PLANPROGRAM ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING & NY NÆRINGSPARK DANEBU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLANPROGRAM ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING & NY NÆRINGSPARK DANEBU"

Transkript

1 PLANPROGRAM ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING & NY NÆRINGSPARK DANEBU Februar 2013

2 OMRÅDEPLAN FOR NYTT MØBELVAREHUS FOR IKEA OG BYGGEOMRÅDE FOR INDUSTRI, LAGER OG KONTOR PÅ DANEBU Planprogram for konsekvensutredning etter Plan- og bygningslovens bestemmelser Tiltakshaver: Koordinerende utreder: I samarbeid med: Kontakt: Kontaktperson: IKEA Eiendom Holding as på vegne av Danebuåsen AS og IKANO Eiendom Holding as på vegne av IKANO Eiendom Larvik as IK Arkitektur + Urbanisme as Asplan Viak AS og Rodeo Arkitekter AS, Larvik og Sandefjord kommuner IK Arkitektur + Urbanisme Baglerfaret Oslo Ingunn Kvernstuen , Dato:

3 INNHOLD 1 INNLEDNING 1.1 Tiltak 1.2 Hensikt 1.3 Konsekvensutredning 1.4 Alternativdrøfting 1.5 Medvirkning 1.6 Begrepsavklaring 1.7 Datagrunnlag og metode 2 OMRÅDEBESKRIVELSE 2.1 Regional handel- og næringsutvikling 2.2 Næringsområder 2.3 Tilgjengelighet, trafikk og transport 2.4 Arealbruk i nærområdet 2.5 Landskap 2.6 Biologisk mangfold og naturressurser 2.7 Friluftsliv og rekreasjon 2.8 Kulturminne 2.9 Teknisk infrastruktur 2.10 Eiendomsforhold 3 FØRINGER I EKSISTERENDE PLANER OG PROGRAM 3.1 Rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser 3.2 Fylkeskommunale og regionale planer 3.3 Kommunale planer 4 PLANFORSLAGET 4.1 Arealbruk og utnytting 4.2 Arkitektur, utomhusanlegg og landskap 4.3 Transport, trafikkløsninger og parkering 4.4 Energi 5 ALTERNATIVER 5.1 Lokaliseringsstudier forut for Danebu 6 RELEVANTE UTREDNINGSTEMA, FØRINGER I EKSISTERENDE PLANER OG PROGRAM 6.1 Rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser 6.2 Fylkeskommunale og regionale planer 6.3 Kommunale planer 7 ØVRIGE RELEVANTE UTREDNINGSTEMA 7.1 Handel og næringsutvikling 7.2 Transport 7.3 Trafikk 7.4 Landskap 7.5 Naturressurser 7.6 Biologisk mangfold 7.7 Barn og unges interesser, friluftsliv og rekreasjon 7.8 Kulturminne 7.9 Miljøfaglige forhold 7.10 Teknisk infrastruktur 7.11 Risiko- og sårbarhetsanalyse 7.12 Estetikk og arkitektur 7.13 Universell utforming 3 Planprogram IKEA Danebu

4 7.14 Konsekvenser i anleggsperioden 7.15 Økonomiske og juridiske forhold 8 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER 9 PLANPROSESS 10 INFORMASJON, MEDVIRKNING OG SAMARBEID 11 TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING 4 Planprogram IKEA Danebu

5 1 INNLEDNING IK Arkitektur + Urbanisme utarbeider reguleringsplan for nytt møbelvarehus for IKEA og byggeområde for industri, lager og kontor på Danebu på vegne av IKEA Eiendom Holding AS som eier av Danebuåsen as og IKANO Eiendom Holding as som eier av IKANO Eiendom Larvik as.. Planområdet ligger på grensa mellom Larvik og Sandefjord kommuner, og er i begge kommuneplaner avsatt til en enkelt større handelsvirksomhet med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt og næringsvirksomhet med formålene industri/lager/kontor i Sandefjord kommune og industri/lager i Larvik kommune. Det skal utarbeides detaljplan for IKEA og områdeplan for øvrig planområde. Tomt avsatt til en enkelt større handelsvirksomhet med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt på Danebu er innarbeidet i Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold (vedtatt i fylkestinget ), men vedtaket er utformet som en unntaksbestemmelse fra planens generelle forbud mot lokalisering av handel langs E18 utenfor eksisterende senterstruktur. Vegvesenet har fremmet formell innvendig til unntaksbestemmelsen. Unntaksbestemmelsen er derfor behandlet i Miljøverndepartementet som etter en lovlighetsvurdering, godkjente unntaksbestemmelsen i den regionale planbestemmelsen (vedtak av ). Fig.1: Planavgrensning. 1.1 Tiltak Planområdet er på ca. 790 daa. Innenfor planavgrensningen ønsker IKEA å bygge et møbelvarehus på ca m 2 BRA. Det er satt en maksimumsgrense på 80 daa til forretningsformål, samlet for begge kommuner, og varehuset til IKEA må tilrettelegges innenfor denne maksimumsgrensen. Øvrig areal bygges ut med kontor eller en kombinasjon av kontor, lager og industri (kombibygg). Det tillates ikke rene kontorbygg innenfor kommuneplan til Larvik kommune. I tilknytning til av- og påkjøring til E18 tilrettelegges det for et kollektivstopp med veiserviceanlegg. Varelevering og atkomst til samtlige byggeområder tilknyttes opparbeidet avkjøring i planskilt kryss fra ny E18. 5 Planprogram IKEA Danebu

6 1.2 Hensikt Hensikten med planen er å tilrettelegger for: nytt møbelvarehus for IKEA, som skal dekke regionen Buskerud - Vestfold Telemark. Kontor og en kombinasjon av kontor/lager/industri såkalt kombibygg. Kollektivstopp med veiserviceanlegg 1.3 Konsekvensutredning Planområdets størrelse utløser krav om konsekvensutredning ihht. PBL 2f, vedlegg I: A.1 i forskrift nr. 855: om konsekvensutredninger av Planprogrammet er utarbeidet i henhold til krav framsatt i forskriften. 1.4 Alternativdrøfting Forut for Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold ble det foretatt en grundig vurdering av alternative plasseringer av et IKEA varehus (se kap. 5.1). Det foreligger pr. dato ingen alternative plasseringer i Vestfold. Miljøverndepartementet har godkjent at det etableres en enkelt større handelsvirksomhet med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt i tråd med planforslaget. Det vil derfor ikke utredes alternativer til planforslag. 1.5 Medvirkning Det er avholdt formelt oppstartsmøte med kommunene Larvik og Sandefjord 14. november Utkast til planprogram ble gjennomgått. Forslagsstiller har i tillegg gjennomført flere møter med berørte kommuner fra sommeren Forslag til planprogram er utarbeidet i samråd med planetatene i begge kommuner. Informasjonsmøte med grunneiere/naboer ble avholdt I plan- og utredningsprosessen legges det opp til jevnlige møter med de to kommunene. Møter med andre offentlige myndigheter, relevante private aktører eller andre, avholdes etter behov. I forbindelse med kunngjøring av reguleringsarbeidet vil det bli avholdt orienteringsmøte(r) for grunneiere og naboer. Folkemøte(r) avholdes samlet for begge kommuner i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Hensikten er både å informere om tiltaket, og å innhente kunnskap om området som berøres av tiltaket. 1.6 Begrepsavklaring Følgende begrep er benyttet i planprogrammet: Detaljhandel: all salg fra butikk til forbruker er detaljhandel. I Rikspolitisk bestemmelser for kjøpesentre heter det «salg av alle typer varer direkte til forbruker, det vil si både dagligvarehandel og faghandel, inklusive salg av plasskrevende varer». Handelsomland: det omlandet som avstands-, og kommunikasjonsmessig og/eller tilgjengelighetsmessig betjenes med varer og tjenester fra et lokalsenter, en by, kjøpesenter eller varehus. Handelsomlandet vil variere for ulike funksjoner og varegrupper avhengig av funksjonens/varens rekkevidde. Transportøkonomisk institutt (TØI) anbefaler at dersom begrepet skal brukes i en beslutningsprosess bør det knyttes til normer for tilgjengelighet med ulike transportformer og det transportbehov som oppstår. 1 Influensområdet: omkringliggende områder som antas å kunne bli berørt av planforslaget. Influensområdet har ingen klar avgrensning ettersom det varierer hvilke områder som berøres, avhengig av utredningstema. For eksempel vil vilttrekk og trafikk berøre ulike områder. Kannibalisering: Den påvirkningen nye varehus har på eksisterende varehus når det gjelder omsetning. 1 Hanssen, Jan Usterud og Loftsgarden, Tanja og Nilsen Gustav: Prinsipper og retningslinjer for handel i regionale planer. TØI rapport 1016/2009, sammendrag. 6 Planprogram IKEA Danebu

7 Kjøpesenter: mange butikker som selger lettere faghandel eller dagligvarer samlet i et felles senter, eller under samme tak. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon har satt en grense på minimum fem ulike detaljhandelsenheter for at det skal kunne kalles et kjøpesenter. De har også fastsatt at salgsarealet skal være større enn m 2. Bransjen diskuterer om minimumsarealet bør justeres opp til m 2. Miljøverndepartementet definisjon skiller ikke mellom varehus og kjøpesenter. Deres definisjon er som følger: Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretninger er å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter en eller flere varegrupper. Som kjøpesenter regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark. Kombibygg: et, eller flere sammenhengende bygg som består av flere formål i kombinasjon. I denne sammenheng brukes begrepet om næringsvirksomhet lokalisert i egne bygg med administrasjon (kontor), produksjon (industri) og lager samlokalisert. Møbelvarehus (big-box): handelsbransjen skiller klart mellom kjøpesentre og varehus. Det er to typer varehus. De gamle varehusene som NK i Stockholm, eller Sten&Strøm i Oslo, og en nyere variant som IKEA representerer, og som vi kan kalle big-box-varehus. Dette er frittstående handelsbygg hvor en enkeltstående aktør opererer innenfor hele varehusets areal. Byggene er utformet og fungerer som en stor billboard (reklameplakat) enten via store påmonterte reklameskilt på en ellers nøytral og rimelig fasade, eller som IKEA i gult og blått, hvor hele fasaden fungerer som en logo. Den siste varianten kalles også logotype bygg. Planområdet: området innenfor planavgrensningen. Regionalt handelssenter: avgrensede områder hvor kjøpesentre eller handel med plasskrevende varer kan etableres, dersom det ikke er ønskelig, eller mulig av plasshensyn å etablere handelen i sentrum. Også bysentrum kan være regionale målpunkt for handel. Regionale handelssentra betjener flere bydeler, eller byområder. De store regionale aktørene har oversikt over hvor kundene deres kommer fra, og kan enkelt beskrive hvilket handelsomland de betjener. I Norge er IKEA en regional aktør. Volumhandel: det svenske begrepet på den faktiske handelen som foregår i avlastningsområder og big-box varehus. Varehusene i disse områdene består i all hovedsak både av showroom og lagerarealer og forhandler store kvanta til en rimelig pris. 1.7 Datagrunnlag og metode Danebuåsen - Mulighetsanalyse for næringsutvikling utført av Bruer Scandiaconsult i 1999 (omtalt i kap ) er brukt som datagrunnlag for beskrivelse av eksisterende forhold. Opplysningene fra analysen er supplert og kvalitetssjekket med aktuelle offentlige etater samt flere befaringer i plan- og influensområdet. Datagrunnlag og metode er gjort greie for under hvert tema i planprogrammet så langt det gir mening på dette stadiet i planprosessen. Det vil si at metode kan presiseres og utdypes ved behov i konsekvensutredningen. Eventuelle faglige eller tekniske problem ved innsamling og bruk vil bli drøftet. Det skal utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning for tiltaket. Tiltakets formål samsvarer med kommuneplanenes arealdeler. Det forutsettes derfor at konsekvenser for en rekke tema i grove trekk er behandlet i kommuneplanprosessene, ihht. Plan- og bygningsloven. For en rekke tema vil konsekvensutredningen derfor være noe forenklet, basert på tilgjengelig data og analyser i kommuner og fylket. 7 Planprogram IKEA Danebu

8 2 OMRÅDEBESKRIVELSE 2.1 Regional handel- og næringsutvikling Planområdet (Danebu) ligger i Vestfold fylke, på grensa mellom Sandefjord og Larvik kommuner. Avstanden til Larvik sentrum er ca 12km og til Sandefjord sentrum ca 5km. I planprogrammet til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold beskrives regionen slik: "Fylket har en befolkning på hvor av de aller fleste (ca 90 %) er bosatt på østsiden av E18, på et areal som er mindre enn Oslo kommune. Byene ligger langs kysten som perler på en snor. De utvikler seg til et stadig mer integrert, flerkjernet storbyområde som kan betraktes som ett av Norges største byområder." 2 Nabokommunene har vel innbyggere. Grenlandsbyene har ca innbyggere. Horten og Holmestrand med til sammen over innbyggere kommer i tillegg. Med småkommunene gir dette et befolkningsgrunnlag innen 40 minutts kjøreavstand på Dette markedsgrunnlaget kan for IKEA sammenliknes med Bergen og Stavanger-Sandnes, og er vesentlig større enn Trondheim og Kristiansand. Danebu ligger med andre ord sentralt i en av Norges mest folkerike og konsentrerte byregioner. Byene på øst- og vestsida av Oslofjorden utgjør et felles bolig- og arbeidsmarked. Det er gjort forsøk på en koordinert næringsutvikling i regionen, knyttet mot Vestfold fylkeskommune og i regi av 12K (kommunesamarbeidet) i søndre del av Vestfold. 3 Fig.2: Beliggenhet i regionen. Folkemengde 1. januar 2011 (SSB). 2 Vestfold fylkeskommune: Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold - planprogram. Asplan Viak for Vestfold fylkeskommune, Tønsberg 2010, s Planprogram IKEA Danebu

9 Figur 3: Danebu og de nærmestliggende næringsområdene i fylket. 2.2 Næringsområder Flere næringsområder er etablert langs E18 mellom Tønsberg og Larvik, se figur 3. Øst for Danebu ligger Skolmar og Pindsle næringsparker, videre nordover ligger Kullerød, også i Sandefjord kommune, og Borgeskogen i Stokke. Sør for Danebu ligger Ringdalskogen og Faret/Kverken i Larvik kommune. Områdene består i hovedsak av kombibygg, med innslag av rene kontorbygg. Både Pinsle og Skolmar har innslag av handel. Skolmar som ligger nærmest planområdet, har flere forretninger som forhandler byggevarer og hjemmeinnredningsartikler. 2.3 Tilgjengelighet, trafikk og transport Regionen har en av Norges beste forbindelser til Norden og Europa. Fra Larvik går det ferje til Hirtshals i Danmark. Fra Sandefjord er det ferjeforbindelse til Strømstad i Sverige. Sandefjord lufthavn Torp har ruter til flere europeiske land og flyplassen har hatt en sterk økning i antall passasjerer de siste årene. Torp ligger ca 10 km fra Danebu. 9 Planprogram IKEA Danebu

10 Figur 4. Kjøretid til Danebu sammenliknet med IKEA Slependen, Asplan Viak AS Befolkningskonsentrasjonen i Vestfold og Grenland ligger innenfor 40 minutters kjøreavstand fra Danebu. Vestfold ligger til sammenligning innen 2 timers kjøreavstand fra IKEA Slependen og Furuset. Planområdet er tilknyttet ny E18 direkte, via nytt planskilt kryss. Fire regionale bussruter trafikkerer E18. To tilhører selskapet Nor-way Bussekspress (190 Sørlandsekspressen og 182 Telemarksekspressen). I tillegg kjører Konkurrenten og Lavprisekspressen samme ruter som Sørlandsekspressen. Holdeplassene er lagt til Ringdalskrysset og Fokserød som har avkjøringer til E18. To lokale bussruter går langs gamle E18, Buss 135 mellom Sandefjord sentrum og Lasken, og buss 03 mellom Buer Sandefjord Larvik Nevlunghavn. Buss 03 har stoppested 500m fra planområdet. 10 Planprogram IKEA Danebu

11 Fig. 5: Kollektivdekning. 11 Planprogram IKEA Danebu

12 Fig. 6: Tilknytning til gang- og sykkelveinett. Det er opparbeidet ny gang- sykkelvei fra gamle E18 over planskilt kryss til planområdet. I Sandefjord er gang- og sykkelvei langs Raveien nylig ferdigstilt. Vegbelysningen langs Raveien er oppgradert. Fra Raveien kan man sykle Krokemoveien til Sandefjord sentrum. Det er ca 5 km fra Sandefjord sentrum til planområdet. I tillegg til gang- og sykkelveg er det planlagt diverse trafikksikkerhetstiltak. Kryssene ved Krokemoveien og Nygårdsveien skal bygges om, og bussholdeplassene skal rustes opp. Det skal settes opp leskur ved fire holdeplasser. Gangfelt over Raveien bygges som opphøyde gangfelt med intensivbelysning.4 I retning Larvik er det langs gamle E18 opparbeidet gang- sykkelvei i 6,3 km lengde fra Danebu til Lågen. Herfra kan man følge det lokale veinettet inn mot sentrum. 4 Statens Vegvesen: Gang- og sykkelveg langs Raveien Oktober Planprogram IKEA Danebu

13 2.4 Arealbruk i nærområdet Planområdet avgrenses i sørøst av E18-korridoren og for øvrig av jordbruk og skogsområder. Figur 7: Arealbruk i nærområdet. På motsatt side av E18 (mot sørøst) ligger Skolmar Næringspark som har flere byggrelaterte bedrifter, som Hedalm, Anebyhus, Kjells markiser, Bygginnredning AS, Byggpartner AS og Skolmar Byggservice. Skeidar ligger på Raveien 3km sørvest for planområdet (se foto fig.8). Pindsle næringsområde ligger langs Nygårdsveien inn mot Sandefjord sentrum, og inneholder noe handel. Nærmeste regionale handelsområde er Nordbyen i Larvik, som ligger i utkanten av tettbebyggelsen til Larvik by og har et bredt spekter av varer. Nordbyen trekker kunder fra sørfylket og Lågendalen. Langs Raveien på østsida av E18 ligger det spredt boligbebyggelse. Det kan observeres tilløp til en næringsstruktur langs gamle E18 som vitner om at lokaliseringsbetingelsen er nærhet til E18, like mye som nærhet til befolkningstyngdepunktet Sandefjord. 13 Planprogram IKEA Danebu

14 Figur 8: Skeidar på Ringdal er tidligere kjent som møbellåven. 2.5 Landskap Danebuåsen strekker seg nordvestover fra Raet gjennom Vestfold, og er del av et sammenhengende skogsområde. Åsen skiller landbruksjord i Sandefjord og Larvik kommuner. Danebuåsen står i visuell kontrast til omkringliggende landbruksfelt. Langs ny E18 fra nord framtrer åsen som et høydedrag. Fra sør og sørvest er åsen mindre synlig. Sørøst for nye E18 ligger forholdsvis sammenhengende skog, oppbrutt på Sandefjordsida av Skolmar Næringspark. Planområdet består for det meste av kupert skogslandskap. Den nordlige delen av planområdet og den sørøstlige sektoren er nylig utsatt for flatehogst (framkommer ikke i figur 9 eller på flyfoto fig.1). Det er en høydeforskjell på 52 meter fra det høyeste punktet av Danebuåsen og til jordbruksarealene mot nord og sør (se figur 1). Figur 9: Skogsarealer. Informasjonen er hentet fra mulighetsanalysen (omtalt i kap ). 14 Planprogram IKEA Danebu

15 Figur 10: Kotekart. Informasjonen er hentet fra mulighetsanalysen (omtalt i kap ) 2.6 Biologisk mangfold og naturressurser Vilt Hele planområdet er del av et større vilttrekk. Det er i hovedsak hjortevilt som trekker gjennom området. I forbindelse med ny E18 er det etablert planskilt kryss med viltkryssing. Vilttrekket kanaliseres via planområdets søndre del mot kryssingspunktet over E18. Dette er eneste kryssingspunkt mellom Langåker og Bommestad. Viltet trekker mellom nord og vest innenfor og sør og øst utenfor E18. Det anses som viktig for det biologiske mangfoldet at viltundergangen sikres (forebygging av innavl). Kryssingspunktet ble etablert på bakgrunn av rapporten Krysningsområder for vilt på ny E18 Bommestad Langåker utarbeidet av Leif Kastdalen for Statens Vegvesen i Viltkorridoren slik den er illustrert i figur 10 baseres på følgende: - befaring 14. desember 2007, representanter for Larvik og Sandefjord kommuner gikk gjennom området og fastsatte målpunkt for viltkorridoren, - flyfoto, - satellittfoto, - høydemodeller, - tall og observasjoner fra den lokale viltnemnda, bl.a antall viltpåkjørsler og hvor disse har vært på strekningen. 15 Planprogram IKEA Danebu

16 Det er registrert tråkk av elg og rådyr i den nye viltovergangen på E18. Det er ikke utført, eller planer om å utføre, vitenskapelige målinger av om viltovergangen på nye E18 er vellykket utover dette. 5 Figur 11: Viltkorridor Rødlistearter Det er ikke registrert rødlistearter i planområdet Skogbruk Planområdet består hovedsakelig av høybonitets barskog med innslag av lauvtrær (bjørk, bøk, lønn). Omtrent halvparten av skogen er eldre produksjonsskog. 7 I 2010 har det vært avvirket en del skog slik at den nordlige delen av området og sørøstlig sektor nå er et barhogstfelt, men omfanget er ikke registrert i kjente kilder. 5 I følge Marti Vasbottn, Larvik Kommune, på telefon Bruer Scandiaconsult: Danebuåsen - Mulighetsanalyse for næringsutvikling s Planprogram IKEA Danebu

17 2.7 Friluftsliv og rekreasjon Det er i følge mulighetsanalysen (omtalt i kap ) ikke registrert spesielle friluftsinteresser i området. 8 Samtidig er Danebuåsen registrert som turmål for lokalbefolkningen i samme analyse. Selve Danebuåsen antas lite brukt fordi den er vanskelig tilgjengelig på grunn av store høydeforskjeller og tett vegetasjon, samt at det for tiden pågår hogst i deler av planområdet. Det er ingen tydelige trokk eller stier utenfor gangstien. Det eneste som er registret av bruk i området er turgåere på gangstien vist i figur 12. Vurdering er basert på flere befaringer i planområdet mellom 2007 og Sandefjord kommune har ikke registrert spesielle friluftsinteresser i området 9, og området er ikke merket i kommunens Friluftsplan. 2.8 Kulturminne Figur 12: Kulturminner i planområdet, hentet fra kulturminnesok.no, mars Avgrensninga av planområdet merket med svart. Det er i følge nettstedet kulturminnesok.no 10 registrert ett automatisk fredet fornminne innenfor planområdet. Kulturminnet er også omtalt i mulighetsanalysen (kap.3.3.3). Kulturminnet ligger i nordlig sektor på Sande- 8 Bruer Scandiaconsult: Danebuåsen - Mulighetsanalyse for næringsutvikling s I følge Øivind Rotnes, Sandefjord Kommune, på telefon Planprogram IKEA Danebu

18 fjords side av kommunegrensa i grenseland mellom tett skog og åpent gressområde (se figur 12). Det består av 2, muligens 3, gravminner og har en sikringssone på 5 meter. 11 I følge mulighetsanalysen hersker det en del usikkerhet rundt kulturminnet med hensyn til alder og forekomst. Det er som figur 12 viser generelt mange forekomster av fornminner og kulturminner i influensområdet. Omfanget indikerer at planområdet kan inneholde flere minner enn de registrerte. 2.9 Teknisk infrastruktur Traseen for hovedvannledningen til Vestfold interkommunale vannverk (VIV) tangerer næringsområdets sørøstre grense, mot E18. I forbindelse med E18 utbyggingen ble det lagt inn 2 stk Ø 400 mm varerør under E18 på nordsiden av Langåkerkrysset, samt ekstra Ø 110 mm trekkerør i Langåker overgangsbru. Skagerak Nett monterte ny trafo, se figur 13. Figur 13. Teknisk infrastruktur ved planområdet. Kilder: Powel ASA Gemini og Statens Vegvesen. 10 Anbefalt av arkeolog Ragnar Orten Lie, Vestfold Fylkeskommune, på telefon Informasjon hentet fra 18 Planprogram IKEA Danebu

19 2.10 Eiendomsforhold Fig.14: Eiendomsforhold innenfor næringsområdet. 19 Planprogram IKEA Danebu

20 3 FØRINGER I EKSISTERENDE PLANER OG PROGRAM 3.1 Rikspolitiske bestemmelser og - retningslinjer RPR for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR ATP), fastsatt ved kgl.res. 20. august 1993, sier at Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Det skal tilrettelegges for: mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, slik at transportbehovet begrenses, kollektive transportformer ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet, bruk av sykkel, gående og bevegelseshemmede RPR for barn og unge Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen er fastsatt ved kgl.res. 1. september Viktige nasjonale mål er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot skadevirkninger. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning RPB for kjøpesentre Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre ble fastsatt ved kongelig resolusjon 27. juni Hensikten med bestemmelsen er nedfelt i 1 Formål: Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by og tettstedssentre og bidra til en effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Lovdata har på sine nettsider forenklet formålsparagrafen til 5 delmål: Å sikre en sterkere regional samordning av kjøpesenterpolitikken, Å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, Å unngå en utvikling som fører til byspredning og bilavhengighet, Å bidra til miljøvennlige transportvalg, Å begrense klimagassutslippene. 3.2 Fylkeskommunale og regionale planer Regional planstrategi for Vestfold høringsutkast Høringsfristen gikk ut 30. september Forslaget er innrettet etter Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (fastsatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011), innspill fra Partnerskapskonferansen i Vestfold 2012 samt en faglig gjennomgang av viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer Beskrivelsen av regionale utviklingstrekk er utarbeidet i samarbeid med kommunene og regionale statsorganer i Vestfold i løpet av Den regionale planstrategien foreslår oppdrag for fem nye regionale planer : Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Regional plan for nærings- og kunnskapsutvikling 20 Planprogram IKEA Danebu

21 Regional plan for Vestfoldbanen Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark Regional plan for klima og energi Det foreslås at følgende visjon for vestfoldsamfunnet videreføres for perioden : Vestfold skal være del av en bærekraftig vinnerregion i den globale økonomien. Følgende hovedmål foreslås for vestfoldsamfunnet perioden : Oppnå bedre balanse i arbeidsmarkedet, med et bredt arbeidsplasstilbud som omfatter virksomheter med suksess i en globalisert, kunnskapsbasert økonomi. Bevare natur- og kulturmiljøkvaliteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsvirksomhet, og fremme klimavennlig energiforbruk og produksjon. Bedre folkehelse gjennom et styrket velferdsgrunnlag og jevnere sosial fordeling. Være en aktiv deltaker i samarbeid med øvrige regioner rundt Oslofjorden, Skagerrak og Kattegat, for å fremme en bærekraftig utvikling Regional utviklingsstrategi Vestfold (RUV en) 06-09, videreføres 2010 Regional utviklingsstrategi er en fylkesplan etter tidligere plan- og bygningslov. Godkjent strategi "legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og er retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket" (Plan- og bygningsloven, 19). En god arealpolitikk med konsentrasjon av boliger og arbeidsplasser nær opp til kollektivtraseer for buss og bane, reduserer behovet for privat biltransport. Målene i denne planen som har betydning for arealplanlegging er å bevare natur- og kulturmiljøkvaliteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsvirksomhet. utvikle felles strategier for et kompakt Vestfold i et grønt landskap ivareta kulturmiljøene i byer og tettsteder og kulturlandskap fremme miljøvennlig transport være et foregangsfylke for miljøvennlig energibruk Strategien har deltemaene Arbeidsliv, miljøkvaliteter, folkehelse og regionalisering. Under Arbeidslivet påpekes underskuddet av arbeidsplasser, som både resulterer i at mange fastboende jobber utenfor fylket og at mange vestfoldinger står utenfor arbeidslivet. Det er behov for å skape arbeidsplasser som konkurrerer i et større marked. Her understrekes at Vestfoldbyene må betraktes som et storbyområde på grunn av folketall og tetthet. Strategien legger opp til at Vestfold skal ha en næringsutvikling som motvirker tendensen mot en soveby for Osloregionen. Under miljøkvaliteter vises det til pågående arbeid med regional arealplan, som har til hensikt å identifisere regionale utbyggingsområder og hovedlinjer for utbygging av infrastruktur. Miljøvennlig transport skal fremmes gjennom samordnet areal- og transportplanlegging, både mht. person- og godstransport. Under regionalisering er et av målene å skape en vekstkraftig region sør for Oslo, bla. gjennom påvirkning av transportpolitikken. Vestfold har interesse av å rette seg mot Grenland, Kongsberg og Østfold - i tillegg til mot hovedstadsområdet Regional plan for handel og sentrumsutvikling (vedtatt i fylkestinget : godkjent av Miljøverndepartementet Siktemålet med planarbeidet er å forsterke Vestfoldbyenes samlede konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt ettersom Vestfoldbyene utvikler seg til et stadig mer integrert flerkjernet storbyområde. 21 Planprogram IKEA Danebu

22 Planen skal: Styrke regionens konkurransekraft, Bidra til å bygge opp under eksisterende senterstruktur, Skape grunnlag for redusert bilbruk og styrket kollektivtrafikk. Kjøpesenterplanen ble vedtatt av Fylketinget 28. april Planens retningslinjer og bestemmelse gir følgende føringer på lokalisering av handel: Forbudet mot handelsetableringer langs E18 videreføres gjennom en regional planbestemmelse. Det er unntak fra forbudet ved eksisterende byer og tettsteder. Handelslokalisering styres til byer og tettsteder. Det legges vekt på lokaldemokrati og kommuneplanleggingens rolle. Det er tatt hensyn til behov for ulike typer handelsetableringer. Planen har egne retningslinjer som fremmer miljøvennlig transport. I vedtaket inngår en unntaksbestemmelse knyttet til området Danebu i Larvik kommune, som gir IKEA mulighet for å etablere seg innen forbudssonen for handelsetablering langs E18. Saken er oversendt Miljøverndepartementet, som vurderer unntaksbestemmelsen og gjør en lovlighetskontroll av vedtaket. MD har endret lovteksten som nå lyder: Som unntak fra forbudet mot handelsetableringer langs E18 åpnes for at Larvik kommune og Sandefjord kommune i samarbeid får anledning til å avsette et område på til sammen daa til formål handel på Danebu. Hensikten med unntaket er å gi mulighet for at det på dette området etableres en enkelt større handelsvirksomhet med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt, og uten at dette utvikler seg til et handelsområde med flere virksomheter. Dersom unntak skal gis må reguleringsplan fremmes innen fire år fra tidspunkt for Miljøverndepartementets godkjennelse. Følgende forhold må sikres ved behandling av reguleringsplan og byggesak for den avsatte tomten: At hensikten med unntaket som del av den regionale planen for handel og sentrumsutvikling vurderes å være oppfylt. At det blir etablert god kollektivdekning til området At en effektiv arealbruk blir lagt til grunn. Dersom disse forholdene ikke er oppfylt vil det være grunnlag for innsigelse Fylkesdelplan for samordnet arealbruk og transportsystem (vedtatt i fylkestinget ) Formålet med planen er å bidra til mer miljøvennlig utbyggingsmønster og redusere bilbasert transport. Dette skal skje gjennom 5 satsningsområder: - Miljøvennlige transportløsninger (gang- og sykkeltrafikk samt kollektivtrafikk). - Miljøvennlige utbyggingsmønster (fortetting og arealøkonomisering) Fortetting må skje på en slik måte at det ikke går på bekostning av verdifulle bygningsmiljøer, grønne lunger og lekeområder for barn og unge. - Senterstruktur og knutepunktutvikling (satse på sentre med kollektivknutepunkt). - Næringsutvikling i ABC-pespektiv. - Regional parkeringspolitikk. Et av målene er at Vestfold skal ha tilgjengelige og attraktive næringsarealer som egner seg for et variert og sammensatt næringsliv. Næringsarealene skal lokaliseres slik at de bidrar til en bærekraftig utvikling i fylket. Planen påpeker at utvikling av et variert, robust og konkurransedyktig næringsliv forutsetter tilrettelegging av egnede arealer. Det er viktig at Vestfold har næringsarealer for bedrifter med relativt store arealbehov, for mindre etableringer, for utvidelser av eksisterende virksomheter samt for spesielle næringer. 22 Planprogram IKEA Danebu

23 3.2.4 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold, høringsutkast (planprogram vedtatt i fylkestinget ) Høringsfristen er satt til 1. Januar I planen omtales bare nye næringsområder. Danebu er derfor ikke omtalt spesielt i denne planen. Både Ringdalskogen og Borgeskogen er omtalt fordi det er planer om å øke næringsarealet i disse områdene som del av denne planprosessen. Planen skal erstatte FDP for samordnet arealbruk og transportsystem. Planen består av 5 delplaner (for delplaner 2-5 utarbeides egne planprogram): 1. Mål og strategier, 2. Regional plan for styrket kollektivtransport i Vestfold (2019) (planprogram vedtatt, beskrevet i eget punkt nedenfor), 3. Fastlegging av korridor for Vestfoldbanen, 4. Arealstrategi for næringsliv og arbeidsplasser, og 5. Arealstrategi for byer og tettsteder. 1. Mål og strategier: Hensikten med planen er at samhandlingen mellom kommunene, fylkeskommunene, regionale statlige myndigheter og private aktører i Vestfold skal legge til rette for handelsetableringer som styrker senterstrukturen, bidra til økt kollektivtrafikk og fremme av gange og sykling. Etablering av handel og tjenesteyting skal bygge opp under utviklingen av den eksisterende by- og senterstrukturen. Bestemmelsen og retningslinjene skal videre være med og sikre verdifulle arealer; dyrka og dyrkbar mark, områder med store natur- og/eller kulturverdier, områder med verdi for friluftsliv, viktige landskapselement med mer. Regional samordning for handel langs E18: handelsetableringer langs E18 vil ha negative konsekvenser for Vestfolds by- og senterstruktur, byenes attraktivitet og konkurransekraft. De vil også vanskeliggjøre utvikling av kollektivtilbudet og bidra til arealspredning i strid med regionale og nasjonale mål. Det vil derfor bli et forbud mot etablering av handel langs E18, med unntak av Danebuåsen. 3. Fastlegging av korridor for Vestfoldbanen. Valg av korridor er lagt i bero i påvente av at Jernbaneverket utreder hvorvidt InterCity-området kan tilpasses høyhastighetsstandard på de delene der det ikke er fastlagt detaljerte traséløsninger i Nasjonal transportplan Plattform Vestfold har utarbeidet en mulighetsstudie for Vestfoldbanen. Planområdet er ikke innenfor nedslagsfeltet til banen. 4. Arealstrategi for næringsliv og arbeidsplasser. Planarbeidet skal drøfte en arealstrategi som fremmer utvikling av næringsliv og arbeidsplasser innenfor en helhetlig bærekraftig arealpolitikk. Arbeidet skal ha som ambisjon å peke ut arealer for framtidig næringsliv i Vestfold. 5. Arealstrategi for byer og tettsteder. Planarbeidet skal bedre forutsigbarheten i arealplanleggingen, spesielt i forhold til overordnede vernemyndigheter Regional plan for styrket kollektivtransport i Vestfold (2019), planprogram, del 2 (vedtatt av fylkestinget ) Hensikten er bl.a. at Den regionale planen skal bidra til at folk i Vestfold i større grad velger og får mulighet til å velge buss, tog eller båt framfor privatbil." Viktige hensyn i og/eller krav til planarbeidet er at: ""Vestfoldbyen" skal utvikles som et flerkjernet storbyområde, der regionale styringsverktøy tas i bruk for å sikre et mer funksjonelt bysystem, basert på et regionalt utbyggingsmønster med funksjonelle sammenhenger mellom by og land. (...) Framkommelighet for trafikantene i og rundt byene skal sikres gjennom helhetlig planlegging og utvikling av infrastruktur og kollektivtilbud. (...) Det skal siktes mot å redusere transportbehov og energibruk knyttet til transport." Klimastrategien (vedtatt av Fylkestinget ) Klimastrategien er en strategi for samhandling om reduksjon i klimautslipp og klimatilpasning med strategi for perioden , og tiltak for perioden Målet er at "I perioden skal Vestfold fylkeskommune bidra til en klimapolitikk som minst oppfyller fylkets andel av de nasjonale miljømålene. Målsetningen må være å gjøre Vestfold til et foregangsfylke for miljøvennlig arealbruk". 23 Planprogram IKEA Danebu

24 3.3 Kommunale planer Kommuneplan for Larvik kommune Kommuneplan for Larvik, arealdel er egengodkjent i kommunen og stadfestet av kommunestyret den Danebuåsen er i 3-3 pkt 2. avsatt til forretning Dersom Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold åpner for formål Forretning på Danebu (F20), skal hele området (F20+N19) reguleres i en og samme prosess. Danebuåsen (N19) er for øvrig reguleret til næring - Industri/Lager. Området utvikles i samarbeid med Sandefjord kommune med hensikt å utvikle 1 enkelt større handelsvirksomhet med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt. Det gis anledning til å sette av et område på 80 daa samlet i Larvik og Sandefjord kommune med formål Forretning. Overskytende areal reguleres til Næringsvirksomhet med formål Industri/Lager. Vilkår for formål Forretning er som følger: Det skal etableres et godt kollektivtilbud mellom handelsvirksomheten og Vestfolds byer og tettsteder. Hvis det ikke etableres en regional/landsdelsbasert handelsvirksomhet vil formålet Forretning gå tilbake til formål Næringsvirksomhet med formål Industri/lager. Øvrige områder avsatt til handel, foruten Larvik- og Stavern sentrum er Faret/Kverken, Øya og Danebu. Disse tre områdene er avsatt til plasskrevende varehandel. Med unntak av Danebu er øvrige områder en utvidelse av eksisterende handelsområder for plasskrevende varer. Om Danebu sier planen: I og med at forretningsarealet Danebu strekker seg inn i Sandefjord kommune, er det forutsatt at området skal utvikles i samarbeid med dem. Hensikten med området er at det skal utvikles en større handelsvirksomhet med regional/landsdelsbasert nedslagsfelt som har en kundekrets som strekker seg fra Drammen til Kristiansand. Man når således flere hundre tusen innbyggere og hytteeiere (KP Larvik s 47). Et vilkår for å få bygge ut dette handelsområdet er at det skal etableres et godt kollektivtilbud mellom handelsvirksomheten og Vestfolds byer og tettsteder. Det er ikke blitt foretatt egne analyser av forslaget om å tillate å bygge et handelsområde på Danebuåsen, da dette er gjort i analysearbeidet til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold, vedtatt av fylkestinget 20. oktober Unntaksbestemmelsen om Danebuåsen er pr. dato til behandling i Miljøverndepartementet. I forhold til transport og energi konkluderer analysen i regional plan for handel og sentrumsutvikling forsiktig med at det ikke er nevneverdige konsekvenser for antall kjørte kilometer og utslipp av CO2 å etablere et eksternt handelsområde utenfor dagens senterstruktur. Dvs. at etablering av et eksternt handelsområde ikke vil føre til flere antall kjørte kilometer og dermed ikke føre til økt CO2-utslipp, men at Oslo-effekten vil slå inn, dvs. at det blir færre handelsreiser til Oslo, noe som vil redusere det totale transportomfanget. I planen er det lagt opp til 36 daa nye næringsarealer. Nye arealer avsatt til nærinsformål i KP for Larvik er Ringdalskogen, Vestby, Fritsøe Gård (hotell, overnatting) og Danebuåsen. I tillegg har gjeldende arealplan en reserve på 600 daa. Til sammen 636 daa. Mange av områdene som ligger inne i dagens arealplan er områder som har ligget der lenge og som ikke er veldig attraktive blant annet fordi de har en feil plassering og at de ikke er store nok. I tillegg til at de ikke ligger nær E18. På deler av de nye næringsarealene pågår det planarbeid, og områdene er snart klare for utbygging. Kommunen har derfor relativt få ledig næringsarealer igjen. I planene står det at dagens situasjonen ikke samsvarer med kommuneplanens samfunnsdel hvor det heter at det finnes attraktive ledige arealer til næringsformål. Det er et sterkt politisk ønske å legge til rette for gode, tilgjengelige næringsarealer av tilstrekkelig størrelse, da etterspørselen er stor. 24 Planprogram IKEA Danebu

25 3.3.2 Kommuneplan for Sandefjord kommune Gjeldende kommuneplan ble vedtatt av bystyret 11. februar 2010 Planområdet er i kommuneplankartet avsatt til kontor, lager og industri. Delområdet som omfatter felt 1 (IKEA-tomta) er avsatt til kombinert formål kontor, lager og industri/ forretning, kontor og andre tjenesteytende næringer. Tilgrensende område (Solberg og Haga) er avsatt til områder med blandet bruk til landbruks-, natur- og friluftsformål. Næringsområdet Skolmar i influensområdet er avsatt til kontor, lager og industri med innslag av boliger. Kap. 2.8 I utfyllende bestemmelser heter det at Det kan på de forutsetninger som fremgår av vedtatt regional plan for handel- og sentrumsutvikling tillates detaljhandel på deler av det areal på ca 110 daa som på Danebu er avmerket til dette formål. På dette areal kan slik detalj-handelsvirksomhet etableres innenfor et samlet areal på 80 daa i Sandefjord og Larvik kommune. Denne retten til handel er avhengig av at unntaksbestemmelsen i den regionale planen blir godkjent av Miljøverndepartementet KOU 2009:1 Klima og Energiplan, kommunal utredning, Larvik kommune Et helhetlig handlingsprogram for Larvik kommunes arbeid med energi- og klimaspørsmål Danebuåsen - Mulighetsanalyse for næringsutvikling, 1999 Bruer Scandiaconsult utførte i 1999 en mulighetsanalyse i planområdet. I denne beskrives eksisterende forhold og konsekvenser av en mulig omdisponering til næringsutvikling. I analysen gis en anbefaling av arealbruk, utbyggingstrinnenes beliggenhet, størrelse og rekkefølge, samt utbyggingskostnader. 25 Planprogram IKEA Danebu

26 4 PLANFORSLAGET 4.1 Arealbruk og utnytting Området foreslås regulert til: Forretningsformål: nytt møbelvarehus for IKEA, Kontorformål, (rene kontorbygg tillates bare i Sandefjord kommune, ikke i Larvik), kombinasjon av kontor/lager/industri såkalt kombibygg, Kollektivstopp med veiserviceanlegg Planområdet er på ca. 790 daa. Det er satt en maksimumsgrense på 80 daa til forretningsformål, samlet for begge kommuner. Øvrige område er avsatt til næringsvirksomhet med formålene industri/lager/kontor i Sandefjord kommune og industri/lager i Larvik kommune. Det skal utarbeides detaljreguleringsplan for IKEA og områdeplan for øvrige område. Planene framstilles samlet innenfor et plankart og med en planbeskrivelse. Det utarbeides to sett planbestemmelser, et for IKEA og et for øvrige områdeplan. Reguleringsplanene vil angi hvilke deler av planområdet som tillates bebygd. Høyder, grad av utnytting, byggegrenser og eventuelle byggelinjer fastsettes i planen. Behov for reserver til eventuell framtidige utvidelser skal ivaretas i områdeplanen. Behovet beskrives i flate og volum i konsekvensutredningen. Eventuelle konsekvenser beskrives Forretningsformål: IKEA IKEA er verdens største møbelvarehuskjede med ca 700 millioner besøkende i 339 varehus rundt om i verden (pr. sept. 2012). IKEA Norge har 6 varehus med ca 2800 ansatte og omsatte i 2011 for ca 5,5 mrd NOK. IKEA har i noen år vurdert etableringer sørvest for Oslo. Eksisterende markedsandeler, kundegrunnlag (befolkning og kjøpekraft) og et behov for kannibalisering på IKEA Slependen, ligger til grunn for vurderingen. IKEA ønsker å bygge et standard møbelvarehus på Danebu med følgende nøkkeltall: Ca m 2 BRA Fotavtrykk inkludert varemottak: ca m 2 Antall parkeringsplasser: Høyde: ca 17 m Tomteareal: ca m 2 (inkludert buffersoner, atkomstveier, parkering, nødvendig manøvreringsareal med mer). Varelevering og atkomst tilknyttes avkjøring i planskilt kryss fra E Planprogram IKEA Danebu

27 Figur 15: standard IKEA varehus raised store Et IKEA varehus består av 13 komponenter. Som ill. 2.3 viser kan komponentene settes sammen på mange forskjellige måter forutsatt at sammenstillingene tilfredsstiller bestemte funksjonelle krav. De store arealkrevende komponentene er: Showroom: presenterer IKEA sine produkter i realistiske og inspirerende hjemmemiljøer. Markedshall: kompletterende innredningsartikler (belysning, glass, planter, gardiner, sengetøy mm) Lager: lagerfunksjonen er todelt. Et selvbetjeningslager og et betjent-lager. Øvrige funksjoner er: serveringsarealer, inngang, parkering, varelevering, personal- kontorer og tekniske rom. Omlag 80% av IKEA sin omsetning er møbler og andre arealkrevende varer (som omfatter lagermøbler, flatpakkede møbler, bad, kjøkken, garderobe og planter). 27 Planprogram IKEA Danebu

28 Figur 16: 13 komponenter i et standard IKEA varehus: inngang, 2. showroom, 3. IKEA restaurant og cafe, 4. markedshallen, 5. selvbetjening, 6. lager, 7 Varemottak, 8. Kasse, ). Kundeservice, 10. Utgang inkl. IKEA Bistro og Swedish food market kontorer/personalområder, tekniske rom og parkeringsarealer Størrelsen på et IKEA varehus er utslag av et ønske om å skape realistiske hjemmemiljøer i utstillingslokalene samt tilby hjemmeinnredningsartikler til en fornuftig pris. Det gjør IKEA blant annet ved å produsere og selge et stort antall av hvert produkt, samt stort vareutvalg (ca 9500 produkter i et standard varehus). Høy lagerkapasitet er avgjørende for denne type virksomhet. De lave prisene handler også om at kunden i størst mulig grad gjør arbeidet selv. Kunden henter varen på lager, betaler i selvbetjeningskasser, kjører varen hjem og monterer selv. Arealbehov for et varehus dimensjoneres ut fra antatt omsetning. Grunnlag for dimensjoneringen er: Eksisterende salg i det aktuelle markedet, kartlegges ved at det gjennomføres en postnummerundersøkelse 3 ganger i året hvor IKEA spør kundene om postnummeret når de handler på varehuset. Med bakgrunn i tallene fra undersøkelsen foretas en kvalifisert antagelse om mulig markedsandel i regionen ut fra markedsandel ved tilsvarende varehus i Norge. Statistikk fra SSB på befolkning/husholdninger og marked for våre typer varer inngår i beregningene. Tabellen viser fordeling av arealer i et standard varehus: Næringsområde for kontor, lager og industri Resterende planområde foreslås bygget ut med rene kontorbygg eller kombibygg (industri, lager og kontor). Det er ikke tillatt med rene kontorbygg i den delen av planområdet som ligger i Larvik kommune. Planområdet er stort og vil bygges ut over tid. Det er behov for en fleksibilitet både i forhold til tomtestørrelser og arealbruk. Det foreslås derfor å tilrettelegge for kontorbebyggelse også innenfor den delen som ligger i Larvik kommune, selv om dette er i strid med kommuneplanen for Larvik. Nylig opparbeidete næringsområder som Borgeskogen i Stokke og Kullerød i Sandefjord vil bli brukt som referanser i planleggingen av næringsområdet på Danebu. Stokke og Kullerød består i hovedsak av kombibygg hvor administrasjon (kontorer) ligger i kombinasjon med produksjonslokaler (industri) og lager. Øvrige bebyggelse er rene kontorbygg. Hvilke bygningstyper næringslivet i Vestfold etterspør vil bli nærmere klarlagt i konsekvensutredningen. I ny Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold (RPBA) legges det opp til en utnyttelse på mellom 70-90% BRA for næringsområder i C-områder. Hva som inngår i beregningene for BRA er ikke spesifisert. 28 Planprogram IKEA Danebu

29 Reguleringsplan for utvidelse av Borgeskogen Næringsområde mot øst 12 gir en utnyttelse på tillatt bebygd areal (BYA) inkl. lagring under tak på maksimalt 50 %. Området kan bebygges med bygninger med total høyde inntil 10 m. I reguleringsbestemmelsene til Fokserød Nord i Sandefjord er tillatt bebygd areal satt til inntil 50% med maksimum gesimshøyde på 11m. En utbygging i næringsområdet tilsvarende Borgeskogen og Fokserød gir et maksimalt bebygd areal på ca m 2 inkludert parkeringsareal 13. Felles veiareal, felles tverrgående grøntarealer og buffersone for viltkorridor er trukket fra. Gjennom arbeidet med områdeplan og konsekvensutredning vil utnyttelse og høyder fastsettes Kollektivstopp med veiserviceanlegg Det foreslås tilrettelagt et serviceanlegg med tilhørende kollektivstopp i tilknytning til av- og påkjøringsrampen til E18. Innenfor området skal det utredes mulighet for etablering av bensinstasjon og bevertningssted. Kollektivknutepunktet med tilhørende serviceanlegg foreslås for på best mulig måte å tilrettelegge for en realistisk god kollektivdekning til området slik Miljøverndepartementet har bedt om i sitt godkjenningsvedtak til Regional plan for handel og sentrumsutvikling. Dette området kan ikke benyttes til handel i strid med regional planbestemmelse om forbud mot handelsetableringer langs E18 jmfr. Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold, vedtatt av Fylkestinget Foreløpig tillatt utnyttingsgrad for de ulike delfunksjonene: BYA = 25% Maks gesims- og mønehøyde = 10m over terrenghøyde. 4.2 Arkitektur, utomhusanlegg og landskap Det skal søkes et helhetlig arkitektonisk hovedgrep for hele planområdet. Det skal utarbeides en områdeplan som både gir en fleksibilitet som er nødvendig i denne typen områder, samtidig som den sikrer en god romlig orden. Det skal stilles krav om maksimumshøyder og utnyttelse. Det vil bli stilt funksjonelle og estetiske kvalitetskrav i forhold til omgivelsene. Spesielt gjelder dette utforming av: - terrengsprang - sone mellom veiarealer og bebyggelse - overgangssone mellom bebyggelse og naturområder Det vil bli stilt krav om utomhusplan som viser forholdet mellom bygninger og tilhørende uteområder, terrengforhold, parkering, varelevering og nødvendig manøvreringsareal, overvannshåndtering og grøntarealer. Takvann, overvann og vann fra tette flater skal i størst mulig grad føres til grunnen ved bruk av lokal overvannshåndtering. Det skal utarbeides bestemmelser som på generelt grunnlag sikrer en entydig og helhetlig utforming av alle felles veianlegg, grøntarealer og støttemurer i planområdet. Det skal utformes bestemmelser som hindrer at det benyttes beplantning som er svartelistet. Så langt som mulig bør stedegen vegetasjon benyttes. IKEA er primært representert ved logotype bygg, dvs. at logo spiller en stor rolle i eksponeringen og at firmafargene dominerer. Konkret betyr dette hovedsakelig blå veggflater med gul logo i supergrafikk. Dersom 12 Vedtatt Veileder Grad av utnytting T-1459 fra Miljøverndepartementet og Statens Byggteknisk Etat skriver: Bebygd areal (BYA) beregnes etter 3-4. Alle bygninger, konstruksjoner over bakken og åpent overbygget areal, samt nødvendig parkeringsareal inngår i beregningen av bebygd areal (BYA) på tomta og angir hvor stor del som skal være ubebygd. 29 Planprogram IKEA Danebu

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE Erik Sveistrup, seniorrådgiver Miljøverndepartementet, Avd. for regional planlegging Regional samling, Trondheim 23.10.2008 RPB om kjøpesentre Intro / bakgrunn

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05. RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.2009 Om de nye nasjonale bestemmelsene for etablering av kjøpesentre

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

2014/5112 15/1113-4 23.07.2015

2014/5112 15/1113-4 23.07.2015 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 2014/5112 15/1113-4 23.07.2015 Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke etter rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre - etablering av nytt forretningsbygg

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Høyringsmøte planprogram for regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Rune Kippersund, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe,

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR DEL AV HAREBAKKEN SENTER 8. april 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR DEL AV HAREBAKKEN SENTER ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner v,ommuje DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 Stavanger Deres ref Vår ref 200902614/0 Dato 3 JUN201C Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er

Detaljer

UTNYTTELSE - bakgrunn

UTNYTTELSE - bakgrunn UTNYTTELSE - bakgrunn Fra kommuneplanen: Minimum %BRA=140%. %BYA 60-80%. Maksimumsgrense for parkeringsplasser på bakkeplan med fri mulighet til parkering i kjeller, i p-hus, på tak og/eller felles parkeringsanlegg

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Planområdet er regulert til følgende formål: 1. Bebyggelse og anlegg Kombinert bebyggelse og anleggsformål, forretning/industri (kode 1812)

Planområdet er regulert til følgende formål: 1. Bebyggelse og anlegg Kombinert bebyggelse og anleggsformål, forretning/industri (kode 1812) DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 1820.20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: 18.09.2014 JMA Revisjon: Rev. ihht. planutvalgets vedtak i sak 13/14 JMA Rev. ihht.

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14 Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Innhold 1 Innledning hensikt med planprogrammet og formål med høringen... 3 1.1

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Arealplansjef : 200703756 : O: : 69-2563 : Arne Lea : Marco Zanussi Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 13.02.08 16/08

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2008/2816-3917/2009 / 511/132/L40 Saksframlegg Saksbehandler: Anita Henriksen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 72/ l 4 Hovedutvalg for overordnet planlegging 31.03.2014

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 72/ l 4 Hovedutvalg for overordnet planlegging 31.03.2014 Ullensaker kommune Regulering SAKSUTSKRIFT /lott ATT re; EM Utv.saksnr Utvalg Møtedato 72/ l 4 Hovedutvalg for overordnet planlegging 31.03.2014 DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR 7/185, JESSHEIM NÆRINGSPARK.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/916 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR RAVEIEN 439 - GBNR 34/11 M FL - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Dag Yttri Arkiv: L13 611 Saksnr.:

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. Planbeskrivelse for mindre endring 8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. 29.04.2015 Saksnr.

Detaljer

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Samfunnsutviklingsdagene 2015 Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Kari Kiil FAGDIVISJONENE Plan og Analyse Arkitektur og Landskap Bygg og Installasjoner Samferdsel

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2015 Planutvalget 25.08.2015 59/2015 Kommunestyret 08.09.2015

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2015 Planutvalget 25.08.2015 59/2015 Kommunestyret 08.09.2015 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1869 Arkiv: L12 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2015 Planutvalget 25.08.2015 59/2015 Kommunestyret

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT:

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: HORDALAND FYLKESKOMMUNE Til høringsinstanser iflg. adresseliste Saknr. flv$ $&^ffl Dok.nr. / 3 O JAN 2008 Arkivar. *-f] 2, Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref 200800143-/PV

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN ÅRNES NÆRINGSPARK Gnr/bnr. 167/57, 293, 339, 348 og 351. Plannummer: 023611023 Saksnummer:

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN ÅRNES NÆRINGSPARK Gnr/bnr. 167/57, 293, 339, 348 og 351. Plannummer: 023611023 Saksnummer: REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN ÅRNES NÆRINGSPARK Gnr/bnr. 167/57, 293, 339, 348 og 351 Plannummer: 023611023 Saksnummer: Dato sist revidert: 22.06.2015 1 AVGRENSNING Det regulerte området

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021.

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021. Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Vår saksbehandler: Vegard Hagerup Malvik kommune TIf. 73 86 6446 E-post: vegard.hagerup@stfk.no Postmottak: postmottak@sttk.no Postboks

Detaljer

Utvalgssak. Vestby kommune - Plan, bygg, geodata PLM-11/15

Utvalgssak. Vestby kommune - Plan, bygg, geodata PLM-11/15 Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Thorstein Hymer Arkiv: // 0235 Arkivsaksnr.: 14/1027-17 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -11/15 16.03.2015 PLM-11/15

Detaljer

Planen fremmes av Løvbergsmoen Eiendom AS. Konsulent for planarbeidet har vært Arealtek AS.

Planen fremmes av Løvbergsmoen Eiendom AS. Konsulent for planarbeidet har vært Arealtek AS. Elverum Kommune Planbeskrivelse Detaljplan Løvbergsmoen Næringspark, planid 201006 Vedlegg: 1. Plankart 1:1000 2. Bestemmelser 3. Innkommende merknader Bakgrunn Planen fremmes av Løvbergsmoen Eiendom AS.

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

Der regionale planprosessene

Der regionale planprosessene Der regionale planprosessene Seminar veileder RPB kjøpesenter 8-9 september 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 RPB kjøpesenter i ny plandel Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Grunnlagsdokument Bystrategier Vestfoldbyen (1) PROSJEKTBESKRIVELSE 11.06.09 BYSTRATEGI VESTFOLDBYEN KUNNSKAP FORMIDLING NETTVERK SAMARBEID

Grunnlagsdokument Bystrategier Vestfoldbyen (1) PROSJEKTBESKRIVELSE 11.06.09 BYSTRATEGI VESTFOLDBYEN KUNNSKAP FORMIDLING NETTVERK SAMARBEID Grunnlagsdokument Bystrategier Vestfoldbyen (1) PROSJEKTBESKRIVELSE 11.06.09 BYSTRATEGI VESTFOLDBYEN KUNNSKAP FORMIDLING NETTVERK SAMARBEID Prosjektets mål Å øke Vestfoldbyens konkurransekraft og påvirke

Detaljer

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. Tiltakshaver: Zolen og Månen AS. Forslagstiller plan- og planprosess: Solem

Detaljer

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDANE FRILUFTSSENTER RONDETUNET

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDANE FRILUFTSSENTER RONDETUNET PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDANE FRILUFTSSENTER RONDETUNET Bilde fra Rondane Friluftssenter sin hjemmeside. Vedtatt av.. Juni 2015 1 Revisjon Dato 2015.06.17 Utført av Helge Bakke Kontrollert

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Reguleringssaken Øvre Eiker kommune har utarbeidet forslag til regulering av Lerbergområdet i Hokksund. Figur 1 : Planområdet på

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Arkivsak: 09/2016 Arkivkode: PLANR 5018 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR NORHEIM NÆRINGSPARK DEL IV - DEL AV 148/947 MFL Godkjent i Karmøy kommunestyre

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget

Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget Planbeskrivelse Planbestemmelser Reguleringsplan for Solheimstorget Referanse: 07/426-48 Arkivkode: PLAN 0533-2009-0004 Sakstittel: Reguleringsplan for Solheimstorget Vedtatt av kommunestyret K-sak 60/09,

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46

BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46 BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Juni 2016 EIDSBERG KOMMUNE 1 PROSJEKTBESKRIVELSE Plannavn BRENNEMOEN, MORSTONGVEIEN 46 Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Legge til rette for etablering

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20.

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. Ihht. pbl. 12-8 varsles det på vegne av Kongsberg kommunale eiendom KF om oppstart av reguleringsarbeid for Landstads gate 14-20, plan 430R.

Detaljer

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Arkivsak: 2015/3340-15 Arkiv: 96/616 Saksbehandler: Silje Lillevik Eriksen Dato: 30.05.2016 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Hovedutvalg for næring, plan og miljø Møtedato

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Egil Johansen, 75 53 16 19 07.05.2008 2006/8700 421.4 ejo@fmno.no Deres dato Deres referanse Bodø kommune Postboks 543, 8001

Detaljer

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014.

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014. Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D Mobilitetsplan Plan 0538 Forus felt D4 Side 1 av 6 Brandsberg-Dahls 1. Bakgrunn Hovedformålet med reguleringsplanen

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU Lifo Eiendom AS Detaljregulering med KU Midt mellom Hamar og Brumunddal Regulert til forretning og LNF Bakgrunn Utvikle egen eiendom med framtidig utvidelse i retning Brumunddal Krav i kommuneplanen om

Detaljer

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse HOLTÅLEN KOMMUNE HOLTÅLEN - mulighetenes kommune Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse Innhold 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 3 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER...

Detaljer

Reguleringsplan Sørsileiret reguleringsbestemmelser.

Reguleringsplan Sørsileiret reguleringsbestemmelser. STEINKJER KOMMUNE Avdeling for plan og natur Dato: 01.03.04 Saksnr/Løpenr: 2003/412-14073/2005 (jfr lnr. 15256/03). Klassering: L12 Revisjoner: Behandling: Det faste utvalg for plansaker 22.04.04 Offentlig

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro Vi setter SPOR www.spor.no Til berørte naboer og etater Deres ref.: Vår ref : 140815 Prosjekt: Sjøskogenvn 2, Vinterbro Dato: 15. august 2014 Sak: Regulering Saksbeh.: Aashild Mariussen Varsel om oppstart

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer