Uttalelse av 6. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Transkript

1 Sak 98/2015 Sakens parter: Likestillings- og diskrimineringsombudet A Uttalelse av 6. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Anne Lise Rønneberg Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Anniken Sørlie 1

2 Saken gjelder Spørsmålet i saken er om A handler i strid med plikten til å sikre universell utforming av X kafé og restaurant. Sakens bakgrunn X kafé og restaurant ligger på Y øy ved Z i Æ fjord. Det er broforbindelse fra Y til Z. Det følger av stedets hjemmeside at X kafé og restaurant består av spisested, overnatting, møterom, bryggeri, gårdsmatproduksjon, gårdsbutikk og staudegartneri. A er eier og driver av stedets kafé, restaurant, hotell og gårdsutsalg gjennom sitt enkeltpersonforetak. Det er spørsmålet om manglende universell utforming av lokalene til kaféen og restauranten, samt mangel på tilhørende parkeringsplasser for bevegelseshemmede, som skal vurderes av nemnda. Nemnda har basert sin vurdering på sist innkomne forklaring og bilder innsendt av A til nemnda, i tillegg til hans muntlige forklaring i nemndas møte 13. desember X kafé og restaurant er godt besøkt, særlig om sommeren. Kafeen og restauranten er lokalisert i to bygg: hovedbygningen og fjøset. Hovedbygget er fra slutten av 1700-tallet. Fjøset ble reparert i 1774, men alder er ukjent. Ingen av bygningene er vurdert å være verneverdige etter kulturminneloven (lov nr. 50/1978). På uteområdet/tunet mellom bygningene er det satt opp bord og stoler for kafégjestene. Uteområdet er belagt med singelstein. I hovedbygningen selges det mat og drikke. Inngangspartiet til kafeen består av en steintrapp med to trinn og et overbygg. Det er lagt rampe over trappetrinnene. Rampa er 125 cm lang og 25 cm høy. Det er ikke mulig å legge rampa på siden av trappa på grunn av overbygget. Døra inn til kafeen består av to stykker to-fløyet dører, en dør med lysåpning 120 cm og en dør med lysåpning 80 cm. Dørene er ikke originale, men er kopier av de originale. Dørene er også smalere enn dagens dører. Dørtersklene er henholdsvis 2,5 cm, 4 cm og 5 cm. Det har tidligere vært skrålister ved de høyeste dørtersklene, men disse er fjernet etter ønske fra eldre gjester. Skrålistene kan legges på ved behov. Kafeens toaletter er i andre etasje. I fjøset er det mulig å spise og drikke når det regner ute, men mat og drikke må kjøpes inne i kafeen. Det er én utvendig rampe inn til fjøset, og én innvendig rampe. Den utvendige rampen er 125 cm lang og 10 cm høy. Den innvendige rampen er 125 cm lang og 17 cm høy. Det er ingen toaletter i bygget. Bygget med butikk er fra 2005, og har et handicaptoalett. Toalettet ligger over bakkenivå og har egen inngangsdør. Rampa til toalettet er lang og slak. Toalettet ligger ca. 60 meter fra kafeen. Det er totalt ca. 30 parkeringsplasser, men disse blir også benyttet av folk som besøker klosterruinene og et fuglefredningsområde på øya. Tidligere var ingen av disse parkeringsplassene reservert for bevegelseshemmede. Det er nå reservert to plasser for bevegelseshemmede ved kafeen og en ved butikken. Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) behandlet i 2012 en klage fra en privatperson (klager) på manglende universell utforming av inngangspartiet og lokalene til spisestedet. Blant annet følgende forhold ble påklaget: 2

3 - Rampen inn til kafeen må forlenges så den ikke blir så bratt, og at den blir i hele trappens bredde med rekkverk på en side - Dørterskel i hovedetasjen til X kafé og restaurant må ikke være høyere enn 2,5 cm og alle dørterskler som er høyere enn 2,5 cm må fjernes - Det må ordnes to parkeringsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne - Kanter må unngås ved alle ramper og innganger - Montering av dør inn til kafeen med bredde M10 - Stigning ned til spisesal i fjøs kan ikke være brattere enn 1:20 og må ha rekkverk - At det blir påsatt håndtak på innsiden av døren til handicaptoalettet slik at rullestolbruker kan åpne/stenge døren uten hjelp Da virksomheten til tross for flere henvendelser ikke svarte på henvendelsene til ombudet, avga ombudet uttalelse 3. desember 2012 med følgende konklusjon: «X kafé og restaurant bryter plikten til å sikre universell utforming av lokalene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 tredje ledd. Brudd på plikten regnes som diskriminering av personer med nedsatt bevegelsesevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 fjerde ledd.» Ombudet lyktes heller ikke å komme i kontakt med virksomheten etter at uttalelsen var avgitt, og saken ble derfor avsluttet fra ombudets side. Klager gjorde i 2015 ombudet oppmerksom på at virksomheten fortsatt drives for fullt uten at lokalene har blitt utbedret. Den 29. september 2015 ba ombudet A på ny om å redegjøre for manglende universell utforming av lokaler, inngangsparti og andre dører, parkeringsplasser og handicaptoalett. Ombudet kontaktet A per brev og per telefon uten tilbakemelding. Ombudet har i sine henvendelser til A understreket viktigheten av at han oppfyller sin opplysningsplikt. Ombudet opplyste også om at dersom A fremdeles ikke ga tilbakemelding, ville saken bli oversendt Likestillings- og diskrimineringsnemnda (nemnda). A kontaktet ombudet én gang per telefon og opplyste at det var foretatt noen utbedringer. Ombudet ba om en skriftlig redegjørelse dokumentert med bilder. Svarfrist ble satt til 12. oktober Ombudet mottok ingen skriftlig redegjørelse innen fristen. Ombudet valgte derfor å oversende saken til nemnda ved brev datert 19. november Nemndas sekretariat tok kontakt med A per rekommandert post og e-post 2. september Nemndas sekretariat fikk ikke tilbakemelding fra A. På grunn av manglende tilbakemeldinger, tok sekretariatet i samråd med møteleder kontakt med opprinnelig klager. Opprinnelig klager ga tilbakemelding til sekretariatet i e-post 16. november A har imidlertid i e-post 22. og 23. november 2016 og på telefon 29. november 2016 gitt tilbakemeldinger på sekretariatets henvendelser. Saken ble behandlet i nemndas møte 13. desember I behandlingen deltok nemndas medlemmer Ivar Danielsen (møteleder), Anne Lise Rønneberg, Usman Ivar Shakar, Astrid Merethe Svele og Anniken Sørlie. Ombudet var representert ved May Schwartz. A deltok på telefon. Som observatør for ombudet møtte Arshad Khan. Nemndas sekretariat var representert ved Helena Jokila, Anette Klem Funderud og Ingeborg Aas. Partenes syn på saken 3

4 Likestillings- og diskrimineringsombudet har gitt følgende opplysninger: A har ikke besvart ombudets henvendelser. Ombudet har derfor lagt opprinnelig klagers opplysninger til grunn. Ut ifra de opplysninger som er mottatt, finner ombudet at det er grunn til å tro at de påklagede forhold i saken ikke er i tråd med kravet til universell utforming. Ettersom A ikke har lagt frem noen opplysninger for ombudet, har ombudet vurdert det dit hen at A verken har sannsynliggjort at lokalene eller parkeringen er universelt utformet. A har heller ikke fremlagt opplysninger som trekker i retning av at det ville være uforholdsmessig byrdefullt å sikre universell utforming av blant annet inngangspartiet. A - X kafé og restaurant har gitt følgende opplysninger: Det er mange med rullestol, både med manuell og elektrisk, og eldre med rullatorer som besøker X kafé og restaurant. De kommer tilbake fordi de trives så godt. Mange av rampene er ikke i henhold til forskriftene da de er for bratte. De med elektriske rullestoler klarer seg likevel fint uten hjelp, også over dørstokkene, men de med manuell rullestol må ha assistanse. Dette gjelder særlig de som er eldre. Når det gjelder hovedbygget, har personalet god sikt ut til inngangspartiet og hjelper gjester ved behov. Om sommeren står dørene oppe når det er fint vær. En lengre rampe ville ha medført at tunet/uteområdet ville blitt delt i to, og det historiske uttrykket ved stedet ville blitt borte. Lengre rampe inne i fjøset er ikke praktisk mulig på grunn av skillevegger. Mangel på et lengre håndtak på handicaptoalettet skyldes en forglemmelse. Det foreligger uspesifiserte planer om utvidelse med påbygg og nybygg, men ikke noe konkret per dato. Det er mange hensyn å ta. Grunnen bygningene står på var opprinnelig en kirkegård, og for eksempel riksantikvaren, fylkeskonservatoren og fylkesmannens miljøavdeling må involveres. Sakens rettslige sider Nemndas kompetanse Ombudets uttalelse i saken ble avgitt 3. desember Ombudet vurderte saken i lys av den tidligere loven (lov nr. 42/2008), som var i kraft på dette tidspunktet. Fra 1. januar 2014 trådte en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov (lov nr. 61/2013) i kraft. Nemnda legger til grunn gjeldende diskriminerings- og tilgjengelighetslov, ettersom det er den universelle utformingen per i dag som skal vurderes. Gjeldende diskriminerings- og tilgjengelighetslov 13 viderefører tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetslov 9. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Denne saken gjelder universell utforming av eksisterende bygg. At diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13 kommer til anvendelse for både nye bygg og eksisterende bygninger er forutsatt i forarbeidene til den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008, og lagt til grunn i nemndas praksis, for eksempel i sak nr. 40/2010. I nevnte sak uttalte nemnda at diskriminerings- og tilgjengelighetslovens bestemmelse om universell 4

5 utforming skal anvendes ved siden av bestemmelsene i plan- og bygningsloven, også når det gjelder eksisterende bygg. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13 første til fjerde ledd (lov nr. 61/2013) lyder: «Offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for private virksomheter rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlige og private virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Det er ikke plikt til universell utforming etter denne loven dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming.» Private virksomheter rettet mot allmennheten, for eksempel butikker, kiosker og restauranter, plikter å sikre at virksomhetens fysiske hovedløsninger er universelt utformet. Virksomheten skal tilrettelegge de deler av virksomheten som benyttes av allmennheten på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, får tilgang til virksomhetens tjenester og service. Dette følger av forarbeidene til den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (Ot.prp. nr. 44 ( )) side 258 Oppfyllelse av krav til universell utforming av lokaler og atkomst, kan kreve tiltak som er praktisk vanskelige å iverksette, kostnadskrevende, eller vil medføre uheldige eller urimelige konsekvenser for virksomhetseier. Plikten til universell utforming må derfor vurderes konkret for den enkelte virksomhet. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Kravene tilpasses den virksomheten det gjelder. En stor og økonomisk sterk virksomhet vil kunne pålegges mer vidtrekkende forpliktelser enn en liten virksomhet med svak økonomi. Dette følger av forarbeidene til den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven side 260 og side 261. Bevisbyrden Bevisbyrdereglene er inntatt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 30 første ledd: «Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis: a) det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og b) den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted.» Norsk Standard Så lenge det ikke er gitt forskrifter for universell utforming av eksisterende bygg, anses Norsk Standard (NS) som et sentralt grunnlag for å konkretisere kravene til universell utforming på 5

6 de ulike sektorområdene. Det vises til den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forarbeider (Ot.prp. nr. 44 ( )) side 142. NS :2009 omhandler universell utforming av arbeids- og publikumsbygninger og tilliggende uteområder. Standarden angir hva som skal ligge til grunn for å oppfylle kravene til universell utforming og likestilt bruk. Av standarden punkt 6.2 følger det at publikumsbygninger skal ha minst to parkeringsplasser for bevegelseshemmede. Det følger av punkt 7.4 at det ikke skal være nivåforskjeller mellom gulv ute og gulv inne ved inngangspartiet, og hvis døren har terskel skal den ikke være høyere enn 2,5 cm over gulvnivå. Hvordan en rampe skal utformes følger av standarden punkt 5.5. Utvendige ramper skal ikke være brattere enn 1:20. Dersom lengden på rampen er kortere enn 3 meter, kan den ikke være brattere enn 1:12. Foran og etter en rampe skal det være et areal uten hinder på minst 160 cm ganger 160 cm. For hver 0,6 m stigning skal det være et parti uten stigning, og dimensjonen skal være minst 160 cm ganger 160 cm. Minste tillatte mål mellom håndlister på rekkverk er 90 cm. Videre følger det av standarden punkt 7.6 at lysåpningen i en inngangsdør skal være minst 86 cm bred og minst 202 cm høy. Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK 10) Ved oppføring av nye bygg og ved større endringer, inkludert bruksendring, kommer plan- og bygningsloven (lov nr. 71/2008) og dens forskrifter til anvendelse. Krav om universell utforming følger av plan- og bygningsloven. Gjennom teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK 10) er det i størst mulig utstrekning angitt konkrete mål og verdier. Selv om TEK 10 ikke gjelder for eksisterende bygning som det ikke skal gjøres større endringer ved, gir den en veiledning på hvilke konkrete krav som stilles med hensyn til universell utforming. Krav til inngangspartiet følger av TEK : «(1) Inngangsparti skal være godt synlig, sentralt plassert og oversiktlig i forhold til atkomst. Inngangsparti skal være sikkert og enkelt å bruke. Med inngangsparti menes byggverkets atkomstområde ved hovedinngangsdør. (2) For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt: a) Inngangsparti skal ha belysning slik at inngangsparti og hovedinngangsdør er synlig i forhold til omliggende flater. b) Det skal være et visuelt og taktilt oppmerksomhetsfelt foran hovedinngangsdør. c) Inngangsparti skal være trinnfritt. d) Utenfor hovedinngangsdør skal det være et horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m. Ved sidehengslede dører gjelder dette utenfor dørens slagradius. e) Betjening for eventuell automatisk døråpner skal plasseres slik at den er tilgjengelig for person i rullestol og slik at sammenstøt med dør unngås.» 6

7 Nemndas vurdering Nemnda har kommet til at A ikke handler i strid med plikten til å sikre universell utforming av X kafé og restaurant. Inngangspartiet til hovedbygningen og fjøset Spørsmålet nemnda har tatt stilling til, er om det vil være en «uforholdsmessig byrde» å få inngangspartiene universelt utformet. Det er på det rene at inngangspartiet i hovedbygget og fjøset ikke er universelt utformet. Hvordan en rampe skal utformes følger av Norsk Standard :2009 punkt 5.5, hvor det blant annet fremgår at en utvendig rampe lengre enn 3 meter ikke skal ikke være brattere enn 1:20, mens ramper kortere enn 3 meter ikke kan være brattere enn 1:12. Det følger videre at for hver 0,6 m stigning skal det være et parti uten stigning, og dimensjonen skal være minst 160 cm ganger 160 cm. Dersom Norsk Standards anbefalinger skal følges på X kafé og restaurant, vil rampene bli svært lange. Særlig den som er tilknyttet hovedbygningen. A har opplyst at det vil være vanskelig å forlenge rampene uten at dette det vil gå utover det historiske uttrykket ved stedets uteplass, noe som er av sentral betydning for stedets popularitet. Nemnda har forståelse for dette. X kafé og restaurant er et spesielt sted med gamle bygninger, og det må kunne tas kulturelle, historiske og arkitektoniske hensyn selv om tun og bygninger ikke er vernet. Nemnda ser også at det vil være praktisk vanskelig å fjerne stigningene. A har forklart i nemndas møte at rampen innvendig i fjøset ikke kan forlenges på grunn av skillevegger. Ut ifra framlagt bildedokumentasjon, kan ikke nemnda se at det er skillevegger inne i fjøset. Nemnda kan imidlertid se at det er flere bærebjelker i lokalet. Nemnda legger derfor til grunn at det på grunn av bærebjelker ikke er mulig å forlenge den innvendige rampa i fjøset. A har også forklart at det tidligere var skrålister ved de høyeste dørtersklene, men at disse er fjernet etter ønske fra eldre gjester. Skrålistene kan legges på ved behov. Etter nemndas syn er ikke dette en optimal løsning, men ser at dette skaper større tilgjengelighet enn ved montering av permanente skrålister. Når det gjelder dørene, er det enighet om at disse ikke er i tråd med kravet til universell utforming. Dørene er ikke originale, men er kopier av de originale dørene for å gi bygget et autentisk utseende. Nemndas har forståelse for at det vil kunne bryte med stedets historiske karakter å bytte disse dørene. Etter en helhetsvurdering, har nemnda kommet til at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å pålegge A å utbedre inngangspartiet til hovedbygget og fjøset i tråd med kravene til universell utforming. Nemnda har i sin vurdering særlig lagt vekt på praktiske og historiske hensyn. Parkeringsplasser for bevegelseshemmede Når det gjelder parkeringsplasser, fremgår det av fremlagte bilder at det er reservert tre parkeringsplasser for bevegelseshemmede. Etter nemndas oppfatning oppfyller A plikten til universell utforming på dette punktet. Handicaptoalett Handicaptoalettet ligger i butikkbygget, ca. 60 meter fra kafeen. Kafeens toaletter ligger i 7

8 andre etasje i kafébygget. Dette er ikke ideelt, men nemnda ser det vil være uforholdsmessig byrdefullt å pålegge etablering av nytt toalett i kafébygget. Etter det opplyste er helningen på rampen til handicaptoalettet lang og slak, noe som også fremgår av innsendt bildedokumentasjon. Under nemndas muntlige forhandling, uttalte A at grunnen til at handicaptoalettet ikke var utstyrt med et lengre håndtak skyldtes en forglemmelse. Han forsikret nemnda om at dette skulle ordnes. Nemnda legger dette til grunn. Oppsummering Nemndas konklusjon i denne saken er at A ikke handler i strid med plikten til å sikre universell utforming av X kafé og restaurant. Uttalelsen er enstemmig. 8

9 Sak 98/2015 Likestillings- og diskrimineringsnemnda gitt følgende uttalelse: A handler ikke i strid med plikten til universell utforming av X kafé og restaurant. Ivar Danielsen møteleder Anne Lise Rønneberg Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Anniken Sørlie 9