Kommunal planstrategi for Vestnes kommune Vegen vidare

Transkript

1 Kommunal planstrategi for Vestnes kommune Vegen vidare Kommunal planstrategi Sist revidert Vedtatt i Vestnes kommunestyre den 16.februar 2017 Det er likast å sjå framover når vi leitar etter vegen vidare

2 Kommunal planstrategi for Vestnes kommune Innhald: Side Bakgrunn Lova og målet 3 Nasjonale forventningar 3 Regional planstrategi 3 Andre føringar 3 Utviklingstrekk og utfordringar 1. Innleiing 4 2. Næringsutvikling 4 3. Busetting og oppvekst 5 4. Kultur og fritid 5 5. Folkehelse 6 6. Det internasjonale Vestnes 7 7. Samferdsel og pendling 7 8. Klima og beredskap 7 Gjeldande kommuneplan Handlingsplan/Økonomiplan 8 Samfunnsdelen 9 Arealdelen 9 Planbehov, plantype og årstal for forventa vedtak Samfunnsdelen 10 Arealdelen 10 Handlingsplan/Økonomiplan 10 Vedlegg Link til Nasjonale forventningar: r_nn.pdf Link til regional planstrategi: Link til kommunestatistikk for Vestnes: Link til folkehelseprofil for Vestnes: Link til kartlegging av barn og unges oppvekstvilkår: = økonomiplan

3 Bakgrunn: Kommunal planstrategi for Vestnes kommune Lova og målet Etter Plan- og bygningslova 10-1 skal kommunen i løpet av første året med nytt kommunestyre utarbeide ein kommunal planstrategi. Kommuneplanen er kommunens viktigaste verktøy for samfunnsplanlegging og kommunal planstrategi skal avklare kva planoppgåver kommunen vil starte opp eller vidareføre. I kommunal planstrategi skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen heilt eller delvis skal reviderast. Strategien er også eit verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressursar og samla planbehov i kommunestyreperioden knytt til kommunedelplaner, temaplaner og sektorplaner. Planstrategien skal drøfte utfordringar og strategiske vegval knytte til samfunnsutviklinga. Slike vegval kan ikkje gjerast utan å ha felles oppfatning av utviklingstrekk, utfordringar og mulegheiter på viktige samfunnsområde. Dette gir kommunestyret grunnlag til å vurdere om gjeldande kommuneplan treng revisjon, samt grunnlag for målretta prioritering av planer kommunen har behov for og kapasitet til i valperioden. Målet er eit resultatorientert, effektivt styringsreiskap tilpassa aktuelle behov og ikkje meir omfattande enn nødvendig. Nasjonale forventningar Regjeringa utarbeider kvart 4. år Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging, for å fremme nasjonal politikk og bærekraftig utvikling. Dei nasjonale forventningane skal følgast opp i arbeidet med planstrategi, som generelle retningsliner. Klima og energi, tettstadutvikling, infrastruktur, næringsutvikling, natur- og kulturmiljø, helse, livskvalitet og oppvekstmiljø er tema regjeringa har formulert forventningar til. Regional planstrategi Fylkeskommunane har også ein planstrategi, som grunnlag for regional planlegging. Stikkord for Møre og Romsdal er m.a. gode og inkluderande lokalsamfunn, gode levekår, kulturtilbod, konkurransekraft, kompetanse, samfunnsutviklande samferdselsløysingar. Kommunane må ha eit auge på regional strategi, slik at kommunar og fylke dreg i same retning. Interessant for Vestnes er at ny strategi for å etablere fleire statlege arbeidsplassar i fylket er under arbeid. Andre føringar Folkehelse, universell utforming, barn og unge, klima, strandsone, kulturhistoriske verdiar, naturmangfald og jordvern er tema som vil gå igjen i all planlegging. Dette betyr ikkje at alle desse omsyna til ein kvar tid har forrang, men at dei skal telje med på vektskåla når vi legg planer for nye generasjonar sitt liv og virke i Vestnes, Møre og Romsdal og landet generelt. Planstrategien tek utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel, der visjonen Midt i blinken er konkretisert i følgjande framtidsbilete: Den sentrale geografiske posisjonen gjer Vestnes til eit naturleg val for nyetableringar Attraktive bumiljø med mangfaldig kulturliv, triveleg handelssenter og flott natur Heilårsopne barnehagar med barnehageplass for alle innan 1 månad Interessante arbeidsplassar med enkel pendling til enda større arbeidsmarknader Eit internasjonalt samfunn, der alle trivs God kulturskule og aktive lag med konsertar, revyar og festivalar Tilrettelagt tilgang til fjord og fjell med turstiar og parkeringsplassar Leverer digitale tenester som gir innbyggarar og næringsliv eit reelt digitalt førsteval Ein attraktiv arbeidsgivar og serviceinnstilt, løysingsorientert, imøtekomande kommune

4 Kommunal planstrategi for Vestnes kommune Utviklingstrekk og utfordringar: Innleiing Utfordringar som Vestnes kommune må arbeide vidare med blir her drøfta med bakgrunn i regionale utviklingstrekk, kommunestatistikk for Vestnes, folkehelseprofil for Vestnes og andre særtrekk ved utviklinga i Vestnes. Kapitlet er tematisk inndelt i samsvar med dei 7 fokusområda i kommuneplanens samfunnsdel, med vekt på relativt kortfatta formuleringar. 1. Næringsutvikling Karakteristisk for Vestnes er at mange er tilsett i offentleg sektor og industri. Samtidig er det færre med utdanning utover vidaregåande skule enn fylket og landet elles. Omsorga for menneske med utviklingshemming har i stor grad vore kvinnedominert og talet på tilsette vil gå ned i tida frametter. Trass i at likestilling er kome langt, veit vi at industrien i stor grad er mannsdominert. Utviklinga kan dermed gå mot eit meir og meir maskulint arbeidsliv. Dette gjeld også for store deler av fylket. Utfordringa for Vestnes og fylket er å legge til rette slik at vi får vår del av framtidige, nyskapte kunnskapsbaserte arbeidsplassar, herunder statlege arbeidsplassar, noko som igjen styrker Vestnes og fylket sin attraktivitet for yngre og kompetent arbeidskraft. Positivt i denne samanheng er at infrastruktur i form av breiband til alle delar av Vestnes kommune er under utbygging og venta ferdig i løpet av 2 år. Vestnes sin strategiske plassering midt i Møre og Romsdal gir potensiale for både utvikling av eksisterande næringsliv og nyetableringar. For å sikre vidare verdiskaping i næringslivet er det viktig å legge til rette næringsareal som dekker ulike behov. Det er derfor viktig at trasevala for ny E39 frå Vik sørover og mot Tresfjordbrua blir raskt avklarte. Dei første åra er det såleis naturleg å utnytte tilgjengeleg areal ved Vik industriområde og Gjermundnes optimalt og utvide næringsområdet i Misfjordskogen. Vik industriområde sett frå Vikaksla Foto: Reidun Bjølverud

5 Kommunal planstrategi for Vestnes kommune Tettstadutvikling: Attraktive byar og tettstader fremmar busetting, næringsutvikling, investeringsvilje og rekruttering av kompetansearbeidskraft. Tettstader og bumiljø må planleggast og utformast på ein måte som styrkar trivsel og attraktivitet. I kommuneplanen er det eit mål at det på Helland skal vere eit strategisk plassert handelsstad mellom Molde og Moa, der vi finn alt vi treng i det daglege. Vestnes sentrum har ein fordel med at tilboda er samla på eit lite og kompakt areal, med gode kommunikasjonar og nærleik til sjø og attraktive friluftsområde like ved. Arealet må utnyttast optimalt for både handel, service og bustader, samtidig som senteret også skal romme trivelege, kulturelle og sosiale møteplassar og aktivitet, som tilfredsstiller unge og moderne menneske sine stadig meir urbane behov. Oppfølging av sentrumsplanen er eit suksesskriterium både for sentrumsutviklinga og utvikling i kommunen generelt. Utfordringa er å følgje opp med nødvendige løyvingar Ei aktiv sentrumsnemnd med sentrale politikarar arbeider bevisst med denne utviklinga og kommunestyret har gitt løyvingar til del 1 og 2 av Sjøfrontprosjektet. 2. Busetting og oppvekst Det er ein nasjonal trend at mange unge søker seg mot dei store byane i landet. Dette har samanheng med plassering av utdanningsinstitusjonar og tilgang på relevant arbeid, samt at byane med sitt mangfaldige tilbod er trekkplaster i seg sjølve. Vestnes har hatt nedgang i folketalet dei siste 2 åra, etter ein lang periode med stabilt og svakt aukande folketal. Ifølge SSB er det 6590 innbyggarar i starten av 2.kvartal Kommunestatistikken viser at vi kan passere 7000 om 10 år. Vekst kjem ikkje av seg sjølv, Truleg er vi fortsatt avhengig av netto innflytting frå utlandet men vekst må også dyrkast via gode levekår, tilgang til arbeid og bustad, godt omdøme m.v. Ei utfordring er også å marknadsføre vår strategiske plassering og det gode liv ved Romsdalsfjordens sørlege breidd, slik at fleire ungdomar og unge familiar vil bu her. Vestnes har full barnehagedekning, men ved tilflyttingar har vi pr. i dag berre ledige plassar i Tresfjord og Fiksdal. Ved revisjon av kommuneplanens arealdel, bør det innarbeidast nytt areal for å dekke behovet for framtidige barnehageplassar sentralt i kommunen. Kommunen vil løpande vurdere kapasiteten i barnehagesektoren for på den måten å vere treffsikker i kapasitet; korkje under- eller overkapasitet. Oppvekstmiljøet er godt for dei fleste i Vestnes, ref. link på s. 2 til kartlegging av barn og unges oppvekstvilkår. Kommunen vil følgje opp nasjonale, politiske målsettingar om aktiv medverknad, m.a. vidareføre ordninga med ungdomsråd. Ordføraren er fast medlem i rådet, for å styrke politiske tilknyting. Eigen barnerepresentant (adm.) er koordinator for ungdomsrådet og er høyringsinstans for aktuelle saker etter plan- og bygningslova. Organisering av barnerepresentantordninga vil bli vurdert i perioden. 3. Kultur og fritid Vestnes har eit rikt kulturliv. Idrett, musikk, teater/revy m.m. er vesentlege faktorar for trivsel. Kultur og frivillighet tilbyr gode møteplassar, er identitetsskapande, fremmer tilhøyrigheit og utvikling av fellesskap og engasjement for samlande mål i samfunnet. Bibliotek og kulturskule er viktige funksjonar, som treng betre plassering og lokalar. Dette blir no betra ved kommunestyret sitt vedtak om ombygging av noverande ungdomsskule til kulturskule og bygging av ny felles ungdomsskule for heile kommunen. Biblioteket vil få moderne lokale i det planlagte Helse- og velferdsenteret. Kommunen har medverka til oppgradering av mange lokale kulturbygg, men sentralt felles kulturbygg manglar. Det må politisk avklarast om Vestnes skal legge til rette for dette, til den dagen kjem at dei rette ideane, samarbeidspartar og økonomi er på plass.

6 Kommunal planstrategi for Vestnes kommune Folkehelse og omsorg Folkehelseprofilen for Vestnes viser at vi er signifikant dårlegare enn gjennomsnittet for landet når det gjeld mesitring av lesing/rekning i 5.klasse. Kommunebarometeret viser same tendens, der resultata på nasjonale prøver er svakare i Vestnes enn landet i gjennomsnitt på 5., 8. og 9. klassetrinn. Også avgangskarakterar ligg under snitt. Indikatorar for trivsel/mobbing har derimot positiv tendens. Målet med å snu negative resultat må vidareførast også i ny plan for kvalitetsutvikling i skulen. Resultata av elevundersøkingar og nasjonale prøver vert presentert for kommunestyret kvart år i «Tilstandsrapport for grunnskulen», med høve til å korrigere skulepolitisk strategi. Vestnes kommune har høgt sjukefråvær. Eit bærekraftig helsevesen er truleg avhengig av styrka folkehelse, der førebyggande arbeid er eit vesentleg element. Det er derfor formålstenleg med ein personalpolitisk plan med fokus på trivsel og sjukefråvær. Vandring i vår storslåtte natur gir i dobbel forstand eit vidare perspektiv på livet og er ei gratis og utømeleg kjelde til fysisk og åndeleg velvære. Kommuneplanens arealdel legg i stor grad opp til å gjere både strandsone og fjellområda våre tilgjengeleg for fysisk aktivitet. Ein del er godt lagt til rette med parkeringsplassar og turstiar, men det er fortsatt ei utfordring å realisere fleire av ideane samt å vidareutvikle tilrettelegginga i framtidige planer. Det er neppe muleg i praksis å gjere alt tilgjengeleg for alle, men universell utforming er førande så langt råd. Framskriving i kommunestatistikken for Vestnes viser at vi blir færre unge og fleire eldre. Dette kan gi press i pleie- og omsorgssektoren. Fleire brukarar av tenestene tilseier andre måtar å yte tenester på, slik at brukarane fortsatt får dekt omsorgsbehova. I dette inngår både bruk av velferdsteknologi og alternative buformer. Med utgangspunkt i ulike konsulentrapportar og Omsorgsplan 2020, vedtatt i 2014, planlegg kommunen no å utvikle realistiske og framtidsretta omsorgsløysingar med økonomisk bærekraft og kvalitet for brukarane. Kommunestyret har vedteke å bygge eit nytt Helse- og velferdssenter med fokus på ein eldrepolitikk med aktivitet, integrering og førebygging. Byggestart for nybygg er sett til Det har tidlegare vore utarbeidd ein Folkehelseplan. Dette er ikkje ein lovpålagt plan. Sidan kommunane er pålagt å utarbeide «Oversikt over helsetilstanden i befolkninga», blir ei slik oversikt prioritert og erstattar såleis Folkehelseplan. Utsikt frå Helsetnakken Foto: J.R.Jacobsen

7 Kommunal planstrategi for Vestnes kommune Det internasjonale Vestnes Tilflytting frå utlandet er aktuelt også komande år, avhengig av arbeidsmarknaden. Det er også gjort vedtak om busetting av 51 flyktningar i perioden Forventninga frå IMDI er sidan redusert til 45. Dette gir utfordringar med integrering og tema som språk, arbeid, sosialisering. Opplæring i norsk språk og kultur er den viktigaste inngangsbilletten til både arbeidsliv, kulturliv og generelt innpass i lokalmiljøet. Ein kommunal plan for busetting og integrering skal utarbeidast i 2017 og prosjektet God integrering ei berekraftig samfunnsutvikling i Vestnes skal gjennomførast i 2017 med støtte frå Møre og Romsdal fylkeskommune. 6. Samferdsel og pendling Vestnes kommune er lokalisert midt i fylket, i knutepunktet mellom kyststamvegen E39 og Eksportvegen E136. Kort avstand til flyplassane i Molde og Ålesund understrekar den sentrale og strategiske posisjonen Vestnes har. Tresfjordbrua og ny E39 gjer kommunen til del av ein større arbeidsmarknadsregion og understekar ytterlegare kommunens strategiske posisjon. Dette skaper potensiale for vekst både i næringsliv og busetting med akseptabel pendlaravstand til arbeidsmarknadane i Molde og Ålesund. Uavhengig av ny E39 er hurtigbåtruta mellom Vestnes og Molde svært viktig for samkvem med Molde som felles bustad-, skule- og arbeidsmarknadsregion og må inngå som ein del av kollektivtransportkonseptet for kryssing av Romsdalsfjorden. 7. Klima og beredskap Global oppvarming er den største miljøutfordringa verdssamfunnet har. I følgje FN sitt klimapanel er dei menneskeskapte utsleppa avgjerande for oppvarminga av kloden. EU sin klimapolitikk tek utgangspunkt i reduksjon av klimagassutslepp, for å avgrense global temperaturauke til 2 C. Utslepp av klimagassar handlar i hovudsak om fossile brennstoff, noko som er tett knytt opp mot generell samfunnsutvikling world wide. Ein konsekvens av varmare klima, ser ut til å vere at været blir villare og våtare. Dette må takast omsyn til både i planer for arealbruk, driftsplanar og beredskap. Vestnes kommunestyre vedtok i juni 2011 Energi- og klimaplan Det er derfor tid for evaluering og eventuell oppdatering av denne planen i komande periode. Forskrift om kommunal beredskapsplikt vart sett i verk frå august 2011 og skal sikre at innbyggarane sin tryggleik blir ivaretatt. Kommunen skal arbeide systematisk og heilskapleg med samfunnstryggleik på tvers av sektorane i kommunen med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdiar. Heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) vart vedtatt i kommunestyret i 2013 og skal reviderast våren Analysen inneheld ei systematisert samling av hendingar som kan skje i kommunen og korleis desse eventuelt vil påverke kommunen. Dette kan vere t.d. ras, forureining av drikkevatn, større trafikkulukker, oljeforureining, pandemiar, terrorhandlingar. På bakgrunn av den nye ROS analysen skal overordna beredskapsplan reviderast hausten Planen skal samordne og integrere øvrige beredskapsplanar og skal innehalde langsiktige mål, strategiar, prioriteringar og oppfølging av arbeidet med samfunnstryggleiks- og beredskap, slik at kommunen er budd på å kunne handtere uønskte hendingar. Vestnes kommune har frå før utarbeidd plan for kriseleiing, plan for omsorgsberedskap og plan for beredskap i driftseiningane. ROS-analyse for brannvesenet skal reviderast seinast i løpet av 2017.

8 Kommunal planstrategi for Vestnes kommune Gjeldande kommuneplan Handlingsplan/Økonomiplan Kommunens årlege inntekter er i storleik 500 millionar og kjem i hovudsak frå skatt og statlege overføringar. Ein stor del av overføringane er vertskommunestilskottet Vestnes får til å yte omsorg til dei mange tidlegare bebuarane på sentralinstitusjonen Hellandheimen, som fekk bu i Vestnes også etter PU-reforma. Vestnes kommune har innført eigedomsskatt frå og med 2012 og budsjetterer med 4-6 mill. i kapitalinntekter frå Vestnes Energi. Det tidlegare kraftfondet er innløyst og pengane brukt til reduksjon av gjeld. Gjennom statlege overføringar og andre inntekter skal kommunane i utgangspunktet vere i stand til å løyse lovpålagte oppgåver og lokale prioriteringar. Forventningane aukar både hos innbyggarane og staten i forhold til tenesteomfang, tenestekvalitet og effektivitet. Økonomisk drift er omlag i balanse, men det er fortsatt meirforbruk i enkelte sektorar. Mellom anna har skulen utfordringar med å tilpasse drifta til færre elevar og barnevernet har utfordringar det er vanskeleg å ha økonomisk kontroll over. Ein framhaldande nedgang i folketalet vil utgjere ei stor økonomisk utfordring. Utfordringane komande periode blir fortsatt å balansere drifta etter inntektene, samtidig som ein finn rom for utviklingstiltak som gjer kommunen attraktiv for nyetableringar, busetting og folketalsvekst. Dei største investeringane dei komande åra er knytt til: Bygging av nytt Helse- og velferdssenter, inklusive nytt bibliotek Nye lokale for kulturskule Ny ungdomsskule og renovering av Tomrefjord idrettsbygg Første byggetrinn i Sjøfrontprosjektet Illustrasjon: Agraff AS

9 Kommunal planstrategi for Vestnes kommune Samfunnsdelen: Ny samfunnsdel av kommuneplanen vart vedtatt 12.februar Denne vidarefører visjonen Midt i blinken og skildrar eit framtidsbilete for Vestnes kommune med 7 fokusområde og tilhøyrande målretta investeringar. I plansamanheng er samfunnsdelen fortsatt fersk og det er såleis verken behov eller rett å bruke ressursar på ny gjennomgang av visjon og mål no. Dei komande åra må brukast til å følgje opp måla ved årleg rullering av handlings- /økonomiplan. Det vil vere naturleg med evaluering og ny gjennomgang i starten av neste politiske periode i år Arealdelen: Ny kommuneplans arealdel er vedtatt 1.oktober 2015 og er eit mykje betre reiskap for forvaltning av arealressursane enn før. Behovet for ny arealplan er ikkje til stades no. Mindre endringar: I ettertid har det likevel dukka opp nokre moment som gir grunnlag for suppleringar av arealplanen. Dette gjeld først og fremst reglar for (store) naust og byggegrenser mot sjø. Dette kan innarbeidast som ei mindre endring av kommuneplanens arealdel. Målet er å få dette utført primo Det er også naturleg å ajourføre planen med nye reguleringsplaner som er vedtatt sidan den nye kommuneplanen vart utarbeidd. Bustadareal: Ny arealplan har god dekning når det gjeld bustadareal over heile kommunen. I neste revisjon bør planen supplerast med eit arealrekneskap som viser både antatt behov og ledig areal. Som prinsipp bør planen by fram rikeleg overkapasitet i høve behovet for bustadareal, for å sikre valfridom og at ein kan tilby tomter som dekker ulike ønsker. Næringsareal: Vi har ledige næringsareal på Vik Industriområde og på Gjermundnes. Etter kvart også i Misfjordskogen, når plan for utviding av næringsområdet er vedtatt (ultimo 2016). Meir næringsareal på strekninga Vik - Vestnes kan vere aktuelt i framtida, men det er naturleg å vente til neste revisjon med dette, etter at nye europavegtrasear er bestemt. Sentrumsplan: Ny heilheitleg områdereguleringsplan for Vestnes sentrum var venta vedtatt i Arbeidet vart forsinka sidan Statens vegvesen si motsegn mot den 4.arma på E39- rundkjøringa enda ikkje er avklart. Det er vesentleg for Vestnes å få gjennomslag for dette momentet, av omsyn til betre trafikktilhøve ved Aktivitetssenteret/Senior Plaza og betre og sikrare tilkomst til Idrettsparken og friluftsområda ved Flatevågen. Sjøareala: Interkommunalt samarbeid om felles kystsoneplan for store delar av Romsdalsfjorden blir ein del av kommuneplanens arealdel og arbeidet er venta ferdig primo Jordvern: Jordvernet skal styrkast og framtidig arealplan må klargjere kva landbruksareal som er mest verdifullt og treng sterkast vern. Det bør skje ved revisjon av planen i Dispensasjonar: Det er uråd å produsere ein plan som tek høgde for alle gode idear som måtte dukke opp i ein 4-5 årsperiode. Dispensasjonar må vi såleis vere opne for og ikkje stemple som negative i utgangpunktet.

10 Kommunal planstrategi for Vestnes kommune Planbehov, plantype og årstal for forventa vedtak: Samfunnsdelen Plantype Visjon, mål og strategiar Kommuneplan Eigarmelding Temaplan Personalpolitisk plan Temaplan Strategisk kompetanseplan Temaplan Omsorgsplan Temaplan (inkl. psyk.helse/demens/rusomsorg) Oversikt over helsetilstanden Temaplan Busetting og integrering Temaplan Bustadsosial handlingsplan Temaplan Rusmiddelpolitisk plan Temaplan Vald i nære relasjonar (interkommunalt samarbeid) Temaplan Kvalitetsutvikling for grunnskulen Temaplan Tilstandsrapport for grunnskulen Temaplan Langtidsplan barnehagar Temaplan Idrett, friluftsliv, kulturbygg m.m. Temaplan Kulturminneplan Vestnes Temaplan Kartlegging friluftsområde Temaplan Overordna ROS-analyse Temaplan Beredskap (inkl. kriseleiing) Temaplan Energi- og klimaplan (revisjon) Temaplan Digitaliseringsstrategi interkommunalt samarbeid IKT-plan oppvekst og kulturskule interkommunalt samarbeid Temaplan Temaplan Handlingsplan avløp Temaplan Trafikktryggingsplan Temaplan Arealplanar Kommuneplanens arealdel Kommuneplan (mindre endring) Kystsoneplan (interkommunal) Kommunedelplan Helland sentrum Områderegulering Nytt bustadfelt Tresfjord museum Detaljregulering Nytt bustadfelt Fiksdal (privat) Detaljregulering Ny E39 Vik - Digernes Kommunedelplan (Statens vegvesen) Ny E136 Vik Tresfjordbrua Kommunedelplan (Statens vegvesen) Trafikksikring Fv661 Vik Vestnes (Statens vegvesen) Handlingsplan Detaljregulering Budsjett og økonomiplan x x x x