Tidleg start med skriving på «den andre målforma»

Transkript

1 Tidleg start med skriving på «den andre målforma» Bergen 19. april 2013 Førstelektor Benthe Kolberg Jansson, Høgskolen i Østfold Førstelektor Hilde Traavik, Høgskolen i Bergen Les, og du vert boren til målet, skriv, og du gjeng sjølv Olav H. Hauge 1

2 «Få smarte barn, lat unganelæra både bokmål og nynorsk! Det var populærsamandragetav einfersk studie av barns læreevne. Veksling mellom ulike språk, jamvel så nærskylde målformer som bokmål og nynorsk, utviklar og utvidar hjernekapasiteten». Kommentator Asbjørn Kristoffersen i Bergens Tidende Som å lære gangetabellen utan sjugangen.. 2

3 Kva seier Kunnskapsløftet? Norsk språk og kultur utvikles i ensituasjon preget av kulturelt mangfoldog internasjonalisering, i samspill med nordiske nabospråk og minoritetsspråk i Norge og med impulserfraengelsk. I dette språklige og kulturelle mangfoldetutviklerbarn og unge sin språkkompetanse. Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal det leggestil rette for at barn og unge får et bevisst forhold til språklig mangfoldog lærer å lese og skrive både bokmål og nynorsk. (Frå «Formål med faget») Lesing og skriving parallelt Både samanhengen og forskjellen mellom lesing og skriving skal utnyttast i arbeid med den andre målforma, slik LK06 tilrår som eit generelt prinsipp for skriftspråkopplæring: Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utviklerskrivekompetanse gjennom å skrive og lese og lesekompetanse gjennom å lese og skrive. Dette skjer gjennom arbeid med ulike sjangerepå bokmål og nynorsk med økende krav til forståelse for sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon» (LK06 Skriftlige tekster). 3

4 Relevante kompetansemål frågjeldandefagplan i norsk, småskole- og mellomsteget LK06/08: samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr ( ) på bokmål, nynorsk ( ) (4. tr.) lese et mangfold av tekster ( ) på bokmål og nynorsk ( ) (7. tr.) eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk (7. tr.) forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk og bokmål (7. tr.) Relevante kompetansemål fråfagplanen i norsk, småskole- og mellomsteget Forslag til revidert læreplan, oversendt til politisk behandling medio april 2013: lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem (2. tr.) samtale om begrepene dialekt, bokmål og nynorsk (2.tr.) lese tekster ( ) på bokmål og nynorsk ( ) (4. tr.) samtale om sanger, regler ( ) på bokmål, nynorsk ( ) (4. tr.) lese et bredt utvalg ( ) tekster ( ) på bokmål og nynorsk ( ) (7. tr.) eksperimentere med skriving av enkle tekster på sidemål (7. tr.) sammenlikne språk og språkbruk i tekster på bokmål og nynorsk (7. tr.) sammenlikne talemål i eget miljø med ( ) de skriftlige målformene bokmål og nynorsk (7. tr.) 4

5 Ny undervisningstradisjon: To skriftspråk: ein ressurs Stortingsmelding nr. 23 ( ): Språk bygger broer: Den norske språksituasjonen med stor dialektvariasjon og to norske målformer er en viktig ressurs. Å møte språk med en annen uttale og andre formuleringsmåter gir et utgangspunkt både for å utvikle språklig bevissthet og språklige ferdigheter og for å reflektere over det som er litt annerledes også i egen kultur (ibid., s. 38). «Tospråkligheit» på norsk? ( ) det å være tospråklig har ikkebare negative sider i skolehverdagen. De ser ut til å lære seg å lese (teknisk) litt hurtigereenn enspråklige. Dette kan troligforklares ved at tospråklige, som følge av det å lære to språk, får bedre oversikt over språkets bestanddeler såkalte metalingvistiske ferdigheter (Lervåg og Melby- Lervåg 2009, s. 277). 5

6 Kan klasseromsforsking gi innsikt? Forskingsprosjektet «Tidleg start» ved HiØ(Benthe K. Jansson) og HiB(Hilde Traavik) Tidleg start med skriving på begge målformer Fireårig prosjekt med støtte frå Nynorsksenteret Prosjektet starta med to femteklassarpå ein skoleutanfor Bergen: ein klasse med nynorsk som hovudmål og ein klasse med bokmål som hovudmål (HT). tre tredjeklassar på ein byskolepå Sørvestlandet med bokmål som hovudmål (BKJ) to femteklassar i Østfold med bokmål som hovudmål (BKJ) 6

7 Problemstillingar Korleis utviklar elevane seg som skrivarar på begge målformer? Delproblemstilling: Kan analyse av språkformelle trekk i elevtekstene seia noko om korleis elevane posisjonerer seg som skrivarar på «den andre målforma»? Metode: Analyse av elevtekster, intervju med elevar, observasjon Posisjonering Vi brukar her posisjonering «as a basis for operationalized research methods or approaches» (Ongstad 2007: 130). 7

8 Posisjonering gjennom språkform For når det gjaldt skriftspråk, så var situasjonen annerledes. Vi hadde to skriftspråk, og begge språkenes formside skulle være tydelig. ( ) Formfokuseringen er ikke bare rent formalistisk begrunnet. Form har en ideologiskfunksjon. Et annet aspekt ved form som verdi er at form ikke bare vurderes utenfra av andre, men også fortløpende av en selv i det en ytrer seg (Ongstad 2004: 38f). To skrivarar, to posisjonar Resultat frå 3. og 4. klasse Cristina (9 år): ein god skrivar for alderen Casper (9 år): skriv som ein kan vente for alderen 8

9 Tekst 1: Cristina, Mars, 3. klasse Cristina Ord i teksta: 316 Talet på ord: 316 Cristinas resultat Ord med same stavemåte i BM og NN: 225 Ord med ulik stavemåte i BM og NN: 91 Rett stava «nynorsk-ord»: av dei 30 avvika (skrivefeila) er forsøk på å skrive nynorsk Bare 10 er «bokmålsk stavemåte», som ikkje er akseptabel i nynorsk 9

10 Casper, Mars, 3. klasse Talet på ord: 101 Ord totalt: 101 Caspers resultat Ord med same stavemåte i BM og NN: 85 Ord med ulik stavemåte i BM og NN: 16 Rett stava «nynorsk-ord»: 1 Bare 1 av dei 15 stavefeila er forsøk på å skrive nynorsk 14 er «bokmålsk stavemåte», som ikkje er akseptabel i nynorsk 10

11 Korleis kan vi forstå ulik posisjonering? Identifisere seg som skrivar Metaspråkleg medvit Ressursar i heimen Oppleva at læraren brukar talemålet til å «overføre identitet» Kjønn? Kulturkonteksten? Ord totalt: 187 Caspers resultat september, 4. klasse Ord med same stavemåte i BM og NN: 142 Ord med ulik stavemåte i BM og NN: 45 Rett stava «nynorskord»: 19 7 av dei 26 stavefeila er forsøk på å skrive nynorsk 19 er «bokmålsk skrivemåte», som ikkje er akspetert i nynorsk 11

12 Resultat frå 5. trinn, elev A Språkformelle uttrykk for posisjonering: Elev A, bokmålsklassen, samfunnsfagstekst på nynorsk, juni 2011 Ord totalt: 132 Ord med same stavemåte i BM og NN: 110 Ord med ulik stavemåte i BM og NN: 22 Rett stava nynorsk-ord : 7 Feil stava nynorsk-ord : (88.7 %) av dei132 orda er korrekt nynorsk 13 ord har bokmålsk stavemåte, som ikkjeer akseptabel i nynorsk. 12

13 Resultat 5. trinn, elev C Språkformelle uttrykk for posisjonering: Elev C, bokmålsklassen, samfunnsfagstekst på nynorsk, juni 2011 Ord totalt: 87 Ord med same stavemåte i BM og NN: 69 Ord med ulik stavemåte i BM og NN: 18 Rett stava nynorsk-ord : 3 Ingen av dei18 skrivefeila ser ut til å vereforsøk på å skrive NN Tre felles ordformer, grava, drog og ei, ligg langt fråguten sitt talemål og kan tolkastsom forsøk på å skrive på NN 68 ord (78 %) er skrive i samsvar med nynorsk rettskriving 13

14 Konklusjonar 5. trinn Prosenttalapå rett stava ord i bokmålstekstaneer jamt over noko høgare enn på nynorsk-tekstane, men ikkje mykje. TIDLEG START-elevaneer i ferd med å utvikle kompetanse i å skrive på nynorsk. I tillegg uttrykkjerdeifleste elevanei loggar, intervju og haldingarsom lærarog forskarhar observert, at det er kjekt eller heilt ok å skrive på nynorsk. Korleis kan elevane på barnesteget lære å skrive «sidemål»? Arbeidsmåtar i prosjektet «tidleg start» 14

15 Variert tilnærming Samtalar om språk Songar Høgtlesing Eiga lesing Skriving i tilknyting til bøker elevane har lese eller høyrt Tverrfaglege prosjekt Utprøvande skriving Lærebøker i samfunnsfag på nynorsk 15

16 Samtalar om språk Kontrastivt språkarbeid fremmar metaspråkleg medvit. Klassesamtalar om kva språk eller dialektar elevanekan, har også einslik effekt. I tillegg kan slike samtalar styrke den språklege sjølvkjensla, refleksjon omkring språk og språkleg toleranse Kveldssong for deg og meg Grisen står og hyler i den stille kveld. (Han skal ikkjeslaktast, men hyler likevel.) Fir-og tjue kråker sit på ein madrass. Endåei vil sitje, men det er ikkjeplass. Månen står og lyser, rund og feit og kvit. Reven kjem fråskogen og luskarhit og dit. Fiskane i havet søv og drøymer søtt. Nøkken nedi tjernet har egaldri møtt. Mor og far har lagt seg. Eg er vaken, eg. No klatrar eg ut glaset, så spring eg bort til deg. Mens grisen står og hyler og månen lyser kvit, sitdu og egpå taket og ler og pratarskit. Ragnar Hovland 16

17 Gje meg handa di. Høgtlesing, eiga lesing, lesing og skriving Bøker elevanehar lese individuelt eller som lærareneller forskarenhar lese høgt for dei. Somme har deiskrive tekstartil. Vaffelhjarte(Parr) Tonje Glimmerdal(Parr) Jada, jada(ingebrigtsen) Forteljingar om Jolver(Belsvik) Rosas buss (Siley/Quarello) 17

18 Tekst- og tankeboka Utprøvande skriving, 3. klasse Avskrift: ein god start for utprøvande skriving 18

19 Kontrastivt arbeid med språk Sjølvstendige tekster 19

20 Er det nokon vits? Haust, 5. klasse Vitseoppgåver Skriv av den vitsen du likar best. Les vitsen for ein elev eller for klassen. Lag eit skjema under vitsen. Skriv «Nynorsk» over kolonnen til venstre og «Bokmål» på den andre. I «nynorskkolonnen» skriv du alle ord som blir skrivne annleis på nynorsk enn på bokmål. I den andre kolonnen skriv du tilsvarande ord på bokmål. 20

21 Tverrfagleg prosjekt Leikande tilnærming til sjangerskriving Monsterboka Slemme Sam 21

22 Utprøvande skriving, 7. trinn: Boka om meg sjølv Boka om meg sjølv: arbeid med tekst Elev A, mars, 7. trinn 22

23 «Det er så mange nynorskfeil!» Nynorsktekstane deira karakteriserer Skjevrak derfor som mellomspråktekstar med ei blanding av trekk frå både bokmål og nynorsk. Ein slik måte å sjå desse tekstane på legitimerer at læraren erstattar kategorien feil med utprøvingskategorien i første omgang. (Jansson og Skjong, kap. 6) Lærebøkene støttar dei opp om «tidleg start»? Opplæringslova: 9-4.Lærebøker og andre læremiddel ( ) Lesebøkene i norskfaget i grunnskolen skal ha nok tilfang på begge målformer slik at elevane lærer å lese både bokmål og nynorsk. Variasjon i lærebøkene for barnetrinnet, både tekstutval og tilnærming 23

24 Ord for alt, 7. trinn Samfunnsfagbøker på nynorsk trinn 24

25 Tekster frå samfunnsfag, 7. trinn: slavehandel Frå Globus 7 Samfunnsfag (Cappelen), kapittel 8, «Kjeldene fortel historikaren i arbeid». Elevane skulle velje ei av oppgåvene frå s. 153: Elev A sin tekst, skriven 2. mars

26 Høgtlesing av den prislønte boka passa som hand i hanske med at klassen nettopp hadde arbeidd med temaet slavehandel i samfunnsfag. Oppsummering: Loggar frå samfunnsfagklassen. Først elev C, som altså er ein relativt svak elev 26

27 Einelev som ikkjehar vorei fokus, men som har hatt ei svært god utvikling i skriving på nynorsk: Einsidegevinst, sett ord på av einelev som ikkjehar hatt samfunnsfagsbøker på nynorsk 27

28 Vegen vidare Vi skal analysere meirav det omfattandematerialet dokumentere og publisere meir frå prosjektet Vi vil gjerne: finne ut korleis desse elevane meistrar «sidemålet» på ungdomssteget Publikasjonar frå «Tidleg start» Jansson, Benthe Kolberg (2012): «Tidlig start med skriving på begge målformer». I Matre, Synnøve og Atle Skaftun(red.): Skriv! Les! Trondheim: Tapir Jansson, Benthe Kolberg; Traavik, Hilde. (2013). Lesing og skriving på begge målformer. (u.a.) I: Norskboka 1 7. (bind 2). Oslo: Universitetsforlaget Traavik, Hilde. Skriving og lesing hand i hand. Revisjon av fagplanen i norsk: Eit godt høve til å gi elevar ein tidleg start med «det andre skriftspråket». Utdanning 12/2012 (+ nettdiskusjon på utdanning.no) Traavik, Hilde; Jansson, Benthe Kolberg. Tidleg start med nynorsk. I: Nynorskopplæringnr. 14/ Traavik, Hilde. Då eg lerteå lese va det akuratsom vera blei snudopp ned.. Nynorsksenteret.no

29 Kjeldeliste Kristoffersen, Asbjørn. (2013). Babyspråk viktigareenn ekspertspråk. I: Bergens Tidende Lervåg, Arne Ola & Melby-Lervåg, Monica (2009). Muntligspråk, ordavkoding og leseforståelse hos tospråklige: En sammenfatningav empiriske studier. Norsk pedagogisk tidsskrift. 93(4), s Ongstad, S. (2007). Positioning in theory. A methodological framework for MTEstudies and beyond. I W. Herrlitz, S. Ongstad& Piet-Hein van de Ven (red.). Research onmothertongueeducationin a comparativeinternationalperspective. Theoreticaland methodologicalissues(s ). Amsterdam, New York: Rodopi. Skjevrak, M. (2009). «Eg skjønnar ikkje, KvorforDet?» Sjetteklassingar skriv seg inn i nynorsken. Masteroppgåve i norskdidaktikk. Trondheim: Høgskolen i Sør- Trøndelag. Skjong, S. (2011). Toskriftspråkskompetanse på barnetrinnet: Nynorsk for elevar med bokmål som opplæringsskriftspråk. I B.K. Jansson & S. Skjong (red.). Norsk = nynorsk og bokmål. Ei grunnbok om nynorsk i skolen(s ). Oslo: Det Norske Samlaget. Stortingsmelding nr. 23. ( ). Språk bygger bruer. 29