Foran jordbruksforhandlingene 2010.
|
|
- Eirik Rasmussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Foran jordbruksforhandlingene Regionmøter i Telemark januar 2010 Vi får Norge til å gro!
2 Forhandlingsretten Hovedavtalen av 1950 Forhandler om: - administrerte priser (målpriser) på råvarer - direkte støtte (tilskudd) - utviklingsprogram (miljø, økologi, bygde- og nær.utvikl.) Forhandler ikke om: - toll og importbestemmelser - skatter og avgifter - lover og forskrifter Gir oss en RETT, men også PLIKTER
3 INNTEKTSUTVIKLING Jordbruket Andre Grupper Jobb nr 1: Forhandle fram rammebetingelser som gir gode inntektsmuligheter for våre medlemmer.
4 Jordbruksavtalens ramme minus kostnadsvekst år 1 år 2 år 3 år 4 SUM 4 år RAMME - KOSTN.VEKST Bondevik 2 RAMME - KOSTN.VEKST Rødgrønn
5 Regjeringenes inntektsmål for jordbruket Utviklinga i landbruket bestemt av politisk vilje Regjeringserklæringen legger viktige føringer for de neste 4 årene Regjeringen Bondevik 2001 (Sem-erklæringa): legge til rette for at aktive utøvere skal få en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet Regjeringen Stoltenberg 2005 (Soria-Moria 1): sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosial vilkår på linje med andre grupper Soria Moria 2: Videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode
6 Fortolkning av inntektsmål Soria Moria 1. Har tatt inn over seg at jordbruket skal ha en inntektsutvikling som andre grupper MÅLT I KRONER. 4 perioden som Soria Moria 1 påvirker forventes Jordbruket å få en inntektsvekst på kroner per årsverk. Andre grupper forventes å få det samme En videreutvikling i Soria Moria 2 må bety: Noe som gir en sterkere inntektsvekst enn i forrige periode Det vil innebære at: Noe av inntektsforskjellene mellom Jordbruket og andre grupper skal tettes!!!!! Første test på dette: Jordbruksoppgjøret 2010
7 Jordbruksforhandlingene 2010: Målprisøkninger eller budsjett? Melk: Lave melkepriser i Europa. Bønder heller ut melken, får ikke dekket sine kostnader. Svakt importvern med kronetoll for drikkemelk og ost Tollvern i Krone eller Prosent: WTO avtalen sier at en til enhver kan bruke det som gir best beskyttelse. Soria Moria 2 sier ikke noe om overgang til prosenttoll. Svinekjøtt: Tar ikke ut målprisen i dag (ca 70 øre/kg under) Lammekjøtt: Noen muligheter for prisøkninger? Egg:??? Storfe og Kylling: Ikke lenger målpriser. Opp til Nortura å øke prisene. EMV presser prisene. Korn: Hatt sterk stigning i kr.fôr pris. Press på kornprisen... Grønt: Noen muligheter for prisøkninger? KONKLUSJON: NEPPE MULIG Å HENTE STORE DELER AV JORDBRUKSOPPGJØRET I MARKEDET - MÅ HA MER PÅ BUDSJETT.
8 Renteutvikling ,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 Styringsrente; Norges Bank BFJ; rente lånt kapital 0,
9 Investeringer Nationen i forrige mandag: Ekstrem nedgang for landbruksnybygging. Driftsgranskingene 2008: Gjennomsnittleg nettoinvestering per bruk var kr mot kr i Bedriftsrettede midler (inv.tilsk.) utgjør 353 mill. kr for En økning på 40 mill. kr. Bondelagets strategi har vært å øke investeringstilskudd, men beholde evt. Styrke strukturen i de vanlige tilskuddene. Inv. Tilskudd til grøfting er lagt død med fjorårets avtale.
10
11 Virkemidler korn til kraftfôr Målpris på bygg, havre og oljevekster NB: Ikke målpris på ferdig kraftfôr. Målpris er inn på 4 anlegg ved Oslofjorden Avgifter på proteinråvarer I dag er disse 0, fordi importprisen på soya er høy Prisnedskrivingstilskudd 30,8 øre/kg (gikk ned med 6 øre/kg i 2008, opp med 5 øre/kg i 2009) Frakttilskudd Mellomfrakt Stedsfrakt IMPORTVERN
12 Prisendringer fôrkorn inkl. prisnedskrivingstilsk. og kraftfôr ,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00-0,10-0,20 Forkorn Kraftfôr
13 Situasjonen i husdyrholdet vil: Legge sterkt press på KORNPRISEN Vil bli brukt argumentasjon om at begrunnelsen for kornprisøkning var økende gjødselpris Nå er den gått ned, da må kornprisen også ned På den annen side; økt gjødselpris var også mye av begrunnelsen for økte målpriser på husdyrprodukter Legge sterkt press på å få høyere PRISNEDSKRIVINGSTILSKUDD 1 øre/kg tilsvarer ca 12 mill.kroner 1 kr/kg svinekjøtt tilsvarer ca 25 øre/kg lavere kraftfôrpris. Finansiert med prisnedskrivingstilskudd tilsvarer det ca 300 mill. kroner
14 Prisnedskrivingstilskudd Formålet med prisnedskrivingstilskuddet er å sikre avsetning av norsk korn gjennom markedsordningen for å bidra til likeverdige vilkår mellom husdyrprodusenter med egenkornproduksjon og husdyrprodusenter uten slik produksjon. Prisnedskrivingstilskuddet skalogså bidra til reduserte priser på korn som råvare til matmel og kraftfôr. (SLF Rundskriv des 2009) Prisen på norsk korn skrives ned med 30,8 øre/kg ved salg til kornkjøper (gikk ned med 6 øre/kg i 2008, opp med 5 øre/kg i 2009). Senker kraftfôrprisen Viktig for å sikre at det norske kornet omsettes gjennom markedsordningen Hindre hjemmemaling. Like forkostnader mellom bruk med og uten egen kornproduksjon Hjemmemaling utgjør 1-2% av samlet kornprod, men omfanget øker Redusere fare for sykdomsutbrudd. (Varmebehandling i kraftfôrind.) Sikre produksjonsfordelingen mellom ulike landsdeler
15 Prisnedskrivingtilskudd forts. Har også virkning på tollbehovet og virker kostnadsreduserende på nesten hele råvarebruken i kraftfôrindustrien Kostnader med omsetning Kostnader med omsetning Norsk engrospris Målpris Prisnedskriving Norsk engrospris Målpris Behov for toll Behov for toll Verdensmarkedspris Verdensmarkedspris
16 Hva skjer hvis prisnedskrivingstilskuddet reduseres? Råvareprisen på norsk korn øker tilsvarende. (evt. Sette ned målprisen) Tollen på importert korn øker tilsvarende Tollen på andre importerte karbohydrater øker tilsvarende Avgift på norsk protein og reststoffer fra soyaindustri må øke ca 1,6 x redusert prisnedskrivingstilskudd Toll på importert protein (rapsmel, maismel, soyamel) må økes I sum utgjør disse råvarene ca 90-95% av kraftfôrråvarene.
17
18 Plantevernmidler Norsk frukt- og grøntproduksjon i særstilling Mangel på bekjempelsesmetoder/midler innen flere produksjoner Småkulturer nedprioritert av produsentene Implementering av EU-regelverket? Kan bli flere preparater tilgjengelig Men strengere regelverk..
19
20 Melk og samdrifter Regelverk samdrifter: Kvotetak: liter Avstand: 17 km Antall: 5 deltakere. Argumenter for endringer: Norges Bondelag oppfattes av mange av å motarbeide samdrifter, positivt for organisasjonen å endre regelverket her Avstand: Ikke avstand ved kvoteleie. Hvorfor avstand her? Antall: 6 deltakere m små kvoter, kan ha mindre driftsomfang enn 3 deltakere med store kvoter. Hvorfor begrensing? Ikke begrensning på antall innleide kvoter. Andre endringer i rammevilkår melk? Prioritere små, middels eller større bruk?
21
22 Prisutvikling kjøtt og egg (1) Hva er problemet? Kostnader og inntekter henger ikke sammen! Målprisene har økt Engrosprisen har økt Butikkprisen har økt Kostnadene har økt Men, Avregningsprisen har blitt mindre!!!!
23 Eksempel for gris fra 1. juli 2009: Engrospris (Ingen målprisøkning ) Kostnadsøkninger: Inntransportkostnad Avfallskostnader Forskningsavgift Sum kostnadsøkninger Krisetrekk (2 %) Omsetningsavgift Avregningspris 0,00 Kr/kg 0,14 Kr/kg 0,06 Kr/kg 0,01 Kr/kg 0,21 Kr/kg 0,38 Kr/kg 0,00 Kr/kg -0,59 Kr/kg Sammenligner en prisen på gjennomsnittsgrisen første uker Dette avtaleåret med tilsvarende uker 2008 ligger avregningsprisen Ca 70 øre/kg lavere
24 Frakt og jordbruksforhandlinger Norges Bondelag har prioritert frakttilskudd ved jordbruksforhandlingene. Kjøtt + 16 mill. kr (+28 %) Korn/kraftfôr: + 6 mill. kr (+5%) Krevde frakttilskudd for grønt til konserves Hvor stor andel av ramma skal gå til frakt, hvor mye til andre gode tiltak som areal- og dyretilskudd, inv. støtte, velferd Problem: Politikere som vil vise at de vil styrke distriktsjordbruket vil heller vise dette gjennom økte distriktstilskudd framfor frakttilskudd Motargumenter til frakttilskudd Stimulerer til nedlegging av mottaksanlegg (slakterier). Får kompensert for merkostnader ved større avstander pga strukturrasjonalisering Negativt for miljø og klima. (Vanskelig for SV å prioritere frakt)
25 Innfrakt slakt - arbeidsgruppe Bakgrunnen: Innfraktkostnadene i en distriktspolitisk sammenheng miljømessige sidene ved tilskuddet Nortura - politiske kostnader Konkurransenøytral Alternative former for finansiering av innfrakt Intern referansegruppe der ressurspersoner på frakt er involvert
26 Karasjok Målselv Gol Sortland Oppdal Bjerka Førde Sandeid Ålesund Tønsberg Egersund Namsos Rudshøgda Sarpsborg Forus Steinkjer Innfraktordningen - Tallenes brutale tale kr 4,68 kr 3,00 kr 2,50 kr 2,00 kr 1,50 kr 1,00 kr 0,50 kr 0,00 Innfrakt-tilskudd: Satser SLF 2008 Trekk netto-notering / kg Kostnad minus stoppavg
27 Utfordringer framover for grovfôrbasert kjøttproduksjon Framregnet vederlag til arbeid og egenkapital 2010 inkl. effekt av jordbruksfradraget og kostnadsvekst Kumelk og storfeslakt (19 kyr) : kr/årsverk (1,86 årsverk) Sau/lam (133 v.f.s): kr/årsverk (1,21 årsverk) Storfeslakt/ammeku (17 ammekyr) : kr/årsverk (1,1 årsverk) Investeringer Stort etterslep Nye krav til dyrevelferd (lausdriftsfjøs (utsatt)) Finansiering (vanskelig å få lån) Begrensa midler gjennom Innovasjon Norge 27
28 Utfordringer framover for kraftfôrbasert kjøttproduksjon Hovedutfordring: Markedsinntektene går ned, mens kostnadene, og særlig kraftfôr øker. Markedsbalanse Kylling: bygger nå ned lager markedsregulering fjernet Kalkun: voksende marked Gris: stadig turbulens i markedsbalansen Egg: for mye egg fram mot 2012 og for lite egg etterpå Framregnet vederlag til arbeid og egenkapital 2009 inkl. effekt av jordbruksfradraget og kostnadsvekst Svin og korn 44 avlsvin og 333 daa korn: kr/årsverk Egg og planteprodukter 4551 verpehøner og 151 daa korn: kr/årsverk Fjørfe og planteprodukter fjørfeslakt: kr/årsverk Investeringer Eggproduksjon skal legges om fra tradisjonelle bur til enten frittgående 28 eller miljøbur innen 2012.
29 Økonomien i saueholdet er styrket Særlig fordi Norges Bondelag har prioritert grovfôrbasert husdyrhold gjennom flere jordbruksoppgjør, og sau særskilt. Hvorfor har vi det: Sau har ligget inntektsmessig lavt Antall sau er redusert Hatt prognoser som indikerer at det kan bli problemer med å dekke opp markedet med norsk lammekjøtt i framtida Sau er spesielt viktig distriktspolitisk og som pleier av kulturlandskapet.
30 Hva er gjort? Sammenligning fra 2003 Målprisen er økt med nesten 14 kr/kg, tilsvarer over 300 mill. kroner Tilskuddene er økt med ca 650 mill. kroner Innført lammeslakttilskudd Innført beitetilskudd Styrket husdyrtilskuddene betydelig Styrket avløsertilskudd til ferie og fritid Halvert bunnfradraget Jordbruksavtalen gir i sum nesten 1 mrd. kroner mer til sauehold i 2010 enn i 2003 Tilsvarer: Over 40 kr/kg kjøtt, eller over kr/foretak med sau, eller over 1300 kr/sau over 1 år
31 Betydningen av saueholdet relatert mot jordbruksoppgjørene Saueholdet i Norge: Står for ca 6% av kjøtt- og eggproduksjonen For Hordaland er andelen ca 20% Bruker ca 10 % av jordbruksarealet (+ utmark) Har i overkant av 10 % av sysselsettingen i norsk landbruk Fra jordbruksoppgjøret 2003 og fram til i dag har saueholdet fått: Ca 10 % av målprisøkningene Ca 30 % av tilskuddsøkningene
32 Driftsgranskinger. Utvikling i vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk. Sauebruk Alle Vestlandet
33 Variasjon i økonomisk resultat sau 2007 Driftsgranskingene bruk mellom daa Beste 1/3 Dårligste 1/ Prod. Int Tilskudd Variable kostnader Faste kostnader Beste 1/3 har et driftsoverskudd pr vinterfôra sau som ligger kroner høyere enn dårligste 1/3
34 Store kvalitetsforbedringer Perioden : Knapt 30 % av lammene klassifisert som O-, P+, P eller P- Under 5% av lammene i R+ eller bedre 2007: Knapt 13 % av lammene klassifisert som O-, P+, P eller P- Ca 23 % av lammene i R+ eller bedre Mye av dette skyldes lammeslakttilskuddet
35 Utfordringar framover Inntekta er framleis låg og med stor andel (70%) av inntekta frå tilskudd. Færre bruk, færre som brukar utmarka, meir gjengroing og kvaliteten på beita går ned. Kulturlandskap og bygder svekkes. Rovdyr: Mange sauebesetningar har store tap til rovdyr, noko som resulterer i meir arbeid, lågare trivsel med arbeidet og dårlegare økonomi. Sjukdommar: Blåtunge? og fotråte
36
37 Velferdsordningene i landbruket Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Landbruksvikar Tilskudd til avløsning ved sjukdom Tidligpensjon HMS-tjeneste Totalt over jordbruksavtalen: 1 704,7 millioner kr.
38 Budsjett for velferdsordningene 68 mill. til landbruksvikarordningen, inkludert 28 mill. kr fra KRD 16 mill. kr til Landbrukets HMS-tjeneste mill. kr til avløsning ved ferie og fritid 173 mill. kr til avløsning ved sykdom 110 mill. kr til tidligpensjon 130 mill. kr til medlemsavgift folketrygden 88 mill. kr til sykepengeordningen i jordbruket
39 Bondelagets dilemma Begrensa med midler gjennom jordbruksavtalen og blir fort store summer 5 % økning på satsene for ferie og fritid koster om lag 55 millioner kroner Hva er viktigst å prioritere? Bruke midler for å dekke kostnader eller til å øke inntektene gjennom arealtilskudd m.fl. Bruke midler for å gjøre det lettere å komme ut eller inn i landbruket?
40 Hvorfor velferdsordninger Sikre rekruttering til landbruket Bedre helse blant bøndene Bedre dyrevelferd Sørge for gårdene blir overdratt på gunstig tidspunkt
41 Endringene i landbruksvikarordninga Forslag fra jordbruket om landsdekkende landbruksvikarordning i jordbruksforhandlingene 2007 Bondelaget mente endringen ville øke bøndenes tilgang til ordningen uavhengig av geografi og kommuneøkonomi Endringen medførte at avløserlagene overtok tilskuddet fra kommunene
42 Krav og resultat siste 3 år (I) Eksempel: Tilskudd ferie og fritid 2009: Krevde: 15 % økte satser og i maksimalbeløp Resultat: 4,5 % økte satser * og i maksimalbeløp 2008: Krevde 15 % økte satser og i maksimalbeløp Resultat: om lag 5 % økte satser og i maksimalbeløp 2007: Krevde 20,3 % økte satser og i maksimalbeløp Resultat: 7 % økte satser og i maksimalbeløp Maksimalbeløpet økte i de 3 åra fra til kr, tilsvarende 18 %.
43 Krav og resultat siste 3 år (II) Eksempel: Avlsgris, ferie og fritid Fra 2007 ble tilskudd økt fra 824 kr til 968 kr, tilsvarende 17,5 %. Til sammenligning har produksjonstilskuddet for melkekyr økt fra kr til kr for 1-16 dyr, tilsvarende 12 %.
44
45
46 Arbeidsmål Sette landbruket på den politiske dagsorden Politikerne utfordres til å ta stilling til langsiktig utvikling Sikre gjennomslag i arbeidet med ny Stortingsmelding Politiske aktører på alle plan skal ha kunnskap om landbruket Betydningen av norsk matproduksjon Utfordringer for landbruket Konsekvensen av valg Innarbeide Kjærlighet til norsk mat hos folk flest og politikerne
47 Forhandlingene 2010 Strategier Kjærlighet til norsk mat mat og matproduksjon som spydspiss i kommunikasjonsarbeidet Kunnskap om norsk mat og matkultur Stolthet over norsk mat Trygg mat, kulturlandskap, levende bygder.. Politikerkontakt få fram både stolthet og faktabasert informasjon om utviklinga i landbruket Stolthet: Kjærlighet til norsk mat Betydningsfull næring må øke matproduksjon framover Inntektsgapet må tettes inntektsutvikling, kostnader mm Produksjon og marked tollvern og prisbegrensinger Behov for økte budsjettmidler
48 Politikerkontakt - arbeidsdeling Sentralleddet Myndigheter - LMD og andre departement, direktorater, osv Regjering, Stortinget nye representanter og komiteer Nærings-, finans-, energi-og miljøkomiteen, evt flere Partigruppene Partiene - Ungdomspartiene/Hovedorganisasjonen Allianser Fylkene Fylkespolitikere Stortingspolitikere Allianser Lokallagene Ordfører, formannskap, kommunestyre Stortingspolitikere av spesiell interesse Allianser
49 Tiltak Har allerede gode tiltak og arenaer Åpen Gård, Den grønne skolen, Bondelagskokken, Dal til fjell, Inn på tunet, osv Bruke materiell vi allerede har Kan landbruket fø verden? Avis om verdens matvaresituasjon Norsk matproduksjon - i en komplett varekjede T-skjorter og annet Kjærligheten-materiell Lage nytt materiell Den norske modellen Annet Kampanjeuke/dag i april (14/4) Sjarmoffensiv overfor folk flest
50 Politikerkontakt kjærlighet til norsk mat + krav Tiltak: Prioriterte saker Politikerkontakt, utvikle - Budskap - Materiell og pakker - Allianser - Forberede internt Arbeid med ny Stortingsmelding vil pågå over tid Internt - årshjul NBs ledermøte Fylkenes ledermøter Studiearbeid lokalt + annet lokalt FAO møte? WTO min.møte? Klima - Køben November Desember Folk flest - kjærlighet til norsk mat Tiltak: Utvikle budskap: Kjærleik og Vi lager maten Kreative prosesser - materiell Forberede internt Være synlige i media Kronikker Andre tiltak Kommentere aktuelle saker
51 Prioriterte saker Næringspolitikk Redusere kronemessig inntektsavstand vesentlig Bedre tollvern på melk og innfraktordninger. Reduserte matavg. Økte avskrivningssatser, bedre rammer for reinvestering og redusert formuesbeskatning Ny lønnsom næringsvirksomhet på gården Levedyktig beitenæring med min. tap til rovdyr Lønnsom produksjon av biogass og bioenergi Solidaritetsprosjekt med bønder i sør Kommunikasjon Kjærlighet til norsk mat Kunnskaps- og nettverksbygging ift regjering og storting Organisasjon Påvirkning og aksjoner ift jordbruksforhandlingene Vitalisering av lokallagene medlemmer
52 Politikerkontakt kjærlighet til norsk mat + krav Tiltak: Alle tre org.nivå (Materiell): - Partiene - Stortinget (Gruppene, komiteer) - Fylkespolitikere - Lokale politikere -allianser Verdiseminar -Allianser -Politikere -Presse Internt - årshjul Regionmøter Org.sjefsamling Fylkesårsmøter Rep.skap Aksjonsberedskap Forhandlinger Årsmøte NB Januar Juni Folk flest - Verdien av landbruket Tiltak: Kjærleik og Vi lager maten Synliggjøre, utvikle materiell Kronikker, mm Kampanjedag 13/4? Kjærleik Evt. aksjoner
53 Forhandlingene 2010 Strategier Aksjoner - hensikten Vise en ærlig reaksjon og sinne fra landbruket Få fram budskapet overfor folk flest Husk: Vi kan ikke aksjonere oss tilbake til forhandlingsbordet Sikre sympati for landbruket på lang sikt gjennom aksjoner og informasjonstiltak Legge bedre politisk grunnlag for rammebetingelser for næringa ved neste korsveg, f.eks ny Stortingsmelding Aksjonsformer Demonstrasjoner og markeringer, sentralt og fylkesvis Hardere aksjoner, leveringsstopp og blokader Kombinasjoner - opptrapping
54 Om brudd i forhandlingene mellom Tine og Norgesgruppen vinteren 2009 Ute i regionene har vi ganske mange bønder som er med i Norsk bondelag. De reagerte ganske raskt med å komme til være butikker hvor de fylte opp handlekurven og gikk mot kassa og så forlot butikken. Det er klart slikt er ikke moro, men der er slikt hjertet er fylt med hos disse bøndene. Heldigvis kom vi til avtale med Tine, takk og pris for det. Sverre Leiro, paneldebatt i polyteknisk forening
55 Forhandlingene 2010 Strategier Aksjonsberedskap interne prosesser Må ha en bedre prosess i organisasjonen del av høringa før forhandlingene Kan ikke gå inn i en konfliktsituasjon med sprikende strategi Vedtektene sier: Styret er aksjonsutvalg, må gjøre vedtak om gjennomgående aksjonsstrategi etter forutgående prosess Kommandolinjer klare ikke tid for gruppearbeid Sentralt => fylkene => lokallagene => medlemmene Nødvendig med tett kontakt underveis for å justere
56
57
58
Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark
Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig
DetaljerREGIONMØTE TELEMARK 18 JANUAR 2010
REGIONMØTE TELEMARK 18 JANUAR 2010 STRATEGIER, VEGVALG OG MULIGHETER FORAN JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2010 EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE.. ..OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø
DetaljerJordbruksforhandlingene En barriere er brutt!
Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.
DetaljerJordbruksforhandlinger
Jordbruksforhandlinger Hva betyr de for landbrukets organisasjoner? 22. juni 2018 Anders J. Huus Forhandlingsretten Det forhandles om inntektsmuligheter Ikke garantert inntekt! Hovedavtalen av 1950 Forhandler
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560
DetaljerLandbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
DetaljerJordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2
Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerMill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter
Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1
DetaljerJordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus
Jordbruksavtalen Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus Stortinget setter mål. Avtalepartene følger opp Matsikkerhet og beredskap Sikre forbrukerne trygg mat Økt matvareberedskap Landbruk
DetaljerJordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud
Jordbruksforhandlinger NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Forhandlingsretten - Hovedavtalen av 1950 Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntekt! Forhandler om: - administrerte priser
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd
DetaljerTilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus
Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -410,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd -410,0
DetaljerPolitikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag
Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? når Norge er: våtere kaldere brattere mer avsides og dyrere enn andre land Økt norsk matproduksjon Mat er
DetaljerLandbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt
DetaljerPlansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret
Plansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret 2019 Hva skal vi mene? Frist for innspill 15. februar Flertallsregjering? Med Krf i regjering flyttes makt fra Stortinget til regjeringen. Dette vil også påvirke
DetaljerKorn og kraftfôrpolitikken
Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av
DetaljerJordbruksoppgjøret 2016
Alle spørsmålene fra studieheftet Jordbruksoppgjøret 2016 Spørsmål side 9 Spørsmål om inntekt 1. I de siste jordbruksoppgjørene har Norges Bondelag krevd å få en kronemessig lik inntektsutvikling som lønnsmottakere
DetaljerUnge bønder II 13.februar 2001
Unge bønder II 13.februar 2001 Brita Skallerud 2. nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 1 Landbrukspolitikk generelt Hvorfor landbrukspolitikk? Landbruk behandles ulikt andre næringer i de
DetaljerHvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016
Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk
DetaljerTrøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009
Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Det var en utfordring å fylle ut skjemaet. Svarer du på et spørsmål på den ene sida, kan du ikke svare det du vil på neste side uten å underbygge
DetaljerLandbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.
DetaljerTil: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette
DetaljerLandbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla
Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-
DetaljerJordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag
Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra
DetaljerStudieheftet Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke Nordland Bondelag
Studieheftet 2018 Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke 5 2018 Nordland Bondelag Jordbruksoppgjøret 2018 -med nytt Storting Etter valget er Regjeringen,
DetaljerAuka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag
Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i
DetaljerØkt matproduksjon på norske ressurser
Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer
DetaljerStatens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!
Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)
DetaljerTirsdag 14. februar kl på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu.
Hedmark Bondelag Tirsdag 14. februar kl. 10.00 på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu. Fylkesstyret avsetter 2 timer til dette kontaktmøte, og vi beregner 10 minutter (maks 15
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra
DetaljerHedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag
Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert
DetaljerHva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.
Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet Beitekonferansen 11. februar 2012 Landbruks- og matmeldingen Norsk landbruk skal vokse
DetaljerRNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.
7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45
DetaljerJordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune
1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene
DetaljerDisposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr?
Landbrukspolitikk Disposisjon Jordbruksoppgjør fra A-Å: Hvorfor landbrukspolitikk? Forhandlingsmaterialet Budsjettnemnda Totalkalkyle - Referansebruk Inntektsbegrep - årsverk Hva er Ramme? Gangen i forhandlingene
DetaljerStortingsmelding 11 Endring og utvikling Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1
Stortingsmelding 11 Endring og utvikling 26.01.2017 Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1 26.01.2017 Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 2 Landbruket i Nordland 2500 årsverk primært 4000 årsverk sekundært
DetaljerGenerelt for alle produksjoner i tilbudet
Generelt for alle produksjoner i tilbudet -Økning i produksjonsvolumet på 0,3 pst. Prisøkning på 1,3 pst. i gjennomsnitt for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 40 pst. av brutto
DetaljerUTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE
UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og
DetaljerMålpris, Kr/kg. Endring, Kr/kg Mill. kr Hvete, matkorn tonn. 181,1 3,36 0,14 25,3 Rug, matkorn. 14,6 2,92 0,14 2,0 Bygg
Tabell 1.1 Fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 719,8 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter = Nettoeffekt av tilskudd 719,8 + Målpriser fra 1.7 249,0 = målpriser
DetaljerMill. l/kg/kr. Målpris, kr/l/kg
Vedlegg 1: Fordeling -2018 Tabell 1.1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 377,1 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av
DetaljerHvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
DetaljerStor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015
NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.
DetaljerProtokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017
Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)
DetaljerSpørsmål til høring - Jordbruksoppgjøret 2010
Spørsmål til høring - Jordbruksoppgjøret 2010 Svar på høringen skal sendes til fylkeskontoret til frist fastsatt av fylkesbondelaget. Her har vi samlet alle spørsmål fra heftet Jordbruksoppgjøret 2010
DetaljerUendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016
Utfyllende informasjon til pressemelding 07.12.2017 Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en
DetaljerEndringer i markedsordninger for kjøtt og egg
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til
DetaljerModerat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014
NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.
DetaljerLandbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag
Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid
DetaljerBedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket
DetaljerJordbruksavtalen 2008
Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3
DetaljerStatus for Økologisk produksjon og omsetning i Norge
Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr
DetaljerVi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel
Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor
DetaljerJordbruksoppgjøret 2012 Fokus på inntekt. Tynset Bondelag. Ludolf Berg. Hedmark Bondelag
Jordbruksoppgjøret 2012 Fokus på inntekt På de neste sidene finnes de spørsmål til høring som er med i studieheftet. Lokallagets besvarelser/uttalelser skal sendes til fylkeskontoret til frist fastsatt
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
DetaljerØkonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017
Utfyllende informasjon til pressemelding 29.11.2018 Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en
DetaljerDet viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.
Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen. For lammekjøtt fastsetter Nortura en planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår.
DetaljerStatus i jordbruket. Utvikling og politikken bak
Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:
DetaljerLandbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords
Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 (2011-2012) Velkommen til bords Møre og Romsdal 7 februar 2012 Nils T. Bjørke Overordnede mål Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerJordbruksavtalen 2012
Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken
DetaljerRegjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?
Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av
DetaljerTrenger vi økt norsk kornproduksjon?
Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon
DetaljerRef. pris Endring, Endring, mill. kr 1513,0 5,41 0,03 45,4 137,8 32,43 0,0 198,3 4,69 0,25 49,6 2966,1 3,0% 89,1 139,0 3,26 0,100 13,9
Fordeling - Tabell 1.1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 77 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter = Nettoeffekt av tilskudd 77 + Målpriser
DetaljerJordbruksforhandlingene 2019/2020 og
Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon
DetaljerStrategi- og arbeidsplan 2012
Strategi- og arbeidsplan 2012 Visjon: Vi får Nord-Trøndelag til å gro! Hovedmål: Være ledende i utviklingen av nordtrøndersk landbruk Være nordtrønderbondens viktigste redskap i arbeidet for bedre økonomi
DetaljerKurs i korn og kraftfôrpolitikk Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet
Kurs i korn og kraftfôrpolitikk 7.11.2017 Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og
Detaljer- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?
- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? 1) Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Lars Peder Brekk «Den norske jordbruksproduksjonen har aldri vært høyere, og de siste ti årene har selvforsyningsgraden
DetaljerPrioriterte saker våren Fylkesårsmøte Telemark 18. mars 2012
Årssamlinger 2009 1 Årssamlinger 2009 2 Årssamlinger 2009 3 Prioriterte saker våren 2012 Fylkesårsmøte Telemark 18. mars 2012 God prosess i organisasjonen takk for innsatsen Vi må stå løpet Sikre bredest
DetaljerJordbruksoppgjøret Høring på Prop. 122 S ( )
1 av 7 Stortingets næringskomité Stortinget 0026 OSLO Vår saksbehandler Anders Huus 22 05 45 36 Deres dato Deres referanse Jordbruksoppgjøret 2012. Høring på Prop. 122 S (2011-2012) 1 Innledning Det vises
DetaljerSpørsmål til høring Jordbruksoppgjøret 2011 Svar sendes til fylkeskontoret til frist fastsatt av fylkesbondelaget
Spørsmål til høring Jordbruksoppgjøret 2011 Svar sendes til fylkeskontoret til frist fastsatt av fylkesbondelaget Svar fra: Lokallag TRØGSTAD BONDELAG Kontaktperson HALVOR LYSAKER Fylkeslag ØSTFOLD Spørsmål:
DetaljerHva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul
Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0
DetaljerØkt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge
Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, 25.02.2015 Per Skorge Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - støtte 38 mrd kr - omsetning
DetaljerLandbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla
Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler Berit Hundåla Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping
Detaljer- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi?
- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser Motstrømsmyta «...uten dagens innretning på landbrukspolitikken, ville nedleggingen gått raskere Politiske
DetaljerTotalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU
Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 14.11.2017 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk
DetaljerMøte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013
Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt
DetaljerNorsk landbruksrådgivning i et landbrukspolitisk perspektiv. Departementsråd Olav Ulleren 11.nov. 2009
Norsk landbruksrådgivning i et landbrukspolitisk perspektiv Departementsråd Olav Ulleren 11.nov. 2009 Innhold Utviklingstrekk Jordbruksavtalen 2009 Soria Moria II Ny melding til Stortinget Kunnskap og
DetaljerMATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde
MATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde VESTLANDSJORDBRUKET Dei minste mjølkekvotane Dei minste areala pr. driftseining Mest areal ute av drift på Vestlandet og Nord-Norge
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml
DetaljerLandbrukspolitisk seminar
Landbrukspolitisk seminar Leif Forsell Oslo, 17. mars 2016 Gratulerer! Prisverdig bok Fra en som vil norsk landbruk vel Meget velskrevet og med driv Som distanserer seg fra "voluntaristene", dvs. innser
DetaljerUnntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-
DetaljerAvtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014
Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig
DetaljerJordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune
1 av 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Brita Buan 74 13 50 81 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune
DetaljerEndringer i markedsordninger for kjøtt og egg
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.
DetaljerNoen utfordringer for norsk landbruk med vekt på korn- og kraftfôrpolitikken Per Christian Rålm
Noen utfordringer for norsk landbruk med vekt på korn- og kraftfôrpolitikken 12.02.2019 Per Christian Rålm Disposisjon Hvordan vi produserer mat blir viktigere - Kort om EAT - Hva sier FAO. Hvordan er
DetaljerInnspill til jordbruksforhandlingene Oppland
1 av 9 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Att.: Anders Huus Vår saksbehandler Ola Råbøl 61 05 18 02 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2014 - Oppland De
DetaljerVår saksbehandler Vår dato Vår referanse Anders Huus / Deres dato Deres referanse
1 av 8 Stortingets næringskomité Stortinget 0026 OSLO Vår saksbehandler Anders Huus +47 95 79 91 91 Deres dato Deres referanse Jordbruksoppgjøret 2017 Det vises til Prop. 141 S (2016-2017) «Endringer i
DetaljerTotalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU
Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 15.11.2016 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk
DetaljerMarkedsmekanismer for en markedsregulator
Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko
DetaljerImportvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag
Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern
DetaljerNorsvin SA vil på vegne av svineprodusentene kreve følgende:
Jordbrukets forhandlingsutvalg Norges Bondelag Norges Bonde- og småbrukarlag Hamar 5/3-2018 Innspill til; JORDBUKSOPPGJØRET 2018 Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den norske
DetaljerEndringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar
Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2017 Sole, 12.9.2017 Ragnhild Skar Jordbruksforhandlinger hver vår Årets jordbruksforhandlinger jordbrukets krav Jordbruket la fram sitt krav 26.4. Årets jordbruksforhandlinger
DetaljerNORSK MATPRODUKSJON: BREMSEKLOSS ELLER PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Per Christian Rålm 25.04
NORSK MATPRODUKSJON: BREMSEKLOSS ELLER PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Per Christian Rålm 25.04 FAO anslår at matproduksjonen vil øke med 0,9% i året fram til 2050, men Achieving such production increases will
DetaljerPrognose 2012 mars 12
Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 78 650 97 6 900 1) 94 800 101-9 200 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 133
DetaljerNorges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk
Detaljer