HARSTAD I VEKST. Kommunal planstrategi 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HARSTAD I VEKST. Kommunal planstrategi 2012"

Transkript

1 HARSTAD I VEKST Kommunal planstrategi 2012

2 Vågsfjordens perle Planstrategien er vedtatt av kommunestyret 15. mars og sendt på høring til 30. april. Strategien er endelig vedtatt den 24. mai. 2

3 INNHOLD FORORD... 4 HVA ER KOMMUNAL PLANSTRATEGI... 6 OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN Hovedutfordring Befolkningsstruktur... 7 Hovedutfordring Kommunal økonomi... 8 Hovedutfordring Kommunal økonomi... 9 INFRASTRUKTUR...11 ATTRAKTIV KOMMUNE...13 ATTRAKTIV HELE LIVET FRA VUGGE TIL GRAV...15 ATTRAKTIV HELE LIVET FRA VUGGE TIL GRAV...16 PLANSTRATEGI

4 FORORD Harstad kommune er et regionalt senter med et stort omland. Her er gode boområder og mulighet for fantastiske naturopplevelser. Dette utgjør god basis for å utvikle en kommune med tilhørende bykvaliteter. Kommunesammenslåing mellom Harstad og Bjarkøy gir spennende utviklingsmuligheter. Fra er den nye kommunen, 1903 Harstad, en realitet. Harstad er en flott by og kommune som vi alle er stolte av. Det er en god kommune å bo og vokse opp i. Vi som bor her er glade i byen vår, derfor ønsker vi oss flere innbyggere å dele kommuneen vår med. Dette mener vi å kunne løse ved å legge forholdene godt til rette for opprettelse av nye arbeidsplasser, skape trivsel og sikre gode bomiljø. Det er viktig med forutsigbarhet i kommunalt tjenestetilbud, rask saksbehandling, fremtidsrettet infrastruktur og økonomisk handlefrihet slik at kommunen kan levere tjenester som står til befolkningens behov og forventninger. Spesielt når Harstad kommune er i en brytningstid når det gjelder utvikling. Veipakke Harstad, kulturkommuneen i nord, mulig petroleumsrelatert etablering, samt utbygging av regionale handel- og servicetilbud, gir gode utsikter til vekst. Men veksten krever målrettet og langsiktig tenkning. Hvorfor må Harstad satse på vekst? Hvorfor ikke kun være opptatt av å ta vare på de kvaliteter kommunen har? Svaret er at Harstad står overfor store utfordringer i forhold til fremtidig befolkningsutvikling. Vi blir stadig flere eldre og færre yngre innbyggere. Fortsetter denne trenden vil vi få en befolkning hvor færre deltar i produktivt arbeid, samtidig som vi får flere som trenger omsorg og pleie. Som følge av dette vil kommunens økonomi også bli strammere og det blir vanskeligere å opprettholde nivået på tjenestetilbudet. Hvordan skal Harstad møte denne utfordringen? Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Målet i kommuneplanen har derfor vært befolkningsvekst og økt innflytting, gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. Løsningen i forhold til våre utfordringer er befolkningsvekst en vekst som må skje gjennom økt innflytting, fordi: Vekst utløser investeringer og fornyelse Vekst skaper grunnlag for ny nærings- og servicevirksomhet Vekst trekker ny kompetanse til kommunene Vekst gir nye inntekter i kommuneøkonomien Fremtiden vil preges av konkurranse mellom kommuner og regioner. De attraktive byene blir de konkurransedyktige byene. De beste byene får den beste kompetansen. Kompetansen er grunnlaget for nye næringer og vekst i arbeidsplasser. Vekst kan ikke vedtas, men en kommune kan sammen med næringslivet og innbyggerne gjøre mye for å tilrettelegge og stimulere til vekst. Forskning viser at samfunns- og byutvikling er det som ved siden av arbeidsplasser og næringsutvikling bidrar til innflyttings- og bolyst. 4

5 Den andre store utfordringen for Harstad kommune er kommuneøkonomien. Kommunens drift må omstilles. Driftsutgiftene må reduseres for å få samsvar mellom inntektsgrunnlaget og utgiftene, noe som også er nødvendig for å få rom for nødvendige utviklingstiltak. Hvordan kutte kommunale kostnader og samtidig møte hovedutfordringen i befolkningsstruktur, være attraktiv hele livet og legge til rette for vekst? Nøkkelen til å lykkes er samfunnsutvikling, byutvikling, næringsutvikling, kompetanseutvikling, bedre barnehagedekning og bedre kommunikasjon mot fylke, stat og nabokommuner. Dette krever en langsiktig plan og fokus på å gjennomføre den. Kreftene må ikke brukes for spredt, men fokuseres på kritiske områder for å understøtte ønsket utvikling. Kommunens anstrengte økonomi gir føringer for hvilke planbehov kommunen vil ha de neste 4 årene og hvilke det bør prioriteres ressurser til. Planarbeidet neste 4 år skal prioritere å løse fremtidige utfordringer for å legge til rette for vekst. Marianne Bremnes Ordfører 5

6 HVA ER KOMMUNAL PLANSTRATEGI Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov (PBL 1985). Planstrategien setter et stekt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Dette er også nedfelt i plan- og bygningslovens 3-1 om oppgaver og hensyn i planlegging etter loven (tredje ledd). Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret for å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i planperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres, og gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov i forhold til utfordringene, kommunens eget behov, planleggingen i nabokommunene og i regionen for øvrig. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens øvrige planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer mv. Bedre samarbeid om planoppgaver på tvers av kommune- og fylkesgrenser Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas senest ett år etter kommunestyret er konstituert. Fylkestingene skal i løpet av den samme perioden vedta en regional planstrategi som skal avklare de regionale planbehovene. Denne samtidigheten åpner for bedre samhandling om planoppgaver, og oppfølging av vedtatte planer, som går på tvers av kommune og fylkesgrenser. Kommunal planstrategi er en viktig arena for å drøfte og avklare interkommunale planoppgaver og behov enten dette gjelder areal eller tjenesteyting. Kommunal planstrategi er ikke en plan Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Kommunal planstrategi er følgelig ikke en arena for å ta stilling til mål og strategier, men å drøfte utviklingstrekk og behov i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. 6

7 OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN 2009 Kommuneplanens samfunnsdel for Harstad Ved egne krefter for fremtiden ble vedtatt av kommunestyret den Kommuneplanens arealdel ble vedtatt Harstad kommune har etablert rutiner for en fireårig rullering av kommuneplanens samfunnsdel, men kommuneplanens arealdel har hatt sjeldnere revisjoner. Harstad kommune kan derfor a) videreføre gjeldende plan eller b) ny politikk tilsir revisjon av hele eller deler av kommuneplanen. Kunnskapsgrunnlaget til kommunal planstrategi gir grunnlag til å definere hvilke planbehov som bør prioriteres i kommunestyre perioden. Kommunesammenslåing med Bjarkøy er en viktig premiss i vurdering av planbehovet for den nye kommunen fra 1. januar Det er to hovedutfordringer for Harstad kommune pr 2012: Hovedutfordring Befolkningsstruktur Befolkningsprognoser Endring Barnehage (0-5) Grunnskole (6-15) Videregående (16-18) Unge (19-23) Voksne (24-66) Eldre SUM Barnehagegruppen øker frem mot 2025, deretter en liten reduksjon mot De i skolepliktig alder i Harstad blir færre frem mot 2013 og vil deretter øke fra 2020 mot Antall 16 til 18 åringer går ned mot 2020, før tallet stiger litt mot Harstad får færre innbyggere i alderen år, og det er spesielt i alderskategorien år reduksjonen kommer. Økning i antatt innbyggere fra 67+ med 45 % fra 2011 til

8 Bjarkøys Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur 2011 Barnehage (0-5) 22 Grunnskole (6-15) 66 Videregående (16-18) 20 Unge (19-23) 20 Voksne (24-66) 238 Eldre SUM 676 Situasjonen for Bjarkøy er den samme som for Harstad, eldrebølgen er i fremtidsprognosene. 8

9 Hovedutfordring Kommunal økonomi Harstad kommunes økonomi er i stor ubalanse. Den økonomiske situasjon har blitt gradvis forverret over tid. Kommunen har ikke maktet å redusere driftsutgiftene eller øke inntektene for å kunne skape et driftsresultat som kunne gitt handlingsrom for utvikling og fornying. Etter omfattende interne prosesser er det vedtatt innsparingsmål for tjenestene. Organisasjonen har vært involvert i utredningsarbeid med den interne slitasjen dette medfører. Negativ mediefokus på kommunen har også fulgt som en konsekvens av dette arbeidet og foreslåtte tiltak. Kommunestyret har deretter i løpet av året reversert eller utsatt de fleste innsparingsmål og tiltak. Når ikke nødvendige salderingsgrep gjennomføres, øker den økonomiske ubalansen år for år. Dette er svært bekymringsfullt og representerer ei stor utfordring. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: En reell underdekning i driften på ca 100 mill kr Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor de store tjenesteområdene skole og pleie- og omsorg Høy og økende langsiktig gjeld - 1,6 mrd kr pr og økende til 1,76 mrd pr Store investeringer og store låneopptak Bruk av minimumsavdrag utsetter nedbetaling av gjeld og øker kommunens framtidige nedbetalingsforpliktelser Presset likviditet. Harstad kommunes evne til å betale sine økonomiske forpliktelser er betydelig svakere enn sammenlignbare kommuner Årsaken til dette er en kombinasjon av: For ambisiøse satsinger både hva angår drift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen Manglende evne og vilje til omstilling av kommunens drift Kommunens planbehov bør prioritere å møte kommunens utfordringer. Harstad kommunes vanskelige økonomiske situasjon gjør imidlertid at gjennomføring av planer som krever avsetting av kommunale ressurser (prosesskostnader) ikke kan prioriteres. En gjennomføring av disse planene forutsetter skalering til det som kan gjennomføres innen de personalressurser og med den kompetanse som finnes i Harstad kommune i dag, eventuelt gjennom eksterne tilskudd dersom mulig. 9

10 Ved en revisjon av kommuneplanen blir en viktig diskusjon hvorvidt Harstad kommune skal revidere hele kommuneplanen, hele eller deler av samfunnsdelen, bare eller deler av arealdelen. Deler av planbehov kan også løses gjennom kommunedelplaner og tema/sektorplaner, og oppfølging av gjeldende plan. Gjeldende kommuneplan har følgende hovedmål Befolkningsvekst bli en attraktiv kommune der folk ønsker å bo og bedrifter etablere seg Aktiv næringspolitikk med fokus på variert næringspolitikk Miljøbyen Harstad med satsing på en bærekraftig og livskraftig kommune Fra vugge til grav med spesielt fokus på barn, tilflyttere og kultur. Attraktiv hele livet Tiltak i kommuneplanen kan oppsummeres i følgende modell: BEFOLKNINGSVEKST BEDRE KOMMUNEØKONOMI Infrastruktur nødvendige forbindelser Attraktiv by - Aktiv næringspolitikk - Stedsutvikling/BOLYST Attraktiv hele livet - fra vugge til grav - Miljøbyen Harstad 10

11 INFRASTRUKTUR Næringslivet i Nord-Norge kan stå foran en betydelig vekst og utvikling. Det ventes vekst i sjømatnæringen, gruve- og bergverksnæringen og petroleumsnæringen. Reiselivsnæringen er også inne i en positiv utvikling. Transportsystemet bør tilrettelegges for å understøtte næringsutviklingen. Utvikling av gode infrastrukturløsninger er avgjørende for at Harstad skal nå de overordnede målene i gjeldende kommuneplan om befolkningsvekst, næringspolitikk, miljøby og å være attraktiv fra vugge til grav. Infrastruktur er den underliggende strukturen som trengs for å få samfunnet til å fungere. For Harstad er det spesielt viktig å ha fokus på veier og gater, flyplass og havn. Trafikken gjennom Harstad øker. Mange steder er det allerede i dag for dårlig kapasitet på vegsystemet, og dette fører blant annet til køer og miljøproblemer i sentrum av byen. Alt tyder på at problemene vil bli større i fremtiden alle trafikktellinger og prognoser viser en jevn økning i trafikken. Transportsystemet i Harstad er dessuten dårlig tilrettelagt for kollektivtrafikk, og tilbudet til gående og syklende er ikke sammenhengende og trafikksikkert. For å sikre at Harstad er rustet til å takle de trafikale utfordringene, anbefaler Statens vegvesen en rekke tiltak som er samlet i det som kalles Harstadpakken. Harstadpakken er vedtatt av kommunestyret 26. januar 2012 og spilles inn til Nasjonal transportplan med bompengefinansiering. Det er viktig at kommunen er offensiv i videre oppfølging av arbeidet med Harstadpakken. Bjarkøyforbindelsen ligger som forutsetning for kommunesammenslåing og en ny kommune skal være på plass 1. januar Det må arbeides aktivt for å realisere forbindelsen, spesielt i forhold til Troms fylkeskommune og deres finansieringsbidrag. Det vil være avgjørende for næringslivet og kommunen å ha et regionalt perspektiv på utviklingen. Midtre Hålogaland omfatter Ofoten, Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten. Regionen er relativt folkerik med over innbyggere. Regionen har flere senter, Narvik, Harstad, Sortland, Svolvær og Leknes. Harstad er størst med over innbyggere , Narviks befolkning er på rundt Høyt aktivitetsnivå innenfor industri, sjømatproduksjon og reiseliv krever gode transportsystemer. Innkortinger på vegnettet i Midtre Hålogaland vil utvide bo - og arbeidsmarkedsregionene og legge til rette for større og mer effektive knutepunkter og terminaler. Det arbeides med en konseptvalgutredning på E10 mellom Evenes-Sortland og mot Harstad for å se på muligheten for å effektivisere transportsystemet. Det ligger til rette for betydelig reduksjon i reisetid. Det er en regional lufthavn på Evenes, og det er i dag fem lokale lufthavner. Flytilbudet ved Evenes dekker ikke behovet for flytransport til/fra Bodø og Tromsø. Drivverdige funn i oljefeltene utenfor kysten kan få betydning for lufthavnstrukturen. Her må Harstad være offensiv i samarbeid med regionen. Regionen har også flere hurtigbåtruter. Det er lokale hurtigbåtilbud i Sør-Troms med utgangspunkt fra Harstad i tillegg til hurtigbåtforbindelsen mellom Harstad og Finnsnes/Tromsø. Tilbudet har i den siste tiden vært svært ustabilt, dette er noe Troms fylkeskommune må få på plass. Reiseliv er en stor og viktig næring i regionen. Det er ventet økende tilstrømning av turister, og Evenes lufthavn vil derfor få økt betydning for reiseaktiviteten til Lofoten og Vesterålen. Harstad havn er stamnetthavn med viktige terminalfunksjoner for gods og passasjerer og hurtigbåtterminal med forbindelse til Finnsnes og Tromsø. 11

12 Utvikle vekstbyen Harstad - infrastruktur Innsatsområder: Harstad kommune har et aktivt rolle i statlig transportplanlegging (nasjonale forventninger). Areal- og transportplanlegging samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer styrkes. Planlegging av sykkel- og gangveier vektlegges (nasjonale forventninger). Gi innspill til konseptvalgutredningen for E10 som vil belyse mulige løsninger for bedret sikkerhet, innkorting og framkommelighet. Gjennomføre sentrumstiltak i Harstad i samsvar med kommunens vedtak om bompengepakke. Øvrige nasjonale forventninger innfris i Harstadpakken. Det tas hensyn til forsvarets arealbehov. Bygging av fv 867 Bjarkøyforbindelsen. Flytilbudet på Evenes dekker ikke petroleumsbransjens behov og det er behov for bedre flytilbud til Tromsø og Bodø. Ta initiativ til å vurdere flyplasstrukturen i regionen. Vekst i reiseliv og annet næringsliv vil påvirke transportbehov og lufthavnstruktur. Havnefasiliteter for cruiseskip bør forbedres. Interne transportforbindelser er viktig å utbedre for å knytte regionen tettere sammen. Kommunen må ha kjennskap til nasjonale forventninger når det gjelder infrastruktur i fremtidig arbeid, både planarbeid og i den daglige virksomheten. Planbehov Harstad havn - strategisk plan med vurdering av lokalisering, profesjonalisering og regionalt perspektiv. Kommunedelplan for sentrum private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning til knutepunkter for kollektivtransport. Infrastruktur nødvendige forbindelser 12

13 ATTRAKTIV BY Bostedsattraktivitet og næringsutvikling er de 2 viktigste drivkreftene for regional og kommunal utvikling. I NHOs NæringsNM for 2010 er Harstad rangert som nr 127 av 430 kommuner i Næringsundersøkelsen viser at når det gjelder etablerte bedrifter i Harstad har disse god lønnsomhet, og vekst. Når det gjelder nyetableringer har kommunen en stor utfordring i det å legge til rette for nye etableringer. Kommunens næringsfunksjon har mange henvendelser om nyetableringer, men mangler etableringsmidler (utvikling av forretningsplan) samt midler til generell næringsutvikling. I attraktivitetsbarometeret rangeres Harstad så lavt som på 318 plass av 430 kommuner. Undersøkelsen kan tyde på at Harstad har lav attraktivitet som bosted. Øvrige resultater: De fem minst attraktive regionene er i Nord-Norge Harstad kommune ligger i kategorien nest dårligst Evenes er et lyspunkt i nord med 16 plass på barometeret Av de 20 minst attraktive kommunene, ligger 14 i Nord-Norge. De mest vellykkede regionene er de med de største byene. Rapporten konkluderer med at byene er motorer for både næringsutvikling og attraktivitet. I praksis betyr det at Harstad må intensivere arbeidet med å oppfylle mål i kommuneplanen om befolkningsvekst med å styrke Harstad som by, gjennom allerede oppsatte strategier som for eksempel sentrumsplan og vitalisering. Det kan også vurderes andre tiltak for å øke attraktiviteten (bolyst) til Harstad. Stedsutvikling er en viktig strategi for å øke folks trivsel og trygghet i hverdagen, og for å stimulere til økt tilflytting. Folk ønsker å bo på attraktive steder med et godt sosialt miljø, et godt boligtilbud, en levende handel, et mangfoldig kultur- og fritidstilbud og gode kommunale velferdstjenester. Gjennom stedsutvikling mobiliseres kommunen, innbyggere og næringsliv til et felles løft for eget lokalsamfunn. Erfaringer viser at slikt samarbeid styrker folks tilhørighet til stedet, lagånden og det sosiale nettverket. Samtidig øker gjerne stoltheten over eget sted noe som igjen kan bidra til å gi stedet et mer positivt omdømme. Arbeidsplasser har tradisjonelt blitt ansett som den viktigste faktor for å forklare folks flyttemønstre. I de senere årene har vi imidlertid sett at det i mindre grad enn før er tilstrekkelig at et sted kan tilby arbeidsplasser. Nå er betydningen av stedenes og byenes attraksjonskraft blitt langt viktigere. Det henger blant annet sammen med at vi har fått mer mobile arbeidstakere og en rekordlav arbeidsledighet der både næringsliv og offentlig sektor etterspør arbeidskraft. Kampen om å utvikle og opprettholde arbeidsplasser er i ferd med å bli byttet ut med kampen om arbeidskraften. (Telemarksforskning) Stedsutvikling er derfor viktig både for å opprettholde bosettingen og for å sikre fremtidig næringsutvikling. Attraktive byer og steder betyr mer og mer for bedrifters levedyktighet og det å skape en positiv utvikling innenfor næringslivet. Folk ønsker å bo på steder der det er et godt sosialt miljø, trivelig og trygt, gode fysiske omgivelser, et variert kultur- og fritidstilbud og et godt kommunalt service- og tjenestetilbud. Mer mobile arbeidstakere, høykonjunktur og mangel på arbeidskraft mange steder, øker betydningen av stedenes attraktivitet. Det har ført til økt samarbeid mellom kommuner og næringslivet om stedsutvikling. 13

14 Skal vi få til en positiv utvikling innenfor næringslivet, er vi avhengige av at også bolysten er tilstede. Bolystdimensjonen betyr mer og mer i forhold til å skape arbeidsplasser. (Torbjørn Wekre, fra Tettstedsprogrammet) På lang sikt er det viktig at kommunen utvikler strategier for bolyst i distriktet, men på kort sikt er det viktig å starte med Harstad sentrum som begrunnet i gjeldende kommuneplan. Harstad kommune gjennomførte i 2011 en idèkonkurranse for Harstad sentrum. Konkurransens intensjon ble oppfylt og den sammen med prosesser gjennom flere år i samarbeid med befolkning og næringsliv, gir et godt grunnlag for å fullføre arbeidet med en kommunedelplan for sentrum. Lokalsamfunnet har store forventninger til at arbeidet blir fullført og private utbyggere har i mange år blitt møtt med at en kommende sentrumsplan vil gi rammebetingelser for prosjekter i sentrum. Veipakke Harstad gir også flere muligheter med reduksjon av gjennomgangstrafikk, alternative plasser for byparkering og mer areal til næringsdrift/trivelige sentrumsområder. Næringslivet er avhengig av langsiktige og forutsigbare rammevilkår for sin virksomhet. God stedsutvikling legger langsiktige mål og rammer for utviklingen av lokalsamfunnet og bidrar dermed til å skape en slik forutsigbarhet. Gjennom arbeidet skapes det også optimisme og stolthet blant stedets innbyggere og næringsliv som kan bidra til økt investeringsvilje. Erfaringer har vist at antall henvendelser til kommunene om etablering av nye næringsprosjekter har økt på steder som har lykkes med sin stedsutvikling. Næringslivet kan også som ledd i utviklingen av tettstedet få muligheten til å utvikle og produsere nye produkter, og dermed bidra til lokal verdiskaping og arbeidsplass - utvikling. Partnerskap mellom kommuner og næringslivsaktører om stedsutviklingsprosjekter kan også bidra til nyetableringer og flere arbeidsplasser. Næringslivet kan på sin side delta aktivt i den fysiske opprustningen av stedet, både på egen grunn og i gjennomføringen av fellestiltak som miljøgater og uterom. Vakre og velholdte steder virker tiltrekkende på publikum og skaper grunnlag for handel og annen aktivitet. Næringslivet kan også gi tilskudd til idrettslag og kulturaktiviteter, og bidra til at det lokale kultur- og fritidstilbudet blir mest mulig attraktivt. Dette kan gjøre det lettere for næringslivet å rekruttere og holde på arbeidskraft i konkurranse med andre steder og bedrifter, samtidig som fritidstilbudet generelt blir bedre for alle som bor på stedet. Petroleumsaktiviteten beveger seg nord- og østover. Dette ventes å gi ringvirkninger i landsdelen. Olje- og gassaktiviteten i nord vil konsentrere seg om fire petroleumsklynger; Helgeland, Midtre Hålogaland, Hammerfest og Kirkenes. Leveranser fra nordnorsk industri til norske og russiske aktører forventes å øke betydelig i årene som kommer. Reiselivsnæringen trenger bedre samarbeid og mer konsentrert satsing. Det er vekst i cruisetrafikken og belegget på Hurtigruten øker. Ønsket fremtidsbilde for Midtre Hålogaland er å være en vekstregion. Dette vil kreve økt tilførsel av kompetent arbeidskraft. For å tiltrekke seg arbeidskraft, må regionene utvikle varierte bo - og arbeidsmarkeder. Regioner som klarer å utvikle komplementære arbeidsmarkeder, vil få et fortrinn. Skal Harstad være motor i denne veksten, kreves det utbygging som både utvikler transportsystemet internt i kommunen og utbygging i samarbeid med regionen. 14

15 Utvikle vekstbyen Harstad Attraktiv by Innsatsområder: Samarbeide med næringslivet om stedsutvikling Utarbeide tverrfaglig temaplan/handlingsplan for å legge til rette for vekst i petroleumsaktiviteten. Kommunen må ha kjennskap til nasjonale forventninger når det gjelder by- og tettstedsutvikling og i verdiskaping og næringsutvikling i fremtidig arbeid, både planarbeid og i den daglige virksomheten. Planbehov Fullføre arbeidet med kommunedelplan for sentrum med fokus på fortetting og transformasjon, bruk av konsepter fra vinnerne fra idekonkurransen for sentrum og med fokus på kvalitativt gode retningslinjer/bestemmelser. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i by - og tettstedsutformingen. Utarbeide en kommunedelplan for næring med spesielt fokus på næringsareal, handelsstruktur, regionalt samarbeid om bla infrastruktur, fritidsbebyggelse, havneutvikling. Attraktiv by - Aktiv næringspolitikk - Stedsutvikling/BOLYST 15

16 ATTRAKTIV HELE LIVET FRA VUGGE TIL GRAV Harstad kommune skal være attraktiv for sine innbyggere hele livet. Det innebærer et tjenestetilbud som innfrir forventninger til alle aldersgrupper. For å få tilbakemelding om tilfredshet med tjenestetilbudet fra Harstad kommune og det å være innbygger i kommunen, gjennomføres en spørreundersøkelse i et utvalg av byens befolkning. Sist undersøkelse ble gjennomført i Innbyggere i Harstad er mest fornøyd med: Trygghet Miljø i kommunen Kommunen som bosted Servicetilbud Kultur og idrett Natur, landskap og friluftsliv Innbyggere i Harstad er minst fornøyd med: Transport og tilgjengelighet i kommunen Møte med din kommune Klima og energi Tillit Bomiljø og senterfunksjoner Utbygging og utvikling 16

17 Barn og unge Status Harstad ligger under landsgjennomsnittet med 1,8 på andel fullført videregående, men over fylket i Harstad har stor andel innbyggere med høyere utdanning sammenliknet med fylket og landet. Harstad har høy barnehagedekning sammenliknet med landet totalt, og bedre dekning enn fylket på 1-2 åringer. Harstad bruker forholdsvis mye ressurser på spesialundervisning til få elever. Kommunen har lagt frem en skolestrukturrapport høst Harstad kommune har ihht barnehagelovens krav per full barnehagedekning, men likevel er det barn på venteliste. Dette er imidlertid situasjonen i andre kommuner, slik som Tromsø. Barnehagedekningen er imidlertid av spesielt stor viktighet for å møte en eventuell vekst i næringslivet, spesielt innenfor petroleum. Yrkesaktive Status Harstad har hatt en nedgang i antall arbeidsledige fra og har lavere arbeidsledighet enn både fylket og landet. Bruttoinntekt for menn ligger over fylkesgjennomsnittet, men under landsgjennomsnittet. Bruttoinntekt for kvinner ligger over både fylkes- og landsgjennomsnitt for Arbeidsinnpendling går ned i Harstad. 17

18 Eldre Planprosess ved utarbeidelse av helse- og omsorgsplan i 2012 er ikke gjennomført i henhold til lovens krav og vil derfor ikke godkjennes som kommunedelplan i hht PBL, men som temaplan. Helse- og omsorgsplan bør derfor rulleres innen en 4 årsperiode etter prosessregler i PBL om kommunedelplan. Kommunen har og får store utfordringer i forhold til å rekruttere arbeidskraft, spesielt i helse og omsorg: utfordringer i forhold til ny kommunerolle og behov for økt og ny kompetanse epidemiologiske utfordringer som kan være formidable (demens og psykiatri) utfordring i å levere nødvendig kvalitet i tjenestene Vi har utfordringer i forhold til manglende innovasjon, omstrukturering, fornying og omstilling, (jmf St.melding og NOU om fornying og innovasjon) Folkehelse Folkehelselovens 5 pålegger kommunen å ha en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Likeledes har samme lov 6 et krav om at oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal inngå som grunnlag for arbeid med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i planstrategien. Harstad kommune har ikke gjennomført en systematisk analyse av helsetilstand og påvirkningsfaktorer i egen kommune. Dette arbeidet er planlagt gjennomført i En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer vil av denne grunn ikke foreligge i planstrategien. Harstad kommune vil utarbeide strategi og handlingsplan for folkehelsearbeidet og for det forebyggende arbeidet generelt, begge med oppstart i Disse planer vil bli utarbeidet med utgangspunkt i de utfordringer som fremkommer i oversikten jmf folkehelselovens 5. Øvrig status Antall med sosialhjelp i Harstad ligger under landssnittet Antall uførepensjonister ligger over landssnittet Lovbrudd ligger under landssnittet Arbeidsledigheten går ned i Harstad, men opp i fylket og landet. Antall barn med barnevernstiltak og antall sosialhjelpsmottakere i Harstad er lavere sammenliknet med både fylket og landet. 18

19 Utvikle vekstbyen Harstad Attraktiv hele livet Innsatsområder: Kommunedelplaner må følge prosessregler i plan- og bygningsloven (PBL) for å sikre deltakelse og involvering fra innbyggerne. Klimatilpasning tas inn ved neste rullering av klima- og energiplanen. Kommuneplanen må også ha en strategi for internasjonale endringer samt klimaendringer. Disse faktorer må rulleres kontinuerlig. I all planlegging skal Sjumilssteget tas inn som vurderings kriterium. Dette handler om å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunen og hjelper kommunene med å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen, slik at disse kan brukes til å planlegge, samt kvalitetssikre, tjenestene til barn og unge. Kommunen skal ta et bevisst steg over i en "ny" virkelighet, basert på å forene tjenester for å hjelpe barn med særlige behov - og for å samarbeide om å skape et bedre oppvekstmiljø for alle barna i kommunen. Kommunen må legge til rette for universell utforming i planprosessen. Kommunen må ha kjennskap til nasjonale forventninger når det gjelder helse, livskvalitet og oppvekstmiljø og natur, kulturmiljø og landskap i fremtidig arbeid, både planarbeid og i den daglige virksomheten. Planbehov: Rullere kommuneplanens samfunnsdel med fokus på ny kommunen som trer i kraft Kommunen må utarbeide helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse i hht ny Sivilbeskyttelseslov. Rullere kommuneplanens arealdel etter ny PBL som inkluderer hensynssoner. KPA fokus på risiko- og sårbarhetsanalyse etter sivilberedskapsloven, boligområder, næringsområder, landbruk og kystsone. Også denne rulleringen bør se på handelsstrukturen i Harstad, spesielt mht plasskrevende varer utenfor sentrum. Planlegging bør legge til rette for å opprettholde bosettingsmønste og lokalsamfunn som bidrar til å sikre samisk kultur. Oppvekstplan bør rulleres i Helse- og omsorgsplan rulleres etter prosessregler i PBL om kommunedelplan, med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer jf krav i folkehelseloven. Attraktiv hele livet - fra vugge til grav - Miljøbyen Harstad 19

20 Hvilke planbehov gir dagens utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon, i forhold til mål og strategier i gjeldende kommuneplan? Sentrale planbehov i planperioden Kommuneplanens samfunnsdel rulleres etter kommunesammenslåingen i Alt påbegynt planarbeid før kommunesammenslåing må ta utgangspunkt i den nye sammenslåtte kommunen. Kommuneplanens arealdel revideres for å bli oppdatert til ny PBL, samt inkludere kyst- og strandsone, tilrettelegging for attraktivt bolig- og næringsareal, lokalisere tomter til offentlige institusjoner, samt vurdere handelsstrukturen på ny. Tema/kommunedelplaner Kommunedelplan for sentrum må utarbeides for å legge til rette for befolkningsvekst og næringslivsetableringer gjennom stedlig attraktivitet. Det må være fokus på transformasjon og fortetting. Kommunedelplan for næringslivet, med strategisk handlingsdel, utarbeides i løpet av 4 årsperioden. Havneplan utarbeides for å gi langsiktige og strategiske føringer for havnedrift og areal i samsvar med overordnede kommunale planer. Den sterke økningen av den eldre befolkningen i Harstad krever en rullering av pleie og omsorgsplan etter prosessregler om kommunedelplaner i PBL. Lovpålagte planer, planer med ekstern finansiering eller planer som er grunnlag for statlige overføringer, utarbeides i perioden Sivilbeskyttelseslovens krever helhetlig ROS analyse for kommunen. Denne må utarbeides og danne grunnlag for årlig rullering av overordnet beredskapsplan og plan for helsemessig beredskap. 20

21 PLANSTRATEGI Plangruppe og tema Sist Ansvarlig Finansiering vedtatt Begrunnelse/ merknader Overordnede planer Kommuneplanens arealdel ABY x VHP Lovbestemt PBL. Delvis rullering. Kommuneplanens samfunnsdel 2009 ØKO x VHP Lovbestemt PBL Virksomhetsplan/ økonomiplan/ budsjett Årlig ØKO x x x x VHP Lovbestemt gjennom kommuneloven Beredskapsplan RM x x x x Rådmannen Iht lover, forskrifter og retningslinjer gitt av DSB og Helse og sosialdirektoratet, Sivilbeskyttelsesloven 14 Temaplaner/kommunedelplaner som oppdateres jevnlig Næringsplan 2009 ØK x VHP/evt eksterne Prioritert tiltak i handlingsprogram i kommuneplanen. Plan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 2006 ØKO x VHP Vilkår for å søke om tilskudd gjennom spillemidler, jf lov om spillemidler av 1992 med forskrifter og om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (2008) Anleggsplan idrett, handlingsprogram Årlig DRU x x x x Jf begrunnelse over Kommunedelplan for sentrum Ny ØKO/ABY x VHP/ evt eksterne Prioritert tiltak i handlingsprogram i kommuneplan Kulturplan /strategi NY ØKO VHP Behov for en egen kulturplan med ett bredere utgangspunkt enn i næringsplanen. Utsatt pga kommuneøkonomien. Handlingsplan for universell utforming Ny DRU x VHP Tiltak handlingsprogram i kommuneplanen. Planarbeid ferdigstilles Oppvekst/ kompetanse Kulturelle skolesekken, Årlig ØKO x x x x VHP Vilkår for deltakelse og midler handlingsprogram Plan for etter og videre- utdanning i skolesektoren Ny ØKO x x x x Statlig Vilkår for å motta statlig stønad til formålet. Oppvekstplan 2010 ØKO/KUS x Teknisk/ infrastruktur Havneplan HH kf x HH KF Kommunal prioritering Plan for helhetlig gjennomgang av fremtidens tomtebehov for offentlige institusjoner Helse/ sosial Plan for helsemessig- og sosial beredskap NY BYG x VHP I handlingsplanen til kommuneplanen. Årlig Øko/ Helsehuset x x x x VHP Lovpålagt etter lov om helsemessig og sosialberedskap. Smittevernplan 2001 Helsehuset VHP Lovbestemt etter lov om vern om smittesomme sykdommer Kommunedelplan for Helse- og omsorg 2011 ØKO x VHP Kommunal prioritering og kommunehelsetjenesteloven. Bolig- og institusjonsplan Ny BYG x VHP Kommunal prioritering Plan for folkehelse og ØKO/ Folkehelsearbeid og helsefremmende arbeid Ny Helsehuset x VHP kommunehelseloven Rusmiddelpolitisk plan 2008 Helsehuset x Opptrappingsplan for rusfeltet 1 Det er etter lov om PBL obligatorisk for kommunen se over og vurdere kommuneplanens arealdel og vurdere endringer i styringsdokumentene minst en gang hvert fjerde år når nytt kommunestyre skal ta stilling til den kommunale planstrategien senest ett år etter konstitueringen. 2 Beredskapsplan revideres hvert år. 3 Gjennomføres i løpet av planperioden 21

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtedato: 06.03.2012 Møtested: Harstad Rådhus, Formannskapssalen Tidspunkt: 11:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2012 Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Vi har en plan Gjennom medvirkning Vi har en plan Gjennom medvirkning Utfordringer Harstad har 23.423 innbyggere 1.1.2011. Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 20.08.2012 Innhold: 1. Formålet 2. Det kommunale plansystem 3. Fordeling av myndighet i plansaker 4. Utviklingstrekk og utfordringer 5. Planstrategiens

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 Rådmannens forslag 3.mai 2012 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 2 Innhold BAKGRUNN... 3 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER... 3 FAKTAGRUNNLAG

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE

PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 6 september 2012 Sak 051/12 Kommunestyrets vedtak PLANSTRATEGI FOR MELDAL KOMMUNE 2012-216 PLANSTRATEGI INNLEDNING... 3 PLANSTRUKTUR... 3 DRØFTING

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Regional Transportplan for Troms 2014-2023

Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Regional Transportplan for Troms 2014-2023 Plankonferansen 2012 Øystein Olav Miland Troms fylkeskommune Økonomiplan Årlig Fylkesbudsjett Regional planstrategi Regional plan 4-årig Handlingsprogram (investering)

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016

Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016 Vedlegg til kommunal planstrategi 2012-2016 Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016 Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i Hol kommunestyre 26.08.2010, og den inneholder Hol kommunes 12

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer

PLANSTRATEGI 2012-2015 OG PLANPROGRAM for

PLANSTRATEGI 2012-2015 OG PLANPROGRAM for PLANSTRATEGI 2012-2015 OG PLANPROGRAM for Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 Agdenes kommune Side 1 av 13 Side 2 av 13 Innhold 1. Formål... 5 2. Kommunens plansystem... 5 3. Tidligere planlegging planstrategi/planprogram...

Detaljer

Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet

Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Medvirkning og dialog i planarbeid. Ved fylkesrådmann Trond Nerdal Ordførere og rådmenn er viktigere enn legen for folkehelsa. En god folkehelse er Rogalands

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Fylkesrådmannen Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref.: 201204016-5 Lillehammer, 17. august 2012 Deres ref.: 12/600-24 Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Vi viser til oversendelse

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Arbeidsutkast Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014 Hensikt Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2026 Sluttsituasjon

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre.

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. ! Folk først. Brønnøy Venstre (http://www.venstre.no/lokal/nordland/bronnoy/). Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. Kommunestyreperioden 2015-2019 vil bli preget av hardt og målrettet arbeid for alle ansatte

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09.

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09. Horten kommune Vår ref. 13/37970 13/4230-2 / FA-U00 Saksbehandler: Karl Jørgen Tofte Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2012-2015

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2012-2015 rådhus - Avdeling for Service og utvikling 4534 Telefon 38 28 90 00 E-post service@marnardal..no PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2012-2015 - Best på Agder 2 Planstrategi Innhold Innledning... 3 Prioriterte

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Vedlegg Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet Kommuneplanen «Utviklingsmål og satsingsområder»

Detaljer

Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord

Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord November 2011 526979 Tysfjord - kommuneplanprosess REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN OPPGAVEN REVIDERE EKSISTERENDE KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL OG AREALDEL HVORDAN?

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - -

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - - Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL Marnardal kommune VEDTATT AV KOMMUNESTYRET DEN 29. JUNI 2015 SAK PS 58/15 1 2 Vårt løfte: Marnardal kommune vil legge til rette for og støtte opp om tiltak der aktører

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Jevnaker kommune 05.06.2012

Jevnaker kommune 05.06.2012 - Jevnaker kommune Kommunal planstrategi omtaler kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Det gjelder både langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

PLANSTRATEGI. Leka kommune Planstrategi for 2012-2015

PLANSTRATEGI. Leka kommune Planstrategi for 2012-2015 PLANSTRATEGI Leka kommune Planstrategi for 2012-2015 Des - 2012 Innhold 1. Innledning om planprosessen side 2 2. Kommunale planer etter PBL side 2 Kommuneplanens samfunnsdel side 2 Kommuneplanens arealdel

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer