Livssyklusvurdering: Havvindmøller og biodrivstoff

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Livssyklusvurdering: Havvindmøller og biodrivstoff"

Transkript

1 1 Livssyklusvurdering: Havvindmøller og biodrivstoff EBL Produksjonsteknisk konferanse Gardermoen, 12. mars 2008 Professor Edgar Hertwich NTNU, Program for industriell økologi og Miljøsystemanalyse as

2 2 Oversikt Kort om industriell økologi og Miljøsystemanalyse Livssyklusvurdering Oversikt over kraftproduksjon Case I: Havvindmøller Case II: Biodrivstoff Oppsummering Introduction

3 3 Program for industriell økologi Forskningsprogram PhD-utdanning Miljøsystemanalyse med fokus på miljøkonsekvenser av energisystemer, bygd infrastruktur, og klimapolitikk Miljøledelse, implementering og miljøpolitikk Strategisk design Internasjonal MSc-program Undervisning i flere siv.ing.-programmer Livssyklusanalyse, Energi og miljøkonsekvenser

4 4 MiSA Miljøsystemanalyse as Foretningsidé: Gjennomføring av anvendt miljøsystemanalyse for bedrifter og organisasjoner Utvikling av problemtilpassede miljøstyringsverktøy og klimakalkulatorer Partnere: Johan Pettersen, PhD i industriell økologi Christian Solli, siv.ing. i kjemisk prosessteknikk Edgar Hertwich, PhD i energi og ressurser (Berkeley) 4

5 5 Livssyklusvurdering Life cycle assessment Avfallshandtering Produktion Miljø Helse Ressurser Transport Bruk LCA = Systematisk kartlegging og vurdering av helse-, miljø- og ressurskonsekvenser gjennom hele livssyklus til et produkt, fra ressursutvinning til avhenting Introduction

6 6 Case I Flytende vindmølle Sway konsept: flytende havvindmølle med torsjonslegg I park med 40 møller á 5MW 50 km fra kysten 53 % capacity factor ABB omformer Nexans sjøkabel Jan Weinzettel Christian Solli Marte Reenaas Edgar Hertwich Case I: Sway

7 7 Prosessflytdiagram Case I: Sway

8 8 Comparison of offshore wind power and NGCC abiotic depletion global warming human toxicity fresh water aquatic ecotox. terrestrial ecotoxicity photochemical oxidation acidification eutrophication Impact category Case I: Sway natural gas floating windmill standard windmill (%)

9 9 Bidrag til global oppvarming 12 g CO 2 eq/kwh Stål for torn: 47 % Kabelproduksjon: 14 % Kromstål for vindturbin: 13 % Resirkulering: minus 19 % Case I: Sway

10 10 Bidrag til menneskelig toksisitet 69 g 1,4-DB eq/kwh Kopper: 71 % i kabel: 43 % i generator: 25 % resirkulering: -29 % Kromstål: 30 % Stål for tårnet: 17% Case I: Sway

11 11 Havvindmøller - konklusjoner Relativt lite bidrag til global oppvarming Mye materialbruk her er miljøeffekter Økt utslipp av toksiske substanser Resirkulering er viktig Case I: Sway

12 12 Case II: Biodrivstoff 1. I prinsippet kommer karbon i planter fra atmosfæren karbonnøytral ved forbrenning 2. Det trengs energi til planting, høsting, omdanning 3. Planting påvirker karboninnhold i stående biomasse og i jord karbonlagring i økosystem må tas med 4. Planting av biomasse fortrenger matproduksjon fører til avskogning og økt ressursbruk i matproduksjon Case II: Biofuels

13 13 Beskrivende LCA R. Bright K. Røraas A.H. Strømman 2. generasjon biodrivstoff fra trevirke Biokjemisk omdanning Baseline yield, 2000: 221 kg EtOH/t tørr trevirke Future yield, 2010: 278 kg EtOH/t tørr trevirke Termokjemisk omdanning Base yield: 306 kg EtOH/t trevirke Bilproduksjon LCA av VW Golf Sammenligning med bensin og 1. generasjon biodrivstoff Case II: Biofuels

14 14 Plant Location Fuel Chain Logistics - Biomass to Namsos - Road transport - Ethanol to Mongstad - Barge tanker - E85 to Middle Norway - Barge tanker - Road transport -Rail - Pipeline (low alloyed steel) Source: SSB Case II: Biofuels

15 15 Bioethanol fra norsk skog er et svært godt alternativ til bensin i Norge GWP [g CO2 eq/km] AP [mg SO2 eq/km] Car manfct & maint Car operation Car Disposal Fuel chain Car manfct & maint Car operation Car Disposal Fuel chain Ethanol Wood NO Ethanol US Ethanol Wood NO Ethanol US Ethanol RER Ethanol RER Ethanol CN Ethanol CN Ethanol BR Ethanol BR Fossile petrol Fossile petrol VW Golf A5 1.4TSI DSG Case II: Biofuels US - Corn RER - Rye CN Sweet Sorghum BR - Sugar cane and sugar molasse Kompilert av Kristian Røraas og Anders H. Strømman basert på: Niels Jungbluth et.al (2007), Life cycle inventories of Bioenergy Ryan Bright (2007), Life Cycle Assessment of Wood Based Biofuels Volkswagen AG, Konserforschung Umwelt Produkt (2007), Der Golf - Umweltprädikat

16 16 Endringsorientert LCA Beskrivende LCA er statisk ikke ta med seg forandringer i karbon lageret i økosystemet Endringsorientert LCA jobber med senarioer Forandringer i arealbruk, for eksempel gjennom omdanning av beitmark eller skog til mais- eller sukkerproduksjon (direkte arealeffekt) Forandringer i arealbruk gjennom skifte av eksisterende landbruk til drivstoffproduksjon omdanning av andre område til jordbruk (indirekte arealeffekt) Case II: Biofuels

17 17 Direkte arealeffekt Righelato* & Spracklen, Science, 17 Aug 2007 Case II: Biofuels

18 18 Biodrivstoff indirekte arealeffekt Basert på en agrarøkonomisk modell viser Searchering et al. (Science 29 feb 08) at indirekte arealeffekter fører til en betydelig frigjøring av karbon bunnet i økosystem Bioetanol fører til en økning av drivhusgassutslipp sammenlignet med bensin med +93 % for korn (USA) og +50 % for sukkerrør (Brasil) Case II: Biofuels

19 19 Konklusjon Vindenergi kan gi betydelige miljøfordeler, også havvindmøller Det er uklart hvor store konsekvenser gjennom utslipp av økotoksiske kjemikalier er Første generasjon biodrivstoff fører til en økt miljøbelastning og bør stoppes umiddelbart En grundig miljøsystemanalyse (før tiltak settes i gang!) kan hjelpe å unngå dyre feilgrep

20 20 Takk for oppmerksomheten! Edgar Hertwich

Miljøvennlig CO2-håndtering? Prosjekt 199991 Environmental Decision Support for Innovative EcoDesign for CCS (EDecIDe)

Miljøvennlig CO2-håndtering? Prosjekt 199991 Environmental Decision Support for Innovative EcoDesign for CCS (EDecIDe) Miljøvennlig CO2-håndtering? Prosjekt 199991 Environmental Decision Support for Innovative EcoDesign for CCS (EDecIDe) Andreas Brekke CLIMIT-dagene, 13. oktober 2010 Innhold Prosjektdeltakere Bakgrunn

Detaljer

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU 1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,

Detaljer

Hva sier den ferskeste forskningen om økologisk landbruk og miljø?

Hva sier den ferskeste forskningen om økologisk landbruk og miljø? Hva sier den ferskeste forskningen om økologisk landbruk og miljø? Resultater fra et prosjekt sammen med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Håvard Bergsdal Seniorrådgiver/forsker Epost: havard@misa.no

Detaljer

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Heidi S. Nygård, PhD-student (heidi.nygard@umb.no) Samling i Energinettverket, Jægtvolden Fjordhotel Fredag 9. september 2011 Bakgrunn 2003 2006 Høgskolen

Detaljer

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft No. 1 90% 264 35% 3200 EMPLOYEES.. WITHIN RENEWABLES IN EUROPE RENEWABLE ENERGY POWER AND DISTRICT HEATING PLANTS OF NORWAY S POWER GENERATION...IN

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

LCA i designfasen til et nano isolasjonsmateriale

LCA i designfasen til et nano isolasjonsmateriale Reidun Dahl Schlanbusch LCA i designfasen til et nano isolasjonsmateriale Masteroppgave på NTNU januar 2013 i samarbeid med The Research Centre on Zero Emission Buildings Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? OLE ERIK BERGET, RAMBØLL NORGE AS Miljøanalyse (LCA analyse) av vannbåren varme versus direkte elektrisk varme i bygninger med svært lavt behov for lokal varme Høgskolen

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no Biogas from municipal organic waste Trondheim s environmental holy grail? Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no 2 What is biogas? Produced naturally from biological decomposition

Detaljer

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? 1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi GJENNOMGANG AV: Mål med prosjektet Metode og prosess

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

De første resultater fra KlimaTre

De første resultater fra KlimaTre De første resultater fra KlimaTre GF Treindustrien/Treteknisk Ålesund 2011-05-27 Per Otto Flæte Prosjektinfo Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) Prosjektansvarlig: Norges Skogeierforbund Varighet: 4

Detaljer

Åpent møte Biodrivstoff regner vi oss inn i solnedgangen? Torsdag 22. mai 2008 kl. 09.00 12.30 Håndverkeren konferansesenter Rosenkrantz' gate 7

Åpent møte Biodrivstoff regner vi oss inn i solnedgangen? Torsdag 22. mai 2008 kl. 09.00 12.30 Håndverkeren konferansesenter Rosenkrantz' gate 7 Åpent møte Biodrivstoff regner vi oss inn i solnedgangen? Torsdag 22. mai 2008 kl. 09.00 12.30 Håndverkeren konferansesenter Rosenkrantz' gate 7 Bioteknologinemnda er et frittstående, regjeringsoppnevnt

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Karbonnøytrale teppefliser

Karbonnøytrale teppefliser Karbonnøytrale teppefliser CO 2 kompensasjon Til deg som er skeptisk til klimakompensasjoner, har jeg bare et spørsmål: når du har gjort alt du kan for å redusere din miljømessige påvirkning ved å endre

Detaljer

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor (hans.hoen@umb.no) TEMAER Bærekraftighet - Eksempel skog Bioenergi Ta med

Detaljer

Øko-effektive verdikjeder

Øko-effektive verdikjeder 1 Øko-effektive verdikjeder SMARTLOG, 4. desember 2007 Ottar Michelsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2

Detaljer

Biomasse fra skog som kilde til produksjon av drivstoff

Biomasse fra skog som kilde til produksjon av drivstoff Biomasse fra skog som kilde til produksjon av drivstoff NVF seminar Gardermoen 25.03.15 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Direktør Fine Chemicals Borregaard: Norges eneste

Detaljer

Er bioenergi den beste bruken av trevirke?

Er bioenergi den beste bruken av trevirke? ENERWOOD 26.8.2014 Er bioenergi den beste bruken av trevirke? Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS 1 Borregaard is the world s most advanced biorefinery Integrated production

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

Tømmer på tanken når erstatter det mat på tanken?

Tømmer på tanken når erstatter det mat på tanken? Tømmer på tanken når erstatter det mat på tanken? Klaus Schöffel NHO næringspolitisk seminar, 16.10.2008 Oktober 2008 Tilbakeblikk: Mat på tanken Rudolf Diesel: "the "the engine can can be be fed fed with

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Borregaard s bioraffinerimodell Finnes det noe læring å høste?

Borregaard s bioraffinerimodell Finnes det noe læring å høste? Borregaard s bioraffinerimodell Finnes det noe læring å høste? Skog og Tre 2014 28. Mai 2014 Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS

Detaljer

Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner

Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Presentasjon på temadag i Jacobstad 17.oktober 2013: Torven och skogen inom energiproduktionen och byggandet Johan C. Løken, styreleder for Det norske

Detaljer

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor BIOJETFUEL FRA SKOG Skog og tre 2014 28 MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig BÆREKRAFTIG

Detaljer

Livløpsvurdering av norsk landbruk Sammenligning mellom økologisk og konvensjonelt landbruk

Livløpsvurdering av norsk landbruk Sammenligning mellom økologisk og konvensjonelt landbruk Livløpsvurdering av norsk landbruk Sammenligning mellom økologisk og konvensjonelt landbruk Resultat fra samarbeidsprosjekt mellom Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og MiSA Johan

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor?

Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor? Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor? BREEAM-NOR Et innblikk fra materialsiden Jan Eldegard, Byggutengrenser 10.02.2015 1 Eksperter i team er et yrkesforberedende

Detaljer

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Elevkonferanse 2.oktober 2007

Elevkonferanse 2.oktober 2007 Elevkonferanse 2.oktober 2007 Professor Johan E. Hustad Senter for Fornybar Energi NTNU SINTEF IFE www.sffe.no Fornybar energi for et bedre miljø og økt verdiskaping Tema for presentasjon Klimasystemet:

Detaljer

Noen forventinger til NTP

Noen forventinger til NTP Utslipp fra vegsektoren øker og utslippet fra vegtrafikken utgjør ca 20 prosent av det totale klimagassutslippet i Norge. I Region øst er vegtrafikken en dominerende utslippskilde og står for ca 50 prosent

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Statnetts Elsertifikatkonferanse, Gardermoen, 15/1-2014 Torjus Folsland Bolkesjø INNHOLD DEL I: En modellstudie av elsertifikatsystemet DEL II: Elsertifikatsystemet

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Hvorfor Miljøsertifisere E4? EB kraftproduksjon AS Jonas Hertel

Hvorfor Miljøsertifisere E4? EB kraftproduksjon AS Jonas Hertel Hvorfor Miljøsertifisere E4? EB kraftproduksjon AS Jonas Hertel Agenda EB E4 Miljøtiltak på E4 Utgangspunktet Miljødeklarasjoner EPD LCA Marked Resultater Miljøsertifiserer vi flere anlegg? EB Kraftproduksjon

Detaljer

Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap?

Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap? Tekset 2016 Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap? Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert Rådgivning 1 Meny Hva er miljøregnskap? Verktøyet LCA LCA innen

Detaljer

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft. Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Krav til globale utslipp: Mer enn 50 % reduksjon i 2050, negative utslipp etter

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Klimaspor - hvordan beregne og kommunisere?

Klimaspor - hvordan beregne og kommunisere? 1 Klimaspor - hvordan beregne og kommunisere? Annik Magerholm Fet, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU leder av Standard Norges arbeidsgruppe for produktrettet miljøstyring Standard

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Et konkurransedyktig grønt næringsliv Et konkurransedyktig grønt næringsliv Akademikernes høstkonferanse 2015 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse

Detaljer

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA

Detaljer

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

CO 2 -håndtering har den en fremtid? ZEG Åpningsseminar IFE 6. mars 2014 CO 2 -håndtering har den en fremtid? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Bakgrunn: CO 2 -håndtering i Norge Norge var tidlig ute Offshore CO 2 skatt Sleipner

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,

Detaljer

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

ALT KAN LAGES AV SKOGEN! ALT KAN LAGES AV SKOGEN! BORREGAARD - VERDENS MEST AVANSERTE BIORAFFINERI A v a n s e r t e k j e m i s k e l ø s n i n g e r f r a b æ r e k r a f t i g e o g f o r n y b a r e r å v a r e r F o r s k

Detaljer

Miljøregnskap oppdrettslaks

Miljøregnskap oppdrettslaks 13.10.2015 Miljøregnskap oppdrettslaks FHF havbrukssamling, presentert av Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert rådgivning. 1 Agenda Hva er livsløpsregnskap? Miljøregnskap av

Detaljer

Life Cycle Assessment Bærekraft i praksis

Life Cycle Assessment Bærekraft i praksis Life Cycle Assessment Bærekraft i praksis Johan Berg Pettersen Seniorrådgiver, Asplan Viak (MiSA) Førsteamanuensis II, Universitetet i Agder johanberg.pettersen@asplanviak.no Scope 1 direkteutslipp Miljøregnskap

Detaljer

Tre og miljø livsløpsvurderinger og klimagassutslipp

Tre og miljø livsløpsvurderinger og klimagassutslipp Tre og miljø livsløpsvurderinger og klimagassutslipp Lars Tellnes, Treteknisk TREseminar 1/12: Bærekraftig bygg planlegging, verktøy og bruk av tre 2-3.2.12 - Statens hus, Trondheim Agenda Generelt skogbruk,

Detaljer

BIOMASSEPOTENSIALET I NORGE. Seminar om biodrivstoff, ZERO 27/ Torjus Folsland Bolkesjø

BIOMASSEPOTENSIALET I NORGE. Seminar om biodrivstoff, ZERO 27/ Torjus Folsland Bolkesjø BIOMASSEPOTENSIALET I NORGE Seminar om biodrivstoff, ZERO 27/4-2016 Torjus Folsland Bolkesjø 2 KOSTNADSKURVE FOR BIOENERGI (Melby, Rørstad & Killingland, 2014) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Olje, gass og ny energi. Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Norsk offshoredag 2010 Norsk forening for stålkonstruksjoner 27.

Olje, gass og ny energi. Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Norsk offshoredag 2010 Norsk forening for stålkonstruksjoner 27. Olje, gass og ny energi Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Norsk offshoredag 2010 Norsk forening for stålkonstruksjoner 27. mai 2010 Skifergass den nyeste energien Gjør USA selvforsynt med gass Fortrenger

Detaljer

Grønne tall lønner seg både for deg og miljøet. Miljøregnskapet til den originale byttegirkassen G281 fra Mercedes-Benz

Grønne tall lønner seg både for deg og miljøet. Miljøregnskapet til den originale byttegirkassen G281 fra Mercedes-Benz Grønne tall lønner seg både for deg og miljøet Miljøregnskapet til den originale byttegirkassen G281 fra Mercedes-Benz Et regnskap som taler for seg Hvert girkassebytte sparer energi, reduserer CO 2 -utslippet

Detaljer

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Per Otto Flæte Norsk Treteknisk Institutt Livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA) tar for seg miljøaspektene og mulige miljøpåvirkninger (f.eks.bruk

Detaljer

Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon

Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon Jostein Søreide Hydro s Klimakontor (1) En ingeniørs tilnærming En strategi er ikke bedre en datagrunnlaget den er basert på (2) Hydro s klimastrategi

Detaljer

Evaluation and Decision Process for Greener Asphalt Roads

Evaluation and Decision Process for Greener Asphalt Roads Evaluation and Decision Process for Greener Asphalt Roads NaDim 01.12.2016 Sara Anastasio Evaluation and Decision Process for Greener Asphalt Roads https://www.ntnu.edu/edgar Period: 15/04/2014-14/04/2016

Detaljer

Name: Johan Pettersen, PhD Position: Seniorforsker daglig leder, MiSA Mobile:

Name: Johan Pettersen, PhD Position: Seniorforsker daglig leder, MiSA   Mobile: Name: Johan Pettersen, PhD Position: Seniorforsker daglig leder, MiSA E-mail: johan@misa.no Mobile: +47 938 09 682 Prosjekt Periode Periode Sintef Raufoss Manufacturing Prosjektleder pågående SUM (sustainable

Detaljer

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester

Detaljer

Råstoffer - tilgjengelighet

Råstoffer - tilgjengelighet Råstoffer - tilgjengelighet Foredrag på Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Curriculum vitae Navn: Christian Solli

Curriculum vitae Navn: Christian Solli Navn: Christian Solli Stilling: Seniorrådgiver, Partner E-post: christian@misa.no Telefon: +47 73 55 18 57 Mobil: +47 915 67 304 Utvalgte prosjekter Aspelin Ramm leder Livsløpsvurdering av to alternative

Detaljer

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE TIL: FRA: MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. PROSJEKTGRUPPA INDUSTRIELL CO2 FANGST VED BRUK AV BIOENERGI NORSKOG, AT-SKOG, FYLKESMANNEN

Detaljer

Beregning av byers klimafotavtrykk

Beregning av byers klimafotavtrykk Beregning av byers klimafotavtrykk - forprosjekt for Oslo og muligheter for samarbeid med flere framtidsbyer Framtidens byer Storsamling 16. Mars Oslo Kontakt: Hogne Nersund Larsen, Forsker MiSA Christian

Detaljer

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? IFE Akademiet 25. mars 2014 Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Hvorfor CO 2 -håndtering (CCS)? CO 2 -utslippene må reduseres drastisk

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

Norsk Skogforum - 2012. heading

Norsk Skogforum - 2012. heading Norsk Skogforum - 2012 heading Hva utfordrer Norsk treforedlingsindustri, hvilke strategiske trekk blir gjort og hva er konsekvensene for virkes-markedet? Agenda Borregaaard kort Utfordringer for norsk

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER Fagtreff i Norsk Vannforening, Oslo, 12.oktober Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen

Detaljer

Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv

Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv Erfaringer fra KlimaReg-prosjektet i Fredrikstad og Østfold Forsker Ellen Soldal og professor Ole Jørgen Hanssen Presentasjon Klimasmart

Detaljer

Biofuels A bad idea. Edgar Hertwich Industrial Ecology Programme.

Biofuels A bad idea. Edgar Hertwich Industrial Ecology Programme. 1 Biofuels A bad idea Edgar Hertwich Industrial Ecology Programme 2 Oversikt Mulig bidrag fra biodrivstoff Bivirkninger Klimanøytralitet Klimabidrag per landareal Bil og klima 3 Landbruk Dagens global

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol Vincent Eijsink & Svein Horn Universitet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap http:///ikbm/ http://pep.umb.no

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Fremtidens bioraffineri - muligheter og utfordringer i produksjon og markeder. Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS

Fremtidens bioraffineri - muligheter og utfordringer i produksjon og markeder. Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS Fremtidens bioraffineri - muligheter og utfordringer i produksjon og markeder Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS Agenda Borregaard (kort) Litt historie (mye av dette

Detaljer

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode Bedriftenes Møteplass 2016 Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode Magnus Thomassen, SINTEF Materialer og Kjemi Technology for a better society 1 Oversikt Hvorfor hydrogen Litt

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Konsekvenser for vannkraftsystemet Konsekvenser for vannkraftsystemet - Hvordan takler Norge store mengder ny fornybar kraft? Bjørn Grinden Bjørn H. Bakken TRANSES workshop 27. mars 28 ...fra MARKAL tilbake til Samkjøringsmodellen For å

Detaljer

Yaras aktiviter og intresse relatert til biofuel. Anette Æsøy

Yaras aktiviter og intresse relatert til biofuel. Anette Æsøy Yaras aktiviter og intresse relatert til biofuel Anette Æsøy Yaras forretningsområder Upstream Downstream Industrial Foretningsområder med sterk synergi Downstream Omsetning: NOK 32.9 mrd EBITDA: NOK 1.98

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

LCA og klimaspor - Hvordan kan disse brukes i miljøledelsesarbeid? Cecilia Askham

LCA og klimaspor - Hvordan kan disse brukes i miljøledelsesarbeid? Cecilia Askham LCA og klimaspor - Hvordan kan disse brukes i miljøledelsesarbeid? Cecilia Askham Livsyklusanalyser (LCA) Klimaspor Miljøledelsesverktøy og bruk av disse som beslutningsgrunnlag og kommunikasjon Livsyklusanalyser,

Detaljer

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg EKSBO 10.02.10 Fridtjof Unander Avdelingsdirektør Energi og petroleum CO2-utslipp bygg (inkl. elektrisitetsbruk) Andel av totale globale

Detaljer

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn Ingeborg Graabak Asgeir Tomasgard Ingeborg Graabak, ingeborg.graabak@sintef.no Asgeir.tomasgard@ntnu.no SINTEF Energi 1

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva

Detaljer