Høringsuttalelse vedrørende rapport om faglig organisering ved UiT

Transkript

1 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref.: 2016/712 Dato: Høringsuttalelse vedrørende rapport om faglig organisering ved UiT Gjennom fusjonen med HiN fikk UiT et betydelig tilskudd av ny ingeniørvitenskapelig kompetanse, representert av et tradisjonsrikt og sterkt fagmiljø som i over 60 år har vært nærmest enerådende i Nord-Norge. Ingeniørvitenskap har vært, er og kommer i uoverskuelig tid til å være ett av de viktigste fundamentene for videre utvikling i Nord-Norge. Den kongelige resolusjonen var en samlet politisk beslutning med mål om å sikre at UiT holder fokus på sitt samfunnsoppdrag: Utdanne kompetente ingeniører til industri, næring og våre samfunn i nord. Det er åpenbart at UiTs mest fremstående fagmiljø på feltet bør synliggjøres gjennom fakultetsstatus. IVT har en visjon om å være et teknologisk fyrtårn i UiT, og ønsker å videreutvikle den solide fagkompetansen vi besitter innen ingeniørfag, i samhandling med relevante fagmiljø i hele organisasjonen. Vi har allerede bevist at vi er relevante og effektive, og særdeles kompetente på vårt felt. Videreutvikling av vår aktivitet gjøres best gjennom trygghet og ro rundt vår organisatoriske innplassering, fokus på faglige oppgaver med tilstedeværende faglig ledelse på nivå 2, og tillit og troverdighet fra ledelse på nivå 1. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) avgir med dette vårt høringssvar på rapport om faglig organisering ved UiT. Hovedpunktene i vårt høringssvar oppsummeres som følger: IVT mener, ut fra et faglig synspunkt, at en bred modell med godt definerte, avgrensede og ensartede fakultet, kombinert med gode mekanismer for samhandling mellom enhetene er den beste løsning for å oppnå UiTs målsetninger. En bred modell vil fullt ut kunne oppnå både de grunnleggende prinsippene og gevinstene som skisseres i rapporten, vil gi de beste faglige forutsetningene for UiTs kjernevirksomhet, og vil ikke hindre tverrfakultær samhandling. Et selvstendig IVT-fakultet med ledelse i Narvik vil for vår del gi oss den nødvendige trygghet og tillit for å videreutvikle den gode fagkompetansen som vi allerede besitter, i tett samhandling med alle relevante fagmiljø i UiT. IVT mener at det vil være en stor faglig styrke for UiT som flercampusorganisasjon å ha fakultet med tilhørende fakultetsledelse utenfor Tromsø. En bred modell med fakultetsledelse og sterke fagmiljøer i regioner der UiT har sine campus vil ivareta lokal forankring, gi mye større kontaktflate mot regioner og regionalt næringsliv, og bidra til oppslutning og legitimitet internt og eksternt. Fjerning av fakultetsledelse fra campus utenfor Tromsø vil derimot svekke UiTs legitimitet i landsdelen betydelig, og vanskeliggjøre ivaretakelsen av UiTs brede samfunnsoppdrag. De ansatte ved IVT-fakultetet forventer at universitetsstyret og rektor holder sine lovnader gitt gjennom fusjonsforhandlingene, prosessene, styrevedtakene og den kongelige resolusjonen om et teknologisk fakultet, ledet fra Narvik. Betydelig innsats er lagt ned av alle våre ansatte i opprettelsen av IVT-fakultetet, og det er med stolthet vi nå, 1,5 år etter fusjonen kan si at vi er et velfungerende fakultet. Å ta fra Narvik fakultetsstatusen nå vil oppleves som et betydelig tillitsbrudd med langsiktige negative konsekvenser for fagmiljøet i Narvik. IVT mener at prosessen og rapporten har vesentlige mangler. Rapporten bærer preg av en forhastet prosess med lite grunnlag for en solid drøfting og konsekvensvurdering av de foreslåtte modellene. Herunder er ikke flercampusdimensjonen utredet i tilstrekkelig grad. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Totalt sett mener vi at vår argumentasjon kun kan lede frem til konklusjonen at UiT bør ha en bred fakultetsstruktur med fakultetsledelse utenfor Tromsø, og at fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi består som et eget fakultet i den nye organisasjonsstrukturen, med fakultetsledelse ved campus Narvik. Videre følger mer utfyllende kommentarer på rapport, prosess og foreslåtte modeller. 1. Mandat, prosess og rapporter IVT mener at det er flere mangler ved prosessen som er gjennomført, og de endelige rapportene (både den herværende og rapportene fra de interne arbeidsgruppene som vurderte faglig organisering og campusorganisering). Resultatet bærer stor preg av en forhastet prosess med manglende grunnlag for en solid konsekvensvurdering av de foreslåtte modellene. Dette vises i arbeidsgruppas beskrivelse av prosessen, samt ufullstendig besvarelse av mandat. Utfordringer med dagens organisering En mangel med rapporten (tilsvarende med de tidligere rapportene fra arbeidsgruppene som vurderte fakultetsstruktur og campusorganisering) er fraværet av en god beskrivelse av målene med reorganisering, og hvordan dagens organisering hindrer oss i å nå disse. Dersom målsetningen er å forbedre nevnte parametere som studenter per fagperson, ekstern finansiering, antall publikasjoner per fagperson og gjennomstrømning, så må det gjøres en vurdering av hvordan fakultetsorganisering utvikler disse parameterne, og om det er mindre grep enn omorganisering som kan løse disse utfordringene vel så effektivt. Tilsvarende må det også vurderes hvordan legitime forventninger til UiT om høyere aktivitet og tilstedeværelse i landsdelen besvares gjennom ny fakultetsstruktur, ut over ubegrunnede argumenter om at fakultet «i kraft av sin størrelse» vil løse disse utfordringene. Rapportens kapittel 3 omhandler prinsipper og gevinster ved faglig organisering, hvor kapittel 3.1 presenterer 7 grunnleggende prinsipper basert på arbeidsgruppas mandat. I kapittel 3.2 presenteres dernest 6 kulepunkter for mulige gevinster av den faglige organiseringen. Det burde forventes et bedre samsvar mellom prinsippene og gevinstene, da det ikke er åpenbare koblinger mellom gevinstene og spesifikke prinsipper som strategisk styringsevne, legitimitet internt og eksternt, og kvalitet i FoU og utdanning. Rapporten understreker også dette på side 9, gjennom uttalelsen «hverken prinsippene eller gevinstene har en verdi i seg selv». Drøfting av modeller mot hverandre Rapporten mangler en overordnet vurdering av modellene mot hverandre. Når det presenteres to så vidt forskjellige strukturer, vil det ikke kunne forventes at én modell vil representere den beste løsningen for alle prinsippene. Tallmaterialet kunne dannet utgangspunkt for en slik drøfting, men her konkluderer rapporten på side 11 med at «Tallmaterialet gir i seg selv ingen sterke argumenter for den ene eller den andre modellen». Kombinert med uttalelsen på side 9 om at «hverken prinsippene eller gevinstene har en verdi i seg selv, og [ ] vil kunne benyttes ulikt i beskrivelsen av fordeler», reduseres rapportens forslag til organisering til to modeller satt opp uten noen grunnleggende viktige vurderinger. Når arbeidsgruppen i tillegg ikke har vurdert ulemper med de forskjellige modellene, og heller ikke har svart på mandatets punkt om å vurdere hovedoppgaver og ansvar for fakultet og institutt, gir dette et svært dårlig grunnlag for en så viktig beslutning som omorganisering av Norges tredje største universitet. Flercampusdimensjonen Rapporten drøfter heller ikke prinsippforskjeller mellom fagmiljø lokalisert i Tromsø og fagmiljø på eksterne campus. Til tross for at flercampusorganiseringen med geografisk spredning og regional forankring understrekes som en grunnleggende utfordring, er det ingen argumentasjon for hvordan spesielt 4-fakultetsmodellen løser denne utfordringen, ut over en ubegrunnet påstand om at dette kommer naturlig med større enheter. Prinsippforskjellene er ufravikelige og absolutt tilstedeværende; en UiT-ansatt på et ekstern campus vil ha et geografiske gap et sted i den faglige UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 linja opp til rektor, som en tilsvarende UiT-ansatt i Tromsø ikke vil ha. Dette geografiske gapet må så langt det er mulig plasseres der det har minst påvirkning på kjernevirksomhet og daglig drift, noe som tilsier at det bør ligge mellom dekan og rektor. Denne problemstillingen nevnes ikke i rapporten overhodet, og det foreligger ingen drøfting av hvorvidt samme modell passer for campus Tromsø og for campus med fakultetsledelse utenfor Tromsø. Det kan tenkes at en 4- fakultetsmodell bringer fagmiljø tettere sammen når de er på samme campus, der ansatte kan ha nær plassering men er organisatorisk adskilt (med forskjellige fakultetstilhørighet), men det er ikke nødvendigvis tilfellet ved campusovergripende aktivitet. En 7-fakultetsmodell gir mulighet for campusovergripende aktivitet i like stor grad som 4-fakultetsmodellen, men åpner også for mulighet til å ha fakultetsledelse for særegne fakultet i regioner der dette ansees som spesielt viktig, og fornuftig plassering av det geografiske gapet i den faglige linja. Samhandling mellom fakultet kan da gjennomføres effektivt med dialogmøter mellom dekaner, i stedet for samhandling mellom geografisk adskilte fagmiljø. 2. Kommentarer til de foreslåtte modeller IVT har vurdert de foreslåtte modellene for faglig organisering, og mener primært at en endring av dagens organisering ikke er den mest hensiktsmessige løsningen for å imøtekomme de overordnede prinsippene og de mulige gevinstene. Sett mot de foreslåtte modellene vil vi derfor anbefale en bredest mulig modell med godt definerte, avgrensede og ensartede fakultet, siden denne fullt ut vil kunne oppnå både de grunnleggende prinsippene og gevinstene som skisseres i rapportens kapittel 3, og vil gi de beste faglige forutsetningene for UiTs kjernevirksomhet, utførelse av samfunnsoppdrag, og legitimitet som et breddeuniversitet for hele landsdelen. Faglige synspunkt Rapporten fra arbeidsgruppen legger syv prinsipper til grunn for faglig organisering, hvorav tre (kulepunkt 1, 2 og 4) kan ansees for å være spesielt rettet mot faglig kjerneaktivitet. IVT ga sine faglige synspunkter i høringsuttalelsen til rapport fra intern arbeidsgruppe for faglig organisering i februar 2017, som omhandlet to modeller for faglig organisering, en smal modell og en bred modell. IVT ser ikke at den nåværende rapporten er vesensforskjellige fra den første, både med tanke på vurdering mot datagrunnlag, argumentasjon og beslutningsgrunnlag for de to variantene av organisering, og våre faglige synspunkter er derfor som gitt i den første høringen. Likevel vil vi understreke følgende: IVT mener at en bred modell bestående av godt definerte faglige enheter med avklarte og naturlige virkeområder i kombinasjon med gode mekanismer for samhandling mellom enhetene er det beste alternativet for å oppnå UiTs målsetninger. Slike mekanismer vil være lettere å realisere i en bred modell med en godt definert struktur, siden en 4-fakultetsmodell med større fakultet sannsynligvis vil bidra til at barrierene mellom fakultetene ytterligere forsterkes. En bred modell vil bidra til naturlige kommunikasjonsmekanismer mellom fagmiljø for tverrfaglig forskning og innovasjon, samtidig som at utdanningskomponenten skjermes noe fra tverrfaglighet 1. IVT mener at fokus fra ledelsen på alle nivå i universitetet, samt utvikling av gode incentiver for samhandling og målrettet styring av budsjettildelinger vil gi et bedre bidrag til å løse utfordringene. En bred modell vil bidra til økt tverrfaglighet og samhandling på tvers i organisasjonen, og derfor styrke FoU i hele UiT. Der en smal modell vil gi store uensartede fakultet hvor tverrfaglighet i all hovedsak vil ligge innad i enheten, vil en bred modell muliggjøre god integrasjon av beslektede fagmiljø på tvers av hele organisasjonen. Dette vil også i mye større grad synliggjøre utfordringer med helhetlig oppfyllelse av samfunnsoppdrag innad i fakultet, og dermed bidra til gode parametre for strategisk styring. En bred modell med godt definerte enheter og gode mekanismer for samhandling vil bidra til at faglige koblinger oppstår naturlig, i stedet for en forventning om at dette skal oppstå på store organisatorisk konstruerte arenaer i et «top down»-perspektiv. Resultatet blir en modulær organisasjon med fleksibilitet til å håndtere både dagens og fremtidens krav og forventninger, og gir rom for at tverrfaglige samarbeidsarenaer kan oppstå naturlig, og 1 Dette er fremhevet som hensiktsmessig av forskning på området, se f. eks J. N. Cummings & S. Kiesler (2005): Collaborative Research Across Disciplinary and Organizational Boundaries. Social Studies of Science, 35(5), pp UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 bidra til samhandling mellom fagmiljø basert på felles interesser, forståelse, og hensikter. Dette vil i mye større grad bidra til en kultur for samhandling som ikke rammes av organisatoriske barrierer og usikre rollefordelinger. Forskning på tverrfaglig samarbeid 23 antyder i stor grad at dette er absolutt mest hensiktsmessig for å oppnå de beste resultatene og de mest suksessrike fagmiljøene. IVT (og tidligere HiN) har over flere år, og spesielt siden 2009 hatt en svært god utvikling med økning i studenttall, forskningsproduksjon og ekstern finansiering. Denne utviklingen stagnerte fra 2015 gjennom dreid fokus i organisasjonen mot fusjonsarbeid og tilpasning av vår aktivitet til UiT. Vi har en økende motivasjon til å bidra til UiTs måloppnåelse, og har etter fusjonen også hatt positive utviklingstrekk. Disse kan likevel ikke sies å være et resultat av fusjonen alene. IVT ønsker å videreutvikle den solide fagkompetansen vi besitter innen ingeniørfag, i samhandling med relevante fagmiljø i hele organisasjonen. Vi har allerede bevist at vi er relevante og effektive, og særdeles kompetente på vårt felt. Videreutvikling av vår aktivitet gjøres best gjennom trygghet og ro rundt vår organisatoriske innplassering, fokus på faglige oppgaver med tilstedeværende faglig ledelse på nivå 2, og tillit og troverdighet fra ledelse på nivå 1. Tverrfaglig samhandling Rapporten presenterer tverrfaglig samhandling, etablering av flere relevante utdanningsløp på tvers av fag/organisatoriske enheter samt mindre utdanningsoverlapp og konkurrerende løp både som grunnleggende prinsipp og mulig gevinst av faglig organisering. Vi savner fremdeles, som i forrige høringsrunde, en kategorisering og/eller kvalifisering av tverrfaglig samhandling som gir en bedre forståelse av dette målet 4. På generelt grunnlag kan det anføres at en bred modell vil, gjennom godt definerte og avklarte rammer for aktivitet innad, bidra til god samhandling og at det ikke opprettes konkurrerende tilbud forskjellige steder i organisasjonen. Dersom det utvikles gode mekanismer for samhandling mellom enhetene, vil et fagmiljø i en enhet være lett tilgjengelig for alle andre enheter, på tvers av hele organisasjonen. Dette strider med utviklingen innen ingeniørfag, der vi etter mange år med forskjellige døgnfluevarianter av tverrfaglige utdanninger nå går tilbake til de klassiske ingeniørgreinene. Dette er et ønske fra både samfunnsliv, næringsliv og studenter, godt underbygd av jobben som er gjort med nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning fra Både erfaring og forskning viser at utdanning bør fokusere på godt definert fagfelt, for deretter å la tverrfaglige koblinger komme mellom uteksaminerte ingeniører. Tverrfaglige utdanninger vil i seg selv også skape overlapp; en havbruksteknolog vil sannsynligvis overlappe med flere av de klassiske ingeniørretningene. For tverrfaglig samhandling representerer tverrfakultære satsninger i så måte en mye bedre løsning. Dette oppnås bedre i en 7-fakultetsmodell gjennom fakulteter som godt definerte faglige enheter og virkeområde, enn i en smal modell med uoversiktlig faglig identitet. 3. Regionale perspektiv Rapporten uttrykker i sin innledning at det stilles legitime forventninger til UiT om høyere aktivitet og tilstedeværelse i landsdelen, og at reduksjon i antall fakulteter og bedre campusorganisering skal være et bidrag i denne sammenhengen. Det fremkommer ingen argumentasjon for hvorfor reduksjon i antall fakultet imøtekommer forventningene, annet enn at dette vil gi større enheter med campusovergripende aktivitet. Denne påstanden impliserer feilaktig at alle fakultet i utgangspunktet har sin ledelse på campus Tromsø, og at et fakultet med ledelse utenfor Tromsø ikke kan ha campusovergripende aktivitet. Som nevnt tidligere er det en mangel med rapporten at denne flercampusdimensjonen ikke blir vurdert i større grad. Det er viktig å ta inn over seg at for landsdelen vil en omorganisering til en 4-fakultetsmodell (implisitt sentralisert 2 S. H. Derry, C. D. Schunn & M. A. Gernsbacher (2005): Interdisciplinary Collaboration. An Emerging Cognitive Science. Psychology Press, Taylor & Francis Group, New York and Hove. 3 C. A. Orchard, V. Kurran & S. Kabene (2005): Creating a Culture for Interdisciplinary Collaborative Professional Practice. Med Educ Online, 10:11. 4 Se for eksempel C. S. Wagner, J. D. Roessner, K. Bobb, J. T. Klein, K. W. Boyack, J. Keyton, I. Rafols & K. Börner (2011): Approaches to understanding and measuring interdisciplinary scientific research (IDR): A review of the literature. Journal of Informetrics, 5(1), pp UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 styring) ikke bli sett som et bidrag til høyere aktivitet og tilstedeværelse, men heller det motsatte. Dette kommer også godt frem i dissensene som er vedlagt rapporten, som fremhever at å flytte fakultetsledelse fra campus utenfor Tromsø vil skade UiTs legitimitet i landsdelen og vanskeliggjøre ivaretakelsen av samfunnsoppdraget. Arbeidsgruppas medlemmer som støtter 4-fakultetsmodellen understreker i kapittel at «et fakultet er en ramme for samarbeid mellom beslektede fag og ikke for synlighet utad». Til tross for dette argumenterer de samme medlemmene under kapittel at sammenslåing av fakulteter best ivaretar prinsippet om at UiT skal være «synlig og en aktiv aktør i regionene der den faglige virksomheten er representert». Likeledes argumenteres det under kapittel at 4- fakultetsmodellen er en struktur som «sikrer samhandling og synlighet av faglige aktiviteter innad og på tvers av campus». Det er vanskelig å se hvordan denne argumentasjonen henger sammen, og hvordan en struktur som ikke er basert på synlighet utad, skal sikre synlighet og legitimitet i hele universitetets nedslagsfelt. Dette viser også at ivaretakelse av campusdimensjonen kun er sett med utgangspunkt fra campus Tromsø. Rapporten presenterer legitimitet internt og eksternt som en av de grunnleggende prinsippene for faglig organisering. Prinsippet dekobles likevel fra prosessen gjennom utsagnet «Det vises for øvrig til at styret i denne sammenhengen har vedtatt at ledelsen ved UiT skal iverksette tiltak som skaper oppslutning og legitimitet om de endringer som måtte vedtas». Dette argumentet benyttes derfor som en hvilepute; oppslutning og legitimitet kan neppe ansees som en vedtakssak, men må skapes gjennom prosessen. En viktig del av dette er utvikling av lojalitet blant de ansatte, og at disse utvikler et eierforhold til endringen 5, for å skape felles kultur og identitet. Det er vanskelig å se hvordan en dekan for et stort fakultet med varierte fagmiljø kan oppnå intern legitimitet, siden denne umulig kan ha tilstrekkelig faglig tyngde til å representere alle institutt. IVT mener at det vil være en stor faglig styrke for UiT som flercampusorganisasjon å ha fakultet med tilhørende fakultetsledelse utenfor Tromsø. En bred modell med fakultetsledelse og sterke fagmiljø i regioner der UiT has sine campus vil gi større desentralisering av ledelse, ivareta lokal forankring, og gi mye større kontaktflate mot regioner og regionalt næringsliv. Dette vil styrke FoU i de ulike regionene der UiT har campus og studiesteder, og øke tilfanget av ekstern finansiering fra regionale kilder. Regionale ønsker og behov vil flyte lettere inn i UiT, noe som vil bidra til bedre strategisk styringsevne og effektiv løsning av samfunnsoppdraget. En bred modell vil også i mye større grad imøtekomme forventninger til UiT om høyere aktivitet og tilstedeværelse i landsdelen og utvidet samarbeid med regionale aktører, og derigjennom skape den nødvendige eksterne legitimiteten for UiT. 4. Avtaler og resolusjoner IVT ble etablert som følge av fusjon mellom daværende UiT og Høgskolen i Narvik (HiN). Fusjonsprosessen var basert på en gjensidig tillit med ett felles mål og plan om å bygge opp et sterkt ingeniørfaglig og teknologisk fakultet ved nye UiT i Narvik, tydelig fremhevet av rektor Anne Husebekk i brev av til HiN: «Det etableres et teknologisk fakultet (Nord-Norges Teknologiske Høgskole) som ledes fra Narvik. Fakultetet vil ha enhetlig ledelse av en dekan som vil ansettes på åremål, og det opprettes en fakultetsdirektørstilling. Dekanen deltar i universitetets utvidede ledergruppe, som består av rektors ledergruppe og dekanene.» For å sikre politisk forankring av fusjonen i et til dels utfordrende politisk klima, fremhevet universitetsledelsen ved UiT allerede i januar 2015 at man ønsket å arbeide frem mot en kongelig resolusjon som skulle stadfeste etableringen av et fakultet i Narvik. UiT bekreftet dette i brev av til HiN: 5 B. Stensaker, I. M. Larsen og S. Kyvik (2005). Noen erfaringer og utfordringer med fusjoner i høyere utdanning. Arbeidsnotat 24/2005. NIFU-STEP. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 «Rektor ved UiT ønsker med dette brevet til styret ved Høgskolen i Narvik å stadfeste og utdype noen av punktene (i brevet av ): 1. UiT vil anbefale overfor Kunnskapsministeren at det skrives inn i den kongelige resolusjonen at det skal være et teknologisk fakultetet med basis i dagens aktivitet ved HiN ved campus Narvik» Dette var en utslagsgivende forutsetning for enighet om fusjonen, og i kongelig resolusjon av står følgende: «Som én institusjon vil miljøene ved høyskolene i Narvik og Harstad få lettere tilgang til grunnforskningsmiljøer, noe som skal gi økt kvalitet og faglig styrke. Institusjonene har kommet frem til at universitetet fra sammenslåingen bør ha et teknologisk fakultet, med ledelse i Narvik. Det er lagt opp til at det skal etableres styrings- og ledelsesfunksjoner ved campusene i Harstad og Narvik som bidrar til faglig utvikling, styrking av den regionale rollen og som gir strategisk innflytelse i den nye organisasjonen.» Arbeidet med å etablere et fakultet i Narvik akselererte utover våren 2015, og en tverrfakultær faggruppe for ingeniørvitenskap og teknologi (FG-IVT) ble etablert Gruppens arbeid bygde på intensjonserklæringen om fusjon mellom institusjonene, og Melding til Stortinget nr. 18 ( ) «Konsentrasjon for kvalitet». Mandat og sammensetning av faggruppa ble vedtatt i felles rektorråd nedsatt av fusjonspartnerne. Faggruppa skulle gi en helhetlig anbefaling til rektorrådet om organisering og integrering av en rekke områder. Intensjonene, fusjonsforhandlingene, styrevedtakene og den kongelige resolusjonen har alle entydig pekt mot etablering av et fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi med hovedansvar for den ingeniørvitenskapelige aktiviteten ved universitetet, ledet fra Narvik. Et betydelig arbeid er lagt ned av ansatte ved IVT gjennom prosessen, og det er med stolthet vi nå, 1,5 år etter fusjonen kan slå fast at vi er en del av et velfungerende fakultet med en sterk og naturlig posisjon i UiT. Vennlig hilsen Bjørn Solvang Dekan, IVT-fakultetet Bjørn.Solvang@uit.no Raymond Kristiansen Prodekan for forskning raymond.kristiansen@uit.no UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6