Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

Transkript

1 Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier Til stede fra styringsgruppen: Bente Skulstad, leder (Helsedirektoratet), Nina Langeland (medisinutdanning), Kristin Kvanvig (NAV), Jarle Grumstad (Unio), Magne Hustavenes (Spekter), Liv Overaae (KS), Katarina Øi Heidem, Bufdir, Tormod Skjerve (Virke) til kl 12, Thrina Loennechen (farmasiutdanning), Kristin Ravnanger (helsefag-høgskolene), Geir Johannessen (LO/FO), Kjell-Ivar Iversen (sosialfag-høgskolene) Forfall: Pål Barkvoll (odontologiutdanning), Heidi Kapstad (sykepleierutdanningene), Ingunn Skre (psykologiutdanning), Jonas O. Østvik (NSO) Fra prosjektgruppen: Grete O. Samstad, prosjektleder Fra UHRs sekretariat: Trine Grønn, sekretær for styringsgruppen Forslag til referat Møtedato: 9. oktober 2014 Møtetid: Kl Møtested: UHR, Stortorvet 2 Saksnr.: 13/218 Saksliste Sak 24/14 Sak 25/14 Sak 26/14 % Sak 27/14 % Sak 28/14 % Sak 29/14 Sak 30/14 Godkjenning av innkalling og saksliste. Eventuelt. Utsjekking av oppfølgingssaker etter SG-møtet 12. juni Kort om status for helhet og sammenheng i KDs oppfølging av Samspillsmeldingen, av betydning for UHR-prosjektene. En første runde på forslag til kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudiene (oppdragets oppgave 2). Til diskusjon og innspill fra styringsgruppen til det videre arbeidet. Status for arbeidet med oppgave 1: Endringer i omfang og type av praksis for hver enkelt utdanning. Diskusjon og ideutveksling i styringsgruppen. Økonomisk status for praksisprosjektet. Vurdering av budsjettrammen i lys av særlige utfordringer i prosjektet. Status for prosjektgruppens arbeid med oppgave 3:Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som læringsarenaer Orienteringssaker:

2 Foreløpige inntrykk fra nasjonal kartlegging av videreutdanninger og mastergrader med ekstern, veiledet praksis, jf. oppg 1 i prosjektet Nytt om NIFU-prosjekt vedr. praksis i profesjonsstudiet i odontologi Sak 31/14 Eventuelt Neste møte i styringsgruppen, med påfølgende middag Sak 24/14 Godkjenning av innkalling og saksliste. Eventuelt. Utsjekking av oppfølgingssaker etter SG-møtet 12. juni Ingen merknader til innkalling og saksliste. I forhold til utsjekking av oppfølgingssaker etter juni-møtet, ble det igjen løftet fram betydningen av at prosjektet aktivt orienterer seg internasjonalt: Hvordan har andre land/institusjoner det er naturlig å sammenligne seg med, gått frem for å få til et bedre samarbeid, økt kvalitet i praksis og styrket relevans? UH-sektoren har et bredt kontaktnett internasjonalt, og prosjektet bør dra nytte av dette for å få oversikt over hva man kan lære av andres erfaringer i denne sammenheng. Vedtak: Innkalling og saksliste godkjent. En sak til eventuelt. Sak 25/14 Kort om status for helhet og sammenheng i KDs oppfølging av Samspillsmeldingen, av betydning for UHR-prosjektene. Trine Grønn gikk kort gjennom tilbakemeldinger fra KD på status og framdrift på hvert av oppfølgingsområdene i KDs oversikt over disse ut fra Samspillsmeldingen: Noen punkter fra dette, basert på informasjon fra KD: Lovfesting av et sørge for-ansvar på andre arenaer enn spesialisthelsetjenesten: Her har en tverrdepartemental arbeidsgruppe vært i arbeid lenge. Vi vet kun at det er

3 bevegelse i posisjonene her, i retning av mer aksept for behovet for slik lovfesting. Men her er det utfordringer særlig knyttet til finansieringsspørsmålet, også i lys av store ulikheter i forutsetninger for kvalitetssikring av praktiseringen av en slik lovfestet plikt til mottak og veiledning av studenter i praksis Finansiering av praksisstudier: Her har en tverrdepartemental arbeidsgruppe også vært i arbeid lenge. Nå er det tatt initiativ overfor KS om å arrangere en workshop om praksisstudier sammen med noen kommuner. Etter det vil arbeidet i arbeidsgruppen fortsette som planlagt, og dette arbeidet er ikke koplet til, eller avhengig av, arbeidet i ekspertgruppen som ser på finansieringsmodell for UH-sektoren System for kompetansekrav: Her er det også en tverrdepartemental arbeidsgruppe i gang. Ifølge KD er dette komplisert, og informasjon om prosessene holdes foreløpig internt mellom departementene. Mange er opptatt av hvor dette ender, da det vil være helt sentralt for andre prosjekter og prosesser å vite om det blir innført en ny type styringsverktøy og hvordan det vil være utformet. Felles innhold: Dette er et tredje faglig utviklingsprosjekt som KD har planer om å sette ut til UHR systemet. Mandat og oppdragsbeskrivelse er ikke avklart/oversendt ennå. Men løsningen av dette oppdraget må ses i sammenheng med både praksisprosjektet og BSV-prosjektet, og de tre faglige utviklingsprosjektene vil både kunne påvirke og bli påvirket av rammeprosjektene som går på lovfesting, finansiering og nytt system for fastsetting av kompetansekrav. FoU-program i NFR: Det ble lagt inn mye midler fra KD til Norges forskningsråd i kjølvannet av Samspillsmeldingen, tiltenkt samarbeidsprosjekter mellom utdanningene og praksisfeltet om praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid som styrker kvaliteten i yrkesutøvelse i helse- og velferdstjenestene. Status per dato er at det kommer inn altfor få søknader om slike samarbeidsprosjekter fra UH-institusjonene, og at mange av søknadene er faglig og metodisk for svake. Her er det mye å gjøre for utdanningsmiljøene for å dra mer nytte av eksisterende midler. Y-veien: Her har vi ingen konkret informasjon kun rykter om at det vil bli invitert til utprøving av Y-vei inn mot bachelor i barnevern og bachelor i vernepleie. Utprøving av Y-vei mot bachelor i sykepleie synes å være lagt på is pga kravene i EUs yrkesdirektiv for sykepleiere. SAK i sosialfag (sosialfagprosjektet): Prosjektet er nå i fase 2 med diverse tverrprofesjonelle BSV-samarbeidsprosjekter i gang rundt i landet, basert på arbeid gjort i fase 1. Overleveringskonferanse planlagt til mars 2015, sluttrapport per juni 2015.

4 Siste nytt er at KD og NOKUT nå er i dialog om grunnlaget for å iverksette en evaluering av BSV-utdanningene, som skissert i Samspillsmeldingen. Annet: - Arbeidet med Strukturmeldingen handler mye om forståelsen av og forutsetningene for robuste fagmiljø og god arbeidsdeling, i tråd med kunnskapsministerens 7-punktsplan for høyere kvalitet i utdanning og forskning. Generelt sett blir det understreket at regjeringen er opptatt av profesjonsutdanningene i dette bildet. - HODs arbeid implementering av HelseOmsorg21-strategien, med Primærhelsetjenestemeldingen og med Folkehelsemeldingen vil hver for seg og sammen være av betydning for mange prosesser og prosjekter i UH-sektoren. Foreløpig er lite kjent om konkret innhold og retning på meldingsarbeidene. - Samspillsrådet (høynivå-gruppe med mandat å følge med på helhet og sammenheng i oppfølgingsarbeidet etter Samspillsmeldingen) har avlyst møtet som skulle vært 14. oktober. KD trenger noe mer tid til å sluttføre pågående prosesser før sakene kan legges fram til drøfting i Samspillsrådet. Ny dato er ikke satt. Sak 26/14 En første runde på forslag til kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudiene (oppdragets oppgave 2). Prosjektleder Grete O. Samstad ga først en kort oppsummering av status for aktivitet og progresjon i prosjektet (se vedlagte PP-presentasjon). Viktige momenter her: - Prosjektgruppen (PG) vil gå bredt ut med invitasjon til en dialogkonferanse fredag 23. januar 2015 på Gardermoen. Planen er at prosjektgruppens forslag i forhold til oppgave 2 og 3 i prosjektet skal legges fram der til diskusjon, og at arbeidet med oppgave 1 i diverse arbeidsgrupper får sin kick off. - PG arbeider mye med kartlegging og bruk av eksisterende møtearenaer og fora, egnet til å spre informasjon om og får innspill til praksisprosjektet. PG-medlemmene fordeler slik deltakelse mellom seg, gjerne regionalt. - Det vil bli utarbeidet et notat som kort forklarer sentrale begreper som kvalifikasjonsrammeverk, læringsutbyttebeskrivelser, finansieringsmodell for praksis, praksisbegrepet osv. Dette kommer i tillegg til at prosjektgruppen fortsetter arbeidet med en dynamisk prosjektordliste som skal ligge på nettsiden og oppdateres under prosjektets gang. Kommentarer: - Selv om sakspapirene er sendt ut 14 dager før møtet, er det for kort tid til å kunne forankre og diskutere viktige saker i forkant av møtet: Baklandet for SG-medlemmene er stort, mange skal involveres. * Viktig å se at utsendte saksdokumenter er prosessdokumenter, ikke endelige forslag: man åpner for en debatt allerede tidlig i prosessen man bør derfor være varsom med ukritisk spredning av sakspapirene i denne fasen. ex: Magne/Spekter: drøfter saksdokumentene i en liten arbeidsgruppe i forkant av SG-

5 møtet, og når referatet med utfallet av diskusjonene foreligger, innkalles til et større møte for å innhente synspunkter og forslag Spekter vil stå på. - Styringsgruppen ønsker et fyldig referat denne gangen, som grunnlag for videre diskusjoner med andre ledere og eget bakland Prosjektleder innledet deretter på sak 26/14, forslag til kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudiene (oppdragets oppgave 2). Styringsgruppen savnet mer av bakgrunnsmaterialet til grunn for det framlagte utkastet til Forslag til kvalitetsindikatorer på forskriftsnivå, som ble lagt fram til diskusjon i møtet. De er nå tatt inn som vedlegg 1 til dette referatet. Diskusjonen startet ut fra spørsmålet om helheten i forslaget gir mening for praksisfeltet og for utdanningene? Prosjektgruppen ble først berømmet for å ha levert et slikt utkast: Gir et godt grunnlag for diskusjon og prosess. Hovedpoeng fra diskusjonen: - Avklart: en forskrift vil være hjemlet i UH-loven - Gjenkjennelige deler, men helheten halter. Det må jobbes med en bedre logikk og struktur i oppsettet i forhold til tema og nivåer, fex systemnivå og individnivå. - Hva hører hjemme i en forskrift? Forslaget bærer preg av et ønske om å sikre rammebetingelsene for praksisstudier, men disse er ikke nødvendigvis forskriftsrelevante tema (som definisjoner, innhold i samarbeidsavtaler osv) - Forskriftsnivå skal angi hvilke krav som stilles, og disse kravene må operasjonaliseres i form av kvalitetsindikatorer som må kunne måles.mht om de er oppfylt. Flere av indikatorforslagene er ikke målbare. - Svært viktig å anlegge en struktur på dette som står i forhold til kravene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og utvikling av læringsutbyttebeskrivelser (LUB) på flere nivå av utdanningsforløpene. - LUB som verktøy for det felles ansvaret partene har for utvikling av kvalitet og relevans i utdanningene, er for lite synlig i forslaget: Forskriften må kunne koples til arbeid med det som skal være felles på tvers av utdanninger og institusjoner på LUB-nivå - Hva med koplingen mellom en slik forskrift og godkjenningsordninger/ autorisasjonsordninger? - Viktig å tydeliggjøre to indikatornivå: systemnivå og individnivå. - Kan rett og plikt til individuell læringskontrakt knyttet til praksisstudiene, være egnet som en kvalitetsindikator i en forskrift? - Det to-delte utdanningsansvaret er et tydelig og velkomment signal i Samspillsmeldingen. Vil en forskrift med dette utgangspunktet følges opp med endringer i UH-lovens ordlyd, som nå ensidig plasserer ansvaret for godkjenning og kvalitetssikring av praksis på UHinstitusjonene? - Plassering av oppgaver og ansvar er ikke nødvendigvis riktig her (jfr forslag om at utdanningsinstitusjonen er godkjenningsinstans). Dette må uansett diskuteres i lys av andre og store prosesser i samspillet mellom UH-sektoren og arbeidslivet/yrkesfeltene - Savner forslag til indikator som dekker krav til forhåndskunnskaper hos studenten forut for praksisperioder

6 - Savner indikatorer for relevanskravet i forhold til samfunnsoppdraget og yrkesfeltene det utdannes til - Savner et internasjonalt perspektiv og grunnlagsmateriale: Hva er gjort om dette i andre land det er relevant å sammenligne oss med? - Savner krav til FoU-samarbeid som kvalitetsindikator: Dette må trolig til for å få fart på utviklingen og samspillet utdanning/tjenester. - Fra et studentperspektiv er en forskrift som stiller krav til kvalitet og relevans i praksisstudiene, et verktøy som gir mening. Viktig da med en god struktur ifht. systemnivå og individnivå, samt en begrepsbruk som viser til en gjennomgående struktur fra det overordnete ned til det daglige Sluttkommentar fra prosjektleder: Lang prosess fra avklaring av kriterier til utvikling av gode indikator: nødvendig å bruke nok tid. Arbeidet må ses i forhold til - behov for nasjonal mal for typer av samarbeidsavtaler - behovet for/innretting av en evt. godkjenningsordning for praksissteder Da gjenstår spørsmålet om hva som da hører hjemme i en forskrift. Ser dette som et essensielt spørsmål å gå videre på etter diskusjonen i SG. Sak 27/14 Status for arbeidet med Oppgave 1: Endringer i omfang og type av praksis for hver enkelt utdanning. Til diskusjon og idéutveksling i styringsgruppen. Prosjektleder innledet til idéutveksling omkring hvordan løse denne oppgaven. Det arbeidet med et mandat for de profesjonsinndelte arbeidsgruppene som er tenkt brukt inn her. En utfordring er hvordan gå fram for å sikre oppnevning av egnete personer fra UH og fra tjenesteområdene til disse arbeidsgruppene. Fra diskusjonen: - Styringsgruppemedlemmene vil selv kunne sikre oppnevning av egnete personer til arbeidsgruppene - De nasjonale profesjonsrådene er naturlig arena for oppnevning fra utdanningssiden - Problemet kan være å definere «tjenesteområdene»: hvilke tjenester, særlig i kommunesektoren og privat sektor, er det viktig å trekke inn/få med? Hva er da bestillingen i forhold til hensikten med representasjon fra disse i arbeidsgruppene? Dette må komme tydelig fram i mandat og sammensetning - Representanter fra tjenestene bør ha god innsikt i oppgaver og utfordringer i tjenestene, OG erfaring med veiledning av studenter ute i praksis. Utdanningene vet hvilke veiledere der ute som er gode, og et spørsmål er da om tjenestene vil akseptere at disse blir foreslått som representanter fra tjenestene - KS responderte på dette med å si at det vil være fint å få oversikt over veiledere som blir foreslått fra utdanningssiden, som grunnlag for oppnevning fra KS

7 - Mandatet /bestillingen blir viktig: hvilke erfaringer mener prosjektgruppen må være representert i arbeidsgruppene, og hvorfor - Viktig å sørge for at disse arbeidsgruppene får et tydelig framtidsrettet mandat: hva er framtidens behov for omfang og type praksis, i lys av utviklingstrekk i yrkesfeltene det utdannes til. Det må ligge i mandatet å være nytenkende, ellers kan profesjonsbaserte grupper fort ende i konserverende argumentasjon - Hva er bestillerkompetansen her? Hvor sitter de som har nødvendig fagstrategisk overblikk og visjoner for utvikling og endring. Trolig bør de hentes fra utenfor UHmiljøene for å forhindre at hverdagsutfordringene med praksisstudiene her og nå blir for dominerende for tenkningen - Både arbeidstakerorganisasjonene og studentene må være med i slike grupper Et annet spørsmål var om man bør komme i mål med forslag til kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans før det er substansielt grunnlag for endelig utforming av mandat og oppstart av arbeidsgrupper. Dette bør også ses i lys av om det blir for ressurskrevende for prosjektgruppen å arbeide med alle tre oppgavene parallelt altså om man skal ha kommet lenger med oppgave 2 og 3 før oppstart av oppgave 1. Også forslag om å starte arbeidet med oppgave 1 for noen utvalgte utdanninger, en form for pilotering som kan vise vei for de øvrige i forhold til hva som fungerer som mandat og arbeidsform. Det er uansett aktuelt å bruke frikjøp i større grad enn til nå for å få arbeidet gjort. (jfr. budsjettsaken) Fra diskusjonen: - Ville vært fint om det var avklart hva som skal ligge i et evt. nytt system for fastsetting av kompetansekrav. Prosjektet henger litt i løse luften så lenge verken dette, finansiering eller omfang og innhold i krav til felles innhold er avklart fra KD s side - Støtte til en viss grad av frikjøp ved behov, da noen vil ta mer ansvar og legge inn mer arbeid i slike grupper. Særlig aktuelt for ledere av arbeidsgruppene - Støtte til å videreutvikle ideen om pilotering. Bruk av pilotgrupper vil være et viktig risikoreduserende grep i forhold til hele prosjektet. - Lurt å starte med sykepleierutdanningene og noen av store sosialfagene? Også fordi sykepleierutdanningen er underlagt et EU-direktiv, mens sosialfagene allerede er involvert i faglige utfordringer og utviklingsprosjekter i UHR-Sosialfagprosjektet, og derfor kan være klar for å gå løs på praksisdelen av studiene. - Diskusjon om hvor ferdig en slik pilot da evt. skal være før andre grupper starter opp. Konklusjonen ble støtte til at piloten/pilotene får i mandat å komme i mål med hvordan de tenker seg å løse oppgaven ut fra mandat/bestilling, og hvordan de starter opp arbeidet: erfaringer med denne delen av prosessen vil ha overføringsverdi til alle arbeidsgrupper. Det vil være mindre overføringsverdi på sluttproduktet fra hver arbeidsgruppe, ettersom utdanningene forholder seg svært forskjellige til mål og innhold ang. praksisstudier på et vidt spekter av arenaer og oppgaver i tjenestene. - Bør få kartlagt hvilke utdanninger som allerede har gjort et arbeid på å vurdere og eventuelt endre på omfang og type praksis i utdanningsløpet - Kan de nasjonale profesjonsrådene, med observatører fra tjenestene tilstede, være en egnet arena for drøfting av behov og forslag til endring i praksismodeller? - Burde mandatet til arbeidsgruppene omfatte krav om også å begrunne alternativer til ekstern, veiledet praksis?

8 Oppsummert om arbeidsgrupper og oppnevning: Rådsstrukturen i UHR, dvs de nye nasjonale programrådene kan utfordres til å foreslå personer fra UH-sektor Spekter, NAV, KS og Virke innenfor helseforetak, NAV, kommuner og private. NOBO (nettverk for barnevernledere) Bufdir (statlige institusjoner) For øvrig må bestillingen være tydelig for å sikre riktige personer inn i arbeidsgruppene. De som oppnevnes fra tjenestene bør både ha en fagstrategisk visjon og forståelse, og en bestillerkompetanse. Det kom også forslag på at de burde ha konkret erfaring med veiledning av studenter, dvs god innsikt i utfordringene. Videre kreves evne til nytenkning, til å se det store bildet. Kan man benytte praksisfeltets representanter i eksisterende samarbeidsorgan og -arenaer? Praksisfeltet har også observatører i de nasjonale programrådene. Hvilke tjenester innenfor kommunene er det viktig å få med? Forslag om representasjon fra både arbeidstakerorganisasjon og student. Uhensiktsmessig sammensetting av arbeidsgruppe med tanke på faglig slektskap (dvs: ulogisk å ha barnevernet/barnevernspedagogutdanning for seg, bør ses i sammenheng i hvert fall med sosialt arbeid/sosionomutdanning) Arbeidsgruppen som helhet må representere kompleksiteten i feltet. Til spørsmålet om frikjøp: Styringsgruppen ser utfordringer ved å lede/koordinere og levere noe skriftlig i arbeidsgruppene. Støtter frikjøp. Til spørsmålet om piloter: Styringsgruppens medlemmer var stort sett enige om at det å prøve ut mandat og arbeidsform med f.eks sykepleie og fysioterapi var en god ide, alternativt innenfor sosialfagene. Da får man også prøvd ut et første forslag til kriterier og indikatorer. Reduserer risikoen i prosjektet, får også erfaring med ressursbruk. Til mandatet: Må konkretiseres slik at det blir tydelig at det skal handle om kvalitet i læringsprosesser for studentene, hvorfor praksis hva læres best i praksis ift til læringsutbyttebeskrivelsene og hva som er kjernekompetansen per profesjonsutdanning. Praksisstudiene som læringsform må tydeliggjøres. Arbeidsgruppene bør utfordres til også å tenke alternative læringsformer til ekstern veiledet praksis for eksempel simulering, øvelsesposter, teknologi. Sluttkommentar fra prosjektleder: Holder på plan om å starte opp noen få grupper nå i november, som da også kan ta med seg forslag til kvalitetsindikatorer inn i arbeidet. Vil da kunne pilotere på arbeidsformer og mandatutforming, som evt. kan bli tema for diskusjon under dialogkonferansen i januar og påfølgende oppstart av øvrige grupper.

9 Sak 28/14 Økonomisk status for praksisprosjektet. Vurdering av budsjettrammen i lys av særlige utfordringer i prosjektet. Styringsgruppens sekretær redegjorde for hovedtrekkene i budsjett- og regnskapsstatus for praksisprosjektet. Ingen spørsmål til det som per dato er en god budsjettramme ut fra aktiviteten til nå. Dette ligger til grunn for forslaget om å bruke frikjøp i større grad enn til nå, for å sikre kvalitet og progresjon i viktige prosesser og oppgaver. Ingen kommentarer til framlegget. Vedtak: Styringsgruppen tar redegjørelsen for budsjett og regnskapsstatus for prosjektet til etterretning Styringsgruppen mener det er et klart behov for i større grad å sikre kompetanse, kapasitet og framdrift i dette prosjektet gjennom å overlate til prosjektleder å gjøre mer aktiv bruk av frikjøp til viktige oppgaver i prosjektet Sak 29/14 Status for prosjektgruppens arbeid med oppgave 3:Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som læringsarenaer Prosjektleder innledet med hva prosjektgruppen og arbeidsgruppen utgått fra den, allerede har gjort som opptakt til det å løse denne oppgaven i prosjektet: Prosjektgruppens forståelse av oppgave 3 i oppdraget at den henger sammen med oppgave 2, kriterier og indikatorer for kvalitet i praksisstudier at man skal utrede behovet altså skaffe et kunnskapsgrunnlag at dette er komplisert også fordi det er stor variasjon i type og grad av forpliktelse for partene involvert i praksisstudier, og det er uklare og forskjellige rammebetingelser at det per i dag er få/ingen sanksjoner om kravene i rammeplan ikke innfris, ettersom tilsyn til nå har vært gjort på få utdanningsgrupper, og tilsynet med praksisstudier som et særlig område i disse utdanningene, ikke har hatt prioritet at det må framgå at evt. godkjenningsordninger vil måtte utløse ressurser Fire innsatsfaktorer som kan etterspørres? (jfr NIFU) Tilgangen til stabile og kompetente veiledere Felles retningslinjer og kriterier for vurdering av praksis Avtaleverk på institusjonsnivå Omfang og forutsigbarhet for antall og type pr.plasser Status per dato for arbeidet i prosjektet med oppgave 3: Har oppsummert kravene til praksisstedet for legers spesialistutdanning, politiutdanning, grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning, læreplasser for lærlinger i videregående skole

10 Ser at det er varierende kriterier for hva som skal til for å bli godkjent For legers spesialistutdanning og læreplasser er Helserdirektoratet eksternt tilsynsorgan. For de øvrige utdanningene inngår kvalitetssikringen av et gitt praksissted som ledd i et avtalt samarbeid om kvalitetssikring og - utvikling av praksislæringen for den enkelte student/studentgruppe Har innhentet erfaringer med gjennomføring av godkjenning og konsekvenser av evt underkjenning Har sett spesielt på NOKUT og Helsedirektoratet som ekstern godkjenningsinstans/ tilsynsorgan Fra diskusjonen - Det trengs en tydelig avklaring av hva denne oppgave 3 har som mål: En allmenn ordning? Eller en ordning knyttet opp mot den enkelte profesjonsutdannings praksisstudier? En minimumssikring? Og hvordan vektlegge krav om faglig relevans? - Viktig at kommunerepresentasjonen er god i denne arbeidsgruppen: her et utfordringene med en godkjenningsordning trolig størst? - Viktig å kople tenkning og forslag her til hva man arbeider med under oppgave 2, altså at kvalitetskriterier og indikatorer blir styrende for hovedtrekk ved en generell godkjenningsordning? - Tvil om Helsedirektoratet som tilsynsmyndighet: I praksis er det Legeforeningen som har ført tilsyn med spesialistutdanningene. Helsedirektoratet har ikke denne kompetansen, og har delegert ansvaret. Nå er også dette i endring, uklart ennå hva som kommer. - Fylkesmannen har en viktig rolle i godkjenning av turnusplasser i kommunal sektor: kan det tenkes at fylkesmannen også er aktuell i diskusjon om hvor tilsyn skal ligge? - Tilsyn eller «selvakkreditering» også en diskusjon å ta: det berører styringslogikken i og mellom sektorer og arenaer, UH og omverden. Må ses i lys av hvilket resultat man ønsker med en evt. godkjenningsordning - UH-institusjonene/utdanningene har hele ansvaret for kvalitetssikringen av praksis nå. Og da må man kunne stille krav til praksisstedet: ex: hvis det er en praksisarena med en eller få fagpersoner, og disse slutter da kan dette stedet ikke lenger benyttes som praksissted. - Krav til praksisstedene kan få stor effekt på tilgangen til tilstrekkelig antall plasser, som flere av utdanningene er lovpålagt å framskaffe. Samtidig er tiden (over-)moden for å stille kvalitetskrav, selv om det utfordrer kvantitetsspørsmålet. Her må prosjektet tørre å være nytenkende - For å sikre at studentene når det læringsutbyttet som er satt for praksisstudiet, er det å ha rollemodeller for relevante fagdisipliner tilgjengelig for studentene, et aktuelt krav å stille til et praksissted. - Krav til styrking av sammenhengen mellom utdanning og forskning må legges til grunn også for denne delen av prosjektet. Kan bidra til slik styrking gjennom utformingen av krav til godkjenning av praksissteder. - Også viktig at spesifikke kriterier og indikatorer knyttet til kvalitetssikring, legges inn i en godkjenningsordning: Hvordan avdekkes svikt? Hvordan drives forbedringsarbeid? Hvordan tilbakeføres erfaringslæringen til partene? - Vanskelig å stille generelle krav til relevans: det vil variere med profesjon, arena og nivå. - KS har et ønske om at alle kommuner skal kunne ta imot studenter og levere kvalitet. Dagens kommunestruktur er et problem, men man jobber for å utvikle systemet med interkommunale samarbeidsavtaler opp mot en og flere UH: Dette er en vei å gå også for dette oppdraget.

11 - KS ønsker derfor at man samarbeider om å flytte avtalenivået fra dagens avtaler mellom enkeltvirksomheter og UH, til avtaler på kommunalt og interkommunalt nivå. Og: - Styringsgruppen mener prosjektgruppen bør legge arbeid i å innhente ytterligere erfaringer fra fagmiljøene om deres erfaringer med godkjenningsordninger, heller enn å gi noe oppdrag til NIFU. - Styringsgruppa ønsker at prosjektgruppen deler den oversikten som blir utarbeidet, slik at den kan brukes i informasjons- og forankringsarbeidet: Legitimitet blir en viktig faktor framover, og delt informasjon gir økt legitimitet. Sak 30/14 Orienteringssaker: Foreløpige inntrykk fra nasjonal kartlegging av videreutdanninger og mastergrader med ekstern, veiledet praksis, jf. oppg 1 i prosjektet Nytt om NIFU-prosjekt vedr. praksis i profesjonsstudiet i odontologi Kartlegging av videreutdanninger og mastergradsprogram med praksis, åpne for søkere med helse- og sosialfaglig grunnutdanning. Se vedlagte presentasjon. Den viser en første grovsortering av resultater som ennå ikke er komplett, da noen institusjoner ikke har levert sine svar ennå. Det vil bli gjort mer detajerte analyser av materialet når det er komplett. Bildet er likevel ganske tydelig allerede: Volumet videreutdanninger og mastergradsprogram med vesentlig innslag av ekstern og veiledet praksis er stort, og prosjektgruppen må ta stilling til om og hvordan dette skal håndteres og behandles innenfor rammen av prosjektet. Noen momenter fra en kort kommentarrunde: - SG ble orientert om at Samspillsrådet kom til enighet med Spekter om hovedmodell 3+1+1, for å sikre sykehusene tilgang på spisskompetanse mht. kunnskaper og ferdigheter også etter en 3+1-modell. Derfor viktig å se på praksisstudiene i videreutdanninger og masterprogam på samme måte som for grunnutdanningene når det gjelder kvalitetskrav til UH og praksisfelt. - Når praksisbegrepet er tydelig definert og avgrenset, bør det ikke være vanskelig å legge samme system for kvalitetssikring til grunn for alle typer videreutdanninger og nivåer av slike, innenfor og evnt. fortsatt utenfor/på siden av gradssystemet (angår forholdet mellom videreutdanninger og mastergradsprogram) - Problemstillingen berører også spørsmålet om forholdet mellom bachelor- og masternivå: Hva skal lærer på hvilket nivå, i hvilket omfang og med hvilket læringsutbytte? - De fagspesifikke påbyggingene kan enkelt innlemmes i prosjektet; utfordringen er det store volumet tverrfaglige/tverrprofesjonelle mastergradsprogram med innlagt praksisstudier - Også mulig å tenke seg at prosjektet avgrenser seg til grunnutdanningene ut fra opgpavens store omfang og begrensninger i tid og ressurser, og at man så følger opp videreutdanninger og mastergradsprogram i kjølvannet av dette prosjektet NIFU-prosjekt på oppdrag fra HOD, vedr. praksis i profesjonsstudiet i odontologi. Kort referat fra det første referansegruppemøtet om dette prosjektet, som er helt i

12 startfasen. Referansegruppen ga innspill på mandatet og forslag til løsningsmodell fra prosjektgruppen NIFU har etablert. Sak 31/14 Eventuelt LO/FO understreket hvor viktig det er for Fellesforbundet å kunne følge dette prosjektet tett, og ønsker å oppnevne en vara for Geir Johannessen, FO, til styringsgruppen. Vara-oppnevning er allerede gjort for flere av de andre oppnevnte styringsgruppemedlemmene, så prosjektledelsen ga grønt lys for at LO/FO gjør det samme. NESTE MØTE: Torsdag 11. desember kl til i UHRs lokaler 5.etg. Deretter inviteres styringsgruppen og noen gjester til førjulsmiddag kl 16:15 19 på Lemongrass Restaurant AS, Kristian Augustsgt. 14 NB: Sekretariatet ber styringsgruppens medlemmer om snarest mulig å gi tilbakemelding på om de ønsker å delta i denne førjulsmiddagen. Send beskjed senest 15. november til trine.gronn@uhr.no Trine Grønn referent

13 Vedlegg 1: Oversikt over forslag til kriterier etter møte i arbeidsgruppen og etterfølgende møte med HIOA referansegruppe og møte i Helsenett - Utdannings-institusjonenes og praksisarenaens felles utdannings- ansvar er ivaretatt - Utdanningsinstitusjonen og praksisstedets roller i ekstern praksis er avklarte - Det er avsatt tilstrekkelig faglige ressurser både på utdanningsinstitusjonen og praksisstedet - Det er etablert et system for samarbeid om å finne nok relevante praksisarenaer - Det er et systematisk samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisstedet om planlegging av praksisperioden - Studentene får tilgang til praksisstedets fasiliteter - Praksisstedet tilrettelegger for veiledning av studenter i praksis - Studenter i ekstern praksis deltar i et fagmiljø som utøver kunnskapsbasert praksis - Praksisveileder er faglig og pedagogisk oppdatert - Utdannings-institusjonens ansvar for kvalitet i praksisutdanningen er ivaretatt - Studenten viser ansvar for egen læring i ekstern praksis - Kostnader forbundet med ekstern praksis er synliggjort - Studentene gjennomfører praksisemnet på normert tid - Samarbeid om praksisstudier er viktig for kompetanseutvikling av praksisstedets ansatte - Relevans og betydningen for samfunnet regionalt, nasjonalt og internasjonalt