Status ESFRI og norsk infrastruktur policy Finansiering av forskningsinfrastruktur. SIAEOS 19. desember 2008 Jon Børre Ørbæk

Transkript

1 Status ESFRI og norsk infrastruktur policy Finansiering av forskningsinfrastruktur SIAEOS 19. desember 2008 Jon Børre Ørbæk

2 Internasjonal fokus på forskningsinfrastruktur ESFRI European Strategy Forum for Research Infrasrtructures Første veikart 2006, Update 2008 European Survey of Research INfrastructures Surveys in 2005 and 2006/07, Nasjonale veikart USDOE, UK, SE, DK, Irland, OECD Analysis of national roadmaps Nasjonal strategi for Forskningsinfrastruktur (Verktøy for Forskning) Nasjonal og internasjonal forskningsinfrastruktur EU Framework programs FP2 - > FP8 (ERA), ERA-Nets, Integrating activities, ERI Internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur Følgeforskningsprogrammene, CERN, NOT, EMBL, ESRF, Nordisk samarbeid om forskningsinfrastruktur NordForsk - Noria-Net, Nordisk samarbeid om RI European Research Area ERA Green Paper, New perspectives, ERA Expert Group: Developing World-Class Research Infrastructures Council Regulation: Community legal framework for an ERI

3 ESFRI Roadmap: Det europeiske veikartet for forskningsinfrastruktur 2004: ESFRI - Strategisk forum for forskningsinfrastruktur 2006: ESFRI Roadmap - Europas første veikart for Forskningsinfrastruktur: 35 prosjekter innen 7 fagområder 12+ prosjekter med norsk interesse 2007: EC/FP7 - Preparatory Phase 1: Katalytisk støtte til planlegging av 34 prosjekter 2008: ESFRI Roadmap Update: Inkluderer nye norske infrastrukturforslag fremmet av KD ECCSEL, SIAEOS, EISCAT-3D 2010: EC/FP7 Preparatory Phase 2: Katalytisk støtte til update prosjektene

4 Status for norske deltagelse i ESFRI Norge deltar i Preparatory Phase for 13 prosjekter på ESFRI Roadmap CESSDA (High quality data for social sciences), ESS (European Social Survey) CLARIN (Language resources and technology for research) LIFE WATCH (Sustainable management of biodiversity), ICOS (Integrated Carbon Observation System) BBMRI (Biobanking and Biomol. Res.), EATRIS (Translation research), ELIXIR (Bioinformatics) PRACE (Integrated European High Power Computing Service) ESRF upgrade (European Synchrotron Radiation Facility) AURORA BOREALIS (Polar Icebreaker), EMSO (Multidisc. Seafloor Obs.), EURO ARGO (Ocean Buoys) Norske forskningsmiljøer er mulige brukere av ytterligere 4-6 prosjekter ESS (European Spallation Source) XFEL, ILL, IRUVX-FEL (Strålingskilder, høyenergilasere), ELT The European Extremely Large Telescope FAIR Facility for antiproton and ion research, SPIRAL2 Rare isotope radioactive beams (EURISOL) Norske miljøer har interesser i flere nye prosjekter på det oppdaterte ESFRI Roadmap SIAEOS (Integrated Arctic Earth Observing System Facility) ECCSEL (European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure) EISCAT-3D (The next generation European Incoherent Scatter radar system) EU-Openscreen (Chemical Biology), EPOS (European Plate Observing System)

5 EU/FP7 s oppfølging av ESFRI FP7 Capacities Research Infrastructures - Preparatory Phase: Katalytiske forprosjekter for å realisere ESFRI EU finansierer forprosjektfasen for å bidra til realisering av Roadmap Preparatory Phase prosjektene skal primært utvikle administrative, organisatoriske, operasjonelle, juridiske og finansielle planer ESFRI prosjektene er i utgangspunktet evaluert som modne prosjekter med ferdige tekniske konsept Neste Preparatory Phase Call Deadline Spring 2010

6 Forskningsrådets oppfølging av ESFRI Informasjon og deltagelse: Aktiv prosess for å oppfordre og koordinere norske miljøer til deltagelse I ESFRI Støttebrev: Autorisering av norske forskningsmiljø for deltagelse i Preparatory Phase konsortier Finansiering: Ingen stor direkte medfinansiering enda, men noen prosjekter er besluttet startet opp (ESRF-Upgrade, ESS, CESSDA) Statusrapportering: Rapporterer status og gir råd til Kunnskapsdepartementet om norsk deltagelse i ESFRI Nye prosjekter: Initiativ og bistand til utforming av nye søknader til ESFRI update (ECCSEL, SIAEOS, ASSA, Eiscat 3D) Nasjonal strategi: Håndtering av ESFRI under rammen av Nasjonal Strategi for Forskningsinfrastruktur. ECCSEL og SIAEOS: Etablering av nasjonale forprosjekter fra 2009 for de nye norske RI på veikartet (oppdrag fra Kunnskapsdepartementet).

7 Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur ( ): Strategien har som mål å etablere en forskningsinfrastruktur som: gjør Norge i stand til å møte dagens og morgendagens kunnskapsutfordringer og næringslivets behov gjør forskning generelt, og infrastrukturkrevende forskning spesielt, mer attraktivt øker effektivitet og kvalitet i vår forskning utnytter potensialet i internasjonalt forskningssamarbeide på en god og kostnadseffektiv måte. Strategien anbefaler langsiktig og forutsigbar finansiering av forskningsinfrastruktur Statlig fond for forskningsinfrastruktur med en kapital på 20 mrd. kr. Avkastningen (ca. 800 mill. kr/år) til investeringer i forskningsinfrastruktur inkl driftsmidler. 25% over FoU-institusjonenes budsjetter, 75 % gjennom Forskningsrådet. Forskningsrådets budsjettforslag 2009: Vekstforslag på 200 mill. kr til forskningsinfrastruktur

8 Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur ( ): Rasjonell arbeidsdeling mellom institusjonene, forskningsråd og departement FoU-institusjonene: Basisutstyr Forskningsrådet: Infrastruktur av nasjonal karakter, mill. kr. Departementene: Investeringer >200 mill. kr og internasjonalt samarbeid Med forskningsinfrastruktur menes: Avansert vitenskapelig utstyr (2-30 MNok) Storskala forskningsfasiliteter ( MNok) Elektronisk infrastruktur (einfrastruktur) Vitenskapelige databaser og samlinger Infrastruktur av nasjonal karakter: har bred nasjonal interesse legger grunnlaget for verdensledende forskning forefinnes ett eller få steder i landet (som hovedregel) skal gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer

9 Ny finansieringsordning for Forskningsinfrastruktur 2009 Statsbudsjettet 2009 følger opp anbefalingene i strategien: Statsbudsjettet 2009 har gitt satsing på infrastruktur forutsigbarhet og langsiktighet Fondsavsetning til infrastruktur: 4 mrd. (gir 190 mill. per år fra 2010) 80 mill. engangsbevilgning til forskningsinfrastruktur, Infrastrukturmidler også gjennom øremerkede midler til arktisk forskning og klimaforliket (fornybar energi og CO2-håndtering), einfrastruktur m.m. Forskningsrådet ser for seg årlige utlysninger med et investeringsnivå på ca. 200 mill. kroner per år fra Forskningsrådet tar sikte på at finansieringsordingen for nasjonal forskningsinfrastruktur, i første omgang, skal gjelde for en tiårsperiode fra Utlysning i januar med søknadsfrist 22. april For denne første utlysningen er det satt av en ramme på ca. 400 mill. kr. under forutsetning om at tilstrekkelig finansiering vedtas av Stortinget. Adresserer alle kategorier forskningsinfrastruktur (avansert vitenskapelig utstyr, einfrastruktur, databaser og samlinger og storskala forskningsinfrastruktur.

10 Nasjonale forprosjekter for ESFRI Etablering av nasjonale forprosjekt for ESFRI, parallelt med Preparatory Phase for å videreutvikling av den norske delen Nasjonale forprosjekter for ESFRI med norsk deltagelse I PP Etablering av nødvendige nasjonale nettverk, design/case studies for videre utvikling og avklaring av den norske komponenten av ESFRI prosjektene. Prosjektene skal levere, godt koordinert med arbeidet under Preparatory Phase, en utredning av de videre faser og investeringsbehov for prosjektet og en endelig søknad til Forskningsrådet for dette. Storskala forskningsinfrastruktur, inkludert ESFRI Forskningsrådet vil på bakgrunn av nasjonale prioriteringer også kunne anbefale finansiering av noen modne ESFRI prosjekter som kan startes opp i 2009/2010, med et kostnadsnivå som er realistisk i forhold til utlysningen. Nasjonale forprosjekter for de nye norske ESFRI forslag: Norsk ledelse og initiativ for videre utvikling av prosjektene, etablering av nasjonalt og internasjonalt konsortium, planlegging av søknad til EU/FP7 Preparatory Phase Call 2.

11 Videre oppfølging av nye ESFRI i 2009 Forskningsrådet starter opp forprosjekt for SIAEOS og ECCSEL på oppdrag fra KD Preparatory Phase II (2010): Nasjonal oppfølging og finansiering av prosjektene i 2009! Etablering av prosjektorganisasjon Etablering av internasjonalt konsortium og nasjonalt nettverk Videre utvikling og design av den norske komponenten i prosjektet Utarbeidelse av søknad til Preparatory Phase Call 2 Utarbeidelse av planer for videre utvikling, komponenter, faser og finansiering Forprosjekt kan fullføres litt ut i Preparatory Phase. Prosjektene kan søke om forlengelse og finansiering av videre faser Preparatory Phase Construction Operation Decommissioning Kunnskapsdepartementet vil følge opp løpende og be om status og finansieringsbehov Preparatory phase II: Targeted to new projects identified in the 2008 ESFRI Roadmap Legal organisation, management structure, financial planning EC financial contribution average ~ 4 M. Contract duration: 1 4 years Partners: All stakeholders necessary to make the project a reality, i.e. research centers, universities, industries, ministries, governments, research councils, funding agencies etc. from interested countries.

12 Oppfølging av ESFRI og Storskala RI Innspill til handlingsplan for storskala forskningsinfrastruktur Handlingsplan med synliggjøring av de prosjektene som er aktuelle for Norge og som blant annet er dokumentert i utstyrsstrategien. Forslag til prioriteringer og en samlet investeringsplan. På basis av statusrapporter, søknadsbehandlingen, nasjonale prioriteringer Etablering av en oppdatert oversikt over eksisterende nasjonal og internasjonal forskningsinfrastruktur Grunnlag for prioritering av behov for oppgradering og nye forskningsinfrastruktur samt grunnlag for etablering av en forvaltningsplan for forskningsinfrastruktur, implementering av Best practice prinsipper for drift og forvaltning av norsk forskningsinfrastruktur. Implementering i kontraktsgrunnlaget. Videre økning av fondet for forskningsinfrastruktur fra 2011 Forskningsrådet har dokumentert behov for og anbefalt finansiering av Forskningsinfrastruktur på ca. 800 mill. kroner per år. Fondet må økes for å kunne finansiere de mest kostbare forskningsinfrastrukturene som er dokumentert i Nasjonal Strategi for Forskningsinfrastruktur. Statusrapportering til Kunnskapsdepartementet: Forskningsrådet gir løpende statusrapportering til Kunnskapsdepartementet og gir råd om norsk deltagelse i ESFRI.

13 Generelle kriterier og føringer for evaluering av infrastruktur/esfri I samsvar med Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur skal finansiering av nasjonal forskningsinfrastruktur bidra til følgende: skape resultater av høy kvalitet og originalitet og med stor gjennomslagskraft medføre en god arbeidsdeling og koordinering av norsk forskning innenfor relevante forskningsområder fremme etablering av nettverk nasjonalt og internasjonalt øke effektiviteten i gjennomføringen av næringslivets innovasjonsprosjekter og utviklingen av norske næringers internasjonale konkurranseposisjon sikre lett tilgjengelighet for relevante forskningsmiljøer og næringer gjøre norske forskningsmiljøer attraktive for de beste forskerne, norske som utenlandske bringe forskning av stor nasjonal og internasjonal betydning frem i forskningsfronten gi mulighet for å gjennomføre høyt prioritert forskning som norske forskningsmiljøer alene ikke kunne ha deltatt i Prosjektene skal være av høy vitenskapelig kvalitet og ha høy forskningsmessig, strategisk, samfunnsmessig og/eller næringsmessig betydning på områder der Norge har sterke fagmiljø av internasjonal kvalitet. Det forventes at flere forskningsinstitusjoner samarbeider om søknaden der dette gir nasjonal merverdi, men én institusjon må stå som søker. Søknaden må være begrunnet i forskning og strategisk utvikling ved søkerinstitusjonen og dennes samarbeidspartnere. Søknaden må være vedlagt en forpliktende plan hvor det redegjøres for hvordan infrastrukturen vil bli implementert, hvordan nødvendig drift inkl. personell, serviceavtaler etc. for hele prosjektets levetid vil bli ivaretatt, samt hvordan utnyttelse av utstyret til prioriterte forskningsoppgaver vil bli sikret.

14 European Research Area ERA Green Paper, New perspectives An adequate flow of competent researchers World-class Research Infrastructures Excellent research institutions Effective knowledge sharing Well-coordinated research programmes and priorities A wide opening og the European Research Area to the world Horizontal: European Society, Cooperation and competition, Europe s diversity Developing World-class Research Infrastructures for the ERA Priority setting and decision making process for pan-european RIs Strategic Implementation of the ESFRI roadmap Efficient and improved funding of pan-european Ris Legal framework for pan-european RIs Best practice of management and access principles e-infrastructure needs Ensuring continuous improvement and upgrades Ris of global interest, need for a global forum on RIs

15 Council Regulation on the Community legal framework for a European Research Infrastructure (ERI) - COM(2008) 467 Juridisk rammeverk for å realisere felles etablering og drift av paneuropeiske forskningsplattformer i Europa videreutvikle europeisk policy for forskningsinfrastruktur Bakgrunn er at forskningsinfrastruktur er identifisert som en av pillarene i ERA Green Paper spiller en stadig viktigere rolle i utvikling av kunnskap og teknologi blir mer og mer avansert og kostnadskrevende langt utover det en enkelt nasjon kan klare Rammeverket gir følgende betingelser og egenskaper til en ERI: Forskningsinfrastrukturen må være av paneuropeisk interesse En ERI skal etablere og drive en forskningsinfrastruktur på ikke-kommersielt grunnlag, men kan tilby i begrensede kommersielle tjenester Den må være en forutsetning for å drive europeisk forskning, spesiell vekt på EC research Den må representere en added value i utviklingen av ERA Det europeiske forskningsmiljøet må ha effektiv tilgang Den bidrar til publisering, optimalisering og bruk av resultatene som skapes

16 Council Regulation on the Community legal framework for a European Research Infrastructure (ERI) - COM(2008) 467 Rammeverket gir følgende betingelser og egenskaper til en ERI: Egen juridisk enhet: Godkjent i alle medlemsland og opererer under EU lov, Vertsnasjonens lov samt på basis av statutter Medlemskap: Den er basert på medlemskap der alle medlemmene har felles ansvar for å oppnå målene for ERI, primært etablering og drift av en viktig paneuropeisk forskningsinfrastruktur Statutter: En ERI skal ha statutter som beskriver bl.a. Medlemmer (member states, third countries, associated countries and intergov. organisations). Oppgaver og aktiviteter (Forskning, teknologisk utvikling, demonstrasjonsprogrammer) Vertsnasjon, navn på ERI og varighet Fordeling av ansvarsforhold og oppgaver for medlemmene Organisasjon og styrende organer (assembly of members, board of directors) Hovedprinsipper for drift med hensyn til: Access, data, scientific evaluation, IPR, dissemination, procurement, decommissioning policy Rammeverket er basert på følgende legale elementer Juridisk basis: Traktatens artikkel 171 Subsidiaritetsprinsippet: Etablering av en ERI ikke mulig innenfor medlemslandenes egne nasjonale konstitusjonelle rammer Proporsjonalitetsprinsippet: Fleksibilitet med hensyn til intern fordeling av ansvar og oppgaver

17 Viktige effekter for norsk forskning Realisering: ERI bedrer muligheten for realisering av paneuropeiske infrastrukturprosjekter og gjør det enklere for de europeiske landene å samarbeide om forskningsinfrastruktur Norske ERI: Spesiell betydning for norske prosjekt fremmet for ESFRI (SIAEOS, ECCSEL) Desentraliserte ERI: Betydning også for norske bidrag til desentraliserte infrastrukturer (ESFRI) Internasjonalisering: Norsk forskning får tilgang til en mye større infrastruktur enn vi kan bygge for nasjonale midler alene. Kvalitet i forskningen: ERI vil påvirke forskningsagendaen for de norske forskerne og bidra til økt kvalitet og effektivitet i internasjonalt samarbeid. Rekruttering: ERI vil gjøre forskningen mer attraktiv og tiltrekke seg unge forskere, forutsatt at forskningsbetingelsene ellers er gode EU Charter for Researchers, karriereplanlegging, forskningsbetingelser i Norge, forskningsfinansiering Finansiering: ERI vil tiltrekke seg forskningsfinansiering nasjonalt, internasjonalt og fra EU/FP og vil påvirke forskningsagendaen Management: Bidrar til best practice etter internasjonale standarder Access policy: Prioriterer de beste forskerne Data policy: einfrastruktur, access Scientific evaluation: Søknad om access IPR, Dissemination Employment, procurement, decommissioning

18 Noen konklusjoner Opprettholde aktiv norsk deltagelse i internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur, både gjennom EUs rammeprogrammer (FP7, FP8) og medlemskap i internasjonale organisasjoner (CERN, NOT, EMBL, etc). Følge opp norsk deltagelse i ESFRI samt opprettholde en aktiv forskningspolitikk og strategiarbeid for videre utvikling av europeisk forskningsinfrastruktur. Arbeide for at Norge blir vertskapsnasjon for flere ERI, som for eksempel SIAEOS og ECCSEL, samt andre forskningsinfrastrukturer der Norge er sterk, for eksempel CESSDA. Stimulere utviklingen av nasjonale bidrag/noder til desentraliserte ESFRI prosjekter under nasjonalt viktige områder. Norge deltar i flere slike ESFRI prosjekter under PP. Sikre komplementær finansiering av nasjonal forskningsinfrastruktur (hjemmelaboratorier) samt samsvar mellom finansiering av forskning og forskningsinfrastruktur. Videre utvikle/revidere Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur i samsvar med utviklingen av ERA, ERI og europeisk policy for forskningsinfrastruktur Etablere bedre og oppdatert oversikt over eksisterende nasjonal og internasjonal forskningsinfrastruktur, som grunnlag for prioritering av behov Implementere best practice prinsipper for drift og forvaltnings av norsk forskningsinfrastruktur

19

20 Nasjonale veikart Nasjonale veikart US: Facilities for the future of science - A twenty year outlook (2004) UK: Large Facilities Roadmap (2005, 2008) DK: Future research infrastructures - needs survey and strategy proposal (2005) SE: The Swedish Research Councils Guide to Infrastructure (2006, 2007) IR: Research Infrastructure in Ireland Building for tomorrow (2007) NO: Nasjonal Strategi for Forskningsinfrastruktur (2008) OECD Global Science Forum: Report on roadmaps and the international dimension Compendium of Basic roadmap data Type of Ris: Single sites, distributed, virtual Range of scientific domains, Criteria for inclusion, status and responsibility etc. Analysis of essential roadmap features National/regional with link to ministries/funding agencies Strategic vision papers developed by scientific community organisations Review of existing and proposed international projects Geographic: Global, International, National/Regional Discipline: SSH, ENV, PSE, Energy, BMS, e-infrastructures

21 Utlysning Forskningsinfrastruktur 2009 Satsingen rettes mot følgende infrastruktur Avansert vitenskapelig utstyr (2-30 mill. kr.): Omfatter avansert vitenskapelig utstyr innen alle fagområder, internasjonalt samarbeid om utstyr og tilhørende infrastruktur, samt sentrale utstyrsenheter i større, sammensatte forskningsinfrastrukturer. Storskala forskningsinfrastruktur ( mill. kr.): Omfatter store nasjonale forskningsinstallasjoner, samarbeid om eller med internasjonal forskningsinfrastruktur lokalisert i Norge eller i utlandet, etablering av en nasjonal node til en større internasjonalt distribuert forskningsinfrastruktur. Vitenskapelige databaser og samlinger: Med databaser menes elektronisk lagrete data. Samlinger kan både være digitaliserte og fysiske. Fysiske samlinger kan være papirdokumenter, gjenstander, mineralisk og biologisk materiale etc. Kategorien omfatter også kobling av fysisk infrastruktur, ressurser og tjenester for sikring, samordning, håndtering, kvalitetssikring og tilgjengeliggjøring av nasjonalt viktige data og digitalisert informasjon for forskning innen alle fagområder. Elektronisk infrastruktur (einfrastruktur): Omfatter meget store beregningsressurser, avanserte lagringssystemer, gridinfrastruktur, verktøy for elektronisk tilgang, høyhastighetsnettverk og nødvendige støttetjenester. Ordningen er også rettet mot norsk deltagelse i ESFRI (European Strategy Forum on Research Infrastructures), som representerer infrastruktur innen flere av de ovenfor nevnte kategorier.

22 Utlysning Forskningsinfrastruktur 2009 Behandlingsprosedyre: Søknadsbehandlingen vil bestå av faglige vurderinger i et eller flere rådgivende utvalg sammensatt av medlemmer fra relevante programstyrer i Forskningsrådet og/eller internasjonale eksperter, eventuelt i form av ekspertpanel. De rådgivende utvalgene vil bli satt sammen henhold til de utlysningens prioriterte områder og den faglige profilen i de mottatte søknadene. Med utgangspunkt i utvalgenes vurderinger vil Forskningsrådets administrasjon utarbeide en samlet innstilling til bevilgning for vedtak i Forskningsrådets overordende styrende organer.

23 Generelle føringer for utlysning 2009 Utlysningen for 2009 er åpen for alle fag og ovenfor nevnte kategorier av infrastruktur. Prosjektene skal være av høy vitenskapelig kvalitet og ha høy forskningsmessig, strategisk, samfunnsmessig og/eller næringsmessig betydning på områder der Norge har sterke fagmiljø av internasjonal kvalitet. Satsningsområdene omtalt i Forskningsmeldingen og Nasjonal strategi vil bli spesielt prioritet. Søknaden skal fremmes av institusjonens ledelse, som oppfordres til å begrense antallet søknader. Det forventes at flere forskningsinstitusjoner samarbeider om søknaden der dette gir nasjonal merverdi, men én institusjon må stå som søker. Søknaden må være begrunnet i forskning og strategisk utvikling ved søkerinstitusjonen og dennes samarbeidspartnere. Søknaden må være vedlagt en forpliktende plan hvor det redegjøres for hvordan infrastrukturen vil bli implementert, hvordan nødvendig drift inkl. personell, serviceavtaler etc. for hele prosjektets levetid vil bli ivaretatt, samt hvordan utnyttelse av utstyret til prioriterte forskningsoppgaver vil bli sikret. I de tilfeller der anskaffelse av utstyret ikke forventes gjennomført første budsjettår, bes søker om å vedlegge en realistisk plan som viser hvordan kostnadene ved anskaffelse av utstyret vil fordele seg over investeringsperioden.