TRYKKLETT /I/ OG /U/: EN STUDIE AV RUNEMATERIALET ETTER Alexander K. Lykke Nasjonalbiblioteket / Universitetet i Bergen

Transkript

1 TRYKKLETT /I/ OG /U/: EN STUDIE AV RUNEMATERIALET ETTER 1050 Alexander K. Lykke Nasjonalbiblioteket / Universitetet i Bergen alexlykke@yahoo.no

2 FORSKNINGSSPØRSMÅL 1. I hvilken grad reguleres trykklett /i/ og /u/ i runematerialet etter reglene som har blitt generalisert for vokalharmoni? 2. I hvilken grad stemmer uttrykket for /i/ og /u/ i runematerialet med det som på grunnlag av empiriske granskinger er blitt hevda om den geografiske utbredelsen for vokalharmoni?

3 VOKALHARMONI Trykksterk Trykksterk vokal Trykklett vokal innsnevringsgrad 1-[+trang] [i, i:, y, y:, u, u:, ei, [i], [u] øy, au] 2-[ trang] [e, e:, ø, ø:, o, o:, a:, [e], [o] æ:] 3-[ trang, +bakre] [a, ɔ] [e], [u] 4-[ trang +fremre] [æ] [i], [o] Eksempler: /i/ <lífi> (dat sg.) líf n. liv <lofe> (dat. sg.) lof n. ros /u/ <lífum> (dat. pl.) <lofom> (dat. pl.) Beskrivelse basert på Hagland (2004: )

4 SENTRALE PROBLEMER Gammelnorsk vokalharmoni er ikke tilfredsstillende lingvistisk forklart. Vokalharmoni har vært regna som et vesentlig målmerke i gammelnorsk dialektologi, men man er ikke enig om geografisk utbredelse. Det har blitt brukt som lingvistisk kriterium for heimfesting av manuskripter.

5 FOREDRAGETS STRUKTUR Bruddstykker av metode og teori: Materialutvalg, punktering og trykksterk /e/ Dialektgeografisk analyse Konklusjoner: Geografisk utbredelse, dataenes samsvar med de postulerte reglene for vokalharmoni. Avslutning: Tanker for framtidig forskning

6 HVORFOR RUNER? Problemer med manuskripter: Ofte ikke originaler Sterkere skriftspråkstradisjon En skriver forsøker ikke nødvendigvis å gjengi talemålet sitt (Seip 1955: 101; Spurkland 1991: 255). Fordelene med runer: Uavhengig av litterær tradisjon Runeskriftens skriftspråkstradisjon var svakere Mer talemålsnært Sjangermessig mer muntlig Spurkland (1998)

7 MATERIALUTVALG Alle innskrifter fra Norge, med unntak av Bergen. Spurkland (1991) har allerede granska vokalharmoni i Bergensmaterialet. Kronologisk avgrensning: ca ca Runeskriften i Norge mangler grafeminventar til å uttrykke skille mellom [i] [e] og [u] [o] før ca

8 ANALYSEMETODE Å knytte data fra et skriftlig korpus til en talemålsvarietet er vanskelig Samsvar mellom diplomer og innskrifter kan tyde på talemålshjemmel Kun tostavelsesord er inkludert. Totalt 346 former fordelt på sju regioner.

9 GRAFOFONOLOGISKE KORRELASJONER I trykklette stavelser korrelerer : <i> /<i> med <e> /<e> med <u> /<u> med <o> /<o> med [i] [e] [u] [o] I trykksterke stavelser: Utgivernes lesning og tolkning Viktigst: Den trykksterke vokalen har samme innsnevringsgrad (høyde) som antatt.

10 PUNKTERING Det grafiske skillet mellom <i> og <e>, <i> og <e> Punktering er til dels valgfritt og runeristerne kan utelate den. Forekomsten av grafemet <i> vil bli høyere enn forekomsten av fonen [i] ville ha vært.

11 KORT, TRYKKSTERK /E/ /e/: To allofoner i gammelnorsk, [e] og [æ]. Vi er usikre på eksakt distribusjon. (Benediktsson 1964) Reglene etter [æ] [u] eller [o]? Uenighet/kronologisk variasjon Opphavlig [u] i trøndelagsdiplomer fra 1200-tallet (Hægstad (1899)) Etter 1300, tendens til [o] i trøndsk (Hagland 1978; 1993).

12 REGIONINNDELING

13 TRØNDELAG 50 av 59 former (85 %) kan være vokalharmoniske 40 av 44 former (91 %) kan være vokalharmoniske (når /e/ er unntatt) 41 av 59 (70 %) kan uttrykke et [i, u]-system.

14 TRØNDELAG Trykksterk vokal Vokalharmonisk Ikke-vokalharmonisk Trang 26 Halvåpen 5 Åpen 8 4 /ɔ/ 1 Total Uttrykk for /e/ Vokalharmonisk Ikke-vokalharmonisk <e> 4 3 <æ> 6 2 Sum

15 OPPLANDENE 38 av 53 former (72 %) kan være vokalharmoniske 29 av 40 former (73 %) når former med /e/ unntas 39 av 53 former (74 %) kan være uttrykk for et [i, u]-system.

16 OPPLANDENE Trykksterk vokal Vokalharmonisk Ikke-vokalharmonisk Trang 22 1 Halvåpen 5 1 Åpen 2 8 /ɔ/ 1 Total Uttrykk for Vokalharmonisk Ikke-vokalharmonisk /e/ <e>/<i> 5 4 <æ> 2 Digrafisk 2 Sum

17 SØR-ØSTLANDET 31 av 39 former (80 %) kan være vokalharmoniske 26 av 33 former (79 %) når former med /e/ unntas 20 av 39 former (51 %) kan representere [e, o]- system. Bare 19 av 39 former (49 %) kan representere [i, u]-system.

18 MIDTLANDET 40 av 44 (91 %) former kan være vokalharmoniske 27 av 27 (100%) når former med /e/ unntas 33 av 44 (75 %) kan representere et [i, u]- system.

19 NORDVESTLANDET 25 av 28 (89 %) former kan være vokalharmoniske 23 av 24 former (96 %) når former med /e/ unntas 16 av 28 former (57 %) kan uttrykke et [i, u]- system.

20 YTRE SØRVESTLAND Ingen over 66,7 %. 20 av 41 (49 %) kan være vokalharmoniske 16 av 30 (53 %) når former med /e/ unntas Houskens (1955) standpunkt. 17 av 41 (41 %) kan representere et [e, o]-system Hægstads (1955) standpunkt 24 av 41 (59 %) kan uttrykke et [i, u]-system. Gammelislandsk 27 av 41 (66 %) kan representere et [i, o]-system. Slik realisering ikke ellers belagt.

21 YTRE SØRVESTLAND Trykksterk vokal Vokalharmonisk Ikke-vokalharmonisk Trang 11 8 Halvåpen 1 5 Åpen 4 1 /ɔ/ Total Uttrykk for /e/ Vokalharmonisk Ikke-vokalharmonisk <e> 1 4 <æ> 3 3 Sum

22 INDRE SØRVESTLAND 68 av 83 (82 %) former kan være vokalharmoniske (Pettersen 1989) 57 av 65 former (88 %) når former med /e/ unntas 11 av 18 former med trykksterk /e/ kan være vokalharmoniske 46 av 83 former (55 %) kan uttrykke et [i, u]- system (Hægstad 1916)

23 KONKLUSJON #2 GEOGRAFISK DISTRIBUSJON Vokalharmonisk system i: Trøndelag, Sør- Østlandet, Midtlandet, Nordvestlandet og Indre Sørvestland Hægstads (1916) lære antakelig feil. Jf. Pettersen (1989). Dataene fra Opplandene er tvetydige Enten vokalharmonisk eller [i, u]-system Data fra manuskripter tilsier vokalharmoni (Rindal 1981; Halvorsen 1989). Dataene fra Ytre Sørvestland er inkonsekvente Ingen systemer har over 66,7 %

24 REGIONOVERSIKT

25 KONKLUSJON #2 GEOGRAFISK DISTRIBUSJON Funnene fra runematerialet stemmer med det som har blitt funnet i manuskripter fra Trøndelag, Sør- Østlandet og Nordvestlandet. Til dels Midtlandet der runematerialet har tydeligere vokalharmoni enn venta. Indre Sørvestland: Runematerialet har en tydelig vokalharmonisk tendens, og støtter Pettersens (1989) syn. Ytre Sørvestland: Mangelen på tydelige tendenser kan tyde på mangel på vokalharmoni, eller heterogent talemålsgrunnlag.

26 KONKLUSJON #1 VOKALHARMONIENS REGLER Vokalharmoni i materialet fra Trøndelag, Sør- Østlandet, Midtlandet, Nordvestlandet og Indre Sørvestland. 32 former med trykksterk /a/, hvorav 10 har trykklett [i] (31 %), i strid med reglene. Alle har mellomliggende koronal artikulasjon. Eks: manni, allir, Arni. Har dette med artikulasjonen av [a] å gjøre, eller med innvirkning fra konsonanter?

27 KONKLUSJON #1 VOKALHARMONIENS REGLER Uregelmessig vokalharmoni i former med /e/. Mulige årsaker: Vi har utilstrekkelig oversikt over distribusjonen av de trykksterke allofonene, [e] og [æ] Reglene for vokalharmoni etter /e/ er ikke som antatt. [æ] fulgt av [i] Når /e/ skrives<æ>: Realiseres /i/ som [i], i 21 av 28 tilfeller (75 %). Når /e/ skrives <e> Realiseres /i/ som [i] i 6 av 14 tilfeller (43 %).

28 KONKLUSJON #1 VOKALHARMONIENS REGLER [æ] fulgt av /u/: Når /e/ skrives <æ>: Realiseres /u/ som [u] 3 av 6 ganger (50%). Når /e/ skrives <e>: Realiseres /u/ som [u] 4 av 8 ganger (50%) Ingen tydelig tendens. Få former. Kvaliteten til den trykksterke vokalen er usikker. /ɔ/ fulgt av [u]. Bare 13 former med /ɔ/, hvorav 9 har trykklett [u] (69%). Hvorfor? /ɔ/ har ikke realisering [ɔ]? Vokalharmoni er ikke en assimilasjon utelukkende betinga av innsnevringsgraden til trykksterk vokal? Ukjent fonologisk/fonetisk faktor virker hemmende for assimilasjonen?

29 AVSLUTNING Trykklett /i/ og /u/ har åpenbart flere realiseringer enn bare [i] og [u]. Avvik kan tyde på at mer enn vokalassimilasjon spiller inn. Påvirkning fra konsonantisk artikulasjon? Den trykksterke vokalen er mest vesentlig. [e] og [o] forekommer svært sjelden etter trang trykksterk vokal. 124 av 135 former (92 %) med trang trykksterk vokal har trang trykklett vokal.

30 AVSLUTNING Vesentlig for videre forståelse: Hvorfor følges ikke-trang vokal tidvis av trang vokal? Vi må finne regler for den kombinatoriske vekslinga mellom [e] og [æ] for å løse vanskene rundt /e/ og vokalharmoni. Gammelnorsk vokalharmoni må sammenlignes med andre tilsvarende systemer Rajić (1980): pionérarbeid i den retning. Nye teoretiske perspektiver, og forklaringer trengs. Hvorfor skal f.eks. [æ] og [ɔ] sin artikulatoriske fjernhet fra [i] og [u] evt. føre til mangel på assimilasjon?

31 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Alexander K. Lykke Presentasjonen er av funn og drøfting fra denne masteravhandlinga:

32 LITTERATUR Benediktsson, Hreinn (1964): Old Norse Short e: One Phoneme or Two? I: Arkiv för nordisk filologi, nr. 79, ss Hagland, Jan Ragnar (1978): Studiar i trøndsk diplomspråk: ei revurdering av brevmaterialet frå tida før 1350, Tapir, Trondheim [1978] (1993): A note on Old Norwegian vowel harmony, I: Ernst-Håkon Jahr & Ove Lorentz (eds.): Historisk språkvitenskap, Novus Forlag, Oslo (2004): Gammalislandsk og gammalnorsk språk I: Odd Einar Haugen (red.): Handbok i norrøn filologi, Fagbokforlaget, Bergen, ss Halvorsen, Eyvind F. (1989): Litt om endelsesvokalene i Eidsivatings kristenrett i OUB o. I: Bjørn Eithun, Eyvind Fjeld Halvorsen, Magnus Rindal & Erik Simensen (red.): Festskrift til Finn Hødnebø 29. desember 1989, Novus Forlag, Oslo, ss Housken, Joronn (1954): Stavangerdiplomene før 1330: Rettskrivning og lydverk. I: Arkiv för nordisk filologi, nr. 69, ss Hægstad, Marius (1899): Gamalt trøndermaal, Videnskabsselskabets Skrifter. II. Historisk-filosofiske klasse No. 3, Kristiania (1915): Vestnorske maalføre fyre 1350, II. Sudvestlandsk, 1. Rygjamål, Videnskapsselskapets skrifter. II. Hist.-filos. Klasse No. 5, Kristiania (1916): Vestnorske maalføre fyre 1350, II. Sudvestlandsk, 2. Indre sudvestlandsk. Færøymaal. Islandsk. Fyrste bolken, Videnskapsselskapets skrifter. II. Hist.-filos. Klasse No. 3, Kristiania Pettersen, Egil (1989): Vokalharmoni i gammelt indre sørvestlandsk?, In: Festskrift til Finn Hødnebø 29. Desember 1989 Rajić, Ljubiša (1980): Gammelnorsk vokalharmoni i språktypologisk belysning. I: Even Hovdhaugen (red.): The Nordic languages and modern linguistics, Universitetsforlaget, Oslo, ss Rindal, Magnus (1981): Brev frå Opplanda før 1350 Skrivemiljø og språkform, Novus forlag, Oslo Seip, Didrik A. (1955): Norsk språkhistorie til omkring 1370, H. Aschehoug & Co, Oslo Spurkland, Terje (1991): En fonografematisk analyse av runematerialet fra Bryggen i Bergen., Upublisert doktorgradsavhandling, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Institutt for arkeologi, kunsthistorie og numismatikk, Universitetet i Oslo (1998): Runic Inscriptions as Sources for the History of Scandinavian Languages in the Middle Ages I: Klaus Düwel (ed.): Runeninschriften als Quellen interdisziplinärer Forschung, Walter de Gruyter, Berlin, ss