Time kommune. 2. Kontaktperson: Odd Magne Amdahl. 3. E-post: 4. Telefon:
|
|
- Lene Nesse
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Time kommune 2. Kontaktperson: Odd Magne Amdahl 3. E-post: 4. Telefon: Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2016: Time kommune har i fleire år jobba systematisk med innovasjon. Arbeidet starta med at eit mål i økonomiplanen i 2012 om å etablera ein innovasjonskultur i heile kommunen. I etterkant har me gjennomført to innovasjonsprogram saman med eksterne aktørar, som resulterte i at kommunen gjennomførte 16 innovasjonsprosjekt. Mange tilsette har deltatt i prosjektgruppene og har identifisert brukarbehov og testa løysingar før forslaga om vidare praksis har blitt lagt fram. Me gjennomførte også eit eige leiarprogram kor alle leiarane laga innovasjonsplan for eiga eining. Administrativ leiing har følgd opp implementering og resultat. På bakgrunn av programma utarbeida Time kommune ein innovasjonsstrategi, kor politikarane vedtok innovasjonsmetoden til Time kommune «BLT»; behov, løysing og testing. Målet har heile tida vore å etablera ein kultur for innovasjon, kor me jobbar strategisk og systematisk med kundebehov for å skapa betre tenester for brukarane våre. Time kommune søkjer om innovasjonsprisen fordi me dei siste åra bevisst har jobba med innovasjon ut i frå eit strategisk val av metode. Me nyttar innovasjonsmetoden strategisk og praktisk for å løysa kommunen sine utfordringar, og bidra til endring og omstilling. Me har og langt på veg lukkast i å etablera ein innovasjonskultur i organisasjonen. I tillegg har me gjennomført fleire prosjekt; og i denne søknaden viser me fram tre eksempel. 6. Beskriv kort hvordan dere jobber systematisk med innovasjon i kommunen: Me tek utgangspunkt i innovasjonsstrategien vår. Den ligg ved som eitt av tre eksempel på korleis kommunen jobbar med innovasjon og innovasjonsprosjekt. Alle leiarar har utarbeidd ein eigen innovasjonsplan basert på den overordna strategien. Her går det fram korleis kvar eining skal finna behov, vurdera dei og setja i gang innovasjon der det har størst nytte. Time kommune ønskjer og legg til rette for at det kontinuerleg skal skje kvardagsinnovasjon ute i einingane. Dei tilsette og leiarane har ansvar for at dette skjer. Temaområda for den radikale innovasjonen går fram av økonomiplanen, og det er rådmannen si leiargruppe som prioriterer kva større prosjekt for radikal innovasjon som skal setjast i verk. Dei radikale prosjekta er sektorovergripande og adresserer kompliserte utfordringar. Eit eksempel er det pågåande prosjektet om dropout frå vidaregåande skule, der både eksterne og interne representantar deltek i prosjektgruppa, og der mange løysingar skal testast ut og evaluerast. Kommunen arrangerer ein årleg innovasjonsdag, som både skal inspirera til innovasjon og vera delingsarena for nye løysingar. Her vert tidlegare og pågåande prosjekt presentert, og det vert kunngjort kva radikale prosjekt som skal startast opp. Det er avsett økonomiske midlar til dei radikale prosjekta i økonomiplanen.
2 For stadig å forbetra innovasjonsarbeidet i kommunen, har me både takka ja til følgeforskning på medarbeidardriven innovasjon, saman med forskingsstiftinga IRIS, og me gjer interne eigenevalueringar. Eit resultat av evalueringa er eit nyetablert innovasjonsteam med rådgjevarar frå stabar og tenesteområde. Gruppa skal både initiera og rettleia innovasjonsprosjekt i tenestene. Innovasjon er regelmessig tema i rådmannen sitt leiarteam og i Leiarforum, som er rådmannen sitt faste forum med leiarane i kommunen. På intranettet, som alle tilsette har tilgang til, finst både innovasjonsstrategien og eksempel på gjennomførte og pågåande prosjekt. Det er også ein mal for rigginga av innovasjonsprosjekt i prosjektportalen for tilsette. Løsning 1: Time kommune sin innovasjonsstrategi 1. Beskriv løsningen med to setninger: Strategien for innovasjon klargjer grunnlaget for innovasjonsarbeidet og peikar ut kursen for den vidare satsinga på innovasjon i Time kommune. 2. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang? Trongare budsjett krav til endring nye brukarar. Time kommune har for fleire år sidan merka at brukarane sett nye krav til tenestene. Me får nye brukarar og bla. har samhandlingsreforma sett nye krav til andre og nye tenester. Det er krav frå sentrale myndigheiter om at me skal levera like gode tenester til ein lågare kostnad. Nye produkt og teknologi gjer også at me kan gje tenester på andre måtar då tenker me for eksempel på smarthusteknologi, robotteknologi, digitalisering osv. Kort sagt må kommunane endra måten me leverer tenestene på. I Time kommune vil me ha ein innovasjonskultur som gjev rom for nytenking, prøving og feiling, og der me gjer kvarandre gode. Innovasjonsstrategien klargjer grunnlaget for innovasjonsarbeidet og peikar ut kursen for den vidare satsinga på innovasjon i Time kommune. Strategien skal bidra til at me etablerar overordna radikale prosjekt på tvers og ut av organisasonen og kvardagsprosjekt ute i einingane. 3. Hva består løsningen av (hva er nytt)? Det som løysinga består av og som er nytt, er det strategiske og heilheitlege arbeidet med innovasjon i Time kommune. Kommunen har i strategien vedtatt innovasjonsmetoden BLT. Det vil sei B for behov, L for løysing og T for testing. Hovudpoenget er at det er brukaren sitt behov som er i fokus og må avklarast først. Så testar me ulike løysingar til me finn løysinga som er best tilpassa brukaren. Metoden og strategien gjennomsyrer alt me gjer av innovasjon, endring og omstilling. Heile tida er fokuset på brukaren sitt behov og målet betre tenester for brukarane. Innovasjon/endring skal vera «ein betre løysing som vert tatt i bruk». Løysinga/strategien presiserer også rolla til dei ulike aktørane. Politikarane har det overordna ansvaret for å prioritera større prosjekt i økonomiplanen. Rådmannen har ansvar for å føreslå område for innovasjon og for å få til innovasjonskultur i Time. Rådmannen er drivkrafta i organisasjonen. Leiarane har ansvar for å finna nye løysingar som kvardagsinnovasjon. Leiarane skal vera innovasjonsleiarar og sjå muligheiter på tvers av tenester og oppmoda til tenesteutvikling. Medarbeidarane har ansvar for å sjå brukarane sitt behov, vurdera tenesteytinga opp mot desse og ta initiativ til betre og meir effektive tenester.
3 Det er eit mål at innovasjonen/strategien skal gje høgare brukarverdi til lågare kostnad, det vil seia at ein på sikt ser føre seg ein effektiviseringsgevinst som kan dekka fleire brukarbehov enn i dag. Det er ikkje sett konkrete mål for kor stor effektivisering som er venta eller kva tid gevinsten kan realiserast på overordna nivå, men det vert i stadig større grad stilt krav til at gevinstrealisering skal framgå som del av prosjektet. 4. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? Time kommune har sidan hausten 2012 hatt to innovasjonsprogram der det har vore jobba i prosess med åtte innovasjonsprosjekt i kvart program. Resultata av prosjekta har vore presenterte på innovasjonsdagane i juni 2013 og På begge presentasjonsdagane har det vore representasjon både frå politisk og administrativ leiing samt næringslivet, og prosjekta har vorte vurderte ut frå konsistens, realisme og om dei representerer noko nytt og nyttig. Me har arrangert innovasjonsdag i juni kvart år kor nye kommunale prosjekt har vorte presenterte. Metodikken som er brukt i Time sine innovasjonsprosjekt er utvikla av Innoco A/S. Dei har også vore prosessleiarar i innovasjonsprogramma. Metoden går ut på å identifisera brukarbehov, konkretisera dei, finna moglege løysingar og testa desse ut saman med brukarar. Føresetnadene for at innovasjonen skal vera berekraftig er at den har fem fundament på plass, nemleg behov, kundeverdi, pådrivar, team og forankring. Målet er at løysinga skal vera ny, nyttig og nyttiggjort, og gi høgast mogleg kundeverdi til lågast mogleg kostnad. For å sikra eit varig fokus på innovasjon i tenesteeiningane, vart det hausten 2014 sett i verk program for innovasjonsleiing. Målet var at kvar tenesteleiar skulle systematisera innhenting, prioritering og vurdering av brukarbehov og setja i verk kvardagsinnovasjon der det er mogleg og hensiktsmessig. Innovasjonsstrategien er eit resultat av jobbinga med innovasjon i Time kommune. Slik sett har leiare og tilsette som har bidratt med innvasjonsprosjekt, vore involverte i arbeidet med strategien. Strategien er sluttproduktet av det overordna innovasjonsarbeidet så langt. 5. Prosess Hvor langt har dere kommet? Innovasjonsstrategien er politisk vedtatt og implementert i organisasjonen. 6. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert? Verdien er at Time kommune har ein omforent strategi som peikar ut kursen for innovasjonsarbeidet. Me har ein metode som er enkel og som alle forstår. Metoden blir brukt i alt endringsarbeid i kommunen. Me har fått eit felles språk og felles forståing for kva innovasjon i kommunen er. Me tek grep for å møta dagens og framtidas utfordringar med tilpassing og endring ut frå brukarbehov. Me rekrutterer til ein kommune med mål om innovasjon, og får medarbeidarar som ønskjer å bidra til det. 7. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? Arbeidet med innovasjon og involveringa i forkant av utarbeidinga av strategien gjorde at innhaldet var kjent før strategien blei ferdig. Strategien og innovasjonssatsinga er tema på Leiarforum og jamleg på rådmannen sine leiarmøte Innovasjonsstrategien og resultata av den vert spreidd på intranettet Kvar leiar har laga eigen innovasjonsplan basert på og knytt opp mot strategien, noko som også aktualiserer strategien og dei overordna måla.
4 8. Hvor forankret dere arbeidet? Kommunestyret Ordfører Rådmann Brukere/innbyggere Egen virksomhet 9. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)? Rollefordeling, metodikk og politisk og administrativ forankring gjer at innovasjonsstrategien styrer innovasjons-, utviklings- og endringsarbeidet i kommunen. 10. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? Me måtte gå tilbake og sjekka forankringa i organisasjonen etter at me fekk den første studien av medarbeiderdriven innovasjon frå IRIS. Den viste oss at det ikkje var nok å forankra politisk og i leiinga, men at me måtte sikra at medarbeidarar i heile organisasjonen kjende metoden og den strategiske forankringa godt. Difor oppretta me innovasjonsteamet som har representantar frå alle områda og som jamleg jobbar med forankring, inspirasjon og rettleiing i innovasjon. Løsning 2: Stemmen burettslag (Omsorgsbustadar for unge funksjonshemma innbyggjarar "foreldreinitiativet") 1. Beskriv løsningen med to setninger: Kommunen står for utbygging av sju sjølveigarbustadar for unge funksjonshemma, der den enkelte bustad er tilpassa brukarane sitt behov. Løysinga skal gi sjølvstendige brukarar og effektiv drift for kommunen. 2. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang? Seks foreldrepar tok kontakt med kommunen i 2014 med ønske om å bygge private omsorgsbustadar for ungdommane sine. Då hadde allereie nokre foreldre vore i kontakt med kommunen om same behovet. Kommunen hadde allereie registrert eit behov for samlokaliserte omsorgsbustadar med heildøgnsomsorg dei komande åra. Med denne løysinga såg kommunen at det kunne verta ei effektiv drift. Kommunen tok initiativ til møte juni 2014 med foreldregruppa. Kommunen undersøkte med andre kommunar om erfaringar. Kommunen undersøkte også med Husbanken om kva støtteordingar som kunne nyttast. Det viste seg at Husbanken hadde endra finansieringsstøtta og at med denne løysinga ville kommunen få investeringstilskot. I tillegg ville kommunen få momsfrådrag. Dette gav ein gunstig finasieringsordning. Med bakgrunn i dette vart det laga politisk sak. Kommunestyre godkjente med følgjande vedtak: KS-021/15 Vedtak: 1. Time kommunestyre godkjenner at det blir arbeidd vidare med "foreldreinitiativet" for planlegging av nye omsorgsbustader med heildøgnsbemanning etter modell 2 i saksframlegget. Det er ein føresetnad at minst to av foreldrene er representerte i det vidare plan- og prosjektarbeidet.
5 3. Hva består løsningen av (hva er nytt)? 1. Kommunen står som utbyggjar. 2. Bustadane er planlagde og tilrettelagt for den enkelte bebuar. Det har vore stor grad av brukarmedverknad i planleggingsfasen. 3. Bustadane vert bygde med tanke på å ta i bruk velferdsteknologi for å gi brukarane mest mogleg tryggleik, meistring og sjølvstende. Alle brukarane er kartlagde med hjelp av kartleggingsskjema frå Nasjonalt velferdsteknologiprogram (samveis.no). 4. Når prosjektet er ferdig, skal kommunen selja bustadane til kvar enkelt brukar. Kommunen eig personalbasen. 5. Foreldra/verge skal danna eit burettslag, der kommunen er representert 6. Det er utarbeidd vedtekter som regulerer sal av bustadane. 4. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? Det første møte var med Husbanken, for å sikra finansiering og få gode innspel til den vidare planleggings og byggjefasen. Med på møte var repr frå kommunen og frå foreldra. Det starta med prosjektmøte i august Deltakarar: kommunal bygge og prosjektleiar, alle ungdommane med foreldre var med og tilsette som repr eigedom og omsorg. Formålet med møtet var å bli kjent og opplysa om framdrift og organisering av prosjektet. Frå september 2015 til juni 2016 var det jamlege prosjektmøte med involverte partar. Dei som deltok, i tillegg til bygge og prosjektleiar og foreldrerepr var: - Ergoterapeut med kompetanse på universell utforming - NAV hjelpemiddelsentral - Miljøretta helsevern - Arkitekt - Bedriftshelsetenesta - Rådgjevar IKT i forhold til velferdsteknologi - Verneombod Forprosjektet vart endeleg politisk vedteken i kommunestyret i mars Neste steg var å utarbeida eit anbodsgrunnlag. Dette vart endeleg godkjent i formannskapet november 2016, med innstilling av entreprenør. Oppstart bygging i november Prosess Hvor langt har dere kommet? Byggjearbeidet er i gang, og følger planen med sikte på at bustadane skal vera klare til innflytting i november Omsorg arbeidar med å laga turnus etter brukarane sine behov. Det er lagt inn nye årsverk frå I tillegg vert det planlagt foreldremøte for å informera om oppstart og drift av burettslaget i løpet av våren. I løpet av våren skal det opprettast eit burettslag. Alle foreldre/verge vert nå kalla inn til møte med kommunen vedr søknad om startlån frå Husbanken for finansiering av bustaden. 6. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert? Stor grad av brukarmedverknad er ein verdi i seg sjølv, og gir løysingar som er tilpassa den enkelte brukar. Det er ein verdi at unge funksjonshemma skal eiga sin bustad, som er det normale i Norge. Desse ungdommane og foreldra kjenner kvarandre frå oppveksten, frå barnehage, skule og avlasting, og samlokalisering av bustadane vil gje ein sosial gevinst for ungdommane.
6 Det er bevisst ikkje lagt opp til eige spiserom for dei tilsette. Felles kjøkken og stove skal verta ein naturlig møteplass for dei som bur og jobbar der. Det er berre lagt opp til eit konto og eit nattevaktsrom i tillegg til garderobe som er til dei tilsette. Dei tilsette skal i stor grad vera i lag med dei som bur der. Kommunen har fått erfaring i kartlegging av brukarbehov for velferdsteknolog. I tillegg har kommunen starta med tenestedesign og opplæring av tilsette i velferdsteknologi. For brukaren håper vi at bruk av velferdsteknologi og tilrettelagt bustad skal gi auka meistring, tryggleik og livskvalitet. 7. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? Foreldre i ein kommune og administrasjonen i ein anna kommunen har spurt om prosjektet. Prosjektet er presentert i ein nabokommune for foreldre, tilsette og politikarar. Time kommune orienterte foreldre, politiarar og administrasjonen om prosessen så langt. Erfaring frå dette prosjektet vil avgjere om kommunen vil starte fleire tilsvarande prosjekt. Foreldre og prosjektgruppe la fram prosjektet på Time kommune sin årlege innovasjonsdag, i mai Byggjestart har vore i ulike media, som lokalavisa, lokal TV og Facebook. Tilsette i kommunen har delt erfaringar i ulike nettverk, som til dømes «Utviklingssenter for Sykehjem og Hjemmetjenester i Sør-Rogaland» og «Norsk kommunalteknisk forening sitt bolignettverk». Erfaringar er også delt i «Nettverk for Vestlandsløftet i Rogaland» i forhold til spreiing av elektronisk samhandling og velferdsteknologi. Kommunen skal også bidra med innlegg på fellessamling i Norwegian Smart Care Cluster i Hvor forankret dere arbeidet? Kommunestyret Ordfører Rådmann Brukere/innbyggere Egen virksomhet 9. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)? Kommunen har hatt fokus på og opplæring i innovasjonsmetodikk i organisasjonen. Dette prosjektet har teke i bruk denne metoden og har vorte ei viktig brikke i kommunen si innovasjonssatsing. Stor grad av brukarmedverknad har vore eit strategisk grep. 10. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? Foreløpig er det ikkje tilsett nokon som skal arbeide i burettslaget. Dette er ei utfordring i forhold til prosjektering. Foreldra til dei som skal bu der har delteke i møta med stor entusiasme, kome med mange konstruktive forslag som er dregne inn i prosjektet, nettopp på grunn av at dei har eit slags eigarforold til prosjektet.
7 Det hadde vert ein stor fordel å ha ein tilsett frå omsorg som følgde prosjektet frå A-Å. Dette for å sikra kontinuitet frå byggjefasen til driftsfasen og få ein god prosess ved innflytting i burettslaget. Dette må prioriterast i andre liknande prosjekt framover. Løsning 3: Time kulturskule som lokalt ressurssenter: «Fargeglobus» - eit musisk samarbeid mellom kulturskulen og Bryne Kompetansesenter 1. Beskriv løsningen med to setninger: Nyinnflytta barn og ungdom frå andre kulturar som er elevar på kompetanseseneteret deltek i kulturskulen sitt undervisningstilbod «Fargeglobus». Eit fast vekentleg aldersinndelt undervisningsopplegg med ulike prosjektbaserte framsyningar i musikk/dans/drama. 2. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang? Time kulturskule har i mange år fungert som eit lokalt ressurssenter for kunst- og kulturfagleg undervisning og verksemd. Deltaking i Time kommune sitt etablerte innovasjonsprogram førte til nytenking og ei kartlegging av udekte behov i arbeidet utover ordinær undervisning. Med bakgrunn i ønskje om ei ytterlegare utvikling av den kommunale kulturskulen som ressurssenter, fann ein at det ikkje var gjort noko aktivt innan tilbod retta mot innbyggjarar med bakgrunn frå andre land og kulturar. Kulturskulen som lokalt ressurssenter er forankra både i tidlegare nasjonal «Strategiplan for kunst og kultur i opplæringa» og seinare ytterlegare utdypa i rammeplan for kulturskulen «På vei til mangfald». Kulturskulen utvikla innovasjonsprosjektet «Fargeglobus» som eit tilbod der song, musikk, dans og drama vert nytta som globalt språk i arbeidet med nyinnflytta barn og unge frå andre land og kulturar. Gjennom samtalar med tilsette i kulturskulen og lærarar frå Bryne Kompetansesenter (tidlegare kalla språkstasjonen for barn) fann vi behovet for at nyinnflytta barn og ungdom frå andre land og kulturar i auka grad skulle få oppleve meistring, språklæring, kulturforståing og integrering. Kompetansesenteret fortalde om at dei over lengre tid hadde arbeidd aktivt for å utvikle gode metodar nettopp med denne målsettinga. Intervju og samtalar med dei nyankomne elevane og deira familiar synte at svært mange av barna hadde kunstnarisk erfaring frå før og at dei ønska å lære meir. I tillegg la lærarane på kompetansesenteret vekt på at musikk, dans og drama ville kunne supplera og vera eit gode reiskap i deira målsetting og undervisningsarbeid. 3. Hva består løsningen av (hva er nytt)? Innovasjonsløysinga «Fargeglobus» eksisterer i form av eit fast undervisingstilbod for alle elevar i alderen trinn på Bryne Kompetansesenter. Det nyetablerte tilbodet «Fargeglobus» er utarbeidd med særleg tanke på brukarverdien av det å etablere eit tilbod for å stimulere til bedre integrering med vekt på trivsel, god språklæring og kulturell forståing. Kulturskulen ønskjer å vise til mennesket sitt ibuande behov for musikalske opplevingar. Dette gjeld uansett kva slags bakgrunn, kultur og miljø ein kjem i frå. Det finns ingen kulturar eller menneskeslag i verda som ikkje nyttar song og musikk. Det musiske ligg derfor som eit globalt felles og eksisterer på tvers av landegrenser, språkdrakt, religion og kultur. Dette belysast særleg av den internasjonalt anerkjende professoren Jon Roar Bjørkvold i si forsking om «det musiske mennesket». Australske professor Anne Bamford stadfester viktigheita av estetiske dimensjonar i barn og unge si generelle læring, «The Wow-factor».
8 Det nye ved Time kommune si innovasjonssatsing er at dei har dette som grunnlag når dei lar kunstfagleg personale i kulturskulen få samarbeide profesjonelt med lærarane på kompetansesenteret om «fagtilbodet Fargeglobus». Elevane har ein fast samling pr veka og i tillegg mange og varierte framsyningar og konsertopptredener i løpet av skuleåret. Kulturskulen stiller med to lærarar og kompetansesenteret deltek med ein lærar i kvar av tre aldersinndelte gruppene. Fagleg opplegg utarbeidast av kulturskulelærarane og følgjast opp gjennom bruk i ordinær undervisning på kompetansesenteret i løpet av veka. Denne arbeidsmetoden gir rom for progresjon og læring gjennom repetisjon og gjenkjenning i ulike undervisnings-settingar. 4. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? Kulturskulen starta først opp aleine med eigne lønsmiddel i ein gryande etablering av eit undervisingstilbod. Etter litt utforsking med prøving og feiling i form og faginnhald, utvikla «Fargeglobus» seg til eit velfungerande samling for lærarar og elevar på kompetansesenteret. Etterkvart vart det naudsynt med inndeling i 3 grupper etter alder: trinn, trinn og trinn. Alle gruppene har med seg minimun ein fast lærar frå Kompetansesenteret. Gruppestorleiken er på mellom 8 til 15 barn/ungdomar. Elevane kjem til «Fargeglobus» ved innflytting til kommunen og går ut av gruppa når dei er språkleg modne for å ta del i ordinær grunnskuleundervising. Dette fører til mykje utskifting i gruppene i løpet av eit skuleår. Både administrasjonen og lærarar ved kulturskulen og kompetansesenteret har delteke aktivt i utviklinga av «Fargeglobus». Kommunalleiinga har heile vegen vore svært positive til arbeidet og er med aktivt i synleggjering av Fargeglobus-prosjektet sin historikk og framtid. Dette har vore svært viktig for vidareføring og stadfesting av satsing framover. 5. Prosess Hvor langt har dere kommet? Ordninga er godt innarbeidd. Kulturskulen samarbeider med både med Asylmottakseininga Sana på Bryne, grunnskulen og Bryne Kompetansesenter om tildeling av elevplassar på ulike kulturskulefag til barn og unge frå andre land. Dette fungerer som ei utviding av «Fargeglobus»-tilbodet for dei som ønskjer å lære meir. 6. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert? Arbeidet med Fargeglobus har synt seg å vera levedyktig og bærekraftig. Lærarane på kompetansesenteret fortel om små og store opplevingar i det daglege som understrekar den positive verknaden «Fargeglobus» har for gode resultat innan språkutvikling, gode opplevingar, fellesskapskjensle og utvida kulturell forståing for elevane. Dokumentasjon med resultat av undervisninga synast fram på ulike framføringar og konsertar. Her opptrer elevane sjøvsikre og scenevante i både soloframføeing- og gruppesamhald. Dei har programinnslag frå både norsk og eige internasjonalt repertoar. 7. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? Fargeglobus er sidan januar 2014 etablert som fast undrvisningstilbod og fungerar framleis som eit samarbeid mellom kulturskulen og kompetansesenteret. Kulturskulen synleggjer dette fagtilbodet både på sine nettsider, i informasjonsbrosjyre og ved innslag på ulike fagkonferanser, fagfora og i ulike fagnettverk både lokalt, regionalt og nasjonalt.
9 Eit stort antal publikum i mange ulike settingar har fått oppleve Fargeglobus sitt varierte programrepertoar, song- musikk og formidlingsglede. 8. Hvor forankret dere arbeidet? Ordfører Rådmann Brukere/innbyggere Egen virksomhet 9. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)? Etter avslutta forprosjekt i innovasjonskursfasen bevilga rådmannen i Time via kommunaleiinga i oppvekst ekstra midlar til kulturskulen for vidareføring av Fargeglobus-konseptet. Midla tilsvarer 25 % stilling og er sidan januar 2014 nytta til læraravlønning i faste stillingsdelar. Bryne kompatansesenteret deltek i tillegg med sine lærartimar som inngår i ordinær deira allereie fast avsette arbeidstid. Denne økonomiske forankringa er naudsynt for at tilbodet skal kunne eksistere. «Fargeglobus» er forankra i Time kulturskule sitt faste undervinisngtilbod gjennom stillingsheimel, gjennom godtatte planer for drift via kulturskulen sitt Samarbeidsutval og via politikarar og kommunalleiinga i Time. Kulturskulen har Fargeglobus som fast del av sitt kunstfaglege undervisnings- og formidlingsarbeid. Samarbeidet med Kompetansesenteret fungerer svært godt og det arbeidast med konkrete planer for vidare utvikling av det allereie etablerte konseptet. Kulturskulen og Kompetansesenteret har i sine planer skisse for å lage eit ekstra tilbod med særleg tanke på større samhandling mellom norske kulturskuleelevar og elevane på Fargeglobus. Det er ønskjeleg å kunne tilby «Fargeglobus» som eit utvida kulturskulefag også etter skuletid. Her kan både norske og framandspråklege elevar møtast for felles kunstfagleg samhandling. 10. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? Fargeglobus eksisterer i utgangspunktet som ein svært vellykka vidaresatsing av det gryande første prøveprosjektet frå hausten Det er ingenting som har gått direkte feil eller har havarert, men det ligger daglige utfordringar i det metodiske arbeidet særlig med dei eldste barna/ungdomane. Det har til dels skjedd store samfunnsmessige endringar jamfør innvandringssituasjonen her i landet sidan vi starta opp med vårt prøveprosjekt hausten Situasjonen tilseier at vi i dag har ein betrakteleg større kvote med asylsøkjarar og flykningar framfor arbeidsinnvandrarar. Det syner seg at ein stor del av desse asyl- og flyktningebarna har med seg komplekse livserfaringar som framleis pregar kvardagen deira. Vi vert stadig utfordra på at særleg arbeidet dei eldste innvandrarungdomane krev meir tid og ein annan form for tilnærming i læringssituasjonar, integreringsprosessar og kulturforståing. I tillegg har talet på elevar i dei 3 gruppene auka inntil det dobbelte av kva vi hadde ved prosjektstart. Det er hovudvekt av gutar i dei eldste gruppene og vi reflekterer ofte over at vi, i større grad enn kva vi forventa, er viktige i arbeidet med læring av ein «norsk» kjønnsnøytral kulturaksept. Dette skaper utfordringar, men også utprøving av ulike løysingar og metodar i kvardagen. Vi ser at barna/ungdomane i Fargeglobus i dag ikkje er integrert saman med øvrige kulturskuleelevar i så stor grad som vi hadde ønskja oss. Ut frå dette ligg det konkrete planar om ei utviding til fast
10 undervisningsgruppe med blanding av elevar frå Fargeglobus og kulturskuleelevar med norsk bakgrunn. Målet er å jobbe fram kunstnariske produksjonar basert på kunstnarisk materiale frå både norsk og utanlandsk tradisjon, som ei tverrkulturell smeltedigel. Metoden vil då i auka grad får eit multikulturelt preg med grobunn i fleire kulturar og ikkje berre fordjupe seg i norskspråkleg repertoar og undervisingsstoff. Det syner seg særs viktig å kunne tilby vidare kulturskuletilbod for Fargeglobus-elevane som ikkje lenger går i språkopplæring ved Kompetansesenteret, men som er kome ut i ordinær grunnskuleundervisning.
Innovasjonsmetoden vår
Innleiing Time kommune har sidan 2012 hatt mål i økonomiplanen om innovasjon i tenesteutviklinga. I 2013 gjennomførte kommunen åtte innovasjonsprosjekt og opplæring i innovasjonsmetodikk. I 2014 vart åtte
DetaljerTrygg og framtidsretta
Trygg og framtidsretta Innovasjonsstrategi Vedtatt av kommunestyret 9. desember 2014 Innhald 1 Innleiing 4 2 Kvifor innovasjon 5 3 Innovasjonsmetoden vår 5 4 Radikal innovasjon - prosjekt for innovasjon
DetaljerKulturskulen i Time komme er forankra i opplæringslova 13-6:
LOKAL FAGPLAN FOR TIME KULTURSKULE KUNSTFAG 1. Time kulturskule sin grunnmur, generell del 1.1 Lovforankring Kulturskulen i Time komme er forankra i opplæringslova 13-6: «Alle kommunar skal aleine eller
DetaljerKommunedelplan for oppvekst
Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står
DetaljerForeldregruppe i barnehagen
Foreldregruppe i barnehagen Barnehagen - ein naturleg stad å ha fokus på læring og mestring. Janett Lillås Mathiassen Brukarrepresentant FOUSAM Foto: colourbox Anita Weltzien Dalaker Styrar Aksdal barnehage
DetaljerPLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ
1 PLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ 2018-2020 BAKGRUNN: 1. UTVIKLINGSOMRÅDE OG INNHALD: Stord kommune deltek saman med FOS-kommunane Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad og Sveio i den nasjonale
DetaljerGjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:
Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med
DetaljerUtviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland
Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule
DetaljerFrivilligpolitisk plattform
Frivilligpolitisk plattform 2018-2021 1 Frå kafedialogen om samspel og samarbeid mellom frivillig kommunal sektor: «Kva kan di foreining bidra med i eit tettare samarbeid med kommunen Innhald: 1. Mål...
DetaljerFelles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst
Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst Oppvekstsektoren 12.05.2015 FORORD KOMPETANSE OG ETIKK Barn som veks opp i Sula skal få lære det dei treng og vil kort sagt bli gitt gode vilkår for
DetaljerAvtale om partnarskap
Avtale om partnarskap Det er inngått partnarskap mellom..kommune og ALV - Møre og Romsdal. Avtalen gjeld frå 1.januar 2016. Dato: Rådmann Dato: Styreleiar ALV Møre og Romsdal Bakgrunn Arena for læring
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske
DetaljerDugnaden tverrfagleg samarbeid på rusområdet i kommunane
Dugnaden tverrfagleg samarbeid på rusområdet i kommunane Sykkylven kommune deltok i dette prosjekt i samarbeid med Kompetansesenter rus - Midt-Norge og Fylkesmannen i Møre og Romsdal i 2012. Dette i saman
DetaljerFLEIRE MED SAMAN FOR LOKALSAMFUNNET FRIVILLIGSTRATEGI HJELMELAND KOMMUNE. Vedteken i kommunestyret , sak 78/
FLEIRE MED SAMAN FOR LOKALSAMFUNNET FRIVILLIGSTRATEGI HJELMELAND KOMMUNE 2018-2030 Vedteken i kommunestyret 14.12.17, sak 78/17 Innhald: 1 Bakgrunn 2 sin strategi 3 Dei 10 frivilligpolitiske boda 4 Årshjul
DetaljerSamspill Prosjektering
Nytt helse- og velferdssenter Plan og framdrift for byggeprosjektet Byggeprosjektet blir gjennomført i faser 08. 2017 Kvalitetssikring av konseptet 12. 2017 Designkonkurranse 08. 2018 Samspill Prosjektering
DetaljerProsjektplan. Bustadpolitisk handlingsplan
Lærdal kommune Prosjektplan for utarbeiding av Bustadpolitisk handlingsplan 2018-2027 Prosjektfase: Hovudprosjekt Ein bustadpolitisk plan er er eit politisk styringsverktøy som fastset mål, tiltak og prioriteringar
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerAustevoll kommune. Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet
Austevoll kommune Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet Møtestad: Sol-li barnehage AS Møtedato: 20.11.2014 Møtetid: 15:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.
DetaljerSAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Ragnhild Aanestad Arkiv: 614 F Arkivsaksnr.: 17/ OMSORGSBUSTADER FOR UNGE FUNSKJONSHEMMA - FORELDREINITIATIV
SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Ragnhild Aanestad Arkiv: 614 F Arkivsaksnr.: 17/1992-2 Planlagt behandling: Hovudutval for helse og velferd Formannskapet OMSORGSBUSTADER FOR UNGE FUNSKJONSHEMMA - FORELDREINITIATIV
DetaljerSAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Gry Susanne Hetlelid Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 18/1533-1
SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Gry Susanne Hetlelid Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 18/1533-1 Planlagt behandling: Hovudutval for helse og velferd Hovudutval for skule- og barnehage Administrasjonsutvalet ORGANISERING
DetaljerKommunestyret støttar framlegget til endringar i Opplæringslova når det gjeld:
MASFJORDEN KOMMUNE Rådmannen Rådgjevarar Kunnskapsdepartementet Dato: 22.12.2009 Vår ref. 09/776-3/N-210/AMS Dykkar ref. Høyringsfråsegn frå Masfjorden kommune Viser til vedlagt utskrift av vedtak KS-084/09
DetaljerMÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET
MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og
DetaljerTil deg som er brukarrepresentant ved Lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF
Til deg som er brukarrepresentant ved Lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF 1 Innhold Velkommen som brukarrepresentant ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)... 3 Begrep du vil møte... 3 Det
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
DetaljerINTERNASJONAL STRATEGI
INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,
DetaljerEid kommune. Saksframlegg. Kommunedelplan for oppvekst vedtak
Eid kommune Arkiv: FE - 140 JournalpostID: 17/824 Saksbehandlar: Anne-Grete Eikås Vedtaksdato: 20.01.2017 Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 006/17 Eid ungdomsråd 28.02.2017 006/17 Råd for menneske med
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
DetaljerOPPLÆRINGS - OG KOMPETANSEPLAN
OPPLÆRINGS - OG KOMPETANSEPLAN 16.05.2018 Arbeidsgruppa Innhald: 1. INNLEIING... 3 Førebuande fasen, 2017 2018... 3 Implementeringsfasen, - 2020... 3 2. HANDLINGSPLAN... 4 FØREBUANDE FASEN 2017-2018...
DetaljerKULTURSKULEPLAN. Forsand kommune. - Kulturskulen for alle!
KULTURSKULEPLAN Forsand kommune 2016 2026 - Kulturskulen for alle! Innleiing Mange har som born eller unge stått framføre spegelen med ein hårbørste som mikrofon og vaskekost som gitar, og drøymd om ei
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016
KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG 2017-2027 FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4. Mål 5. Tema og avgrensing
DetaljerUtviklingsplan Bremnes Ungdomsskule
Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase
DetaljerVestnes kommune MIDT I BLINKEN. Arbeidsgjevarpolitikk Arbeidsgjevarstrategi mot 2023
Vestnes kommune MIDT I BLINKEN Arbeidsgjevarpolitikk 2019-2023 Arbeidsgjevarstrategi mot 2023 Vedtatt av Vestnes kommunestyre 23. mai 2019 VESTNES KOMMUNE ARBEIDSGARSTRATEGI MOT 2023 Innleiing Vestnes
DetaljerVelferdsteknologi erfaringar frå Sogn og Fjordane. Hilde G. Corneliussen Vestlandsforsking
Velferdsteknologi erfaringar frå Sogn og Fjordane Hilde G. Corneliussen Vestlandsforsking hgc@vestforsk.no Samhandlingskonferansen, Førde 21. april 2017 Velferdsteknologi Tilrådingar frå HDIR Elektronisk
DetaljerTime kulturskule. Visjon: Alle barn og unge har oppvekstvilkår som gir dei lyst på livet og evne til å meistra det.
Visjon: Alle barn og unge har oppvekstvilkår som gir dei lyst på livet og evne til å meistra det. Time kommune 15.500 innbyggjarar Bryne er kommunesenter 2.300 elevar i grunnskule TIME KULTURSKULE Musikkskule
DetaljerDersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet eller møtesekretær snarast råd.
Kviteseid kommune Møteinnkalling Utval: Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Møtestad: Brunkeberg, Kommunehuset Dato: 25.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til
DetaljerNY OPNINGSTID I SERVICETORGET
Arkiv: K2 - U62 Vår ref: 18/118-1 Journalpostid: 18/1495 Saksbeh.: Kirsten Bang-Haagensen NY OPNINGSTID I SERVICETORGET Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet 009/18 05.03.2018 Levekår
DetaljerVelferdsteknologi erfaringar frå Sogn og Fjordane
Velferdsteknologi erfaringar frå Sogn og Fjordane Hilde G. Corneliussen Vestlandsforsking hgc@vestforsk.no Marta Strandos Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester, Sogn og Fjordane Marta.Strandos@forde.kommune.no
DetaljerPlan for «Den kulturelle skulesekken» i grunnskulen i Osterøy kommune
2019 2021 Plan for «Den kulturelle skulesekken» i grunnskulen i Osterøy kommune Frå UNESCO-rapporten «The wow-factor» om kunst og kultur i opplæringa. Brukt i St.meld.nr.8, «Kulturell skulesekk for framtida»,
DetaljerPROSJEKTPLAN SAMAN OM EIN BETRE KOMMUNE
PROSJEKTPLAN SAMAN OM EIN BETRE KOMMUNE 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Den 21.11.2012 fekk Stord kommune melding om opptak i programmet Saman om ein betre kommune, og får støtte med kr 300 000 per år til
DetaljerRådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon
Kort rapport 2014-2017 Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon 2014-17 Anders Aune Ingrid Møgedal Ingvild Nesheim Helga Hellesø Linda Risdal Martin Svebestad Juni 2017 Effekt av tiltak hos deltakarane
DetaljerTENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09
TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg
DetaljerSjumilssteget. Til det beste for barn og unge
Sjumilssteget Til det beste for barn og unge Embetsprosjekt 2012-2014 Sjumilssteget til beste for barn og unge - handlar om å setje i verk FNs barnekonvensjon i kommunane i Norge. Sjumilssteget hjelper
DetaljerARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for
Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke
DetaljerNY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.
NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE Gjeldande frå 1. august Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. oktober 2017 Innhald Kva er hensikta med ein rammeplan? Litt historikk
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerLeseglede saman for betre lesing i alle fag
Leseglede saman for betre lesing i alle fag Brandsøy skule (1 7 + barnehage) og Krokane skule (1 7), Flora, Sogn og Fjordane Av Mari-Anne Mørk Flora kommune ønskjer å nytte skulebiblioteka meir systematisk
DetaljerTokke kommune. Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg Framlegg 15. mai Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar
Tokke kommune Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg 2017 2030 Framlegg 15. mai 2017 Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4.
DetaljerAlversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd
Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd Oktober 2015 LOVGRUNNLAG Opplæringslova 9a 3 andre ledd plikta til å undersøkje, varsle
DetaljerRapport frå Samhandlingsseminar mellom Haugesund kommune og Haugesund sjukehus, Helse Fonna Dato: 23.februar.2015
Rapport frå Samhandlingsseminar mellom Haugesund kommune og Haugesund sjukehus, Helse Fonna Dato: 23.februar.2015 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Haugesund sjukehus
DetaljerUtval Saksnummer Møtedato Plan- og økonomikomiteen 082/ Time kommunestyre 040/
TIME KOMMUNE Arkiv: K2-C60 Vår ref (saksnr.): 07/1187-5 JournalpostID: 07/8733 Saksbeh.: Helge Herigstad NYTT BIBLIOTEK PÅ BRYNE Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Plan- og økonomikomiteen 082/07 12.06.2007
DetaljerArbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.
Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg
DetaljerOt/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring
Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande
DetaljerUngdomstrinnsatsinga
Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og
DetaljerKOMPETANSE I BARNEHAGEN
Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan
DetaljerBRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO
BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera
DetaljerTrafikksikker kommune, Hordaland. Prosjektplan
Trafikksikker kommune, Hordaland Prosjektplan Innhold Innhold... 1 Mål og rammer... 2 Bakgrunn og mandat... 2 Føremål og mål... 2 Målgruppe... 3 Mål... 3 Prosjektorganisering... 3 Oppdragsgjevar/prosjekteigar...
DetaljerUtviklingsplan 2013 Foldrøy skule
Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018
DetaljerDATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 14.03.2018 SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF ARKIVSAK: 2017/4386 STYRESAK: 020/2018
DetaljerSAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)
Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013
DetaljerSPØRJESKJEMA FOR ELEVAR
SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig
DetaljerKommunikasjonsplan ULLENSVANG KOMMUNE. - den nye kommunen i Hardanger. Me er på veg mot
Kommunikasjonsplan Me er på veg mot ULLENSVANG KOMMUNE - den nye kommunen i Hardanger 1. Me byggjer NY kommune! Jondal, Odda og Ullensvang utgjer ein felles bu- og arbeidsregion og har hatt samarbeid på
DetaljerEi kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten
Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen
DetaljerInnkalling av Administrasjonsutvalet
Innkalling av Administrasjonsutvalet Møtedato: 06.03.2014 Møtestad: Kantina, rådhuset Møtetid: 10:00-11:30 Eventuelle forfall må meldast til Tove Mette Arnø Fyllingen per tlf. 56 37 51 75, sms til 474
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
DetaljerOverordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.
ÅRSPLAN 2006-2007 Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.» Velkommen til barnehageåret 2006-2007!
DetaljerGrunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012
Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012 1 Utfordringane og målsettinga med arbeidet Det overordna
DetaljerRevidering av kommunedelplan for oppvekst Struktur
Revidering av kommunedelplan for oppvekst 2013-2025 - Struktur INNHOLD 1. BAKGRUNN OG MÅL... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 MÅL... 3 2. FØRINGAR... 3 3. INNHALD... 4 3.1 FOLKETALSUTVIKLING... 4 3.2 TAL KLASSER,
DetaljerKS S&Fj: Utdannings og oppvekstmøtet i Førde : RAMMEPLANARBEIDET I KULTURSKULANE
KS S&Fj: Utdannings og oppvekstmøtet i Førde 25.2.16: RAMMEPLANARBEIDET I KULTURSKULANE Styreleiar Grete Berntzen Styremedlem Arne Sunnarvik Rådgjevar Ole Jakob Nedrebø Rammeplan for kulturskulen MANGFALD
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerRettleiar for oppfølging av brukarrepresentantar som deltar i arbeid ved Lærings- og mestringssenteret (LMS).
Rettleiar for oppfølging av brukarrepresentantar som deltar i arbeid ved Lærings- og mestringssenteret (LMS). Innhold Bakgrunn:... 3 Formål... 3 Roller og oppgåver... 3 Rekruttering... 4 Startsamtale...
DetaljerHandlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR
MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing
DetaljerHyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon
Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag
DetaljerProsedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø
Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,
DetaljerVil du vera med å byggja ein ny kommune?
Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt
DetaljerLindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013
Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013 Lindåsprosjektet Omsorgsteknologi i Lindås kommune Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor 01.08.12 31.07.15 Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:
KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen
DetaljerHøringsuttale frå Time kommune - Kulturskuleløftet
Fagstab oppvekst Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Dato: 02.02.2011 Arkiv: K2-A30, K3-&13, K1- Vår ref (saksnr.): 10/2229-4 Journalpostid.: 11/2323 Dykkar ref.: Høringsuttale frå Time kommune
DetaljerVERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201102938-1 Arkivnr. 520 Saksh. Wanvik, Torill Iversen Saksgang Y- nemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.03.2011 05.04.2011-06.04.2011
DetaljerVestnes eit lokalsamfunn for framtida
Vestnes eit lokalsamfunn for framtida Foto: Roar Nerheim 2019 2023 Eit Lokalsamfunn for framtida Vestnes Arbeiderparti vil utvikle Vestnes til eit lokalsamfunn for framtida der sterke fellesskapsløysingar
DetaljerSAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap /13 Kommunestyre /13
Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap 13.06.2013 052/13 Kommunestyre 20.06.2013 063/13 Endeleg vedtak i: Kommunestyre Arkivsaknr.: 11/1827 Saksansvarleg:
DetaljerRapport frå Oppfølgingsmøte, Vanylven 20 november 2014
Etter Open Space - møtet 13. november 2014: «Kva tener lokalsamfunnet og regionen best?»!!!!!! Rapport frå Oppfølgingsmøte, Vanylven 20 november 2014 Innhald: Innleiing...s 2 Nåsituasjonen etter Open Space
DetaljerDATO: SAKSHANDSAMAR: Kjell Inge Solhaug SAKA GJELD: Internrevisjon - Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 30.08.2016 SAKSHANDSAMAR: Kjell Inge Solhaug SAKA GJELD: Internrevisjon - Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt ARKIVSAK: 2016/1349
DetaljerDigitalisering i Austevoll kommune - strategi, utfordringar og føring. Onsdag 20.mars 2019 Arild Hofland
Digitalisering i Austevoll kommune - strategi, utfordringar og føring Onsdag 20.mars 2019 Arild Hofland Austevoll er ei øygruppe og ein kommune i Midthordland. Austevoll er landets største fiskerikommune,
DetaljerPSU. Fredag
PSU Fredag 08.03.19 Kort oppsummering av prosessen 18. juni 2018 vedtak om administrativ organisering nivå 1 2-styringsnivå 5 kommunalsjefområde Sentralt for å: Starte prosessen med å tilsette kommunalsjefar
DetaljerKommunikasjonsstrategi for Ulstein kommune
Kommunikasjonsstrategi for Ulstein kommune - Eit godt omdømme kjem innanfrå - Godkjend i Ulstein kommunestyre 29.10.2015 (sak 2014/630) Innhaldsliste: 1.0 Innleiing. side 3 2.0 Ulsteinsamfunnet side 3
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet /15 Kommunestyret
AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet 29.01.2015 007/15 Kommunestyret 12.02.2015 Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 14/638-15/326 K1-024 Jan Olav Åsarmoen Møller 57 63
DetaljerKommunikasjonsstrategi
Kommunikasjonsstrategi Jølster kommune 2015 2020 Vedteke av kommunestyret sak 028/15 28.04.2015 INNLEIING Jølster kommune har definerte mål i overordna planar vedtatt av Jølster kommunestyre. Dette er
DetaljerMØTEINNKALLING Tysnes kommune
MØTEINNKALLING Tysnes kommune Utval : ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad : Rådhuset Møtedato : 27.01.2014 Tid : 11:00 SAKLISTE: Utvalsaknr. Arkivsaknr. Tittel PS 1/14 14/42 ÅRSRAPPORT OVER VERNE- OG MILJØARBEIDET
DetaljerÅ VERA KULTURKONTAKT I ROGALAND
Å VERA KULTURKONTAKT I ROGALAND September 2017 Den kulturelle skulesekken (DKS) er ei nasjonal satsing som skal bidra til at alle skuleelevar i Noreg får møta profesjonell kunst og kultur av alle slag.
DetaljerMØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE
MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer
DetaljerTema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011
Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkivsaksnr: 12/178 16/10841 Arkiv: K1-430, K2 - A00 Oppvekst -Skuleeigarrapport om tilstanden i Sulaskulen 2015-2016 Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.04.2017 51768/2017 Anne Marte Ostad Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 08.05.2017 Entreprenørskapsløype fase III i 2017-2019 Bakgrunn
DetaljerSAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK
SAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksansvarlig Formannskapet 17.02.2011 003/11 PERELL Mappe JournalID ArkivID Saksbehandler 11/85 11/294 A30 Ellen Persvold Kulturskuleløftet - Kulturskule
DetaljerTilleggsinnkalling av Formannskapet
MODALEN KOMMUNE Tilleggsinnkalling av Formannskapet Møtedato: 31.01.2017 Møtestad: Formannskapsrommet Møtetid: 09:00-12:00 Det vert eit kort møte i valstyret før lunsj - sjå eiga møteinnkalling. Eventuelle
DetaljerNamn på prosjektet Kort skildring Dei som står for prosjektet
INNOVASJONSPRISEN 2014 Kommunestyret har innført innovasjonspris for Volda kommune og har forventingar til at dette skal gi positiv effekt i tenesteproduksjonen og for utviklinga i kommunen. Første året
DetaljerSLUTTRAPPORT PROSJEKT K1. Synliggjering av gjennomgåande perspektiv i Fylkesplan Pilotfylke Møre og Romsdal
SLUTTRAPPORT PROSJEKT K1 Synliggjering av gjennomgåande perspektiv i Fylkesplan 2013-2016 Pilotfylke Møre og Romsdal 1. Innleiing Møre og Romsdal fylkeskommune fekk i 2013 eit tilskot på kroner 100 000
Detaljer