Budsjett-innst. S. nr. 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjett-innst. S. nr. 12"

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 12 ( ) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet St.prp. nr. 1 ( ), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 ( ) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 ( ), kap og 4021 Til Stortinget K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområde OVERSIKT OVER REGJERINGENS FORSLAG Nedenfor følger en samlet oversikt over budsjettforslagene innenfor rammeområde 17 fra regjeringen Bondevik, jf. St.prp. nr. 1 ( ), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 ( ) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 ( ). (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.) 2. STORTINGETS VEDTAK OM NETTO UTGIFTSRAMME Ved vedtak i Stortinget 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 17 med budsjettkapitler under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet endelig fastsatt til kr , jf. Budsjett-innst. S. I ( ). Netto utgiftsramme er framkommet gjennom en avtale mellom stortingsgruppen i henholdsvis Arbeiderpartiet og regjeringspartiene Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, om statsbudsjettet for 2000, jf. nærmere omtale i Budsjett-innst. S. I ( ) pkt og Utkast til vedtak og mindretallsforslag i den foreliggende innstillingen bygger på den netto utgiftsrammen Stortinget har fastsatt, jf. Stortingets forretningsorden 19. Stortingets vedtak på grunnlag av budsjettinnstillingen vil være endelig. 3. KOMITEENS HOVEDPRIORITERIN- GER INNENFOR RAMMEOMRÅDE Innledning Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Sigvald Oppebøen Hansen, lederen Grete Knudsen, Synnøve Konglevoll, Rune E. Kristiansen og Tomas Norvoll, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Inge Lønning og Petter Løvik, fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, og fra Venstre, Helene Falch Fladmark, vil innledningsvis vise til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. I ( ) og Stortingets behandling av denne 26. november Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil fremheve at i et samfunn der kunnskap og kompetanse blir stadig viktigere for den enkelte og næringslivets muligheter, blir

2 6 Budsjett-innst. S. nr satsingen på utdanning helt sentral i å legge det økonomiske grunnlaget for velferdsstaten. F l e r t a l l e t bygger sin utdanningspolitikk på visjonen om at alle skal ha de samme muligheter til utdanning, ut fra egne forutsetninger og uavhengig av bosted. Kunnskapssamfunnet stiller helt andre krav til kompetanse enn tidligere. F l e r t a l l e t mener derfor det er viktig å styrke grunnskole og videregående opplæring, samt universitet, høgskoler og forskning. F l e r t a l l e t viser til at kommuneøkonomien styrkes med om lag 1 mrd. kroner i budsjettforliket. Av dette kommer 650 mill. kroner i form av frie midler (økte rammetilskudd). Dette vil bedre kommunenes muligheter til å satse på skolen. F l e r t a l l e t viser videre til at kommuneopplegget innebærer en styrking av skolefritidsordningen med 100 mill. kroner. Dette vil bringe tilskuddet nær opp til nivået fra F l e r t a l l e t viser til at som en start på en utlånsordning på skolebøker i videregående skole blir det bevilget 100 mill. kroner. F l e r t a l l e t viser til at desentralisert høyskoleutdanning styrkes med 20 mill. kroner og universitetene med 100 mill. kroner. Denne økte innsatsen vil hjelpe universitetene i omstillingsarbeidet. F l e r t a l l e t viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innebærer at det kan bygges studentboliger neste år. Det er 550 flere enn i Regjeringens opplegg. Det er også lagt inn midler slik at tilskuddssatsen kan økes i for eksempel Oslo hvor byggekostnadene er langt høyere. F l e r t a l - l e t viser til at budsjettavtalen ber Regjeringen endre reglene i tråd med dette. F l e r t a l l e t viser også til at tilskuddet til bygging av utleieboliger økes med 50 mill. kroner i budsjettforliket, og at dette er et viktig tiltak for å øke tilgangen på boliger for ungdom og vanskeligstilte. F l e r t a l l e t vil understreke enhetsskolen, en skole for alle, som viktig kunnskaps- og møtearena, en skole der alle skal gis opplæring ut fra egne premisser. F l e r t a l l e t vil peke på den store utfordring som både myndigheter og skolesamfunn er stilt overfor, som kan sikre en stadig mer individuelt rettet opplæring innenfor et fellesskap. F l e r t a l l e t understreker viktigheten av å sikre et godt arbeidsmiljø i skolen, som både elever og lærere finner seg vel med, og som kan sikre gunstig læringsmiljø og sikre rekruttering av lærere til arbeid med barn og unge i den offentlige skolen. F l e r t a l l e t viser til at det er avgjørende viktig å gi alle barn og unge i skolepliktig alder et kvalitativt likeverdig skoletilbud. Tilgang på godt kvalifisert personell er videre en forutsetning for at grunnlaget for velferdsstaten kan opprettholdes og videreutvikles. F l e r t a l l e t peker på at det er en tendens til flukt fra førskolelærer/læreryrket og viser til den melding om lærerrekruttering som Stortinget har til behandling. F l e r t a l l e t mener det er skolens plikt å utøve likeverdig praksis gjennom å akseptere ulikhet. Skolen skal bidra til å fremme respekt og anerkjennelse som grunnleggende innstilling blant elevene. F l e r t a l l e t har merket seg forskningsinstituttet NOVAs rapport nr. 1/1999 "Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn", som viser at mange unge lesbiske og homofile sliter med problemer i en spesielt sårbar periode. F l e r t a l l e t imøteser tiltak på alle nivå i skolen som sikrer elevene en god samlivs- og seksualundervisning som inkluderer homofile og lesbiske, og motvirker fordommer mot denne gruppen. Dette medfører etter f l e r t a l l e t s mening at arbeidet med dette i sterkere grad må vektlegges i lærerutdanningen slik at lærere har holdninger som bidrar i denne retning. 3.2 Avtale om statsbudsjettet for 2000 Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innebærer en videre satsing på utdanningssektoren med vekt på frie inntekter til kommunene, skolebøker, studentboliger, samt økte tilskudd til universitet og høyskoler sammen med økte midler til skole/fritidsordningene. F l e r t a l l e t vil også understreke viktigheten av at Regjeringen i sitt budsjett følger opp avtalen med arbeidslivets parter med hensyn til etter- og videreutdanningsreformen, samt tar det første steg i en opptrapping innen IKT. 3.3 Arbeiderpartiet Komiteens medlemmer fra Arbeiderpart i e t mener at skolen skal gi faglig kunnskap og samtidig være en skole som lærer barn og unge arbeidsformer for et fremtidig arbeids- og samfunnsliv. Slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, må elevene lære evne til samarbeid og selvstendighet, kreativitet og nyskapning. Samarbeid og omsorg er like viktig som konkurranse. Den offentlige skolen er etter d i s s e m e d - l e m m e r s mening en viktig møteplass for barn og unge fra ulike miljøer. Det er viktig at skolen har høy kvalitet og er inkluderende. D i s s e m e d l e m m e r ser en stadig økning av private skoler samt egne tiltak for vanskeligstilte enkeltelever som skritt i en feil retning. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor i tiden fremover legge særlig vekt på selve læringssituasjonen, der økt lærertetthet og bedret arbeidsmiljø for både elever og lærere vil stå sentralt. D i s s e m e d l e m m e r mener den enkelte skole skal ha pedagogisk ledelse. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Nasjonalt læremiddelsenter skal etableres som utviklings-/forsøkssenter. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktigheten av kontinuerlig utviklings- og forsøksvirksomhet ved den enkelte skole. Slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, forbedrer et høyt utdanningsnivå også forutsetningene for et demokratisk samfunn, der mennesker engasjerer seg og har muligheter til å påvirke egen situasjon. I tillegg til

3 Budsjett-innst. S. nr kunnskap og ferdigheter formidler utdanning holdninger. D i s s e m e d l e m m e r legger vekt på at utdanningen bygger på et demokratisk grunnsyn som innebærer forståelse, aksept, vidsynthet og likestilling. Høyere utdanning må utvikles også som virkemiddel for å bekjempe fordommer og diskriminering. I det nye kunnskapssamfunnet som får større betydning både for arbeidsliv og hverdagsliv kan lavt utdannede grupper falle utenfor. Målet for utdanningspolitikken handler derfor om mer enn økonomisk vekst. Derfor må det legges til rette for en høgskole- og universitetspolitikk som ikke øker klasseskillene. Her vil voksnes muligheter til å kombinere utdanning og arbeid, et aktivt likestillingsarbeid, livslang læring og særskilte utdannings-/omstillingstiltak for å motvirke ledighet stå sentralt. 3.4 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er opptatt av å flytte fokus fra sentrale til lokale arenaer. D i s s e m e d l e m m e r understreker viktigheten av å styrke det lokale initiativ og ta i bruk erfaring fra lokalt nivå. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at skolene nytter handlingsrommet i planer og lovgivning. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av å legge til rette for samarbeid mellom skole, arbeidsliv og samfunn for øvrig. På denne måten oppnås en styrket kontakt mellom skole og arbeidsliv som er etterspurt og som kan bidra til ønsket entreprenørånd. Utdanningsog forskningssystemet har et særskilt ansvar for å tydeliggjøre og problematisere etiske aspekter. D i s s e m e d l e m m e r viser til at forskning, Kompetansereformen, kvalitetsutvikling, IKT, utviklingsarbeid og forsøksarbeid er prioriterte områder i årets budsjett. D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve betydningen av at de samlede forskningsbevilgningene er økt til nærmere 4,5 mrd. kroner. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av å sikre en bred oppfølging av Kompetansereformen og ser med tilfredshet på økningen i bevilgninger til voksenopplæring i årets budsjett. D i s s e m e d l e m m e r understreker at ungdomstrinnet er et hovedsatsingsområde med en egen tiltakspakke. Årets satsing på ungdomstrinnet er en del av et 4-årig opplegg. Det meste av denne satsingen i årets budsjett går til å styrke den nye lærerrollen og lærernes kompetanse. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at kristen tro, tradisjon og verdigrunnlag holdes levende i vårt samfunn. Møtet med andre religioner og kulturer fordrer at kirken er bevisst sin egenart, samtidig som den evner å møte mennesker med annen tro i samtale om veier til fredelig sameksistens og toleranse. 3.5 Fremskrittspartiet a r t i e t viser til at det er tverrpolitisk enighet om begrepet "det likeverdige opplæringstilbud", selv om det er tydelig at partiene ikke definerer begrepet likt. Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning er utdanning på alle nivå viktig for det enkelte menneske fordi skolering bygger opp under den unike verdi som finnes i hvert enkelt individ. Samtidig gis det reelle muligheter for hver og en til egenutvikling innenfor definisjonen "å bli et gagns menneske". D i s s e m e d l e m m e r vil derfor utelukkende prioritere tiltak som har med felles nasjonal kunnskapsformidling å gjøre. Hvilket betyr at spesielle tiltak som skolefritidsordning, morsmålsundervisning, læreplan 97 for samiske bosettingsområder og andre nært beslektede ordninger ikke har høy prioritet for d i s s e medlemmer. Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning er ulikheter normalt både i et lokalt og globalt perspektiv og i stedet for utjevning bør ulikhetene etter d i s s e m e d - l e m m e r s oppfatning i stedet oppfattes som positive muligheter i fremtiden. Alle mennesker har egne evner og forutsetninger, noe som nettopp gir grobunn for mangfold og utvikling. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det er foreldrenes oppgave å sørge for at barn og unge har tilstrekkelige ferdigheter innenfor felt som orden, oppførsel og respekt for andre menneskers liv og eiendom, uavhengig av alder. Dette betyr etter d i s s e m e d - l e m m e r s syn at barn og unge også har respekt for seg selv som selvstendige individer. D i s s e m e d l e m - m e r konstaterer at alt for mange barn og unge ikke har opparbeidet seg disse ferdigheter i tilstrekkelig monn, verken i hjemmet eller i skolen. Daglige avisoppslag om overgrep og vold synes å gi et entydig bilde om et samfunn i moralsk forfall. I tillegg er et meget stort antall barn nervøse og redde for å gå på skolen. Slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, vil enda flere barn og unge påføres psyko-sosiale lidelser uten at voksne direkte griper inn for å hindre uønsket atferd og for å forebygge de uønskede tilstander som synes å spre seg raskt på landsbasis. D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen sørge for at man i grunnskolen øker bruken av straffelekse, gjensitting og utvisning for kortere eller lengre perioder ved konstante tilfeller av bråk, vandalisme, vold, m.m. med hjemmel i opplæringsloven." Disse medlemmer foreslår også: "Stortinget ber Regjeringen iverksette konkrete tiltak når det gjelder klasseledelse og ivaretakelse av voksenrollen slik at brukerne på landsbasis får et felles grunnlag når det gjelder respekt for liv, helse og andres eiendom, oppførsel og respekt for lærer og medelever. Hele barneskoletrinnet må omfattes av ovennevnte." D i s s e m e d l e m m e r mener for øvrig at det bør satses betydelig på elevevaluering av lærere, fagområder, utdanningsopplegg, arbeidsmiljø på skolen, skole-

4 8 Budsjett-innst. S. nr inspektørordningen m.m. for å heve kvaliteten i skolen. D i s s e m e d l e m m er vil her vise til sine merknader og forslag til St.meld. nr. 28 ( ) "Mot rikare mål". Videre registrerer d i s s e m e d l e m m e r at konkurransen om arbeidsplasser og studieplasser er stor, både nasjonalt og internasjonalt. Elever bør settes inn i denne konkurranse- og kompetansesituasjonen så tidlig som mulig. Karakterer er altså sentralt i forberedelsen for det som venter den enkelte når man kommer ut i yrkeslivet. D i s s e m e d l e m m e r mener at det er viktig at elevene får en kontinuerlig tilbakemelding på sin innsats og fagkunnskap i forhold til pensum. Dette gjøres best gjennom et mest mulig objektivt system for elevvurdering, og til dette er karaktersystemet det klart beste. D i s s e m e d l e m m e r mener også at karakterer er det beste alternativ i forhold til hvilke kvalifikasjoner som skal vektlegges ved opptak til høyere utdanning, og ved jobbsøkning, spesielt gjelder dette nyutdannede. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om innføring av fagkarakterer i alle fag på skolen fra og med 5. klasse." D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskrittspartiet en rekke ganger har fremmet forslag om et nytt finaniseringssystem for skolen, dette er gjort blant annet i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 1998 og D i s s e m e d l e m m e r ser et stort behov for å skape en konkurransesituasjon mellom skolene, slik at man kan få et incitament som kan bidra til heving av kvaliteten. D i s s e m e d l e m m er forutsetter at et slikt system skal ta nødvendig hensyn til elevgrupper med spesielle behov hvor kostnadene er større enn for en "vanlig" elev. Man forutsetter at systemet også skal ta hensyn til forskjellen i kostnader mellom de forskjellige fag. For å bygge opp under en sunn konkurranse i skolen og øke den enkelte skoles frihet til å vurdere og til å heve kvaliteten lokalt, mener d i s s e m e d l e m m e r at offentlige grunn- og videregående skoler skal omdannes til selvstyrte ansvarlige driftsenheter etter lov om stiftelser, aksjeselskaper og lignende. Det er d i s s e m e d l e m m e r s syn at skolepersonalet ikke skal ha flertall i disse styrene. Flertallet skal bestå av foreldre/ elever og/eller valgte representanter utenfor den enkelte skole, gjerne representanter fra næringslivet. Styrene skal ha betydelig makt i forhold til økonomi, ansettelser med mer enn hva som er tilfelle i dag. Styret må ha et selvstendig budsjett og regnskapsansvar innenfor rammen av stykkprissystemet. Videre bør styret kunne ansette personale, bestemme organisering og vektlegging av undervisning, timeplan, det lokale læreplanarbeidet, fag- og timebytteplan, lokale reglement og man bør være med å godkjenne pedagogiske tiltak og forsøk. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell i grunnskolen, slik at pengene følger eleven - stykkpris - fremfor rammefinansiering, og at alle offentlige grunnskoler omdannes til ansvarlige økonomiske enheter med egne styrer. Private grunnskoler og hjemmeundervisning med sikring av fagkrets skal finansielt likestilles med offentlige skoler." "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell for videregående skoler, slik at pengene følger eleven - stykkpris - i stedet for rammefinansiering. De offentlige videregående skoler blir ansvarlige økonomiske driftsenheter med egne styrer. Private videregående skoler skal likestilles med offentlige når det gjelder finansielle spørsmål." D i s s e m e d l e m m e r mener lærerne som yrkesgruppe bør ha sin forhandlingsmessige tilknytning der de faktisk har sitt virke, dvs. i forhold til kommuner og fylkeskommuner. Mangel av slik forhandlingsrett for undervisningspersonale legger sterke begrensninger på kommunenes og fylkenes mulighet til god og effektiv styring og utvikling av skolen. D i s s e m e d l e m m e r mener avtaleverket for skolen i dag er altfor rigid. Det er ikke mulig å være en god arbeidsgiver med ansvar for utvikling av skolen uten å ta hånd om noe så avgjørende som forhandlingsansvaret for personalet. D i s s e m e d l e m m e r viser her til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:105 ( ) med forslag fra stortingsrepresentantene Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen om overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet fra staten til fylkeskommunen/kommunen. Videre må fagkretsen innen lærerutdanning etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning revurderes slik at kompetanse innen klasseledelse og forebyggende atferd får en egen obligatorisk plass. Videre må undervisning med IKT som læremiddel vektlegges. Det er ikke regningssvarende fortsatt å basere seg på etter- og videreutdanning på disse felt. Høyere utdanning er ikke en rettighet for alle innbyggere uavhengig evner og muligheter etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning. Det må være en klar prioritering slik at de presumptivt beste kandidatene kan få tilbud om en akademisk utdannelse. Videre er det etter d i s s e m e d l e m m e r s syn viktig å tilrettelegge for en rekruttering av nye forskere innen alle fagkombinasjoner som landet kan hevde seg i internasjonalt. En gjennomføring av en slik målsetting vil medføre stor fleksibilitet og omstillingsevne innen høyere utdanning. Det er videre en forutsetning etter d i s s e m e d - l e m m e r s mening at statlige universiteter og høyskoler bør være ansvarlige og selvstyrte stiftelser, finansiert via betaling pr. student og en direkte finansiert grunnforskning på bakgrunn av den enkelte institusjons kvalifikasjoner og muligheter. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til tidligere presiseringer om at private høyere utdanningsinstitusjoner

5 Budsjett-innst. S. nr skal være økonomisk likestilt med de offentlige innenfor dagens system, hvilket innebærer en felles stykkprisfinansiering også på dette området. D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen legge frem en modell hvor norske universiteter og høyskoler omdannes til ansvarlige driftsenheter." "Stortinget ber Regjeringen legge frem en finansieringsmodell for høyere utdanning, basert på stykkprisprinsippet om at læringsmidlene følger studenten. Midler til grunnforskning finansieres direkte til institusjonen uavhengig av studenttall." D i s s e m e d l e m m e r viser til at de i budsjettet for 2000 har lagt opp til en øket satsing på studentboliger med 500 boliger pr. år i en fireårsperiode i Oslo og Akershus. D i s s e m e d l e m m e r vil igjen på generelt grunnlag peke på at kostnader med å bygge studentboliger i pressområder er mer kostnadskrevende enn i grisgrendte strøk. : D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor på ny følgende forslag "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre Husbankens regler for utlån til bygging av student- og elevboliger, slik at prosjekter i områder med press på arealene og høye tomtepriser ikke blir stoppet på grunn av Husbankens låneregler." D i s s e m e d l e m m e r merker seg at en hovedgrunn til at en del av våre utdanningsinstitusjoner ikke har den nødvendige fleksibilitet som et moderne omskiftelig samfunn stiller krav om, er et rigid system/regelverk for ansettelser. Konkret er det for vanskelig å si opp ansatte innen områder der man ønsker redusere aktiviteten. Dette gjør det vanskelig å tilpasse arbeidsstokken (lærerkreftene) til de behov som er i markedet og de krav som er ønskelig å stille fra politisk hold. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at man på dette, for samfunnet svært viktige felt, må gi dispensasjoner fra lover og regelverk. Behovet for et slikt vedtak er spesielt tydelig i forbindelse med fremtidig satsing på etter- og videreutdanning, som vil kreve en betydelig grad av fleksibilitet. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi utdanningsinstitusjonene en generell dispensasjon fra offentlig lovverk og regler om ansettelser, og omarbeide regelverket for de offentlige utdanningsinstitusjonene, slik at det blir lettere å tilpasse arbeidsstokken til det behov som enhver tid eksisterer i utdanningsmarkedet." D i s s e m e d l e m m e r vil også henvise til brev fra Det norske universitetsråd av 1. september 1998 der det blant annet heter: "Når det gjelder etter- og videreutdanning, ser vi spennende muligheter for våre universiteter og høgskoler kan bli aktører i et kompetansemarked. Dette vil imidlertid forutsette at de statlige institusjonene får vesentlig større frihet enn de har i dag til å organisere sin virksomhet. Det vil således være helt nødvendig å avskaffe dagens regelverk som blant annet medfører at universitetslærere går til private institusjoner hvis de vil jobbe ekstra og som hindrer universitetene å benytte randsoneinstituttene som sine operatører." D i s s e m e d l e m m e r støtter i hovedsak dette syn. 3.6 Høyre Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at kunnskaper og forskning er avgjørende for et lands utvikling. I det 21. århundre vil den enkeltes muligheter i livet mindre avhenge av sosial bakgrunn og gruppetilhørighet, og i større grad av individuelle kunnskaper og ferdigheter. Derfor er en god utdannelse det viktigste samfunnet kan gi barn og unge. Høyre satser på en kreativ kunnskapsskole som både gir elevene nødvendige basiskunnskaper og stimulerer fantasi og skaperkraft. Høyre legger også vekt på at kunnskap og viten er nøkkelen til forståelse og videreutvikling av den felles nasjonale kulturarv. D i s s e m e d l e m m e r henviser til at Stortinget i sesjonen behandlet flere store skolepolitiske saker av prinsipiell karakter, bl.a. meldingen om enhetsskolen, det likeverdige opplæringstilbudet og en nasjonal strategi for vurdering og kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring (St.meld. nr. 28 ( ) og meldingen om videregående opplæring (St.meld. nr. 32 for ). Høyre har i alle disse sakene fremmet sine prinsipielle synspunkter til viktige skolepolitiske spørsmål, og har også fremmet en rekke konkrete forslag med sikte på å styrke kvalitet og kunnskapsformidling. D i s s e m e d l e m m e r finner ikke grunn til å gjenta en mer utfyllende fremstilling av Høyres utdannelsespolitikk i denne innstilling, og nøyer seg med å henvise til Høyres merknader i de respektive innstillinger: Innst. S. nr. 214 og Innst. S. nr. 246 ( ). D i s s e m e d l e m m e r henviser til at Høyre i Budsjett-innst. S. I ( ) har redegjort for hovedprioriteringene i sitt alternative økonomiske opplegg for med lavere skatte- og avgiftsnivå og reduserte offentlige utgifter i forhold til Regjeringens forslag, kombinert med en sterk prioritering av enkelte kjerneområder. D i s s e m e d l e m m e r henviser til at utdannelsessektoren er en av de høyest prioriterte områder i Høyres alternative budsjett, med 1 mrd. kroner mer enn Regjeringen til viktige satsinger innenfor skole og utdannelse. Den viktigste satsingen fra Høyres side når det gjelder grunnskolen og videregående opplæring er en sterk opptrapping av etterutdannelse for lærere - med hele 250 mill. kroner fordelt på de to skoleslagene. Et annet hovedproblem er sviktende rekruttering til læreryrket, samtidig som alderssammensetningen er slik at det i de

6 10 Budsjett-innst. S. nr nærmeste 10 år blir en sterk avgang av erfarne lærere. Høyre legger derfor inn en "pott" på 100 mill. kroner til konkrete tiltak for lærerrekruttering, slik at det raskt kunne være mulig å følge opp behandlingen av lærerrekrutteringsmeldingen. Høyre vil styrke kjernefagene i grunnskolen, og gjentok derfor forslaget om å øke antallet undervisningstimer med en uketime på småskoletrinnet og mellomtrinnet (1.-7. klasse). Innenfor høyere utdannelse og forskning tok Høyres alternative budsjettopplegg sikte på å kombinere to viktige hensyn: behovet for å styrke forskningen og behovet for å gjøre det mulig for universitetene å opprettholde kvaliteten i undervisning og forskning i en tid med omstilling og nedbygging av kapasiteten. Høyre foreslo 250 mill. kroner fordelt på midler til 100 nye forskerrekrutteringsstillinger, økede bevilgninger til universiteter og høyskoler generelt og til kjøp av vitenskapelig utstyr. Høyre tok også et krafttak for å bedre studentenes boligsituasjon gjennom en bevilgningsøkning på 125 mill. kroner - som ville gjøre det mulig å bygge om lag nye studentboliger i Høyre ville også ta det første skrittet på veien mot å fjerne det urimelige administrasjonspåslaget i Lånekassen gjennom et kutt på 0,25 prosentpoeng (115 mill. kroner). Høyre foreslo også flere andre viktige forbedringer i studentfinansieringen. Dette gjaldt økning av inntektsgrensen for avkortning av støtte fra Lånekassen fra til kroner, to fullstipendierte hjemreiser for utenlandsstudentene, utbygging av språkstipendiet og tilleggsstipend for medisinerstudenter ute. Etter at Høyres alternative budsjettopplegg ble nedstemt under finansdebatten, vil d i s s e m e d l e m m e r måtte forholde seg til de vedtatte rammer for rammeområde 17. Siden de vedtatte rammer er betydelig mindre enn de rammer Høyre opprinnelig hadde for en sterkere satsing på skole og utdannelse, blir det ikke mulig for d i s s e m e d l e m m e r å ta opp alle Høyres primærforslag i denne innstilling. Det henvises til nærmere omtale og forslag under de respektive kapitler. 3.7 Sosialistisk Venstreparti Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i mener Norges viktigste ressurs er den menneskelige kapitalen - kunnskapen og kompetansen til hver enkelt. Verdien av den menneskelige kapitalen utgjør 2/3 av nasjonalformuen. Det er kunnskapen - ikke oljen - nasjonen skal leve av i framtida. Nasjonens formue vil forringes uten en planmessig satsing på utdanning. En satsing på kunnskapssamfunnet krever at vi satser på våre kunnskapsinstitusjoner. Norge er et av de landene i verden med den høyest utdannede befolkningen. For at vi skal bli enda bedre, og utnytte mulighetene for framtida, må det satses på innholdet i utdanning, ikke bare tilgangen. En moderne kunnskapsinstitusjon må kunne tilby studentene, elevene og de ansatte gode arbeidsvilkår for å oppnå best mulig resultater. En institusjon som ikke satser på ny teknologi, trivsel og således oppdaterte lokaler, vil fort bli utrangert i forhold til kunnskapssamfunnets utfordringer. D e t t e m e d l e m registrerer at departementet foreslår en årlig økning i antall stipendiater de nærmeste fem årene i forskningsmeldingen. Opptrappingen er ikke videreført i budsjettet for D e t t e m e d l e m mener opptrappingen må starte allerede i år 2000 og legger inn 150 nye stipendiater (doktorgrad og post doc stillinger). Dette er samme antall stillinger Regjeringen foreslår i forskningsmeldingen for første året i den femårige opptrappingsplanen. D e t t e m e d l e m understreker at det å sette barn og unge først er et perspektiv som setter framtidas generasjoner i forsetet. Halvparten av de arbeidsplassene vi trenger om 20 år er ennå ikke skapt. For at utdanningssystemet skal reflektere framtidas behov må elevene få ei grunnutdanning som er bygd opp om kunnskap og arbeidsmetoder som trengs i arbeidslivet. Dette er evne til samarbeid, oppgaveløsning på egenhånd, at undervisninga tas ut av klasserommet og at samfunnet rundt tas inn i skolen. D e t t e m e d l e m mener at ulikheter er noe som må gjøres til en styrke og integrering- ikke svakhet og segregering. Det må ikke utvikles en skole som skiller ut de som er mest forskjellige fra "normalen". En god miljø-, utdannings- og fordelingspolitikk er god politikk for barn og unge. Det er viktig å sikre at alle får lik tilgang på kunnskap og utdanning. Da må skolen gis mer ressurser, men det må også tenkes nytt om skolens innhold. Elevene trenger ikke mer, men bedre skole. D e t t e m e d l e m viser til at forskjellene mellom hvor mye som brukes på skolen varierer mye fra kommunen til kommune. I St.meld. nr. 28 ( ) opereres det med tall som viser en variasjon mellom og pr. elev. Sosialistisk Venstreparti har foreslått at hver klasse skal ha et minste timetall som skal lovfestes. På denne måten slår vi ned på de store forskjellene - kommuner som bruker lite på utdanning vil måtte bruke mer og statens overføringer til kommunene må økes tilsvarende. D e t t e m e d l e m mener at det er ungdomstrinnet som er den mest forsømte delen av det norske utdanningssystemet i dag. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti ha et løft for utdanning som skal starte med ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet er elevene i en alder hvor grunnleggende holdninger formes, arbeidsmåter utvikles og det tas veivalg som blir avgjørende for deres framtid i arbeidslivet. Når hver fjerde ungdomsskoleelev mistrives er det ikke bare et problem for den enkelte og skolen, men for hele samfunnet. Sosialistisk Venstreparti vil satse 10 mrd. kroner ekstra over 4 år for å ruste opp ungdomsskolen til de krav elevene og framtida stiller til oss. D e t t e m e d l e m viser til at mange skoler har satt i gang prosjekter som gjør skoleuka mindre strømlinjeformet og med mer valgfrihet. Disse unntakene vil Sosialistisk Venstreparti gjøre til regel. Tiltakene Sosialistisk Venstreparti vil gjennomføre er lavere elevtall

7 Budsjett-innst. S. nr i klassene, utviklingstilskudd til mangfold i skolen, overføringer til ekskursjoner og leirskoleopphold, 12 ukers videreutdanning av lærerne over fire år, opprustning av og IT-program for ungdomstrinnet. I årets budsjett fremmer Sosialistisk Venstreparti forslag om økt satsing på ungdomstrinnet med 1,5 mrd. kroner. D e t t e m e d l e m mener at dagens skole er for sentralistisk. Sosialistisk Venstreparti vil bruke 200 mill. på et utviklingstilskudd som skal gå til forsøksvirksomhet rundt alternative læringsmåter og en mer fleksibel skolehverdag. Skolene kan søke om midler til forskjellige prosjekter som å endre ukeplanen, styrke kontakten med arbeidsplasser omkring skolen eller prosjekter som skal øke respekten for andre mennesker osv. D e t t e m e d l e m mener det også er viktig å sette av kroner pr. elev (155 mill. kroner) som klassene kan disponere til for eksempel ekskursjoner eller leirskoleturer. 3.8 Samlet oversikt over partifraksjonenes bevilgningsforslag Tabellen nedenfor viser de ulike bevilgningsforslagene i denne innstillingen og hvordan disse avviker fra Regjeringens forslag. Avviket er gjengitt i parentes under forslaget til bevilgningssum. Tabellen omfatter bare de kapitler og poster der det er foreslått endringer. Bevilgningsforslagene fra Fremskrittspartiet, fra Høyre og fra Sosialistisk Venstreparti er gjengitt i sin helhet mot slutten av innstillingen under pkt. 7 Forslag fra mindretall. Bevilgningsforslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er ført ut som komiteens innstilling til vedtak under pkt. 8 Komiteens tilråding. Tabell: Sammenligning av bevilgningsforslag, bare poster med avvik fra Regjeringens forslag. Beløp i kroner. Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 6 og 12 Ap, KrF, Sp og V FrP H SV 200 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) (-1 000) ( ) 1 Driftsutgifter (-1 000) (-5 700) 21 Spesielle driftsutgifter (-1 000) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (-1 000) 60 Prosjektmidler i forbindelse med samlokalisering ( ) og nybygg 61 Fond for tilskudd til kommuner som vil igangsette forsøk med individuelle lærerlønninger ( ) 203 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 3203) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 21 Spesielle driftsutgifter (-200) 204 Foreldreutvalget for grunnskolen (+5 000) (jf. kap. 3204) 1 Driftsutgifter (+3 000) 60 Forskningsmidler (+2 000) 206 Samisk utdanningsadministrasjon (jf. kap. 3206) ( ) 50 Tilskudd til Sametinget ( ) (-2 000) (-2 000) ( ) ( )

8 12 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 6 og 12 Ap, KrF, Sp og V FrP H SV 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skoleog kirkebygg 75 Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg 221 Tilskudd til grunnskolen (jf. kap. 3221) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 1 Driftsutgifter (-1 000) 60 Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge (-5 000) ( ) (-5 000) (-5 000) 63 Tilskudd til skolefritidsordninger ( ) ( ) ( ) ( ) 64 Tilskudd til undervisning i finsk (-3 000) 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i ( ) grunnskolen 66 Tilskudd til leirskoleopplæring 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler 68 Det samiske utdanningsområdet 70 Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene 71 Tilskudd til opprettholdelse av nedleggingstruede grendeskoler 72 Blindeforbundet, leirskole ved Hurdalssenteret 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen (jf. kap. 3228) ( ) ( ) ( ) (-6 888) ( ) (+1 400) (-2 000) 1 Driftsutgifter (-2 000) ( ) ( ) ( ) ( ) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) ( ) ( ) ( ) 229 Andre formål i grunnskolen ( ) ( ) 1 Driftsutgifter (-1 000) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 62 Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler ( ) Økning av timetallet i grunnskolen 65 Delkompensasjon for gjennomføring av HMSforskriften ( ) ( ) 70 Tilskudd (-3 601)

9 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 6 og 12 Ap, KrF, Sp og V FrP H SV 231 Tilskudd til videregående opplæring ( ) 61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen ( ) 65 Tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring ( ) 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232) 1 Driftsutgifter (-2 000) 21 Sikkerhetsopplæring for fiskere (+2 000) 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger ( ) ( ) 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger ( ) ( ) 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring ( ) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) ( ) 239 Andre formål i videregående opplæring ( ) 60 Utlånsordning for skolebøker i videregående skole ( ) 240 Private skoler m.v ( ) ( ) 70 Tilskudd ( ) ( ) 75 Tilskudd til privatskoleorganisasjoner (-442) 243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) (-1 000) ( ) 1 Driftsutgifter (-1 000) ( ) 244 Nasjonalt læremiddelsenter (jf. kap. 3244) (-4 000) (-5 000) 1 Driftsutgifter (-2 000) (-5 000) 70 Tilskudd til lærebøker m.v (-2 000) 249 Andre tiltak i utdanningen ( ) (+5 000) ( ) 61 Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole 75 Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas (-1 000) ( ) (+5 000) 0 ( )

10 14 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 6 og 12 Ap, KrF, Sp og V FrP H SV 253 Folkehøgskoler (-1 000) (-5 043) 21 Spesielle driftsutgifter (-43) 60 Tilskudd til fylkeskommunale folkehøgskoler ( ) 70 Tilskudd til andre folkehøgskoler (-1 000) ( ) 254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254) (+7 000) ( ) (+6 000) (+500) 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere (+7 000) (+7 000) 70 Tilskudd til studieforbund ( ) 72 Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter (-6 394) (-1 000) (+500) og Studiesenteret Finnsnes 73 Tilskudd til voksen opplæringsorganisasjoner 258 Forskning og utviklingsarbeid i voksenopplæringen (-8 234) ( ) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 260 Universitetet i Oslo (jf. kap. 3260) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 261 Universitetet i Bergen (jf. kap. 3261) ( ) 1 Driftsutgifter (-8 150) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 49 Kjøp av eiendom ( ) 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige univer- ( ) sitet (jf. kap. 3262) 1 Driftsutgifter (-3 000) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 263 Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 21 Spesielle driftsutgifter (-8 000) 264 Norges handelshøgskole (jf. kap. 3264) (-4 000) 1 Driftsutgifter (-3 000) 21 Spesielle driftsutgifter (-1 000) (-5 000) (-5 000)

11 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 6 og 12 Ap, KrF, Sp og V FrP H SV 265 Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 3265) (-2 000) 1 Driftsutgifter (-1 000) 21 Spesielle driftsutgifter (-1 000) 268 Norges idrettshøgskole (jf. kap. 3268) (-1 500) 1 Driftsutgifter (-1 000) 21 Spesielle driftsutgifter (-500) 269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269) (-8 200) 1 Driftsutgifter (-8 000) 21 Spesielle driftsutgifter (-200) 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og ( ) (+8 000) studenter 75 Tilskudd til bygging av studentboliger ( ) (+8 000) 273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 21 Spesielle driftsutgifter (-100) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (-1 000) 274 Statlige høgskoler (jf kap. 3274) ( ) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) ( ) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 70 Tilskudd (-1 000) 278 Norges landbrukshøgskole (jf. kap. 3278) ( ) 1 Driftsutgifter (-5 000) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279) (-6 000) 1 Driftsutgifter (-4 000) 21 Spesielle driftsutgifter (-2 000) ( ) ( ) ( ) ( ) (+5 000) (+8 000) (+5 000) (+8 000) ( ) ( ) ( ) ( ) (+500)

12 16 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 6 og 12 Ap, KrF, Sp og V FrP H SV 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) ( ) ( ) ( ) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) (-7 000) ( ) ( ) 21 Spesielle driftsutgifter (-500) 30 Fellesmidler (+2 000) (+2 000) (+2 000) (+2 000) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ( ) 60 Tilskudd RIT (-3 000) 61 Forskningsbevilgning til grunnforskning ( ) 72 Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere (-1 839) 283 Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 3283) ( ) Driftsutgifter ( ) 285 Norges forskningsråd ( ) 52 Forskningsformål ( ) 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak ( ) 50 NOVA (-9 000) 52 Norsk Utenrikspolitisk Institutt (-7 000) 55 Teknologirådet (-200) 72 Til disposisjon for departementet (-1 000) 294 Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294) (+1 280) (+2 000) (+1 280) 71 Tilskudd til kirkelige formål (+1 280) (+2 000) (+1 280) 295 Presteskapet (jf. kap ) (+1 720) (+3 000) (+8 720) 1 Driftsutgifter (+1 720) (+3 000) (+8 720) 920 Norges forskningsråd ( ) ( ) 50 Tilskudd ( ) ( ) 1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020) ( ) 1 Driftsutgifter ( )

13 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 6 og 12 Ap, KrF, Sp og V FrP H SV 1021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) ( ) (+5 000) 1 Driftsutgifter (+5 000) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ( ) 1023 Fiskeri- og havbruksforskning (jf. kap. 4023) ( ) 50 Tilskudd Norges forskningsråd ( ) 1137 Forskning og utvikling (+6 000) 50 Forskningsprogrammer (+6 000) 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) ( ) ( ) ( ) 71 Andre stipend ( ) ( ) ( ) Sum utgifter ( ) Sum netto ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) 4. MERKNADER TIL BUDSJETT- KAPITLER PÅ UTDANNINGSOMRÅDET Når det gjelder kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har k o m i t e e n ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag. 4.1 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet - administrasjon Programkategori Administrasjon omfatter Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, statens utdanningskontorer, Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og samisk utdanningsadministrasjon. Tilskudd til trossamfunn m.v. og privateide skole- og kirkebygg utgiftsføres også her. Kap. 200 Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet Departementet foreslår en bevilgning på kr under dette kapitlet, jf. også St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 ( ). K o m i t e e n merker seg at gjennomføringen av Kompetansereformen skal ha en sentral plass i departementets arbeid i året som kommer, likeså at man vil vektlegge ny handlingsplan for IKT i utdanningen. K o m i t e e n støtter dette. K o m i t e e n har også merket seg at departementet våren 2000 etter planen skal motta innstilling fra et offentlig utvalg som skal vurdere opplæring som i dag ikke går inn under opplæringsloven, universitet- og høyskoleloven eller privathøyskoleloven. K o m i t e e n ser dette arbeidet som viktig, blant annet i forbindelse med Kompetansereformen. K o m i t e e n antar at tilbud innen denne kategori vil være aktuelle som aktører i forhold til etter- og videreutdanning. K o m i t e e n vil herunder også understreke viktigheten av at man så snart som mulig får en endelig avklaring om lovplassering/egen lov for teknisk fagskole. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, foreslår å redusere post 01 med 1 mill. kroner som et generelt effektivitetskutt. a r t i e t mener at det innenfor departementets store og omfattende virksomhet bør være rom for et betydelig innsparingspotensial ved generell effektivisering og innsparing, reduksjon av innkjøp og effektivisering av vedlikehold. D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor kapitlets post 01 redusert med 5,7 mill. kroner, post 21 redusert med 1 mill. kroner og post 45 redusert med 1 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r foreslår videre en ny post 60 med 15 mill. kroner øremerket til prosjektmidler i forbindelse med samlokalisering og nybygg.

14 18 Budsjett-innst. S. nr D i s s e m e d l e m m e r foreslår opprettet en ny post 61 som et fond for tilskudd til kommuner som vil igangsette forsøk med individuelle lærerlønninger. Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det fortsatt er rom for å foreta effektiviseringer i departementets virksomhet, og vil redusere post 01 med 2 mill. kroner. Kap. 203 Statens utdanningskontorer Departementet foreslår en bevilgning på kr under dette kapitlet. K o m i t e e n har merket seg at utdanningskontorene også i perioden har vært aktivt engasjert med oppgaver knyttet til gjennomføring og vurdering av Reform 94 og Reform 97. Tilstandsrapportene fra utdanningskontorene utgjorde en viktig del av grunnlaget for St.meld. nr. 28 ( ) Mot rikare mål og St.meld. nr. 32 ( ) Videregående opplæring. K o m i t e e n har også merket seg at utdanningskontorene i tiden som kommer i større grad enn tidligere skal konsentrere seg om utviklingsoppgaver. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti o g V e n s t r e, slutter seg til departementets forslag. a r t i e t foreslår å redusere kontorenes driftsutgifter. D i s s e m e d l e m m e r ser det som ønskelig å effektivisere virksomheten på dette feltet og foreslår derfor en innsparing på utgiftssiden. For øvrig vises til d i s s e m e d l e m m e r s merknader og forslag ved behandlingen av St.meld. nr. 28 ( ). D i s s e m e d l e m m e r foreslår kap. 203 post 01 redusert med kr og post 21 redusert med kroner. Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen til Statens utdanningskontorer med 27 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r mener at utdanningskontorenes oppgaver bør avgrenses og i hovedsak konsentreres om oppgaver knyttet til grunnskolen. Ansvaret for resultatoppfølging og nasjonal kontroll med kvalitetsutvikling i skolen bør etter Høyres mening ligge hos et uavhengig skoletilsyn, slik Høyre, sammen med Fremskrittspartiet, foreslo i Innst. S. nr. 214 ( ). Kap. 204 Foreldreutvalget for grunnskolen Departementet foreslår en bevilgning på kr under dette kapitlet. Kapitlet er nyopprettet. Bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) var i 1999 ført opp under kap K o m i t e e n er tilfreds med at Foreldreutvalget for Grunnskolen (FUG) er etablert som eget forvaltningsorgan fra og med 1. januar og har fått sitt eget budsjettkapittel. Dette er i samsvar med St.meld. nr. 14 ( ) om Foreldremedvirkning i grunnskolen og Innst. S. nr. 117 ( ). Denne omorganisering vil forhåpentligvis sikre FUG en friere og mer selvstendig posisjon i forhold til departementet. Dette er viktig for at FUG skal kunne ivareta sin oppgave som et talerør for foreldrenes interesser. K o m i t e e n ber om at departementet, etter å ha sett erfaringene med Foreldreutvalget som et eget forvaltningsorgan, foretar en evaluering av virksomheten og behov for økonomiske ressurser. Det antas at denne evalueringen vil være en naturlig del av arbeidet med budsjettet for år Ambisjonene i forbindelse med St.meld. nr. 14 ( ) og Stortingets behandling av denne var høye, og det kan være behov for å styrke budsjettene i fremtiden. K o m i t e e n vil spesielt trekke frem det informasjonsarbeid FUG gjør. a r t i e t vil foreslå en økning av kap. 204 post 01 med 3 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r vil i tillegg foreslå opprettet en ny post 60 på 2 mill. kroner som øremerkes forskning på tema barn og familiers rettssikkerhet i forhold til det offentlige system - herunder barnevern, SFO og skole. Prosjektet skal ha sin organisatoriske tilknytning til FUG. Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon Departementet foreslår en bevilgning på kr under dette kapitlet. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen. a r t i e t foreslår å redusere utgiftene. D i s s e m e d - l e m m e r ser det som ønskelig å begrense virksomheten på dette feltet kraftig. D i s s e m e d l e m m e r foreslår post 50 redusert med kr da det må være en målsetting for den enkelte bruker å ha samme grunnleggende kompetanse, uansett hvor i landet grunnutdanningen gis. Kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg Departementet foreslår en bevilgning på kr under dette kapitlet. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til bevilgningsforslaget. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpart i e t viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og har ut fra dette ingen merknader.

Budsjett-innst. S. nr. 12

Budsjett-innst. S. nr. 12 Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 vedkommende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings-

Detaljer

Innst. S. nr. 71. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Innst. S. nr. 71. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Innst. S. nr. 71 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.prp. nr. 24 (2002-2003) og St.prp. nr. 23 (2002-2003) kap. 1020 Innstilling fra kirke-, utdannings-

Detaljer

St.prp. nr. 24 ( ) Om endringer på statsbudsjettet for 2002 under kapitler administrert av Utdannings- og forskningsdepartementet

St.prp. nr. 24 ( ) Om endringer på statsbudsjettet for 2002 under kapitler administrert av Utdannings- og forskningsdepartementet St.prp. nr. 24 (2002 2003) Om endringer på statsbudsjettet for 2002 under kapitler administrert av Utdannings- og forskningsdepartementet Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 15. november

Detaljer

Innst. S. nr. 53 (2001-2002)

Innst. S. nr. 53 (2001-2002) Innst. S. nr. 53 (2001-2002) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om endringer på statsbudsjettet for 2001 under kapitler administrert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Utdannings- og forskningskomiteen. Budsjetthøringen statsbudsjett 2018

Utdannings- og forskningskomiteen. Budsjetthøringen statsbudsjett 2018 Utdannings- og forskningskomiteen Budsjetthøringen statsbudsjett 2018 Avansert IKT-kompetanse og IT-sikkerhetskompetanse Det er et stort gap mellom nasjonens samlede avanserte IKT-kompetanse og det behov

Detaljer

Innst. 10 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Innledning. 2. Regjeringens budsjettforslag

Innst. 10 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Innledning. 2. Regjeringens budsjettforslag Innst. 10 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Prop. 1 S (2013 2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013 2014) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om

Detaljer

Innst. S. nr. 84. (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.prp. nr. 15 (2003-2004)

Innst. S. nr. 84. (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.prp. nr. 15 (2003-2004) Innst. S. nr. 84 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.prp. nr. 15 (2003-2004) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, om endringer

Detaljer

Budsjett-innst. S. nr. 12

Budsjett-innst. S. nr. 12 Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002 2003) Budsjettinnstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.prp. nr. 1 (2002-2003), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2002-2003) og St.prp. nr.

Detaljer

Innst. S. nr. 85. (200-2005) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.prp. nr. 19 (2004-2005)

Innst. S. nr. 85. (200-2005) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.prp. nr. 19 (2004-2005) Innst. S. nr. 85 (200-2005) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.prp. nr. 19 (2004-2005) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om endringer på

Detaljer

Innst. 64 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings-

Innst. 64 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- Innst. 64 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Prop. 14 S (2013 2014), unntatt kap. 231 Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om endringer

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr.347/03/rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 35/03 Folkehøgskolebladene 16.

Detaljer

Innst. S. nr. 84 ( )

Innst. S. nr. 84 ( ) Innst. S. nr. 84 (2000-2001) Innstilling frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen om endringar på statsbudsjettet for 2000 under kapittel administrerte av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Innst. 194 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. 1. Innledning. 2. Forslag om endringer av inntekter og utgifter

Innst. 194 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. 1. Innledning. 2. Forslag om endringer av inntekter og utgifter Innst. 194 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 59 S (2015 2016) Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet for 2016 under Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005)

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innst. S. nr. 184 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Signe Øye, Karl Eirik

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Innst. 10 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Innledning. 2, Regjeringens budsjettforslag

Innst. 10 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Innledning. 2, Regjeringens budsjettforslag Innst. 10 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Prop. 1 S (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om

Detaljer

Forhandlinger i Stortinget nr nov. Dagsorden

Forhandlinger i Stortinget nr nov. Dagsorden Forhandlinger i Stortinget nr. 32 2002 19. nov. Dagsorden 471 Møte tirsdag den 19. november kl. 10 President: K a r i L i s e H o l m b e r g Dagsorden (nr. 16): 1. Forslag oversendt fra Odelstingets møte

Detaljer

Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna Kunnskapsdepartementet Vår ref. #/214025 Postboks 8119 Dep Deres ref. 0032 Oslo Oslo, 13.4.2012 Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna Det vises

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/16 15/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/16 15/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Fylkesmannen i Oslo og Akershus Nr. Vår ref Dato H-1/16 15/202-10 08.01.2016 Statsbudsjettet 2016 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Dette rundskrivet orienterer om det

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

Innst. O. nr. 2. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om teknisk fagskole Ot.prp. nr. 82 (1998-1999) (1999-2000)

Innst. O. nr. 2. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om teknisk fagskole Ot.prp. nr. 82 (1998-1999) (1999-2000) Til Odelstinget Innst. O. nr. 2 (1999-2000) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om teknisk fagskole Ot.prp. nr. 82 (1998-1999) 1. SAMMENDRAG Departementet legger fram forslag

Detaljer

St.prp. nr. 38 ( )

St.prp. nr. 38 ( ) St.prp. nr. 38 (1999-2000) Opprettelse av Nasjonalt senter for læring og utvikling Tilråding fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 25. februar 2000, godkjent i statsråd samme dag. Kap 200,

Detaljer

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Saksframlegg UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å oversende følgende innspill til regjeringen: Kompetanse for utvikling.

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Innst. S. nr. 119 ( )

Innst. S. nr. 119 ( ) Innst. S. nr. 119 (1999-2000) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Grete Knudsen og Sylvia Brustad om sikring av likeverdig skoletilbud når

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Utskriftsdato: 23.12.2017 12:49:44 Status: Gjeldende Dato: 8.1.2015 Nummer: H-01/15 Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske

Detaljer

UTDRAG. fra. St.prp. nr. 1 ( ) Helse- og omsorgsdepartementet

UTDRAG. fra. St.prp. nr. 1 ( ) Helse- og omsorgsdepartementet UTDRAG fra Stprp nr 1 (2004-2005) Helse- og omsorgsdepartementet og BinnstSnr11 (2004-2005) Innstilling fra sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 UTDRAG fra Stprp nr 1 (2004-2005)

Detaljer

Budsjett-innst. S. nr. 12

Budsjett-innst. S. nr. 12 Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004 2005) Budsjettinnstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.prp. nr. 1 (2004-2005) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Detaljer

Prop. 20 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Kunnskapsdepartementet

Prop. 20 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Kunnskapsdepartementet Prop. 20 S (2016 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Kunnskapsdepartementet Tilråding fra Kunnskapsdepartementet 25. november 2016, godkjent

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Innst. S. nr. 11. ( ) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. St.prp. nr. 74 ( )

Innst. S. nr. 11. ( ) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. St.prp. nr. 74 ( ) Innst. S. nr. 11 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen St.prp. nr. 74 (2007 2008) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i bevilgninger under Arbeids- og

Detaljer

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget.

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget. Demokrati Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati er det valg, i Norge er det stortingsvalg hvert fjerde år. Da kan de som ha stemmerett være med å bestemme landets utvikling. I det norske systemet

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen Namdalseid kommune Sentraladministrasjonen Det Kongelige Kunnskapsdepartement Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/8266-3 Aase Hynne 29.10.2007 Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

Opplæringslova med forskrifter

Opplæringslova med forskrifter Opplæringslova med forskrifter 2016-2017 Staten griper i meget stor grad inn i grunnskolens virksomhet gjennom et omfattende lovverk. Samtidig har innføring av rammefinansiering innen skolesektoren medført

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Komité for tjenesteutvikling /14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Komité for tjenesteutvikling /14 SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 13/08821-2 Saksbehandler Yngvar Eilertsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Komité for tjenesteutvikling 2011-2015 14.01.2014 6/14 Høringsuttalelse - Forslag til endring i opplæringsloven

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Kompetanseplan for Voksenopplæringen Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Program Rygge Høyre

Program Rygge Høyre Program Rygge Høyre 2015-2019 Program Rygge Høyre 2015-2019 1 Program 2015-2019 Kommunereform Rygge skal beholde sin identitet med bygdetunet som samlingssted. Men dagens krav til kvalitet i tjenester

Detaljer

Innst. 117 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 24 S ( )

Innst. 117 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 24 S ( ) Innst. 117 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 24 S (2012 2013) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i statsbudsjettet 2012 under Miljøverndepartementet

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Innst. S. nr. 70. ( ) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Innst. S. nr. 70. ( ) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Innst. S. nr. 70 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.prp. nr. 21 (2006-2007), unntatt kap. 231, og St.prp. nr. 23 (2006-2007), kap. 920 Innstilling fra

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. N-0032 Oslo Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 200502195-166 SARK-2000 10. desember 2007 LIGA Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Undervisning og barnehage Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Stolt av barnehagetilbudet! Kostnad og tilskudd til private Utbygging av plasser

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/17 16/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/17 16/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv I følge liste Nr. Vår ref Dato H-1/17 16/851-10 04.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Dette rundskrivet orienterer om det økonomiske opplegget

Detaljer

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR LOV OM GRUNNSKOLEN 1. FØREMÅL Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evnar, åndelig og kroppsleg, og gje dei god

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Budsjett-innst. S. nr. 12

Budsjett-innst. S. nr. 12 Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005 2006) Budsjettinnstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) Innstilling fra

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden.

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Arbeiderpartiet: 1. Vurdering Vi kan umulig vite at dagens vurderingssystem er det mest læringsfremmende, derfor må vi teste ut nye

Detaljer

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar 3.11.09 Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Avgrensning og avklaring Jeg vil Snakke om forskning og høyere utdanning fordi begge

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar.

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. BARNEHAGE 1. Barnehageloven angir maksimalt antall barn pr. pedagogisk leder i barnehagen. Den sier 7-9 barn under 3 år og 14-18 barn

Detaljer

KM 4/01 Statsbudsjettet 2002 og Vedtak

KM 4/01 Statsbudsjettet 2002 og Vedtak KM 4/01 Statsbudsjettet 2002 og 2003 - Vedtak Innstilling fra kirkemøtekomité E: Saksorientering: Forrige regjeringen la 11. oktober fram St.prp.nr. 1 (2001-2002) med et samlet forslag til Statsbudsjett

Detaljer

Likeverdig og inkluderende opplæring

Likeverdig og inkluderende opplæring Elsa Skarbøvik: 1 Likeverdig og inkluderende opplæring Innlegg 15. oktober 2004 I innstillingen (nr. 268) til St.m. 30 står det om skolens mål: å gi barn og unge allmenndannelse, personlig utvikling, kunnskap

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

FUGs problemnotat om gratisprinsippet

FUGs problemnotat om gratisprinsippet FUGs problemnotat om gratisprinsippet Det er et grunnleggende prinsipp at den offentlige grunnskoleopplæringen skal være gratis. Gratisprinsippet i offentlige skoler skal sikre alle elever en rett til

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Sterkere sammen. Strategi for

Sterkere sammen. Strategi for Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018

Detaljer

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Innst. S. nr. 79. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.prp. nr. 20 ( ) unntatt Kap.

Innst. S. nr. 79. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.prp. nr. 20 ( ) unntatt Kap. Innst. S. nr. 79 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen St.prp. nr. 20 (2002-2003) unntatt Kap. 1471 Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer på statsbudsjettet

Detaljer

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...

Detaljer

HØRING FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE TIL FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN

HØRING FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE TIL FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN Fylkesdirektøren Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Dato: 15.01.2007. Vår ref.: Sak. nr. 04/4875-9 Ark. A40 &00 Saksbeh. Paal Morken Andersen tlf. 62 54 44 52 fax. 62 53 24

Detaljer

By og land hand i hand

By og land hand i hand DISTRIKTSMANIFEST By og land hand i hand By og land hand i hand Arbeiderpartiet vil føre en politikk som legger til rette for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele Norge. By og land hand i hand.

Detaljer