsen av plassen. Når den står ferdig, blir det lettere for Tollvesenet å stoppe kjøretøy etter anmodning fra politiet, samt å målrette valutakontroller, sier kontorsjef Wenche Fredriksen ved tollkontoret på Svinesund. Her kan politiet på en enklere og sikrere måte stoppe trafikken ut av Norge ved behov enten ordinære trafikkontroller eller i forbindelse med grenseaksjoner som blir utløst av kriminelle handlinger. Her kan Statens vegvesen gjennomføre trafikkaksjoner. Om lag privatbiler passerer grensen per døgn. Bommer E6 i sørgående retning vil også bli utstyrt med regulerbare, fjernstyrte bommer som gjør det mulig å «bremse» trafikken og lede den inn på kontrollplassen ved behov, sier Fredriksen. I dag er bomløsningen i bruk i nordgående vegbane for å sluse trafikken inn på kontrollområdet på Svinesund. Kontrollplassen på norsk side av grensen er et supplement til den tollmessige kontrollen av trafikken inn i EU som blir utført av tollerne på svensk side av Svinesund. All kommersiell trafikk ut av Norge blir klarert på den svenske stasjonen som ledd i grensetollsamarbeidsavtalen mellom EU og Norge. n Aksjonen ble gjennomført av Tollregion Øst- Norge i samarbeid med Tollregion Oslo og Akershus på de fleste grenseoverganger til Sverige fra Svinesund i sør til Kongsvinger i nord. Til sammen ble 92 biler avskiltet på grunn av manglende årsavgift, manglende EU-kontroll, ikke betalt trafikkforsikring og ikke betalt omregistreringsavgift. 57 bileiere gjorde opp på stedet og fikk kjøre videre. De betalte til sammen inn nærmere kroner, sier avdelingssjef Asle Farberg ved grensekontrollen i Tollregion Øst-Norge. Til sammen ble det kontrollert ca kjøretøy under aksjonstiden. Det ble benyttet teknologi for kjennemerkegjenkjenning under gjennomføringen av kontrollen. Også tollkontroller Selv om aksjonen var rettet mot forhold ved kjøretøyene, ble det også gjennomført en rekke andre tollkontroller på blant annet varer utover den såkalte tollfrie kvoten. Flere bilister som hadde over kvoten i bagasjen, endte opp med å betale et forenklet forelegg. Til sammen ble det utferdiget 26 forelegg på til sammen kroner. Videre ble det beslaglagt en rifle og sigaretter på Ørje, sier Farberg. n 14 På Grensen

15 FOTOREPORTASJE Trafikken styres Ved hjelp av bommer ble trafikken ledet inn på tollområdet på Ørje. På Grensen

16 FOTOREPORTASJE Skilt skannes En toller får beskjed via skjermen dersom det dukker opp biler som det ikke er betalt årsavgift for. 16 På Grensen

17 FOTOREPORTASJE I kontrollhallen Dersom det ble oppdaget forhold ved et kjøretøy som måtte rettes opp, ble det ledet inn i kontrollhallen. På Grensen

18 FOTOREPORTASJE På landeveien Det ble også satt opp skiltgjenkjennende kamera ved ubemannede grenseoverganger. 18 På Grensen

19 FOTOREPORTASJE Raske svar En toller sitter i bilen og får beskjed på en liten skjerm om alle forhold ved kjøretøyet er i orden. På Grensen

20 ULOVLIGE LEGEMIDLER: Statens legemiddelverk deltar i aksjoner som har til hensikt å avdekke ulovlige legemidler i postforsendelser. JOBBEN MIN Navn: Line Saxegaard Yrke: Legemiddelinspektør Arbeidsplass: Statens legemiddelverk, Oslo Antall kolleger: 22 i avdelingen, herav åtte legemiddelinspektører. På vakt for folkehelsa Line Saxegaard er legemiddelinspektør og på vakt for folkehelsa. TEKST Thore Simenstad FOTO Statens legemiddelverk/nyebilder.no Hun er bekymret for importen av legemidler som følge av den økte handelen via Internett. Mange tar en høy risiko, ja, de velger nærmest å spille russisk rulett med sin egen helse, sier legemiddelinspektøren. Enkelte ungdomsgrupper er villige til å dope seg, ruse seg og benytte både potensog slankemidler på vegen mot en «bedre» kropp. Også i andre aldersgrupper øker netthandelen med legemidler betydelig år for år. Hele Norge som arbeidsområde Hun startet opp i Statens legemiddelverk på Kalbakken i Oslo i Her er hun en av åtte legemiddelinspektører, og hun har hele Norge som tilsynsområde. Line Saxegaard er utdannet farmasøyt fra Universitetet i Oslo, og drev apotek i Asker i seks år før hun kom til Legemiddelverket. Apotekeroppgavene ble etter hvert for rutinepreget, sier hun. Hun har også jobbet i farmasøytisk industri i syv år og har derfor inngående kunnskaper om legemiddelindustrien og apotek, som hun nå fører tilsyn med. Alle aktører Jeg har også tidligere jobbet med opplæring av apotekansatte i en av landets største 20 På Grensen

21 Det er gledelig at interessen for å bekjempe netthandelen med falske og ulovlige legemidler øker på verdensbasis. apotekkjeder. Bakgrunnen jeg har fra tidligere arbeid har gitt meg verdifulle erfaringer som jeg tar med meg inn i jobben som legemiddelinspektør, forklarer hun. Saxegaard følger med alle aktører som driver med legemidler. Hennes hovedansvarsområde er grossister/importører, legemiddeltilvirkere og store spesialiserte apotek. Legemiddelverket har utstedt tillatelser eller konsesjoner til ca virksomheter og disse er underlagt vårt tilsynsområde. Med bare åtte inspektører, har vi nok å gjøre, sukker Saxegaard. Risikovurderinger Lik andre offentlige tilsyns- og kontrolletater, legger vi risikovurderinger til grunn for en del av tilsynene. Vi har virksomheter som kontrolleres utfra norske og europeiske krav. Vi har også enkelte aktører som vi besøker oftere enn andre for å sjekke at de har forbedret sine rutiner i forhold til tidligere tilsyn. Klager kan også medføre tilsyn, spesielt på apotekområdet. Vi prioriteter tilsyn med de største grossistene., sier Saxegaard. Alle tilsyn som blir utført er ledd i arbeidet med å sikre ei god folkehelse. Jobben er å sikre at legemiddelaktørene har tilstrekkelige rutiner som sikrer håndtering av legemidler slik at for eksempel legemidler som ikke er tilstrekkelig testet ikke kommer for tidlig ut på markedet, at produkter ikke blir blandet sammen, at dårlige produkter straks blir kalt tilbake fra markedet, at aktørene har gode innkjøpsrutiner slik at ikke falske legemidler kommer inn i norske apotek og ut til forbrukere og så videre, forklarer hun. Vil bekjempe falske legemidler Legemiddelverkets tilsyn har så langt ikke avdekket falske legemidler i de lovlige virksomhetene i Norge, sier hun. Kampen mot falske legemidler er en av Lise Saxegaards hjertesaker prosent av jobben hennes består av å delta i utstrakt europeisk samarbeid som har som mål å bekjempe farmasøytisk kriminalitet, og hun har skaffet seg en stor internasjonal kontaktflate og nettverk. Det jobbes for å utarbeide felles europeiske regler og standarder innen legemiddelmarkedet. I september er Legemiddelverket vertskap for et møte i en arbeidsgruppe under Heads of Medicine Agencies, med deltakere fra en rekke europeiske land. Gruppen skal møtes i Oslo og diskutere felles problemstillinger i kampen mot farlige legemidler. I tillegg til personer fra Legemiddelverket vil også representanter fra Tollvesenet og politiet være til stede. FØRER TILSYN: Line Saxegaard er legemiddelinspektør i Statens legemiddelverk. Kontrollaksjon Line Saxegaard har ledet den norske delen av Operasjon Pangea i flere år. Dette er en verdensomspennende internasjonal kontrollaksjon som omfatter legemiddelmyndigheter, politienheter og tollmyndigheter i en rekke land. Internasjonalt førte aksjonen til beslag av 10 millioner enheter falske eller ulovlige legemidler etter at forsendelser ble kontrollert. 58 personer ble arrestert og mer enn 9600 nettsider fjernet. 99 land deltok i aksjonen. Stadig flere land melder sin interesse for disse aksjonene, og det er gledelig at interessen for å bekjempe netthandelen med falske og ulovlige legemidler øker på verdensbasis, synes hun pakker ble kontrollert i Norge enheter ble beslaglagt og 44 personer anmeldt. Årets aksjon var spesielt rettet mot nettsalg av ulovlige narkotiske og psykoaktive legemidler. Resultatet av omfattende nettsøk var at det i all hovedsak er et fåtall utenlandske aktører som står bak de fleste nettstedene som driver ulovlig salg av legemidler. Line Saxegaard konstaterer fornøyd at antallet beslaglagte enheter øker betydelig, men sier at dette også viser hvilke utfordringer norske tilsyns- og kontrolletater står overfor. Jeg opplever at Tollvesenet har tatt kontrollen av falske og ulovlige legemidler mer på alvor de senere årene og at vi har fått et tettere samarbeid mellom Statens legemiddelverk og Toll- og avgiftsdirektoratet. Også norske politimyndigheter har sett større nytte av at vi samarbeider og retter felles krefter inn mot de useriøse aktørene i legemiddelmarkedet, som gambler med andres liv for å sikre seg rask fortjeneste, avslutter hun. n På Grensen

22 KONTROLL: Ein tek dieselprøvar med ein slange som blir ført ned i tanken på køyretøyet. RÅD OG TIPS Vegbruksavgift: Avgifta stiller brukaren overfor dei eksterne kostnadene som køyring på veg medfører. Vegbruksavgifta på bensin omfattar drivstoffblandingar der bensin er hovudkomponenten og som kan nyttast til motordrivstoff. Vegbruksavgift på autodiesel omfattar mineralolje og biodiesel som blir brukt til drivstoff for motorvogn. Merkt diesel: Diesel som er unnateken frå vegbruksavgift, blir ofte omtalt som merkt diesel. Årsaka til det er at dieselen er utstyrt med grøn farge og er tilsett sporstoff. Dette gjer ein for å kunne skilje han frå «vanleg» diesel, og for at Statens vegvesen og Tollvesenet skal kunne kontrollere eventuell bruk av diesel som er unnateken frå vegbruksavgift. Feilfylling av merkt diesel Dersom du ved ein feil fyller merkt diesel, må du straks melde frå til Tollvesenet. TEKST: FOTO: Bård Gudim Merkt diesel (autodiesel) er friteken for vegbruksavgift og skal berre nyttast i traktorar, motorreiskapar og anna. avgift ved feilfylling éin gong. Framgangsmåten som er beskriven ovanfor, kan berre nyttast når du på eige initiativ kontaktar Tollvesenet. Ikkje avgiftsfri: Merkt diesel blir ofte omtalt som avgiftsfri diesel. Men det er ikkje heilt rett. Merkt diesel er pålagd grunnavgift på mineralolje. Grunnavgifta er langt lågare enn vegbruksavgifta, som vanleg diesel til vegtransport er pålagd. Dermed er merkt diesel billigare. Men heilt avgiftsfri er han altså ikkje. Tømme tanken eller betale Dersom du feilaktig fyller merkt diesel på bilen din, skal du straks kontakte Tollvesenet ved å ringje tollregionen der du bur. Når Tollvesenet får beskjed om slik feilfylling, skal dei i utgangspunktet forlange drivstofftanken tømt. Dersom det av forskjellige årsaker er vanskeleg å tømme tanken, kan Tollvesenet krevje avgift for så mange liter merkt drivstoff som du har fylt. Når du betaler avgifta, får du ei kvittering for innbetalt beløp som er gyldig i fem dagar frå ho blei skriven ut. Den skal du oppbevare i bilen. Ved eventuell kontroll etter at det har gått fem dagar, skal drivstofftanken ikkje innehalde over 3 prosent merkt olje. Du kan berre få løyve til å betale inn Høg avgift dersom Tollvesenet avdekkjer ulovleg bruk av merkt diesel Dersom du ikkje melder feilfyllinga til Tollvesenet og feilfyllinga seinare blir oppdaga ved kontroll, blir du pålagd ei særskild avgift. Den særskilde avgifta er i 2013 inntil kr for personbilar og andre køyretøy med tillaten totalvekt under 3500 kg. Tyngre motorvogner får høgare avgift. Ved gjentaking kan Tollvesenet påleggje dobbel sats av den særskilde avgifta. Både eigaren og den som disponerer køyretøyet er ansvarleg for å betale den særskilde avgifta, uavhengig av kven som faktisk har fylt på den merkte autodieselen. n 22 På Grensen

23 PROFIL Karianne Løken (40) Karianne Løken er underdirektør og leder for seksjon for økonomisk kontroll i Kontrollavdelingen i Tollog avgiftsdirektoratet. Løken er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og har bred erfaring fra Tollvesenet hvor hun jobbet fra Fram til 2007 jobbet hun som rådgiver i Juridisk avdeling i direktoratet, bare avbrutt av et engasjement på halvannet år i Finansdepartementet. I 2007 ble hun seniorrådgiver i Kontrollavdelingen, før hun i 2012 startet i sin nåværende stilling. Løken har også hatt flere sentrale tillitsverv i Akademikerne og Norges Juristforbund lokalt og sentralt. Bekjemper økonomisk kriminalitet Karianne Løken vil gjøre det vanskeligere for de useriøse aktørene å undergrave konkurransevilkårene. Tekst Tore Skår Foto Terje Heiestad Hva jobber du med? Jeg leder seksjon for økonomisk kontroll, som har ansvar for å styre og utvikle den økonomiske kontrollen i Tollvesenet. I så måte iverksetter vi politiske beslutninger fra både Stortinget og Finansdepartementet samt at vi selv gjennomfører utviklingstiltak. Hun har ansvaret for 12 ansatte i seksjonen. I hele Tollvesenet er det om lag 520 årsverk som jobber med økonomisk kontroll. Den økonomiske kontrollen har som mål å avdekke og forebygge toll- og avgiftsunndragelser og økonomisk kriminalitet. Jeg er opptatt av at vi skal sikre statens inntekter og avdekke unndragelser, samtidig som vi gjør det vanskeligere for de useriøse aktørene å undergrave konkurransevilkårene. Seksjonen drifter to større IT-systemer: valutaregisteret og etterretnings- og resultatregisteret VIRK. Den har også et omfattende fagansvar for etatens tollrevisorutdanning. I styringen og utviklingen av tollregionene er det sentralt å utvikle kontrollregelverk samt gode metoder for målrettet objektutvelgelse og hensiktsmessig kontrollmetodikk, og kompetanse er en avgjørende del av dette. Derfor er det viktig at vi har et ansvar for utdanningen. Seksjonen følger opp regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, og samarbeider tett med Skatteetaten og Fiskeridirektoratet for å bekjempe fiskerikriminalitet. Det samarbeides også mye med andre lands tollmyndigheter. Vi inngår bistandsavtaler med andre land og påser at regionene gjennomfører bistandskontroller på vegne av andre lands tollmyndigheter og vice versa. Tollvesenets gode økonomiske kontrollresultater blir til i et godt og bredt samarbeid innad i direktoratet, med Finansdepartementet og øvrige myndigheter, og ikke minst takket være dyktige tjenestemenn i tollregionen. Hva er dine største utfordringer? Vi har et stort oppgavespenn å håndtere. Handelsveksten øker år for år og tempoet er høyt. Hun viser til at det i 2004 ble levert fem millioner inn- og utførselsdeklarasjoner. I 2012 ble det levert 6,5 millioner deklarasjoner. Vi må stadig jobbe smartere for å finne de alvorlige avgiftsunndragelsene i den store objektmassen. Det virker forebyggende og bidrar til å sikre god etterlevelse av regelverket. Å balansere effektiv drift med utvikling er både utfordrende og svært motiverende for hele seksjonen. Det er ingen grunn til å tro at antallet vil synke framover. n På Grensen

24 Det er viktig at vi har balanse mellom tilbud og etterspørsel for å sikre stabil pris på landbruksprodukter. Nasjonalt landbruk internasjonal handel For å sikre norsk landbruk stabile og forutsigbare inntekter, er det etablert ulike tollordninger. Statens landbruksforvaltning er en sentral aktør. TEKST Simen Narjord FOTO Simen Narjord tett på Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning (SLF) er et direktorat under Landbruks- og matdepartementet som setter landbruks- og matpolitikken ut i livet. SLF er delt inn i tre fagavdelinger: Ressurs og areal, Landbruksproduksjon og Handel og industri. I tillegg er det en administrasjonsavdeling. SLF har om lag 190 ansatte. Støtteordninger Statlige overføringer til landbruket blir administrert av SLF. Vel så viktig som de direkte overføringene, er imidlertid importvernet for landbruksprodukter. Hensikten med importvernet er å sikre landbruksproduksjon, videreforedling og produksjon av mat i Norge. Importvernet består blant annet av toll på mange landbruksprodukter. Tollsatsene kan justeres opp eller ned avhengig av markedssituasjon og vekstsesong, innenfor rammen av WTO-avtalen og eksisterende frihandelsavtaler. SLF kan også innvilge individuelle tollnedsettelser etter søknad. SIGURD-LARS ASPESLETTEN: Fagdirektør i Statens landbruksforvaltning. Balanse i markedet Det er viktig at vi har balanse mellom tilbud og etterspørsel for å sikre stabil pris på landbruksprodukter. Noen produkter, slik som storfekjøtt og korn, produseres det ikke 24 På Grensen

25 REDUSERTE TOLLSATSER: Noen produkter, slik som storfekjøtt og korn, produseres det ikke nok av i Norge. Da brukes reduserte tollsatser som et virkemiddel for å øke tilbudet av disse varene. nok av i Norge. Da brukes reduserte tollsatser som et virkemiddel for å øke tilbudet av disse varene, sier fagdirektør i SLF, Sigurd- Lars Aspesletten. På den måten sørger SLF for at det er nok tilgjengelige varer i norske butikker, samtidig som norske bønder får tilstrekkelig betalt for sine varer. Når situasjonen i markedet tilsier det, kan SLF redusere tollsatsen til et lavere nivå enn det som står i tolltariffen. SLF forvalter handelsavtaler Norge har inngått, deriblant WTO-avtalen, EØS-avtalen og andre handelsavtaler. Derfor driver SLF en tett pris- og markedsovervåking langs hele verdikjeden i matproduksjonen, både nasjonalt og internasjonalt. Målet er å oppnå et godt importvern for norske varer, samtidig som Norge oppfyller de internasjonale forpliktelsene vi har i henhold til de ulike handelsavtalene vi har inngått. Avdeling handel og industri Det praktiske arbeidet med importvernet ligger hos Avdeling handel og industri i SLF. Markedsreguleringstiltak for melk, kjøtt, egg, grønt, poteter og korn er viktige for å sikre et stabilt marked for norske landbruksprodukter. Herunder ligger ansvar for tollfastsettelse og fordeling av importkvoter for ulike varer. Næringsmiddelindustri, importører og eksportører er viktige målgrupper for disse ordningene. Toll- og avgiftsdirektoratet er en sentral samarbeidspartner. Tett samarbeid med Tollvesenet Den stadige justeringen av tollsatsene forutsetter et tett og godt samarbeid med Tollvesenet. Vi har samarbeid med Tollvesenet på flere arenaer. Det er viktig at vi har et godt teknisk samarbeid siden endringer i tollsatsene går inn i TVINN automatisk, sier rådgiver Sigurd Siem. TVINN er en forkortelse for Tollvesenets informasjonssystem med næringslivet, og er et system for all utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og Tollvesenet. Vi har også et godt samarbeid mellom saksbehandlere hos oss og hos Tollvesenet, både når det gjelder regelverksutvikling og konkrete saker, sier Siem. Tollvesenet og Statens landbruksforvaltning har også jevnlig felles seminarer og møter, helt fra saksbehandlernivå til årlige toppledermøter. Det er viktig at de to etatene hele tiden sørger for gjensidig oppdatering av hverandre. Det er avgjørende for at målene skal kunne oppnås, sier fagdirektør Sigurd-Lars Aspesletten. n Fakta Mål: SLF skal være en brukerrettet og effektiv virksomhet som innenfor rammene av nasjonal landbruks- og maktpolitikk skal bidra til å - sikre ressursgrunnlaget i jordbruk og skogbruk - sikre verdiskaping og et konkurransedyktig landbruksbasert næringsliv På Grensen

26 HISTORIE : Sigurd Christian Aamodt : Johannes Dannevig : Karl Trasti : Jens Sterri : Jan Solberg Tolldirektørar i 75 år : Frida Nokken : Marit Wiig Før sommaren blei det klart at toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse held fram som tolldirektør i seks nye år. Han er den åttande tolldirektøren i stillinga, som blei oppretta i FOTOS Finansdepartementet/Tollvesenet Stillinga blei oppretta etter ein lengre diskusjon om å etablere eit direktorat som sentralleiing for Tollvesenet. Både tenestemannsorganisasjonane og handelsnæringa hadde pressa på for å lausrive etatsleiinga frå Finansdepartementet. Som ei mellomløysing blei det i 1938 oppretta ei stilling som tolldirektør i departementet. Den første tolldirektøren, Sigurd Christian Aamodt ( ), hadde såleis ikkje noko eige tolldirektorat å styre. Han sat ved sida av ekspedisjonssjefen i departementet og hadde eit særleg ansvar for eit kontor i tollavdelinga. Også etterfølgjaren hans, Johannes Dannevig ( ), var plassert i Finansdepartementet. I 1957 blei det etablert eit frittståande tolldirektorat. I Finansdepartementet var statssekretær Karl Trasti tungt involvert i arbeidet med å skilje ut tollsaker frå departementet og med å få oppretta tolldirektoratet. Trasti fekk stillinga som tolldirektør, som han hadde frå 1957 til 1976, berre avbrote av nokre korte periodar som statsråd. Under Trasti skjedde det ei omfattande omforming av Tollvesenet. I lokalforvaltinga til etaten blei ei lang rekkje mindre tollstasjonar lagde ned og fleire tollstader slått saman. Det blei innført lettar i tollkontrollen, med deklarasjonsfortollinga som det viktigaste tiltaket. Dagens toll- og avgiftsdirektør: Bjørn Røse tiltredde i (Foto: Birgitte Heneide) Då Jens Sterri ( ) overtok som tolldirektør, kom han frå stillinga som ekspedisjonssjef og leiar av tollavdelinga i Finansdepartementet. Med han blei grensekontrollen revitalisert. I denne perioden blei i tillegg elektronisk databehandling innført som ein del av tollbehandlinga. Jan Solberg var tolldirektør frå 1990 til Han kom frå stillinga som underdirektør i finansavdelinga til Finansdepartementet. Solberg leidde etaten i ein periode med store og vanskelege saker, som forslaget om å slå saman Tollvesenet og Skattevesenet, førebuingar til EU-medlemskap og spørsmålet om meir omfattande bruk av TVINN-systemet. I 1995 blei Frida Nokken den første kvinnelege tolldirektøren. Ho kom frå stillinga som personaldirektør i Postdirektoratet og var dermed den første tolldirektøren som ikkje kom frå Finansdepartementet. Perioden hennar blei prega av ei ytterlegare elektronifisering av saksbehandlinga gjennom innføring av nye IT-system, mellom anna på innkrevjings- og kontrollområdet. Nokken gjekk i 1999 til ei stilling som rådsdirektør i Nordisk Råd. I perioden var Marit Wiig tollog avgiftsdirektør. Ho kom frå stillinga som direktør i Næringslivets hovudorganisasjon (NHO). I Wiigs periode blei lokalforvaltinga til etaten regionalisert; ti tolldistrikt blei til seks tollregionar, og det blei færre underliggjande tollstader. I 2001 leidde ho etaten gjennom den mest omfattande grensekontrollen i Noreg nokosinne. Utbrotet av munn-og-klauv-sjuke i fleire europeiske land førte til at regjeringa innførte forbod mot å importere kjøt, mjølk og andre produkt av klauvdyr frå EU/EØS. Bjørn Røse tiltredde i Han kom frå stillinga som kemner i Oslo kommune. I den første perioden til Røse har den økonomiske kontrollen blitt styrkt, med auka satsing i kampen mot valutasmugling og innførsel av piratvarer. Moderniseringa av etaten sine hjelpemiddel i kontrollverksemda har òg skote fart, med mellom anna innføring av valutahundar og eit prøveprosjekt med utrykkingsstatus på køyretøya. 26 På Grensen