Regional planstrategi for Troms Et grunnlag for videre regional planlegging

Transkript

1 Regional planstrategi for Troms Et grunnlag for videre regional MÅL VISJON PROGRAM SPLAN HANDLING REGL ELEV RÅD ET EMEN T

2 Utgiver: Troms fylkeskommune, 9296 Tromsø Telefon Telefax Internett: tromsfylke.no Grafisk produksjon: Troms fylkeskommune Trykk: Troms fylkeskommune, trykkeriet Illustrasjoner og foto: Stein Berntzen Alle foto er fra Troms

3 Regional planstrategi for Troms Et grunnlag for videre regional Troms fylkeskommune 2012

4 Fylkestinget i Troms vedtok i sak 86/12: 1. Fylkestinget godkjenner Regional planstrategi for Troms Saken oversendes Miljødepartementet for sentral godkjenning jfr. plb 7-2.

5 INNHOLD 1..INNLEDNING Prosess OVERORDNEDE REGIONALE UTFORDRINGER KORT BESKRIVELSE Nordområdeperspektivet Demografi Folkehelse og levekår Klima, energi og ressursforvaltning Arealforvaltning, natur og friluftsområder Næring og sysselsetting Utdanning, forskning og innovasjon Kultur Samferdsel NASJONALE FORVENTNINGER TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING REGIONALE PLANER MED PROSESSKRAV ETTER PBL Regional transportplan for Troms Regional plan for folkehelse ( ) Regional plan for idrett og anlegg for idrett og fysisk aktivitet ( ) Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk ( ) Regional plan for handel og service i Troms Regional plan for vind- og små vannkraftverk Regional plan for landbruk Regional plan for reindrift Regional plan for Troms (revidert fylkesplan) INTERKOMMUNALT PLANSAMARBEID ETTER PBL 9-1: PROSJEKT KYSTSONEPLANLEGGING I TROMS REGIONALE STRATEGI-DOKUMENTER/MELDINGER/UTREDNINGER UTEN PROSESSKRAV ETTER PBL Strategi for internasjonal virksomhet i Troms Strategi for næringsutvikling i Troms Strategi for petroleum Strategi for reiseliv Strategi for havbruk Strategi for kulturnæringer Strategiplan for videregående opplæring i Troms FOU-strategi for Troms Nærings- og utviklingsstrategi for Nord-Troms Melding om fag- og yrkesopplæring Strategiplan for unge i Troms OPPSUMMERING Oversikt over nye satsingsområder i perioden Helhetsbilde over gjeldende planer og prioriterte planoppgaver i perioden

6 1. INNLEDNING Troms fylke har en sentral geografisk beliggenhet i nordområdene. I de senere år har nordområdene fått økt oppmerksomhet på grunn av store energi- og marine ressurser, klimaendringer og muligheter for økt økonomisk aktivitet, og er derfor et av Norges strategiske satsningsområder. Fylkets unike plassering gjør at det gjennom regional utvikling i Troms er sentralt å ha fokus på å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. Økt internasjonalt samarbeid om ressursutnyttelse, miljøforvaltning og forskning er av stor betydning for dette arbeidet. Nordområdesatsingen er viktig for lokalt, regionalt og sentralt nivå, og vil ligge til grunn i alt utviklingsarbeid. Koplingen mellom de ulike samfunnsaktørene, næring, politikk, forskning og utdanning, kultur og sivilsamfunn bidrar alle til å danne grunnlaget for regionale innovasjonssystemer, og det er viktig å ha et helhetlig perspektiv på regional utvikling. Regional planstrategi for Troms er det overordnete sverktøyet for Troms, og inneholder oversikt over satsninger, planer og strategier som skal utarbeides i inneværende valgperiode og bidra til å nå politiske målsettinger. Regional planstrategi er det det eneste obligatoriske elementet i en på regionalt nivå, og skal godkjennes av Kongen i statsråd. Planstrategien er en oversikt over hvilke planer som skal utarbeides i valgperioden. Den videre regionale en skjer ved at det utarbeides regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i regional planstrategi, jfr pbl En regional plan kan gjelde for hele regionen eller for geografisk avgrensede deler av denne. En regional plan kan også være basert på tema eller virksomhetsområde. Regional planstrategi for Troms består av to deler: regional planstrategi Kunnskapsgrunnlaget som beskriver nåsituasjonen, utviklingstrekk og utfordringer i Troms. Vedtatt i Fylkestinget desember Regional planstrategi for Troms som inneholder en oversikt over de prioriterte planoppgavene og problemstillingene som det skal arbeides videre med i den regionale en. For Troms innebærer dette: Regionale planer med prosesskrav etter plan- og bygningsloven. Tidsperspektiv minimum 12 år. Interkommunalt planarbeid med prosesskrav etter plan- og bygningsloven. Regionale strategidokument, meldinger og utredninger uten prosesskrav etter plan- og bygningsloven.

7 PROGRAM Karlsøy Skjervøy Kvænangen Tromsø Lyngen Nordreisa Berg Kåfjord Lenvik Torsken Balsfjord Storfjord Tranøy Sørreisa Bjarkøy Dyrøy Målselv Salangen Harstad Ibestad Lavangen Gratangen Bardu Kvæfjord Skånland Regional planstrategi for Troms Prosess Arbeidet med regional planstrategi for Troms startet høsten 2011 i henhold til ny plan- og bygningslov. Fylkesplan for Troms ( ) gjelder fram til regional planstrategi blir vedtatt. Ny plan- og bygningslov legger sterkere føringer på flere offentlige aktører om deltakelse i, og oppfølging av regionale planer enn tidligere. Troms fylkeskommune har derfor lagt opp til involvering av kommuner, regionråd, regional stat og andre viktige samarbeidspartnere gjennom hele planprosessen, både på administrativt og politisk nivå. Første fase i prosessen var å utarbeide kunnskapsgrunnlaget - en beskrivelse av nåsituasjon, utviklingstrekk og utfordringer i Troms - som ble lagt til grunn for det videre arbeidet med regional planstrategi. Arbeidet ble utført høsten 2011 og behandlet i Fylkestinget i desember Kunnskapsgrunnlaget er vedlegg til Regional planstrategi for Troms Med bakgrunn i Fylkesmannens rolle som samordner for regional stat, har det vært tett kontakt med Fylkesmannen i Troms i utarbeidelsen av kunnskapsgrunnlaget. Det har også vært avholdt møte med sentrale eksterne aktører der regional planstrategi, kunnskapsgrunnlaget og nasjonale forventninger var tema. I etterkant av møtet ble det, på bredt grunnlag, invitert til å komme med skriftlige innspill til kunnskapsgrunnlaget, med fokus på utfordringer og muligheter i regionen. Fase to i arbeidet med regional planstrategi for Troms bygger på det vedtatte dokumentet kunnskapsgrunnlaget. Også i denne fasen ble det gjennomført en omfattende medvirkningsprosess. I tillegg til tett kontakt med Fylkesmannen i Troms ble det vinter/vår 2012 gjennomført en rekke eksterne møter: Formålet med møte med de fire regionrådene var å presentere utfordringene fremkommet i kunnskapsgrunnlaget og komme i dialog om hvilke politikkområder som skulle prioriteres i regional planstrategi. I de fire regionvise dialogmøter med kommunene - der også medlemmene av plan- og næringskomiteen var invitert til å delta var formålet å få innspill til regional planstrategi, samt diskutere og komme frem til satsningsområder som er felles for noen kommuner, og som det bør samarbeides om på lokalt og regionalt nivå. Kunnskapsgrunnlaget 2011 ELEVRÅDET Tema for møte med regional stat, sentrale samarbeidspartnere og fylkespolitikere var de politiske satsningsområdene som har utpekt seg med bakgrunn i innspill og i nasjonale forventninger. I tillegg har det vært avholdt møter med de enkelte sentrale regionale aktører/samarbeidspartnere for å avklare grunnleggende prinsipper mellom annet medvirkning i utarbeidelse av regionale planer. Regjeringas forventninger til, utfordringene som har fremkommet i kunnskapsgrunnlaget og innspillene fra møtene, danner grunnlag for de prioriteringene som er foretatt knyttet til valg av regionale planer som skal utarbeides i valgperioden MÅL VISJON HANDLINGSPLAN REGLEMENT regional planstrategi Kunnskapsgrunnlaget ble vedtatt i fylkestinget i desember

8 2. OVERORDNEDE REGIONALE UTFORDRINGER KORT BESKRIVELSE Som grunnlag for utarbeidelse av regional planstrategi legges en beskrivelse av nåsituasjonen, utviklingstrekk og utfordringer til grunn. Dette dokumentet kunnskapsgrunnlaget - består av 9 tema som kort vil bli presentert her og for ytterligere utdyping av temaene henvises det til hoveddokumentet kunnskapsgrunnlaget. regional planstrategi

9 Regional planstrategi for Troms Nordområdene. Kart: Google Earth. 2.1 Nordområdeperspektivet Nordområdeperspektivet er gjennomgående i hele kunnskapsgrunnlaget. Det er satt fokus på de fortrinn Troms har til å bidra i dette, samt hvilke utfordringer vi her møter. 2.2 Demografi Troms fylke har over tid hatt en relativt stabil befolkningsvekst med en økning i folketallet på nesten innbyggere fra 1961 til 2011, men befolkningsveksten er til sammenligning - 23 % lavere enn befolkningsveksten i landet som helhet. Innad i fylket har utviklingstrekkene vært ujevne, fra negative flyttetall i distriktene til sentralisering, spesielt til Tromsø by, men også til Harstad og Finnsnes. Fylket vil også komme til å oppleve en markant økning av antall eldre i befolkningen de kommende tiårene. 2.3 Folkehelse og levekår De viktigste folkehelseutfordringene er knyttet til sosial ulikhet. Sosiale helseforskjeller viser sammenhengen mellom sosioøkonomisk status, levevaner og helse. Livsstilsykdommer, blant annet knyttet til overvekt og fedme er en stor utfordring. Psykiske lidelser er en viktig årsak til for tidlig død, uførhet, sykefravær og nedsatt livskvalitet. Tannhelsa er noe dårligere enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes underdekning av tannleger. Skader, ulykker og vold utgjør også et betydelig problem. Troms har det høyeste sykefraværet i Norge og fylket ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder andel uføretrygdede og andel barn med barnevernstiltak. 9

10 OVERORDNEDE REGIONALE UTFORDRINGER KORT BESKRIVELSE 2.4 Klima, energi og ressursforvaltning Klimaforskning viser at det vil være nordområdene som først og sterkest vil merke virkningene av klimaendringa med økt ras- og skredfare, økte nedbørsmengder og flere ekstremværhendelser, noe som vil stille kommunene overfor betydelige utfordringer i kommunea. For at Troms fylke skal kunne bidra til at nasjonale mål for utslippsreduksjon og energiomlegging innfris, foreligger det vedtak i fylkestinget om utslippsreduksjon av klimagasser og klimavennlig energiforvaltning. Pr i dag er det imidlertid registrert økning av klimagassutslipp i Troms. De viktigste energibærerne i fylket er elektrisitet fra vannkraft (70 %). 16 av Troms-kommunene produserer elektrisk kraft, og potensiale i Troms er stort når det gjelder vind- og småkraftverk. 2.5 Arealforvaltning, natur og friluftsområder Troms fylke har et samlet land- og ferskvannsareal på nesten km2, der bare i overkant av 3000 km2 ligger på en høyde under 100 moh, som er velegnet areal til utbygging av boliger og til næringsformål. Selv om Troms tilsynelatende har rikelig med areal er det svært mange interesser som konkurrerer om de mest anvendelige områdene. Store deler av landarealet ligger langs kystlinja og særlig i kystnære sjøområder er det etterhvert blitt tiltakende interessekonflikter. Det knyttes også konflikt til arealkrevende næringer som reindrift og jordbruk. Til tross for at Troms er et fylke med mye natur og store arealer som innbyr til et rikt friluftsliv, er det viktig å sikre friluftsområder og inngrepsfrie naturområder. Det er ikke gjort noen systematisk kartlegging av verdifulle landskap i Troms, og i store deler av fylket er heller ikke forekomsten av fredete kulturminner kartlagt. En kartfesting av friluftskvaliteter, ferdsel og bruk av natur- og friluftsområder er viktig som beslutningsgrunnlag i arealforvaltningen. 2.6 Næring og sysselsetting Næringsutviklingen i Troms har de siste årene vært god. Usikkerhet knytta til forholdene i eurosonen preger imidlertid næringslivets forventinger til markedet, bedriftenes utviklingsmuligheter og nyinvesteringer. De største næringsmessige utfordringene man står overfor i fylket, er liten tilgang på risikovillig kapital og tilgang på arbeidskraft med riktig kompetanse. Nord-Norge er den regionen i landet som har størst mangel på arbeidskraft. Knapphet på kompetent arbeidskraft kan være et vesentlig hinder for lokale bedrifters utvikling og kan begrense potensiell vekst. Nord-Norge, med mange små bedrifter og spredt befolkning, er spesielt utsatt. Opprustning av transportinfrastrukturen står sentralt i nordområdesatsinga og satsing på samferdsel er spesielt viktig for 10 å styrke verdiskapninga. Lange avstander til markeder gir særlig behov for logistikk fra og innad i landsdelen. Troms står overfor en rekke infrastrukturutfordringer knytta til både transport og kommunal infrastruktur (herunder vannforsyningsanlegg, havneanlegg, industrikaier, kommunale næringsareal og veg), i tillegg til kraftnett og bredbånd. 2.7 Utdanning, forskning og innovasjon Kunnskap er samfunnets viktigste ressurs og det er en helhetlig satsing på utdanning og forskning som driver landsdelen framover, gjør oss i stand til å utnytte våre naturressurser og styrke vår evne til nyskapning og innovasjon. Pr i dag skjer det imidlertid for lite forskning og innovasjon i nord-norsk næringsliv og graden av kommersialisering er for liten. Det er store regionale forskjeller i utdanningsnivået i fylket. I tillegg til stort frafall i videregående opplæring og manglende lærlingeplasser, er også andel sysselsatte med høyere teknisk og merkantil utdanning lavere i Troms enn for landet forøvrig. Troms fylkeskommune har fått et nasjonalt ansvar for spesialistutdanning og odontologisk forskning på Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge. 2.8 Kultur To grunnpilarer kjennetegner kulturlivet i Troms: den profesjonelle kulturen og det frivillige arbeidet. Over halvparten av det frivillige arbeidet skjer i kultur- og idrettsorganisasjoner. Hovedutfordringa i Troms er at kulturbruken er sosialt ulikt fordelt. Det er en utfordring å beholde bredden i det kulturelle spekteret slik at det fins kulturelle møteplasser for alle. Andre utfordringer er knyttet til infrastruktur til produksjon og formidling av kunstuttrykk samt kompetansebehov innen kunst- og kulturfeltet. Tilgang og tilrettelegging for kultur, fysisk aktivitet og friluftsliv er viktige helsefremmede faktorer. Anleggssituasjonen for idrett er spesielt vanskelig i Tromsø. 2.9 Samferdsel Samferdsel er et virkemiddel for å oppnå gitte samfunnsmål og for å binde sammen regioner og bo- og arbeidsmarkedsområder. Samferdsel er en forutsetning for opprettholdelse av bo- og sysselsetting og for et konkurransedyktig næringsliv. Infrastrukturbygging må sees på som avgjørende vilkår for å sikre slik næringsutvikling, bosetting og fortsatt vekst i fylket og sammenhengen mellom veg, jernbane og lufthavn må fanges opp. Neste side: Foss i Lavangsdalen

11 Regional planstrategi for Troms

12 3. NASJONALE FORVENTNINGER TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING i medhold av 6-1 i plan- og bygningsloven. regional planstrategi

13 Regional planstrategi for Troms Den nye plan- og bygningsloven av 2008 har fått nye bestemmelser om at Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal, og inngår dermed som en formell del av plansystemet. Forventningsdokumentet erstatter tidligere stortingsmeldinger om regional og kommunal og rundskriv om nasjonale mål og interesser i fylkesen. Krav om utarbeidelse av nasjonale forventninger ble innført samtidig som plan- og bygningslovens nye bestemmelser om regionale og kommunale planstrategier. Hensikten er å fremme en bærekraftig utvikling ved at de nasjonale forventningene skal følges opp i arbeidet med planstrategiene og bidra til at en i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. Planleggingen er også ment å bli mer målrettet og mindre omfattende enn tidligere. De nasjonale forventningene er retningsgivende, men ikke bestemmende, og skal legges til grunn for utarbeidelse av planer i fylkene og kommunene. Forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene fokuserer på i planarbeidet i kommende/inneværende periode for å bidra til gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk. Det presenteres seks temaer: 1. Klima og energi 2. By- og tettstedsutvikling 3. Samferdsel og infrastruktur 4. Verdiskaping og næringsutvikling 5. Natur, kulturmiljø og landskap 6. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Regional planstrategi for Troms legger nasjonale forventinger til grunn for planer og satsninger som det skal arbeides med i inneværende periode. Forventningene som ivaretas er skissert i hver beskrivelse av de nye satsningsområdene. Nasjonale forventninger til regional og kommunal vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011 Regjeringens Nasjonale forventninger til regional og kommunal ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni

14 4. REGIONALE PLANER MED PROSESSKRAV ETTER PBL 8-3 Bakgrunn for valg av regionale planer som skal utarbeides i perioden , har sitt utspring fra nasjonale forventinger, politiske føringer, gjeldende fylkesplan for Troms og innspill fra medvirkningsprosessen, der noen tema og problemstillinger har gjort seg gjeldende. For å kunne møte de behovene som er blitt lagt fram både fra nasjonalt holdt, fra regionene og fra gjeldende planer, har det utkrystallisert seg behov for utarbeidelse av en rekke regionale planverk. Disse presenteres på de kommende sidene. Regional plan etter plan- og bygningsloven vil bli utarbeidet der hvor det foreligger særskilt behov for gjensidig bindende forpliktelser for alle parter (kommune, regional stat og Troms fylkeskommune). Felles for disse planene er organiserings- og medvirkningsaspektet. Alle regionale planer skal i følge PBL ha et planprogram som angir rammer, prosess, medvirkning og organisering av planarbeidet. Planprogrammet vil angi utrednings- og informasjonsbehov for planene og planarbeidet vil bli ledet av Troms fylkeskommune dersom annet ikke er notert. regional planstrategi

15 Regional planstrategi for Troms Regional transportplan for Troms I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: statlige, regional og kommunale planprosesser som omhandler samferdsel samordnes, og at fylkeskommunene og kommunene har en aktiv rolle i statlig transport. fylkeskommunene gir innspill til transportetatenes utredninger av transportbehov, blant annet som grunnlag for å prioritere transporttilbud som kan dreie om ny utbygging mot områder med færre arealkonflikter. areal- og transporten samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. Planlegging av sykkel- og gangveier vektlegges. det tas hensyn til næringslivets transporter og at virksomheter som skaper tungtransport lokaliseres til områder med god tilg jengelighet til hovedvegnett, jernbane og havner. Fylkesplan for Troms angir målsetninger og strategier for effektiv og trygg samferdsel i Troms. Det er imidlertid nødvendig å synliggjøre utfordringer og muligheter for underliggende områder innenfor samferdsel. Regional transportplan vil være strategisk innrettet og vil være en samordning av prosesser og forvaltningsnivå regionalt. Regional transportplan for Troms skal derfor gjennom mål og strategier trekke opp langsiktig transportpolitikk, og angi prinsipper og legge føringer for prioriteringer i detaljerte handlingsprogram. Regional transportplan vil omhandle blant annet hvordan samferdsel bidrar til regional utvikling og nordområdesatsing, klima- og miljøutfordringer som følge av transport, trafikksikkerhet, rassikring, tilrettelegging av person- og godsknutepunkt, finansiering av samferdselsinfrastruktur, utvikling av moderne og forutsigbar kollektivtransport, jernbane i nord, innhente forfall på vegnettet, behov for næringstransport og reiseliv, tiltak for gående og syklende og universell utforming. I tillegg er Regional transportplan tenkt å bidra til samordning og koordinering av nasjonale planprosesser. Det forventes nå at alle fylkeskommuner utarbeider regionale transportplaner som vil være innspill til Nasjonal transportplan. Utarbeidelse av Regional transportplan kan bidra til å effektivisere plansystemet for samferdselsområdet ved at denne kan erstatte fylkesvegplan og kollektivplan. Dermed kan tematiserte handlingsprogram utarbeides direkte fra Regional transportplan. Dette kan gi en effektiviseringsgevinst i forhold til sressurser. Arbeidet med Regional transportplan for Troms kan erstatte arbeid med rullering av fylkesvegplan Samferdsel i Troms er preget av de utfordringer og muligheter et kystfylke har. Dette innebærer distrikter med spredt bebyggelse og vekstproblematikk, samt trafikale utfordringer i byene. Utvikling av effektiv og pålitelig persontransport er utfordrende. Samferdselssektoren innehar et bredt spekter av problemstillinger, både innen godstransport og persontransport. 15

16 REGIONALE PLANER MED PROSESSKRAV ETTER PBL Regional plan for folkehelse ( ) I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: fylkeskommunene og kommunene har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseutfordringene inngår som grunnlag i arbeidet med regionale og kommunal planstrategier. fylkeskommunene og kommunene g jennom en styrker faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger. Planlegging etter plan- og bygningsloven er en viktig del av fylkenes og kommunenes folkehelsearbeid, og god bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Formålet med regional plan for folkehelse er å legge føringer for et tverrsektorielt, målrettet og strukturert folkehelsearbeid i Troms. Gjennom dette er det et overordnet mål om å bedre folkehelsen og utjamne sosiale helseforskjeller. Den regionale planen skal legge rammer for ansvar og samarbeid mellom ulike aktører i folkehelsearbeidet i fylket. I tilknytning til planen vil det utarbeides (fler-)årlige handlingsprogram med konkrete tiltak. Planen er et viktig verktøy for å møte krav til regional knyttet til helsefremmende arbeid og tiltak for å møte regionale folkehelseutfordringer, gitt gjennom lov om folkehelsearbeid og nasjonale forventninger til kommunal og regional. Lov om folkehelsearbeid vektlegger det tverrsektorielle ansvaret i folkehelsearbeidet. Både kommunene og fylkeskommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse. Tverretatlig ansvar og en samordning av virkemidler innen ulike fag- og forvaltningsnivå for folkehelse er derfor sentralt for den videre en. Den regionale planen vil legge føringer for arbeidet med å møte fylkets folkehelseutfordringer. I kunnskapsgrunnlag pekes det på at de viktigste utfordringene er knyttet til sosial ulikhet i helse. Videre beskrives utfordringer knyttet til blant annet psykisk helse, økning i livsstilssykdommer, skader, ulykker og vold. Ut fra oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, vil konkrete tiltak fastslås i handlingsprogrammet. 16

17 Regional planstrategi for Troms Regional plan for idrett og anlegg for idrett og fysisk aktivitet ( ) I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: fylkeskommunene og kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilg jengelige og tilrettelagt for friluftsliv, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensing og støy. Friluftslivets arealbehov ivaretas i en. Idrettsanlegg Bergsbotn kommunene samarbeider med grunneierorganisasjoner og idretts- og friluftslivsorganisasjoner i en slik at landbruksarealer og virksomheter i større grad kan bli tatt i bruk for å fremme folkehelsen. Formålet er å styrke Troms som idrettsregion. Idretten har en viktig samfunnsnyttig funksjon. I tillegg har den en verdi i seg selv ved å gi de som deltar følelse av glede, mestring og fellesskap. Idretten skal i større grad ses som et ledd i den regionale utviklingen gjennom en sterk og mangfoldig lokalidrett og en god og samordnet utvikling av idrettsanlegg. Dette skal gjøres i samarbeid med kommunene, universitet- og høgskolesektoren, idrettens organisasjoner og næringslivet. I tilknytning til planen vil det utarbeides prioriterte (fler-)årlige handlingsplaner. Gode og tidsriktige anlegg er en forutsetning for å kunne drive idrett og fysisk aktivitet. Staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Som et ledd i dette er det sentralt å legge til rette for den lokale idrettens behov for anlegg til trening og konkurranser. Videre er det behov for regionvise idrettsanlegg som kan benyttes til større idrettsarrangement i Troms. Sentralt i en er prosessen rundt fordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (inkludert friluftsliv). Videre er det behov for en bedre samordning av utvikling av store idrettsanlegg i Troms. Andre aktuelle problemstillinger er hvordan en kan arbeide for at det jevnlig gjennomføres store idrettsarrangement i fylket, hvordan en bedre kan utnytte potensialet rundt idrett, utdanning og arbeidsplassutvikling samt synliggjøring av toppidretten i fylket. 17

18 REGIONALE PLANER MED PROSESSKRAV ETTER PBL Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk ( ) I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: fylkeskommunene og kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilg jengelige og tilrettelagt for friluftsliv, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensing og støy. Friluftslivets arealbehov ivaretas i en. kommunene samarbeider med grunneierorganisasjoner og idretts- og friluftslivsorganisasjoner i en slik at landbruksarealer og virksomheter i større grad kan bli tatt i bruk for å fremme folkehelsen. Det overordnede mål er at både befolkningen i Troms og tilreisende skal ha tilgang til et variert friluftsliv og gode naturopplevelser. Friluftslivsaktiviteter bidrar til å bedre folkehelsen og utjamne sosiale helseforskjeller, og for reiselivet representerer de naturgitte fortrinnene som fylket har, en mulighet for videre satsinger. Den regionale planen skal legge til rette for at alle skal ha muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen forøvrig. Utfordringene ligger i å synliggjøre helsegevinsten ved fysisk aktivitet i friluft for alle grupper i befolkningen, slik at stadig flere tar del i friluftslivsaktiviteter og dermed bedrer sin livskvalitet. Den regionale planen vil legge føringer for arbeidet med å forebygge inaktivitet ved å satse på friluftsliv og folkehelse i nærmiljøet i befolkningstette områder. Hensiktsmessig tilrettelegging for aktiviteter og sikring av viktige områder vil stå sentralt. I kunnskapsgrunnlaget til regional planstrategi pekes det på behovet for å få kartlagt viktige nærmiljøområder i tettbygde strøk. Videre må det settes fokus på hvilken type infrastruktur som kan bidra til å legge til rette for et aktivt friluftsliv for både tradisjonell og moderne bruk. Anlegg for friluftsliv er sentralt. Tilrettelegging for naturbasert reiseliv, og særlig nærturisme, vil også inngå i planen. Forvaltning av høstbare vilt- og innlandsfiskearter vil også være en del av planen. Kåfjorddalen 18

19 Regional planstrategi for Troms Regional plan for handel og service i Troms I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: fylkeskommunene utarbeider regionale planer som avklarer den overordnete senterstrukturen og gir retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre. Den 1. juli 2008 trådte ny rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentra i kraft. Etter 5 i forskrift om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre gjelder den rikspolitiske bestemmelsen inntil det er vedtatt regionale planbestemmelser. Regional plan for handel og service i Troms skal gi retningslinjer for lokalisering av kjøpesentre. Denne vil erstatte nåværende fylkesdelsplan for kjøpesenter i Troms fra Gjeldende fylkesdelsplan er ikke lenger egna for å håndtere utvikling knytta til handel og service i Troms. Siden fylkesdelsplanen ble vedtatt har de rikspolitiske retningslinjene blitt skjerpa og byene og tettstedene i fylket har utvikla seg betydelig på handelsområdet. Med fokus på klimaproblematikken vil økt privatbilisme og lokaliseringsproblematikk være noen av de tema som vil bli tatt opp i ny plan. 4.6 Regional plan for vind- og små vannkraftverk I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: fylkeskommuner i regioner med potensial for utbygging av vindkraft og små vannkraftverk avklarer om det skal utarbeides regionale planer i tråd med nasjonale retningslinjer. Regionale planer som utarbeides bidrar til å styrke beslutningsgrunnlaget for konsesjonsbehandlingen. Planer for små vannkraftverk sees i sammenheng med regionale vannforvaltningsplaner. Troms er et fylke med store vind- og vannressurser med potensiale for utbygging. Det foreligger i dag ca. 80 søknader knytta til utbygging av småkraftverk, og det er 5 konsesjonssøknader for vindkraft under behandling. Behovet for en overordna plan for å styre utviklinga er stort. Formålet er å styrke grunnlaget for en helhetlig vurdering av søknader om konsesjon for vind- og små vannkraftverk. Planen skal være så konkret at den skal øke forutsigbarheten i forhold til konsesjonsbehandlinga, noe som vil lette kommunal, regional og statlig saksbehandling, samtidig som den er til nytte for utbyggerne. Forhold som bør vies oppmerksomhet i utredninga er utbygging knytta til landskap, sårbare høyfjellsområder, fjordlandskap, biologisk mangfold, inngrepsfrie naturområder, fisk og fiske, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, reiseliv, forhold til linjenett og økonomiske og næringsmessig betydning. I tillegg bør man se på utbygging knytta til landbruk, til vannforskrift og man bør vurdere konfliktsnivå. 19

20 REGIONALE PLANER MED PROSESSKRAV ETTER PBL Regional plan for landbruk I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: en bidrar til å opprettholde og videreutvikle landbruket og landbruksbasert foredlingsvirksomhet. fylkeskommunene og kommunene g jennom en bidrar til å opprettholde et bærekraftig skogbruk over hele landet. Landbruksnæringa er ei typisk distriktsnæring, som i 2008 sysselsatte vel 1400 årsverk i Troms. Næringa står overfor mange utfordringer i tida framover, som skal systematiseres og der løsninger skal skisseres gjennom en regional plan for landbruket. Fokus på opprettholdelse av produksjonsvolumet for å sikre fylkets produksjonsanlegg for melk, kjøtt og potet er viktig. I tillegg bør det sees på hvordan vi kan ta i bruk større del av produksjonspotensialet i skog og dermed mulighetene knyttet til økt karbonbinding. Andre forhold som bør vies oppmerksomhet er sterkt jordvern, rekruttering, kompetanse, arktisk landbruk og bygdenæringer. En nærmere redegjørelse av tema vil bli omtalt i planprogrammet til planen. Arbeidet med regional plan for landbruket vil bli ledet av Fylkesmannen i Troms, i tett samarbeid med Troms fylkeskommune. Landbruket spiller en viktig rolle i Troms 20

21 Regional planstrategi for Troms Regional plan for reindrift I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: reindriftens interesser og behov synligg jøres og ivaretas på en helhetlig måte i arealen. For å sikre reindriftsnæringen arealbehov på tvers av kommunegrenser er det nødvendig å se reindriftens arealbehov i et regionalt eller interkommunalt perspektiv. I Troms, som i reindriften ellers, drives næringen på tvers av kommune- og fylkesgrenser, og det er derfor påkrevet å se både arealbruken og virkninger av inngrep i en større sammenheng. Reindriften i Troms er svært sammensatt mange distrikt har helårsdrift, det er reindrift med flyttinger, sommerdistriktene i Nord-Troms har vinterbeite i Finnmark og i tillegg er den svenske reindriften en del av reindriften i Troms. De fleste distriktene i Troms har sine arealer innenfor to eller flere kommuner. Dette gir spesielle utfordringer i å gi et utfyllende og sammenhengende bilde av arealbruken og arealbehovet til reindriften i fylket. fylkeskommunene og kommunene i en medvirker til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. En regional plan for reindrift må ses i forhold til inngrep i beiteområdene i form av hyttebygging og utbygging av småkraft, vindkraft og kraftlinjer. En regional plan vil også gi forutsigbarhet både til reindriftsnæringen og andre arealkrevende næringer samt lokal planmyndighet, ved at særverdiområder merkes som hensynssoner på kart. 4.9 Regional plan for Troms (revidert fylkesplan) Det er bestemt at det skal utarbeides en regional plan for Troms (revidert fylkesplan). En overordnet regional plan for Troms vil være et verktøy for å oppnå en samlende politikk for utviklingen av fylket. Fylkesplan Troms vilt, vakkert og vått Planen har, i følge pbl 8-1, status som regional plan, med samme type saksbehandlingsregler og rettsvirkninger på lik linje med andre regionale planer. Det innebærer at Regional plan for Troms skal utarbeides etter plan- og bygningslovens prosesskrav, det vil si at det skal utarbeides planprogram, samt handlingsprogram som skal rulleres hvert år. Handlingsprogrammet vil erstatte dagens Regionalt utviklingsprogram for Troms. En regional plan for Troms vil være sektorovergripende og ta for seg områder som folkehelse, næringsutvikling, verdiskaping, samfunnsutvikling, infrastruktur, kultur og kompetanse. Områder som er prioritert i regional planstrategi med egne regionale planer og strategier vil vies mindre oppmerksomhet i regional plan for Troms. En nærmere beskrivelse av innholdet vil bli omtalt i planprogrammet til planen. Fylkesplan for Troms Fylkesplan for Troms ble vedtatt av fylkestinget i 2010 i 21

22 regional planstrategi 5. INTER- KOMMUNALT PLANSAMARBEID ETTER PBL 9-1: PROSJEKT KYSTSONE- PLANLEGGING I TROMS

23 Regional planstrategi for Troms I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: fylkeskommunene i arbeidet med regional planstrategi vurderer behovet for regionale kystsoneplaner, og om nødvendig utarbeider slike planer. en legger til rette for å opprettholde og videreutvikle fiskeri- og havbruksnæringen innenfor en miljømessig Utsikt fra Færøya bærekraftig ramme. Arealbehovet for havbruksnæringen ses i et regionalt perspektiv, og fremtidens arealstruktur bidrar til en balansert og bærekraftig sameksistens med andre interesser i kystsonen og langs vassdrag. Formål med satsingen Fylkesplan for Troms har som en av sine målsettinger at fylkets ressurser skal bidra til verdiskaping og utvikling i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Dette skal man oppnå ved å bidra til en bedre ressurs- og arealforvaltning i kystsonen. Potensialet for utvikling av kystbaserte næringer som fiskeri og havbruk er stort i fylket. Konkurransen om bruk av sjøarealene i kystsonen er imidlertid økende. Mange av kommunene i Troms har kystsoneplaner som er gamle og modne for revisjon. I tillegg er det også behov for mer regional/interkommunal kystsone, særlig i kommuner som har felles fjordsystem eller andre sjøområder som henger naturlig sammen. Oppdaterte kystsoneplaner er viktig for å utvikle og sikre bærekraftig bruk av sjøarealene i Troms i fremtiden. Interkommunalt samarbeid har vært etterspurt fra kommunene i flere sammenhenger. I prosjektet Kystsone i Troms skal kommunene kunne søke fylkeskommunen om midler til å gjennomføre interkommunalt samarbeid, og tildeling skjer etter kriterier fra fylkeskommunen. Interkommunalt samarbeid er særlig relevant for kommuner hvor det er naturlig å se sjøarealene i sammenheng. Interkommunalt samarbeid vil kunne gi bedre utnyttelse av ressursene i de enkelte kommuner og en bedre samordning av planene over kommunegrenser. Plansamarbeidet skal gjenspeile overordnet politikk for hvordan å legge til rette for økt sysselsetting og bærekraftig vekst for næringslivet, samtidig som en ivaretar biologiske og landskapsmessige kvaliteter, friluftsliv og kulturlandskap. Kystsoneplansatsingen organiseres som et prosjekt, og prosjektansvaret ligger hos Troms fylkeskommune. Prosjektet skal gjennomføre to parallelle prosesser: Ny/rullert kystsoneplan for de enkelte kommunene, der hver kommune tar avveininger for sin kommune. Kommunene deltar i interkommunalt plansamarbeid. Dette gjelder særlig for kommuner med felles fjordsystem, og/eller kommuner med felles behov og felles hensyn. Samlet vil dette styrke kysten som helhet. 23

24 6. REGIONALE STRATEGI- DOKUMENTER/ MELDINGER/ UTREDNINGER UTEN PROSESSKRAV ETTER PBL I likhet med regionale planer som skal utarbeides etter prosesskrav etter plan- og bygningslovens 8-3, vil også planer hvor det ikke stilles sådan krav ha utspring fra nasjonale forventinger, fra politiske føringer, fra gjeldende fylkesplan for Troms og fra innspill fra medvirkningsprosessen. Felles for planene er at de vil bli utarbeidet gjennom bred medvirkning, hvor sentrale aktører vil bli involvert og hvor planarbeidet vil bli ledet av Troms fylkeskommune. regional planstrategi

25 Regional planstrategi for Troms Strategi for internasjonal virksomhet i Troms Troms fylkeskommune vil i løpet av 2012 gå i gang med å lage en internasjonal strategi. Dette har bakgrunn i Fylkestingets vedtak i sak 21/10 Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune av , pkt. 3: Fylkestinget ber fylkesrådet legge frem sak om en helhetlig strategi for det internasjonale arbeidet. Dette saksfremlegget vil danne grunnlaget for utarbeidelsen av strategien. Formålet med strategien er å konkretisere og synliggjøre målsetninger og prioriteringer for fylkeskommunens internasjonale engasjement, både internt og overfor eksterne aktører i Troms. Strategien skal danne grunnlag for fylkeskommunens rolle innenfor internasjonalt grenseoverskridende samarbeid, peke ut konkrete tiltak/satsninger og bidra til et resultatorientert internasjonalt engasjement. Strategien vil være forankret i Fylkesplan for Troms og de behov og interesser knyttet til internasjonalt arbeid som finnes i Troms fylke. Utgangspunktet for den videre arbeidsprosessen er at Barentsregionen har vært og er fylkeskommunens internasjonale hovedarena, men at det økte nordområdefokuset både nasjonalt og internasjonalt gjør det naturlig at Barentssamarbeidet og engasjementet rettet mot EU i enda sterkere grad ses i sammenheng. Innen denne rammen tas det sikte på å finne frem til konkrete prioriteringer som kan bidra til et målrettet internasjonalt arbeid. 6.2 Strategi for næringsutvikling i Troms Det planlegges å utarbeide en helhetlig strategi for næringsutvikling i Troms. Tema i arbeidet vil være næring generelt, deriblant innenfor energi og industrisektoren. Det skal utarbeides egne strategier for petroleum, reiseliv, havbruk og kulturnæringer Strategi for petroleum Petroleumsnæringen har lenge vært en motor for vekst og utvikling i norsk økonomi. Stadig mer av aktiviteten foregår nå utenfor kysten av Nord-Norge. Troms fylkeskommune er opptatt av å utnytte de mulighetene som dette gir til å styrke verdiskaping, infrastruktur og kompetanse i Troms. Dokumentet «Strategi for utvikling av petroleumsnæringa i Troms» trekker derfor opp en strategi for å skape større regionale ringvirkninger av olje- og gassvirksomheten i nord. Siktemålet er å gjøre fylkeskommunen til en mer målrettet, slagkraftig og attraktiv samarbeidspartner i arbeidet for å utvikle de petroleumsrettede nærings- og kunnskapsmiljøene i Troms. Strategidokumentet viser først til den økende interessen for petroleumsundersøkelser og olje- og gassutbygging i nord. Deretter blir strategiarbeidet sett i lys av det arbeidet som Troms fylkeskommune tidligere har gjort på dette feltet. Så følger en analyse av de overordnede utviklingslinjene, beslutningsstrukturene og de regionale forutsetningene. De neste delene tar for seg sentrale usikkerhetsfaktorer og utfordringer. Til slutt kommer forslag til strategiske prioriteringer. 25

26 REGIONALE STRATEGIDOKUMENTER/MELDINGER/ UTREDNINGER UTEN PROSESSKRAV ETTER PBL Strategi for reiseliv I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: Planleggingen bidrar til næringsutvikling som involverer flere sektorer og bransjer, i samspill med offentlige virksomheter og tjenester. Dette er særlig viktig i områder av landet Reiselivsnæringen i Troms er kompleks og omfatter overnatting, transport, servering og opplevelser/attraksjoner for hele fylket. Den totale økonomiske virkningen av reiselivet i Troms er beregnet til 4,29 milliarder og næringen sysselsatte omlag 4900 personer i Reiselivet i Troms er i positiv utvikling og Troms opplever også større vekst enn resten av landet, særlig når det gjelder vinterturisme. Potensialet er tilstede for fortsatt vekst, og en egen reiselivsstrategi for Troms vil sikre god koordinering av den betydelige aktiviteten som skjer i næringen i fylket Strategi for havbruk der det er nødvendig med inntektskominasjoner. For flere sektorer, blant annet reiseliv, er det nødvendig å planlegge på tvers av kommune- og fylkesgrenser. I reiselivsstrategien vil det være naturlig å se nærmere på de områdene som er i nær berøring med reiseliv, som samferdsel, utdanning, natur/friluftsliv, kultur og næringsutvikling generelt. Reiselivsstrategien vil også kunne koordinere den samlede virkemiddelbruken overfor næringen i Troms fra fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Troms og de kommunale næringsfondene, samt ha betydning for å sikre enda tettere samarbeid og koordinering mellom de sentrale aktørene innenfor reiselivsnæringen. Strategien er også ønsket å være koordinerende mellom de nordnorske fylkeskommunene i en felles reiselivsutvikling gjennom NordNorsk Reiseliv AS. I Nasjonale forventninger heter det at Regjeringen forventer at: en legger til rette for å opprettholde og videreutvikle fiskeri- og havbruksnæringen innenfor en miljømessig bærekraftig ramme. Arealbehovet for havbruksnæringen ses i et regionalt perspektiv, og fremtidens arealstruktur bidrar til en balansert og bærekraftig sameksistens med andre interesser i kystsonen og langs vassdrag. Havbruksnæringen er viktig for nasjonen Norge. Regjeringen påpeker i sin strategi for bærekraftig havbruk fra 2009, at havbruksnæringen produserer sunn og god sjømat og skaper viktige arbeidsplasser og verdier for Norge. Det skal, ifølge regjeringen, legges til rette for en videre vekst i norsk havbruksnæring, forutsatt at det skjer på en bærekraftig måte. kompetanseheving, arealdisponering, næringsmessige utfordringer og samspill mellom myndigheter/lokalsamfunn, næring, forskning og utdanning. I Fylkesplan for Troms vises det til at havbruksnæringen i Troms har et betydelig potensiale for videre utvikling. Det er økende konkurranse om bruk av kyst- og havområdene, samtidig som det er blitt en økt bevissthet rundt den gjensidige påvirkningen mellom miljø og næringsvirksomhet, men også om hvordan ulike typer næringer påvirker hverandre. En havbruksstrategi for Troms vil bidra til å oppnå en effektiv og bærekraftig utnyttelse av havbruksnæringen i Troms. 26 I en havbruksstrategi for Troms vil det bli satt fokus på kunnskap og fakta herunder ringvirkninger av næringen,

27 Regional planstrategi for Troms Strategi for kulturnæringer Kulturnæringer i Troms er i vekst, og kan gi store ringvirkninger for lokalt og regionalt næringsliv. Et fortrinn som ofte trekkes fram er at den kan gi stedsuavhengige arbeidsplasser. En strategi for kulturnæringer vil gi retning for videre arbeid og ytterligere utvikling. Utfordringer innen kulturnæringsfeltet i Troms omhandler kunnskap, både for kulturnæringen og kulturaktørene. Å legge til rette for samarbeidet mellom kulturnæringene, annet næringsliv og offentlig virksomhet bør også ha fokus. I strategiarbeidet vil også andre problemstillinger aktualiseres. 6.3 Strategiplan for videregående opplæring i Troms Strategiplan for videregående opplæring setter fokus på dagens og morgendagens utfordringer. Gjennom strategiplanen skal ulike aktører i opplærings-troms finne gode målsettinger og strategier som skal bidra til å øke kvaliteten og få flere til å gjennomføre videregående opplæring. Målet er å gi en god opplæring som er tilpasset det enkelte individ, arbeidslivets og samfunnets behov. Strategiplanen er en del av styringsdokumentene for utdanningssektoren, nasjonale så vel som fylkeskommunale, og er et utgangspunkt for ulike handlingsplaner for underliggende områder. Strategiplan for videregående opplæring vil se nærmere på tema som læringsresultater, med vekt på hvordan standpunktog eksamensresultater i videregående opplæring kan styrkes slik at Troms ligger høyere eller på samme nivå som resten av landet. Videre vil strategien se på sikring av gjennomføring av planlagt videregående opplæring, samt ha fokus på å skape godt og inkluderende lærings- og arbeidsmiljø. Kvaløya videregående skole - panorama 27

28 REGIONALE STRATEGIDOKUMENTER/MELDINGER/ UTREDNINGER UTEN PROSESSKRAV ETTER PBL 6.4 FOU-strategi for Troms Det er helhetlig satsing på utdanning og forskning som skal drive landsdelen fremover. Det er derfor behov for gjennomtenkte, fremtidsrettede forsknings- og utviklings (FoU) og En fremtidig utvidet satsing på forskning og utvikling bør gi størst mulig trygghet for at FoU-satsingen vil bidra til innovasjon, regional utvikling og andre tyngre kunnskapssatsinger i Troms. Et slikt grunnlag kan skapes gjennom et strategisk planarbeid med utgangspunkt i regionale fortrinn og muligheter der regionens svakheter og trusler må tas hensyn til. FOU-strategien skal beskrive fylkets ståsted, hvor fylket ønsker å være og hvordan man skal komme dit. Målet er at strategien skal være et operativt verktøy, som er forankret i partnerskapet og som har høy prioritet blant beslutningstakere i Troms. Strategien kan bli et redskap for å videreutvikle samarbeidet mellom næringslivet i fylket, offentlig sektor og de regionale utviklingsaktørene, og sikre legitimitet blant ulike relevante regionale FoU-aktører. En godt forankret regional innovasjonsstrategier, som både inneholder robuste mål og som gir rom for endringer og tilpasninger. forsknings- og utviklingsstrategi vil gi en helhetlig retning for satsingen og er en forutsetning for en god forvaltning av forskningsmidler regionalt. Strategien skal omfatte en omverdensanalyse som viser hva slags handlingsrom fylket kan tenkes å ha i fremtiden og mulige fortrinn og svakheter i forhold til nasjonale og internasjonale drivkrefter og trender. Strategien bør drøfte veivalg og handlingsmuligheter. Den bør også beskrive regionens innsatsområder sett i lys av nåværende og fremtidige muligheter, utfordringer og kompetanse med det mål å fremskaffe en helhet og sammenheng i regional, nasjonal og internasjonal forskningspolitikk og virkemidler. 6.5 Nærings- og utviklingsstrategi for Nord-Troms Nylig innhenta statistikk viser at Nord-Tromsregionen står overfor en rekke utfordringer og scorer relativt lavt i forhold til resten av fylket med henblikk på sysselsetting og næringsliv, yrkesdeltakelse, utdanningsnivå, sosio-økonomiske forhold og befolkningsstruktur som fraflytting og alderssammensetning med økt antall eldre. Det er behov for å utarbeide en nærings- og utviklingsstrategi for regionen for å kunne møte disse utfordringene. Den regionale planen vil legge føringer knytta til samarbeid på tvers av kommunegrensene og økt grensefokus. Kompetanseutfordringer, plansamarbeid, folkehelse og næringsutvikling og tilrettelegging for næringslivet vil være tema som må tas opp i Nærings- og utviklingsstrategi for Nord-Troms. Kvænangen 28

29 Regional planstrategi for Troms Melding om fag- og yrkesopplæring Troms fylkeskommune må vurdere hvordan fag- og yrkesopplæringen kan styrkes og utvikles for å møte fremtidens utfordringer. Fag- og yrkesopplæringen i Troms må være attraktiv og av høy kvalitet, ikke minst med tanke på å møte fremtidens kompetanseutfordringer i nordområdene. Omlag halvparten av våre ungdommer velger yrkesfag, og til tross for dette er yrkesutdanningen kommet i skyggen av studieforberedende utdanninger. I en fremtidig melding om fag- og yrkesopplæringen må en se på kvaliteten i opplæringen, opplæringstilbudet, tilgangen til læreplasser, rekruttering av lærlinger, behovet for yrkesfaglærere og gjennomføring av skole. 6.7 Strategiplan for unge i Troms Barn og unge er fylkets viktigste ressurs for å utvikle et livskraftig og nyskapende Troms. Deres behov må derfor bli synliggjort og ivaretatt, og de må involveres og tas hensyn til o offentlige beslutningsprosesser. Ungdomssatsingen er et tverrsektorielt samarbeid som involverer alle etater og enheter i fylkeskommunen. Gjennom fylkeskommunens ungdomssatsing har en over tid sett behovet for en samordnet plan eller oversikt over satsingen i fylket. Formålet er å ha en handlingsrettet plan som skal benyttes aktivt i arbeidet med ungdom. Planen skal bidra til helhetstenkning og bygges opp med konkrete mål og tiltak som ungdomssatsingen i fylket skal arbeide etter. Planen har til hensikt og bevisstgjøre og informere, samt samordne innsatsen der det er naturlig. elev råds koke boka Planen for ungdomssatsingen vil fokusere på strategier og tiltak som legger til rette for et bredt samfunnsengasjement blant ungdom mellom år, og gi disse en opplevelse av å bli sett og hørt. Det skal blant annet fokusere på hvordan fremme deltakelse i et aktivt demokrati, forsyne samfunnet med engasjerte ungdomsaktører, samt skape eierforhold for ungdomssatsingen i fylkeskommunen. Troms fylkeskommune har sammen med Ung i Troms utgitt elevrådskokeboka for videregående skoler i fylket 29