Til stede fra Arbeidstilsynet: Inspektørene Grete Moe og Petter Flo

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /12243 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Petter Flo tlf Byrådsavdeling for barnehage og skole Postboks BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til tilsyn den og hos Byrådsavdeling for barnehage og skole i Bergen og Landås skole. Til stede fra virksomheten i Rådhuset: Merete Bogen, seksjonsleder for Byrådsavdeling for barnehage og skole Christian Lampe, planlegger ved Byrådsavdeling for barnehage og skole Per Fredrik Gjesdal, leder driftsavdeling Bergen kommunale bygg (BKB) Olav Haugå, FDV-rådgiver Bergen kommubale bygg Magne Blom, rektor Varden skole Cecilie Abrahamsen, hovedverneombud Byrådsavd. for barnehage og skole Arild Reigstad, hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet, Bergen Espen Raa Nilsen, yrkeshygieniker i Bedriftshelsetjenesten i Bergen kommune Sonja M. Skotheim, avdelingsleder Helsevernetaten Til stede fra virksomheten på Landås skole: Børje Helander, rektor Landås skole Roger Jørgensen, verneombud Landås skole Christian Lampe, Sonja M. Skotheim og Espen Raa Nilsen (se over) Rigmor Farsund Moe, Bedriftshelsetjenesten / Arbeidsmiljøavd. (Bergen kommune) Morten Bjordal og Jan O. Strandheim begge fra Bergen kommunale bygg Arne Chr. Greve, vedlikeholdstekniker Bygg vedlikehold Til stede fra Arbeidstilsynet: Inspektørene Grete Moe og Petter Flo Tilsynet ble gjennomført først med et formøte 26. mai for å se på overordnet dokumentasjon for forvaltning drift og vedlikehold av kommunale skolebygg i Bergen kommune med tanke på inneklima. Dernest ble det utført tilsyn ved tre skoler, blant dem Landås skole for å se hvordan dette arbeidet ble utført i praksis. Det vil komme en egen tilsynsrapport som tar for seg dette temaet. Dette varselet om pålegg er en konsekvens av at Arbeidstilsynet er gjort kjent med forhold ved Landås skole vi ikke kan unnlate å reagere på. I tillegg ble det holdt et oppsummeringsmøte den der representanter fra de tre utvalgte skolene (Landås, Møhlenpris og Varden), Bergen kommunale bygg, Helsevernetaten, Bedriftshelsetjenesten og Byrådsavdeling for barnehage og skole var tilstede. Det ble også avholdt et eget møte i Arbeidstilsynets lokaler den med fokus på funn og reaksjonsbruk i forhold til Landås skole. På dette møtet deltok: Anne-Marit Presterud POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no TRONDHEIM INTERNETT TELEFAKS Norge

2 VÅR REFERANSE 2 kommunaldirektør byrådsavdeling for barnehage og skole, Ove Foldnes kommunaldirektør byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel, Kjell Aga direktør Bergen kommunale Bygg, Per Gjesdal leder driftsavd. BKB, Merete Bogen seksjonsleder Byrådsavdeling barnehage og skole og Rigmor F. Moe. Bedriftshelsetjensten. På dette møtet deltok fra Arbeidstilsynet: Kåre Askvik tilsynsleder, inspektørene Grete Moe og Petter Flo samt på telefon Jan Vilhelm Bakke overlege/arbeidsmedisiner. Hensikten med tilsynet I tilsynssatsningen Inneklima i offentlige bygg setter Arbeidstilsynet fokus på hvordan kommunen (skoleeierne), skoleledelsen og de ansatte arbeider sammen for å skape et godt inneklima. Mangelfullt vedlikehold og dårlig inneklima kan skade helsen til både ansatte og elever og gi helseproblemer eller sykefravær. Godt inneklima bidrar til god helse og bedre læring. Derfor samarbeider Arbeidstilsynet med helse- og undervisningsmyndighetene i dette prosjektet. Arbeidstilsynet har ansvar for å følge opp arbeidstakere i henhold til arbeidsmiljøloven og de forskrifter som hører inn under den. Kommunen har gjennom Helsevernetaten sammen med utdanningsavdelingen ved Fylkesmannen et ansvar for å påse at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler blir fulgt. Formålsparagrafen i denne forskrift 1 sier: "Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade". Det vil i denne rapporten noen ganger bli vist til rapporterte helseplager blant elever som skyldes et uheldig inneklima, og en må da ha i tankene at skolens personell også arbeider i dette miljøet. Det kan dessuten nevnes at skolen ikke har vært helseverngodkjent siden forskriften trådte i kraft i av 89 skoler er per helseverngodkjent i Bergen kommune. Et av kommunens viktigste redskap for å sørge for godt inneklima er gjennom det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS-arbeidet) og det systematiske arbeidet med forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Systemene skal bestå av gode verktøy som avdekker, forbedrer og reduserer risikoforhold som kan forebygge helseproblemer og sykefravær. I tilsynet fremkom det blant annet: Landås skole - samlet vurdering av risiko Skolen har omfattende fuktskader som åpenbart har eksistert i lang tid. Det er problemer med dreneringen, fukt i underetasjer, gamle vinduer, slitne fasader og dårlig isolering. I tillegg er det omfattende tekniske og andre mangler ved bygningen. Verdens helseorganisasjon har i 2009 oppsummert kunnskapsstatus for helsekonsekvenser av fukt i bygninger (WHO guidelines for indoor air quality: dampness and mould. World Health Organization 2009 (248pp) Det medfører økt risiko for luftveissymptomer, luftveisinfeksjoner og forverring av allergi og astma. I tillegg er det evidens for primær utvikling av allergisk snue og astma. Utbedring av fukt i bygninger reduserer sykdom og plager. Årsaksforhold og mekanismer er ukjent. Ved å holde det rent og tørt unngås disse problemene.

3 VÅR REFERANSE 3 Negative helseeffekter beskrevet ved skolen Sekretærer ved skolen har sluttet som følge av helseplager. Rektor har også mottatt legeerklæringer på at ansatte har fått helseproblemer som følge av inneklima. Rektor mottar også tilbakemelding fra ansatte om forbedret helse når de har ferie. Det er angitt at flere av de ansatte skal ha sluttet på grunn av inneklima (brev til Helsevernetaten fra skolelege Marit Flataker Lien). Det foreligger en legeattest for en av de ansatte som viser at hun måtte slutte på grunn av inneklima bl.a. på grunn av luftveisproblemer. Etter at hun fikk arbeid annet sted har problemene forsvunnet. Renholdsarbeiderne sliter med kalde ganger/varme klasserom. De kan heller ikke gjøre renhold på en del toaletter om vinteren da det er for kaldt til å vaske og vannet fryser. Skolen har høyt sykefravær hos renholderne. I brev til Helsevernetaten av fra skolelege Marit Flataker Lien fremgår at Skolehelsetjenesten ved flere anledninger har vært i kontakt med elever som klager på hodepine/magesmerter og luftveissymptomer. Mange av disse elevene er bedre i helgene og symptomfrie når de har ferie, en kan derfor anta at en del av disse plagene skyldes inneklimaet. Det beskrives også to enkeltelever med mer alvorlige problemer relatert til opphold i bygningen. I følge rektor angir 90 % av de ansatte at de har symptomer på luftveisplager m.m. når de er på skolen som de ikke har i feriene. Til sammenligning kan opplyses at Arbeidsmiljøundersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) 2009 viste at 35 % av arbeidstakere i pedagogisk arbeid anga dårlig inneklima mesteparten av tiden. Det er en forbedring fra 52 % i Av administrative ledere og politikere anga kun 16 % slike plager i 2009 (se grafikk fra SSB i vedlegg på slutten av dokumentet). Bygningsmessige forhold som er observert og dokumentert Det er fukt i underetasjen, i trappegang og saltutslag på mur. Dårlige toalettforhold og det lukter urin i spesialavd. Her foregår det bleieskift og de sliter med utlufting. Murblokker har også falt ned fra tak i trappegang. Det renner vann inn gjennom vinduer. Mye murpuss som faller ned fra veggene gjør renholdet vanskelig. I kjelleretasjen har det vært vannlekkasjer og muggvekst. Vann ca cm oppover veggene. Arbeidstilsynet observerte også fukt under linoleumet i 3 etasje i høyblokk og flere steder på skolen var linoleumet oppsprukket. Renholdsarbeiderene sliter med kalde ganger/varme klasserom. De kan heller ikke gjøre renhold på en del toaletter om vinteren da det er for kaldt til å vaske og vannet fryser. Det er rapportert problemer med dreneringen, gamle vinduer, slitne fasader og dårlig isolering. Rom i underetasjer har høyt fuktinnhold i luft som tyder på at det trenger inn fuktighet. Det er dårlige vinduer, mange med råte og store luft og vannlekkasjer med skader på karmer og vegger under vinduene. Dette kom fram ved samtale og observasjon av synlige skader under tilsynet. Dette er også dokumentert i rapport fra Multiconsult av "Landås skole - fotodokumentasjon og tilstandsvurdering" på oppdrag fra Bergen kommunale bygg. Andre rapporter viser samme tilstand for bygget: "Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole" utarbeidet av hovedverneombud Byrådsavdeling barnehage og skole januar 2009 og innmeldt til samme avdelings arbeidsutvalg og rapport utarbeidet av Anticimex på vegne av FAU ved skolen. Arbeidstilsynet observerte med lufthastighetsmåler varierende avtrekksfunksjon ved ventilasjonsanleggene i administrasjonsfløy og høyblokk. Blant annet var det nesten ikke avtrekk i rektors

4 VÅR REFERANSE 4 kontor. Arbeidstilsynet setter også spørsmål ved kapasiteten på det nyinnstallerte ventilasjonsaggregatet med tilluft og avtrekk som kun fantes i ett klasserom i B-blokken. Det er takvarme i paviljongene som gir en uheldig temperaturforskjell mellom hode og føtter. I klasserommene er montert elektriske panelovner som blir så varme at personer kan brenne seg på dem. De opplistede forholdene er funn ut fra en stikkprøvekontroll og er ikke ment som en uttømmende liste. Vurderinger og konklusjoner Både arbeidstakere og elever ved skoler med fuktskader kan i verste fall pådra seg luftveisallergi og astma som kan utvikle seg til varig sykdom. Det kan synes som representantene fra Bergen kommune i møtet hos Arbeidstilsynet 27. juni 2011 ikke var fullt ut orientert om helserisiko ved fuktskader i bygninger og hva som kreves av utbedring for å oppnå forsvarlige forhold og at de har den oppfatning at tetting av lekkasjene er tilstrekkelig (se i vedlegget om prinsipper for sanering av fuktskader i bygg). Arbeidsgiver/byggeier er ansvarlig for å sikre forsvarlige forhold for sine arbeidstakere (og elever etter kommunehelseloven) gjennom risikovurderinger av helse, miljø og sikkerhet med påfølgende tiltak for å utbedre forholdene slik at forholdene blir akseptable. Arbeidsgiver/byggeier er også selv ansvarlig for å være tilstrekkelig rådgitt/opplyst om dette fra for eksempel egen bedriftshelsetjeneste (BHT) og/eller som i dette tilfellet av fagpersonell i miljørettet helsevern. Han/hun er også ansvarlig for at BHT har den faglighet og kapasitet som er nødvendig for å bistå med slike risikovurderinger. I Arbeidstilsynets prosjekt inneklima i offentlige bygg er hovedformålet å påse at kommunene har virksomme systemer som ivaretar godt inneklima og forsvarlig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) i bygningsmassen. God FDV er en forutsetning for å oppnå godt inneklima. Ved visse særlig graverende forhold, slik som ved fuktproblemer, kan imidlertid ikke Arbeidstilsynet unnlate å reagere i enkeltsaker når det påvises forhold som gir uakseptabelt høy risiko for helseskade. De nasjonale faglige risikovurderinger som de ulike myndighetene bygger på i sin myndighetsutøvelse konkluderer med at fukt, råteskader og synlige fuktskader ikke skal forekomme (Folkehelseinstituttet Anbefalte faglige normer for inneklima. Kap 5. Se også veiledning om Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen, bestillingsnr Ved fuktskader med bakterieinfeksjon og muggvekst bør skadet materiale fjernes. Målinger av muggsopp i luft er i denne sammenhengen irrelevant for risikovurderinger. Påvisning av unormal forekomst av mugg i luft kan imidlertid i enkelte tilfeller påvise skjulte fuktskader, men er i seg selv ikke tilstrekkelig årsak til de helseplagene som forekommer i de konsentrasjonene som finnes i sammenheng med dårlig inneklima. Normal mikrobiologi i luft kan også forekomme sammen med uakseptable fuktskader og omvendt. Det er fuktskadene i seg selv som er problemet og som må utbedres. Ved Landås skole er det påvist både omfattende fuktskader og negative helseeffekter hos lærere og elever forbundet med opphold i skolen. Konsekvensene av forholdene er, etter funn ved tilsyn og den dokumentasjonen Arbeidstilsynet sitter inne med, at det foreligger uakseptabelt økt risiko for forverring og utvikling av nye allergisk luftveissykdom, astma, luftveisinfeksjoner og andre luftveislidelser. Ved slike forhold kommer i tillegg negative effekter på læringsmiljø blant annet

5 VÅR REFERANSE 5 med økt hyppighet av unormal trøtthet, hodepine og nedsatt konsentrasjonsevne hos en unormalt stor andel av brukerne. Arbeidstilsynet vurdering er at fortsatt eksponering for slike forhold gjennom ytterligere ett år medfører uakseptabelt høy risiko for helseskade. Varsel om pålegg Arbeidstilsynet har hjemmel til å gi pålegg og til å sette vilkår i arbeidsmiljøloven 18-6 første og sjette ledd. På bakgrunn av det ovennevnte vurderer vi å gi følgende pålegg: Bergen Kommunen må iverksette tiltak ved Landås skole som sikrer et tilfredsstillende inneklima som ikke medfører risiko for utvikling eller forverring av helseskader. Dersom ikke tifredsstillende tiltak kan iverksettes på Landås skole innen angitt frist, må andre tilfredsstillende lokaler stilles til rådighet. Jfr. arbeidsmiljøloven 4-4 (1) og forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler, (bestillingsnummer 529) 8. Det vises forøvrig også til arbeidsmiljolovens 1-1 a): Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet. Frist for gjennomføring: 1. oktober Dersom pålegget ikke innfris innen fristen vil Arbeidstilsynet vurdere å stenge skolen, jf arbeidsmiljøloven 18-8 (1). Hvis virksomheten har kommentarer til det som er beskrevet eller til de pålegg med frister som er vurdert, ber vi om skriftlig tilbakemelding senest Hører vi ikke noe fra virksomheten innen fristen, vil vi gi pålegg i tråd med det som er beskrevet i dette varselet. Vedtaket vil deretter bli sendt til virksomheten. Vi ber om at du oppgir vårt referansenummer 2011/12243 ved svar. Med hilsen Arbeidstilsynet Vestlandet Kåre Askvik tilsynsleder (sign.) Petter Flo senioringeniør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur.

6 VÅR REFERANSE 6 Kopi til: Bergen kommunale bygg Postboks BERGEN Fylkesmannen utdanningsavd. Postboks BERGEN Helsevernetaten Bontelabo 8 A 5003 BERGEN HTV Bergen kommune Postboks BERGEN HVO Cecilie Abrahamsen Postboks BERGEN Bergen kommune Rektor Børje Helander Landås Landåsveien BERGEN skole Verneombud Roger Jørgensen Landås skole Landåsveien BERGEN Vedlegg: Figurer fra SSB

7 VÅR REFERANSE 7 Sanering av fuktproblemer i bygg ( _utbedr_282239a.pdf, se også relevante byggedetaljblad fra Byggforsk). I tillegg til at man skal fjerne vannskadde materialer, må man ta visse forholdsregler i forbindelse med selve utbedringsarbeidet. Det er risikabelt å puste inn muggsoppsporer i store mengder. Den som utfører riving eller annet saneringsarbeid, bør bruke støvmaske. For å beskytte tilstøtende rom mot spredning av soppsporer, lukt med mer, bør dører holdes lukket og åpninger tettes med bygningsplast. Behandling av fuktskadet materiale: Fuktskadet trevirke, trefiberplate, gipsplater, tapet, isolasjon og andre porøse byggematerialer skal fjernes, ikke tørkes og gjenbrukes. Fuktet mur og betong uten muggsopp eller soppvekst krever uttørking med egnede metoder. Her bør det søkes fagkyndig bistand. Infiserte materialer som skal fraktes ut av bygget, bør legges i forseglet emballasje, for eksempel søppelsekker som lukkes tett. Alt porøst materiale med muggsoppvekst må fjernes helt med god margin inn i friskt materiale. Avhengig av underlag og hvor omfattende skadene er, kan ulike former for overflaterengjøring på gjenværende materialer benyttes. Det finnes en rekke metoder for overflaterengjøring som avtørking med fuktig fiberklut, støvsuging, sliping, sandblåsing og lignende. Hvor

8 VÅR REFERANSE 8 effektive de forskjellige metodene er, avhenger av skaden og underlaget, men forsøk på å fjerne omfattende vekst av muggsopp på treflater med en fiberklut fuktet med varmt vann har vist meget gode resultater. Det er ikke nødvendig å benytte soppdrepende kjemikalier ved overflaterengjøring, da soppsporer effektivt fjernes ved selve rengjøringen. Hovedpoenget med sanering er den mekaniske fjerningen av muggsopp. Overflatebehandling med soppdrepende kjemikalier alene eller såkalt fogging er ikke akseptable saneringsmetoder. Behandling av møbler og tekstiler, klær og madrasser og lignende, bør skje etter råd fra fagkyndig person.