PLANPROGRAM Reguleringsplan for jernbanens sporområde Hell Værnes m.v.

Transkript

1 Dato PLANPROGRAM Reguleringsplan for jernbanens sporområde Hell Værnes m.v.

2 PLANPROGRAM Revisjon Dato Utført av Svein Rasmussen Kontrollert av Eirik Lind Godkjent av Steinar Flessen Beskrivelse Planprogram Vår ref

3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Formålet med reguleringsplanen Krav om konsekvensutredning PLANOMRÅDET Planområdets lokalisering og avgrensning Dagens situasjon Bebyggelse Arealbruk Befolkning Grunnforhold Naturmiljø Forurensning Friluftsbruk Kulturmiljø Næringsliv og sysselsetting OVERORDNEDE RAMMER Kommuneplanens arealdel. Fylkesdelplaner Gjeldende regulering Andre planvedtak PLANFORSLAGET Planens innhold alternativet Influensområde De mest sentrale, beslutningsrelevante problemstillinger Kjent kunnskap, eksisterende utredninger UTREDNINGSPROGRAM Konsekvenser for landskap og kulturmiljø Konsekvenser for biologisk mangfold og naturmiljø Konsekvenser for samferdsel og byutvikling Konsekvenser for strøm- og isforhold i elva ROS-analyse Sammenstilling av utredningstema og metodikk PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Organisering av planarbeidet Plan for informasjon og medvirkning Framdriftsplan for planprosessen REFERANSER Relevante planer og kart

4 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Jernbaneverket forbereder anlegg av dobbeltsporet jernbane mellom ny tunnel gjennom Gevingåsen og Værnes flyplass (taksebanen), samt sporarrangement også langs en strekning av Meråkerbanen til gammel bru for E6. Den anleggstekniske strekningen langs Nordlandsbanen er ca. 3 km, og for Meråkerbanen ca. 0,5 km. NTPs handlingsplan datert 1. oktober 2009 omhandler Nordlandsbanen i kapittel 2.6: Banen skal kunne avvikle en dobling av dagens godsvolum innen Det er et mål å tilrettelegge for trinnvis utvikling av persontransporttilbudet på Trønderbanen. Det skal kunne tilbys halvtimesfrekvens og kjøretidsreduksjon. Gevingåsen tunnel skal ferdigstilles og ytterligere oppgradering av Trønderbanen skal startes opp, herunder ny bru over Stjørdalselva. I utviklingsplan for Trønderbanen vurderes tiltak for å korte ned kjøretiden på strekninga Trondheim- Steinkjer og øke frekvensen på togene. I planen er ulike tiltak gjennomgått og vurdert, og planen konkluderer med en anbefalt utbyggingsstrategi. Ny sporplan på Hell og ny bru over Stjørdalselva er en del av første trinn i strategien. Gevingåsen tunnel ble ferdigstilt høsten Strekningen fra Hell til Værnes har lite gunstig sporløsning, bru over Stjørdalselva er gammel med store vedlikeholdskostnader og sporene er delvis dårlige. Disse forholdene er årsaken til lav hastighet over store deler av strekningen. Prosjektet forutsettes gjennomført i faser, hvor det i overgangen mellom fasene legges inn kontroller og avgjørelse om videreføring i neste fase. I utgangspunktet legges det opp til fortløpende gjennomføring, men med forhold om videreføring etter detaljplanen og løpende finansiering/bevilgning. 1.1 Formålet med reguleringsplanen Planen skal omfatte Jernbaneverkets egne areal og deler av tilliggende areal, inkludert Hell stasjon og Værnes stoppested. Dessuten omfattes riggområder utenfor Jernbaneverkets arealer og temporære inngrep i elveløpet i forbindelse med bygging av ny bru. I tillegg omfattes et større areal på Hell etter ønske fra Stjørdal kommune. Mange av disse inngrepene krever planvedtak etter Plan- og bygningsloven. Det kan også forekomme motstridende interesser som skal avveies og konkluderes gjennom reguleringsplan. Redskapet reguleringsplan (områdeplan) med konsekvensutredning bringer dessuten inn andre statlige etater som har interesser i tiltaket, på en etter loven fastsatt måte. 1.2 Krav om konsekvensutredning Etter forskriften kan tiltaket ikke falle under vedlegg I. Under 3/vedl.II er følgende aktuell: 24. Veger, jernbanelinjer, sporvogn- og T-banelinjer, svevebaner. Tiltaket skal vurderes om det faller inn under 4. Aktuelle punkt er a), b) og h), som bl.a. gjelder inngrep i verdifulle landskap, naturmiljø, kulturmiljø, inngrepsfrie naturområder, truede arter, samt risiko for ras, skred og flom. Tiltaket er ikke tidligere utredet i overordnet plan. På grunnlag av disse kriteriene er det besluttet at planforslaget skal konsekvensutredes. For valg av utredningstema er det tatt utgangspunkt i forskriftens 4, og ellers hva som antas å måtte bli sentrale tema i planen. De øvrige tema av interesse som forurensning i grunnen, støy, friluftsliv, samfunnssikkerhet, flom- og skredfare vil bli håndtert i planbeskrivelsen og i ROS-analyse. 4

5 2. PLANOMRÅDET 2.1 Planområdets lokalisering og avgrensning På Hell omfatter planområdet framtidig sporområde, Hell stasjon og et område med småhus og Hell sag, plass for anleggsrigg, samt ubebygd areal avsatt til næring i kommuneplanens arealdel. Planområdet avgrenses av landbruksområder i drift og vegkryssområde sør for Stjørdalselva. I elva omfatter planområdet eksisterende og planlagt bru samt nødvendig areal til anleggsrigg i elveløpet. Nord for elva omfatter planområdet framtidig sporområde og nødvendig areal til anleggsrigg med adkomstveg. Planområdet avgrenses av våtmarksområde i vest og hotell-, parkerings- og forretningsområde i øst. Planområdet omfattes av hele eller deler av følgende: g.nr. Br.nr. Eier Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 HAMAR HARPER MAGNUS RØDDE, ØYVEGEN 31, 7517 HELL HELLSAGA EIENDOM AS, Øyveien 30, 7517 HELL Jernbaneverket Jernbaneverket MALVIK PETTER, 7517 HELL SKULBØRSTAD OLAF O, ØYVEGEN 24, 7517 HELL SKULBØRSTAD MARIT, ØYVEGEN 24, 7517 HELL Marit Skulbørstad, Øyveien 24, 7517 Hell STATENS VEGVESEN, Postboks 8142 Dep, 33 OSLO GRUDT KRISTIN, 7517 HELL , 63, 104 OPDAL HARDIS ALICA, 7517 HELL /129/0/1: HUSBY ANNE, GYLLAND TORE, BRANDSVIKHAUG KURT IVAR, BERG KARI, JOHANSEN THOMAS, SOLEM KAMILLA. ØYVEGEN 14 A-B, 7517 HELL Jernbaneverket STJØRDAL KOMMUNE, Postboks 133, 7501 STJØRDAL HELL-TUNET AS, Wergelandsveien 12, 7500 STJØRDAL SKULBØRSTAD TROND, ØYVEGEN 10, 7517 HELL Jernbaneverket ASPAAS GRY ELIN SKATVOLD, ASPAAS ROAR, ØYVEGEN 6, 7517 HELL ASPAAS ADRIAN SKATVOLD, ASPAAS STINE SKATVOLD, ØYVEGEN 8, 7517 HELL ASPAAS ROAR, ASPAAS GRY ELIN SKATVOLD, ØYVEGEN 6, 7517 HELL BLEKKAN HEIDI KROGH, BLEKKAN KAI OVE, ØYVEGEN 4, 7517 HELL IMBSEN CECILIE, ØYVEGEN 2 B, 7517 HELL JULIUSSEN HALVOR, ØYVEGEN 2 A, 7517 HELL Jernbaneverket Jernbaneverket STATENS VEGVESEN, Postboks 8142 Dep, 33 OSLO STATEN V/FORSVARSDEP STATEN V/FORSVARSDEP Jernbaneverket Jernbaneverket Jernbaneverket Jon Arild Gundersen, 7517 Hell Dybvad Johan Morten, 7510 Skatval Rygh Odd Terje,Rådyrvegen 9, 7620 Skogn Veske Sissel Annette Rygh, Rådyrvegen 2, 7620 Skogn 5

6 Dagens situasjon med markering av tiltakets endepunkter. 2.2 Dagens situasjon Bebyggelse Sør for elva: Planområdet er i stor grad dominert av jernbaneanlegg. Hell stasjons bygninger og plattform er viktige innslag. Det er en undergang for gående under sporene ved stasjonen, og ei nybygd bru for lokal kjøreadkomst nærmere tunnelen. Sør for stasjonen ligger Hell Sag og Høvleri på ei høyt utnyttet næringstomt, og øst for bedriften en variert bolig- og næringsbebyggelse i en løs eneboligstruktur. Nord for elva: Tung næringsbebyggelse hotell og kjøpesenter (Hellsenteret) er bygd relativt tett inntil jernbanevollen Arealbruk Planområdet er i stor grad jernbaneformål. Jordbruk preger tilliggende arealer og areal innenfor planområdet på Hell. En mindre del er i bruk til industri (sagbruket) og resten til boliger. På Sandfærhus er arealet vest for jernbanevollen naturområde (strandeng) Befolkning Det er bosatte innenfor planområdet. Tilgrensende i sør er et tett småhusfelt med vanlig sammensatt befolkning. Nord for sporområdet fins to gårdsbruk og to boligeiendommer. Nærområdet er generelt ikke preget av boliger. 6

7 2.2.4 Grunnforhold Det er i forbindelse med hovedplanarbeidet ikke utført grunnundersøkelser i planområdet. Kvartærgeologiske kart og tidligere undersøkelser utført av Rambøll, SCC, Kummeneje og Statens vegvesen viser generelt vekslende, lagdelte og lagvis faste elveavsetninger (deltaavsetninger) både nord og sør for Stjørdalselva. Avsetningene består hovedsakelig av sand med innslag av grovere og finere sandlag, delvis med pakklagt silt ned til minst 25 meter under terreng. Maksimalt planområde: planavgrensning pr Avsetningsmønsteret varierer, noe som er normalt innenfor en deltaavsetning. Innslag av finkornig materiale, som silt og leire, vil hyppigere finne sted ettersom en beveger seg utover mot deltafronten (strandlinja). Grunnundersøkelser utført langs Hellstranda i forbindelse med Gevingåsen tunnel, viser mer finkornige avsetninger av silt, leire og stedvis kvikk/sensitiv leire. I forbindelse med bygging av ny bru for E6 har Statens vegvesen utført grunnundersøkelser i Stjørdalselva. Disse undersøkelsene er utført ca. 240 meter nedstrøms planområdet og viser i hovedsak løsmasser bestående av lagdelt sand og silt, som generelt er grov øverst og finere i dybden. Sanden øverst er grusig, mens den i dybden er siltig, med overgang til sandig silt. Fra ca. kote -25 til -35 viser boringene overgang til leirig silt/siltig leire. Dybde til fjell er ikke kjent, men forventes å være stor. Sør for Stjørdalselva avtar dybden i retning Gevingåsen og Sandbakken. 7

8 2.2.5 Naturmiljø Sør for elva er arealene oppdyrket eller nedbygget, og det er deler av disse som er planlagt utbygget. Nord for elva, på Sandfærhus, er det registrert flere prioriterte naturtyper med verdi svært viktig, samt flere viltområder med stor verdi. Området ved Sandfærhus er opprinnelig en del av et elvedelta, som før byggingen av ny E6 ( ) var tatt inn i verneplanen som verneverdig våtmarksområde. Området var svært artsrikt, samt viktig som rasteområde for en rekke fuglearter. I dag er området nedbygget og fragmentert, og tatt ut av verneplanen. Det er likevel knyttet store naturverdier til restområdene, både som rasteområde for fugl og på grunn av det rike plantelivet. Blant annet ble den rødlistede planten vasskrans (EN) registrert så sent som i Stjørdalselva er laks- og sjøørretførende fra Nustadfoss i Meråker til utløpet i fjorden ved Værnes lufthavn, en strekning på 50 km. Elva fikk i 2003 status som nasjonalt laksevassdrag. Laks er den dominerende arten i elva, og i 2009 ble det fanget ca 7618 kg fordelt på 1608 individer. Samme år ble det fanget omlag 282 kg sjøørret fordelt på 218 individer Forurensning Støy Området er påvirket av jernbanestøy. Området passeres av togmeter/døgn. Området påvirkes også av vegstøy fra E6 og flystøy fra Værnes.. Forurenset grunn/sedimenter Alle typer jernbanearealer bør betraktes som forurenset i større eller mindre grad. Miljøteknisk undersøkelse foreligger ikke enda Friluftsbruk Utenfor planområdet ble det anlagt badestrand i sammenheng med anlegg av ny E6. Adkomst til stranda og baklandet er bygd som bru over sporområdet. Dette området står i sammenheng med en driftsveg som følger elveskrenten mot øst, med passasje under bruhodet for ny E6. Også øst for jernbanebrua fins en eksisterende veg langs elveskrenten. Det er ikke pr i dag opparbeidet tursti for friluftbruk i området Kulturmiljø Hell stasjon representerer et kulturmiljø innen området. Stasjonsbygningene er siden 1997 vernet gjennom jernbaneetatenes interne vern, Landsverneplanen for jernbanebygninger og Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Kulturmiljøet kan vurderes å omfatte tilhørende anlegg, som plattform og rester av opprinnelig stasjonspark. Riksantikvarens nasjonale database over automatisk fredete kulturminner angir ingen registreringer innenfor planområdet Næringsliv og sysselsetting Området har arbeidsplasser. Viktigste bedrift er Hell Sagbruk og Høvleri AS med ansatte. 8

9 3. OVERORDNEDE RAMMER 3.1 Kommuneplanens arealdel. Fylkesdelplaner Kommuneplanens arealdel har vært på høring. Strandenga på Sandfærhus og deler av landbruksområdet nord for banen på Hell, og industriområdet sør for denne, er vist med signatur for flomfare. Sør for jernbanen på Hell blir tidligere formål næringsvirksomhet og boliger videreført. Ny adkomstveg er lagt inn sør for Hell stasjon. Fylkesdelplan for transport og utbyggingsmønster (2030) (STFK 2003) Ny giv for Trondheimsregionen, strategidokument vedtatt , inneholder relevant drøfting av mål. Bl.a. redegjøres det for stasjonsbymodellen på strekningen Trondheim Stjørdal. Planen er laget for den del av regionen som ligger innenfor Sør-Trøndelag fylke. Strandsoneplan for Trondheimsregionen (STFK 2002) angir gammel jernbanetrasé rundt Gevingåsen til tur- og sykkeltrasé for å binde kystsonen sammen. Planen er veiledende og rådgivende for Stjørdal. 3.2 Gjeldende regulering Berørte planer: Hell, kryss E6/Rv 705 Hell Hell Lånke Støyskjerm Øien gård A Meråkerbanen Hell B Meråkerbanen Hell 2011 Tilgrensende planer: A Sandfærhus, serviceområde E6 ny, parsell Hell Værnes A E6 ny, parsell Hell tunnel Hellstranda Hellsentret, Trondheim lufthavn Værnes Sandbakken-Hellberg A E6 Gang og sykkelveg Gevingåsen Eks E6 Gevingåsen Andre planvedtak Jernbaneverket har utredet ulike løsninger og har gjort et valg av alternativ i Hovedplan Hell Værnes, Nordlandsbanen, hastighetsøkning og kapasitet. Til konsekvensutredning foreligger derfor bare det valgte hovedalternativet. På lavere nivå gjenstår det å gjøre valg. De viktigste spørsmål vil være: type bruløsning, anleggsløsning, riggløsninger, adkomst til riggområder, anleggsfasenes plassering ift. årstidene, og Hell stasjons framtidige funksjon. 9

10 4. PLANFORSLAGET 4.1 Planens innhold Det forventes en betydelig befolkningsøkning i regionen og en fortsatt regionalisering av arbeidsmarkedet, som vil gjøre det viktig for jernbanen å være et transporttilbud som blir valgt på mellomlange og lange turer. Toget skal kunne konkurrere med privatbil og buss. Jernbaneverkets oppsatte samfunnsmål for prosjektet er: Utvikle tilbudet på Trønderbanen slik at toget blir mer konkurransedyktig i forhold til transporter på vei. Dette vil redusere miljøulemper og ulykker. Bidra til å følge opp Jernbaneverkets målsetting om å tilrettelegge for økt persontrafikk på Trønderbanen. Bidra til å øke kapasiteten for godstrafikk på Nordlandsbanen og Meråkerbanen. I Jernbaneverkets stamnettutredning, Mer på skinner fram mot 2040 fra 2006 er det satt opp som mål at det skal kunne tilbys halvtimesfrekvens i stive ruter mellom Trondheim og Steinkjer. Det skal vurderes om det er grunnlag for å tilby kvartersfrekvens mellom Trondheim og Værnes flyplass. I Utviklingsplan for Trønderbanen vurderes tiltak for å korte ned kjøretiden på strekningen Trondheim - Steinkjer og øke frekvensen på togene. I planen er ulike tiltak gjennomgått og vurdert, og planen konkluderer med en anbefalt utbyggingsstrategi. Ny sporplan på Hell og ny bru over Stjørdalselva, sammen med mulig etablering av samtidig innkjør på eksisterende og nye kryssingsspor, er første trinn i denne strategien. Området fra Hell til Værnes omtales som en flaskehals med lav hastighet over en lengre strekning. Med ferdig Gevingåsen tunnel gjenstår utbedring av strekningen fra og med Hell stasjon og nordover til Værnes holdeplass. Stjørdalselva bru er slitt (bygget år 1900) og sporene er dårlige, noe som framtvinger saktekjøring over store deler av strekningen. Reguleringsplanen skal være en områdeplan med varierende detaljnivå. Planområdet foreslås å gi plass for: a) Dobbeltsporet jernbane fra Gjevingåsen tunnel til Værnes holdeplass. Det er et mål å øke hastigheten på banen, noe som krever endret kurvatur. På deler av strekningen vil nytt sporområde derfor gå utenfor dagens jernbaneområde, som eies av Jernbaneverket. Dette gjelder særlig i området sørvest for søndre bruhode. Ved Hell stasjon vil sporarrangementet bli endret, noe som fører til at tog i rute ikke kan stoppe ved dagens perrong. Meråkerbanen vil kunne stoppe ved ny plattform vest for og i noe vinkel med den eksisterende. b) Ny bru over Stjørdalselva, vest for den eksisterende. Ved nordre bruhode vil ny bru ligge tett på den eksisterende bruas nordligste brukar. Ny bru vil bestå av et ikke enda besluttet antall spenn og kar i elva. Det er satt krav til en minimumsavstand mellom vannflate og underkant konstruksjon, noe som medfører at bruas bærekonstruksjon i hovedsak ikke kan ligge under skinnegangen. Det er nødvendig med ny bru fordi den eksisterende ikke gir rom for to spor og fordi den ikke er konstruert for de krefter som virker ved høyere hastigheter. Videre gir den ikke rom for ønsket kurvatur i sporet. Brua er dessuten betydelig preget av alders slitasje. Den eksisterende brua, herunder pilarer, forutsettes revet. c) Det må settes av plass til riggområder som skal betjene alle typer anlegg i hele anleggsperioden. En hovedfunksjon for riggområder er å legge til rette for brukonstruksjonen. Arealbehovet for dette arbeidet vil være bak og ved siden av bruhodene. Riggområdene vil være utgangspunkt for temporær 10

11 utfylling i elva fra Sandfærhus for å få utført pæling og evt. montering av brukonstruksjonen. Riggområdene vil ligge på areal som i dag ikke har naturlig adkomst, og provisoriske adkomster vil delvis bli med i planen. d) Stjørdal kommune ønsker å ta med en del landbruksareal sør for banen på Hell. I arealdelen er disse avsatt til næring, som blir videreført, samt noe boligareal mellom jernbanen og Øyvegen. Noe av hensikten er å se jernbanens arealbehov og adkomster i sammenheng med øvrige formål. Det kreves næringsformål med høy utnytting ved omdisponering av landbruksareal alternativet 0-alternativet innebærer i ett og alt dagens situasjon. Det må da forutsettes at brua fortsatt blir vedlikeholdt, slik at togene kan holde samme (sakte) fart som i dag. I 0-alternativet vil boligfelt bli utbygd på Hell etter dagens planer. Under hvert tema belyses 0-alternativet som referanse evt. referansebane for planen som skal konsekvensutredes. 4.3 Influensområde Planens maksimale influensområde er foruten planområdet de potensielle utbyggingsarealene på Hell og alternative utbyggingsarealer på andre sentrumsnære steder i kommunen. Influensområde er de deler av sentrumsområdet som har utsikt til ny bru, og dessuten elva oppstrøms så langt fisk og fauna kan bli påvirket av anlegget. I siste instans blir også alle potensielle togbrukere langs Trønderbanen influert. De ulike tema vil i på grunnlag av faglig skjønn bli beskrevet med mer spesifikt gjeldende influensområder. 4.4 Kjent kunnskap, eksisterende utredninger - Hovedplan Hell Værnes, Nordlandsbanen, hastighetsøkning og kapasitet., Jernbaneverket. - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging T-5/93. - Kommuneplanens arealdel, Stjørdal kommune. - Landsverneplanen for jernbanebygninger og Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. - Offentlige databaser som DNs Naturbase, Artsdatabankens artskart. 4.5 De mest sentrale, beslutningsrelevante problemstillinger I forhold til Plan- og bygningslovens utredningspliktige tiltak er disse de sentrale: Bygging av ny bru, riving av eksisterende bru, med vekt på de endringer i elveløpet som skjer som del av anleggsperioden, men også i varig situasjon. Valg av ny brutype og valg av anleggsprosess er viktige problemstillinger. Riggområdenes konsekvenser for natur og miljø i anleggsperioden og etterpå. 11

12 5. UTREDNINGSPROGRAM 5.1 Konsekvenser for landskap og kulturmiljø 5.11 Landskap. Elverommet og utsynet mot fjorden påvirkes av ny bru. Dagens jernbanebru er markant og tydelig, med en klassisk jernkonstruksjon bestående av like buer. Ny bru vil erstatte denne og den vil kunne få et noe annet uttrykk. For å kunne vurdere den innflytelse brua vil få må utredninga basere seg på prosjektet slik det foreligger i begynnelsen av mai -12. Landskapet vil endre seg på ytre Sandfærhus som følge av riggareal og adkomst. Vurderingen vil her primært omhandle forutsetningene for å tilbakeføre landskapet ved anleggets slutt, samt i denne forbindelse avbøtende tiltak Kulturmiljø. Stasjonsmiljøet på Hell vil påvirkes av sporomlegging og bygging av ny plattform. Det skal gjøres en vurdering av konsekvensene, samt beskrivelse av avbøtende tiltak. Riving av eksist. jernbanebru er en konsekvens som omtales og vurderes. 5.2 Konsekvenser for biologisk mangfold og naturmiljø 5.21 Biologisk mangfold I området ved Sandfærhus er det registrert flere prioriterte naturtyper med verdi svært viktig. I tillegg er det registrert viktige viltområder, da spesielt mht rasteområder for fugl. Tiltaket vil redusere størrelsen på restarealene av elvedeltaet, noe som vil kunne virke negativt på artsmangfoldet av både fugl og planter. Eventuelle konsekvenser for de registrerte naturverdiene vil bli utredet. Mulig innvirkning på trekkveier vurderes. Avbøtende tiltak vil bli foreslått Fisk Stjørdalselva er registrert som nasjonalt laksevassdrag, og er en av de viktigste lakseførende elvene som munner ut i Trondheimsfjorden. Tiltaksplanene innebærer at det vil gjøres midlertidig inngrep i elveløpet under bygging av ny jernbanebru. Dette vil medføre endrede strøm- og sedimenteringsforhold under anleggsperioden. Også ny brukonstruksjon og endret plassering av brukar vil kunne påvirke disse forholdene og dermed den endelig situasjonen. Evt. konsekvenser for laks og sjøørret vil bli utredet, og evt. avbøtende tiltak foreslått. 5.3 Konsekvenser for samferdsel og byutvikling Trønderbanen og tog på Meråkerbanen stopper i dag på Hell stasjon. Med en linjeføring som gir mulighet for høyere fart over nesten hele strekninga Hommelvik Værnes, ligger det ikke til rette fo 3 stoppesteder på den for toget korte strekninga Hell Stjørdal. Stjørdal kommune ønsker å beholde Hell som stoppested på Trønderbanen, av hensyn til dagens brukere og med tanke på utviklingsmulighetene for boligbygging i denne delen av kommunen. Det skal gjennomgås hva konsekvensene vil være av å nedlegge Hell stasjon på Trønderbanen å avveie jernbanens antatte fordeler mot kommunens antatte ulemper. 12

13 13

14 5.4 Konsekvenser for strøm- og isforhold i elva 5.41 Anleggsprosessen. Fordi det fra før ligger lave bruer opp- og nedstrøms ny bru må pæling skje fra temporær utfylling. Denne vil blokkere halve elvetverrsnittet. (Utredninga må basere seg på bruprosjektet pr. medio mai.) Kanskje vil en slik oppfylling også være påkrevet for å få plassert ny konstruksjon (eventuelt også demontering av den eksisterende brua). Delvis oppdemming vil sterkt redusere vannførende snitt og dermed føre til at det blir stilt krav om tiltak for å unngå uønsket graving, ustabilitet og ras. Det må også vurderes hva utfyllinga kan bety for isgang og for laksens vandring i elva. Stjørdalselva er regulert vassdrag og det foreligger derfor et manøvreringsreglement som kan ha betydning for vurderingene. Kapittelet skal også omhandle avbøtende tiltak Den permanente brukonstruksjonen. I permanent situasjon vil det bli et antall brukar i elva, avhengig av konstuksjonsprinsipp. Strømningsforhold og isgang skal vurderes. 5.5 ROS-analyse Samfunnssikkerhet, togsikkerhet. Grunnlag: RAMS-analyse utføres som sikkerhetskontroll på jernbaneprosjektet hovedplanen. Flom- og skredfare. Herunder risiki ved problemer med høyt grunnvann i området sikring mot oversvømmelser i kjellere osv. Havnivåstigning tas med i betraktningen. Delvis grunnlag: KU-tema

15 5.6 Sammenstilling av utredningstema og metodikk TEMA Landskap og kulturmiljø (1) PLAN- BESKRIVELSE KONSEKVENS- UTREDNING x METODIKK / REFERANSER Registrering og vurdering ift. databaser. SVV Håndbok 140. Biologisk mangfold og naturmiljø (2) x Registrering og vurdering ift. databaser. Samferdsel og byutvikling (3) Strøm- og isforhold i elva (4) x x Arealdelen. Framtidig ruteplan NSB. Kjente utbyggingsprosjekt. SVV Håndbok 140. Beregninger og vurderinger. Grunnforurensning X Miljøteknisk undersøkelse. Grunnforhold X Boring og beregning, pluss tidligere undersøkelser Sosiale og helsemessige forhold X Vurdering. Barn og unges oppvekstvilkår Næring, sysselsetting og tilgj. tjenester X X Registrering og behovsvurdering Arealdelen. Registrering og behovsvurdering Jordvern X Arealdelen. Fylkesmannen. Friluftsliv og uteopphold X Befaring og vurderinger på kart. Støy X Vurdering. Beregning ihht retningslinjer om nødvendig. Anleggsperioden, faseplan X Beskrivelse Samfunnssikkerhet ROS-analyse Beregninger, ROS-metodikk. Flom- og skredfare ROS-analyse NVE s retningslinjer. Beregninger, ROS-metodikk. Utredningene utføres av Rambøll, unntatt tema 5.4 som trolig blir utført av Multiconsult AS. 15

16 6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 6.1 Organisering av planarbeidet Jernbaneverket er sammen med Stjørdal kommune tiltakshaver og forslagsstiller for planforslag og utredningsarbeid. Rambøll Norge utfører det faglige planarbeidet som engasjert av Jernbaneverket. Planarbeidet vil følge Plan- og bygningsloven og Forskrift om konsekvensutredninger hva angår prosedyre og involvering av statlige og regionale etater og allmenheten. Kommunen som planmyndighet har avgjort at det skal utarbeides konsekvensutredning (KU). Kommunen avgjør innholdet i det endelige planprogrammet. Reguleringsplan og eventuell KU skal utarbeides på grunnlag av programmet med påfølgende høringsrunde og offentlig ettersyn. Reguleringsplanen er en områdeplan med varierende detaljering. 6.2 Plan for informasjon og medvirkning Jernbaneverket og Stjørdal kommune vil samarbeide om ekstern informasjon, i sammenheng med kunngjøring av planarbeidets oppstart, og ved et åpent møte som planlegges holdt i løpet av prosessen. 6.3 Framdriftsplan for planprosessen Det er krav til en 6 uker lang offentlig høring og offentlig ettersyn på et planprogram som beskriver et utredningsopplegg knytta til prioriterte og beslutningsrelevante sakstema. Deretter fastsettes den endelige versjonen av kommunen. Reguleringsforslaget legges fram til første gangs behandling med en planbeskrivelse, som også inkluderer konsekvensutredning (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse). Tidsplan: Kunngjøring, tilskriving offentlige etater, utsending av forslag til planprogram: uke 10. Høring planprogram, sammenfatning av uttalelser, fastsetting av planprogram, ferdig uke 19. Åpent informasjonsmøte: uke 19. Samrådsmøte(r): uke 19. Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning: ca. uke 21, forutsatt møte i komite plan i uke 25 Høringsfrist KU og reguleringsplan: ca. uke 43. J F M A M J J A S O N D J KUNNGJØRING FREMME PLAN PLANVEDTAK PLANPROGRAM SAKSFORBEREDELSE, HØRING OG FASTSETTING AV PLANPROGRAM UTARBEIDING AV REG.PLAN OG KU SAKSFORBEREDELSE, HØRING SAKSFORBEREDELSE, TIL 2. GANGS VEDTAK OG VEDTAK I KST. 16

17 7. REFERANSER 7.1 Relevante planer og kart Hovedplan Hell Værnes, Nordlandsbanen, hastighetsøkning og kapasitet. 17