Direktiv for logistikkvirksomhet

Transkript

1 Direktiv for logistikkvirksomhet fastsettes til bruk i Forsvaret Akershus festning, 11. juni 2014 Haakon Bruun-Hanssen Admiral Forsvarssjef 1

2 Direktiv for logistikkvirksomhet Metadata KORTTITTEL: SIKKERHETSGRADERING: HJEMMEL: GJELDER FOR: FAGMYNDIGHET: Logistikkdirektivet UGRADERT Organisasjons- og instruksjonsmyndigheten Forsvaret Forsvarssjefen (FSJ) FAGANSVAR: - IKRAFTTREDELSE: FORRIGE VERSJON: Direktiv for operativ logistikk og Direktiv for logistikk Innledning FORMÅL VIRKEOMRÅDE HJEMMEL DEFINISJONER Fagmyndighet logistikk - ansvar og myndighet ANSVARSOMRÅDE FAGMYNDIGHET LOGISTIKK FAGMYNDIGHET LOGISTIKK OMFATTER IKKE: DELEGERTE FAGANSVAR INNENFOR LOGISTIKKVIRKSOMHETEN I FORSVARET GRENSESNITT TIL ANDRE FAGMYNDIGHETER Ivaretakelse av fagmyndighet logistikk KRAV TIL UTØVELSE AV FAGMYNDIGHETEN DELEGERING REGELVERKS- OG DOKUMENTSTYRING OVERORDNEDE KRAV TIL LOGISTIKK I FORSVARET Logistikk og støtte som en del av Forsvarets kjernevirksomhet Overordnede krav til logistikkberedskap GENERELT FORSYNINGSBEREDSKAP MATERIELLBEREDSKAP TRANSPORTBEREDSKAP KOMPLETT OPERATIV ORGANISASJONSPLAN (KOP) FORHOLD TIL BEREDSKAPSLOVGIVINGEN Flernasjonalt logistikksamarbeid GENERELT NATO-ALLIANSEN EU MILITÆRSAMARBEIDET FN OPERASJONER DIF-sjefer; roller, ansvar og myndighet relatert til utførelse av logistikk virksomheten i Forsvaret DIF-SJEFER SJ FST

3 7.3 SJ FOH SJ CYFOR SJ E SJ FHS AD FB Vedlegg Ikrafttredelse

4 1 Innledning 1.1 Formål Formålet med direktivet er å fastsette rammene for fagmyndighet logistikk, samt angi de overordnede reglene innen dette området. Videre skal direktivet gi en overordnet fordeling av roller, ansvar, og myndighet for utførelse av logistikkvirksomheten i Forsvaret for å sikre en helhetlig og sammenhengende utøvelse av denne. 1.2 Virkeområde Direktivet gjelder for Forsvaret. Direktivet gjelder for Forsvarsbygg (FB) i samsvar med hjemmel og retningslinjer gitt fra Forsvarsdepartementet (FD), samt inngåtte avtaler mellom Forsvarssjefen (FSJ) og Administrerende direktør Forsvarsbygg (AD FB). Direktivet kan bare fravikes når særlige omstendigheter gjør det nødvendig. Beslutning om avvik fra eller endring av direktivet fattes av FSJ, eller den som på FSJs vegne er gitt slik fullmakt. 1.3 Hjemmel FSJ er gitt i oppdrag fra FD å ivareta ansvar for logistikk i Forsvaret. FSJ er av FD gitt koordinerende myndighet over AD FB innenfor utøvelsen av logistikkstøtte til Forsvaret Definisjoner I dette direktivet menes med: a) Fagmyndighet: Ansvar og myndighet til å fastsette krav og angi faglige rammer innen et gitt virksomhetsområde for hele Forsvaret, herunder utvikle og være faglig rådgiver innen dette området, samt foreta kontroll og gi pålegg ved avvik. Deler av myndigheten kan delegeres videre som fagansvar. b) Fagansvar: Ansvar og myndighet innen et avgrenset fagområde til å gi faglige råd, fastsette krav, utøve kontroll og gi pålegg innen rammer fastsatt av fagmyndigheten, gjeldende for hele Forsvaret. c) Beredskapsklar 2 Angir hva som skal være forberedt og på plass ved enheten i det daglige, slik at enheten er i stand til å gå fra BEREDSKAPSKLAR til KLAR i løpet av klartiden når ordre om styrkeoppbygging gis. BEREDSKAPSKLAR er derfor det nivå en enhet til enhver tid må ha av operativ evne for at den skal kunne styrkeoppbygges til KLAR i henhold til operative krav i løpet av klartiden. BEREDSKAPSKLAR innebærer at KOP skal være fylt opp til nødvendig nivå og at personellet er trent og øvet til et nivå som gjør det mulig å styrkeoppbygge til KLAR i løpet av klartiden ved å følge avdelingens enhetsplan. d) Logistikk 3 : Logistikk er den virksomheten som planlegger og gjennomfører flytting, støtte og vedlikehold av militære styrker. Logistikk omfatter: planlegging og utvikling, anskaffelse, lagring, distribusjon, vedlikehold, fordeling og avhending av materiell og forsyninger anskaffelse, konstruksjon, vedlikehold, drift og avhending av bygg og anlegg anskaffelse eller levering av tjenester inngåelse av kontrakter med leverandører sanitets- og veterinærtjeneste, herunder evakuering 1 Retningslinjer for logistikkvirksomheten i Forsvarsektoren, pkt Direktiv for styrkeoppbygging, punkt 1.4.e 3 Definisjon hentet fra Retningslinjer for Logistikkvirksomheten i Forsvarssektoren (2010). Definisjonen er i samsvar med gjeldende definisjon av logistikk i NATO. 4

5 transport av personell. e) Logistikkberedskap 4 : Er effekten av planlegging, organisering og aktiviteter som gjennomføres på forhånd for å sikre at viktige logistikkressurser er tilgjengelige i samsvar med operative krav til styrkeoppbygging og utholdenhet i operasjoner. Logistikkberedskap er inndelt i tre områder; forsynings-, materiell- og transport beredskap. f) Operativ logistikk 5 En samling av midler, ressurser, organisasjoner og prosesser som deler et felles mål om å vedlikeholde kampanjer og militære operasjoner. g) Styrkeproduksjon 6 : Alle aktiviteter som bidrar til å stille militære kapasiteter klare til innsats i henhold til operative krav, og som bidrar til at kapasiteten kan løse de oppdragene som pålegges. Dette omfatter utdanning og øvelse, utvikling av taktikk, organisering av styrker og spesifikasjon av materielle kapasiteter. h) SDOS (Standard Days of Supplies) 7 : SDOS er et uttrykk for dimensjonering av forsyningsopplegg basert på forbruksprognoser og måles i antall standard døgn. Forsyningsopplegget bidrar til vedlikehold av avdelingens stridsevne et gitt antall dager og skal holdes på det nivå operativ sjef fastsetter. 2 Fagmyndighet logistikk - ansvar og myndighet 2.1 Ansvarsområde Sjef Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er gitt fagmyndighet for logistikk i Forsvaret 8, og er FSJs fremste rådgiver i logistikkspørsmål. Det primære ansvaret til FLO er å være teknisk kravstiller, profesjonell leverandør og forvalter av sikre materiellsystemer, vedlikeholds- og forsyningstjenester for at Forsvaret skal oppnå reaksjonsevne, stridsevne og utholdenhet tilpasset avdelinger i daglig drift, styrkeoppbygging og operasjoner i og utenfor Norge. FLO skal understøtte både daglig drift, styrkeoppbygging og gjennomføring av operasjoner med basis i sin stasjonære struktur. Dette innebærer å ivareta følgende kjerneaktiviteter: a) Teknisk fagmyndighet: Stille og følge opp krav til materiell. b) Materiellforvaltning: Sikre at Forsvarets materiellsystemer og forvaltning av disse er i tråd med regelverk. c) Investeringsvirksomhet: Fremskaffe materiell kapasiteter gjennom investeringsprosjekter. d) Driftsanskaffelser: Anskaffe materiellsystemer, reservedeler, forbruksmateriell og tjenester. e) Forsyningstjenester innenfor klasse I V 9, herunder lagring, distribusjon, fordeling og avhending av materiell og forsyninger. f) Vedlikehold av Forsvarets materiell. 4 Retningslinjer for Logistikkvirksomheten i Forsvarssektoren, FD, Oslo 30. mars FST har lagt til siste setning for å poengtere tre-delingen innenfor logistikkberedskap. 5 Fastsatt av FST ifm utgivelse av Direktiv for operativ logistikk i 2009 etter gjennomgang av relevante doktriner. En annen, og mer omfattende, definisjon gis i NATO Logistics Handbook (Nov 2012), s 21 der det gis en beskrivelse av «Consumer Logistic, (also known as Operational Logistics)». 6 Direktiv for operativ virksomhet av , punkt En beskrivelse av SDOS begrepet som også benyttes i Konsept for logistikk i Forsvaret (FLO, mai 2013), basert på NATO standarden som er gitt i MC 55/4 NATO LOGISTIC READINESS AND SUSTAINABILITY POLICY. 8 Instruks for Sjef Forsvarets logistikkorganisasjon av pkt. 3 9 Se vedlegg A. 5

6 2.2 Fagmyndighet logistikk Fagmyndighet logistikk omfatter følgende fagansvarsområder: a) Fremskaffelse av materiellkapasiteter, herunder tekniske krav, og prosjektledelse. b) Materiellforvaltning, herunder konfigurasjonsstyring og materiellregnskap c) Forsyningstjenester 10 d) Vedlikeholdstjenester e) Transport f) Basetjenester (feltbad, vask og rens). Ut over det ovennevnte, er det opp til fagmyndigheten selv å presisere hva som ligger innenfor fagmyndighetsområdet logistikk, forutsatt at grensesnitt til andre fagmyndigheters ansvarsområder avklares, jfr pkt 2.3 og Fagmyndighet logistikk omfatter ikke: a) Anskaffelse, konstruksjon, vedlikehold, drift og avhending av bygg og anlegg, herunder basetjenestene avfallshåndtering og energiforsyning 11. b) Sanitets- og veterinærvirksomhet, herunder sanitetsevakuering 12. c) Forsvarets IKT-forvaltningssystemer 13 d) Falne-, pengeforsynings- og postale tjenester Delegerte fagansvar innenfor logistikkvirksomheten i Forsvaret Apotektjeneste: FSJ delegerer fagansvar for Apotektjenesten 15 i Forsvaret, tilhørende fagmyndigheten Sanitet- og veterinærvirksomheten, til SJ FLO Strålevern FSJ delegerer fagansvar for Strålevern 16 i Forsvaret til SJ FLO Pengeforsynings tjenester FSJ har delegert fagmyndighet økonomi og styring til Sjef Økonomi- og styringsavdelingen i Forsvarsstaben (SJ ØS). Inkludert i fagmyndigheten ligger fagansvaret for pengeforsyningstjenester Postale tjenester FSJ har delegert fagmyndighet for cyberforsvar til Sjef Cyberforsvaret (SJ CYFOR). Inkludert i fagmyndigheten ligger fagansvaret for postale tjenester Falnetjenester FSJ delegerer fagansvar for falnetjenester, tilhørende Sjef Personellavdelingen (SJ P) i FST sin fagmyndighet for personell, lederskap og kompetanse i Forsvaret, til Generalinspektøren for Hæren (GIH). 10 Se vedlegg A, pkt 3.1 for videre detaljering av forsyningstjenester 11 Ivaretas av Forsvarsbygg 12 Ivaretas av FSAN 13 Ivaretas av CYFOR 14 Se pkt 2.4 for delegering av fagansvar for disse tjenestene 15 Jf. Lov om apotek (apotekloven). 16 Jf. Lov om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven) og forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). 6

7 2.5 Grensesnitt til andre fagmyndigheter Det påligger den som er tildelt fagmyndighet å koordinere opp i mot andre fagmyndigheter. SJ FLO har følgende, ikke uttømmende, grensesnitt til andre fagmyndigheter innenfor logistikk virksomheten: a) Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) gjennom Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), hva gjelder godkjenning av materiell og systemer som ivaretar informasjonssikkerheten. b) Sjef Forsvarets sanitet (SJ FSAN), som utarbeider funksjonelle brukerkrav for legemidler, sanitets-, og veterinærmateriell ved anskaffelse. c) SJ CYFOR hva gjelder IKT-virksomheten. d) AD FB hva gjelder vedlikehold og drift av bygg og anlegg, samt basetjenestene avfallshåndtering og energiforsyning. e) Sjef Forsvarets høgskole (FHS) hva gjelder logistikkutdanning på strategisk og operasjonelt nivå. f) GIH, Generalinspektøren for Sjøforsvaret (GIS) og Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) hva gjelder logistikkutdanning på taktisk og teknisk nivå. 3 Ivaretakelse av fagmyndighet logistikk 3.1 Krav til utøvelse av fagmyndigheten SJ FLO skal: a) Sørge for at ansvars- og myndighetsforhold innen fagmyndighetsområdet er godt dokumentert og bekjentgjort. b) Gjennomføre godkjente investeringsprosjekter i samarbeid med gjennomføringsansvarlig (GA) og ivareta helheten i Forsvarets materiellanskaffelser samt styre Forsvarets anskaffelsesportefølje. c) Styre materiellsikkerhet i levetiden for materiell i Forsvaret. d) Ivareta kvalitetsstyring og sikkerhetsstyring 17 for den helhetlige virksomheten. e) Iverksette bruksforbud eller bruksbegrensning for materiellsystemer eller bruk av materiell som ikke tilfredsstiller krav i sivile lover og forskrifter eller militært regelverk. f) Utføre revisjon/materiellforvaltningskontroll herunder også materiellregnskapskontroll, for å sikre at krav til materiellforvaltning i Forsvaret blir etterlevd. g) Utarbeide og implementere faglige krav og bestemmelser for bruk av felles integrert forvaltningssystem (FIF) i systemunderstøttelse av operativ logistikk. h) Monitorere overordnet materiellstatus på alle hovedsystemer ved bruk av FIF, samt rapportere status på reell materiellbeholdning tilknyttet nivået BEREDSKAPSKLAR i henhold til gjeldende rapporteringsrutiner. i) Monitorere overordnet materiellstatus på alle hovedsystemer ved bruk av FIF, samt rapportere status på reell materiellbeholdning tilknyttet nivået KLAR i henhold til gjeldende rapporteringsrutiner. j) Utarbeide og ajourføre konsept for logistikk i Forsvaret. k) Støtte andre Driftsenheter i Forsvaret (DIF) med kvalitetssikring av komplett operativ organisasjonsplan (KOP) for logistikkavdelinger i Forsvaret. l) Støtte DIF er med beregning av behov for beredskapsbeholdninger for alle forsyningsklasser. m) Sørge for at forsyningssikkerhet realiseres ved etablering av egne forsyningslagre og/eller leveranse- og samhandlingsavtaler mellom Forsvaret og sivile/militære leverandører. 17 Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret av , punkt 3. 7

8 n) Stille krav til kompetanse og utdanningsplaner innenfor faget logistikk i Forsvaret. o) Ha ett system for erfaringslæring og håndtering, og tilrettelegge for kontinuerlig forbedring innen alle vesentlige aktivitetsområder. 3.2 Delegering SJ FLO kan delegere fagansvar innenfor fagmyndigheten logistikk til sjefer i egen organisasjon. 3.3 Regelverks- og dokumentstyring Direktiver SJ FLO skal initiere og anbefale revisjoner av dette direktivet (Logistikkdirektivet) til FSJ Bestemmelser Bestemmelser innen logistikk, jf. punktene 2.1 og 2.2, utgis av SJ FLO 18 : Forsvarets bestemmelser gjelder også for andre etaters bruk av materiell anskaffet av Forsvaret Reglementer Fagansvarlige sjefer utgir reglementer. 19 Sjefer med fagansvar og tillagt myndighet pålegges å utgi og vedlikeholde nødvendig regelverk for tildelt fagansvarsområde Instrukser Instrukser kan utgis av sjefer på alle nivåer Annen type dokumentasjon Sjefer med gjennomføringsansvar skal utgi nødvendig dokumentasjon for drifts- og styrkeproduksjon innen egen avdeling. 3.4 Overordnede krav til logistikk i Forsvaret Fremskaffelse Fremskaffelse av materiellsystemer, forsyninger og tjenester i Forsvaret skal skje direkte eller indirekte gjennom FLO. Sjef Etterretningstjenesten (SJ E) er gitt myndighet til å foreta egne fremskaffelser Godkjenning - Materiellsikkerhet SJ FLO skal utstede teknisk og forvaltningsmessig godkjenning for materiell og materiellsystemer før driftssetting og ved hver konfigurasjonsendring. Risikovurdering og risikoreduserende tiltak i forhold til gitt sikkerhetsnivå (aksept av risiko) skal være utført før godkjenning av materiellsikkerhet. Det skal føres oversikt over alle materiellgodkjenninger. Materiellgodkjenninger med tilhørende risikovurderinger skal dokumenteres i godkjent arkivsystem Materielldriftsplan SJ FLO har ansvar for at det utarbeides en materielldriftsplan som dokumenterer hvordan det enkelte materiellsystem skal forvaltes i levetiden. Planen skal beskrive hvordan systemansvaret er ivaretatt, hvilken driftsprofil som er lagt til grunn for bruken av systemet, samt hvordan materiellsystemets logistikkstøtte er organisert. Materielldriftsplanen utarbeides under anskaffelsen av materiellsystemer og skal legges til grunn for den forvaltningsmessige godkjenningen. Materielldriftsplanen skal oppdateres av systemansvarlig gjennom materiellsystemets levetid. 18 Direktiv for utarbeidelse og publisering av regelverk i Forsvaret av , punkt 3.3, bokstav b). 19 Direktiv for utarbeidelse og publisering av regelverk i Forsvaret av , punkt 3.3, bokstav c). 20 Direktiv for utarbeidelse og publisering av regelverk i Forsvaret av , punkt 3.3, bokstav d). 21 Direktiv for virksomhets- og økonomistyring (pkt 1.2), og Lov om Etterretningstjenesten 8

9 3.4.4 Kompetanse/sertifisering Bruker av materiellsystemer skal inneha nødvendig kompetanse og eventuelt sertifisering for bruk av Forsvarets materiell Avhending Avhending av materiell skal foretas av FLO. 4 Logistikk og støtte som en del av Forsvarets kjernevirksomhet Forsvarets kjernevirksomhet er de aktiviteter som direkte bidrar til gjennomføring av styrkeoppbygging og militære operasjoner. Alle understøttende aktiviteter som ikke kan defineres som kjernevirksomhet vil være tilretteleggende virksomhet. Tilretteleggende virksomhet foregår både innenfor og utenfor Forsvarets organisasjon. Det kan være både bindinger og begrensninger knyttet til den tilretteleggende virksomheten som stiller krav til at bestemte aktiviteter må eller bør ivaretas innenfor egen organisasjon. Innenfor områder hvor det ikke foreligger slike krav står man i prinsippet fritt til å vurdere om aktiviteten skal ivaretas innenfor eller utenfor egen organisasjon 22. For den delen av logistikk- og støttevirksomhet som ikke kan defineres å være en del av kjernevirksomheten i Forsvaret, kan Forsvaret fritt ut fra en hensiktsmessighetsvurdering velge hvordan disse aktivitetene skal ivaretas. Logistikk aktiviteter inkluderer, ved siden av direkte logistisk understøttelse, også planlegging, bygging og vedlikehold av logistikkberedskap for å være BEREDSKAPSKLAR i det daglige. En viktig forutsetning for å være BEREDSKAPSKLAR er at det bygges opp og vedlikeholdes en logistikkberedskap som gir grunnlag for å kunne gjennomføre styrkeoppbygging til KLAR innenfor gitt klartid. FSJ pålegger den enkelte DIF og føre en målrettet dialog med støttende DIF er, primært FLO, CYFOR, FSAN og FB, i disse planprosessene. Logistikkbehov for styrkeoppbyggingsperioden og SDOS - beholdning ved KLAR skal være beregnet og formalisert i leveranseavtaler slik at de er tilgjengelige gjennom lagring og/eller avtaler med eksterne sivile /militære avtalepartnere. Se detaljer om roller, ansvar og myndighet i styrkeoppbyggingsdirektivet (SOS-direktivet). 5 Overordnede krav til logistikkberedskap 5.1 Generelt Logistikkberedskap skal understøtte styrkeoppbygging innenfor fastsatte krav til klartid, samt gi en logistisk utholdenhet i operasjoner i samsvar med styrkestrukturens oppdrag. Logistikkberedskapen for Forsvarets styrker skal bygge på tre grunnleggende planforutsetninger: 1. Dimensjonerende ambisjonsnivå. Definerte operative krav for styrkestrukturens reaksjonsevne, kapasitet, ytelse og utholdenhet. 2. Dimensjonerende styrkestruktur iht KOP. Den definerte organisering, mengde materiell og antall personell som skal understøttes. 3. Dimensjonerende aktivitetsnivå. Ett eller flere definerte operative scenarier som er besluttet å være en øvre planlagt grense for bruken av logistikkressurser i Forsvarets styrker. Logistikkberedskap deles i tre beredskapsområder: Forsyningsberedskap, Materiellberedskap og Transportberedskap. 5.2 Forsyningsberedskap Forsyningsberedskap er et uttrykk for evnen til å gjøre den nødvendige mengde forsyninger tilgjengelig for å klargjøre og understøtte en styrkeenhet innenfor dennes klartid. Forsyningsberedskap kan ivaretas på flere måter, blant annet ved å etablere lagerbeholdninger, gjennom leveringskontrakter eller produksjonsavtaler med industrien, samt i form av bilaterale og flernasjonale avtaler. Forsyningsstrategiene er avhengig av strukturelementenes klartid og evne til 22 Policy for vurdering av kjernevirksomhet i Forsvaret (2013) 9

10 å løse oppdrag, tilgang på ressurser i markedet, den til enhver tid gjeldende ledetid på materiellet, samt den forsyningsrisikoen som kan aksepteres Forsyningssikkerhet En tilfredsstillende forsyningssikkerhet skal etableres for at Forsvarets styrker kan styrkeoppbygges i henhold til gitte klartider og ha utholdenhet i operasjoner. Forsyningssikkerhet for et materiellsystem skal etableres allerede i planleggingen og gjennomføringen av anskaffelser av nytt materiell i Forsvaret, det vil si i investeringsprosjektene. Sjef Forsvarsstaben (FST) skal forsikre seg om at fremskaffelsesløsningen (FL) presiserer behovet for å anskaffe kompetanse, reservedeler og forsyninger for minimum to års fredsdrift i henhold til angitt driftsprofil. I tillegg skal investeringsprosjektet sørge for at tilgang til kritiske reservedeler og komponenter for materiellets levetid (levetidsanskaffelser) ivaretas. Prinsipielt skal ingen investeringsanskaffelser i Forsvaret gjennomføres uten at ovennevnte er ivaretatt. Denne initielle beholdningen danner kjernen for bygging av beredskapsbeholdninger til materiellsystemet. SJ FLO skal sørge for at forsyningssikkerhet for hele styrkestrukturen realiseres ved etablering av egne forsyningslagre og/eller leveranse- og samhandlingsavtaler mellom Forsvaret og sivile/militære leverandører. For at den enkelte DIF-sjef skal kunne opprettholde BEREDSKAPSKLARE enheter er det en forutsetning at FLOs lagre er utrustet og driftet på en måte som gjør at leveransesikkerhet ivaretas. Endring på initiale reservedelsanskaffelser skal avklares med teknisk fagmyndighet/systemansvarlig Forsyningsopplegg målt i antall døgn (Standard Days of Supplies (SDOS)) Et definert forsyningsopplegg, målt i antatt gjennomsnitts forbruk pr døgn (SDOS), kan etter at enheten er meldt KLAR fungere som en buffer før produksjonsapparatet og forsyningslinjer er etablert, eller som forsyningssikkerhet for avdelinger i operasjoner. Forsvaret skal følge NATO standarden som er gitt i MC 55/4 NATO LOGISTIC READINESS AND SUSTAINABILITY POLICY om å planlegge for at operative enheter skal ha et forsyningsopplegg tilsvarende 30 dagers forventet forbruk (30 SDOS) når de melder KLAR. Ved beregning av 30 SDOS nivået skal enhetens KOP (organisasjon og operative krav) sammen med vurdering av et sannsynlig stridsmiljø og aktivitetsnivå legges til grunn. Direktiv for operativ virksomhet (FDO), Direktiv for operative krav og det til enhver tid tilgjengelige operative planverk som er godkjent av Sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), gir føringer for å fastsette sannsynlig stridsmiljø og aktivitetsnivå. En matematisk og tilnærmet lineær beregning av «30 SDOS nivået» benyttes primært for beregning av klasse I og III forsyninger. For de resterende forsyningsklassene (II,IV og V) skal «30 SDOS nivået» tilsvare den mengden av forsyninger som må være tilgjengelig for at enheten skal kunne etablere seg og operere som forventet frem til etterforsyninger er sikret. Med dette menes at «30 SDOS beregninger» skal basers på operative og tekniske erfaringer, planverk, kunnskap om forsyningssituasjonen i operasjonsområdet og relevante forbrukstabeller Beredskapsbeholdninger og synliggjøring av beholdningsnivå i FIF Beredskapsbeholdninger er et nærmere angitt beholdningsnivå av en eller flere forsyningsartikler som bare kan nyttes i på forhånd angitte situasjoner 23. Beredskapsbeholdninger skal sikre tilgjengelighet på forsyninger under usikkerhet. Behovet for beredskapsbeholdninger er avhengig av enhetenes klartid og hvor raskt de forskjellige forsyninger kan anskaffes fra leverandør (ledetid) til forbruker i den mengde som er nødvendig for å bygge et tilfredsstillende forsyningsopplegg og vedlikeholde stridsevnen. Som bakgrunn for å beregne beredskapsbeholdninger skal SJ FLO utarbeide en materielldriftsplan som dokumenterer hvordan det enkelte materiellsystem skal forvaltes i levetiden. Driftsprofilen til 23 Bestemmelser for materiellforvaltning i Forsvaret (BMF), gjeldene fra 01 okt

11 systemet skal reflektere både forventet fredsdrift i styrkeproduksjon og forventet operativ drift i gjennomføring av militære operasjoner 24. Med hjemmel i KOP og styrkeoppbyggingsplanverket, skal den enkelte DIF-sjef, i samarbeid med FLO, definere beholdningsnivåene for BEREDSKAPSKLAR og KLAR for alle forsyningsklasser for sin styrkestruktur. Respektive beredskapsnivå og reell lagerstatus skal synliggjøres i FIF. Det totale beredskapsbehovet for de enkelte ammunisjonstypene skal til enhver tid være oppdatert i et system definert av fagmyndigheten 25. Et avklart logistisk beredskapsnivå, sammen med verifisert status på den foreliggende forsyningssikkerheten for alle klasser, danner grunnlag for å fastslå udekket beredskapsmessig behov. Forsvarets ambisjon er å legge opp kritiske forsyninger og i tillegg planlegge for sikker tilgang til andre ikke-kritiske forsyninger fra det sivile samfunn. Alle beredskapsbeholdninger eies av FSJ, og skal anskaffes og forvaltes av SJ FLO Balanse mellom tilgjengelighet på beredskapsbeholdninger og kostnader Det skal tilstrebes en riktig balanse mellom nødvendig tilgjengelighet på beredskapsbeholdninger og kostnadene med å anskaffe, lagre og opprettholde sikre leveranseavtaler for forsyninger. Faktorer som ledetid, holdbarhet, lagerkostnader og normale forbruksrater til trening og øvelser skal vurderes opp mot krav til reaksjonsevne og tilgjengelighet gjennom sikre leveranseavtaler fremfor innkjøp til eget lager. Denne balansen skal sikre en tidsriktig logistikk støtte til de operative enhetene basert på sunne økonomiske vurderinger i kombinasjon med operative krav. Beredskapsbeholdninger som overskrider nivået for forventet forbruk i fredstid innenfor gitte holdbarhetsdatoer bør unngås. I tilfelle dette resulterer i risiko for ikke å imøtekomme krav til reaksjonsevne eller utholdenhet, skal slik risiko dokumenteres, argumenteres for og fremmes til FSJ. Risiko i beredskapsmessig sammenheng skal formelt aksepteres av FD. 5.3 Materiellberedskap Materiellberedskap er evnen til å gjøre den nødvendige mengde materiell tilgjengelig i operativ teknisk stand slik at besluttet styrkestruktur kan styrkeoppbygges innenfor fastsatte klartider 26. Dette ivaretas gjennom kontroll av teknisk status på eget materiell og materiell på FLO lager, samt gjennom beredskapsplaner for økning av materielltilgjengeligheten ved anvendelse av egne verksteder og rammeavtaler med sivile verkstedressurser for klargjøring av militært materiell. 5.4 Transportberedskap Transportberedskap er evnen til å forflytte enheter og forsyninger innenfor gitte tider. Transportberedskap skal ivaretas gjennom planlagt disponering av interne transportressurser, eller gjennom ulike former for avtaler med sivile bedrifter, andre nasjoner eller organisasjoner. 5.5 Komplett operativ organisasjonsplan (KOP) Komplett operativ organisasjonsplan (KOP) er hjemmelsgrunnlag for disponering av materiell og personell i Forsvarets Styrkestruktur. KOP innbefatter detaljering av operative krav, avdelingens organisasjon, stillinger og materiellhjemler, samt nødvendige økonomiske og logistiske data. Strukturene bygges i DFPS 27 - modulen i felles integrert forvaltningssystem (FIF). KOP skal være avstemt med den reelle materiellbeholdningen som enheten kan påregne og disponere for trening og styrkeoppbygging til KLAR. 5.6 Forhold til beredskapslovgivingen Logistikkplanleggingen i Forsvaret skal ta høyde for å kunne understøtte styrkestrukturen også uten at beredskapslovgivningen kommer til anvendelse. Beredskapslovgivningen gir imidlertid 24 Ref pkt og BMF pkt Ved ikrafttredelse av dette direktivet er det AMMPLAN BEREDSKAP som benyttes. 26 Retningslinjer for logistikkvirksomheten i forsvarssektoren Oslo 30. mars Forsvarsdepartementet. 27 DFPS står for Defense Forces and Public Security, og er en forsvarsspesifikk løsning i SAP/FIF. 11

12 Forsvaret hjemmel til å trekke på samfunnets ressurser for å understøtte Forsvarets virksomhet. For øvrig henvises til Næringsberedskapsloven 28, Rekvisisjonsloven 29 og Beredskapssystem for Forsvarssektoren (BFF) hvor beredskapstiltak for logistikk- og støttevirksomheten er beskrevet. 6 Flernasjonalt logistikksamarbeid 6.1 Generelt Militært samarbeid med NATO, FN, EU, andre bi-/multilaterale koalisjoner og nasjoner under operasjoner, skal også inkludere samarbeid om operativ logistikk. Bruk av eksisterende og nye bilaterale og flernasjonale avtaler, produksjonsavtaler og leveranseavtaler skal vurderes som del av dette behovet. Der det ansees hensiktsmessig, vil Norge kunne påta seg ledelsesansvaret i etablering av ulike samarbeidskonstellasjoner i form av multinasjonale logistikkløsninger. 6.2 NATO-alliansen NATOs logistikkdoktriner (AJP 4 serien) legger til grunn at logistikk er et nasjonalt ansvar. For å unngå overlapping og dublering av logistikkapasiteter i operasjonsområdet, vektlegges koordinering av logistikkinnsatsen på tvers av nasjonene. Bi- og multinasjonale logistikkløsninger skal fortrinnsvis etableres. 6.3 EU Militærsamarbeidet Nasjonale bidrag til EU Battle Groups og liknende vil understøttes som for bidrag i NATO-alliansen. En viktig forskjell mellom EU og NATO operasjoner er finansieringsmekanismen, som vil ha innvirkning på totalkostnaden for Norges bidrag. EU vedtar i større grad enn NATO en felles finansiering av hele eller deler av en operasjon. Dette kan også inkludere kostnadene til deployering, redeployering, forlegning samt drift av hovedkvarter under Force Headquarter (FHQ)- nivået. 6.4 FN Operasjoner Nasjonale bidrag i en FN styrke vil understøttes basert på en forpliktende avtale mellom FN og Norge for hvert enkelt bidrag i form av en Memorandum Of Understanding (MOU). MOU skal inngås basert på United Nations Contingent Owned Equipment Manual (UN COE). MOU beskriver styrkens utforming samt kapasiteter og hvordan understøttelsen av styrken fordeles mellom FN og Norge. 7 DIF-sjefer; roller, ansvar og myndighet relatert til utførelse av logistikk virksomheten i Forsvaret Logistikkplanlegging og gjennomføring må være en integrert del av operativ virksomhet på ethvert nivå. Logistikkens formål kan deles inn i tre dimensjoner: (1) Den skal skape en ressursmessig forutsetning for at operasjoner skal kunne gjennomføres. (2) Den skal opprettholde tilgjengelighet på materiell og personell gjennom operasjonens varighet og forebygge kulminasjon. (3) Den skal støtte avdelingene før, under og etter operasjoner med generering og gjenvinning av stridsevne. For å oppnå denne målsettingen er det en forutsetning at alle DIF-sjefer gis utfyllende ansvar, roller og myndighet i forhold til gjennomføring av logistikkvirksomheten i Forsvaret. 7.1 DIF-sjefer Se også SJ FLOs spesifikke ansvar som er beskrevet i pkt 3.1. DIF-sjefer skal: 28 Lov av nr 65 Lov om næringsberedskap. 29 Lov av nr 19 Lov om militære rekvisisjoner. 12

13 o Fastsette, i samarbeid med FLO, behov for beredskapsbeholdninger og forsyningsopplegg for alle forsyningsklasser til egne enheter. o Budsjettere med alle kostnader til forberedelser for styrkeoppbygging som må utføres for at de enkelte enhetene skal tilfredsstille nivået BEREDSKAPSKLAR. Kostnadene vil være innenfor egen DIF, og i leveranseavtaler mellom støttende enhet og den enkelte styrkeprodusent 30. o Budsjettere for drift og vedlikehold av alt materiell som inngår i komplett operativ organisasjonsplan (KOP) 31. o Beregne etterforsyningsbehov for 30 dager. FLO v/teknisk fagmyndighet skal støtte DIF med beregning av behov for reservedeler 32. o Estimere kostnader for gjennomføring av styrkeoppbygging fra BEREDSKAPSKLAR til KLAR i henhold til gjeldende styrkeoppbyggingsplanverk. I tillegg skal DIF-sjefer årlig utarbeide et eget vedlegg til eksisterende leveranseavtaler, der støttebehov fra BEREDSKAPSKLAR til KLAR med tilhørende kostnader inngår. o Koordinere oppfylling av KOP-materiellet med FLO. o Gjennomføre utdanning og bygge logistikk kompetanse gjennom kurs- og skolevirksomhet i henhold til oppdrag gitt i FSJ virksomhetsplan (FSJ VP). o Ivareta forvaltningen av utlevert tildelt materiell iht fagmyndighetens krav (ref BMF 33 ). o Være forberedt på å yte/koordinere støtte til allierte avdelinger i Norge o 7.2 SJ FST Rapportere logistikkstatus i henhold til krav angitt i SOS -direktivet. SJ FST skal i tillegg: o Ivareta koordinering og oppfølging av logistikkbehov med Forsvarsdepartementet (FD), herunder logistikkstøtte til sivile etater. o Definere og utgi operative krav til logistikk til alle Forsvarets strukturelementer o Koordinere og prioritere ressursgrunnlaget i Forsvaret o Forsikre seg om at fremskaffelsesløsningen (FL) for nytt materiell presiserer behovet for å anskaffe kompetanse, reservedeler og forsyninger for minimum to års fredsdrift i henhold til angitt driftsprofil. o Godkjenne KOP til operasjoner i utlandet 7.3 SJ FOH SJ FOH skal i tillegg: o Fremme operative behov til FSJ o Ivareta ansvaret for operativ logistikkplanlegging for tildelte styrker o Fastsette og delegere kommando- og kontrollmyndighet innen logistikk i operasjoner o Ivareta ansvar for å opprette og koordinere vertslandsstøtte (Host Nation Support (HNS)) for allierte styrker i Norge koordinert med SJ FLO og styrkeprodusenter. o Gi ut regulerende bestemmelser for utøvelse av logistikk for operasjoner og øvelser. o På ordre, inngå avtaler som sikrer understøttelse av avdelinger fra sivile og andre militære samarbeidspartnere. o Etablere og utøve transportkontroll (mottaksoperasjoner) ved etablering av National Movement Coordination Center (NMCC) 30 Ref FSJ VP , vedlegg P, pkt 4. Spesielle forhold og vedl B til dette direktivet 31 Ref FSJ VP , vedlegg P, pkt 4. Spesielle forhold og vedl B til dette direktivet 32 Ibid 33 Bestemmelser for materiellforvaltning i Forsvaret (BMF) 13

14 o På ordre, planlegge og terminere styrkebidrag til internasjonale operasjoner 7.4 SJ CYFOR SJ CYFOR skal i tillegg: o Støtte Forsvarets enheter med informasjons- og kommunikasjonstjenester iht operative krav. o Legge til rette for anvendelse av funksjonsvise beslutnings- og støttetjenester for logistikk i Forsvaret o Legge til rette for teknologisk videreutvikling av FIF med utgangspunkt i Forsvarets behov. 7.5 SJ E SJ E skal i tillegg: o Bidra med etterretninger og militærgeografisk informasjon som grunnlag for situasjonsforståelse, beslutninger og tiltak blant annet knyttet til utøvelsen av logistikk. 7.6 SJ FHS SJ FHS skal i tillegg: o Utdanne Forsvarets personell basert på gjeldende doktriner og konsepter for logistikk på strategisk og operasjonelt nivå. 8 AD FB AD FB vil: o o Kartlegge og fremskaffe Forsvarets behov for EBA-tjenester i henhold til styrkeoppbyggingsplanverk og operative krav, i dialog med Forsvarets DIF-sjefer. Støtte Forsvaret med EBA-tjenester og ytelser i forbindelse med forberedelse, gjennomføring og terminering av operasjoner. o Innen rammen av totalforsvarskonseptet å ivareta Forsvarets EBA-behov, herunder forsyningsberedskap, knyttet til beredskapsplanlegging hos sivile myndigheter og leverandører. o Ivareta fagansvar for basetjenestene; bygg og anleggstjeneste, avfallshåndtering og energiforsyning. FBs støtte til Forsvaret skal reguleres gjennom egne avtaler mellom partene. 9 Vedlegg Vedlegg A: Forsvarets forsyningsklasser, logistikktjenester og - linjer, samt materiellinndelinger og prioriteringssystem Vedlegg B: Budsjettering av logistikkberedskap 10 Ikrafttredelse Direktiv for logistikkvirksomhet trer i kraft Samtidig settes Direktiv for operativ logistikk av og Direktiv for logistikk av ut av kraft. 14