Innholdsfortegnelse 1.Lovgrunnlag og hensikt med retningslinjene Utvikling, godkjenning, etablering og avvikling av studietilbud

Transkript

1 Retningslinjer for utvikling, etablering og avvikling av studietilbud, og for utvikling, kvalitetssikring og revisjon av emnebeskrivelser og fag-/studieplaner ved VID vitenskapelige høgskole Fastsatt av høgskolestyret 7. mars 2017 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, 1-3, 1-5, 1-6, 3-1, 3-2, 3-3, forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning og forskrift 7. februar 2017 nr. 137 om tilsyn med utdannin gskvaliteten i høyere utdanning. Sist endret av rektor 31.mars 2017.

2 Innholdsfortegnelse 1.Lovgrunnlag og hensikt med retningslinjene Utvikling, godkjenning, etablering og avvikling av studietilbud Myndighetsfordeling i etableringssaker VID vitenskapelige høgskole: Utdanningsutvalget, rektor og høgskolestyret Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Kunnskapsdepartementet Prosedyre for godkjenning av studier som skal akkrediteres av NOKUT Prosedyre, saksbehandling og godkjenning av studier høgskolen selv har myndighet til å etablere Enkeltemner og studier opp til og med 60 studiepoeng Studier på lavere grads nivå over 60 studiepoeng og nye mastergradsstudier innenfor doktorgradsstudiets fagområder Oppsummering av saksgang og beslutningsnivåer i etableringssaker Godkjenningskrav Faglige krav, krav til undervisning og læring Krav til fagmiljø Høring Saksframlegg til Utdanningsutvalget/høgskolestyret må inneholde følgende: Prosedyre for nedlegging/avvikling av studier Utvikling og godkjenning av emnebeskrivelser og fag-/studieplaner Definisjoner Saksgang og myndighetsfordeling ved godkjenning av fag- og studieplaner og emnebeskrivelser Høgskolens styre Utdanningsutvalget Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Høring Plan- og pensumrevisjon Arkivering og rapportering Krav til struktur, innhold og utforming av emnebeskrivelser, fag- og studieplaner Overordnede form- og innholdskrav Oppsummering av innholdskrav på studiumnivå Oppsummering av innholdskrav på emnenivå Forside og utkast til maler...10

3 1. Lovgrunnlag og hensikt med retningslinjene I henhold til 3-3 i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (uhl.) har institusjoner som er akkreditert som vitenskapelig høgskole eller høyskole selv fullmakt til å etablere studier på lavere grads nivå, og på høyere grads nivå innenfor de fagområdene institusjonen tildeler doktorgrad. Akkrediterte institusjoner er gitt betydelig faglig myndighet til å bestemme det faglige innholdet i studiene. Institusjonene under universitets- og høyskoleloven har ansvar for den faglige kvaliteten i utdanningene, og skal bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere utdanning (uhl. 1-3, 1-5 og 1-6). Godkjenning av nye studier skjer gjennom flere steg: Avklaring med rektor/ledermøte om fakultetet/fagmiljøet skal jobbe videre med planer om søknad om utvikling av et nytt studietilbud. En omfattende intern prosess med etableringssøknad og fag- og studieplanutvikling i henhold gjeldende retningslinjer for utvikling, etablering og avvikling av studietilbud, og for utvikling, kvalitetssikring og revisjon av emnebeskrivelser og fag-/studieplaner ved VID vitenskapelige høgskole. Faglig godkjenning av studiet ut fra krav til faglig innhold, krav til undervisning og læring, krav til fagmiljøet størrelse og kompetanse, krav til kvalitetssikring og rekruttering. Godkjenning for etablering av studiet ut fra en faglig, strategisk og økonomisk begrunnelse (eller akkreditering for studier som krever ekstern akkreditering). VID vitenskapelige høgskole har retningslinjer for utvikling, etablering og avvikling av studietilbud, og for utvikling, kvalitetssikring og revisjon av emnebeskrivelser og fag- /studieplaner for å forvalte det lovpålagte ansvaret, og for å sikre at: Høgskolen ivaretar de faglige fullmaktene som er oppnådd gjennom akkreditering som vitenskapelig høgskole. Studietilbudene har høy faglig kvalitet, er attraktive, samfunnsrelevante og konkurransedyktige. Høgskolen følger nasjonale og internasjonale krav som er fastsatt i lovverk og retningslinjer i utvikling og revisjon av emnebeskrivelser, fag- og studieplaner. Emnebeskrivelser, fag- og studieplaner har en felles struktur og forside, følger samme logiske oppbygning og har samme begrepsbruk. Fag- og studieplaner viser progresjon og sammenheng mellom emner, og relevans til yrkeslivet. Høgskolens retningslinjer for etablering av nye studier skisserer en arbeidsdeling og gir felles prinsipper som sikrer høy kvalitet på søknadene, god forvaltning og god intern saksbehandling. Hensikten med retningslinjene er å sette visse standarder, samt være veiledende for fakulteter/sentre slik at høgskolens etableringsframlegg og søknader holder høy kvalitet. Høgskolens felles mal og retningslinjer for utvikling, fastsetting og revisjon av fag- og studieplaner ved VID vitenskapelige høgskole skal gi veiledning til de som arbeider med fagog studieplanutvikling, sikre en enhetlig praksis ved høgskolen og sikre at fag- og studieplaner holder høy kvalitet. 1

4 2. Utvikling, godkjenning, etablering og avvikling av studietilbud 2.1. Myndighetsfordeling i etableringssaker VID vitenskapelige høgskole: Utdanningsutvalget, rektor og høgskolestyret Gjennom institusjonsakkrediteringen og med hjemmel i 3-3 i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler har VID vitenskapelige høgskole fullmakt til å bestemme hvilke fag og emner institusjonen skal tilby. Godkjenningsmyndigheten gjelder lavere grads studier og hva som skal inngå i grunnlaget for alle lavere grads studier (1.syklus) og for studier på høyere grads nivå (2. syklus) innenfor fagområdene til høgskolens doktorgradsstudier. Studier som har opp til og med 60 studiepoengs omfang: Etter at det er foretatt en intern godkjenningsprosess har rektor myndighet til å opprette studier opp til og med 60 studiepoeng, enkeltemner innenfor høgskolens myndighetsområde og alle oppdragsstudier. Høgskolens styre orienteres om slike opprettingssaker. Studier som har mer enn 60 studiepoengs omfang: Høgskolens styre gir etableringstillatelse for bachelorstudier og andre lavere grads studier som har mer enn 60 studiepoengs omfang, og mastergradsstudier innenfor fagområdene til høgskolens doktorgradsstudier. Etableringssaker til styret skal fremmes av rektor etter at det er foretatt en intern godkjenningsprosess, og fag- eller studieplan er godkjent av Utdanningsutvalget Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) NOKUT er gitt myndighet til å akkreditere studietilbud som institusjonene selv ikke har myndighet til å godkjenne, jf. 2-1 i lov om universiteter og høyskoler. For VID vitenskapelige høgskole gjelder dette studier på mastergradsnivå som ikke ligger innenfor doktorgradsstudienes fagområder, nye grader og eventuelt nye doktorgradsstudier. NOKUT akkrediterer også deler av høyere grads studier som skal inngå i samarbeid om fellesgrader som ikke ligger innenfor fagområdene til de samarbeidende institusjonenes doktorgrader. Høgskolen søker NOKUT om akkreditering i henhold til krav i forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften), forskrift 7. februar 2017 nr. 137 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) og gjeldende søkerveiledninger fastsatt av NOKUT Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet fastsetter nye grader i forskrift. Positiv akkreditering fra høgskolen eller fra NOKUT for den aktuelle graden er en forutsetning for å kunne få fastsatt ny grad i forskrift av Kunnskapsdepartementet. 2.2 Prosedyre for godkjenning av studier som skal akkrediteres av NOKUT Krav til akkreditering av studier framgår av forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning og forskrift 7. februar 2017 nr. 137 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. NOKUT har fastsatt søknadsfrister og utarbeidet søkerveiledninger for akkreditering av studietilbud på alle nivåer/sykluser. Søkerveiledningene inneholder krav til utforming av 2

5 søknader, krav til dokumentasjonsstandarder og kriterier for vurdering. Søkerveiledningene oppdateres jevnlig, og det er vesentlig at fakultetene legger den til enhver tid gjeldende versjon til grunn. Søkerveiledningene finnes på: NOKUT oppnevner en sakkyndig komité som vurderer høgskolens søknad. På grunnlag av komiteens tilråding fatter NOKUT vedtak om akkreditering. Når positiv akkreditering foreligger fra NOKUT kan høgskolen etablere studiet hvis det går inn under en grad høgskolen allerede har, eller etter at Kunnskapsdepartementet i forskrift har fastsatt ny grad. 2.3 Prosedyre, saksbehandling og godkjenning av studier høgskolen selv har myndighet til å etablere Enkeltemner og studier opp til og med 60 studiepoeng Dersom fakultetene ønsker å opprette enkeltemner eller studier opp til og med 60 studiepoeng innenfor høgskolens fagområder, må dekan først legge saken fram for rektor for å få en positiv tilråding om å jobbe videre med studiet eller emnet. Når det er gitt positiv tilråding utarbeides søknad, og fag- eller studieplan for studier eller emnebeskrivelse for enkeltemner. Dekan legger saken fram for Utdanningsutvalget som godkjenner emnebeskrivelse, fag- eller studieplan og tilrår etablering. Godkjenningsprosess for nye studier er omfattende, og framgår av punkt og 2.4 nedenfor. Høgskolens styre orienteres årlig om oppretting av nye enkeltemner og studier opp til og med 60 studiepoeng. Dersom fakultetene får henvendelser om å utvikle studium eller emne for en ekstern oppdragsgiver (oppdragsstudium) må spørsmålet først legge saken fram for rektor for å få en positiv tilråding om å jobbe videre med studiet eller emnet. Det utarbeides emnebeskrivelse eller studieplan avhengig av oppdragets omfang. Dekan legger saken fram for Utdanningsutvalget som gjør en faglig godkjenning mens rektor gir godkjenning for igangsetting. Høgskolens styre orienteres årlig om nye oppdragsstudier Studier på lavere grads nivå over 60 studiepoeng og nye mastergradsstudier innenfor doktorgradsstudiets fagområder I forbindelse med at et fagmiljø/fakultet ønsker å etablere et nytt studium av slikt omfang/på dette nivået må dekan først legge saken fram for rektor for å få en positiv tilråding om å jobbe videre med etableringssøknaden. Framlegg/søknad om etablering av et nytt studium ved VID vitenskapelige høgskole utarbeides av vedkommende fakultet v/dekan, og skal legges fram for høgskolens styre for behandling og godkjenning (se punkt nedenfor) Saken fremmes av rektor etter at intern godkjenningsprosess er gjennomført og gitt tilråding, og fag- eller studieplan er godkjent av Utdanningsutvalget. Styret skal gi studiet både en faglig godkjenning og en etableringstillatelse. Faglig godkjenning og etableringstillatelse gis som regel samtidig, men styret kan også gi faglig godkjenning uten tilsagn om etablering. 3

6 Oppsummering av saksgang og beslutningsnivåer i etableringssaker Rektor: Studier opp til og med 60 studiepoeng og enkeltemner innenfor høgskolens myndighetsområde, og alle oppdragsstudier: Fakultet Utdanningsutvalget rektor Høgskolens styre: Studier på lavere grads nivå over 60 studiepoeng og nye mastergradsstudier innenfor doktorgradsstudiets fagområder: Fakultet Utdanningsutvalget/rektor høgskolestyret NOKUT (Kunnskapsdepartementet): Mastergradsstudier utenfor fagområdene til høgskolens doktorgradsstudier, nye grader og eventuelt nye doktorgradstudier: Fakultet Utdanningsutvalget/rektor høgskolestyret NOKUT ( Kunnskapsdepartementet for nye grader) 2.4 Godkjenningskrav Faglige krav, krav til undervisning og læring Faglige krav slik de framgår av fag- eller studieplan (se kapittel 3 nedenfor) og slik de er opplistet i 2-2 i studietilsynsforskriften: 2-2. Krav til studietilbudet (1) Læringsutbyttet for studietilbudet skal beskrives i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og studietilbudet skal ha et dekkende navn. (2) Studietilbudet skal være faglig oppdatert og ha tydelig relevans for videre studier og/eller arbeidsliv. (3) Studietilbudets samlede arbeidsomfang skal være på timer per år for heltidsstudier. (4) Studietilbudets innhold, oppbygging og infrastruktur skal være tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet. (5) Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer skal være tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet. Det skal legges til rette for at studenten kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen. (6) Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. (7) Studietilbudet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. (8) Studietilbud som fører fram til en grad, skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling. Innholdet i utvekslingen skal være faglig relevant. (9) For studietilbud med praksis skal det foreligge praksisavtale mellom institusjon og praksissted. 4

7 2.4.2 Krav til fagmiljø Krav slik de er opplistet i studiekvalitetsforskriften 3-1, 3-2, 3-3 og studietilsynsforskriften 2-3: 2-3. Fagmiljø (1) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet. (2) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse. (3) Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet. (4) Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være ansatte med førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studietilbudet. I tillegg gjelder følgende krav til fagmiljøets kompetansenivå: a) For studietilbud på bachelorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av minst 20 prosent ansatte med førstestillingskompetanse. b) For studietilbud på mastergradsnivå skal 50 prosent av fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 10 prosent med professor- eller dosentkompetanse. c) For studietilbud på doktorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 50 prosent med professor- eller dosentkompetanse. (5) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal drive forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid og skal kunne vise til dokumenterte resultater med en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå. (6) Fagmiljøet tilknyttet studietilbud som fører fram til en grad, skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som er relevante for studietilbudet. (7) For studietilbud med obligatorisk praksis skal fagmiljøet tilknyttet studietilbudet ha relevant og oppdatert kunnskap fra praksisfeltet. Institusjonen må sikre at praksisveilederne har relevant kompetanse og erfaring fra praksisfeltet Høring I forbindelse med søknad om etablering av ordinære studier med et omfang på 60 studiepoeng eller mer skal det innhentes høringsuttalelser. Aktuelle høringsinstanser kan være universiteter/høgskoler med tilsvarende fagtilbud og andre aktuelle instanser og fagmiljøer, offentlige instanser, brukerorganisasjoner, arbeids- og praksisfelt. Hvor omfattende den eksterne høringen må ses i sammenheng med studiets omfang. Dekan avgjør høringens omfang. Høringsinstansene må særlig bes om å uttale seg om det faglige innholdet i studiet, organisering og oppbygging, arbeidslivets behov for studiet og utsiktene til studentrekruttering. Høringsuttalelsene behandles av det aktuelle fakultetet, som vurderer og redegjør for hva det bør tas hensyn til, hva det ikke bør tas hensyn til og hvorfor. Etableringssøknaden skal inneholde en oppsummering av høringsuttalelsene. 5

8 2.4.4 Saksframlegg til Utdanningsutvalget/høgskolestyret må inneholde følgende: En strategisk og faglig begrunnelse for etablering av studiet, det vil si vurdering av studiet i forhold til fakultetets og høgskolens fagprofil, strategiske planer og faglige satsingsområder. Redegjørelse for krav til studiet, undervisning og lærings- og fagmiljø, jf. 2-2 og 2-3 i studietilsynsforskriften. Vurdering av behov for studiet, regionalt og nasjonalt (internasjonalt), og hvilke studier det eventuelt konkurrerer med. Vurdering av grunnlaget for studentrekruttering/interesse for studiet. Redegjørelse for økonomi/hvordan studiet skal finansieres. Redegjørelse for hvor stor administrativ ekstraressurs etableringen medfører. Opplysninger om IKT-ressurser, bibliotek og annen nødvendig infrastruktur. Redegjørelse for kvalitetssikring av studiet, jf. 2-1 i studiekvalitetsforskriften og 4-1 i studietilsynsforskriften. Utkast til fagplan eller studieplan. Oppsummering av høringsuttalelser. 2.5 Prosedyre for nedlegging/avvikling av studier Når det ikke har vært gjort opptak til et studium tre ganger på rad må det foretas en vurdering av studiets framtid. Det kan også igangsettes en vurdering om videre drift av et studium når studentrekrutteringen svikter over tid og/eller det er nødvendig med en strategisk omprioritering. Høgskolestyret, rektor, Utdanningsutvalget eller dekan kan igangsette slik vurdering. Styret godkjenner nedlegging av studier innenfor styrets myndighetsområde og rektor godkjenner nedlegging innenfor sitt myndighetsområde. 3. Utvikling og godkjenning av emnebeskrivelser og fag- /studieplaner Ved VID vitenskapelige har studier/studieprogram et omfang på minimum 30 studiepoeng. For disse fastsettes det fag- eller studieplan. For mindre enheter/enkeltemner fastsettes det emnebeskrivelser. 3.1 Definisjoner Rammeplaner Nasjonalt fastsatte planer som beskriver læringsutbytte, innhold og organisering for bestemte utdanninger. Nasjonale rammeplaner fastsettes av Kunnskapsdepartementet. Fagplaner 1 Planer utarbeidet ved høgskolen som gir utfyllende beskrivelse av studier som følger nasjonal rammeplan. Fagplaner beskriver mer detaljert læringsutbytte, innhold og organisering av fag/studier/utdanninger som reguleres av rammeplaner. 1 I gjeldende rammeplaner for helse- og sosialfagutdanninger bes utdanningsinstitusjonene utarbeide fagplaner. I nye rammeplaner er betegnelsen fagplan erstattet med programplan. Dette kan innen de nærmeste årene medføre endringer også i planterminologien innenfor helse- og sosialfag. 6

9 Studieplaner Planer utarbeidet ved høgskolen som beskriver mål, læringsutbytte, innhold og organisering av studier som ikke reguleres av nasjonal rammeplan. Utdanningsplan En individuell plan for gjennomføring av et studieprogram av 60 studiepoengs omfang eller mer. Planen utarbeides mellom høgskolen og den enkelte student. Planen inneholder bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentenes ansvar og forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter (jf. 4-2 i lov om universiteter og høyskoler). Studietilbud I studietilsynsforskriften omfatter betegnelsen studietilbud både studieprogrammer som fører fram til en grad, og kortere studier som årsstudier, videreutdanninger og emner som tilbys for seg, og ikke er del av et studieprogram. Studieprogram Studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad. Ved VID vitenskapelige høgskole har studieprogram fra 30 til 360 studiepoengs omfang, og skal bestå av ett eller flere emner med læringsutbyttebeskrivelser både på emne og på studiumnivå. Emne Studiepoenggivende enhet med et fastsatt faglig innhold. Emnebeskrivelse Oversikt over faglig innhold, forventet læringsutbytte, organisering og arbeidsmåter, vurderingsformer, pensum, eventuell nærværsplikt og forkunnskaper for et emne. Alle emner skal ha en emnebeskrivelse. Studiepoeng Mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Obligatoriske læringsaktiviteter (skriftlige arbeidskrav, nærvær, test av praktiske ferdigheter, veiledning m.m.) En studieaktivitet som må være gjennomført og godkjent for å gå opp til eksamen i et emne eller for å bestå et emne, men der vurderingen ikke inngår i beregningsgrunnlaget for karakteren. Obligatorisk aktivitet angis i emnebeskrivelse eller fag-/studieplan. 3.2 Saksgang og myndighetsfordeling ved godkjenning av fag- og studieplaner og emnebeskrivelser Høgskolens styre I forbindelse med etablering av et nytt studium med et omfang på mer enn 60 studiepoeng fastsetter styret ved VID vitenskapelige høgskole: Fagplan for det faglige innholdet i de studiene som er regulert av nasjonale rammeplaner, jf. 3-2 i lov om universiteter og høyskoler, etter innstilling fra de respektive fakulteter v/dekan og tilråding fra Utdanningsutvalget. Eller: Studieplan for det faglige innholdet i øvrige studier, jf. 3-3 i lov om universiteter og høyskoler, etter innstilling fra de respektive fakulteter v/dekan og anbefaling fra Utdanningsutvalget. 7

10 Senere revisjoner av fag- og studieplaner innenfor høgskolens myndighetsområde godkjennes av Utdanningsutvalget Utdanningsutvalget Utdanningsutvalget godkjenner fag- eller studieplan for studier opp til og med 60 studiepoeng Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Studieplaner på høyere grads nivå utenfor fagområdet til høgskolens doktorgradsutdanninger, for nye grader og eventuelt nye doktorgradsstudier akkrediteres av NOKUT i forbindelse med akkrediteringssøknad. 3.3 Høring Utkast til nye fag- eller studieplaner sendes normalt på høring i forbindelse med at studiet etableres slik at det kan innhentes vurdering/uttalelser fra høgskoler og/eller universiteter med tilsvarende fagtilbud og andre aktuelle instanser og fagmiljøer, offentlige instanser, brukerorganisasjoner, arbeids- og praksisfeltet. Dekan avgjør høringens omfang. Krav om høring gjelder ikke for oppdragsstudier eller studier med et omfang på 30 studiepoeng eller mindre. 3.4 Plan- og pensumrevisjon Planrevisjon foretas jevnlig og etter behov av de respektive fagmiljøer. Det skal ikke gå mer enn tre år mellom hver revisjon. Revisjoner av fag- og studieplaner på alle gradsnivåer godkjennes av Utdanningsutvalget. Substansielle endringer i fag- eller studieplan skal ikke tre i kraft før ved nytt studieår. Mindre redaksjonelle endringer og nødvendige forbedringer/oppklaringer kan foretas underveis i studiet, og godkjennes av det enkelte fakultet v/dekan. Pensumvedlegget kan revideres hvert år, og godkjennes av det enkelte fakultet v/dekan. Siste frist for pensumrevisjon er 1. juni for studier som starter i høstsemesteret og 1. desember for studier som starter i vårsemesteret, jf. høgskolens handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne. 3.5 Arkivering og rapportering Fagansvarlig studieleder har ansvar for å legge siste versjon av fag- eller studieplan i p360, og gi melding til høgskolens FS superbrukere og webredaktør så fort godkjenningen foreligger. Styret får årlig samlet oversikt over høgskolens planrevisjoner. 4. Krav til struktur, innhold og utforming av emnebeskrivelser, fag- og studieplaner 4.1 Overordnede form- og innholdskrav Emnene i studiet skal ha omfang tilsvarende 10, 15, 20 eller 30 studiepoeng med mindre helt spesielle forhold tilsier noe annet. Det selvstendige arbeidet i bachelorstudiene (bacheloroppgaven) skal ha et omfang tilsvarende 15 studiepoeng Valgemner i masterstudiene skal ha et omfang tilsvarende 10 studiepoeng. 8

11 Det skal være jevn studiepoengsproduksjon over alle semestrene. Emner opp til og med 15 studiepoengs omfang på deltidsstudier og opp til og med 30 studiepoengs omfang på heltidsstudier skal avsluttes semestervis. Læringsutbyttebeskrivelsene i studiet skal beskrives og deles i underkategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (inkludert informasjonskompetanse og internasjonalisering) både på studiumnivå og på emnenivå. Det skal brukes standard forside (egen mal), og maler for struktur og innhold både på studiumnivå og emnenivå. 4.2 Oppsummering av innholdskrav på studiumnivå Standardforside med utdanningstype, navn, antall studiepoeng, fakultet, campus, godkjenningsmyndighet og godkjenningsdato. 1. Presentasjon av studiet, inkludert faglig profil, organisering, yrkesmuligheter og muligheter for videre studier 2. Målgruppe og opptakskrav, med utgangspunkt i standardformuleringer i veiledningen 3. Læringsutbytte, delt i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse 4. Arbeids- og undervisningsformer, inkludert studietilbudets samlede arbeidsomfang 5. Internasjonalisering, inkludert ordninger for utveksling for gradsstudier 6. Praksisstudier, organisering og omfang (hvis aktuelt) 7. (eller 6.) Vurderingsformer, inkludert karakteruttrykk og eksamensbestemmelser 8. (eller 7.) Studiets oppbygning, i en skjematisk framstilling 4.3 Oppsummering av innholdskrav på emnenivå 1. Emnenavn og engelsk emnenavn 2. Emnekode 3. Antall studiepoeng 4. Om emnet tilbys som enkeltemne 5. Emnestatus (obligatorisk, valgemne) 6. Studienivå 7. Emnets plassering i studieløpet 8. Forkunnskapskrav 9. Undervisningsspråk 10. Undervisningssted 11. Undervisningstermin 12. Om emnet har obligatorisk undervisning, og hvis det er tilfellet, hvilken nærværsprosent som kreves 13. Om emnet inneholder praksisstudier, og hvis det er tilfellet, hvilket omfang praksisstudiene har 14. Studentarbeidsbelastning fordelt på lærerstyrt undervisning og studentstyrt undervisning 15. Kort beskrivelse av emnet og emnets hovedtemaer 9

12 16. Læringsutbytte, delt i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse 17. Undervisnings- og læringsformer 18. Obligatoriske aktiviteter 19. Vurderingsordning 20. Pensum 4.4 Forside og utkast til maler (Se neste side.) 10

13 [navn på studiet] X studiepoeng Programme Description for [engelsk navn på studiet] X ECTS VID [by/byer] Godkjent Klikk her for å skrive inn en dato. av Approved Klikk her for å skrive inn en dato. by 11

14 Innholdsfortegnelse 12

15 1. Presentasjon av studiet 2. Målgruppe og opptakskrav 3. Læringsutbytte 4. Arbeids- og undervisningsformer 5. Internasjonalisering 6. Praksisstudier 7. (eller 6.) Vurderingsformer 8. (eller 7.) Skikkethetsvurdering 9. (eller 8.) Studiets oppbygning 1

16 10. (eller 9.) Nøkkelinformasjon om studiet Navn på studieprogrammet: Engelsk navn på studieprogrammet: ISCED-kode: Studieprogramkode: Antall studiepoeng: Undervisningsspråk: Praksisstudier: Kvalifikasjonsnivå: Grad etter avsluttet studium: Organisering av studiet: Praksisomfang: uker Normert studietid: Studieåret starter: Undervisningssted: Målgruppe og opptakskrav Beskrivelse av studieprogrammets innhold og profil Læringsutbytte Arbeids- og yrkesmuligheter etter endt utdanning Videre studiemuligheter etter endt utdanning 2

17 Emnebeskrivelser 3

18 [Emnenavn] [Engelsk emnenavn] Fakta om emnet Undervisning Praksis Emnekode: Antall studiepoeng: Tilbys som enkeltemne: Emnestatus: Studienivå: Plassering i studieløpet Heltid: Deltid: Forkunnskapskrav: Undervisningsspråk: Undervisningssted: Undervisningstermin: Obligatorisk undervisning: Praksisstudier: Praksisomfang: x timer/uker Studentarbeidsomfang Undervisningsomfang: x timer Omfang studentstyrt arbeid: x timer Totalt antall studentarbeidstimer: x timer Innhold Hovedtemaer: Læringsutbytte Etter fullført emne skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper: Kandidaten Ferdigheter: Kandidaten Generell kompetanse: Kandidaten 4

19 Arbeids- og undervisningsformer Obligatoriske aktiviteter Vurderingsordning Vurderingsform Varighet Vurderingsuttrykk Vekting x/100 Utfyllende informasjon om eksamen/vurdering: Annet Pensum 5

20 Veileder til bruk/utfylling av mal for fag-/studieplaner og emnebeskrivelser A. Om veilederen Veilederen tjener to hensikter. For det første skal den være et hjelpemiddel til den rent tekniske håndteringen av malen for fag-/studieplaner og emnebeskrivelser, med informasjon om de ulike postene som skal fylles ut, samt informasjon om dokumenthåndteringen generelt. For det andre skal veilederen gi opplysninger om hvilke krav til innhold som stilles til de ulike postene/delene av fag-/studieplaner og emnebeskrivelser. Eksempelvis inneholder veilederen standardformuleringer for opptakskrav som skal klippes ut og limes inn i fag- /studieplanen, og den inneholder informasjon om hvordan internasjonaliseringsaspekter ved et studieprogram kan innarbeides og formuleres i fag-/studieplanen. Malen handler derfor ikke bare om at fag-/studieplaner og emnebeskrivelser skal ha et likt tekniske og grafisk oppsett, men like mye om at innholdet skal være i overensstemmelse med eksterne og interne krav til fag-/studieplaner og emnebeskrivelser. Av den grunn er det viktig at malen og veilederen tas i bruk fra starten av i utviklingen av fag-/studieplaner og emnebeskrivelser. B. Generelt om malen og dokumenthåndtering Skrift: I tråd med VIDs designprofil brukes skrifttypen Arial gjennomgående. Malen har fire forhåndsdefinerte stiler: Normal: Brukes til vanlig brødtekst. Skriftstørrelse 11, med 6 punkts avstand etter linjeskift. Overskrift 1: Brukes til førsterangs overskrifter. Skriftstørrelse 16, fet skrift. Alle førsterangs overskrifter er satt inn i malen, og fag-/studieplaner og emnebeskrivelser skal i utgangspunktet ikke inneholde andre førsterangs overskrifter ut over disse. Overskrift 2: Brukes til andrerangs overskrifter. Skriftstørrelse 14, fet skrift. Andrerangs overskrifter brukes som første overskrift i emnebeskrivelsene (emnets norske navn, eventuelt engelske navn for engelskspråklige studietilbud), og skal i utgangspunktet ikke brukes ut over dette. Koder: Brukes til tekst og koder i deler av emnebeskrivelser og nøkkelinformasjon. Skriftstørrelse 10,5. Denne stilen er opprettet for å få teksten inn på én linje istedenfor to, og på den måten spare plass. Stilen skal ikke brukes andre steder enn der den allerede er satt inn i malen. Marger: Malen har standardmarger (2,5 cm alle veier) fra forsiden til nøkkelinformasjonen. Nøkkelinformasjonen og emnebeskrivelsene har følgende marger: Topp og bunn, 2 cm. 6

21 Venstre og høyre, 1,27 cm. Grunnen til dette er at disse inndelingene består av tabeller, noe som innsnevrer teksten, og inndelingene vil bli smale og lange med standardmarger. Overskriftene (Nøkkelinformasjon og Emnenavn) er plassert ovenfor tabellene som resten av teksten står i, med innrykk på 1,23 cm for at de skal komme på linje med øvrige overskrifter i dokumentet. Sidenummerering: Dokumentet starter sidenummerering i punkt 1 (presentasjon av studiet) som følges kontinuerlig ut dokumentet. Forsiden og innholdsfortegnelsen er uten sidenummerering. Tabeller: All tekst i nøkkelinformasjonen og emnebeskrivelsene (bortsett fra overskriftene, se over) befinner seg inni tabeller. Av estetiske hensyn er de fleste linjene i tabellene gjort ikkesynlige. Ulempen med dette er at det er vanskelig å se feltene/rubrikkene. Denne veilederen vil gi en beskrivelse av hvor man skal starte å skrive i de ulike rubrikkene (til høyre eller under). Tabellene for studiets oppbygning og vurderingsordning er lagt opp med én rad pr. henholdsvis studieår og emne. Det vil i mange tilfeller være behov for å legge til rader i disse tabellene. For å gjøre dette må man høyreklikke i den aktuelle raden, velge Sett inn og deretter Sett inn rader under. For å få med valgelementene som befinner seg i raden over, marker hele raden over, kopier og lim inn i den nye raden. element: Malen består at en rekke rullegardinlister. Her skal riktig alternativ velges. Dersom et riktig alternativ ikke finnes i malen, ta kontakt med anders.persson@vid.no 7

22 C. Utfylling av forsiden Forsidemalen består av sju rullegardinlister: 1. Her skal man velge om dokumentet er en fagplan eller studieplan 2. Her skal man velge om det gjelder bachelor-, master- eller videreutdanning 3. Samme som punktet over, men på engelsk 4. Her skal man angi fakultet 5. Samme som punktet over, men på engelsk 6. Her skal man angi godkjenningsmyndighet 7. Samme som punktet over, men på engelsk Ut over rullegardinlistene skrives navn på studiet (fjern klammene), antall studiepoeng (fjern x en), det engelske navnet på studiet (fjern klammene) og antall studiepoeng (fjern x en). Etter Campus VID settes byen hvor studiet foregår i. Hvis det er flere byer settes disse inn i alfabetisk rekkefølge skilt med skråstrek (fjern klammene). Etter Godkjent og Approved settes dato for godkjenning med datovelgeren. Dette gjøres etter at fag-/studieplanen er godkjent. På neste side er det et eksempel på ferdig utfylt forside for felles bachelor i sykepleie i Bergen og Oslo. 8

23 Fagplan for bachelor i sykepleie 180 studiepoeng Programme Description for Bachelor of Nursing 180 ECTS Fakultet for helsefag Faculty of Health Studies Campus VID Bergen/Oslo Godkjent 30. mars 2018 av Utdanningsutvalget Approved 30 March 2018 by The Education Comittee 9

24 D. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelsen lages til slutt, og det er ikke satt inn innholdsfortegnelse i malen. Innholdsfortegnelsen skal kun inneholde førsterangs og andrerangs overskrifter. Dette innebærer at man må lage en egendefinert innholdsfortegnelse med to nivåer (standardinnholdsfortegnelsene har tre nivåer). I fanen REFERANSER, velg Innholdsfortegnelse -> Egendefinert innholdsfortegnelse, og sett antall nivåer til to. Når man genererer innholdsfortegnelsen vil det komme med en del innføringer fra forsiden, i tillegg til selve overskriften Innholdsfortegnelse. Marker og slett disse innføringene slik at innholdsfortegnelsen starter med 1. Presentasjon av studiet. 1. Presentasjon av studiet I denne delen skal det gis en kort innledning om studiet, med programbeskrivelse, inkludert faglig profil. Her skal også arbeids- og yrkesmuligheter og videre studiemuligheter omtales. 2. Målgruppe og opptakskrav I denne delen skal målgruppe og opptakskrav omtales. Tekst om målgruppen kommer først, deretter opptakskrav. Når det gjelder opptakskrav må spesielle krav som for eksempel politiattest opplyses om. Følgende standardformuleringer skal klippes ut og limes inn i fag-/studieplanen (ikke ta med sitatmerkene): (Bachelorutdanninger og årsstudier) «Opptak til studiet skjer på grunnlag av generell studiekompetanse. Søkere som ikke oppfyller kravene til generell studiekompetanse kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.» (Master- og videreutdanninger) «Opptak til studiet skjer på grunnlag av: Bachelorgrad (180 studiepoeng) eller annen grad eller utdanning på tilsvarende nivå av minimum tre års omfang. Utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp. Søkere som ikke oppfyller de ordinære opptakskravene kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.» Et eksempel på hvordan standardformuleringene kan utbroderes med spesielle krav: Opptak til studiet skjer på grunnlag av: Bachelorgrad (180 studiepoeng) eller annen grad eller utdanning på tilsvarende nivå av minimum tre års omfang innenfor helse- og sosialfag. Utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp. Minst ett års relevant pasient-/klientrettet yrkespraksis etter fullført utdanning. For søkere med utenlandsk helsefaglig utdanning, er det kun arbeidserfaring etter innvilget norsk autorisasjon som blir vurdert. 10

25 Søkere som ikke oppfyller de ordinære opptakskravene kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Det er en forutsetning at søkere/studentene har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning. 3. Læringsutbytte I denne delen skal læringsutbyttebeskrivelsene på studienivå settes inn. Læringsutbyttebeskrivelsene skal gi en samlet framstilling av hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (inkludert informasjonskompetanse) kandidaten skal ha etter endt studium, jf. 1., 2. eller 3. syklus i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning ( jonsrammeverk_endelig_mars09.pdf). Læringsutbyttebeskrivelsene deles i de tre komponentene. Læringsutbyttebeskrivelsene skal formuleres i presens og settes opp i kulepunkter. Bruk følgende standardformulering (fjern sitatmerkene): «Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på x. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Kandidaten Ferdigheter Kandidaten Generell kompetanse Kandidaten» Spesielt om læringsutbyttebeskrivelser knyttet til internasjonalisering Alle studier skal ha læringsutbyttebeskrivelser knyttet til internasjonalisering. Disse kan handle om både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Eksemplene under er generelle, og bør utdypes og konkretiseres for studiet eller emnet som de knyttes til: Interkulturell kompetanse, både som kunnskap og ferdighet «Soft-skills,» som fleksibilitet, toleranse, empati, evne til å forholde seg til nye ting, åpenhet overfor nye erfaringer, osv. Evne til å se kompleksiteten i profesjonelle relasjoner preget av flerkultur Kunnskap om profesjonsutøvelse i andre kontekster enn den norske Refleksjon over historisk og politisk kontekst og dens betydning for profesjonskultur, verdisett, og kunnskapsproduksjon Kunnskap om, og refleksjon over, fenomenet kultur i relasjon til profesjonsutøvelse 11

26 Å kunne bruke profesjonens eller fagområdets fagterminologi på engelsk eller et annet fremmedspråk Evne til å identifisere/reflektere over/fatte gode beslutninger om/foreta hensiktsmessige handlinger basert på egen og andres posisjon i profesjonelle relasjoner som er preget av flerkultur Forslag til litteratur om læringsutbyttebeskrivelser med internasjonaliseringsperspektiv: Association of American Colleges and Universities (no date) Intercultural Knowledge and Competence Value Rubric. Available at CIMO (2014) Hidden competences. Helsinki: Centre for Interational Mobility. ure/32427_faktaa_1_2014_hidden_compteneces.pdf Spesielt om læringsutbyttebeskrivelser knyttet til informasjonskompetanse Informasjonskompetanse forstås i denne sammenheng som digital kompetanse og digital dannelse, kunnskap om faglig formidling, kritisk kildehåndtering, litteratursøking og opphavsrett. Alle studier skal ha læringsutbyttebeskrivelser knyttet til informasjonskompetanse under kategorien generell kompetanse. Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser knyttet til informasjonskompetanse, 1. syklus/bachelor: Kan vurdere hva som er kvalitetssikrede og relevante søkekilder Kan vurdere faglige kunnskapskilder Kan utføre forberedte litteratursøk Kan vurdere ulike typer faglige kilder Behersker god henvisningsskikk, herunder referansehåndtering og siteringsteknikk Behersker formell kildekritikk Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser knyttet til informasjonskompetanse, 2. syklus/master: Kan vurdere og bruke ulike typer vitenskapelige kunnskapskilder og spesialiserte databaser på et avansert nivå Kan arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster og behersker disiplinens regler for god henvisningsskikk og kildekritikk 4. Arbeids- og undervisningsformer Her skal studiets pedagogiske profil redegjøres for, med opplysninger om hvilke arbeids- og undervisningsformer studiet inneholder. 5. Internasjonalisering Her skal det gis en beskrivelse av internasjonaliseringsaspekter ved studieprogrammet. Hva som kreves av internasjonalisering av et studieprogram: Internasjonale avtaler for fagfeltet knyttet til mobilitet, inn og ut Strukturell organisering av fagplan for å få mobilitetsvindu (semester tilrettelagt for mobilitet) Dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til o Kan være i form av litteratur, gjesteforelesere, aktuell tematikk, o.l. Læringsmål knyttet til internasjonalisering 12

27 Beredskap til å ta imot internasjonale studenter og evt. undervise på engelsk Organisatorisk kapasitet til faglig veiledning av studenter når det gjelder mobilitet, og til å godkjenne læringsavtaler for inn- og utreisende studenter 6. Praksisstudier Her skal praksisomfang og -organisering beskrives (for utdanninger hvor det er aktuelt hvis ikke aktuelt, fjern overskriften). 7. (eller 6.) Vurderingsformer Her skal det gis en oversikt over vurderingsformer, eksamensbestemmelser og vurderingsuttrykk. 8. (eller 7.) Skikkethetsvurdering Studier som er underlagt forskrift om skikkethetsvurdering skal ha informasjon om dette i fag- /studieplanen. Bruk følgende standardtekst (fjern sitatmerke og sett inn aktuell profesjonstittel): «VID vitenskapelige høgskole har et lovpålagt ansvar for å vurdere om studentene er skikket til å bli [profesjonstittel]. Vurderingen er underlagt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (nr.859) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10, sjette ledd. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet. Vurderingen omfatter både faglige og personlige forutsetninger for å utøve yrket, og kriteriene i forskriften må suppleres med skjønn. Studenter som får merknad vedrørende tvil om skikkethet, blir fulgt spesielt opp.» 9. (eller 8.) Studiets oppbygning En skjematisk framstilling av hvilke emner som inngår i utdanningen, hvilket semester de ligger i, og status for emnet (obligatorisk, valgemne). Dette skal framstilles i en tabell. Det er laget ulike alternative tabeller som kan brukes etter hva som passer best for det aktuelle studieprogrammet. Hvis studieprogrammet både har et heltids- og et deltidsløp skal det lages en separat tabell for hvert løp. Det samme gjelder dersom et studieprogram har ulike studieretninger. Lag overskrifter over hver tabell som indikerer hvilket løp det er snakk om (overskriftene skal være normal stil (Arial 11) med fet skrift). Så langt det er mulig skal hver tabell holde seg innenfor én side (det skal fortrinnsvis ikke forekomme et sideskift midt i tabellen). Dersom det er nødvendig med sideskift i tabellen (fordi tabellen ikke får plass på én side) skal sideskiftet gjøres ved nytt studieår. I malene nedenfor er det lagt opp til én rad pr. studieår. Normalt vil det være nødvendig med flere rader pr. studieår. Se veilederens side 2 for hvordan dette gjøres. Kopier én eller flere (alt etter hva som er aktuelt) av følgende tabeller og lim inn i fag- /studieplanen: 13

28 Mal for ettårig studieprogram 1. studieår Emnekode Emnenavn Studiepoeng Semester O/V* *O=obligatorisk emne, V=valgemne Mal for toårig studieprogram (kan også brukes for studieprogram som går over halvannet år) 1. studieår Emnekode Emnenavn Studiepoeng Semester O/V* 2. studieår Emnekode Emnenavn Studiepoeng Semester O/V* *O=obligatorisk emne, V=valgemne 14

29 Mal for treårig studieprogram 1. studieår Emnekode Emnenavn Studiepoeng Semester O/V* 2. studieår Emnekode Emnenavn Studiepoeng Semester O/V* 3. studieår Emnekode Emnenavn Studiepoeng Semester O/V* *O=obligatorisk emne, V=valgemne 15

30 Mal for fireårig studieprogram 1. studieår Emnekode Emnenavn Studiepoeng Semester O/V* 2. studieår Emnekode Emnenavn Studiepoeng Semester O/V* 3. studieår Emnekode Emnenavn Studiepoeng Semester O/V* 4. studieår Emnekode Emnenavn Studiepoeng Semester O/V* *O=obligatorisk emne, V=valgemne 16

31 Mal for femårig studieprogram 1. studieår Emnekode Emnenavn Studiepoeng Semester O/V* 2. studieår Emnekode Emnenavn Studiepoeng Semester O/V* 3. studieår Emnekode Emnenavn Studiepoeng Semester O/V* 4. studieår Emnekode Emnenavn Studiepoeng Semester O/V* 5. studieår Emnekode Emnenavn Studiepoeng Semester O/V* *O=obligatorisk emne, V=valgemne 17

32 10. (eller 9.) Nøkkelinformasjon om studiet Delen med nøkkelinformasjon har til hensikt å gi en fullstendig oversikt over hva som skal legges ut på VIDs nettsider av informasjon om studieprogrammet. Av den grunn blir det noen gjentakelser av det som har stått tidligere i fag-/studieplanen. Veilederen vil i det følgende gi nærmere opplysninger om utfylling av nøkkelinformasjonen rubrikk for rubrikk, og etter det gis et eksempel på ferdig utfylt nøkkelinformasjon. Navn på studieprogrammet: Samme som på forsiden. Skal skrives under kolonet, ikke til høyre for det. Engelsk navn på studieprogrammet: Samme som over, men på engelsk. ISCED-kode: ISCED står for International Standard Classification of Education. ISCED-koden kan søkes opp på denne nettsiden: Merk at det for enkelte studier nok vil være vanskelig å finne en fullstendig match. Internasjonalt kontor kan gi veiledning for å finne riktig (eller mest passende) kode i slike tilfeller. ISCED-koden skal skrives til høyre for kolonet. Studieprogramkode: For eksisterende studier settes studieprogramkoden nedenfor kolonet. For ennå ikke etablerte studier skal feltet stå åpent (Studieseksjonen oppretter kode og setter inn her). Kvalifikasjonsnivå: Velg riktig alternativ i rullegardinlisten. Antall studiepoeng: Skriv studieprogrammets totale antall studiepoeng til høyre for kolonet. Grad etter avsluttet studium: Skriv navn på grad etter avsluttet studium til høyre for kolonet. Undervisningsspråk: Skriv hvilket språk undervisningen foregår på. (Her kan det tenkes at flere språk kan være aktuelt.) Organisering av studiet: Velg riktig element i rullegardinlisten. Praksisstudier: Velg riktig element i rullegardinlisten. Praksisomfang: Skriv omfanget av praksisstudier (hvis ja på forrige) til høyre for kolonet, enten målt i uker eller timer. Normert studietid: Velg riktig element i rullegardinlisten. Studieåret starter: Velg riktig element i rullegardinlisten. Undervisningssted: Velg riktig element i rullegardinlisten. Målgruppe og opptakskrav: Gjengi punkt 2 i sin helhet under overskriften Beskrivelse av studieprogrammets innhold og profil: Her skal punkt 1 gjengis i en forkortet versjon, maksimalt 200 ord. Merk at tekst om arbeids- og yrkesmuligheter og videre studiemuligheter er egne punkter i nøkkelinformasjonen. Læringsutbytte: Gjengi punkt 3 i sin helhet under overskriften. Arbeids- og yrkesmuligheter etter endt utdanning: Her gjengis den delen av punkt 1 som omhandler dette. Videre studiemuligheter etter endt utdanning: Her gjengis den delen av punkt 1 som omhandler dette. Nedenfor er et tenkt eksempel på utfylt nøkkelinformasjon om studieprogrammet. 18

33 9. Nøkkelinformasjon om studieprogrammet Navn på studieprogrammet: Bachelor i sykepleie Engelsk navn på studieprogrammet: Bachelor of Nursing ISCED-kode: 0913 Studieprogramkode: BASPL60243 Antall studiepoeng: 180 Undervisningsspråk: Norsk Praksisstudier: Ja Kvalifikasjonsnivå: 1. syklus (bachelorgrad) Grad etter avsluttet studium: Bachelor i sykepleie Organisering av studiet: Heltid Praksisomfang: 50 uker Normert studietid: 3 år Studieåret starter: Høst Undervisningssted: Bergen/Oslo Målgruppe og opptakskrav Studiet retter seg mot alle som ønsker å bli sykepleier. Opptak til studiet skjer på grunnlag av generell studiekompetanse. Søkere som ikke oppfyller kravene til generell studiekompetanse kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Beskrivelse av studieprogrammets innhold og profil Studiet fører fram til bachelorgrad i sykepleie og gir autorisasjon som sykepleier i Norge. Studiet ivaretar de sentrale områdene som omfattes av sykepleierens funksjons- og ansvarsområde, slik de er fastsatt i den nasjonale rammeplanen for sykepleierutdanninger (2008), samt samfunnets forventninger og føringer om sykepleiefaglige kvalifikasjoner. VID vitenskapelige høgskole har som mål å utdanne sykepleiere med en tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Studiet er organisert i 13 emner, i tillegg til ett valgemne. Læringsaktivitetene er varierte, og det legges vekt på at studentene tar aktivt del i læringsprosessene og tar ansvar for egen læring. Vurderingsformene spenner fra mindre arbeidskrav til større presentasjoner og eksamener. Praksisstudier utgjør 50 prosent av studiet og foregår i ulike deler av helsetjenesten, både i spesialist- og kommunehelsetjenesten i og utenfor institusjon. Læringsutbytte Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper Kandidaten: Har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innenfor sykepleievitenskapelige emner Har relevant kunnskap innenfor medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner Har kunnskap om menneskers åndelige og eksistensielle behov ved helse og sykdom Har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart 19

34 Har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenesten Har kunnskap om sykepleiens diakonale tradisjon Har kunnskap om hvordan sykdom og lidelse innvirker på menneskers livskvalitet, håp og mestring og kan anvende kunnskapen i møte med pasienter Kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie Kan utføre forskningsbasert sykepleie i tråd med pasienters, pårørendes og samfunnets behov for sykepleie Ferdigheter Kandidaten: Kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn Kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie Kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak Kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende Kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten Kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer Er en endringsdyktig leder av eget fag og kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud Viser respekt for andres verdier og livssyn og evne til medmenneskelighet og omsorg Generell kompetanse Kandidaten: Kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon Kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet Kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning Kan bidra til nytenkning og innovasjon Kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide erfarings- og forskningsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten Kan søke etter, anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig Kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål Viser respekt, forståelse og nestekjærlighet og tar andre menneskers situasjon, verdier og opplevelse alvorlig Har en bevisst forståelse av menneskers åndelige/eksistensielle behov ved helse og sykdom Har en kultursensitiv og reflektert holdning til egen og andres kultur og livssyn i et globalt fellesskap Arbeids- og yrkesmuligheter etter endt utdanning Bachelorstudiet i sykepleie kvalifiserer til sykepleierstillinger i helse- og omsorgssektoren og andre deler av arbeidslivet hvor kompetansen som sykepleier etterspørres Videre studiemuligheter etter endt utdanning Fullført sykepleierutdanning gir studiekompetanse til en rekke master- og videreutdanninger innenfor sykepleiefag og tverrfaglige fagområder. 20