Strategi- og. handlingsplaner. Norges Seilforbund. Strategiplan Handlingsplan

Transkript

1 Norges Seilforbund Strategi- og handlingsplaner Strategiplan Handlingsplan SEILING EN SPORT I FORANDRING SPORT NATUR TEKNOLOGI I PERFEKT HARMONI

2 Resymé Visjon: Seiling skal være Norges mest attraktive sommeraktivitet gjennom å skape glede, idrettsprestasjoner og friluftsopplevelser på vannet for alle mennesker i alle aldre. Norges Seilforbund skal utvikle en bærekraftig og sosial toppidrettsmodell som skal skape internasjonale vinnere Seilsporten skal i seg selv være bærekraftig og gjennom nasjonalt og internasjonalt engasjement bidra til et renere miljø Norges Seilforbund skal gjøre seilsporten attraktiv gjennom å ta i bruk digital teknologi Formål: Norges Seilforbunds formål er å fremme norsk seilsport i Norge, herunder bidra til samarbeid mellom foreningene og representere idretten internasjonalt. Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Mål: Skape vinnere i internasjonale mesterskap gjennom økt fokus på konkurranseidrett Skape tilbud til alle for å øke rekrutteringen til sporten så alle seilere blir medlem av en lokalforening Styrke organisasjonen sentralt og frivillighetsarbeidet lokalt Styrke det kommersielle arbeidet Bedre politiske og økonomiske rammebetingelser Styrke vårt internasjonale engasjement Verdier: Sikkerhet Medmenneskelighet Åpenhet Ansvarlighet - Glede Overordnet strategisk rammeverk for forbundet: Legge til rette for seilaktivitet på alle plan i Norge, med særlig vekt på forvaltningen av toppidretten og driften av landslaget. Være med på å forme seilsportens utvikling, rammebetingelser, regelverk og omdømme gjennom aktiv deltagelse i arbeidet i overordnede organisasjonsledd. Sørge for at vedtak fattet i overordnede organisasjonsledd implementeres og overholdes. 2

3 Konkurranseidrett: Bidra til opplæring av seilere Bidra til å utvikle seilere som ønsker å konkurrere Bidra til at det etableres karriereveier innen hver av de seks grenene Utvikle seilere i verdensklasse Utvikle regionale kraftsentra Gi toppidrettsutøverne en økonomisk og seilfaglig støtte til langsiktig satsing Bidra til at IPC gjeninnsetter seiling i Paralympics i 2024 Mosjonsidrett og rekruttering: Bidra til all opplæring av seilere i Norge Gjøre seilforeningene i stand til å levere et attraktivt aktivitetstilbud Bidra til rekruttering til den organiserte idretten Arbeide for likest mulig deltagelse fra begge kjønn Utvikle et bedre tilbud til funksjonshemmede seilere Organisasjon: Organisasjon med klare ansvarsog rapporteringslinjer Serviceinnstilte og kommersielle medarbeidere Sportslige ledelse skal skape vinnere internasjonalt NSF skal utnytte potensialet innen digitalisering av seilsporten Kommersielt arbeid og kommunikasjon: Utnytte seilingens kommersielle potensiale Bevisst utnytte store nasjonale og internasjonale seilarrangementer kommersielt Styrke profileringen av utøverne og deres sponsorer Styrke norske seilsports omdømme og interessen for seilsport Rammebetingelser og politisk arbeid: Arbeid aktivt i overordnede organisasjonsledd Bidra til gode rammevilkår for all seiling i Norge Arbeide aktivt for et bedre miljø Ta en aktiv rolle i politiske saker som påvirker seiling Arbeide aktivt for å styrke offentlig finansiering Internasjonalt arbeid for seilsporten: Arbeide aktivt i overordnede internasjonale organisasjonsledd Være en ledende kraft i det nordiske og internasjonale samarbeidet Bidra til at Norge blir arena for internasjonale arrangementer. Bilder ad seks grener 3

4 Innhold 1. Innledning Kort historikk Tilstandsanalyse av norsk seilsport Medlemsutviklingen fra 2005 til Megatrender som påvirker oss Økonomisk utvikling fra [OPPDATERES MED 2016-TALL] Resultatutviklingen i OL-sammenheng Oppsummering med konklusjoner Visjon Formål Mål Mål for Norges seilforbund er: Verdier Sikkerhet Medmenneskelighet Åpenhet Ansvarlighet Glede Overordnet strategisk rammeverk for forbundet Mål, strategi og handlingsplaner for innsatsområdene Konkurranseidrett Kvalitative mål Kvantitative mål Strategi Handlingsplan...18 Mesternes Mester og Seilsportsligaen:...19 Arrangere Mesternes Mester hvert år etter mønster av arrangementet i

5 Toppidrett: Mosjonsidrett og rekruttering Kvalitative mål Strategi Handlingsplan Organisasjon Kvalitative mål Strategi Handlingsplan Kommersielt arbeid og kommunikasjon Kvalitative mål Strategi Handlingsplaner Rammebetingelser og politisk arbeid Kvalitative mål Strategi Handlingsplan Internasjonalt arbeid for seilsporten Kvalitative mål Strategi Handlingsplan Økonomisk analyse og fordelingsprinsipper Innretningsbudsjetter Verdien av frivillig arbeid Fordelingstanker

6 1 Innledning Strategi- og handlingsplanene lages for henholdsvis åtte- og fireårsperioder og følger OLperiodene. De skal være så langsiktig og robust at det ikke er behov for omfattende endringer på hvert seilting. Det gir bedre forutsigbarhet og kontinuitet for alle. Hovedplanen er bevisst ikke skrevet i stor grad av detalj, da det overlates til de respektive operative enheter å utforme detaljplaner for de enkelte prosjekter. NB! Idrettene kiting, stand-up padling og bølgesurfing opptatt som nye grener i Norges Seilforbund. I dette strategidokumentet er disse nye grenene inkludert i begrepene «seiling», «seilsport» eller utrykk med tilsvarende mening. Seilsporten består dermed av følgende 6 grener; kjølbåtseiling, jolleseiling, brettseiling, kiting, surfing og Stand Up Padling (SUP). 6

7 2 Kort historikk Norges Seilforbund er et ungt særidrettsforbund. Seilaktivitet ble utført lenge før forbundets stiftelse, og vi har nedtegnelser som viser at de første regattaer i Norge fant sted helt tilbake til 1850-årene. De første seilforeningene i Norge ble stiftet på 1870-tallet. Kongelig Norsk Seilforening, som ble stiftet i 1883, fungerte som landsforbund inntil Norges Seilforbund ble stiftet 1. februar 1970 under et konstituerende seilting i Oslo Militære Samfunn. Daværende HKH Kronprins Harald var forbundets første formann. I perioden frem til i dag har forbundet hatt 13 formenn/presidenter. I samme periode har det vært åtte generalsekretærer hvorav en var konstituert. Den generalsekretæren som antageligvis har vært mest toneangivende, og som man kan si bygde forbundet til det moderne forbundet vi ser i dag, var Arve Sundheim som satt i stillingen fra 1974 til Det var i hans periode en signifikant resultatforbedring i Olympisk sammenheng. Norges Seilforbund er tilsluttet Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komité, Nordisk Seilforbund (tidligere Skandinavisk Seilforbund), European Sailing Federation (Eurosaf), World Sailing (tidligere International Sailing Federation), International Surfing Association (ISA), Norsk Friluftsliv og Hold Norge Rent. Norges Seilforbund, og dets forgjenger KNS, har alltid deltatt aktivt i overordnede organisasjonsledd, nasjonalt og internasjonalt, for å være med å forme seilsportens utvikling, rammebetingelser og regelverk. For å søke å ivareta våre interesser i best mulig grad, var Norge med på å stifte Skandinavisk Seilforbund. Tanken var at ved å koordinere sine synspunkter ville disse relativt små nasjonene få større gjennomslagskraft i overordnede organisasjonsledd, en tanke som fortsatt gjør seg gjeldende med stort hell. Seiltinget, som samles hvert annet år, er forbundets øverste myndighet. Der velges styret for en fireårsperiode og lovpålagte komiteer for en toårsperiode. I 1970 var 37 seilforeninger tilsluttet forbundet. I dag er dette økt til 119 foreninger/klubber og 12 særkretser. I tillegg finnes 42 NSF godkjente klasseklubber. Tilsammen har seilforbundet rundt medlemmer (idrettsregistreringen 2016). Fra 2013 er kiting og surfing tatt opp som medlemmer av Norges Seilforbund. Siste tilsluttede aktivitet er stand-up padling (SUP) etter vedtak på et idrettsstyremøte i I OL-sammenheng opplevde norsk seilsport en lang resultatmessig tørkeperiode etter Peder Lundes sølvmedalje i 1968 i Mexico og frem til Pollen/Bjørkums sølvmedalje i Flying Dutchman i 1988 i Busan. Årene i mellom ble det kun poengplasseringer til norske seilere i OL. Fra 1988 til og med 2004 tok seiling medalje i hvert OL. I 2008 ble niendeplass beste resultat mens vi i 2012 fikk en fjerdeplass i OL og Norges første paralympiske medalje gjennom bronsen i Sonar. I Rio - OL/PL 2016 var det dessverre ingen topp 10 plasseringer på OL seilerne, men PL seilerne oppnådde to femte plasser. 7

8 3 Tilstandsanalyse av norsk seilsport Vi vil under dette kapitlet prøve å trekke frem tall som kan være med på å gi en forståelse av status før man velger videre kurs. Vi har valgt å dele analysen opp i tre seksjoner før vi trekker en samlet konklusjon. Det påpekes at denne konklusjonen kun er valid for nåsituasjonen og at den forhåpentligvis er dynamisk i tråd med den strategi man velger for å nå de langsiktige målene. Medlemsutvikling Medlemsutviklingen fra 2005 til 2016 Alle tall i denne delen er hentet fra den årlige idrettsregistreringen. Denne inneholder enkelt feilkilder så tallene kan ikke leses som absolutte, men man vil kunne lese utviklinger og tendenser ut av tallene. Det er viktig å ha i bakhodet at all idrettsregistrering skjer av frivillige i det enkelte idrettslag. Det er derfor mulighet for at man ikke har samstemt forståelse av hva tallene skal inneholde. Aktive medlemmer fordelt på alder 2015 Medlemsutviklingen hadde en liten, men stabil vekst frem til toppåret Fra 2009 og frem til 2016 har det vært et fall i medlemsmassen. Tre konkrete årsaker som kan forklare deler av fallet i medlemsmassen er: Oppryddingen av familiemedlemsskap som ble foretatt høsten 2009 Reduksjonen i KNS medlemsmasse i 2011 på grunn av en ekstrakontingent for å finansiere et utbyggingsprosjekt. Dette alene representerer 516 medlemmer Overgang til NIFS elektroniske medlemsregister Det er imidlertid lyspunkter. Mens det har gått ytterligere nedover på Vestlandet og Nord-Norge med størst prosentvis nedgang i perioden, så er Oppland og Vest-Agder de kretsene som øker mest. 8

9 Idrettskrets Endring % Endring % Endring Østfold Idrettskrets - 26,15 % - 21,40 % - 4,20 % Akershus Idrettskrets - 6,50 % 2,10 % 0 % Oslo Idrettskrets - 2,30 % - 5,30 % - 7 % Hedemark Idrettskrets - 2,45 % 3,50 % 3,40 % Opplands Idrettskrets 62,70 % 16,20 % 11,90 % Buskerud Idrettskrets - 24 % - 3,50 % 5,90 % Vestfold Idrettskrets - 23,55 % - 7 % - 6 % Telemark Idrettskrets - 34,80 % 13,80 % 3,20 % Aust-Agder Idrettskrets - 22,70 % - 17,60 % - 9,50 % Vest-Agder Idrettskrets 4,50 % - 12,65 % 24,40 % Rogaland Idrettskrets - 14,30 % - 1,40 % - 2,30 % Hordaland Idrettskrets - 16,40 % - 18,50 % - 11,50 % Sogn og Fjordane Idrettskrets - 33,90 % - 44,70 % - 35,30 % Møre og Romsdal Idrettskrets 13 % - 7,20 % - 14,70 % Sør-Trøndelag Idrettskrets 6,20 % 3 % - 8 % Nord-Trøndelag Idrettskrets 29,60 % 22,10 % 25 % Nordland Idrettskrets 10,70 % - 12,70 % - 16,60 % Troms Idrettskrets - 63,50 % - 52,50 % - 29,20 % Fordelingen mellom jenter og gutter har ligget relativt stabilt fra 2005 til Av den aktive massen er ca. 2/3 menn og 1/3 kvinner, samt at medlemsmassen blir eldre og eldre. Utfordringen ligger i å rekruttere yngre seilere, kvinner, samt å gi de som ikke har ambisjoner om å bedrive seiling som sport men som rekreasjon et alternativt løp. 9

10 3.2 Megatrender som påvirker oss Befolkningen blir eldre Urbanisering befolkningsveksten er sterkest i og rundt de store byene Sammfunnet blir i økende grad digitalisert. Det er en økende grad av individualisering Samfunnet er i økende grad kommersialisert En sterkere fokusering på miljø Forbrukeratferd basert på delingsøkonomi øker i omfang 3.3 Økonomisk utvikling fra Dagens situasjon kan ofte sees i sammenheng med hendelser i forbundets historie. Under er det satt opp en liste med hendelser det kan være naturlig å knytte til utviklingen og dermed også tilstanden. Inntektene fordelt på type inntekt: Kontingent Sponsor Tilskudd Div Automat- inntekter Lisens-inntekter Av figuren kan vi se at toppidrettens andel av ressursbruken er blitt kraftig redusert etter Vi kan også se at administrasjonskostnadenes andel har vært synkende etter Det har vært en meget moderat kontingentutvikling frem til Etter bortfall av automatinntektene søkte man å kompensere noe av dette med medlemsinntekter. Sponsorinntektene til forbundet falt drastisk etter at avtalen med Sponsorservice bortfalt. Det har vært en jevn økning i tilskudd, som først og fremst kommer via NIF, fra 1998 og frem til det ble en kraftig vekst i Dette skyldtes i stor grad kompensasjon for bortfall av automatinntekter. Tallet i 2011 er misvisende da dette inneholder spillemidler til utstyr for både 2010 og 2011 (prinsippendring i 2011). Grafen viser sammenheng mellom inntekter og kostnader. Med unntak av 1999, 2007 og 2008, har god økonomistyring gitt positivt resultat. 10

11 3.4 Resultatutviklingen i OL-sammenheng Årstall Antatte medaljekandidater OL/PL - resultat 1972 Kiel 1976 Toronto 1980 Moskva 1984 Los Angeles 1988 Busan 1992 Barcelona 1996 Atlanta 2000 Sydney 2004 Athen 2008 Shanghai 2012 London 2016 Rio På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man to klasser som medaljekandidater: Soling Tempest På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man ingen klasser som medaljekandidater. Norge boikottet lekene. På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man to klasser som medaljekandidater: Soling Brett Herrer På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man tre klasser som medaljekandidater: Flying Dutchman Brett Herrer Tornado På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man tre klasser som medaljekandidater: E-jolle 470 Herrer Flying Dutchman På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man tre klasser som medaljekandidater: Laser Soling Brett damer På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man to klasser som medaljekandidater: Laser Soling På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man to klasser som medaljekandidater: E-jolle 49er På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man en klasse som medaljekandidat: Yngling På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man to klasser som medaljekandidater: Star Sonar På bakgrunn av mesterskapsresultater og WC - resultater anså man to klasser som medaljekandidater: 2,4mR Sonar Ingen medaljer Ingen medaljer Ingen deltakelse Ingen medaljer. 5. plass Soling som beste resultat Sølv Flying Dutchman Gull E-jolle Bronse Laser Bronse Soling Gull E-jolle 9. plass - Yngling som beste OL-resultat. 4. plass - Star som beste OL-resultat. Bronse - Sonar 5. plass - 2,4mR og Sonar som beste OL/ Pararesultat. 11

12 3.5 Oppsummering med konklusjoner Medlemsutvikling NSF har i perioden frem til 2009 hatt en jevn økning av medlemsmassen. Noen sammenfallende uheldige omstendigheter gjorde sitt til at man fikk et fall på drøyt 10 % over 3-års perioden Blandt annet var finanskrisen et viktig element. Fallet i antall medlemmer i seilforeningene har dessverre fortsatt etter Årsaken til utviklingen har vi ingen entydig forklaring på, men deler av nedgangen kan sees i sammenheng med at flere foreninger har hatt en opprydning i medlemstallene sine i forbindelse med overgang til NIFs nye elektroniske medlemsregister. Det forklarer hovednedgangen fra 2013 til Fra 2014 til 2015 har det gått ytterligere 542 medlemmer tallene foreligger ikke før i april Som dere vil se av strategi og handlingsplanen har man allerede igangsatt tiltak som økt aktivitetsomfanget i Norges Seilforbund. Ved siden av seiling organiseres nå NSF allerede nevnte SUP, Bølgesurfing og Kiting Økonomisk utvikling Andeler midler brukt på toppidrett er redusert fra 56 % i -91 og -92 til 36 % og 38 % i henholdsvis 2011 og Sammenlikner vi dette med breddeidretten så har den gått i motsatt retning. Den har gått fra 5 % i -91 og -92 til 25 % og 27 % i henholdsvis 2011 og Administrasjonens andel av budsjettet har gått fra 15% i -91 og -92 til 21% og 22% i 2011 og Det må understrekes at mye av aktivitetene og medlemsservice skjer av de ansatte i administrasjonen Resultatutvikling sett i sammenheng med ressursfordeling Helt frem til og med OL i 2008 har toppidretten tatt mer enn 50% av pengebruken i OL året med toppåret i 2000, hvor toppidretten tok 67% av totale kostnader. Vi ser at det er en klar sammenheng mellom bruk av ressurser og medaljefangst i OL. For å nå sine mål har forbundet startet arbeidet med å snu tendensen, med å øke midler til Toppidretten uten at dette rammer bredde og rekruttering. 12

13 4 Visjon Seiling skal være Norges mest attraktive sommeraktivitet gjennom å skape glede, idretts prestasjoner og friluftsopplevelser på vannet for alle mennesker i alle aldre Norges Seilforbunds toppidrettsmodell skal skape internasjonale vinnere og ha en bærekraftig økonomi som gir alle talenter like muligheter Seilsporten skal i seg selv være bærekraftig og gjennom nasjonalt og internasjonalt engasjement bidra til et renere miljø Norges seilforbund skal gjøre seilsporten mer attraktiv og tidsriktig gjennom å ta i bruk digital teknologi Foto: Per Bakke 13

14 5 Formål (1) Norges Seilforbunds formål er å fremme norsk seilsport i Norge, herunder bidra til samarbeid mellom foreningene og representere idretten internasjonalt. (2) Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. 6 Mål Skape vinnere i internasjonale mesterskap gjennom økt fokus på konkurranseidrett Skape tilbud til alle for å øke rekrutteringen til sporten så alle seilere blir medlem av en lokalforening Styrke organisasjonen sentralt og frivillighetsarbeidet lokalt Styrke det kommersielle arbeidet Bedre politiske og økonomiske rammebetingelser Styrke vårt internasjonale engasjement Et felles mål for all aktivitet er at de skal være bærekraftige og at kvinner og menn skal kunne delta på lik linje, både som utøvere og tillitsvalgte. 14

15 7 Verdier Våre verdier er sikkerhet, medmenneskelighet, åpenhet, ansvarlighet og glede. Verdiene våre er grunnpilarene i vårt arbeid, og i alle beslutninger vi tar skal måles mot dem. Tor Møinichen, president Disse verdiene skal være grunnstenen i alt arbeid som gjøres i Seilforbundet som har som hensikt: At barn og unge seiler bedriver idretten lengst mulig fordi det er gøy og sosialt At seilingen bidrar til å utvikle sunne samfunnsborgere med gode verdier og maritim kunnskap Å få en aktiv medlemsmasse med god spredning i miljø, kompetanse og alder Å gjøre seiling til en livslang aktivitet Å utvikle toppseilere i verdensklasse 7.1 Sikkerhet Seiling er å utfordre naturkreftene. I flere tusen år har seilere brukt naturkreftene til å ferdes langs norskekysten. Vi har lært at respekt for forholdene skaper sikkerhet. Norges Seilforbund skal være den viktigste bidragsyteren til at seilere får kompetanse om hva som er trygg seiling og godt sjøvett 7.2 Medmensklighet Vi kan seile hele livet og seilingen har rom for alle. Seiling skal være en aktivitet som gir gode opplevelser uavhengig av ambisjonsnivå. De gode opplevelsene blir til gjennom respekt og toleranse. Norges Seilforbund skal arbeide for at seiling er en aktivitet hvor enhver kan delta og føle tilhørighet og hvor alle viser respekt og toleranse. Foto: Per Bakke 7.3 Åpenhet Arbeidet skal preges av åpenhet om forbundets drift og økonomi overfor medlemsorganisasjoner, media og offentligheten for øvrig Ansvarlighet Seiling er å være i pakt med naturen. Det handler om å benytte seg av vind, vann og strøm. Vi er avhengig av naturens muligheter for å seile. Det forplikter å være avhengig av naturen og derfor må vi være ansvarlige. Seilere skal utnytte naturens muligheter og ikke forbruke dem. 7.5 Glede Følelsen av å mestre skaper glede. For å mestre må man trene og trives. Seilingen er avhengig av den frivillige innsatsen som hver dag legges ned for at andre skal få muligheten til å oppleve gleden ved seiling. Norges Seilforbund skal legge til rette for frivillighet som er avgjørende for at seilingen skal bli en arena for glede. 15

16 8 Overordnet strategisk rammeverk for forbundet Norges Seilforbund er seilsportens paraplyorganisasjon i Norge. For å etterleve forbundets formål skal NSF arbeide med følgende hovedoppgaver: Legge til rette for seilaktivitet på alle plan i Norge, med særlig vekt på forvaltningen av toppidretten og driften av landslaget. Være med på å forme seilsportens utvikling, rammebetingelser, regelverk og omdømme gjennom aktiv deltagelse i arbeidet i overordnede organisasjonsledd. Sørge for at vedtak fattet i overordnede organisasjonsledd implementeres og overholdes. Toppidrett LL Seilsportens univers omhandler konkurranseidrett og mosjonsidrett. Forbundets arbeid skal inkludere alle seilere, bidra til opplæring av alle seilere og frivillige og bidra til aktivitet for alle seilere uansett seilernes ønsker og mål med sin seiling. Vandring mellom klasser Seiluniverset er illustrert i figuren t.v. 1. Toppidrett inkluderer all aktivitet som innebærer deltagelse i internasjonale mesterskap, uansett gren. 2. Forbundets primærrolle innen toppidretten er å drifte landslaget. Norges Seilforbund/norsk seilsport står særlig overfor følgende utfordringer: Bedre forbundets økonomi, generelt og for landslaget spesielt Bedre rekrutteringen til den organiserte del av sporten og holde på de som allerede er der Øke rekrutteringen til frivillighetsarbeidet og bidra til at flere tar faglig utdannelse For å løse disse og andre oppgaver, er forbundets arbeid delt inn i 6 innsatsområder, slik beskrevet i detalj i kapitel 9: 1. Konkurranseidrett 2. Mosjonsidrett og rekruttering 3. Organisasjon 4. Kommersielt arbeid og kommunikasjon 5. Rammebetingelser og politisk arbeid 6. Internasjonalt arbeid for seilsporten Innen konkurranseidrett og mosjonsidrett er forbundets rolle overfor lokalforeningene og kretsene å bidra til aktivitet gjennom bistand til foreningene. Forbundets egen aktivitet innen disse to områdene er å drive landslaget og «Unge talenter-prosjektet», arrangere Mesternes Mester og Seilsportligaen i samarbeid med lokale klubber og bygge opp kunnskap i klubbene gjennom seminarer og Klubbkonferansen. 16

17 9 Mål, strategi og handlingsplaner for innsatsområdene 9.1. Konkurranseidrett Kvalitative mål: NSF skal fokusere på konkurranseseiling og gi seilere et strukturert tilbud for at de som ønsker det kan bli seilere i verdensklasse Norges Seilforbund skal benytte ledende treningsmetodikk og prestasjonsfremmende tiltak NSF skal ha trenere på et internasjonalt høyt nivå NSF skal bidra til at seiling gjeninnsettes i det paralympiske programmet fra Kvantitative mål: Minst én medalje i alle OL Minst én medalje i alle VM eller EM i de klasser som faller inn under NSFs toppidrettsmodell. Minst én medalje hvert år i de internasjonale mesterskapene avholdt i de naturlige rekrutteringsklassene for OL. Minst ett internasjonalt mesterskap avholdt i Norge hvert år i de klassene Norge har valgt som karrierevei Strategi: NSF skal bidra til all opplæring av seilere i Norge slik at all seiling foregår på en sikker og sjømannsmessig måte NSF skal bidra til å utvikle seilere som ønsker å konkurrere NSF skal bidra til at det etableres karriereveier innen hver av de seks grenene kjølbåtseiling, jolleseiling, brettseiling, kiting, surfing og SUP. NSF skal utvikle seilere i verdensklasse NSF skal utvikle regionale kraftsentra i samarbeid med utvalgte foreninger og skoler for å styrke den samlede toppidrettssatsingen og utnytte felles ressurser Våre toppidrettsutøvere skal være gode ambassadører for sporten NSF skal gi toppidrettsutøverne en økonomisk og seilfaglig støtte til langsiktig satsing NSF skal drifte landslaget i tett samarbeid med OLT NSF skal styrke satsningen på integrert seiling slik at Norge blir en av de 32 landene i IPCs krav for gjeninnsette seiling i Paralympics i 2024 Viderutvikle arbeidet med tracking og analyseverktøy for å synliggjøre sporten i flere medier. Jamfør samarbeidet med SAP 17

18 9.1.4 Handlingsplan Grener Innenfor alle grenene er det viktig med mesterskap i Norge, slik at man har kortsiktige mål for ivrige talenter. Kjølbåtseiling Utvikle et kjølbåtprosjekt a la Feva-prosjektet som et klubbåtprosjekt for å trekke nye mennesker inn i sporten Et klubbåtprosjekt som bygger opp under Seilsportsligaen. Støtte arbeidet i internasjonale kjølbåtklasser i Norge markedsarbeid. Det betyr at man regner med at det går med ca. 300 dager i året som toppidrettsutøver. Jolleseiling Lage tydelige karriereveier for enmanns- og tomannsjolle seilingen o Enmannsjolle: optimist, Laser 4,7, Laser Radial, Laser Standard og eventuelt Finnjolle o Tomannsjolle: RS Feva, 29er, 49er FX og 49er Gjennom regionale kraftsentra bygge bærekraftige miljøer, slik at vi beholder talentene Utvikle tomannsjolleprosjektet, slik at kompetansenivået på trenere på klubbnivå heves. Vurdere nye klasser og karriereveier når OL-klassene endres. (Dette vil kunne gjelde foilende båter som mange har tro på vil bli seilt i OL fra 2024, muligens allerede i 2020.) Brettseiling Videreføre satsingen på den naturlige karriereveien, BIC, RS:X 8,5 og RS:X 9,0 Gjennom regionale kraftsentra bygge bærekraftige miljøer, slik at vi beholder talentene Kiting Rekruttere eksisterende klubber inn i den organiserte idretten Skape kitemiljøer i eksisterende seilforeninger Bygge utdanningsstrukturen, slik at vi får kompetente trenere, dommere og instruktører på klubbnivå Integrere kiting i de kraftsentra der det er geografisk naturlig SUP Rekruttere eksisterende klubber inn i den organiserte idretten Bygge utdanningsstrukturen, slik at vi får kompetente trenere, dommere, instruktører på klubbnivå Skape SUP miljøer i eksisterende seilforeninger Utvikle toppidretten med VM i Danmark 2017 som første mål. Integrere SUP i de kraftsentra der det er geografisk naturlig Mesternes Mester og Seilsportsligaen: Arrangere Mesternes Mester hvert år etter mønster av arrangementet i Videreutvikle Seilportsligaen slik at den bidrar til rekruttering, stimulerer de beste til å hevde seg i Europaligaen, Champions League, og blir et kommersielt utstillingsvindu for seilsporten i Norge. Sørge for at begge ovennevnte arrangementer blir tilgjengeliggjort gjennom digitalisering på flere medier 18

19 Toppidrett: For å styrke toppidretten, vil NSF i løpet av 2017 etablere tre regionale kraftsentre i samarbeid med lokale seilforeninger. Vi tenker oss Oslo, Bergen og Stavanger.På sikt ser vi for oss sentra i Trondhjem og et på Sørlandet i tillegg. Kraftsentraene skal baseres på båttyper som understøtter de valgte karriereveiene i hver gren. Arbeidet i de regionale kraftsentrene skal bidra til å dokumentere den intellektuelle kapitalen for å bringe den videre til nye generasjoner og bidra til høyere toppidrettskompetanse, kontinuitet og forutsigbarhet for seilere, klubber og støtteapparatet for øvrig NSF skal gjennom prosj ektet «Unge talenter» og juniorlandslaget sikre et godt rekrutteringsgrunnlag til toppidretten og landslaget Norske landslagsseilere skal ha seilingen som sin primæraktivitet, men det skal legges til rette for at seilingen kan drives i kombinasjon med utdanning for de seilere som ønsker det, gjerne i samarbeid med universiteter i inn og utland hvor det er mulig å få idrettsstipender innen seiling Integrert seiling Integrert seiling er både konkurranseidrett og mosjonsidrett. I denne planen er punkter som angår konkurranseidretten og gjeninnsettelse av seiling i Paralympics omtalt i punkt 9.1. Andre forhold er omtalt i punkt 9.2 Bidra til at seilforeningene tilrettelegger for funksjonshemmede og at det finnes ressurspersoner til hjelp for integreringsarbeidet i foreningene Knytte arbeidet med integrert seiling sammen med arbeidet i de regionale kraftsentrene Tilgjengeliggjøre 1-2 båter spesielt egnet for integrert seiling i hvert regionale kraftsenter 19

20 9.2 Mosjonsidrett & rekruttering Kvalitative mål: Alle seilere skal være medlem av en lokalforening og skal oppfatte NSF som sin interesseorganisasjon Sikre at all organisert aktivitet skjer i trygge former og at det tilbys kvalitetssikrede sikkerhetskurs for all type aktivitet Bidra til at alle lokalforeninger og klasseklubber har, og utvikler, trenere og kursinstruktører på et høyt nivå Øke innsatsen knyttet til integrert aktivitet Strategi: NSF skal bidra til opplæring av seilere i Norge slik at all seiling, herunder konkurranseseiling, mosjons- og turseiling foregår på en sikker og sjømannsmessig måte NSF skal gjøre seilforeningene i stand til å levere et attraktivt aktivitetstilbud tilpasset seileres behov og ønsker Gjennom samarbeid med foreningene skal NSF bidra til at flere seilere blir medlemmer av den organiserte idretten Arbeide for likest mulig deltagelse fra begge kjønn 20

21 9.2.3 Handlingsplan Rekruttering til sporten: NSF skal medvirke til at mosjonsseiling bidrar til å sikre et bredt rekrutteringsgrunnlag til den organiserte idretten. Utvikle rekrutteringstilbud som appelerer til mennesker i alle aldre og begge kjønn Bidra til at seilopplæring foregår i egnede båtklasser Bidra til at foreldre av juniorseilere tar fagutdanning og blir frivillige i sine foreninger Sørge for at det blir gitt bedre veiledningen til uerfarne foreldre gjennom gode kurstilbud Bidra til at et støre mangfold av attraktive arrangementer hvor lek og sosial aktivitet står i sentrum Langt flere foreninger bør ha klubbåter/-brett som kan lånes/leies Rekruttering til frivillig arbeid: Flere seminarer for dommere, arrangører og trenere, gjerne regionalt ved å trekke veksler på kraftsentraene omtalt i pkt. 9.1 Justere nivå-i-kurset så det først og fremst blir et motiverende introduksjonskurs Utvikle nettbaserte kurs der det er formålstjenlig Alle kursene, også de nettbaserte, bør kombineres med samlinger av sosiale og faglige hensyn Medlemskap i lokale foreninger: Utvikle tilbud i samarbeid med foreningene som oppfattes som så attraktive at det ikke oppleves som noe godt alternativ å stå utenfor den organiserte idretten. NSF skal, sammen med foreningene og klasseklubbene utvikle konsepter slik at dette blir en realitet bl.a. ved å fokusere på: o seilforeningen som en sosial arena o seilforeningen som arena for friluftsliv på vann o innholdet i aktivitetstilbudet - både for konkurranseog mosjonsseilere o alternative/nye arrangementsformer/format for seilere i forskjellig aldersgrupper Synligjøre foreningens økonomiske gevinst ved økt medlemsvekst, samt søke å påvirke fordeling av medlemsbaserte offentlige midler på foreningsnivå Utvikle nye og benytte eksisterende kommunikasjonskanaler for å gjøre tilbudet kjent for alle seilere i Norge. Videreutvikle båtforsikringsordningen, samt utarbeide nye medlemsfordeler Utvikle samarbeidet med store friluftsforeninger som Oslo Friluftsråd Integrert seiling Integrert seiling er både konkurranseidrett og mosjonsidrett. I denne planen er punkter som angår gjeninnsettelse av seiling i Paralympics omtalt i punkt 9.1. Ande forhold er omtalt i dette punkt. Utvikle et bedre tilbud til funksjonshemmede seilere Kartlegge paraseilingprogrammer i ledende seilforbund i andre land /som. f.eks. RYA Sailability programmet) for å bygge et eget program raskere enn om vi skulle starte fra bunnen Bidra til at seilforeningene tilrettelegger teknisk og praktisk for funksjonshemmede og at det finnes ressurspersoner til hjelp for integreringsarbeidet i foreningene Selv om NSF i denne sammenhengen ikke først og fremst tenker toppidrett, vil det være naturlig å bygge denne virksomheten med base i de kraftsentra som blir utviklet for å styrke toppidretten Tilgjengeliggjøre 1-2 båter spesielt egnet for integrert seiling i hvert regionale kraftsente 21

22 9.3 Organisasjon Kvalitative mål Videreutvikle samspillet mellom styret og administrasjonen slik at styret i økende grad løftes bort fra operativt arbeid Styrke generalsekretærens rolle, slik at kommunikasjon fra ansatte og komiteer/utvalg til styret går via generalsekretæren og generalsekretæren følgelig blir sentral i implementering av alle styrevedtak. NSF skal være et Rent Forbund NSF har som mål at det skal være null ulykker tilknyttet seilsporten gjennom aktivt HMS-arbeid Strategi NSF skal ha en fleksibel og effektiv organisasjon med klare ansvars- og rapporteringslinjer Arbeids- og ansvarsfordeling mellom administrasjon, styret og komitéer tydeliggjøres ytterligere NSFs administrasjon skal ha en kultur hvor medarbeiderne fremstår som serviceinnstilte og kommersielle i sitt arbeid NSFs sportslige ledelse skal inneha kompetanse og lederevner som skaper vinnere i internasjonal sammenheng NSF skal ha kompetanse for å utnytte potensialet innen digitalisering av seilsporten NSF skal utvikle kretsleddet i tråd med anbefalingene fra utvalget som ble vedtatt nedsatt på Seiltinget 2015 Utvalgets rapport finnes i sin helhet som vedlegg til denne strategi- og handlingsplanen Viderutvikle digitale samhandlingsløsninger på ATEAs plattform som klubbverktøy Handlingsplan Styret Det skal tilstrebes en klar ansvars- og arbeidsfordeling mellom styret og administrasjonen hvor styret konsentrerer seg om strategi, forvaltning og tilsyn mens administrasjonen forestår den daglige driften Styremedlemmene må ha den nødvendige kompetanse og kapasitet til å utføre sine oppgaver. Ønsket sammensetning av styret fremgår av den til enhver tid gjeldende instruks for NSFs valgkomité Administrasjonen Det er viktig at administrasjonen er profesjonell i det den gjør slik at forbundet blir en attraktiv arbeidsplass som til enhver tid tiltrekker seg de mest kompetente medarbeiderne på markedet Ved nyrekruttering og kompetansehevende tiltak skal det legges vekt på å styrke den digitale kompetansen der det er naturlig for stillingenes innhold Administrasjonen vil utvikles i tråd med modellen i figuren på neste side 22

23 Forbundets øvrige organisasjon Både trenere og ansatte bør bidra ut i klubbarbeidet med klubbutvikling og seilopplæring Sørge for et godt samspill mellom administrasjonen og komiteer/utvalg. Utover de lovpålagte komiteer og utvalg bør det kun etableres komiteer og utvalg der det er behov for spisskompetanse man ikke man påregne å finne i administrasjonen Fortsette å utvikle organisasjonen, slik at det blir attraktivt for folk med spisskompetanse å delta i forbundets komiteer og utvalg Fortsette arbeidet mot mest mulig lik representasjon fra begge kjønn I samarbeid med Antidoping Norge skal NSF klassifiseres som et Rent Forbund, og opprettholde denne klassifiseringen NSF skal ha en beredskapsplan som sikre at det ikke skjer ulykker i forbindelse med utøvelse av sporten i NSF regi. NSF vil gjennom aktivt HMS arbeid søke å påvirke alle våre medlemsforeninger, slik at de får et aktivt og bevisst forhold til HMS-arbeidet NSF som servicesenter for foreninger og kretser Klubbutvikling: o Klubbkonferansen arrangeres jevnlig, minst hvert 2. år. o Kompetanseoverføring til klubbene o Digitale administrasjonssystemer for klubbene Forsikringsordning o Videreutvikle samarbeidet med Codan Forsikring Medlemsadministrasjon o Vedlikehold av medlemsregister, utsendelse av fakturaer på vegne av foreningene o Felles system for alle i samarbeid med NIF o Tilby digitale administrasjonsverktøy til klubbene Regnskaps- og økonomitjenester o Utvikle og drive regnskapskontor med spesialkompetanse på foreningsregnskap og da særlig seilforeningenes utfordringer. Målet er å tilby seilforeningene faglig gode løsninger på foreningenes utfordringer på dette området til en rimelig pris o På sikt utvikle fagkompetansen til også å omfatte konsulenttjenester ifm spillemiddelsøknader etc. Innkjøp av utstyr o Forhandle frem innkjøpsavtaler slik at man oppnår stordriftsfordeler og bedre rabatter. Dette kan gjelde f. eks. motorer til følgebåter og annet utstyr og materiell 23

24 9.4 Kommersielt arbeid og kommunikasjon Kvalitative mål Drive NSF innenfor hver OL-periode slik at det bygges opp reserver til å møte økte aktivitetskrav og til å gjøre forbundet mindre sårbart for svingninger i kommersielle inntekter og offentlige overføringer Øke seilsportens kommersielle verdi for våre samarbeidspartnere Bedre og hyppigere informasjon - på hjemmesiden, gjennom nyhetsbrev og bruk av sosiale medier Inngå minst en ny samarbeidsavtale hvert år Øke inntektene fra eksisterende samarbeidsavtaler Bedre finansiering av toppidretten Strategi NSF skal utvikle og utnytte seilingens kommersielle potensiale til beste for utvikling av norsk seilsport NSF skal bevisst utnytte store nasjonale og internasjonale seilarrangementer kommersielt i samarbeid med organiserende myndighet NSF skal arbeide målrettet med å profilere utøverne og deres sponsorer NSF skal hele tiden jobbe med å styrke norske seilsports omdømme og interessen for seilsport gjennom god og profesjonell kommunikasjon NSF skal videreutvikle kommunikasjon på flest mulig digitale plattformer Handlingsplaner Aktivitetsbaserte inntekter. Videreføre nåværende lisensordningen slik at denne ordningen tjener både seilere og forbundet Utvikle seilrelaterte produkter og apper Vurdere andre aktivitetsbaserte inntektsordninger i forhold til å møte nye løsninger på båteie/lån, seil- og evnetshopping etc. Sponsor og salgsinntekter. Fortsette dagens arbeid, og samtidig videreutvikle salgbare produkter, profiler og salgskanaler ovenfor mulige samarbeidspartnere Profilere landslaget slik at de synes mer og blir synlige rollemodeller og forbilder Øke innsatsen mot ideelle organisasjoner, stiftelser og legater Medlemsinntekter Styrke finansieringen gjennom økt medlemsmasse da dette gir økt produktsalg, langsiktige samarbeidsavtaler og økt hodestøtte Kommunikasjon og omdømmebygging Sørge for at mest mulig at kommunikasjonsarbeidet er digitalisert og tilpasset fremtidens sosiale medier Arbeidet med kommunikasjon og omdømmebygging er basert på NSFs kommunikasjonsplan Jobbe for at alle prestasjoner blir synliggjort i media uavhengig av om det er landslagsutøvere eller ikke Styret og administrasjonen skal være mer synlig på store samlinger og arrangementer Formidle de gode historiene Etterleve kravet til åpenhet i all kommunikasjon i tråd med NIFs Implementeringsplan 2017 om åpenhet der den er relevant for NSFs arbeid 24

25 9.5 Rammebetingelser og politisk arbeid Kvalitative mål NSF skal bidra til utvikling av gode rammevilkår for all seiling i Norge NSF skal oppfattes som en seriøs samfunnsaktør som har gjennomslagskraft hos myndighetene NSF skal være en naturlig høringsinstans for beslutningstakere innen spørsmål som berører medlemsmassen Større midler skal tilfalle de små idrettene uten store publikumsinntekter Økt offentlig finansiering av norsk seilsport Strategi NSF skal nominere personer som har tilstrekkelig tid, faglig kompetanse og relasjoner til arbeid i overordnede organisasjoner som arbeider med rammebetingelser for seilsporten og båtlivet, som NIF / SFF, Norsk Båtråd, Nordisk Båtråd og EBA NSF skal bidra til utvikling av gode rammevilkår for all seiling i Norge NSF skal ta en aktiv rolle i større politiske saker som påvirker seiling i Norge NSF skal arbeide aktivt for å styrke offentlig finansiering av norsk seilsport Handlingsplan Våre representanter i overordnede organisasjonsledd skal ved passende anledninger delta på styremøtene i NSF for å orientere om arbeidet og avstemme synspunkter i viktige spørsmål NSF vil arbeide for bevaring og beskyttelse av miljøet gjennom nasjonale og internasjonale planer for reduksjon av giftavfall, samt jobbe for resirkulering av gamle plastbåter og annet avfall NSF skal være aktiv i samfunnsdebatten og utarbeide høringsuttalelser til politiske prosesser som påvirker båtliv og seiling spesielt, fortrinnsvis på nasjonalt plan, men også støtte og bidra til regionale og lokale prosesser NSF skal aktivt delta i prosesser på initiativ fra seilforeninger som har regulatoriske eller andre utfordringer med sine anlegg eller vannspeil. Det skal utarbeides og vedlikeholdes en ressursbank og referansesaker for bruk av seilforeninger overfor offentlige myndigheter Aktivt påvirke NIF i forhold til støtteordninger som pr i dag ikke tilgodeser de mindre idrettene, som seilsport. Søke samarbeide med forbund med like utfordringer 25

26 9.6 Internasjonalt arbeid for seilsporten Kvalitative mål Gjennom NSFs internasjonale engasjement skal forbundet fremme seilsporten på verdensbasis og påvirke retningen idretten skal gå i NSF skal være en ledende kraft i det nordiske og internasjonale samarbeidet for å fremme norske interesser og holde hele organisasjon faglig oppdatert NSF skal sikre at Norge blir arena for internasjonale arrangementer Strategi NSF skal arbeide aktivt og sørge for god, direkte representasjon i overordnede organisasjoner som arbeider med seilsportens utvikling, rammebetingelser og regelverk, som Nordisk Seilforbund, EUROSAF, World Sailing og International Surfing Association NSF skal være en ledende kraft i det nordiske og internasjonale samarbeidet for å fremme norske interesser og holde hele organisasjon faglig oppdatert Gjennom representasjon i de internasjonale organisasjonene, og i samarbeid med foreninger og klasseklubber, skal NSF bidra til at Norge blir arena for internasjonale arrangementer Handlingsplan NSF skal til enhver tid nominere personer til arbeid i overordnede organisasjonsledd som har tilstrekkelig tid, faglig kompetanse og relasjoner til å gi betydningsfulle bidrag til de prosesser som foregår Våre internasjonale representanter skal ved passende anledninger delta på styremøtene i NSF for å orientere om arbeidet og avstemme synspunkter i viktige spørsmål Delta på den årlige konferansen til World Sailing og International Surfing Association og ande møter det er naturlig å delta på for å følge strategiene og oppnå målene NSF skal være en ledende kraft i det nordiske og internasjonale samarbeidet for å fremme norske interesser og holde hele organisasjon faglig oppdatert Gjennom representasjon i de internasjonale organisasjonene, og i samarbeid med foreninger og klasseklubber, skal NSF bidra til at Norge blir arena for internasjonale arrangementer 26

27 10 Økonomisk analyse og fordelingsprinsipper 10.1 Innretningsbudsjetter Tidligere var planleggings og budsjetteringshorisonter knyttet til tingperiodene. Styret innførte i 2015 et nytt prinsipp som er videreført i denne strategiplanen. Det er lagt opp til at vi følger olympiadene, da arbeidet mot OL-deltagelse i stor grad preger forbundets arbeid og gir naturlige sykluser. Annet arbeid med rekreasjonsseiling, bredde og rekruttering vil skje hvert år med mer eller mindre samme styrke uavhengig av OL-syklusene. Det er viktig at man også i behandlingen av tall-materialet ser langt nok frem, men med en stadig raskere endring i samfunnet for øvrig, blir tallene mer usikre desto lengre frem i tid vi ser. Det blir derfor lagt frem langtidsbudsjett frem til og med 2024, som er det første OL-år etter det førstkommende, og et budsjett for perioden frem til og med Begge budsjetter er innretningsbudsjetter. Det betyr at tinget ikke blir bedt om å ta stilling til detaljer det ikke har forutsetning for å kunne uttale seg om, men skal drøfte fordelingen av og kostnader på et overordnet nivå, hvor essensen er å se på ressursfordelingen mellom mosjons- og konkurranseidrett. På inntektssiden blir det viktigste spørsmålet hvor mye av forbundets inntekter som skal komme fra medlemsmassen, m.a.o. et vedtak om kontingentsatsene. På utgiftssiden blir det viktigste spørsmålet hvordan bruk av forbundets midler fordeles på mosjon- og konkurranseidrett. Administrasjonskostnadene er i hovedsak fordelt på disse to områdene. I tillegg benyttes det ressurser på nødvendige, sentrale forvaltningsoppgaver og markedsarbeidet. Budsjettene presenteres i separate dokumenter. Nedenfor viser vi imidlertid en summarisk oppstilling av resultatene i en ny modell som viser fordelingene frem til og med Resultatene viser hvilke inntekter vi må ha i årene frem til 2024 dersom vi skal nå de aktivitetsmål vi har satt oss. INNTEKTER Sponsor og salgsinnt. Tilskudd Årskontingenter Andre inntekter Sum inntekter Kostnader: Personal kostnader Andre driftskostnader Sum kostnader Resultat

28 10.2 Verdien av frivillig arbeid Utover bruk av ressurser i form av rene penger, bruker forbundet, akkurat som alle andre frivillighetsorganisasjoner, store ressurser i form av frivillig arbeid. Seilforbundet fører ikke regnskap for frivillig innsats, men det er hevet over enhver tvil at dette ville vært betydelige summer Fordelingstanker De budsjetter som legges frem for behandling på Seiltinget i 2017 bærer preg av den erkjennelsen vi kom frem til i punktet over. Erfaringene fra en del seilting er at Seil-Norge tilsynelatende er delt mellom de som primært tenker breddeidrett (her i alt fra barneseiling til jordomseiling), og de som primært tenker toppidrett. For å unngå denne potensielle polariseringen, har vi laget en annen tankemodell som beskriver forbundet. Vi deler arbeidet nå mellom konkurranseidrett og rekreasjonsidrett. Dersom man ønsker å nå målene satt i denne strategi- og handlingsplanen blir vi nødt til å se annerledes på ressursbruken. Tilskudd fra det offentlige utbetales til forbund, krets og foreninger, etter en fordelingsnøkkel basert på antagelse om hvor de forskjellige aktivitetene utføres. Tilskudd øremerket toppidrett utbetales forbundet, tilskudd øremerket breddeidrett utbetales seilforeningene direkte gjennom NSF ved spillemidler til utstyr, fylket ved spillemidler til anlegg, kommunen ved driftstilskudd, idrettsrådet ved hodetilskudd og LAM-midler. etc. Kun en liten del av totale tilskudd til breddeidrett benyttes av forbundet for å støtte opp om den lokale aktiviteten. Styret ønsker å tenke helhetlig og inkluderende. For styret er all seiling like viktig, men det kan ikke være forbundets oppgave å bearbeide alle former for seiling på samme detaljnivå. Mye hører best hjemme i lokalforeningene, og da særlig bredde- og rekrutteringsarbeidet. Forbundets oppgave er først og fremst å støtte opp om slik aktivitet. 28

29 Vedlegg Strategi for kretsutvikling 1. Bakgrunn På Seiltinget 2015 ble det fremlagt en sak med forslag til ulike modeller for fremtidig organisering av kretsleddet i Seil-Norge. Følgende ble vedtatt av Seiltinget: Kretsleddet videreføres i Norges seilforbund Seiltinget pålegger styret i Norges seilforbund å legge ned/endre/slå sammen med andre kretser, de kretser som ikke har det nødvendige antall foreninger som skal til for å danne en krets etter NIF s lov. Slik endring, nedlegging eller sammenslåing skal skje i nært samarbeid med de aktuelle kretsledd og de seilforeninger dette gjelder Seiltinget pålegger styret i Norges seilforbund i samarbeid med kretsleddene å utarbeide et strategidokument for seilkretsene. Dette dokumentet skal inneholde en konkretisering av kretsleddets hovedoppgaver og forholdet mellom kretsleddene og NSF, både administrativt og økonomisk Forslag til strategidokument legges fram på neste ledermøte, med sikte på godkjenning på neste seilting 2. Arbeidsgruppe For å følge opp Seiltingets vedtak ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av: Tom Bratlie, 1. visepresident i NSF (leder av arbeidsgruppen) Rolf Hermansen (daværende leder av Hordaland seilkrets) Jon Anders Quamme (leder av Vestfold seilkrets) Espen Keim (leder av Oslo seilforening) Espen Guttormsen (generalsekretær i NSF) 29

30 3. Sammenslåinger av kretser i tråd med tingvedtaket De kretser/fylker som i dag ikke oppfyller kravene til å være en egen krets skal legges ned eller slås sammen med andre kretser i tråd med tingvedtaket. NSF har iverksatt følgende endringer: 1) For Nordland, Troms og Finnmark opphører kravet om egen seilkrets som organisatorisk ledd mellom forening/klubb og forbundet. Foreninger og klubber i disse tre fylkene kan tilsluttes NSF direkte. 2) Sogn og Fjordane opphører som egen krets. De to foreningene som tilhører kretsen, Florø SF og Måløy SF, får selv beslutte om de i fremtiden vil tilhøre Møre eller Hordaland seilkrets. 3) Telemark opphører som egen seilkrets. De tre foreningene som tilhører kretsen, Kragerø SF, Langesund og omegn SF og Brevik SF, får selv beslutte om de i fremtiden vil tilhøre Vestfold eller Aust-Agder seilkrets. 4) Hedmark og Oppland seilkrets slås sammen med Oslo og Akershus seilkrets. Utover disse endringene er tidligere struktur opprettholdt. 4. Krav til aktivitet og standard i kretsene Samarbeid Seilkretsene skal være en arena som fremmer samarbeid og deling av ressurser mellom klubber og foreninger som er tilsluttet kretsen. Slikt samarbeid skal spesielt rettes mot: Felles aktiviteter og initiativ som fremmer rekruttering Arrangementer som kretsmesterskap, kretscup og andre større regattaer med mange deltagere Tiltak for å høyne det sportslige nivået slik som treningssamlinger, konkurranser på et høyere nivå og kretslag Koordinering Seilkretsene skal være ansvarlig for koordinering av praktiske forhold mellom klubber og foreninger tilsluttet kretsen og bidra til god deltagelse på kurs og lignende slik at de samlede ressursene utnyttes best mulig. Forhold som krever koordinering er: Utdanning av dommere, trenere og arrangører på nivå 1 i foreninger/klubber gjennom kurs som tilbys hele kretsen. Terminliste innenfor kretsen Oversikt over dommere som kan og vil medvirke på tvers av foreninger/klubber og fordeling av disse Oversikt over arrangører som kan og vil medvirke på tvers av foreninger/klubber og fordeling av disse Henvise til faglig bistand ved etablering av anlegg for seilsport innenfor egen krets Administrasjon og egenaktivitet Seilkretsene må ha et styre og en administrasjon som følger opp aktiviteter som er pålagt eller vedtatt av kretsens egne organer eller av NSF. Slike aktiviteter er: Gjennomføring av sikkerhetskurs dersom kretsens egne aktiviteter krever dette Utdanning av dommere, trenere og arrangører på nivå 2 Være kontaktpunkt mot NSF og idrettskretser i saker med felles interesse Utarbeide og sende søknader om offentlig støtte til seilaktiviteter i egen krets samt holde seg orientert om slike finansieringsmuligheter Avgi beretning og regnskap til NSF og offentlige myndigheter innen fastsatte frister Gi faglig bistand ved etablering av anlegg for seilsport innenfor egen krets 30

31 5. Valg av tillitspersoner i seilkretsen Kretsene har ulike tradisjoner for samarbeid og tilfang av personer som ønsker å påta seg tillitsverv i seilkretsen. Det åpnes for at seilkretsene selv kan foreslå alternative modeller for bemanning av tillitsverv dersom dette aksepteres av NIFs lovavdeling. (Slik avklaring vil eventuelt gjøres i hvert enkelt tilfelle. NSFs administrasjon vil bistå kretsene i en eventuell dialog med NIF om dette.) 6. Administrasjon Styret i seilkretsen velger selv modell for administrasjon, enten ved at det administrative arbeidet gjøres av en eller flere tillitsvalgte eller ved at denne tjenesten kjøpes. Uansett modell skal de administrative ressursene være tilstrekkelige til å oppfylle kravene til aktivitet og standard (punkt 4). 7. Samarbeid mellom seilkretsene og NSF NSF er seilkretsenes organisatorisk overordnede organ. NSF skal påse at kretsene fungerer og gripe inn overfor ikke-fungerende kretser. 1. NSFs administrasjon skal ha en oppdatert e-postliste til kontaktperson i seilkretsene og informere i god tid om hendelser, aktiviteter eller tilbud som kan være av interesse for kretsene. 2. For å sikre god dialog mellom kretsene og NSF skal én av medarbeiderne i NSF være deres faste kontaktperson. 3. Det skal ikke etableres noe faste økonomiske avtaler mellom kretsene og NSF men kretsene kan, etter søknad, få tilskudd fra NSF til aktiviteter som har interesse utover den enkelte seilkrets. 4. Rettigheter og plikter som følger av at NSF eventuelt må gripe inn og i ytterste konsekvens overta ansvaret fra en ikke-fungerende seilkrets er regulert i NIFs lover (se neste punkt). 8. Utdrag fra NIFs lover Oppløsning - Konkurs Sammenslutning (2) Særkrets/region kan bare nedlegges av vedkommende særforbund. (3) Ved oppløsning eller annet opphør av organisasjonsledd tilfaller organisasjonsleddets overskytende midler etter avvikling et formål godkjent av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt. (5) Sammenslutning anses ikke som oppløsning. Vedtak om sammenslutning og nødvendige lovendringer i tilknytning til dette treffes i samsvar med bestemmelsene om lovendringer, jf Opprettelse - Sammenslåing Nedleggelse (1) Særkretser/regioner opprettes, sammenslås og nedlegges av særforbundet. (2) Særkretser/regioner kan opprettes av særforbundet når det er minst fem lag som utøver vedkommende idrett. Særkretsens/ regionens grenser fastsettes av særforbundet. Særforbundet kan også opprette egne konkurranseområder. (3) Med region menes sammenslåtte særkretser og særkretser som har et geografisk område som er større enn et fylke Oppgaver Særkretsens/regionens formål er å arbeide for idrettens utvikling innen kretsen/regionen og å fremme samarbeidet mellom lagene. Den skal bistå sitt forbund i alle spørsmål som gjelder idretten innen kretsen/regionen Lover Særforbundene utarbeider en egen lovnorm for sine særkretser/regioner basert på lovnorm for særkretser/regioner utarbeidet av Idrettsstyret. Særkretsenes/regionenes lover godkjennes av Idrettsstyret etter innstilling fra særforbund. For øvrig gjelder reglene i 2-2 annet ledd. 31

32 Seiling Norges mest attraktive sommeraktivitet