TERRORISMENS HISTORIE

Transkript

1

2 Nikolai Sitter TERRORISMENS HISTORIE ATTENTAT OG TERRORBEKJEMPELSE FRA BAKUNIN TIL IS DREYERS FORLAG OSLO, 2017

3 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET VIBORG ISBN: INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD FORFATTEREN HAR MOTTATT STØTTE FRA DET FAGLITTERÆRE FOND OG STIFTELSEN FRITT ORD. BOKA ER GITT UT MED STØTTE FRA STIFTELSEN FRITT ORD. Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i strid med åndsverkloven, eller uten særskilt avtale med Dreyers Forlag Oslo eller med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

4 INNHOLD FORORD INNLEDNING: HVA ER TERRORISME? Hva er terrorisme? Mellom mord og krig FØRSTE DEL TERRORISME MOT IMPERIER ANARKISTISK TERRORISME Terrorisme mot borgerlig kapitalisme og autoritære imperier Anarkisme, bombens filosofi og handlingens propaganda Imperiet slår tilbake: hemmelig politi og internasjonalt politisamarbeid Terrorisme: trussel eller spøkelse? NASJONALISTISK TERRORISME MOT IMPERIER Nasjonale opprør mot imperier: fra protest til væpnet kamp Imperiet slår tilbake: Fransk og britisk militær kontraterrorisme Sluttspillet: Diplomater og traktater ANDRE DEL TERRORISME MOT NASJONALSTATER

5 NASJONALISTISK TERRORISME MOT VESTLIGE STATER Væpnet kamp: Bomber eller stemmer Urban geriljakrig: Militære eller sivile mål? Kontraterrorisme og forhandlinger MARXISTISK OG HØYREEKSTREM TERRORISME Høyre- og venstreradikalisme og angrep på det liberale demokratiet Høyreekstremisme og «lederløs motstand» Venstreekstremisme og urban geriljakrig Bekjempelse av høyre- og venstreekstrem terrorisme: Fra politimodell til «begrensingsmodell» TREDJE DEL TERRORISME MOT GLOBALISERING ISLAMISTISK TERRORISME, FRA MIDTØSTEN TIL EUROPA Islam, islamisme og hellig terrorisme Målet helliger midlene «Terrorkrigene» i Midtøsten og Maghreb GLOBAL JIHAD, EUROPEISK TRUSSEL? AL-QAIDA OG IS Salafistisk jihadisme: Hellig terrorisme mot nære og fjerne fiender Hellig krig og terrorisme: Al-Qaida og IS tre strategier og sikkerhetstrusler i praksis Den globale krigen mot terror rett i terrorfellen? FJERDE DEL ÅRSAKER OG MOTTILTAK HVORFOR TERRORISME? Hvorfor oppstår terrorisme: Grunnårsaker eller strategiske valg? Hva vil terrorister? Mål, virkemiddel

6 9. og gradsforskjeller i terrorismestrategi Hva gjør terrorister? Felleselementer i terrorismestrategi og - taktikk Hva oppnår terrorister? En sårbar brekkstangstrategi HORDAN BEKJEMPE TERRORISME? 150 år med terrorbekjempelse Langsiktig terrorbekjempelse mot Al-Qaida og IS ÅR MED HANDLINGENS PROPAGANDA: TERRORFELLEN OG KONTRATERRORISME DILEMMAET FORKORTELSER NOTER LITTERATUR REGISTER

7 FORORD Hver bok har sin egen historie. Veien frem til denne boken gikk via forskning på borgerkrig som fenomen mer presist: hvorfor vanlig politikk bryter sammen og erstattes med politisk vold og hvordan slike konflikter kan løses. Hovedtemaene i boken er hva som motiverer terrorister, hva terroristgrupper forsøker å oppnå, og ikke minst, hvordan terrorisme best kan bekjempes. Terrorisme har lenge vært et problem i Europa, om enn ikke så akutt som det ofte fremstilles i massemedia i dag. Drapet på Aldo Moro og bombingen av jernbanestasjonen i Bologna er de to tidligste terrorangrepene jeg husker fra skoledagene i Oslo (kanskje fordi familien hadde tilknytning til Italia). På bilturene gjennom Tyskland på 1970-tallet kunne vi heller ikke unngå å få med oss etterlysningsplakatene for Baader Meinhof-banden. I studietiden ved London School of Economics and Political Science, de siste årene i den kalde krigen, var IRA fortsatt aktive i den britiske hovedstaden. Men de viktigste sikkerhetsspørsmålene var knyttet til kommunismen og Gorbatsjovs reformer, og forsøket på å bygge et felles europeisk indre marked fremsto som det mest lovende internasjonale prosjektet. Etter

8 kommunismens fall ble det masteroppgave om EUs fellesvalutaprosjekt, og doktorgradsavhandling om demokratisering i Sentral-Europa. Men nasjonalisme, borgerkrig og politisk vold hørte også med i «det nye Europa». Borgerkrigene i Jugoslavia viste oss et skremmende alternativ til fredelig overgang til demokrati, rettsstat og marked; mens fredsprosessen i Nord-Irland viste både hvor lovende og hvor vanskelig det kan være å få slutt på terrorisme. Parallelt med bøker og artikler om demokratisering og europeisk integrasjon jobbet jeg derfor også sammen med to gamle studiekamerater på forskningsprosjekter knyttet til politisk vold, borgerkrig og terrorisme. Resultatet ble en håndfull artikler, og nå denne boken. Å skrive en bok er som å løpe maraton. Det krever trening og utholdenhet, og tar som regel ganske mye lengre tid enn man regner med. I den forbindelse er det mange som bør takkes for hjelp og oppmuntring underveis. De to som har påvirket min tenkning om terrorisme mest er begge venner fra studiedagene ved LSE: Bill Kissane og Tom Parker. Bills doktorgrad handlet om borgerkrigen i Irland, og vi underviste i britisk politikk ved LSE da den nord-irske fredprossen pågikk. Store deler av tankegodset om terror og politisk vold som jeg har brukt i denne boken tilegnet jeg meg i denne tiden. Ikke minst var artiklene jeg skrev sammen med Bill om problematikken viktige. Når det gjelder steget fra forskning om borgerkrig til studie av terrorisme, står jeg i stor gjeld til Tom Parker (som siden tiden ved LSE har arbeidet med krigsforbrytelser, borgerkrig og terrorisme for vestlige regjeringer, FN, EU og Amnesty International). Vi har lenge undervist på kurs om

9 terrorisme på hver vår side av Atlanterhavet, og sammen har vi skrevet et par artikler om bekjempelse av terrorisme. Mange av ideene i denne boken har sitt opphav i dette samarbeidet. Den tredje som fortjener en spesiell takk er Edvard Throup, forlagsredaktør hos Dreyers Forlag, og den som i første omgang oppfordret meg til å skrive denne boken. I tillegg har jeg nytt godt av vennlig oppmuntring og gode kommentarer underveis fra venner og kollegaer ved Handelshøyskolen BI, Central European University, LSE og NUPI, ikke minst Andreas Goldthau, Are Vegard Haug, Ellen Haugestad, Kjell Eliassen, Martin Lodge, Paul Roe, Svein S. Andersen, Ulf Sverdrup og instituttleder ved BIs Institutt for rettsvitenskap, Tore Bråthen. Familien skal selvfølgelig også takkes, både for hjelp og støtte og for å holde ut med at bokhyllen flyter over med bøker om obskure terrorister. Tre organisasjoner skal ha en stor takk for støtte til dette prosjektet: EU, NFF og Fritt Ord. Deler av grunnforskningen som utgjør grunnlaget for boken ble gjennomført med støtte fra EUs sjuende rammeprogram GR:EEN Global Re-ordering: Evolution through European Networks, (European Commission prosjektnummer ). I den forbindelse fortjener CEUstudentene som har hjulpet meg som forskningsassistenter en stor takk, særlig Ashley Quisol, Myles Stifler, Atanaska Metodieva og Daniel Paden Chang for datainnsamling og Carly Rivezzo og Bouchra Bouchouj for hjelp med arabiskspråklige kilder. Oslo, 26. oktober 2016

10 KAPITTEL 1 INNLEDNING: HVA ER TERRORISME? «Poenget med terrorisme er å terrorisere.» V.I. Lenin 1 Den 22. juli 2011 tok Anders Behring Breivik 77 menneskeliv i den første store terroraksjonen på norsk jord. Bilbomben i regjeringskvartalet drepte åtte mennesker og påførte regjeringsbygningene store materielle skader. På Utøya ble minst 102 mennesker skutt, og 69 av dem døde. Angrepene rettet søkelyset mot en ny type terrorisme: terroraksjoner utført av individer uten støtte fra større organisasjoner eller «ensom ulv»- terrorisme. Bør slike angrep tolkes som isolerte hendelser, eller utgjør de en ny type trussel? Hvordan kan stater, internasjonale organisasjoner og sivilsamfunn best bekjempe denne og andre typer terrorisme? Breiviks formål var ifølge hans eget manifest først og fremst å destabilisere demokratiet i Norge, utløse borgerkrig og ta første skritt mot et høyreekstremt utopia. 2 Som mange andre ekstremister på både høyre- og venstresiden forventet han at staten skulle overreagere. Mange terroraksjoner gjennom historien har jo ført til at stater begrenser demokratiet og menneskerettigheter. Jens Stoltenbergs tale på Rådhusplassen tre dager senere ga klar beskjed om at det motsatte ville være tilfelle: «Vi lar