info NR Tema: Lisbeth vil sykle til Oslo 50 mrd kroner side 2 side 3 Utfordringer for Den evige 2-er Historisk mulighet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "info NR.6 2008 Tema: www.bergen-chamber.no Lisbeth vil sykle til Oslo 50 mrd kroner side 2 side 3 Utfordringer for Den evige 2-er Historisk mulighet"

Transkript

1 info Tema: Transport & kommunikasjon 06 NR Historisk mulighet Utfordringer for Den evige 2-er Lisbeth vil sykle til Oslo 50 mrd kroner side 2 side 3 side 10 side 12

2 Historisk mulighet! leder Marit Warncke Vestlandet står for en vesentlig del av verdiskapningen i Norge, og daglig renner det milliarder inn i statskassen fra vårt område. Men i øyeblikket er aktiviteten i ferd med å bremse opp, og usikkerheten preger hele vårt næringsliv som følge av finanskrisen. Regjeringen har allerede igangsatt en del nødvendige stimuleringstiltak, og vi er glade for de statlige garantiordningene som hittil er gitt. Det er også varslet ytterligere tiltak på nyåret, og nærings livet trenger absolutt all mulig oppbacking nå for at vi fortsatt skal kunne levere til fellesskapet AS Norge. Tiltakene er imidlertid ikke sterke nok, så langt. Finanskrisen utvikler seg raskere enn noen av oss ventet. Derfor er det for lenge å vente helt til februar med nye krisepakker. Vi har behov for å få renten ytterligere ned og skattemessige tilpasninger både for private og bedrifter, og februar kan allerede være for sent for noen. Vi trenger flere og sterkere motkunjunkturtiltak, begrepet som økonomen Keynes lanserte for nesten 100 år siden. Økonomi handler i stor grad også om psykologi, og gjennom bruk av offentlige midler kan staten bidra til å holde næringslivet i aktivitet og folket i,, Vi har prosjekter som står i kø for å få klarsignal arbeid. Penger må sirkulere, og ikke settes på hold. Derfor har vi nå en historisk mulighet gjennom å gi skikkelig gass på de tiltak som gir raskest mulig effekt, og som vår region har etterspurt lenge. Vi har prosjekter som står i kø for å få klarsignal. Vi har veier og jernbane som trenger et formidabelt vedlikeholdsløft for å komme opp på europeisk nivå, vi trenger fortgang i arbeidet med gang- og sykkelstier, og forfallet i skolebygg og andre offentlige bygg er kjent for oss alle. Dette er arbeid som ikke trenger lang prosjekteringsfase, og de vil derved kunne gi umiddelbar effekt. En tiltaksliste over slike prosjekter bør derfor utarbeides snarest, og her har både stat, fylke og kommuner et ansvar. For oss er det blant annet helt uforståelig at Høyskolen i Bergen fortsatt må vente helt til 2010 for å få oppstartmidler til sitt høyst nødvendige nybygg. V har i satt Transport og samferdsel som hovedtema i dette nummer av INFO, et valg i tråd med våre medlemmers innspill på at økt fremkommelighet er en høyt prioritert sak å jobbe med. Og bruk av motkonjunkturtiltak gir oss nettopp en historisk mulighet for at vi nå kan få et skikkelig løft i denne sektoren. Det er allment akseptert at vi henger sørgelig langt etter på samferdselstiltak i Norge, og at vi her i vest bare ser smuler fra det offentlige. I 2008 ble hele Hordaland tilført samferdselsmidler på ca 500 mill kr. Det er mindre enn halvparten av det vi i regionen tilfører statsbudsjett på en arbeidsdag. Transportanalysen fra 2006 viste et investeringsbehov i Bergensregionen på 37 mrd kroner. Hordaland fylkeskommune har nå (endelig) tatt dette opp igjen under navnet Regionpakke Bergen. Det trengs en koordinering av samferdselstiltakene i en by som daglig må ta mot biler for at vårt regionsenter skal fungere. Prognosene fra to år tilbake er allerede foreldet, og dagens pakke på investeringsbehov i Bergensregionen har nok for lengst passert 50 mrd kroner. Bergen Næringsråd har i ut - talelsen til NTP uttrykt av investeringsinnsatser på infrastruktur til samferdsel må økes med 60 %. Nå er tiden inne til umiddelbart å løfte prosjektene som er propper i transportsystemet i vårt område for at Bergensregionen skal fungere: Os-Rådal og Rådalskrysset, som en forutsening for Kyststamvegen, og videreføring av ringvei Vest som en forutsetning for Sotrasambandet. Gjennom samarbeidet med Næringsalliansen og næringsforeningene i Stavanger, Haugesund og på Stord er vi enige om de overordnede prioriteringene. Vi har prosjektene som trengs for å få fart på Norge: Mer statlige midler til bygg og samferdsel, og svært gjerne gjennom OPS-prosjekter (Offentlig privat samarbeid). Erfaringene viser at da kommer resultatene raskere og som oftest billigere. Marit Warncke Adm. direktør Tips oss! Atle Kvamme tlf Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: Ansvarlig red.: Marit Warncke Red.: Atle Kvamme Red avsluttet: Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: E-post: Trykkeri: Designtrykkeriet Tlf.: Opplag: 3200 Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonser og bilag: Tlf.: Trine Gunnlaugsson Priser: 1/1 side 4 farger kr ,- 1/2 side 4 farger kr ,- 1/4 side 4 farger kr ,- Priser eks. mva. Rabatter ved årsavtaler. Bergen Nœringsråd har følgende e-post adresser: For øvrig kan generell post til Bergen Næringsråd sendes til:

3 Utfordringer for 50 milliarder Bergensregionen har utfordringer på samferdsel på minst 50 mrd kroner. I 2008 fikk regionen stusselige 150 mill kr i statlige midler, samtidig som den årlige biltrafikken inn til byen har passert 50 millioner biler. Medlemmene i Bergen Næringsråd (BN) har satt samferdsel og kommunikasjoner som viktigste sak for næringsrådet. Fremkommelighet er avgjørende for at næringslivet skal fungere. Med de harde fakta på bordet er det ikke rart at tema har fått så stor fokus. Tallene viser tydelig at regionen har både et bilproblem, og en samferdselsutfordring. Det kan kun løses gjennom en kombinasjon av mer vei og økt kollektivtrafikk. Daglig renner det biler inn til Bergen. Derfor trenger regionen et fullgodt tofelts veisystem, et godt kollektivsystem, flere gang- og sykkelstier, forbedret jernbanenett og en havn med logistikk-knutepunkt. - Transportanalysen fra 2006 tilkjennega et investeringsbehov på 37 mrd kroner for å løse utfordringene. Nå har nok tallet passert 50 mrd, sier Per Steffen Myhren ved Statens Vegvesen. Og mens kostnaden på vei- og tunnelbygging har økt ganger siden slutten av 70-tallet, har de offentlige investeringene bare blitt 3-doblet. Dette har næringslivet for lengst merket seg, og våre medlemmer har i undersøkelser signalisert at de gjerne betaler gjerne mer bompenger om fremkommeligheten økene, enten i form av veier eller gjennom et kollektivsystem som svelger unna trafikkveksten. De statlige investeringene er likevel alt for lave, og Bergen Næringsråd har i aviser og overfor samferdselsminister og andre politikere frontet at vi trenger et gigantisk samferdselsløft med minst 60 % økning i investeringsinnsatsen. Bompengeringen i Bergen gir årlig midler på 370 mill kr. Skal vi løfte investeringer på 50 mrd, må nok den årlige innbetalingen opp i 2 mrd for å forsvare kostnadene. Det vil tilsi en tredobling av bompengeprisen, selv med dobling i biltrafikken. Veistrekning Estimert kostnad mrd Rådalskrysset og E 39 Svegatjønn - Rådal 3,3 Ringvei Vest byggetrinn 2 2,0 E 39 Fjøsanger Danmarksplass (Mindetunnel) 2,0 Sotrasambandet 4,0 E 16 Arnatunnelen 2,0 E 30 Nyborgtunnelen 2,0 Ringvei - ytre ukjent Andre tiltak Estimert kostnad mrd Forbedret kollektivsystem ukjent Bybanen 9 Bybanen fullt utbygd 15-20? Sterk satsing på gang- og sykkelstier ukjent Sotra Askøy Sotrasambandet Ringveg vest, byggetrinn 2 E 39 Nyborgtunnel Loddefjord Flesland E39 Sentrum Oasen Åsane sentrum Fana E39 Svegatjørn - Rådal, inkl. Rådalskrysset Nesttun Lagunen E 39 Fjøsanger- Danmarksplass E39 E16 Arna E 16 Arnatunnel Transportnettet i Bergensområdet - enhetlig standard nødvendige vegprosjekt nødvendig bybanenett tilfredsstillende standard Mer samferdsel med nytt statlig selskap Bergen Næringsråd foreslår at regjeringen oppretter et nytt statlig selskap: Norsk Vei AS. Formålet er å løfte gode vei og baneprosjekter ut av Statsbudsjettet og starte byggingen nå. Dagens finansieringsordning for veiprosjekt er antikvarisk. Hver investering tas som en kostnad, etter å ha vært fremmet og kjempet om i tiår gjennom politisk slagkamp. For telenett, elnett eller oljerørlending ser vi ikke denne kampen da avgjøres dette i StatoilHydro, Telenor eller Statsnett. I Norge bør vi derfor få et statlig investeringsselskap for infrastruktur innen samferdsel, f. eks Norsk Vei AS. (bane kan gjerne også inngå). Et slikt selskap med nødvendig kapital i bunn, gir muligheter for å løfte i flokk over hele Norge. På den måten kan vi ta igjen etterslepet og få økt trykk på nødvendige, nye prosjekter på vei, bane og kollektivtrafikk. Se også artikkel med Victor D. Norman på side 8. 3

4 E39 E 39 Nyborgtunnel Vossapakken E16 Rv.7 Hardangerbru Rv7 Gigantisk investeringsløft på stamveiene E 39 Os-Rådal E 16 Arnatunnel E39 Hordfast E 134 Seljestad-Haukeli Rv.7 Sokna - Ørgenvika Det trengs 400 mrd kroner for å få stamveinettet i Norge opp til fullgod standard. Det medfører at den totale investeringsinnsatsen må økes med 60 % i forhold til forslagene fra etatene på vei- og jernbanesiden. E39 E39 Rogfast E134 Nasjonale transportkorridorer Prioriterte prosjekt Hele 41 % av riksveiene og europaveiene i Hordaland, Rogaland og Sogn- og Fjordane blir karakterisert som dårlige eller svært dårlige. Tall viser også at 77 prosent av fylkesveiene i fylkene er dårlige. Dårlig infrastruktur gir økte kostnader for næringslivet. I dag er det store krav til kostnadseffektivitet i næringslivet, og vårt veinett gir forsinkelser og merkostnader. Det gjør bedrifter på Vestlandet mindre konkurransedyktig med bedrifter ellers i landet. Inn med 1 mrd daglig uten å få vei! Daglig renner det 1 mrd kr inn i statskassen fra statlig oljevirksomhet i vest. Da er det naturlig at vi får en hovedvei langs kysten som gir konkurranselikhet med resten av Norge. Det er i næringsaksen Kårstø Mongstad / Sandsli-Sture at StatoilHydro har beregnet at det daglig spøttes inn 1 milliard kroner inn i statskassen. Da må det også være fornuftig at staten sikrer en best mulig effektiv transport i området. Næringsalliansen og næringsforeningene i byene Bergen, Stord, Haugesund og Stavanger kjemper sammen for at Kystamveien får prioritet når ny Nasjonal Transportplan kommer i januar Næringslivet på Vestlandet må ha konkurransevilkår på lik linje med resten av landet for å ivareta vår viktige nasjonale rolle. Hordaland og Rogaland er Norges største eksportfylker, og aksen Kårstø-Mongstad bidrar daglig med 1 milliard kroner til statskassen. Med Vestlandets store produksjons- og eksportvolum, må det etableres en hovedpulsåre på Vestlandet for å opprettholde konkurransemulighetene. Aktiviteten i fylkene er i svært høy innen maritim sektor, marin sektor, energi/olje og gass, og reiseliv. For å beholde vår markedsposisjon og konkurransekraft, både for Vest - landet og for Norge, trenger vi moderne infrastruktur gjennom en stamvei langt Vestlandskysten. Kostnader for et vogntog Strekning Tid på strekningen Pris Stavanger Bergen (176 km) 5,0 timer 4900 kr Oslo Lillehammer (182 km) 2,6 timer 2300 kr Ny havn gir nye muligheter Lokalisering av ny godshavn er viktig for næringslivet, særlig hvis dette kan knyttes opp mot et logistikk-knutepunkt. Et av alternativene, Flesland, åpner også for flytog i Bergen. Krise i flytrafikken: Men Bergen Lufthavn Sjøverts transport har ikke den status og den trafikk det burde hatt i en by som Bergen. Byen er bygget opp med bakgrunn i sin tilknytning til havet, og der en burde hatt et logistikk-knutepunkt ved sjøen. På Transport- og logistikkdagen i høst viste Jan Tore Pedersen fra EUs transportdepartement til at Bergen bør prioritere tilknytningen til sjø og en ny havn som et logistikk-senter. Planprogrammet for ny godshavn i Bergen er ute på høring i disse dager. Det er 5 havner som skal utredes nærmere, før det blir ny høring når planprogrammet er ferdig. En ny godshavn i Bergen beregnes ikke ferdig før tidligst etter For næringslivet i Bergen er det viktigste i denne fase at man tar høyde for alle muligheter. Bergen Næringsråd slutter seg derfor til de overordnede føringer som er lagt i programutkastet: Havnen skal planlegges om en større nasjonal knutepunktshavn og ikke bare som en regional havn for Bergen og omland. Spørsmålet om jernbanetilknytning skal inngå i vurderingen av aktuelle lokaliseringer. Med ønske om Bergen som en miljøvennlig og fremtidsrettet by, kan det være verdt å lytte til Pedersens råd: - Sjøtransport er det området som har størst potensial for transport innen Europa, med stor uutnyttet kapasitet. Det er også den mest miljø vennlige transportformen, der man kan få til bærekraftige, sjøbaserte transporttjenester integrert i dør-til-dør forsyningskjeder. Den internasjonale flytrafikken sliter og har en reduksjon i tilbudet på 60 millioner seter (7 %) i 4. kv Samtidig vokser trafikken på Bergen, og Bergen Lufthavn vil trolig passere 5 mill passasjerer og ankomst/avganger i

5 Godt kollektivsystem gir flyt i trafikken - I dag er det ubalanse i trafikken, og for liten kollektivandel. Bergen trenger et godt tofelts veisystem og et kollektivsystem der kollektivreisende ikke står i kø med privatbilene. Det sier Ole Johan Sagen, leder for ressursgruppe Transport og kommunikasjoner i Bergen Næringsråd. Næringsrådet har i årtier stått på barrikadene for mer vei og vei og mere vei. Og det er fortsatt viktig med et godt veisystem. - Et fullt utbygget tofelts veisystem vil fortsatt være kjernen i vårt samferdselsnett i mange år. Vi må få bort ubalansen i trafikken og finne flytsonen. For største delen av Bergensregionen vil tofelts system være godt nok. Bare på hovedtraseene nærmest sentrum trenger vi fire felts vei. Kollektivsystem i egne trasèer - Bergen må få på plass et kollektivsystem der man unngår å stå i kø med privatbilene. Vi må ha egne traseer for busser og for Bybanen. Bergen har valgt Bybanen som stammen i sitt system. Da må vi få Bybanen som kjerne i alle Aktører i Næringsalliansen i dialog om gode veier og kollektivsystem. Fra v. Lars Magne Bysheim, Ole Johan Sagen, Marit Warncke og Svein M. Nordvik. hovedtrafikkretninger ut fra Bergen sentrum. Omstigning til andre transportmidler er lite attraktivt for trafikanter, derfor blir vårt mål å få Bybanen i alle bydeler. Hvorfor interesserer næringslivet seg for kollektivtrafikk? - Kollektivbrukere er arbeidstakere på vei til eller fra jobb, og de trenger å komme seg raskt fram for at næringslivet har arbeidstakere som fungerer. Flere kollektivbrukere vil også gi næringstransporten bedre vilkår på veinettet. Sats mer på gangog sykkelstier Like overraskende er det at Sagen tar til orde for at sykkelstiene kommer i økt grad. - Bergen er nå godt i gang med å bygge ut bedre gang- og sykkelstier, og det trengs, for her har vi hengt etter. Næringslivet hilser satsingen velkommen. Sykkel er en flott måte å komme seg frem på, og selv med den lille utbygging vi har sett siste årene, er det kraftig økning i bruk av sykkel inn mot bykjernen. Moderne mennesker liker å sykle, og de liker å holde seg i god form. Og slike arbeidstakere trenger næringslivet. Bergen har også over studenter, en gruppe som normalt liker å gå eller sykle. I tillegg til at gang- og sykkelstier gjør oss til en mer attraktiv by, letter det også trykket på vårt veisystem. Jernbanen suksess på gods katastrofe på passasjer Jernbanen til Bergen har festet grepet kraftig gjennom de siste 5 år. Dette skyldes utvidelse av tunnelprofilene i 2001, slik at det ble bedre fremkommelighet for godsvogner. Dette har gitt kraftig økning i gods på jernbanen. I dag har vi 7 godstog mellom Oslo og Bergen daglig, og kapasiteten er helt sprengt. - Bergensbanen har hatt 80 % vekst på gods siden 2003, fortalte jernbanedirektør Elisabeth Enger på møte i Bergen Næringsråd i høst. På Bergensbanen er det også 4 passasjertog i hver retning hver ukedag, og 5 i helgene. Utfordringen for jernbanen er regulariteten. Det er alt for mange forsinkelser, og tall fra Jernbaneverket viser at i løpet av 2008 har normalt over 30 % av togene vært forsinket til Bergen. I de verste periodene på året er opp mot % av togene forsinket. Mål: 4 timer til Oslo - Jernbanen har en fremtid som viktig transportåre, men ikke uten milliardinvesteringer som kan gjøre banen mer attraktiv fra Bergen. Vi må ned i 4 timer reisetid Bergen-Oslo for at dette skal monne, sier Sagen. -Folk flest vil gjerne reise med tog, men da må det gå fortere. Vi trenger skinner som tåler fart, og 3-4 nye krysningsspor på Bergensbanen. En ny Ringeriksbane vil korte inn traseen med 1 time, og endringer på Vossebanen vil også merkes godt. Med disse to tiltakene på plass er vi under 5 timer, mot dagens tur som gjerne tar 7 timer. Se kart for Nasjonale transportkooridorer, s 4. Hva med høyhastighetstog? - Vi følger nøye med på utviklingen her, men ser at dette ligger en del år frem i tid. Vi tror alle vil hilse høyhastighetstog velkommen, men at kostnaden er høy i forhold til hva et land med vel 4 mill mennesker i øyeblikket har evne til å løfte. DIREKTERUTER FRA BERGEN LUFTHAVN FLESLAND forsetter veksten SAS-sjef Ola H. Strand og lufthavn sjef Dag Jarle Aksnes ved Bergen Lufthavn var hovedaktører på møte om luftfart i Bergen Næringsråd. De var begge klar på at det går mot et redusert flytilbud de neste årene, samtidig som Bergen trolig ikke vil oppleve det like ille som mange andre steder. - Det har vært en krise for flytrafikken i hvert 10-år de siste 40 år. Vi hadde oljekrisen på 70-tallet, og så fulgte det på med jappetidens fall, Golfkrigen og 11. september. Og nå er det finanskrisen. Hver krise har gitt stor trafikksvikt, men etter 2 år er det tilbake. Denne gang regner vi med en nedgang på ca 7 % utover i 2009 og 2010, og at vi er tilbake på dagens nivå i , sier Ola H. Strand. Beholder de gode rutene SAS har 493 avganger i uken fra Bergen, blant annet med 105 avganger til Oslo og 21 direkteruter ut i verden. Direkterutene mot utlandet har vært en suksess, og disse ønsker SAS å opprettholde: -Vi trekker oss ut av sekundærmarkedet og beskytter de gode næringsbyene, som Bergen. Hvis Bergens næringsliv opprettholder sin aktivitet og flyr som før, opprettholder vi våre ruter. Men kollapser trafikken her, må vi tilpasse oss redusert etterspørsel. -Samtidig lover vi en nyhet fra Om du må via Oslo på vei hjem fra utlandet, skal du slippe å plukke opp bagasjen. Den skal gå direkte til Flesland. Vi jobber kontinuerlig for å bli bedre på service og har som mål å bli kåret til en av Norges beste servicebedrifter innen 2011, fortalte Strand. 2 % ned i 2009 men vil fortsette utbyggingene - Vi har hatt stor vekst de siste årene og vil i år trolig passere 5 millioner passasjerer. Det er særlig utlandet som vokser, og det markedet tror vi at DIREKTERUTER FRA BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Gran Canaria Malaga vi kan utvikle mer. Likevel vil også vi bli rammet av en midlertidig nedgang i trafikken, og spår at den vil bli 2 % i 2009, sa Dag Jarle Aksnes. -Utbyggingsplanene for Bergen Lufthavn skal videreføres. Vi har allerede passert trafikktallet vi forventet i 2013 i forhold til gjeldende masterplan. Vi må derfor utvide kapasiteten i terminalen, og avslutte det påbegynte arbeidet på flysiden. Derfor legger Avinor opp til at det vil bli investert ca 200 mill pr. år på Flesand de nærmeste årene. Samtidig er det viktig at Reykjavik Aberdeen Edinburgh Stockholm Riga London Hamburg Berlin Amsterdam Warszawa Düsseldorf Praha Paris Frankfurt München Krakow Salzburg Alicante Murcia Shetland Nice Billund København Split Dubrovnik Japan selskapet fortløpende må vurdere sin investeringsevne i nedgangstider. Vi bygger nå ut dagens banesystem slik at dette skal bli mest mulig sikkert og effektivt, og på denne måten vil vi kunne utsette byggingen av rullebane 2 i noen år. For å ta fremtidig vekst på Flesland må også tilbringertjenesten endres. Vi har i dag bare 21 % kollektivreisende til/fra flyplassen, mens Oslo har 60 %. Derfor bør vi få både bedre busstilbud, veisystem og bane, gjerne både Bybanen og tog, avslutter Aksnes. 5

6 - Vi må snakke bedre sammen om gravingen i sentrum Det graves gang på gang og derfor tar stadig færre handlende turen til sentrum. Graveproblemene er overdrevet i en større sammenheng. Diskusjonen gikk friskt da to representanter fra næringslivet møtte samferdselssjefen i Bergen kommune for å snakke ut om gravingen i sentrumsgatene. De var imidlertid enige om at dialogen mellom myndigheter og næringslivet må bli bedre.,, Kommunen må lage åpninger når det lages hindringer Samferdselssjef Ove Foldnes forklarer om byens gravesaker for Frode Hetlevik (t.v.) og Bjørn Kildedal. Infrastruktur skal frem, og på det meste har det vært over 80 hull samtidig i byens gater. Få saker engasjerer medlemmene i Bergen Næringsråd mer enn graving og fremkommelighet i sentrum. Derfor inviterte INFO Bjørn Kildedal og Frode Hetlevik til å snakke ut med samferdelsessjef Ove Foldnes. Kildedal er markedsdirektør og eier i elektroentrepenøren Pettersson & Gjellesvik (PGelektro) mens Hetlevik er innhaver av Blomsterdekor, som blant annet har utsalg på Nøstet, Tårnplass og i Veiten. Et omdømmeproblem for sentrum Frode Hetlevik var spesielt opptatt av hvilket omdømme sentrum har fått som en følge av vedvarende gravearbeider gjennom mange år, kanskje mer enn bare konsekvensene av de arbeider som pågår akkurat i øyeblikket. For hans virksomhet har gravingen i Veiten ført til en reduksjon i omsetningen på prosent. Det samlede inntrykket er at det blir gravet gang på gang, og stadig færre derfor vil ta turen til sentrum, hevdet han. Samferdselssjef Ove Foldnes brettet ut et stort kart over Bergen sentrum, og gjennomgikk i detalj hvor det for tiden er innsnevringer eller stenginger på grunn av grave- eller byggearbeider. Det er nå kun tre gater som er helt stengt på grunn av gravearbeider. Vi har heller ingen tilbakemeldinger som tyder på at disse stengningene medfører problemer for trafikkavviklingen. For tiden pågår det gravearbeider på fire steder i sentrum. Videre er det byggearbeider i forbindelse med nybygg eller rehabilitering på seks plasser i sentrum. I tillegg kommer arbeidene med Bybanen. Slike byggearbeider krever ofte riggareal for brakker etc. på gategrunn, men har ingen ting med gravearbeider å gjøre. Graveproblemene er derfor etter mitt skjønn overdrevet i en slik større sammenheng. Intet bysamfunn kan i lengden overleve uten fornying. Selvsagt kan arbeidene få negative konsekvenser for enkeltbedrifter men det må vi leve med. Vår oppgave er å forsøke å redusere ulempene mest mulig, sa Foldnes. Mangler avbøtende tiltak Bjørn Kildedal sa at det største problemet for PG-elektro, som har et førtitalls biler som skal frem til og rundt i sentrum, er mangelen på avbøtende tiltak hvis gater må stenges. Spesielt er det vanskelig å kjøre fra sentrum og nordover, et problem som er blitt forsterket som følge av pågående gravearbeider knyttet til anleggelse av rør til fjernvarme. 6

7 Hva gjør vi når det oppstår en hindring, enten det er graving eller noen med motorstopp eller annet? Når blir Veiten åpnet? Hvorfor åpnes det ikke for at nyttetrafikk kan ha gjennomkjøring i Strandgaten så lenge det pågår omfattende gravearbeider ellers i sentrum? Samferdselssjefen svarte med å peke på at spørsmålet om det overordende kjøremønsteret med sentrumsringen er et resultat av politiske og demokratiske fattede vedtak i bystyret, som egentlig ikke en del av problematikken knyttet til graving. Vi har nok noe ulik oppfatning av virkeligheten. Det mønsteret som bystyret har vedtatt er ikke endret av pågående graving på en måte som forsvarer å åpne Strandgaten for gjennomkjøring. Foldnes erkjente likevel at stengningen av Vaskerelven varte alt for lenge, men påpekte at det var svært kompliserte grunnarbeider og støping av kulvert. - Kunne båret deg på kongestol Mot slutten av samtalen finner de tre etter hvert en god og humoristisk tone. Bjørn Kildedal lovet samferdselssjefen at han gjerne skulle ha båret Foldnes på kongestol gjennom sentrum, dersom han besørger åpning av Strandgaten, Veiten og Magnus Barfots gate før jul. - Tilbudet kjennes fristende, men det blir nok vanskelig å takke ja, svarte en lattermild samferdselssjef. Jeg holder fast på at jeg synes fokuset på gravekaoset i sentrum er for sterkt. Alle aktørene i sentrum har et felles ansvar for ikke å overdrive bildet om at det hersker komplett kaos, og at fremkommeligheten jevnt over er langt bedre enn de fleste mener og tror. Men det er behov for bedre dialog. Det er ingen som tar lett på dette, understreket Ove Foldnes. Den som graver en grav... Får store virkninger for enkelte virksomheter Frode Hetlevik trakk frem et annet eksempel i sitt nærområde på Nøstet. I forbindelse med stengningen av Nøstegaten er Radioservice nærmest gravet inne fra flere kanter. Vi må ta vare på næringslivet i sentrum, og ikke skape vanskeligheter på denne måten, sa Hetlevik. - Nøstegaten er gravet opp fordi næringslivet lenger ute i gaten skal bygge ut, og trenger bedre infrastruktur, parerte Foldnes, men han erkjente at det kan forekomme interessekonflikter. Hetlevik viste videre til Veiten, hvor han selv driver en butikk. Han mente at arbeidene kunne vært ferdigstilt for to måneder siden dersom det hadde blitt arbeidet for fullt hele sommeren. Dermed ville man ha vært ferdige til julehandelen. En samtale med næringsdrivende i området vil kunne avdekke en rekke observasjoner om manglende effektivitet i arbeidene som gjøres, hevdet han. Samferdselssjefen svarte at legging av gatedekke ferdigstilles ca 1.desember slik som ble avtalt på et møte i sommer. Han har imidlertid bedt om at arbeidene med fullføring av fortau i Veiten innstilles slik at de ikke pågår under julehandelen, og at gaten i denne perioden blir ryddet og ordnet for å gi så god tilgjengelighet som mulig. Ellers er det vanskelig for samferdselsetaten å svare for hvordan entreprenørene organiserer arbeidet. Men jeg vet at akkurat i Veiten har det vært en del problemer knyttet til fjernvarmerør og ledninger for bossug som skal gå i en skarp vinkel, og at dette krever mye tilpasning og en hel del frem og tilbake. Vi må lage åpninger når vi lager hindringer De grunnleggende og mest sentrale poenget for de to næringslivs representantene var følgende: Kommunen må lage åpninger når det lages hindringer. Hvorfor spør ingen av dem som gir aksept for disse arbeidene om hva som eventuelt kan gjøres for å kompensere for de negative konsekvensene? Når man stenger en gate, har man da ingen forpliktelser? Det som skjer nå er at vi er i ferd med å tørke ut Bergen sentrum, fremholdt Frode Hetlevik Intet bysamfunn kan i lengden overleve uten fornying Samferdselssjefen svarte at mye av de arbeidene som pågår skal bidra til et bedre bysamfunn i fremtiden, til beste for alle i byen - også næringslivet. Det er også en ønsket utvikling at det skal komme færre biler til sentrum, men uten at dette skal gå på bekostning av omsetningen til næringslivet. Vi må forholde oss til politiske vedtak om utbygginger og kjøremønster, men kan ta en diskusjon dersom disse får store og uforutsette konsekvenser. Overfor entreprenørene presser vi på for at de skal ha en god dialog og best mulig kontakt med alle som blir berørt. Jeg tar gjerne initiativ til et møte med Statens Vegvesen også, der dere kan få legge frem en del helt konkrete problemstillinger, lovet Foldnes; en invitasjon Hetlevik og Kildedal umiddelbart takker ja til. Næringslivet og ingeniørene må sammen finne bedre løsninger, understreket de. - Terskelen for at næringsdrivende kan få erstatning for tap som følge av graving og andre anleggsarbeider er høy, sier advokat Ståle Eeg Nielsen. Ulempene som gravearbeid og stenge gater medfører kan lede til erstatningsansvar for næringsdrivendes tap hos de som er ansvarlige for arbeidet. Men terskelen for dette ligger høyt, sier advokat Ståle Eeg Nielsen i Advokatfirmaet Harris. Mange næringsdrivende, besøkende og alminnelige trafikanter i Bergen har lenge måttet leve med mye graving i gatene, stengte veier, dårlig tilkomst og kronglete omkjøringer. Bergen Næringsråd har presentert problemstillingen om erstatningsansvar for advokat Eeg Nielsen, og dette er hans konklusjon: - Når arbeidene som gjennomføres er til samfunnets beste og resultatet kommer alle til gode, også de næringsdrivende, er det begrenset i hvor stor grad man kan kreve erstatning for ulemper og tap man lider i anleggsperioden. Urimelig eller unødvendig graving - Erstatningsansvar i en slik sammenheng inntrer først når de aktuelle arbeidene fører til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe, sier advokat Eeg Nielsen. Han fremholder at det i så fall er nabolovens bestemmelser som kommer til anvendelse. Dette tolkes svært strengt når det er snakk om anleggsarbeider som vi alle har glede av, legger han til. For å synliggjøre hva som skal til for at det skal være snakk om en urimelig eller unødvendig belastning sier Eeg Nielsen at det vil være i tilfeller der det ville være enkelt å bøte det aktuelle problemet. En ødelagt gate må også gjenoppføres i et visst tempo. Støyplager må også være av helt ekstraordinær karakter for å kunne gi rett til erstatning, forteller Ståle Eeg Nielsen. Skaff dokumentasjon og prøv forhandlinger Advokat Eeg Nielsen peker på at i slike saker hviler bevisbyrden på den enkelte næringsdrivende. Dokumentasjon og bevis er svært viktige i slike sammenhenger. Før logg, og ta bilder som dokumenterer manglende fremdrift, er oppfordringen fra advokaten. Eeg Nielsen anbefaler imidlertid alltid å prøve forhandlinger først. Dette har ofte ført frem i slike saker, særlig om man har god dokumentasjon over de ulempene arbeidene medfører, avslutter advokaten. 7

8 Statlig investeringsselskap for bedre veier - Politikernes lyst til å satse på samferdsel og bedre veier har aldri vært større enn nå. Men for å få gjennomført store veiprosjekter effektivt og med størst samfunnsøkonomisk gevinst, må det opprettes et statlig investeringsselskap som tildeles nødvendige økonomiske rammer og får ansvar for planlegging og gjennomføring av prosjektene, sier NHH-professor Victor D. Norman. TLF Speler det noka rolle at banken din kjenner nærings Er ikkje alle bankar temmeleg like, med nesten like tenester? Vi meiner at det finst nokre viktige forskjellar. Som det å ha bedriftsrådgjevarar med god bransjekunnskap ved alle dei 59 kontora i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Dei lokale rådgjevarane våre ønskjer å engasjere seg i utviklinga av dei bedriftene som har valt å skape verdiar saman med oss. Ein del av dette arbeidet er å setje fokus på framtidig næringsutvikling gjennom bransjetiltak, nettverksarrangement og fagkonferansar. Den viktige forskjellen er at Sparebanken Vest er ein pådrivar for vekst og utvikling i samfunns- og næringslivet på Vestlandet. Satsinga vår er regional, ikkje internasjonal. Det gjer at vi kan vere tettare på dei viktige avgjerdene. Vi er herifrå. Det gjer ein forskjell. 8

9 Norman viser til at utbygging og drift av infrastruktur på andre områder enn vei har latt seg organisere etter effektive prinsipper, og peker på Statnetts rolle for elektrisitetsnettet, Telenors rolle for telefoni og IKT og StatoilHydros rolle for rørledningsnettet for transport av olje og gass. Men når det gjelder investeringer i samferdsel, og spesielt vei, har utbyggingen til nå basert seg på politikernes evne til å prioritere sektoren gjennom årlige budsjettvedtak. Kontantprinsippet i Statsbudsjettet, der det ikke skilles mellom bevilgninger til utbygging av nye prosjekter og til drift, har vært et hinder for mer vei og bane i Norge. Når viktige infrastrukturtiltak skal konkurrere med mat eller bemanning til aldershjem, er det klart hvem som blir taperen, sier Norman. NTP er uegnet Om Nasjonal Transportplan (NTP) sier Norman at den beskriver politikernes ønsker om hvilke transportformer og prosjekter som skal prioriteres på noen års sikt. Men når kroner og ører skal fordeles i de årlige budsjettvedtakene oppstår det gap mellom ønsker og realiteter. Planlegging og gjennomføring av så vel store prosjekter som små veistubber blir skadelidende. Det satses tilfeldig og fragmentert. Derfor er NTP i kombinasjon med kontantprinsippet uegnet som planleggingsverktøy for effektiv utbygging av viktig infrastruktur. Kapitaltilgang er ikke problemet Han fremholder at OPS-prosjekter (Offentlig Privat Samarbeid) er en måte å komme rundt kontantprinsippet på. Fra privat sektor har det ikke manglet på lyst til å delta i slike veiprosjekter, hvilket også dokumenterer at grunnleggende krav til lønnsomhet i disse prosjektene er tilstede. Men når kapital til å gjøre disse investeringene ikke er et problem for den norske stat, har det egentlig lite for seg å besørge delvis privat finansiering av prosjektene når staten til slutt likevel skal ta regningen. Den mest effektive måten for organisering av store samferdselsprosjekter er derfor etablering av et statlig selskap som med basis i forutsigbare økonomiske rammer kan ta ansvar for investering og gjennomføring av prosjektene, i samarbeid med offentlige og private aktører som besitter kompetanse og arbeidskraft. Det må etableres et klart skille mellom investeringer i forhold til drift og vedlikehold av transportsystemet. Frykten for at staten ved å løfte investeringer i samferdsel ut av Statsbudsjettet derved mister kontroll over samfunnsøkonomiske effekter av prosjektene mener Norman er overdrevet. Staten vil legge langsiktige rammer og føringer for investeringene og det statlige selskapet vil selvsagt måtte ha incentiver for å tilpasse sitt program og aktiviteter til konjunkturelle forhold. Veiprising basert på trengsel og miljø Norman mener veiprising basert på trengsels- og miljøeffekter vil være en helt nødvendig forutsetning for det krafttaket som trengs for å realisere ønsket om flere og bedre veier i Norge. - Veier er en knapphetsgode i vårt land. Derfor må de prissettes slik at det koster mest for dem som vil kjøre i rushtiden og som forurenser mest. Veiene må prises ut fra trengsel, først da hjelper det på trafikken. Dette bør gå bra, for i Norge har vi vist stor vilje til å tilbringe kostbar tid i kø på vei, tog og flyplasser. Vi har også stor vilje til å betale bompenger, og vi bruker med begeistring penger på bil. Victor D. Norman Veier og skipsfart gir bedre fjerntransport Fjerntransporten mellom de befolkningstunge regionene mener NHHprofessoren må baseres på fly, vei og skip og der investeringsbehovene i første rekke er knyttet til bedre veitransport og havneutbygging som stimulerer økt trafikk langs sjøveien. Sjøveien er tilnærmet vedlikeholdsfri, har lav ulykkesrisiko og medfører relativt små miljøproblemer sammenlignet med andre transportformer. For å fremme en bærekraftig transport i Norge må derfor det derfor legges til rette for at mer gods blir fraktet på skip. FRENDE LIVSFORSIKRING FRENDE SKADEFORSIKRING NORNE SECURITIES KYTE NÆRINGSMEGLING EIENDOMSMEGLER VEST livet på Vestlandet? satsar på Vestlandet 9

10 - Har næringslivet etter din mening et uprofesjonelt forhold til mediene? - Da jeg kom tilbake til Bergen og BA i 1983, etter å ha bodd i byen som NHHlederportrettet Den evige 2 er - Det er med nummer 2-aviser som med frisk luft og rent vann. De er til alles glede og behag når vi har dem, men bevis for den verdien de representerer får man først når de er borte. Da viser norsk pressehistorie at det er for sent å gjøre noe med det, sier sjefredaktør og administrerende direktør i Bergensavisen, Olav Terje Bergo. Finanskrisen og utsikter til lavkonjunktur har truffet norske mediebedrifter som en tsunami. I september ble spareknivene slipt, og nå kuttes det som aldri før i neste års budsjetter. I BA er man vant til innsparinger og tøffe tak. Det nye ved starten på denne krisen var at Bergo to uker tidligere hadde meldt sin avgang etter mer enn 25 års innsats som toppsjef. Ansettelse av ny direktør og sjefredaktør gjør det mulig å fremtvinge forandringer og legge en ny strategi for avisen mens vi fortsatt har handlingsrom og styringsfart. BAs finansielle situasjon er faktisk god. Men det må tas nye grep for å snu opplagsnedgang og annonsesvikt, og skape enda sterkere vekst for nettutgaven. Jeg skal stå på for avisen så lenge styret og medarbeiderne ønsker det. Men for å ansvarliggjøre både eiere og medarbeidere var det nødvendig å melde fra om at jeg går av, sier 62-åringen. - BA har minst hatt ni liv. Er ikke overlevelseskvoten nå nøkternt sett brukt opp? - Nei, den krisen vi opplever nå er det ikke umulig å komme helskinnet ut av. Vi har for det første en meget god avisorganisasjon med kompetente folk i alle ledd. BA er langt fremme i utviklingen av nye medier. Etter Dagbladet og VG er vi nå blitt det tredje mediehuset i landet med flere lesere på nett enn på print. Vi har også utviklet et helt nytt nettsamfunn, bergen360.no, med over bloggere. I 2009 kommer vi med ny BA-radio for bergenserne. BA-konsernet har noen millioner kroner på konto og er en solid virksomhet med 150 ansatte. Men lønnsomheten er presset og må bli bedre derom hersker det ingen tvil blant noen i Christian Michelsens gate 4. - Hva innebærer BAs situasjon av utfordringer for næringslivet i Bergen? - Bergen kommer bare til å ha to dagsaviser så lenge byens befolkning og næringsliv vil ha det. Det er slett ingen selvfølge. En avis er på mange måter samfunnets hoggestabbe, i den forstand at det i spaltene; i tillegg til reportasjer om større og mindre hendelser og begivenheter, også utspilles konflikter på alle samfunnsområder, herunder i politikk og næringsliv. De som ikke slipper til på den ene arenaen, kan gå til den andre avisen. For næringslivet som for andre er det viktig å bli sett av mer enn én, enøyd redaksjon. I tillegg er konkurransen i annonsemarkedene et gode for næringslivet. Det blir i hvert fall ikke billigere å annonsere, dersom BT skulle bli enerådende i Bergen. 10

11 7kjappe... 1 Din ideal-avis? - London Evening Standard, lokalavisen for London, fremhever seg med sin grundighet i detaljene. Fra denne avisen har vi i BA hentet mange impulser gjennom årene. Den evige ener i BA gjennom 25 år, men likevel evig nr 2 på avissiden i Bergen. Olav Terje Bergo viser stolt frem produktet sitt. 2? Tar du BA eller BT først om morgenen? - Jeg leser BA først med stor grundighet. Men jeg leser også konkurrentene BT og VG. BT lager også en god avis; den rosen skal de ha. Bergen har ett fotballag i eliteserien, men vi har to dagsaviser! Din favoritt blant Oslo-avisene? - Osloavisene er oppskrytte! En gang var Dagbladet uunnværlig. Men det er historie. Min første avis var Arbeiderbladet - lenge før jeg kunne lese. Tegneseriene hver lørdag var et høydepunkt. Borghild Ruds avistegninger til Alf Prøysens tekster gjorde også inntrykk. Bil eller buss til jobben? - Jeg var så uheldig å brekke skulderen i høst, og da tok jeg bussen i noen uker. Men ellers kjører jeg bil med god samvittighet. Din favoritt blant byfjellene? - Løvstakken. Ulriken er for de litt større anledninger. Din favoritt blant spisesteder i Bergen? - Jeg synes godt om Pascal. Veien fra BA er kort, maten god og betjeningen hyggelig. NRK eller TV2? - Jeg ser nesten ikke TV. Hvis det er nyhetssendinger eller annet jeg absolutt må få med meg, ser jeg på TV på PC en på tidspunkter som passer meg. student på 1960-tallet, hadde jeg noen merkelige opplevelser i møte med folk fra næringslivet. Det var mye ugrunnet mistillit til avisene generelt, og til BA spesielt. Et eksempel på det motsatte var Egil Gade Greve i Bergen Bank. Han forstod og respekterte pressens samfunnsrolle, lenge før mange andre næringslivsledere i Bergen. I løpet av mine 25 år som redaktør har det skjedd kvantesprang i næringslivets profesjonalitet i forhold til mediene her i byen. Alt kan alltid bli bedre, men i BA har vi ikke mye annet å klage over enn vår egen utilstrekkelighet. For vi har ikke klart å finne finansiering til en redaksjon for økonomi og næringsliv. Vi skulle også gjerne ha hatt en redaksjon som kunne følge opp bergensere i rikspolitikken. Men vi har måttet gjøre tøffe bedriftsøkonomiske prioriteringer for å nå flere unge lesere. De har som regel andre interesser enn næringsliv og politikk. Dette er blant de mange utfordringene som venter mine etterfølgere. I samtale om dagens avis med kollega Hans Brundtland. - Hvordan vil du beskrive forholdet til konkurrenten i Krinkelkroken? - Vi konkurrerer skarpt om å være best på nyheter, underholdning og annonser. Men vi har også et profesjonelt samarbeid. BA er faktisk BTs største kunde gjennom vårt kjøp av avisdistribusjon for 22 millioner kroner. Jeg synes BT er en bra avis bare så det er sagt. Det skulle også bare mangle, så mange dyktige BA-medarbeidere som i årenes løp har emigrert dit! - Idéen om å la de to avisene inngå i et integrert forretningsmessig samarbeid er det likevel aldri blitt noe av? - BA er blitt forsøkt solgt til BT flere ganger. I 1985 jobbet Kjartan Rødland og jeg i nesten ett år med sikte på å skape et sterkt, felles, lokalt eierskap, for å sikre begge aviser redaksjonell uavhengighet og utviklingsmuligheter. Tanken var at BT skulle satse dristigere på det nasjonale avismarkedet, slik Jyllandsposten har gjort i Danmark, mens BA og bydelsavisene skulle konsentrere seg om Bergen. Det kunne ha skapt en sterkere motvekt mot Oslo-medienes altfor sterke dominans for nasjonens dagsorden, både politisk og kulturelt. Eierskifte i BT og skifte av begge topplederne førte til at dette dessverre ikke ble noe av. På slutten av 1990-tallet, da pressepolitikken brått ble endret og skapte krise for BA, ville A-pressen selge og BT kjøpe. Da kom Trond Mohn inn som en viktig eier, og reddet oss over en krevende kneik. I 2004 ble også Sparebanken >> 11

12 lederportrettet Vest aksjonær og ga oss enda sterkere lokal eierforankring. - Men betyr dette at tanken om ett mediehus i Bergen med to ulike aviser er lagt død for alltid? - Ingenting er umulig, spesielt ikke i disse tider. Men vi konkurrerer skarpt på det samme markedet. BA konkurrerer også med BTs bydelsaviser og med Media Norge-avisen VG. Av BAs nær daglige lesere på nett, papir og mobil, er det ca som ikke leser BT. Vi har også en bedre dialog med unge lesere enn BT. For distribusjon og trykking er det betydelig synergier mellom oss. Men et tettere samarbeid ville måtte bygge på en overordnet strategi som ga begge aviser muligheter for vekst og utvikling. BAs problem har vært at når vi har satset og lykkes, har BT oppfattet det som en trussel og kopiert det vi har gjort. Noen ganger er også den kompetansen vi har bygget opp kjøpt av konkurrenten gjennom ansettelser. - Hva ser du tilbake på med størst stolthet fra din gjerning som toppsjef i BA? - Da jeg begynte var BA både som lokalavis og bedrift nær døden; en svak avis både etter datidens og dagens målestokk. Jeg er mest stolt av at bemanningen siden den gang nesten er tredoblet og at vi har klart å skape en avis og en avisorganisasjon i eliteserien. Vår fremgang har vært resultat av en bevisst satsing på journalistikk som treffer både hjerne og hjerte til bergenserne. Ingen redaktør skal noen gang være helt fornøyd alt kan alltid bli bedre. Men i hele BA jobber vi hardt og målbevisst for at morgendagens avis skal bli bedre enn dagens! Når det gjelder innsats og engasjement er BA absolutt nummer én i Bergen. - Hva skal du ta til med den dagen du føler det ikke lenger er bruk for deg i BA? - Mitt fokus er å gjøre alt jeg kan for å tilrettelegge strategien som kan få BA gjennom den krisen vi nå er inne i. Hva som kommer etterpå har jeg bevisst valgt ikke å tenke på ennå. Mine ledige stunder bruker jeg på konen, to barn og to barnebarn i Fyllingsdalen. Litt mer tid til familieliv blir det kanskje, men min kjære Eva har realistiske forventninger. Hun kjenner meg så altfor godt. 6539_0 Inhouse NO 12 Spør oss om forsikring Vi kjenner risikoen for mange ulike typer skader. Derfor vet vi også hvilke forsikringer som passer din bedrift. Rolig, vi hjelper deg. Vil du vite mer? Ring oss på eller besøk Lisbeth vil sykle til Bergen har satset kraftig på utbygging av sykkelstier siste årene, men slaktes likevel av egne pedaltråkkere. Trondheim har tatt mål av seg til å bli Norges beste sykkelby med en satsing på 800 mill. - Hvis Trondheim får så mye statlige penger som de forutsetter, vil jeg selv sykle over fjellet og be om samme bidrag, sier byråd for byutviking, Lisbeth Iversen. En fersk undersøkelse gjennomført av Syklistenes Landsforening viser at Bergens egne syklister rangerer byen som den nest dårligste av 20 sykkelbyer i Norge. Og bare Tromsø har færre kilometer med sykkelsti pr innbygger enn Bergen. Bergen bruker 60 mill i året I Sykkelplan (vedtatt av Stortinget i 2004) har man en visjon om at innenfor reiseavstander på 5 kilometer skal sykkelen være det mest brukte transportmiddel i Bergen. I 2007 brukte Bergen 37 millioner på gang- og sykkeltiltak, og i snitt er det brukt det hvert år siden Tall fra Statens vegvesen viser at det så langt i 2008 er brukt langt over 60 millioner. Og fra 2010 har bystyret gått inn for å bruke 100 millioner i året fram til 2019.

13 Trondheim får ros Aldri har en norsk by tilsynelatende satset så stort for å legge forholdene til rette for myke trafikanter som det Trondheim nå gjør, skriver Adresseavisen. De neste ti årene skal det investeres 800 millioner kroner i gang- og sykkelstier. Bystyret i byen vil gjøre Trondheim til Norges fremste sykkelby, og 21. oktober ble de tildelt Statens bymiljøpris for Bergen vil bruke 1 milliard frem til Vi har brukt langt mer enn Trondheim de siste årene. De brukte bare 9 mill kr i Vi brukte til sammenligning 37 millioner, opplyser Iversen. - De 800 mill kronene som Trondheim skryter av, forutsetter at det meste dekkes av staten. Det har de verken stortingsvedtak eller NTP-dekning for. Hvis Trondheim får så mye penger de forutsetter, vil jeg selv sykle over fjellet og be om samme bidrag, fastslår Iversen. -I Bergen har vi et program som er banket gjennom i Stortinget. I disse planene ligger det en tredobling av sykkelinnsatsen fra Det innebærer at vi i perioden ønsker å bruke over 100 mill hvert år, til sammen over 900 mill. Hvis man inkluderer tallene fra 2008 og 2009, så betyr det nærmere en 1 milliard fram til Vi skal bli en sykkelby, konkluderer Iversen. Vaskerelven har fått sykkelvennlig brostein Store gevinster Vegvesenet har utarbeidet en nasjonal sykkelstrategi, som en del av grunnlaget for Nasjonal transportplan. Får man flere over på sykkelsetet vil samfunnet spare betydelige beløp, særlig i reduserte helseutgifter, viser tall fra TØI. Den enkelte får bedre helse, det blir mindre klimagassutslipp, mindre svevestøv lokalt og det vil lette den øvrige trafikken. Og et annet enkelt poeng: Byen blir triveligere med mindre biltrafikk. Sykkelen skal være et naturlig valg for dem som ønsker å transportere seg raskt på relativt korte distanser i byen. Nesten en tredel av alle reiser under 1 kilometer skjer med bil. Bergen Næringsråd støtter fullt opp om disse initiativene. Med flere trafikanter ut av køen med bilister, bedrer det forholdene for nyttetrafikken. Den er avgjørende for at byen skal fungere. Oslo Lisbeth Iversen vil bruke 1 mrd på gang- og sykkelstier, og har lagt seg i hardtrening for å sykle til Oslo for å be om penger... Gang- og sykkeltiltak i Bergen Og mens det planlegges på sikt, er det de siste par årene gjennomført en rekke gang- og sykkeltiltak i Bergensområdet Vadmyra-Hetlevikstraumen Søråskrysset Lagunen Kristianborg Fjøsangerveien Birkelandskrysset Dolviken Natlandsveien ved Ulriksdal Ny og flott gang- og sykkelsti på Kristianborg åpnet i år. Disse kommer: Fjøsangerveien v/jæger, 2008 Natlandsveien, Ibsensgate-Slettebakksveien, 2008/2009 Statsminister Michelsensvei, kryssing og 40 sone Lagunen Osbanen/Øvre Krohnåsen 2009 Kryssing av Fjøsangerveien v/fabrikkgaten Kokstad Flyplassen, 2009 GS-veg/sykkelvei Solheimsgaten sør, 2010 Koengen, høst Lyderhornsvei, Gravdalsveien-Gravdalspollen 2008/2009 Hetlevikstraumen-Håkonsvern,

14 AKTUELT Bergenscenarier 2020 er et scenarie- og samhandlingsprosjekt mellom næringsliv, akademia og det offentlige. Prosjektet startet i 2003 og har som formål å styrke evnen og viljen til samarbeid og samhandling i bergensregionen og på Vestlandet. Vi trenger en arena for å tenke høyt, fritt og langt - Scenariearbeidet har gitt oss verktøy som egner seg godt også under finanskrisen. Dyktige bedriftsledere evner å se fremover og forbi krisen for å sikre den langsiktige konkurransekraften. Det sier prosjektleder Harald Schjelderup i Bergenscenarier 2020 (BS2020). Hans prosjektstilling i BS2020 går ut ved årsskiftet, og INFO har bedt han gi et tilbakeblikk på hva som er oppnådd fra prosjektets start i Og ikke uventet, og i tråd med prosjektets ånd, er Schjelderup mest interessert i å se fremover. Verktøy for krisen -Finanskrisen gir naturlig nok kortsiktig fokus i bedriftene. Men min viktigste erfaring fra BS2020-prosjektet er at vi ikke blir for snevre i vår oppmerksomhet og glemmer de langsiktige utfordringene og mulighetene. Scenariemetodikk egner seg derfor godt i krisetider fordi veien videre er uklar. Å lage ett scenarie for langvarig resesjon og ett for ny vekst innen kort tid, kan være en god investering for mange selskaper. Grunnlaget for mange av morgendagens vinnerbedrifter skjer nettopp i disse tider, sier Schjelderup. Har kommet langt Harald Schjelderup påpeker videre at BS2020 (med Ole Berrefjord som prosjektleder de første tre årene) var tidlig ute med å lage overordnede scenarier for Bergensregionen mot Og ikke minst: Der Osloscenarier 2025 var en kommunalt bestilt konsulentrapport som raskt ble lagt i en skuff, har BS2020 hele tiden vektlagt prosesser med bred deltakelse og underprosjekter med ulike aktører. Han imøtegår kritikken om at BS2020 har vært et lukket lederforum på lik linje med kjegleklubber og frimureri: -Vi har vektlagt åpne prosesser med bred deltakelse i ulike prosjekter. Dernest vil jeg sterkt hevde at beslutningstakere i private og offentlige virksomheter blir bedre ledere av å kunne delta i møtefora der de kan få legge av seg kravene til de kortsiktige, konkrete og daglige beslutninger. I stedet kan de få tenke høyt, fritt og langt om viktige regionale problemstillinger sammen med mennesker fra andre bransjer og samfunnsområder. Bygget holdninger - Det er alltid vanskelig å måle effektene av holdningsskapende arbeid. Likevel tyder tilbakemeldingene på at holdningsbygging har vært noe av det viktigste i prosjektet. Å styrke evnen og viljen til samarbeid og samhandling på tvers av geografi og i grensesnittet næringsliv, akademia og det offentlige, er dessuten et arbeid som alltid må vedlikeholdes, sier prosjektlederen. Han mener at det fremdeles både er for mye sutring i verdens rikeste land og at regionen har et stort uutnyttet potensial i et styrket samarbeid mellom de ulike samfunnsområdene, ikke minst når det gjelder å sammenkople oppdragsforskning og næringsliv på en bedre måte. Harald Schjelderup avslutter sitt engasjement i BS 2020 og går fra nyttår over i stilling som daglig leder for Kavlifondet. Et fremtidsrettet næringsråd Harald Schjelderup skryter også av Bergen Næringsråds rolle i bergensregionen og som initiativtaker til scenarieprosjektet. - Jeg synes Samarbeidspartnerne i BS2020: HORDALAND FYLKESKOMMUNE MARITIMT 14

EN MODERNE TRANSPORTKORRIDOR MARIT WARNCKE ADM.DIREKTØR

EN MODERNE TRANSPORTKORRIDOR MARIT WARNCKE ADM.DIREKTØR EN MODERNE TRANSPORTKORRIDOR MARIT WARNCKE ADM.DIREKTØR Bergen Næringsråd Privat næringsorganisasjon med 3000 medlemmer 125.000 ansatte i våre bedrifter 200 næringslivsledere deltar i ressursgrupper og

Detaljer

GRØNT SKIFTE I KOMMUNENE. Atle Kvamme Arendal 19.01.16

GRØNT SKIFTE I KOMMUNENE. Atle Kvamme Arendal 19.01.16 GRØNT SKIFTE I KOMMUNENE Den attraktive byen full av livskraft og opplevelse Privat næringsorganisasjon 3000 medlemmer med 125.000 arbeidstakere Nettverksarena med 155 årlige møter og konferanser Pådriver

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til Nasjonal Transportplan 2014-2023.

Høringsuttalelse til forslag til Nasjonal Transportplan 2014-2023. Hordaland Fylkeskommune Samferdselsavdelingen Postboks 7900 5020 Bergen Att: Anne Iren Fagerbakke/ Thorbjørn Aarethun Bergen 16. april 2012. Høringsuttalelse til forslag til Nasjonal Transportplan 2014-2023.

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

MØTE NÆRINGSALLIANSEN MAI 2015. BERGEN NÆRINGSRÅD Adm.dir. Marit Warncke 06.05.15

MØTE NÆRINGSALLIANSEN MAI 2015. BERGEN NÆRINGSRÅD Adm.dir. Marit Warncke 06.05.15 MØTE NÆRINGSALLIANSEN MAI 2015 Vestlandsundersøkelse 2015 Om undersøkelsen: Gjennomført: 18.-25. mars 2015 Ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i okt-2014. Rogaland Næringsforeningen i Stavangerregionen

Detaljer

Transport- og. Logistikkdagen. Fullt og helt - eller stykkevis og delt? En konferanse om fremtidige transport- og logistikkløsninger.

Transport- og. Logistikkdagen. Fullt og helt - eller stykkevis og delt? En konferanse om fremtidige transport- og logistikkløsninger. Transport- og 9 Logistikkdagen Fullt og helt - eller stykkevis og delt? En konferanse om fremtidige transport- og logistikkløsninger. Torsdag 27. august 2009, kl. 11.30-17.35 Grand Selskapslokaler, Ole

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014 Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014 Bybanen ide til prosjekt 1989 1996 2000 2001 2006 2007 Retning Politisk forankring Bybanekontoret Prosjekt Bompenger (1986)

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029: Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Strømmen. Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? KONTAKTER / ANSVARLIGE INFO OM ARBEID

Strømmen. Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? KONTAKTER / ANSVARLIGE INFO OM ARBEID Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? INFO OM ARBEID Informasjonsansvarlig Stengte veier i hele anleggsperioden: Jonas Lies vei stenges permanent for utkjøring til Fjøsangerveien før oppstart av byggearbeidene.

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Samferdselspolitiske utfordringer i Rogaland Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Fylkeskommunen som samferdselsaktør 2 veieiere: Rogaland fylkeskommune: 2.508 km

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK LØSNINGER I VEST Øyvind Halleraker (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen Bergen, 25.8.2011 På tide med Høyrepolitikk! SIST HØYRE HADDE SAMFERDSELSMINISTEREN KORT OPPSUMMERT

Detaljer

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Reiser i Bergen i dag og i 2030 I dag 1 million reiser per dag 66 prosent med bil 12 prosent kollektivt 21 prosent til fots/sykkel 1992 62 prosent

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Samferdselsprosjekt i Rogaland

Samferdselsprosjekt i Rogaland Samferdselsprosjekt i Rogaland Ledermøte RIF, onsdag 11. mars 2015 Stine Haave Åsland Vegavdeling Rogaland Region vest: NTP 2014-2023 Investeringer store riksvegsprosjekt (stat + bompenger) Rogaland: E39

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

9/22/2011 HORDFAST. Regiondirektør Tom Knudsen, NHO. Transport er ikke et mål - men et middel. Næring er logistikk logistikk er næring

9/22/2011 HORDFAST. Regiondirektør Tom Knudsen, NHO. Transport er ikke et mål - men et middel. Næring er logistikk logistikk er næring HORDFAST Regiondirektør Tom Knudsen, NHO Transport er ikke et mål - men et middel Næring er logistikk logistikk er næring 1 VESTLANDET STÅR FOR VERDISKAPING Men vi lever av utlendinger Kyststamvegen 1,2

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET SØRVESTLANDET Aksdal Næringspark ligger i veikrysset mellom Bergen, Haugesund, Stavanger og Oslo. T-FORBINDELSEN Pågående veiprosjekt for redusert

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» SAMPLAN Havet, 6.4.2016 Daniel Bjarmann-Simonsen Prosjektleder Flyplassskryt Et historisk veivalg By og fly Nye muligheter: Et nytt

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer

Stavanger lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Stavanger lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Stavanger lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Nye samferdselsprioriteringer - Salten Regionråd

Nye samferdselsprioriteringer - Salten Regionråd Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 07.10.2014 63618/2014 2014/5973 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/203 Formannskapet 15.10.2014 Bystyret 30.10.2014 Nye samferdselsprioriteringer

Detaljer

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU 15.09.2014 2 1. Hva er problemet med køer? Køer oppstår i rushtiden og skaper følgende problemer: Luftforurensning og støy og dermed

Detaljer

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER. Byliv og næring i sentrum Krister Hoaas Bergen Næringsråd 25.11.14

BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER. Byliv og næring i sentrum Krister Hoaas Bergen Næringsråd 25.11.14 BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER Bergen Næringsråd Vi skal løfte og inspirere! 3000 medlemmer Næringsalliansen Mer enn 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg 150 møter og konferanser Synliggjør næringsliv

Detaljer

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes!

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! GJØR DEG KLAR TIL EN FANTASTISK FORNYING AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! I løpet av de nærmeste årene skal Mortensnes få nye vannrør, kloakk rør, dreneringsrør,

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Bybanen i Bergen. Utbygging 3. byggetrinn. Lagunen - Flesland

Bybanen i Bergen. Utbygging 3. byggetrinn. Lagunen - Flesland Bybanen i Bergen Utbygging 3. byggetrinn Lagunen - Flesland Hva skal vi bygge i byggetrinn 3 Hovedtiltak trafikkomlegginger Spørsmål & svar Hva er Bybanen? - konseptet Forutsigbarhet / Regularitet Egen

Detaljer

En «Sunnhordlandsdiagonal» som knytter E134 til den nye E39. Det lanseres som en løsning på striden om hvilken vei bergenserne skal kjøre østover.

En «Sunnhordlandsdiagonal» som knytter E134 til den nye E39. Det lanseres som en løsning på striden om hvilken vei bergenserne skal kjøre østover. NYHETER TIPS OSS En «Sunnhordlandsdiagonal» som knytter E134 til den nye E39. Det lanseres som en løsning på striden om hvilken vei bergenserne skal kjøre østover. 1 of 6 14.01.2016 16:33 E39. Det lanseres

Detaljer

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Feltperiode: 26.11 7.12. 2015 Utvalg: Medlemmer i næringsrådene Veiemetode: Tallene er veid Kontakt Bergen Næringsråd: Atle Kvamme

Detaljer

VI ER OPPTATT AV FREMTIDEN ER DU?

VI ER OPPTATT AV FREMTIDEN ER DU? VI ER OPPTATT AV FREMTIDEN ER DU? HVA KAN SKJE MED BERGENS- REGIONEN I FREMTIDEN? SPØRSMÅLET ER BÅDE UTGANGSPUNKT OG GJENNOMGANGSTEMA FOR PROSJEKTET BERGENSCENARIER 2020. PROSJEKTET BLE UNNFANGET I 2003

Detaljer

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien

Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen. Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien Flesland som ny storhavn og multimodalt logistikknutepunkt for Bergensregionen Havnemøtet 19. januar 2010 Reidar Lien Flesland grunnleggende fordeler Alternativet med desidert størst intermodalitet Utmerkete

Detaljer

Fylkesdelplan for ny hamn i Bergensområdet. www.hordaland.no/hamn

Fylkesdelplan for ny hamn i Bergensområdet. www.hordaland.no/hamn Fylkesdelplan for ny hamn i Bergensområdet www.hordaland.no/hamn Historikk/planføresetnader Fylkesdelplan for hamn (2004-2013) Etablerar ein samla hamnepolitikk for Hordaland Hovudmål i planen: Hamnene

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene

Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene S T A T U S & V E I E N V I D E R E Dag Jarle Aksnes,

Detaljer

Petroleumsutviklingen i nordområdene krever nye samarbeidskonstellasjoner" Kurt R. Andreassen

Petroleumsutviklingen i nordområdene krever nye samarbeidskonstellasjoner Kurt R. Andreassen COAST CENTER BASE AS Petroleumsutviklingen i nordområdene krever nye samarbeidskonstellasjoner" Kurt R. Andreassen Agenda Bakgrunn Coast Center Base AS Aktivitet i dag og fremtidige behov Suksesskriterier

Detaljer

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt: Utgangspunkt: Hvordan bør jernbanen utvikles for å bli et effektivt, attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel i 2040? Forventet trafikkvekst, standard mv. Videreføring av dagens strategi for utvikling

Detaljer

Verdiskaping og samferdsel

Verdiskaping og samferdsel Verdiskaping og samferdsel Kristiansund 16 mars 2011 Øyvind Halleraker Stortingsrepresentant for Høyre Fundamentet Norge må ha et variert næringsliv Bedriftene må være lønnsomme Bedriftene må ha eiere

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Kort historikk 1992: Stortingsvedtak 1993: NSB Gardermobanen AS stiftes, 100% datter av

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Høringskonferanse for ny havn i Bergen Høringskonferanse for ny havn i Bergen Lars Chr. Stendal Jernbaneverket Region Vest 1 Nygårdstangen Totalt ca. 80 daa Eierskap delt mellom Jernbaneverket og NSB BA 3 off. lastespor 2 private lastespor

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Bergen lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt på

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre Foto: Jo Michael Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre 1.september 2015 Svein Olav Simonsen Hva er NHO? NHO 24 225 medlemmer 572 384 årsverk 15 region-

Detaljer

Fra visjon til virkelighet Sykkelseminaret MOVE 2015. 22.10.2015 Kai-Arne Riersen, Gruppeleder Samferdsel

Fra visjon til virkelighet Sykkelseminaret MOVE 2015. 22.10.2015 Kai-Arne Riersen, Gruppeleder Samferdsel Fra visjon til virkelighet Sykkelseminaret MOVE 2015 22.10.2015 Kai-Arne Riersen, Gruppeleder Samferdsel Hvorfor skal flere sykle? Påstand: En drøm fra «Grønne» ekstremister? Fakta: Bilen kan og skal ikke

Detaljer

KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås

KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010 Magnus Natås Konseptvalgutredning (KVU): 1. Statlig dokument Bestilt av Samferdselsdept. KVU er del av grunnlaget for regjeringsnotat om videre transportutvikling i Bergensområdet

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Mai 2014 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren er foreslått som bompengepakke fra 2017. Forslaget som nå ligger klart skal gjennom en lang beslutningsprosess

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte

Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Trondheim lufthavn 2014 fakta og samfunnsnytte Millioner passasjerer 1982-2014 6 5 Prognosene tilsier 1,7 % årlig vekst mot 2040 4 3 2 1 Stavanger Bergen Trondheim 0 Trafikk 1994, 2004 og 2014 fordelt

Detaljer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 12.11.2014 Pressetreff i Samferdselsdepartementet 19.11.2014 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag

Detaljer

Nasjonal Transportplan 2014-2023. Analyse av investeringer til Region Vest. Sivilingeniør Helge Hopen 9.4 2012

Nasjonal Transportplan 2014-2023. Analyse av investeringer til Region Vest. Sivilingeniør Helge Hopen 9.4 2012 Nasjonal Transportplan 2014-2023. Analyse av investeringer til Region Vest Sivilingeniør Helge Hopen 9.4 2012 Forutsetninger Analysen omfatter Post 30, Riksveginvesteringer i transportetatenes utkast til

Detaljer

Generalforsamling 2015

Generalforsamling 2015 Generalforsamling 2015 HVA SKAL BERGEN NÆRINGSRÅD VÆRE? Bergen Næringsråd skal bidra til et fremtidsrettet og kompetent næringsliv i regionen som også gir konkurransekraft til Norge Bergen Næringsråd skal

Detaljer

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse

Detaljer

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt

Detaljer

Viktige samferdselsprosjekt i Hordaland

Viktige samferdselsprosjekt i Hordaland Fellesmøte Bergen bystyre / Hordaland fylkesting Viktige samferdselsprosjekt i Hordaland Organisering av Region vest Helge Eidsnes regionvegsjef Region vest 14.10.2014 1 [mill. kr] Investering - Fylkes-

Detaljer

Bergensbanen Samfunnsanalyse TØI Arbeidsstrategi for FNB

Bergensbanen Samfunnsanalyse TØI Arbeidsstrategi for FNB Bergensbanen Samfunnsanalyse TØI Arbeidsstrategi for FNB Transport- og Logistikkdagen Bergen den 20.sept.-2010 Forum Nye Bergensbanen Stifta 1993 Medlemmer er alle kommunar og fylkeskommunar langs Bergensbanen

Detaljer

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3 Innspill til endelig konsept 17. november 2010 1 Det tredje verkstedet i prosjekt KVU Kristiansandsregionen samlet nesten 60 deltakere.

Detaljer

ITS Konferansen 2013

ITS Konferansen 2013 ITS Konferansen 2013 ITS Konferansen 2013 ITS Konferansen 2013 ITS Konferansen 2013 For eksempel på denne måten: Utgangspunkt. Vestens bil brukes under 1 time i døgnet! Byenes gater og veger har ledig

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Prosjekter i Finnmark 2015-2029

Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Regionvegsjef Torbjørn Naimak Barents Industri 25. november 2015 Prosjekter i Finnmark 2015-2029 Gednje brøytestasjon i forrige uke. Foto: Odd Walter Hirsavaara Rekordhøy aktivitet i nord 2015: 3,3 milliarder

Detaljer

Status E39 og andre viktige prosjekter

Status E39 og andre viktige prosjekter Logistikkdagen 2015 Status E39 og andre viktige prosjekter Organisering av Region vest Helge Eidsnes regionvegsjef Region vest 10. 11. 2014 Logistikkdagen 2015 1 [mrd. kr] Budsjettutvikling 2011-2017 Region

Detaljer

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012 Erfaring fra Bybanen i Bergen v/rune Herdlevær Fagsjef for transportplanlegging Etat for Plan og Geodata Bergen kommune kort om historikk

Detaljer

Status vegprosjekter i Rogaland

Status vegprosjekter i Rogaland Møte med Rogalandsbenken Sola den13. januar 2015 Organisering av Region vest Status vegprosjekter i Rogaland Helge Eidsnes regionvegsjef Region vest 13.01.2015 1 Region vest: NTP 2014-2023 Investeringar

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal?

NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal? NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal? E16 SANDVIKA - HØNEFOSS E16 Sandvika Wøyen Forberedende arbeid 2013, planlagt oppstart 2014 og åpning 2018 I siste seksårsperiode

Detaljer

Bybanen Utbygging. Berlingske-konferance: «Byudvikling og letbaner» København 2014 04-10. Roger Skoglie Prosjektdirektør

Bybanen Utbygging. Berlingske-konferance: «Byudvikling og letbaner» København 2014 04-10. Roger Skoglie Prosjektdirektør Bybanen Utbygging Berlingske-konferance: «Byudvikling og letbaner» København 2014 04-10 Roger Skoglie Prosjektdirektør CV Roger Skoglie 2012-dd Prosjektdirektør, Bybanen Utbygging (HFK) 2010-2012 Utbyggingssjef,

Detaljer

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010 Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn

Detaljer

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023.

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023. Teg/ HHT-Utredning- Høringsuttalelse Jernbaneverket Postboks 4350 NO-2306 Hamar NTP Sekretariatet Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget

Detaljer

Velkommen til Risavika dagen 2011. 27. Oktober 2011 Ordstyrer Frode Berge

Velkommen til Risavika dagen 2011. 27. Oktober 2011 Ordstyrer Frode Berge Velkommen til Risavika dagen 2011 27. Oktober 2011 Ordstyrer Frode Berge Sakskart 08.30-09.00 Registrering/Kaffe og mingling 09.00-09.20 Innledning v/david Ottesen, leder i Ressursgruppen for Risavika

Detaljer