Framtidas kompetanse. En medlemsdialog KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Framtidas kompetanse. En medlemsdialog KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities"

Transkript

1 Framtidas kompetanse En medlemsdialog KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 2 Innhold SIDE 3 SIDE 4 SIDE 6 SIDE 8 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 15 SIDE 17 SIDE 18 SIDE 20 SIDE 21

3 3 Innledning Hvordan skal barnehage og skole bidra til at barn og unge utvikler den rette kompetansen for å løse framtidas behov? Og hva er egentlig framtidas behov? KS vil ha innspill fra kommunene og fylkeskommunene for å finne svaret. I perioden februar juni i år vil KS legge til rette for dialog om framtidas kompetanse på mange ulike arenaer. Vi har utviklet en dialogpakke hvor du kan finne du tips for gjennomføring, et bakgrunnsnotat, presentasjoner, en liten film med mer. Hensikten med medlemsdialogen: KS vil finne fram til nye måter å samhandle med våre medlemmer på! Gjennom en medlemsdialog vil KS involvere medlemmene og hele organisasjonen i arbeidet med å definere, utvikle og foredle framtidas kompetanse. KS ønsker god forankring hos medlemmene og et godt kunnskapsgrunnlag for vårt hørings- og påvirkningsarbeid om framtidas kompetanse. Hva er en medlemsdialog og hvem deltar her? KS er kommunesektorens organisasjon. Alle landets 428 kommuner og 19 fylkeskommuner er medlemmer i KS, i tillegg til mer enn 500 bedrifter. Kommunene og fylkeskommunene hører hjemme i en av KS sine regioner. Regionskontorene er administrasjon for fylkesstyrene (politikere) og de fylkesvise rådmannsutvalgene. I tillegg finnes det ulike fagutvalg innenfor de ulike sektorene. KS har utstrakt kontakt med sine medlemmer, men det kan foregå ganske ulikt i de ulike regionene. Gjennom medlemsdialogen Framtidas kompetanse ønsker vi å stimulere til at ulike problemstillinger knyttet til det store spørsmålet om framtidas kompetanse løftes opp til dialog. I en åpen dialog lytter vi til hverandres innspill på jakt etter ny kunnskap som kan føre til økt innsikt og nye muligheter i barnehage og skole. Hvilke problemstilling og verktøy som velges, er avhengig av målgruppe, antall, type arena med mer. Tilbakemelding fra medlemsdialogen Medlemsdialogen vil omfatte et FOU- prosjekt som skal stimulere og følge dialogen ute gjennom aksjonsforskning. Forskningen skal brukes i dialog med nasjonale myndigheter og i medlemsrettet arbeid. Kompetansemiljøet som får ansvaret for dette FOU-prosjektet vil samle kunnskap på de ulike arenaene der dialogen foregår. Den som tilrettelegger for dialogen, vil også ha et ansvar for å samle kunnskap og melder tilbake. Vi håper også at kommunene legger til rette for dialog i egen kommune og meldexr inn sitt syn via regionleddet. Temaheftet Vi har valgt Ludvigsen-utvalgets definisjon av kompetanse, samt DeSeCo definisjonen. Se også bakgrunnsnotatet i dialogpakka. Temaheftet inneholder ni åpne problemstillinger. Det er viktig å velge ut noen til dialogen, ikke gape over alt. Se for øvrig hele dialogpakka her: ks.no/framtidaskompetanse

4 4 Definisjonen av kompetanse Ludvigsen- utvalget definerer kompetanse slik i sin delutredning NOU 2014:7: Utvalget legger et bredt kompetansebegrep til grunn. Kompetanse handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger og omfatter både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring, inkludert holdninger og etiske vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike situasjoner og aktiviteter. Den brede kompetansedefinisjonen er begrunnet i kravene til kompleks problemløsning i samfunns- og arbeidslivet og er i tråd med bredden i skolens samfunnsmandat, slik det beskrives i formålsparagrafen. Følgende sentrale kompetanseområder har vært utgangspunkt for utvalgets diskusjon og er beskrevet nærmere på Ludvigsen-utvalgets blogg, sak 7-2, vedlegg 1: Fagkompetanse Lese- og skrivekompetanse IKT-kompetanser Vitenskapelige metoder Kommunikasjon og samhandling Metakognisjon og selvregulering Medborgerkompetanse og sosialt ansvar Kreativitet og innovasjon Les mer: OECD har i mange år brukt DeSeCo-definisjonen på kompetanse (Definition and Selection of Key Competencies): Evnen til å møte og håndtere komplekse utfordringer i en bestemt sammenheng. Å handle kompetent eller effektivt krever en mobilisering av kunnskap, kognitive og praktiske ferdigheter, i tillegg til sosiale og atferdsmessige komponenter som holdninger, emosjoner, verdier og motivasjoner. En kompetanse et helhetlig begrep kan derfor ikke reduseres til den kognitive dimensjonen, og begrepene kompetanse og ferdighet er følgelig ikke synonyme. Det finnes mer informasjon om kompetansebegrepet i bakgrunnsnotat i Dialogpakka.

5 5 Problemstillinger som løftes fram i temaheftet: Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser for opplæringen? Hvilken kompetanse må barna utvikle i barnehage og skole for å møte og bygge framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hva kreves av framtidas barnehage og skole for å utvikle den brede kompetansen som er nødvendig? Hvordan kan arbeidsgivere bidra til at de unge får utviklet sin kompetanse i tett kontakt med arbeidslivet, herunder tilgang til læreplass? Hvordan utfordrer ansatte og ledere etablerte modeller og arbeidsmåter i barnehage og skole og tester ut nye? Hvordan kan kommunens kunnskap om innovasjon få relevans for profesjons- og skoleutvikling? Hvordan kan skolen bruke teknologien til å styrke elevenes kompetanse? I hvilken grad brukes IKT som pedagogisk verktøy for å variere og tilpasse undervisningen? Hvilke strategier for bruk av IKT i undervisningen har kommunen, og hva omfatter en slik strategi? Ansatte, foreldre, barn og unge, ledere, kommune og fylkeskommune, frivillig sektor, arbeidsliv er alle aktører som er med å utvikle framtidas barnehage og skole. Hvordan samspiller kommuner og fylkeskommuner med medarbeidere og andre aktører i sin styring og ivaretakelse av ansvar for barnehage og skole? Dersom barnehage, skole og arbeidsliv etterspør kreativitet og problemløsning, sosial og emosjonell kompetanse og evne til samarbeid: Hvordan kan kommuner og fylkeskommune legge til rette for et livslangt lærings- og utviklingsløp med gode overganger? På hvilke områder er det viktigst å se barnehage og skole i sammenheng? Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal være ferdig i løpet av Hvordan bør rammeplanen formes for å bli et godt styringsverktøy for kommunene? Hvordan kan rammeplanen bli tydeligere på hva barna skal lære og samtidig ta barndommens egenverdi på alvor? Norge har nasjonale læreplaner og et kvalitetsvurderingssystem som forutsetter lokal konkretisering og tilpasning. Hvordan kan skoler og kommuner arbeide for å sikre at tverrfaglig og fagovergripende kompetanser får oppmerksomhet i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning? Mange tiltak har vært satt inn de senere årene for å fremme balansen mellom praksis og teori i opplæringen. Hvordan kan opplæringen bidra til at elevene utvikler hele sin kompetanse og unngå en ensidig vektlegging av teori og det kognitive? Hvordan kan opplæringen bidra til økt status for yrkesfaglige utdanningsprogram? Hvordan utvikle karriereveiledning som har som mål å gjøre den enkelte til sin egen karriereplanlegger? Hvilke grep må tas for at selvinnsikt, valgkompetanse, kjennskap til egne muligheter og ferdigheter i å håndtere overganger skal bli del av barn og unges kompetanse?

6 6 1 Utfordringer og muligheter I refleksjonsheftet «Skodd for framtida» beskriver KS et samfunnsog arbeidsliv i endring. Hva betyr denne utviklingen for barn og unge som vokser opp i dag? Hvilke impulser og ulike læringsarenaer påvirker deres utvikling, og hvilke konsekvenser har dette for innhold i barnehage og skole? Hvilken kompetanse må barna utvikle i barnehage og skole for å møte og bygge framtidas samfunns- og arbeidsliv? Vi lever i et globalisert samfunn preget av internasjonalt samarbeid og konkurranse. Mennesker forflytter seg i langt større grad enn før. De unge vokser opp i et samfunn preget av ulikhet og mangfold på mange arenaer. Mobilitet er et av kjennetegnene på globalisering. Stadig flere unge velger opphold i utlandet, enten som del av grunnopplæring eller høyere utdanning, eller som en pause i studiene. Også i Norge ser vi denne mobiliteten. Veldig mange er på flyttefot, særlig de unge, og særlig inn til byene. Vi ser en økt sentralisering, og dette vil påvirke tilgang til både arbeidskraft og kompetanse i kommunene. Individualisering har vært en trend som har preget samfunnsutviklingen over tiår. Dette kjennetegnes av individuell tilpasning, medvirkning og valgmuligheter. Ludvigsen-utvalget, som vurderer grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv, har bestilt ulike forskningsgjennomganger som grunnlag for sitt arbeid. Her vises det blant annet til at den norske læreplanen i for stor grad fokuserer på individuelle ferdigheter fremfor komplekse kompetanser. Læreplanen tar ikke tilstrekkelig hensyn til vurdering av samarbeid, problemløsning og kreativitet.

7 7 Digitalisering gir nye muligheter og skjer på alle områder i samfunns- og arbeidsliv. Kommunikasjon og samarbeid løftes fram som et gjennomgående kompetanseområde i fire internasjonale rammeverk. Kompetanse på disse områdene blir stadig viktigere fordi arbeidslivet er blitt mer globalt organisert og oppgavene i arbeidslivet mer sammensatte. Samarbeid mellom ulike fag- og kompetansegrupper, på tvers av nasjoner og ofte via digitale verktøy, er oftere nødvendig. Digitalisering gir nye muligheter og skjer på alle områder i samfunns- og arbeidsliv. Den unge generasjonen representerer en viktig ressurs. I hvilken grad foredler barnehage og skole den digitale ressursen? Hvilken kompetanse kreves av ledere og medarbeidere? Les mer: skole/files/2014/05/konseptgjennom gang-om-fremtidens-kompetansebehov_ juli_2014.pdf TIL DIALOG Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser for opplæringen? Hvilken kompetanse må barna utvikle i barnehage og skole for å møte og bygge framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hva kreves av framtidas barnehage og skole for å utvikle den brede kompetansen som er nødvendig? Hvordan kan arbeidsgivere bidra til at de unge får utviklet sin kompetanse i tett kontakt med arbeidslivet, herunder tilgang til læreplasser?

8 8 2 Arbeidsformer i barnehage og skole Implementering av ny viten og utprøving av ny praksis forutsetter innsikt i systematisk endringsarbeid og ledelse. Erfaring fra innovasjonsarbeid fra andre sektorer viser at det er avgjørende å skaffe kunnskap om behovet før løsninger implementeres. I dette arbeidet må aktører som har slik kunnskap og innsikt involveres. Eventuelle nye løsninger og former for arbeid må også testes ut, og blir derfor et nødvendig og riktig utgangspunkt for neste praksis. Denne eksperimenterende arbeidsformen krever en ledelse som bygger tillit og kreativitet, og som tar høyde for kompleksitet. Innovasjon forutsetter at ulike mennesker og fag møtes. Ledere må legge til rette dynamisk samspill mellom mennesker og grupper med ulike perspektiv En felles anerkjennelse av at vi alle er avhengig av at det utdannes unge med relevant kompetanse er et viktig utgangspunkt for samskaping. Endringene i samfunnet skjer i et stadig høyere tempo. Teknologiutvikling, globalisering, kulturelt mangfold og demokrati, klima og miljø og den raske utviklingen i kunnskapssamfunnet setter nye krav til hva som er nødvendig kompetanse for den enkelte, for samfunns- og arbeidslivet og for skole og barnehage. Forskning viser at elevenes kompetanse utvikles i samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læringen. Et bredt kompetansebegrep handler om å løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger. Det inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring. I fremtiden vil kanskje nytt lærestoff vektlegges i større grad enn i dag.

9 9 En viktig forutsetning for profesjons- og skoleutvikling er evnen til å skape nytt ved å utfordre etablerte modeller for oppgaveløsning. Et endret innhold utfordrer også etablerte arbeidsformer. Det som fungerte tidligere er ikke nødvendigvis godt nok i fremtiden. Både teknologi og samarbeid med ulike aktører i arbeids- og samfunnsliv kan ha potensiale i seg til å utvikle nye og bedre arbeidsformer. At skolen klarer å spille på lag med relevante aktører i arbeidslivet får betydning for kvaliteten og relevansen for skolens leveranse. Denne evnen til fornyelse og innovasjon setter krav til systematikk og ledelse. Det er ikke slik at relevant forskning automatisk blir tatt i bruk av seg selv i skolen. Nye arbeidsformer skapes heller ikke av seg selv. En viktig forutsetning for profesjonsog skoleutvikling er evnen til å skape nytt ved å utfordre etablerte modeller for oppgaveløsning. Det som fungerer godt for noen, kan aldri og skal aldri overføres i sin helhet til andre. Premissene og betingelsene for en suksess er ikke nødvendigvis de samme på ulike steder. TIL DIALOG Hvordan utfordrer ansatte og ledere etablerte modeller og arbeidsmåter i barnehage og skole og tester ut nye? Hvordan kan kommunens kunnskap om innovasjon få relevans for profesjons- og skoleutvikling? Les mer: Skole/Skoleeier/KS-eierstrategi-for-barne hage-og-skole /

10 10 3 Et digitalisert samfunn Norske barn og unge lever i et digitalisert samfunn. IKT er en grunnleggende ferdighet i skolen. Norge befinner seg blant de beste landene i en internasjonal undersøkelse som tester elevers digitale ferdigheter i 18 land. Undersøkelsen ICILS viser at norske elever gjør det bra, men skolen har ikke tatt ut hele potensialet som ligger i teknologien. Sammenlignet med andre land er det lite databruk i norske klasserom. Dette gjelder særlig innenfor realfagene og kunst- og håndverk. I likhet med mange andre land presterer jenter bedre enn guttene. Kjønnsforskjellene i Norge er litt større enn gjennomsnittet i undersøkelsen. Sosioøkonomisk bakgrunn har mye å si for hvordan elevene skårer på prøven. Sammenlignet med andre land er det lite databruk i norske klasserom Lærerne bruker i dag først og fremst verktøy for tekstbehandling og presentasjon. Det er svært liten bruk av verktøy som regneark og digitale læringsspill. Selv om elevene rapporterer om lite IKT-bruk, er lærerne positive til mulighetene som digitale verktøy gir i undervisningen. Norske lærere har i mindre grad enn lærere i andre land deltatt på kompetansehevingstiltak innen IKT. Mangelfulle IKT-ferdigheter hos lærerne er det største hinderet. IKT kan gjøre undervisningen mer variert og praktisk for elevene. Digitale læremidler gir store muligheter for individuelle tilpasninger. Men IKT i skolen er mer enn bruk av digitale læremidler. Det omfatter også bruk av ulike di-gitale verktøy og tjenester, og digitale ressurser som ikke nødvendigvis er utviklet til lærings-formål (f. eks. oppslagsverk, videoklipp, nettaviser og blogger). Sosiale medier representerer et mangfold av

11 11 IKT i skolen er mer enn bruk av digitale læremidler. Det omfatter også bruk av ulike digitale verktøy og tjenester, og digitale ressurser som ikke nødvendigvis er utviklet til læringsformål (f. eks. oppslagsverk, videoklipp, nettaviser og blogger). tjenester og muligheter for læring og undervisning, og innfører nettverk og åpenhet som arenaer for læring og fremmer prosesser som langsomt fører oss fra lukkede klasserom til åpne nettverk. Bruk av IKT i egenstyrt læring og læring i grupper på tvers av klasser, klassetrinn og skoler gir mulighet for tids- og sted suavhengig læring, slik at den enkelte elev kan få individuelt tilpasset læring. For at alle, uavhengig av funksjonsevne, skal kunne ta i bruk IKT-løsningene, må prinsippet om universell utforming følges. TIL DIALOG Hvordan kan skolen bruke teknologien til å styrke elevenes kompetanse? I hvilken grad brukes IKT som pedagogisk verktøy for å variere og tilpasse undervisningen? Hvilke strategier for bruk av IKT i undervisningen har kommunen, og hva omfatter en slik strategi? Les mer: Digitaliseringsstrategi.pdf KILDE: ICILS (International Computer and Information Literacy Study) er en studie av ungdomselevers digitale ferdigheter. Studien er organisert av IEA (The international Association for the Evaluation of Educational Achievement). : aktuelt/icils-2013-norske-elever-har-gode-digitale-ferdigheter#. VIcG8urKymT

12 12 4 Samarbeid om framtidas kompetanse I KS Eierstrategi for barnehage og skole understrekes betydningen av tett samhandling mellom politikere, administrasjon og skole/barnehage. Politikere skal sette mål og rammer for virksomhetene, men trenger kunnskap gjennom dialog med skole og barnehage for å treffe med sitt ambisjonsnivå. At dialogen også omfatter barn og unge, foreldre og lokalsamfunn for øvrig er nødvendig for å finne nye løsninger på komplekse spørsmål. Administrasjonen har en viktig oversetterrolle mellom de ulike aktørene i dialogen. Det er en stadig større erkjennelse i samfunnet om at samarbeid er nødvendig for å løse komplekse problemer. Det er en stadig større erkjennelse i samfunnet om at samarbeid er nødvendig for å løse komplekse problemer. Samtidig har vi studier som viser at fagprofesjonene synes det er vanskelig å inngå i samarbeidsarenaer som omfatter andre ansatte, politikere, brukere/ borgere, organisasjoner og virksomheter. Profesjonene er vant til høy grad av selvbestemmelse i sitt arbeid og til at de selv er drivkraften i utviklingsarbeid. Studiene er foretatt av FTF i Danmark, en hovedorganisasjon som blant annet omfatter Danmarks lærerforening, BUPL, Dansk Sygeplejeråd, Finansforbundet og Kommunale Chefer. Studiene viser både barrierer og drivkrefter for samarbeidsdrevet innovasjon: Fagprofesjonens ekspertviten og selvstyring oppfattes som barrierer for innovasjon, mens innovasjonslederskap løftes fram som en drivkraft. Med innovasjonslederskap menes at man i det tverrfaglige samarbeidet utfordrer og stiller spørsmål ved fagprofesjonens grunnleggende viten, teorier, normer, verdier og rolle. Men dette må gjøres i et åpent og tillitsfullt miljø hvor man anerkjenner de ulike aktørenes betydning for felles mål.

13 13 Ideen om samarbejdsdrevet innovation udspringer af tanken om, at mange forskellige former for viden skal bringes sammen for at skabe innovation. Når forskelle mødes, kan nye ideer og forståelser udvikle sig og måske føre til nye måder at løse oppgaver på i det offentlige. (Sehested og Leonardsen 2013) Michael Fullan er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid for å bygge kollektiv kapasitet på tvers av skoler og skolesystemer. Han sier at politikerne må ta det første skrittet for å få til et konstruktivt samarbeid, fordi det er særlig politikerne som drives av et ønske om å skape mer rettferdige og framgangsrike samfunn. Samtidig sier han at ikke bare må lærerne være med på laget, vi er også avhengig av at de ustanselig streber etter mer kompetanse og innovasjon. For å få til dette trenger vi gode relasjoner mellom politikere, profesjonelle, foreldre og samfunn generelt: TIL DIALOG Ansatte, foreldre, barn og unge, ledere, kommune og fylkeskommune, frivillig sektor, arbeidsliv er alle aktører som er med å utvikle framtidas barnehage og skole. Hvordan samspiller kommuner og fylkeskommuner med medarbeidere og andre aktører i sin styring og ivaretakelse av ansvar for barnehage og skole? Den kompetente og innovative profesjonelle vet at foreldre og lokalsamfunn må være en del av løsningen, ikke en del av problemet. Fullan 2014 Michael Fullan er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid for å bygge kollektiv kapasitet på tvers av skoler og skolesystemer. KILDER: Fullan M Å dra i samme retning. Et skolesystem som virker. Kommuneforlaget. Oslo Sehested K. og Leonardsen L Fagprofessionelles rolle i samarbejdsdrevet innovation. I Sørensen E. og Torfing J. (red.): Samarbejdsdrevet innovation i den offentlige sektor. Jurist- og økonomforbundets forlag. København.

14 14 Et bredt kompetansebegrep handler om å løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger. Det inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring.

15 15 5 Barnehage og skole et helhetlig utdanningsløp? Barnehage og skole er to pedagogiske virksomheter innenfor kommunenes ansvarsområde, men har til dels ulike formål. Mens skolen er obligatorisk med tydelige kompetansemål, er barnehagen et frivillig tilbud med et formål som understreker barndommens egenverdi og et helhetlig syn på læring der lek og omsorg er viktige deler. Barnas opplevelser tidlig i livet har en dyp varig innvirkning på deres fremtid. Positive opplevelser i barndommen gir dem gode liv og bidrar til utvikling av framtidsrettede samfunn. De første årene er en periode med intens læring og utvikling, og det skjer store endringer i hjernen i løpet av kort tid. Studier har vist at denne prosessen er sterkt påvirket av barns tidlige erfaringer med sine omgivelser. Studier viser at positive erfaringer i barndommen fører til bedre livskvalitet, som igjen blant annet fører til færre tilfeller av depresjon og bedre helse gjennom hele livet. Barndommen er preget av formidabel økning i fysiske, sosiale, emosjonelle, kognitive evner. Den beste måten å redusere prestasjonsgapet senere i livet er å gi gode opplevelser til barn før skolealder. Men det er ikke bare akademiske evner vi legger grunnlaget for i barndommen. Også sosiale ferdigheter og evnen til å bidra konstruktivt til fellesskapet blir grunnlagt i barndommen. Studier viser at positive erfaringer i barndommen fører til bedre livskvalitet, som igjen blant annet fører til færre tilfeller av depresjon og bedre helse gjennom hele livet. De økonomiske fordelene av investeringer i de første årene er godt dokumentert og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt, blant annet takket være den amerikanske økonomen James Heckman.

16 16 Studier viser at positive erfaringer i barndommen fører til bedre livskvalitet, som igjen blant annet fører til færre tilfeller av depresjon og bedre helse gjennom hele livet. Med dette som bakteppe er det naturligvis en stor interesse for barnehagens betydning for læring generelt, for språkutvikling spesielt og for barnehagens betydning for utjevning av sosiale forskjeller og det videre utdanningsløpet. Samtidig bygger rammeplanen på et mer helhetlig læringssyn der barndommens egenverdi har en viktig plass. Med det menes at barndommens verdi ligger ikke i mål senere i livet, men i barndommen her og nå. TIL DIALOG Dersom barnehage, skole og arbeidsliv etterspør kreativitet og problemløsning, sosial og emosjonell kompetanse og evne til samarbeid: Hvordan kan kommuner og fylkeskommune legge til rette for et livslangt lærings- og utviklingsløp med gode overganger? På hvilke områder er det viktigst å se barnehage og skole i sammenheng?

17 17 6 Lek og læring i barnehagen Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver skal revideres. En ny rammeplan skal etter planen være klar i løpet av Regjerningen har signalisert at de ønsker mer læring i barnehagen, men at denne læringen skal være på barnehagens premisser. TIL DIALOG Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal være ferdig i løpet av Hvordan bør rammeplanen formes for å bli et godt styringsverktøy for kommunene? Hvordan kan rammeplanen bli tydeligere på hva barna skal lære og samtidig ta barndommens egenverdi på alvor? Det er stor enighet om at barnehagen ikke skal bli «skolsk», men mange ønsker seg likevel en tydeligere rammeplan for hva barna skal lære i barnehagen. Det er et spesielt stort fokus på språkutvikling i barnehagen generelt og om kartlegging av språkferdigheter spesielt. Samtidig står barndommens egenverdi sterkt i norsk barnehagetradisjon. I Stortingsmelding 24( ) Framtidens barnehage står det at Småbarnsalderen er ikke en livsfase som i hovedsak handler om forberedelser til en voksenverden, men en fase der det enkelte barn skal vokse ut fra egne forutsetninger og oppleve å bli sett og respektert som seg selv». Det foregår mye læring i dagens barnehage. Norske barnehager har tradisjon for såkalt ikke-instrumentell pedagogikk. Med det menes at barna lærer gjennom egeninitiert lek og erfaring som kommer ut av denne leken. Læring skal skje spontant i møte med nye fenomener og erfaringer. Mange norske barnehagelærere er inspirert av den italienske Reggio Emilia pedagogikken som innebærer å se barnet som et kompetent, kreativt, og nysgjerrig individ. Pedagogikken innebærer å la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei for læring. Utviklingen skjer i en vekselvirkning mellom barnets spor og den voksnes blikk for barnet. Se video: https://www.youtube.com/watch?v= lwf9mbj548k Les mer: heter/innenriks/politikk/regjeringen/hoyre / /

18 18 7 Lokalt ansvar for den helhetlige kompetansen Kommunen som skoleeier har ansvar for at barn og unge i egen kommune og fylkeskommune får en god grunnopplæring. Som skoleeier er det nødvendig både å ha ambisjoner og mål for skolens struktur-, prosess- og resultatkvalitet, og å vurdere skolenes måloppnåelse i henhold til disse. KS Eierstrategi for barnehage og skole Målstyring er et bærende prinsipp i norsk forvaltning og styringssystem. Nasjonale myndigheter uttrykker mål og forventinger for grunnopplæringen i opplæringslov og forskrifter, herunder læreplanverket og i andre styringsdokumenter som stortingsmeldinger og strategidokumenter. Kvalitetsvurderingssystemet har bidratt til større oppmerksomhet om elevenes læringsresultater og utviklingen av skolen, men kunnskapsgrunnlaget i kvalitetsvurderingssystemet er kvantitativt og omfatter bare deler av elevenes kompetanse (Meld. St. 20 ( ) På rett vei). Læreplanverket består av ulike deler som til sammen uttrykker den kompetansen norske elever skal utvikle i løpet av 13 års skolegang. Læreplanverket består av ulike deler som til sammen uttrykker den kompetansen norske elever skal utvikle i løpet av 13 års skolegang. Generell del ble skrevet i 1993 av daværende utdanningsminister Gudmund Hernes. Denne beskriver ulike mennesketyper som samles i det ideelle integrerte mennesket. Prinsipper for opplæringen beskriver blant annet den sosiale og kulturelle kompetansen. I denne delen finner vi også Læringsplakaten som beskriver 11 krav til skolene. Læreplanene for fag består av kompetansemål, samt formålsbeskrivelser og spesifisering av grunnleggende ferdigheter i faget. Kompetansemål og grunnleggende ferdigheter var nytt med Kunnskapsløftet.

19 19 Hele læreplanverket er forskriftsfestet og skal ses i sammenheng når skolene planlegger, gjennomfører og evaluerer opplæringen, men forskning viser at Generell del og Prinsipper for opplæringen i liten grad er en del av skolers lokale læreplaner under Kunnskapsløftet. (NOU 2014:7) En lokal læreplan kan gi føringer som ivaretar skolens brede mandat slik det er definert i Generell del og i Prinsipper for opplæringen. Den kan også prioritere lokale satsingsområder for opplæringen. Her må skoleeier og skolene sammen gå opp grensene for handlingsrommet slik at den lokale læreplanen sikrer sammenheng og det brede mandatet samtidig som at det lokale arbeidet med læreplanen styrker lærernes profesjonalitet og ivaretar deres metodefrihet. TIL DIALOG Norge har nasjonale læreplaner og et kvalitetsvurderingssystem som forutsetter lokal konkretisering og tilpasning. Hvordan kan skoler og kommuner arbeide for å sikre at tverrfaglig og fagovergripende kompetanser får oppmerksomhet i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning? Les mer: ger-til-lareplaner/veiledning-i-lokalt-arbeidmed-lareplaner/2-lareplanverket-for- Kunnskapsloftet-LK06-og-LK06S/Lokaltarbeid-med-lareplaner-etter-LK06/?read=1

20 20 8 Komplekse utfordringer krever mobilisering av helhetlig kompetanse Utviklingen i næringsstrukturer, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, økt konkurranse og effektivisering har gjort at behovet for ufaglært arbeidskraft har gått ned. Framskrivinger viser at etterspørselen etter arbeidstakere med fag- og svennebrev fra videregående opplæring og personer med høyere utdanning vil fortsette å øke. Meld. St. 20 ( ) På rett vei TIL DIALOG Mange tiltak har vært satt inn de senere årene for å fremme balansen mellom praksis og teori i opplæringen. Hvordan kan opplæringen bidra til at elevene utvikler hele sin kompetanse og unngå en ensidig vektlegging av teori og det kognitive? Hvordan kan opplæringen bidra til økt status for yrkesfaglige utdanningsprogram? Med innføringen av Kunnskapsløftet ønsket man å komme vekk fra skillet mellom teori og praksis, uten at man la noen føringer på hvordan dette skulle gjøres, bortsett fra at alle kompetansemål skulle ha både en praktisk og en teoretisk tilnærming. En mulig strategi er å praksisrette de såkalte teorifagene. I FYR prosjektet prøves organisatoriske og metodiske grep ut for å forbedre yrkesretting av fellesfag i fag- og yrkesopplæringen (Meld. St. 20). Mange av disse grepene vil også kunne være aktuelle å bruke for å praksisrette fag i grunnskolen. Dette kan bidra til å øke motivasjon, forståelse og status for håndverksfag, så vel som teorifag. Mange er opptatt av at de praktisk- estetiske fagene også krever en god teoretisk forståelse at det ene forutsetter det andre. I Meld. St. 20 vektlegges at de estetiske fagdisiplinene skal bidra til kreativitet, skaperglede og mestring på tvers av fag, og at disse fagene skal ha høy status i skolen. Mye tyder på at vi i framtida trenger mer generell og overgripende kompetanse for å håndtere mer hyppige omstillinger og innovasjonsbehov i alle sektorer: Streng faginndeling kan gjøre det utfordrende å jobbe med temaer og problemstillinger og utvikle kompetanse på tvers av fag. Utvalget vil vurdere om sentrale utviklingstrekk i samfunnet gjør at fagene i større grad bør ses i sammenheng. (NOU 2014:7)

21 21 9 Karriereveiledning for framtidas kompetanse Både internasjonalt og nasjonalt er arbeidslivet i stadig større grad preget av raske endringer og større ustabilitet. Behovene for kompetanse endrer seg raskt, framtidens arbeidstakere vil sannsynligvis foreta mange skift mellom arbeid og utdanning gjennom hele karrieren. Økt globalisering vil prege konkurransen om arbeidsplassene. Det er derfor behov for arbeidstakere som kan utvikle sin kompetanse hele tiden, som kan foreta stadige valg og som klarer å orientere seg. Til dette trenger de karriereferdigheter. Karriereferdigheter er ofte beskrevet som selvinnsikt, valgkompetanse, kjennskap til muligheter og ferdigheter i å håndtere overganger. Å lære karriereferdigheter kan være avgjørende for å få robuste borgere som kan møte et arbeidsliv med stadige endringer og økende konkurranse og usikkerhet. Dette kan sees som en styrking av individets identitet og bidra til livsmestring gjennom hele livet i møte med de mange valgene som skal tas. Livslang karriereveiledning er ett av fem satsingsområder anbefalt av OECD for Norge i sin siste landrapport. En styrking av dette området i skolen kan også forebygge frafall, få flere ut i lære, hindre feilvalg og styrke unge i veien inn til arbeidslivet. Det kan dessuten være et vesentlig bidrag for å få flere til å søke yrkesfag og rette opp noe av skjevheten i kjønnsfordelingen i videregående opplæring. Livslang karriereveiledning er ett av fem satsingsområder anbefalt av OECD for Norge i sin siste landrapport (OECD Skills strategy Action Report Norway, 2014). I statsbudsjettet for 2015 er det varslet at det skal settes i gang et arbeid for å utvikle et helhetlig system for karriereveiledning. Hva kan denne satsingen innebære for kommunesektoren?

22 22 Hvilke grep må tas for at selvinnsikt, valgkompetanse, kjennskap til egne muligheter og ferdigheter i å håndtere overganger skal bli del av barn og unges kompetanse? I forskriften om retten til nødvendig rådgiving som gjelder grunn- og videregående skole er det beskrevet hva unge har rett til av yrkes- og utdanningsveiledning i dag. Denne retten blir blant annet ivaretatt i faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen, men i barneskolen og i videregående opplæring er det ikke et tilsvarende fag. Desto viktigere er det da at lærere og rådgivere har oppdatert kunnskap om arbeidslivet og utdanning, og at de har gode veiledningsferdigheter og veiledningsverktøy i dette arbeidet. Her har de regionale og fylkesvise partnerskapene og karrieresentrene en nøkkelrolle. Slike sentre finnes i dag i 14 fylker. Deres oppgave er todelt; de skal drive aktiv karriereveiledning for voksne og være et kompetansesenter for blant annet skoler og NAV. TIL DIALOG Hvordan utvikle veiledning som har som mål å gjøre den enkelte til sin egen karriereplanlegger? Hvilke grep må tas for at selvinnsikt, valgkompetanse, kjennskap til egne muligheter og ferdigheter i å håndtere overganger skal bli del av barn og unges kompetanse?

23 Design: Crop.no Februar 2015 Postadresse: Besøksadresse: Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Haakon VIIs gt. 9, 0161 Oslo Telefon:

Framtidas kompetanse. En medlemsdialog KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Framtidas kompetanse. En medlemsdialog KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Framtidas kompetanse En medlemsdialog KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 3 Definisjonen av kompetanse Ludvigsen- utvalget definerer kompetanse

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Nordiska lärarorganisationers samråd Stavanger 08.09.14 v/ Eli Gundersen skolesjef og utvalgsmedlem Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: - Et bredt kompetansebegrep,- handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer

Detaljer

Skole og oppvekst Kommunesektorens handlingsrom som skoleeier. Lasse Hansen Administrerende direktør

Skole og oppvekst Kommunesektorens handlingsrom som skoleeier. Lasse Hansen Administrerende direktør Skole og oppvekst Kommunesektorens handlingsrom som skoleeier Lasse Hansen Administrerende direktør Velkommen til KS Lasse Hansen Adm.dir KS ulike roller Interessepolitisk aktør Daglig drift Arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Framtidas Lærerkompetanse. Marianne Lindheim KS

Framtidas Lærerkompetanse. Marianne Lindheim KS Framtidas Lærerkompetanse Marianne Lindheim KS Medlemsdialogen Dialogmøter i hele landet om «Framtidas kompetanser i barnehage og skole» 23 dialogmøter i 14 av landets 19 fylker Funn samlet i rapport Tilleggsperspektiv

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8 FREMTIDENS SKOLE

KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8 FREMTIDENS SKOLE Saksframlegg Dokumentnr.: 13/01619-12 Saksbehandler: Marianne Lindheim Dato: 20.08.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 09.09.2015 Hovedstyret 18.09.2015 KS HOVEDSYNSPUNKT PÅ NOU 2015:8

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Fagovergripende kompetanser

Fagovergripende kompetanser Fagovergripende kompetanser Mandatet Utvalget er bedt om å vurdere i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge

Detaljer

Karriereveiledning for innvandrere

Karriereveiledning for innvandrere Karriereveiledning for innvandrere - Karriereveiledningen viste meg vei. Jeg visste ikke hvilke kanaler og muligheter som fantes, og det gjorde at jeg ikke kom i gang før. De ga meg troen på at jeg kunne

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Brüssel 11.03.2016 Europa vs. Norge hørt og lært hva gjør vi Norge?

Brüssel 11.03.2016 Europa vs. Norge hørt og lært hva gjør vi Norge? Brüssel 11.03.2016 Europa vs. Norge hørt og lært hva gjør vi Norge? Erling L. Barlindhaug, avd.direktør KS-Utdanning 1964: ca. 450 kommuner 2015: 428 kommuner 2020:? kommuner Et retorisk spørsmål: Hvorfor

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen?

Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen? Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen? Dagens tema Målet med yrkesopplæringen Nasjonale føringer knyttet til yrkesretting

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE PEDAGOGISK PLATTFORM TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plattform er et målstyringsdokument som skal synliggjøre skolens verdisyn og felles retning. Den pedagogiske plattformen

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Prosjekt Åskollen skole Det digitale (kvante)-spranget #Åskollenskole

Prosjekt Åskollen skole Det digitale (kvante)-spranget #Åskollenskole Prosjekt Åskollen skole Det digitale (kvante)-spranget #Åskollenskole MÅL Skape en kultur for 21. århundrets tenking Gjenskape begeistringen for innovativ pedagogikk Redusere behovet for spesialundervisning

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole ARBEIDSGIVERFORENINGEN Det Kongelige Ku nnskapsdepartement Postboks 8L19 Dep 0032 oslo Oslo, 09.1-0.20L5 Vår ref. 61493/HS2s HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune

Detaljer

Nytt fra Naturfagsenteret (og naturfagene)

Nytt fra Naturfagsenteret (og naturfagene) Nytt fra Naturfagsenteret (og naturfagene) Bodø 27. oktober 2015 Newtonkonferansen Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Naturfagsenteret Nettstedene utvikles videre Tidsskrifter med nye numre: Naturfag. Tema

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

CMS hva er det og hvorfor er det relevant?

CMS hva er det og hvorfor er det relevant? CMS hva er det og hvorfor er det relevant? Rådgiverkonferansen 2013 Oppland Tonje F. Gravås Seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox CMS? Hvorfor drive med karriereveiledning? Hva skal

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Lederutviklingsprogram 2015

Lederutviklingsprogram 2015 Lederskolen Lederutviklingsprogram 2015 Asker Mulighetenes kommune Hovedmål: Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer