REGULERINGSPLAN. ROS-analyse. Prosjekt: Ny Flekkefjord bybru. Parsell: Fv 44, Flekkefjord sentrum. Kommune: Flekkefjord

Transkript

1 ROS-analyse 3D illustrasjon, Multiconsult AS REGULERINGSPLAN Prosjekt: Ny Flekkefjord bybru Parsell: Fv 44, Flekkefjord sentrum Kommune: Flekkefjord Region sør Kristiansand kontorsted Dato:

2 RAPPORT OPPDRAG Detaljregulering for Flekkefjord bybru DOKUMENTKODE RAP-ROS-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen OPPDRAGSLEDER Bjarne Otterdal KONTAKTPERSON Harald J. Solvik UTARBEIDET AV Bjarne Otterdal KOORDINATER ANSVARLIG ENHET 2043 Sør Kristiansand GNR./BNR./SNR. Samferdsel og infrastruktur SAMMENDRAG I forbindelse med forslag til detaljregulering for Flekkefjord bybru, er det utarbeidet ROS-analyse. Det er identifisert 21 hendelser/situasjoner, 10 med lav risiko, 10 med middels risiko og 1 med høy risiko. Disse er: - 4: Elveflom (grønn sone) - 5: Tidevannsflom (grønn sone) - 14: Kulturminner/kulturmiljø (grønn sone) - 15: Vei/bru knutepunkt (grønn sone) - 27: Permanent forurensing (grønn sone) - 29: Støy og støv fra trafikk (grønn sone) - 31: Forurenset grunn (grønn sone) - 35: Avfallsbehandling (grønn sone) - 37: Fare for akutt forurensing (grønn sone) - 38: Støy og støv fra trafikk (grønn sone) - 44: Ulykke i av-/påkjørsler (gul sone) - 10: Sårbar fauna/fisk (gul sone) - 16: Havn og kaianlegg (gul sone) - 17 og 18: Sykehus/-hjem, kirke. Brann/politi/forsvar (gul sone) - 19: Kraftforsyning (gul sone) - 32 og 40: Forurensing i sjø/vann (gul sone) - 45: Ulykke med gående/syklende, permanent fase (gul sone) - 46: Ulykke ved anleggsgjennomføring (gul sone) - 45: Ulykke med gående og syklende, anleggsfase (rød sone) Tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser, som for eksempel grunnforurensning, støy- og luft forurensning. Analysen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensen av disse. God planlegging av prosjektet vil bidra til å redusere omfanget av eventuelle ulykker ROS-analyse; Utgave for 1.gangsbehandling BjO APM BjO REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

3 Innholdsfortegnelse Innledning og bakgrunn... 4 Bakgrunn... 4 Avgrensning av ROS-analysen... 4 Metode... 5 Generell beskrivelse av metode... 5 Vurderingskriterier... 5 Metode i dette prosjektet... 5 Avgrensning av analysen relevante temaer... 7 Oppsummerende ROS-matrise Vurdering av risikoreduserende tiltak Usikkerhet ved analysen Brudd på forutsetninger Usikkerhet i sannsynlighetsvurderinger Oppsummering Konklusjon Referanser

4 Innledning og bakgrunn Bakgrunn Plan- og bygningsloven 4-3 krever ROS-analyse for alle planer som inneholder utbyggingsformål: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Hensikten med planen er å legge til rette for bygging av ny Flekkefjord bybru med omkjøringsveg. Avgrensning av ROS-analysen Hensikten med ROS-analysen er å påse at forhold som kan medføre alvorlig skade på mennesker, miljø eller samfunnsfunksjoner skal klargjøres i plansaken og ligge til grunn for vedtak av planen. Alvorlige risikoforhold kan medføre at krav om endringer, innføring av hensynssoner, planbestemmelser som ivaretar forholdet eller i alvorlige tilfeller at planen frarådes. Fokus skal rettes mot det som er spesielt ved at tiltaket lokaliseres som foreslått, og ikke generelle trekk ved tiltaket som er uavhengig av lokalisering. Dette ivaretas av lovverk og forskrifter generelt. ROS-analysen er i tillegg en gjennomgang og utsjekking av generelle risikoforhold knyttet til grunnforhold, stråling, ulike typer ulykker i den grad dette ikke er behandlet i planmaterialet. Gjennomgangen og vurderingen av slike forhold skjer ved en ekspertgjennomgang og konkrete analyser for hvert tema gjøres kun der den først gjennomgangen viser at det potensial for stor risiko. 4

5 Metode Generell beskrivelse av metode Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (DSB, 1994). Risiko uttrykker den som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Hensikten med en ROS-analyse er å gjennomføre en systematisk kartlegging av uønskede hendelser for derigjennom å identifisere hvordan prosjektet eventuelt bør endres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Hendelser kan representere en for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Det kan være ulike årsaker til en ulykke eller en hendelse, og for å vurdere muligheten for tiltak, vurderes også årsaken til hendelsen. Dette kan være enkeltstående risikomomenter eller kombinasjoner av slike forhold. Videre skal sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe klassifiseres, dvs. det skal anslås hvor hyppig hendelsen kan forventes å inntreffe. Denne vurderingen må bygge på kjennskap til lokale forhold, erfaringer, statistikk og annen relevant informasjon. I denne ROSanalysen har vi benyttet klassifisering som vist i DSBs veileder. Hendelser som planen forutsetter skal skje er ikke inkludert i ROS-analysen. Dette er hendelser som innebærer en villet konsekvens uten at vurdering av sannsynlighet er relevant, og således ikke en uønsket hendelse. Vurderingskriterier Når sannsynligheten er vurdert, skal konsekvensene av en hendelse beskrives og vurderes. Konsekvens betegnes som en mulig virkning av en hendelse. Konsekvensene er klassifisert etter forventet skadeomfang, og klassifisert både i forhold til konsekvens for mennesker, for miljø og for samfunnsviktige funksjoner. Tabell 1: Beskrivelse av sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal inntreffe Begrep Frekvens Vekt Lite sannsynlig Sjeldnere enn hvert 50. år. 1 Mindre sannsynlig Mellom en gang hvert 10 år og en gang hvert 50 år. 2 Sannsynlig Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10 år 3 Meget sannsynlig Mer enn en gang hvert år. 4 Metode i dette prosjektet ROS-analysen er basert på tilgjengelig informasjon, Det er holdt seminar om trafikksikkerhet (TS-dag) og det er utarbeidet SHA-plan og Ytre Miljøplan, som ligger til grunn for ROS-analysen. I tillegg bygger analysen på kontakt med fagfolk i Multiconsult, Statens Vegvesen, Fylkeskommunen og Flekkefjord kommune. Tabell 2: Beskrivelse av forventet konsekvens/skadeomfang av en hendelse Begrep Vekt A Mennesker B Miljø C Samfunnsviktige funksjoner Systemer settes midlertidig ut av Ufarlig 1 reservesystemer. Ingen Ingen drift. Ingen direkte skader, kun personskader miljøskader mindre forsinkelser, ikke behov for En viss 2 Få eller små Mindre Systemer settes midlertidig ut av 5

6 Kritisk 3 personskader miljøskader drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer/ alternativer. Få men alvorlige personskader Farlig 4 Opp til 5 døde Katastrofalt 5 Over 5 døde og 20 alvorlige skadde Omfattende skader på miljøet Alvorlige skader på miljøet Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet. Driftsstans i flere døgn. For eks. ledningsbrudd i grunn og luft. Systemet settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Kombinasjon av flere viktige funksjoner ute av drift. Adkomst, strømforsyning, vannforsyning. Sannsynligheten og konsekvensen av ulike hendelser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer. Vurderingene av sannsynlighet og konsekvens er sammenstilt i en risikomatrise. Hendelser som kommer opp i øvre høyre del i risikomatrisen (rødt område) har store konsekvenser og stor sannsynlighet, mens hendelser i nedre venstre del (grønt område) er mindre farlige og lite sannsynlige. Mottiltak må iverksettes dersom hendelsene faller innenfor rødt område, og vurderes dersom hendelsene faller innenfor gult område. For flere aktuelle hendelser vil lover og forskrifter pålegge tiltak uansett i hvilket område hendelsen faller innenfor. Matrisen beskriver risikoen etter at mottiltaket er vurdert. Tabell 3 Matrise for riskovurdering Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig En viss Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig Hendelse x Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Hendelse y Uakseptabel risiko Tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn Risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko Akseptabel risiko Som en oppfølging av det tidligere arbeidet skal mulige tiltak for å redusere risiko- og sårbarhetsforhold påpekes. Risikoreduserende tiltak kan enten være forebyggende eller skadebegrensende. 6

7 Avgrensning av analysen relevante temaer I tabellen under er det listet opp mulige risikoforhold som kan være aktuelle i forbindelse med planlagte byggetiltak. Det er tatt utgangspunkt i Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner som er vist i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapsrapport GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging (DSB, 2011). Tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser, som for eksempel grunnforurensning, støy- og luft forurensning. Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Natur og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred 2. Snø-/isras 3. Flomras 4. Elveflom Sannsynlig Ufarlig Flom, islegging og isgang i Ja anleggsfase og permanent 5. Tidevannsflom Ja Sannsynlig Ufarlig Flom, islegging og isgang i anleggsfase og permanent 6. Radongass Vær, vindeksponering. Er området: 7. Vindutsatt Ikke mer enn normalt 8. Nedbørutsatt Ikke mer enn normalt Natur- og kulturområder: 9. Sårbar flora Ikke relevant 10. Sårbar fauna/fisk Ja Sannsynlig En viss 11. Verneområder Se vurdering om forurensede sedimenter 12. Vassdragsområder 13. Forminner (afk) 14. Kulturminne/-miljø Ja Sannsynlig Ufarlig Se vurdering om brua i bybildet Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 15. Vei, bru, knutepunkt Ja Sannsynlig Ufarlig Permanent fase. Se TS-notat 16. Havn, kaianlegg Ja Sannsynlig En viss Ved fast bru, vil ferdsel til områdene oppstrøms brua (Grisefjorden) for store fartøy bli 7

8 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak 17. Sykehus/-hjem, kirke Ja Sannsynlig En viss 18. Brann/politi/sivilforsvar Ja Sannsynlig En viss 19. Kraftforsyning Ja Sannsynlig En viss 20. Vannforsyning redusert på grunn av seilingshøyde under brua. I anleggsfase vil båttrafikk under brua bli stengt i perioder. På grunn av omkjøring i anleggsfasen. Se vurdering. På grunn av omkjøring i anleggsfasen. Se vurdering I anleggsfasen kan strøm måtte utkoples i perioder 21. Forsvarsområde 22. Tilfluktsrom 23. Område for idrett/lek 24. Park/rekreasjonsområde Ingen tilrettelagte områder blir berørt 25. Vannområde for friluftsliv Se pkt. 16 ovenfor Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 26. Akutt forurensning 27. Permanent forurensning Ja Mindre sannsynlig 28. Støv og støy; industri En viss Noe forurensing i sedimentene i Elva som fortsatt blir liggende. 29. Støv og støy; trafikk Ja Sannsynlig Ufarlig Se vurdering om støy og luftforurensing 30. Støy; andre kilder 31. Forurenset grunn Ja Sannsynlig Ufarlig Gjelder anleggsarbeider på land. Det er ikke gjort miljøtekniske undersøkelser. 32. Forurensning i sjø Ja Sannsynlig En viss Se vurdering for forurenset sedimenter i Elva 33. Høyspentlinje (em stråling) 34. Risikofylt industri mm. (kjemikalier/eksplosiver, olje/gass) 35. Avfallsbehandling Ja Sannsynlig Ufarlig Gjelder rivning av eksisterende bru, samt byggene Brugaten 25, Brugrillen og båthus 36. Oljekatastrofeområde Medfører planen/tiltaket: 37. Fare for akutt forurensning Ja Mindre En viss Det forutsettes at vanlige tiltak i sannsynlig anleggsfasen iverksettes. 38. Støy og støv fra trafikk Ja Sannsynlig Ufarlig Se utredning om støy 39. Støy og støv fra andre kilder 40. Forurensning i vann Ja Sannsynlig En viss Se vurdering for forurensede 8

9 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak 41. Risikofylt industri mm. (kjemikalier/eksplosiver osv.) sedimenter og pkt. 32 ovenfor Transport. Er det risiko for: 42. Ulykke med farlig gods Ikke mer enn normalt 43. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet 44. Ulykke i av-/påkjørsler Ja Sannsynlig En viss Gjelder kollisjon med biler, spesielt avkjørsel til Brogaten 25 i permanent situasjon 45. Ulykke med gående/syklende Ja Sannsynlig Kritisk Gjelder spesielt avkjørsel til Brogaten 25 i permanent situasjon og avkjørsel til anleggsområdet på østsiden av brua. 46. Ulykke ved Ja Sannsynlig En viss Se utredning anleggsgjennomføring 47. Andre ulykkespunkter Andre forhold 48. Sabotasje og terrorhandlinger -Er tiltaket i seg selv et sabotasje- /terrormål? -Er det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? 49. Regulerte vannmagasiner med spesiell for usikker is, endringer i vannstand mm. 50. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell (stup etc.) 51. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc. 52. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 9

10 Oppsummerende ROS-matrise Tabellen under gir et samlet bilde av risiko og sårbarhet i planområdet. Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til meget sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak. Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig En viss Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig 4, 5, 14, 15, 29, 35, 38 10, 16, 17, 18, 19, 32, 40, 44, 45, 46 Mindre sannsynlig 27, 31, Lite sannsynlig Tabell 4 Risikomatrise Vurdering av risikoreduserende tiltak Hendelser med lav risiko: 4, 5, 14, 15, 27, 29, 31, 35, 37, 38 og 44 Flere av de punktene er utredet i egne rapporter. 4 og 5: Elveflom/tidevannsflom Elva er utsatt for stormflo, og kan være islagt om vinteren. Det kan dermed også oppstå isgang. Risikoen anses som lav både i anleggsfasen og permanent. Det vil ikke være behov for spesielle tiltak ut over vanlige hensyn som tas i anleggsfasen. Permanent vil konstruksjonene tåle aktuelle påkjenninger. 14: Kulturminne/miljø Ny bru vil påvirke den bevaringsverdige Hollenderbyen. Det er imidlertid lagt stor vekt på å utforme brua slik at den estetisk blir god, og at den underordner seg og glir inn i bybildet. I anleggsperioden vil Apotekerhagen måtte brukes til omkjøringsveg. Det er imidlertid forutsatt at den istandsettes på en god måte etter anleggsarbeidet, og konsekvensen vil da være liten. 15: Vei/bru knutepunkt Ny bru vil gi bedre forhold for gående og syklende. Altså en positiv konsekvens av planen. I TS-notatet er imidlertid vurdert at det kan være risiko knyttet til permanent situasjon i kryss med Elvegaten og høybrekk over brua, dette på grunn av siktforhold. Risikoen er vurdert som lav. 27: Permanent forurensing Det er registrert forurensede sedimenter på elvebunnen, men mindre enn lenger ute i sjøen/havnebassenget. Det vil bli inngrep i elvebunnen under anleggsarbeidet, men det er ikke forutsatt å fjerne masser fra elvebunnen ut over det nødvendige for bygging av nye brufundamenter. Det som er av forurensede masser på elvebunnen vil dermed i hovedsak bli liggende permanent. Men risikoen er vurdert som lav, så lenge hovedmengden av sedimentene får ligge i ro. 10

11 29, 38: Støy fra trafikk Det er utført støyvurdering knyttet til anleggsfasen med omkjøringsbru. Vurderingen viser støyen øker med inntil 2 dba utenfor vurderte boliger, og siden økningen er mindre enn 3 dba er det ikke nødvendig med støykompenserende tiltak. Ytre Miljøplan stiller krav om at det utarbeides rutiner for varsling for støyende arbeid, og at det stilles krav i anbudsdokumentene om at maskiner og kjøretøy tilfredsstiller forskriftens krav. 31: Forurenset grunn Punktet gjelder anleggsarbeider på land. Det er ikke utført miljøgeologiske undersøkelser, men gjennom videre planlegging og anleggsfase, vil Ytre Miljøplan bli oppdatert, og evt. vil det bli gjort undersøkelser og iverksettes tiltak. Ut fra foreliggende kunnskap vurderes risikoen som lav. 35: Avfallsbehandling Gjelder rivning av eksisterende bru, samt byggene Brugaten 25, Brugrillen og båthus. Rivning av brua er vurdert i Ytre Miljøplan. Det skal velges løsninger for rivearbeidene som gir minst mulig forurensing og tilslamming. Det forutsettes at rivningsmaterialene leveres på godkjent mottak. Det samme gjelder bygningene på land. Det skal utarbeides miljøsaneringsplan, og avfall som ikke kan gjenbrukes skal leveres på godkjent mottak. Basert på dette vurderes risikoen som lav. 37: Fare for akutt forurensing Dette er vurdert i Ytre Miljøplan, og det er stilt krav til oppfølgende kartlegging og tiltak. Vurdert ut fra dette vurderes risikoen som liten. Hendelser med en viss risiko: 10, 16, 17, 18,19, 32, 40, 45 og 46 10: Sårbar fauna/fisk Det er registrert oppvekstområde for fisk i havnebassenget utenfor elvemunningen. Det er forurensede sedimenter på elvebunnen i planområdet, men forurensingen er lav. Rivningsarbeider og arbeider for øvrig i anleggsfasen, kan medføre utslipp. Dette er vurdert i Ytre Miljøplan, og det er beskrevet tiltak for å redusere risikoen for utslipp. Basert på aktuelle tiltak, vil det fortsatt være en viss risiko. 16: Havn og kaianlegg Planen medfører at nåværende bevegelige bru blir erstattet med fast bru. Samtidig øker seilingshøyden fra 2.7 til 3.5 meter. I det daglige vil atkomsten til Grisefjorden forbedres. Men ny bru vil medføre at pelerigger o.l. ikke kommer fra sjøen og inn i Grisefjorden. I samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen/svv vil det bli vurdert en løsning med kai i Grisefjorden for ombordbelting av slikt utstyr, som et avbøtende tiltak. Dersom dette blir gjennomført vil risikoen bli liten, men er foreløpig vurdert som en viss risiko. 17 og 18: Sykehus/-hjem, kirke. Brann/politi/forsvar I anleggsperioden skal det bygges omkjøringsveg med midlertidig bru oppstrøms nåværende bru. Det kan være korte perioder da utrykningskjøretøy vil bli forhindret. Dette vil i tilfelle bli ivaretatt ved at det stasjoneres utrykningskjøretøy på andre siden av elva i aktuell periode. 11

12 19: Kraftforsyning Det er kryssende høyspentkabler i Elva og i anleggsområdet på land. Disse kan i perioder under anleggsarbeidet måtte utkoples. Det vises til SHA-plan, der dette er vurdert. Tiltak må vurderes i samarbeid med Agder Energi. Det vurderes at det fortsatt er en viss risiko knyttet til utkoplinger. 32 og 40: Forurensing i sjø og vann Det er gjort egen kartlegging av forurensningsgrad i bunnsedimentene (COWI AS 2011). Mens fjordbassenget ved Flekkefjord er spesielt forurenset, er Elva betydelig mindre forurenset. Anleggsarbeidene med riving, peling, spunting utfylling og graving vil medføre at sedimenter virvles opp og spres dersom det ikke iverksettes tiltak. Ytre miljøplan anviser hvordan denne risikoen kan minimaliseres, bl.a. med bruk av siltskjørt o.l. Med tiltak vurderes at det fortsatt er en viss risiko for spredning av bunnsedimenter. 44: Ulykke i av-/påkjørsel Dette gjelder for kollisjoner med bil spesielt i avkjørselen til Brogaten 25 i permanent situasjon. Selv med heving av tomten Brogaten 25 ved gjenoppbygging av bygget, anses avkjørselen å innebære en viss risiko. 45: Ulykke med gående/syklende I TS-notatet fremkommer at det er lav/middels risiko for påkjørte fotgjengere i permanent fase. Dette gjelder flere steder og forhold i anleggsområdet, men spesielt avkjørsel til Brugata 25, der dårlig sikt til fortau og antatt høyere fartsnivå gir lav til middels risiko. I TS-notatet er foreslått en rekke tiltak som kan redusere risikoen. 46: Ulykke ved anleggsgjennomføring Det er utarbeidet egen SHA-rapport. Det er her anvist risikoreduserende tiltak. Det er størst risiko ved arbeid på/nær strømførende kabler, men det er også risiko med vanlige arbeider på byggeplassen og med trafikk nær anleggsområdet når midlertidig bru bygges og permanent bru rives og gjenoppbygges. Viktige tiltak er å revidere SHAplanen og utarbeide Sikker jobb analyse (SJA). Likevel vurderes det å være en viss gjenværende risiko. Hendelser med høy risiko: 45: Ulykke med gående/syklende (tillegg til gul sone for samme tema) I TS-notatet fremkommer at det er høy risiko for påkjørte fotgjengere i anleggsfasen. Dette gjelder flere steder og forhold i anleggsområdet, men spesielt avkjørsel til anleggsområdet på østsiden, som er plassert tett opp til gangfelt over Brogaten, og utformet slik at anleggskjøretøy må rygge inn eller ut av anleggsområdet. I TS-notatet er foreslått en rekke tiltak for å redusere risiko. Dette er et punkt som må ha spesiell oppmerksomhet ved planlegging av anleggsarbeidet. Med god planlegging og gjennomføring av nødvendige tiltak, kan risikoen reduseres. Foreløpig er risikoen vurdert som høy. Usikkerhet ved analysen Brudd på forutsetninger Analysen som er gjennomført, bygger på foreliggende planer og kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli 12

13 annerledes. Hvis endringer medfører vesentlig økt risiko, må det vurderes om risikoanalysen bør oppdateres. Usikkerhet i sannsynlighetsvurderinger Kvantifisering av sannsynlighet vil alltid være beheftet med noe usikkerhet i denne type analyser. Dette skyldes flere forhold. Et moment er at det for mange typer hendelser ikke finnes erfaringer eller etablerte metoder for å beregne frekvens av ulike typer hendelser, eller modeller og metoder som kan gi eksakte beregninger av sannsynlighet. I slike tilfeller må derfor sannsynligheten vurderes ut fra et faglig skjønn, og selv om dette er gjort av kvalifisert personell med kompetanse innen det fagområdet som er aktuelt, vil det være en usikkerhet knyttet til dette. Det samme gjelder for vurdering av virkningene av risikoreduserende tiltak. Et annet moment er detaljeringsnivået på systembeskrivelsen (prosjektbeskrivelsen). Denne analysen er utført på reguleringsplannivå. På dette nivået er ikke tiltaket ferdig prosjektert. Innenfor de rammer som reguleringsplanen setter kan det være rom for valg av ulike løsninger. Selv om vi gjennom de forutsetningene som er spesifisert i analysen har forsøkt å sette klare rammer for risikovurderingen, kan det være detaljer i løsningsvalg som man ikke har oversikt over på dette planstadiet, og som kan påvirke risikoen. Risikovurderinger må derfor være et løpende tema i videre planarbeid og prosjektering. Et tredje moment er uforutsette hendelser som man ikke har klart å avdekke gjennom det faglige arbeidet med analysen. Oppsummering I forbindelse med forslag til detaljregulering for Flekkefjord bybru, er det utarbeidet ROSanalyse. Det er identifisert 21 hendelser/situasjoner i grønn, gul og rød sone. Disse gjelder: - 4: Elveflom (grønn sone) - 5: Tidevannsflom (grønn sone) - 14: Kulturminner/kulturmiljø (grønn sone) - 15: Vei/bru knutepunkt (grønn sone) - 27: Permanent forurensing (grønn sone) - 29: Støy og støv fra trafikk (grønn sone) - 31: Forurenset grunn (grønn sone) - 35: Avfallsbehandling (grønn sone) - 37: Fare for akutt forurensing (grønn sone) - 38: Støy og støv fra trafikk (grønn sone) - 44: Ulykke i av-/påkjørsler (gul sone) - 10: Sårbar fauna/fisk (gul sone) - 16: Havn og kaianlegg (gul sone) - 17 og 18: Sykehus/-hjem, kirke. Brann/politi/forsvar (gul sone) - 19: Kraftforsyning (gul sone) - 32 og 40: Forurensing i sjø/vann (gul sone) - 45: Ulykke med gående/syklende, permanent fase (gul sone) - 46: Ulykke ved anleggsgjennomføring (gul sone) - 45: Ulykke med gående og syklende, anleggsfase (rød sone) Tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser, som for eksempel grunnforurensning, støy- og luft forurensning. 13

14 Konklusjon Analysen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensen av disse. God planlegging av prosjektet vil bidra til å redusere antallet og omfanget av eventuelle ulykker. De fleste hendelsene som er avdekket er ufarlige, eller innebærer en viss risiko, men de har moderat sannsynlighet. Det er en hendelse som kommer i rød sone: Ulykke med gående og syklende i anleggsfasen. Dette krever spesielt god planlegging, og spesielt god oppfølging i anleggsfasen. Flere aktuelle tiltak er listet opp i TS-notatet, og må følges opp senere i prosjektet. Det kan konkluderes med at prosjektet i seg selv ikke vil medføre større r enn hva som kan aksepteres. Med andre ord kan vi ikke se noen grunn til at det er spesielle r eller risikomomenter her sammenliknet med de fleste andre plan- og byggeprosjekter. 14

15 Referanser Direktoratet for sivilt beredskap. (2008). Samfunnssikkerhet og arealplanlegging - kartlegging av risiko og sårbarhet. Direktoratet for sivilt beredskap. DSB. (1994). Veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser. Oslo: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. DSB. (2011). Sjekklister for ROS-analyser i planlegging. (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Hentet 5 20, 2011 fra Kreftregisteret. (2005). Miljøfaktorer påvirker kreftrisiko. Hentet 02 25, 2010 fra Miljøverndepartementet. (1999). St.meld. nr 8 ( ). Oslo: Miljøverndepartementet. Statens strålevern. (2009, 12 04). Høyspentledninger. Hentet 02 24, 2010 fra SHA-analyse, Multiconsult november 2014 Ytre Miljøplan, Statens Vegvesen 28. november 2014 Trafikksikkerhetsnotat (TS) Statens Vegvesen 19. november