ESTETISK VEILEDER FOR HOMMELVIK SENTRUM OMRÅDEREGULERING HOMMELVIK SENTRUM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ESTETISK VEILEDER FOR HOMMELVIK SENTRUM OMRÅDEREGULERING HOMMELVIK SENTRUM"

Transkript

1 ESTETISK VEILEDER FOR HOMMELVIK SENTRUM OMRÅDEREGULERING HOMMELVIK SENTRUM 1

2 2

3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Malvik kommune for å utarbeide områdeplan for Hommelvik sentrum. Planen skal kombinere tydelige rammer, forutsigbarhet og fleksibilitet. Planen skal ivareta at Hommelvik utvikler seg til en attraktiv småby med moderne urbane kvaliteter, samtidig som stedets historiske og lokale særpreg ivaretas. Som supplement til planen er det utarbeidet en estetisk veileder. Veilederen skal være et verktøy for kommunen i den videre gjennomføring av planen. Sivilarkitektene Astrid Storøy, Sissel Arctander, Lene Nagelhus samt landskapsarkitekt Lisbet Haug har hatt ansvaret for den estetiske veilederen. Sivilarkitekt Jostein Martinussen Breivik har vært ansvarlig for 3D, illustrasjoner og layout. Lene Nagelhus har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim, Lene Nagelhus Oppdragsleder Lisbet Haug Kvalitetssikrer 3

4 4

5 INNHOLD HOMMELVIKS IDENTITET... 7 VIKTIGE KULTURHISTORISKE ELEMENTER... 8 KRAV TIL KVALITETER... 9 UNIVERSELL UTFORMING SIKTLINJER, KONTAKT MED LANDSKAPET RUNDT GRØNNSTRUKTUR/ REKREASJON GANGFORBINDELSER, PARKER OG BYROM I SENTRUM GATEBRUKSPLAN STRØKSKARAKTER OG STRUKTUR TEKNISKE INNRETNINGER SKILT OMRÅDEINNDELING INNDELING AV DELOMRÅDER STRUKTUR, FØRENDE PRINSIPPER BEBYGGELSE/ AREALBRUK PARKERING/TRAFIKK DELOMRÅDE 3 SENTRUM NORD OMRÅDETS KARAKTER OG KVALITET BEBYGGELSE/ AREALBRUK PARKERING OG VARELEVERING DELOMRÅDE 4 ELDRE BEVARINGS-VERDIGE TREHUSOMRÅDER 48 OMRÅDETS KARAKTER OG KVALITET STRUKTUR, FØRENDE PRINSIPPER BEBYGGELSE/ AREALBRUK MATERIALBRUK OG FARGER DELOMRÅDE 1 SENTRUM SØR OMRÅDETS KARAKTER OG KVALITET BEBYGGELSE/ AREALBRUK MATERIALBRUK OG FARGER PARKERING OG VARELEVERING DELOMRÅDE 2 SENTRUM ØST OMRÅDETS KARAKTER OG KVALITET

6 6

7 HOMMELVIKS IDENTITET Hommelvik har mange historiske kvaliteter og særtrekk som det vil være viktig å ta vare på som del av fremtidig utvikling. De historiske kvalitetene er knyttet til strukturer, enkeltbygg og vegfar som fortsatt er lesbare og som utgjør viktige identitetsskapere i Hommelvik. Ønsket om fortsatt vekst og utvikling innebærer at nytt skal adderes til det gamle på en måte som tar vare på stedets identitet. Samtidig skal tettstedet tilføres nye kvaliteter, både i bygningsmasse og uterom. Veilederen legger til grunn at nye tiltak tar hensyn til eksisterende strukturer på en slik måte at identiteten styrkes, og at Hommelviks positive særpreg opprettholdes. Tettstedets møte med sjøen og kontakten med Homla utgjør et potensiale som skal tydeliggjøres ytterligere. Grønnstruktur knyttet til strandsonen, Homla og områdene rundt Hommelvik skal sikres og videreutvikles. Grønnstruktur og uterom i sentrumsområdet skal gis et innhold og en materialbruk som bidrar til å heve både bruksverdi og visuelt uttrykk. Figur 1: Avgrensning av hele planområdet og sentrum. 7

8 VIKTIGE KULTURHISTORISKE ELEMENTER Figur 2: Hommelvik sentrum, Kilde: Malvik kommune. Figur 3: Områder og vegfar av kulturhistorisk interesse. Kulturminnene i Hommelvik kan deles inn i to hovedtidsepoker: den eldste strukturen og utviklingen etter jernbaneutbyggingen. Elementene fra jernbanens inntreden er i dag mest synlige og lesbare, mens de eldste strukturene fremstår mer fragmentert og ombygd. Mange av de opprinnelige veglinjene er i bruk den dag i dag. Industristedet Hommelvik Det er få gjenværende kulturhistoriske spor i Hommelvik sentrum etter den tidligste industrivirksomheten. De viktigste er: Torggården/ Dalumgården Gammelløfta Brokarene etter Gamle Hommelvik bru. Meråkerbanen ( ) la grunnlaget for vekst og utvikling av Hommelvik som sted gjennom at sentrum ble flyttet fra utløpet av Halstadelva/Sollielva til dagens lokalisering. Det ble oppført nye kjøpmannsgårder, kirke og skole i det nye sentrum sør for jernbanestasjonen. 8

9 Jernbanen hindret utbygging av sentrum mot sjøen. Gjennom ekspropriasjon ble husmannsplassene på Moan flyttet opp til Stykket (Johan Nygaardsvolds gate) der det ble utparsellert boligtomter på begge sider av vegen. Bebyggelsen langs den nederste delen av Selbuvegen ble oppført rundt 1890, omtrent samtidig som at utbyggingen av Stykket startet opp. Da folketallet økte tidlig på 1900-tallet ble Mogjerdet regulert til boligområde (1905) og utbygd i perioden 1906 til 1920-tallet. BEVARING De mest verdifulle historiske kvalitetene bør ivaretas som representanter for kulturhistorisk kontinuitet og identitetsskapende elementer. Torggården/ Dalumgården, Rampa og Gammelskolen skal bevares jfr. kommunalt vedtak. Gammelløfta som vegfar skal videreføres. Brokarene etter gamle Hommelvik bru skal bevares som del av elvekorridoren. De tre eldre boligområdene Stykket, Selbuvegen og Mogjerdet er avsatt som hensynssone i reguleringsplanen. «Urmakergården» og «Frisørgården» er også bygninger som representerer historiske spor i sentrum. Figur 4: Brokarene (foto Asplan Viak). Ny bebyggelse må tilpasse seg de kulturhistoriske elementene på en slik måte at verdien ikke forringes eller forsvinner. Byggehøyder, gesimslinjer, variasjon, rytme og tilstrekkelig avstand er de viktigste faktorene her. Figur 5: Torggården (foto Asplan Viak). 9

10 KRAV TIL KVALITETER Det vil være svært viktig å få god sammenheng mellom delområdene i sentrumskjernen, at det etableres gode «vegger» langs uterommene samt at utforming av gulv i gater og plasser gis en utforming i tråd med funksjonen. Hensyn til sol, lys og gode bokvaliteter på gjeldende tomt/utearealer for boliger og i forhold til naboeiendommer, skal ivaretas. Solforhold skal dokumenteres med solstudier. Boligers uteareal bør orienteres mot sør og vest. Uteareal kan tillates utformet som en kombinasjon av felles takhager og balkonger, dvs. det er ikke et krav at minste uteoppholdsareal (MUA) må løses på bakkeplan. I forbindelse med byggesaken bør det stilles krav om dokumentasjon til at det er etablert trygg forbindelse til gode felles eller offentlige utearealer. I delområde 3 og 4 bør det kreves at uteoppholdsareal løses på bakkeplan. Generelt må opparbeidelse og tiltak kjennetegnes av variasjon i opplevelse, gjenkjennelse i designelementer og høy kvalitet i utførelse og materialbruk. 1. Sentrum sør med skoletomta 2. Sentrum øst 3. Sentrum nord 4. Eldre bevaringsverdige trehusområder Figur 6: Delområder i sentrum. 10

11 UNIVERSELL UTFORMING BYGNINGER I eksisterende verneverdig trehusbebyggelse må det påregnes dispensasjon fra plan- og bygningsloven. UTEROM Alle nye tiltak i det offentlige rom skal være tilpasset universell bruk. Krav til universell utforming gitt gjennom Teknisk forskrift og legges til grunn for all prosjektering. SIKTLINJER, KONTAKT MED LANDSKAPET RUNDT Hommelvik ligger i et avgrenset, nordvendt landskapsrom omgitt av bratte, skogkledte åser og med sjøen i nord. Landskapet spiller en sentral rolle og det er viktig at verdifulle siktlinjer ikke bygges igjen. Siktlinjene viser viktige sammenhenger internt i tettstedet og Hommelviks kontakt med sjøen. Viktige siktlinjer som skal opprettholdes og styrkes er: Aksen fra kirka mot sjøen (Allmenningen). Aksen fra torget mot kirka. Kirka utgjør et viktig fondmotiv. Definerte akser fra eksisterende bebyggelse/ gateløp og ut mot sjøen (flere). Kontakten mellom utbyggingsområdene nord for jernbanen, øst og vest for Homla. Figur 7: Viktige siktlinjer ut mot sjøen ivaretas. 11

12 GRØNNSTRUKTUR/ REKREASJON Grønnstrukturen langs fjorden og Homla bevares og videreutvikles. I sentrum bør grønnstrukturen styrkes gjennom oppgradering av eksisterende og etablering av nye grøntområder og gangstrøk som sikrer sammenhengende byromsforløp. Strandsonen og elvekorridoren bør forsterkes som kvaliteter i sentrum ved at kontakt, innhold og tilgjengelighet bedres. Friområder skal bidra til å gjøre sentrum til et attraktivt bo- og oppholdsområde. Parkområdene skal ha et grønt preg og de skal inneholde leke- og aktivitetsmuligheter. Terreng og vegetasjon brukes bevisst for å skape gode uterom skjermet for vind og støy. Det bør utarbeides landskapsplaner for grøntområdene som konkretiserer utforming, innhold og materialbruk. STRANDSONEN Strandsonen er en attraksjon i Hommelvik som bør videreutvikles som bynært rekreasjonsareal. Ny gangforbindelse under jernbanen vil gi forbedret kontakt mellom sjøen og sentrum. Det bør skapes gode muligheter for bading og andre aktiviteter knyttet til sjø. Veg, stier og bebyggelse legges så høyt at det ikke vil være behov for oppbygging av voller ut mot sjøen av sikkerhetshensyn. Variasjon i opplevelsesmuligheter, lokal materialbruk og tilrettelegging for naturopplevelse er viktige elementer. Private soner for bebyggelsen som grenser inn mot felles oppholdsområder ivaretas gjennom hensiktsmessig terrengforming og vegetasjonsbruk. Aktuelle tiltak kan være: De sjønære arealene opparbeides som naturlig badeplass/strand, lekeområder og turstier. Arealet i enden av allmenningen bør utformes til en sjøfront med urbant uttrykk. Det bør ikke etableres gjerde mellom byggeområdene nord for jernbanen og friområdene langs sjøen med mindre det kan begrunnes i sikkerhet. Ny gangkryssing over jernbanen kan etableres vest for dagens stasjonsområde i forbindelse med etablering av dobbeltspor og tilhørende heving av fylkesvegen. Nytt bade- og rekreasjonsareal opparbeides ved Nygården. Figur 8: Hommelvik sentrum, stranda og Hommelvik Sjøside. 12

13 HOMLA Det skal etableres et sammenhengende nett av gangmuligheter som forenkler tilkomst til attraktive målpunkt samt gir turmuligheter i nærmiljøet. Grøntdraget langs Homla tilrettelegges for lek og opphold. Turveinettet langs Homla suppleres /utbedres på følgende strekninger: Sti fra grusbanen ned til Havnevegen Sti fra Gryta og oppover langs elva Nedslitte og gjengrodde aktivitetsområder bør revitaliseres og gis ny opparbeiding. En framtidig utvidelse av barneskolen kan gi mulighet for nye utearealer mot elva, nord for dagens skole. Gryta har uutnyttet potensiale i forhold til lek og aktivitet, den samme har Danielstrøa og området med gjengrodd BMX-bane på østsiden av elva. Områdene langs Homla bør videreutvikles i et folkehelseperspektiv, med fokus på tursløyfer av ulik lengde og aktivitetsmuligheter nær der folk bor. Figur 9: Lekemuligheter kan etableres langs Homla som her i Nedre Leirfoss park langs Nidelva (foto Asplan Viak). Figur 10: Kontakt med elva (her Nedre Leirfoss park (foto Asplan Viak). 13

14 GANGFORBINDELSER, PARKER OG BYROM I SENTRUM Hommelvik er et sentrumsområde som framstår som kompakt, med korte avstander og med en høy andel grønt. Kvaliteten på uterommene i sentrum varierer og parkering beslaglegger mye areal. Det er gjennom arbeidet både med grøntanalyse for Hommelvik og sentrumsplanen, påvist utfordringer knyttet til trafikksikkerhet, universell utforming og manglende gangforbindelser. BYROM OG GANGSTRØK En høyere andel av byrommene i sentrum bør forbeholdes myke trafikanter. Det skal legges vekt på et sammenhengende forløp av torg, gangstrøk, allmenning, leke- og parkarealer som kan bidra til å styrke byromstrukturen. De sentrale byrommene og parkområdene bør utformes med variasjon, god materialbruk, vegetasjon og steder for ulike aktiviteter. På utvalgte steder som for eksempel torg, gangstrøk, allmenning og møtet med sjøen kan historien knyttet bla. til sagbruksvirksomheten utnyttes som motiv for utforming/materialvalg (for eksempel utstrakt bruk av tre). Eksisterende byrom i sentrum suppleres med følgende plasser, gangstrøk og park-/lekeområder: Allmenning ut mot sjøen Urban sjøfront som avslutning av allmenningen ut mot fjorden Rampepark (ned mot undergangen under jernbanenn Torg gjøres bilfritt og opparbeides Ny sentral lekepark ved Gammelskolen Liten park sør for nytt rådhus Grøntdrag/ gangforbindelse bak dagens kommunehus Det skal utarbeides en landskapsplan i forbindelse med etablering av uteområder. 14

15 Figur 11: Grøntområder, viktige byromsforløp (lilla) og viktige gangforbindelser (stiplet orange). 15

16 Nye gangstrøk og uteromsforløp i øst/vestlig retning i Hommelvik kan skapes/forsterkes på følgende steder: Fra den lille, nye parken sør for nytt rådhus, via oppgradert torg, forbi amfiet og minnesmerke etter 22.juli, forbi kirka, langs kirkegården og idrettsanlegget til barneskolen. Vestover fra Motrøtunet, mot Svartdalsdammen/ Nydalsdammen, og østover forbi Johan Nygaardsvold museum (ny tursti), videre mot ungdomsskolen og Homla. Sammenhengen fra Sivertsenjale til Øya og videre til Homla kan forsterkes/ tydeliggjøres gjennom treplanting i Reidar Jenssens gate. Sammenhengen fra Folkets Hus/ Motrøtunet og ned til Rådhustomta kan forstekes/ tydeliggjøres gjennom treplanting langs Millers veg og Maivegen. Høy kvalitet i opparbeidelsen av disse strøkene vil være et viktig signal om satsning på myke trafikanter, stimulere til økt fysisk aktivitet (folkehelse) og invitere til opphold i sentrum. Figur 12: Viktige gangforbindelser i Hommelvik som forsterkes. 16

17 Figur 13: Illustrasjonsplan, utsnitt av sentrumskjernen. 17

18 ALLMENNINGEN OG SJØFRONTEN Allmenningen ned mot sjøen blir et plassrom som henger sammen med undergangen under jernbanen. Hele dette arealet bør ses i sammenheng med tanke på utforming og materialbruk. Fotgjengere bør prioriteres i allmenningen og kjøretrafikk bør begrenses på plassen. Biler kanaliseres/ ledes over plassen ved hjelp av egnede elementer som utgjør en helhetlig del av opparbeidelsen. Den nye allmenningen og dens møte med sjøen gis et innhold og en kvalitet som inviterer til opphold, med sitteplasser, lekemuligheter, kaioppbygninger etc. Tre bør være et hovedmateriale i utformingen. Figur 15: Prinsippsnitt, Allmenningen møter vannet. Figur 14: Eksempel på utforming av overgangen vann/ land, Malmø (foto Asplan Viak) Figur 16: Prinsippsnitt, friområde mot sjøen, samt strandpromenade for allmenn ferdsel. 18

19 Figur 17: Visjon for Allmenningen (ill. Campus Vestfold, Asplan Viak). 19

20 PLASSER OG PARKER I SENTRUM «Rampeparken» øst for jernbanestasjonen utgjør en ny, funksjonell skrånende plassdannelse ned mot undergangen under jernbanen, som del av gangforbindelsen mellom sentrum og sjøen. Arealet tilrettelegges med fast dekke, gode sittemuligheter, vegetasjon og belysning. Torget er Hommelviks urbane hjerte som bør gis opparbeiding av høy kvalitet med fast dekke, møblering, belysning og kunst. Det bør utarbeides en helhetlig landskapsplan for torget. Figur 18: Ny sentral park bak Realskolen/Gammelskolen vil gi mulighet for opphold i sentrum. Ny sentral park for lek og aktivitet etableres ved Gammelskolen, på dekket av nytt parkeringshus under terreng. Leke- og sittemuligheter tilrettelegges innenfor et rammeverk av tradisjonelle parkelementer som trær, buskvegetasjon, stisystem osv. Ned mot 22. juli-minnesmerket utnyttes høydeforskjellen til å lage en amfiløsning. Plassen vest for Joahn Nygaardsvolds gate tenkes å være et møtested mellom gangstrøket, parken og inngangspartiet til Coop. Utsikt mot sjøen bør ivaretas. Terrenget i det lille parkområdet ved nytt rådhus heves i forhold til dagens situasjon. Ved programmeringen av nytt rådhus bør kantine orienteres mot dette utearealet. Arealet gis en opparbeiding som inviterer til opphold for alle. Figur 19: Torg og gangstrøk mot kirka. 20

21 Figur 20: Nytt parkområde ved Gammelskolen og trappeforbindelse/amfiløsning ned mot COOP. 21

22 Figur 21: Mulig opparbeidelse av gangstrøk mellom torget og kirka sett fra gateplan (ill. Asplan Viak). Figur 23: Inspirasjon undergang ved jernbanen (ill. Asplan Viak). Figur 22: Nytt parkområde ved Gammelskolen (ill. Asplan Viak). 22

23 BELYSNING Ved utarbeiding av planer for belysning bør sentrum deles inn i ulike soner/områdetyper med tilpasset programmering av belysningskonsept. Belysningsplaner bør legge vekt på opplevelsen av trygghet, som er et viktig virkemiddel for å få folk til å gå, sykle eller bruke kollektive transportmidler, i tillegg til å bidra til å heve de ulike områders karakter og attraktivitet. Belysning kan brukes til å framheve skulpturer, monumenter og byggverk og til å gi fine lys- og skyggevirkninger på trær og annen vegetasjon. Nivået på belysningen og plasseringen av lyskildene bør tilpasses lesbarheten av de ulike byrom, gater og plasser. Gangstrøkene i sentrumsområdet og ut mot sjøen bør tillegges spesiell vekt med tanke på belysning både i forhold til sikkerhet og visuelt uttrykk. Det bør utarbeides en egen plan for belysning av sentrumsområdet. Figur 25: Illustrasjonsfoto, gatemøbler med fin bruk av tre. MØBLERING Det skal møbleres med robust og holdbart utstyr med formspråk relatert til rammene de plasseres i. Innslag av treverk i møbleringen er både behagelig, vakkert og vil kle Hommelvik som sted godt. Møbleringen bør likevel ha et urbant og stramt preg. Lave murer i stein eller betong kan benyttes som sittemøbler og samtidig markere avstand og skiller mellom for eksempel private og offentlige utearealer. Figur 24: Illustrasjonsfoto, belysning. Ved utarbeiding av landskapsplan bør det framgå hvilke elementer/ produkttyper som er valgt og hvor de er plassert. Det kan være et poeng å finne et helhetlig møbleringskonsept. Eksempelvis tilbyr enkelte produsenter både benker, bord, krakker, søppelstativer og sykkelstativer innenfor et enhetlig designkonsept. 23

24 MATERIALBRUK Valget av materialer i dekker og kanter vil ha stor betydning for det visuelle inntrykket av sentrum samt behovet for framtidig vedlikehold. Det skal benyttes et begrenset utvalg av materialer for å sikre et enhetlig uttrykk. Universell utforming skal prioriteres høyt mht. valg av dekker og type/ omfang av kanter. Dekker skal være rullevennlige og sklisikre i alle værsituasjoner. Strategiske overgangssoner skal markeres vha. løsninger integrert i dekket. Gulvet skal være så sammenhengende og enhetlig som mulig slik at gater, plassarealer og kanter mot sjøen får et felles form- og materialuttrykk. Det er i dag en utstrakt bruk av striper og renner av stor- og smågatestein i kombinasjon med asfalt i Hommelvik. Dette kler tettstedet godt og bør videreføres i videre arbeid med byrommene i sentrum. Innslaget av skifer enkelte steder oppleves også som positivt. Innslaget av treverk i ulike elementer i uterommene bør økes (som dekke, i møblering osv). VEGETASJON Velvoksen trevegetasjon og busksjikt langs vegnettet i Hommelvik er med på å gi byrom mene kvalitet. Trerekker understreker viktige strukturdrag i bebyggelse og landskap, markerer og vektlegger overordnede gateløp og framhever retning og mål for trafikken. Mot sjøen må det velges salttålende arter som også er robuste mot vind. Allergifremkallende planter bør søkes unngått og det tas særlige hensyn til dette i nærhet til bolig, ved møteplasser og sitteplasser. Figur 26: Velvoksen trevegetasjon og busksjikt langs vegnettet i Hommelvik er med på å gi byrommene kvalitet (foto Asplan Viak). KUNST Kunst bør i enda større grad enn i dag brukes til å gi uterommene karakter. Eksempelvis kan «Plankbærar`n» gis mer iøynefallende plassering i etablering av framtidig torg. I utvikling av uterom for allmennheten bør kunst integreres som del av prosjektene. Det anbefales at det for offentlige bygg avsettes en viss prosentandel av investeringssummen til kunst. 24

25 Figur 27: Illustrasjonsfoto, mulig uttrykk bebyggelse, dekke og møblering i Allmenningen. Figur 28: «Plankbærar`n» bør gis mer iøynefallende plassering i etablering av framtidig Torg (foto Asplan Viak). 25

26 GATEBRUKSPLAN Det bør etableres et tydeligere hierarki i veg- og gatenettet. Eksisterende gateløp bør strammes opp og differensieres tydeligere med gangsoner, møbleringssoner, samt kjøre- og parkeringssoner. For lesbarhet og orientering er en gjenkjennelig soneinndeling i gatesnittet viktig. Et typisk gatesnitt er symmetrisk og bør bestå av tilpasningsfelt mot vegg, en ferdselssone, et møbleringsfelt og en kjøresone. I enkelte gater vil gatesnittet i tillegg bestå av en parkeringssone. I Hommelvik vil det ikke være plass til alle typer soner i alle gater. GATETVERRSNITT Malvikvegen skal fortsatt ha to kjørefelt og 90 -graders parkering i sentrum. Der hvor plassen tillater det bør elementer som beplantning, fast dekke, sykkelstativ og annen møblering lokaliseres til en sone mellom fortau og kjøreareal. Både kjøre- og fortauarealer kan fortsatt ha asfaltdekke. Prinsippet med detaljering ved hjelp av stor- og smågatestein samt skifer videreføres. Figur 29: Administrasjonsbygningen er et blikkfang ved ankomst langs Malvikvegen til Hommelvik fra øst (foto Asplan Viak). Der hvor det skal være 90-graders parkering skilles kjøreareal fra parkering med renne av 5 skift storgatestein. Overgang mot fortau løses med granittkantstein. I områder i sentrum som er definert som gangstrøk eller «shared space» (områder hvor myke og harde trafikanter blandes), bør det i større grad enn andre steder i sentrum innføres andre typer dekker enn asfalt, men med detaljering i granitt som ellers. Figur 30: Dagens tverrparkering langs Malvikvegen (foto Asplan Viak). 26

27 Figur 31: Gatebruksplan 27

28 Hovedveger Eksisterende vegbredder og kjørebanekant for hovedvegene beholdes. Ved eventuell utbedring skal dimensjoneringsklasse Sa2 fra Håndbok 017 legges til grunn for bestemmelse av normalprofil: Kjørebane: 6 m (inkludert 0,25 m kantsteinsklaring) Fortau: minimum 2,5 m Rabatt/ møbleringssone: minimum 1,5 m Totalbredde: minimum 10,5 m I tillegg kan det, der det er plass, etableres en tilpasningssone inn mot bygninger. Figur 32: Tverrsnitt for Malvikvegens østre del øverst og vestre del nederst. 28

29 Samleveger For alle samleveger innenfor sentrumsområdet er det foretatt en oppstramming med justering av vegbredder og radius i kryss mot felles normalprofil. Dette profilet er basert på dimensjoneringsklasse Sa1 fra Håndbok 017, og i figuren er det vist i 3 ulike versjoner med henholdsvis parkering og rabatt. Kjørebane: 6 m Parkering: 2 m Rabatt: 1,5 m Fortau: 3 m Total bredde: 9 11 m Det er gjort ett unntak fra dette normalprofilet og det gjelder Johan Nygaardsvolds gate forbi kirka. Her er kjørebanen redusert til 5,5 m av hensyn til tilgjengelig sideareal. Samlevegene har flere funksjoner i et sentrumsområde. De skal både være forbindelse mellom viktige målpunkter, samle trafikk fra atkomstvegene og gi mulighet for gateparkering. Til forskjell fra hovedvegene vil andelen myke trafikanter være større langs samlevegene, og det er derfor viktig å finne gode felles løsninger for de ulike trafikantgruppene. I gatebruksplanen ligger det til grunn fartsgrense 30 km/t for hele sentrumsområdet, og det er da mulig å blande syklister og kjørende i kjørebanen. Egne sykkelfelt er ikke foreslått, både på bakgrunn av mengden syklende og av hensyn til tilgjengelig areal. Fortauet er dermed forbeholdt gående, og foreslått med 3 m bredde. Figur 33: Tverrsnitt samleveger. 29

30 Atkomstveger Det øvrige vegnettet som går fra samlevegene og inn til boligområder og industriområder er klassifisert som atkomstveger. Eksisterende vegbredder og kryssutforming er beholdt, men det er gjort enkelte justeringer der det er tilgjengelig areal mot et felles normalprofil. Asfaltert bredde: 4,5 m Grusskulder: 0,25 m Total bredde: 5 m Samme normalprofil legges til grunn ved fremtidig prosjektering og renovering av atkomstveger. I dette profilet er det ikke avsatt egen plass til gående og syklende, men det forutsettes at både trafikkmengden og hastigheten er såpass lav at alle trafikantgruppene kan benytte kjørearealet. Figur 34: Gatetverrsnitt adkomstveg 30

31 Andre gatetverrsnitt Det er foreslått en mindre omstrukturering av Kirkegata, samt opprettelse av to nye tverrgater mellom Malvikvegen og Øyavegen. Den østre gaten får mulighet for parkering. Disse gatene er tilpasset både fremtidig utvikling av bolig og næring, samt behov for gang- og sykkelforbindelser parallelt med Malvikvegen. De får derfor et gateprofil som skiller seg fra det øvrige vegnettet. Gatene skal være envegskjørte i retning sørover. Figur 35: Kirkegata. Envegskjørt gate med gangtrafikk. Figur 36: Snitt av tverrgate 1 og tverrgate 2. 31

32 TILPASNINGSFELT Tilpasningsfelt mot vegg kan inneholde utspring, trapper, rister og annet i gategolvet som utgjør en snublefare. Skillet mellom tilpasningsfeltet og ferdselssonen må være tydelig da denne utgjør en naturlig ledelinje for synshemmede. Det er antydning til slike felter i Hommelvik i dag, og prinsippet bør videreføres i nye prosjekter. FERDSELSSONE Ferdselssonen er forbeholdt gangtrafikk og annen ferdsel tillatt på fortau. Sonen bør være min. 2 m bred og være fri for hindringer (SV Håndbok 278). TEK10 krever bredde 1,8 m. I gater med mye ferdsel bør sonen være bredere. Fortauet er i et tradisjonelt gatesnitt adskilt fra kjørearealet med kantstein. Sonen bør ha maks. stigning 1:20, og et maks tverrfall på 1:50. Dersom det er vanskelig å oppnå 2 m bredde i denne sonen, er det bedre å redusere bredden noe fremfor å fjerne møbleringssonen. Der det skal brøytes med traktor må bredden mellom stengsler ikke være mindre enn 2,5m, helst 3m. Ferdselssonene må ha et jevnt, sklisikkert og komfortabelt dekke. Det bør være et sammenhengende system av naturlige ledelinjer. Slike ledelinjer vil være avgrensning mellom ferdselssonen og tilpasningsfelt på den ene siden, mot møbleringsfeltet ut mot gata på den andre siden. I enkelte tilfeller vil det være behov for å anlegge oppmerksomhetsfelt på tvers av fortauet. Figur 37: Eksempel på at tilpasningsfelt samtidig er møbleringssone. St. Olavs hospital (foto Synlig.no). 32

33 MØBLERINGSSONE Møbleringsfeltet har varierende bredde og vil inneholde ulike gatemøbler som skilt, reklame, trær, benker, belysning, avfallspunkt o.a. De ulike sonene markeres med bruk av ulikt dekke. KRYSSUTFORMING Kryss i sentrumsområdet skal «strammes opp» så mye som mulig. Radius 6 m skal brukes som utgangspunkt for utformingen, noen få kryss kan ha R=8m. PARKERING/SYKKELPARKERING Samleveger skal stedvis ha langsgående parkering på en side og stedvis rabatter mellom kjørebane og fortau, der hvor plassen tillater det. Det skal tilrettelegges for parkering i enkelte gater, enten som langsgående, eller som 90-graders parkering (det siste gjelder Malvikvegen og ny gate like nord for jernbanen). Sykkelparkering på offentlige arealer lokaliseres til møbleringssoner. Figur 38: Eksempel på møbleringssone, ferdselssone og tilpasningsfelt mot veggliv. Jomfrugata i Trondheim (foto Synlig.no). 33

34 STRØKSKARAKTER, STRUKTUR OG BEBYGGELSE BYGGELINJER Byggelinje definert i reguleringsplanen skal ikke fravikes. Nye bygninger plasseres i byggelinje som sammenhengende bebyggelse mot gate. Også i områder utenfor sentrumskjernen der eksisterende bebyggelse danner byggelinje mot veg, skal ny bebyggelse legges i byggelinje/ byggegrense der dette er en del av strøkets karakter. Overdekking over fortau med bygningselementer eller søylegang bør ikke bli tillatt. MATERIALBRUK Pusset mur og malt trepanel som fasademateriale er et viktig karaktertrekk for Hommelvik, og skal være førende for materialvalg i all ny bebyggelse i sentrum. Platekledninger er ikke i tråd med karakteren og skal ikke tillates. FARGEBRUK Alle fasadeoverflater bør males, ikke beises. Fargevalg skal være i tråd med farger som er i bruk i området i dag, med unntak av de skarpeste (mest mettet) og mørkeste valørene. Fargeskalaen kan omfatte hvit samt ulike lyse valører innenfor hovedfargene gul/oker, rød, grønn og brun. EIENDOMSGRENSER Eiendomsgrenser bør opprettholdes for å bevare mangfold, variasjon og skala i bebyggelses-strukturen og variasjon i opplevelse langs gaten. En eventuell sammenslåing av eiendommer skal begrunnes godt. BYGGEHØYDER Ny sentrumsbebyggelse skal oppføres i samsvar med reguleringsbestemmelsene. Maksimumshøyder er angitt under hvert av delområdene. TAKFORM Det kan etableres en variasjon av saltak med maks takvinkel 40 grader og flate tak. Det skal være et klart skille i overgang mellom vegg og tak, uansett takform. Gesims skal fremstå som en tydelig og markert linje. Det skal være en tydelig fargeforskjell og/eller forskjell i materialbruk mellom vegg og tak. Figur 39: Prinsipp, ulike måter å bebygge samme tomteareal. 34

35 Figur 40: Sør- og vestvendte fasader er verdifulle vegger for opphold. Her merket orange. 35

36 Figur 42: Kartillustrasjon, svært viktige og viktige fasader fi sentrumsstrukturen. Figur 41: Viktige fasader i bystrukturen. Henvendelse og åpenhet ut mot gate er viktig ( her merket lilla). 36

37 BEBYGGELSE Ved fradeling, nybygging og restaurering skal det legges vekt på at bebyggelse tilpasser seg strøkets karakter. Ny bebyggelse må likevel framstå som ny, ikke som stilkopier. Områder med svakt definert strøkskarakter eller ubebygde områder kan være mer åpen for nye uttrykk. Signaleffekten kirka har i dag skal opprettholdes. Nye signalbygg tillates ikke uten definert allmennyttig innhold. Figur 43: Prinsipp, likhet, sammenheng og rytme. RYTME Bygningers fasade skal harmonere med skalaen i Hommelvik. Store volumer skal brytes opp til mindre enheter, og fasadeflater skal tilpasses områdets karakter i skala, utforming og rytme. Fasader med en vertikal inndeling er et virkemiddel for å oppnå dette. Hvert kvartal bør deles inn i 2-3 «sekvenser» med en innbyrdes sammenheng. Nabobygg skal ikke ha lik utforming. Fasader i hvert kvartal skal brytes opp i vertikal retning. Det skal ikke etableres horisontale bånd i fasader over første etasje. Utforming av fasader over 1. etasje skal ha karakter av vindu i en veggflate. Nye bygninger bør ha noen korresponderende høydeinndelinger i fasaden som gir tilknytning til nabobygninger. Figur 44: Ulikhet og sammenheng. Figur 45: Stor ulikhet, lite sammenheng. 37

38 HELHET OG SAMMENHENG OMRÅDENE INNBYRDES Det er mange virkemidler for at nye bygninger skal bli en del av helhet og stedsidentiteten. Takform, material- og fargebruk er viktige elementer. Fra gatenivå vil markert gesimslinje oppleves mer enn takform. Derfor bør gesimslinjens høyde relatere seg til eksisterende bebyggelses høyder. Det vil også være viktig at ny bebyggelse ikke gjøres for høy, men går ned for å «møte» eksisterende, mindre bebyggelsesstruktur. ÅPENHET Alle bygninger i sentrumskjernen skal ha åpen og publikumsrettet virksomhet i første etasje som henvender seg ut mot gate og plass. Rene boligbygg kan ha en mer lukket karakter enn kontor/forretningsbygg, men også her er det viktig at det etableres vindusflater og variasjon mot gater og veger. VERANDA/BALKONG/SVALGANGER Nye balkonger og svalgangsløsninger mot Malvikvegen tillates ikke, kun franske dører. Nye balkonger over byggelinje ut over fasadelinja tillates ikke. Svalsgangsløsninger kan aksepteres inn mot avgrensede gårdsrom i et begrenset omfang, men bør da utformes med varierende bredder slik at svalgangene kan benyttes for opphold og møteplasser for beboerne i området. Figur 47: Prinsipp, åpenhet i første etasje med forretning bør tilstrebes i flere retninger. Figur 46: Illustrasjonsfoto, balkonger uten utstikkende bygningsdeler. Figur 48: Trebygningen i Nordre gate i Trondheim er et moderne bygg som er tilpasset eldre trehusbebyggelse (foto Asplan Viak). 38

39 TEKNISKE INNRETNINGER RENOVASJON Det er ønskelig med nedgravd og, topptømt renovasjonsløsning i Hommelvik. Maksimal avstand mellom nye boliger og avfallsstasjonene er 75 meter. OMRÅDEINNDELING VARMEPUMPE Varmepumpeinstallasjoner skal ikke monteres ut mot gate, torg eller plasser. SKILT Skilt og reklame kan ha en positiv verdi og være trivselsskapende med god utforming, materialbruk og tilpasning til bygning og omgivelser. Skiltets størrelse og utforming må ikke dominere bygningens uttrykk, det bør velges enkle skilttyper. For større forretnings-eiendommer og der flere eiendommer har felles/ tilliggende åpne arealer eller parkeringsarealer, kan kommunen kreve at det utarbeides en samlet plan for skilting og reklame. Delmråde 3 Delområde 1 Delområde 4 Delområde 2 Lysskilt og lysreklame skal være belyst fra ekstern lyskilde (ikke selvlysende flater, kasser og bånd). Armatur og ledninger skal være diskret med farger som veggen. Løsfotskilt bør begrenses i omfang, maksimalt ett skilt i moderat størrelse pr virksomhet. Løsfotskilt bør være av en enkel, sort type og plasseres inn mot bygning. Skiltbukker skal ikke være til hinder for ferdsel eller orientering. Skilt og skiltbukker bør ha en enkel utforming. Lysarmaturer, skilt og møblering bør ha samme farge. Figur 49: Kartillustrasjon, de fire delområdene. INNDELING AV DELOMRÅDER 1. Sentrum sør med skoletomta 2. Sentrum øst 3. Sentrum nord 4. Eldre bevaringsverdige trehusområder Generelle punkt under kapittel 1 gjelder i tillegg til de spesielle under hvert delområde. Kapittel 1 omfatter også en felles og samlet beskrivelse av grøntområder og byrom. 39

40 DELOMRÅDE 1 SENTRUM SØR STRØKSKARAKTER OG ELEMENTER I GATEBILDET Eksisterende strøkskarakter skal styrkes og videreutvikles som et helhetlig og sammenhengende bygningsmiljø. Torget, Torggården / Dalumgården, Coop, Realskolen/Gammelskolen, de tidlige forretningsgårdene og Rampa er bygninger og elementer som gir kontinuitet og identitet. Rådhuset og kirkens plassering er sentrale i strukturen. Viktige siktlinjer skal bevares. BEBYGGELSE/ AREALBRUK VIRKSOMHET Det skal være publikumsrettet åpen karakter i 1. etasje mot alle gateløp, også tverrgater og kontorer og boliger i øvrige etasjer. Boliger i 1. etasje kan tillates i områdets østre del, langs Malvikvegen. Figur 50: Delområde 1, sentrum. Det skal være inngangsparti både mot nord og sør. Høydeforskjell fra gate til inngangsplan bør være minst mulig. Der terrengforholdene gjør at 1. etasje mot nord og sør kommer på ulike plan, bør det likevel kreves at det er vinduer mot sør (også sokkel). OMRÅDETS KARAKTER OG KVALITET BELIGGENHET Delområde 1 omfatter det opprinnelige sentrum sør for Malvikvegen. Dette utgjør også dagens sentrum. Bebyggelsen er sammensatt med kontor- og forretningsgårder iblandet gammel trehusbebyggelse. Kvartalene er eksponert mot Mogjerdet, kirka og Malvikvegen. STRUKTUR Ny bebyggelse skal oppføres som kvartal-struktur med en definert byggelinje mot veier samt henvendelse mot alle viktige veier, gangveier og plasser. 40

41 Figur 51: Prinsippsnitt, bolig og forretning. Figur 54: Prinsippsnitt, boligbebyggelse i 4 etasjer. Figur 52: Prinsippsnitt, bolig og forretning (mot terreng) med tilbaketrukket toppetasje. Figur 55: Prinsippsnitt, boligbebyggelse i 3 etasjer. Figur 53: Prinsippsnitt, bolig og forretning. Boligbebyggelse på taket. Figur 56: Prinsippsnitt, boligbebyggelse i 2 etasjer. 41

42 BYGGEHØYDER OG VOLUM Vertikal variasjon i bebyggelsen bør gjennomføres med utgangspunkt i den eksisterende bebyggelsen med hensyn til rammer for struktur og silhuett. Dette gjelder særlig for gesimsutforming og vertikal fasadeoppdeling/-utforming, men også takform. Det er viktig for å videreføre karakteren at det etableres en rytme i fasadeutformingen. Eksisterende gesims/ takform mot gate skal bevares. Der det er naturlig kan gesimshøyde og horisontale linjer/ høyder i eksisterende bebyggelse harmonere/ tas opp i ny bebyggelse. sjø/siktlinjer. Gode solforhold og utomhusarealer (takterrasser) for boligene skal ivaretas. Takterrasser bør fortrinnsvis plasseres slik at det blir god kontakt mellom uteopphold og boligene. VERANDA/BALKONGER/TAKHAGER Uteareal kan tillates på balkonger og/eller takhager. Rekkverk takterrasser må utgjøre en integrert del av hovedfasaden. Inntrukne balkonger, inntil 1, 5 meters dybde, kan aksepteres. Påhengte balkonger kan aksepteres mot bakgård. Takoppbygg for tekniske anlegg bør integreres i hovedvolumene, og ikke framstå som nye/separate oppbygg. Ny bebyggelse bør så langt mulig trappes ned i størrelse mot boligbebyggelsen lenger øst (delområde 2). TAKFORM Ny bebyggelse kan enten ha saltak eller flatt tak med en tilbaketrukket etasje, alternativt 2 tilbaketrukne etasjer jf. reguleringsbestemmelsene. På veldige dype volum bør saltak unngås. Inntrukket etasje skal trekkes minimum 1,5 m fra fasadeliv mot vei/gate. Dette er viktig for opplevelsen og sol/lys og helheten i kvartalet sett fra alle sider (fra vei/gate, fra sjø/ landskapsrom og ved ankomst til Hommelvik fra øst og vest). På enkelte markerte hjørnetomter kan hjørner markeres uten inntrukket etasje. I slike tilfeller skal det stilles særlige krav til dokumentasjon og faglige vurderinger. Takform på inntrukket etasje: Flatt tak. I delområdets østre del skal lamellene ha en retning vinkelrett på Malvikvegen for å kunne ivareta kontakt mellom bebyggelse og Figur 57: Ved bevisst plassering av bygninger på nordsiden av jernbanen, kan takhager på sørsiden av jernbanen ha visuell kontakt med sjøen. 42

43 MATERIALBRUK OG FARGER PARKERING OG VARELEVERING FASADER Tre skal være hovedmateriale i alle fasader, både nye og ved rehabilitering av eksisterende. FARGEBRUK Det skal være et mangfold i fargebruken. Fargene bør harmonere. Mørke farger bør unngås. Nabobygninger bør ha ulik farge. Parkering skal skje i P-kjeller. Noe bakke-parkering kan tillates, men bør i hovedsak unngås. Evt innføring av frikjøpsordning kan lette utfordringer med parkeringsdekning. Innkjøring til P-kjellere og varelevering skal skje fra sidegater og/- eller parallellgate til Malvikvegen. Nedkjøringsløsninger skal være trafikksikkert og oversiktlig løst. Adkomst med bil til den enkelte tomt skal ikke skje direkte fra Malvikvegen, men fortrinnsvis fra sidegater. Figur 58: Takhager i sentrumskjernen kan gis grønne kvaliteter. 43

44 DELOMRÅDE 2 SENTRUM ØST omgivelser i tilknytning et turområde langs elva Homla. Boligområdet er eksponert både mot Malvikvegen og Havnevegen samt skoleområdet. STRØKSKARAKTER OG ELEMENTER I GATEBILDET Eksisterende strøkskarakter kan over tid videreutvikles til et tettere boligområde. Brukesgården (Administrasjonsbygningen) og de gamle brokarene skal bevares. Hensynet til barneskolen og trygg skoleveg skal ivaretas ved utvikling av området. Grøntstrukturen langs Homla inngår som en viktig kvalitet. STRUKTUR, FØRENDE PRINSIPPER STRUKTUR Her kan bygges flerleilighetsbygg. Ny bebyggelse skal oppføres som en enhetlig struktur med en definert byggelinje mot Malvikvegen og Havnevegen. Bebyggelsen bør bør danne en "rygg" mot Malvikvegen, også viktig mht støy. Figur 59: Delområde 2, sentrum øst. OMRÅDETS KARAKTER OG KVALITET Ved en transformasjon av en større del av / hele området bør det utarbeides en samlet plan for området som også inkluderer Brukesgården (Administrasjonsbygget). Dette for å utnytte arealene best mulig med for eksempel felles uteareal og parkering. Det bør da stilles krav om detaljplan. BELIGGENHET Delområde 2 omfatter Hommelvik skole, grøntområdet langs Homla samt sentrumsbebyggelsen mellom skolen, Malvikvegen, Øyavegen og Havnevegen. Brukesgården (Administrasjonsbygget) ligger i dette området som del av et leilighetskompleks. Skolen ligger i grønne 44

45 TAKFORM Ny bebyggelse kan enten ha saltak eller flatt tak med en tilbaketrukket etasje jf. reguleringsbestemmelsene. På veldige dype volum bør saltak unngås. Figur 60: Prinsippsnitt, boligbebyggelse i 3 etasjer i vestre del av området. VERANDA/BALKONGER Svalgangshus bør unngås. Om svalsgangsløsninger velges, bør disse utformes med varierende bredder slik at svalgangene kan benyttes for opphold og møteplasser for beboerne. Svalganger kan aksepteres inn mot lukkede gårdsrom, men ikke mot gate. Inntrukne balkonger, inntil 1, 5 meters dybde, kan aksepteres. Påhengte balkonger kan aksepteres mot bakgård, ikke mot Malvikvegen. FASADER Tre skal være hovedmateriale i alle fasader, både nye og ved rehabilitering av eksisterende. Figur 61: Prinsippsnitt, boligbebyggelse i 2 etasjer i øst, tilpasning til Brukesgården (administrasjonsbygningen). FARGEBRUK Det skal være et mangfold i fargebruken. Fargene bør harmonere. Mørke farger bør unngås. Nabobygninger bør ha ulik farge. BEBYGGELSE/ AREALBRUK VIRKSOMHET Det skal etableres boliger og eventuelt næring som ikke er i konflikt med boligene, i tillegg til barneskole og brannstasjon med kontordel. PARKERING/TRAFIKK Trafikksikre løsninger skal vektlegges spesielt i naboskap med barneskole. Parkering skal primært løses i kjeller. 45

46 DELOMRÅDE 3 SENTRUM NORD STRØKSKARAKTER OG ELEMENTER I GATEBILDET Ny strøkskarakter skal utvikles i området, med tett, urban kvartalsbebyggelse. Forholdet til framtidig allmenning og sjøen er sterke og bærende elementer i området, som skal legge premisser for utvikling av området. Siktlinjer mellom kvartalene fra sentrum og mot sjøen må ivaretas. Allmenningen og sentrumsgatene er viktige samlingspunkt og tyngdepunkt i strukturen. BEBYGGELSE/ AREALBRUK VIRKSOMHET Publikumsrettet åpen karakter med inngangsparti i 1. etasje fortrinnsvis mot Allmenningen, men også mot gate i sør. Første etasje bør utformes slik at det ikke privatiseres av uteareal til bolig. Fasader og materialbruk bør gi forbipasserende en positiv opplevelse. Figur 62: Delområde 3, nord for jernbanen. STRUKTUR Ny bebyggelse skal oppføres som kvartalsstruktur med en definert byggelinje mot gater, friområde og allmenning. OMRÅDETS KARAKTER OG KVALITET BELIGGENHET Omfatter området nord for jernbanelinjen mellom denne og sjøen. Bebyggelsen er sammensatt med større kontor- og forretningsgårder og nye leilighetsbygg. Kvartalene er eksponert mot allmenningen, sjøen og sentrum sør/ Malvikvegen. 46

47 Figur 63: Prinsippsnitt, Forretning og bolig, mot allmenning. Figur 65: Prinsippsnitt, 4 etasjer (1 mot terreng) bolig (østre del). Figur 64: Prinsippsnitt, 2 etasjer forretning (mot allmenning/ terreng), 2 etasjer bolig. Figur 66: Prinsippsnitt, 3 etasjer bolig (vest). 47

48 TAKFORM OG BYGGEHØYDE Bebyggelse skal ha flatt tak, eventuelt med en tilbaketrukket etasje. Inntrukket etasje skal være minimum 1,5 m fra fasadeliv mot gate. Dette er viktig for opplevelsen og sol/lys og helheten i området. Ved markerte hjørnebygg (signaleffekt) kan øverste etasje følge fasadelinjen. Eventuelle taklameller bør ha en retning vinkelrett på ny Havneveg, for å kunne ivareta kontakt mellom bebyggelse og sjø/ siktlinjer. Gode solforhold og utomhusarealer (takterrasser) for boligene skal ivaretas. Bygningers plassering skal plasseres slik at de også ivaretar solforhold og støy. Figur 67: Bebyggelsen på Moan kan gis en helhetlig arkitektonisk utforming som gir området en egen identitet (illustrasjon Asplan Viak AS). VERANDA/BALKONGER Svalgangsløsninger mot gateløp anbefales ikke. Ved tilbaketrukket etasje kan takterrasse tillates mot gate. Takterrasser bør fortrinnsvis plasseres slik at det blir god kontakt mellom uteopphold og boligene. Rekkverk takterrasser må utgjøre en del av hovedfasaden. Balkonger tillates kun mot gårdsrom og boliggater, ikke mot friarealer og allmenning. PARKERING OG VARELEVERING Parkering skal skje i p-kjeller. Noe bakkeparkering kan tillates, men bør i hovedsak unngås. Innkjøring til p-kjellere og varelevering skal skje fra sidegater. Nedkjøringsløsninger skal være trafikksikkert og oversiktlig løst. Figur 68: Bebyggelsen skal forholde seg til allmenningen og skal ha en åpen karakter og publikumsrettede funksjoner i 1. etasje. Inspirasjon for allmenningen er vist i kapittel gangforbindelser, parker og byrom i sentrum (3D- arbeidsmodell). 48

49 Figur 69: Bilder fra strandsonen i dag. Strandsonen bør stedvis beholde den uberørte karakteren (foto Asplan Viak). Figur 70: Inspirasjonsbilder for opparbeidelse av sjøfront, fra Trondheim over. Inspirasjonsbilde aktivitet ved stranden under hentet fra 49

50 OMRÅDETS KARAKTER OG KVALITET DELOMRÅDE 4 ELDRE BEVARINGS- VERDIGE TREHUSOMRÅDER BELIGGENHET Delområde 4 omfatter tre boligområder bestående av verneverdige trehus. Selbuvegen er etablert langs vegfar uten fast struktur. Mogjerdet er regulerte boliger i hage, mens Stykket består av boligtomter langs en gate. STRØKSKARAKTER OG ELEMENTER I GATEBILDET Strøkskarakteren skal styrkes og videreutvikles gjennom tydelig og streng håndtering av bevaringsverdiene i området. STRUKTUR, FØRENDE PRINSIPPER BEVARING AV EKSISTERENDE STRUKTUR Strukturen skal bevares som den er. Større på- eller ombygginger av verneverdige hus som endrer bygningens karakter skal ikke tillates. Det tillates ikke hagefortetting. Nye garasjer og uthus bør plasseres innenfor opprinnelige organisering på tomt. Figur 71: Delområde 4, verneverdige boligområder sør for sentrum. Ved brann kan ny bolig oppføres på samme sted. EIENDOMSGRENSER Eiendomsgrenser bør opprettholdes for å bevare mangfold, variasjon og skala i bebyggelsesstrukturen. En eventuell sammenslåing av eiendommer vil ikke bli tillatt. Alle gatetverrsnitt bør videreføre den historiske karakteren. 50

51 BEBYGGELSE/ AREALBRUK VIRKSOMHET Boliger. BYGGEHØYDER Bebyggelse skal ha maks 2 etasjer. TAKFORM Saltak med samme takvinkel som samsvarer med opprinnelig reguleringsplan for Mogjerdet (27-40 grader). MATERIALBRUK OG FARGER FASADER Trekonstruksjoner med tradisjonell malt trepanel i fasader. FARGEBRUK Mogjerdets hvite fargepreg videreføres. Stykket og Selbuvegen bør også videre ha en mangfoldig fargebruk basert på en historisk fargepalett. Nabobygninger bør ha ulik farge. VERANDA/BALKONGER Mindre veranda på første etasjes plan tillates, men denne bør ikke gå rundt et hjørne. Nye påhengte balkonger tillates ikke med mindre det er en del av byggeskikken i området. UTTRYKK Eventuelt nye bygninger skal ha en ny utforming som er tilpasset områdets karakter. Stilkopiering er ikke ønskelig. Figur 72: Foto fra delområde 4 (foto Asplan Viak). 51

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

Reguleringsplan for Vestre Goa Reguleringsbestemmelser ihht plan- og bygningsloven 26

Reguleringsplan for Vestre Goa Reguleringsbestemmelser ihht plan- og bygningsloven 26 Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 06/120-44 L12 Randaberg 04.06.2010 Reguleringsplan for Vestre Goa Reguleringsbestemmelser ihht plan- og bygningsloven 26 Utarbeidet av Asplan Viak AS 22.2.2007

Detaljer

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

Vedtatt av Levanger kommunestyre i møte den,..., sak...

Vedtatt av Levanger kommunestyre i møte den,..., sak... 1 REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING LEVANGER SØR Reguleringsplankart datert : 11.05.1012 Reguleringsbestemmelser datert : 11.05.2012 Vedtatt av Levanger kommunestyre i møte den,..., sak... 1 AVGRENSNING

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 06.03.08. Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 10.09.03 Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense på kartet i målestokk

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 1 FORMÅL Hensikten med reguleringsplanen er å sikre bymessig utbygging av et kvartal i Meierigata. Planen

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C Kongsberg kommune Bestemmelsene er sist revidert 24.11.14 1. PLANTYPE OG PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen er en detaljplan

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER.

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER. Dato: 12.08.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/572-20291/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER. Planen er datert 17.12.09. Saksbehandling: 1.gang i Formannskapet

Detaljer

gårder i 4-5 et. forretnings - Lukkede kvartalstruktur - som tar utgangspunkt i gatenettet som nedfelt i Sverre

gårder i 4-5 et. forretnings - Lukkede kvartalstruktur - som tar utgangspunkt i gatenettet som nedfelt i Sverre VEDLEGG 2 4.2 Utbyggingsprinsipper Ny bebyggelse skal underordnes et samlende ordensprinsipp en kvartalstruktur - som tar utgangspunkt i gatenettet som nedfelt i Sverre Pedersens byplan fra 1922. Kvartalene

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02

Detaljer

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing.

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing. Arkivsak: Arkivkode: PLAN NR. (Under arbeid) Sakstittel: AUSTBYGDE SENTRUM ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL Detaljregulering for Kvartal 54 Vangsvegen, Grønnegata, Enggata og Østregate Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 30.06.09

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Vedtatt av Ullensaker kommune den. Ordfører

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Vedtatt av Ullensaker kommune den. Ordfører ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Område K13 Rådhusvegen 7-9 og Ringvegen 12,14, 16 Gnr/Bnr: 135/545, 135/123, 135/503, 135/506, 135/298, 7/14, 7/23, 7/57, 135/266, 4/41, 4/63, 7/58, 7/53,

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER.

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER. BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 Kommunedelplan for Rjukan skal bidra til å nå overordna og langsiktige mål for utviklingen på Rjukan i fram

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM Dato: 23.10.2010 Dato for siste revisjon: 17.02.2011 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvikling av Bjoneroa. 2 GENERELT Området er regulert til

Detaljer

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål:

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål: Reguleringsbestemmelser Områderegulering for del av Sandnes Nasjonal planid: 182020130046 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 15.08.14 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: 18.09.14 1 AVGRENSING

Detaljer

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis.

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis. VEILEDER FOR ILLUSTRASJONER I PLANSAKER Innledning Formålet med veilederen er å sikre at beslutningsgrunnlaget i plansaker er best mulig. Gode illustrasjoner er viktige for å belyse saken for politikere,

Detaljer

ENDRET REGULERINGSPLAN FOR MØLLEKVARTALET I GRAN SENTRUM

ENDRET REGULERINGSPLAN FOR MØLLEKVARTALET I GRAN SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSENDRING, forslag datert 29.08.13, revidert 11.03.14: ENDRET REGULERINGSPLAN FOR MØLLEKVARTALET I GRAN SENTRUM 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med plangrense

Detaljer

REG. ENDRING FOR DEL AV REGULERINGSPLAN FOR NORDRE HOVENGA-LIANE, FELT NB1 (B1 B7), PARSELL AV NY FYLKESVEG H32 MED TILGRENSENDE AREALER

REG. ENDRING FOR DEL AV REGULERINGSPLAN FOR NORDRE HOVENGA-LIANE, FELT NB1 (B1 B7), PARSELL AV NY FYLKESVEG H32 MED TILGRENSENDE AREALER REG. ENDRING FOR DEL AV REGULERINGSPLAN FOR NORDRE HOVENGA-LIANE, FELT NB1 (B1 B7), PARSELL AV NY FYLKESVEG H32 MED TILGRENSENDE AREALER PLANBESTEMMELSER Vedtatt i bystyret, 27.03.03 i sak 0014/03. Vedtatt

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM 1145 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER Vedtatt av Stokke kommunestyre den Hensikten med områdereguleringen er å legge til rette for videre planlegging og utvikling

Detaljer

MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning

MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning Org.nr. 964 968 519 Bankgiro: 3040 07 09900 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR VESTNES. (Bestemmelser revidert etter Bystyret 06.09.2007, revidert

Detaljer

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

1. Formålet med kvalitetsprogrammet 1. Formålet med kvalitetsprogrammet I henhold til vedtatt kommuneplan for 2014-2029 er det krav om kvalitetsprogram i kommuneplanens retningslinjer ( 1.08). Programmet skal redegjøre for prosjektets miljøprofil

Detaljer

Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Byplankontoret Planident: r20140020 Arkivsak:12/542 Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene

Detaljer

Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate.

Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate. Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate. Dato for siste behandling i planutvalget: Vedtatt av bystyret: Sak nr.: formannskapssekretær -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM 1145 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER Vedtatt av Stokke kommunestyre den Hensikten med områdereguleringen er å legge til rette for videre planlegging og utvikling

Detaljer

Gjeldene planer Nytorget

Gjeldene planer Nytorget Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan

Detaljer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d og retningslinjer Revisjonsdato: 02.05.11 Forslag ved Offentlig ettersyn Sluttbehandling x Innholdsfortegnelse 1 PLANENS INTENSJON 3 2. REGULERINGSFORMÅL 3 3.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR STRANDKANTEN DELFELT II - PLAN NR. 1748

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR STRANDKANTEN DELFELT II - PLAN NR. 1748 Tromsø kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR STRANDKANTEN DELFELT II - PLAN NR. 1748 Dato:... 12.05.03 Dato for siste revisjon:... 12.05.11 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:...

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er

Detaljer

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KAIGT. 2, GNR/ BNR 8/, VADSØ

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KAIGT. 2, GNR/ BNR 8/, VADSØ REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KAIGT. 2, GNR/ BNR 8/, VADSØ Dato:... 11.11.14 Dato for siste revisjon:... * Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:... * I medhold av plan-

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 07-43 1. Generelt REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 1.1. Omfang og formål. Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor området begrenset

Detaljer

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015 ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015 INNLEDNING Rambøll, seksjon landskap har prosjektert utomhusplan til nye boliger på Øvre Skansen på oppdrag for Bybo. Denne beskrivelsen tilhører utomhusplan

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN Revidert 03.01.2011 i henhold til vedtak sak 299/10, Teknisk komité den 06.12.2010. Reg.best. revidert: 11.08.2010, 18,11.2010,

Detaljer

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT 1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart datert 28.11.2011. 2 Formål Området

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR SØRLIA, EIENDOMMEN GNR. 96/162, 165 OG 492. REGULERINGSBESTEMMELSER.

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR SØRLIA, EIENDOMMEN GNR. 96/162, 165 OG 492. REGULERINGSBESTEMMELSER. REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR SØRLIA, EIENDOMMEN GNR. 96/162, 165 OG 492. REGULERINGSBESTEMMELSER. Forslagsstiller: Letnes arkitektkontor/ Planstyring for I. K. Lykke eiendom. Planforslagets dato:

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1 REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1 GNR/BNR 1135/135 PlanID: 2012004 REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelser:

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009

REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009 ELVERUM KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009 Plankart : 03.06.2013, rev. 22.01.2014, rev.07.05.2014 Bestemmelser: 03.06.2013, rev. 22.01.2014, rev. 07.05.2014

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE ! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller

Detaljer

1 FELLESBESTEMMELSER

1 FELLESBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KALDNES FELT K OG N. PLAN NR. 65 221 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette og gi rammer for en utbygging

Detaljer

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REGULERINGSBESTEMMELSER I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 har Nordre Land kommunestyre i sak 9/08 vedtatt denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser.

Detaljer

Gran kommune. Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua m.m. Reguleringsbestemmelser

Gran kommune. Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua m.m. Reguleringsbestemmelser Gran kommune Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua m.m. Reguleringsbestemmelser Godkjent av Gran kommunestyre i møte 9. september 2010 (sak 83/10) 1 Avgrensning Det regulerte området er vist på plankart

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. 1735 DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELFELT VII, STRANDKANTEN

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. 1735 DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELFELT VII, STRANDKANTEN Tromsø kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. 1735 DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELFELT VII, STRANDKANTEN Dato:... 12.04.11 Dato for siste revisjon:... Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:...

Detaljer

Formingsveileder. detaljregulering. Suleskard Fjellgård

Formingsveileder. detaljregulering. Suleskard Fjellgård Formingsveileder detaljregulering Suleskard Fjellgård Dato: 29.06.2012 Side 1 av 5 Formingsveileder Suleskard Fjellgård. Målet med Suleskard Fjellgård er å utvikle et hytte område av høy kvalitet i uberørt

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20 OSLO KOMMUNE S-4220, 15.03.2006 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY 1 Avgrensning Paragraf 1 20 Disse reguleringsbestemmelser gjelder for de områder som er vist på plankart merket

Detaljer

Plankartets dato: 4.6.2014, sist revidert 16.12.2014 Bestemmelsenes dato: 4.6.2014, sist revidert 19.03.2015 (Teknisk utvalgs vedtak 20.01.2015).

Plankartets dato: 4.6.2014, sist revidert 16.12.2014 Bestemmelsenes dato: 4.6.2014, sist revidert 19.03.2015 (Teknisk utvalgs vedtak 20.01.2015). REGULERINGSPLAN FOR GRØM A17 Grimstad kommune Reguleringsbestemmelser Plankartets dato: 4.6.2014, sist revidert 16.12.2014 Bestemmelsenes dato: 4.6.2014, sist revidert 19.03.2015 (Teknisk utvalgs vedtak

Detaljer

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL. SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) 01 FORMÅL. Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: 1.1 Å sikre en kontrollert og

Detaljer

2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor/industri (1811)

2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor/industri (1811) Byplankontoret Planident: Arkivsak:12/426 Detaljregulering av Torbjørn Bratts veg 11 og Nardovegen 4 og 6 Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 03.06.2013 Dato for godkjenning

Detaljer

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE

1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE 1 REGULERINGSPLAN FOR BLAKER SKANSE Plannummer 145 Kontor 2000-nummer 03/01148 Egengodkjent dato 27.08.2003 ARKIVERTE KART: B VEDTATT PLAN - ORGINALDOKUMENT ENDRINGER: Sak nr. Vedtatt dato Merknader Reguleringsplan

Detaljer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 23B

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 23B FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 23B ENDRING AV REGULERINGSPLANEN FOR LILLEHAMMER SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Forslag (Lillehammer Taarn as ved Code Arkitektur AS, GS): 27.5.2015 Revidert (Lillehammer

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

PLANBESTEMMELSER. for "B512 VESTEN" Detaljregulering.

PLANBESTEMMELSER. for B512 VESTEN Detaljregulering. Plan nr: 01061111 PLANBESTEMMELSER for "B512 VESTEN" Detaljregulering. Bestemmelsene er datert: 05.01.2015 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 03.08.2015 Dato for Kommunestyrets vedtak: 03.09.2015

Detaljer

Tysfjord kommune 27.04.2010 A/S Salten Kartdata. Bestemmelser i tilknytning til. REGULERINGSPLAN FOR KJØPSVIK SENTRUM (18502008879) i Tysfjord kommune

Tysfjord kommune 27.04.2010 A/S Salten Kartdata. Bestemmelser i tilknytning til. REGULERINGSPLAN FOR KJØPSVIK SENTRUM (18502008879) i Tysfjord kommune Tysfjord kommune 27.04.2010 A/S Salten Kartdata Bestemmelser i tilknytning til REGULERINGSPLAN FOR KJØPSVIK SENTRUM (18502008879) i Tysfjord kommune 1 GENERELT Reguleringsbestemmelsene gjelder for det

Detaljer

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune.

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Dato: 15.12.09 Revidert; Vedtatt; I. Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense,

Detaljer

1. Bebyggelse og anlegg (pbl 12-5 nr 1)

1. Bebyggelse og anlegg (pbl 12-5 nr 1) Plan nr.1280 Bestemmelser for Kvartal 2, detaljregulering Dato: 26.10.2015/ 09.11.2015 Plankartet er fremstilt i 3 nivåer: Nivå U1 omfatter garasjeanlegg/parkering under byplanet, samt kjelleretasjer for

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER 1 REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for Hovdinntunet Gnr./bnr. 282/87, 282/254, del av 282/1, 282/64 Oppdal kommune Planbestemmelser datert : 04/11/2008 Dato for siste rev. av bestemmelsene

Detaljer

Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya

Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya Detaljregulering for B2, Lillebostad på Bolsøya Plannummer: PLANBESTEMMELSER Vedtatt i Molde kommunestyre 3. september 2015, sak 63/15 Sist revidert 22.05.2015 2 1 Formål Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser Dyster-Eldor Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser datert: 25.05.2009 Kart datert:

Detaljer

DETALJREGULERING ÅRØ NÆRINGSPARK BESTEMMELSER

DETALJREGULERING ÅRØ NÆRINGSPARK BESTEMMELSER Arkivsaksnummer: Plan ID: R_201310 Plandato: Dato for siste revisjon: Dato for godkjenning av kommunestyret: Bestemmelsene gjelder for områdene som på plankartet er vist med reguleringsgrense. 1 FORMÅL

Detaljer

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre

Detaljer

Virkning av privat detaljplan Bygge- og anleggstiltak for byggeområdene må være satt i gang senest fem år etter vedtak av planen jfr 12-4.

Virkning av privat detaljplan Bygge- og anleggstiltak for byggeområdene må være satt i gang senest fem år etter vedtak av planen jfr 12-4. Plan 2379P. Detaljregulering for felt B1i plan 1781, Dr. Martha Persens gate, Hinna Bydel. Datert Rambøll 24.05.2011, sist revidert 08.02.2012 Vedtatt av kommunalstyret for byutvikling 15.03.2012 i medhold

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SOLSTAD VEST

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SOLSTAD VEST REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SOLSTAD VEST Dato 21.01.15 Planid: Solstad Vest, gbnr. 4044/535, 4046/123 og 4044/691 Plantype: Detaljert reguleringsplan Revisjoner Dato Saksnr. Merk. Ikraft dato Saksnr Godkjent

Detaljer

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Kommunevegdagene 2011 Ingrid R. Øvsteng, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 23.mai 2011 Vi har ulike

Detaljer

Bestemmelser for Plan 2360P Detaljregulering for Jåtten Øst felt B2 i plan 1884 - Hinna bydel

Bestemmelser for Plan 2360P Detaljregulering for Jåtten Øst felt B2 i plan 1884 - Hinna bydel STAVANGER KOMMUNE VEDLEGG 3 Bestemmelser for Plan 2360P Detaljregulering for Jåtten Øst felt B2 i plan 1884 - Hinna bydel Datert: 11.11.10, sist revidert 04.03.2011 Virkning av privat detaljplan Bygge-

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvikling av Bjoneroa. 2 GENERELT Området er regulert til

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR STEINKJER STASJONSOMRÅDE. REGULERINGSBESTEMMELSER. Planforslag, datert

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR STEINKJER STASJONSOMRÅDE. REGULERINGSBESTEMMELSER. Planforslag, datert Dato: 04.02.2010 Saksnr/Løpenr: 2008/8992-3308/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR STEINKJER STASJONSOMRÅDE. REGULERINGSBESTEMMELSER. Planforslag, datert 01.03.10 Saksbehandling:

Detaljer

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner:

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner: 1 Generelt 1.1 I henhold til Plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse bestemmelsene for det regulerte området som er avgrenset med reguleringsgrenser på plankartet, datert 10.08.2011 og sist revidert

Detaljer