PLAN FOR BEGYNNEROPPLÆRING LESING OG SKRIVING

Transkript

1 PLAN FOR BEGYNNEROPPLÆRING I LESING OG SKRIVING OLSVIK SKOLE

2 Olsvik skole- som en leselos skole Lesing er en grunnleggende ferdighet. For å sikre at elevene går ut av Olsvik skole som funksjonelle lesere, er det viktig å jobbe målrettet og strukturert med leseopplæringen. Opplæringen vår styres av Kunnskapsløftet. Her trekkes lesing fram som en av de fem grunnleggende ferdigheter som skal gjennomsyre alle fag og områder i skolen. Vi bruker læringsstrategier fra Leselos, og har fokus på mål, førforståelse, koding, ordforråd, leseforståelse og metakognisjon både før, under og etter leseopplæringen. Leselos-draftet er styrende for vår lese-opplæring. Leseopplæringen skal gi elevene opplevelse av mestring, og motivere den enkelte til å sette nye mål for egen leseutvikling. Våre elever skal oppleve leseglede, og i samsvar med egne forutsetninger bli gode lesere på sitt nivå. 2

3 1. trinn LESELOS-LESEOPPLÆRING: Målretting: Førforståelse: (Språklig bevissthet) Koding: (Bokstavinnlæring) Ordforråd: (Språk og ordforråd) Leseforståelse: (Veiledet lesing og skriving) Metakognisjon: (Veiledet lesing) Bevisstgjøre elevene i sammenhengen mellom bokstav og lyd. Snakke om målet for lesing og hvordan man skal jobbe for å nå målet. La elevene øve på å orientere seg i tekst gjennom å se på bilder og gjette hva det handler om, og tenke gjennom hva de kan om emnet fra før. Innføre tankekart som læringsstrategi. Bygge opp språklig bevissthet gjennom ulike språkleker og oppgaver i forhold til rim, rytme og stavelser. Bokstavopplæring og leseopplæring. En ny bokstav i uken fram til høstferien, deretter 2 nye bokstaver i uken. Lære store og små bokstaver samtidig. Samtale om bokstaver og lytting av lyder. Visuelt, auditivt og kinetisk arbeid med bokstaver. Syntetiske og analytiske lesemetoder, både i lesing på skolen og lekser. Individuelt tilpassede leselekser. Gjennom modellering lære elevene å stoppe opp ved nye ord. Arbeide med begreper i felles lesing. Ukens øveord på vegg, med utgangspunkt i tverrfaglig tema. Øve på å lese ordbilder og forstå begrepsinnholdet. Jobbe med de mest høyfrekvente ordene. Arbeide for at elevene skal forstå fagtekster og skjønnlitterære tekster. Samtale om tekster og gjenskape tekst i skuespill, skrive bøker, male og tegne. Innføre tankekart som læringsstrategi. Samtale med elevene om leseutviklingen. Hva synes de er lett/ vanskelig? Hvordan kan vi jobbe for å komme videre i lesingen? 3

4 1.0 SPRÅK OG ORDFORRÅD En forutsetning for en vellykket leseinnlæring er at elevene kan begrepene for de ordene som skal læres. Begrepskunnskap er en av de sterkeste motivatorene for en effektiv leseinnlæring. Et godt språk og et rikt ordforråd er en viktig base for en vellykket lese- og skriveinnlæring. Det å kunne bruke språk er helt nødvendig i kommunikasjon og samspill med andre, og helt avgjørende for å tilegne seg ny kunnskap. Det å forstå innhold og mening i ord legger grunnlaget for å kunne oppfatte mening i det som blir sagt, for å formidle tanker og meninger og for å klare å huske nye ord. Det er vanskelig å huske nye ord hvis man ikke kan knytte noe meningsfullt til dem. En del av språkstimuleringen går ut på å hjelpe barnet til å utvikle et differensiert språk. Bloom og Laheys språkmodell (1978) viser hvordan relasjonen mellom de tre hovedkomponentene i språket; innhold, form og bruk, utvikles og påvirker hverandre på en meningsfull måte. Innholdsiden er språkets semantiske side, og viser til innhold og mening i det som uttrykkes gjennom ord og setninger. Semantiske kunnskaper er knyttet til en persons samlede erfaringsbakgrunn og kognitive kapasitet (bl.a hukommelse og oppmerksomhet) Formsiden dreier seg om språkets struktur- de lingvistiske elementene som binder sammen lyder og symboler med mening. Her inngår fonologi (språklyder og kombinasjoner av språklyder), morfologi (hvordan ord er bygget opp, hvordan de dannes og bøyes), og syntaks (hvordan ord settes sammen og organiseres for å danne ulike typer meningsfulle setninger). 4

5 Bruk (pragmatikk) viser til evner og ferdigheter i å bruke språkets innholds- og formside i samhandling med andre. En kan imidlertid ikke bare sitte på gjerdet og vente på at utviklingen skal gå sin gang. Språkstimulerende tiltak er viktig! 1.1 Metode og Idebank -Språkverksted - knyttet til innhold form og bruk. (Vedlegg 1) - Alias- kan spilles i hel klasse, stasjoner eller to og to. - Ordjakt - gjemme ord rundt i klassen som elevene skal lete etter. De skal både skrive de ned og prate muntlig om hva de betyr. - Bildearkiv med nye ord - Lotto - Memory - Utstilling i klasserommet- eksempelvis plakater med bilde og ordforklaring til ukens og dagens ord. - Rollelek 2.0 SPRÅKLIG BEVISSTHET Språklig bevissthet er bevissthet om språkets formside. Fonemene skiller seg fra hverandre på grunnlag av et eller flere distinkte trekk. Det handler om å være bevisst med hensyn til setningene, ordene, stavelsene og lydene i språket, eller bevissthet med hensyn til språkstrukturen, både den fonologiske, morfologiske og syntaktiske strukturen. Mange elever er opptatt av språkets 5

6 mening, og ikke av språkets form. De kan for eksempel ha problemer med å redegjøre for hvorfor ordet strikkepinne er et lengre ord enn ordet tog. Eleven tenker på tingen og vil kunne ha vansker med å skille tingen fra ordet. Lesing fordrer imidlertid at barnet behersker formsiden ved språket. Før elevene lærer å lese må de ha hjelp til å rette oppmerksomheten mot lyd- og formsiden av språket. Når eleven skal lære å lese fordrer dette blant annet at eleven er i stand til å assosiere grafem og fonem- at det er i stand til å lytte ut lyder i ord og trekke sammen lyder til ord. Trening i språklig bevissthet går nettopp ut på å rette elevens oppmerksomhet mot språkets formside. Eleven bør lære å korrigere seg selv, lære rim og regler, gjette gåter og se forskjeller på rett og galt i ord. Forskning viser at daglige små økter med trening i bevisstgjøring med hensyn til språkets lyd og formsystem har positiv effekt på lese- og skriveinnlæringen. 2.1 Metode og Idebank -«Språkleker» av Jørgen Frost Her finner man mange tips til hvordan man kan jobbe med språklig bevissthet. -Rim og regler Rimeord eks hopp-kopp. En kan sitte i en ring og leke rimelek med utgangspunkt i «mitt skip er lastet med». To og to barn kommer fram til tavlen og skal finne rimeord sammen. Her kan det også benyttes tulleord, det viktigste er at ordene rimer og at elevene forstår hva riming er. Spille memory og lotto med ord som rimer. 6

7 Avansere med å lage setninger som rimer og etter hvert rimevers. -Trening i ord- og setningsbevissthet Det er viktig at eleven får et bevisst forhold til begrepet setning. Elevene kan for eksempel sitte i ring og sende rundt en gjenstand. Elevene skal lage en setning hver som passer til gjenstanden. Elevene får utdelt et visst antall klosser (eks legoklosser). Lærer lager en og en setning, og elevene legger fram på pulten like mange klosser som der er ord i setningen. Jobbe med korte og lange ord. Lærer kan for eksempel holde opp to bilder og elevene skal avgjøre hvilket ord som er lengst. Lage sammensatte ord av et begynnerord og dele opp sammensatte ord. Eks; hva blir igjen av ordet dukkehus når man tar bort hus? -Stavelsesøving Stavelsestrening er et viktig pedagogisk bidrag når det gjelder å styrke den morfologiske bevisstheten. Eks ordet båter består av to morfem, båt og er. Man kan jobbe med å klappe rytmen og uttale ord sakte. Lærer kan for eksempel ta utgangspunkt i barnas navn og uttale disse på stavelsesmåten. Elevene kan gjette hvilket navn læreren klapper rytmen til. En og en elev kan klappe rytmen på medelevers navn. Elevene legger klosser ned for antall stavelser i ulike ord. Man kan plukke gjenstander opp av en hatt og klappe stavelser. Ta stavelser bort i et ord, og elevene skal gjette hvilken stavelse som mangler. -Lyd- og artikulasjonstrening. Leppe- tunge-gane bevissthet(bruk gjerne speil). Mitt skip er lastet med ord som begynner på en gitt lyd. Pare sammen bilder med samme førstelyd. 7

8 Memory der de skal finne bilder med samme første/siste/midtlyd. Lytte ut første lyd i ord, deretter siste og tilslutt midtlyd i ord. 8

9 3. BOKSTAVINNLÆRING/ LEK OG EKSPERIMENTERING Å lære bokstavene dreier seg om å oppdage og bli kjent med det alfabetiske prinsipp- hvordan språklyder i talespråket vårt kan omsettes til bokstaver. Rekkefølge på bokstavinnlæring gjøres etter læreverket skolen bruker. For å unngå forvirring, bør en sørge for avstand for innlæring av formlike bokstaver som b og d, t og f. Det kan være fornuftig med et relativt fast og forutsigbart opplegg for bokstavinnlæring. Slik vet elevene hva som kommer, hva de skal være oppmerksomme på, hva de kommer til å lære og hva de skal gjøre. 3.1 Innføring av ny bokstav: Vi begynner allerede ved skolestart - Elevene lærer lyd og bokstavnavn. - En ny lyd i uka fram til høstferien, deretter to lyder. - Øve på lyden, bokstavens navn og ord som begynner på. - Lærer de små og store bokstavene parallelt. - Identifisere rett lyd etter posisjon (først, midt i, sist). 9

10 3.2 Metode og idebank -Uttale/ lyd (hvor i munnen formes lyden? - Bruk av små speil- elevene ser på seg selv mens de lager lyden, munnmotorikk). - Lage/skrive (forme bokstaven i plastelina, «male» bokstaven på tavlen (kun vann på pensel), skrive på ryggen til hverandre, forme med kroppen, arbeid i bokstavbok). -Høre (lytte etter lyden i ord: «jubelbrølet»(juble hvis du hører lyden i ordet), «mitt skip er lastet med»(ord som begynner med den aktuelle språklyden), finne lyder i ord; første, siste, midten ) -Form og gjenkjennelse (elevene lærer den store og små bokstaven parallelt. Lære bruken av stor bokstav ved navn, klippe ut bokstaver fra aviser eller magasiner) Verktøy: - Bokstavplansje til hver enkelt bokstav - Små lommespeil - Bokstav/ ordkort - «Aski raski» www. Smartskole.no - Powerpointpresentasjon til hver bokstav- ordbildemetoden - film til hver bokstav(ca. 15 min) - Kunst og håndverk: «Øysteins blyant»( - lage bokstavene) 10

11 3.3 Å trekke sammen lyder til ord- syntesen: - Elever som lærer å lese, starter med å lære lydene. Deretter øves det på å trekke lydene sammen for å forme ord. Viktig å ha fokus på bokstavens lyd, ikke navn Metode og idebank: - Lesetreneren.com - «Aski Raski» - Bruke bokstavbrikker 3.3 Å stave ord -Finne lydene som et ord er satt sammen av (fonologisk analyse) Metode og idebank -Kunne plukke ut lyder i enkelt ord og kunne legge ordet med f. eks bokstavbrikker. -Omkode lydene til bokstaver og utforme bokstavene motorisk. 3.4 Å lese ord -Automatisert forbindelse mellom bokstav og bokstavlyd - Lese ord som ordbilder (spille lotto- finne to like) 3.5 Å lese for å forstå -Forståelse for hva en setning er- leseforståelse på setningsnivå. -Å kunne lese enkle tekster/ setninger med sammenheng, ha forståelse for innhold, form og bruk. -Styrke elevenes ordforråd. 11

12 -Arbeide med leseflyt og repetert lesing Metode og idebank - Bruke ortografiske bilder av ord, bygge barnets «leksikon» ved at a) Barnet/eleven gjentatte ganger jobber med det samme ordets lydstruktur. b) Barnet/ eleven ser ordet tilstrekkelig mange ganger. - Jobbe med repetert lesing (og overlæring), for å automatisere ordavkodingen. - Jobbe med førforståelsen. (Det første møtet med teksten - å aktivere egen kunnskap. Vi lærer og forstår ved å knytte ny informasjon til den kunnskap vi har fra før.) 12

13 4. 0 VEILEDET LESING Veiledet lesing er en strukturert og målrettet metode eller undervisningsform. Selve arbeidsøkten er kort, og den har alltid et klart mål. Læreren veileder små grupper av elever, og veiledningen bør ikke overskride 15 minutter pr gruppe. Alle i gruppen jobber med den samme teksten. Veiledet lesing er tilpasset opplæring. Elevene får gjennom denne metoden arbeide med tekster som er tilpasset elevenes mestringsnivå. I en leseøkt skal uerfarne så vel som erfarne lesere få den støtten som er nødvendig for å ha utbytte av tekstene. Læreren deler elevene inn i homogene lesegrupper. En lesegruppe kan bestå av 4-6 elever som er satt sammen ut fra systematiske observasjoner av deres leseferdighetsnivå. Gruppene skal ikke være statiske. Målet med veiledet lesing er utvikling, og denne vil være individuell. Det er derfor viktig at gruppesammensetningen vurderes fortløpende. Veiledet lesing har en helhetlig tilnærming til språket som utgangspunkt. Elevene introduseres til en meningsfull tekst som blir bearbeidet på mange ulike måter. Veiledningen skjer blant annet gjennom samtaler mellom lærer og elev/elevgruppe, og det er læreren som leder disse samtalene. I dette ligger også en av de store fordelene ved veiledet lesing. Gjennom samtalene har læreren mulighet til å utvide elevenes ordforråd, begrepsforståelse og kunnskapsfelt. I tillegg vil elevene få mulighet til å lære av hverandre. Læring skjer i en sosial kontekst. Et av målene ved veiledet lesing er å sette elevenes i stand til å utvikle lesestrategier slik at de kan lese nye tekster med forståelse og respondere på dem kritisk. Gjennom veiledet lesing kan læreren bevisstgjøre elevene på bruk av 13

14 strategier for å forstå teksten som leses. Elevene får trening i å møte tekstens utfordringer fordi de lærer seg strategier til å tolke teksten. Når man jobber med veiledet lesing gjennomfører man alle de seks punktene i LESELOS Organisering og gjennomføring av veiledet lesing. Høsten i 1. klasse kan med fordel ha fokus på selve bokstavinnlæringen og lese tekster knyttet opp mot denne. Så startes det opp med veiledet lesing. Lærer har da fått mulighet til å observere elevenes leseferdigheter, og kan dermed dele elevene inn i tilnærmet homogene grupper Forutsetninger Når en lærer skal praktisere veiledet lesing, så kreves det en klar og tydelig klasseledelse. Elevene må vite hva de skal gjøre, og hva som forventes av dem. Arbeidsro er vesentlig for å ha god effekt av stasjonsarbeid, og denne ferdigheten må det trenes på helt fra skolestart. Det å kunne stå rolig på rekke etter hverandre mellom hver stasjon er en ferdighet som må være på plass. En annen ferdighet er at elevene må være raske til å rydde etter seg før de skal videre til neste stasjon. Klasserommet må innredes med tanke på læringsstasjoner/stasjonsarbeid. Pultene settes gruppevis. Alt materiell som elevene har bruk for på hver stasjon må være lett tilgjengelig. Til veiledet lesing har skolen bøker fra Cappelens serie Simsalabim. 14

15 4.1.2 Stasjonsundervisning Stasjonsundervisning er en metode/arbeidsmåte for å organisere undervisningen. Metoden er en forutsetning for å kunne lykkes med veiledet lesing. Stasjonsundervisning med en lærerstyrt stasjon og tre eller fire stasjoner med selvstendig arbeid gir læreren mulighet til å gjennomføre veiledet lesing. Stasjonene må forklares for elevene før oppstart. Gode rutiner for hvordan aktivitetsskiftene skal foregå må være innarbeidet. Elevene må vite hvor og hva de skal på neste stasjon. De må gjøres ansvarlige for de selvstendige aktivitetene, og de må til enhver tid kunne redegjøre for hva de har gjort. Læreren kan innføre et signal som indikerer bytte av aktivitet Praktiske tips til gjennomføring av veiledet lesing Elevene er samlet på lesestasjonen. Homogent lesenivå i gruppen. Hver gruppe jobber med en bok tilpasset deres lesenivå. Økten starter med at læreren og eleven ser på boken sammen. Titler og bilder blir studert og kommentert, og elevene kommer med forslag til hva boken handler om. Elevene kan se gjennom boken og finne en side de liker godt. Læreren leser boken høyt og vektlegger det å modellere leseflyt, gjøre teksten levende, bruke stemmeleie, stemmeklang, intonasjon og trykk tilpasset sentrale ord, personer eller handling. Alle leser boken sammen. Lærer har fokus på leseretning, og elevene leser med pekefinger under ordene. 15

16 Lærer jobber med språklige tema som for eksempel lydhermende ord, gjenkjenne ordbilder, snakke om bokstaver, ord, setninger og andre emner knyttet til den enkelte bok. Elevene får boken med seg hjem og øver på å lese boken sammen med foresatte resten av uken. Mot slutten av uken jobber elevene igjen på lesestasjonen sin. Nå skal hver av eleven lese boken sin høyt for lærer og elevene på gruppen. Tips: Ønsker du mer informasjon om veiledet lesing kan du lese heftet Veiledet lesing av Paulsen og Wegge eller boken Veiledet lesing og skriving i begynneropplæringen av Klæboe og Sjøhelle. Du finner også mye stoff på sidene til Lesesenteret. 16

17 5. 0 VEILEDET SKRIVING Lesing og skriving er to sider av samme sak. Begge aktivitetene involverer lyder, bokstaver, ord og setninger. Lesing og skriving er gjensidig pådrivere i utvikling av skriftspråklig kompetanse. Lese- og skrivekompetansen utvikles i det sosiale samspillet. Det er derfor viktig at elevene er omgitt av skrift, og at det skapes en atmosfære rundt elevene der det er rom for lek og eksperimentering med språket i fellesskap. Veiledet skriving er å veilede elevene fram til økt skrivekompetanse og skriveglede. Veiledet skriving vil si at læreren aktivt gjennom dialog støtter eleven før, under og etter skrivingen. Formålet med skrivingen må være tydelig for elev. Det sosiale samspillet er også viktig i en skriveprosess. Det er derfor en fordel å organisere deler av veiledningen og skrivingen som stasjonsundervisning. Noe av veiledningen må skje individuelt mens elevene skriver, og den er knyttet opp mot mål læreren vet at eleven har forutsetninger for å klare. Det er også viktig at elevens tekst blir brukt eller presentert etter skriving. Veiledet skriving kan legges til en hel dag, gjerne hver 14. dag. Stasjonsarbeid med veiledet skriving kan ikke gjøres samtidig med veiledet lesing. 5.1 En modell for gjennomføring av veiledet skriving kan være: Felles opplevelse til inspirasjon Samtale med klassen/gruppen om opplevelsen. Elevenes innspill kan for eksempel settes opp som et tankekart. Viktig å motivere elevene og gjøre skriveoppgaven spennende Elevene kan tegne fra opplevelsen 17

18 Når stasjonsarbeidet starter arbeider lærer med en liten homogen gruppe på 4-6 elever. I gruppen fortsetter dialogen om opplevelsen. Elevene begynner å skrive om opplevelsen, og lærer gir elevene ulik grad av støtte. Noen elever kan skrive selv. Andre elever kan si til lærer hva de ønsker å skrive, og lærer skriver dette på en post-it lapp. Elevene kan så kopiere dette over på eget arbeid. Elevene presenterer og eventuelt vurderer arbeidene. 5.2 Idebank Idebanken er et lite utvalg av oppgaver som kan brukes i første klasse. Imidlertid kan man finne andre gode skriveoppgaver også. Elevene kan skrive handlelapp, de kan skrive fra utedager og de kan skrive til egne tegninger. Anbefalt litteratur: Veiledet lesing og skriving i begynneropplæringen av Klæboe og Sjøhelle. Ideer som man kan bruke til veiledet skriving kan også finnes på:

19 Høst 1. klasse: Felles opplevelse Rollespill: «De tre bukkene Bruse». Forske på nyper. Ha med kosedyr. Forske på selleri. Halloween. Lese begynnelsen på fortellingen om «Regnbuefisken». Tema: Nisser Skriveaktivitet under veiledet skriving. Bukkene skriver postkort til foreldrene fra setra. Elevene tegner og skriver om nyper. Elevene skriver en presentasjon av kosedyret sitt med utgangspunkt i et skjema de har fylt ut hjemme. Elevene tegner og skriver om selleri. Elevene skriver dikt om Halloween. Skrives på data og dekoreres av elevene etterpå. Elevene skriver videre på fortellingen. Elevene lager en nissefortelling som dekoreres. Merknad Postkortene henges opp i klasserommet. Vise arbeidene fram og arbeidene henges opp. Leses høyt, vises fram og henges opp i klasserommet. Utstilling. Opplesing i klassen. Utstilling Tekstene leses og henges opp. Klassens nissebok. 19

20 Vår 1. klasse: Felles opplevelse Forske på is. Lage is skulpturer. Dramatisering om tall. Forske på magneter. Gårdsbesøk. Skriveaktivitet under veiledet skriving. Elevene beskriver det de har gjort. Elevene skriver en regnefortelling til 2+3=5 Elevene beskriver forsøket. Elevene skriver og tegner fra besøket. Merknad. Utstilling. Regnefortellingsbok Arbeidene presenteres. Arbeidene presenteres og henges opp. Eventuelt kan man lage en bok. Frosk og froskeegg film. Forske på såpebobler. Forske på «Dansende rosiner». Operasjon froskeegg: Elevene tegner og skriver. Tegne og beskrive forsøket. Prøve å forklare det som skjer. Tegne og beskrive forsøket. Prøve å forklare det som skjer. Høytlesing og framvisning. Lese for hverandre. Utstilling. Særemne Elevene velger selv tema. Utvikle kriterier for oppgaven. Elevene forteller om eget særemne. 20

21 6.0 UNDERVEISVURDERING OG KARTLEGGING Elevene vurderes fortløpende hele året. Dette skjer på stasjonsarbeid, gjennomgang av leselekser og tilbakemelding hver uke fra foresatte på lekser og lesing. Foresatte kan gi tilbakemeldinger på skjema som blir sendt hjem sammen med leksene hver uke. Etter fem innlærte bokstaver sjekkes det om elevene gjenkjenner disse hurtig nok. Dersom dette ikke er tilfelle, så involveres hjemmet. Eleven får da med seg hjem et tilpasset opplegg med bokstaver som eleven må trene på. Eleven blir også fulgt opp av kontaktlærer. Om våren skal det gjennomføres en kartleggingsprøve i lesing. Kartleggingsprøven følges opp, og barn under kritisk grense følges opp med tiltaksplan utarbeidet av kontaktlærer. 7.0 FORELDRESAMARBEID På det første foreldremøtet om høsten må skolen informere foresatte om hva vi legger vekt på i lese- og skriveopplæringen. Vi må forklare og begrunne valg av metoder og arbeidsmåter. Foresatte må oppfordres til å lese for barna sine hver dag. I tillegg må foresatte veiledes i forhold til hvordan de skal følge opp leseleksene hjemme. Det er viktig å gi foresatte konkrete råd i forhold til arbeid med bokstaver og lyder. Lese- og skriveopplæringen er et av skolens ansvarsområder. Imidlertid er det viktig at vi understreker at foresatte kan gjøre mye for å støtte barna sine i en viktig utviklingsfase. Skole og hjem må samarbeide om lese- og skriveopplæringen. Når det nærmer seg oppstart av arbeidet med veiledet lesing, så bør skolen kalle inn til et eget foreldremøte på trinnet. Her blir foresatte informert om hva veiledet lesing er og hvordan de skal følge opp dette hjemme. 21