Regional planstrategi for Troms Et grunnlag for videre regional planlegging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional planstrategi for Troms 2012-2015. Et grunnlag for videre regional planlegging"

Transkript

1 Regional planstrategi for Troms Et grunnlag for videre regional MÅL VISJON PROGRAM SPLAN HANDLING REGL ELEV RÅD ET EMEN T

2 Utgiver: Troms fylkeskommune, 9296 Tromsø Telefon Telefax Internett: tromsfylke.no Grafisk produksjon: Troms fylkeskommune Trykk: Troms fylkeskommune, trykkeriet Illustrasjoner og foto: Stein Berntzen Alle foto er fra Troms

3 Regional planstrategi for Troms Et grunnlag for videre regional Troms fylkeskommune 2012

4 Fylkestinget i Troms vedtok i sak 86/12: 1. Fylkestinget godkjenner Regional planstrategi for Troms Saken oversendes Miljødepartementet for sentral godkjenning jfr. plb 7-2.

5 INNHOLD 1..INNLEDNING Prosess OVERORDNEDE REGIONALE UTFORDRINGER KORT BESKRIVELSE Nordområdeperspektivet Demografi Folkehelse og levekår Klima, energi og ressursforvaltning Arealforvaltning, natur og friluftsområder Næring og sysselsetting Utdanning, forskning og innovasjon Kultur Samferdsel NASJONALE FORVENTNINGER TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING REGIONALE PLANER MED PROSESSKRAV ETTER PBL Regional transportplan for Troms Regional plan for folkehelse ( ) Regional plan for idrett og anlegg for idrett og fysisk aktivitet ( ) Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk ( ) Regional plan for handel og service i Troms Regional plan for vind- og små vannkraftverk Regional plan for landbruk Regional plan for reindrift Regional plan for Troms (revidert fylkesplan) INTERKOMMUNALT PLANSAMARBEID ETTER PBL 9-1: PROSJEKT KYSTSONEPLANLEGGING I TROMS REGIONALE STRATEGI-DOKUMENTER/MELDINGER/UTREDNINGER UTEN PROSESSKRAV ETTER PBL Strategi for internasjonal virksomhet i Troms Strategi for næringsutvikling i Troms Strategi for petroleum Strategi for reiseliv Strategi for havbruk Strategi for kulturnæringer Strategiplan for videregående opplæring i Troms FOU-strategi for Troms Nærings- og utviklingsstrategi for Nord-Troms Melding om fag- og yrkesopplæring Strategiplan for unge i Troms OPPSUMMERING Oversikt over nye satsingsområder i perioden Helhetsbilde over gjeldende planer og prioriterte planoppgaver i perioden

6 1. INNLEDNING Troms fylke har en sentral geografisk beliggenhet i nordområdene. I de senere år har nordområdene fått økt oppmerksomhet på grunn av store energi- og marine ressurser, klimaendringer og muligheter for økt økonomisk aktivitet, og er derfor et av Norges strategiske satsningsområder. Fylkets unike plassering gjør at det gjennom regional utvikling i Troms er sentralt å ha fokus på å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. Økt internasjonalt samarbeid om ressursutnyttelse, miljøforvaltning og forskning er av stor betydning for dette arbeidet. Nordområdesatsingen er viktig for lokalt, regionalt og sentralt nivå, og vil ligge til grunn i alt utviklingsarbeid. Koplingen mellom de ulike samfunnsaktørene, næring, politikk, forskning og utdanning, kultur og sivilsamfunn bidrar alle til å danne grunnlaget for regionale innovasjonssystemer, og det er viktig å ha et helhetlig perspektiv på regional utvikling. Regional planstrategi for Troms er det overordnete sverktøyet for Troms, og inneholder oversikt over satsninger, planer og strategier som skal utarbeides i inneværende valgperiode og bidra til å nå politiske målsettinger. Regional planstrategi er det det eneste obligatoriske elementet i en på regionalt nivå, og skal godkjennes av Kongen i statsråd. Planstrategien er en oversikt over hvilke planer som skal utarbeides i valgperioden. Den videre regionale en skjer ved at det utarbeides regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i regional planstrategi, jfr pbl En regional plan kan gjelde for hele regionen eller for geografisk avgrensede deler av denne. En regional plan kan også være basert på tema eller virksomhetsområde. Regional planstrategi for Troms består av to deler: regional planstrategi Kunnskapsgrunnlaget som beskriver nåsituasjonen, utviklingstrekk og utfordringer i Troms. Vedtatt i Fylkestinget desember Regional planstrategi for Troms som inneholder en oversikt over de prioriterte planoppgavene og problemstillingene som det skal arbeides videre med i den regionale en. For Troms innebærer dette: Regionale planer med prosesskrav etter plan- og bygningsloven. Tidsperspektiv minimum 12 år. Interkommunalt planarbeid med prosesskrav etter plan- og bygningsloven. Regionale strategidokument, meldinger og utredninger uten prosesskrav etter plan- og bygningsloven.

7 PROGRAM Karlsøy Skjervøy Kvænangen Tromsø Lyngen Nordreisa Berg Kåfjord Lenvik Torsken Balsfjord Storfjord Tranøy Sørreisa Bjarkøy Dyrøy Målselv Salangen Harstad Ibestad Lavangen Gratangen Bardu Kvæfjord Skånland Regional planstrategi for Troms Prosess Arbeidet med regional planstrategi for Troms startet høsten 2011 i henhold til ny plan- og bygningslov. Fylkesplan for Troms ( ) gjelder fram til regional planstrategi blir vedtatt. Ny plan- og bygningslov legger sterkere føringer på flere offentlige aktører om deltakelse i, og oppfølging av regionale planer enn tidligere. Troms fylkeskommune har derfor lagt opp til involvering av kommuner, regionråd, regional stat og andre viktige samarbeidspartnere gjennom hele planprosessen, både på administrativt og politisk nivå. Første fase i prosessen var å utarbeide kunnskapsgrunnlaget - en beskrivelse av nåsituasjon, utviklingstrekk og utfordringer i Troms - som ble lagt til grunn for det videre arbeidet med regional planstrategi. Arbeidet ble utført høsten 2011 og behandlet i Fylkestinget i desember Kunnskapsgrunnlaget er vedlegg til Regional planstrategi for Troms Med bakgrunn i Fylkesmannens rolle som samordner for regional stat, har det vært tett kontakt med Fylkesmannen i Troms i utarbeidelsen av kunnskapsgrunnlaget. Det har også vært avholdt møte med sentrale eksterne aktører der regional planstrategi, kunnskapsgrunnlaget og nasjonale forventninger var tema. I etterkant av møtet ble det, på bredt grunnlag, invitert til å komme med skriftlige innspill til kunnskapsgrunnlaget, med fokus på utfordringer og muligheter i regionen. Fase to i arbeidet med regional planstrategi for Troms bygger på det vedtatte dokumentet kunnskapsgrunnlaget. Også i denne fasen ble det gjennomført en omfattende medvirkningsprosess. I tillegg til tett kontakt med Fylkesmannen i Troms ble det vinter/vår 2012 gjennomført en rekke eksterne møter: Formålet med møte med de fire regionrådene var å presentere utfordringene fremkommet i kunnskapsgrunnlaget og komme i dialog om hvilke politikkområder som skulle prioriteres i regional planstrategi. I de fire regionvise dialogmøter med kommunene - der også medlemmene av plan- og næringskomiteen var invitert til å delta var formålet å få innspill til regional planstrategi, samt diskutere og komme frem til satsningsområder som er felles for noen kommuner, og som det bør samarbeides om på lokalt og regionalt nivå. Kunnskapsgrunnlaget 2011 ELEVRÅDET Tema for møte med regional stat, sentrale samarbeidspartnere og fylkespolitikere var de politiske satsningsområdene som har utpekt seg med bakgrunn i innspill og i nasjonale forventninger. I tillegg har det vært avholdt møter med de enkelte sentrale regionale aktører/samarbeidspartnere for å avklare grunnleggende prinsipper mellom annet medvirkning i utarbeidelse av regionale planer. Regjeringas forventninger til, utfordringene som har fremkommet i kunnskapsgrunnlaget og innspillene fra møtene, danner grunnlag for de prioriteringene som er foretatt knyttet til valg av regionale planer som skal utarbeides i valgperioden MÅL VISJON HANDLINGSPLAN REGLEMENT regional planstrategi Kunnskapsgrunnlaget ble vedtatt i fylkestinget i desember

8 2. OVERORDNEDE REGIONALE UTFORDRINGER KORT BESKRIVELSE Som grunnlag for utarbeidelse av regional planstrategi legges en beskrivelse av nåsituasjonen, utviklingstrekk og utfordringer til grunn. Dette dokumentet kunnskapsgrunnlaget - består av 9 tema som kort vil bli presentert her og for ytterligere utdyping av temaene henvises det til hoveddokumentet kunnskapsgrunnlaget. regional planstrategi

9 Regional planstrategi for Troms Nordområdene. Kart: Google Earth. 2.1 Nordområdeperspektivet Nordområdeperspektivet er gjennomgående i hele kunnskapsgrunnlaget. Det er satt fokus på de fortrinn Troms har til å bidra i dette, samt hvilke utfordringer vi her møter. 2.2 Demografi Troms fylke har over tid hatt en relativt stabil befolkningsvekst med en økning i folketallet på nesten innbyggere fra 1961 til 2011, men befolkningsveksten er til sammenligning - 23 % lavere enn befolkningsveksten i landet som helhet. Innad i fylket har utviklingstrekkene vært ujevne, fra negative flyttetall i distriktene til sentralisering, spesielt til Tromsø by, men også til Harstad og Finnsnes. Fylket vil også komme til å oppleve en markant økning av antall eldre i befolkningen de kommende tiårene. 2.3 Folkehelse og levekår De viktigste folkehelseutfordringene er knyttet til sosial ulikhet. Sosiale helseforskjeller viser sammenhengen mellom sosioøkonomisk status, levevaner og helse. Livsstilsykdommer, blant annet knyttet til overvekt og fedme er en stor utfordring. Psykiske lidelser er en viktig årsak til for tidlig død, uførhet, sykefravær og nedsatt livskvalitet. Tannhelsa er noe dårligere enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes underdekning av tannleger. Skader, ulykker og vold utgjør også et betydelig problem. Troms har det høyeste sykefraværet i Norge og fylket ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder andel uføretrygdede og andel barn med barnevernstiltak. 9

10 OVERORDNEDE REGIONALE UTFORDRINGER KORT BESKRIVELSE 2.4 Klima, energi og ressursforvaltning Klimaforskning viser at det vil være nordområdene som først og sterkest vil merke virkningene av klimaendringa med økt ras- og skredfare, økte nedbørsmengder og flere ekstremværhendelser, noe som vil stille kommunene overfor betydelige utfordringer i kommunea. For at Troms fylke skal kunne bidra til at nasjonale mål for utslippsreduksjon og energiomlegging innfris, foreligger det vedtak i fylkestinget om utslippsreduksjon av klimagasser og klimavennlig energiforvaltning. Pr i dag er det imidlertid registrert økning av klimagassutslipp i Troms. De viktigste energibærerne i fylket er elektrisitet fra vannkraft (70 %). 16 av Troms-kommunene produserer elektrisk kraft, og potensiale i Troms er stort når det gjelder vind- og småkraftverk. 2.5 Arealforvaltning, natur og friluftsområder Troms fylke har et samlet land- og ferskvannsareal på nesten km2, der bare i overkant av 3000 km2 ligger på en høyde under 100 moh, som er velegnet areal til utbygging av boliger og til næringsformål. Selv om Troms tilsynelatende har rikelig med areal er det svært mange interesser som konkurrerer om de mest anvendelige områdene. Store deler av landarealet ligger langs kystlinja og særlig i kystnære sjøområder er det etterhvert blitt tiltakende interessekonflikter. Det knyttes også konflikt til arealkrevende næringer som reindrift og jordbruk. Til tross for at Troms er et fylke med mye natur og store arealer som innbyr til et rikt friluftsliv, er det viktig å sikre friluftsområder og inngrepsfrie naturområder. Det er ikke gjort noen systematisk kartlegging av verdifulle landskap i Troms, og i store deler av fylket er heller ikke forekomsten av fredete kulturminner kartlagt. En kartfesting av friluftskvaliteter, ferdsel og bruk av natur- og friluftsområder er viktig som beslutningsgrunnlag i arealforvaltningen. 2.6 Næring og sysselsetting Næringsutviklingen i Troms har de siste årene vært god. Usikkerhet knytta til forholdene i eurosonen preger imidlertid næringslivets forventinger til markedet, bedriftenes utviklingsmuligheter og nyinvesteringer. De største næringsmessige utfordringene man står overfor i fylket, er liten tilgang på risikovillig kapital og tilgang på arbeidskraft med riktig kompetanse. Nord-Norge er den regionen i landet som har størst mangel på arbeidskraft. Knapphet på kompetent arbeidskraft kan være et vesentlig hinder for lokale bedrifters utvikling og kan begrense potensiell vekst. Nord-Norge, med mange små bedrifter og spredt befolkning, er spesielt utsatt. Opprustning av transportinfrastrukturen står sentralt i nordområdesatsinga og satsing på samferdsel er spesielt viktig for 10 å styrke verdiskapninga. Lange avstander til markeder gir særlig behov for logistikk fra og innad i landsdelen. Troms står overfor en rekke infrastrukturutfordringer knytta til både transport og kommunal infrastruktur (herunder vannforsyningsanlegg, havneanlegg, industrikaier, kommunale næringsareal og veg), i tillegg til kraftnett og bredbånd. 2.7 Utdanning, forskning og innovasjon Kunnskap er samfunnets viktigste ressurs og det er en helhetlig satsing på utdanning og forskning som driver landsdelen framover, gjør oss i stand til å utnytte våre naturressurser og styrke vår evne til nyskapning og innovasjon. Pr i dag skjer det imidlertid for lite forskning og innovasjon i nord-norsk næringsliv og graden av kommersialisering er for liten. Det er store regionale forskjeller i utdanningsnivået i fylket. I tillegg til stort frafall i videregående opplæring og manglende lærlingeplasser, er også andel sysselsatte med høyere teknisk og merkantil utdanning lavere i Troms enn for landet forøvrig. Troms fylkeskommune har fått et nasjonalt ansvar for spesialistutdanning og odontologisk forskning på Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge. 2.8 Kultur To grunnpilarer kjennetegner kulturlivet i Troms: den profesjonelle kulturen og det frivillige arbeidet. Over halvparten av det frivillige arbeidet skjer i kultur- og idrettsorganisasjoner. Hovedutfordringa i Troms er at kulturbruken er sosialt ulikt fordelt. Det er en utfordring å beholde bredden i det kulturelle spekteret slik at det fins kulturelle møteplasser for alle. Andre utfordringer er knyttet til infrastruktur til produksjon og formidling av kunstuttrykk samt kompetansebehov innen kunst- og kulturfeltet. Tilgang og tilrettelegging for kultur, fysisk aktivitet og friluftsliv er viktige helsefremmede faktorer. Anleggssituasjonen for idrett er spesielt vanskelig i Tromsø. 2.9 Samferdsel Samferdsel er et virkemiddel for å oppnå gitte samfunnsmål og for å binde sammen regioner og bo- og arbeidsmarkedsområder. Samferdsel er en forutsetning for opprettholdelse av bo- og sysselsetting og for et konkurransedyktig næringsliv. Infrastrukturbygging må sees på som avgjørende vilkår for å sikre slik næringsutvikling, bosetting og fortsatt vekst i fylket og sammenhengen mellom veg, jernbane og lufthavn må fanges opp. Neste side: Foss i Lavangsdalen

11 Regional planstrategi for Troms

12 3. NASJONALE FORVENTNINGER TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING i medhold av 6-1 i plan- og bygningsloven. regional planstrategi

13 Regional planstrategi for Troms Den nye plan- og bygningsloven av 2008 har fått nye bestemmelser om at Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal, og inngår dermed som en formell del av plansystemet. Forventningsdokumentet erstatter tidligere stortingsmeldinger om regional og kommunal og rundskriv om nasjonale mål og interesser i fylkesen. Krav om utarbeidelse av nasjonale forventninger ble innført samtidig som plan- og bygningslovens nye bestemmelser om regionale og kommunale planstrategier. Hensikten er å fremme en bærekraftig utvikling ved at de nasjonale forventningene skal følges opp i arbeidet med planstrategiene og bidra til at en i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. Planleggingen er også ment å bli mer målrettet og mindre omfattende enn tidligere. De nasjonale forventningene er retningsgivende, men ikke bestemmende, og skal legges til grunn for utarbeidelse av planer i fylkene og kommunene. Forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene fokuserer på i planarbeidet i kommende/inneværende periode for å bidra til gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk. Det presenteres seks temaer: 1. Klima og energi 2. By- og tettstedsutvikling 3. Samferdsel og infrastruktur 4. Verdiskaping og næringsutvikling 5. Natur, kulturmiljø og landskap 6. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Regional planstrategi for Troms legger nasjonale forventinger til grunn for planer og satsninger som det skal arbeides med i inneværende periode. Forventningene som ivaretas er skissert i hver beskrivelse av de nye satsningsområdene. Nasjonale forventninger til regional og kommunal vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011 Regjeringens Nasjonale forventninger til regional og kommunal ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni

14 4. REGIONALE PLANER MED PROSESSKRAV ETTER PBL 8-3 Bakgrunn for valg av regionale planer som skal utarbeides i perioden , har sitt utspring fra nasjonale forventinger, politiske føringer, gjeldende fylkesplan for Troms og innspill fra medvirkningsprosessen, der noen tema og problemstillinger har gjort seg gjeldende. For å kunne møte de behovene som er blitt lagt fram både fra nasjonalt holdt, fra regionene og fra gjeldende planer, har det utkrystallisert seg behov for utarbeidelse av en rekke regionale planverk. Disse presenteres på de kommende sidene. Regional plan etter plan- og bygningsloven vil bli utarbeidet der hvor det foreligger særskilt behov for gjensidig bindende forpliktelser for alle parter (kommune, regional stat og Troms fylkeskommune). Felles for disse planene er organiserings- og medvirkningsaspektet. Alle regionale planer skal i følge PBL ha et planprogram som angir rammer, prosess, medvirkning og organisering av planarbeidet. Planprogrammet vil angi utrednings- og informasjonsbehov for planene og planarbeidet vil bli ledet av Troms fylkeskommune dersom annet ikke er notert. regional planstrategi

15 Regional planstrategi for Troms Regional transportplan for Troms I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: statlige, regional og kommunale planprosesser som omhandler samferdsel samordnes, og at fylkeskommunene og kommunene har en aktiv rolle i statlig transport. fylkeskommunene gir innspill til transportetatenes utredninger av transportbehov, blant annet som grunnlag for å prioritere transporttilbud som kan dreie om ny utbygging mot områder med færre arealkonflikter. areal- og transporten samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. Planlegging av sykkel- og gangveier vektlegges. det tas hensyn til næringslivets transporter og at virksomheter som skaper tungtransport lokaliseres til områder med god tilg jengelighet til hovedvegnett, jernbane og havner. Fylkesplan for Troms angir målsetninger og strategier for effektiv og trygg samferdsel i Troms. Det er imidlertid nødvendig å synliggjøre utfordringer og muligheter for underliggende områder innenfor samferdsel. Regional transportplan vil være strategisk innrettet og vil være en samordning av prosesser og forvaltningsnivå regionalt. Regional transportplan for Troms skal derfor gjennom mål og strategier trekke opp langsiktig transportpolitikk, og angi prinsipper og legge føringer for prioriteringer i detaljerte handlingsprogram. Regional transportplan vil omhandle blant annet hvordan samferdsel bidrar til regional utvikling og nordområdesatsing, klima- og miljøutfordringer som følge av transport, trafikksikkerhet, rassikring, tilrettelegging av person- og godsknutepunkt, finansiering av samferdselsinfrastruktur, utvikling av moderne og forutsigbar kollektivtransport, jernbane i nord, innhente forfall på vegnettet, behov for næringstransport og reiseliv, tiltak for gående og syklende og universell utforming. I tillegg er Regional transportplan tenkt å bidra til samordning og koordinering av nasjonale planprosesser. Det forventes nå at alle fylkeskommuner utarbeider regionale transportplaner som vil være innspill til Nasjonal transportplan. Utarbeidelse av Regional transportplan kan bidra til å effektivisere plansystemet for samferdselsområdet ved at denne kan erstatte fylkesvegplan og kollektivplan. Dermed kan tematiserte handlingsprogram utarbeides direkte fra Regional transportplan. Dette kan gi en effektiviseringsgevinst i forhold til sressurser. Arbeidet med Regional transportplan for Troms kan erstatte arbeid med rullering av fylkesvegplan Samferdsel i Troms er preget av de utfordringer og muligheter et kystfylke har. Dette innebærer distrikter med spredt bebyggelse og vekstproblematikk, samt trafikale utfordringer i byene. Utvikling av effektiv og pålitelig persontransport er utfordrende. Samferdselssektoren innehar et bredt spekter av problemstillinger, både innen godstransport og persontransport. 15

16 REGIONALE PLANER MED PROSESSKRAV ETTER PBL Regional plan for folkehelse ( ) I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: fylkeskommunene og kommunene har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseutfordringene inngår som grunnlag i arbeidet med regionale og kommunal planstrategier. fylkeskommunene og kommunene g jennom en styrker faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger. Planlegging etter plan- og bygningsloven er en viktig del av fylkenes og kommunenes folkehelsearbeid, og god bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Formålet med regional plan for folkehelse er å legge føringer for et tverrsektorielt, målrettet og strukturert folkehelsearbeid i Troms. Gjennom dette er det et overordnet mål om å bedre folkehelsen og utjamne sosiale helseforskjeller. Den regionale planen skal legge rammer for ansvar og samarbeid mellom ulike aktører i folkehelsearbeidet i fylket. I tilknytning til planen vil det utarbeides (fler-)årlige handlingsprogram med konkrete tiltak. Planen er et viktig verktøy for å møte krav til regional knyttet til helsefremmende arbeid og tiltak for å møte regionale folkehelseutfordringer, gitt gjennom lov om folkehelsearbeid og nasjonale forventninger til kommunal og regional. Lov om folkehelsearbeid vektlegger det tverrsektorielle ansvaret i folkehelsearbeidet. Både kommunene og fylkeskommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse. Tverretatlig ansvar og en samordning av virkemidler innen ulike fag- og forvaltningsnivå for folkehelse er derfor sentralt for den videre en. Den regionale planen vil legge føringer for arbeidet med å møte fylkets folkehelseutfordringer. I kunnskapsgrunnlag pekes det på at de viktigste utfordringene er knyttet til sosial ulikhet i helse. Videre beskrives utfordringer knyttet til blant annet psykisk helse, økning i livsstilssykdommer, skader, ulykker og vold. Ut fra oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, vil konkrete tiltak fastslås i handlingsprogrammet. 16

17 Regional planstrategi for Troms Regional plan for idrett og anlegg for idrett og fysisk aktivitet ( ) I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: fylkeskommunene og kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilg jengelige og tilrettelagt for friluftsliv, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensing og støy. Friluftslivets arealbehov ivaretas i en. Idrettsanlegg Bergsbotn kommunene samarbeider med grunneierorganisasjoner og idretts- og friluftslivsorganisasjoner i en slik at landbruksarealer og virksomheter i større grad kan bli tatt i bruk for å fremme folkehelsen. Formålet er å styrke Troms som idrettsregion. Idretten har en viktig samfunnsnyttig funksjon. I tillegg har den en verdi i seg selv ved å gi de som deltar følelse av glede, mestring og fellesskap. Idretten skal i større grad ses som et ledd i den regionale utviklingen gjennom en sterk og mangfoldig lokalidrett og en god og samordnet utvikling av idrettsanlegg. Dette skal gjøres i samarbeid med kommunene, universitet- og høgskolesektoren, idrettens organisasjoner og næringslivet. I tilknytning til planen vil det utarbeides prioriterte (fler-)årlige handlingsplaner. Gode og tidsriktige anlegg er en forutsetning for å kunne drive idrett og fysisk aktivitet. Staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Som et ledd i dette er det sentralt å legge til rette for den lokale idrettens behov for anlegg til trening og konkurranser. Videre er det behov for regionvise idrettsanlegg som kan benyttes til større idrettsarrangement i Troms. Sentralt i en er prosessen rundt fordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (inkludert friluftsliv). Videre er det behov for en bedre samordning av utvikling av store idrettsanlegg i Troms. Andre aktuelle problemstillinger er hvordan en kan arbeide for at det jevnlig gjennomføres store idrettsarrangement i fylket, hvordan en bedre kan utnytte potensialet rundt idrett, utdanning og arbeidsplassutvikling samt synliggjøring av toppidretten i fylket. 17

18 REGIONALE PLANER MED PROSESSKRAV ETTER PBL Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk ( ) I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: fylkeskommunene og kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilg jengelige og tilrettelagt for friluftsliv, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensing og støy. Friluftslivets arealbehov ivaretas i en. kommunene samarbeider med grunneierorganisasjoner og idretts- og friluftslivsorganisasjoner i en slik at landbruksarealer og virksomheter i større grad kan bli tatt i bruk for å fremme folkehelsen. Det overordnede mål er at både befolkningen i Troms og tilreisende skal ha tilgang til et variert friluftsliv og gode naturopplevelser. Friluftslivsaktiviteter bidrar til å bedre folkehelsen og utjamne sosiale helseforskjeller, og for reiselivet representerer de naturgitte fortrinnene som fylket har, en mulighet for videre satsinger. Den regionale planen skal legge til rette for at alle skal ha muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen forøvrig. Utfordringene ligger i å synliggjøre helsegevinsten ved fysisk aktivitet i friluft for alle grupper i befolkningen, slik at stadig flere tar del i friluftslivsaktiviteter og dermed bedrer sin livskvalitet. Den regionale planen vil legge føringer for arbeidet med å forebygge inaktivitet ved å satse på friluftsliv og folkehelse i nærmiljøet i befolkningstette områder. Hensiktsmessig tilrettelegging for aktiviteter og sikring av viktige områder vil stå sentralt. I kunnskapsgrunnlaget til regional planstrategi pekes det på behovet for å få kartlagt viktige nærmiljøområder i tettbygde strøk. Videre må det settes fokus på hvilken type infrastruktur som kan bidra til å legge til rette for et aktivt friluftsliv for både tradisjonell og moderne bruk. Anlegg for friluftsliv er sentralt. Tilrettelegging for naturbasert reiseliv, og særlig nærturisme, vil også inngå i planen. Forvaltning av høstbare vilt- og innlandsfiskearter vil også være en del av planen. Kåfjorddalen 18

19 Regional planstrategi for Troms Regional plan for handel og service i Troms I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: fylkeskommunene utarbeider regionale planer som avklarer den overordnete senterstrukturen og gir retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre. Den 1. juli 2008 trådte ny rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentra i kraft. Etter 5 i forskrift om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre gjelder den rikspolitiske bestemmelsen inntil det er vedtatt regionale planbestemmelser. Regional plan for handel og service i Troms skal gi retningslinjer for lokalisering av kjøpesentre. Denne vil erstatte nåværende fylkesdelsplan for kjøpesenter i Troms fra Gjeldende fylkesdelsplan er ikke lenger egna for å håndtere utvikling knytta til handel og service i Troms. Siden fylkesdelsplanen ble vedtatt har de rikspolitiske retningslinjene blitt skjerpa og byene og tettstedene i fylket har utvikla seg betydelig på handelsområdet. Med fokus på klimaproblematikken vil økt privatbilisme og lokaliseringsproblematikk være noen av de tema som vil bli tatt opp i ny plan. 4.6 Regional plan for vind- og små vannkraftverk I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: fylkeskommuner i regioner med potensial for utbygging av vindkraft og små vannkraftverk avklarer om det skal utarbeides regionale planer i tråd med nasjonale retningslinjer. Regionale planer som utarbeides bidrar til å styrke beslutningsgrunnlaget for konsesjonsbehandlingen. Planer for små vannkraftverk sees i sammenheng med regionale vannforvaltningsplaner. Troms er et fylke med store vind- og vannressurser med potensiale for utbygging. Det foreligger i dag ca. 80 søknader knytta til utbygging av småkraftverk, og det er 5 konsesjonssøknader for vindkraft under behandling. Behovet for en overordna plan for å styre utviklinga er stort. Formålet er å styrke grunnlaget for en helhetlig vurdering av søknader om konsesjon for vind- og små vannkraftverk. Planen skal være så konkret at den skal øke forutsigbarheten i forhold til konsesjonsbehandlinga, noe som vil lette kommunal, regional og statlig saksbehandling, samtidig som den er til nytte for utbyggerne. Forhold som bør vies oppmerksomhet i utredninga er utbygging knytta til landskap, sårbare høyfjellsområder, fjordlandskap, biologisk mangfold, inngrepsfrie naturområder, fisk og fiske, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, reiseliv, forhold til linjenett og økonomiske og næringsmessig betydning. I tillegg bør man se på utbygging knytta til landbruk, til vannforskrift og man bør vurdere konfliktsnivå. 19

20 REGIONALE PLANER MED PROSESSKRAV ETTER PBL Regional plan for landbruk I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: en bidrar til å opprettholde og videreutvikle landbruket og landbruksbasert foredlingsvirksomhet. fylkeskommunene og kommunene g jennom en bidrar til å opprettholde et bærekraftig skogbruk over hele landet. Landbruksnæringa er ei typisk distriktsnæring, som i 2008 sysselsatte vel 1400 årsverk i Troms. Næringa står overfor mange utfordringer i tida framover, som skal systematiseres og der løsninger skal skisseres gjennom en regional plan for landbruket. Fokus på opprettholdelse av produksjonsvolumet for å sikre fylkets produksjonsanlegg for melk, kjøtt og potet er viktig. I tillegg bør det sees på hvordan vi kan ta i bruk større del av produksjonspotensialet i skog og dermed mulighetene knyttet til økt karbonbinding. Andre forhold som bør vies oppmerksomhet er sterkt jordvern, rekruttering, kompetanse, arktisk landbruk og bygdenæringer. En nærmere redegjørelse av tema vil bli omtalt i planprogrammet til planen. Arbeidet med regional plan for landbruket vil bli ledet av Fylkesmannen i Troms, i tett samarbeid med Troms fylkeskommune. Landbruket spiller en viktig rolle i Troms 20

21 Regional planstrategi for Troms Regional plan for reindrift I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: reindriftens interesser og behov synligg jøres og ivaretas på en helhetlig måte i arealen. For å sikre reindriftsnæringen arealbehov på tvers av kommunegrenser er det nødvendig å se reindriftens arealbehov i et regionalt eller interkommunalt perspektiv. I Troms, som i reindriften ellers, drives næringen på tvers av kommune- og fylkesgrenser, og det er derfor påkrevet å se både arealbruken og virkninger av inngrep i en større sammenheng. Reindriften i Troms er svært sammensatt mange distrikt har helårsdrift, det er reindrift med flyttinger, sommerdistriktene i Nord-Troms har vinterbeite i Finnmark og i tillegg er den svenske reindriften en del av reindriften i Troms. De fleste distriktene i Troms har sine arealer innenfor to eller flere kommuner. Dette gir spesielle utfordringer i å gi et utfyllende og sammenhengende bilde av arealbruken og arealbehovet til reindriften i fylket. fylkeskommunene og kommunene i en medvirker til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. En regional plan for reindrift må ses i forhold til inngrep i beiteområdene i form av hyttebygging og utbygging av småkraft, vindkraft og kraftlinjer. En regional plan vil også gi forutsigbarhet både til reindriftsnæringen og andre arealkrevende næringer samt lokal planmyndighet, ved at særverdiområder merkes som hensynssoner på kart. 4.9 Regional plan for Troms (revidert fylkesplan) Det er bestemt at det skal utarbeides en regional plan for Troms (revidert fylkesplan). En overordnet regional plan for Troms vil være et verktøy for å oppnå en samlende politikk for utviklingen av fylket. Fylkesplan Troms vilt, vakkert og vått Planen har, i følge pbl 8-1, status som regional plan, med samme type saksbehandlingsregler og rettsvirkninger på lik linje med andre regionale planer. Det innebærer at Regional plan for Troms skal utarbeides etter plan- og bygningslovens prosesskrav, det vil si at det skal utarbeides planprogram, samt handlingsprogram som skal rulleres hvert år. Handlingsprogrammet vil erstatte dagens Regionalt utviklingsprogram for Troms. En regional plan for Troms vil være sektorovergripende og ta for seg områder som folkehelse, næringsutvikling, verdiskaping, samfunnsutvikling, infrastruktur, kultur og kompetanse. Områder som er prioritert i regional planstrategi med egne regionale planer og strategier vil vies mindre oppmerksomhet i regional plan for Troms. En nærmere beskrivelse av innholdet vil bli omtalt i planprogrammet til planen. Fylkesplan for Troms Fylkesplan for Troms ble vedtatt av fylkestinget i 2010 i 21

22 regional planstrategi 5. INTER- KOMMUNALT PLANSAMARBEID ETTER PBL 9-1: PROSJEKT KYSTSONE- PLANLEGGING I TROMS

23 Regional planstrategi for Troms I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: fylkeskommunene i arbeidet med regional planstrategi vurderer behovet for regionale kystsoneplaner, og om nødvendig utarbeider slike planer. en legger til rette for å opprettholde og videreutvikle fiskeri- og havbruksnæringen innenfor en miljømessig Utsikt fra Færøya bærekraftig ramme. Arealbehovet for havbruksnæringen ses i et regionalt perspektiv, og fremtidens arealstruktur bidrar til en balansert og bærekraftig sameksistens med andre interesser i kystsonen og langs vassdrag. Formål med satsingen Fylkesplan for Troms har som en av sine målsettinger at fylkets ressurser skal bidra til verdiskaping og utvikling i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Dette skal man oppnå ved å bidra til en bedre ressurs- og arealforvaltning i kystsonen. Potensialet for utvikling av kystbaserte næringer som fiskeri og havbruk er stort i fylket. Konkurransen om bruk av sjøarealene i kystsonen er imidlertid økende. Mange av kommunene i Troms har kystsoneplaner som er gamle og modne for revisjon. I tillegg er det også behov for mer regional/interkommunal kystsone, særlig i kommuner som har felles fjordsystem eller andre sjøområder som henger naturlig sammen. Oppdaterte kystsoneplaner er viktig for å utvikle og sikre bærekraftig bruk av sjøarealene i Troms i fremtiden. Interkommunalt samarbeid har vært etterspurt fra kommunene i flere sammenhenger. I prosjektet Kystsone i Troms skal kommunene kunne søke fylkeskommunen om midler til å gjennomføre interkommunalt samarbeid, og tildeling skjer etter kriterier fra fylkeskommunen. Interkommunalt samarbeid er særlig relevant for kommuner hvor det er naturlig å se sjøarealene i sammenheng. Interkommunalt samarbeid vil kunne gi bedre utnyttelse av ressursene i de enkelte kommuner og en bedre samordning av planene over kommunegrenser. Plansamarbeidet skal gjenspeile overordnet politikk for hvordan å legge til rette for økt sysselsetting og bærekraftig vekst for næringslivet, samtidig som en ivaretar biologiske og landskapsmessige kvaliteter, friluftsliv og kulturlandskap. Kystsoneplansatsingen organiseres som et prosjekt, og prosjektansvaret ligger hos Troms fylkeskommune. Prosjektet skal gjennomføre to parallelle prosesser: Ny/rullert kystsoneplan for de enkelte kommunene, der hver kommune tar avveininger for sin kommune. Kommunene deltar i interkommunalt plansamarbeid. Dette gjelder særlig for kommuner med felles fjordsystem, og/eller kommuner med felles behov og felles hensyn. Samlet vil dette styrke kysten som helhet. 23

24 6. REGIONALE STRATEGI- DOKUMENTER/ MELDINGER/ UTREDNINGER UTEN PROSESSKRAV ETTER PBL I likhet med regionale planer som skal utarbeides etter prosesskrav etter plan- og bygningslovens 8-3, vil også planer hvor det ikke stilles sådan krav ha utspring fra nasjonale forventinger, fra politiske føringer, fra gjeldende fylkesplan for Troms og fra innspill fra medvirkningsprosessen. Felles for planene er at de vil bli utarbeidet gjennom bred medvirkning, hvor sentrale aktører vil bli involvert og hvor planarbeidet vil bli ledet av Troms fylkeskommune. regional planstrategi

25 Regional planstrategi for Troms Strategi for internasjonal virksomhet i Troms Troms fylkeskommune vil i løpet av 2012 gå i gang med å lage en internasjonal strategi. Dette har bakgrunn i Fylkestingets vedtak i sak 21/10 Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune av , pkt. 3: Fylkestinget ber fylkesrådet legge frem sak om en helhetlig strategi for det internasjonale arbeidet. Dette saksfremlegget vil danne grunnlaget for utarbeidelsen av strategien. Formålet med strategien er å konkretisere og synliggjøre målsetninger og prioriteringer for fylkeskommunens internasjonale engasjement, både internt og overfor eksterne aktører i Troms. Strategien skal danne grunnlag for fylkeskommunens rolle innenfor internasjonalt grenseoverskridende samarbeid, peke ut konkrete tiltak/satsninger og bidra til et resultatorientert internasjonalt engasjement. Strategien vil være forankret i Fylkesplan for Troms og de behov og interesser knyttet til internasjonalt arbeid som finnes i Troms fylke. Utgangspunktet for den videre arbeidsprosessen er at Barentsregionen har vært og er fylkeskommunens internasjonale hovedarena, men at det økte nordområdefokuset både nasjonalt og internasjonalt gjør det naturlig at Barentssamarbeidet og engasjementet rettet mot EU i enda sterkere grad ses i sammenheng. Innen denne rammen tas det sikte på å finne frem til konkrete prioriteringer som kan bidra til et målrettet internasjonalt arbeid. 6.2 Strategi for næringsutvikling i Troms Det planlegges å utarbeide en helhetlig strategi for næringsutvikling i Troms. Tema i arbeidet vil være næring generelt, deriblant innenfor energi og industrisektoren. Det skal utarbeides egne strategier for petroleum, reiseliv, havbruk og kulturnæringer Strategi for petroleum Petroleumsnæringen har lenge vært en motor for vekst og utvikling i norsk økonomi. Stadig mer av aktiviteten foregår nå utenfor kysten av Nord-Norge. Troms fylkeskommune er opptatt av å utnytte de mulighetene som dette gir til å styrke verdiskaping, infrastruktur og kompetanse i Troms. Dokumentet «Strategi for utvikling av petroleumsnæringa i Troms» trekker derfor opp en strategi for å skape større regionale ringvirkninger av olje- og gassvirksomheten i nord. Siktemålet er å gjøre fylkeskommunen til en mer målrettet, slagkraftig og attraktiv samarbeidspartner i arbeidet for å utvikle de petroleumsrettede nærings- og kunnskapsmiljøene i Troms. Strategidokumentet viser først til den økende interessen for petroleumsundersøkelser og olje- og gassutbygging i nord. Deretter blir strategiarbeidet sett i lys av det arbeidet som Troms fylkeskommune tidligere har gjort på dette feltet. Så følger en analyse av de overordnede utviklingslinjene, beslutningsstrukturene og de regionale forutsetningene. De neste delene tar for seg sentrale usikkerhetsfaktorer og utfordringer. Til slutt kommer forslag til strategiske prioriteringer. 25

26 REGIONALE STRATEGIDOKUMENTER/MELDINGER/ UTREDNINGER UTEN PROSESSKRAV ETTER PBL Strategi for reiseliv I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: Planleggingen bidrar til næringsutvikling som involverer flere sektorer og bransjer, i samspill med offentlige virksomheter og tjenester. Dette er særlig viktig i områder av landet Reiselivsnæringen i Troms er kompleks og omfatter overnatting, transport, servering og opplevelser/attraksjoner for hele fylket. Den totale økonomiske virkningen av reiselivet i Troms er beregnet til 4,29 milliarder og næringen sysselsatte omlag 4900 personer i Reiselivet i Troms er i positiv utvikling og Troms opplever også større vekst enn resten av landet, særlig når det gjelder vinterturisme. Potensialet er tilstede for fortsatt vekst, og en egen reiselivsstrategi for Troms vil sikre god koordinering av den betydelige aktiviteten som skjer i næringen i fylket Strategi for havbruk der det er nødvendig med inntektskominasjoner. For flere sektorer, blant annet reiseliv, er det nødvendig å planlegge på tvers av kommune- og fylkesgrenser. I reiselivsstrategien vil det være naturlig å se nærmere på de områdene som er i nær berøring med reiseliv, som samferdsel, utdanning, natur/friluftsliv, kultur og næringsutvikling generelt. Reiselivsstrategien vil også kunne koordinere den samlede virkemiddelbruken overfor næringen i Troms fra fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Troms og de kommunale næringsfondene, samt ha betydning for å sikre enda tettere samarbeid og koordinering mellom de sentrale aktørene innenfor reiselivsnæringen. Strategien er også ønsket å være koordinerende mellom de nordnorske fylkeskommunene i en felles reiselivsutvikling gjennom NordNorsk Reiseliv AS. I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: en legger til rette for å opprettholde og videreutvikle fiskeri- og havbruksnæringen innenfor en miljømessig bærekraftig ramme. Arealbehovet for havbruksnæringen ses i et regionalt perspektiv, og fremtidens arealstruktur bidrar til en balansert og bærekraftig sameksistens med andre interesser i kystsonen og langs vassdrag. Havbruksnæringen er viktig for nasjonen Norge. Regjeringen påpeker i sin strategi for bærekraftig havbruk fra 2009, at havbruksnæringen produserer sunn og god sjømat og skaper viktige arbeidsplasser og verdier for Norge. Det skal, ifølge regjeringen, legges til rette for en videre vekst i norsk havbruksnæring, forutsatt at det skjer på en bærekraftig måte. kompetanseheving, arealdisponering, næringsmessige utfordringer og samspill mellom myndigheter/lokalsamfunn, næring, forskning og utdanning. I Fylkesplan for Troms vises det til at havbruksnæringen i Troms har et betydelig potensiale for videre utvikling. Det er økende konkurranse om bruk av kyst- og havområdene, samtidig som det er blitt en økt bevissthet rundt den gjensidige påvirkningen mellom miljø og næringsvirksomhet, men også om hvordan ulike typer næringer påvirker hverandre. En havbruksstrategi for Troms vil bidra til å oppnå en effektiv og bærekraftig utnyttelse av havbruksnæringen i Troms. 26 I en havbruksstrategi for Troms vil det bli satt fokus på kunnskap og fakta herunder ringvirkninger av næringen,

27 Regional planstrategi for Troms Strategi for kulturnæringer Kulturnæringer i Troms er i vekst, og kan gi store ringvirkninger for lokalt og regionalt næringsliv. Et fortrinn som ofte trekkes fram er at den kan gi stedsuavhengige arbeidsplasser. En strategi for kulturnæringer vil gi retning for videre arbeid og ytterligere utvikling. Utfordringer innen kulturnæringsfeltet i Troms omhandler kunnskap, både for kulturnæringen og kulturaktørene. Å legge til rette for samarbeidet mellom kulturnæringene, annet næringsliv og offentlig virksomhet bør også ha fokus. I strategiarbeidet vil også andre problemstillinger aktualiseres. 6.3 Strategiplan for videregående opplæring i Troms Strategiplan for videregående opplæring setter fokus på dagens og morgendagens utfordringer. Gjennom strategiplanen skal ulike aktører i opplærings-troms finne gode målsettinger og strategier som skal bidra til å øke kvaliteten og få flere til å gjennomføre videregående opplæring. Målet er å gi en god opplæring som er tilpasset det enkelte individ, arbeidslivets og samfunnets behov. Strategiplanen er en del av styringsdokumentene for utdanningssektoren, nasjonale så vel som fylkeskommunale, og er et utgangspunkt for ulike handlingsplaner for underliggende områder. Strategiplan for videregående opplæring vil se nærmere på tema som læringsresultater, med vekt på hvordan standpunktog eksamensresultater i videregående opplæring kan styrkes slik at Troms ligger høyere eller på samme nivå som resten av landet. Videre vil strategien se på sikring av gjennomføring av planlagt videregående opplæring, samt ha fokus på å skape godt og inkluderende lærings- og arbeidsmiljø. Kvaløya videregående skole - panorama 27

28 REGIONALE STRATEGIDOKUMENTER/MELDINGER/ UTREDNINGER UTEN PROSESSKRAV ETTER PBL 6.4 FOU-strategi for Troms Det er helhetlig satsing på utdanning og forskning som skal drive landsdelen fremover. Det er derfor behov for gjennomtenkte, fremtidsrettede forsknings- og utviklings (FoU) og En fremtidig utvidet satsing på forskning og utvikling bør gi størst mulig trygghet for at FoU-satsingen vil bidra til innovasjon, regional utvikling og andre tyngre kunnskapssatsinger i Troms. Et slikt grunnlag kan skapes gjennom et strategisk planarbeid med utgangspunkt i regionale fortrinn og muligheter der regionens svakheter og trusler må tas hensyn til. FOU-strategien skal beskrive fylkets ståsted, hvor fylket ønsker å være og hvordan man skal komme dit. Målet er at strategien skal være et operativt verktøy, som er forankret i partnerskapet og som har høy prioritet blant beslutningstakere i Troms. Strategien kan bli et redskap for å videreutvikle samarbeidet mellom næringslivet i fylket, offentlig sektor og de regionale utviklingsaktørene, og sikre legitimitet blant ulike relevante regionale FoU-aktører. En godt forankret regional innovasjonsstrategier, som både inneholder robuste mål og som gir rom for endringer og tilpasninger. forsknings- og utviklingsstrategi vil gi en helhetlig retning for satsingen og er en forutsetning for en god forvaltning av forskningsmidler regionalt. Strategien skal omfatte en omverdensanalyse som viser hva slags handlingsrom fylket kan tenkes å ha i fremtiden og mulige fortrinn og svakheter i forhold til nasjonale og internasjonale drivkrefter og trender. Strategien bør drøfte veivalg og handlingsmuligheter. Den bør også beskrive regionens innsatsområder sett i lys av nåværende og fremtidige muligheter, utfordringer og kompetanse med det mål å fremskaffe en helhet og sammenheng i regional, nasjonal og internasjonal forskningspolitikk og virkemidler. 6.5 Nærings- og utviklingsstrategi for Nord-Troms Nylig innhenta statistikk viser at Nord-Tromsregionen står overfor en rekke utfordringer og scorer relativt lavt i forhold til resten av fylket med henblikk på sysselsetting og næringsliv, yrkesdeltakelse, utdanningsnivå, sosio-økonomiske forhold og befolkningsstruktur som fraflytting og alderssammensetning med økt antall eldre. Det er behov for å utarbeide en nærings- og utviklingsstrategi for regionen for å kunne møte disse utfordringene. Den regionale planen vil legge føringer knytta til samarbeid på tvers av kommunegrensene og økt grensefokus. Kompetanseutfordringer, plansamarbeid, folkehelse og næringsutvikling og tilrettelegging for næringslivet vil være tema som må tas opp i Nærings- og utviklingsstrategi for Nord-Troms. Kvænangen 28

29 Regional planstrategi for Troms Melding om fag- og yrkesopplæring Troms fylkeskommune må vurdere hvordan fag- og yrkesopplæringen kan styrkes og utvikles for å møte fremtidens utfordringer. Fag- og yrkesopplæringen i Troms må være attraktiv og av høy kvalitet, ikke minst med tanke på å møte fremtidens kompetanseutfordringer i nordområdene. Omlag halvparten av våre ungdommer velger yrkesfag, og til tross for dette er yrkesutdanningen kommet i skyggen av studieforberedende utdanninger. I en fremtidig melding om fag- og yrkesopplæringen må en se på kvaliteten i opplæringen, opplæringstilbudet, tilgangen til læreplasser, rekruttering av lærlinger, behovet for yrkesfaglærere og gjennomføring av skole. 6.7 Strategiplan for unge i Troms Barn og unge er fylkets viktigste ressurs for å utvikle et livskraftig og nyskapende Troms. Deres behov må derfor bli synliggjort og ivaretatt, og de må involveres og tas hensyn til o offentlige beslutningsprosesser. Ungdomssatsingen er et tverrsektorielt samarbeid som involverer alle etater og enheter i fylkeskommunen. Gjennom fylkeskommunens ungdomssatsing har en over tid sett behovet for en samordnet plan eller oversikt over satsingen i fylket. Formålet er å ha en handlingsrettet plan som skal benyttes aktivt i arbeidet med ungdom. Planen skal bidra til helhetstenkning og bygges opp med konkrete mål og tiltak som ungdomssatsingen i fylket skal arbeide etter. Planen har til hensikt og bevisstgjøre og informere, samt samordne innsatsen der det er naturlig. elev råds koke boka Planen for ungdomssatsingen vil fokusere på strategier og tiltak som legger til rette for et bredt samfunnsengasjement blant ungdom mellom år, og gi disse en opplevelse av å bli sett og hørt. Det skal blant annet fokusere på hvordan fremme deltakelse i et aktivt demokrati, forsyne samfunnet med engasjerte ungdomsaktører, samt skape eierforhold for ungdomssatsingen i fylkeskommunen. Troms fylkeskommune har sammen med Ung i Troms utgitt elevrådskokeboka for videregående skoler i fylket 29

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Gjennomgang av Status for regionale planer Planforum Sjekkliste for varsel

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Regional Transportplan for Troms 2014-2023

Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Plankonferansen 2012 Øystein Olav Miland Troms fylkeskommune Økonomiplan Årlig Fylkesbudsjett Regional planstrategi Regional plan 4-årig Handlingsprogram (investering)

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Planarbeid i Troms fylkeskommune Plan- og byggesakskonferansen Rica Ishavshotell 28. november 2013

Planarbeid i Troms fylkeskommune Plan- og byggesakskonferansen Rica Ishavshotell 28. november 2013 Planarbeid i Troms fylkeskommune Plan- og byggesakskonferansen Rica Ishavshotell 28. november 2013 Regional planstrategi Ny pbl av 2008 - plikt til å utarbeide RP Eneste obligatoriske element i regional

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING

REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER 2012-2016. ENDELIG VEDTAK ETTER OFFENTLIG HØRING Arkivsak-dok. 11/04825-35 Saksbehandler Manuel Birnbrich Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 08.10.2012 Fylkeseldrerådet i Vest-Agder 10.10.2012 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 17.10.2012 Råd for

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet

Plan- og bygningsloven og folkehelse. - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet Plan- og bygningsloven og folkehelse - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens rolle i planarbeidet Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 9. september 2015 Gunnar O. Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Innhold Fylkeskommunen

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant?

Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant? Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant? Planlegging og lokal samfunnsutvikling Sør-Trøndelag fylkeskommune 2.desember 2010 Solveig Viste,

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv

Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv Regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015 2018 Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv Alta, 1. september 2015 Kultursjef Marianne Pedersen 1 Mitt budskap til dere i dag Informere om

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Folkehelse i kommunenes ulike roller Demokratisk arena Samfunnsutvikling Myndighetsutøvelse Tjenesteyting

Detaljer

Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger

Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Byrådssak 1303 /15 Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger ASRO ESARK-03-201500990-138 Hva saken gjelder: Saken gjelder uttalelse til høring av forslag til Regional

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Fastsetting av planprogram for strategisk næringsplan

Fastsetting av planprogram for strategisk næringsplan Balsfjord kommune Vår saksbehandler Einar Hamnvik, tlf 41524849 Saksframlegg Dato 12.03.2015 Referanse 2014/822 - Arkivkode: 146 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

!!! Kystplan!Midt-!og!Sør-Troms! Planprogram!

!!! Kystplan!Midt-!og!Sør-Troms! Planprogram! KystplanMidt-ogSør-Troms Planprogram Interkommunalplanforsjøområdeneikommunene: Berg,Dyrøy,Gratangen,Harstad,Ibestad,Kvæfjord, Lavangen,Lenvik,Salangen,Skånland,Sørreisa,Torsken ogtranøy VedtattavinterkommunaltkystsoneplanutvalgforKystplanMidt-ogSør-Tromsden

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold

Detaljer

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3 STYRESAK REGIONAL VINDKRAFTPLAN FOR FINNMARK 1. Innledning Finnmark fylkeskommune har utarbeidet utkast til regional vindkraftplan for Finnmark. Planen er nå på høring med høringsfrist 6. august 2012.

Detaljer

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag 2015 2020 Utkast til planprogram Steinkjer 10.9.2013 Innhold: 1. Innledning 2. Formål med planarbeidet 3. Føringer for planarbeidet 4. Kunnskapsgrunnlaget om

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer