AKTUALITETSMAGASIN FOR DOMSTOLENE NR Portrett: Mariann A. Svensen side UTSYN: Domstoler i IRAK side 34-36

Transkript

1 AKTUALITETSMAGASIN FOR DOMSTOLENE NR Portrett: Mariann A. Svensen side UTSYN: Domstoler i IRAK side 34-36

2 Erling Moe Hvem skal dømme? Lekfolket er sterkt representert i norske domstoler. Dette handler om demokrati. Derfor vil det alltid være slik. Formen på deltakelse er derimot ofte gjenstand for debatt. Dette gjelder spesielt juryordningens framtid. Ordningen ble innført i forbindelse med den sterke demokratiseringen av samfunnet i 1880-årene. Vil juryordningen overleve? I domstolene er den omstridt. En rekke dommer de senere årene har ført til at det også i pressen stilles spørsmål ved om juryen bør bestå. At Gulating lagmannsrett i tre ulike sedelighetssaker denne vinteren har satt juryens kjennelse til side, bør også være et tankekors for tilhengere av juryordningen. Gro Harlem Brundtlands regjering foreslo, da toinstansreformen ble innført, å avvikle juryen til fordel for meddomsrett. Juryordningen har imidlertid stått sterkt på Stortinget siden Dermed falt forslaget. Selv om lekdommerelementet er sterkt også i en meddomsrett har juryordningen en sterk symbolsk betydning. Dagens justisminister kommer fra partiet som innførte juryordningen i Norge. Det vil være en sensasjon om en venstrestatsråd i Justisdepartementet foreslår avvikling av en partiets historisk sett største saker. Kanskje får vi aldri svar på hvordan dagens justisminister forholder seg til dette, utover at han tidligere er profilert som en sterk tilhenger av juryen. Utredningen Dømmes av likemenn kom i Siden har vi ventet på en proposisjon fra departementet om lekfolkets posisjon i domstolssystemet. Den kommer heller ikke i vår. Uansett utfall av høstens valg kan mye tyde på at det blir en annen statsråd som fremmer denne proposisjonen. STATISTIKK Høyesterett 2004: Rekordrask saksbehandling Tallene for 2004 viser at vi er helt à jour med sakene og ikke har noen restanser. Det sier direktør i Høyesterett, Gunnar Bergby. Jeg tror ikke vi har hatt raskere saksavvikling i Høyesterett noen gang, sier han. Bergby forteller at de har en god kommunikasjon med advokater og påtalemyndighet LEDER Dette blir en viktig proposisjon. Blant annet er debatten om hvordan lekfolket skal rekrutteres av stor betydning. Forslaget om loddtrekning har møtt sterk motstand fra dommerhold. Bedre representativitet blant lekdommerne i forhold til den øvrige befolkning, og økt vilje til å stille seg til disposisjon som lekdommer, er det i hvert fall svært viktig å sikre. I dette nummer av Rett på sak har vi belyst meddommernes posisjon i retten. Vi har gjennomført en undersøkelse i tre domstoler. På grunn av begrenset materiale har vi ikke vitenskapelig grunnlag for å trekke sikre konklusjoner. Det er imidlertid interessant at vi har funnet lite avvik mellom meddommere og fagdommere når det gjelder straffeutmåling. Dette er også i samsvar med undersøkelser som blir publisert i det kommende nummeret av tidsskriftet Strafferett. Her kommer det fram at det i de aller fleste saker er enighet mellom fagdommere og meddommere, noe Rett på saks gjennomgang av 2004-dommene ved tre tingretter også viser. Funnene ved de to undersøkelsene, selv om premissene for dem er klart forskjellige, viser også at fagdommere ønsker strengere straff mens meddommere ønsker midlere straff. Basert på sms er til TV-programmet Holmgang skal en tro at folk flest er tøffere enn fagdommere. Dette viser seg ikke å gjelde når folk flest møter i en domstol som meddommer eller jurymedlem. Årsaken er nok at møtet med en konkret person i en rettssal gjør et sterkere inntrykk enn å møte en abstrakt person i mediene. Det skal vi være glade for. Dette er nettopp rettsstatens fundament: Den enkeltes gjerninger skal vurderes i møtet med levende medmennesker. Lekfolkets deltakelse i rettsvesenet er viktig for demokratiet. Det er en tilleggsgevinst hvis det også gjør noe med holdninger til medmennesker og holdninger til hvordan de skal behandles. Det er til ettertanke når undersøkelser om hvordan vanlige folk agerer i domstolene viser så stort avvik i forhold til hvordan folkemeningen kommer til uttrykk gjennom både seriøse meningsmålinger og useriøse målinger i fjernsynet. om saksavviklingen. Bak dette ligger en stor innsats fra samtlige grupper i Høyesterett og ikke minst et sterkt fokus på en effektiv saksavvikling. Se Høyesterett og de andre domstolenes 2004-statistikk på domstolene. 2. årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladministrasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, og Domstoladministrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål. Gi faglig utvikling for alle ansatte i domstolene. Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene. Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: e-post: redaksjonen@domstol.no Telefon: Telefaks: Adresse: Brattørkaia 13 B, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe erling.moe@domstoladministrasjonen.no Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstoladministrasjonen.no Tage Borøchstein tage.borochstein@domstoladministrasjonen.no Layout: Bennett markedsrådgivning og kommunikasjon Trykk: Grytting Manusstopp neste nummer: Forsidebilde: Mariann Svensen portrettert av Odd Mehus Direktørens spalte Knut Sæther Domstoladministrasjonen vil i løpet av 2005 sette i verk en rekke tiltak som vil styrke driften ved domstolene. Vi vil også ytterligere styrke samarbeidet mellom DA og domstolene. Styret i DA har vedtatt at det skal settes i verk en hospiteringsordning for dommere i DA. Administrasjonen er nå i ferd med å utarbeide detaljene i en slik ordning som skal behandles på det kommende styremøtet. En hospiteringsordning vil gi dommere mulighet til å utføre arbeid i DA i en tidsavgrenset periode, samtidig som DA får tilført domstolfaglig kompetanse. Hospiteringens varighet må tilpasses formålet med den enkelte hospitering og de arbeidsoppgavene som skal utføres. I de fleste tilfeller ser vi for oss at hospiteringen må ha en varighet på 6-12 måneder. Vi regner med at dette vil bli en ordning som har gjensidig verdi for DA og domstolene. Vi arbeider også med en ny fordelingsmodell for tingrettene og lagmannsrettene. Dette vil gi oss et viktig redskap for å definere budsjettbehovene i domstolene og gi en rettferdig fordeling av budsjettmidlene. Vi vil engasjere et konsulentfirma til å foreta tidsregistrering i et representativt utvalg av domstoler i første- og anneninstans. Modellene vil være ferdig utviklet i løpet av DA skal sentralisere regnskapsførerfunksjonen for domstolene. Dette vil ikke bli påbegynt før sommeren 2006, og det skal gjennomføres et omfattende pilotprosjekt i enkelte domstoler. Det vil i pilotfasen særlig bli lagt vekt på servicenivå og brukervennlighet. Ingen medarbeidere i domstolene vil miste jobben på grunn av dette. Det vil også bli innført et nytt personaldatasystem i domstolene og DA (SAP HR). Det skal innfri dagens krav til oppfølging og rapportering når det gjelder personal- og lønnsdata. Den største fordelen med det nye systemet er kjøring av personalrapporter i forbindelse med budsjettprosess og lønnsforhandlinger. Det er opprettet et forprosjekt med deltakere fra jordskifteseksjonen i Landbruks- og matdepartementet, Senter for statlig økonomistyring og DA. Et pilotprosjekt som nettopp er startet vil vare til oktober/ november, og utrulling til de øvrige domstolene vil skje i løpet av neste år. Ny tvistelov vil stille domstolene overfor store utfordringer. Stortinget skal vedta den nye loven før sommeren, og deretter starter Justisdepartementet med gjennomføringsproposisjonen. Både domstolene og DA må være godt forberedt på det som skal komme. Spesielt gjelder dette de nye kravene til ledelse og en ny dommerrolle. DA har allerede satt i gang et forprosjekt, under ledelse av lagdommer Arild Kjerschow. DA har etter initiativ fra flere domstoler styrket budsjettrammene til videreutvikling av LOVISA i Utviklingsarbeidet skal gjøre LOVISA til et enda bedre system. Dialogen med domstolene er av stor betydning for å få til dette. Alle tingretter og lagmannsretter har nå tatt i bruk LOVISA. Innføringen, som har tatt i overkant av to år, er dermed ferdig. Jeg vil gi all mulig honnør for innsatsen til alle som har bidratt til å føre LOVISAprosjektet i mål. Fra nå av ligger ansvaret for videre utvikling og opplæring innenfor DAs ordinære drift. I løpet av juni vil de to første gruppene som deltar i lederutviklingsprogrammet for domstolledere være avsluttet. Tilbakemeldingene har vært gode. Deltakerne har gitt uttrykk for at programmet til dels har vært krevende, samtidig som det har gitt grunnlag for en personlig utvikling og justering i utøvelsen av lederskap. Vi er i ferd med å planlegge nytt kurs med start i november. Det skjer mye i norske domstoler for tiden, og det stiller krav til oss alle. Jeg er imidlertid overbevist om at tiltakene jeg har gjort rede for her vil gjøre domstolene enda bedre istand til å utføre sine oppgaver. NYTT OM NAVN Sorenskriver Per-Roar Berntsen er utnevnt til tingrettsdommer ved Nordre Vestfold tingrett. Sorenskriver Svein Staurem er utnevnt til tingrettsdommer ved Alstahaug tingrett. Tingrettsdommer Per Olaf Refsalen og tingrettsdommer Yngve Svendsen er utnevnt til avdelingsledere/tingrettsdommere ved Kristiansand tingrett. Utreder Anne Kristin Vike er utnevnt til tingrettsdommer ved Drammen tingrett. Tingrettsdommer Marie Vonen og rådgiver Irene Amundsen er utnevnt til tingrettsdommere ved Bergen tingrett. Lovrådgiver Ørnulf Røhnebæk er utnevnt til lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett. Sorenskriver Jon Karlsrud er utnevnt til tingrettsdommer ved Drammen tingrett. Sorenskriver Per-Roar Berntsen er utnevnt til tingrettsdommer ved Nordre Vestfold tingrett. Sorenskriver Svein Staurem er utnevnt til tingrettsdommer ved Alstahaug tingrett. Pensjonert dommer Rolf Nielsen er konstituert som ekstraordinær dommer ved Borgarting lagmannsrett til og med 28. februar Ekstraordinær dommer Trygve Schiøll er konstituert som ekstraordinær dommer ved Borgarting lagmannsrett til og med 31. mars Lagdommer Per Holtar Evensen er konstituert som ekstraordinær dommer ved Agder lagmannsrett fra 1. august 2005 til og med 31. juli Tingrettsdommer Arne Fortun fra Bergen tingrett skal lede Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Tingrettsdommer Anne Christine Buer fra Ytre Follo tingrett er også medlem av utvalget. Utnevnelsen gjelder for en periode på fire år. Karianne Hoffart er ny dommerfullmektig i Aust-Agder tingrett. NY STYRELEDER I DA Et nytt styre for Domstoladministrasjonen vil bli utnevnt av Kongen i statsråd før sommeren. Nåværende styreleder, advokat Ingeborg Moen Borgerud, har gitt Justisdepartementet beskjed om at hun ikke ønsker å fortsette ut over fireårsperioden hun er utnevnt til. Ingeborg Moen Borgerud har i egenskap av å være DAs første styreleder hatt ansvaret for å bygge opp en ny og selvstendig domstolsadministrasjon i Norge. 2 3

3 MEDDOMMERE: MEDDOMMERE: Ønsker mildere straffer Om den dømmende oppgave Meddommerne ønsker ofte mildere straff enn fagdommerne når det er dissens om straffeutmålingen. Dette står i motstrid til hva både fagdommere og folk flest tror om meddommernes holdninger i retten, og med undersøkelser blant befolkningen om synet på straff og straffenivå. Av Kristian Ski I den offentlige debatten kan det virke som om befolkningen ønsker til dels betydelig strengere straffer. Dette gjenspeiles ikke blant meddommerne, som er folkets representanter i domstolene. En undersøkelse gjort av DA viser at når dissens forekommer er meddommerne like ofte mildere enn fagdommeren, som de er strengere. I vårt materiale er det en tendens til at meddommerne ønsker mildere straff. DA har undersøkt dissensene i straffesaker i 2004 ved Trondheim tingrett, Sør-Trøndelag tingrett og Stjør- og Verdal tingrett. Der kommer det frem at når meddommere dissenterer ved straffeutmålingen er det i 64 prosent av tilfellene ønske om mildere straffer. Spesielt i trafikksaker er meddommerne snillere. I alle trafikksaker hvor det var dissens, ønsket meddommerne mildere straff enn fagdommerne. I voldssaker var meddommerne like ofte strengere som snillere. DAs funn sammenfaller i stor grad men en undersøkelse gjort av førsteamanuensis Leif Petter Olaussen og jussprofessor Ulf Stridbeck i Undersøkelsen, som vil bli publisert i det kommende nummer av tidsskriftet Strafferett, fant at i 75 prosent av tilfellene hvor to meddommere var uenig med fagdommeren om straffeutmåling, ønsket de mildere straffer. Undersøkelsen viser også at når en lekdommer ble stående alene mot fagdommeren og den andre lekdommeren, mente den dissenterende lekdommeren i 65 prosent av tilfellene at den skyldige burde få mildere straff enn flertallet besluttet. Leif Petter Olaussen konkluderer, slik også Rett på saks undersøkelse ved tre domstoler viser, at reell enighet mellom dommerne er det vanlige. På grunn av at Rett på saks undersøkelse er gjennomført ved tre domstoler har vi ikke grunnlag for å si at de er representative, men de gir likevel et interessant bilde av meddommernes holdninger i retten. Ved å lese aviser og høre på politikere, skulle man tro at "folk flest" reagerer sterkt på at domstolene utmåler for milde straffer. Men når lekfolk selv sitter som dommere og får presentert sakene konkret, med levende mennesker til stede, dukker også nyansene opp. Min personlige erfaring er for eksempel at meddommere ikke sjelden ser mildere på mange typer forhold enn hva jeg gjør som fagdommer, sier Tor Langbach, dommer i Trondheim tingrett. En undersøkelse gjort av InFact for VG viser at 77 prosent av befolkningen ønsker strengere straffer i drapssaker. En annen undersøkelse gjennomført av professor i sosialpsykologi Per Scioldborg og cand. jur Kyrre Lønnum, publisert i magasinet Strafferett i 2003, viser at det også blant studenter ønskes strengere straffer. Spesielt i voldtektssaker mente de spurte at straffenivået var for lavt. Da studentene ble spurt om hva de trodde var straff for forskjellige forbrytelser, trodde de også at straffenivået var høyere enn hva det er. Maktforholdet mellom fagdommer og meddommer kan ha betydning ved fastsettelse av straff. En fagdommer er spesialist på sitt felt og det krever en viss styrke for å si seg uenig med straffeutmålingen. Det gjelder både om man er uenig i strengere eller mildere retning. Empati kan også være et betydelig aspekt. Når meddommerne ser mennesket bak handlingen vil det være vanskeligere å straffe personen. Når man blir spurt om det generelle straffenivået er det lett å si at man ønsker strengere straffer. Men det å gi en streng straff til et menneske man kjenner bakgrunnen til, er mer komplekst. Meddommerne har ofte stor menneskelig forståelse for tiltaltes bakgrunn. Og det er nettopp denne nærheten til det virkelige liv og de levende menneskene i saken gjør at sjablongoppfatningene ikke får noen plass. Det lar seg egentlig ikke gjøre å mene som mye om hva som er "rett straff", uten å være med på en sak, og da i første rekke som dommer, med ansvaret for å treffe en avgjørelse, sier Langbach. Han mener derfor at det er rettspolitisk farlig å bygge på generelle spørreundersøkelser om hva folk mener om straffenivå. Hva tenker meddommerne om sin rolle i rettssalen? Rett på sak vært i kontakt med to meddommere med helt forskjellig bakgrunn og erfaring for å høre hvordan de ser på meddommergjerningen. Av Kristian Ski Kaare Kristian Lilleng (25) studerer for å bli sivilingeniør. Den 20. april byttet han lesesal med rettssal og var meddommer for første gang. En intressant opplevelse, sier studenten om sitt første møte i retten. Han innrømmer også at han var litt spent før sin første opptreden. Jeg var litt usikker på hva det ville innebære, men synes at det gikk veldig greit. Fagdommeren var en trivelig kar og hjalp meg igjennom saken. Vi snakket åpent sammen og hadde en god tone, sier Lilleng. At det er viktig å ha et godt forhold til fagdommeren er noe Tone Grådahl er enig i. Hun har vært meddommer i over fire år og har bl.a. dømt i en av Trondheims største straffesaker gjennom tidene. Det er viktig at fagdommeren informerer om hva som er sentralt. Fagdommeren må også hjelpe meddommerne til å tenke klart, sier Tone Grådahl. Tone Grådahl, som til vanlig er fotograf, er reflektert over sin egen rolle i rettssalen. For meg er det viktig å være en likemann overfor de som er tiltalt i sakene jeg er Tone Grådahl meddommer i. Jeg er ikke der fordi jeg er bedre enn dem. Jeg er der for å sørge for at de får en rettferdig rettssak, sier Grådahl. Møte med den tiltalte er noe som kan virke nifst for mange meddommere. Det var det også for Kaare Kristian Lilleng. Det jeg var mest spent på var hvordan møtet med den tiltale ville være. Jeg tenkte at det kunne være litt ubehagelig å sitte ansikt til ansikt med en du skal dømme, sier Lilleng. En av de største utfordringene som meddommer er å skille mellom sak og person. Studier gjennomført i blant annet Sverige, Danmark og USA har for eksempel vist at pene mennesker kan få mildere straffer enn mindre pene. Hvordan man skal opptre i retten er noe Tone Grådahl har tenkt over. Når jeg er i rettsalen må jeg opptre veldig profesjonelt og kan ikke gi uttrykk for noen følelser. Derfor er det veldig nyttig å kunne snakke om alle følelsene som samler seg opp når dommerne møtes på dommerrommet. Men når vi går inn på dommerkontoret er vi profesjonelle og saklige igjen. For å kunne foreta en korrekt avgjørelse tror jeg det er viktig å kunne snakke ut om de følelsene man får, slik at man kan skille mellom sak og sine personlige oppfatninger. Når det kommer til straffeutmålingen føler begge meddommerne at de ikke har så store kunnskaper på det området. Jeg kan ikke så mye om strafferammer, men jeg forventer at fagdommeren vil hjelpe meg med det, sier Lilleng. Personlig kan jeg mene både det ene og andre om straffenivået i Norge, men når jeg er meddommer er det ikke min oppgave å spekulere omkring det. Da skal jeg i fellesskap med de andre dommerne sørge for at den tiltale får riktig straff, sier Grådahl. Videre forteller hun at når det gjelder utmålingen av straff så er det fagdommeren som er ekspert og har kjennskap til strafferammene. Jeg har ikke så mye kjennskap til strafferammene. Som meddommer konsentrerer jeg meg mest om skyldspørsmålet. Foreligger det gode bevis, må den tiltalte ta sin straff. Da vil jeg forholde meg til hva som er rettspraksisen, sier Tone Grådahl. Hvor strenge straffene skal være vil det være Stortinget som avgjør, sier hun. Fagdommere om meddommere Rett på sak har stilt to spørsmål om forholdet mellom fagdommere og meddommere til fire fagdommere: 1. Ønsker meddommerne strengere eller mildere straffer i forhold til fagdommeren? 2. Er det vanlig at meddommerne forandrer mening under domskonferansen? Kjell Åke L. Andresen tingrettsdommer Stjør- og Verdal 1. Begge deler kan forekomme. I mildere retning ønsker meddommerne i blant individuelt tilpasset straff som kan hjelpe den dømte videre. Der rettspraksis åpner for samfunnsstraff settes dette pris på av meddommerne. Iblant vil meddommere ha strengere straff enn fagdommeren. Innledningsvis under domskonferanser er hovedinntrykket mitt at meddommerne er noe strengere enn fagdommeren. 2. Jeg forstår spørsmålet slik at det spørres om meddommerne forandrer mening i løpet av domskonferansen. Og da er svaret ja. Kanskje særlig fordi jeg innledningsvis åpner for å høre meddommernes syn før vi går nærmere inn på rettspraksis. Etter domskonferansen, når vi kommer sammen for å underskrive dommen, har jeg ikke opplevd at meddommerne forandrer mening. Liv Synnøve Taraldsrud tingrettsdommer Oslo 1. Meddommere ønsker gjerne strengere straffer. Det er min hovedoppfatning. 2. Meddommere skifter sjelden direkte mening under domskonferansen. Jeg opplever at alle dommerne normalt er ganske godt på linje under hele saken. Men ved nyanseforskjeller pleier vi alle å føye oss noe etter hverandre slik at vi kommer ut med et greit resultat som alle tre kan leve med. Stokkan, Bjørnar Eirik lagdommer Hålogaland 1. Ikke mulig å gi noe enhetlig signifikant bilde på dette uten å gjøre nærmere undersøkelser over tid. Det er min mening at meddommerne overveiende er svært lydhøre for hva rettspraksis fra særlig Høyesterett sier om straffenivå, men de vil nok i de tilfeller de mener at det skal avvikes kanskje oftest kreve strengere straff, slik jeg har lagt merke til det. 2. En domskonferanse er en dynamisk prosess hvor meninger utveksles og man lar seg påvirke av andres mening og referert rettspraksis. Det betyr at ens oppfatning vil svinge under en slik konferanse hva enten man er meddommer eller fagdommer. Svaret må altså bli: Ja, fordi det er en naturlig del av prosessen. Anne Kristin Uhre tingrettsdommer Fjordane 1. Det varierer om meddommerne stemmer for strengere eller mildere straff i forhold til hvilken oppfatning administrator heller til. Som regel blir man enige også uten press fra dommeren. Hvor meddommerne stemmer for strengere straff hender det at de er mindre åpen for innspill med hensyn til hva Høyesterett har sagt om straffutmåling og særlige hensyn i det enkelte tilfelle. De kan gjerne ha låst seg i en oppfatning og er mindre åpne. Det kan da forekomme dissens, er min erfaring. 2. Min erfaring er at oppfatningen til meddommerne formes undervegs i domskonferansen, at de færreste har helt fast oppfatning av straffutmålingsspørsmålet før eller ved begynnelsen av domskonferansen. Jeg prøver å få meddommerne "opp og stå" i starten, dvs gi meddommerne litt selvtillit, det er da samarbeidet fungerer best. Jeg mener at jeg er relativt tilbakeholden med å styre dem, mener vel at jeg ikke "overstyrer" mht. hvilke standpunkter meddommerne inntar. Jeg drar stor nytte av samarbeidet med meddommerne, og mener dommene blir bedre med dem, enn om jeg hadde vært alene dommer i straffesakene. 4 5

4 Samtlige meddommere og jurymedlemmer i utvalget for perioden er blitt vandelskontrollert. Kontrollen viser at utvalget inneholder 58 personer som har fått betinget fengselsstraff og 62 personer med ubetinget fengselsstraff. Bakgrunnen for den særskilte vandelskontrollen er en reportasjeserie i TV Norge i vår, som viste at rutinene for vandelskontroll av meddommere ikke fungerte tilfredsstillende. Personer som i løpet av de siste fem år forut for valgperiodens begynnelse er idømt betinget frihetsstraff er etter domstolloven utelukket fra valg. Dette gjelder også de som er idømt ubetinget frihetsstraff og ikke løslatt, på prøve eller endelig, innen ti år forut for valgperiodens begynnelse. Kommunens ansvar Det er kommunen som har hovedansvaret for å slette meddommere som ikke lenger kan tjenestegjøre. Men domstolene har også et selvstendig ansvar for å foreta sletting i slike tilfeller. Reportasjene i TV Norge viste at kommunene ikke har gode nok rutiner på å kontrollere meddommeres vandel i valgperioden, og eventuelt slette personer fra utvalget. Avdelingsdirektør Sissel Endresen i Domstoladministrasjonen sier at det er viktig at det ryddes opp i dette. Det må ikke herske tvil om at retten er riktig sammensatt, sier Endresen. Derfor har det i domstolene blitt gjennomført en særskilt kontroll av meddommerutvalgene. Kontrollen ble gjennomført ved at politiet sammenholdt meddommerutvalgene med strafferegisteret. Via det sentrale saksbehandlingssystemet Lovisa ble de domstolene det gjaldt så underrettet om hvilke personer i meddommerutvalget som var registrert med betinget/ubetinget fengsel i strafferegisteret. MEDDOMMERE: VANDELSKONTROLL AV MEDDOMMERE: Alle meddommere kontrollert Av Erling Moe Deretter har det vært opp til den enkelte domstolen å foreta vurderingen av om meddommerne oppfylte kravene til å tjenestegjøre. Hvis kravene ikke er oppfylt skal vedkommende slettes og det skal gis varsel til kommunen og den slettede om dette. Fremtidig kontroll Også i fremtiden vil det være aktuelt for domstolene å foreta kontroll på tilsvarende måte for å sikre at de meddommere som tjenestegjør tilfredsstiller vandelskravene. Dommeralderen på vei opp igjen Gjennomsnittsalderen på norske dommere sank kraftig i 1990-årene. Nå går det oppover igjen. Den lave alderen på nyoppnevnte dommere rundt 1990 gir utslagene. Av Iwar Arnstad Det siste 50 årene har det vært store variasjoner på den gjennomsnittlige alderen på norske dommere. Fra å ha vært nesten 60 år sank gjennomsnittsalderen i en periode til under 50 år. I dag teller den igjen 55 år. Det viser en sammenstilling Rett på sak har gjennomført. En trolig årsak er at det var betydelig færre søkere per dommerembete i slutten av årene og begynnelsen av 1990-årene. Det innebar færre rutinerte søkere til embetene. I 1990 var det så få som 4,3 søkere per dommereembete i tingrettene og 2,9 søkere per embete i lagmannsrettene. I 1995 var det oppe i 8,5 respektive 6,8, og i 2004 var det 9,8 søkere per tingrettsdommer og 4,7 søkere per embete i lagmannsretten. Nye var elleve år yngre Det hadde stor effekt på gjennomsnittsalderen for de som ble utnevnt til dommere var de som for første gang ble utnevnt til dommere i gjennomsnitt 54 år. På fem år sank gjennomsnittsalderen på de som ble utnevnt med hele elleve år. Alderen på nyutnevnte har siden gått opp med ca. 4-5 år til ca. 46 år. Vi tror ikke at en bestemt alder er passe for å bli dommer. Det er ønskelig med en variasjon slik at en går inn i dommerrollen på forskjellige faser i sin yrkeskarriere. Dette vil også bidra til at ikke mange går av samtidig. Å ha en aldersspredning på de som blir utnevnt er derfor ønskelig. Det sier sorenskriver Gunnar Lind som er leder for Innstillingsrådet for dommere. Siden Innstillingsrådet for dommere startet sitt arbeid i 2002 har de innstilt søkere på alt fra 32 til 59 år. De har vært mest i tvil på om hvor ung en skal være når en blir dommer. De som blir dommere bør ha annen yrkeserfaring før en blir dommer. Derfor bør de være nærmere 40 enn 30 før de blir Alder Gjennomsnittsalder ved førstegangs utnevnelse 40 År 1971 År 1976 År 1981 År 1986 År 1991 År 1996 År 2003 År 2004 År År 1965 År 1975 År 1985 År 1995 År 2005 Førsteinnstans La gma nns re tte ne Høyes terett Alle Gjennomsnittsalder for dommere i Norge dommere. Det er ikke ønskelig å gå direkte fra dommerfullmektigstilling til dommerembete. Dette blir vektlagt ved vårt arbeid. Ellers skal de beste søkerne få jobben, uavhengig av alder. Geografiske forskjeller Mengden søkere varierer betydelig. Til en utlysing kan det være over 50 søkere. Til en annen to eller tre. Det er også geografiske forskjeller. En undersøkelse på 90-tallet viser at det ofte var lave søkertall til tingrettene på Vestlandet og i Nord-Norge. Flest søkere var det til embeter på Østlandet, ikke bare i Oslo, men også i for eksempel Vestfold og Buskerud. Generelt gjelder nok det fortsatt, men det kan variere også i de tradisjonelt mer attraktive strøkene, sier Gunnar Lind. "BARNAS HUS" AKTUELT OGSÅ I NORGE Justisdepartementet har nedsatt en prosjektgruppe for å planlegge et pilotprosjekt i Norge, etter mønster fra Barnahus på Island. Prosjektet skal koordinere omsorgsmessige, terapeutiske og strafferettslige oppgaver ved mistanke om seksuelle overgrep mot barn. Formålet er å ivareta hensynet til barnet beste. Prosjektgruppen skal også følge opp evalueringsrapporten som ble avgitt av en arbeidsgruppe i mai 2005 om dommeravhør og observasjon av barn. I tillegg til JD, deltar representanter Barne- og familiedepartementet, Helseog omsorgsdepartementet, Riksadvokaten, Politidirektoratet/Nye Kripos og Domstoladministrasjonen. 6 7

5 DOMSTOLSSTATISTIKKEN 2004: Flere behandlede enn innkomne saker i tingrettene Større rom for å formidle idéene bak lov og rett For første gang på lenge viser statistikken at domstolene i løpet av et år har behandlet flere saker enn hva som er kommet inn. Samtidig er det ennå få forbedringer i forhold til våre frister for saksavviklingstid. Av Tage Borøchstein Norsk Rettsmuseum har store planer som nå ser ut til å realiseres. I utvidede lokaler skal de gjennom moderne uttrykk få formidling av lov og rett opp i museenes førstedivisjon. Av Iwar Arnstad For å vurdere den totale belastningen på domstolene opereres det med såkalte vektede saker, der forskjellige sakstypene får en felles standard. Da viser tallene at tingrettene i fjor behandlet saker, mens antall innkomne var For lagmannsrettene er tallene henholdsvis og Tingrettene For straffesakenes del går enedommersakene stort sett unna innen fristen på en måned. Dette er stabilt i forhold til tidligere år. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for meddomsrett-sakene ligger ganske stabilt fra tidligere på 3,3 mnd. i Det er fremdeles betydelige variasjoner mellom domstolene, fra 0,8 til 6,3 mnd. saksbehandlingstid. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for A-sakene i 2004 er tilnærmet uendret siden 2000, 6,6 mnd. Saksbehandlingstiden mellom domstolene varierer fra 1,0 til 12,2 mnd. Lagmannsrettene Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for sivile ankesaker er på 10 måneder i Dette har økt jevnt fra 8,4 i Økningen skyldes dels at lagmannsrettene har redusert restansene og derved behandlet flere gamle saker, noe som øker den totale saksbehandlingstiden. Domstolbehandlingen varierer fra 5,6 13,0 mnd. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for lagrettesaker har gått ned fra 6,5 mnd. i 2002 til 4,8 mnd. i Fremdeles betydelige variasjoner mellom domstolene, fra 2,8 5,5 mnd. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for meddomsrettssakene er relativt stabil på 5,2 mnd., mens saksbehandlingstiden i den enkelte domstol varierer fra 3,9 7,2 mnd. Store forskjeller på dommerproduktivitet Produktivitet er i denne sammenhengen definert som antallet avviklede vektede saker per dommerårsverk i domstolene. For tingrettenes del er verken ekspropriasjons- og skjønnsaker eller skifte- og namssaker er med i beregningsgrunnlaget. Oversikten for 2004 over produktivitet viser at dersom man vekter den samlede produksjonen ved hver domstol, så er det stor variasjon i antallet avviklede vektede saker per dommerårsverk. Mest produktiv i tingretten er en domstol hvor gjennomsnitts-dommeren avgjorde 79,4 vektede saker. I den andre enden av skalaen var tallet 23,2. I lagmannsretten varierte antall behandlede saker i gjennomsnitt per dommer per domstolsaker mellom 20,5 og 14,5. Hele forretningsstatistikken for domstolene i 2004 finnes på domstol.no/om domstolene Selv om ressursfordelingen skjer med utgangspunkt i relativt objektive kriterier, må man regne med at disse forskjellene delvis kan skyldes forskjeller i arbeidsmengde, reelle forskjeller i rammebetingelser eller andre spesielle forhold. I 2005 vil f.eks. NOKAS-saken føre til tilsynelatende lavere produktivitet i Stavanger tingrett. Det sier seniorrådgiver Espen Langseth i DA. Ulikhetene underbygger likevel at det også må være et potensial for forbedring i en del domstoler, sier han. I mai fikk Norsk Rettsmuseum klarsignal fra Justisdepartementet for å gå i gang med planene om en betydelig utvidelse. Dermed ser det ut til at et moderne publikumsanlegg kan realiseres. Vi vil fortelle om bakgrunnen for lov og rett og dets store betydning i samfunnet. Større lokaler gir oss muligheter til å kombinere moderne visualisering ved bruk av animasjoner og interaktivitet, med tradisjonelle gjenstandsutstillinger. Døde ting har verdi, men når de brukes sammen med moderne visualisering når de folk på en helt annen måte. Dette er spesielt viktig når det gjelder å formidle immaterielle tema som lov og rett, der det ikke er så mange gjenstander å vise fram, sier styreleder i Norsk Rettsmuseum, lagmann Åge Rundberget. Vi har ambisjoner om å ivareta det udekkede behov justissektoren har for museumsfaglig innsamling, dokumentasjon og formidling. Vi ønsker at formidlingsvirksomheten skal være en del av det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Unge er en viktig målgruppe og de skal møtes på sine premisser, sier Rundberget. Autentisk rettssal Norsk Rettsmuseum holder til i det gamle Kriminalasylet på Kalvskinnet i Trondheim. Utvidelsesplanene omfatter tre andre verneverdige bygg like ved. Statsbygg går nå i gang med forprosjekt for utbygging. Museet vil få høyst tiltrengte lokaler, spesielt for den publikumsrettede virksomheten. Hver utstilling vil bli bygd opp med utgangspunkt i de helt bestemte ideer og innsikter som skal kommuniseres. For å få fortalt det vi ønsker å si vil vi så ta i bruk så vel originalgjenstander som audiovisuelle virkemidler. Vi tror publikum dermed vil Åge Rundberget og Johan Helberg har gleder seg til å realisere planene for Norsk Rettsmuseum. tilegne seg en bedre forståelse av hva lov og rett handler om. Det skader heller neppe besøkstallene at vi på den måten kan tilby en mer spennende opplevelse, sier konservator Johan Sigfred Helberg som er daglig leder for museet. Det vil også bli montert en autentisk rettssal hvor skoleelever og studenter kan drive rollespill. Vi skal være en kulturformidler. En studie i lov og rett er en av de beste innfallsvinklene til å forstå samfunnet, sier Rundberget og Helberg. Prostitusjon Ut over faste utstillinger som formidler idéene bak lov og rett, kommer Norsk Rettsmuseum til å satse på spesialutstillinger. Akkurat nå arbeider de med en todelt utstilling om prostitusjon og kriminalfotografier. Gjennom den interaktive fortellingen Rettssamfunnet ( har de tidligere vist at de kan formidle et vanskelig stoff på en måte som er tiltalende, ikke minst for yngre. Norsk Rettsmuseum ønsker også å være et kompetansesenter for alle som arbeider innenfor justissektoren. For eksempel kan domstolene henvende seg til rettsmuseet for å få hjelp til lokale utstillinger. Museet tar også emr enn gjerne imot både gjenstander og faglige innspill fra domstolene. Vi tar vare på gjenstander fra norsk rettshistorie på en faglig forsvarlig måte. Her har det vært forsømmelser og det er behov for et profesjonelt museum, sier Johan Helberg. 8 9

6 DEN STØRSTE STRAFFESAKEN I NORGESHISTORIEN Slik håndterer domstolen saken Når Helge Bjørnestad 19. september sier at retten er satt, så starter ett nytt kapittel i NOKAS-saken. Da vil forsamlingshuset på Forus utenfor Stavanger forvandles til domstol for tidenes mest omfattende straffesak i Norge. Hvordan håndterer domstolen en så svær sak? Av Iwar Arnstad Helge Bjørnestad blir rettens administrator når NOKAS-saken starter i Stavanger tingrett i september. Det tok ikke lang tid etter ranet mot Norsk Kontantservice (NOKAS) i Stavanger før pågangen til tingretten startet. Her tok man umiddelbart høyde for habilitetsproblemer. Noen dommere fikk ta alle saker om fengslinger, kommunikasjonskontroll, ransakninger og beslag som var relatert til NOKAS. Noen av oss har holdt oss helt vekk fra absolutt alt og mer enn hva habilitetsreglene krever. Det har vært et kolossalt kjør med ca. 60 fengslingsmøter og ca. 205 andre rettsmøter i denne ene saken. Dessuten et utall kontorforretninger. Men takket være dommerkorpsets holdning og høye kvalitet har det gått uten å involvere for mange dommere, sier Bjørnestad. Ved årsskiftet kom det en anmodning om å forhåndsberamme hovedforhandlingen og at det burde settes av tre måneder til å behandle den. Med det forsvarerkorpset som er inne i saken er det å forhåndsberamme et tre måneders rettsmøte ingen lett sak. Men det gikk med tiden. Jakt på lokaler Det sto tidlig klart at Stavanger tinghus var for lite og uegnet til å ta hånd om en sak som denne. Jeg diskuterte det med førstelagmann Rune Fjeld i Gulating lagmannsrett da det kan antas at saken blir anket dit. Vi søkte råd hos Domstoladministrasjonen (DA) som sa at vi burde gå til Statsbygg og spørre hjelp til å finne passende lokaliteter. Dere har ikke lokaliteter i tinghuset som klarer en sak som denne. Kom på banen med noen forslag til oss, sa Bjørnestad til Statsbygg. Det var ikke noen enkel sak å finne de riktige lokalene. De skulle ikke ligge i nærheten av skoler, gamlehjem, sykehjem, bolighus, trafikk og friarealer. Samtidig skulle det være nok plass. Stavangerområdet ble surfet etter mulige lokaler. Etter å ha funnet ønskede lokaler ble de presentert for politiets sikkerhetsavdeling og kommunen. Men de lokaler Bjørnestad primært ønsket ble ikke anbefalt av politi og kommuneledelsen. Domstolen ønsket ikke å ta belastningen, hvis noe skulle skje, med å velge lokaler som de hadde blitt frarådet å velge. Så det ble en ny runde. Førte sammen børs og katedral De fant menighetshuset på Forus i et industriområde. Men lokalene var i bruk. Helge Bjørnestad gikk inn til bestyreren for menigheten Kristen tjeneste og sa at han ønsket å leie deres lokaler ca. et år. Han ba dem om å ta samfunnsansvar når det ikke var andre lokaler som passet for saken. Menigheten tenkte seg om. I lokalene er det barnehage, næringsdrivende, menighetens kontor og ungdomsarbeide med musikk. Det ble nye runder med befaringer for sorenskriveren for å finne alternative lokaler for menigheten. Når det var på plass, sto fortsatt den største utfordringen igjen: Hver søndag var det 500 personer på gudstjeneste i lokalene. Noe jeg mener det står respekt av. Hvor skulle de samles når vi tok lokalene i bruk? Det endte med at Bjørnestad gikk til Statoils konsernledelse for å spørre dem om de ikke kunne ta sitt samfunnsansvar og la menigheten ha gudstjenester i sitt hypermoderne IP-bygg. Når Statoil sa ja begynte brikkene å falle på plass. Kommunen og politiet sa ja. Naboer ble orientert en time før rettslokalene ble presentert. I sivile former Det var grenseløst krevende å få lokaler. Når vi vel hadde de på plass kom klagene, sier Bjørnstad. Foreldregruppen til en barnehage på andre siden av en skog har protestert. I tillegg vil forsvarerkorpset fra Oslo flytte saken til Oslo. Men Bjørnestad mener saken skal gå i Stavanger som loven legger opp til. Han synes også at det er viktig at rettssaken foregår i så normale former som mulig. Dette er det sivile rettssamfunns oppgjør med en alvorlig straffesak. Det skal skje i sivile former, ikke militære. Alle slike anmodninger som vil hemme offentlighetsprinsippet, hindre en fri presse og fri publikumsadgang har jeg gått i mot. Samtidig må det selvsagt være en viss kontroll. Vi skal ikke slippe inn folk som har andre hensikter enn å lytte til rettssaken. Det har blitt viet oppmerksomhet mot at noen meddommere har skrevet til tingretten at de ikke vil bli meddommere i NOKASsaken. Dette mener Bjørnestad også skjer i andre tilfeller, for eksempel i alvorlige narkotikasaker. Også på grunn av at saken varer i tre måneder kan jeg tenke meg at det er en del folk som kan komme til å be om fritak. Medietrykk Det ble etter hvert betydelige framstøt om dokumentinnsyn fra partene og at det ikke skulle være noen klauseringer av dokumentinnsyn. Men politiet frafalt etter hvert sine restriksjoner slik at dokumentene ble sendt til forsvarerne. Kanskje skjønte påtalemyndighet at retten over tid ikke mente at det var riktig å klausere innholdet? Nå får forsvarerne fem måneder på seg til gjennomgå fram til hovedforhandling, og det må holde. Hvis det ikke er nok må de omprioritere. Etter at NOKAS-saken kom til domstolen har trykket fra media vært konstant og betydelig. Medietrykket savner sidestykke. Jeg har valgt å holde en lav profil, men dog en profil, sier Bjørnestad. Det er viktig at domstolene viser et ansikt og vi vil gjøre oss selv en bjørnetjeneste med å stenge dem ute. Pressen har et alvorlig samfunnsansvar og dialogen med dem har stort sett vært god. Det er blitt fremmet en rekke søknader om fjernsynsoverføring fra de fleste selskaper i landet. Bjørnestad ba først statsadvokatene om å komme med en uttalelse til søknadene. Disse ble siden forelagt for forsvarerne, som fikk en relativ kort frist for å uttale seg før Bjørnestad tok en avgjørelse. I denne saken vil nok domstolen tillate TVoverføring før retten er satt og for domsavsigelsen samt eventuelt for deler av prosedyrene. Verken innledningsforedrag eller noe av bevisførselen skal kringkastes. Jeg vil tro at det kommer mange etterfølgende rettssaker som ikke skal påvirkes av hva som blir sagt i denne saken. I tilegg er saken så svær at de som skal vitne om en måned ikke skal følge med på TV hva som blir sagt tidligere i samme rettssak. Derfor vil nok dekningen av saken stort sett skje på tradisjonell måte, sier Bjørnestad. 200 ringpermer Når retten settes er det mange som skal ta plass. Det blir ekstra meddommere, ekstra fagdommer, to statsadvokater med ekstra bistand og opp mot femten tiltalte som skal ha forsvarere og bistandsadvokater. Samtlige tiltalte skal være tilstede hele tiden. Vitner og andre vil bli innkalt fortløpende. Dokumentmengden er på ca. 200 ringpermer så det må komme IKT-systemer på plass. Kostnadene for en rettssak som denne er naturlig nok store. Rett på sak beregner tingrettens ekstra kostnader til mellom fem og ti Fra ranet av Norsk Kontantservice i millioner kroner. Lokalene skal ikke bare leies, men det skal også skiftes vinduer, nye innkjørsler skal lages, lokalene vil bli fysisk inngjerdet og ha mye sikkerhetsutstyr. Det skal etableres egne rom for dommere, tiltalte, politiet advokater etc. Men det kommer også til å kreve personell i form av vaktmestere, kantinedrift, resepsjonister, rettsbetjenter etc. Tingretten ba DA om ekstra midler før saken ble berammet og fikk tilbakemelding om å gå i gang med saken. DA har i sin tur spilt inn behovet for ekstrabevilgning til NOKASsaken til revidert nasjonalbudsjett. Og fått gehør av saken. Vil komme i gang Bjørnestad er optimist når det gjelder tidsplanen: Jeg håper vi skal klare saken på litt kortere tid enn de tre måneder som er avsatt. Det blir trolig fire dagers uke av hensyn til forsvarerne som også har kontorer i Oslo å betjene. Jeg forlanger en tidsplan fra aktoratets innledningsforedrag og bevisførsel. Forsvarerne må også foreberede seg på å lage tidsplaner, men det vil bestemmes senere. Jeg ser frem til at vi starter opp med saken. Jeg har stor forståelse for at etterforskningen har tatt tid. Men nå har de siktede sittet lenge nok i varetekt, sier Bjørnestad. MEN DET FINNES ENDA STØRRE STRAFFESAKER I to år skal 24 personer stå for retten i Madrid, tiltalt for å ha deltatt i forberedelsene til terrorangrepene i USA 11. september 2001 og bombeaksjoner i Spania. Aktoratet vil at tre av de tiltalte skal idømmes til sammen år i fengsel. Noen av de tiltalte skal i juli 2001 ha kalt sammen til et møte i Tarragona på den spanske middelhavskysten. Her ble terroren mot New York og Washington planlagt i detalj, ifølge påtalemakten. Disse terrorangrepene kostet 2974 mennesker livet. Ved siden av fengselsstraffene vil aktoratet legge ned påstand om at de tre hovedtiltalte må betale de etterlatte etter hvert enkelt dødsoffer en erstatning på dollar eller nesten 2,5 millioner kroner. Rettssaken i Madrid ventes å pågå i minst to år. Den skal holdes under meget strenge sikkerhetstiltak i en spesialtilpasset bygning ved et konferansesenter omgitt av en park i sentrum av den spanske hovedstaden. Helt vilt De fleste tingretter og domstolledere føler seg sikkert presset. Som sorenskriver i Stavanger tingrett gjør i hvert fall Helge Bjørnestad det. Helt vilt karakteriserer han tilstanden. Tingretten skal slås sammen med Stavanger byfogdeembete og Ryfylke tingrett. I tillegg skal nytt tinghus bygges. Alle som har vært borte i slike prosesser vet hva det innebærer. Dessuten er vi underbemannet i forhold til belastningsmodellen. Vi har en helt spesiell saksportefølje på grunn de sivile saker vi får relatert til Nordsjøvirksomheten. Statoil har verneting i Stavanger og dermed har også underleverandørene til Statoil det. For ikke så lenge siden hadde vi historiens mest omfattende rettssak om produksjonsskipet Balder. Nå har vi blant mange andre saker fått inn et tvistemål om over en milliard kroner i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen i Finnmark. Disse tvistemålene er interessante, men utrolig krevende. Så kommer NOKAS-saken som i seg er like omfattende som saksportføljen til et års virksomhet i de minste domstolene. Det er ekstra kjekt og utfordrende å arbeide i Stavanger tingrett, men per tiden er det litt i overkant, sier Bjørnestad. Spørsmålet er hvorfor han i en slik situasjon selv tar NOKAS-saken? Det har ikke manglet på advarsler. Men jeg lærte av tidligere sorenskriver Laake blant annet at en som domstolleder selv må gå foran å ta noen av de største og verste sakene. Jeg har overhode ingen bekymring for at ikke embetet vil drives minst like prikkfritt når jeg er opptatt med denne saken. Det vil kollegane sørge for. Selv om NOKAS-saken er svær og vanskelig å håndtere for en tingrett så mener han ikke at det er feil at saken starter der. Tvert imot understreker den riktigheten av at skyldspørsmålet skal avgjøres to ganger. På en måte er den lettere å behandle i en tingrett der det er en samhandling hele veien mellom fagdommere og meddommere. Vi kan diskutere fortløpende relevans og vekt av forskjellige bevis, eller behov for tilleggsbevis. I lagmannsretten lever juryen sitt eget liv helt til rettsbelæringen. Det gir helt særegne utfordringer, sier Bjørnestad

7 Dommerrolle i forandring Studere, prosedere, protokollere... Å være dommer er ikke lengre bare å lese prosessskrifter, høre hva som blir sagt i retten og skrive en dom. Vi går i en retning av mer fleksible prosesser. Dommerrollen forandres slik at vi må være mer aktive og velge metoder. Det stiller helt andre krav til oss som dommere. Det sier sorenskriver Anne Austbø. Av Iwar Arnstad Nye tvisteløsningsmetoder er innført i domstolene og flere er på vei med ny tvistelov. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og EØS-retten er blitt en del av lovverket. Effektivitetskravene øker og samfunnets syn på dommeren er blitt forandret. Før hadde presten, læreren og sorenskriveren en spesiell stilling i samfunnet. Nå blir de mer sett på som yrkesroller på linje med andre. Dommeren er ikke lengre samme autoritet i kraft av sitt embete. Hvordan man fyller stillingen er det som avgjør autoriteten. Hvordan man møter aktører og parter med respekt og få en god tone er avgjørende. Men kraven til faglig dyktighet vil alltid være grunnleggende, sier Anne Austbø. I rettssalen er det viktig å få en god atmosfære, kommunisere godt og styre prosessen på en effektiv måte. Dommeren må kunne skjære igjennom med en naturlig autoritet. Evner til å kommunisere og bygge tillit er viktig i alle rettssaker, men enda viktigere i megling Den mest konkrete endringen av dommerrollen skjer med rettsmegling. Det er mye av de samme egenskapene som behøves, men som mekler må en ta mer initiativ. Vi må også gi mer av oss selv. Det er en både utfordrende og takknemlig oppgave. Det er gjennomført opplæring av teknikker og regelverk for megling. Alle føler seg ikke bekvem med megling og Anne Austbø mener at de som ikke tror på dess muligheter heller ikke bør megle. I familiesaker er det blitt megling sammen med sakkyndige, hvilket byr på nye utfordringer. Her har rollen blitt forandret til et samspill ikke bare med partene, men også med en annen megler. Anne Austbø mener dommerrollen må endre seg i tråd med samfunnet ellers. Anne Austbø sier at det er blitt flere dilemmaer i dommerrollen. Jeg tror det er viktig at en er bevisst på disse dilemmaene. Utfordring i tvisteloven Balansepunktet mellom effektivitet og rettssikkerhet er en utfordring for dommeren: Vi dommere er veldig opptatt av at partene skal bli hørt. Samtidig kommer økte krav om effektivitet i saksbehandlingen. Det gjennomsyrer også forslaget til ny tvistelov. Ved et tidspunkt finnes det en grense for hva som er forsvarlig. Jeg synes at proposisjonen gir uberettigede forventninger om besparinger i domstolene. Men lovforslaget gir nyttige verktøy for tvisteløsning og flere av dem er domstolene allerede i gang med. Aktiv dommerstyring tas også opp i tvisteloven. Det er bra. Utfordringen er også her å finne balansegangen. Det er krevende å være aktiv på et tidlig stadium. Vi skal ikke lengre bare utøve prosessledelse, men også materiell prosessledelse. Dommerens rolle forandres og et nytt samspill med aktørene kreves. En annen utfordring er småkravsprosessen der partene skal møte uten prosessfullmektige. Det stiller store krav til dommeren når en ikke bare skal være nøytral dommer og veileder, men også rådgiver. Det er viktig å gjøre det rimeligere for partene. Men det kan både bli arbeidskrevende og en rollekonflikt for oss i domstolene. Narkotikaprogram med domstolkontroll ( Drug Court ) gir også en helt ny rolle som administrativ overvåker av et behandlingsopplegg. De nye utfordringer som er kommet gjennom EMK og EØS-rett er også krevende. Å innhente forhåndssvar på en tvist fra EFTA er helt klart en ny situasjon for oss dommere. EMK har virkelig hatt stor betydning. Jeg tror og håper at det har påvirket oss dommere til å ha enda større respekt for enkeltmennesker. Men også her er det dilemmaer. I straffesaker kan rettssikkerheten gå vel langt i relasjon tilofferets situasjon. Annet som Anne Austbø mener kan påvirke dommerrollen er at sakene blir mer komplekse og at Tilsynsutvalget øker fokus enda mer på dommeren som person. I respekten for den enkelte synes jeg også det er viktig å peke på vekten av å skrive dommer som folk forstår. Det tror jeg vi bør bli mer opptatt av. Det er en nødvendig utvikling og mange positive utfordringer. Det er krevende, men positivt å kunne bruke forskjellige sider om seg selv. Den endrede dommerrollen må også påvirke rekrutteringen til dommeryrket slik at faglig kompetanse, kommunikasjon og trygghet står sentralt. Også for kompetansearbeidet må kommunikasjon, menneskelige relasjoner og administrative evner få større plass i lag med den rent juridiske kompetansen, mener Anne Austbø. Menneskerettigheter er blitt viktigere, også i domstolens møte med mennesker. Det skal være respekt og tillit til dommere. Men vi må vise at vi fortjener det gjennom å opptre som en naturlig autoritet i rettssalen. Det krever personlige egenskaper, erfaring og trygghet i roller og praktisk kunnskap som man kan lære seg. Det er ikke bare om avgjørelsene er riktige som påvirker folks tillit til domstolene. Det er også hvordan man opptreder som dommer. Ting som skjer i rettssalen kan gå ut over tilliten, selv om dommen ikke påvirkes av det, sier Austbø. I Oslo har jusstudentene fått en rettssal å øve seg i. Universitetet har i samarbeid med Norsk Rettsmuseum installert en sal med innredning fra gamle Eidsivating lagmannsrett. Av Tage Borøchstein Her går studentene gjennom full behandling av en sak. Dette gir en helt annen læringssituasjon enn tradisjonell undervisning. Det sier professor og tidligere dekanus ved juridisk fakultet, Knut Kaasen. Etableringen er en del av den prisbelønnede restaureringen av Urbygningen. Det gamle møblementet passer godt inn, men nå finnes også moderne tekniske hjelpemidler. Rettssalen brukes som en del av et opplegg for et stort case-studie i den nye studieordningen. Der tar studentene rollen som advokater etter å ha jobbet med et faktum i en periode. Etterhvert munner det hele ut med prosedyrer og full behandling i Eidsivatings gamle sal, sier Kaasen. Det er morsomt å se hvilken høytidelig stemning omgivelsene gir studentene. Når læreren deres inntar dommerbordet og spør formelt om det er innvendinger til rettens sammensetning, går studentene virkelig inn i sine roller. Rettssalen har da også blitt godt mottatt blant studentene, sier Kaasen. Bruk av en rettssal illustrerer veldig klart oppgavene til de ulike aktørene i rettsvesenet. Hvis tiltalte var under 18 år på gjerningstidspunktet skal tingretten starte rettssaken innen seks uker. Dette følger av en lovendring fra Tall for 2004 viser imidlertid at fristen brytes i 54 prosent av sakene. Selv om fristen med andre ord brytes i annenhver sak, er det likevel en jevn forbedring blant domstolene. I 2002 ble fristen Dette preger hele læringssituasjonen sterkt på en positiv måte, sier Kaasen. Rettssalen brukes også i de såkalte prosedyre-konkurransene som juss-studentene arrangerer. Norsk Rettsmuseum hadde den gamle rettssalinnredningen stående i sitt magasin, og er svært fornøyd med samarbeidet både med juridisk fakultet og Universitetets plan- og eiendomsseksjon. Vi hadde selv planer om å montere innredningen, men bedre plassering enn Urbygningen kunne det ærverdige møblementet ikke få, foreteller daglig leder Johan Sigfred DOMSTOLENE INNFRIR IKKE LOVBESTEMT FRIST: Fristbruddet er alvorlig brutt i 78 prosent av sakene, mens tallet sank til 60 prosent i 2003 og altså ytterligere 6 prosentpoeng i Domstolene fikk 22 millioner i påplussning på årets budsjett. Vi forventer derfor at domstolene vil innfri fristene i de ulike sakstypene, det gjelder ikke minst for denne 18 års-regelen. Det sier første nestleder i justiskomiteen, Gunn Karin Gjul. Domstolene har da også selv signalisert at de Fra undervisningssalen ved Universitetet i Oslo. Helberg. Vi får også mulighet til å realisere det som var vår tanke, å gi et tilbud til skoleelever om å spille rollespill i en ekte rettssal. Lignende opplegg i England viser at dette gir elevene god forståelse for hvorfor samfunnet trenger domstoler og hvordan de fungerer. Å formidle nettopp det budskapet, er en helt sentral oppgave for Norsk Rettsmuseum. For et nasjonalt museum plassert i Trondheim, er det dessuten viktig å kunne gi et slikt tilbud i Oslo, avslutter han. med den nevnte påplusningen vil komme i takt med sin saksmengde, sier AP-politikeren. Domstolenes fristbrudd er alvorlig fordi Stortinget klart har signalisert at det finnes ingen annen gruppe det er viktigere med en rask og effektiv reaksjon mot en akkurat denne. Fristen er ett av flere tiltak for å stoppe en kriminell løpebane, fortsetter hun

8 KOMPETANSEUTVIKLING I DOMSTOLENE: Har du lyst, gjør det! Kritikk mot manglende åpenhet Saksbehandlerne i domstolene har etter hvert fått et bredt tilbud for å øke sin kompetanse. Mona-Lisa Larsen, saksbehandler i Lofoten tingrett og nå i tillegg høyskolekandidat, er et godt eksempel på en som benytter seg av mulighetene. Av Arvid Rosseland Jeg fullførte våren 2004 et høyskolekandidatstudium i økonomi og administrasjon med spesialisering i regnskap, til sammen på 120 studiepoeng. Karakterene avslører at bedriftsøkonomi og finansregnskap var favorittfagene mine, og det passer jo godt med behovene i domstolene. Eksempler på andre fag er driftsregnskap og budsjettering, sier Larsen. I samme situasjon Mona-Lisa Larsen forteller at hun var på utkikk etter studietilbud i et par år før Folkeuniversitetene i Vesterålen og Lofoten annonserte et passende tilbud i De andre i familien var inneforstått med at de måtte gi meg full støtte når jeg valgte å sette i gang. På mitt kurs var tolv av femten elever kvinner i en livssituasjon som min, gift og med barn som er gamle nok til at de stort sett klarer seg selv. Når vi med bare grunnutdannelse fra før nærmer oss 40-årene, begynner mange av oss å kjenne på et behov for forandringer i livet, sier hun. Viktig med støtte Det jeg har gjennomført krever jo en viss NYTT OM TINGLYSINGSPROSJEKTET Mona-Lisa Larsen grad av motivasjon, selvdisiplin og strukturert tankegang. Det var åtte helgesamlinger per semester, og på noen samlinger måtte vi bo på hotell på grunn av lang reiseavstand. Studiet var lagt opp for oss som bor ute i distriktet med elever fra et stort geografisk område og uten e-post, sier Larsen. Foruten familiens støtte, har jeg heldigvis hatt en sorenskriver, Rolf Eidissen, som har brydd seg. Han har spurt meg underveis om hvordan det gikk med råkjøret. Sånt hjelper jo, særlig når jeg har holdt tritt med jobben i tillegg, og sluppet å be om fri for å lese, sier hun. Kompetanse som passer Formelt sett gjør studiet meg overkvalifisert for en jobb i en så liten domstol som Lofoten tingrett, med bare åtte ansatte. Utdannelsen passer likevel svært godt til oppgavene i domstolene, så jeg opplever jeg det ikke slik i Etterskuddsvis betaling ble implementert i Kartverket 11. april Erfaringene er så langt positive. Kartverket har avholdt erfaringsmøte med "storbrukere", og konklusjonen er at ordningen er godt mottatt av de fleste. Nytt tinglysingssystem ble etter planen tatt i bruk 25. april. Dette har fungert godt fra første dag. Noen av tinglysingsbasene som tidligere var overført til Kartverket er konvertert til det nye systemet, og tinglysingsoppgavene fra Horten og Holmestrand tingretter ble konvertert umiddelbart ved overføring til Kartverket. Tinglysinga fra Drammen tingrett konverteres i forbindelse med overføringa til Kartverket i juni, mens øvrige tinglysingsbaser som er overført konverteres i løpet av høsten. Representanter for Tinglysingsavdelinga ved Kartverket gjennomfører planleggingsmøte med domstolene ca. seks måneder før overføringsdato. Kartverket opplever god praksis. Dessuten gjør det å ta en utdannelse noe med selvtilliten, merker jeg. Jeg synes jeg er mer motivert for å fortsette i jobben, og det oppleves dessuten som det generelt sett er blitt enklere for meg å lære. Derfor var ikke valget vanskelig da tilbudet om Justina kom. Jeg kom med på det andre kullet og synes at det er et svært godt opplæringstilbud for oss saksbehandlere. Muligheter for finansiering Larsen forteller at et høyskolestudium som hennes koster rundt kr pr år. Jeg har mottatt stipend fra 2fO, Statskonsult og KFS på tilsammen kr , og det hjelper jo på økonomien. Men hun understreker at det også virker motiverende. Det setter jo sterkere krav til at du klarer det du har gått i gang med, og det er jo bra, sier hun. Krever prioritering Det å ha et stramt studieprogram som mitt hengende over seg i tre år gir ikke rom for familie og venner i slik grad en er vant til. Jeg hadde ikke erfaring med verken studielivet eller med økonomifaget, så alt måtte læres for første gang. Og det var mange tøffe tak, det kan jeg bare si. Derfor var det viktig å lære opp mine nærmeste til å vise hensyn. Så det er viktig å si at i alle fall de mest omfattende studiene krever mye. Særlig må du være villig til å ofre den tida du har. Men det er viktig å få fram at jeg ønsker at så mange saksbehandlere som mulig benytter seg av de kompetansetilbudene som finnes, avslutter Mona-Lisa Larsen: Har du lyst, gjør det! dialog med domstolene, og anbefaler fortsatt at domstolene starter arbeidet med rettinger mv i god tid. Dette for å unngå slitsomt ryddepress like før overføring. Den oppsatte tidsplanen for overføring av tinglysing fra domstolene til Kartverket skal gjennomføres etter planen fram til sommeren Det vil, etter avtale med enkelte domstoler, komme noen justeringer på overføringsplanen etter dette tidspunktet. Jeg er forundret over at en statsmakt kan opptre så uensartet overfor offentligheten som domstolene gjør. Hovedproblemet er holdningene. Det ser ut som at enkelte ikke har forstått at en del av domstolens samfunnsrolle er å gjøre avgjørelsene tilgjengelige for samfunnet. Det sier VG-reporter Hans Kringstad. Av Iwar Arnstad Noen domstoler sender konsekvent alle dommer til oss på faks. Andre domstoler sender ikke en gang de dommer vi ber om. Enkelte sier at de ikke har teknisk utstyr eller at det tar for mye tid, men det er holdninger det handler om. Om noen domstolers tekniske standard befinner seg på 70-tallet, så kan holdningene være av enda eldre dato. Det handler om det demokratiske prinsipp at publikum skal ha mulighet til å kontrollere maktapparatet. Da er det viktig å ha presis informasjon. Beramming Kringstad mener at det i saklistene er en overdreven anonymisering av siktede og tiltalte. Flere domstoler skjermer navnet på alle i sedelighetssaker og i tilståelsessaker uansett. Det innebærer at en hallik blir møtt med diskresjon, mens navnet på en promillekjører er offentlig. Eller at domstolen beskytter den som laster ned barneporno, men ikke en lommetyv. Poenget med å skjerme enkelte tiltalte er å hindre at også fornærmede blir identifisert, for eksempel i incest-saker. Det betyr ikke at en halliktiltalt eller en som sprer barneporno skal få være anonym i berammingslistene. Domstolene må snu på problemstillingen. Spørsmålet er ikke om pressen kan få informasjon. Spørsmålet man må stille seg i rettsvesenet er om man virkelig skal holde informasjon hemmelig. Innholdet i berammingslistene er viktig for at vi i mediene skal kunne identifisere hvilket forhold det dreier seg om, og om saken er av offentlig interesse, sier Kringstad. Uansett er det bare unntaksvis at navn blir offentliggjort. Det er en meget stram praksis i norsk presse. Selv er det mange år siden jeg sist identifiserte en straffedømt i en artikkel. Han er heller ikke fornøyd med hvordan sakene blir omtalt i berammingslistene. Det er ikke godt nok at det står voldskriminalitet eller sedelighetssak. Det bør stå en paragraf eller noe som kan fortelle hva det dreier seg om. Så må det gis informasjon om bosted for tiltalte eller parter. Dette er spesielt viktig for lokalaviser som dekker kun en del av en rettskrets eller et lagdømme. Rettsmøter Terskelen for å lukke rettsmøter er alt for lav. Forklaring skal ikke foregå bak lukkede dører bare fordi den tiltalte sier at han eller hun ikke forklarer seg i offentlighet. Rettsmøter skal være åpne og bekvemmelighetshensyn må ikke være utslagsgivende. En annen ting er at lukkethet i domstolene smitter over på blant annet påtalemyndigheten. De ser på hva domstolen gjør. Er det Hans Kringstad er reporter i Verdens Gang. sannsynlig at saken vil gå helt eller delvis for lukkede dører, kan siktelse eller tiltale unntas fra innsyn. I retten får journalistene stort sett adgang til det de trenger, for eksempel i form av vitnelister. Men når det gjelder tilgang til saksdokumenter som legges fram for retten er det dårligere stilt, mener Kringstad: Selv når avgjørende bilder fra rekonstruksjoner legges fram for retten er det ikke sikkert at vi kan få dem. Vi blir kasteballer mellom domstol og påtalemyndighet som viser til hverandre. I stemorssaken i Trondheim forelå det for eksempel en utskrift av en viktig samtale mellom AMK og stemoren. Den lå oppkopiert i retten, men mediene fikk den ikke. Isteden måtte vi prøve å skrive så raskt som mulig når båndet ble avspilt. I Sverige får mediene adgang til alt i tiltalen, også grunnlaget for tiltalen er offentlig. Kringstad tror at hvis en usikker aktor får støtte av dommeren i å gi ut dokument, vil dette ha en smitteeffekt for større åpenhet. Profesjonelt og ryddig Mange domstoler opptrer profesjonelt og ryddig i alt de gjør. Noen setter for eksempel sivile saker i anonymisert form i pressemappen når det er prinsipielle saker eller de er av stor samfunnsinteresse. Slike domstoler har skjønt sin rolle, mener Kringstad. Vi i mediene har hatt for stor respekt for domstolene. Mange domstoler befinner seg der en del norske kommuner var for 25 år siden når de ikke ville gi ut dokumenter av bekvemmelighetssyn. Domstolsansatte kan ha motforestillinger mot å utlevere dommer i tilståelsessaker fordi den tiltalte har tilstått for å unngå offentlighet. Det er en myte at Norge er et så åpent samfunn. Det finnes en ukultur for hemmelighold som vi som medier må bekjempe. En lukket domstol er mye farligere enn en åpen domstol. Innsyn skjerper. Slik er det også med oss journalister. Jeg tror at signerte artikler er bedre enn anonyme, sier Kringstad

9 100% verneombud Nesten 8 av 10 rettsmeklinger vellykkede Domstolenes hovedverneombud, Anne Nordmo, har blitt frikjøpt fra sin ordinære stilling for å jobbe fullt og helt med HMS-saker i domstolene. Av Tage Borøchstein Først og fremst betyr dette at jeg får anledning til å jobbe mer aktivt ut mot lokale verneombud ute i domstolene, sier saksbehandleren i Kristiansand tingrett. Stillingsutvidelsen fra 40 prosent til 100 prosent er et etterlengtet løft. Det gjør meg bedre i stand til å følge opp saker på den måten jeg synes de fortjener. I tillegg kommer mer tid til å sette seg godt inn i mer overordnede HMS-spørsmål og oppdatere meg selv gjennom kurs. Det blir også mer tid til selv å arrangere kurs og sette HMS på dagsorden ute i domstolene, sier Nordmo. Bred kontakt Min arbeidsdag som hovedverneombud består mye i å bistå i konkrete saker om arbeidsmiljøet ute i domstolene. I tillegg blir det en del generell informasjon om min rolle på regionale samlinger, seminarer og interne kurs. Der er min oppgave å motivere verneombud og domstolledere til HMS-arbeid. Det er fremdeles mye å gå på i mange domstoler når det gjelder å ha en bevisst holdning til slikt arbeid. Blant annet er bildet av den typiske domstolansatte som en lojal sliter med lang fartstid i ferd med å endres. Vi har fått en ny generasjon arbeidstakere også hos oss. De nye har gjerne en mer aktiv holdning til å lære seg nye oppgaver og gjøre ting på andre måter. De stiller også krav til at arbeidsplassen skal gi dem kontinuerlige utfordringer. Disse holdningene må ofte brytes mot de tradisjonelle rutinene i domstolene, hvor hver saksbehandler ofte har sitter i lag tid med sitt eget arbeidsfelt og hvor man helst ikke skal endre på rutiner alle blitt vant med. Endringene påvirker Nordmo har jobbet som hovedverneombud siden Spesielt de siste årene har hun merket en jevn økning i henvendelser. Mye av dette har sin bakgrunn i strukturendringene. Domstoler som blir større, ser nødvendigheten av å etablere eget AMU eller oppnevne et verneombud. Da tar de ofte kontakt med meg for å få innspill. I sammenslåingene blir det ofte også spørsmål om hvem som skal gjøre hva i den nye domstolen. De ulike saksbehandleroppgavene i domstolene har tradisjonelt hatt varierende prestisje. Saksbehandlere med samme type erfaring fra de sammenslåtte domstolene må konkurrere innbyrdes om den ene stillingen øremerket denne arbeidsoppgaven i den nye domstolen. Da vil det ofte bli gnisninger. Kassererfunksjonen er et typisk eksempel på dette, sier hun. I tillegg må domstollederne være bevisst på at det særlig i de nye domstolene må jobbes med bedriftskulturen. Når personer fra ulike jobbmiljøer skal samles og samarbeide på ett sted kreves det bevisst holdning fra ledelsen for å skape et godt arbeidsmiljø, sier Nordmo. Nye domstolbygg er et eksempel dette. Noen er vant til egne kontorer og andre er vant til celler, og det nye byggets utforming vil garantert prege arbeidssituasjonen til hver enkelt og dermed arbeidsmiljøet som helhet, sier Nordmo. Når jeg har så sterkt fokus på arbeidsmiljøet i disse omstillingsprosessene er det en klar grunn til det. Det er fordi det i bunn og grunn er kvaliteten på det miljøet vi til daglig skal virke i som avgjør om de nye domstolene skal bli de velfungerende arbeidsplassene som vedtaket om strukturendringene forutsatte, sier Nordmo. Verneombudene får eget forum Hovedverneombudet ser fram til bedre kontakt med det hun håper blir et stadig større nett av verneombud i domstolene. Jeg har liten forståelse for eksempelvis argumentet om at man ikke trenger verneombud i små domstoler. Det er uansett viktig for lederne å ha noen å støtte seg til i HMSarbeid, og selv om alt virker oversiktlig i det daglige er det viktig å ha definerte roller hvis noe uforutsett skulle skje, sier Nordmo. Det er også nylig blitt vedtatt å få et forum for verneombud. Vi vil få årlige samlinger, hvor vi tar opp aktuelle tema f.eks. innen omstilling og utveksler erfaringer. Sett bort fra tillitsvalgtapparatet har vi i domstolene aldri før hatt noe slikt i domstolene. Dette er naturlig utvikling for HMS-rollen som jeg har forventninger til, avslutter Nordmo. 69 prosent av rettsmeklingene leder direkte til forlik. Ytterligere 7 prosent leder til forlik før en rettssak starter opp. Kun 7 prosent av sakene som starter med rettsmekling avgjøres gjennom dom. Dette sparer partene for store beløp. I tillegg er det store tidsbesparelser for domstolene. Av Iwar Arnstad Dette viser statistikk fra Domstoladministrasjonen som bygger på tall fra 26 av 38 domstoler med rettsmekling. Ved disse er det utført 1206 forsøk med rettsmekling. Det er grunn til å anta at det samlede tallet for Norge vil være ca saker. Hvert rettsmeklingsmøte varer mellom 3 og 4 timer. Dette må holdes opp mot at hovedforhandlinger i sivile saker i tingrettene i dag har en gjennomsnittlig varighet på nesten to dager. Også gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de rettsmeklede sakene er mye kortere enn for saker som gis full domstol- Anne Nordmo skal jobbe heltid som verneombud. behandling, i gjennomsnitt 4,3 måneder sammenlignet med 6,9 måneder. Men ved sammenligningen må det tas høyde for at ca. halvparten av innkomne saker likevel ikke går til hovedforhandling for det de blir avvist, trukket tilbake eller forlikt. Slik gikk det med oppstartede meklinger i 2004 Sorenskriver Geir Engebretsen er leder for Arbeidsgruppen for rettsmekling. Han peker på at domstolene sparer betydelige ressurser på å gjennomføre rettsmekling i stedet for tradisjonell behandling av sakene. Han anslår gevinstene for domstolene med rettsmekling slik: I saker der alternativet hadde vært hovedforhandling med domskriving innebærer det at dommerarbeidet reduseres fra firefem hele arbeidsdager til 3,5 timers arbeid. I saker som uansett ville blitt forlikt under hovedforhandling innebærer det at dommerarbeidet blir redusert fra opp mot 15 timer til 3,5 timer. Arbeidet med forberedelse av saken er omtrent det samme, sier Geir Engebretsen. For partene kan fortjenesten anslås i kroner. Et honorarkrav for en prosessfullmektig i en gjennomsnittlig sak med to dagers hovedforhandling vil ofte ligge på ca kroner. Minst halvparten av advokatarbeidet består i advokatens forberedelse til hovedforhandling og gjennomføring av hovedforhandlingen. Samlet advokatarbeid som fremkommer i en omkostningsoppgave kan anslagsvis fordeles slik: tre dagers arbeid er knyttet til forberedelse av saken, skriving av stevning/tilsvar og prosesskrifter, tre dager er forberedelse til hovedforhandlingen og to dager er knyttet til gjennomføringen av hovedforhandlingen. Det pådras altså i størrelsesorden åtte advokatdagsverk for gjennomføring av en hovedforhandling på to dager. Med et "normalt saksomkostningskrav på kroner, tilsier det en kostnad per dag på ca , sier Geir Engebretsen. Forlikt ved mekling Etterfølgende forlik Forlik v/hovedforhandling Dom Ikke avsluttet En rettsmekling i tilsvarende sak vil med tilsvarende forutsetninger kreve følgende de samme tre dagene saksforberedelse. Til det kommer advokatens forberedelse til rettsmekling, som kan utgjøre omkring en halv arbeidsdag. Dertil kommer selve rettsmeklingen på gjennomsnittlig en halv arbeidsdag. Samlet ressursbruk for prosessfullmektigene ved gjennomføring av rettsmekling utgjør etter denne kalkylen omkring fire dager i stedet for åtte, altså halvparten. I stedet for en utgift på kroner, vil parten slippe med kroner. Med det regnestykket vil de ha spart kroner, sier Engebretsen, som understreker at talloppstillingene representerer en illustrasjon på det mulige innsparingspotensialet, ikke en nøyaktig beregning

10 Norge rundt med LOVISA NYVINNING I LOVISA: Fra 22 tastetrykk til ett blipp En kald og mørk vinterdag i 2003 reiste Jan Sommersten og Ellinor Wilson med båt fra Brattøra i Trondheim. De skulle til LOVISApilotdomstolen Fosen tingrett for å holde det aller første kurset i det nye saksbehandlingssystemet. Litt over to år senere er de igjen på Brattøra for å holde det aller siste kurset i rekken. Av Tage Borøchstein Vi er 2 av i alt 21 kursinstruktører som har stått for opplæringen i tingrettene og lagmannsrettene. Domstoladministrasjonens ansatte på Brattøra i Trondheim var de siste i domstols-norge som fikk opplæring i saksbehandlingssystemet, sier Wilson. Utviklende og annerledes jobb Det har vært morsomt og interessant å få være med på opplæringen i et system som bringer de norske domstolene i front, sier Sommersten. De nevner begge gjenbruk av data som en av de store gevinstene av saksbehandlingssystemet, og de påpeker at gjenbruk vil omfatte flere og flere områder etter hvert. I dag slipper vi allerede stadige gjentakelser av å registrere siktedes eller aktørers navn. Dødsfall, konkurs og tvangsoppløsning er andre områder hvor registrering utenfor domstolene vil komme oss til nytte. Med den nye tvisteloven kommer etter hvert også Bruk av LOVISA i form av rapporter og maler er viktig også for DA. Her får saksbehandlerne May-Kristin Lorvik og Terje Karterud veiledning av Ellinor Wilson. elektronisk utveksling av prosesskriv. Her er det helt sikkert mye å oppnå, sier Sommersten. Elektronisk lagring er en annen fordel de begge trekker fram. Det gir fordeler ved gjenbruk mellom instansene, samtidig som det er betryggende at domstolenes kjernearbeid bevares og dokumenteres, sier Wilson. Prosjektet har jobbet på en spesiell måte ved at brukere og utviklere i fellesskap skrittvis har jobbet fram produktet, veien ble til mens vi gikk. Det å være en del av et slikt felles miljø i DA Oslos lokaler har vært en veldig interessant måte å jobbe på. Vi har unngått den tradisjonelle modellen med at brukere lager kravspesifikasjon som utviklere deretter skal innfri, sier Sommersten. Positiv innstilling Det har også vært utrolig interessant å få besøke så mange domstoler, og få se hvordan de har det og hvordan de arbeider. Vi har fått meget godt innblikk i hvordan arbeidet legges opp i domstolene, og vi har fått bidra med erfaringsutveksling mellom de domstolene vi har besøkt, sier Sommersten. Når vi er kommet for å introdusere LOVISA for en ny domstol, er det tydelig at damens renommé har løpt i forveien. Det er derfor gjerne en blanding av spenning og litt engstelse som har møtt oss. Men vår erfaring er at alle har vært positivt innstilt, og det har vært svært få tilfeller av det motsatte. Men vi har merket oss at i mange tilfeller er det de nyansatte som lærer lettest, de mer erfarne sliter litt med å venne seg av med den gamle måten å gjøre ting på. Dette har vi fått bekreftet gang på gang, sier Wilson. Frustrasjonene har gjerne kommet etter at domstolene har tatt i bruk LOVISA på egen hånd. Etter en tid er mange gjerne blitt ganske stresset. Sorenskriver og Lovisa-instruktør Jan Sommersten gir DAs Torkel Nødtvedt hjelp i å bruke LOVISA. Men alle domstolene får oppfølgingsbistand etter en stund, og da håper vi å få orden på de problemene brukerne har slitt litt med, fortsetter hun. Begge blir med videre Wilson har vært med siden prosjektet startet på slutten av 90-tallet. Fra en sped start med en viss prosjekttilknytning, har saksbehandleren fra Tønsberg tingrett de siste årene jobbet nesten fullt og helt med LOVISA. Sommersten har vært med fra Han er frikjøpt 50 prosent fra sitt arbeid i hjembyen Bergen, hvor han er sorenskriver i Nordhordland tingrett. Begge skal fortsette å arbeide med videreutvikling av LOVISA. Wilson skal være en av de fagansvarlige for tvistemål og straffesak og arbeide med vedlikehold og videreutvikling. Sommersten skal konsentrere seg om utviklingsdelen. Mindre reising Når LOVISA-utrullingen nå er fullført, går arbeidet inn i en ny fase, med en annen måte å jobbe på. Det blir nok meget mindre reising, sier de to. Men så har de da også begge virkelig fått sett landet gjennom svært mange reisedøgn de siste årene. Vi er faktisk privilegerte som har fått møte så mange trivelige mennesker og blitt godt mottatt overalt i hele landet. Men jeg synes det er litt synd at jeg ikke kom meg lengre nord enn til Tromsø, sier Sommersten og ler. Wilson skyter inn at hun derimot har fått med seg en del mer av Nord-Norge. Nå som alle domstolene har fått LOVISA i hus, kan vi oppsummere med at domstolene fortjener honnør for måten de takler et nytt arbeidsverktøy på, avslutter Sommersten. Innkallingsbrevet til meddommere fikk nylig en strekkodeløsning som vil spare domstolene for mye arbeid. Av Tage Borøchstein Innkallingsbrevet som sendes meddommere er påført to strekkoder, forklarer Morten S. Hagedal i DA. Avhengig av om meddommeren søker fritak eller ikke leses en av disse optisk når svarslippen kommer i retur, og "alt" registreres i LOVISA. På den gamle måten måtte det 22 tastetrykk eller museklikk til for å registrere det samme, sier han. I denne versjonen av LOVISA gjelder nyvinningen kun ett dokument, men vi tar sikte på å jobbe oss gjennom alle dokumenter med svarslipper i løpet av de kommende versjonene. Vi har valgt å ta et skritt av gangen, dels fordi vi er avhengig av å få testet teknologien, altså strekkodeleserne og selve strekkodefontene, sier Hagedal. Foreløpig er dette derfor et pilotprosjekt i fire domstoler. Nedre Romerike, Asker og Bærum, Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Imidlertid er dokumentmalene gjort tilgjengelig for alle domstoler, og det er fullt mulig å bruke disse. I tillegg til selve strekkoden er det en egen nummerserie, og det er fullt mulig å taste inn dette nummeret, sier Hagedal. Har dere tenkt å ha en åpen dag i domstolen, men ikke bestemt dato? Da kan det være en god idé å legge den til European Day of Civil Justice (EDJC). 25. oktober 2005 arrangeres den europeiske dagen for sivile rettigheter, EDJC, for tredje år på rad. Det er Europarådet som oppfordrer medlemslandene til å ta initiativ overfor det alminnelige publikum Førstekonsulent Anne Karin Letvik ser fram til mindre manuell registrering for å holde styr på Oslo tingretts meddommerkorps. Sammen med de fem andre på sitt kontor innkaller Anne Karin Letvik ved Oslo tingrett 760 meddommere hver 14. dag. Dette vil innebære at man vil slippe mye manuell registrering, for eksempel at meddommer har mottatt og bekreftet henvendelsen. I tillegg kommer registrering av søknader for å bli fritatt som meddommer. European Day of Civil Justice for å øke oppmerksomheten om borgernes sivile rettigheter. Formålet er å styrke den enkeltes forståelse av hvordan rettsvesenet fungerer. Aktuelle aktiviteter kan for eksempel være: Åpne dager i domstolen Rollespill eller fiktive rettssaker Drøftinger mellom jurister og andre. Oppgaven for den videre behandling av slike søknader legges også automatisk inn i LOVISA, forklarer hun. Noen tekniske innstillinger mangler før vi kan ta i bruk løsningen, men jeg har stor tro på at dette vil spare oss for mye arbeid, sier Letvik. Lokale konferanser om rettssamfunnet. Invitere mediene til å lage reportasjer om domstolene i anledning denne dagen. I 2004 rapporterte 13 av Europarådets medlemsland at de på forskjellige måter markerte dagen. Den som ønsker å vite mer, eller ha materiell om EDJC kan ta kontakt med Merethe Ranum i DA

11 Endringene i førsteinstansdomstolene: Hva med saksbehandlerne? Arbeidet med å redusere antall domstoler og overføre tinglysingen til Statens kartverk ruller videre og berører stadig flere domstolansatte. Hvordan oppleves det å ha vært igjennom en slik prosess? Av Tage Borøchstein Sorenskriver Ingrid Røstad Fløtten hadde tre saksbehandlere med seg i nå nedlagte Vardø tingrett. Heldigvis har alle tre fått seg nye jobber her i Vardø, sier Fløtten. Alle tre ble regnet som overtallige og kunne dermed velge blant de økonomiske virkemidlene som tilbys denne gruppen. Både fortrinnsrett til statlige stillinger og sluttvederlag ble valgt, alt etter hva som passet den enkelte. Alle tre så dette som mer positivt enn å ta en forhandlingsrunde med de andre involverte domstolene og hvem som skulle være med til den nye domstolen. Manglende avklaringer Linda Westad var en av dem som jobbet i domstolen i Vardø. I dag er hun ansatt ved Voldsofferstatningskontoret i Vardø. Mitt råd til den som driver prosessene er at de må tidlig på banen for å forklare de berørte hva som kommer til å skje. For vår del levde vi i uvisshet fra beslutningen ble fattet i mai 2001 og til situasjonen i alle fall delvis ble avklart ved at vi ble definert som overtallige. Det skjedde høsten I tillegg led vi under at ansvaret ble skjøvet fra JD til et nyopprettet DA. Jeg forstår selvsagt at det var vanskelig for DAmedarbeiderne i starten og at avklaringene derfor kom sent. Men i tillegg til det var det stor avstand mellom den økonomiske støtten JD forespeilet oss da endringen ble vedtatt og de virkemidlene som til slutt kom på bordet. Litt sårt var det også at det ikke kom noen slags hilsen på vår siste dag på jobb ved embetet, nyttårsaften For min egen del syntes jeg det var vemodig å slutte etter 10 år ved samme arbeidsplass, og da ville det Saksbehandlere ved domstolene berøres av omstillingene. (Ill.foto) hjulpet med en liten hilsen fra arbeidsgiver. Vi syntes at vel mye oppmerksomhet var rettet mot de nye domstolene som kom, sier Westad. Håndterlig pågang Trond Pedersen, hovedtillitsvalgt i NKL, hadde i grunn forventet et større trøkk enn det som er kommet. Tilbakemeldingene fra medlemmene tilsier at både sorenskriverne og DA har jobbet godt. Det gjelder for det første evnen til å se nye muligheter med hensyn til ny type arbeid i den nye domstolen. I tillegg kommer det å være tidlig ut med å informere konkret om hva som kan tilbys. Det virker som at sorenskriverne har tatt til seg DAs signaler og veiledning om hvordan det skal jobbes med slike omstillingsprosesser. Når det er sagt, har vi selvsagt møtt frustrasjon blant de som blir med over til ny domstol, først og fremst når det gjelder reiseavstand. Ukependling og flytting passer selvsagt ikke like godt for alle ut i fra familiesituasjonen. Viktige endringer gjenstår Gerd Hagen, hovedtillitsvalgt for Parat i domstolene, tror det er først i tiden som kommer vi virkelig vil se hva endringene innebærer for de ansatte. Etter to år er det nemlig slutt på de økonomiske virkemidlene som gjaldt i en overgangsperiode for de med rett og plikt til å flytte. De med lang reiseavstand til sin nye arbeidsplass, slik det er for en del f.eks. i Fjordane tingrett i Førde, vil nok stå overfor en tøffere situasjon når perioden er over, sier Hagen. Hun opplever at DA prøver å få til best mulig løsninger for alle, men at ressursene tross alt setter grenser. Det hennes medlemmer først og fremst savner fra DAhold, er en tidligere avklaring på hvor mange årsverk man trenger i de nye domstolene. Kommet greit ut av det Ellen-Marie Rønningen er saksbehandler ved Holmestrand tingrett som skal deles mellom Drammen og nye Nordre Vestfold tingrett 1. juli i år. Hos oss går en medarbeider av med AFP, en medarbeider går til Drammen tingrett, mens fire flytter over til Nordre Vestfold tingrett, hvorav en på engasjement, sier hun. Spørsmålet om flytting har vi hatt hengende over oss i år, så det var greit å få en avgjørelse, sier saksbehandleren. Det er ca. ett år siden DA kom med konkrete tilbud med hensyn til virkemidler, antall stillinger i den nye domstolen og så videre. Jeg tror de fleste synes det var tidsnok i forhold til flyttedatoen. Vi skal ikke syte for mye. I forhold til det man kan oppleve i privat næringsliv, synes jeg vi har kommet greit ut av det, sier Rønningen. Akkurat nå forbereder vi flyttingen av tinglysingen, den tjenesten forsvinner fra domstolen ca. en måned før selve flyttingen. Det ser ut til å være mer jobb med dette enn vi ante, sier hun og ler. De som tar fatt igjen ved det nye embetet er naturlig nok opptatt av hvordan hverdagen blir der. Her på huset har vi blitt vant til et trangt kontorlandskap og har klart oss uten eget bibliotek og spiserom i alle år. Nybygget i Horten er stort og luftig med egne cellekontor, så det blir en overgang, sier Rønningen. Staten og banken var de sikreste kortene den gang jeg skulle søke jobb. Tidene har definitivt forandret seg, sier Ellen-Marie Domstolledermøtet i Trondheim mai samlet 170 deltakere. Temaene var blant annet LOK-prosjektet, ny tvistelov, domstolledelse og en felles visjon for DA og domstolene. Årets program hadde meget relevante temaer. Det var nyttig å få med seg, sier sorenskriver i Indre Finnmark tingrett, Finn-Arne Selfors. Spørsmål om domstolledelse, organisasjons- og kompetanseutvikling og for så vidt også visjonsbygging vil nok bli gjengangere. Da må programmet for møtene framover bli slik at innleggene blir oppfattet som aktuelle, men at de også gir nye innfallsvinkler til god domstolledelse for både store og små domstoler. Til en viss grad bør derfor også eksterne innledere brukes, fortsetter han. Det ble ikke tid til tilbakemeldinger i et tett program, kanskje man kan bruke ny teknologi for å gi tilbakemeldinger både før, under og etter møtet, spør Finn-Arne Selfors. Jeg er godt fornøyd med møtet, oppsummerer sorenskriver i Hedemarken tingrett, Ola P. Svor. Temaene gir perspektiv på det daglige arbeidet. Ikke minst kom behovet for å vektlegge ledelse i domstolene som en del Rønningen. Selv blir hun pensjonist 1. juli, etter 25 år i domstolens tjeneste. Oppsigelse og nedleggelse i ett Konsulent Knut Roppestad jobber med omstillingsarbeid i firmaet Tennebø & Partners. Han har blant annet vært brukt av DA Oslo i forbindelse med flyttingen til Trondheim og av åtte tilsynsmyndigheter som skal ut av Oslo. Flytting av arbeidsplassen er ikke det samme som at jobben forsvinner. Likevel oppfattes det både som en oppsigelse og en nedleggelse, sier Roppestad. Selv om de ansatte i hodet har vært forberedt på løsningen i lang tid, reagerer ofte kroppen på sin egen måte når tidspunktet nærmer seg. I moderne samfunn er store deler av vår identitet knyttet til jobben, så yrkesmessige forandringer gjør absolutt at noe skjer på innsiden av oss, sier han. Flyttingen berører de ansatte i ulik grad, avhengig blant annet av familiesituasjonen. av domstolkulturen godt fram. Jeg håper dette blir fulgt opp også fremover, fortsetter han. Jeg synes også foredragene om Stortingets forventninger til domstolene var gode. Koblet til ledelse som tema ble dette veldig nyttig, sier Svor. Jeg savner en ordentlig presentasjon fra DAs side om større saker de jobber med. Noe ble presentert, men det ble noe luftig over det hele. Ikke minst burde det vært mer om hva jordskifterettenes inntreden betyr for DA og domstolene. Det sier sorenskriver i Søre Sunnmøre tingrett, Ingolv Joa. I tillegg mener han at det var for lite tid til diskusjon etter innleggene. Mange ønsker nok mer å gi tilbakemeldinger på det som presenteres. Dette gjør at sorgen man opplever føles særegen og noe man må håndtere selv. Mange føler det paradoksalt at de midt oppe i denne sorgreaksjonen må begynne å orientere seg mot tiden etter flyttingen. Jobbsøking krever jo eksponering og er en vanskelig fase å komme inn i mens man fremdeles fordøyer at det kjente arbeidsmiljøet snart forsvinner, sier sosionomen. Det er normalt å gå inn i en sårbar fase der man bekymrer seg for hva som skjer med sitt fagområde når andre overtar, om det en har gjort blir satt pris på og forstått, sier Roppestad. Stortinget vedtok sommeren 2001 at antallet førsteinstansdomstoler skulle reduseres fra 92 til 66. Domstoladministrasjonen har ansvaret for gjennomføringen av den nye domstolsstrukturen. Etter planen skal arbeidet være ferdigstilt i Domstolledermøtet 2005 Fra domstolledermøtet i Trondheim. Så var det mange med meg som synes det gikk litt fort når justisministeren snakket. Vi får håpe at han snakker litt saktere neste gang slik at også en jærbu får med seg alt som foredras på trøndersk, føyer Joa til. Foredrag fra møtet finnes på domstolenes intranett og domstol.no 20 21

12 PORTRETTET Foto: Odd Mehus Yes! Jeg er blitt dommer! Mariann A. Svensen sier ikke jippi. De færreste dommere gjør det i intervjuer. Men jeg tror det var Yes! hun tenkte da hun ble utnevnt til tingrettsdommer. Isteden for dette sier Mariann A. Svensen: Livet som dommer er bra. Jeg er veldig godt fornøyd med tilværelsen. Av Iwar Arnstad Helt siden hun ble domstolens første dommerfullmektig, og gjennom advokatpraksisen, tenkte hun på Stavanger tingrett som hjemme. Det var et godt kollegium i domstolen. Jeg ble tatt på alvor av kollegene, og det gjorde godt. Før hun ble dommerfullmektig drev hun med forretningsjuss i et advokatfirma. Da jeg kom til domstolen tenkte jeg: Jøss, er det dette vanlige folk driver med?. Det var nabotvister og barnefordelingssaker isteden for store pengetransaksjoner. Dette var betydelig mer håndterlig enn den jussverdenen jeg til da hadde levd i. Har fått nattesøvnen tilbake Etter flere år som advokat hadde hun valget mellom å satse på å bli partner, eller å søke noe annet. Da våknet dommeren hun hadde i maven, og etter først å ha vært konstituert ble hun ved siste årsskiftet utnevnt til tingrettsdommer. Det var liksom alle brikker falt på plass, og nattesøvnen kom også tilbake. Som advokat våknet hun ofte midt på natten og tenkte på hva hun ikke måtte glemme. Som dommer jobber jeg mer, men jeg har kontroll over tiden, sier Mariann. Det passer bra for en trebarnsmor der livet er et puslespill. Jeg har aldri arbeidet uten barn, og vet ikke hvordan det er, men det passer bra å være dommer med den forutsigbarhet det gir. Den største utfordringen med å kombinere rollene møter jeg hvis barna blir syke, men heldigvis har de en farmor som også stiller opp. Jeg trives utrolig godt med å være dommer. Det føles som jeg har nådd toppen av karrieren før jeg er 40. Det gir en virkelig god følelse at jeg ikke har noe annet å streve etter enn å gjøre et skikkelig stykke arbeid. I domstolen møter jeg mange spennende mennesker i forskjellige situasjoner. Jeg blir dessuten ferdig med ting, og jeg slipper å forholde meg til det samme i årevis, sier hun. Ikke store visjoner Jeg trives nok også fordi jeg ikke er en person med store visjoner, eller som brenner for noen spesielle saker. Jeg er heller ikke aktiv innenfor politikk, musikk eller idrett, og er kjemisk fri for medlemskap. Jeg er opptatt av at det skal bli enklere, billigere og raskere for folk flest å få løst tvister. Som advokat hendte det at jeg sa til folk at de ikke skulle gå videre med en sak fordi det ville koste dem for mye. Men noen av dem gikk videre til andre advokater som gjerne tok saken. Jeg tror heller ikke at dagens forliksråd er bra. Det skorter på juridisk kompetanse, og de prøver å få til løsninger for enhver pris. Dette kan gå ut over rettssikkerheten. Vi må enten få forliksråd med juridisk kompetanse, eller en form for hurtigdomstoler. Modig En tidligere kollega av henne beskriver Mariann som modig. Han forteller om når hun som ung dommerfullmektig administrerte en rettssak der en godt voksen, velrenommert og fryktet mannlig advokat representerte en av partene. Advokaten tillot seg som vanlig både å harselere med motparten, og å adressere dommeren i en nokså nedlatende og belærende tone. Den unge kvinnelige dommerfullmektigen avbrøt da forhandlingene, og innkalte advokaten til sitt kontor. Etter en liten leksjon i folkeskikk, ble advokaten forbausende fort både høflig og medgjørlig. En annen episode er fra da hun var relativt nybakt advokat i Kluge advokatfirma. Der var hun oppnevnt som bestyrer for et konkursbo. Konkursskyldneren, som var en nokså garvet forretningsmann, hadde nok forventet en lett match da han troppet opp på kontoret for å ta den unge kvinnelige bobestyreren i skole. Han buste inn på Marianns kontor, høyrøstet og temmelig kjepphøy. Etter en stund kom han slukøret ut med halen mellom beina. Kollegaen forteller at Mariann har en naturlig autoritet som er både faglig og personlig forankret. Hun har også moralsk mot til å gi beskjed når det er nødvendig. Kanskje var det de samme egenskapene som gjorde at hun var den første i domstolen som sa nei til en fengsling i NOKAS-saken. Jeg tror jeg er uredd uten å tenke på at jeg skal være det. Men jeg liker også å tenke på meg selv som snill. Hvis du har som livsmotto å være snill, kommer du langt, er et råd jeg har fått. Det har jeg mange ganger tenkt på. I snill ligger også å være omtenksom og raus. Det prøver jeg å lære barna mine. I dommerrollen kunne jeg noen ganger ønske litt mer raushet fra partene, for eksempel i barnefordelingssaker. Jeg håper at det rettssøkende publikum oppfatter at de i hvert fall er blitt hørt. For meg er det viktig å gå fra rettssalen med en god følelse om akkurat det. Navn: Mariann Asmundsen Svensen Aktuell: Nyutnevnt dommer i Stavanger tingrett Alder: 37 år Familie: Gift i 16 år med ungdomskjæresten. Med tre gutter på 4, 7 og 12 år Bor: Hafrsfjord i Stavanger 22 23

13 Ny belastningsmodell for tingrettene En av Domstoladministrasjonens viktigste oppgaver er å fordele de midler Stortinget stiller til rådighet overfor domstolene. Ressursene er begrenset og DA skal fordele de midler som bevilges på en mest mulig objektiv og rettferdig måte. For tingrettenes del fordeles i dag budsjettmidlene bl.a. med utgangspunkt i en belastningsmodell. Av seniorrådgiver Espen Langseth Domstolene i første instans har i lengre tid gitt tilbakemelding om at dagens belastningsmodell har feilkilder, og at man ikke lenger kan stole helt på at modellen gir en korrekt fordeling av budsjettmidlene. Dette støttes av DA. Belastningsmodellen ble utviklet i , og DA har i ettertid skjønnsmessig korrigert for utviklingstrekk mht. lovendringer/administrative endringer og utvikling i sakenes karakter. I løpet av den 10-årsperiode modellen har eksistert, har nok flere av de fortsetningene blitt endret. Dette kan imidlertid gå begge veier når det gjelder domstolenes ressursbehov. Det er nå påbegynt et arbeid med å foreta en grundig gjennomgang av belastningsmodellen og en vurdering av tildelingsprosessen. Dette både for å korrigere for eventuelle feilkilder som kan ha kommet inn i modellen i løpet av 10-årsperioden, samt for å vurdere om det finnes andre og bedre alternativer for å fordele ressursene mellom domstolene. Utvikles i samarbeid med domstolene Det er etablert en arbeidsgruppe/utvalg som skal tilrettelegge det videre arbeidet med ny belastningsmodell for tingrettene. Prosjektgruppen består av følgende personer: 1. Sorenskriver Øyvind Smukkestad, Trondheim tingrett 2. Sorenskriver Marit Holand, Fosen tingrett 3. Sorenskriver Sverre Martens, Nord-Troms tingrett 4. Direktør Stein Nilsen, Oslo tingrett, leder av arbeidsgruppen 5. Adm.sjef Steinar Weseth, Oslo byfogdembete 6. Adm.sjef Arnhild Olsen, Nedre Romerike tingrett 7. Saksbehandler Solgunn Ryen Karlsen, Stjør- og Verdal tingrett 8. Seniorrådgiver Espen Langseth, Domstoladministrasjonen Vi skal ikke dvele ved styrker og svakheter ved dagens modell. Vi skal imidlertid videreføre de sterke sidene ved modellen, og ha fokus på å eliminere flest mulig av de svake sidene når rammeverket for en ny modell skal legges, sier direktør Stein Nilsen om utvalgets arbeid. Det er også etablert en referansegruppe med representanter fra domstolene som skal komme med synspunkter og kommentarer til prosjektgruppens arbeid. Videre vil domstolene bli involvert i en tidlig fase i utredningsarbeidet i forbindelse med regionale samlinger. Her vil prosjektgruppen legge frem resultatene av arbeidet så langt, for å få innspill og kommentarer på dette. Dette blir et viktig element for å forankre utviklingen av en ny belastningsmodell i domstolene, og kvalitetssikre innholdet i utviklingsarbeidet. Belastningsmodellen bør være ferdig til våren 2006, og kunne brukes i forbindelse med budsjettfordelingen Tidsstudie I forbindelse med utviklingen av en ny belastningsmodell, er det nødvendig å ha et underlagsmateriale i form av tidsbruk og eventuelt tyngde på de ulike sakene. Det må derfor gjennomføres et tidsstudie i et utvalg av domstoler. Parallelt med tidsstudiene må det også registrerer egenskaper ved sakene som kan være relevant for å årssaksforklare eventuelle forskjeller i tidsbruk innenfor samme sakstype. Dette er spesielt viktig siden kritikken av dagens modell bl.a. går på at den ikke ivaretar sakenes kompleksitet og tyngde. Arbeidsgruppen har trukket ut 25 domstoler som er blitt kontaktet om å delta i tidsstudiet. Tidsregistreringen vil pågå i to 4-ukersperioder, henholdsvis i november og februar. Ved hver utvalgte domstol må det velges et stedlig representant (måleleder) som har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av tidsregistreringen ved embetet. Domstolene som er trukket ut til å delta i dette tidsstudiet har fått informasjon om dette før sommerferien. Bruk av modellen i praksis Det er et ønske om at en belastningsmodell skal kunne ivareta flere hensyn, blant annet fordeling av stillinger og budsjett og at modellen skal være forutsigbar med hensyn til endringer innen domstolene og i forhold til samfunnsutviklingen for øvrig. I denne diskusjonen blir domstolene sentrale premissleverandører. Mange forhold er i stadig forandring, sakene, domstolens brukere, domstolens ansatte, samfunnet rundt oss, rutiner, verktøy og lovverk. Slike hensyn må kunne ivaretas så langt det lar seg gjøre i en ny belastningsmodell. Dette krever igjen at man ved lovendringer, endringer av rutiner m.m. utreder nærmere hvilke konsekvenser dette har for saksavviklingen i domstolen. Den samme problemstillingen har vi i forhold til administrative, tekniske og organisasjonsmessige endringer. Objektive og rettferdige kriterier er viktige å bruke når det fordeles mye penger. Hvis kriteriene i belastningsmodellen er klare og enkle, blir DA s arbeid med budsjettfordelingen mindre arbeidskrevende. Kravene til treffsikkerhet øker også når vi fordeler for små ressurser samlet sett til domstolene. En belastningsmodell for domstolene påvirker i utgangspunktet ikke størrelsen på den totale rammen, men kan føre til omfordeling av ressursene domstolene imellom. En stor del av budsjettene er imidlertid bundet opp i kostnader som i liten grad kan reduseres, særlig på kort sikt. Dette betyr at en eventuell omfordeling av ressurser mellom domstolene sannsynligvis må skje over flere år. En korrekt modell kan i tillegg vise bevilgende myndigheter at det ikke er bevilget nok ressurser for å løse de oppgavene som domstolene er pålagt, og således bidra til å øke størrelsen på den totale rammen. Domstolene arbeider under like rammebetingelser, og har stort sett tilgang på de samme innsatsfaktorene edb, personell, lokaler og øvrige driftsmidler. Arbeidsoppgavene antas å være likeartede, og selv om arbeidsmengden innen en og samme sakstype kan variere fra sak til sak, antas det at dette til en viss grad utjevner seg over tid. Det kan likevel tenkes at det er vedvarende forskjeller mellom domstolene på enkelte områder som en belastningsmodell må ta høyde for, dvs. at enkelte saker er vesentlig mer kompleks, krevende og tyngre enn andre saker innenfor samme sakstype. Det blir en svært viktig del av arbeidet med belastningsmodellen å avgjøre hvilke objektive forskjeller som eksisterer mellom domstolene, og å gjennomføre analyser som kan tallfeste hvor stor vekt som skal tillegges disse forskjellene. Resultatet av dette arbeidet blir en reell sammenheng mellom antall behandlede saker og ressursinnsats. I beregningen av disse normtallene vil det også bli tatt hensyn til at domstolene skal ha rom for kompetanseutvikling, reisevirksomhet, administrasjon, sykefravær m.v. Premiering av god drift Basert på dagens belastningsmodell, ser det ut som om det er til dels store forskjeller i hva den enkelte domstol får ut av de tildelte ressursene. DA ønsker at belastningsmodellen skal fordele ressursene etter behov. Et høyt kostnadsnivå i en domstol er i seg selv ikke et bevis på at behovet er stort. Høyt forbruk kan også forårsakes av lite hensiktsmessig organisering, ineffektive rutiner m.v. Dette betyr at vi må forsøke å finne de bakenforliggende årsaker til ressursbehovet, slik at det kan konkretiseres, sammenlignes på tvers og brukes som kriterier i en belastningsmodell. Eksempelvis vil det faktum at en domstol i dag har flere stillinger enn en annen i seg selv ikke være noe argument for at domstolen skal få mer penger enn den andre. Imidlertid er det sannsynligvis en grunn til at fordelingen av stillinger er som den er, f.eks. antall saker. Denne grunnen er et relevant kriterium for fordelingen og bør identifiseres og operasjonaliseres. Ressursene kommer når det er behov for dem, ikke året etter Dagens modell bruker statistikk fra tidligere år for å beregne fordelingen av midler. Fordelen med denne tilnærmingen er at denne informasjonen ofte er lett tilgjengelig. Siden fordelingen av budsjettmidler skjer ved årsskiftet vil imidlertid tilgjengelige nøkkeltall ofte være mer enn et år gamle. Dette betyr at endringer i ressursbehov ikke fanges opp før to år etter at endringen har funnet sted. Dette er en svakhet, og vi vil derfor i størst mulig grad tilstrebe at fordelingen det enkelte år henger sammen med aktivitetsnivået det samme året. Det er imidlertid en betydelig utfordring å få til dette. Enkelhet Å utarbeide en modell som tar opp i seg alle aspekter ved domstolenes virksomhet er urealistisk. Enhver modell vil innebære en forenkling i forhold til virkeligheten. En meget omfattende modell vil dessuten ikke nødvendigvis bli noe mer riktig enn en enklere modell. DA legger til grunn at en modell vil være et nyttig hjelpemiddel, men innser at millimeterrettferdighet ikke vil være oppnåelig. Belastningsmodellen vil være en av flere faktorer DA bruker når tilgjengelige ressurser fordeles. Gjennom domstolens budsjettforslag og den løpende dialogen erverver DA kunnskap om de oppgaver domstolen skal løse, innsikt i lokale forhold og kjennskap til personalsituasjon ved den enkelte domstol. Dette betyr at DA ved ressursfordelingen til domstolene også hensyntar til andre forhold når fordelingen av midlene gjennomføres. Modellen vil bli et nyttig verktøy både i den løpende dialogen mellom DA og den enkelte domstol, ved fordeling av nye stillinger og domstolenes budsjett, og i DAs dialog med departementet/stortinget om behov for ytterligere ressurser til domstolene. SAKSET OG KLIPPET Saken må nok gå her. Sorenskriver Helge Bjørnestad etter at Tor Erling Staff ville flytte NOKASrettssaken til Oslo. Dagens sorenskriver har ikke utmerket seg ved skarpe replikker offentlig, men han setter sikkert større pris på å være den mest effektive i Vestfold. Avisen Jarlsberg om sorenskriver Thomas Hazeland. Her går det skidt, send flere penge. Berlingske Tidende om danske domstoler. Nei, nå vil jeg gjerne få hylle det norske rettssystemet og Fredrikstad tingrett i særdeleshet. Leserinnlegg i Fredrikstad Blad. Regjeringens forslag om nye politimetoder vil gi domstolene problemer med å kontrollere Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Lagdommer Kjersti Graver til NRK radio. Jeg ønsker alle dommere velkommen til å delta i en generell samfunnsdebatt. Hver gang en dommer sier noe generelt og ikke går inn i den saken man behandler i retten synes jeg det er verdifullt for debatten. Stortingsrepresentant Knut Storberget til TV2. Som forsvarer samlet jeg på listene fra kommune- og fylkestingsvalg for å ha oversikt over hvem jeg ville møte i retten. Jeg tenkte blant annet at legdommere fra FrP ikke var noen suksess når tiltalte var neger. Tingrettsdommer Tor Langbach i Aftenposten. Hva bryr vel en skikonge med et perifert forhold til Haugalandet seg om utviklingen av Haugesund? Eller en domstolsadministrasjon med sete i Trondheim? Leder i Haugesunds Avis. Juristenes kampanje mot juryordningen har fått et nytt oppsving. Denne gang nøyes man ikke med den sedvanlige tiraden fra en eller annen misfornøyd statsadvokat, men topper laget med førstelagmannen i Gulating, Rune Fjeld og sorenskriveren i Bergen tingrett, Martin Tenold. Innlegg i Bergens Tidende 24 25

14 NY TVISTELOV: NY TVISTELOV: HØYESTERETTSJUSTITIARIUS TORE SCHEI OM AKTIV SAKSSTYRING: Kulturendring i domstolene Rask behandling, riktig ressursbruk og mer tilgjengelige domstoler. Gjennom aktiv saksstyring vil vi se en kulturendring av vesentlig betydning for vår rettspleie. Dette mener høyesterettsjustitiarius Tore Schei vil bli resultatet av den nye tvisteloven. Av Arvid Rosseland Schei ledet utvalget som fremmet forslaget til ny tvistelov. I dette intervjuet gir Schei sin vurdering av regjeringens proposisjon kort tid før Stortinget behandler den nye loven. Er det spesielle utviklingstrekk du selv har vært opptatt av at loveendringene skal bidra til å realisere? Det er særlig tre forhold jeg vil fremheve: rask saksbehandling, proporsjonalitet mellom tvistens betydning og behandlingen og økt tilgjengelighet til domstolene. Flere saksbehandlingsregler skal virke for rask behandling blant annet reglene om aktiv saksstyring. En rekke regler tar sikte på å fremme økt proporsjonalitet. Det gjelder blant annet reglene om småkravsprosess og et langt mer realistisk krav til ankesum for anke til lagmannsrett. Småkravsprosessen vil gi betydelig økt tilgjengelighet til domstolene. Det vil være mulig å gå til rettsapparatet også med tvister om verdier på til kroner. Reglene i småkravprosessen gir en enklere prosess. Men det er ingen innvendig av tyngde at dette gir en svakere behandling. Det reelle valg står mellom en noe enklere behandling eller ingen behandling overhodet. I et større perspektiv er det klart at reglene om småkravsprosess gir økt rettssikkerhet for dem som involveres i slike tvister. Gruppesøksmål vil være aktuelt der mange berøres på likeartet måte og særlig hvor det i slike tilfeller ikke er praktisk at det reises ordinære søksmål fra alle de berørte. Det kan blant annet være hvor en bank treffer et vedtak som får negative konsekvenser for mange av dens kunder, men hvor den enkeltes tap begrenser seg til noen få tusen kroner. Her blir det mulig som gruppemedlem å være med i søksmålet, uten selv aktivt å måtte opptre som part. Tvistemålsutvalget nedla et meget betydelig arbeid med gruppesøksmålsreglene. Vi holdt et seminar/høringsmøte om temaet på grunnlag av et rent foreløpig utkast til slike regler og fikk mange innspill også senere. Meningene var delte. Men i løpet av tiden for lovgivningsprosessen ser vi en tendens til en økt forståelse for nødvendigheten av gruppesøksmål for å sikre en tilfredsstillende adgang til domstolene for dem som har krav der gruppesøksmål er naturlig. Advokatforeningen er her et nærliggende eksempel. Advokatforeningen avga en høringsuttalelse til departementet som var negativ til gruppesøksmål. Men i mai i fjor kom foreningens rettssikkerhetsutvalg med innstilling til et rettsikkerhetsprogram for Advokatforeningen, og her pekes det på nødvendigheten av å åpne for gruppesøksmål ut fra rettssikkerhetshensyn. Jeg tviler på at motstand mot gruppesøksmål vil bli fremført med tyngde nå overfor Justiskomiteen. En motstand som den vi så fra enkelte under henvisning til amerikanske forhold at gruppesøksmål kunne bli brukt til juridisk utpresning, bør vi iallfall bli spart for. En slik tilnærming overser at amerikansk prosess er på avgjørende punkter er helt forskjellig fra norsk blant annet ved at partene må bære sine omkostninger selv om de vinner og at omkostningene ved det amerikanske bevisinnhentingssystemet ved reglene om discovery er ekstremt kostnadsdrivende. Det er for øvrig grunn til å nevne at den praksis man i Sverige så langt har vedrørende gruppesøksmål, bekrefter behovet for slike regler. Hvilke forventninger har du til lovendringene mht nye krav til dommerrollen? Det nye i dommerrollen er først og fremst at det fra dommernes side skal være en aktiv saksstyring. Dette skal sikre hensiktsmessig behandling og rask behandling. Aktiv saksstyring er også en viktig forutsetning med henblikk på å få løst saken på annen måte enn ved dom. Jeg har stor tro på at vi her vil se en kulturendring av vesentlig betydning for vår rettspleie. I en del domstoler har man Tore Schei for øvrig allerede en langt mer aktiv saksstyring enn det som tidligere var vanlig. Kan du si noe om hvor vi nå går her til lands i forhold til internasjonale utviklingstrekk? Tradisjonelt har sivilprosessen vært nasjonal, med løsninger som varierer fra land til land. Det har for øvrig i svært mange land, uansett ulikhet i regelsett, vært slik at behandlingen har vært treg og kostbar. I de senere årene har det vært visse utviklingstrekk som har vært felles for mange land, kanskje særlig for de land hvor muntlighetsprinsippet står sterkt. Det er endringer som nettopp skal effektivisere prosessen og gjøre den billigere eller som skal senke domstolsterskelen. Slike tiltak som vi ser i flere lands sivilprosess, er nettopp regler om aktiv saksstyring og alternativ tvisteløsning. Dernest er man internasjonalt opptatt av å få større proporsjonalitet i prosessen. Småkravsprosess innføres i en del land, man er opptatt av å forenkle bevisføringen og det legges større begrensninger på ankeadgangen. Også gruppesøksmål står nå på den prosessuelle agendaen i flere europeiske land. Tvistemålsutvalget la et betydelig arbeid i å få en oversikt reformer i andre land, og det man i ulike land så på som styrke og svakheter i sin prosess. Er det noe annet du ønsker å fremheve? Ja, da vil jeg nevne forslagene om alternativ tvisteløsning. Særlig det siste tiår er det internasjonalt vokst frem en forståelse av at tradisjonell tvisteløsning for domstolene bør suppleres med andre tvisteløsningsmetoder. Alternativ tvisteløsning har vært viktig for Tvistemålsutvalget, og dette kommer til uttrykk gjennom flere regelsett. Tore Schei sier at det legges nå vekt på at tvisteløsning i større grad bør kunne skje utenfor domstolsapparatet, og selv om en sak er brakt inn for domstolene vil ofte en minnelig løsning gjennom mekling være å foretrekke fremfor at saken avgjøres ved dom. SAKSORDFØREREN I STORTINGET: Bra for forbrukerne At dommeren nå skal være en mer aktiv pådriver for å få sakene drevet fremover, håper jeg kan medføre at en får et sterkere fokus på de konkrete tvistepunktene og en raskere saksavvikling. Dommeren vil bli enda mer ansvarliggjort av domstolenes arbeid overfor de som deltar i prosessene. Dette gjør at dommeren også får et større ansvar for hvordan han oppfattes av parter og vitner. Av Arvid Rosseland Er det noe fra NOU`en som ikke blir fulgt opp i regjeringens forslag? Ja, det er en rekke enkeltendringer som foreslås, men først og fremst er det forliksrådenes rolle som foreslås endret i forhold til forslaget, sier Schei. Regjeringen ønsker i større grad å beholde domskompetanse for forliksrådene enn det Tvistemålsutvalget la opp til. Dette er selvfølgelig et politisk valg, men det er også et valg som vil kunne ha konsekvenser for forsvarligheten av behandlingene av tvistene. Det kan ikke leges skjul på at et ikke ubetydelig antall av de saker for forliksrådene der det er reell tvist mellom partene, er juridisk sett ganske kompliserte. Den undersøkelse Tvistemålsutvalget foretok av dommer i forliksrådene, viser at det i ganske mange dommer ikke var mulig å se at forliksrådene hadde sett de sentrale juridiske spørsmål. På noen punkter er jeg forbauset over at Tvistemålsutvalgets forslag ikke er fulgt opp. Det gjelder blant annet 1-5 annet ledd i Dette sier Andre Kvakkestad (Frp), saksordfører i Stortinget for ny tvistelov. Loven behandles av Stortinget mot slutten av denne sesjonen. Kvakkestad tror at endringene som vil komme til å få mest oppmerksomhet er spørsmålene rundt gruppesøksmål og antall instanser for barnevernssaker. En ser blant annet at noe må gjøres med det antall innstanser for behandling av barnevernssaker, men en er ikke nødvendigvis enige om hvilket ledd som skal bort eller forandres. Hvilke utviklingstrekk er han selv opptatt av med henhold til rettsvesenet og domstolene? Det må være mulig å få sine saker behandlet innen rimelig tid og uten for store kostnader for den enkelte. Domstolene må også være et reelt alternativ til voldgift også når det gjelder en effektiv avklaring av tvister. Ser du viktige fellestrekk mellom forslaget til endringer i tvisteloven og andre lovendringer? Et klart fellestrekk er at en forsøker å styrke forbrukernes og den vanlige borgers mulighet til å kunne nå frem med sine krav. Her er målet både å gjøre lovverket mer tilgjengelig for vanlige mennesker, samtidig som en forsøker å gi reformer som rent faktisk gjør det mulig å vinne frem. André Kvakkestad NOUen om såkalt tvungent prosessfellesskap i offentligrettslig trepartsforhold. Her er det behov for en regel om hvem som må saksøkes, blant annet for at det skal skapes klarhet om den rettsvirkning en dom vil ha. Utvalgets forslag fikk tilslutning av høringsinstansene, og det er ikke lett å forstå at man ikke benyttet denne anledningen til her å få en bede rettstilstand. Jeg er også forbauset over den lovsystematikk som er valgt som er valgt i departementets lovutkast ved at behandlingsreglene for de ulike instanser ikke kommer fortløpende i lovutkastet. Når reglene for de ulike instanser kommer fortløpende, er det lettere å få oversikt over systemet som helhet og over forskjeller og likheter ved behandlingen i de ulike instanser. Det kan nok være flere like gode steder i tvisteloven å plassere reglene for behandlingen i de ulike instanser, men å stykke dette opp, og sette andre generelle behandlingsregler imellom, er rett og slett ingen god idé. Er det spesielle utviklingstrekk du selv er opptatt av at loveendringene skal bidra til å realisere? Det som jeg mener vil være viktig er å åpne domstolene for tvisteløsninger også for vanlige mennesker uten eget firma eller svært solid økonomi. Troen på at en tvist kan løses på en god måte i henhold til loven krever at alle har en reell mulighet til å få prøvet sin sak for en domstol. Da kan en også redusere ulempen ved at noen spekulerer i at kostnadene ved en domstolsprøving er så kostnadskrevende at den annen part ikke vil kunne kreve sin rett håndhevet. Noe annet du ønsker å fremheve? Jeg håper at reglene om gruppesøksmål kan forbedre forbrukernes muligheter i forhold til de som eventuelt skulle spekulere i at hvert enkelt kundeforhold alene er for lite til å få en domstolsbehandling, sier Kvakkestad

15 NY TVISTELOV: Revolusjon for dommere og advokater VAR MED PÅ GJENREISINGEN ETTER KRIGEN: Fra Themsen til Tana Lagdommer Arild Kjerschow skal lede prosjektet som skal forberede domstolene på den nye tvisteloven Det er avgjørende at vi får tilstrekkelige midler til å forberede oss til loven på en skikkelig måte, sier prosjektlederen. Av Tage Borøchstein Skal målene med loven nås, mener jeg vi trenger en kulturrevolusjon i deler av domstolene og advokatstanden, sier Kjerschow. For å få på plass en slik endring, kreves det tiltak som koster. Vi må bl.a. gi nok opplæring, endre LOVISA og utvikle elektronisk kommunikasjon med advokatene. Med nok midler til en skikkelig planlegging, utvikling og gjennomføring, ligger alt til rette for å få tatt ut de økonomiske gevinstene loven legger opp til. Jeg tror at den enkelte dommer med den nye loven og nye tekniske hjelpemidler vil kunne avvikle opptil prosent flere sivile saker enn i dag, sier Kjerschow. Opplæring viktigst Nøkkelen til å få realisert lovens intensjoner kan sammenfattes i tre punkter: Aktiv dommerstyring, meklingsorientert rettspleie og en moderne teknisk plattform som støtte, sier den tidligere sorenskriveren i Oslo tingrett. Det aller viktigste er å få til et skikkelig opplegg rundt informasjon og opplæring. Forprosjektet skal bl.a. skissere et overordnet opplegg for organiseringen av dette og sørge for avklaringer i forhold til domstolenes kompetanseutvalg og DA. Jeg vil anslå at hver enkelt dommer trenger minst et ukeverk med kurs og studiedager for å få kjennskap til loven og ferdigheter til å praktisere den. Saksbehandlerne vil også ha behov for en innføring i de viktigste sidene ved loven, sier Kjerschow. Det er dessuten av stor betydning for domstolene at advokatene kjenner både reglene og filosofien bak dem. Vi må ha en dialog med Advokatforeningen og Juristenes utdanningssenter for å få til dette, sier Kjerschow. Stikkordet er dommerstyring Loven krever dommere som jobber aktivt for å få saken inn i et riktig spor i forhold til Arild Kjerschow sakens art og betydning, og sørger for en godt planlagt og rask avvikling. I dag er det store variasjoner landet rundt i hvordan dommerne håndterer dette, sier Kjerschow. Det er grunnleggende at ressursbruken i saken skal være proporsjonal med tvistens størrelse. Dommerne må altså ta styringen og beholde den. Dette krever både autoritet og evne til å få både parter, advokater og andre aktører til å samarbeide. Det viktigste med opplæringen vil være å sørge for at dommerne får dette mest mulig under huden, fortsetter han. Ut over det er det jo mye ny prosessjuss som skal læres, sier han. Krever mer ledelsesinformasjon Tvisteloven sier at hovedforhandling som regel skal avholdes innen seks måneder. Det er en betydelig skjerpelse i forhold til dagens mål om seks måneders saksavviklingstid som et gjennomsnitt. Mange saker forlikes eller løses jo på annen måte på et tidlig tidspunkt, forklarer Kjerschow. Dette krever en utvikling i LOVISA på ledelsesinformasjon. Etter utkastets 11-7 vil domstolleder ha plikt å gripe inn hvis ikke saken har den fremdrift loven forutsetter, påpeker han. Viktig å holde tempo Tvisteloven har ikke fulgt opp NOU-forslaget om å forplikte domstolene og advokatene til å kommunisere elektronisk. Kjerschow er likevel ikke i tvil om at det ligger store gevinster i en slik løsning. Det er derfor viktig at vi ikke mister tempo i denne utviklingen. Forprosjektet bør avklare hvordan dette kan følges opp, blant annet hvordan et pilotprosjekt som nevnt i proposisjonen skal organiseres. Innføringen av elektronisk kommunikasjon må skje i et tett samarbeid med Advokatforeningen og advokatene. I tillegg må det legges til rette for lydoverføring på dommerkontorer og i rettssaler. Videre må fremdriften på lagring av lyd og bilde samt bruk av videokonferanse avklares, sier han. Organiseringen av hovedprosjektet I forprosjektet vil vi også foreslå hvordan hovedprosjektet skal organiseres. Hovedprosjektet vil antagelig omfatte minst personer for en periode på ca. ett og et halvt år, sier sorenskriveren. Den nyutnevnte prosjektlederen skulle ha ballast nok til å ta fatt på oppgaven som venter. Jeg er vant til prosjektarbeid fra ni år som UDI-direktør. I tillegg kommer prosjektledererfaring fra Domstoler i endring og fra LOK, sier Kjerschow. Nå ser jeg fram til å jobbe med utfordrende og morsomme oppgaver i dette prosjektet, jeg gleder meg blant annet til å lære mer om IKT. Der er jeg ikke så moderne som ønskelig. Jeg har vært opptatt av den nye tvisteloven i mange år, Oslo tingrett la bl.a. ned et stort arbeid med sin høringsuttalelse til NOUen. Så alt ligger til rette for at jeg skal få en interessant og lærerik periode framover, avslutter Arild Kjerschow. Forprosjektets medlemmer: Arild Kjerschow, Borgarting (leder) Rune Fjeld, Gulating lagmannsrett Wenche F. Gjelsten, Oslo tingrett Bjørnar Stokkan, Hålogaland lagmannsrett Gjermund Rønning, DA Anne Elisabeth Syversen, DA Geir Trondrud, DA Kristin Storvik, DA Forprosjektgruppen hadde sitt første møte 29. april og tar sikte på å avslutte sitt arbeid i begynnelsen av september. Hovedprosjektet vil vare fra høsten 2005 til loven har trådt i kraft antagelig 1. januar Bettine Palmstrøm (86) er en spesiell kvinne: Født i London, gift med en norsk jurist som var med i Lingekompaniet under andre verdenskrig og bosatt i et nedbrent Finnmark etter krigen. Ektemann Finn Palmstrøm ble utnevnt til sorenskriver i Tana, et embete tilsvarende halve Danmark i størrelse. I 1946 startet arbeidet med å bygge opp igjen et sorenskriverembete etter krigens herjinger. Av Erling Moe Jeg kom fra krigstidens London, med bombing, rasjonering og mørklagte gater. Dette gjorde overgangen til et liv i Tana lettere, sier Bettine Palmstrøm. I dag bor hun i Oslo, og er en aktiv pensjonist. Hun har tidligere skrevet bok om sin tid i Finnmark. Boken forteller om seks interessante og trivelige år i, men også med store utfordringer der gjenoppbyggingen etter tyskernes nedbrenning av Finnmark var det første å ta fatt på. Det gjaldt først og fremst å få embetet i funksjon. Heldigvis var pantebøkene og grunnbøkene reddet fra brannen, men saksdokumenter, domsprotokoller og regnskapsbøker var gått tapt, sier Palmstrøm. Sorenskriverkontoret og boligen var til å begynne med en brakke. Elektrisk lys kom til Langnes, der sorenskriverkontoret lå, først når ekteparet Palmstrøm forlot Finnmark i Bettine Palmstrøm lærte seg norsk raskt, og ble brukt som protokollfører ved domstolen. Til flere rettssteder var det lang reise og transportmidlene var mange: Buss, drosje, lastebil, elvebåt, hest eller reinsdyr. På den tiden Finn Palmstrøm var sorenskriver i Tana medførte driften av embetet 270 reisedager i året. På lengre reiser hendte det ofte at både sorenskriver, advokat og aktor reiste med ektefeller, og de kunne være borte opptil et par uker fordi saker ble samlet opp ved rettsstedene. Ikke sjelden kunne det ta seks døgn å nå rettsstedet, fire dager med hest og slede og to dager med rein. Det kunne bli lange dagsetapper. Samtidig var en flere dagers reise oppover Tanaelven eller innover vidda en fin måte å komme i kontakt med folk på, sier Palmstrøm, som også legger vekt på den ro og de naturopplevelser som følger med flere timer i elvebåt eller slede. Sorenskriveren var øvrigheten, men vi fikk inntrykk av at han tilhørte sitt distrikt på en helt spesiell måte. Folk kom gjerne til ham med sine problemer. På rasteplassene og fjellstuene oppover Tanaelven var det mange som ville snakke med sorenskriveren, og da var det godt å ha god tid og de lange kveldene til rådighet, forteller Bettine Palmstrøm. Retten ble satt i hele domssognet, og det kunne skje både ute og inne under ganske kummerlige forhold. Vedfyring i små fjellstuer, overfylte lokaler med tilskuere fra et stort område, felles overnatting for rettens medlemmer på ett rom, domsskriving på hurtigruta om natten. Overgangen var stor fra London, men både natur og mennesker gjorde inntrykk på Bettine Palmstrøm. Hun skriver mye om forholdet til den samiske befolkningen Det kommer klart fram at både hun og sorenskriveren la vekt på å vise respekt for samisk kultur. Derfor var de nøye med antrekket, og unngikk sameklær i turistversjon. Mange av de lange reisene skyldtes ønsket om å møte flyttsamene på halvveien. Bettine Palmstrøm forteller: De fleste saker gjaldt reintyveri, og partene, tiltalte eller vitner, lå langt innover vidda med sine reinflokker om vinteren, mens de om sommeren forsvant utenfor embetets grenser, til sommerbeitene ved kysten. Men det kunne ta både måneder og år å få en sak berammet. Mange saker hadde dessuten hopet seg opp mot slutten av krigen på grunn av evakueringen og tyskernes tilbaketrekning. Sorenskriveren i Tana var krigsdommer for hele Finnmark, og krigsrettssaker kunne bli samlet opp og tatt i en lengre turne rundt kysten fordi både krigsadvokat og domsmenn i mange tilfeller måtte hentes langveisfra. De gangene krigsrettens eller herredsrettens medlemmer måtte oppholde seg mer enn en dag på hvert sted, skjedde innkvarte- Bettine Palmstrøm ringen i provisoriske brakker. Det hendte at samtlige av rettens medlemmer måtte ta til takke med ett rom til rettssal og overnatting. Hammerfest, Berlevåg, Kjøllefjord og de andre anløpsstedene var brakkebyer. Det var bare umalte, gråbrune vegger å se overalt. Alle vinduene var like. Innvendig bestod veggene av veggplater som liknet gul-brun kartong. Det første huset jeg kom til i Tana hadde slike kartongvegger, og det gjorde et uforglemmelig inntrykk, det var som å komme inn i en pappeske, forteller Palmstrøm. Boken Fra Themsen til Tana gir et flott tidsbilde fra gjenreisingens Finnmark, og fra gjenoppbygging av et sorenskriverembete med spesielle utfordringer. I tillegg gir den et godt innblikk i den samiske kultur. Boken ble utgitt i Til sommeren utgir Bettine Palmstrøm bok om ekteparets tid i Solør, der Finn Palmstrøm var sorenskriver i over tyve år. Pensjonisten skriver bokanmeldelser, kollokvierer i filosofi og dyrker fuchsia på en solrik veranda. Det er nå over femti år siden årene i Finnmark. De sitter likevel godt i minnet. Den engelske kvinnen lengter ikke tilbake til sitt opprinnelige hjemland. Finnmark og Solør har satt dype spor i henne

16 MEKLING MEKLING Hvem skal mekle i domstolene? Rett på sak nr 1/05 fortalte om Sandefjord tingretts praksis innen rettsmeklingen. Med forskriften i ryggen overlater domstolen alle meklingssaker til en advokat og en psykolog, disse bruker så tinghuset som meklingsarena. Erfarne meklere i domstols-norge er ikke ukritiske til ordningen. Av Tage Borøchstein Nåværende rettsmeklingsordning åpner opp for at både dommere og andre kvalifiserte kan mekle. Sandefjords løsning er slik sett litt ekstrem, men den peker på en mulighet som for sjelden blir benyttet, nemlig å sette meklingene ut til andre kvalifiserte. Det sier tingrettsdommer Kristin Kjelland- Mørdre, medlem i arbeidsutvalget for rettsmekling. En mekler utenfra som både besitter særlige kunnskaper om saksfeltet i tillegg til meklerkunnskaper kan være en god løsning i noen tilfeller, fortsetter hun. I tillegg har jo også dommerne mulighet til å ta med seg en medmekler med spesielle kunnskaper om saksfeltet. Dette å dra inn andre ressurspersoner istedenfor eller ved siden av dommeren i en mekling burde benyttes i større grad, men det er klart det er et spørsmål om kostnader. Det er bare en måte dommerne kan utvikle seg på, og det er gjennom praksis. Slik kommenterer tingrettsdommer Knut Petterson Sandefjords praksis for rettsmekling. Ikke galt med eksterne meklere Han mener satsningen på mekling varierer mye domstolene imellom, og mener et større engasjement må til. Han mener likevel ikke at bruk av eksterne meklere er galt. Det problematiske ved Sandefjords løsning er jo at tilbudet blir ulikt, avhengig av hvor i landet man går til sak. Nå er det jo dyrere i Sandefjord enn ellers. Det nye forslaget til tvistelov åpner heller ikke for at staten betaler i slike tilfeller, kommenterer Petterson. Partene må kunne velge å bruke en ekstern mekler, men skal ikke påtvinges det, fortsetter han. I Norge er det normalt at det er dommerne som mekler, mens man i utlandet i større grad overlater dette til andre profesjoner. Så slik sett går Sandefjord i riktig retning. Det uheldige er uheldig at dommerne blir avskjært avskåret fra å få erfaring, enten alene eller sammen med andre profesjoner, sier han. Petterson mener videre at det er en ubetinget fordel i et større perspektiv at dommerne tar i bruk mekling. Det er positivt både for bildet av dommeren utad og dommernes syn på seg selv. Det gir en annen måte å tenke på i forhold til konflikter. Vi får en klar økt bevissthet på at andre faktorer enn rettsregler kan være viktige i konfliktløsning riktig å bruke, det er det nyttig for jurister å bli minnet om av og til, sier Petterson. En av Sandefjords meklere poengterte i Rett på sak at advokatene kunne være motvillige til mekling hvis resultatet ble en rask prosess med mindre inntekter. Petterson mener dette er et overgangsproblem. Det handler om at advokatene må tilpasse seg markedet, spesialisere seg, slik at flere av dem går spesielt for sakstyper egnet for mekling. I utlandet ser vi at denne utviklingen er kommet langt allerede, ved at kjøperne av juridiske tjenester er seg bevisst dette. Da stiller de som krav til advokaten at mekling skal prøves, sier Knut Petterson. 30 Dessuten er jo dette et spørsmål om advokatetikk, avslutter han. Prinsipielt uheldig å sette bort meklingssakene. Det uttaler Jan Erik Aarsland Olsson, Indre Follo tingrett. Hans domstol utviklet den såkalte Follo-modellen som har bidratt til å danne mønster for en del av barnelovens meklingsbestemmelser. Kjernevirksomhet Konfliktløsning i sivile rettstvister er en sentral del av domstolens kjernevirksomhet. Forhandlingsbasert konfliktløsning blir stadig mer vanlig og etterspurt. Vi dommere har faglige kvalifikasjoner og erfaringer som gir oss bedre forutsetninger enn de fleste til å være gode meklere. Man bør ikke sette bort en sentral del av domstolens kjernevirksomhet til eksterne, og slett ikke når domstolen selv burde ha de beste forutsetninger til å utføre disse oppgavene. Verken økonomiske hensyn eller praktiske behov blir bedre ivaretatt ved utseting av disse oppgavene. Det er derimot en fare for at utsetting av kjerneoppgaver kan bidra til en forvitring av bredden i domstolsvirksomheten. Ved Indre Follo tingrett har vi rettsmeklet i flere år med svært gode resultater. Når det har vært behov for særlig fagkompetanse har vi med hell trukket inn en med-mekler med den ønskede fagkompetanse. Å benytte en annen type kompetanse som et supplement til dommeren kan være nyttig av flere grunner, sier sorenskriveren. Den fagkyndige med-mekler fungerer som en rådgiver for partene og mekleren, og bidrar på den måten til riktig faktumforståelse og dermed til kvalitetssikring av forlikene. Parter og advokater er fornøyd med denne ordningen, sier Aarsland-Olsson. Heller enn å sette bort meklingsoppgavene bør domstolene og dommerne videreutvikle sin rolle som viktige aktører i forhandlingsbasert konfliktløsning. På den måten kan arbeidet bli mer interessant og variert for dommeren, og det kan bidra til en fornyelse, vitalisering og forbedring av domstolene, avslutter sorenskriveren. Det er viktig å ha som utgangspunkt hva som er mest tjenlig for partene. For dem er det kvaliteten på meklingen som er avgjørende ikke hvem som foretar den. Det sier sorenskriver i Sandefjord, Knut Rønning. Dessuten er det viktig at mekling kan skje så raskt som mulig. Det er intet mål i seg selv å sikre arbeid for domstolens eget personale, og det er ingen grunn til å tro at dyktige eksterne meklere gjør en dårligere jobb enn dommerne. Våre parter har vært meget godt fornøyd med meklernes innsats. Kostnader kuttes uansett Jeg er enig i at det kan være urettferdig at mekling er gratis et sted, mens man må betale ekstra for dette et annet sted. Uansett er det imidlertid store penger å spare for partene ved at sakene blir løst gjennom mekling. For de sakene som til nå er meklet hos oss, er det beregnet at partene har spart i gjennomsnitt kroner per sak, etter at kostnader til ekstern mekler er trukket fra. Dette anslaget er forsiktig og baserer seg på antatt gjennomsnittlig grensekostnad i disse sakene fra meklingens avslutning til gjennomført hovedforhandling, forklarer Rønning. Selv om mange saker også uten mekling tidligere ble løst ved forlik rett forut for eller under hovedforhandlingen, ville imidlertid størstedelen av disse kostnadene allerede være pådratt for partene dersom forliket kom på et så sent tidspunkt. Kostnadene består av advokatens godtgjørelse til forberedelse av og deltakelse under hovedforhandlingen. I dette perspektivet betyr det ikke så mye om partene selv må dekke utgiftene til mekling, sier sorenskriveren. 31 Gode resultater I Sandefjord er 30 saker henvist til mekling ved ekstern mekler hittil i år. 15 meklinger er påbegynt, 13 er gjennomført, og alle de gjennomførte meklingene har ført til forlik. I 2 saker fortsetter meklingen etter første meklingsmøte og er ennå ikke avsluttet. Ingen av meklingene har hittil vært mislykket. De resterende meklingene gjennomføres fortløpende og de fleste av dem vil bli meklet før sommerferien. Det antas at de eksterne meklerne sparer domstolen for et halvt dommerårsverk ved de 30 sakene som er henvist til mekling. De fleste av sakene er tyngre saker hvor eventuell hovedforhandling ville hatt varighet fra 2 til 7 dager, sier Rønning. Rollespill for rettsmeklere I takt med at stadig flere domstoler tar i bruk rettsmekling har mange dommere satt seg på skolebenken. Det er Kompetenseutvalget for dommere som har gjennomført en serie med Begynneropplæringer i rettsmekling for dommere. Rollespill er en vesentlig del av opplæring. Både foreleserne og deltakerne prøver de forskjellige rollene i en rettsmekling ut fra gitte scenarier. Men synet på hva tvisten dreier seg om varierer sterkt mellom rolledeltakerne. Rollespillene avbrytes jevnlig for å diskutere hvordan dommeren håndterer meklingen. Blant annet legges det vekt på aktiv lytting, kunsten å stille de riktige spørsmålene og oppsummeringsteknikker. I opplæringene gis også en introduksjon til regelverk og filosofien bak meklingsinstituttet. SORENSKRIVER KNUT RØNNING: Forsvarer sin praksis Geir Engebretsen, Kristin Kjelland-Mørdre og Knut Petterson er noen av kurslederne som gjennom rollespill viser hvordan man skal, og ikke skal, oppføre seg som dommer i rettsmekling.

17 SORENSKRIVERE OM DOMMERFULLMEKTIGER: Positive erfaringer ORDET FRITT Dommerfullmektig- Sorenskrivere mener at dommerfullmektigene utgjør en viktig ressurs for domstolene, og har positive erfaringer med ordningen. Det er imidlertid delte meninger om antallet dommerfullmektiger bør reduseres. Av Erling Moe Dette kommer fram i en enquete Rett på sak har gjennomført på bakgrunn av at Den norske Dommerforening foreslår å senke tallet på dommerfullmektiger fra dagens 33 prosent til 20 prosent av dommerkorpset. Dommerforeningens forslag ble omtalt i forrige nummer av Rett på sak. Sorenskriverne Ivar Oftedahl (Kristiansand), Randi Haukebø (Eidsvoll), Odd A. Bartnes (Stjør- og Verdal) og Arnfinn Agnalt (Halden) sier seg enig med Dommerforeningen i at antallet dommerfullmektiger bør reduseres. Oftedahl og Bartnes uttrykker støtte til Dommerforeningens forslag om en maksimalgrense på 20 prosent. Arnfinn Agnalt viser likevel til at en slik maksimalgrense vil bety en stor reduksjon i forhold til i dag, og mener derfor at spørsmålet må utredes grundig. Arnfinn Agnalt Randi Haukebø sier at en maksimalgrense er riktig av hensyn til stabiliteten og kompetansen i domstolen: Den teoretiske kompetansen hos en dommerfullmektig kan være vel så god, men de faste dommerne har en erfaringskompetanse som er verdifull for eksempel ved forhandlinger om minnelige løsninger og straffeutmåling, sier hun. Sorenskriverne Dag Carlstedt (Tønsberg) og Kirsti Ramberg (Trondenes) sier seg ikke enig i at antallet dommerfullmektiger bør reduseres. Med utgangspunkt i egne domstoler (Tønsberg har fem embetsdommere og to dommerfullmektiger, mens Trondenes har to dommerembeder og en dommerfullmektig) mener de at det er en riktig balanse ved domstolen. Men Carlstedt sier at dommerfullmektigandelen ikke bør økes utover dagens nivå, for eksempel ved at det etableres nye dommerfullmektigstillinger i stedet for nye dommerembeder. Nye impulser Jeg har tilnærmet nesten bare positive erfaringer med dommerfullmektiger. De tilfører oss dommere nye og faglig flotte impulser, inspirerer kontormiljøet på en frisk måte og har stor arbeidskapasitet og arbeidsglede, sier Kirsti Ramberg. Også Dag Carlstedt og Ivar Oftedahl mener at dommerfullmektigene skaper variasjon og nye impulser i dommerkorpset. Min erfaring tilsier at dommerfullmektigene ikke i større grad enn embetsdommere får endret sine avgjørelser i overordnede instanser. Dommerfullmektigene får unna like mye arbeid som embetsdommerne, selv om de nok arbeider mer med hver sak, sier Carlstedt. Oftedahl sier at dommerfullmektigene arbeider gjennomgående mye, og mer enn de faste dommerne og at kvaliteten på arbeidet er god nok. Jeg har nesten bare gode erfaringer med ordningen, og dommerfullmektigene representerer også en vitalisering av miljøet i domstolen. Innvendingene mot et forholdsmessig stort antall dommerfullmektiger er av mer prinsipiell karakter, og saksfordelingen kan by på en del utfordringer ettersom Odd A. Bartnes dommerfullmektigene ikke kan eller bør tildeles alt, sier Ivar Oftedahl. Ved Halden tingrett er det i dag to dommerfullmektiger, og antall embetsdommere er også økt til to. Arnfinn Agnalt sier at denne sammensetningen av dommerkorpset fungerer godt, og også han karakteriserer dommerfullmektigene som arbeidssomme og lærevillige. Både Arnfinn Agnalt og Randi Haukebø sier at de har mange og gode søkere til dommerfullmektigstillinger. Ustabiliteten som dommerfullmektigene representerer er imidlertid en betydelig ulempe. I løpet av de kommende 4-5 måneder slutter de tre dommerfullmektigene ved domstolen, noe som utgjør femti prosent av dommerkorpset. Dette vil gi vesentlige utslag på saksavviklingen, sier Randi Haukebø. Selv om også Odd A. Bartnes er godt fornøyd med de som har vært dommerfullmektiger ved Stjør- og Verdal tingrett, støtter han forslaget om maksimalgrense på 20 prosent. Han viser til at det går med tid til opplæring, at det er mangel på kontinuitet og at en større stabilitet vil ha betydning for det kollegiale miljøet. Rettsvesenet er en viktig del av landets infrastruktur. Effektivitet og kvalitet i domstolenes saksbehandling er på mange områder en forutsetning for at samfunnet skal fungere best mulig og for velferd for den enkelte. Av sorenskriver Øyvind Smukkestad De siste tiår er det gjennomført vesentlige endringer for å oppnå forbedringer, og domstolene er fortsatt gjenstand for betydelige moderniseringsprosesser. Det er imidlertid en helt nødvendig reform som uteblir. Det er nylig påpekt av et utredningsutvalg nedsatt av Den Norske Dommerforening som uttalte at det bør gjennomføres en vesentlig reduksjon av vår nåværende bruk av dommerfullmektiger. Denne ordningen er etter min vurdering en levning fra vårt fattigmannsdomstolsvesen, som nå snarlig bør endres. Det er personressursene som utvilsomt er den viktigste forutsetning for et godt resultat av domstolenes arbeid. Det har lenge vært bred enighet om at vi skal ha en åpen dommerrekruttering. Alle dommerembeter skal lyses ledig slik at alle kan søke. Det kreves ingen spesiell utdannelse eller praksis utover juridisk embetseksamen. Det kreves imidlertid en vesentlig erfaring fra andre yrker. Arbeidet som dommer er derfor en andre- og ofte en sistekarriere. Ideelt sett bør det til dommeryrket rekrutteres personer som har vist spesiell dyktighet og engasjement i tidligere yrkeskarriere. Norge er et så lite rettssamfunn at det neppe er umulig å gjennomføre en annen ordning. Det er dessuten verdifullt at vi ved vår rekruttering får sikret et mangfold av erfaringer inn i domstolene. Så langt jeg har oppfattet, er det verden over en alminnelig oppfatning om at de som skal ordningen utnevnes til dommere bør ha en bred livserfaring. Det er vel helt enkelt slik at de fleste antar at dette er nødvendig for å treffe gode avgjørelser. Dommerne tar daglig stilling til en rekke større og mindre spørsmål. Da bygges det selvfølgelig på en saksutredning, men avgjørende er også den kunnskap og den praktiske erfaring dommeren har fått opp gjennom årene. Det den enkelte har lagt inn på harddisken brukes bevisst og ubevisst som grunnlag for en juridisk vurdering eller en praktisk avveining. De fleste dommerfullmektiger er helt unge med ingen eller bare en kortfattet praksis. De mangler derfor denne erfaringen. Jeg kjenner ikke til noe land som i så stor utstrekning som hos oss overlater viktige saker til uerfarne nyutdannede jurister. Det er nok mange som er ivrige og legger ned et stort arbeid, og det finnes noen eldre begrensede statistikker som viser at anke- og omgjøringsfrekvens ikke er så forskjellig fra embetsdommerne. Men dette er ikke avgjørende det helt avgjørende er at de ikke har den nødvendige erfaring for å treffe de avgjørelser de settes til. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra parter og advokater om at det er helt skuffende og utilfredsstillende å bli møtt med en 28 åring som dommer. En av våre anerkjente advokater sa det slik: Fri oss fra dommerfullmektigveldet. De sitter der med skoleflinkheten sin og vil ikke høre på oss. Ordningen gir ikke den nødvendige kvalitet i saksbehandling og avgjørelser, og den er ikke egnet til å skape den nødvendige tillit. Jeg viser for så vidt også til at de fleste nå er enige om at både de sivile sakene og straffesakene stadig blir mer kompliserte. Det gjelder også enedommersakene hvor vi stadig får et mer komplisert regelverk. Det er mange i domstolene som synes det er hyggelig og greit å ha disse trivelige unge medarbeiderne som også er energiske og ikke sier nei til å ta i et tak. Det kan jeg forstå, men det kan ikke være avgjørende. Øyvind Smukkestad Det er viktigere å sikre kvalitet og tillit. Manglende erfaring kan ikke avhjelpes ved opplæring. Vi kan imidlertid ha en del stillinger for yngre jurister som utredere og medhjelpere og til å ta noen enklere avgjørelser. Det tror jeg vil være vel så lærerikt. De siste tiårene har økt saksmengde og økt kompleksitet gjort det nødvendig å øke antallet dommerårsverk. Dette har i altfor stor utstrekning og helt til det siste blitt løst ved å opprette nye dommerfullmektigstillinger. Det synes bare å være økonomiske betraktninger som ligger bak denne utviklingen kapasitetsbehovet er løst på billigste måte. Det må nå bli en prioritert oppgave å endre dommerfullmektigordningen. Det er en viktig og nødvendig kvalitetsreform. Det ble foreslått av Schei-utvalget (1970) og Domstolutvalget (1980). På Island ble ordningen opphevet for noen år siden fordi den ikke ble ansett for å være tilfredsstillende

18 Vi har ikke rettferdig rettergang etter europeiske domstoler, men det er mye bedre enn under Saddam Hussein, sier doktorgradsstudent Latif Mustafa. Av Ole Dag Kvamme Latif har permisjon som dommer i en kurdisk provins mens han fordyper seg i forfatningsrett ved Universitetet i Suleimaniya. Rettssystemet i de selvstyrte kurdiske områdene i Nord-Irak bygger på samme lover som resten av Irak, men like fullt finnes forskjeller. Den første konstitusjonen i Irak er fra 1924, kalt Konge-konstitusjonen. Sivilretten ble etablert i 1951 og familieloven skilt ut i 1959 (med arverett, skilsmisser og giftermål). Straffeloven ble etablert i Saddam Husseins konstitusjon av 1970 definerte det juridiske systemet eksplisitt som et apparat for makten. Da kurderne i nord løsrev seg fra Irak etablerte de en Høyesterett i Erbil i Siden etablerte Suleimaniya sin egen Høyesterett i I mars samlet nasjonalforsamlingen i Bagdad hele Irak igjen. Det kurdiske delstatsstyret i Nord-Irak vil trolig beholde sin egen høyesterett i Erbil, mens den i Suleimaniya skal falle bort på sikt. Sakens gang En straffesak starter hos politiet, og alle stasjoner har tjenestemenn med påtalemakt, til å følge opp saken fra første øyeblikk. Denne må føre saken frem for egen forhørsrett. I større saker skjer dette ved en domstol, men svært mange steder finner dette sted hos en dommerutsending ved et eget kontor hos politiet. UTSYN DER JULING FORTSATT ER METODEN Utfordringer i kø for domstolene i Irak Forhørsretten godkjenner videre etterforskning. Varetektstiden er 15 dager. Den kan forlenges, og man kan kjøpe seg ut på amerikansk vis. Dommerutsendingen går siden gjennom dokumentene og godkjenner saken før den sendes til domstolen for beramming. Vedkommende forsikrer seg om at tiltalte vedstår seg avhørene. En tilståelse kalles Mesterbeviset. Siden denne påtaleansvarlige, statsadvokaten, formelt tilhører domstolen, anses sakens fakta som klare når saken kommer for retten, og forsvarere får tilgang til innholdet. I retten bruker man derfor lite tid på å spekulere om noe kan være annerledes enn det fremstilte. Informasjonen i denne artikkelen er fremkommet mens undertegnede dekket rettssaken mot Osman Omar Osman i Suleimaniya i mars for norske medier. Osman, alias Faraidun Latif Sharif, hadde både norsk og irakisk statsborgerskap. Etter en rettssak på til sammen 3,5 timer ble han 10. mars dømt til døden for drapet på sin norske kone Marita Strøm 4. september i fjor, sammen med to kamerater. Dødsstraffen vil etter kurdisk sedvane fra 1997 trolig bli omgjort til livsvarig fengsel uten muligheter til permisjoner. Fra politi til sikkerhetspoliti Som i Osmans tilfelle etterforsket et lokalt politikontor saken. Vanligvis er det fornærmedes familie som skal bære frem krav om etterforskning, rettssak og straff. I hans tilfelle var av naturlige årsaker ikke Marita Strøms familie representert i Irak. Sikkerhetspolitiet overtok saken etter noen uker. Deretter tilsto de domfelte svært raskt, senere under påstander om vold og tortur. Etter tilståelsen var saken i realiteten avgjort. Sikkerhetspolitiet hadde sin egen statsadvokat-utsending fra domstolen i Suleimaniya. Denne hadde påtalemakt for terrorist- og drapsanklagede hos sikkerhetspolitiets varetekt. Dermed hadde han også påtalemakt på linje med en norsk riksadvokat. Han gikk gjennom avhørene og tilståelsene dagen etter de var avgitt, og sendte siden saken videre til domstolen for beramming. Dommer med egen sal Saker med strafferamme under fem år foregår med én dommer. Større saker må inn for Kriminaldomstolen, med tre dommere. Som i tilfellet Osman, ble hans sak avgjort av dommeren Faruk Abdulwahid Mustafa (70). Han var leder for kriminaldomstolen, og hadde sin egen rettssal i øverste, tredje etasje. Her ble saker ført frem for ham og hans to faste medforsvarere fra klokken 10 til 14 på hverdager. Utover disse tre var tilknyttet en fast anklager, samt en referent. Stort sett var det dommeren som førte ordet med de tiltalte. Ingen forsvarere spurte ut de tiltalte. Anklagerrollen ble ivaretatt av en kvinne som kun stilte ett spørsmål under rettssaken. Dommer Faruk Abdulwahid Mustafa. Ingen vitner eller tekniske bevis ble ført frem for retten. Ingen avhør ble lest opp, ei heller ble ingen skriftlige dokumenter dokumentert. Unntaket var da dommer Faruk ved innledningen til rettssaken refererte fra obduksjonsrapporten, anviste dødsårsak og opplyste når offeret kom til sykehuset.. Arabisk og kurdisk Hovedforhandlingene foregår naturlig nok på kurdisk. I passuser underveis sammenfatter derfor dommeren opplysningene og oversetter dem på arabisk til skriveren som sitter like foran ham. Arabisk er nemlig rettsspråket. Videre får forsvarerne mulighet til å komme med forsvarstaler. Det undertegnede var vitne til var korte opplesninger på arabisk. Det er rundt 40 slike kriminaldomstoler i Irak. Kriminaldomstolen plikter å dømme tiltalte til døden hvis vedkommende finnes skyldig i de alvorligste forhold. Slike saker blir automatisk vurdert av Høyesterett, som består av sju dommere. Andre domfelte kan også anke sine saker. Dødsstraff går videre til justisministeren og videre til statsministeren i Suleimaniya i øst eller Erbil i vest, som stort sett skal ha omgjort dødsstraffer til livstid siden Sivile saker går som éndommersaker. Pengestrid med større verdier enn 100 dollar kan ankes til topps. Det finnes også en egen ungdomssdomstol i Irak. Ja, rettferdig system Ja, jeg mener systemet er rettferdig. Jeg får tilgang til den informasjonen jeg har behov for, og kan stille de spørsmål i retten jeg ønsker, sier forsvarsadvokat Aza Ahmed. Han forsvarer Osman, og deler kontor med andre forsvarere i tredje etasje i rettsbygningen i Suleimaniya. Han har ikke kontor utenom rettsbygningen. I samme etasje skrives dommene ut fra et skriverkontor. Endringer etter Saddam Etter Saddam Husseins fall ble en rekke lover tatt bort av den amerikanske okkupasjonsmakten. Fornærmelser mot Saddam førte tidligere til henrettelse. Andre partier enn Baath-partiet var ikke lovlige. Da norsk-irakiske Osman Omar Osman ble dømt til døden etter tre timers hovedforhandlinger i Nord-Irak skrek norske forsvarsadvokater opp om manglende rettssikkerhet. Foto: Ole Dag Kvamme. Den irakiske lov har hele tiden siden 1991 har vært grunnlaget for domstolen også for kurderne, med unntak av Saddams spesiallover og enkelte andre forhold. Kurderne sluttet å praktisere dødsstraffen i Med unntak av et bestialsk parteringsdrap i 1996 er ingen henrettet, men 58 domfelte har fått omgjort dommen til fengsel inntil døden i Suleimaniya-provinsen. Osman forventes å lide samme skjebne. Uklart om dødsstraff I løpet av året må den nye nasjonalforsamlingen i Bagdad ta stilling til dødsstraff. Selv om krefter står på for å legge dødsstraffen bort både i straffeloven og i praksis, ønsker mange å beholde den, i Bagdad så vel som i de kurdiske områder. Rushdi Aziz Saleh (71) sitter på tredje og siste året som justisminister i PUK-regjeringen i Suleimaniya: Vi har så mange terrorister og kriminelle. Selv bare i Kurdistan tar livstidsfangene mye plass. Vi trenger dødsstraffen, til og med USA har det. Må vi være mer menneskerettighetsorientert enn dem, spør Rushdi retorisk? Ifølge Rushdi sliter domstolene i sør med dårlig renommé på grunn av dårlig skolering av dommere og påfølgende kaos. Alle dommere måtte være medlemmer og avlegge ed til Baath-partiet. Etter Saddams fall kunne ikke alle sparkes, så ni av ti dommere har tilhørt Baath-partiet. Korrupsjonen største problem Amerikanerne kom til oss og spurte hva vi skulle gjøre med dem. Men uten dem hadde vi ikke kunne opprettholde rettsvesenet. De må være der, men vi skolerer de unge etter hvert som de kommer inn, forklarer justisministeren. Det største problemet er korrupsjonen. I Kurdistan har dommerne ikke hatt lov til å være medlem av noe politisk parti. Vi høynet lønningene så de kunne være uavhengige. Etter Saddam-epoken snakket jeg med flere som åpent innrømmet at de måtte motta penger for i det hele tatt å klare seg. I dag tjener dommerne i sør like mye som våre, men i sør har de vanskelig for å slutte med å ta bestikkelser. Samtidig er det dyrere å leve i Kurdistan, og dermed klager jo våre dommere, ler Rushdi. Ikke uavhengige domstoler På universitetet underviser Latif Mustafa (38) i forfatning samtidig som han studerer til doktorgrad, ved å sammenligne konstitusjonen av 1924 med den av Han har permisjon som dommer i Chamchamal og uttaler seg gjerne til et norsk magasin, så lenge jeg lover ikke å gå tilbake til justisministeren og konfronterer ham med Latifs uttalelser. Han sier amerikanerne raskt opprettet et eget uavhengig kontor for å administrere domstolene i sør, mens kurderne ligger håpløst etter

19 kreftbyll som vi selvsagt må fjerne. Sikkerhetspolitiet skal ta seg av ytre fiender, ikke anklage vanlige kriminelle. Justisminister Rushdi Aziz Saleh. I Bagdad har de nå innført maktfordelingsprinsippet til fulle. Domstolene her i Kurdistan er slett ikke uavhengige. De fleste dommere er valgt politisk. Justisdepartementet har full hånd om utnevninger, og hvis PUK-ledelsen ikke liker meg kan den i realiteten få departementet til å flytte meg til et fjernt kontor på dagen, sier Latif. Støtter også dødsstraff USAs sivile administrator Paul Bremer gjorde mye bra. Nå er det forbudt å avhøre uten forsvarer, og det er heller ikke lov å bruke vold mot en siktet. Han har også tatt bort loven som sier du har rett til å drepe 18 norske dommere var i april i Haag for å lære mer byens internasjonale rettsinstitusjoner. Det var et bredt program med hovedvekt på arbeidet i Haag-domstolen (ICJ) og den internasjonale straffedomstolen (ICC). Det sier tingrettsdommer Elisabeth Baumann, tingrettsdommer ved Stavanger tingrett. Vi fikk også møte norske representanter for Europol, og nordiske representanter for Eurojust, samt den norske representanten for ICC s påtalemyndighet, Morten Bergsmo. Vi fikk følge rettssaker, møte aktørene i etterkant og hadde forelesninger om virksomheten i domstolene. Kursledernes kontakter sørget for at vi fikk adgang høyt opp i systemet, så vi fikk en tett og god dialog med blant annet dommerne, sier hun. De norske dommerne overvar blant annet rettergangen mot Jugoslavias tidligere president Slobodan Milosevic. Latif Mustafa sier at domstolene ikke gir rettferdig rettergang etter Menneskerettighetskonvensjonen. kona hvis du mistenker henne for å være utro, sier Latif, uten å være lakonisk. Selv støtter han dødsstraff med samme begrunnelse som Rushdi. Han vil ikke uttale seg om den aktuelle Osman-saken, men sier det er åpenbart at systemet ikke tillater en rettferdig rettergang etter Menneskerettighetskonvensjonen. For eksempel burde den dommeransatte, som har påtaleansvar og fysisk har kontor hos sikkerhetspolitiet her i Suleimaniya, flytte kontoret til domstolen. Hele sikkerhetspolitiet er en arv fra diktaturet. De tar ikke vare på menneskerettighetene. Det er en Dommere i Haag Jeg håper intensjonen om å arrangere et slikt opplegg følges opp årlig. Et kursopplegg som dette illustrerer veldig godt arbeidet i de internasjonale domstolene. Bank eneste metode Tror du det stemmer at Osman alias Faraidun ble slått? Han ble trolig banket opp. Problemet er at politiet her ikke har moderne metoder for å få frem sannheten. De aller fleste i hos sikkerhetspolitiet er tidligere soldater (den kurdiske geriljaen). De har ingen andre erfaringer enn vold, sier Latif. Jeg kjenner ikke saken direkte, og han kan være skyldig selv om han er banket opp til å fortelle sannheten. Men det leder ikke til en rettferdig rettergang. Her kalles en tilståelse for Mesterbeviset. Vi har ingen andre verktøy. I Frankrike er også tilståelser veldig viktige, men britene krever støttebevis. Men selv om vi hadde blodprøver eller annet, har vi ikke laboratorier til å undersøke, forklarer Latif. Her er ingen fair trial, og de tiltalte får ikke engang høre at de har retten til å tie. Man sjekker heller ikke åpenbare feil som kan forekomme i tilståelser, fordi man ikke har ressurser. Retten har jo ikke ressurser. På en kongress i Praha omtalte jeg disse forholdene. Kolleger av meg fra Irak støttet meg ikke, men jeg mener: Vi må jo forholde oss til sannheten, sier Satif. De norske dommerne foran fredspalasset, hvor Haag-domstolen holder til. Det var faglig veldig interessant, og det er nyttig med et overblikk over hva som skjer på de ulike arenaene innen internasjonal rettspleie, sier Baumann. I Norske Lov er bevisopptak kalt tingsvidne. Slikt er forklaringer avgitt under ed for dommer og lagrettemenn på tinget. Vitnebevis var formalisert og i pakt med dette var eden også sterkt formalisert ved egen instruks som fulgte som vedlegg til Norske Lov. Mord på Nøstet og Bergens undergrunnsmiljø Arne Arvid Rasmussen MED LOV SKAL LANDET Bestemmelsen i Norske Lov påbød at ed skulle gies med opprakte fingre. I instruksen ble dommeren pålagt å forklare dette med at tommelfingeren var symbol på Gud Fader, pekefingeren Guds Sønn, og den tredje finger Den Hellige Ånd. De to andre fingre skulle bøyes ned, og symboliserte menneskets sjel og legeme, og den hele hånd skulle symbolisere een eniste ævig og almægtig Gud og Skaber. Efter denne formaning skulle vitnet uttale blant annet: Om jeg svær falskelig, da straffe mig Gud Fader, Guds Søn og Gud den Hellig Aand og al hans faderlig Godhed, Naade og Barmhiertighed, komme mig ikke til Gavn, og antvorder mig Helvedis Bødel i Vold at pines ævindelig og der at blive og brænde med og hos dem udi Helvedis Afgrund til ævig Tid, hvor slet ingen Forløsning er. Avslutningen ble innledet med O Menniske betænk dette ganske flittelig, og merk, hvilken gruselig, haard og streng Dom du giver over dig selv, naar du svær falskelig. Med så voldsomme formaninger er det ikke overraskende at enkelte bevisopptak kunne komme til å avsløre mer enn man ventet. Bytingssak for Bergen nr. 120 for 1700, i digitalarkivet.no, for beskikket byfogd Marcus Hansen i byfogd Jørgen Bøhmes fravær, med lagrettemenn, har bakgrunn i at en kvinne var funnet formordet i sjøen ved bydelen Nøstet i Bergen. Bydelen var tidligere et belastet område. En kiste med kvinnens eiendeler ble noe senere funnet hos Jan Petter Flaming som var leieboer hos Søren Pouelsen Prang. Naturlig nok ble det rykter om at husverten Søren Pouelsen Prang visste mer om kisten enn han ville innrømme, og han begjærte ved sin procurator Jacob Mortensen tingsvidne i Bergen den 29. november 1700 paa det Jeg saadan mistanche kand ned dempe og mit erlige Nafn for vanrøgte befriet. En rekke vitner ble kalt inn for å gi edelig forklaring om hvorledes kisten var kommet i Prang sitt hus, og hva Flaming hadde sagt om den. Blant vitnene var Capitain Hans Hansen, som skulle forklare seg om Jan Flaming personlig udj Eders Huus veret haver med Quinde Kleder, og sagt hand samme Kleder for gield hos Jon Midzel hafde bekommet. Dessuten ble en kvinne Engel Katrina innkalt for å høre på bevisopptaket. Mattias Mortensen og Jacob Monsen drager møtte og avla ed og ble protokollert å ha forklart at Citanten Søren Prangs Pige kom til dem paa Smørs Alminding og begierede at de vilde gaa med hende og opbære en Kiste i hendis Hosbunds Huus, huilchet de og giorde og tog samme Kiste paa Endebrygen i Smørs Gaarden og bar dend j Søren Povelsens Huus men de viste iche huem samme Kiste eiede, eller tilhørte. Neste vitne var Peder Erichsen som forklarte at have seet at udj Citanten Søren Povelsens Huus om høylius dag er indbaaret en brun malhet Kiste som Jan Flaming sagde hand tilhørte og berettede at hand dend med noget andet tøy og Kleder hafde faaen i betaling hos Joen Midzel. Historien ble bekreftet av de neste vitnene Albert Danielsen og Hillebrand Bam. Men så møtte Peder Erichsen på ny; og for Retten giorde sin Æd at vilde sige sin Sandhed, dernest forklarede og bekiente at hand hafde seet Johan Petter Flaming gaaet i Quindfolchs Kleder, og haver hand hørt af bem.t. Flaming at hand hafde en deel gods staaende hos Søren Povelsen som hand hafde faaen af Joen Midzel j betalling. De andre innstevnte vitner møtte ikke, men det er tydelig fra rettsboken at fokus nå var endret. Procurator Mortensen begjærte at de uteblitte skulle pålegges å møte. Dommeren besluttet at det skulle skje, og innkalling ble gitt til 7. desember Engel Katrina ble også innkalt til neste møte for å høre på vitnene. Av de uteblitte møtte bare Stener Olsen, som efter edfesting og være advaret at sige sin sandhed, forklarede at hand hafde seet Jan Petter Flaming gaaet i en Rød Quindfolchs Nattrøye, huilchen Flaming berettede efter tilspørgelse att have faaet af Joen Midzel i betalling med andet mere gods som hand hafde, foruden berettede Attestanten at hand hafde engang seet at Jan Petter Flaming gaa j Quindfolchs Kleder, videre viste hand iche at forklare. Capitain Hans Hansen uteble også denne gang, og slapp derfor å forklare seg om Jan Petter Flamings påståtte besøk hjemme hos ham. Procurator Jacob Mortensen sa seg fornøyd med dette og begjærte tingsvidnet stadfestet, og det uttalte dommeren at vi hand iche kunde afslaa. Man skal være forsiktig med å trekke slutninger på løst grunnlag. Det er allikevel fristende å nevne at dette skjedde i området hvor Ludvig Holberg vokste opp, og da han var midt i tenårene. I Epistola 12 skriver Holberg også om en Borger-Capitaine udi min Føde- Bye som kommanderte sine mannskaper vender nu Rumpen til Raadhuuset igien. Førstebyfogd Arne Arvid Rasmussen presenterer gamle rettsaker i Rett på sak

20 LEDELSE ORGANISERING KOMPETANSE LEDELSE ORGANISERING KOMPETANSE STRAFFESAKER: Vil ha aktiv saksstyring ENDRING AV Studiepermisjonsordningen Det brukes nå flere rettstimer pr. straffesak enn tidligere. LOKprosjektet mener at det generelt er behov for å effektivisere straffesaksavviklingen ved domstolene. En rapport fra LOK v/o-gruppen anbefaler en rekke tiltak for økt effektivitet. Forslagene bygger i stor grad på Dommerforeningens uttalelse om dommerstyring av straffesaker fra januar 2005, resultatet av en spørreundersøkelse gruppen har gjennomført og møter gruppen har hatt med en del domstoler. Forutsetningen er at tiltakene ikke går på bekostning av kvalitet og rettssikkerhet. Av Erling Moe Samhandling LOK ser samhandling med andre aktører som viktig for å oppnå økt effektivitet. Jevnlige møter med statsadvokatembetene, påtaleenhetene, de faste forsvarerne og advokatforeningene for å drøfte behandlingen av straffesaker er et slikt tiltak. I samarbeid med disse aktørene bør det utarbeides retningslinjer for saksforberedelse og gjennomføring av hovedforhandling i straffesaker. Domstolene i det enkelte politidistrikt bør også samarbeide om retningslinjer for å etablere mest mulig enhetlig og forutsigbar praksis, og lagmannsrettene bør ha årlige møter med domstollederne i første instans i lagdømmet for å diskutere avviklingen av straffesaker. Strafferabatt De fleste steder i landet er det nødvendig å arbeide målrettet for at flere saker skal avgjøres ved tilståelsesdom. Strafferabatt er et tiltak for å oppnå flere tilståelser. LOK mener at dommeren må synliggjøre i dommen at det er gitt tilståelsesrabatt og angi rabattens størrelse. Domstolene bør også oppfordre politiet til å underrette de mistenkte om tilståelsesrabatten, og til å synliggjøre tilståelsesrabatten i straffeforslaget. Gjennom aktiv prosessledelse kan eksiminasjonen konsentreres til sakens kjerne. (Ill. foto) LOK understreker at det er av stor betydning at dommerne er samkjørte både når rabatt skal gis og størrelsen på rabatten. Dette må kommuniseres til politiet og de faste forsvarerne. Hovedforhandling LOK mener at dommerne må ta ansvar for aktiv styring av hovedforhandlingen. I dette ligger det blant annet at kun bevisførsel av betydning for saken skal tillates, og at bevisførsel om forhold som allerede er tilstrekkelig belyst skal unngås. Om eksaminasjon av vitner sier LOKrapporten at dommeren gjennom aktiv prosessledelse må stille krav til aktor og forsvarer om å konsentrere eksaminasjonen om sakens kjerne. Dommeren bør benytte seg av sin mulighet til å overta eksaminasjonen dersom dette er mer effektivt. Vitner bør også avhøres ved fjernavhør dersom dette er forsvarlig. Fjernavhør bør vurderes som alternativ til bevisopptak. Saksforberedelsen LOK-gruppen foreslår en rekke tiltak for økt effektivitet under saksforberedelsen. Dette er blant forslagene: Sakforberedelsen i straffesaker bør vurderes helt eller delvis lagt til domstolleder, alternativt til et utvalg erfarne dommere i større domstoler. Aktors og forsvarers bevisoppgave bør kort angi hvilket forhold det enkelte vitne skal forklare seg om. Saksforberedende dommer gjennomgår kritisk aktors tidsanslag på bakgrunn av den utvidete bevisoppgaven. Aktorbytte må skje hvis det er nødvendig for sakens framdrift, hvis ikke gode grunner taler imot. Det bør berammes flere saker på en dag med samme meddommere dersom tidsrammene tillater det. Forhåndsberamming av fristsaker og tidkrevende saker. Saksforberedende konferanse bør være hovedregelen i saker som varer mer enn fem rettsdager. LOK-gruppen foreslår å endre studiepermisjonsordningen for dommere. To typer ordninger blir nå foreslått: En permisjon for faglig oppdatering og en studiepermisjon. Målet er en mer tydelig ordning. Det skal gå klarere fram hvilke kriterier som ligger til grunn for tildeling av permisjon. Av Erling Moe Dagens ordning Hovedpunkter i mandatet til dagens studiepermisjonsordning: Ordningen skal bidra til å styrke kompetanseutviklingen for dommere i aktiv tjeneste i første og andre instans, og gjøre det mer attraktivt å søke dommerembeder. Det skal ytes støtte blant annet til til generell faglig opprustning, fordypning i spesialområder, domstolsfaglige utredninger og forfattervirksomhet. Det kan søkes om studiepermisjon i inntil seks måneder, og det kreves minst ti års ansiennitet. Ansiennitet har vært tillagt betydelig vekt ved tildeling, normalt foran det faglige opplegget. I årene har gjennomsnittelig ansiennitet ved tildelingen vært cirka 14 år, og gjennomsnittelig alder på de som har fått studiepermisjon har vært cirka 55 år. Det har vært svært stor variasjon i det faglige opplegget som ligger til grunn for permisjonen, og produktet som har vært levert i etterkant spenner fra bøker og publikasjoner til kortfattede rapporter. LOK har evaluert dagens ordning. Konklusjonen er at dagens ordning har fått marginal betydning i etterutdanningssammenheng, til tross for intensjonene i retningslinjene. De viktigste årsakene til dette er at ansiennitet er blitt tillagt så stor vekt, og at midlene til ordningen har vært små. På grunn av ansiennitetens betydning har ordningen også hatt svært liten betydning for rekrutteringen til dommerstillinger. LOK mener at opptjeningstiden må være kortere hvis studiepermisjonsordningen skal ha rekrutteringseffekt. Det er også nødvendig å utvikle ordningen til en rettighetsmodell. LOK-prosjektet peker i sitt forslag også på at kostnadene ved eventuelt å gjøre dagens ordning til en rettighet for alle dommere med at visst antall års ansiennitet vil bli svært store. Det anses på det nåværende tidspunkt anses som økonomisk mest realistisk heller å arbeide for å videreutvikle dagens permisjonsordning slik at flere får glede av den, og samtidig etablere et nytt permisjonstilbud med sterkere vektlegging av kompetanseutvikling. Permisjon for faglig oppdatering Dagens studiepermisjon foreslås videreutviklet til permisjon for faglig oppdatering. Eksempler på hva ordningen kan omfatte: Kurs, studier, språkopplæring, studieturer. En forpliktende plan for permisjonstiden skal være et vilkår for tildeling. Ansiennitetskravet settes til fem år. For at flere dommere skal nyte godt av ordningen, foreslås det at permisjonen kan vare i tre måneder. En slik permisjonsordning vil på kort sikt forhåpentligvis få et slikt omfang og utbredning at ansiennitetskravet i praksis blir redusert i forhold til dagens nivå. På sikt må det vurderes om det er økonomisk mulig å etablere denne ordningen som en rettighet for dommerne. Studiepermisjon Kjerneområdet for denne permisjonen er prosjekter av domstolfaglig karakter. Dette kan være forfattervirksomhet, utredninger og studier med eksamen på universitetsnivå. LOKprosjektet mener en slik rendyrket studiepermisjonsordning vil kunne bidra til økt forskning på domstolsrelaterte emner. Studiepermisjonsordningen bør også legge til rette for dommere som ønsker å bygge opp kompetanse i internasjonalt dommerarbeid. LOK mener at det ikke bør settes noe krav om opptjeningstid for å få studiepermisjon. Prosjektets faglige interesse, og ikke opptjeningstid, bør være avgjørende. Det bør kreves et stramt faglig opplegg, krav til resultater i form av eksamener, bøker, fyldige faglige rapporter eller liknende. Det må også være mulig å få en slik studiepermisjon mer enn en gang. En slik studiepermisjonsordning antas å være et positivt virkemiddel ved rekruttering til dommerstillinger. Forslagene fra LOK-gruppen skal behandles i prosjektrådet og i DAs styre. KURS FOR SAKKYNDIGE I RETTSMEDISIN I vår har rettsmedisinsk sakkyndige fra hele landet gått på kurs i strafferett og straffeprosess. Det er andre året som 40 rettsmedisinsk sakkyndige i seks dager får en spesifikk opplæring. Den inneholder blant annet: Jus som normvitenskap, juridisk metode Organisasjon av domstolene Saksbehandling i domstolene Innføring i strafferett/erstatningsrett Om rettspsykiatri Om laboratoriemedisin Om rettsmedisin Den sakkyndige i retten Etikk/taushetsplikt/skikk og bruk Det er også satt av mye tid til rollespill i en rettssal. Blant foreleserne er leder av Den rettsmedisinske kommisjon Randi Rosenqvist, tingrettsdommer Tor Langbach, professor Bjørnar Olaisen og professor Olov Anton Haugen. Justisdepartementet er arrangør og det er en oppfølging av det så kallede Rognumutvalgets NOU 2001:12 Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker